Handlingsplan Budsjett for Fredrikstad kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Handlingsplan 2003-2006 Budsjett 2003. for Fredrikstad kommune"

Transkript

1 Handlingsplan Budsjett 2003 for Fredrikstad kommune Vedtatt av kommunestyret

2 Handlingsplan Budsjett 2003 Kommunestyrets vedtak av , sak 02/ Med hjemmel i kommunelovens paragraf 44 og 45 vedtas Fredrikstad kommunes budsjett for 2003 og handlingsplan for perioden med netto utgiftsrammer fordelt på de enkelte tjenesteområder slik det framkommer i kapittel 2.4. slik det er gjengitt i Formannskapets forslag til Handlingsplan , Budsjett Det innkreves eiendomsskatt for 2003, i henhold til skatteloven for byene av 18. august 1911, og lov om eigedomsskatt av 6. juni Eiendomsskatt innkreves i henhold til de retningslinjer som er vedtatt i sak 102/94 og i sak 00/0121 i forhold til utvidelse av eiendomsskatteområdene og inkludering av fritidseiendommer i områdene. Eiendomsskatten fastsettes til 7 promille, jamfør eiendomsskatteloven paragraf 11, 1. ledd, med unntak for bustaddelen i eigedomar med sjølvstendige bustaddelar jamfør eiendomsskatteloven paragraf 12 litra a, hvor skatteøret fastsettes til 5 promille. 3. Investeringsbudsjettet med finansiering vedtas slik det framkommer i kapittel 2.5 for budsjett 2003/handlingsplan Merinntekter ved salg av bolig- og næringseiendommer utover kostnadene til å opparbeide nye arealer avsettes til ubundet kapitalfond. 4. Rådmannen gis fullmakt til å foreta mindre justeringer i budsjetterte kalkulatoriske renter og avdrag og budsjetterte finansposter der avvik i framdriften av prosjektet fører til forsinket låneopptak. 5. Det godkjennes låneopptak på 301,8 millioner kroner. 6. Kommunens lånegjeld avdras med en gjennomsnittlig nedbetaling på 30 år. Dette medfører at det frigjøres midler i form av reduserte avdrag med 23 millioner kroner for De kommunale avgifter, egenbetaling og gebyrer fastsettes i samsvar med forslag i vedlegg. 8. Det godkjennes låneopptak i Husbanken til videre utlån med inntil 150 millioner kroner. 9. Trekkrettigheter i bank på 50 millioner kroner kan benyttes for å overholde økonomiske forpliktelser i løpet av året. 10. Formannskapet delegeres fullmakt til å godkjenne leasingavtaler innenfor en ramme på 2 millioner kroner. 11. Det godkjennes en garantiramme på til sammen 2 millioner kroner til dekning av depositum og husleiegarantier ved sosialkontorene jfr. sak 99/ Formannskapet får fullmakt til å disponere 10 millioner kroner avsatt i investeringsbudsjettet. 13. Rådmannen gis fullmakt til å innløse en finansiell utestående saldo knyttet til enøk-tiltak på cirka 3,2 millioner kroner med finansiering over investeringsfondet. 14. Rådmannen gis fullmakt til å foreta endringer i de økonomiske rammene mellom tjenesteområdene som følge av flytting av oppgaver og årsverk, samt å tilpasse disse endringene i hovedoversikter i henhold til de formelle forskriftene.

3 15. Omsorgsutvalget utarbeider en vurdering av lokalene til Gressvik Aldershjem til bruk som midlertidig kortids-/avlastningsavdeling. Vurderingen må inneholde evt. planer for bruk. Dette skal ikke ha standard som en permanent sykehjemsavdeling slik at eventuelle behov for dispensasjon avklares. En eventuell drift bør være underlagt Onsøyheimen slik at vakttjeneste, kjøkkendrift, renhold og vask vurderes i et slikt perspektiv. Vurderingen skal også inneholde en vurdering av mulighetene for et samarbeide med for eksempel Gressvik Røde Kors, ; Helselaget, Frivillighetssentralen og Gressvik Aldershjem forening. Utredningen bør være ferdig i løpet av 1. kvartal Rådmannen bes gjøre en ny vurdering/sammenligning av kostnadene vedr. etablering av en eventuell ny Idrettshall i forbindelse med Hurrød skole, kontra rehabilitering/utvidelse av eksisterende gymnastikksal. Dette bes utført så raskt som mulig slik at eventuelle andre planer vedr. rehabilitering av Hurrød skole ikke forsinkes 17. For leie av Kongstenhallen eller andre haller til idrettsarrangement i regi av kommunens grunnskoler i tidsrommet innføres et tak på leien på kr for hele eller deler av dagen. Rådmannen bes om å finne løsninger slik at skoler som kun har mindre gymsaler får rimelig tilgang til idrettshall ved behov.

4 INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDENDE KOMMENTARER PLANFORUTSETNINGER/UTVIKLINGSTREKK Statsbudsjett Kommuneplan Befolkningsutvikling i Fredrikstad kommune ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER, DRIFTSRAMMER OG PRIORITERINGER Mål for økonomistyringen Sentrale omstillings- og effektiviseringstiltak Personalmessige konsekvenser - omstillingstiltak Driftsrammer Investeringer - finansiering GJENNOMGÅENDE OPPGAVER Innledning Miljøpolitikk for en bærekraftig utvikling Arbeidsgiverpolitikk IT forvaltning Økonomiforvaltning Samfunnskontakt Økonomiske rammer TJENESTEOMRÅDENE Plan og miljø Kultur Teknisk drift Omsorg og oppvekst Barnehageetaten Skoleetaten Familieetaten Sosialetaten Omsorgsetaten Fellestjenester...83 Vedlegg Investeringer

5 INNLEDENDE KOMMENTARER I dette dokumentet av legger Formannskapet fram sitt forslag til budsjett 2003 og handlingsplan som er identisk med forslaget av fra partiene: Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Pensjonistpartiet, og Sosialistisk Venstreparti i samarbeid med Bymiljølista og Senterpartiet. Den fremlagte handlingsplan for med budsjett for 2003 bygger i sin helhet på rådmannens fremlagte budsjettkladd av oktober Alle endringer er derfor kommentert i forhold til dette. Kommunestyret fastsetter rammer for organisasjonsleddene. Det er de ulike fagutvalg som organiserer tjenestene og fastsetter rammene for de enkelte virksomheter/avdelinger. Der hvor kommunestyret ikke fatter et konkret vedtak, er det i dette dokumentet pekt på mulige konsekvenser av rammene. Budsjettet for 2003 er i balanse, men er noe mindre stramt enn hva rådmannen la fram. Budsjettet er et uttrykk for en ytterligere prioritering av oppvekst- og omsorgsområdene og gir en ytterligere dreining av ressursbruk over på direkte tjenesteyting innen de prioriterte tjenesteområdene. Dette er bl.a. gjort gjennom en omfordeling mellom tjenesteområder. I forhold til rådmannens budsjettkladd har det vært særlig viktig å sikre tilbudet til utsatte grupper blant barn og unge gjennom å opprettholde tilbudet gitt i fritidsklubbene og å kunne øke rammene til skolene. Dette vil bl.a. kunne gi noe bedre rom til tilpasset opplæring i skolen. Vi finner ikke å ville innføre egenbetaling for de med inntekt mindre enn 2G, og heller ikke å kunne legge ned 15 sykehjemsplasser. Spesielt i en tid da kommuneøkonomien er vanskelig, må vi utnytte alle de mulighetene vi har til å kunne gi nødvendig tilbud så enkelt som mulig. Vi bør derfor søke å opprettholde så mange dobbeltrom som mulig fram til vi er ferdig med å bygge ut sykehjemsplasser i henhold til vår vedtatte opptrappingsplan. For at kirken skal kunne fylle sin rolle i vårt samfunn er det viktig at vi har åpne kirkebygg. Vi har derfor styrket kirkens ramme noe. Styrking i rammene til tjenesteområdene i forhold til rådmannens kladd: Kirken 600 Skoleetaten 3900 Omsorgsetaten 8000 Familietaten 4200 Kultur 250 Velferd 350 sum Økningene er finansiert ved å foreta kutt/omfordelinger i størrelsesorden 3,3 millioner kroner samt at vi har økt inntektsanslagene noe på utbytte, skatt og rammer. Kuttene er foretatt på administrasjon og utredningskapasitet og på politikk. Disse kuttene utgjør da en ytterligere innstramming utover rådmannens kladd. Budsjettet inneholder en formidabel utfordring til omstilling for alle våre ansatte. Vår evne til å lykkes vil være helt avhengig av at alle forstår nødvendigheten av de tiltakene som iverksettes. Dette vil bli svært krevende, og kanskje særlig for de av våre ansatte som er i direkte kontakt med kommunens øvrige innbyggere. Slik sett er det et dårlig tiltak å fjerne det eneste velferdstiltaket vi som kommune har for våre 3800 ansatte. Vi har derfor valgt å opprettholde denne budsjettposten. SIDE 2

6 Selv om det fremlagte budsjettet er noe mindre stramt enn hva rådmannen foreslo i sin kladd, er det fortsatt et meget stramt budsjett med en rekke tiltak som ligger klart i overkant av hva vi mener kan aksepteres. Dette gir uttrykk for hvor vanskelig dette budsjettarbeide er. Samtidig gir dette budsjettet uttrykk for at vi tror det er en gr ense for hva vi rent faktisk vil kunne klare å gjennomføre av tiltak uten at vi samtidig risikerer å miste kontrollen. Slik budsjettet ligger er alle de frie inntektene utnyttet nær inn på maksimalt. Det er bl.a. beregnet maksimal avkastning på den kapitalen vi eier gjennom våre eierandeler i energiverkene. Resten av planperioden er fortsatt i ubalanse. Hovedfokus i planperioden blir dermed effektivisering og omstilling for å etablere et framtidig sunt og stabilt økonomisk fundament. Vi har ikke funnet å kunne videreføre hele styrkingen foretatt i budsjett 2003 utover i planperioden. Det betyr at rammer for 2004 vil bli stramme og at seksjoner og fagetater må se på deler av styrkingen som omstillingsmidler i Budsjettet for 2003 legges fram med en tjenesteproduksjon innenfor en brutto driftsramme på drøye 2,7 milliarder kroner, med over årsverk og et investeringsvolum på over 330 millioner kroner. Statsbudsjettet for 2003 er lagt som grunnlag for beregning av de økonomiske rammebetingelsene i planperioden. Den handlingsplanen som nå legges fram, innebærer på tross av en omfattende omlegging innenfor den direkte tjenesteytingen, en omfattende omfordeling av ressursbruken fra administrativt arbeide til direkte tjenesteyting. Til tross for disse justeringene i handlingsplanen, forutsetter driftsrammene omfattende effektiviseringstiltak for å tilpasse driften til inntektene. Statsbudsjettet stiller krav til nye og framtidsrettede tiltak på grunn av de stramme økonomiske rammebetingelsene. I den foreliggende handlingsplan, følges Kommunestyrets vedtak om å reduserte utgifter til administrasjon, kurs og opplæring, intern rapportering og utredninger. Innstramming på disse områdene gir innsparing på kort sikt, men vil over tid hvis dette videreføres, redusere mulighetene til kompetansebygging, utvikling av tjenesteområdene og framtidsrettet omstilling. Kortsiktige vridninger i de økonomiske rammene i tjenesteproduksjonen, kan gi store langsiktige negative virkninger. De forskjellige tjenesteområdene i kommunen henger nært sammen og er gjensidig støttende. Ansatte er den største ressursen kommunen har, og det er begrenset hvor store krav det kan stilles om generell effektivisering før dette slår ut i økt sykefravær. Omstillings- og effektiviseringsprosesser krever ressurser og stiller store krav til ansatte som involveres i dette arbeidet. For å sikre nødvendig fokus, må utviklingsoppgaver som ikke har effektivisering/omstilling som mål, begrenses. Saksbehandlingskapasiteten må benyttes til omstilling og effektivisering. Gjennom hele 2003 må rådmannen fortsatt arbeide med hvordan vi gjennom omstilling og evt. strukturelle tiltak kan sikre en enda tettere oppfølgning av driften samt bedre utnyttelse av den samlede utviklingskapasiteten kommunen har. Grenser mellom virksomheter og/eller mellom organisasjonsledd kan ikke være til hinder for nødvendige endringer i forhold til den alvorlige økonomiske virkelighet kommunen befinner seg. Vi vil i den sammenheng peke på mulige organisatoriske grep i grensesnittet: Teknisk drift og FREVAR, Plan- og Miljø og TD bygg- og eiendom. I tillegg må fokus fortsatt rettes mot virksomhetsstruktur innenfor Omsorgog oppvekstseksjonen. Dersom det skulle bli nødvendig med endringer i kommunens reglementer for å kunne iverksette nødvendige endringer, må disse endringene foretas. SIDE 3

7 Den langsiktige utviklingen av Fredrikstad samfunnet gjennomføres i samsvar med kommuneplanens føringer med deltakelse fra befolkning, næringsliv og kommune. Utviklingen er imidlertid ikke fristilt fra de økonomiske rammebetingelsene slik at det vil være nødvendig med målrettet innsats og ambisjonene må reduseres. Kommunens rolle som tjenesteprodusent, reguleringsmyndighet og utvikler av samfunnet, må drøftes. Hvis all utvikling som ikke gjelder direkte tjenesteproduksjon, nedprioriteres over lenger tid vil dette på sikt kunne redusere Fredrikstad som et livskraftig samfunn. De ressursene som ikke benyttes til direkte tjenesteproduksjon, må målrettes og spisses mot prioriterte prosjekter. Satsing i forhold til utvikling av lokalsamfunnene vil bli vurdert på nytt i 2003, men allerede fra 2003 er innsatsen redusert tilsvarende et årsverk. Næringslivet må delta med økonomiske ressurser for å få realisert utviklingsprosjekter. Dette vil være prosjekter som næringslivet har egeninteresse i som eksempelvis kultur og infrastruktur. Utvikling av utbyggingsavtaler vil også være et aktuelt tema i den sammenheng som det må avsettes ressurser til. I vedtatt handlingsplan er investeringsvolumet høyt, og det er begrenset med egenkapital til å finansiere investeringene. Økte kapitalkostnader reduserer og binder det framtidige handlingsrommet. I tillegg til kapitalkostnader øker også driftskostnadene i byggene hvis det ikke er investeringer som bidrar til effektivisering eller salg/avvikling av eldre bygg. Salg av bygg og eiendommer må prioriteres i perioden. I revidering av handlingsplanen legges det opp til en betydelig reduksjon i investeringene. Nye lånefinansierte investeringer reduseres så langt som det er mulig. Bare det absolutt mest nødvendige kan gjennomføres i denne planperioden. Dette betyr blant annet at investeringer i nye sykehjemsplasser er tatt ut av planene og skoleutbygging er skjøvet utover i tid. På investeringssiden er det allikevel lagt opp til en satsing i forhold til en omfattende rehabilitering av skolene Trosvik, Hurrød, Rød (O) og Lunde skole. Planene inkluderer også en nødvendig utvidelse av Rød skole (O). På omsorgssiden fortsetter utbygging av omsorgsboliger. Samtidig legges det opp til investeringer som vil være med på å effektivisere tjenesteytingen innen omsorgstjenestene. Det er nødvendig å justere omfang og framdrift i barnehageplanen, rehabiliteringsplanen og plan for skolehelsetjenesten. Skolebruksplanen er under rullering Fokus rettes inn mot nødvendig omfang og gjennomføring av skoleutbyggingen. Skolenes inntaksområder med sikte på bedre utnyttelse av skolene skal også vurderes. Som nevnt er omstilling, konsolidering og innsparing, sentrale stikkord i foreliggende handlingsplan. Det er en betydelig utfordring å spare samtidig som tjenesteproduksjonen skal omstilles innenfor trange rammer. Det legges derfor opp til en frigjøring av noe ressurser som øremerkes omstillingstiltak samtidig som nødvendige innsparingstiltak kan tas over litt mer tid. Et slikt tiltak er å trekke ut nedbetalingstiden på store deler av låneporteføljen, men dette betinger at det framtidige lånevolumet reduseres betydelig. Et slikt grep frigjør drøye 15,0 millioner kroner i 2003 (og i de etterfølgende årene), men dette må ikke disponeres til å øke driftsnivået. Et slikt tiltak betyr også økte framtidige rentekostnader. I kommunens egen tjenesteproduksjon kan det være en del tjenester og måter å utføre tjenestene på som er historisk betinget og ofte ressurskrevende. Den teknologiske utviklingen og lokalsamfunnstenkingen må utnyttes positivt. I foreliggende situasjon må vi være åpne for å drøfte og foreslå endringer basert på den utviklingen som vi ser foran oss. Kommunen har ikke råd til å videreføre kostnadskrevende tilbud for enkelte mindre målgrupper som kan få dekket behovet på andre måter. SIDE 4

8 Kommunen må være konkurransedyktig på de områdene hvor det private markedet tilbyr alternative løsninger. Statlige signaler legger alltid vekt på at kommunene utnytter de muligheter som finnes for å øke egeninntektene. Potensialet i eiendomsskatt, gebyrer og egenbetalinger må utnyttes for å supplere inntektene fra staten frie og øremerkede inntekter. Store forskjeller i inntektspotensialet i de ulike kommune gjennom overføringer fra staten, gir store ulikheter blant kommune i forhold til hva innbyggerne må betale. Fredrikstad kommune tar ut det meste av sitt inntektspotensiale, men har fortsatt noe ubenyttet potensiale på inntektssiden. En side av dette er potensialer som ligger i justering/harmonisering av husleier i kommunale boliger vurdert opp mot muligheter i den statlige bostøtten. Et eget prosjekt dokumenterer at kommunen subsidierer husleier i en så stor grad at vi ikke får utnyttet den statlige bostøtteordningen i tilstrekkelig grad. Gjennomgående er de økonomiske rammene trange. Dette medføre et ytterligere press på alle virksomhetene. I denne situasjonen er det nødvendig å ha fokus på støtte og veiledning til virksomhetene samtidig med en tettere oppfølging av den enkelte virksomhet. Den vanskelige økonomiske situasjonen betyr at det må legges til grunn en stor grad av nøkternhet i forhold til bruk av kommunens ressurser. Innenfor politisk ledelse gjøres det innsparinger ved at de politiske underutvalgene pålegges å redusere møtefrekvensen med 2 møter i året. Kommunestyret reduseres med to møter per år, samt at midler til formannskapets disposisjon er redusert fra 3,0 til 1,25 millioner kroner. Det skal i tillegg til dette spares ytterligere 1 million på utgifter til politisk arbeide. Som nevnt ovenfor, viser også prognosene for 2002 et merforbruk i driften. Det er derfor allerede i 2002 igangsatt tiltak for å redusere merforbruket. Disse tiltakene må videreføres inn i SIDE 5

9 1. PLANFORUTSETNINGER/UTVIKLINGSTREKK 1.1 Statsbudsjett 2003 Kapittelet gir en generell omtale av hovedelementer i statsbudsjettet og den statlige politikken videre. Konkrete effekter for Fredrikstad kommune innarbeides og kommenteres gjennomgående i dokumentet. Regjeringen legger i statsbudsjettet opp til en reell vekst i de samlede inntekter på omtrent 2,6 milliarder kroner eller cirka 1 ¼ prosent. Innenfor veksten øker de frie inntektene med 500 millioner kroner. For å få rom for vekst i de øremerkede tilskuddene har det vært nødvendig å redusere veksten i de frie inntektene i forhold til anslag i Kommuneproposisjonen. Vekstanslagene er beregnet med samme utgangspunkt som i Kommuneproposisjonen. Inntektsnivået i 2002 vil være høyere enn det som er lagt til grunn i kommuneproposisjonen på grunn av høyere skattevekst og økt rammetilskudd. Med dette utgangspunktet blir de frie inntektene reelt redusert med 500 millioner kroner i I rammetilskuddet er følgende øremerkede tilskudd innlemmet : skolefritidsordningen med virkning fra 1. august, leirskoleopphold, seniortiltak i grunnskolen, grunnskoleopplæring for voksne innvandrere, driftsavtaler for avtaleløse fysioterapeuter og økte pensjonskostnader til statens pensjonskasse. I tillegg er det en del mindre endringer. Når det gjelder tilskuddet til skolefritidsordningen er dette redusert i forhold til 2002 noe som medfører høyere foreldrebetaling fra 1. august Det endelige rammetilskuddet (utgiftsutjevningen) vil være basert på oppdaterte befolkningstall per For tiden er disse naturlig nok ikke oppdaterte slik at det blir en justering i juli når tallene er klare. I beregningen av rammetilskuddet er det imidlertid innarbeidet et anslag for antatt utvikling. Øremerkede tilskudd øker reelt med 12,6 prosent. De største satsingsområdene er barnehager, investering i sykehjemsplasser og omsorgsboliger og oppfølging av psykiatriplanen. Økningene innenfor barnehager er knyttet til bygging av nye plasser og reduksjon av foreldrebetalingen. Regjeringen følger i utgangspunktet opp Stortingets vedtak i forhold til barnehageutbygging. Det ordinære driftstilskuddet prisjusteres fra og økes med 750 millioner kroner fra For å tilrettelegge for noe større grad av likhet mellom private og kommunale barnehager og gi en gjennomsnittlig foreldrebetaling på kroner, økes tilskuddet til de private noe mer enn for de kommunale barnehagene. Det forutsettes at den kommunale egenfinansieringen holdes på dagens nivå. Regjeringen tar budsjettmessig høyde for nye barnehageplasser. Når det gjelder håndtering av økte pensjonskostnader, ble det i kommuneproposisjonen varslet at det vil bli fastsatt egne regnskapsregler for dette. Disse er ute på høring og vil gjelde fra Hovedelementet i reglene er at stor svingninger i pensjonspremien fordeles over flere år. 1.2 Kommuneplan Kommuneplanen ble vedtatt av Kommunestyret i juni dette år. Føringer i kommuneplan er innarbeidet i handlingsplandokumentet. Dette gjelder både i forhold til videre samarbeid med de andre partene (næringsliv og befolkning ved lag og foreninger) og SIDE 6

10 kommuneplanens målsettinger og strategier. Kommuneplanens føringer er noe ulikt ivaretatt på de forskjellige områdene. Konkretisering av kommuneplanens føringer skal videreføres i rulleringen av handlingsplanen, men må tilpasses kommunens generelle økonomiske situasjon. 1.3 Befolkningsutvikling i Fredrikstad kommune Den siste befolkningsprognosen viser at befolkningsveksten blir omtrent den samme, det vil si i overkant av det som var lagt til grunn i handlingsplanperioden Det antas at nettoinnflyttingen til kommunen vil ligge på et sted mellom 325 og 350 personer årlig. Dette er det samme som ble lagt til grunn i forrige handlingsplan. Befolkningsveksten er moderat i forhold til den veksten som var på slutten av 1990-tallet. Statistisk Sentralbyrås framskrivninger på landsnivå viser at antallet personer i de aldersgrupper som er mest tilbøyelig til å flytte, vil reduseres sterkt framover. Det er de små alderskullene fra 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet som gjør sitt inntog. Det ser ut til at vi også går inn i en periode med en mer moderat vekst i arbeidsplasser. Det antas at dette samlet vil føre til at netto innflytting til Fredrikstad vil fortsette å være moderat noen år framover. Befolkningsprognose for Fredrikstad , hele befolkningen: Per Hele befolkningen Kilde: Kompasmodellen Prognosen forutsetter videre at de sentrale beregningsforutsetningene i hovedsak vil holde samme nivå eller utviklingsforløp som i de senere årene. For prognoser på kommunenivå gjelder dette særlig fødselsnivå og dødelighet. Større endringer i disse forutsetningene vil gjøre det nødvendig å revidere framskrivningen. Prognoser for sentrale aldersgrupper: Per år år år år år og over Kilde: Kompasmodellen I følge framskrivningen vil antallet 0-5-åringer få en nedgang i handlingsplanperioden med omlag 275 personer. Reduksjonen skyldes først og fremst at det er de små generasjonene nevnt ovenfor som får barn. Ifølge Statistisk Sentralbyrå ser det også ut til at vi er inne i en trend hvor kvinnene føder færre barn i gjennomsnitt. Prognosen viser at elevtallet i barneskolen (6-12 år) vil nå toppen i Dette betyr at veksten i barneskoleelever er i ferd med å kulminere. Veksten vil fortsatt være sterk for aldersgruppen år. Prognosen viser en vekst for denne gruppen på rundt 270 personer i handlingsplanperioden. Den veksten vi tidligere har hatt i barneskolen er nå helt og holdent forskjøvet til ungdomsskolen. Aldersgruppen år viser nesten ingen endring i planperioden. Sett i en større sammenheng er antallet i aldersgruppen historisk lavt. Dette skyldes at de små fødselskullene fra 30-tallet begynner å dominere aldersgruppen. Prognosen for aldersgruppen 80 år og over viser en vekst på i overkant av 100 personer i samme periode. Prognosen er også her nesten uendret fra forrige handlingsplanperiode. SIDE 7

11 2. ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER, DRIFTSRAMMER OG PRIORITERINGER 2.1 Mål for økonomistyringen Målsettinger og tiltak videreføres i sin helhet fra tidligere handlingsplaner. Den økonomiske situasjonen er fortsatt den samme. I planperioden må kommunen arbeide for å etablere en økonomisk handlefrihet med drifts- og investeringsrammer som skal tilpasses reelle og forutsigbare inntektsrammer. Følgende overordnede målsetting står derfor fortsatt fast: Fredrikstad kommune skal ha en økonomisk handlefrihet som gjør det mulig med planmessig styring av kommunens tjenestetilbud. Drift og investeringer skal holdes innenfor realistiske ressursrammer. Mål og tiltak 1 Kommunen skal ha et disposisjonsfond på minimum 30 millioner kroner for å jevne ut svingninger i de frie inntektene og på denne måten legge grunnlaget for en stabil og forutsigbar driftsøkonomi. 1.1 Nye prioriterte tiltak i kommunen finansieres hovedsakelig ved omstilling i eksisterende drift dersom utgiftene ikke dekkes ved økte øremerkede statlige inntekter Det avsettes ressurser til omstilling. og effektiviseringstiltak. Utviklingsoppgaver som ikke er knyttet til omstilling/effektivisering nedprioriteres i en to årsperiode. (Se egen konkretisering av dette nedenfor. ) Ikke budsjetterte merinntekter fra skatt og finansposter avsettes som hovedregel til disposisjonsfond. 1.4 Ekstraordinære kapitalinntekter forvaltes med et langsiktig perspektiv. 1.5 Arbeide for å påvirke sentrale myndigheter til å øke de frie inntektene til vekstkommuner og legge større vekt på levekårsproblematikk i inntektssystemet. 2 Kommunen skal øke egenkapitalandelen ved finansiering av investeringer og ha et disponibelt kapitalfond på minimum 40 millioner kroner for å redusere den framtidige gjeldsbelastningen. 2.1 Beslutning om investeringsprosjekter skal vedtas med utgangspunkt i kommunens reglement for bygge- og rehabiliteringsprosjekter. 2.2 Det skal legges til grunn en nøktern standard i investeringsprosjekter med fokus på arealeffektivisering og økonomi. 2.3 Gjeld som belaster kommunens frie inntekter bør ikke overstige 50 prosent av kommunens brutto driftsinntekter. 2.4 Det må løpende vurderes omprioriteringer mellom gamle og nye investeringsbehov og alternativer til å gjennomføre investeringen. 2.5 Ved utarbeiding av nye temaplaner bør man legge større vekt på å beregne realistiske økonomiske rammer for planene. Planene skal lages med alternative rammer, slik det ble gjort i skolebruksplanen. 2.6 Det skal ikke igangsettes arkitektkonkurranser før økonomiske rammebetingelser er avklart med rådmannen. 3 Kommunen skal prioritere investeringer som opprettholder kommunens realverdier og/eller reduserer driftsutgiftene. SIDE 8

12 3.1 Kapitalfondet prioriteres til finansiering av økonomisk gunstige prosjekter i størrelsesorden 0,3 til 3,0 million kroner som tilbakebetales innenfor gitte driftsrammer Kost/nytte analyser bør utarbeides slik at inntekts- og utgiftspotensialet dokumenteres så langt det er mulig. 2.2 Sentrale omstillings- og effektiviseringstiltak Fredrikstad kommunes økonomiske situasjon fremtvinger flere og relativt store innsparingstiltak som blant annet nedleggelse/reduksjon av tjenester, omorganiseringer og endring i tjenesteproduksjonen for å oppnå økonomisk balanse. Situasjonen blir vanskelig i hele planperioden slik at det er nødvendig med sterk fokus på omstilling. Det er vanskelig å få en vellykket gjennomføring av slike store endringer i organisasjonen uten at det avsettes ressurser til arbeidet. I tillegg til nødvendige foreslåtte innsparingstiltak må utviklingsoppgaver som ikke innebærer effektivisering/omstilling reduseres/stoppes, og det må det settes av nødvendige ressurser til disse oppgavene : 1. Sikre at vi er konkurransedyktige. Det må gjennomføres ulike analyser mellom virksomheter, andre kommuner og aktuelle private aktører for å avdekke effektiviseringspotensialer på utvalgte tjenesteområder/oppgaver. 2. Tettere oppfølging av investeringsprosjekter. 3. Videreføre prosjekt E-handel. Det avsettes ressurser til gjennomføring, implementering, opplæring og integrasjon mot økonomisystemet slik at effekten kan hentes ut raskest mulig. Innføring av E-handel kan også medføre at vi må se på organisering av regnskapsfunksjonen. 4. Det skal foretas en gjennomgang av økonomifunksjonen, personalfunksjonen, informasjonsfunksjonen og kommunal fakturering i Fredrikstad kommune med henblikk på effektivisering og innsparing. 5. Det har vært en gradvis forenkling i plan-, budsjett og rapporteringsarbeidet. Arbeidet skal videreføres, og ulike verktøy og prosesser skal vurderes for å gjøre arbeidet mest mulig effektivt. 6. Ta i bruk elektroniske skjemaer. 7. Arbeide for å redusere sykefraværet gjennom å ta i bruk nye retningslinjer for Bedriftsintern Attføring, Inkluderende Arbeidsliv og egen vikarordning. 8. Omorganisering av kjøkkentjenesten. 9. Oppfølging av prosjekt omsorg. 10. Arbeide med tilpasning av sosial tjenestene innenfor de økonomiske rammene. 11. Salg av eiendommer. 12. Effektiv drift og utnyttelse av kommunale eiendommer. 13. Bruk av utbyggingsavtaler. SIDE 9

13 14. Harmonisering av husleier, mulig effekt - økte inntekter på omtrent 9 millioner kroner over en tre års periode. 15. Siden Fredrikstad kommune står foran en periode med svært trang økonomi og reduksjon i saksbehandlingskapasiteten, må det legges til grunn en streng prioritering i forhold til hvilke oppgaver som skal utføres. Dette gjelder også innenfor det samfunnsbyggende arbeidet. Seksjon for samfunnskontakt, Plan- og miljøseksjonen og Kulturseksjonen prioriterer bedre samhandling og gjennomføring av oppgaver/tiltak. 2.3 Personalmessige konsekvenser - omstillingstiltak De reduksjoner som skal gjennomføres innenfor administrasjonsutgifter og andre tjenesteområder vil medføre bemanningsreduksjoner. I handlingsplanen er det kun avsatt 2,5 mill kroner til omstillingsarbeid. Dette er for lite i forhold til realistisk framdrift på omstillingsarbeidet. Den enkelte seksjon/virksomhet må finne fram til hvilke oppgaver som skal kuttes og hvor mye dette utgjør i antall årsverk. Det gjenstår noe arbeid før dette er ferdig konkretisert i forhold til rådmannens kladd. For å kunne drive et aktivt omstillingsarbeid er det viktig å vite hvor mange og hvilke ansatte som blir direkte berørt. Skal vi lykkes i omstillingsarbeidet er det ikke nok å bare operere med årsverk i reduksjon, men vi må konkretisere hvilke ansatte dette gjelder. Retningslinjer for oppsigelse/ omplassering etc Det forutsettes at det også i forbindelse med gjennomføringen av de kommende omstillingsprosessene skal legges til grunn at kommunen i størst mulig grad skal unngå å gå til direkte oppsigelser av ansatte. I Hovedtariffavtalen 3 har vi følgende bestemmelser: Innskrenkning/rasjonalisering Ved innskrenkning/rasjonalisering skal, under ellers like vilkår, de med kortest tjeneste innenfor vedkommende arbeidsområde i kommunen sies opp først, jf. Arbeidsmiljølovens 60 og Hovedavtalen del Omplassering Ved omplassering/overgang til lavere lønnet stilling i samme kommune pga sykdom, skade, rasjonalisering eller andre grunner som ikke skyldes arbeidstakerens forhold skal arbeidstakeren som hovedregel beholde sin nåværende lønnsplassering som en personlig ordning. Arbeidsmiljølovens 60.2 hjemler saklighetskravet som skal være til stede for å kunne bruke oppsigelse som virkemiddel, mens Hovedavtalens 3-4 inneholder bestemmelsene om Arbeidsgivers plikter i forhold til tillitsvalgte bl.a når det gjelder konsekvenser av rasjonalisering, omplassering etc. Bruk av direkte oppsigelser vil være en både svært omfattende, komplisert og kostbar prosess. Erfaringer viser at man ofte skaper dårlig samarbeidsklima hvor arbeidstakerorganisasjonene ofte rettslig vil prøve sakene. Det vil derfor, i tillegg til å være god personalpolitikk, være økonomisk gunstig i størst mulig grad å greie og gjennomføre personalreduksjoner ved bruk av andre tiltak enn oppsigelser. Aktuelle tiltak kan være: SIDE 10

14 Førtidspensjonering En slik ordning kan ta modell etter den tilsvarende ordningen som man hadde i forbindelse med dannelse av storkommunen i Ordningen som gav ansatte en pensjon basert på 75% av brutto lønn ble administrert av KLP. En forutsetning var at den ansatte måtte ta ut avtalefestet pensjon fra fylte 62 år slik at kommunens kostnader ble redusert til mellomlegget mellom hva avtalefestet pensjonen gir og 75% lønn. Forutsetning for innvilgelse av pensjon er at stillingen kan trekkes inn og at den ansatte har fylt 60 år. Innsparing vil fram til 62 år være ca. 30% pr. årsverk og deretter ca. 80% fram til oppnådd pensjonsalder. Studiepermisjon Det bør vurderes en ordning hvor ansatte gis utvidede muligheter i forhold til dagens bestemmelser i permisjonsreglementet for å få permisjon uten lønn for å ta utdanning. Alternativt kan ansatte gis økonomisk støtte for å ta utdanning hvor den ansatte tar sikte på å skaffe seg jobb på utsiden av kommunen. Overtallige ansatte kan også gis mulighet til permisjon med lønn for å ta utdanning som kvalifiserer for jobb innenfor omsorgssektoren som er den sektoren hvor kommunen i dag har mangel på arbeidskraft. Andre permisjoner Administrasjonsutvalget har vedtatt at ansatte kan gis økt mulighet til permisjon for å prøve seg i arbeid andre steder enn i Fredrikstad kommune, eksempelvis at det gis permisjon uten lønn i inntil 2 år. Forutsetningen er at stillingen ikke skal besettes i den perioden den ansatte har permisjon. Det kan også vurderes om ansatte skal gis økt adgang til velferdspermisjoner uten lønn dersom det i stillingen ikke er behov for å ta inn vikarer under fraværet, eksempel på slike permisjoner kan være økt ferie. Vikartjeneste/omplassering Ansatte som blir overflødige kan til en viss grad brukes i vikartjeneste, dvs at disse går inn i reelle vikariater som følge av permisjoner, sykdom etc. En slik ordning kreves at ansatte som blir overflødige blir synliggjort og deretter blir styrt inn i reelle vikariater som de besitter kompetanse til å gå inn i. Ordningen bør administreres fra ett sted og seksjoner/virksomheter må pålegges å bruke ansatte innenfor denne vikarordningen. Ansatte innenfor ordningen kan også omplasseres i/ tilbys faste stillinger dersom slike oppstår. Generelt Felles for alle ordninger som velges er at de må ses på som selektive tiltak myntet direkte på redusering av kostnader og ansatte som blir overflødige. Det beste vil naturligvis være at de administrative lederne har et sett av ulike virkemidler som de kan drøfte med de ansatte som blir berørt av innstramningen og gjennom dette mister sitt arbeid. For å sikre at reduksjon av kostnader skjer bør muligens de ulike ordningene administreres fra at sted. SIDE 11

15 2.4 Driftsrammer Oversikt driftsbudsjett Fredrikstad kommune I 2003-kr (nettorammer i mill kr) Regn Bud Bud Bud Bud Bud Inntekter Skatt -921,8-994,1-1070,2-1070,2-1075,2-1080,2 Eiendomsskatt (2004 fradrag 7 m.kr taksering) -50,9-51,0-67,6-74,8-81,9-89,1 Rammetilskudd -503,8-545,5-563,3-558,3-558,3-558,3 Moms.komp. 0,0-27,0-23,3-19,0-16,0-16,0 Sum frie inntekter -1476,5-1617,6-1724,4-1722,3-1731,4-1743,6 Bundne utgifter Renteutgifter- lån vedtatt t.o.m. bud ,5 116,6 143,6 143,9 138,6 130,7 Renteinntekter -68,7-64,4-49,3-47,1-44,9-44,4 Avdrag - lån vedtatt t.o.m bud ,3 113,9 106,3 109,9 109,2 109,7 Mottatte avdrag lån 0,0-6,5-5,5-5,5-5,5-5,6 Kapitalutg. Nye investeringer fra ,0 7,8 5,4 32,4 51,1 60,4 Kapitalutg. Nye selvfinansierende inv ,0 18,1 18,4 32,6 46,9 51,5 Renter/avdrag - dekkes gj. bruker/stat ol. -74,0-90,3-92,7-102,1-108,0-111,7 Kompensasjonstilskudd PLO 0,0-15,6-15,6-16,7-17,6-21,1 Skolekomp. -5,0-10,0-10,0-10,0 Utbytte selskaper -9,1-8,6-29,0-30,0-35,0-35,0 Sum netto kapitalkostnader 46,0 71,0 76,6 107,5 124,7 124,5 Diverse fellesut./tap på krav /02 økte ut KLP 43,6 38,2 Inndekking av tidligere års underskudd 20,0 25,0 25,0 Til Borg Næringsmiddeltilsyn 3,6 3,9 4,1 4,1 4,2 4,2 Til kirketjenester ink. kap.kostnader 25,0 26,9 27,4 27,4 28,4 28,5 Andre trossamfunn 1,5 1,5 1,5 1,5 1,5 Sum 72,2 70,5 33,0 53,0 59,1 59,2 Til disp. drift og investeringer -1358,4-1476,1-1614,8-1561,8-1547,7-1560,0 NETTO UTGIFTSRAMMER: Sentraladministrasjonen 113,0 118,4 113,3 110,6 110,6 109,6 Plan og miljø 34,6 20,8 17,8 18,5 18,5 18,5 Kultur 49,2 50,9 36,0 36,1 36,1 36,1 Teknisk drift 69,2 84,7 181,2 180,1 180,1 180,1 Sum 266,0 274,9 348,2 345,3 345,3 344,3 Oppvekst 437,4 430,2 441,2 442,3 442,3 Familie- og sosial 282,1 303,9 302,9 303,2 303,2 Omsorg 460,4 501,1 494,8 494,8 494,8 Felles 33,1 31,4 31,4 31,4 31,4 Sum omsorg og oppvekst 1136,6 1213,4 1266,6 1270,3 1271,7 1271,7 Korr. Interne finans.tran. 64,5 Netto internt driftsresultat 108,7 12,0 0,0 53,8 69,3 56,0 + Bruk av disposisjonsfond -53,6-15,8 0,0 0,0 0,0 0,0 - Overføring til kapitalfond 0,0 3,8 0,0 0,0 0,0 0,0 - Overføring til disposisjonsfond 14,9 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 - Overføring/bruk - bundne driftsfond -85,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 - Overf. Driftsfond 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 - Egenkapital til kapitalbudsjett 15,5 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Disp. netto internt driftsres. 0,0 0,0 0,0 53,8 69,3 56,0 Negative tall uttrykker i denne sammenheng inntekter/overskudd SIDE 12

16 Frie inntekter Skatt og rammetilskudd I 2002 er det budsjettert med en skatteinngang på 994,1 millioner kroner. I budsjettforutsetningene for 2003 og planperioden, legges det til grunn at denne inntektsveksten nås i Statsbudsjettet legger til grunn en skattevekst for 2003 på 6,9 prosent, og denne veksten innarbeides i budsjett Skatteanslaget er på 1 070,2 millioner kroner. Rammetilskuddet består av (tusen kroner) : Inntektsutjevning Utgiftsutjevning Storbytilskudd Ressurskrevende brukere Skjønn Rammetilskudd Inntektsutjevningen er beregnet med utgangspunkt i anslag på skatteinngangen og tekniske forutsetninger. Denne komponenten endrer seg gjennom året og er ikke klar før i februar det påfølgende år. Utgiftsutjevningen er basert på befolkningstall per I løpet av første halvår, vil denne inntektskomponenten bli justert med oppdaterte befolkningstall per I forhold til departementets anslag for de frie inntektene, er disse inntektspostene i sum justert opp med 17,5 millioner kroner. I veksten fra 2004 er det tatt hensyn til signaler gjennom kommuneproposisjonen og forutsetning om at fokus på storby problematikk gir resultater i form av økte frie inntekter. Det forventes også en viss vekst i befolkningen. Fra 2004 er det beregnet ytterligere realvekst i forhold til 2003 med 5,0 millioner kroner hvert år. Veksten er lagt på skatteinntektene. Eiendomsskatt Satsen for eiendomsskatt er økt fra 3 promille til 5 promille i Med dagens geografiske omfang og takster gir dette en merinntekt på 14,0 millioner kroner. I 2004 økes satsene med ytterligere 2 promille til 7 promille slik at inntektene øker med nye 14,0 millioner kroner i forhold til Nytaksering av eiendomsmassen må gjennomføres i 2004 siden det er 10 år siden sist. En sammenligning av takstene fra 1994 til dagens markedspriser viser at det er grunnlag for å øke takstene betydelig uten å overstige dagens norm for verdifastsettelse ( forsiktig antatt omsetningsverdi ). Ved omtaksering er det et stort potensiale for å øke eiendomsskatteinntektene. Fra næringseiendommer er det ikke mulig å hente ut økte inntekter før etter omtaksering, men potensialet er mindre enn for boligeiendommer. Takseringsarbeidet må startes opp i begynnelsen av 2004 og avsluttes senest 1. mars Kostnader for dette er beregnet til 7,0 millioner kroner. Mva-kompensasjon Bedre oppfølging av rutinene i forhold til å kreve refusjon for merverdiavgift og byggevolumet tilsier at disse inntektene kan økes noe i begynnelsen av planperioden, men reduseres igjen ved nedjustering av investeringene. SIDE 13

17 Finansposter Renter er justert i henhold til nye betingelser og låneopptak som er gjort fram til i høst. For å etablere et handlingsrom i forhold til omstilling, legges det opp til en lenger nedbetalingstid av låneporteføljen. De nye avdragsforskriftene fastsetter krav til minimumsavdrag vurdert i forhold til hele låneporteføljen. Foreløpig har kommunen tatt opp lån med nedbetaling over 20 år. I den vedtatte handlingsplanen er avdragstiden for 3 lån økt til 30 år. Dette har frigjort på kort sikt 8,0 millioner kroner i reduserte avdrag, men vil på sikt øke rentene noe. I foreliggende revidering er avdragstiden økt for de fleste lånene hvor det ikke er avtalefestet kobling mellom rentebetingelser og avdragsstruktur. Det legges opp til en gjennomsnittlig nedbetaling på 30 år. For 2003 vil dette ytterligere frigjøre omtrent 15,0 millioner kroner brutto. Dette øker selvfølgelig rentekostnadene utover planperioden. For hver 5,0 millioner kroner i avdrag som utsettes, øker rentene med omtrent kroner per år, og dette akkumuleres for hvert år. Med utgangspunkt i en låneportefølje som inkluderer lånevedtak til og med 2001, har rentekostnadene økt med i overkant av 5,0 millioner mens avdragene er redusert med omtrent 16,0 millioner kroner i Nettoeffekten blir dermed 11,0 millioner kroner. Rentekostnaden vil deretter øke ytterligere. Det er derfor ikke god økonomistyring å trekke ut nedbetaling av lån og forslaget forutsetter : - at lånefinansiert investeringsvolum reduseres til et minimum i planperioden - at frigjorte beløp benyttes i en omstillingsfase/-prosjekter og ikke til å finansiere/opprettholde et driftstilbud som det ikke er rom for innenfor de frie inntektene Renter og avdrag på nye lån er beregnet i forhold til forslag til investeringsbudsjett og finansieringen av dette. Renteinntektene er justert i henhold til antatt volum på likviditeten og et nøkternt nivå på avkastningen. Den økonomiske utviklingen i kommunen, kombinert med en stor utbetaling til KLP og framdrift i store byggeprosjekter presser likviditeten noe mer enn tidligere år. Dette gjenspeiles i renteinntektene. Kommunen har fortsatt likviditet i uopptatte, godkjente lånerammer. Skolekompensasjonen er beregnet med utgangspunkt i en investeringsramme på 155,6 millioner kroner. Kompensasjonsbeløpet som er innarbeidet, forutsetter at vi får løse ut hele rammen på en gang med halvårsvirkning i Handlingsplanen forutsetter et relativt stort utbytte fra Fredrikstad Energi AS (FEAS). Sett i forhold til verdier og risiko, er ikke utbyttekravet spesielt høyt. Verdien er knyttet opp mot salgsopsjonen som er nedfelt i avtalen med Sydkraft. Denne gjelder ut Fra 2004 er verdiutviklingen usikker. Det er også tatt høyde for et økt utbytte fra Østfold Energiverk. Inndekking av tidligere års underskudd Prognosene for 2002 viser at regnskapet vil avsluttes med underskudd. Et regnskapsmessig underskudd må dekkes inn senest tre år etter det året regnskapet legges fram. I tabellen ovenfor er dette synliggjort ved inndekking fra 2004 til 2006 som gjelder regnskapsåret Beløpet er å betrakte som et mulig anslag og er ikke en eksakt anslag. Dette gjøres først gjennom regnskapsavslutningen. SIDE 14

18 Driftsrammer Driftsrammene er beregnet med utgangspunkt i prisjustering av rammene fastsatt i handlingsplan og korreksjoner i forhold til budsjett Omorganiseringen av kommunedelene, Teknisk drift (bygg og eiendom) og Servicetorg betyr at det ikke lenger er direkte sammenheng i tallene fra fjorårets handlingsplan. Rammene er styrket i forhold til økte lønnsutgifter og pensjonsutgifter til KLP. Fra 2003 er i hovedsak alle utgifter til forvaltning, drift og vedlikehold av bygningsmassen overført til Teknisk drift. Det gjenstår noe i forholdet mellom Kultur og Teknisk drift (museet). I driftsrammen til Sentraladministrasjonen, er det satt av 2,5 millioner kroner som er øremerket arbeidet med omstillingstiltak. I handlingsplanen er det lagt opp til to runder med effektiviseringskrav 1. Effektiviseringskrav vedtatt av Kommunestyret gjennom HP prosessen i våres (Tall i millioner kroner) Sentraladministrasjonen 4,8 Plan- og miljøseksjonen 0,7 Kulturseksjonen 1,6 Teknisk drift 2,7 Kirkevergen/andre trossamfunn 0,7 Sum 10,5 Tallene er beregnet i forhold til andelen av netto rammene. Omsorgs- og oppvekstseksjonen må tilpasse tjenesteproduksjonen til de gitte rammebetingelsene. Dette innebærer et innsparingskrav på 38,4 millioner kroner 2. Effektiviserings-/innsparingskrav i driften i foreliggende rullering av handlingsplanen : Det er innarbeidet reduksjon av administrative utgifter, kurs og konferanser og lignende i henhold til forutsetningene i handlingsplanen. I tillegg er det nødvendig med ytterligere innsparinger i driften for å kunne legge fram et budsjett for 2003 i balanse i tillegg til å frigjøre noe ressurser til omstillingsarbeid. SIDE 15

19 Følgende tabell oppsummerer tiltakene på de forskjellige seksjonene : Innarbeidet Ytterligere Tiltak for å Sum i i HP tiltak i HP Holde ramme hp Sentraladm Plan og miljø Kultur Teknisk drift Kirken O-O Tabellen tar kun hensyn til endringer i forbindelse med årets handlingsplanprosess. Det er gjennom tidligere handlingsplaner innarbeidet endringer i rammene som ikke framkommer i tabellen. Tiltak er omtalt på de enkelte tjenesteområdene. Justering/harmonisering av husleier Rådmannen har gjennomført et prosjekt med en vurdering av husleiene i kommunale boliger. Det er utarbeidet en rapport med anbefalinger som behandles i egen politisk prosess. Kirketjenester Rammene til Fredrikstad kirkelige fellesråd er redusert i forhold til tidligere planer, men er samtidig justert i forhold til økte kapitalkostnader og investeringer. Den statelige bevilgning til fellesråd er på samme nivå som for Dette medfører at det må forventes en reduksjon på kroner i forhold til det fellesrådet antok i eget budsjettarbeid. Det er også varslet mulig økning i forsikringsutgifter til kirker og kapellbygg. Det er utviklet en statlig veileder som beskriver og presiserer samarbeidet og forpliktelsene mellom kirke og kommune. Veilederen gir ikke detaljerte instruksjoner om omfang og kvalitet på fellesrådenes tjenester, men det vektlegges at kirken skal ha tjenlige rammebetingelser. Rammene for Fredrikstad kirkelige fellesråd ble redusert i Handlingsplan med 0,7 millioner kroner. Det er i budsjettforslaget innarbeidet tiltak for å tilpasse aktiviteten til den økonomiske rammen. Tiltakene innebærer reduksjon i barne- og ungdomsarbeidet, mindre bruk av vikarer, bortfall av tilskudd til barnehageadministrasjon, redusert bemanning og bruk av vikarer på kirkegårdene og reduksjon i vedlikehold og drift av kirkegårdene og bygninger. Det er også innarbeidet økte renteinntekter og prioritering av inndriving av festeavgifter. Rammene til kirken forslås redusert med ytterligere 0,4 million kroner. Konsekvensene av denne reduksjonen er blant annet at det må arbeides med ytterligere personalreduksjon og med samorganisering og utnyttelse av ressurser mellom menigheter. Personalreduksjon på kirkegårdene vil medføre at seremonier og begravelser holdes på færre dager med flere begravelser per dag. Reduksjon medfører stillingsreduksjoner som gjør at kirken kan stå i fare for å ha en administrasjon som ikke fyller de krav kirkeloven og forvaltningsloven krever. Innsparingskravet er fordelt forholdsmessig mellom kirken og andre trossamfunn. Det ligger en mindre usikkerhet i denne fordelingen grunnet metoden som legges til grunn når tilskuddet for 2003 skal utbetales. Kollektivtiltak I forbindelse med regnskapsavslutningen for 2001 var det nødvendig å stryke 8,0 millioner av 10,0 millioner til prosjektet Bussbyen Fredrikstad - Sarpsborg, hvor den politiske ambisjonen var å redusere takstene. ( Buss for en tier ) Ved denne behandlingen er det ikke mulig å finne midler til å bygge opp fondet til formålet, men det vil være et prioritert tiltak under SIDE 16

20 endelig rullering høsten Disponible rammer er imidlertid tilstrekkelige til å prioritere arbeidet med fremkommelighetstiltak for buss på Mossevegen. Hovedendring i gebyrer Foreldrebetalingen for de kommunale barnehageplassene ble redusert fra Disse satsene prisjusteres ikke, men videreføres til Deretter legges det opp til at foreldrebetalingen ikke reduseres tilsvarende økningen i statstilskuddet fra Satsene for skolefritidsordningen gjelder fra Med forbehold om vedtak i statsbudsjettet vil den månedlige satsen for skolefritidsordningen øke med cirka 200 kroner for hel plass fra , og tilsvarende forholdsmessig økning på de andre typer plasser. Fritak for egenbetaling for de med inntekter under 2 G videreføres. Gebyrer for aktivitetstilbud for barn og unge er tatt inn i dokumentet. Gebyrene etter plan- og bygningsloven er oppjustert slik at virksomheten gjøres fullt ut selvfinansierende. Det betyr at gebyrene på byggesaker er økt med 30 prosent, delesaker med 35 prosent og plansaker med 40 prosent. Andre gebyrer som er gjort selvfinansierende er orienterende støymålinger og inneklimakartlegging i bedrifter, institusjoner og så videre. Da disse tjenestene nå også utføres av andre private firmaer og inntektene fra disse oppdragene er minimale. Egenbetalingene og gebyrene under idrettshaller har fått en økning på prosent fra Årsaken til den store økningen er at prisene har vært uendret siden Dette er et inntektspotensiale for tilpasning til den økonomiske rammen. Det arbeides videre med forslag til ny forskrift for vann og avløp i Ny forskrift innebærer en todeling hvor det betales for forbruk og for overføring. Tilbudet om månedlig fakturering av kommunale avgifter mot et gebyr opprettholdes. Innenfor renovasjon er det innført nytt gebyr for kjøp av ekstra sekk og bytting av søppeldunk. Parkeringsgebyret for korttidsparkering og langtidsparkering i boligsone har begge økt med 1 kroner per time inklusiv merverdiavgift og frikjøp av parkeringsplasser har økt med prisstigningen. Andre parkeringsgebyr er holdt uendret. Eiendomsskatten for boliger er økt fra 3 til 5 promille. Det tas forbehold om økning av husleier på kommunale boliger og leiligheter i forhold til at rådmannen legger fram egen sak om harmonisering av husleiene. SIDE 17

Revidert handlingsplan 2015-2018 og budsjett 2015

Revidert handlingsplan 2015-2018 og budsjett 2015 Saksnr.: 2014/3566 Dokumentnr.: 14 Løpenr.: 174163/2014 Klassering: 124 Saksbehandler: Yvonne Meidell Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 20.11.2014 195/14 Bystyret 04.12.2014 131/14

Detaljer

Økonomiplan for Fredrikstad kommune

Økonomiplan for Fredrikstad kommune Økonomiplan for Fredrikstad kommune 2019 2022 Endringer og kommentarer utarbeidet av KrF, MDG og V 1 Sentrumspartiene Kristelig folkeparti (KrF), Miljøpartiet de Grønne (MDG) og Venstre (V) legger med

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL

Detaljer

Strategidokument

Strategidokument SLIPERIET ONSDAG 8. NOVEMBER 2017 Strategidokument 2018-2021 Økonomisjef Paul Hellenes Utgangspunkt for 2018-2021 Et stramt opplegg fordi: Relativt stramt kommuneopplegg for 2018 (anslag på regnskap 2017

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 17/ Arkiv: 145. Årsbudsjet Handlingsprogram til offentlig høring

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 17/ Arkiv: 145. Årsbudsjet Handlingsprogram til offentlig høring RINGERIKE KOMMUNE Formannskapet SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr.: 17/33064 Arkiv: 145 Årsbudsjet 2018 Handlingsprogram 20182021 til offentlig høring Forslag til vedtak: 1. Formannskapet sender forslag til årsbudsjett

Detaljer

Budsjett 2008 Handlingsplan 2008-2011

Budsjett 2008 Handlingsplan 2008-2011 FREDRIKSTAD KOMMUNE Budsjett 2008 Handlingsplan 2008-2011 Felles budsjettforslag fra partiene Fredrikstad FrP Høyre Folkets Stemme og Sentrumskoalisjonen Kristelig Folkeparti og Venstre 0 Endringer Budsjett

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2018

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2018 Handlings- og økonomiplan 2018-2021 og budsjett 2018 Formannskap 18. oktober 2017 Agenda 1. Prosess og involvering hittil 2. Forslag til statsbudsjett 2018 3. Finansutgifter - investeringsnivået 2018-2021

Detaljer

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1

Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017. 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Budsjett 2014 Finansplan 2014-2017 04.12.2013 Felles budsjett- finansplan fra AP, SV og H 1 Politiske prioriteringer Politiske prioriteringer - DRIFT UTGIFTER INNTEKTER 2014 2015 2016 2017 2014 2015 2016

Detaljer

Saksfremlegg. Planforutsetninger for prosjektrådmannens forberedelser til budsjett 2020 og økonomiplan

Saksfremlegg. Planforutsetninger for prosjektrådmannens forberedelser til budsjett 2020 og økonomiplan Arkivsak-dok. 19/06024-1 Saksbehandler Elisabeth Enger Saksgang Møtedato Fellesnemnda 14.02.2019 Saksfremlegg Planforutsetninger for prosjektrådmannens forberedelser til budsjett 2020 og økonomiplan 2020-2023

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/ Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 08/2163 150 Aud Norunn Strand BUDSJETTRAMMER 2009 ETTER FORSLAG TIL STATSBUDSJETT RÅDMANNENS FORSLAG: Vedlegg: Statsbudsjett 2009 hovedpunkter

Detaljer

Handlingsplan

Handlingsplan Arkivsak-dok. 18/03264-1 Saksbehandler Hilde Lind Saksgang Møtedato Sak nr. Formannskapet 2015-2019 07.06.2018 Bystyret 2015-2019 21.06.2018 Handlingsplan 2019-2022 Innstillingssak. Medsaksbehandlere:

Detaljer

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 17/1366 Lnr.: 20590/17 Ark.: 145 Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Økonomiplan 2018-2021 og årsbudsjett 2018 Lovhjemmel: 1. Kommuneloven a. 44 og 45 pålegger

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15

Saksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Møtedato: 18.11.2015 Sak: PS 8/15 Resultat: Innstilling m/ tillegg vedtat Arkiv: 150 Arkivsak: 15/5138-6 Titel: SP - BUDSJETT 2016 OG ØKONOMIPLAN

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2018

MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE. Juli 2018 Prognose for årsresultat. MÅNEDSRAPPORT ØKONOMI - LIER KOMMUNE Juli 2018 Det er fortsatt noe usikkerhet i en prognose for årsresultat basert på tall pr ut juli. Flere virksomheter rapporterer om overforbruk.

Detaljer

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken

Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Arkivsaksnr.: 17/1366 Lnr.: 12251/17 Ark.: Saksbehandler: controllere Ann-Kristin Mauseth og Kirsti Nesbakken Handlingsregler for finansielle måltall Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: 1. Netto driftsresultat

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Formannskapets forslag KST 12. desember 2016 Agenda Prosessen Handlings- og økonomiplan 2017-2020 del I Budsjettprofil Investering Driftsrammer Oppsummering

Detaljer

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN

STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN STYRINGSDOKUMENT 2018 RÅDMANNENS REVIDERTE FORSLAG ÅRSBUDSJETT 2018 ØKONOMIPLAN 2018-2021 Rådmannen 1. november 2017 Innholdsfortegnelse... 1 Forord... 3 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet... 4 Budsjettskjema

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 Folkevalgte Administrasjonsenheten Kulturskolen HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Roy Skogsholm Arkiv: 150 Arkivsaksnr.: 09/1581 BUDSJETT 2010 ØKONOMIPLAN 20102013 Formannskapets innstilling: 1.

Detaljer

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans

Teknisk Næring og miljø Brannvern Eiendomsforvaltning Finans Sør-Odal kommune Politisk sak Handlingsprogram med økonomiplan 2016-2019 og årsbudsjett 2016 Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Kommunestyret RHA Formannskapet 01.12.2015 094/15

Detaljer

Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet /18 Kommunestyret. Arkiv: FE - 151

Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet /18 Kommunestyret. Arkiv: FE - 151 Sør-Odal kommune Handlingsplan med økonomiplan 2019-2022 Vedtatt av Møtedato Saksnr Formannskapet 04.12.2018 069/18 Kommunestyret Saksanv.: Frank Hauge Saksbeh.: Arkiv: FE - 151 Arkivsaknr 18/1792-10 1.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. 1. Det vises til vedlagte forslag til budsjett for 2018 samt økonomiplan for perioden

SAKSFRAMLEGG. 1. Det vises til vedlagte forslag til budsjett for 2018 samt økonomiplan for perioden SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Stein Gaute Endal Arkiv: 146 Arkivsaksnr.: 17/2298 Budsjett 2018 og økonomiplan 2018-2021 Rådmannens innstilling 1. Det vises til vedlagte forslag til budsjett for 2018 samt

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012

Formannskapet 23.02.2012. Kontrollutvalget 24.02.2012 Formannskapet 23.02.2012 Kontrollutvalget 24.02.2012 Regnskap 2011 Regnskapsenheten Regnskapsavleggelsen 8 dager forsinket Skyldes Øk volum på bilag Uforutsette hendelser i løpet av 2011 (turnover m.v.

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor

22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 Drammen bykasses regnskap for 2011: 22 mill kr i overskudd for Drammen bykasse i fjor Drammen bykassess

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai.

SAKSFREMLEGG. Revidert nasjonalbudsjett 2012 og kommuneproposisjonen 2013 ble presentert 15. mai. SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2169-1 Arkiv: 150 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: 1. BUDSJETTREGULERING 2012 Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Hovedutvalg for helse- og sosial Hovedutvalg

Detaljer

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN Økonomiplan for Halden kommune 2013-2016 Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne Forord Halden kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon,

Detaljer

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester

Drammen kommune Økonomiplan Gode overganger og helhetlige tjenester Drammen kommune Økonomiplan 2016-2019 Gode overganger og helhetlige tjenester 13.11.2015 1 Programområdene rammeendringer 2016 Programområde Nye tiltak Innsparing P01 Barnehage 0,6-2,0 P02 Oppvekst 3,5

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2321-1 Arkiv: 150 Saksbehandler: Monika Olsen Sakstittel: BUDSJETTDRØFTINGER 2016 Planlagt behandling: Kommunestyret Økonomiutvalget Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Eldrerådet. Forslag til møtekalender 2016: Møtekalender vedtatt enstemmig.

Alta kommune. Møteprotokoll. Eldrerådet. Forslag til møtekalender 2016: Møtekalender vedtatt enstemmig. Alta kommune Møteprotokoll Eldrerådet Møtested: Formannskapsalen Møtedato: 16.11.2015 Tid: 10:00 11:35 Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall Leder Sarilla Arnfinn AP Nestleder Isaksen Ellinor SV Medlem

Detaljer

Handlings- og økonomiplan med budsjett

Handlings- og økonomiplan med budsjett Handlings- og økonomiplan med budsjett 2018-2021 Rådmannens forslag FSK 22. november 2017 Agenda Prosessen Handlings- og økonomiplan 2018-2021 del I Budsjettprofil Omstillingsbehov og tiltak i kommunalområdene

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Camilla Vågan Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 18/756-8 Klageadgang: Nei

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Camilla Vågan Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 18/756-8 Klageadgang: Nei LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Camilla Vågan Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 18/756-8 Klageadgang: Nei Årsbudsjett 2019 og økonomiplan 2019-2022 Administrasjonssjefens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Formannskap 12. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Budsjettdokumentet del I hovedutfordringer og strategier i planperioden

Detaljer

Rådmannens budsjettframlegg. Formannskapsmøtet

Rådmannens budsjettframlegg. Formannskapsmøtet Rådmannens budsjettframlegg Formannskapsmøtet 26.10.17 Fra Statsbudsjettet 2018 Skatteanslaget for 2017 økes med nærmere 4 mrd kr for kommunesektoren. Dette har for øvrig Klæbu kommune forskuttert ved

Detaljer

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE

NOTAT OM ØKONOMIPLAN TIL FORMANNSKAPSMØTE NR. NOTAT OM ØKONOMIPLAN 2018-2021 TIL FORMANNSKAPSMØTE 11.12.2017 Bakgrunn En intern gjennomgang av investeringene har avdekket en feil i tallmateriale. Dette dreier seg om Myrvang-prosjektet og investeringsbeløp

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Kommunestyremøtet 24. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Statsbudsjettet 2017 3. Investeringsnivået i planperioden 4.

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2017 Handlings- og økonomiplan 2017-2020 og budsjett 2017 Felles komitemøte 17. oktober 2016 Agenda 1. Oppsummering av budsjettprosessen hittil 2. Budsjettdokumentet del I hovedutfordringer og strategier i

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF

SAKSFRAMLEGG. Planlegging- og kartlegging Investeringer i kommunale bygg Meløy Eiendom KF SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Torunn Olufsen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 14/1107 HANDLINGSPROGRAM/ØKONOMIPLAN 2015-2018 - BUDSJETT 2015 s innstilling: 1. Kommunestyret viser til Strategidokument 2015-2018,

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE SKIPTVET KOMMUNE. Utvalg: ELDRERÅDET Møtested: Sollia Bo- og servicesenter Møtedato:

MØTEINNKALLING SAKSLISTE SKIPTVET KOMMUNE. Utvalg: ELDRERÅDET Møtested: Sollia Bo- og servicesenter Møtedato: SKIPTVET KOMMUNE Utvalg: ELDRERÅDET Møtested: Sollia Bo- og servicesenter Møtedato: 18.11.2013 Tid: 15:30 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til tlf. 69806100 Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling.

Detaljer

Selbu kommune. Saksframlegg. Budsjettrammer Utvalg Utvalgssak Møtedato

Selbu kommune. Saksframlegg. Budsjettrammer Utvalg Utvalgssak Møtedato Selbu kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: 2014/774-1 Saksbehandler: Kolbjørn Ballo Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 24.06.2014 Budsjettrammer 2015-2017 Rådmannens innstilling Formannskapet

Detaljer

Budsjett 2004 og handlingsplan 2004-2007

Budsjett 2004 og handlingsplan 2004-2007 Fredrikstad kommune Budsjett 2004 og handlingsplan 2004-2007 Vedtatt av Kommunestyret 11.12.03. Handlingsplan 2004-2007. Budsjett 2004 Kommunestyrets vedtak 11.12.2003, sak 03/03864 1. Med hjemmel i kommunelovens

Detaljer

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring

Alta kommune. Møteprotokoll. Hovedutvalg for kultur og næring Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 24.11.2010 Tid: 10:00 Alta kommune Møteprotokoll Hovedutvalg for kultur og næring Innkalte: Parti Funksjon Navn Forfall AP Leder Jenny Marie Rasmussen SV Medlem Tommy

Detaljer

Fritidsklubben opprettholdes (ramme familiens hus) 5 253 253 253 Jurist/kommuneadvokat realiseres ikke (ramme -393-788 -788-788

Fritidsklubben opprettholdes (ramme familiens hus) 5 253 253 253 Jurist/kommuneadvokat realiseres ikke (ramme -393-788 -788-788 Saksprotokoll i Formannskapet - 25.11.2014 Behandling Av 13 representanter var 12 til stede. Rådmannen opplyste om at det er en feil i saksframlegget. Det står «Konkurranseutsetting av revisjonstjenester

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Anne Hvattum Arkiv: / Dato: ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN ÅRSBUDSJETT 2018

Saksframlegg. Saksb: Anne Hvattum Arkiv: / Dato: ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN ÅRSBUDSJETT 2018 Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 145 17/9285-5 Dato: 08.11.2017 ØKONOMI- OG HANDLINGSPLAN 2018-2021 ÅRSBUDSJETT 2018 Vedlegg: Vedlegg 1: Styringsdokument 2018-2021 rådmannens

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009

Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Handlingsplan 2009 2012 Budsjett 2009 Framdrift Handlingsplan 2009 2012 og budsjett 2009 Orientering og drøfting i utvalgene om rådmannens forslag til revidert Handlingsplan/budsjett - siste del av september

Detaljer

Budsjett 2018 og handlingsplan for Fosnes kommune med eiendomsskattevedtak 2018

Budsjett 2018 og handlingsplan for Fosnes kommune med eiendomsskattevedtak 2018 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2017/6986-6 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg 2018 og handlingsplan 2018-2019 for Fosnes kommune med eiendomsskattevedtak 2018 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008

Saksfremlegg. Saksnr.: 07/ Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Saksfremlegg Saksnr.: 07/1743-1 Arkiv: 145 Sakbeh.: Arne Dahler Sakstittel: FORELØPIGE BUDSJETTRAMMER 2008 Planlagt behandling: Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Budsjett 2016 Økonomiplan Rådmannens forslag

Budsjett 2016 Økonomiplan Rådmannens forslag Budsjett 2016 Økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag Innhold Prosess for budsjettarbeid 2016 Generelt om rådmannens forslag Budsjettmål i henhold til KST sak 17/15 Budsjettforslaget Foreslåtte tiltak

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling

Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær tlf 32068300 eller postmottak@nesbu.kommune.no. Saker til behandling MØTEINNKALLING Oppvekst, skole- og kulturutvalg Dato: 03.11.2015 kl. 12.00 Sted: Nes kommunehus, Veslesalen Arkivsak: 15/01244 Arkivkode: 033 SAKSKART Side 28/15 Eventuelle forfall meldes snarest til møtesekretær

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. BUDSJETTET FOR 2009: EFFEKTIVISERINGSKRAV PÅ 65,8 MILL KR Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til vedtak/innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. BUDSJETTET FOR 2009: EFFEKTIVISERINGSKRAV PÅ 65,8 MILL KR Arkivsaksnr.: 08/ Forslag til vedtak/innstilling: Saksframlegg BUDSJETTET FOR 2009: EFFEKTIVISERINGSKRAV PÅ 65,8 MILL KR Arkivsaksnr.: 08/36511 Forslag til vedtak/innstilling: 1. Tjenesteområdene får ikke kompensasjon for prisvekst i 2009. Dette medfører

Detaljer

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015

Saksprotokoll. Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018- BUDSJETT 2015 Saksprotokoll Behandlet i: Formannskapet Møtedato: 26.11.2014 Sak: 85/14 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 14/1107 Journalpost: 18832/14 Tittel: SAKSPROTOKOLL: HANDLINGSPROGRAM/ØKOMINIPLAN 2015-2018-

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet 12/25 24.05.2012 Kommunestyret

Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet 12/25 24.05.2012 Kommunestyret OPPDAL KOMMUNE Saksfremlegg Vår saksbehandler Leidulf Skarbø Referanse LESK/2012/741-4/145 Behandles av Utvalgssaksnr Møtedato Formannskapet 12/25 24.05.2012 Kommunestyret Handlingsplan for 2013-2016 Vedlegg

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Økonomiplan etter vedtatt statsbudsjett. Formannskapet

Økonomiplan etter vedtatt statsbudsjett. Formannskapet Økonomiplan etter vedtatt statsbudsjett Formannskapet 12.12.2017 Rapportering 2017 Rapport for oktober lagt ut på nettsiden den 1.12. Ingen store avvik siden 2.tertialrapport. Korrigert befolkningsutvikling

Detaljer

Ørland kommune TERTIALRAPPORT

Ørland kommune TERTIALRAPPORT Ørland kommune TERTIALRAPPORT 1-2015 Til behandling : Formannskapet 28.05.2015 Kommunestyret 28.05.2015 Rapporteringsdato: pr. 30.04.2015 Innledning Tertialrapport 1-2015 er administrasjonens aktivitets-

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Regnskapsrapport etter 2. tertial 2016

Regnskapsrapport etter 2. tertial 2016 Arkiv: 210 Arkivsaksnr: 2016/1835-3 Saksbehandler: Randi Grøndal Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Regnskapsrapport etter 2. tertial 2016 Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret

Detaljer

Saksprotokoll. Partiene ber om en reell tilgang på økonomisk kompetanse fra administrasjonen for å få muliggjøre dette arbeidet.

Saksprotokoll. Partiene ber om en reell tilgang på økonomisk kompetanse fra administrasjonen for å få muliggjøre dette arbeidet. Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 28.11.2007 Arkivsak: 07/2112-28549/07 Arkiv: 151 Sak: 124/07 BUDSJETT 2008 - ØKONOMIPLAN 2008-2011 Behandling: Representanten Gjestvang på vegne av Stange

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 NOTODDEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 Behandling: Framsatte forslag på etterfølgende sider NOTODDEN

Detaljer

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet

Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og Årshjulet Økonomiske prinsipper Økonomireglementet Lovverk og årshjulet Sentrale lovbestemmelser Kommunelovens økonomibestemmelser Kapittel 8 Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering.

Detaljer

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015

Saksprotokoll. Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11. Annet forslag vedtatt. Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Saksprotokoll Utvalg: Kommunestyret Møtedato: 12.12.2011 Sak: PS 90/11 Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 11/3376 Tittel: SP - ØKONOMIPLAN 2012-2015 Kommunestyrets behandling: Behandling: Følgende

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018 Halden kommune Postboks 150 1751 HALDEN Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 2014/4035-15 Vår ref.: 2014/5606 331.1 BOV Vår dato: 09.02.2015 Halden kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan 2015-2018

Detaljer

Forpliktende plan for Steigen kommune

Forpliktende plan for Steigen kommune Forpliktende plan for Steigen kommune 2018-2021 Vedtatt av Steigen kommunestyre 28. februar 2018 1 Innhold Forpliktende plan... 3 Oppsummert... 3 Formål og innhold i planen... 4 Analyse... 4 Oppfølgingsplan...

Detaljer

Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan

Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan Råde kommune 1640 RÅDE Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 13/976-FE-151/PGWE Vår ref.: 2014/78 331.1 BOV Vår dato: 26.03.2014 Råde kommune årsbudsjett 2014 og økonomiplan 2014-2017 Årsbudsjettet

Detaljer

Årsberetning tertial 2017

Årsberetning tertial 2017 Årsberetning 2016 1. tertial 2017 Kommunestyret 14.06.2017 1 2 Innhold Om tertialrapporten... 5 Befolkningsutvikling... 6 Sykefravær... 7 Økonomi... 8 3 4 Om tertialrapporten Tertialrapporten tar utgangspunkt

Detaljer

Rådmannens forslag til økonomiplan Satsingsområder, mål og tiltak for 2018

Rådmannens forslag til økonomiplan Satsingsområder, mål og tiltak for 2018 Rådmannens forslag til økonomiplan 2018-2021 Satsingsområder, mål og tiltak for 2018 Økonomisjef Toril V. Sakshaug Rådmann Trude Andresen 1.11.17 Endring rundt oss = vi må endre oss Øvre Eiker har besluttet

Detaljer

Drift + Investeringer

Drift + Investeringer Budsjett og økonomi v/budsjettsjef Øystein Hagerup, 30 oktober 2011 2 547 698 000 63 400 0 Drift + Investeringer Kommunen har to budsjetter og to regnskaper. Utgifter i driftsbudsjettet 2011: 2235,8 mill.

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven.

- Det innføres behandlingsgebyr med hjemmel i plan- og bygningsloven. 103/08 BUDSJETT 2009 Innstilling: 1. Kommunestyret tar til etterretning konsekvensen av statsbudsjettet for 2009 med de følger dette får for økonomien i Berg kommune. 2. Kommunestyret ser det som helt

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Revidert handlingsplan 2016-2019 og budsjett 2016 for Fredrikstad kommune

Revidert handlingsplan 2016-2019 og budsjett 2016 for Fredrikstad kommune Saksnr.: 2015/9674 Dokumentnr.: 11 Løpenr.: 182976/2015 Klassering: 124 Saksbehandler: Yvonne Meidell Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 19.11.2015 159/15 Bystyret 03.12.2015 120/15

Detaljer

Karin Kvisten, Ap, på vegne av Ap/SV/V og Ole Volehaugen Sp satte fram forslag om justering av noen punkt i formannskapets innstilling:

Karin Kvisten, Ap, på vegne av Ap/SV/V og Ole Volehaugen Sp satte fram forslag om justering av noen punkt i formannskapets innstilling: Kommunestyret behandlet saken, saksnr. 88/10 den 09.12.2010. Behandling: Karin Kvisten, Ap, på vegne av Ap/SV/V og Ole Volehaugen Sp satte fram forslag om justering av noen punkt i formannskapets innstilling:

Detaljer

Budsjett- og Økonomiplan

Budsjett- og Økonomiplan Budsjett- og Økonomiplan 2018-2021 Formannskapet Administrasjonssjef Børge Toft Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Prosess- og fremdriftsplan

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Økonomiplan 2010-2013 - Budsjett 2010 Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rudolf Holmvik rudolf.holmvik@verdal.kommune.no 74048259 Arkivref: 2009/9127 - /151 Saksordfører:

Detaljer

Budsjett Økonomiplan

Budsjett Økonomiplan Budsjett 2017 - Økonomiplan 2017-2020 Arkivsaknr: 16/1955 Nome Jnr.: Arkiv Saksbehandler kommune 2016014231 K1-150 Roar Lindstrøm Forvaltningsorgan: Dato Sak nr. Driftsutvalget Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2010-2013

HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2010-2013 HANDLINGS- OG ØKONOMIPLAN 2010-2013 INNSTILLING: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Handlings og økonomiplanen vedtas i samsvar med framlagt del 1 og del 2. 2. Som budsjett vedtas driftsrammer

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Økonomiplan 2009-2012 - Budsjett 2009 Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Trond Selseth trond.selseth@innherred-samkommune.no 74048212 Arkivref: 2008/10561 - / Saksordfører:

Detaljer

Halsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan

Halsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan Halsa kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2017/342-10 Saksbehandler: Odd Eirik Hyldbakk Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 85/17 28.11.2017 Halsa kommunestyre 14.12.2017 Halsa driftsstyre

Detaljer

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014

Sakspapir. Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Østre Toten kommune Sakspapir Saksgang styrer, råd og utvalg: Møtedato: Saksnummer: Formannskapet 26.11.2014 103/14 Kommunestyret 11.12.2014 Avgjøres av: Kommunestyret Journal-ID: 14/19051 Saksbehandler:

Detaljer

Presentasjon i kommunestyre Administrasjonens forslag til Handlingsplan og budsjett 2019

Presentasjon i kommunestyre Administrasjonens forslag til Handlingsplan og budsjett 2019 Presentasjon i kommunestyre 08.11.2018 Administrasjonens forslag til Handlingsplan 2019-2022 og budsjett 2019 Prosess - handlingsplan og budsjett «Løypemeldinger» gjennom året (hovedtall/rapporteringer)

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Hole Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 14/79-1

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Terje Hole Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 14/79-1 SANDEFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Terje Hole Arkiv: 153 Arkivsaksnr.: 14/79-1 INNSTILLING/BEHANDLING: Utvalgsbehandling: Eldrerådet Rådet for funksjonshemmede Ungdomsrådet Kultur- og fritidsutvalget

Detaljer

Hobøl kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan

Hobøl kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan Hobøl kommune Elvestadveien 1000 1827 HOBØL Samordnings- og beredskapsstaben Deres ref.: 14/1188-3/ ANNRIN Vår ref.: 2014/8131 331.1 BOV Vår dato: 12.03.2015 Hobøl kommune årsbudsjett 2015 og økonomiplan

Detaljer

2. kvartal Hammerfest Eiendom KF

2. kvartal Hammerfest Eiendom KF 2. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 30.06.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse 2. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Drift og vedlikehold... 6 Renhold... 6 Utleieboliger... 6 Sykefravær... 7 Salg av

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Rådmannens forslag til Handlingsprogram med årsbudsjett 2018.

Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Rådmannens forslag til Handlingsprogram med årsbudsjett 2018. ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2017/5577 Arkivkode: Saksbehandler: Silje Kathrine Olsen Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: Formannskapet 13.11.2017 Formannskapet 27.11.2017 Kommunestyret 11.12.2017

Detaljer

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2016

Handlings- og økonomiplan og budsjett 2016 Handlings- og økonomiplan 2016-2019 og budsjett 2016 Kommunestyremøte 26.10.2015 26.10.2015 1 Prosess Gjennomføring og agenda Hovedutfordringer og strategier Statsbudsjettet TEMAER: Forutsetninger og konsekvenser

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer