Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Esval massedeponi

Transkript

1 Veidekke Entreprenør AS Dispensasjonssøknad Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for Esval massedeponi Sørum kommune Esval massedeponi

2 Revidert kortversjon NKR JEFJ NKR Utarbeidet kortversjon JEFJ NKR NKR Utarbeidet førsteutkast NKR JEFJ NKR Rev. Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Side 2 av 21

3 1 Innledning Norconsult AS er engasjert til å utarbeide søknad om dispensasjon for videreføring av deponidriften ved Esval. Oppdragsgiver er Veidekke Entreprenør AS som er tiltakshaver. I dagens samfunn er det økende grad av fokus på å benytte ressursene våre på en god måte. Jordvernet står sterkt, samtidig som det kreves håndtering av store mengder gravemasser i sentrale strøk fra utbyggingsprosjekter. Massene må håndteres og deponeres på forsvarlig måte, og transportavstander fra utbyggingsområdene må være så korte som mulig av trafikkog miljøhensyn. Samtidig er Esval massedeponi i dag et deponi som fremstår som uferdig og lite anvendbart og med stor restkapasitet før det tildekkes og tilbakeføres til verdifult jordbruksareal. Ved riktig oppbygging av de avsluttende lagene vil området kunne få en gunstigere terrengutforming og dyrkes opp igjen, og vil bli et tilskudd til arealet for landbruksjord, fra at området tidligere var et masseuttak. Esval er et godkjent deponi som har etablert renseanlegg og funksjoner for overvåkning av sigevann og overflatevann fra deponiet. Det er et etablert system for kontroll og rapportering av kvalitet på vann fra deponiet. Det har videre vært et etablert system for stikkprøvetaking og veiing av masser. 2 Bestemmelse det søkes dispensasjon fra I medhold av plan- og bygningslovens 19-1 søkes det om dispensasjon fra og i Reguleringsplan for Esval massedeponi av , i Sørum kommune. Det er her gitt frist til drift og istandetting fram til utgangen av Det søkes herved om forlenget frist for istandsetting og forlenget drift av deponiet i henhold til intensjonene i reguleringsplanen, samt revidert utforming av fyllingsoverflate i forhold til gjeldende istandsettingsplan av Bestemmelsene det søkes dispensasjon fra er gjengitt i vedlegg 1. 3 Tiltaksbeskrivelse og begrunnelse for at dispensasjon bør gis 3.1 Utgangspunkt Bestemmelsene gir en begrensning i transport av lass til deponiet over tid. Bakgrunnen for dette var å styre trafikken til deponiet, slik at belastningen for naboene langs Hexebergvegen skulle bli minst mulig. Forutsigbarhet for naboene i Hexebergvegen er utgangspunktet for at det ble satt en tidsbegrensning for deponidriften, slik at man skulle få en styrt drift. Denne tidsbegrensningen bygget på at det skulle komme et gitt antall lass om dagen over noen år, slik at deponiet skulle være ferdig oppfylt innen avslutningstidspunktet gitt i bestemmelsen. I dag fremstår ikke deponiet som ferdig oppfylt, og det vil ikke være godt egnet for istandsetting til landbruksareal slik det er nå noe som er hovedhensikten med planen. Dette er vist på foto i vedelgg 2. Dispensasjonen går derfor på en forlenging av tidsperioden for deponering, frem til massedeponiet er ferdig oppfylt og en hensiktsmessig arrondering til landbruksdrift. Det foreligger ingen negative uttalelser fra overordnede myndigheter i forbindelse med reguleringsplan for Esval massedeponi av , og planen er tidligere vedtatt uten vesentlige merknader. Side 3 av 21

4 3.2 Transportforhold og forhold langs fylkesveien Det forutsettes at bestemmelsene som gir en begrensning i kjøring av antallet lass om dagen og i løpet av måneden skal beholdes. Det er viktig å presisere at transporten går på en offentlig tilgjengelig fylkesveg, som er betydelig rustet opp og har høy standard forbi området der naboene til Hexebergvegen er lokalisert. I foregående prosess frem til vedtatt plan ble forholdene til trafikksikkerhet, støy og andre forhold nøye vurdert og avklart. Det er ut fra dette tidligere gjort tiltak for å sikre at støy for beboerne er ivaretatt, og det er bygget fortau med belysning langs hele den aktuelle vegstrekningen for å sikre myke trafikanter. Forholdene er de samme nå som mens tillatelsen til drift var gjeldende. SWECO GRØNER utarbeidet i 2007 en støyrapport som konkluderer med at forholdene til støy for naboer er godt ivaretatt i planen og viser at naboene ikke er utsatt for mer støy enn det retningslinjen stiller som krav. I henhold til Statens vegvesens vegdatabase er det oppgitt at trafikkmengden på Hexebergvegen har ca 300 ÅDT. Dette er mindre trafikk enn fra et boligfelt med 100 boenheter og er ansett som liten trafikkbelastning i tettbygde områder. Vegen er derfor ikke unormalt høyt belastet selv med gjenopptatt drift. 3.3 Revidert istandsettingsplan I bestemmelsene er det gitt føringer for at arealet skal istandsettes etter istandsettingsplanen datert Denne er vist i vedlegg 3. Denne istandsettingsplan legger ikke tilstrekkelig til rette for god utnytting av området til dyrka mark som er hovedhensikten i planen. Dette gjelder overflaten, som på deler er for bratt til høyverdig landbruk. Høyverdig dyrkamark er definert som landbruksjord med gode hellingsforhold, svært godt eller godt egnet til minst en av produksjonene nedbørsbasert korn eller potet (ref. Klassifisering av landbruksarealer med hensyn til produksjonsverdi og klimahensyn, Landbruksavdelingen hos Fylkesmannen i Vestfold ). Videre legger ikke de åpne bekkene med beplantning av trær gjennom deponiet til rette for gode driftsforhold for oppdyrking av jorda. Det vil være lite rasjonelt å dyrke opp arealet når det ikke er sammenhengende med dagens dyrka mark, er til dels for bratt og gjennomskjæres av to bekker som må krysses. Ved beplantning langs bekkene vil det nye jordet i tillegg få en randsone på alle kanter, noe som betyr ugunstige skyggefulle arealer på alle sider av jordet. Tilgrensende jordbruksarealer er tidligere bakkeplanert for å oppnå egnede driftsforhold. Det er ikke i tråd med deponiforskriften å lede en bekk oppå deponiet, da denne kan tilføre deponiet overflatevann fra nabområder som i etterkant må renses. Videre risikerer man at bekken unødvendig vasker ut forurensende stoffer fra deponiet. Økte vannmengder vil gi mer uttyninng og mindre sedimentering og rensing i renseanlegget. Rensekapasiteten må dermed økes betydelig. En normal løsning med gode erfaringer på deponier er å lede alt vannet oppstrøms deponiet i et kontrollert lukket system gjennom deponiet, for så å slippe dette ut nedstrøms renseanlegget for sigevann. Dette er etablert i dag, med en grunn 300mm overvannsledning som ligger i utkanten av deponiet. Vann som kommer ut fra selve deponiområdet gjennomgår rensing før utslipp til bekken nedstrøms. Denne løsningen anbefales videreført. Det er utarbeidet en beregning av flomsituasjonen for 200-års flom. Denne viser at dagens 300mm overvannsledning som fører bekken forbi deponiet har en tilfredsstillende kapasitet for bortleding av overflatevann ved 200-års flom. Det er behov for å utbedre inntaket av ledningen med en prefabrikert vingmur, for at vannet skal ledes ned i overvannslednignen ved Side 4 av 21

5 200-års flom. For detaljer se vedlagte Notat om flytting av rensedam og tilhørende røranlegg, side 5-7. Norconsult har på vegne av Veidekke Entreprenør AS gjort en volumstudie av området, basert på innmålt terreng, slik det fremstår i dag (se tegning i vedlegg 4). Tegningen inkluderer en støtte-/motfylling som er tillatt etablert med rene masser av stabilitetshensyn samt en flytting av renseanlegget for å få plass til denne. Med bakgrunn i de eksisterende forholdene har vi prosjektert en revidert istandsettingsplan som er optimalisert for jordbruksdrift og tilpasset det tilgrensende jordbruksarealet i nord og nordøst, og åsen i nord, sør og vest. Terrenget tar utgangspunkt i kotehøydene på jordbruksarealet og viderefører disse gjennom deponiet, og tilpasser ferdig overflate mot åsen i sør og vest for å dekke til utsprengte fjellskjæringer. Oversiktstegning og lengde- og tverrsnitt er vist på tegninger i vedlegg 5. Tillatelse fra fylkesmannens miljøvernavdeling fra 2009 omfattet innfylling av m 3 deponimasser. Ut fra vektstatistikker er det fylt inn ca m 3, dvs. at det gjenstår m 3 innenfor tillatelsen. Det søkes om deponering av totalt m 3 med deponimasser fram til avslutning av området, altså innenfor de m 3 som i hht. tillatelsen kan fylles inn. I tillegg kommer endelig toppdekke/vekstlag på ca m 3. (Definisjon på toppdekke er gitt i Notat om flytting av rensedam og tilhørende røranlegg, side 6-7.) Beregninger av volum til oppfylling av deponiet som vist muliggjør en oppfylling med totalt ca m 3 masser, altså innenfor tillatelsen. Det er også viktig å understreke at oppfyllingen holder seg innenfor planbegrensningen for gjeldende reguleringsplan. 3.4 Samlet vurdering av fordeler i forhold til ulemper ved en dispensasjon En dispensasjon vil ha følgende fordeler Det vil gi mulighet for «kortreist» deponering av utgravingsmasser i en presset utbyggingssituasjon i regionen som ikke gir belasting på dyrka mark og friarealer (en vurdering av lokale behov og plan for masseforvaltning er vist i vedlegg 6). den sikrer en langt bedre mulighet og areal for høyverdig jordbruk på arealet den vil gi en bedre miljøløsning gjennom bedre kontroll med vann til og utlekking fra deponiet den vil gi området et bedre utseende gjennom arrondering og tildekking av utsprengte fjellskjæringer. Den har også noen ulemper Det vil bli økt trafikkbelastning til deponiet, særlig for beboere langs Hexebergveien. Det kan bli noe økning i forurensning som renner ut pga. økte massemengder (men dette oppveies mye av opprustet renseanlegg som planlegges) Samlet sett er fordelene ved en dispensasjon vurdert til å være klart større en ulempene. Deponiet ikke er ferdig oppfylt mot eksisterende skråninger mot åsen, og heller ikke mot dyrka mark. Ved å lukke deponiet og avslutte dette slik det framstår nå vil man ikke oppnå hovedhensikten med gjeldende plan, som er å ha et miljøriktig deponi som gir mulighet til å reetablere området som dyrka mark. Dette oppnås gjennom dispensasjonen. Bildet under viser manglende oppfylling for å sikre høyden mot dyrka mark. Side 5 av 21

6 3.5 Dispensasjonens konsekvenser Helse Driften av deponiet og utvidelsen av denne medfører ingen endringer for omkringliggende funksjoner eller beboere i forhold til det som er vedtatt i gjeldende reguleringsplan. Helsesituasjonen ble vurdert i gjeldende plan og er tilfredsstillende ivaretatt i denne. Miljø Forholdet til miljø vil være mer positivt ved innvilgelse av dispensasjonssøknaden. Bakgrunnen for dette er at man vil sikre å utnytte deponiet fullt ut til det er ferdig oppfylt, og dermed unngå at masser blir plassert andre steder lenger unna og/eller hvor det ikke er rensing og kontroll ved avrenning og. Den omsøkte justerte overflaten løsning nedstrøms deponiet gir en klar fordel mht. best mulig renseeffekt på forurensninger i sigevannet. Sikkerhet Forholdet til sikkerhet vil være den samme som ved vedtatt reguleringsplan. Sikkerheten langs Hexebergvegen er god, da denne ble oppgradert til dagens standard for denne typen veier, med fortau, og belysning helt frem til deponiet. Tilgjengelighet Forholdene for tilgjengelighet blir ikke endret. Landskap Det nye landskapet vil bli bedre tilpasset til de overordnede landskapsformasjonene som er naturlig i området. Geoteknikk For å kunne etablere ønsket oppfylling må høyden på motfyllingen økes noe. Gitt dette vil forholdene mht. geoteknikk ikke endres i særlig grad. 4 Konklusjon Vi som ansvarlig SØK/PRO konkluderer med at det alt i alt foreligger tilstrekkelig begrunnelse iht. plan- og bygningslovens 19-2 til at det bør kunne gis dispensasjon fra planbestemmelsene, og vi anbefaler Sørum kommune om å gi dispensasjon. Det søkes herved om dispensasjon fra tidsbegrensningen som i reguleringsplanen er satt til Videre søkes det om dispensasjon fra kravet om utforming av terrenget i henhold til istandsettingsplanen av Målet med planen er å fylle opp terrenget til en utforming som gjør området rasjonelt å dyrke opp og drifte videre. I henhold til utregning som tiltakshaver har gjort, vil deponiet være oppfylt Side 6 av 21

7 i løpet av tre år, ved en realistisk gjenfyllingstakt. Tiltakshaver ser for seg oppstart ultimo 2016, etter at alle tillatelser er gitt. Ved høring av dispensasjonssøknaden til regionale myndigheter har Statens vegvesen fremsatt en merknad om at de krever at driften ved deponiet settes på vent i byggetiden for Frogner bru. Vegvesenet har stipulert oppstart av byggetiden i slutten av 2017 og med en varighet på 2,5 år. Det blir da nødvendig å forlenge driften av deponiet i tilsvarende lengde etter denne pausen. Vi foreslår derfor at driften av deponiet tillates for totalt tre års drift samlet etter at nødvendige tillatelser er gitt. Vi foreslår at det stilles et krav om at området istandsettes innen ett år fra deponiet er ferdig oppfylt, eller senest innen utgangen av påfølgende barmark sesong. Videre anbefaler vi at området istandsettes i henhold til ny volumstudie og forslag til istandsetting, som beskrevet tidligere i nærværende dokument og i Plan for sluttføring, avslutning og etterdrift. VEDLEGG 1. Reguleringsbestemmelser det søkes dispensasjon fra 2. Foto fra dagens deponiområde 3. Gjeldende istandsettingsplan fra Dagens overflate og OV- og renseløsning 5. Foreslått revidert istandsettingsplan tegninger 6. Vurdering av behov for og forhold rundt masseforvaltning i regionen 7. Notat om flytting av rensedam og tilhørende røranlegg Side 7 av 21

8 Vedlegg 1 Gjeldende bestemmelser Gjenfyllingstakt Det settes en maksimumsgrense på til sammen 800 lass i løpet av den enkelte måned og maksimum 80 lass pr. dag. Alle lass skal registreres forsvarlig. Hvert kvartal skal kommunen motta oversikt over alle registreringer (legges frem som delegeringssak for det faste utvalg for plansaker løpende). Deponiet tillates ikke brukt til mellomlagring. Det vil si at masser som er kjørt inn i deponiet, ikke skal kjøres ut igjen unntak kan gjøres for miljøtiltak som PVC, plastikk, metalldeler (armeringsjern, rørdeler) som skal gjenvinnes og ikke deponeres. Utkjørte lass regnes i så fall inn i det antall som er tillatt kjørt. Det tillates ikke etablert permanent knuseverk i deponiet. Det må søkes kommunen om tillatelse for bruk av mobilt knuseverk. I en behandling av en evt. søknad må det legges spesielt vekt på støygodkjennelse og at denne type arbeid ikke skal gå ut over tidsrammen på ukens fem første virkedager. Konsesjonen for massedeponiet utgår senest 31. desember Oppfyllingen Deponiet skal fylles opp som vist i istandsettingsplan, datert Oppfyllingen legges slik at en unngår interne stabilitetsproblemer eller overflateglidninger. Det skal etableres delområder med motfyllinger for mottak av bløte masser som stabiliseres med egnede masser. Oppfyllingen skal starte innerst i deponiet Håndtering av overvann og sigevann Overvann og sigevann fra deponiet skal samles i bekkeløpet nedstrøms deponiet, hvor det skal opprettes en stasjon for prøvetaking av vannet. Bekken som går gjennom deponiet, skal i anleggsperioden ledes utenom deponiet, langs kanten av høyden nordøst for deponiet. Ved endt oppfylling skal bekken ledes som vist på istandsettingsplan datert Avslutning av deponiet Området skal istandsettes etter istandsettingsplan, datert , senest ett år etter siste deponering. Området skal være ferdig istandsatt senest innen utgangen av Deponiet skal dekkes til med et toppdekke med rene jordmasser av forskjellig kvalitet, men uten stein og røtter, på minst 80 cm.. Ved avslutning av deponiet, eller en avgrenset del av dette skal det meldes til kommunen. 4.4 Istandsetting av landbruksareal Side 8 av 21

9 Deponiet skal være istandsatt i henhold til istandsettingsplan, datert , og før område L1 kan tas i bruk til landbruksformål. Side 9 av 21

10 Vedlegg 2 Dagens forhold - foto Bilde 1 Bildet er tatt fra adkomstvegen inn i deponiet og viser terrenget oppover mot åsen i retning vest (dato bilde tatt ). Bilde 2 Bildet er tatt fra adkomstvegen inn i deponiet og viser terrenget oppover mot åsen i retning vest (dato bilde tatt ). Side 10 av 21

11 Bilde 3 Bildet er tatt fra adkomstvegen inn i deponiet og viser terrenget oppover mot tilgrensende dyrka mark i nord, og til venstre ser vi åsen i retning vest (dato bilde tatt ). Side 11 av 21

12 Vedlegg 3 Gjeldende istandsettingsplan Side 12 av 21

13 Side 13 av 21

14 Vedlegg 4 dagens deponi og planlagt renseløsning Side 14 av 21

15 Vedlegg 5 Forslag til revidert istandsettingsplan tegninger Side 15 av 21

16 Side 16 av 21

17 Side 17 av 21

18 Tverrsnitt Side 18 av 21

19 Vedlegg 6 Vurdering av behov for massedeponi Utgangspunkt Det er gitt en del føringer og mål for både massetransporten og deponeringen av massene. Dette er spesielt behandlet i Regional plan for masseforvaltning i Akershus, samt Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus. Vi har trukket ut noen viktige forhold fra disse planene, utover det som er behandlet under er begge planene vedlagt i sin helhet. Regional plan for masseforvaltning i Akershus Planen ligger vedlagt i sin helhet, men vi har trukket ut noen viktige og relevante punkter her. Siden planen også gjelder uttak av byggeråstoff har vi ikke hatt så stort fokus på dette, da det i dette tilfellet dreier seg om deponering av overskuddsmasser fra bygge- og anleggsvirksomhet. Planen som skal legges til grunn for virksomheten til regionale organer og for kommunal og statlig planlegging og forvaltning i regionen. Planen omfatter Akershus i samarbeid med Oslo som har svært få arealer for uttak og deponering av masser. Målene med planen er å Sikre byggeråstoff og uttaksområder for fremtidige behov i Akershus. Sikre arealer for massemottak, gjenvinning og lovlig deponering. Stimulere til at all plassering av masser og deponering skal skje på sikkert og lovlig vis. Sørge for størst mulig gjenbruksandel av gjenvinnbare masser. Redusere miljø- og samfunnsbelastning fra masseuttak, massehåndtering og massetransport. Status og utfordringer Mottak av inert avfall I områder med stor byggeaktivitet er håndtering av gravemasser og byggavfall en stor utfordring. Det kommer store mengder avfall fra rivning og rehabilitering av bygninger. Tegl, betong og asfalt utgjør 50 % av dette. Dette er masser som i mange tilfeller kan sorteres, bearbeides og gjenbrukes. Inert avfall skal i utgangspunktet leveres til deponi godkjent av fylkesmannen eller miljødirektoratet. Avhengig av arealbruken og tilhørende helsebasert tilstandsklasse, kan inert avfall gjenbrukes innenfor et tiltaksområde. Skal de samme massene brukes utenfor tiltaksområdet, skal massene leveres til deponi eller behandlingsanlegg godkjent av Fylkesmannen. Andre løsninger krever samtykke fra Miljødirektoratet i henhold til forurensningsloven. Entreprenør og transportører opplever at behandling av slike dispensasjonssøknader tar lang tid. Resultatet blir at masser som kunne vært gjenbrukt i Side 19 av 21

20 nærliggende utbyggingsområder, i stedet leveres på deponier godkjent av Fylkesmannen. Det vil føre til at disse deponiene fylles opp før tiden, og at en del masser ikke blir gjenbrukt til samfunnsnyttige formål. Det er vanskelig å forutse hvor stort presset blir på mottak av masser i fremtiden. Dette avhenger av mange forhold, deriblant muligheten for gjenbruk av masser i byggeprosjekter, konjunktursvingninger, økende befolkning, sentralisering og utbygging i regionen. De sistnevnte forholdene er sterke samfunnsdrivere som det ikke er utsikter for at skal avta de nærmeste årene, men heller forsterkes. Det er store infrastrukturprosjekter på gang i områder nært Esval. Utbygging av dobbeltspors jernbane sør for Eidsvoll vil gi store masseoverskudd. Planlagt utbygging av E16 Vormsund vil trenge plasser for utfylling av masser. Utbyggingen av Follobanen mellom Oslo og Ski vil generere store mengder masser. Esval er et godkjent deponi for mottak av inert avfall (kategori 3 etter avfallsforskriften 9-5). Her er det et utbygd og operativt anlegg for håndtering av overflatevann og sigevann fra deponiet. Etter vår erfaring som ansvarlig prosjekterende i mange utbyggingsprosjekter så ser vi at forskjellig regelverk, krav til massers egenskaper, og fysisk plass til gjenbruk av disse på den gitte tomta gjør det vanskelig i praksis å gjenbruke masser på tomta. Det er ytterst få prosjekter av tradisjonell utbygging i sentrale strøk hvor det ikke er et masseoverskudd. Utgangspunktet er gjerne at mye skal graves bort, i tillegg skal det tilføres en god del kvalitetsmasser som sprengstein, pukk, matjord osv. Dette er masser som har rette egenskaper basert på hva de skal brukes til, og kan ikke uten videre byttes ut med stedegne masser. I flere byggeprosjekter kan man kanskje tilstrebe ytterligere massebalanse i oppdraget, men det er grunn til å tro at dette er nøye vurdert i hvert enkelt byggeprosjekt, da det er store kostnader forbundet med håndtering av overskuddsmasser. Vi mener det er grunn til å tro disse forholdene ikke vil endre seg med det første og at det vil være behov for massedeponier i lang tid fremover. Et forhold som vil være viktig da er at man kan legge til rette for mest mulig nytte av transporten ved at man klarer å samordne utkjøring av deponeringsmasser med returlass med pukk, grus osv. Da blir transporten mest mulig effektiv, og man utnytter transporten best mulig, som igjen gir færre kjøreturer. I regional plan for masseforvaltning er følgende forhold pekt på «Akershus og Oslo foregår nesten all transport av pukk og grus på veg. Utslipp fra denne sektoren i Akershus var i 2012 på tonn CO 2. Dette utgjør 5 % av CO 2- utslippene fra tungtransporten i Akershus i CO 2-utslipp fra transport av overskuddsmasser er ikke beregnet og kommer i tillegg. Akershus fylkeskommune skal bidra til at Akershus er et foregangsfylke innen klima og miljø, og har som mål å redusere klimagassutslipp fra transport med minst 20 prosent frem til Utslippene fra transport er økende i Akershus, og utgjør nå 70 prosent av det totale klimagassutslippet i fylket. Med en forventet stor befolkningsvekst fram mot 2030, vil klimaplanens mål kreve en betydelig innsats innen transportsektoren i årene fremover.» Vi mener det vil være viktig å ha et fokus på å fylle opp eksisterende deponier som ligger nært Oslo, der man kan kombinere transporten med returlass. Ikke minst blir dette viktig når noe av massene i tillegg fraktes så langt som til Hedmark og Oppland. Videre ligger Esval nært Lillestrøm og Jessheim som er pressområder med stor utbyggingsintensitet. Side 20 av 21

21 Vedlegg 7 Notat om flytting av rensedam og tilhørende røranlegg (eget notat som vedlegg) Side 21 av 21