Kampen om kommuneformuen Historier om gråsoner, ukultur og maktmisbruk

Transkript

1 Kampen om kommuneformuen Historier om gråsoner, ukultur og maktmisbruk Artikkelserie i Aftenposten Februar 2010 Januar 2011 Journalistene bak prosjektet: Gunhild Haugnes (gunhild@aftenposten.no, mob ) Siri Gedde-Dahl (siri@aftenposten.no, mob ) Aftenposten økonomiredaksjonen Postboks 1, 0051 Oslo SKUP metoderapport for 2010 Oslo, 15. januar 2011 Gunhild Haugnes Siri Gedde-Dahl 1

2 Innhold 0.0 Kampen om kommuneformuen 1.0 Sammendrag Slik startet det Tidsbruk og publisering 3.0 Problemstillingen Hypotesen. 3.2 Kriterier. 3.3 Problemstillingen utvides. 4.0 De enkelte sakene Eiendomssalg på kanten. 4.2 Toppfotball med sugerør i kommunekassen. 4.3 Kommuner i privat selskap. 4.4 Ordførernes maktmisbruk. 4.5 Lokalpolitikkens klamme hånd. 4.6 Tannløst kontrollorgan. 4.7 Strandsone til salgs. 4.8 Gjeldsgalloppen på Strandafjellet. 5.0 Metode og kildebruk Organisering av research. 5.2 Samarbeid. Coaching. 5.3 Intern respons. 5.4 Dialogen med leserne. 5.5 Åpne og anonyme kilder. 5.6 Dokumentsøk og innsyn. 5.7 Lydbånd. 5.8 Lover og regler. 5.9 Tipsbase. 6.0 Konsekvenser Debatt. 6.2 Granskinger, kontroll, omorganisering. 6.3 Lokalavisene. 7.0 Oppsummering Sammendrag. 2

3 Kommunene forvalter enorme verdier på vegne av fellesskapet. Forvaltes verdiene til fellesskapets beste? spurte vi våre lesere. Resultatet ble en serie på 59 artikler (så langt) om maktmisbruk, slendrian, ukultur, rolleblanding og gråsoner i Kommune-Norge. Artiklene ble igangsatt etter tips og innspill fra leserne og drevet frem av systematisk dokumentasjonsarbeid og reportasje. Vi trådte inn på lokalavisenes arena, dels i saker som bitvis var kjent i lokalmiljøet. Vi satt disse sakene inn i en sammenheng ved å belyse maktutøvelse og transaksjoner over tid, og vurderte dem opp mot lover, regler og god forvaltningsskikk. Dette er noe av det vi fant i våre utvalgte kommuner: Kommuner er uprofesjonelle på eiendomssalg Kommuner tar snarveier i planarbeid når maktpersoner er involvert. Tillitsvalgte i kommunene fremmer private interesser i planarbeid Kommuner hindrer innsyn og utnytter mangel på kunnskap om offentlighetsloven. Kommuner skjønner ikke poenget med åpenhet. Klam konsensuskultur i lokalpolitikken hindrer kritisk debatt og kontroll. Lokalpolitikere mister hodet i møte med fotballen. Kommunene er lite bevisste som selskapseiere Lokalpolitikere er lite bevisste på rolleblanding. Kommuner gir blaffen i journalføring. Kommuner tar lett på dokumentasjon av beslutninger/beslutningsgrunnlag i forvaltningen av store verdier. Kommuner tar muntlige beslutninger i uformelle fora, i strid med kommuneloven. Ordførers makt er veldig stor i forhold til de andre politikerne. Lokalpolitikere vikles inn i beslutninger de ikke vil ta. Kommuner lures av utbyggere i strandsonen 2.0 Slik startet det. Bakgrunnen for serien er ulike tips og innspill vi har mottatt over flere år i kjølvannet av vår omtale av mislighets- og korrupsjonssaker i Kommune-Norge. Flere av disse tipsene dreide seg om sammensatte kommunale eiendomstransaksjoner som har foregått over lang tid og hvor det er mistanke om at noen urettmessig har beriket seg privat eller tatt snarveier på fellesskapets bekostning. Dette er tips som i stor grad har blitt liggende, dels fordi de er svært tidkrevende å undersøke gehalten i og dels fordi de isolert sett lett ville fremstå som en lokalsak som ikke egnet seg for Aftenposten. Samtidig har vi ment denne typen saker er viktige fordi de handler om politikeres og byråkraters forvaltning av fellesskapets verdier. I lokalpressen omtales eiendomssalg og eiendomskjøp gjerne når beslutninger fattes i formelle organer. Men få ser kritisk på hvordan makten utøves i offentlige eiendomstransaksjoner og planarbeid knyttet til spesielle eiendommer over lang tid. 3

4 Det ligger store verdier og mye makt i disse transaksjonene. Dermed det også risiko for dårlig forvaltning av verdiene, maktmisbruk og direkte misligheter. Follow the money er et grunnleggende journalistisk prinsipp, som gjelder også her. Høsten 2009 formulerte vi skissen til en reportasjeserie basert på dette temaet. På nyåret 2010 gikk vi i gang. Vår ide var at dersom vi begynte å skrive om denne typen saker, ut fra tips vi allerede hadde, kunne vi fort få flere og kanskje bedre tips. Vi døpte serien for Kampen om kommuneformuen. 2.1 Tidsbruk og publisering. Tidsbruk: Til sammen har vi to journalistene i prosjektet brukt ca. ett årsverk på serien. Publiseringen har vært fra februar 2010 til januar 2011 parallelt på papir og nett. Økonomiseksjonen til har hatt samleside på de fleste sakene. I noen tilfeller er det publisert oppfølginger som fullversjon på nett, og kortversjon/notis på papir pga trang avis. 3.0 Problemstillingen. Problemstillingen fra starten var med hele veien, men ble kraftig utvidet underveis. 3.1 Hypotesen Hypotesen var at kommuner gjør mange dårlige eiendomshandler på vegne av fellesskapet og at de favoriserer lokale storaktører i urimelig grad. Vi så for oss at lokalpolitikere og kommunale saksbehandlere ofte møter et nokså rått parti i forhandlinger med profesjonelle næringsdrivende som har kastet sine øyne på en spesiell tomt som de vil ha billig eller trenger omregulering av. Vi gjorde noen sonderinger på forhånd blant advokater som jobber med eiendomstransaksjoner i kommunene. Flere viste til fenomenet at næringsdrivende får en billig tomt av kommunen mot å levere tjenester, og så overprises disse tjenestene. Mange kommunale eiendomssalg skjer ved at næringsdrivende/private investorer henvender seg til kommunen fordi de er interessert i en eiendom. I utgangspunktet er det helt legitimt, men spørsmålet er hvordan ordfører/rådmann/teknisk sjef osv. håndterer dette. Selges tomten i det stille? Sørger kommunen for markedspris? Begunstiges noen på bekostning av andre? At slike eiendomstransaksjoner ofte skjer som ledd i at det loves arbeidsplasser og aktivitet, at det bygges kulturhus eller andre samfunnsnyttige ting, 4

5 kompliserer bildet. Men spørsmålet blir hele tiden det samme: Forvaltes verdiene til fellesskapets beste? Fasiten på fellesskapets beste er ikke absolutt. Men ett viktig utgangspunkt er plikten kommunene har etter EØS-reglene til å selge til markedspris, nettopp for å få mest mulig ut av ressursene. Vi skulle lete etter ukultur, lovbrudd og misligheter, men måtte vokte oss for å tro at det er misligheter overalt. Teorien var at det er vel så mye naivitet, udugelighet og slendrian fra kommunenes side, når transaksjonene sporer av. Dette måtte vi også ta høyde for da vi laget en vignett for serien, den måtte ikke love en skurkeserie. 3.2 Kriterier. Vi diskuterte på forhånd at vi ikke må glemme at lokalpolitikere og næringsdrivende ofte ønsker om å få til noe med de beste hensikter. Samarbeid mellom det offentlige og det private i utgangspunktet er helt legitimt. Derfor måtte vi vurdere den enkelte sak opp mot noen kriterier, for å vurdere om den hadde offentlig interesse. Vi måtte ta dem på det formelle, hvis det var noe ta. Vi måtte finne ut om lover, regler og god forvaltningsskikk brytes. Vi formulerte følgende spørsmål i forkant: Er det foretatt takst på eiendommer/verdier? Er eiendomssalgene/kjøpene event næringspakkene utlyst? Offentliggjort? Er de politiske og byråkratiske prosessene åpne og redelige? Forvalter kommunene fellesskapets verdier på en god måte? Sikrer de reell konkurranse om tomtene, oppdragene, næringspakkene/løsningene? Går det slik kommunene tror og vil? Blir de lurt eller forledet? Er dyktige kommunale næringsdrivende mini-røkker et hakk for smarte for lokalpolitikerne? Får kommunene tilbake de arbeidsplassene de ble lovet da de solgte militærleieren/sentrumstomta for en slikk og ingenting? Har byråkrater og politikere uheldige dobbelroller? Er prosessene dokumentert/journalført? Er det mulig å ettergå beslutningene? Er prosessene demokratiske? Er det likhet for loven? Behandles alle likt i kommunen? Et annet kriterium i forhold til hvilke saker vi har valgt å gå inn i, er at de ikke er tatt ut lokalt. Selv om flere av sakene bitvis har vært omtalt tidligere, har vi fortrinnsvis valgt å gå inn i saker der den historien vi vil fortelle ikke er fortalt før. Alle saker bygger uansett på vår egen, selvstendige research. 5

6 3.3 Problemstillingen utvides. Vår første vignett under tittelen Kampen om kommuneformuen hadde følgende tekst: Gjennom sine talløse eiendommer forvalter kommunene enorme verdier på vegne av fellesskapet. Men hva skjer når lokalpolitikere skal handle med profesjonelle næringsutviklere? Forvaltes formuen til fellesskapets beste? Fordi vi ville at tips fra leserne skulle drive serien videre, visste vi at problemstillingene kunne endre seg underveis. Det viktigste for oss var å finne frem til de viktige historiene, ikke å holde oss strengt til eiendom. Leserresponsen og tipsflyten har vært veldig bra, som omtalt nærmere i eget avsnitt (5.4 Dialogen med leserne). Til tross for at vår første vignett gikk direkte på eiendomstransaksjoner i kommunene, oppfattet leserne det slik at vi mer generelt gikk i dybden og avkledde makta. Det fikk de som hadde noe på hjertet i forholdet til det de mente var ukultur i kommunen, til å kontakte oss. Ut fra disse innspillene forenklet vi vignetten underveis i serien. Under samme overskrift, Kampen om kommuneformuen, ble vignetten forandret til: Kommunene forvalter enorme verdier på vegne av fellesskapet. Forvaltes verdiene til fellesskapets beste? 4.0 De enkelte sakene Vi vil her omtale en del av sakene/temaene som har vært sentrale i serien, med vekt på hvorfor vi tok dem opp, hva som er genuint nytt og konsekvensene våre artikler har fått. Vi har på sett og vis skrevet oss opp. I flere av sakene, særlig utover i serien, har vi brakt våre egne avsløringer ved hjelp av systematisk dokumentasjon og sammenstilling av fakta. Noen få saker er godt kjent fra før (Oslo, Asker), men er oppdatert med ny informasjon. Fotballsakene er til dels mye omtalt lokalt, vi har likevel valgt å gjøre egen research og reportasje. For flere av sakene vil det gjelde at de bitvis har vært i omtalt i lokalpressen, men ikke er sammenstilt og satt i den sammenheng før, som vi gjør i denne serien. Et uttrykk for det er at våre saker har ført til ny journalistisk aktivitet i lokalavisene og skapt mye ny debatt i lokale spalter. 4.1 Eiendomssalg på kanten. Vi startet serien med å skrive om status for det som var sykehusboligene til Oslo kommune frem til Kommunen solgte boligene i all hast, uten regulær budrunde og uten å bry seg om beboernes forkjøpsrett, rett før staten skulle overta sykehusene fra Staten satte foten ned og krevde salgsgevinsten, kommunen ble klaget inn til ESA for mulig brudd på 6

7 statsstøttereglene (ble ikke felt, men fikk kritikk for uryddig budrunde) og har til slutt måttet innrømme at beboerne har forkjøpsrett. Ni år etter salget pågår fortsatt en opprivende strid om boligene. Beboere som skal kjøpe, slåss nå mot den private eier om prisen. I mellomtiden forfaller boligene. Til overmål leier Oslo kommune tilbake en del av de nå slumpregede boligene til bruk som kommunale boliger. Historikken var kjent, oppdateringen er ny. Vi ville bruke en kjent sak om et svært kontroversielt kommunalt boligsalg for å bringe leserne inn i temaet vårt. Strandperle på billigsalg het saken fra Asker. Bakgrunnen for at vi valgte å skrive om Asker-saken var at vi pleide tett kontakt med ESA for å se på sakene som omhandlet eiendomssalg og statsstøtte. I denne perioden bestemte ESA seg for å undersøke saken i Asker. Vi fant den verdt å omtale både fordi det dreide seg om en attraktiv tomt med strandlinje og fordi en lokal høyrepolitiker fikk kjøpt tomten uten takst og utlysning. Takst som ble tatt senere viser at prisen trolig var altfor lav. Saken var hemmeligholdt i lengre tid, inn til lokalavisen Budstikka fikk den frem i lyset. Da ble det rabalder i det politiske miljøet i kommunen og saken ble sendt til ESA. Vi følte vi kunne bringe noe nytt inn i saken, nemlig detaljene fra ESAs foreløpige vurdering og det faktum at politikeren som kjøpte tomten, tidligere hadde vært nestleder i eiendomsstyret som senere godkjente kjøpet hans. En annen sak som ESA valgte å gå inn i mens vi jobbet med serien var salget av Haslemoen militærleir i Våler kommune. Da leiren ble nedlagt ble den først kjøpt av kommunen, som ønsket å utvikle næringsvirksomhet der. En stor del av leiren ble solgt for en langt lavere sum, og ESA har etablert sak for å undersøke om det var for billig. Saken har skapt store bruduljer lokalt. Også i denne saken kan det påvises rolleblanding. Ordfører og flere andre kommunetopper var på et tidspunkt involvert i et selskap som ønsket å etablere virksomhet på Haslemoen. Det omstridte salget har vært tema fra og til i lokalavisen gjennom flere år. Vi valgte likevel å gjøre egen research og reportasje på saken, toppet med nyheten om ESAs engasjement. 4.2 Toppfotballen med sugerør i kommunekassen. Også artiklene vi har skrevet om samrøret mellom toppfotballen og kommuneøkonomien har sitt utgangspunkt i en ESA-avgjørelse. EØS-regelverket slår fast at det i de fleste tilfeller er ulovlig å gi kommunal støtte til toppfotball fordi toppfotball betraktes som næringsvirksomhet. Time kommune ga gratis tomt til Bryne FK. ESA aksepterte imidlertid gaven fordi breddefotballen i Bryne på den tiden var skilt ut som egen enhet og det var breddeidretten som fikk tomtegaven. 7

8 Vi fikk innspill som tydet på at norsk toppfotball nærmest har sugerør i kommunekassene. Vi gikk inn i problemstillingen og valgte i første omgang å se nærmere på Sandefjord Fotball og Odd Grenland. Sandefjord kommune ga sin toppfotballklubb gratis tomt. Halvparten av denne tomten ble siden videresolgt for 40 millioner kroner. Lokalt reageres det også på at ordføreren har aksjer i Sandefjord Fotball og samtidig heier frem toppfotballen i kommunesammenheng. Da Odd Grenland skulle få nytt fotballstadion ble det inngått avtaler som gjør at Skien kommune og et kommunalt eid selskap må punge ut millionbeløp årlig i 40 år. Lokalt har politikerne slitt med å få oversikt over hvor store forpliktelser kommunen har i fotballanlegget. I Skien har lokalpressen vært veldig på hugget og var en viktig kilde for oss. I kjølvannet av disse to sakene fikk vi en strøm av tips om lignende forhold i mange andre toppklubber. Vi fikk spesielt mange henvendelser om Hamar og HamKam. Etter å ha undersøkt saken nærmere valgte vi å ta turen til Mjøsbyen. Saken var omtalt lokalt, men vi ønsket å se hele i sammenheng og lage en egen reportasje basert på egne undersøkelser. Hamar kommune skulle gi toppklubben HamKam et nytt og moderne stadion. Salg av Hamar Stadion skulle være med på å finansiere dette. Det ble dannet en rekke selskaper. Kommunene og politikerne mistet kontrollen over selskapene og pengestrømmene. Det ble konflikter med leverandører og samarbeidspartnere. E-verkselskapet Hamar Energi Holding AS måtte i flere runder gå inn med store beløp for ikke å strupe kommuneøkonomien i Hamar En ryddegutt er hyret inn for å forsøke å redde stumpene. Et advokatfirma fikk oppdraget med å granske hva som gikk galt. Rapporten skal være like om hjørnet. Mye tyder på at mange kommunepolitikere mister hodet i møtet med fotballen, eller som Hamar-ordføreren så klart uttrykker det: vettet ligg att ved styredøra. 4.3 Kommuner i privat selskap. Rådmenns og lokalpolitikeres engasjement som eiere og samarbeidspartnere med private selskaper belyses også i sakene fra Kongsvinger og Halden. Kongsvinger kommune var på vei inn i et storstilt kommersielt samarbeid i det offentlig-private selskapet Kongsvinger Park AS med byens største entreprenørgruppering. Samarbeidet skulle dreie seg om byutvikling, planlegging og anbudsutsetting av byggeprosjekter til en samlet verdi av inntil en halv milliard kroner. Både opposisjonen og konkurrenter fryktet hva som ville skje i markedet når kommunen giftet seg med én entreprenør. Vi mente faresonene i et slikt prosjekt var verdt å belyse, uavhengig av hva vi fant. Etter å ha gått inn i alle avtaleforhold fattet vi særlig interesse for hvordan det nye selskapet hadde sikret seg en 20 år lang leieavtale med Nav til en verdi av over 100 millioner kroner, og entreprenøren et tilhørende byggeprosjekt. Vi 8

9 fant holdepunkter for at måten dette skjedde på var i strid med Lov om offentlige anskaffelser og fikk en jurist til å vurdere dette. Vi fant det også interessant at den felles selskapsetablering mellom kommunen og den private aktøren kunne foregå med svært begrenset konkurranse (trolig helt lovlig) og at kommunen hadde store mangler i sin journalføring av korrespondanse og dokumentasjon av prosessene der store verdier forvaltes. Kommunens forhold til selskapsetablering og inngåelsen av leieavtalen ble som følge av våre saker, gransket av kommunerevisjonen. ESA har etter Aftenpostens omtale bedt om innsyn sakens dokumenter, men har ikke tatt stilling til om de skal starte formell prosess. Selskapsetableringen og planene for byutvikling var politisk behandlet og kjent lokalt, men samarbeidet var ikke tidligere problematisert og gjennomgått slik vi gjorde i våre artikler. Nav-avtalen og dokumentasjonen var det aldri stilt spørsmål ved. Glåmdal Revisjon IKS frikjente Kongsvinger/Nav når det gjaldt Nav-avtalen, fordi revisorene mente loven ikke gjaldt i dette tilfellet. Kommunen fikk likevel hard kritikk for manglende journalføring og for så dårlig dokumentasjon av transaksjonene som førte til selskapsdannelsen Kongsvinger Park AS at revisjonen mente det var vanskelig å undersøke hva som egentlig hadde skjedd. I Halden kommune gjennomgikk vi takster, avtaler og politiske vurderinger av en gigantisk tomtebytteavtale med Norske Skog, som vi mente å finne holdepunkter for var en dårlig avtale for kommunen. Halden kommune skulle bygge havn, jernbanespor og tunnel til Norske Skog, i bytte mot tomter. Det var sterke holdepunkter for at man opererte med en oppblåst verdi på tomtene som var bedriftens motytelse til kommunen. Vi påviste også i en oppfølgingssak at ordførerens forslag til finansiering var urealistisk. At både ordfører, varaordfører og gruppeleder, alle fra Arbeiderpartiet, er ansatte i Norske Skog gjør problemstillingen særlig viktig å rette søkelyset mot. Ap fikk 44 prosents oppslutning ved siste valg. Aftenposten oppslag reiste mye debatt i Halden, og saken har vært tett fulgt opp av lokale medier siden. Etter vanskelige forhandlinger er det ennå ikke inngått noen endelig bytteavtale og tomtene som i intensjonsavtalen var verdsatt til 82,5 millioner kroner (Norske Skogs motytelse til kommunen), er pr. i dag kjøpt av kommunen for 20 millioner. Denne siste utviklingen har vi ikke fått fulgt opp i Aftenposten. Saken har bitvis vært mye omtalt lokalt. Vi brakte fram ny informasjon om historikken mellom kommunen og Norske skog, om takstvurderingene og om Kystverkets vurderinger, og sammenstilte dette. 4.4 Ordførernes maktmisbruk. 9

10 En del av tipsene vi har fått kommer påfallende nok fra lokalpolitikere som mener saker de selv har vært med på å vedta er et slags overgrep. De får dårlig smak i munnen i etterhånd når de begynner å skjønne hva som har skjedd i kulissene. Av og til kan de ikke sette fingeren på hva som har skjedd en gang, de bare føler seg overkjørt eller manipulert. Et slående trekk i arbeidet med serien var innblikket i ordførers makt i lokalpolitikken. Ordfører, som er heltidspolitiker, har stor innflytelse og er svært viktig premissgiver. Kontrasten er deltidspolitikere med full jobb ved siden av som kommer inn sent i sakene når mange premisser er lagt. De må i stor grad basere seg på ordførers (og andre særlig aktive politikeres) og rådmann/administrasjonens utredning og forberedelse av saker. Saken fra Larvik om salget av den kommunale eiendommen Romberggata 3 er et eksempel på dette. Her har vi rullet opp historikken gjennom anonyme og åpne samtaler med involverte og et grundig dokumentsøk. Vi avdekket ordførerens spesielle rolle i dette da han presset gjennom et hastesalg av eiendommen, langt under takst og uten utlysning, etter i lang tid å ha vært i dialog med kjøper i det stille. Utredningen av flyttekostnadene for kommunens IT-avdeling, som holdt til i bygget, ble ikke utredet. Ei heller forholdet til EØS-reglene. Ett år etterpå kommer det på bordet at flyttekostnadene langt overstiger salgssummen og at eksperter mener salget trolig er i strid med EØS-reglene. Saken skal nå granskes av kommunerevisjonen, men det hadde nok skjedd uten oss. Vårt viktigste bidrag har vært å blottlette ordførers manipulerende rolle i saken. I Krødsherad kommune har vi tilsvarende gått detaljert inn i kommunens håndtering av saken der ordføreren vil bygge ut 90 privathytter i strandsonen på egen grunn, en omfattende og svært kontroversiell byggesak. Formannskapet vedtok i september 2009, uten skriftlig søknad og uten å varsle slik loven krever, å la utbygger droppe detaljregulering og gå rett på rammesøknad. Dette er en snarvei i byråkratiet som bl.a. innebærer at man slipper offentlig høringsrunde. Fylkesmannen hadde allerede satt foten ned for dette da vi gikk inn i saken, men hva som egentlig hadde skjedd og konsekvensene var ikke anskueliggjort og omtalt før vi gjorde det. Fylkesmannen har nå fastslått at hele utbyggingen er i strid med reguleringsformålet i gjeldende kommuneplan. Vår sak har skapt sterkt engasjement lokalt, lagt trykk på saken og fortalt innbyggerne hva om egentlig skjedde. Ordføreren mener å ha sitt på det tørre ved å ha erklært seg innhabil. Det er likevel på det rene at i en så omfattende og kontroversiell sak, der det er snakk om millionverdier fra eller til for ordfører privat, så bør både ordfører og rådmann sikre seg at ordførerens sak ikke får særbehandling. 10

11 I Rendalen kommune har vi dokumentert at ordføreren hadde sterke egeninteresser da han i kontakten med Fylkesmannen fikk flyttet vernegrensen for Sølen landskapsvernområde. Mandatet han hadde fra sitt kommunestyre var å jobbe for et minst mulig verneområde. Han sa til Fylkesmannen at kommunen kunne godta et stort verneområde, bare et spesielt område ved Envola ble tatt ut. Det var ordføreren selv som uten politisk ryggdekning, hadde definert dette som særlig interessant utbyggingsområde for fritidsboliger. Senere fikk han flertall i kommunestyret for å omregulere område til utbygging, i strid med rådmannens innstilling. Vårt viktigste dokumentasjonsarbeid i denne saken, var å få bekreftet ordførerens hytteplaner. Grunneier bekreftet dette. (se 5.7) Andre grunneiere mener ordføreren har solgt deres interesser i saken i bytte mot å få realisert sin egen hyttedrøm. Saken var ikke tidligere bekreftet eller omtalt i media. 4.5 Lokalpolitikkens klamme hånd. Larvik kommunes mektigste politikere fattet beslutninger i et uformelt organ uten å annonsere møter og uten referater. Bare få dager etter at Aftenposten brettet ut hvordan Larviks dialogforum egentlig fungerer, nedla kommunestyret forumet. Dialogforum hadde da eksistert i ti år. Saken setter fingeren på hvordan beslutningene fattes i en kommune og hvor lukket det er i dette tilfellet. Ordførers makt i dialogforum var meget stor. Beslutninger ble fattet over bordet og pr. telefon, utelukkende basert på ordførers muntlige redegjørelse. Dialogforum i Larvik har vært kritisert i lokalpressen år om annet. Vårt viktigste bidrag i denne saken, var å dokumentere hvordan møtene og saksgangen faktisk fungerer og vurdere det opp mot kommuneloven og kravene til forsvarlig saksutredning. Ordførers opplysninger var svært omtrentlige, og til dels lite etterrettelige. Hans påstand om at det ble laget sakliste og protokoll, var en sannhet med store modifikasjoner. Det samme var påstanden om at det ikke ble fattet beslutninger. Påstanden om at møtene ble annonsert i lokalpressen var direkte gal. Saken om kommunestyrerepresentanten i Folldal kommune som ble kastet ut av kontrollutvalget da han foreslo selskapsrevisjon av Folldal Eiendom AS er en historie om lokalpolitikkens klamme konsensuskultur. Sunne kritiske spørsmål og forespørsler om innsyn møtes med voldsom motstand og personangrep. Folldal-saken er oppsummert godt av en jussprofessor i en oppfølgingssak: Åpenhet er ikke bare viktig for å motvirke korrupsjon, men også for den demokratiske kontroll. Kritikk er nødvendig for å sikre god forvaltning av fellesskapets verdier. 11

12 Kommunestyrerepresentanten står selv frem. Vårt viktigste dokumentasjonsarbeid var å snakke med nok mennesker nær prosessen til å bekrefte hans historie. Kontrollutvalget i Folldal snudde etter Aftenpostens omtale av saken, og vedtok selskapskontroll i Folldal Eiendom AS. Den ble gjennomført av Fjell Revisjon IKS og dokumenterte at det var store mangler ved styringen av et byggeprosjekt i , større enn ordfører hadde gitt uttrykk for. 4.6 Tannløst kontrollorgan. Aftenposten gikk gjennom avgjørelsene i alle eiendomshandlene som har vært klaget inn til ESA de siste fem årene. Ingen av de innklagede kommunene ble dømt. Saken vi skrev om dette avdekket også at det har tatt svært lang tid å få svar på klagen. Lengst tid tok det for Oslo Venstre, som klaget til ESA fordi partiet mente Oslo kommune solgte Folketeaterbygningen for billig. Etter drøyt 8,5 år kom svaret Venstre fikk ikke medhold. Den lange saksbehandlingstiden er et problem i seg selv, fordi det er svært vanskelig for ESA for eksempel seks år etter at en næringseiendom selges i Nordøsterdal å avgjøre om den ble solgt til markedspris. Samtidig er det svært sjelden av andre organer og etater i Norge håndterer slike klagesaker. Derfor er det nesten risikofritt å trikse med kommunale eiendomssalg. Politikere mener dette truer rettsikkerheten. Advokater anbefaler fornærmede å gå andre steder enn til ESA. ESA mener Norge burde hatt strengere regler for offentlig eiendomssalg. Men det vil ikke Regjeringen. 4.7 Strandsone til salgs. Det er i prinsippet ikke lov å bygge innen for strandsonen på 100 meter. Selv om loven er innskjerpet kraftig de siste årene blir stadig mer av Norges strandsone nedbygget viser tall fra Statistisk sentralbyrå. Kommuner og utbyggere finner stadig nye metoder for å kunne få bygge i strandsonen. Dette vekker kraftige reaksjoner i flere lokalsamfunn. Eksperter slår også fast at Norge er strandsoneversting i alle fall i europeisk sammenheng. Miljøvernministeren har likevel klokkertro på at de nye reglene vil virke. Befolkningen i Larkollen i Rygge kommune var svært splittet i synet på et nytt planlagt gigantisk hotell/leilighetskompleks i strandkanten. Flere fryktet at hotellet ville ødelegge idyllen Larkollen og gjøre adkomsten til stranda vanskelig for lokalbefolkningen. Det var også reaksjoner på at utbygger er nær venn av lederen i Plan og miljø-utvalget som har ansvaret for byggesaker i kommunen. Lokalpolitikere ga uttrykk for at dette var en for stor sak å håndtere for en liten kommune, kun en saksbehandler jobbet med saken. Fylkesmannen hadde innsigelser til det planlagte hotellet og utbygger vil nå gjøre endringer. 12

13 Også lokalavisen har skrevet om storhotellet løpende. Vi har satt det inn i en kontekst og brukt et som eksempel på at kommuner ofrer strand for næring og arbeidsplasser. I senere saker viser vi også at strandsonen bygges ned år for år til tross for skjerpet regelverk. Vi omtaler blant annet hvordan reguleringsplaner undergraves av såkalt sale-leaseback, ofte markedsført om privathytter (Hvaler). 4.8 Gjeldsgalloppen i Strandafjellet Kommunenes gjeldsbyrde har økt kraftig de siste årene. Vi fikk tips om at vi burde se på Stranda kommune i Møre og Romsdal. Kommunen har gjennom kommunale foretak tatt stor risiko investert store summer i å utvikle alpinanlegget Strandafjellet som de siste årene har gått dårlig økonomisk. Det er også investert mye i splitter nye dypvannskaier. Stranda-ordføreren har vært en sterk pådriver for dette, mens rådmannen og opposisjonen river seg i håret av fortvilelse. Dette har nemlig ført til at kommunens gjeld har skutt kraftig i været. Lokalpressen har fulgt begivenhetene i Stranda tett. Vi kompletterte vårt eget dykk i saken med søk i KOSTRA-basen (databasen for kommunestatistikk) hos SSB og kunne konkludere med at Stranda ligger an til å gå helt til topps på norske kommuners gjeldsstatistikk for Kommunerevisjonen konkluderte i sin revisjonsrapport med knallhard kritikk av økonomistyringen og den høye gjelden i kommunen. 5.0 Metode og kildebruk Selve planleggingen og organiseringen av serien har vært metodisk viktig for oss for å oppnå kontakt med lesere/tipsere, for å lete på riktig sted og for å stille de riktige spørsmålene. De muntlige kildene har vært en kombinasjon av åpne og anonyme. Et bredt utvalg av muntlige kilder har vært viktig. Samtidig handler rekonstruksjonen av hva som har foregått i planprosesser, eiendomssalg og politisk spill i stor grad også om å finne frem til og søke innsyn i dokumenter. Som i all undersøkende journalistikk handler det om å systematisere informasjonen, blant annet ved å lage oversiktlige databaser, nettverkskart og tidslinjer. 5.1 Organisering av research. Vi opprettet en felles database med tilgang for dem som jobbet med kommunesakene. Her opprette vi mapper på kommuner og temaer. Alle dokumenter, all korrespondanse, alle notater, referanse til lover osv bla lagret her. Vi utarbeidet en rekke oversikter som hjelpedpokumenter som nettverkskart, tidslinjer, saks- og personoversikter. 5.2 Samarbeid. Coaching. 13

14 Vi har ved et par anledninger trukket veksler på kollegene Thomas Boe Hornburg og Arnfinn Mauren. Flere fotografer i Aftenposten har også bidratt med gode reportasjebilder. Men i all hovedsak er det to journalister som har jobbet med serien. I stor grad jobbet vi med hver våre saker, men vi brukte hverandre aktivt som korrektiv og diskusjonspartnere i de enkelte sakene. Prosjektet er svært tidkrevende. Vi hadde undervurdert hvor tidkrevende det er å sette seg inn i det som skal bli avslørende saker i en kommune der du i utgangspunktet ikke engang kjenner navnet på ordføreren. Ideelt sett burde vi vært flere som jobbet med disse sakene. Avdelingsleder for økonomiredaksjonen Kjetil Kolsrud fungerte som coach og reportasjeleder for serien og for de enkelte sakene, frem til de var publiseringsklare. Da gikk nyhetsleder (som har dag-til-dag-ansvaret) inn i sakene og landet dem i samarbeid med journalistene. Fordi dette er planlagte, gjennomarbeidede saker, der vi i liten grad konkurrerte med andre om oppslagene, kunne de landes og vinkles i ro og mak på dagtid. Dette var viktig, fordi mange av problemstillingene er kompliserte og det er viktig å få leserne til å forstå med en gang hvorfor de skal bry seg om dette. 5.3 Intern respons. Det har vært stor entusiasme for serien fra redaksjonsledelsen. Spenningsfeltet mellom politikk og økonomi er prioritert område i økonomiredaksjonen, og kommunesakene har vært vurdert som viktige. Hyppigere publiseringer og mer trykk ble etterlyst i interne evalueringer. Redaksjonsledelsen ville at serien og konsekvensene av den - skulle bli mer tydelig for leserne. Vi tok ropet om hyppigere publiseringer med ro, fordi vi visste at vi måtte jobbe over tid for å greie å dokumentere det vi var ute etter. At økonomiseksjonen i Aftenposten har sitt eget cover, ga serien en god reklameplakat. Sakene har likevel slitt med å nå toppen av førstesiden. Dels har dette sammenheng med frykten for at folk skal tro Aftenposten slår opp en lokalsak. Dels har det å gjøre med at problemstillingene ofte er kompliserte og ikke så lette å slå opp med de krav til bredde og lettfattelighet som et hovedoppslag i Aftenposten krever. På mange måter har vår kommuneserie derfor vært en stillferdig serie. Så lenge vi har levert saker vi mener er vesentlige, har vi levd godt med det. 5.4 Dialogen med leserne Som nevnt innledningsvis var et hovedgrep med serien å få leserne i tale, og drive serien videre ved hjelp av tips og innspill fra dem. Vi brukte derfor aktivt tips oss -vignett med bylinebilder, mailadresser og telefonnumre. Av 17 besøkte kommuner, sto fire på blokka da vi begynte å skrive. Noen opprinnelige ideer la vi døde etter å ha gjort noen undersøkelser. Leserreaksjonene var over all forventning. Vi har brukt mye tid i telefonen og på å svare på mail. Vi har fått langt over 100 henvendelser, som omfatter tips fra til 14

15 sammen 88 kommuner. Tipsene er av varierende kvalitet, men fortsatt ligger mange potensielt gode prosjekter i vårt tipsarkiv. Ukultur i Kommune-Norge kan tjene som overskriften på tipsflommen. Til tross for at vår vignett innledningsvis gikk direkte på eiendomstransaksjoner i kommunene, oppfattet tipsere det slik at vi mer generelt gikk i dybden og avkledde makta. Det fikk de som hadde noe på hjertet i forholdet til kommunen, til å kontakte oss. Dette var også årsaken til at vi utvidet problemstillingen vår. Vi så ingen grunn til å begrense problemstillingen til eiendomstransaksjoner i vid forstand, så lenge vi fikk tak i viktige historier. Problemstillingen ble derfor, som nevnt innledningsvis, utvidet. Våre lesere så raskt det prinsipielle i sakene og opplevde at dette angikk dem, selv om de ikke hadde noe forhold til den aktuelle kommunen. Vi opplevde at mange kjente igjen og identifiserte seg med mekanismene vi forsøkte å beskrive som slett av fellesskapets forvaltning av verdier, vilkårlig maktutøvelse og fremfor alt: Opplevelsen av urettferdighet. Under bringer vi noen leserreaksjoner: (Navn på innsender og steder er fjernet) Flott sak å ta opp! Jeg ble inspirert av deres omtale om vernet i Rendalen og har skrevet litt om lignende tilstander i.. Dere gjøre et godt og uhyre viktig arbeid med artiklene om hyttebyggingen i strandsonen! Tenk på situasjonen 50 eller 100 år fram i tiden, - når behovet for fri standsone blir MYE, MYE større. I dag driver vi en meget kortsiktig politikk. Veldig flott at dere skriver om kommunenes plansaksbehandling. Det er nok en del som ikke tåler så godt dagens lys. Flott at dere setter søkelys på disse sakene. Det viser seg jo gang på gang at kommuner blir for små til slike viktige avgjørelser. Deres belysning av kommuners selskaper og deres vannstyring har jeg lest med interesse. Deres og andres artikler har gitt meg inspirasjon til å prøve å gjøre noe med det. Dere gjør et flott gravende journalist arbeide med de informative artiklene om "kommuneformuen". Det at dere også følger opp tidligere artikler om det samme tema, som i Folldal, gjør det ekstra verdifullt. Forhåpentlig vil det arbeide dere nedlegger være med på å skape et mer åpent samfunn i kommunene. Jeg kan virkelig ikke få presisert tydelig nok hvor mye jeg setter pris på innsatsen deres, et prisverdig og solid stykke pressearbeid. Om ikke annet så har dere fått meg som kunde (abonnementet startet for et par uker siden). 15

16 Undertegnede har med interesse fulgt deres reportasjer vedrørende kommunal "snusk", og interessen ble ikke mindre da jeg leste artikkelen fra Krødsherad Jeg vil bare utrykke min takk for den jobb du og din kollega gjør for å avsløre snusk og annet i kommune Norge. Myten om det korrupsjonsfrie Norge slår store sprekker. Ikke alle er like fornøyde: Jeg er egentlig ute etter hva årsaken til dette fokus skyldes? Jeg sitter nesten med følelsen av at noen i Aftenposten, ikke har fått byggetillatelse til en badebrygge på familiens hytte i området? Dere har redusert dere selv til å være mikrofonstativ for SV. 5.5 Åpne og anonyme kilder. Tipserne våre er naturligvis sentrale kilder, men vi har lagt vekt på i størst mulig grad å dokumentere hvordan ting henger sammen, fremfor å basere sakene på meningsytringer. Vi mener dette er et helt sentralt poeng i forhold til hvor støtt saken står, hvor vanskelig den er å tilbakevise og hvilke konsekvenser den får. Tipsere viste til at lokalavisene gjerne kritiske meningsytringer, men i mindre grad går inn i argumentene, dokumentene og transaksjonene over tid og finner ut hvordan ting virkelig henger sammen. Enkelte hovedkilder er helt åpne og står frem. Andre hovedkilder har sagt ja til å kommentere saken, dersom vi på egen kjøl kunne dokumentere hva om foregikk. Enkelte kilder har vært anonyme fra ende til annen, men har bistått med å skaffe relevante dokumenter og henvisninger til kilder. Fordi sakene i liten grad er tuftet på meningsytringer har anonyme kilder vært helt uproblematisk. Vi har funnet andre kilder til det de har fortalt. 5.6 Dokumentsøk og innsyn. Å identifisere dokumenter, fremme innsynsbegjæringer og purre dem opp er uten tvil noe av det mest tidkrevende ved serien. Tålmodighetsprøven har vært noe lettere ved å holde på med flere saker samtidig over tid. Kommunene har i liten grad avslått innsyn, men enkelte har prøvd seg ved å være tilbakeholdne. Blant annet hevdet Krødsherad kommune at det ville være galt å utlevere rammesøknaden for en utbygging, siden den ville bli forandret og den dermed ga feilaktig inntrykk. Kommunen ga seg øyeblikkelig da vi ba om unntakshjemmel i offentlighetsloven. Det interessante er at kommunen med samme begrunnelse greide å stanse innsynet som berørte naboer ba om. Problemet mht dokumenter har først og fremst vært dokumenter som ikke finnes eller ikke er journalført, som i Kongsvinger kommune der det mangler spor etter svært viktige forhandlinger og møter om et kommersielt samarbeid med private selskaper. Journalsøk i Kongsvinger avdekket også at kommunen i flere år bare 16

17 har ført opp en brøkdel av sin korrespondanse i postjournalene som er lagt ut på nettet Lydbånd I ett tilfelle mente vi at lydopptak av samtaler var avgjørende metode. Det gjaldt Rendalen, der ordfører fikk flyttet vernegrensen for Sølen landskapsvernområde. Via åpne muntlige kilder og offentlige dokumenter fikk vi bekreftet ordførers opptreden i vernesaken, men vi var usikre på om han selv ville bekrefte det som var allment kjent på bygda: at ordføreren skulle bygge seg hytte der oppe (der han fikk flyttet vernegrensen). Vi tenkte den bekreftelsen ville sitte langt inne, og fort kunne bli trukket tilbake, dersom grunneier og ordfører forsto vår vinkling. Før vi kom til bygda ringte vi derfor grunneieren og slo av en tilforlatelig prat om det planlagte hytteområdet. Journalisten sa hvem hun var, men opplyste ikke om at dette var et intervju eller at opplysningene ville kunne brukes. Dette fordi vi antok at en uformell samtale var den beste sjansen vi hadde til å få en bekreftelse. I denne samtalen bekreftet grunneier det vi trengte. Lydopptaket var i vår sikkerhetsventil, dersom grunneieren senere ville trekke tilbake sine uttalelser. 5.8 Lover og regler. Som nevnt tidligere i rapporten, forsøkte vi å ta dem på det formelle når vi omtalte saker vi mente var dårlig forvaltning av fellesskapets verdier. Det vil alltid være et godt journalistisk grep å undersøke om lover og regler er brutt. Da vil saken ha mer pondus enn bare å være noe folk reagerer på. De mest relevante regelverk vi vurderte våre saker opp mot er: EU-reglene om statsstøtte. Norge er underlagt disse reglene pga EØS-avtalen. Offentlig eide tomter skal selges til markedsverdi, ellers kan det være ulovlig subsidiering. Dersom tomten legges ut på åpent salg, dvs. kunngjøres, vil konkurransen om å få kjøpe tomten i praksis medføre at det ikke anses å foreligge noen skjult subsidiering. Dersom kommunen selger eiendommen direkte, uten kunngjøring eller uavhengige takster, vil det i praksis antas å kunne foreligge ulovlige subsidier. Dels kan den norske stat bli dømt i EFTA-domstolen for brudd på EØS-avtalen, og dels kan den næringsdrivende bli pålagt av ESA å betale tilbake det han måtte ha fått i subsidier. Lov om offentlige anskaffelser. Alt kommunene kjøper inn for over kroner skal lyses ut etter bestemte regler på en offentlige anbudsdatabasen Doffin. Også for mindre innkjøp gjelder de grunnleggende krav i til konkurranse. Ved søk på Doffin-base kan en finne ut om innkjøp er utlyst. Ved søk i Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa) kan en finne saker som er klaget inn for mulige brudd på regelverket. (brukt i Kongsvinger-saken) Kommuneloven. 17

18 Særlig relevant for vår serie var lovens krav til møter (Larvik), med skriftlig, journalført innkalling med sakliste og protokoll. Dessuten kommunelovens krav til saksforberedelse. Offentlighetsloven. Alle dokumenter i forvaltningen er offentlige, med mindre annet er bestemt i medhold av lov. Dokumenter skal journalføres. Loven er ikke bare interessant for vårt eget dokumentinnsyn, men også fordi brudd på loven og praktisering av loven har vært tema i vår reportasjeserie. (Folldal, Larvik, Krødsherad) Habilitetsregler. Habilitetsreglene i forvaltningslovens 6 har, og særlig de endringene som kommer etter kommunevalget i 2011, har vært relevante som bakteppe for hele vår serie. 6 fastslår at det foreligger inhabilitet ved diverse familierelasjoner og næringsinteresser. Endringen innebærer at kommunestyremedlemmer (og rådmenn) med styreverv i kommunalt eide selskaper automatisk blir inhabile når saker som vedrører selskapet behandles i politiske fora. Slik har det ikke vært frem til nå. Plan- og bygningsloven. Byggeforbud i 100-metersbeltet mot sjøen og øvrige nasjonale krav knyttet til bygging i strandsonen. Vi har også sett på Miljøverndepartementets vurderingen i en del klagesaker i strandsonen og gått inn i departementets tolkning av hva som kreves av såkalte sale-leaseback prosjekter for at de skal aksepteres som reguleringsformål turisme. (Larkollen, Hvaler, Krødsherad) Lovens krav til planprosesser, med kommuneplan, reguleringsplan, detaljreguleringsplan og rammesøknad sto sentralt i Krødsherad-saken, der kommunen hadde tatt snarveier. Juridiske vurderinger I noen grad har vi bare brukt lovverket som barometer på om vi var inne på sentrale problemstillinger i det vi tok opp. I noen tilfeller har vi ment at det vi skrev var på grensen til lovbrudd eller direkte lovbrudd. Men det er vanskelig for oss som journalister å være kategorisk på at loven brytes. Da har vi latt jurister med spesialfelt på det aktuelle området vurdere hvorvidt loven er brutt. (adv Robert Myhre om Kongsvinger. Jussprofessor Jan-Fridthjof Bernt om Larvik) 5.9 Tipsbase. Metoden har gitt oss en tipsbase om forhold i Kommune-Norge, der mange saker absolutt er verdt å gå videre på. Serien har tatt en pause, men er ikke lagt ned. Uansett kan det være aktuelt å bruke noe av dette materialet senere. 6.0 Konsekvenser 6.1 Debatt. Først og fremst har sakene skapt viktige debatter i de berørte kommunene. Debatten har kommet frem både i politiske fora og i lokalavisenes debattspalter på nett og papir. 18

19 Flere landsomfattende organisasjoner har brukt artiklene i sitt arbeid, blant annet kommunenes bransjeorganisasjon KS og Norges kommunerevisorforbund. Vi har vært invitert til å holde foredag om serien i flere slike fora. Serien inspirerte også Transparency Norge til å sette gråsoner og rolleblanding i Kommune-Norge som tema for den årlige antikorrupsjonsdagen 9. desember Vi innledet også der. Vi mener serien har hatt betydning på nasjonalt nivå ved at temaet er blitt satt på dagsorden i sentrale fora. Samtidig er det slik at det grunnleggende problemet at det i den norske kommunestrukturen forvaltes svært store verdier i til dels svært små og ressurssvake kommunale enheter er av en slik art at få politikere vil ønske å gripe hardt tak i det. Redusert kommunal selvråderett og kommunesammenslåing, som kunne være nærliggende virkemidler, er ikke politiske vinnersaker. 6.2 Granskinger, kontroll og omorganisering. Disse konsekvensene er allerede gjort rede for i avsnittet om de enkelte sakene, derfor nevnes de bare summarisk her: Kongsvinger forvaltningsrevisjon ved Glåmdal Revisjon. Både frikjenning og kritikk. Kontrollorganet for EØS-avtalen, ESA, ser på saken. Folldal Selskapskontroll av Folldal eiendom AS. Kritikk. Larvik dialogforum nedlagt. Larvik/Romberggata vår dokumentasjon trolig viktig materiale for vedtatt revisjon ved kommunerevisjonen. 6.3 Lokalavisene. En viktig konsekvens av serien er at lokalavisene i de berørte kommunene i stor grad har hevet seg på og til dels vært flinke til å følge opp sakene. Det er også lokalavisene som har fått debattene etter våre oppslag i sine spalter. Påfallende mange tipsere har vært desillusjonert over sin lokalavis. Noen har tipset lokalavisen uten å få respons. Noen sier lokalavisen har skrevet om temaet uten å forstå alvoret i saken eller uten å gå i dybden eller sette den i en sammenheng. Mange har uttrykt seg skeptisk til at deres lokalavis kan opptre kritisk overfor den lokale makten. Dette er i og for seg bare spredt synsing fra lesere, og ingen representativ undersøkelse, men vi har likevel mottatt denne responsen med interesse som en av de mest slående trekk i den tette kontakten med leserne som serien har skapt. Vi skynder oss å legge til at vi nok har et skjevt utvalg av misfornøyde, og at det selvfølgelig finnes mange eksempler lokalavisers gode, kritiske journalistikk. Det har variert hvordan lokalavisene har jobbet både før og etter vår omtale av deres kommune. Noen har vært veldig på hugget i utgangspunktet og andre har skrevet noe om de sakskompleksene vi omtaler, mens andre steder er de ikke på ballen i det hele tatt. Flere lokalavisjournalister har sagt de ble inspirert til å grave videre selv i kjølvannet av serien vår, og vi har også hatt dialog og erfaringsutveksling med enkelte. 19

20 For sakenes del er det viktig at lokalavisene følger opp. De kan gjøre det oftere og med bedre forutsetninger, dersom de vil, fordi de lever så tett på kildene. Vi har bare fått én negativ reaksjon fra lokalavisene. Det var fra en journalist som mente vi hadde stjålet saken hans (Asker). Vi mener vi har vært nøye med å kreditere andre medier der opplysninger er hentet fra dem. I det konkrete tilfellet tydeliggjorde vi krediteringen ytterligere i nettversjonen og linket direkte til avisens tidligere sak, etter at vi ble kritisert. 7.0 Oppsummering Vi begynte med en hypotese om at den forvaltningskulturen i norske kommuner legger til rette for at private kan klare å berike seg/oppnå fordeler på fellesskapets bekostning både gjennom aktive misligheter fra myndighetspersoner og ved å utnytte myndighetspersoners naivitet eller inkompetanse. Vi mener serien har bekreftet vår tese. Serien har avdekket gråsoner, ukultur og maktmisbruk over et bredt felt i kommune-norge og gjennom dette dokumentert svikt i lokaldemokratiet. Vi har mottatt konkrete tips fra en femtedel av landets kommuner, til tross for at Aftenposten primært leses i østlandsområdet. Vi har gått i dybden av potensielt kritikkverdige forhold i 15 av disse kommunene, og funnet bekreftelser i samtlige. I to kommuner har vi trukket frem eksempler på et motsatte, nemlig forvaltning til beste for fellesskapet. Dette er ingen statistisk målestokk. Men det forteller at vi har rispet i overflaten av et område der det åpenbart er mye mer å hente, og som betyr svært mye for både enkeltindivider som berøres i lokalmiljøene, og for samfunnet som helhet, ettersom kommunalforvaltningen er den helt grunnleggende byggeklossen i vår svært omfattende offentlige sektor. Samtidig er det slående hvordan interessen for dette temaet har vært stort fra mange som jobber profesjonelt med organiseringen av Kommune-Norge, mens det fra sentralt politisk hold har vært vanskelig å få noen til uttale seg sterkt og klart om problemstillingen. Vi gjetter på at årsaken til dette kan være så enkel som at det antagelig ikke er mulig å ta ordentlig tak i dette uten å gjøre en del ubehagelige grep i forvaltningsstrukturen. Ingen politikere ønsker å fremstå som om de står på barrikadene for å bekjempe lokalpolitikeres generelle udugelighet. De har selv vært lokalpolitikere. De skal kanskje bli det igjen. Og de har ofte sine nærmeste støttespillere i lokallagene rundt omkring i landet. Da er det ikke fristende å angripe det kommunale selvstyret, eller å ta til ordet for større og mer profesjonelle administrative enheter. 20