Kampen om kommuneformuen Historier om gråsoner, ukultur og maktmisbruk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kampen om kommuneformuen Historier om gråsoner, ukultur og maktmisbruk"

Transkript

1 Kampen om kommuneformuen Historier om gråsoner, ukultur og maktmisbruk Artikkelserie i Aftenposten Februar 2010 Januar 2011 Journalistene bak prosjektet: Gunhild Haugnes mob ) Siri Gedde-Dahl mob ) Aftenposten økonomiredaksjonen Postboks 1, 0051 Oslo SKUP metoderapport for 2010 Oslo, 15. januar 2011 Gunhild Haugnes Siri Gedde-Dahl 1

2 Innhold 0.0 Kampen om kommuneformuen 1.0 Sammendrag Slik startet det Tidsbruk og publisering 3.0 Problemstillingen Hypotesen. 3.2 Kriterier. 3.3 Problemstillingen utvides. 4.0 De enkelte sakene Eiendomssalg på kanten. 4.2 Toppfotball med sugerør i kommunekassen. 4.3 Kommuner i privat selskap. 4.4 Ordførernes maktmisbruk. 4.5 Lokalpolitikkens klamme hånd. 4.6 Tannløst kontrollorgan. 4.7 Strandsone til salgs. 4.8 Gjeldsgalloppen på Strandafjellet. 5.0 Metode og kildebruk Organisering av research. 5.2 Samarbeid. Coaching. 5.3 Intern respons. 5.4 Dialogen med leserne. 5.5 Åpne og anonyme kilder. 5.6 Dokumentsøk og innsyn. 5.7 Lydbånd. 5.8 Lover og regler. 5.9 Tipsbase. 6.0 Konsekvenser Debatt. 6.2 Granskinger, kontroll, omorganisering. 6.3 Lokalavisene. 7.0 Oppsummering Sammendrag. 2

3 Kommunene forvalter enorme verdier på vegne av fellesskapet. Forvaltes verdiene til fellesskapets beste? spurte vi våre lesere. Resultatet ble en serie på 59 artikler (så langt) om maktmisbruk, slendrian, ukultur, rolleblanding og gråsoner i Kommune-Norge. Artiklene ble igangsatt etter tips og innspill fra leserne og drevet frem av systematisk dokumentasjonsarbeid og reportasje. Vi trådte inn på lokalavisenes arena, dels i saker som bitvis var kjent i lokalmiljøet. Vi satt disse sakene inn i en sammenheng ved å belyse maktutøvelse og transaksjoner over tid, og vurderte dem opp mot lover, regler og god forvaltningsskikk. Dette er noe av det vi fant i våre utvalgte kommuner: Kommuner er uprofesjonelle på eiendomssalg Kommuner tar snarveier i planarbeid når maktpersoner er involvert. Tillitsvalgte i kommunene fremmer private interesser i planarbeid Kommuner hindrer innsyn og utnytter mangel på kunnskap om offentlighetsloven. Kommuner skjønner ikke poenget med åpenhet. Klam konsensuskultur i lokalpolitikken hindrer kritisk debatt og kontroll. Lokalpolitikere mister hodet i møte med fotballen. Kommunene er lite bevisste som selskapseiere Lokalpolitikere er lite bevisste på rolleblanding. Kommuner gir blaffen i journalføring. Kommuner tar lett på dokumentasjon av beslutninger/beslutningsgrunnlag i forvaltningen av store verdier. Kommuner tar muntlige beslutninger i uformelle fora, i strid med kommuneloven. Ordførers makt er veldig stor i forhold til de andre politikerne. Lokalpolitikere vikles inn i beslutninger de ikke vil ta. Kommuner lures av utbyggere i strandsonen 2.0 Slik startet det. Bakgrunnen for serien er ulike tips og innspill vi har mottatt over flere år i kjølvannet av vår omtale av mislighets- og korrupsjonssaker i Kommune-Norge. Flere av disse tipsene dreide seg om sammensatte kommunale eiendomstransaksjoner som har foregått over lang tid og hvor det er mistanke om at noen urettmessig har beriket seg privat eller tatt snarveier på fellesskapets bekostning. Dette er tips som i stor grad har blitt liggende, dels fordi de er svært tidkrevende å undersøke gehalten i og dels fordi de isolert sett lett ville fremstå som en lokalsak som ikke egnet seg for Aftenposten. Samtidig har vi ment denne typen saker er viktige fordi de handler om politikeres og byråkraters forvaltning av fellesskapets verdier. I lokalpressen omtales eiendomssalg og eiendomskjøp gjerne når beslutninger fattes i formelle organer. Men få ser kritisk på hvordan makten utøves i offentlige eiendomstransaksjoner og planarbeid knyttet til spesielle eiendommer over lang tid. 3

4 Det ligger store verdier og mye makt i disse transaksjonene. Dermed det også risiko for dårlig forvaltning av verdiene, maktmisbruk og direkte misligheter. Follow the money er et grunnleggende journalistisk prinsipp, som gjelder også her. Høsten 2009 formulerte vi skissen til en reportasjeserie basert på dette temaet. På nyåret 2010 gikk vi i gang. Vår ide var at dersom vi begynte å skrive om denne typen saker, ut fra tips vi allerede hadde, kunne vi fort få flere og kanskje bedre tips. Vi døpte serien for Kampen om kommuneformuen. 2.1 Tidsbruk og publisering. Tidsbruk: Til sammen har vi to journalistene i prosjektet brukt ca. ett årsverk på serien. Publiseringen har vært fra februar 2010 til januar 2011 parallelt på papir og nett. Økonomiseksjonen til har hatt samleside på de fleste sakene. I noen tilfeller er det publisert oppfølginger som fullversjon på nett, og kortversjon/notis på papir pga trang avis. 3.0 Problemstillingen. Problemstillingen fra starten var med hele veien, men ble kraftig utvidet underveis. 3.1 Hypotesen Hypotesen var at kommuner gjør mange dårlige eiendomshandler på vegne av fellesskapet og at de favoriserer lokale storaktører i urimelig grad. Vi så for oss at lokalpolitikere og kommunale saksbehandlere ofte møter et nokså rått parti i forhandlinger med profesjonelle næringsdrivende som har kastet sine øyne på en spesiell tomt som de vil ha billig eller trenger omregulering av. Vi gjorde noen sonderinger på forhånd blant advokater som jobber med eiendomstransaksjoner i kommunene. Flere viste til fenomenet at næringsdrivende får en billig tomt av kommunen mot å levere tjenester, og så overprises disse tjenestene. Mange kommunale eiendomssalg skjer ved at næringsdrivende/private investorer henvender seg til kommunen fordi de er interessert i en eiendom. I utgangspunktet er det helt legitimt, men spørsmålet er hvordan ordfører/rådmann/teknisk sjef osv. håndterer dette. Selges tomten i det stille? Sørger kommunen for markedspris? Begunstiges noen på bekostning av andre? At slike eiendomstransaksjoner ofte skjer som ledd i at det loves arbeidsplasser og aktivitet, at det bygges kulturhus eller andre samfunnsnyttige ting, 4

5 kompliserer bildet. Men spørsmålet blir hele tiden det samme: Forvaltes verdiene til fellesskapets beste? Fasiten på fellesskapets beste er ikke absolutt. Men ett viktig utgangspunkt er plikten kommunene har etter EØS-reglene til å selge til markedspris, nettopp for å få mest mulig ut av ressursene. Vi skulle lete etter ukultur, lovbrudd og misligheter, men måtte vokte oss for å tro at det er misligheter overalt. Teorien var at det er vel så mye naivitet, udugelighet og slendrian fra kommunenes side, når transaksjonene sporer av. Dette måtte vi også ta høyde for da vi laget en vignett for serien, den måtte ikke love en skurkeserie. 3.2 Kriterier. Vi diskuterte på forhånd at vi ikke må glemme at lokalpolitikere og næringsdrivende ofte ønsker om å få til noe med de beste hensikter. Samarbeid mellom det offentlige og det private i utgangspunktet er helt legitimt. Derfor måtte vi vurdere den enkelte sak opp mot noen kriterier, for å vurdere om den hadde offentlig interesse. Vi måtte ta dem på det formelle, hvis det var noe ta. Vi måtte finne ut om lover, regler og god forvaltningsskikk brytes. Vi formulerte følgende spørsmål i forkant: Er det foretatt takst på eiendommer/verdier? Er eiendomssalgene/kjøpene event næringspakkene utlyst? Offentliggjort? Er de politiske og byråkratiske prosessene åpne og redelige? Forvalter kommunene fellesskapets verdier på en god måte? Sikrer de reell konkurranse om tomtene, oppdragene, næringspakkene/løsningene? Går det slik kommunene tror og vil? Blir de lurt eller forledet? Er dyktige kommunale næringsdrivende mini-røkker et hakk for smarte for lokalpolitikerne? Får kommunene tilbake de arbeidsplassene de ble lovet da de solgte militærleieren/sentrumstomta for en slikk og ingenting? Har byråkrater og politikere uheldige dobbelroller? Er prosessene dokumentert/journalført? Er det mulig å ettergå beslutningene? Er prosessene demokratiske? Er det likhet for loven? Behandles alle likt i kommunen? Et annet kriterium i forhold til hvilke saker vi har valgt å gå inn i, er at de ikke er tatt ut lokalt. Selv om flere av sakene bitvis har vært omtalt tidligere, har vi fortrinnsvis valgt å gå inn i saker der den historien vi vil fortelle ikke er fortalt før. Alle saker bygger uansett på vår egen, selvstendige research. 5

6 3.3 Problemstillingen utvides. Vår første vignett under tittelen Kampen om kommuneformuen hadde følgende tekst: Gjennom sine talløse eiendommer forvalter kommunene enorme verdier på vegne av fellesskapet. Men hva skjer når lokalpolitikere skal handle med profesjonelle næringsutviklere? Forvaltes formuen til fellesskapets beste? Fordi vi ville at tips fra leserne skulle drive serien videre, visste vi at problemstillingene kunne endre seg underveis. Det viktigste for oss var å finne frem til de viktige historiene, ikke å holde oss strengt til eiendom. Leserresponsen og tipsflyten har vært veldig bra, som omtalt nærmere i eget avsnitt (5.4 Dialogen med leserne). Til tross for at vår første vignett gikk direkte på eiendomstransaksjoner i kommunene, oppfattet leserne det slik at vi mer generelt gikk i dybden og avkledde makta. Det fikk de som hadde noe på hjertet i forholdet til det de mente var ukultur i kommunen, til å kontakte oss. Ut fra disse innspillene forenklet vi vignetten underveis i serien. Under samme overskrift, Kampen om kommuneformuen, ble vignetten forandret til: Kommunene forvalter enorme verdier på vegne av fellesskapet. Forvaltes verdiene til fellesskapets beste? 4.0 De enkelte sakene Vi vil her omtale en del av sakene/temaene som har vært sentrale i serien, med vekt på hvorfor vi tok dem opp, hva som er genuint nytt og konsekvensene våre artikler har fått. Vi har på sett og vis skrevet oss opp. I flere av sakene, særlig utover i serien, har vi brakt våre egne avsløringer ved hjelp av systematisk dokumentasjon og sammenstilling av fakta. Noen få saker er godt kjent fra før (Oslo, Asker), men er oppdatert med ny informasjon. Fotballsakene er til dels mye omtalt lokalt, vi har likevel valgt å gjøre egen research og reportasje. For flere av sakene vil det gjelde at de bitvis har vært i omtalt i lokalpressen, men ikke er sammenstilt og satt i den sammenheng før, som vi gjør i denne serien. Et uttrykk for det er at våre saker har ført til ny journalistisk aktivitet i lokalavisene og skapt mye ny debatt i lokale spalter. 4.1 Eiendomssalg på kanten. Vi startet serien med å skrive om status for det som var sykehusboligene til Oslo kommune frem til Kommunen solgte boligene i all hast, uten regulær budrunde og uten å bry seg om beboernes forkjøpsrett, rett før staten skulle overta sykehusene fra Staten satte foten ned og krevde salgsgevinsten, kommunen ble klaget inn til ESA for mulig brudd på 6

7 statsstøttereglene (ble ikke felt, men fikk kritikk for uryddig budrunde) og har til slutt måttet innrømme at beboerne har forkjøpsrett. Ni år etter salget pågår fortsatt en opprivende strid om boligene. Beboere som skal kjøpe, slåss nå mot den private eier om prisen. I mellomtiden forfaller boligene. Til overmål leier Oslo kommune tilbake en del av de nå slumpregede boligene til bruk som kommunale boliger. Historikken var kjent, oppdateringen er ny. Vi ville bruke en kjent sak om et svært kontroversielt kommunalt boligsalg for å bringe leserne inn i temaet vårt. Strandperle på billigsalg het saken fra Asker. Bakgrunnen for at vi valgte å skrive om Asker-saken var at vi pleide tett kontakt med ESA for å se på sakene som omhandlet eiendomssalg og statsstøtte. I denne perioden bestemte ESA seg for å undersøke saken i Asker. Vi fant den verdt å omtale både fordi det dreide seg om en attraktiv tomt med strandlinje og fordi en lokal høyrepolitiker fikk kjøpt tomten uten takst og utlysning. Takst som ble tatt senere viser at prisen trolig var altfor lav. Saken var hemmeligholdt i lengre tid, inn til lokalavisen Budstikka fikk den frem i lyset. Da ble det rabalder i det politiske miljøet i kommunen og saken ble sendt til ESA. Vi følte vi kunne bringe noe nytt inn i saken, nemlig detaljene fra ESAs foreløpige vurdering og det faktum at politikeren som kjøpte tomten, tidligere hadde vært nestleder i eiendomsstyret som senere godkjente kjøpet hans. En annen sak som ESA valgte å gå inn i mens vi jobbet med serien var salget av Haslemoen militærleir i Våler kommune. Da leiren ble nedlagt ble den først kjøpt av kommunen, som ønsket å utvikle næringsvirksomhet der. En stor del av leiren ble solgt for en langt lavere sum, og ESA har etablert sak for å undersøke om det var for billig. Saken har skapt store bruduljer lokalt. Også i denne saken kan det påvises rolleblanding. Ordfører og flere andre kommunetopper var på et tidspunkt involvert i et selskap som ønsket å etablere virksomhet på Haslemoen. Det omstridte salget har vært tema fra og til i lokalavisen gjennom flere år. Vi valgte likevel å gjøre egen research og reportasje på saken, toppet med nyheten om ESAs engasjement. 4.2 Toppfotballen med sugerør i kommunekassen. Også artiklene vi har skrevet om samrøret mellom toppfotballen og kommuneøkonomien har sitt utgangspunkt i en ESA-avgjørelse. EØS-regelverket slår fast at det i de fleste tilfeller er ulovlig å gi kommunal støtte til toppfotball fordi toppfotball betraktes som næringsvirksomhet. Time kommune ga gratis tomt til Bryne FK. ESA aksepterte imidlertid gaven fordi breddefotballen i Bryne på den tiden var skilt ut som egen enhet og det var breddeidretten som fikk tomtegaven. 7

8 Vi fikk innspill som tydet på at norsk toppfotball nærmest har sugerør i kommunekassene. Vi gikk inn i problemstillingen og valgte i første omgang å se nærmere på Sandefjord Fotball og Odd Grenland. Sandefjord kommune ga sin toppfotballklubb gratis tomt. Halvparten av denne tomten ble siden videresolgt for 40 millioner kroner. Lokalt reageres det også på at ordføreren har aksjer i Sandefjord Fotball og samtidig heier frem toppfotballen i kommunesammenheng. Da Odd Grenland skulle få nytt fotballstadion ble det inngått avtaler som gjør at Skien kommune og et kommunalt eid selskap må punge ut millionbeløp årlig i 40 år. Lokalt har politikerne slitt med å få oversikt over hvor store forpliktelser kommunen har i fotballanlegget. I Skien har lokalpressen vært veldig på hugget og var en viktig kilde for oss. I kjølvannet av disse to sakene fikk vi en strøm av tips om lignende forhold i mange andre toppklubber. Vi fikk spesielt mange henvendelser om Hamar og HamKam. Etter å ha undersøkt saken nærmere valgte vi å ta turen til Mjøsbyen. Saken var omtalt lokalt, men vi ønsket å se hele i sammenheng og lage en egen reportasje basert på egne undersøkelser. Hamar kommune skulle gi toppklubben HamKam et nytt og moderne stadion. Salg av Hamar Stadion skulle være med på å finansiere dette. Det ble dannet en rekke selskaper. Kommunene og politikerne mistet kontrollen over selskapene og pengestrømmene. Det ble konflikter med leverandører og samarbeidspartnere. E-verkselskapet Hamar Energi Holding AS måtte i flere runder gå inn med store beløp for ikke å strupe kommuneøkonomien i Hamar En ryddegutt er hyret inn for å forsøke å redde stumpene. Et advokatfirma fikk oppdraget med å granske hva som gikk galt. Rapporten skal være like om hjørnet. Mye tyder på at mange kommunepolitikere mister hodet i møtet med fotballen, eller som Hamar-ordføreren så klart uttrykker det: vettet ligg att ved styredøra. 4.3 Kommuner i privat selskap. Rådmenns og lokalpolitikeres engasjement som eiere og samarbeidspartnere med private selskaper belyses også i sakene fra Kongsvinger og Halden. Kongsvinger kommune var på vei inn i et storstilt kommersielt samarbeid i det offentlig-private selskapet Kongsvinger Park AS med byens største entreprenørgruppering. Samarbeidet skulle dreie seg om byutvikling, planlegging og anbudsutsetting av byggeprosjekter til en samlet verdi av inntil en halv milliard kroner. Både opposisjonen og konkurrenter fryktet hva som ville skje i markedet når kommunen giftet seg med én entreprenør. Vi mente faresonene i et slikt prosjekt var verdt å belyse, uavhengig av hva vi fant. Etter å ha gått inn i alle avtaleforhold fattet vi særlig interesse for hvordan det nye selskapet hadde sikret seg en 20 år lang leieavtale med Nav til en verdi av over 100 millioner kroner, og entreprenøren et tilhørende byggeprosjekt. Vi 8

9 fant holdepunkter for at måten dette skjedde på var i strid med Lov om offentlige anskaffelser og fikk en jurist til å vurdere dette. Vi fant det også interessant at den felles selskapsetablering mellom kommunen og den private aktøren kunne foregå med svært begrenset konkurranse (trolig helt lovlig) og at kommunen hadde store mangler i sin journalføring av korrespondanse og dokumentasjon av prosessene der store verdier forvaltes. Kommunens forhold til selskapsetablering og inngåelsen av leieavtalen ble som følge av våre saker, gransket av kommunerevisjonen. ESA har etter Aftenpostens omtale bedt om innsyn sakens dokumenter, men har ikke tatt stilling til om de skal starte formell prosess. Selskapsetableringen og planene for byutvikling var politisk behandlet og kjent lokalt, men samarbeidet var ikke tidligere problematisert og gjennomgått slik vi gjorde i våre artikler. Nav-avtalen og dokumentasjonen var det aldri stilt spørsmål ved. Glåmdal Revisjon IKS frikjente Kongsvinger/Nav når det gjaldt Nav-avtalen, fordi revisorene mente loven ikke gjaldt i dette tilfellet. Kommunen fikk likevel hard kritikk for manglende journalføring og for så dårlig dokumentasjon av transaksjonene som førte til selskapsdannelsen Kongsvinger Park AS at revisjonen mente det var vanskelig å undersøke hva som egentlig hadde skjedd. I Halden kommune gjennomgikk vi takster, avtaler og politiske vurderinger av en gigantisk tomtebytteavtale med Norske Skog, som vi mente å finne holdepunkter for var en dårlig avtale for kommunen. Halden kommune skulle bygge havn, jernbanespor og tunnel til Norske Skog, i bytte mot tomter. Det var sterke holdepunkter for at man opererte med en oppblåst verdi på tomtene som var bedriftens motytelse til kommunen. Vi påviste også i en oppfølgingssak at ordførerens forslag til finansiering var urealistisk. At både ordfører, varaordfører og gruppeleder, alle fra Arbeiderpartiet, er ansatte i Norske Skog gjør problemstillingen særlig viktig å rette søkelyset mot. Ap fikk 44 prosents oppslutning ved siste valg. Aftenposten oppslag reiste mye debatt i Halden, og saken har vært tett fulgt opp av lokale medier siden. Etter vanskelige forhandlinger er det ennå ikke inngått noen endelig bytteavtale og tomtene som i intensjonsavtalen var verdsatt til 82,5 millioner kroner (Norske Skogs motytelse til kommunen), er pr. i dag kjøpt av kommunen for 20 millioner. Denne siste utviklingen har vi ikke fått fulgt opp i Aftenposten. Saken har bitvis vært mye omtalt lokalt. Vi brakte fram ny informasjon om historikken mellom kommunen og Norske skog, om takstvurderingene og om Kystverkets vurderinger, og sammenstilte dette. 4.4 Ordførernes maktmisbruk. 9

10 En del av tipsene vi har fått kommer påfallende nok fra lokalpolitikere som mener saker de selv har vært med på å vedta er et slags overgrep. De får dårlig smak i munnen i etterhånd når de begynner å skjønne hva som har skjedd i kulissene. Av og til kan de ikke sette fingeren på hva som har skjedd en gang, de bare føler seg overkjørt eller manipulert. Et slående trekk i arbeidet med serien var innblikket i ordførers makt i lokalpolitikken. Ordfører, som er heltidspolitiker, har stor innflytelse og er svært viktig premissgiver. Kontrasten er deltidspolitikere med full jobb ved siden av som kommer inn sent i sakene når mange premisser er lagt. De må i stor grad basere seg på ordførers (og andre særlig aktive politikeres) og rådmann/administrasjonens utredning og forberedelse av saker. Saken fra Larvik om salget av den kommunale eiendommen Romberggata 3 er et eksempel på dette. Her har vi rullet opp historikken gjennom anonyme og åpne samtaler med involverte og et grundig dokumentsøk. Vi avdekket ordførerens spesielle rolle i dette da han presset gjennom et hastesalg av eiendommen, langt under takst og uten utlysning, etter i lang tid å ha vært i dialog med kjøper i det stille. Utredningen av flyttekostnadene for kommunens IT-avdeling, som holdt til i bygget, ble ikke utredet. Ei heller forholdet til EØS-reglene. Ett år etterpå kommer det på bordet at flyttekostnadene langt overstiger salgssummen og at eksperter mener salget trolig er i strid med EØS-reglene. Saken skal nå granskes av kommunerevisjonen, men det hadde nok skjedd uten oss. Vårt viktigste bidrag har vært å blottlette ordførers manipulerende rolle i saken. I Krødsherad kommune har vi tilsvarende gått detaljert inn i kommunens håndtering av saken der ordføreren vil bygge ut 90 privathytter i strandsonen på egen grunn, en omfattende og svært kontroversiell byggesak. Formannskapet vedtok i september 2009, uten skriftlig søknad og uten å varsle slik loven krever, å la utbygger droppe detaljregulering og gå rett på rammesøknad. Dette er en snarvei i byråkratiet som bl.a. innebærer at man slipper offentlig høringsrunde. Fylkesmannen hadde allerede satt foten ned for dette da vi gikk inn i saken, men hva som egentlig hadde skjedd og konsekvensene var ikke anskueliggjort og omtalt før vi gjorde det. Fylkesmannen har nå fastslått at hele utbyggingen er i strid med reguleringsformålet i gjeldende kommuneplan. Vår sak har skapt sterkt engasjement lokalt, lagt trykk på saken og fortalt innbyggerne hva om egentlig skjedde. Ordføreren mener å ha sitt på det tørre ved å ha erklært seg innhabil. Det er likevel på det rene at i en så omfattende og kontroversiell sak, der det er snakk om millionverdier fra eller til for ordfører privat, så bør både ordfører og rådmann sikre seg at ordførerens sak ikke får særbehandling. 10

11 I Rendalen kommune har vi dokumentert at ordføreren hadde sterke egeninteresser da han i kontakten med Fylkesmannen fikk flyttet vernegrensen for Sølen landskapsvernområde. Mandatet han hadde fra sitt kommunestyre var å jobbe for et minst mulig verneområde. Han sa til Fylkesmannen at kommunen kunne godta et stort verneområde, bare et spesielt område ved Envola ble tatt ut. Det var ordføreren selv som uten politisk ryggdekning, hadde definert dette som særlig interessant utbyggingsområde for fritidsboliger. Senere fikk han flertall i kommunestyret for å omregulere område til utbygging, i strid med rådmannens innstilling. Vårt viktigste dokumentasjonsarbeid i denne saken, var å få bekreftet ordførerens hytteplaner. Grunneier bekreftet dette. (se 5.7) Andre grunneiere mener ordføreren har solgt deres interesser i saken i bytte mot å få realisert sin egen hyttedrøm. Saken var ikke tidligere bekreftet eller omtalt i media. 4.5 Lokalpolitikkens klamme hånd. Larvik kommunes mektigste politikere fattet beslutninger i et uformelt organ uten å annonsere møter og uten referater. Bare få dager etter at Aftenposten brettet ut hvordan Larviks dialogforum egentlig fungerer, nedla kommunestyret forumet. Dialogforum hadde da eksistert i ti år. Saken setter fingeren på hvordan beslutningene fattes i en kommune og hvor lukket det er i dette tilfellet. Ordførers makt i dialogforum var meget stor. Beslutninger ble fattet over bordet og pr. telefon, utelukkende basert på ordførers muntlige redegjørelse. Dialogforum i Larvik har vært kritisert i lokalpressen år om annet. Vårt viktigste bidrag i denne saken, var å dokumentere hvordan møtene og saksgangen faktisk fungerer og vurdere det opp mot kommuneloven og kravene til forsvarlig saksutredning. Ordførers opplysninger var svært omtrentlige, og til dels lite etterrettelige. Hans påstand om at det ble laget sakliste og protokoll, var en sannhet med store modifikasjoner. Det samme var påstanden om at det ikke ble fattet beslutninger. Påstanden om at møtene ble annonsert i lokalpressen var direkte gal. Saken om kommunestyrerepresentanten i Folldal kommune som ble kastet ut av kontrollutvalget da han foreslo selskapsrevisjon av Folldal Eiendom AS er en historie om lokalpolitikkens klamme konsensuskultur. Sunne kritiske spørsmål og forespørsler om innsyn møtes med voldsom motstand og personangrep. Folldal-saken er oppsummert godt av en jussprofessor i en oppfølgingssak: Åpenhet er ikke bare viktig for å motvirke korrupsjon, men også for den demokratiske kontroll. Kritikk er nødvendig for å sikre god forvaltning av fellesskapets verdier. 11

12 Kommunestyrerepresentanten står selv frem. Vårt viktigste dokumentasjonsarbeid var å snakke med nok mennesker nær prosessen til å bekrefte hans historie. Kontrollutvalget i Folldal snudde etter Aftenpostens omtale av saken, og vedtok selskapskontroll i Folldal Eiendom AS. Den ble gjennomført av Fjell Revisjon IKS og dokumenterte at det var store mangler ved styringen av et byggeprosjekt i , større enn ordfører hadde gitt uttrykk for. 4.6 Tannløst kontrollorgan. Aftenposten gikk gjennom avgjørelsene i alle eiendomshandlene som har vært klaget inn til ESA de siste fem årene. Ingen av de innklagede kommunene ble dømt. Saken vi skrev om dette avdekket også at det har tatt svært lang tid å få svar på klagen. Lengst tid tok det for Oslo Venstre, som klaget til ESA fordi partiet mente Oslo kommune solgte Folketeaterbygningen for billig. Etter drøyt 8,5 år kom svaret Venstre fikk ikke medhold. Den lange saksbehandlingstiden er et problem i seg selv, fordi det er svært vanskelig for ESA for eksempel seks år etter at en næringseiendom selges i Nordøsterdal å avgjøre om den ble solgt til markedspris. Samtidig er det svært sjelden av andre organer og etater i Norge håndterer slike klagesaker. Derfor er det nesten risikofritt å trikse med kommunale eiendomssalg. Politikere mener dette truer rettsikkerheten. Advokater anbefaler fornærmede å gå andre steder enn til ESA. ESA mener Norge burde hatt strengere regler for offentlig eiendomssalg. Men det vil ikke Regjeringen. 4.7 Strandsone til salgs. Det er i prinsippet ikke lov å bygge innen for strandsonen på 100 meter. Selv om loven er innskjerpet kraftig de siste årene blir stadig mer av Norges strandsone nedbygget viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Kommuner og utbyggere finner stadig nye metoder for å kunne få bygge i strandsonen. Dette vekker kraftige reaksjoner i flere lokalsamfunn. Eksperter slår også fast at Norge er strandsoneversting i alle fall i europeisk sammenheng. Miljøvernministeren har likevel klokkertro på at de nye reglene vil virke. Befolkningen i Larkollen i Rygge kommune var svært splittet i synet på et nytt planlagt gigantisk hotell/leilighetskompleks i strandkanten. Flere fryktet at hotellet ville ødelegge idyllen Larkollen og gjøre adkomsten til stranda vanskelig for lokalbefolkningen. Det var også reaksjoner på at utbygger er nær venn av lederen i Plan og miljø-utvalget som har ansvaret for byggesaker i kommunen. Lokalpolitikere ga uttrykk for at dette var en for stor sak å håndtere for en liten kommune, kun en saksbehandler jobbet med saken. Fylkesmannen hadde innsigelser til det planlagte hotellet og utbygger vil nå gjøre endringer. 12

13 Også lokalavisen har skrevet om storhotellet løpende. Vi har satt det inn i en kontekst og brukt et som eksempel på at kommuner ofrer strand for næring og arbeidsplasser. I senere saker viser vi også at strandsonen bygges ned år for år til tross for skjerpet regelverk. Vi omtaler blant annet hvordan reguleringsplaner undergraves av såkalt sale-leaseback, ofte markedsført om privathytter (Hvaler). 4.8 Gjeldsgalloppen i Strandafjellet Kommunenes gjeldsbyrde har økt kraftig de siste årene. Vi fikk tips om at vi burde se på Stranda kommune i Møre og Romsdal. Kommunen har gjennom kommunale foretak tatt stor risiko investert store summer i å utvikle alpinanlegget Strandafjellet som de siste årene har gått dårlig økonomisk. Det er også investert mye i splitter nye dypvannskaier. Stranda-ordføreren har vært en sterk pådriver for dette, mens rådmannen og opposisjonen river seg i håret av fortvilelse. Dette har nemlig ført til at kommunens gjeld har skutt kraftig i været. Lokalpressen har fulgt begivenhetene i Stranda tett. Vi kompletterte vårt eget dykk i saken med søk i KOSTRA-basen (databasen for kommunestatistikk) hos SSB og kunne konkludere med at Stranda ligger an til å gå helt til topps på norske kommuners gjeldsstatistikk for Kommunerevisjonen konkluderte i sin revisjonsrapport med knallhard kritikk av økonomistyringen og den høye gjelden i kommunen. 5.0 Metode og kildebruk Selve planleggingen og organiseringen av serien har vært metodisk viktig for oss for å oppnå kontakt med lesere/tipsere, for å lete på riktig sted og for å stille de riktige spørsmålene. De muntlige kildene har vært en kombinasjon av åpne og anonyme. Et bredt utvalg av muntlige kilder har vært viktig. Samtidig handler rekonstruksjonen av hva som har foregått i planprosesser, eiendomssalg og politisk spill i stor grad også om å finne frem til og søke innsyn i dokumenter. Som i all undersøkende journalistikk handler det om å systematisere informasjonen, blant annet ved å lage oversiktlige databaser, nettverkskart og tidslinjer. 5.1 Organisering av research. Vi opprettet en felles database med tilgang for dem som jobbet med kommunesakene. Her opprette vi mapper på kommuner og temaer. Alle dokumenter, all korrespondanse, alle notater, referanse til lover osv bla lagret her. Vi utarbeidet en rekke oversikter som hjelpedpokumenter som nettverkskart, tidslinjer, saks- og personoversikter. 5.2 Samarbeid. Coaching. 13

14 Vi har ved et par anledninger trukket veksler på kollegene Thomas Boe Hornburg og Arnfinn Mauren. Flere fotografer i Aftenposten har også bidratt med gode reportasjebilder. Men i all hovedsak er det to journalister som har jobbet med serien. I stor grad jobbet vi med hver våre saker, men vi brukte hverandre aktivt som korrektiv og diskusjonspartnere i de enkelte sakene. Prosjektet er svært tidkrevende. Vi hadde undervurdert hvor tidkrevende det er å sette seg inn i det som skal bli avslørende saker i en kommune der du i utgangspunktet ikke engang kjenner navnet på ordføreren. Ideelt sett burde vi vært flere som jobbet med disse sakene. Avdelingsleder for økonomiredaksjonen Kjetil Kolsrud fungerte som coach og reportasjeleder for serien og for de enkelte sakene, frem til de var publiseringsklare. Da gikk nyhetsleder (som har dag-til-dag-ansvaret) inn i sakene og landet dem i samarbeid med journalistene. Fordi dette er planlagte, gjennomarbeidede saker, der vi i liten grad konkurrerte med andre om oppslagene, kunne de landes og vinkles i ro og mak på dagtid. Dette var viktig, fordi mange av problemstillingene er kompliserte og det er viktig å få leserne til å forstå med en gang hvorfor de skal bry seg om dette. 5.3 Intern respons. Det har vært stor entusiasme for serien fra redaksjonsledelsen. Spenningsfeltet mellom politikk og økonomi er prioritert område i økonomiredaksjonen, og kommunesakene har vært vurdert som viktige. Hyppigere publiseringer og mer trykk ble etterlyst i interne evalueringer. Redaksjonsledelsen ville at serien og konsekvensene av den - skulle bli mer tydelig for leserne. Vi tok ropet om hyppigere publiseringer med ro, fordi vi visste at vi måtte jobbe over tid for å greie å dokumentere det vi var ute etter. At økonomiseksjonen i Aftenposten har sitt eget cover, ga serien en god reklameplakat. Sakene har likevel slitt med å nå toppen av førstesiden. Dels har dette sammenheng med frykten for at folk skal tro Aftenposten slår opp en lokalsak. Dels har det å gjøre med at problemstillingene ofte er kompliserte og ikke så lette å slå opp med de krav til bredde og lettfattelighet som et hovedoppslag i Aftenposten krever. På mange måter har vår kommuneserie derfor vært en stillferdig serie. Så lenge vi har levert saker vi mener er vesentlige, har vi levd godt med det. 5.4 Dialogen med leserne Som nevnt innledningsvis var et hovedgrep med serien å få leserne i tale, og drive serien videre ved hjelp av tips og innspill fra dem. Vi brukte derfor aktivt tips oss -vignett med bylinebilder, mailadresser og telefonnumre. Av 17 besøkte kommuner, sto fire på blokka da vi begynte å skrive. Noen opprinnelige ideer la vi døde etter å ha gjort noen undersøkelser. Leserreaksjonene var over all forventning. Vi har brukt mye tid i telefonen og på å svare på mail. Vi har fått langt over 100 henvendelser, som omfatter tips fra til 14

15 sammen 88 kommuner. Tipsene er av varierende kvalitet, men fortsatt ligger mange potensielt gode prosjekter i vårt tipsarkiv. Ukultur i Kommune-Norge kan tjene som overskriften på tipsflommen. Til tross for at vår vignett innledningsvis gikk direkte på eiendomstransaksjoner i kommunene, oppfattet tipsere det slik at vi mer generelt gikk i dybden og avkledde makta. Det fikk de som hadde noe på hjertet i forholdet til kommunen, til å kontakte oss. Dette var også årsaken til at vi utvidet problemstillingen vår. Vi så ingen grunn til å begrense problemstillingen til eiendomstransaksjoner i vid forstand, så lenge vi fikk tak i viktige historier. Problemstillingen ble derfor, som nevnt innledningsvis, utvidet. Våre lesere så raskt det prinsipielle i sakene og opplevde at dette angikk dem, selv om de ikke hadde noe forhold til den aktuelle kommunen. Vi opplevde at mange kjente igjen og identifiserte seg med mekanismene vi forsøkte å beskrive som slett av fellesskapets forvaltning av verdier, vilkårlig maktutøvelse og fremfor alt: Opplevelsen av urettferdighet. Under bringer vi noen leserreaksjoner: (Navn på innsender og steder er fjernet) Flott sak å ta opp! Jeg ble inspirert av deres omtale om vernet i Rendalen og har skrevet litt om lignende tilstander i.. Dere gjøre et godt og uhyre viktig arbeid med artiklene om hyttebyggingen i strandsonen! Tenk på situasjonen 50 eller 100 år fram i tiden, - når behovet for fri standsone blir MYE, MYE større. I dag driver vi en meget kortsiktig politikk. Veldig flott at dere skriver om kommunenes plansaksbehandling. Det er nok en del som ikke tåler så godt dagens lys. Flott at dere setter søkelys på disse sakene. Det viser seg jo gang på gang at kommuner blir for små til slike viktige avgjørelser. Deres belysning av kommuners selskaper og deres vannstyring har jeg lest med interesse. Deres og andres artikler har gitt meg inspirasjon til å prøve å gjøre noe med det. Dere gjør et flott gravende journalist arbeide med de informative artiklene om "kommuneformuen". Det at dere også følger opp tidligere artikler om det samme tema, som i Folldal, gjør det ekstra verdifullt. Forhåpentlig vil det arbeide dere nedlegger være med på å skape et mer åpent samfunn i kommunene. Jeg kan virkelig ikke få presisert tydelig nok hvor mye jeg setter pris på innsatsen deres, et prisverdig og solid stykke pressearbeid. Om ikke annet så har dere fått meg som kunde (abonnementet startet for et par uker siden). 15

16 Undertegnede har med interesse fulgt deres reportasjer vedrørende kommunal "snusk", og interessen ble ikke mindre da jeg leste artikkelen fra Krødsherad Jeg vil bare utrykke min takk for den jobb du og din kollega gjør for å avsløre snusk og annet i kommune Norge. Myten om det korrupsjonsfrie Norge slår store sprekker. Ikke alle er like fornøyde: Jeg er egentlig ute etter hva årsaken til dette fokus skyldes? Jeg sitter nesten med følelsen av at noen i Aftenposten, ikke har fått byggetillatelse til en badebrygge på familiens hytte i området? Dere har redusert dere selv til å være mikrofonstativ for SV. 5.5 Åpne og anonyme kilder. Tipserne våre er naturligvis sentrale kilder, men vi har lagt vekt på i størst mulig grad å dokumentere hvordan ting henger sammen, fremfor å basere sakene på meningsytringer. Vi mener dette er et helt sentralt poeng i forhold til hvor støtt saken står, hvor vanskelig den er å tilbakevise og hvilke konsekvenser den får. Tipsere viste til at lokalavisene gjerne kritiske meningsytringer, men i mindre grad går inn i argumentene, dokumentene og transaksjonene over tid og finner ut hvordan ting virkelig henger sammen. Enkelte hovedkilder er helt åpne og står frem. Andre hovedkilder har sagt ja til å kommentere saken, dersom vi på egen kjøl kunne dokumentere hva om foregikk. Enkelte kilder har vært anonyme fra ende til annen, men har bistått med å skaffe relevante dokumenter og henvisninger til kilder. Fordi sakene i liten grad er tuftet på meningsytringer har anonyme kilder vært helt uproblematisk. Vi har funnet andre kilder til det de har fortalt. 5.6 Dokumentsøk og innsyn. Å identifisere dokumenter, fremme innsynsbegjæringer og purre dem opp er uten tvil noe av det mest tidkrevende ved serien. Tålmodighetsprøven har vært noe lettere ved å holde på med flere saker samtidig over tid. Kommunene har i liten grad avslått innsyn, men enkelte har prøvd seg ved å være tilbakeholdne. Blant annet hevdet Krødsherad kommune at det ville være galt å utlevere rammesøknaden for en utbygging, siden den ville bli forandret og den dermed ga feilaktig inntrykk. Kommunen ga seg øyeblikkelig da vi ba om unntakshjemmel i offentlighetsloven. Det interessante er at kommunen med samme begrunnelse greide å stanse innsynet som berørte naboer ba om. Problemet mht dokumenter har først og fremst vært dokumenter som ikke finnes eller ikke er journalført, som i Kongsvinger kommune der det mangler spor etter svært viktige forhandlinger og møter om et kommersielt samarbeid med private selskaper. Journalsøk i Kongsvinger avdekket også at kommunen i flere år bare 16

17 har ført opp en brøkdel av sin korrespondanse i postjournalene som er lagt ut på nettet Lydbånd I ett tilfelle mente vi at lydopptak av samtaler var avgjørende metode. Det gjaldt Rendalen, der ordfører fikk flyttet vernegrensen for Sølen landskapsvernområde. Via åpne muntlige kilder og offentlige dokumenter fikk vi bekreftet ordførers opptreden i vernesaken, men vi var usikre på om han selv ville bekrefte det som var allment kjent på bygda: at ordføreren skulle bygge seg hytte der oppe (der han fikk flyttet vernegrensen). Vi tenkte den bekreftelsen ville sitte langt inne, og fort kunne bli trukket tilbake, dersom grunneier og ordfører forsto vår vinkling. Før vi kom til bygda ringte vi derfor grunneieren og slo av en tilforlatelig prat om det planlagte hytteområdet. Journalisten sa hvem hun var, men opplyste ikke om at dette var et intervju eller at opplysningene ville kunne brukes. Dette fordi vi antok at en uformell samtale var den beste sjansen vi hadde til å få en bekreftelse. I denne samtalen bekreftet grunneier det vi trengte. Lydopptaket var i vår sikkerhetsventil, dersom grunneieren senere ville trekke tilbake sine uttalelser. 5.8 Lover og regler. Som nevnt tidligere i rapporten, forsøkte vi å ta dem på det formelle når vi omtalte saker vi mente var dårlig forvaltning av fellesskapets verdier. Det vil alltid være et godt journalistisk grep å undersøke om lover og regler er brutt. Da vil saken ha mer pondus enn bare å være noe folk reagerer på. De mest relevante regelverk vi vurderte våre saker opp mot er: EU-reglene om statsstøtte. Norge er underlagt disse reglene pga EØS-avtalen. Offentlig eide tomter skal selges til markedsverdi, ellers kan det være ulovlig subsidiering. Dersom tomten legges ut på åpent salg, dvs. kunngjøres, vil konkurransen om å få kjøpe tomten i praksis medføre at det ikke anses å foreligge noen skjult subsidiering. Dersom kommunen selger eiendommen direkte, uten kunngjøring eller uavhengige takster, vil det i praksis antas å kunne foreligge ulovlige subsidier. Dels kan den norske stat bli dømt i EFTA-domstolen for brudd på EØS-avtalen, og dels kan den næringsdrivende bli pålagt av ESA å betale tilbake det han måtte ha fått i subsidier. Lov om offentlige anskaffelser. Alt kommunene kjøper inn for over kroner skal lyses ut etter bestemte regler på en offentlige anbudsdatabasen Doffin. Også for mindre innkjøp gjelder de grunnleggende krav i til konkurranse. Ved søk på Doffin-base kan en finne ut om innkjøp er utlyst. Ved søk i Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa) kan en finne saker som er klaget inn for mulige brudd på regelverket. (brukt i Kongsvinger-saken) Kommuneloven. 17

18 Særlig relevant for vår serie var lovens krav til møter (Larvik), med skriftlig, journalført innkalling med sakliste og protokoll. Dessuten kommunelovens krav til saksforberedelse. Offentlighetsloven. Alle dokumenter i forvaltningen er offentlige, med mindre annet er bestemt i medhold av lov. Dokumenter skal journalføres. Loven er ikke bare interessant for vårt eget dokumentinnsyn, men også fordi brudd på loven og praktisering av loven har vært tema i vår reportasjeserie. (Folldal, Larvik, Krødsherad) Habilitetsregler. Habilitetsreglene i forvaltningslovens 6 har, og særlig de endringene som kommer etter kommunevalget i 2011, har vært relevante som bakteppe for hele vår serie. 6 fastslår at det foreligger inhabilitet ved diverse familierelasjoner og næringsinteresser. Endringen innebærer at kommunestyremedlemmer (og rådmenn) med styreverv i kommunalt eide selskaper automatisk blir inhabile når saker som vedrører selskapet behandles i politiske fora. Slik har det ikke vært frem til nå. Plan- og bygningsloven. Byggeforbud i 100-metersbeltet mot sjøen og øvrige nasjonale krav knyttet til bygging i strandsonen. Vi har også sett på Miljøverndepartementets vurderingen i en del klagesaker i strandsonen og gått inn i departementets tolkning av hva som kreves av såkalte sale-leaseback prosjekter for at de skal aksepteres som reguleringsformål turisme. (Larkollen, Hvaler, Krødsherad) Lovens krav til planprosesser, med kommuneplan, reguleringsplan, detaljreguleringsplan og rammesøknad sto sentralt i Krødsherad-saken, der kommunen hadde tatt snarveier. Juridiske vurderinger I noen grad har vi bare brukt lovverket som barometer på om vi var inne på sentrale problemstillinger i det vi tok opp. I noen tilfeller har vi ment at det vi skrev var på grensen til lovbrudd eller direkte lovbrudd. Men det er vanskelig for oss som journalister å være kategorisk på at loven brytes. Da har vi latt jurister med spesialfelt på det aktuelle området vurdere hvorvidt loven er brutt. (adv Robert Myhre om Kongsvinger. Jussprofessor Jan-Fridthjof Bernt om Larvik) 5.9 Tipsbase. Metoden har gitt oss en tipsbase om forhold i Kommune-Norge, der mange saker absolutt er verdt å gå videre på. Serien har tatt en pause, men er ikke lagt ned. Uansett kan det være aktuelt å bruke noe av dette materialet senere. 6.0 Konsekvenser 6.1 Debatt. Først og fremst har sakene skapt viktige debatter i de berørte kommunene. Debatten har kommet frem både i politiske fora og i lokalavisenes debattspalter på nett og papir. 18

19 Flere landsomfattende organisasjoner har brukt artiklene i sitt arbeid, blant annet kommunenes bransjeorganisasjon KS og Norges kommunerevisorforbund. Vi har vært invitert til å holde foredag om serien i flere slike fora. Serien inspirerte også Transparency Norge til å sette gråsoner og rolleblanding i Kommune-Norge som tema for den årlige antikorrupsjonsdagen 9. desember Vi innledet også der. Vi mener serien har hatt betydning på nasjonalt nivå ved at temaet er blitt satt på dagsorden i sentrale fora. Samtidig er det slik at det grunnleggende problemet at det i den norske kommunestrukturen forvaltes svært store verdier i til dels svært små og ressurssvake kommunale enheter er av en slik art at få politikere vil ønske å gripe hardt tak i det. Redusert kommunal selvråderett og kommunesammenslåing, som kunne være nærliggende virkemidler, er ikke politiske vinnersaker. 6.2 Granskinger, kontroll og omorganisering. Disse konsekvensene er allerede gjort rede for i avsnittet om de enkelte sakene, derfor nevnes de bare summarisk her: Kongsvinger forvaltningsrevisjon ved Glåmdal Revisjon. Både frikjenning og kritikk. Kontrollorganet for EØS-avtalen, ESA, ser på saken. Folldal Selskapskontroll av Folldal eiendom AS. Kritikk. Larvik dialogforum nedlagt. Larvik/Romberggata vår dokumentasjon trolig viktig materiale for vedtatt revisjon ved kommunerevisjonen. 6.3 Lokalavisene. En viktig konsekvens av serien er at lokalavisene i de berørte kommunene i stor grad har hevet seg på og til dels vært flinke til å følge opp sakene. Det er også lokalavisene som har fått debattene etter våre oppslag i sine spalter. Påfallende mange tipsere har vært desillusjonert over sin lokalavis. Noen har tipset lokalavisen uten å få respons. Noen sier lokalavisen har skrevet om temaet uten å forstå alvoret i saken eller uten å gå i dybden eller sette den i en sammenheng. Mange har uttrykt seg skeptisk til at deres lokalavis kan opptre kritisk overfor den lokale makten. Dette er i og for seg bare spredt synsing fra lesere, og ingen representativ undersøkelse, men vi har likevel mottatt denne responsen med interesse som en av de mest slående trekk i den tette kontakten med leserne som serien har skapt. Vi skynder oss å legge til at vi nok har et skjevt utvalg av misfornøyde, og at det selvfølgelig finnes mange eksempler lokalavisers gode, kritiske journalistikk. Det har variert hvordan lokalavisene har jobbet både før og etter vår omtale av deres kommune. Noen har vært veldig på hugget i utgangspunktet og andre har skrevet noe om de sakskompleksene vi omtaler, mens andre steder er de ikke på ballen i det hele tatt. Flere lokalavisjournalister har sagt de ble inspirert til å grave videre selv i kjølvannet av serien vår, og vi har også hatt dialog og erfaringsutveksling med enkelte. 19

20 For sakenes del er det viktig at lokalavisene følger opp. De kan gjøre det oftere og med bedre forutsetninger, dersom de vil, fordi de lever så tett på kildene. Vi har bare fått én negativ reaksjon fra lokalavisene. Det var fra en journalist som mente vi hadde stjålet saken hans (Asker). Vi mener vi har vært nøye med å kreditere andre medier der opplysninger er hentet fra dem. I det konkrete tilfellet tydeliggjorde vi krediteringen ytterligere i nettversjonen og linket direkte til avisens tidligere sak, etter at vi ble kritisert. 7.0 Oppsummering Vi begynte med en hypotese om at den forvaltningskulturen i norske kommuner legger til rette for at private kan klare å berike seg/oppnå fordeler på fellesskapets bekostning både gjennom aktive misligheter fra myndighetspersoner og ved å utnytte myndighetspersoners naivitet eller inkompetanse. Vi mener serien har bekreftet vår tese. Serien har avdekket gråsoner, ukultur og maktmisbruk over et bredt felt i kommune-norge og gjennom dette dokumentert svikt i lokaldemokratiet. Vi har mottatt konkrete tips fra en femtedel av landets kommuner, til tross for at Aftenposten primært leses i østlandsområdet. Vi har gått i dybden av potensielt kritikkverdige forhold i 15 av disse kommunene, og funnet bekreftelser i samtlige. I to kommuner har vi trukket frem eksempler på et motsatte, nemlig forvaltning til beste for fellesskapet. Dette er ingen statistisk målestokk. Men det forteller at vi har rispet i overflaten av et område der det åpenbart er mye mer å hente, og som betyr svært mye for både enkeltindivider som berøres i lokalmiljøene, og for samfunnet som helhet, ettersom kommunalforvaltningen er den helt grunnleggende byggeklossen i vår svært omfattende offentlige sektor. Samtidig er det slående hvordan interessen for dette temaet har vært stort fra mange som jobber profesjonelt med organiseringen av Kommune-Norge, mens det fra sentralt politisk hold har vært vanskelig å få noen til uttale seg sterkt og klart om problemstillingen. Vi gjetter på at årsaken til dette kan være så enkel som at det antagelig ikke er mulig å ta ordentlig tak i dette uten å gjøre en del ubehagelige grep i forvaltningsstrukturen. Ingen politikere ønsker å fremstå som om de står på barrikadene for å bekjempe lokalpolitikeres generelle udugelighet. De har selv vært lokalpolitikere. De skal kanskje bli det igjen. Og de har ofte sine nærmeste støttespillere i lokallagene rundt omkring i landet. Da er det ikke fristende å angripe det kommunale selvstyret, eller å ta til ordet for større og mer profesjonelle administrative enheter. 20

Siri Gedde-Dahl, Aftenposten, 2011

Siri Gedde-Dahl, Aftenposten, 2011 Siri Gedde-Dahl, Aftenposten, 2011 Ideen: Kritisk blikk påhva som skjer når kommunene avhender fellesskapets verdier eiendommer, enten ved rent salg, ved salg påbetingelser om arbeidsplasser, kulturhus,

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) 4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,

Detaljer

Metoderapport til Skup 2010

Metoderapport til Skup 2010 Metoderapport til Skup 2010 Innsender: Jon Jacobsen Innsendt prosjekt Millionlovbruddene i Fredrikstad kommune/barnevern på private hender Publiserte artikler: 24. februar: Kjøper for millioner uten å

Detaljer

trenger kommunelov ikke lov

trenger kommunelov ikke lov Derfor trenger vi en god kommunelov ikke jungelens lov En lov for åpenhet, innsyn og demokrati ikke for lukkethet, hemmelighold og oligarki Ole Petter Pedersen, 5. februar 2015 Demokratiet må vernes daglig

Detaljer

Korrupsjonsproblemet. Sigve Soldal Bjorstad Geelmuyden.Kiese as. Norsk Kommunalteknisk Forening, 13.11.06

Korrupsjonsproblemet. Sigve Soldal Bjorstad Geelmuyden.Kiese as. Norsk Kommunalteknisk Forening, 13.11.06 Korrupsjonsproblemet Sigve Soldal Bjorstad Geelmuyden.Kiese as Norsk Kommunalteknisk Forening, 13.11.06 Kort om meg Sigve Soldal Bjorstad Partner og spesialrådgiver i Geelmuyden.Kiese Leder markedsgruppen

Detaljer

Hvordan unngår vi den neste korrupsjonsskandalen? Alf Endre Magnussen Aftenposten November 2010

Hvordan unngår vi den neste korrupsjonsskandalen? Alf Endre Magnussen Aftenposten November 2010 Hvordan unngår vi den neste korrupsjonsskandalen? Alf Endre Magnussen Aftenposten November 2010 Det kan vi ikke Forebygge ikke bare kontroll Kan aldri helt organisere bort utro tjenere men man kan: redusere

Detaljer

Bamble kommune. kontrollutvalget. Medlemmer og varamedlemmer Dato 03.03.2015. Bamble kommune - kontrollutvalget. Det kalles med dette inn til møte:

Bamble kommune. kontrollutvalget. Medlemmer og varamedlemmer Dato 03.03.2015. Bamble kommune - kontrollutvalget. Det kalles med dette inn til møte: Vår ref. 15/291-2 033 /BOSL Medlemmer og varamedlemmer Dato 03.03.2015 Bamble kommune - Det kalles med dette inn til møte: Dato: 10.03.2015 Tid: 13:00-15:00 MERK TIDEN! Sted: Rådhuset, møterom Synken Dersom

Detaljer

Del VI: Habilitet. Førstehjelp for lokalpolitikere side 101

Del VI: Habilitet. Førstehjelp for lokalpolitikere side 101 Del VI: Habilitet Førstehjelp for lokalpolitikere side 101 Når er du inhabil? Det spørsmålet skal du ikke besvare selv. Det er nemlig organet du er medlem av som skal beslutte om du er habil eller ei.

Detaljer

Kontrollutvalget i Hamar og Briskebygranskingen

Kontrollutvalget i Hamar og Briskebygranskingen Kontrollutvalget i Hamar og Briskebygranskingen Mandat Rolle Gjennomføring Erfaringer/læring Kjetil Solbrækken, sekretær for kontrollutvalget i Hamar kommune Saken i korte trekk Prosess i Hamar kommune

Detaljer

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Hemne kommune. Ekstraordinært møte

Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Hemne kommune. Ekstraordinært møte Møteinnkalling - Kontrollutvalget i Hemne kommune Ekstraordinært møte Arkivsak: 11/100-3 Møtedato/tid: 21.03.2011, kl. 12:00 Møtested: Rådhuset, formannskapssalen Deltagere: Geir Rostad (leder) Eldbjørg

Detaljer

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE:

PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: PFU-SAK NR. 342/15 KLAGER: Odd Kalsnes ADRESSE: odd.kalsnes@privatmegleren.no PUBLIKASJON: Nettavisen PUBLISERINGSDATO: 11.11.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Nyhet SØKERSTIKKORD: Samtidig imøtegåelse

Detaljer

MØTEINNKALLING. Varamedlemmer, til orientering Ordfører Rådmann Oppdragsansvarlig revisor. : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17.

MØTEINNKALLING. Varamedlemmer, til orientering Ordfører Rådmann Oppdragsansvarlig revisor. : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17. MØTEINNKALLING Utvalg : KONTROLLUTVALGET Møtedato : 11.02.2008 kl. 17.00 Møtested : Hølonda Sykehjem Sakliste: SAK 1/2008 GODKJENNING AV MØTEBOK SAK 2/2008 REFERATSAKER SAK 3/2008 RAPPORT FRA FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT

Detaljer

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 1. Journalist: Sindre Øgar 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 3. Publisering: Slik får du nummeret kjappest og billigst, VG, 9. november 2009. Slik flås du av 1881, VG, 19. januar 2010. Irritert over 1881

Detaljer

Forvaltningsrevisjonsprosjekt i Trondheim kommune husbygging i marka

Forvaltningsrevisjonsprosjekt i Trondheim kommune husbygging i marka Forvaltningsrevisjonsprosjekt i Trondheim kommune husbygging i marka Thomas Furunes Tilsyn og kontroll Kommunelovens kapitel 13 kommunestyret har det øverste tilsyn kommunestyret velger kontrollutvalg

Detaljer

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel

SAKLISTE Sak nr. Sakstittel LEKA KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Dato: Mandag 16.januar 2012 Tid: Kl 11.30 Sted: Kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil

Detaljer

NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan

NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan NOTAT Oslo, 14. oktober 2014 Ansvarlig advokat: Terje Bjørndahl Til: Fra: Leangentravets Eiendom AS VEDR EKSPROPRIASJON AV TOMTER FOR TRAVBANE PÅ ORKDAL 1. Innledning Vi er blitt bedt om å foreta en vurdering

Detaljer

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE:

PFU-SAK NR. 051/16. Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: PFU-SAK NR. 051/16 KLAGER: Goodtech ASA v. styreleder Stig Grimsgaard Andersen ADRESSE: sga@holmenindustri.no PUBLIKASJON: Finansavisen PUBLISERINGSDATO: 05.12.2015 STOFFOMRÅDE: Næringsliv SJANGER: Leserinnlegg

Detaljer

Tirsdag 17.mars - 08.00 10.30 / Formannskapssalen. Karianne Sydtveit Reiten, Jørgen Mostad, Øystein Rugtveit, Finn Yngve Karlsen, Kristin Flom

Tirsdag 17.mars - 08.00 10.30 / Formannskapssalen. Karianne Sydtveit Reiten, Jørgen Mostad, Øystein Rugtveit, Finn Yngve Karlsen, Kristin Flom 2015-02 Drangedal næringsråd Møteinnkalling Tid/sted: Innkalte: Fra adm: Forfall: Møtt vara: Referent: Tirsdag 17.mars - 08.00 10.30 / Formannskapssalen Karianne Sydtveit Reiten, Jørgen Mostad, Øystein

Detaljer

KS i Brussel og EFTA Forumet. Åse Erdal, leder KS Europakontor Brussel Kontrollkomiteene i Vest-Norge, 24. september 2012

KS i Brussel og EFTA Forumet. Åse Erdal, leder KS Europakontor Brussel Kontrollkomiteene i Vest-Norge, 24. september 2012 KS i Brussel og EFTA Forumet Åse Erdal, leder KS Europakontor Brussel Kontrollkomiteene i Vest-Norge, 24. september 2012 Disposisjon 1. Hvilket blikk har KS på EU? 2. EØS og norsk kommunesektor 3. Hvilket

Detaljer

Evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat. FKTs Sekretariatssamling

Evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat. FKTs Sekretariatssamling Evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat FKTs Sekretariatssamling Scandic Oslo City, 12. mars 2015 Bire Bjørkelo, Director i Deloitte Agenda Planlegging av forvaltningsrevisjon og selskapskontroll

Detaljer

Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal. Saken er behandlet av formannskapet 06.11.12 som i sak nr. 244/12 vedtok følgende:

Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal. Saken er behandlet av formannskapet 06.11.12 som i sak nr. 244/12 vedtok følgende: Notat Til: Kopi: Fra: Ringerike kommune Kommunalsjef Knut E. Helland Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal Dato: 27. november 2012 LEIEFORHOLD STORGATEN 11/13 1. Bakgrunn anbefaling Kommunen leier

Detaljer

Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne

Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne Generalsekretær Ola Ødegaard, Stiftelsen Rettferd for taperne Rettighetsdokumentasjon sett fra brukernes side, Bodø onsdag 24 mars 2010. De kommunale arkivinstitusjonene har startet et prosjekt for å bedre

Detaljer

Etiske regler for ansatte i Oslo kommune

Etiske regler for ansatte i Oslo kommune Oslo kommune Utviklings- og kompetanseetaten Etiske regler for ansatte i Oslo kommune hjelp til å ta de riktige valgene Hvorfor etiske regler? Etikk i Oslo kommune handler om at vi skal kunne stå for de

Detaljer

Hemsedal kommune - Gbnr 76/64, 76/65 og 76/66 - Hemsedal Ski Lodge AS - klage på vedtak om midlertidig forbud mot tiltak

Hemsedal kommune - Gbnr 76/64, 76/65 og 76/66 - Hemsedal Ski Lodge AS - klage på vedtak om midlertidig forbud mot tiltak Vår dato: 14.08.2013 Vår referanse: 2013/2961 Arkivnr.: 423.1 Deres referanse: Saksbehandler: Else Høstmælingen Hemsedal kommune Innvalgstelefon: 32 26 66 62 3560 HEMSEDAL Hemsedal kommune - Gbnr 76/64,

Detaljer

Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler

Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler Begrepet utbyggingsavtale er ikke nærmere definert i norsk lov. Vanligvis brukes betegnelsen på en kontrakt mellom en kommune og en entreprenør/grunneier som

Detaljer

Erfaringer fra Sør-Trøndelag Fagreiser i regi av STPO

Erfaringer fra Sør-Trøndelag Fagreiser i regi av STPO Presentasjon i kommunesektorens etikkutvalg 23.09.14 ved Janne Hafskjær, rådmannens fagstab Trondheim kommune Erfaringer fra Sør-Trøndelag Fagreiser i regi av STPO Foto: Carl-Erik Eriksson Tema Hva omhandlet

Detaljer

Kontrollutvalget Vang kommune

Kontrollutvalget Vang kommune Saksbeh: Finn Helge Lyster Tlf : 92018558 Ref :2014-006-FHL Sted og dato: Fagernes 17.11.2014 Til Møte nr 06/2014 Sak 013/ 2014 INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Mandag 8.12 kl. 09.00 i møterom Helin

Detaljer

Korrupsjonsforebygging ved hjelp av kommunal revisjon? - Et kritisk blikk utenfra. Helge Renå Stipendiat, UiB helge.rena@aorg.uib.

Korrupsjonsforebygging ved hjelp av kommunal revisjon? - Et kritisk blikk utenfra. Helge Renå Stipendiat, UiB helge.rena@aorg.uib. Korrupsjonsforebygging ved hjelp av kommunal revisjon? - Et kritisk blikk utenfra Helge Renå Stipendiat, UiB helge.rena@aorg.uib.no Disposisjon 1. Tre korrupsjonssaker fra 2000-tallet Kort om sakene Hva

Detaljer

Gruppe 4: Demokratisk arena

Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppe 4: Demokratisk arena Gruppeleder: Sverre Siljan Referent: Stian Stiansen Grupperom: Ælvespeilet, sal 3 Ant. Fornavn Etternavn Virksomhet/ representant for 1. Janette Brendmo Ungdomsutvalget 2. Endre

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2012 003 12/162-21 Dato: 22.01.2013 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 INNSTILLING TIL 2. GANGS BEHANDLING

Detaljer

Reglement Eidsvoll kontrollutvalg

Reglement Eidsvoll kontrollutvalg EIDSVOLL KOMMUNE Reglement Eidsvoll kontrollutvalg Opprettet 17.6.13 Dette reglementet inneholder Eidsvoll kommunes særskilte bestemmelser for kontrollutvalget. Innhold 1. INNLEDNING... 2 2. VALG OG SAMMENSETNING

Detaljer

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE

STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE STRATEGINOTAT FOR KONTROLLUTVALGET I ENEBAKK KOMMUNE 1. INNLEDNING Kontrollutvalget er hjemlet i kommunelovens 77 med tilhørende forskrift om kontrollutvalg av 15.juni 2004. Kommunestyret har det overordnede

Detaljer

Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 10.03.2014 Tidspunkt: 18:00 OBS klokkeslettet!!

Kommunestyret. Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 10.03.2014 Tidspunkt: 18:00 OBS klokkeslettet!! Ekstraordinært møte Kommunestyret Utvalg: Møtested: Hammerfest rådhus, kommunestyresalen Dato: 10.03.2014 Tidspunkt: 18:00 OBS klokkeslettet!! Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på e-post

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/524 SAMLET SAKSFRAMSTILLING - KOMMUNESTRUKTUR - FREMDRIFT OG INVOLVERING Saksbehandler: Gisle Dahn Arkiv: 026 Saksnr.: Utvalg Møtedato 124/14 Formannskapet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet 02.11.2015. Saksbehandler: Kristine Ebne Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 15/3976. Utvalg: SALG AV HAUGE SKOLE - GNR/BNR 128/6

SAKSFRAMLEGG. Formannskapet 02.11.2015. Saksbehandler: Kristine Ebne Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 15/3976. Utvalg: SALG AV HAUGE SKOLE - GNR/BNR 128/6 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Ebne Arkiv: 614 Arkivsaksnr.: 15/3976 Sign: Dato: Utvalg: Formannskapet 02.11.2015 SALG AV HAUGE SKOLE - GNR/BNR 128/6 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Formannskapet

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede inngikk en kontrakt med et boligbyggelag der boligbyggelaget påtok seg å opprette et borettslag for omsorgsboliger, drifte borettslaget under byggeprosessen

Detaljer

Kjøp av Aspmyra stadion

Kjøp av Aspmyra stadion Rådmannen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.01.2011 2921/2011 2011/40 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/2 Formannskapet 26.01.2011 Bystyret 17.02.2011 Kjøp av Aspmyra stadion Sammendrag Bodø kommune

Detaljer

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Melhus kommune

Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Melhus kommune Møteprotokoll - Kontrollutvalget i Melhus kommune Møtedato/tid: 12.03.2014 kl. 14:00 16:00 Møtested: Møtende medlemmer: Rådhuset, Formannskapssalen Ola Huke, leder Magne A. Thomasen, nestleder Oddvar Horg

Detaljer

VEFSN KOMMUNE KJØP SKJERVENGAN LEIR. Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1

VEFSN KOMMUNE KJØP SKJERVENGAN LEIR. Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Trond Kaggerud Tlf: 75 10 10 27 Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 12/1192-1 KJØP SKJERVENGAN LEIR Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1 1. Vefsn kommune benytter seg av sin forkjøpsrett

Detaljer

VEDTAKSPROTOKOLL FORMANNSKAPET

VEDTAKSPROTOKOLL FORMANNSKAPET KRØDSHERAD KOMMUNE VEDTAKSPROTOKOLL FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.10.2015 Tid: 09:00 11:30 Til stede på møtet Funksjon Navn Forfall /Møtt for Leder Olav Skinnes Nestleder Per Kristensen

Detaljer

Saksframlegg FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL EIDSIVA - OM ROLLER, HABILITET OG SPONSING"

Saksframlegg FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT SELSKAPSKONTROLL EIDSIVA - OM ROLLER, HABILITET OG SPONSING Saksframlegg Ark.: 210 Lnr.: 32/15 Arkivsaksnr.: 15/8-1 Saksbehandler: Kari Louise Hovland FORVALTNINGSREVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL EIDSIVA - OM ROLLER, HABILITET OG SPONSING" Vedlegg: Rapport fra

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Magne Sund, Ole Folland Arkiv: A11 &42 Arkivsaksnr-dok.nr: 09/183-3 SØKNAD OM ETABLERING AV PRIVAT BARNEHAGE I LAUVÅSEN Rådmannens innstilling: Alternativ 1: 1. Formannskapet

Detaljer

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. RØYRVIK KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 13. oktober 2010 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Røyrvik kommune, møterom NAV De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har lovlig

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 21/08 07/1382 HENVENDELSE OM TOMT FOR BOLIGBYGGING NY BEHANDLING

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 21/08 07/1382 HENVENDELSE OM TOMT FOR BOLIGBYGGING NY BEHANDLING Steigen kommune MØTEINNKALLING Utvalg: STEIGEN FORMANNSKAP Møtested: Rådhuset, 8283 Leinesfjord Møtedato: 05.03.2008 Tid: Kl. 12:00-14:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 75778800 Varamedlemmer møter

Detaljer

SKUP 2002 26. Ericsson-avtalen. Anne-Lise Mørch von der Fehr og Erik Vigander. Publisert i Asker og Bærums Budstikke fra 4.

SKUP 2002 26. Ericsson-avtalen. Anne-Lise Mørch von der Fehr og Erik Vigander. Publisert i Asker og Bærums Budstikke fra 4. SKUP 2002 26 Prosjekt: Ericsson-saken Medarbeider: Anne-Lise Mørch von der Fehr og Erik Vigander Publikasjon: Asker og Bærums Budstikke Publisert: April og oktober 02 Medium: Avis Tema: Ericsson-avtalen

Detaljer

Innkalling til felles kontrollutvalgsmøte i Hallingdal

Innkalling til felles kontrollutvalgsmøte i Hallingdal Innkalling til felles kontrollutvalgsmøte i Hallingdal Til kontrollutvalgene i Hallingdal Fellesmøte 2/2013 På vegne av utvalgslederne innkalles det med dette til felles kontrollutvalgsmøte i Hallingdal

Detaljer

OVERSENDELSE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTETS SAKSBEHANDLING OG OPPTREDEN VED VALG AV MODELL FOR INNSAMLING AV SEISMISKE DATA I BARENTSHAVET SØRØST

OVERSENDELSE OLJE- OG ENERGIDEPARTEMENTETS SAKSBEHANDLING OG OPPTREDEN VED VALG AV MODELL FOR INNSAMLING AV SEISMISKE DATA I BARENTSHAVET SØRØST Sivilombudsmannen Besøksadresse Telefon 22 82 85 00 Akersgata 8, inngang Tollbugata Grønt nummer 800 80 039 Postadresse Telefaks 22 82 85 11 Postboks 3 Sentrum, 0101 Oslo postmottak@sivilombudsmannen.no

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 BEHANDLING SØKNAD OM DISPENSASJON REGULERINGSPLAN BÅTHÅJEN Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet

Detaljer

S T E V N I N G TIL. Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6.

S T E V N I N G TIL. Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6. S T E V N I N G TIL O S L O B Y R E T T Saksøkere: 1. Scan Booking Tor Tenden, Libakkfaret 2 A, 1184 Oslo 11. 2. Tenden Elektronikk A/S, Sverresgt 4, Oslo 6. Prosessfullmektig: Adv. Knud Try, Torggt. 5,

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I MOLDE KOMMUNE

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I MOLDE KOMMUNE KONTROLLUTVALGET I MOLDE KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Møte nr: 4/14 Møtedato: 04.09.2014 Tid: kl 12.00 kl 14.15 Møtested: Møterom «Innsikten», Molde rådhus Sak nr: 24/14 30/14 Møteleder: Møtende medlemmer: Finn

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG:

ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG: Direktoratet for naturforvaltning Tungasletta 2 7485 Trondheim Trondheim 12. oktober 2007. ANGÅENDE HØRING, FORSLAG TIL NYTT REGELVERK FOR FERDSEL I UTMARK OG VASSDRAG: 1. Innledning AMCAR (American Car

Detaljer

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA.

Vi vil i dette notatet gi en oppsummering av de rettslige spørsmålene som har betydning for valget av organiseringsform i NDLA. NOTAT Advokatfirma DLA Piper Norway DA Torgallmenningen 3 B P.O.Box 1150 Sentrum N-5811 Bergen Tel: +47 5530 1000 Fax: +47 5530 1001 Web: www.dlapiper.com NO 982 216 060 MVA Til: NDLA v/ Øivind Høines

Detaljer

REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS" FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL

REVISJONSRAPPORT SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL Ark.: 216 Lnr.: 1429/08 Arkivsaksnr.: 08/286 Saksbehandler: Steinar Gulbrandsen REVISJONSRAPPORT "SELSKAPSKONTROLL AV GLØR IKS" FOR KONTROLL- UTVALGENE I KOMMUNENE LILLEHAMMER, ØYER OG GAUSDAL VEDLEGG:

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innkiagede kunngjorde en åpen anbudskonkurranse for kjøp av annonsetjenester. Klagenemnda fant at innkiagede hadde brutt kravene til likebehandling ogforutberegnelighet

Detaljer

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling.

1.varamedlem møter fast, øvrige møter bare etter nærmere avtale eller innkalling. RØYRVIK KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: 27. januar 2009 Møtetid: Kl. 11.00 ( Merk tiden! ) Møtested: Røyrvik kommune, kommunestyresalen De faste medlemmene innkalles med dette til møtet.

Detaljer

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11.

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11. Molde kommune Rådmannen Arkiv: 124/Q32/&30 Saksmappe: 2012/2549-42 Saksbehandler: Jostein Bø Dato: 20.10.2013 Saksframlegg Kommunedelplan Møreaksen - godkjenning Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan-

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE. Tirsdag 26. november 2013 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900 1400.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE. Tirsdag 26. november 2013 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900 1400. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I SØNDRE LAND KOMMUNE Tirsdag 26. november 2013 holdt kontrollutvalget møte i Søndre Land rådhus kl. 0900 1400. Som medlemmer møtte: Rolv Ludvigsen (Ap), leder Wenche Bjor

Detaljer

HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11

HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11 10/2773-6 007 HEMNE KOMMUNE Etiske retningslinjer Vedtatt av kommunestyret i sak 13/11 den 22.03.11 Etiske retningslinjer for Hemne kommune Vedtatt i Kommunestyret 22.03.2011, sak 13/11 Ansatte og folkevalgte

Detaljer

SAKSBEHANDLING I STRID MED FORVALTNINGSREGLER - SÅRBARHET, FOREBYGGING OG HVORDAN HÅNDTERE INHABILITET?

SAKSBEHANDLING I STRID MED FORVALTNINGSREGLER - SÅRBARHET, FOREBYGGING OG HVORDAN HÅNDTERE INHABILITET? SAKSBEHANDLING I STRID MED FORVALTNINGSREGLER - SÅRBARHET, FOREBYGGING OG HVORDAN HÅNDTERE INHABILITET? FYLKESMANNENS ORDFØRER- OG RÅDMANNSKONFERANSE ADVOKAT ALEXANDRA BECH GJØRV Kommunene har reell mislighetsrisiko

Detaljer

Per Valebrokk Fikk aldri sin siste vilje

Per Valebrokk Fikk aldri sin siste vilje Per Valebrokk Fikk aldri sin siste vilje Publisert: VG 21. oktober 2000 Journalist: Per Valebrokk Verdens Gang Samfunnsavdelingen Postboks 1185 Sentrum 0107 Oslo Telefon: 22 00 00 00 Telefaks: 22 00 06

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE. Tirsdag 22. april 2008 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0900 til kl. 1445.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE. Tirsdag 22. april 2008 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0900 til kl. 1445. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE Tirsdag 22. april 2008 holdt kontrollutvalget møte i Lunner rådhus fra kl. 0900 til kl. 1445. Som medlemmer møtte: Trygve Brandrud, leder Lise Thurmann-Moe,

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 06.06.2011 11/360 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Tirsdag 14. juni 2011 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, rådhuset, Ørnes

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 18.03.2013 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200102-41 Per Jarle Stene 126.2.2 Revisjonsref: Tlf.: SPØRSMÅL FRA KONTROLLUTVALGSMEDLEM

Detaljer

Møteprotokoll Kontrollutvalget Sarpsborg

Møteprotokoll Kontrollutvalget Sarpsborg Møteprotokoll Kontrollutvalget Sarpsborg Møtedato: 16.02.2016, Tidspunkt: fra kl. 17:30 til kl. 19:30 Møtested: Rådhuset, møterom Roald Dahl Fra til saksnr.: 16/1 16/12 Frammøteliste: Medlemmer Møtt Varamedlemmer

Detaljer

UTBYGGINGSAVTALE STUBBENGMOEN, FORELØPIGE DRØFTINGER

UTBYGGINGSAVTALE STUBBENGMOEN, FORELØPIGE DRØFTINGER Arkivsaksnr.: 13/706-7 Arkivnr.: Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold UTBYGGINGSAVTALE STUBBENGMOEN, FORELØPIGE DRØFTINGER Hjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling:

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE. Torsdag 28. mai 2015 holdt kontrollutvalget møte på Gran rådhus fra kl. 1730 2140.

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE. Torsdag 28. mai 2015 holdt kontrollutvalget møte på Gran rådhus fra kl. 1730 2140. MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I LUNNER KOMMUNE Torsdag 28. mai 2015 holdt kontrollutvalget møte på Gran rådhus fra kl. 1730 2140. Møtet var et fellesmøte mellom kontrollutvalgene i Gran kommune, Lunner

Detaljer

PFU-SAK NR. 380/14. Ultralydklinikken as ved Dag Harald Hovind ADRESSE:

PFU-SAK NR. 380/14. Ultralydklinikken as ved Dag Harald Hovind ADRESSE: PFU-SAK NR. 380/14 KLAGER: Ultralydklinikken as ved Dag Harald Hovind ADRESSE: Postboks 241, 1362 Lysaker (post@ultralydklinikken.no) PUBLIKASJON: Varden PUBLISERINGSDATO: 09.08.2014 (nett + papir) STOFFOMRÅDE:

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det

Ordfører. Bunnlinjen for alt vårt politiske arbeid og engasjement handler om å se verdien av det 1 Ordfører Det er alltid spesielt når et nytt kommunestyre skal debattere årsbudsjett og økonomi og handlingsplan for første gang. Mange av føringene er lagt fra forrige kommunestyre og den representant

Detaljer

Rapport fra Oslo redaktørforening

Rapport fra Oslo redaktørforening NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: Kommunestyret Fra: Rådmannen Saksbehandler: Sigrid Kvam Østmark Dato: 3.11.2014 Rapport fra Oslo redaktørforening Oslo Redaktørforening har utarbeidet en rapport om etiske

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502 Søgne kommune Arkiv: 11/9 Saksmappe: 2015/987-34938/2015 Saksbehandler: Anne Marit Tønnesland Dato: 18.09.2015 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for oppføring av gangvei på GB 11/9 - Langenesveien 502

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 28.10.2010 Tid: Kl. 18.30

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 28.10.2010 Tid: Kl. 18.30 MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 28.10.2010 Tid: Kl. 18.30 Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 21 / 19. Varamedlemmer

Detaljer

SKUP-prisen 2012. Kandidat: Kommunebarometeret. Av: Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport

SKUP-prisen 2012. Kandidat: Kommunebarometeret. Av: Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport SKUP-prisen 2012 Kandidat: Kommunebarometeret Av: Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport 1. Kommunebarometeret er utviklet og laget av Ole Petter Pedersen, utviklingsredaktør i Kommunal Rapport. Marte Danbolt,

Detaljer

Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken i Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien

Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken i Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien Utstillingsvindu for kvinner i lokalpolitikken i Bamble, Porsgrunn, Siljan og Skien Tonje Løwer L Gurholt, Alta 13. juni 2008 Vår r medieplan for 2008 har fem hovedoverskrifter: www.kvinnemakt.no Samarbeid

Detaljer

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer?

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Camilla Hansen Steinum, President i Bakgrunn: Kommunereformen Et betydelig flertall på Stortinget har samlet seg om behovet for en reform av kommunestrukturen.

Detaljer

kontrollsekretær (sign) Telefon: 74 11 14 73 Mobil: 41 68 99 12 E-post: per.helge.genberg@komsek.no

kontrollsekretær (sign) Telefon: 74 11 14 73 Mobil: 41 68 99 12 E-post: per.helge.genberg@komsek.no STEINKJER KOMMUNE Kontrollutvalget MØTEINNKALLING Møtedato: Tirsdag 11. januar 2011 Møtetid: Kl. 10.00 Møtested: Fylkets Hus, møterom Kvenna De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har

Detaljer

KOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser

KOFA - Klagenemnda for offentlige anskaffelser 2007/138 Innklaget virksomhet: Klager: Fræna kommune, Sunde Interiør AS Saksnummer: 2007/138 Saksbehandler: Vedtak: Avgjort av: Saksdokument: Saken gjelder: Nemndas kommentar: Dato saken ble registrert

Detaljer

Artiklene ble publisert i Dagsavisen i perioden 13. juli 14. desember 2002:

Artiklene ble publisert i Dagsavisen i perioden 13. juli 14. desember 2002: SKUP 2002 32 Prosjekt: Minerva-saken Minerva-saken 1. Navn på journalistene som har gjort jobben: Karen R. Tjernshaugen og Karin Lillian Fladberg, Kristin Kornberg, Anne Lindeberg, Heidi Katrine Bang,

Detaljer

Kontrollutvalget. Informasjons- og kommunikasjonsstrategi

Kontrollutvalget. Informasjons- og kommunikasjonsstrategi NORD TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE Kontrollutvalget Kontrollutvalget Informasjons- og kommunikasjonsstrategi Postboks 2564, 7735 Steinkjer Telefon 74 11 14 76 E post: post@komsek.no Web: www.komsek.no INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Saksfremlegg. Krav om lovlighetskontroll skal fremsettes for det organ som har truffet avgjørelsen, jfr. kommuneloven 59 nr. 2.

Saksfremlegg. Krav om lovlighetskontroll skal fremsettes for det organ som har truffet avgjørelsen, jfr. kommuneloven 59 nr. 2. Saksfremlegg Saksnr.: 09/4740-2 Arkiv: 424 Sakbeh.: Geir Ove Bakken Sakstittel: KRAV OM LEGALITETSKONTROLL AV KOMMUNESTYRETSVEDTAK I SAK 87/09 ÅREMÅL - FORLENGELSE Planlagt behandling: Kommunestyret Innstilling:

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/4

ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/4 ETISK RÅD AVGJØRELSE I SAK NR. 2013/4 Klager: X Innklaget: DNB Markets Postboks 1600 0021 Oslo Saken gjelder: Klage på at DNB Markets megler angivelig skal ha gitt misvisende opplysninger/unnlatt å gi

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Saken gjelder: Ulovlig direkte anskaffelse Saken gjelder kontrakt om utvikling av omsorgsboliger med kommunal driftsdel. Innklagede avventet inngåelse av kontraktene

Detaljer

Stillinger: 3 Saksbehandling av søknad- tilsetting

Stillinger: 3 Saksbehandling av søknad- tilsetting 1 [Godkjent av] [Revideres av] Stillinger: 3 Saksbehandling av søknad- tilsetting Formål og omfang Sikre korrekt tilsettingsprosess ved interne og eksterne utlyste stillinger 1. Tilsettingsmyndighet Kommunestyret

Detaljer

Innkjøp i Nord-Aurdal kommune

Innkjøp i Nord-Aurdal kommune Forvaltningsrevisjon Utført av Innkjøp i Nord-Aurdal kommune Formål: - Gjennomgå kommunes praktisering av Lov om offentlige anskaffelser - Anbefale eventuelle forbedringer Innhold 1. Innledning... 2 2.

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Formannskapet Møtested: Herredshuset Møtedato: 16.03.2010 Tid: 17.00 Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 10/28 09/855 SAKSPROTOKOLL: FRØVOLLSETEROMRÅDET-

Detaljer

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NESSET KOMMUNE

MØTEPROTOKOLL KONTROLLUTVALGET I NESSET KOMMUNE KONTROLLUTVALGET I NESSET KOMMUNE MØTEPROTOKOLL Møte nr: 1/14 Møtedato: 12.02.2014 Tid: kl 12.00 kl 15.45 Møtested: Formannskapssalen, Nesset kommunehus Sak nr: 01/14 07/14 Møteleder: Paul E. Nauste, leder

Detaljer

MØTEPROTOKOLL Vestby kontrollutvalg

MØTEPROTOKOLL Vestby kontrollutvalg MØTEPROTOKOLL Vestby kontrollutvalg Møtetid: 24.06.2015 kl. 16:00 Sted: Formannskapssalen i Rådhuset Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte 5 av 5. Møtende medlemmer: Siri Hov Eggen (Ap), Jon E. Angset

Detaljer

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse

Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Klagenemnda for offentlige anskaffelser Jan Hausken Voll Terasse 2c 1358 JAR Norge Deres referanse Vår referanse Dato: 2012/0026-15 10.01.2014 Avvisning av klage på offentlig anskaffelse Det vises til

Detaljer

Oslo kommune Kommunerevisjonen

Oslo kommune Kommunerevisjonen Oslo kommune Kommunerevisjonen Kontrollutvalget Dato: 17.09.2012 Deres ref: Vår ref (saksnr.): Saksbeh: Arkivkode 201200769-1 Kari Breisnes 126.2.2 Revisjonsref: Tlf.:916 79943 KOMMUNENS VARSLINGSORDNING

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - TORVASTAD KULTURHUS - ETTERBRUK

SAKSPROTOKOLL - TORVASTAD KULTURHUS - ETTERBRUK SAKSPROTOKOLL - TORVASTAD KULTURHUS - ETTERBRUK Formannskapet behandlet saken den 18.05.2015, saksnr. 65/15 Behandling: Nesheim (H) fremmet følgende fellesforslag fra H, FrP, KrF og Ap: 1. Karmøy formannskap

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 078/012 Arkivsaksnr.: 12/225-14 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 078/012 Arkivsaksnr.: 12/225-14 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 078/012 Arkivsaksnr.: 12/225-14 Klageadgang: Ja GBNR 078/012 - BOLIGHUS - KLAGE Rådmannens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

KS Folkevalgtprogram 2011-2015. Klima i kommunestyre Noen viktige lovregler

KS Folkevalgtprogram 2011-2015. Klima i kommunestyre Noen viktige lovregler KS Folkevalgtprogram 2011-2015 Klima i kommunestyre Noen viktige lovregler 2 Hard kritikk mot Aabols lederstil STOKKE: Maktarroganse, sarkasme og håning. Flere Stokke-politikere kritiserer avtroppende

Detaljer

Kragerø kommune Kontrollutvalg

Kragerø kommune Kontrollutvalg Kragerø kommune Kontrollutvalg Møteprotokoll fra Kragerø kommune - kontrollutvalget Møtedato: 31.01.2011 Møtested: Møteleder: Glasshuset Gotfred Nilsen Frafall: Medlem Brit Sjetne Vara Medlem Lasse Lyng

Detaljer

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8.

1. SAMMENDRAG 2 2. INNLEDNING 3 3. FORMÅL 3 4. FAKTADEL 3 5. REVISORS VURDERING 5 6. REVISORS KONKLUSJONER 7 7. REVISORS ANBEFALINGER 8 8. Innholdsfortegnelse side 1. SAMMENDRAG 2 1.1 MÅLSETTING FOR PROSJEKTET 2 1.2 REVISORS VURDERINGER OG KONKLUSJONER 2 1.3 REVISORS ANBEFALINGER 2 2. INNLEDNING 3 2.1 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET 3 2.2 HJEMMEL

Detaljer

1 Om selskapskontroll

1 Om selskapskontroll PLAN FOR SELSKAPSKONTROLL 2015-2016 Orkdal kommune Vedtatt i kommunestyret i sak 51/14 den 24.9.14. 1 Om selskapskontroll I følge kommuneloven 77 nr. 5 er kontrollutvalget pålagt å påse at det føres kontroll

Detaljer

Klage på gebyr for igangsetting uten tillatelse - 134/7, Straumsnes

Klage på gebyr for igangsetting uten tillatelse - 134/7, Straumsnes Byggesakskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 18.02.2011 10370/2011 2010/16316 134/7 Saksnummer Utvalg Møtedato 11/29 Planutvalget 15.03.2011 Klage på gebyr for igangsetting uten tillatelse

Detaljer