Sakskart til møte i Hovedutvalg for samferdsel

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Hovedutvalg for samferdsel Møtested Schweigaards gate 4, Oslo, Galleriet Fylkestingssal Vest Møtedato Tid 14:00

2

3 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 47/13 Utredning og planlegging av Ahusbane 48/13 Fremkommelighet for buss på kort sikt 49/13 Plansituasjonen for gang- og sykkelveger på Romerike 50/13 Prosess-Handlingsplan for Trafikksikkerhet i Akershus /13 Båt til Fornebu - oppfølging av sak 52/13 Parkeringspolitikk i Bærum kommune - uttalelse til høringsforslag 53/13 Høringssvar - Evaluering av styringssystem for fylkesveger 54/13 Styring, rapportering og oppfølging på fylkesveiområdet i Akershus - oppfølging av vedtak i fylkestinget 55/13 Omklassifisering av deler av Leif Larsens vei 56/13 Svar på høring - Krav om botid for tildeling av kjøreseddel for søkere med kort opphold i Norge 57/13 Ny internasjonal strategi, tematiske prioriteringer, samferdsel og miljø Spørsmål 6/13 Frogner bru/gangbru

4 Sakertilbehandling

5 Sakertilbehandling

6 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 47/13 Hovedutvalg for samferdsel Hovedutvalg for plan, næring og miljø Fylkesutvalg Forslag til videre utredning og planlegging av Ahusbanen Kollektivtransport mellom øvre del av Groruddalen til Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo. Innstilling Arbeidet med en konseptvalgutredning om kollektivtransport mellom øvre del av Groruddalen til Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo igangsettes som beskrevet. Sammendrag Fylkestinget vedtok i møte å starte et arbeid med planlegging og utredning av bane til Ahus. Denne saken er en oppfølging av dette vedtaket. I saken presenteres et forslag til videre utredning og planlegging av Ahusbanen. Hensikten med saken er få en politisk godkjenning av det videre arbeidet med prosjektet. Det er etter bestilling fra fylkesordfører i Akershus, byrådslederen i Oslo og ordfører i Lørenskog kommune utarbeidet et notat om videre utredning og planlegging av Ahusbanen. Notat er utarbeidet i et samarbeid mellom Oslo kommune, Lørenskog kommune, Jernbaneverket, Statens vegvesen, RUTER og Akershus fylkeskommune. I notatet foreslås det at det utarbeides en konseptvalgutredning med tilhørende kvalitetssikring. Dette er nødvendig for å gi prosjektet en grundig oppstart som kan få fram alle relevante forhold som vil kreve spesiell oppmerksomhet. På denne måten vil man kunne spare tid senere i prosessen. Ikke minst vil dette være til stor nytte ved senere politiske behandlinger av prosjektet. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune er oppdragsgiver for prosjektet. RUTER får oppdraget med å utarbeide en konseptvalgutredning med en tilhørende kvalitetssikring av utredningen.

7 Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Politiske føringer I møte mellom byrådsleder for byutvikling, fylkesordfører og ordfører i Lørenskog den var det enighet om å starte opp felles planlegging av forlengelse av T-banen fra Ellingsrudåsen til Ahus. Bakgrunnen for dette møtet er begrunnet i Fylkestingets vedtak og avtalen om å prioritere tiltaket i Oslopakke 3. Fylkestingets behandling i møte av sak nr. 78/10 Baner på Nedre Romerike. Fylkestinget fattet følgende vedtak: 1. Rapport om Baneløsninger på Nedre Romerike tas foreløpig til orientering. 2. Framskynding av banen må sees i sammenheng med Oslopakke 3s utredning om nordøstkorridoren. 3. Fylkeskommunen tar direkte kontakt med Staten, Ahus, Lørenskog kommune og Oslo kommune samt andre relevante aktører for samarbeid. Målet er å få forpliktende avtaler om arealbruk langs banen og finansiering. Når forhandlingene er gjennomført sendes saken ut på høring. 4. Det bør vurderes et offentlig/privat samarbeid (OPS) for å få banen på plass så fort som mulig. Banen skal bygges til Ahus, men etappevis utbygging kan vurderes. I forslag til revidert Oslopakke 3 er det satt av 1279 millioner til Ahusbane. I perioden 2018 til 2023 er det satt av 308 millioner og ytterligere 971 millioner kr. i perioden 2024 til Det forutsettes at 1,2 mrd. kr dekkes fra annen finansiering. Totalt er baneforlengelsen tidligere beregnet å koste 2,5 mrd. kr (2010). Avtalen ble inngått mellom partene På denne bakgrunn samt rapport «Baneløsninger for Nedre Romerike» datert mai 2010 og fylkestingets vedtak den om å bygge bane til Ahus, konkluderes det med at alternativ A i rapporten legges til grunn for det videre arbeidet. Alternativ A i utredningen «Baneløsninger i Nedre Romerike 2010».

8 Oppfølging av vedtak I møte den , mellom byråd for byutvikling i Oslo kommune, fylkesordfører i Akershus og ordfører i Lørenskog kommune, ble det besluttet å etablere et samarbeid mellom Akershus fylkeskommune, Oslo kommune og Lørenskog kommune om planleggingen av baneforlengelsen. I oppfølgingen av den politiske bestillingen har det vært flere møter mellom Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Lørenskog kommune, Statens vegvesen, Jernbaneverket og RUTER. Dialogen har ledet til en anbefaling om å utarbeide en Konseptvalgutredning (KVU), med tilhørende kvalitetssikring 1 (KS1). Det er utarbeidet et notat om planlegging og utredning av Ahusbanen som er grunnlaget for politisk godkjenning i Oslo kommune, Lørenskog kommune og Akershus fylkeskommune (se vedlagt notat). Beskrivelse av oppgaven En KVU er en faglig utredning i tidlig fase som skal gjennomføres før prosjektplanlegging etter plan- og bygningsloven. I en KVU analyseres transportbehov og andre samfunnsbehov og det vurderes ulike prinsipielle måter å løse behovene på (konsepter). Rapporten «Baneløsning Nedre Romerike» foreligger imidlertid og det forutsettes at denne utgjør et grunnlag for en KVU. Kilde: Finansdepartementets veileder om felles begrepsapparat om KS1. Geografisk avgrensning En konseptvalgutredning innebærer en bred tilnærming, slik at mulighetsrommet for prosjektet kan kartlegges med hensyn til måloppnåelse. Geografisk avgrensning defineres tilsvarende utfra behovet for å se konseptet i en bredere sammenheng enn bare bane til Ahus.

9 Studieområdet bør strekke seg fra og med nordre del av Groruddalen til Lørenskog, og må samtidig se på tilknytning til T-banenettet i Oslo og mulige trafikkløsninger til Skedsmo kommune. Underveis i prosessen kan alternative transportløsninger og trasevalg vurderes og evt. forkastes. Det er viktig at det vurderes mulige kollektivløsninger mellom øvre del av Groruddalen mot Ahus og videre mot Skedsmo. Det vil ikke være naturlig å se på løsninger mot Skedsmo som en del av et kollektivtilbud mellom Skedsmo og Oslo, men som en løsning mellom Lillestrøm og omliggende områder og da mot Ahus som et første trinn i en slik utvikling. Utredningen skal omfatte nødvendige arealer for å kunne anlegge T-bane med nødvendige stasjoner og anlegg. Det bør være en forutsetning at løsningsalternativene som utredes skal ha stasjoner ved de lokale knutepunktene og den sterkeste konsentrasjonen av arbeidsplasser og boliger, dvs. på Karihaugen/Visperud, Lørenskog sentrum og Ahus. KVUen må vurdere ulike konsepter på tvers av kommune- og fylkesgrensene, og det anlegges et systemperspektiv for utredningene. Mulige T-banekonsepter må for eksempel ses i sammenheng med utvikling av hele tilbudet på T-banen, og konsepter for buss eller andre typer baneløsninger må vurderes i et perspektiv som blant annet bygger på Ruters trafikkplan for nordøstregionen. Det er også viktig å se på rollefordeling mot tog, slik at det kan oppnås en mest mulig optimal utnyttelse av det samlede kollektivnettet i området. Kobling mot arealpolitikk i området bør gjøres gjennom de føringer som foreligger i arbeidet med den regionale planen for areal- og transport i Oslo og Akershus. Kommunale arealplaner legges til grunn for utredningen. Kommunene avgjør hvilke planer som skal legges til grunn ved utarbeidingen av konsekvensutredningen. Dette forslaget til utredning og planlegging av Ahusbane gjelder for arbeidene med konseptvalgutredning (KVU) og kvalitetssikringen av denne (KS1). Saken omfatter ikke overordnede planarbeider i forbindelse med utviklingen av områdene rundt stasjonene og langs traseen. Saken omfatter heller ikke forprosjekt, kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag (KS2), detaljprosjektering, regulering og gjennomføring. Hensikten med å utarbeide en KVU Fylkesrevisjonen har tidligere etterlyst KVU i prosjekter av denne størrelsen, noe som Akershus fylkeskommune har sluttet seg til i behandlingen av rapporten 5/2011 «Styring av store samferdselsprosjekter». Det er også praksis i Oslo kommune som tilsier at KVU er nødvendig på et prosjekt av denne størrelsen. Videre vil det gi en bedre kvalitetssikring av forslaget om å bygge en T-bane til Ahus og vil slik sikre en bedre fremdrift av prosjektet både internt i Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. En KVU vil gi et bedre grunnlag i forhandlinger med staten om nødvendige midler til prosjektet, selv om det i dag ikke foreligger krav fra staten om KVU/KS1 for dette prosjektet. Det er avgjørende for prosjektets framtid at det gjøres et grundig arbeid på dette stadium i prosessen. Det er viktig at prosjektet har en grundig oppstart som får fram alle relevante forhold

10 som vil kreve spesiell oppmerksomhet. På denne måten vil man kunne spare tid senere i prosessen. Ikke minst vil dette være til stor nytte ved senere politiske behandlinger av prosjektet. Innholdet i en KVU En KVU bør omhandle: 1. Behovsanalyse (prosjektutløsende behov) 2. Strategikapittel (mål for prosjektet) 3. Overordnede krav (krav til prosjekt/tiltak og sammenligningskriterier) 4. Mulighetsstudie 5. Alternativanalyse (utvikling av konsept, vurdering av konsept og anbefaling) 6. Føringer for videre planarbeid I KVUen vil det være viktig å få fram ulike interessenter og deres behov og prioritere de viktigste behovene. Dette skal danne grunnlag for å formulere mål for tiltaket (samfunnsmål og effektmål) og hvilke krav konseptene må oppfylle. De ulike alternativer som legges fram skal også inneholde et forslag til videre planlegging og prosess. KVUen sendes på høring til berørte myndigheter og interesser. Når KVUen er ferdig skal det utarbeides en kvalitetssikring (KS1) av den, hvor bl.a. kvalitetssikringen av kostnadsestimatene gjennomgås. Kvalitetssikringsrapportene vil måtte gå inn på viktige forutsetninger for å sikre god gjennomføring og oppfølging av prosjektet. I den forbindelse vil det være viktig å se på hvordan en organisatorisk skal forankre styringen og ledelsen av prosjektet. I forbindelse med revisjonen av kommuneplanene i Oslo kommune og Lørenskog kommune skal traseen sikres som en korridor. I den forbindelse utarbeides et planprogram og konsekvensutredning (KU). Konsekvensutredningen er et grunnlag for videre planarbeid i de aktuelle kommunene. Gjennomføring og framdrift av KVU prosessen Som utgangspunkt for framdriftsplanen står målet om ferdig regulering av traseen innen høsten Det forutsettes at materialet i forbindelse med utarbeidelsen av rapporten «Baneløsninger for Nedre Romerike» datert mai 2010 kan danne grunnlag for KVU-arbeidet og at spesielt temaene situasjonsbeskrivelse, behov, mål, krav og konseptutvikling er relevante for utredningsarbeidet. Det blir viktig at det gjøres nødvendige prioriteringer hos aktørene for å nå de først milepælene, og at midlene som Akershus fylkeskommune har satt av til prosjektet prioriteres for å få gjennomført KVU og KS1 meget raskt. Prosessen består av følgende trinn: 1. Godkjenning av dette forslaget til utredning og planlegging av Ahusbane og politisk forankring av dette.

11 2. RUTER utarbeider en prosjektplan for en KVU i samarbeid med kommunene som ligger innenfor influensområdet. 3. Det avholdes et oppstartsseminar 4. Utarbeiding av KVU. 5. Rapporten sendes til ekstern KS1 kvalitetssikring av metode, kostnad og konsept. 6. Fylkestinget/Oslo kommune fatter beslutning om valg av konsept og videre planlegging. Utarbeidelsen av konseptvalgutredningen skal følge retningslinjene fra Vegdirektoratet/Jernbaneverket datert november 2006 (versjon 3) og skrivemal fra Vegdirektoratet datert Avklaring av endelig mandat for KVU en gis av Akershus fylkeskommune/oslo kommune på grunnlag av prosjektplanen. Hovedmilepæler Godkjenning av dette forslaget til utredning og planlegging av Ahusbane og politisk forankring Tidspunkt Sept Oppstart Utarbeidelse av prosjektplan Sept Utkast til prosjektplan presenteres for kommunene. Nov Prosjektplan ferdig Des Prosjektplan behandlet/mandat utarbeidet Jan Oppstartsseminar Mars Bestille KS1 Des KVU ferdig Jan KS1 ferdig April 2015 Oversendelse til politisk behandling Mai 2015 Fylkesrådmannens anbefalinger Arbeidet med en konseptvalgutredning om kollektivtransport mellom øvre del av Groruddalen til Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo igangsettes. Erfaringer fra andre store prosjekter viser at en konseptvalgutredning er nødvendig for å avklare grunnlag for videre planlegging av prosjektet. Det er viktig at prosjektet har en grundig oppstart som får fram alle relevante forhold som vil kreve spesiell oppmerksomhet. På denne måten vil man kunne spare tid senere i prosessen. Ikke minst vil dette være til stor nytte ved senere politiske behandlinger av prosjektet.

12 Fylkesrevisjonen har tidligere etterlyst KVU i prosjekter av denne størrelsen, noe som Akershus fylkeskommune har sluttet seg til i behandlingen av rapporten 5/2011 «Styring av store samferdselsprosjekter». Det er også praksis i Oslo kommune som tilsier at KVU er nødvendig på et prosjekt av denne størrelsen. Arbeidene med en KVU anslås å ha et totalt ressursbehov på ca. 15 mill. kr (inklusive personalkostander for personell som blir dedikert prosjektet). I økonomiplan for Akershus fylkeskommune er det i programområde 7 under planleggingsmidler avsatt tilstrekkelige midler til å dekke utredningskostnadene. Ruter har ansvaret for å gjennomføre arbeidet med en KVU. Oppdragsgiver for arbeidet med konseptvalgutredningen er Akershus fylkeskommune og Oslo kommune. Notatet om utredning og planlegging av Ahusbanen skal 3. september behandles av byrådene for byutvikling i Oslo kommune, fylkesordfører i Akershus og ordfører i Lørenskog. Fylkesrådmannen har ikke kjennskap til konklusjonene fra dette møtet, men velger å sende ut saken nå for å opprettholde fremdriften. Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Saksbehandler: Helene Øvrelid Vedlegg: Notat: Forslag til videre utredning og planlegging av Ahusbane. Kollektivtransport mellom øvre del av Groruddalen til Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo. Utrykte vedlegg: Fylkestingssak 78/10 sak Baner på Nedre Romerike.

13 Notat Til: Byrådsleder for byutvikling i Oslo kommune, fylkesordfører i Akershus og ordfører i Lørenskog kommune Dato: Fra: Etatsdirektøren PBE Oslo kommune og rådmannen i Lørenskog kommune og fylkesrådmannen Akershus fylkeskommune. Forslag til videre utredning og planlegging av Ahusbane. Kollektivtransport mellom øvre del av Groruddalen til Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo. Innhold 1. Bakgrunn og hensikt Føringer og avgrensinger Beskrivelse av oppgaven Gjennomføring og framdrift av KVU prosessen

14 1. Bakgrunn og hensikt Dette notatet er et svar på bestilling fra fylkesordfører i Akershus, ordfører Lørenskog og byråd for byutvikling i Oslo kommune. Hensikten med notatet er å presentere et forslag til videre utredning og planlegging av Ahusbanen. Det foreliggende dokumentet er utarbeidet i et samarbeid mellom Oslo kommune, Lørenskog kommune, Akershus fylkeskommune, Statens vegvesen, Jernbaneverket og RUTER. Arbeidet med å se på mulig T-baneløsninger fram til Ahus har pågått i mange år. Oslo Sporveier utarbeidet en rapport i august 2000 for å se på mulig forlengelse av Furusetbanen til Lørenskog. Rapporten konkluderte med at banen i første rekke burde forlenges til Lørenskog sentrum ved bussterminalen. Traseforslaget gikk om Rasta. I forbindelse med Oslopakke 2 ble det utarbeidet en forstudie datert november Forstudien anbefalte å gå videre i utredningsarbeidet ved å se nærmere på bl.a. kombibaneløsning, bussløsning og utviklingen av Lørenskog sentrum. Kombibanealternativet har senere blitt forkastet av Jernbaneverket. Akershus fylkeskommune har utarbeidet en mulighetsstudie datert mai Rapporten så på en rekke løsninger og konkluderte med at en forlengelse av Furusetbanen via Visperud/Karihaugen og Lørenskog sentrum fram til Ahus kommer best ut. Akershus fylkeskommunes (AFK) har besluttet å starte opp planarbeidet med forlengelse av Furusetbanen til Ahus. Fylkestinget fattet i møte den vedtak om at banen skal bygges til Ahus og at fylkeskommunen skal kontakte Staten, Ahus, Lørenskog kommune og Oslo kommune samt andre relevante aktører for samarbeid. Dette ble meddelt Lørenskog kommune (LK) i møte med AFK den samtidig som Lørenskog kommune ble forespurt om prosjektledelse. I møte den , mellom byråd for byutvikling i Oslo kommune (OK), fylkesordfører i AFK og ordfører i LK, ble det besluttet å etablere et samarbeide mellom AFK, OK og LK om planleggingen av baneforlengelsen. 2

15 2. Føringer og avgrensinger Felles mål for prosjektet er basert på målene i Oslopakke 3. Bakgrunn og føringer I møte mellom byrådsleder for byutvikling, fylkesordfører og ordfører i Lørenskog den ble man enige om å starte opp felles planlegging av forlengelse av T-banen fra Ellingsrudåsen til Ahus. Bakgrunnen for dette møtet er begrunnet i Fylkestinget vedtak og avtalen om å prioritere tiltaket i Oslopakke 3. I forslag til revidert Oslopakke 3 er det satt av 1279 millioner til Ahusbane. I perioden 2018 til 2023 er det satt av 308 millioner og ytterligere 971 millioner kr. i perioden 2024 til Det forutsettes at 1.2 milliarder dekkes fra annen finansiering. Totalt er baneforlengelsen beregnet å koste 2,5 milliarder kr (2010). Avtalen ble inngått mellom partene

16 På denne bakgrunn samt rapport «Baneløsninger for Nedre Romerike» datert mai 2010 og fylkestingets vedtak den om å bygge bane til Ahus, konkluderes det med at alternativ A legges til grunn for det videre arbeidet. Geografisk avgrensning I oppfølgingen av den politiske bestillingen har det vært flere møter mellom Akershus fylkeskommune, Oslo kommune, Lørenskog kommune, Statens vegvesen, Jernbaneverket og RUTER. Dialogen har ledet til en anbefaling om å utarbeide en Konseptvalgutredning(KVU), med tilhørende kvalitetssikring 1 (KS1). Dette for å ha en grundig dokumentasjon som grunnlag for valg av løsninger i det videre planarbeidet. En KVU innebærer en bred tilnærming slik at mulighetsrommet for prosjektet kan kartlegges med hensyn til måloppnåelse. Geografisk avgrensning defineres tilsvarende utfra behovet for å se konseptet i en bredere sammenheng enn bare bane til Ahus. Studieområdet bør strekke seg fra og med nordre del av Groruddalen til Lørenskog, og må samtidig se på tilknytning til T-banenettet i Oslo og mulige trafikkløsninger til Skedsmo kommune. 4

17 Underveis i prosessen kan alternative transportløsninger og trasevalg vurderes og evt. forkastes. Det er viktig at det vurderes mulige kollektivløsninger mellom øvre del av Groruddalen mot Ahus og videre mot Skedsmo. Det vil ikke være naturlig å se på løsninger mot Skedsmo som en del av et kollektivtilbud mellom Skedsmo og Oslo, men som en løsning mellom Lillestrøm og omliggende områder og da mot Ahus som et første trinn i en slik utvikling. Utredningen skal omfatte nødvendige arealer for å kunne anlegge T-bane med nødvendige stasjoner og anlegg. Det bør være en forutsetning at løsningsalternativene som utredes skal ha stasjoner ved de lokale knutepunktene og den sterkeste konsentrasjonen av arbeidsplasser og boliger, dvs. på Karihaugen/Visperud, Lørenskog sentrum og Ahus. KVU en må vurdere ulike konsepter på tvers av kommune- og fylkesgrensene, og det anlegges et systemperspektiv for utredningene. Mulige T-banekonsepter må for eksempel ses i sammenheng med utvikling av hele tilbudet på T-banen, og konsepter for buss eller andre typer baneløsninger må vurderes i et perspektiv som blant annet bygger på Ruters trafikkplan for nordøstregionen. Det er også viktig å se på rollefordeling mot tog, slik at det kan oppnås en mest mulig optimal utnyttelse av det samlede kollektivnettet i området. Kobling mot arealpolitikk i området bør gjøres gjennom de føringer som foreligger i arbeidet med den regionale planen for areal- og transport i Oslo og Akershus. Kommunale arealplaner legges til grunn for utredningen. Kommunene avgjør hvilke planer som skal legges til grunn ved utarbeidingen av konsekvensutredningen. Dette forslaget til utredning og planlegging av Ahusbane gjelder for arbeidene med konseptvalgutredning (KVU) og kvalitetssikringen av denne (KS1). Notatet omfatter ikke overordnede planarbeider i forbindelse med utviklingen av områdene rundt stasjonene og langs traseen. Notatet omfatter heller ikke forprosjekt, Kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag (KS2), detaljprosjektering, regulering og gjennomføring. 3. Beskrivelse av oppgaven En KVU er en faglig utredning i tidlig fase som skal gjennomføres før prosjektplanlegging etter plan- og bygningsloven. I en KVU analyseres transportbehov og andre samfunnsbehov og det vurderes ulike prinsipielle måter å løse behovene på (konsepter). Rapporten Baneløsning Nedre Romerike foreligger imidlertid og det forutsettes at denne utgjør et grunnlag for en KVU. 5

18 Kilde: Finansdepartementets veileder om felles begrepsapparat om KS1. Hensikten med å utarbeide en KVU Fylkesrevisjonen har tidligere etterlyst KVU i prosjekter av denne størrelsen, noe som Akershus fylkeskommune har sluttet seg til i behandlingen av rapporten 5/2011 «Styring av store samferdselsprosjekter». Det er også praksis i Oslo kommune som tilsier at KVU er nødvendig på et prosjekt av denne størrelsen. Videre vil det gi en bedre kvalitetssikring av forslaget om å bygge en T-bane til Ahus og vil slik sikre en bedre fremdrift av prosjektet både internt i Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. En KVU vil gi et bedre grunnlag i forhandlinger med staten om nødvendige midler til prosjektet, selv om det i dag ikke foreligger krav fra staten om KVU/KS1 for dette prosjektet. Det er avgjørende for prosjektets framtid at det gjøres et grundig arbeid på dette stadium i prosessen. Det er viktig at prosjektet har en grundig oppstart som får fram alle relevante forhold som vil kreve spesiell oppmerksomhet. På denne måten vil man kunne spare tid senere i prosessen. Ikke minst vil dette være til stor nytte ved senere politiske behandlinger av prosjektet. Innholdet i en KVU For å sikre en god forankring av prosjektet i fylkeskommunen og de to angjeldende kommuner vil det være behov for en god dokumentasjon for valg av løsning. I denne fasen av et så stort og omfattende prosjektet kan man ikke være grundig nok, og med et slikt grunnlag vil man kunne forvente en smidigere gjennomføring i senere faser av prosjektet. 6

19 En KVU bør omhandle: 1. Behovsanalyse (prosjektutløsende behov) 2. Strategikapittel (mål for prosjektet) 3. Overordnede krav (krav til prosjekt/tiltak og sammenligningskriterier) 4. Mulighetsstudie 5. Alternativanalyse (utvikling av konsept, vurdering av konsept og anbefaling) 6. Føringer for videre planarbeid I KVU en vil det være viktig å få fram ulike interessenter og deres behov og prioritere de viktigste behovene. Dette skal danne grunnlag for å formulere mål for tiltaket (samfunnsmål og effektmål) og hvilke krav konseptene må oppfylle. De ulike alternativer som legges fram skal også inneholde et forslag til videre planlegging og prosess. KVU rapporten sendes på høring til berørte myndigheter og interesser. Når KVU er ferdig skal det utarbeides en kvalitetssikring (KS1) av KVU en, hvor bla. kvalitetssikringen av kostnadsestimatene gjennomgås. Kvalitetssikringsrapportene vil måtte gå inn på viktige forutsetninger for å sikre god gjennomføring og oppfølging av prosjektet. I den forbindelse vil det være viktig å se på hvordan en organisatorisk skal forankre styringen og ledelsen av prosjektet. I forbindelse med revisjonen av kommuneplanene i Oslo kommune og Lørenskog kommune skal traseen sikres som en korridor. I den forbindelse utarbeides et planprogram og konsekvensutredning (KU). Konsekvensutredningen er et grunnlag for videre planarbeid i de aktuelle kommunene. 4. Gjennomføring og framdrift av KVU prosessen Som utgangspunkt for framdriftsplanen står målet om ferdig regulering av traseen innen høsten Det forutsettes at materialet i forbindelse med utarbeidelsen av rapporten «Baneløsninger for Nedre Romerike» datert mai 2010 kan danne grunnlag for KVU- arbeidet og at spesielt temaene situasjonsbeskrivelse, behov, mål, krav og konseptutvikling er relevante for utredningsarbeidet.. Det blir viktig at det gjøres nødvendige prioriteringer hos aktørene for å nå de først milepælene, og at midlene som Akershus fylkeskommune har satt av til prosjektet prioriteres for å få gjennomført KVU og KS1 meget raskt. Prosessen består av følgende trinn: 1. Godkjenning av dette forslaget til utredning og planlegging av Ahusbane og politisk forankring av dette. 7

20 2. RUTER utarbeider en prosjektplan for en KVU i samarbeid med kommunene som ligger innenfor influensområdet. 3. Det avholdes et oppstartsseminar 4. Utarbeiding av KVU. 5. Rapporten sendes til ekstern KS1 kvalitetssikring av metode, kostnad og konsept. 6. Fylkestinget/Oslo kommune fatter beslutning om valg av konsept og videre planlegging. Utarbeidelsen av konseptvalgutredningen skal følge retningslinjene fra Vegdirektoratet/Jernbaneverket datert november 2006 (versjon 3) og skrivemal fra Vegdirektoratet datert Avklaring av endelig mandat for KVU en gis av Akershus fylkeskommune/oslo kommune på grunnlag av prosjektplanen. Hovedmilepæler Godkjenning av dette forslaget til utredning og planlegging av Ahusbane og politisk forankring tidspunkt Sept Oppstart Utarbeidelse av prosjektplan Sept Utkast til prosjektplan presenteres for kommunene. Nov Prosjektplan ferdig Des Prosjektplan behandlet/mandat utarbeidet Jan Oppstartsseminar Mars Bestille KS1 Des KVU ferdig Jan KS1 ferdig April 2015 Oversendelse til politisk behandling Mai 2015 Organisering av arbeidet med prosjektplanen Akershus fylkeskommune og Oslo kommune er oppdragsgivere for konseptutvalgsutredningen. RUTER har ansvaret for organisering og gjennomføring av utredningen. 8

21 RUTER har følgende forslag til organisering i arbeidet med prosjektplanen: Det etableres en arbeidsgruppe som får i oppdrag å utarbeide en prosjektplan som avklarer avgrensning og organisering av KVU Prosjektplanen blir grunnlag for mandat for KVU Forslag til deltakere i arbeidsgruppen for prosjektplan: - Ruter (leder) - Statens vegvesen - Jernbaneverket - Arealplanmyndighetene i kommunene Prosjektplanen vil avklare det videre arbeidet med organisering, medvirkning og framdrift. Arbeidene med en KVU anslås å ha et totalt ressursbehov på ca. 15 millioner kr. (inklusive personalkostander for personell som blir dedikert prosjektet). Konklusjon(Anbefaling) 1. Forslaget til utredning og planlegging av Ahusbane legges fram for godkjenning (fylkesordfører, byråd for byutvikling og ordfører i Lørenskog). 2. Forslaget til utredning og planlegging av Ahusbane er grunnlaget for politisk sak til fylkesutvalget og bestilling til RUTER 3. Ruter har ansvaret for å gjennomføre arbeidet med en KVU basert på forslaget til utredning og planlegging i dette notatet. 4. Oppdragsgiver for arbeidet med konseptvalgutredningen er Akershus fylkeskommune og Oslo kommune. Referanser: Finansdepartementes veileder om felles begrepsapparat om KS1 De ulike rapportene beskrevet i notatet. Oslo kommunes investeringsregime. Prinsipper for investeringsprosesser i Oslo kommune 9

22 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 48/13 Hovedutvalg for samferdsel Fremkommelighet for buss på kort sikt Innstilling Hovedutvalget for samferdsel tar redegjørelsen fra Statens vegvesen om fremkommelighetstiltak for buss på kort sikt til orientering, og at dette arbeidet legges til grunn for utarbeidelse av forslag til et handlingsprogram for samferdsel Sammendrag Statens vegvesen (SVV) har i samarbeid med Ruter utarbeidet et forslag med 18 tiltak for å bedre fremkommeligheten for buss på fylkesveinettet som det kan være mulig å gjennomføre på kort sikt uten behov for omfattende planavklaringer. Mange av tiltakene vil dog kreve ytterligere avklaringer mot blant andre kommunene. Det er derfor vanskelig å bestemme hvilke tiltak som skal gjennomføres før forslagene er bedre avklart. Fylkesrådmannen vil i arbeidet med Økonomiplan for og Samferdselsplanens handlingsprogram ta stilling til de økonomiske rammene for dette arbeidet. Saksutredning Fylkesrådmannen har bedt Statens vegvesen utarbeide et notat om aktuelle kortsiktige tiltak for å bedre fremkommelighet for buss, jfr. vedtak i hovedutvalgets møte 5. juni 2013: Hovedutvalget for samferdsel tar til orientering at fylkesrådmannen vil få utarbeidet en liste over fremkommelighetstiltak for buss som kan gjennomføres på kort sikt. Denne listen skal politisk behandles før den legges til grunn for utarbeidelse av Handlingsprogram for samferdsel. Beskrivelsen nedenfor er basert på et notat fra Statens vegvesen datert 13. august i år. SVV understreker at bestillingen fra AFK, om å jobbe med fremkommelighetstiltak for buss på kort- og lang sikt, har ført til iverksetting av et samarbeidsprosjekt mellom SVV og Ruter som har ført til at mange gode ideer har kommet på bordet. De fleste forslagene har kommet fra Ruter og Ruters operatører. SVV har deretter, så langt den korte tidsfristen har tillatt, vurdert gjennomførbarheten. Det er kun tatt med tiltak som gjelder fylkesvegnettet i Akershus, men det er også store utfordringer knyttet til riksvegnettet, spesielt innfartsårene inn mot Oslo, og ikke minst innenfor

23 Oslos grense. Eventuelle tiltak på riksvegnettet vil omtales i handlingsprogrammet for riksveg som kommer på høring til fylkeskommunene i slutten av september i år. SVV har valgt å fokusere på knutepunkt, fordi disse er særs viktige for å få overgang til tog/bane til å fungere slik at vi utnytte infrastrukturen best mulig. Videre har de valgt å vektlegge traseene til de tyngste busslinjene (flest reisende). Aktuelle kortsiktige tiltak SVV har skissert ni forskjellige kategorier tiltak som kan gjennomføres på kort sikt. Disse er: Utvidelse av små terminaler og ensidige holdeplasser for å tilpasse holdeplassene dagens materiell. Utvidelse av busslommer, slik at de kan ta i mot to busser samtidig. Rushtidsbommer i sideveg eller i selve busstraseen for å redusere personbiler i kollektivtraseene. Bussprioritering i signalanlegg. Legge ned holdeplasser for å redusere reisetiden. Skilte gater som rene «bussgater» for å omprioritere veiareal til kollektivtrafikk. Kollektivfelt ved å gjøre om ett av feltene omgjøres til kollektivfelt i 4 felts-veier. Kantsteinsstopp som vil gi bedre «relativ» framkommeligheten fordi bilistene må vente bak bussen til denne har kjørt fra holdeplassen. Tiltak på terminaler for å bedre kapasiteten. De konkrete forslagene til kortsikte tiltak er beskrevet i listen nedenfor. Med «kortsiktige tiltak» er ment tiltak som antas å kunne gjennomføres i 2014 og 2015, dvs. tiltak som ikke krever omfattende planbehandling eller utarbeidelse av reguleringsplan. Listen er delt inn i to kategorier. Tiltak merket grønt (de første 7 tiltakene) regner vi som «enkle» dvs. at vi mener de ganske sikkert kan gjennomføres i løpet av Gjennomføring av tiltakene som er merket gult (de siste 11 tiltakene) er det knyttet avklaringsbehov til. Kostnadene er anslåtte. Det er ikke foretatt noen prioritering mellom tiltakene. Navn på tiltak Beskrivelse Kostnad (mill. kr) Lillestrøm, signalregulert kryss Storgata/Parkalleen Lillestrøm, Adolph Tiedemanns gate Ski sentrum, kantsteinsstopp i Jernbaneveien Ski sykehus, nye holdeplasser på fylkesvei 152 Her mener vi det bør være muligheter til å gi bussene bedre prioritet i signalanlegget, muligens kombinert med endret feltbruk. Utfordringen ligger i at det går busser både i Storgata og Parkalleen, og bussene går i samme felt som bilene. Her er det etablert et stoppested (Nittedalsgata) kun ca. 200 meter fra Lillestrøm bussterminal. Dette synes unødvendig, og vi foreslår å legge ned dette stoppestedet. Det er mer rasjonelt å la alle passasjerene benytte terminalen. Det er i tillegg en holdeplass i Parkalleen, ved Stortorget, som også ligger relativt nær Adolph Tiedemannsgate. Ski bussterminal er sterkt belastet, og det vil etter vår vurdering være en fordel, både av hensyn til trafikksikkerhet og spesielt bussframkommeligheten, å etablere et kantsteinsstopp utenfor selve terminalen. Dette som et «midlertidig» tiltak i påvente av ny stasjon og bussterminal Det er allerede startet et arbeid med å planlegge nye busslommer på fv 152, like ved Ski sykehus. Med disse på plass vil bussene slippe å kjøre innom sykehusområdet, noe som vil innebære en betydelig tidsbesparelse. Blant annet pga. terrengforholdene vil disse busslommene bli relativt kostbare å anlegge 0,1 0,1 0,2 3 Kategori

24 Navn på tiltak Beskrivelse Kostnad (mill. kr) Blakstad bussterminal i Asker Asker stasjonsområde Stabekk sentrum Jonas Lies gate i Lillestrøm Lillestrøm bussterminal Skedsmokorset, bussterminalen Skedsmokorset Trondheimsvegen ved Kjellerholen/riksvei 22 Jessheim, tiltak i Storgata Denne terminalen, som ligger i tilknytning til fv 165 Slemmestadveien, er ikke dimensjonert for de bussene som benyttes i dag, noe som fører til at bussene ikke kan foreta forbikjøringer inne på terminalområdet, noe som igjen betyr forsinkelser. Vi foreslår derfor å utvide denne, slik at den blir mer tidsmessig i forhold til dagens standardkrav Det bør etableres ny holdeplass på sørsiden av stasjonen, inntil gangbrua, slik at tilgang til perrongene blir så enkel som mulig for passasjerer som benytter bussene som trafikkerer Lensmannslia. Dersom dette gjennomføres må området for korttidsparkering flyttes Holdeplassen Stabekk stasjon i Stabekk sentrum, retning øst, er utformet som busslomme, men foreslås bygget om til kantsteinsstopp. Selv om bussene skal slippes fram når de kjører ut fra en busslomme, blir det i praksis litt forsinkelse, spesielt når det ofte er saktegående/stillestående kø på vegen forbi. Dette er av og til tilfelle her. Her foreslår vi å bygge kollektivfelt i en retning. Dette skal være mulig innenfor dagens trafikkareal, men betinger fjerning av venstresvingfelt, som igjen vil bety noe dårligere framkommelighet for biltrafikken. Vi foreslår også at adkomstene til hhv. Rådhuset og Justisbygget slås sammen. Dette vil gi bedre flyt i hovedgata. Det bør også vurderes signalregulering av ny adkomst, for å kunne etablere tilfartskontroll. Etablere holdeplass i Jonas Lies gate vis a vis terminalen. Det er mulig å etablere en holdeplass i selve gata (busslomme), dersom det erverves noe grunn på tilgrensende parkeringsplass. Denne kan betjenes av busser som ikke benytter bussterminalen, og dette vil innebære en del tidsbesparelse. På fv 120 mellom Skedsmokorset og Skedsmovollen er det anlagt kollektivfelt, men bussene blir ofte forsinket når de kjører ut fra terminalen, spesielt i ettermiddagsrush, når de skal svinge til venstre i retning Gjerdrum. Vi foreslår signalregulering med bussprioritering her, eventuelt en omlegging av kjøremønstret på en slik måte at bussene hindres minst mulig. Dette betyr antakelig at det vil være behov for en mindre ombygging av selve terminalen. Anslått kostnad for signalanlegg: 0,5 mill. kr. Ombygging av terminalen: 2 mill. kr. Rushtidsbom i Trondheimsvegen i morgenrush. Rundkjøringa i kryss mellom fv 120 og Trondheimsvegen er sterkt belastet, og det vil kunne oppnås bedre framkommelighet for busstrafikken dersom det blir etablert bussbom på den nordlige armen av Trondheimsvegen. Det er mange som bor på Vardeåsen og Hexebergåsen som velger å kjøre via Skedsmokorset/Skedsmovollen for å komme ut på E6. Disse kan/bør i stedet kjøre ut på E6 via Bergerkrysset, som har god kapasitet. Nøyaktig plassering er ikke vurdert foreløpig. Det er kollektivfelt på Trondheimsvegen inn mot rundkjøringa ved Kjellerholen. Det foreslås å forlenge dette forbi rundkjøringa i retning Hvam (filterfelt). Prosjektet er imidlertid noe komplisert, rent teknisk, blant annet kan det bli behov for å forlenge fotgjengerundergangen. Bussene har framkommelighetsproblemer gjennom Jessheim sentrum. I Storgata hindres bussene av bilister som kjører ut og inn i kantsteinsparkeringen. Det bør vurderes å redusere 4 1,5 0,3 4,0 1,0 0,5-2,0 0,2 5,0 0,2 Kategori

25 Navn på tiltak Beskrivelse Kostnad (mill. kr) omfanget om denne, eventuelt fjerne parkeringsmuligheten fullstendig. I tillegg foreslås å fjerne stoppestedet i Storgata. Det er kort avstand til Jessheim bussterminal, ca. 200 meter. Bekkestua bussterminal Bekkestua nord, Gamle Ringeriksvei ved Nadderud stadion Vollsveien på Jar Sandvika, rushtidsbom i Sandviksveien Det oppstår forsinkelser i forbindelse med utkjøring fra Bekkestua bussterminal, pga. vikeplikt for stor trafikk i Jens Rings vei. Vi foreslår signalregulering med prioritet for bussene som kjører ut fra terminalen, eventuelt en ombygging som medfører mer smidig avvikling for busstrafikken. Effekten av signalprioritering, dvs. at trafikken i Jens Rings vei «holdes» igjen, er noe usikker, da også bussene i Jens Rings vei og tilliggende vegnett vil bli forsinket av dette tiltaket. Strekningen på Gamle Ringeriksvei fra kryss med Gjønnesjordet/Øygardsveien er en problemstrekning i morgenrush. For å bedre framkommeligheten for bussene foreslår vi å etablere en rushtidsbom like etter krysset (rundkjøringa) i retning Bekkestua. En konsekvens for bilistene vil være at de må kjøre Gjønnesjordet/fv 160 for å komme til Bekkestua, noe vi ikke vurderer som veldig negativt. Det aktuelle vegnettet har god kapasitet. Det er i dag to kjørefelt på Vollsveien i retning sør mellom kryss med Bjerkelundsveien og rundkjøring like ved Bærumsveien, fv 160. Venstre felt foreslås omregulert til kollektivfelt. Vegsystemet i Sandvika er sterkt belastet, og det er mange bilister som benytter busstraseen Sandviksveien i morgenrush, for å kjøre inn på E18 ved Blommenholm, i stedet for ved Kjørbo. Dette medfører til dels store forsinkelser for busstrafikken. Vi foreslår derfor bussbom i Sandviksveien, selv om dette kan bety større køproblemer på andre veger i området 2,0 1,0 0,1 1,5 Kategori Forklaring av noen begreper: Rushtidsbom: Vegstrekning stengt med bom i rushtida, normalt i morgenrush mellom kl og Bommen åpnes av bussjåførene, slik at bussene kan trafikkere strekningen. Kan selvsagt også etableres som bussbom, med virkning hele døgnet. Filterfelt: Benyttes av og til i tre-armede rundkjøringer, og er et eget felt som går utenom selve sirkulasjonsarealet i rundkjøringa. Dersom filterfelt skal reserveres bussene bør det etableres bussbom, for å unngå uønsket trafikk. Kantsteinsstopp: Busstopp uten lomme. Bussene stopper i vegen/gata. Mye benyttet i sentrumsområder. Kan innebære at bilistene må stille seg i kø bak bussen i forbindelse med betjening av stoppestedet. Relativt beskjeden effekt på den reelle framkommeligheten, men kan bety desto mer for den relative framkommeligheten for buss i forhold til privatbiler. Avklaringsbehov SVV presiserer at flere av forslagene ikke er kvalitetssikret så godt som strengt tatt ønskelig, blant annet har de i praksis ikke hatt mulighet til å drøfte ulike problemstillinger med lokale myndigheter, dvs. kommunene og politidistriktene. Generelt sett er det lite realistisk å få bygget nye kollektivfelt langs dagens to-felts-veier/-gater i byer og tettsteder. Det vil være mer aktuelt å omgjøre enkelte strekninger til rene kollektivtraseer, eller å stenge enkelte strekninger for annen trafikk enn buss, enten i rushtida eller permanent. Slike tiltak må drøftes med kommunene, og det er vanskelig å si noe sikkert om

26 tidsperspektivet for vedtak og gjennomføring av tiltak. Planlegging av prosjekter i sentrale områder er normalt meget ressurs- og tidkrevende. Gitt at antallet bilreiser opprettholdes etter at slike tiltak er innført, vil konsekvensen være overføring av trafikk til andre gater/-veier. Dette kan selvsagt være uheldig, både for trafikksikkerheten og bomiljøet. Det er derfor viktig at slike konsekvenser blir analysert før tiltak gjennomføres. Finansiering SVV anbefaler en årlig ramme på 5 mill. kr i 2014 og 2015 til kortsiktige framkommelighetstiltak for buss. Det vil være behov for bevilgning i hele handlingsprogramperioden, fordi dette vil være et løpende arbeid. Videre arbeid AFK har bedt SVV og Ruter samarbeide om å utarbeide en langsiktig strategi for fremkommelighetstiltak med forslag til også mer omfattende og langsiktige tiltak. Dette prosjektet er satt i gang, med sikte på at det kan legges fram en sak for hovedutvalget sommer SVV signaliserer at i dette arbeidet vil behovet for å bedre fremkommeligheten til knutepunkt og stasjoner være et sentralt tema. Fylkesrådmannens anbefalinger Fylkesrådmannen mener SVV har gitt fylkeskommunen en god oversikt over hvilke typer fremkommelighetstiltak som er aktuelle å gjennomføre på kort sikt, og hvilke konkrete tiltak som på dette grunnlaget kan være aktuelle. Fylkesrådmannen anbefaler hovedutvalget å ta dette innspillet til orientering. Fylkesrådmannen vil i arbeidet med Økonomiplan for og Samferdselsplanens handlingsprogram ta stilling til de økonomiske rammene for dette arbeidet. Oslo, 27. august 2013 Tron Bamrud Fylkesrådmann Saksbehandler: Njål Nore

27 Saksfremlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 49/13 Hovedutvalg for samferdsel Plansituasjonen for trygging av skoleveger på Romerike Innstilling Hovedutvalget gir sin tilslutning til fremlagt fremdriftsplan og foreslåtte prosjekter for kommende handlingsprogram Sammendrag Vedtak i FT av , sak 53/13 «Oppfølging av vedtak om trygging av skoleveier», punkt 4 sier: «Hovedutvalget ber om en sak der det gis en oversikt over plansituasjonen for Romerikskommunenes topp-tre-prioriteringer for gang- og sykkelveger. Her er etterslepet størst og det er viktig å komme raskt i gang med tiltak. Saken legges fram for hovedutvalget i første møte etter sommerferien med en vurdering av hvilke prosjekter som kan komme fortest mulig i gang.» Vedlagt ligger en oversikt over de tre øverst prioriterte skoleveg-prosjektene for kommunene på Romerike (Vedlegg 1). Denne topp-tre listen er utarbeidet fra rapporten: «Trygging av skoleveg Investeringsstrategi for gang- og sykkelveger i Akershus», hvor kommunene har vært med på å gi sin prioritering. I kolonnen «status videre» framgår det hvilke prosjekter Statens vegvesen mener er aktuelle for prioritering i HP Saksutredning Bakgrunn og saksopplysninger Alle kommunene deltok i utarbeidelsen av «Trygging av skoleveg Investeringsstrategi for gang- og sykkelveger i Akershus» rapporten. De har også hatt mulighet til å komme med ytterligere innspill i etterkant vedrørende plansituasjon og enkelte feilregistreringer. På Romerike er det om lag 190 strekninger som er merket røde eller oransje (høyt og middels prioritert). Av disse strekningene er 25 regulert eller delvis regulert, hvorav 13 er merket røde. Statens vegvesen ønsker å kvalitetssikre 14 av reguleringsplanene (inkl. marginallisteprosjekter) i løpet av 2013 og Dette er prosjekter som er merket røde eller oransje i rapporten. De fleste planene som kvalitetssikres er fra 2006 eller eldre. Målsetningen med dette arbeidet et at planene skal oppdateres og sikre at det bygges etter dagens standard, samt være av så god

28 kvalitet at de kan tas direkte over til byggeplan. Av de 14 reguleringsplanene er 9 prosjekter på Romerike. Statens vegvesen planlegger også å gjennomføre en rekke skisseprosjekter i 2013 og 14. Hensikten med skisseprosjekter er å få fram en gjennomarbeidet liste over prosjekter som kan og bør prioriteres i årene fremover. Denne listen vil ligge til grunn ved prioritering av arbeid med reguleringsplaner og byggeplaner. Et skisseprosjekt er et forenklet forprosjekt som gjennomføres før det tas stilling til om det skal utarbeides reguleringsplan. Et skisseprosjekt er mindre omfattende enn et forprosjekt. Disse skisseprosjektene skal bidra til en effektivisering av planprosessen før reguleringsplan. Statens vegvesen har vurdert og valgt skisseprosjekter som skal ha oppstart i 2013/ Utgangspunktet er de fem øverste prioriterte prosjektene i hver kommune. Prosjektene er vurdert opp mot kriteriene som ligger til grunn for poenginndelingen i investeringsstrategien «Trygging av skoleveg Investeringsstrategi for gang- og sykkelveger i Akershus» (FT-sak 53/13). Omlag skisseprosjekter skal utarbeides på Romerike og forventes ferdigstilt våren Av de prosjektene som er omtalt i denne saken ligger prosjektet langs Gjerdrumveien ( Bråtesletta-Ask fv.120) allerede inne i HP Problemstillinger og alternativer Det blir nå gjort et omfattende planleggingsarbeid for å få fortgang i utbygging av gang- og sykkelveger på Romerike. Prosjekter som er klare blir inkludert i Samferdselsplanens handlingsprogram som legges frem for fylkestinget i desember. De prosjektene som er merket med HP i vedlagt liste er de som er aktuelle per i dag å ta med i handlingsprogrammet for neste periode. Fylkesrådmannens anbefalinger Innenfor eksisterende rammer og kapasitet til planlegging er forslaget fra vegvesenet en realistisk og ambisiøs plan for videre utbygging av gang- og sykkelveger i Akershus generelt og på Romerike spesielt. Selv om Romerike er særlig prioritert vil det også være hensiktsmessig å prioritere prosjekter i Follo, Asker og Bærum dersom disse anses som særlig viktige og er byggeklare på et tidligere tidspunkt. Siden mange av reguleringsplanene på Romerike er så gamle at de må kvalitetssikres før man går videre er det viktig at planleggingsressursene anvendes der. Saksbehandler: Liv Maren Bjørnstad Oslo, 26.august 2013 Tron Bamrud fylkesrådmann

29 Vedlegg: Utrykte vedlegg: Vedlegg 1 Tabell - Plansituasjon GSV Romerike

30 Topp 3 prosjekter på Romerike - GSV (skoleveg-prosjekter) Forklaringer: Skisseprosjekt 2013/14 HP Marginallisten Reservelisten Planarbeid igangsatt Rekkefølgekrav til utbygger Kvalitetssikring av reguleringsplaner Arbeid med skisseprosjekter som gjelder skolevegprosjekter på Romerike, settes i gang fra høsten 2013 og varer frem til vinteren Aktuelle skisseprosjekt videreføres til neste planleggingssfase. Prosjekter som er foreslått og tatt med i HP Marginallisten er en liste med ekstra prosjekter i Samferdselsplanen. Prosjekter på Marginallisten er vedtatte eller snart vedtatte reguleringsplaner. Disse Reservelisten er en liste med prosjekter som kan være regulerte eller delvis regulerte. Det er også noen av prosjektene på reservelisten som har fått utarbeidet Arbeid med forprosjekt eller reguleringsplanarbeid er igangsatt, men ikke ferdigstilt. Planarbeidet kan være i regi av den enkelte kommune eller av Statens vegvesen. Private utbyggere kan få rekkefølgekrav som pålegger utbygger til å bygge ut f.eks gang- og sykkelvegen før det etableres boligfelt eller næring i området. Det skal arbeides med kvalitetssikring av reguleringsplaner høsten/ vinteren 2013/2014. Planene skal oppdateres til dagens standard. Dette gjelder for 9 reguleringsplaner på Romerike og 5 planer i Follo, Asker og Bærum. Kommune Strekning FV Nr. på kart Lengde Planstatus Plan vedtatt Ansvar planleggig Status videre Aurskog-Høland Lierfoss - Haneborg skole fv Uregulert. Forprosjekt ferdig 1,4 våren 2013 Forprosjekt laget ferdig, skal tas videre til regulering i 2013/14. Aurskog-Høland Aurskog - Haneborg skole fv Uregulert SVV Skisseprosjekt 2013/14 Aurskog-Høland Momoen - Løken fv ,5 Uregulert SVV Skisseprosjekt 2013/14 Eidsvoll Finstadvegen: Skytterseter- Planarbeid Kvennvegen fv ,9 igangsatt Reservelisten Eidsvoll Feiringsvegen - "Feiring sentrum" fv ,4 Uregulert SVV Skisseprosjekt 2013/14 Eidsvoll Odalsvegen fv Under regulering Planarbeid Fet Lundeveien fv ,4 igangsatt Forventet vedtak vinter 2014 HP Reservelisten Fet Lundeveien fv ,8 Uregulert SVV Skisseprosjekt 2013/14. Fet Nerdrumveien fv Regulert (400 m) 2013 SVV Skisseprosjekt 2013/14 på resterende 1600 m fra Hovinåsveien - Fetveien. Fet* Øyaveien fv ,1 Uregulert SVV Skisseprosjekt 2013/14. Nummer 4 på lista er tatt med, fordi den kan bygges det med prosjekt 14 og 15. Gjerdrum Gjerdrumveien: Bråtesletta -Ask fv Regulert 2013 Kommunen HP Gjerdrum Myragutua: Ask - Kulsrudgutua fv ,5 Regulert 2003 Kommunen HP Gjerdrum Gjerivegen: Ask (hvor ny g/s-veg Uregulert/ delvis slutter) - kryss Nittebergvegen/ regulert. Avsatt i Kløftavegen fv ,3 kommuneplan. SVV Skisseprosjekt 2013/14 Hurdal Ødemarksvegen fv ,6 Uregulert SVV Skisseprosjekt 2013/14 Hurdal Hurdal Damtjernbekken - Bundli (Østsidevegen) fv ,7 Regulert 2004 og 2006 Kommunen Rekkefølgekrav til utbygger Skrukkelivegen: Fortau fra kryss Fv.180/ Fv.120 til avkjøring kirke og Hurdalsjøen Øko-landsby 200 m. fv Planarbeid 0,1 igangsatt Forventet vedtak høst 2013/ vinter 2014 Planarbeid igangsatt Hurdal* Høversjøveien fv ,9 Uregulert SVV Skisseprosjekt 2013/14 Lørenskog Marcus Thranes vei fv ,4 Uregulert SVV Skisseprosjekt 2013/14 Lørenskog Fv.355 ved Finnstadjordet fv ,3 Uregulert SVV Skisseprosjekt 2013/14 Lørenskog Losbyveien fv ,4 Preståvegen: Minkvegen- Nannestad Grevlingvegen fv ,6 Nannestad Nannestad Nes Nes Nes Planarbeid igangsatt Forventet vedtak 2014 Planarbeid igangsatt Planarbeid igangsatt Kommunen Planarbeid igangsatt Mauravegen: Maura/Kopperdmovegen- Stensgårdsvegen fv ,6 Delvis regulert Kommunen Planarbeid igangsatt Åsvegen: Eltonåsen - Ramstadåsen/Knevelsrud fv ,7 Delvis regulert 1982 Reservelisten Hagavegen: Kryss fv.175-haga stasjon- Munkerudteiet fv ,3 Regulert 2013 SVV HP Planarbeid Hagavegen: Haga stasjonbedehuskrysset/aulivegen fv igangsatt, ferdig 1,2 forprosjekt Planarbeid igangsatt Vormsundvegen: Årnes bru over Planarbeid Glomma fv ,5 igangsatt 2013 Marginallisten Nes* Hvamsmovegen: Neskollen - Hvam fv Planarbeid igansatt Forventet vedtak vinter 2014 Kommunen Reservelisten