Malstyringens innvirkning på hverdagen i redaksjonen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Malstyringens innvirkning på hverdagen i redaksjonen"

Transkript

1 Malstyringens innvirkning på hverdagen i redaksjonen Slik noen ansatte i redaksjonen ser det En casestudie i Avisa Nordland Jan Erik Andreassen Senter for journalistikk Universitetet i Nordland

2 Innledning Stadig flere aviser innfører malstyring som et ledd i å gjøre sideproduksjonen mer effektiv og kostnadsbesparende. Malstyring er en oppbygging av bokser eller rammer som legges på sidene i et forhåndsbestemt mønster med plass til en forhåndsbestemt mengde tekst og bilder. Journalistene rundt omkring i norske mediehus har fått i arbeidsoppgave å skrive sine artikler rett inn i disse malene, og dermed opplever en del journalister frustrasjon rundt dette nye. Som for eksempel journalist Knut Solbakken i Rana Blad skriver i en kommentar om innføring av maler i redaksjonen. «Lurer du på hvordan vi lager en notis? Det er enkelt etter at vi investerte et ukjent antall millioner i nytt datasystem...først logger vi oss inn i Citrix Access Platform, myser oss fram på et uoversiktlig virvar av et skjermbilde, klikker oss inn på Saxo Media Ware Center, klikker på en notis og skriver inn tittelen på denne. Så klikker vi på en knapp (lagre/åpne), eller lagrer og dobbeltklikker slik at vi kan skrive saken i Quark Copy desk. Der klikker vi oss frem til om vi vil skrive i spaltevisning, full skjermevisning eller WYSIWYG (og en rekke andre alternativer som det er uaktuelt å bruke) hvor vi kan få saken i forskjellig størrelse, omtrent som den vil se ut på trykk. Så får vi feilmelding og spørsmål om å sende beskjed om dette eller så får vi skrevet en linje av teksten før hele sulamitten kollapser, og vi må klikke oss tilbake til Saxo Media Ware Center. (Journalisten nr :22)» Forskjellen på det nye redaksjonelle verktøyet som Solbakken beskriver, og systemet som Rana Blad hadde før, er at muligheten for malstyring av avisen nå er til stede. Etter at nyhetsledelsen har prioritert dagens artikler, bestemt hvilke artikler som skal plasseres hvor, og hvilken mal som skal benyttes, får journalistene tilgang til å skrive sine artikler rett inn i disse boksene med et system som kalles Quark Copy desk. Selv startet jeg min journalistiske karriere så smått allerede som 13-åring. Mine første arbeidsoppgaver besto av å arkivere bilder på sportsredaksjonen. Etter hvert fikk jeg mer viktige oppgaver, som å sjekke fotballresultater. Og enda litt senere ble jeg sendt ut for å referere fra fotballkamper. Fast ansatt i en avisredaksjon ble jeg første gang som 20-åring. Siden slutten av 70- tallet har jeg jobbet i flere forskjellige avisredaksjoner før jeg mot slutten av 90-tallet kom til Høgskolen i Bodø (Universitetet i Nordland fra 2011) og Senter for journalistikk. Her har jeg siden første arbeidsdag hatt ansvar for avisopplæring og for avisproduksjonene som studentene har vært igjennom opp gjennom årene. I begynnelsen av mine år som lærer kjente jeg lite til ombrekkingsprogrammet Quark Express. Mange år i avisbransjen med fagforeningsproblematikk var årsaken. I store deler av min yrkeskarriere har jeg arbeidet på desk. Oppgavene har vært å planlegge sider, redigere artikler og bilder og bestemme hvordan sidene skal se ut. På grunn av en avtale som partene i mediebransjen inngikk allerede i 1966, som fikk navnet «Filmsatsparagrafen», fikk jeg aldri muligheten til verken å skrive inn på sidene eller brekke disse sidene selv. Ombrekking av avissider var forbeholdt avisens typografer. Og slik har det vært helt frem til i dag. Våren 2011 er partene i arbeidslivet blitt enige om at «Filmsatsparagrafen» kan settes til side på hver enkelt arbeidsplass om partene blir enige om det. Ettersom jeg skulle ha et ansvar for å lære studentene å produsere aviser, måtte jeg få muligheten til 2

3 selv å lære meg hvordan Quark Express fungerte. Siden slutten på 1990-tallet har jeg i tillegg til å lære systemet bort til studenter, også selv lagd en del aviser fra idè til ferdig produkt. Det gjør at jeg i dag har kunnskap om ombrekking av sider som jeg skulle ønske jeg hadde for mange, mange år siden, da jeg fremdeles jobbet i avisredaksjonene. Med min bakgrunn kan jeg forstå hvor mye tid og ressurser som kan spares ved å gjøre en del redaksjonelt arbeid på en annen måte. Ingen jeg har snakket med underveis er heller i tvil om at nettopp ressursparing og raskere produksjon er hovedårsaken til innføring av maler. Min opprinnelige problemstilling, som dere kan se av intervjuguiden 1, var påvirker malstyring journalistikken? Svarene jeg fikk går mye mer i retning av hvordan hverdagen i redaksjonen er, og hvordan de forskjellige journalister forholder seg til malene. Derfor endret jeg problemstillingen til om malstyringens innvirkning på hverdagen i redaksjonen. Påvirkes hverdagen i redaksjonen på noen som helst måte? Blir kvaliteten dårligere på tekstene og bildene som presenteres på trykk når tekstene må tilpasses en mal? Er frustrasjonen som journalist Klaus Solbakken representerer vanlig å finne i avisredaksjonene? Spørsmålene ble etter hvert mange, og i mitt paper presenterer jeg funnene fra mine samtaler med informanter fra Avisa Nordland i forbindelse med de ansattes bruk av maler i det redaksjonelle arbeidet Valg av metode For å svare på problemstillingen valgte jeg å gjennomføre en casestudie i Avisa Nordland i Bodø. I Casestudiet har jeg gjennomførte semistrukturerte intervjuer med ti informanter. Jeg har intervjuet fem journalister, én fotograf, én typograf og tre representanter for nyhetsledelsen i Avisa Nordland. Alle intervjuene ble gjort i løpet av to måneder vinteren Intervjuene som jeg gjorde med de fem journalistene, fotografen og typografen tok jeg opptak av, og intervjuene hadde varighet fra 30 minutter til en drøy time. Jeg har ikke transkribert intervjuene, men har i ettertid hørt intervjuene på nytt og sammenholdt med mine notater fra intervjuene. Jeg valgte en slik fremgangsmåte for å sikre at jeg ikke har gått glipp av viktige uttalelser fra noen av mine informanter. Med min bakgrunn som journalist og intervjuer i langt over 20 år valgte jeg å stole på at jeg oppfattet det viktige som ble sagt under intervjuene. Ved gjennomgang av lydfilene i ettertid fikk jeg bekreftet at jeg hadde oppfattete det viktigste. Lydfilene brukes til å hente ut sitater slik de ordrett gjengis i dette paper. Nyhetsledelsens bidrag har jeg brukt som bakgrunnsinformasjon om hvordan redaksjonen arbeider med maler i hverdagen. Ingen av disse tre lederne jobber som journalister i dag, men alle tre har lang fartstid bak seg som journalister. I motsetning til de øvrige intervjuene, gjorde jeg ikke opptak med ledelsen. Jeg har derfor bare mine egne notater å forholde meg til. Avtalene med informantene ble gjort via epost, telefon og ved at jeg møtte de forskjellige informantene i redaksjonen. Alle informantene fikk før intervjuet en epost med informasjon om min problemstilling, slik at informantene kunne få litt tid til å reflektere rundt problemstillingen jeg presenterte for dem. Alle intervjuene startet med at informantene fortalte kort om sin egen bakgrunn med utdanning og 1 Intervjuguiden er vedlegg til dette paperet. 3

4 praksis. Deretter gikk informantene over til å svare på spørsmålet om «Påvirker malstyring journalistikken?» Underveis i intervjuene stilte jeg stadig oppfølgingsspørsmål for å holde informantene på rett spor. Som for eksempel «Kan du utdype litt mer?», eller «Hva mener du med det?» Intervjuene ble i all hovedsak gjort i et av Avisa Nordland sine møterom. Vi ble nesten aldri forstyrret av utenforstående, eller av telefoner som ringte. Kun én eneste gang ringte telefonen til en informant, men forstyrrelsen varte i bare noen få sekunder, og skapte ingen ulemper for intervjuet. Ved å gjøre intervjuene i Avisa Nordland var informantene på hjemmebane, noe som sannsynligvis skapte trygghet i intervjusituasjonen. Journalister er travle mennesker, og nesten alle ville bli intervjuet i Avisa Nordland. Informantene ønsket å bruke minst mulig tid på å reise til og fra for eksempel til Universitetet i Nordland. Ett av intervjuene ble gjort på en kafè i nærheten. Opptaket av kafèintervjuet er dobbelt så langt som de andre intervjuene, og valg av sted er nok en viktig årsak. Å bli intervjuet utenfor avishuset fungerte bedre for informanten fordi han trodde at han hele tiden ville bli forstyrret av produksjonskrav om intervjuet skulle foretas innenfor avishusets fire vegger. I ettertid kan jeg slå fast at ingen av intervjuene ble forstyrret av at mine informanter ble stresset fordi informantene heller ville ut å jobbe som journalist enn å sitte og bli intervjuet selv. Mitt arbeid som lektor ved Senter for journalistikk ved Universitetet i Nordland har ved flere anledninger brakt meg til Avisa Nordland. Både gjennom arbeidet med å skaffe praksisplasser til våre studenter, og ved å besøke studentene i praksisperioden. På fritiden har jeg en jobb som frivillig presseansvarlig for Fotballklubben Bodø/Glimt på klubbens hjemmekamper. Også her er jeg i jevnlig kontakt med flere av Avisa Nordlands journalister og fotografer. Informantene ble plukket ut fra redaksjonens ansatte. Jeg ønsket både kvinner og menn i ulike aldre, og med forskjellige arbeidsoppgaver og bakgrunn. Valget falt på fleste journalister, men også vaktsjef, typograf og fotograf følte jeg var viktig for å få en helhet i svarene. Jeg har valgt å gi informantene fiktive navn. Årsaken er at det er innholdet i det som informantene sier som leserne skal oppfatte, ikke hvem som sier det. De to yngste informantene «Henrik» (19) og «Tone» (27) har begge to utdanning innen yrket. Enten medier og kommunikasjon eller høgskoleutdanning i journalistikk. «Tore» (41) har vært innom veldig mange forskjellige arbeidsoppgaver og er i dag også vaktsjef. «Elisabeth» (47) har også svært lang erfaring, og har også prøvd seg på veldig mange forskjellige oppgaver i en redaksjon. «Ulf» (59) har prioritert journalistikken det aller meste av sitt yrkesaktive liv. «Fredrik» typograf (56) har gått alle gradene innen dette yrket, og til slutt «Morten» fotograf (52). Jeg kjenner alle mine informanter godt. Her ligger en sannsynlig årsak til at informantene valgte å være svært åpne. Jeg fikk en klar forståelse av at informantene stolte på at jeg skulle behandle refleksjonene deres på en fortrolig måte. Åpenheten er også en av grunnene til at jeg valgte å anonymisere informantene i prosjektet. Til tross for at veldig mange i redaksjonen nok vet hvem jeg har brukt som informanter. Mitt bekjentskap med journalistene gjorde det enkelt å få avtalene jeg ville ha. Jeg er ganske sikker på at ukjente journalister, ansatt i en for meg ukjent avis, ville tenkt seg mye mer om før 4

5 journalistene sa ja til å være informanter. Fordelene er derfor mange. Men det finnes også ulemper. Et slikt intervju uten fastlagte rammer kan lett bli en samtale mellom venner og kolleger. Jeg er imidlertid ikke i tvil om at mitt kjennskap til yrket er positivt, men jeg skal ikke se bort i fra at jeg ikke får med alt som er viktig, fordi viktige poeng kan virke som selvfølgeligheter for meg. Jeg skal heller ikke se bort i fra at informantene velger og ikke utdype en refleksjon fordi de forventer at jeg forstår dem umiddelbart. Dermed kan jeg lett gå i fellen at jeg heller planlegger neste spørsmål, i stedet for å lytte til informantenes refleksjoner. Lytter jeg ikke, vil jeg helt sikkert gå glipp av viktig informasjon, og dermed ikke greie å stille rette oppfølgingsspørsmål. En intervjuer uten kjennskap til yrket vil måtte lytte mye mer grundig, og får kanskje ikke problemet med selvfølgeligheter. Til syvende og sist blir spørsmålet om min kjennskap til informantene og yrket er en fordel eller en ulempe i forbindelse med studien. Meningene er mange, men for meg var det viktig med en intervjuguide slik at jeg hele tiden visste hva jeg skulle spørre om, og at jeg tok opptak for å kunne gå tilbake i lydfilene å sjekke hva som ble sagt. Innføring av maler i Avisa Nordland Avisa Nordland kom første gang på gata 18. februar Avisen er en sammenslåing av Bodøavisene Nordlandsposten og Nordlands Framtid. Aviskrigen i Bodø fikk sitt endelikt med nye avisen i byen. Avisa Nordland har i de ni årene den har vært på gaten blitt utsatt for svært mye kritikk, og det aller meste bunner ut i at avisen i dag er monopolavis i Bodø. På forsommeren 2010 innførte Avisa Nordland det redaksjonelle systemet Saxo Media Ware Center eller «Saxo 6», som systemet blir kalt. Systemet skulle sørge for bedre flyt i redaksjonell produksjon ved enklere oversikt over arkiver og kataloger, og måten disse kommuniserer på i hverdagen. Malstyring i norske aviser er innført for å gjøre produksjonen av redaksjonelle sider enklere, for å kunne spare både tid og penger. Ifølge ledelsen i Avisa Nordland tar avisproduksjonen mye kortere tid enn før. Sidene blir ryddigere, finere, renere og jevnere, og produktet langt lettere å kjenne igjen fra den ene dagen til den andre. Antallet sider i produksjonen er ikke gått ned, selv om antallet typografer i Avisa Nordland er blitt langt færre. Sideproduksjonen er blitt mye mer effektiv i Avisa Nordland. Arbeidsdagen i Avisa Nordland starter med at annonseavdelingen lager en sideliste, eller sideoversikt, over morgendagens avis ut i fra bestilt annonsemengde, og budsjettert sidetall for denne dagen. Antallet sider som redaksjonen skal sette maler på, varierer fra dag til dag. Men variasjonene er ikke veldig store. Før avisen kunne starte og bruke disse malene måtte en av avisens typografer lag malene. Tidligere aviseutgivelser av Avisa Nordland ble gjennomgått grundig for å se hvordan de forskjellige sidene så ut, slik at malene kunne lages så tett opp til tidligere utseende som mulig. Malene i Avisa Nordland fikk navnet «geometrier». Begrunnelsen til en slik matematisk betegnelse er at annonser, tekster, titler, faktabokser og bilder ble sett på som forskjellige lag som ble lagt på hverandre for å bygge en avisside. På senvinteren 2011 hadde Avisa Nordland 839 slike geometrier som kunne benyttes, men svært mange har aldri vært i bruk. Ledelsen påpeker viktigheten av at avisen er gjenkjennbar fra dag til dag, noe som også betyr at mange av de sammen malene brukes ofte. 5

6 Avisa Nordlands redaksjonelle utseende er bygd opp rundt A-, B- og C-saker. Alle disse bokstavbetegnelsene betegner et fast antall linjer. En A-sak er hovedsaken på ei side. Hovedsaken på en enkeltside side skal være 85 linjer tekst, eller 120 linjer over en dobbeltside. Hovedpoenget er at en A-sak har en fast lengde, slik at saken kan byttes mellom forskjellige geometrier på forskjellige sider. En A-sak skal alltid ha minst ett bærende bilde over fire eller fem spalter. I unntakstilfeller kan et trespalters bilde være bærende på siden, men da må bildet være et høydebilde. Altså et bilde som er høyere enn bildet er bredt. Noen A-saker blir ikke 85 linjer. Årsaken kan være at journalisten mener saken ikke har så stor verdi, eller at journalisten ikke finner flere kilder som kan belyse artikkelen nærmere. Geometrien kan da fylles med et bilde til, eller saken kan nedprioriteres til en B-sak. En B-sak er mindre enn en A-sak. B-saken kan være en tilleggssak til A-saken, eller en helt enkeltstående sak som rett og slett ikke får så mye plass som en A-sak ut fra journalistiske kriterier. Til slutt er det C-sakene. Det er notisene. Notisene i Avisa Nordland er alltid like lange. Lengden på notisene er bare noen få linjer. Når eventuelle annonser er satt på sidene, bestemmer redaksjonsledelsen hvilken geometri som skal fylles med A-, B- og C-sakene. I teorien kan fire personer jobbe samtidig på en og samme avisside uten å ødelegge for hverandre. A-saken skrives av en journalist. B-saken av en annen, og notisene skrives av en tredje journalist. I tillegg kan en representant for annonseavdelingen være inne på siden for å legge på annonsene. Slik kan flere av Avisa Nordlands ansatte jobbe på samme side samtidig fordi bare det laget av malen de er logget inn i påvirkes av deres arbeid altså lag på lag. Morgenmøtet er Avisa Nordlands første redaksjonelle treffpunktet. Geometriene blir ikke diskutert på disse møtene. Her prioriteres sakene som journalistene skal jobbe med denne dagen. Allerede dagen i forveien bestemte ledelsen hvem av journalistene som skulle lage notiser til avisen. Journalistene går i en slags turnus for å skrive notisene. Avisa Nordland har «loft» på svært mange av sine geometrier. Et loft er øverste del av siden som skal fylles med tre, fire eller fem notiser, alt etter hva slags geometri som er lagt på. Journalistene har full kontroll på elementet av siden, og ser når notisen blir for lang. Med et stort antall forskjellige loftmuligheter, kombinert med fire- eller femspalters oppdeling av resten av siden, har Avisa Nordland nærmere 4000 forskjellige kombinasjoner av hvordan en avisside kan se ut. Men bare et fåtall av disse mulighetene brukes, nettopp for at avisen skal være gjenkjennbar. Først litt utpå dagen bestemmes geometriene som skal brukes på sidene. Nyhetsledelsen ønsker å vite hva slags journalistisk innhold en sak har før geometriene blir valgt. Etter at journalistene har gjort sin research og sine intervjuer, setter nyhetsledelsen og journalisten seg sammen og diskuterer ønsker og behov for presentasjon av saken. Stort sett blir journalist og nyhetsledelse enige om hvilken geometri som skal benyttes. Etterpå logger journalisten seg inn i Saxo 6, finner frem siden han eller hun skal jobb på, og skriver rett inn i A-, B- eller C-feltet på siden. I noen tilfeller blir ikke journalist og nyhetsledelse enige. Nyhetsledelsen ber da journalisten skrive på «gamlemåten». Det betyr bare at journalisten skriver saken i en åpen geometri. En slik geometri har ikke fastlagt hvor mange linjer saken skal ha. Artikkelen er med andre ord ikke bestemt som hverken A- eller B-sak. Etter hvert vil artikkelen bli prioritert som en A- eller B-sak ut i fra journalistisk innhold, og flyttet 6

7 over i en fast geometri. Saken må tilpasses i lengde, og med antall bilder som geometrien krever. Klokken 1300 har nyhetsledelsen, typograf og vaktsjef et førstesidemøte. Her bestemmes geometriene som skal benyttes på førstesiden. Ledelsen må ta hensyn til eventuelle annonser, eventuelle bilag som skal henvises, og hva slags saker nyhetsledelsen forventer å få inn. Et slikt møte tar sjelden mer enn fem minutter Litt senere på dagen holdes overleveringsmøte med kveldsvaktsjef. Her får kveldsvaktsjefen overlevert alle sidene som gjenstår til kveldsskiftet. Hvilke geometrier som skal brukes, er bestemt for de fleste av sidene. Nyhetsledelsen har også bestemt seg for hvilke artikler som skal inn i geometriene. Kveldsvaktsjefen skal altså ikke lenger tenke utseende på førstesiden, bare innhold. Før klokken er 1400 er 95 prosent av utseende til morgendagens Avisa Nordland bestemt. Resten av geometriene bestemmes av kveldsvaktsjefen utover kvelden. Flere sider produseres med færre årsverk Problemstillingen rundt redaksjonell sideproduksjon er drøftet og diskutert flittig i mange tiår innen mediebransjen.«utviklingen kan gå i den retningen at typografens rolle blir overflødiggjort, fordi den tekniske produksjonen forhåndsdefineres og automatiseres.(...)en oppgave for typografen i en slik situasjon kan være produksjon og vedlikehold av malsider og faste elementer. (NJ-rapport 1980:6.1)» Allerede for over 30 år siden beskrev Norsk Journalistlag situasjonen. Ingenting tyder på at påstanden var for drøy. Snarere tvert i mot. Rune Ottosen skriver: «Men tiden er i ferd med å renne ut for grafisk personell som organisert yrkesgruppe. I perioden mistet NGF 2819 yrkesaktive medlemmer. (Ottosen 2004:42)» Tallene som Ottosen refererer, blir bekreftet fra ledelsen i Avisa Nordland. Antallet redaksjonelle typografer er langt færre i dag enn bare for noen år siden. Dagens Avisa Nordland sin redaksjonelle del blir produsert med fem grafiske årsverk. To til tre på dagtid, og ett på kveldsvakt. Medregnet annonseavdelingen har Avisa Nordland et sted mellom 10 og 12 årsverk med typografisk arbeidskraft. Spådommen om at yrkesgruppen er i ferd med å forsvinne blir stadig gjentatt av forskjellige forfattere. I år 2000 skrev Integrasjonsutvalget i NJ følgende: «Med overgang til en mer malstyrt produksjon, vil selve ombrekkingsjobben dessuten ta stadig mindre del av totalressursene i en redaksjon. Når teknologien sender ferdigskrevet og redigert stoff rett inn i en forhåndsdefinert mal bare med et tastetrykk, vil den rene ombrekkingstypografen kunne bli overflødig. (NJ-rapport 2000:3.1.2)» Avisa Nordlands typografer bruker i dag mye mindre tid på ombrekkingsjobben som ble beskrevet. Dagens arbeidsoppgaver er å utvikle eventuelle nye geometrier, sørge for at nye annonseformat passer inn i geometriene, tilpasse enkelte saker som er for korte eller for lange, brekke om bilag i noen grad uten geometrier for at disse sidene skal «skinne» litt ekstra, justere sidene som journalistene har skrevet teksten inn i, og til slutt sende sidene videre i produksjonen. Partene i arbeidslivet har i forhandlinger sagt at partene vil åpne for at typografer får delta i redigeringen av avisen og at redigerere får delta i ombrekkingen. 7

8 Avtalen som Norsk Journalistlag, Mediebedriftenes Landsforbund og Fellesforbundet kom frem til vinteren og våren 2011 om at «Filmsatsparagrafen» kan settes til side om partene blir enige lokalt, er sannsynligvis den aller siste spikeren i kisten for typografene i norske avisredaksjoner. Fredrik typograf forteller om hvor mange sider som i dag er vanlig på kveldsvakt: «Da vi startet med Avisa Nordland hadde vi opp til tre typografer på kveldsvakt og omlag 15 sider per typograf. I 2011 er det bare én av oss på kveld og vi har langt flere sider å gjøre ferdig. For eksempel til avisen i morgen står det igjen 36 sider til kveldsvakta.» Gjennom sin lange yrkeskarriere har han vært med på veldig mange omlegginger av yrket, men de siste årene, hvor mange av hans kolleger har forsvunnet fra yrket, har vært verst. Situasjonen han beskriver bekreftes av Rune Ottosen. «Stressopplevelse/psykiske plager på jobben henger sammen med dårlige psykososiale arbeidsforhold og tidspress på jobben. Arbeide på skjerm er også en viktig faktor når helseskader oppstår og symptomene er hodepine, tretthet og ulike belastningsskader. (Ottosen 2004:84)» Min informant bekrefter Ottosens uttalelse, men mener at det ikke nødvendigvis bare er typografene i avisredaksjonen som har eller har hatt stressproblemer. Fredrik fortsetter: «De siste årene har vært veldig turbulente. Budsjettet er tydeligvis overordnet alt annet. Det skal produseres, og mange av oss sliter med motivasjonen. Og ikke bare vi. Journalistene er kjørt de også.» Altfor lite fokus mot innholdet i språket Denne nye måten å produsere sider på har et sterkt fokus mot produksjonskrav. Ikke så mye mot innholdet i journalistikken. «Nya redaktionella system som införs på många dagstidningar de senaste åren ger en tidigare och hårdare produktionsstyrning, innehållet får i högre grad anpassas till produktionsskraven och de format som utvecklas. (Nygren 2008:82)» Gunnar Nygren var sikker i sin sak for noen år siden. Han får støtte fra flere av mine informanter. Her er Elisabeth: «Det eneste viktige er antall linjer ikke hva som står der.» Hun støttes av Ulf: «Systemet inviterer til å gi faen. Du fyller ut boksene og ofte er det for lite plass. Journalistiske vurderinger stemmer ikke overens med geometriene. Det gjøres ingen faglige vurderinger jobben er å fylle rammen. Jeg føler en oppgitthet fordi alt er forhåndsbestemt.» Men ikke all informantene ser negativt på det at geometriene bestemmer mengde tekst som journalistene skal skrive. Andre mener at forhåndsbestemtheten er noe av det mest positive med geometriene, og at det uansett er stoffets innhold som bestemmer. Denne siste oppfatningen støttes av Fredrik typograf. «Geometriene bestemmer ikke. Stoffet bestemmer. Vi strekker i malene for å få det til å stemme med annonser, tekst og bilder. Vi kan endre sider, men rekker ikke å endre alle, derfor må vi gjøre et utvalg.» Geometriene i Avisa Nordland kan ikke bestemme annet enn antall linjer. Innholdet er det uansett journalistene som har hånd om. Men vil forhåndsbestemte maler gi journalistene en tvangstrøye journalistene ikke greier å komme ut av? «Det bygger på en större grad av layoutstyrd produktion - en dagplanerare «boxar» sidorne redan på morgonen, och reportarna får förutbestämde utrymmen att fylle och de kan själva se på skärmen hur det blir, de sätter rubriker och gör billedtexter. Fotograferna får redan innen bilderna ska tas veta hur många bilder det ska vara och om det ska vara breddare eller höjdare. Målet var att 80 procent av sidorne skulle «boxas» och bara en liten del 8

9 lämnas för redigering av nattredaktionen. (Nygren 2008:82/83)» Utsagnet fra Gunnar Nygren var bakgrunnen for mitt spørsmål om malstyringen påvirker journalistikken. Men utsagnet fungerer enda bedre etter at jeg endret problemstillingen til hvordan malene påvirker hverdagen i redaksjonen. Jeg oppfatter Nygren som absolutt bestemt på at journalistene i dag lager sine artikler inn i forhåndsbestemt bokser eller rammer. Og han mener at layouten bestemmer, ikke innholdet i artikkelen. Her strides altså mine informanter. Jeg skal være forsiktig med å sammenligne journalistikken med andre yrkesgrupper, men svært mange arbeidstakere trenger å vite hvor mye eller hvor mange som skal produseres på en arbeidsdag. En baker som en dag skal lage 100 brød, kan ikke på slutten av dagen si til sin sjef at jeg valgte å lage bare 55 brød fordi melet ikke var godt nok. Bakeren må vite at dagens mengde er 100 brød. Slik er ikke hverdagen for en journalist. En journalist skal vurdere kvaliteten av informasjonen han eller hun får gjennom intervju med kilder og research. Om journalisten er sendt ut på en sak, og har fått med seg en geometri som skal fylles, må journalisten likevel vurdere innholdet i journalistikken. Muligheten for at nyhetsledelsen har vurdert feil i sitt valg av geometrier er absolutt til stede, og derfor må valget av geometrier kunne endres. Slik forklarer Henrik: «Jeg vil gjerne ha malene før jeg går ut på en sak. Da vet jeg mye bedre hva jeg skal gjøre. For meg er det blitt problematisk å gå ut på jobb uten geometriene. Men det skjer ofte endringer. Å skifte ut en geometri er ikke vanskelig, men det tar litt tid.» Informanten opplever det som positivt å vite hvor mange linjer han skal skrive, og hvor mange bilder han skal ta. Jeg kan forstå tryggheten i hverdagen med å tenke slik. Flere journalister blir stadig mer fortrolig med å jobbe på denne måten. Forskjellen mellom unge journalister og mer erfarne journalister, er ganske tydelig. De eldre journalistene mener at malene hemmer journalistisk kreativitet, mens de yngre journalistene ser fordelen av å vite hva som forventes før journalisten går ut på jobb. Nyhetsledelsen i Avisa Nordland er sikker i sin sak rundt vurderingen av geometriene. «Maler tar på ingen måte livet av journalistikken. Snarere tvert i mot. Det tar mye kortere tid enn før å lage sidene. Vi har mange flere muligheter til endringer i dag enn før. Geometriene påvirker positivt det ferdige produktet. Avisen er ryddigere, vi er mer effektive, mer fleksible, vi har større kontroll på produksjonen og bedre flyt og kontroll i planleggingen.» Mine informanter er stort sett enig med nyhetsledelsen. Her er Morten fotograf: «Ideen med malstyring er veldig god, det er lettere å vite hva du skal forholde deg til. Men det visuelle er ikke godt nok gjennomtenkt». Henrik sier: «Det er bedre med en ren og ryddig avis selv om det kan bli litt kjedelig». Og «kjedelig» er et ord flere av mine informanter brukte i løpet av intervjuet jeg hadde med dem. Informantene mener at malene er for like, og at Avisa Nordlands visuelle uttrykket ikke er godt nok. I mange sammenhenger vil dette være synsing, og her er vaktsjef Tores betraktninger. «Avisene så ikke bedre ut før. Alt var avhengig av repertoaret hos den enkelte uttegner. Vi var ikke så kreative bestandig da heller. Mye ble gjort på autopilot. Vi ser på oss selv som kunstnere, men det handler vel ikke om det. Vår viktigste oppgave er å fylle sidene, og frigjøre ressurser så vi kan gjøre de gode grepene når det trengs.» Både informant og ledelse får full støtte av Gunnar Nygren som ikke er i tvil. «Tekniken leder till 9

10 en mer planerad och formatstyrd produktion, tekniken präglar i hög grad det dagliga arbetet. (Nygren 2008:136)» Både ledelsen i Avisa Nordland og informantene er enig. Malene påvirker utvilsomt produksjonen, som blir stadig mer strømlinjeformet og billigere enn før. Litt senere i paperet skal jeg se nærmere på om journalistene selv mener at journalistikken påvirkes av geometriene. Men først; hva mener journalistene om å overta helt eller delvis arbeidsoppgavene grafisk personell tidligere gjorde. Journalistene må nå skylde på seg selv «I begynnelsen brukte vi ekstra energi på grunn av kodingene. I dag ser jeg på det som en stor fordel. Jeg vet hele tiden nøyaktig hvor lang artikkelen skal være. Før brukte jeg mye mer tid på en tittel enn jeg gjør i dag. Og ikke minst før brukte vi mye tid til å kjefte på desken. Nå er det helt opp til journalistene selv.» Uttalelsen fra Tore levner liten tvil om at vedkommende er veldig godt fornøyd med å skrive rett inn i malene. Flere nevner at å ha kontroll på hvordan artikkelen vil bli seende ut på trykk i avisen helt fra første øyeblikk i skriveprosessen, er meget viktig. Tidligere ble artiklene skrevet i et vanlig tekstformat og overlevert til desken for redigering. Deretter ble artikkelen plassert på en side, og journalistene hadde liten kontroll med tittelstørrelse og ofte også vinkling. En av Avisa Nordlands ansatte, som jeg ikke har brukt som informant, nevnte for meg at han er blitt en lykkeligere person etter innføring av malene. Tidligere ble mange av hans artikler redigert på en slik måte at han ikke var fornøyd. I dag har han selv full kontroll med innholdet, og han vet allerede dagen i forveien hvordan artiklene blir seende ut på trykk. «Journalisterne gör en större del av produktionsprocessen än tidigare, de har tagit över mycket av det arbete som tidigare gjordes av grafikere och tekniker. Journalisterne är mer dominerande inom medieföretagen idag, samtidigt som det journalistiska arbetet är mindre speciellt.(nygren 2008:40)» Nygren har rett, men de færreste journalister vil innrømme at journalistisk arbeid i dag er mindre spesielt enn før. Ulf sier: «Vi må for all del beholde de typografene vi har i Avisa Nordland. Vi skal ikke gjøre en typografs jobb. De er bedre enn oss til det. Vi skal ut og snakke med folk og lage journalistikken. Systemet hemmer kreativiteten, og jeg er redd for at vi mener det ikke er så farlig.» Han mener at nyhetsledelsen i Avisa Nordland bør prioritere sterkere å få journalistene ut for å snakke med folk, og heller la typografene gjøre kodingen av artiklene, som må til for å få artiklene innpasset i geometriene. Ledelsen innrømmer at journalistene må gjør en del koding av artiklene, og at slik koding kanskje tar noe tid fra artikkelskrivingen. Likevel mener ledelsen at totalproduktet ikke på noen måte er dårligere i dag med malstyring, enn uten malstyring. Noen journalister skriver av og til svada Selv om ledelsen i Avisa Nordland mener at avisproduktet ikke totalt sett er blitt dårligere, er det ikke alltid like lett å fylle geometriene med gode tekster. Flere av mine informanter påpeker viktigheten av å vite hvor mye tekst og hvor mange bilder som skal leveres i geometrien. Tone (27) sier: «Jeg jobber alltid ut fra den plassen jeg har fått. Det er lett å planlegge når jeg vet hvor stor plass jeg har. Og jeg legger meg i selen for å fylle.» Spørsmålet mitt blir da om artiklene blir utformet etter hvor stor plass journalisten har fått, eller om artiklene blir utformet etter journalistiske kvalitetskriterier? Tone fortsetter: «På helgevakter er det ikke alltid artikkelen er verdt den plassen som er satt av. Da blir det 10

11 ofte en del utfylling svada.» Og Henrik bekrefter dette: «I helgene er det bare å fylle inn. Ikke samme vurderingene av geometriene da som ellers i uka. Jeg har fra tid til annen fylt på saker med svada fordi jeg skal ha 90 eller 120 linjer og saken ikke er verdt det. Da skal vi i utgangspunktet bytte geometri, men det blir ikke alltid slik. Svada er svada, men vi lar det stå til.» Flere av informantene innrømmer altså at de som journalister av og til skriver svada for å fylle ut i geometriene. Elisabeth sier: «Ikke en eneste gang har vi hatt fokus mot språket og innholdet ever.» Men flere informanter bekrefter at nyhetsledelsen har gitt journalistene beskjed om å bytte geometri om geometrien ikke passer med artikkelens innhold, men at journalistene ikke alltid gjør det. Avisa Nordlands journalistiske kvalitet er blant annet avhengig av hvordan journalistene tenker og utfører sin yrkesrolle. Slik beskrevet av Ottosen: «Hvordan den enkelte journalist velger å utøve sin rolle vil til sjuende og sist basere seg på den enkelte aktørs individuelle valg.(ottosen 2004:230)» Men er det slik at den enkelte journalists valg skal være en beskrivelse av Avisa Nordlands journalistiske kvalitet? Alle aviser har av og til artikler som ikke alltid har den ønskede journalistiske kvalitet. Også innen andre yrker er det slik. Ikke alt som blir produsert eller gjort har like høy kvalitet. Tid er ofte et meget viktig element. Ifølge nyhetsledelsen i Avisa Nordland er innsparing av tid og ressurser en viktig begrunnelse for innføring av malstyring. Både journalister og typografer skal produsere mer på kortere tid. Og da er det vanskeligere for den enkelte journalist å få tid nok til å reflektere noe særlig rundt artikkelen som han eller hun til en hver tid produserer. Gunnar Nygren bekrefter dette: «Det finns mindre utrymmen för reflektion och eftertanke. (Nygren 2008:97)» Men har innføring av malstyring i Avisa Nordland på noen måte medført noe positivt for den journalistikken som Avisa Nordland har på trykk? Ifølge informantene mine er svaret ja. I startfasen av prosjektet hvor jeg skulle skaffe meg informanter, snakket jeg med flere andre journalister i Avisa Nordland. Inntrykket journalistene ga meg da jeg presenterte prosjektet, var svært sprikende. Noen kunne ikke lovprise geometriene nok, mens andre igjen var svært negative i sine utsagn. Geometriene ble ofte fylt med svada. Journalistene brukte for mye tid til koding, og derfor forsvant noe av muligheten til å gjøre journalistikken best mulig. Totalinntrykket jeg til slutt satt igjen med var at geometriene medførte dårligere journalistikk enn Avisa Nordland hadde før. I dag derimot, etter at jeg har gjennomført alle intervjuene, er jeg ikke lenger så sikker i min sak. Journalistenes litt negative utgangspunkt ble ofte snudd til noe positivt underveis i intervjuene. Som for eksempel fra Morten fotograf: «En klar fordel er det med geometriene. Billedtekstene blir mye bedre enn før. Journalistene legger bildene inn i plattformen på skjermen og skriver rundt. Dermed blir de bedre.» Men også andre deler av tekstene ble ofte omtalt positivt. Elisabeth som har lang erfaring som journalist sier: «Poenget var at det skulle være stramt. Vi skriver mye mer kortfattet og catcher poenger mye raskere i teksten. Journalistikken er blitt mer spisset. Mer tabloid. Ingressen er bare en linje. Jeg synes sakene våre er blitt mer interessante.» Også nyhetsledelsen har sett dette: «En ting har jeg merket ingressene er blitt kortere og mer poengtert etter at disse skrives rett inn i geometrien. Journalistene ser ingressen på siden og ser dermed om den blir for lang.» Inntrykket deles ikke av alle informantene, men om det nå er slik at ingressene er blitt kortere og mer presise, tekstene tar poengene raskere, og at billedtekstene er bedre enn før, da er det ingen tvil om at noe positivt har skjedd. 11

12 Høydebildet finnes nesten ikke i Avisa Nordland Avisa Nordlands har mange møter hvor layout og visuelle uttrykk blir diskutert. Ifølge informantene ender diskusjonene aldri med noen bedringer. Bilder og bildebruk i Avisa Nordland diskuteres i dag altfor sjelden, og informantene mener at Avisa Nordland er blitt dårligere på bilder. Henrik mener: «Fotografene har spesielt store problemer. Et godt bilde fikk mer plass før, men fortsatt bestemmes mye av hvem som er på jobb, og om vaktsjefen er god på bilder.» Morten fotograf kommenterer: «Vi har et helt bestemt system med loft på sidene. Vi er enige om at det skal være slik. Det er smart og lett tilgjengelig. Men det gjør at bildene sliter. Om vi har loft og kommentar på en side er det ikke mer plass til bildene. Noe må ofres og hos oss ble det bildet.» Fotografen har med andre ord fått mindre anledning til å få store bilder på trykk. Hvordan bildene skal se ut er bestemt på forhånd. Han fortsetter: «Ganske ofte kan jeg ha to gode bilder og kanskje noen dårligere. Om geometrien sier tre bilder må vi trykke tre, selv om det tredje kanskje ikke er godt nok. Før var det ikke slik.» I helgebilag og andre bilag er ikke systemet like rigid. Her finnes mange eksempler på kreative løsninger. Også på nyhetssidene finnes muligheter til å gjøre spesielle ting. Om siden skal lages på en spesiell måte må vaktsjefen bestemme at typografene skal bruke en «åpen» side. Da brekkes siden om uten geometrier. Men mulighetene til å gjøre slik er svært begrenset. Siden blir mer tidkrevende, og dermed blir det enda mindre tid til de øvrige sidene i produksjonen. Tone sier: «Jeg er glad i høydebilder, men det blir altfor få av dem. Høydebilder finnes ikke.» Morten fotograf bekrefter hennes kommentar: «Om jeg har et høydebilde, er det likevel annonsene som bestemmer utseende. Som fotograf opplever jeg at jeg har mistet styringen på uttrykket og at min kreativitet blir styrt av andre.» Høydebilder blir i aviser brukt for å gi avissidene et annet visuelt uttrykk enn de sidene som har breddebilder. Slike kontraster i utseende gjør avisen mer leservennlig. Desken skal sjekke fakta og etikk Hva så med desken? I alle år har vi hørt om flaskehalsen på desken, eller haiene på desken. Vi har hørt om journalistene som har fått sine artikler vridd og vrengt på og spisset til det ugjenkjennelige. Som jeg siterte tidligere i paperet: «Før brukte vi mye tid til å kjefte på desken.» Er situasjonen i redaksjonen ikke lenger slik? Tore jobber som vaktsjef og er ikke i tvil om at vaktsjefrollen er blitt langt lettere enn før. «Jeg bruker i dag mye mindre tid på å presse inn stoff det ikke er plass til. Mange skriver nok for langt i dag også, men det var verre før.» Med andre ord bruker ikke lenger desken tid til innhold eller mengderedigering. Malene er satt og når journalistene skriver i disse, ser journalistene selv når plassen er fylt. Kveldsvaktsjefen får dermed én mindre arbeidsoppgave. En av de tre fra nyhetsledelsen bekrefter og legger til: «Vi har mye bedre tid på kvelden nå. Spesielt i helgene er det en helt annen verden, sammenlignet med før. De aller fleste sidene er nesten ferdiglagde. Bare et par minutter med justering fra typografene, så er sidene ferdige.» Tid er et meget viktig stikkord i denne sammenhengen. Både redigererne som jobber på desk, og de som er utegående journalister, påpeker at desken har mye bedre tid enn før. Men det er lite som tyder på at en journalist har bedre tid i dag enn tidligere. Tone har imidlertid et eksempel på når journalistene får litt bedre tid i dag enn før. «Ved hendelser på kvelden, for eksempel kulturarrangement eller ulykker, gir bruken av geometriene oss noen flere minutter før teksten må leveres.» Nygren bekrefter at en journalists tidsbruk 12

13 er ganske lik som før: «Arbetsdagen ser snarlik ut för reportrar i olike medieformerna, en timmes idearbete, en timmes research och fem timmars produktion av artiklar och inslag. Utvärderingen tar kanskje minuter per dag. (Nygren 2008:67)» Både desken og typografene sparer altså tid på at journalistene skriver i geometrier. Desken sparer tid på at desken ikke lenger behøver å vurdere hvilken side saken skal stå på. Heller ikke hvor mange spalter en tittel skal være, eller hvor mange bilder som skal på trykk. Alt er forhåndsbestemt. En typografs arbeidsoppgave er ikke lenger å sette titler, bilder, tekster og annonser sammen til avissider. Oppgaven blir å sjekke om journalisten har gjort det han eller hun skal. Rollen til vaktsjefen på desken virker ikke å ha endret seg spesielt mye. Fortsatt er jobben en blanding av å være arbeidsleder, og passe på innhold og etikk i artiklene. Layout er ikke lenger en del av arbeidsoppgavene til vaktsjefene. Nyhetsledelsen på desk sier: «Det er mye enklere å endre en geometri enn å bygge siden fra starten av. Brukes geometriene rett er det bare positivt. Jeg tenker ikke lenger layout, bare innhold og etikk.» For 11 år siden tegnet Norsk Journalistslag et dystert bilde av fremtiden: «Felles for all produksjon på desken vil være at man bruker verktøy som er vesentlig enklere å bruke enn i dag og mye blir automatisert. Faste maler og layoutstyrt produksjon vil prege store deler av produksjonen, og utformingen av stoffet blir mer og mer automatisert. Det kreative innslaget vil ligge i utstyring av spesialsider og utarbeidelse av malene. (NJs integrasjonsutvalg 2000:5.2)» Kreativiteten i avisbransjen i hverdagens produksjon av nyheter blir borte. Bare når reportasjesidene til lørdag eller andre spesialsider skal lages, kan desken og typografene få lov til å bruke sin kreativitet og oppfinnsomhet i sideproduksjonen. Men hvordan er hverdagen blitt for journalistene? Har heller ikke journalistene mulighet til å være kreative i valg av for eksempel kilder, språklige finesser, eller sjangre? Skal en tro mine informanter så er dessverre NJs spådom fra 2000 en svært korrekt beskrivelse av hvordan situasjon er i redaksjonene nå i Ordet kreativitet ble brukt av mange av mine informanter under intervjuene. Elisabeth går så langt at hun sier: «Det finnes ikke lenger tid til kreativitet. Det er ikke meningen at en skal være kreativ i malstyringen.» Situasjonen gjør at vaktsjefene på desken får mye mindre kjeft fra journalistene i dag enn vaktsjefene fikk før. Journalistene skyver nesten aldri desken foran seg lenger på grunn av endringer som blir gjort av tittel, vinkling eller innhold. I dag får desken mer kjeft av journalistene fordi vaktsjefene ikke retter opp feil journalistene gjør. Ulf har i en lang karriere jobbet med mange forskjellige desker, og han sier: «Før fikset desken eventuelle feil. Slik er det ikke lenger. En desk i en avis med dårlige ressurser er egentlig bare en manusekspedisjon.» Tone bekrefter på en forsiktig måte: «Jeg er redd at desken ikke alltid oppdager feil.» Fremtiden er sidefabrikken på sentrale steder Foreløpig kan Avisa Nordland lage sine egne sider på desken i avishuset, men det er en generell frykt i flere av yrkesgruppene for hva fremtiden bringer. Stadig flere konsern utarbeider planer for sidefabrikker plassert i sentrale deler av landet. Sist ute i denne sammenhengen er Edda Media. I en artikkel i «Journalisten» 6. juni kommer det frem at en gruppe ansatte, ledet av 13

14 utviklingsredaktøren, siden jul har vurdert tre alternativer for konsernets aviser. En ytterligere effektivisering av dagens ordning, en regional desk, eller en nasjonal desk. Målet for Edda Media har hele tiden vært å bruke mindre ressurser på sideproduksjon, og mer på produksjon av innhold innenfor ressursene konsernet i dag rår over. 2 Allerede for over 30 år siden skrev Gunnar Borrevik følgende: «Kvaliteten og konkurranseevnen overfor andre aviser oppnår man ikke ved å standardisere og gjøre alle aviser like. Den får man bare hvis dyktigst mulige journalistiske medarbeidere får de best oppnåelige mulighetene til å sette sitt personlige preg på hver sine aviser. (Borrevik 1979:48)» Slik tenkte journalistsiden av avisproduksjonen på slutten av 70-tallet. Best mulig journalister er et konkurransefortrinn. Men journalistenes kvalitet i en redaksjon har lite med rasjonell drift å gjøre. Andre ting enn kvalitet og konkurranseevne er viktig om avisen skal drives rasjonelt. Ti år etter kom Norsk Journalistlag med følgende om rasjonell drift: «Dersom norske aviser i fremtiden skal kunne drive rasjonelt, vil det trolig rundt om i Norge tvinge seg frem et teknisk økonomisk samarbeid om produksjon av sats, trykking og distribusjon(...)det nye tekniske utstyret gjør det lettere for avisene å produsere og overføre redaksjonelle sider som kan brukes i flere aviser. Dersom dette blir utbredt kan man lett komme dit at flere aviser vil se nesten helt like ut og miste sitt redaksjonelle og lokale særpreg. (NJs rapport 1980:104/105)». Og her er vi i dag. Slike sidefabrikker gjør det lettere å bruke de samme avissidene i flere aviser. Nygren bekrefter situasjonen: «Under 2000-talet har många medieföretag försökt sänka sina kostnader genom olika sammanslagningar och en ökad andel av samproducerat innehåll. (Nygren 2008:61)» Ulf med sine lange erfaring kommenterer: «Jeg er redd det blir mye mer bestemt etter hvert. Men det blir mye verre om ombrekkingen blir flyttet vekk fra huset.» Han støttes av Fredrik typograf: «Hvor er det blitt av identiteten vår?» Han er bekymret for fremtiden og tenker at om alle avisene innen samme konsern blir mer og mer like, vil avisene etter hvert bytte sider med hverandre. Noe som igjen fører til ytterligere innsparinger. Han fortsetter: «Apressen har i dag 50 aviser. Om alle bruker samme maler, og ser like ut, kunne avisene byttet sider med hverandre. Apressen tenker nok slik for å spare penger. Avisa Nordland eies av Apressen og Harstad Tidene Gruppen (HTG) i et samarbeid. Derfor produseres ikke Avisa Nordland i noen sidefabrikk.» Om dagen kommer at Apressen eller HTG selger sine eierandeler i Avisa Nordland til det andre konsernet, vil sideproduksjonen i Avisa Nordland ganske sikkert flyttes fra Bodø til Tromsø eller Finnsnes. I dag har Apressen etablert en slik sidefabrikk i Nordlys i Tromsø, mens HTG har sin tilsvarende i Troms Folkeblad på Finnsnes. Informant Fredrik er ikke i tvil om at fremtiden også for Avisa Nordland er å være en del av en slik fabrikk. Når det skjer er imidlertid en helt annen sak. Og hvem som eventuelt selger sine eierandeler er heller ikke gitt å si mye om. Foreløpig er alle typografene i Avisa Nordland veldig fornøyde med at typografiske arbeidsoppgaver fortsatt blir gjort på desken i det gamle bankbygget i Bodø der Avisa Nordland har sine lokaler. 2 Informasjonen er hentet fra artikkelen på - Edda vil brekke sentralt. 14

15 Mer økonomisk tenkende konsernledelser rundt omkring i norsk medieverden har gitt andre forhold å jobbe under både for journalister og redaktører enn det var tidligere. «Konserndannelse og eierkonsentrasjon har ført til økt tidspress, arbeidspress og resultatpress. (Ottosen 2004:86)» Slikt press på redaktørene om å produsere mest mulig, best mulig og med minst mulig ressurser, vil fortsette. Dagens mediesamfunn er større og mer omfattende enn noen sinne. Tilbudene vi kan benytte oss av finnes over alt. Og alle konkurrerer om de samme leserne, lytterne, seerne og brukernes tid. I dag er det flere signaler om en enda strammere framtid. Annonseinntekten synker stadig og viktige annonsegrupper som rubrikk, bolig og stilling er på vei over til internett. Norske aviser har alltid hatt høye lesertall, men i dagens samfunn er også dette tallet på vei ned. Relativt ferske konserndannelser, med høye krav til profitt, ser ut til å ønske stadige flere stordriftsfordeler. Gratisaviser tar markedsandeler både på abonnement- og annonsesiden. Internett skaper usikkerhet om fremtidig inntektsgrunnlag for papiravisene. Politisk uenighet rundt momsfritak og pressestøtte gir økt risiko for vesentlige endringer, og uenigheten gir stor usikkerhet rundt fremtidig inntektsgrunnlag for papiravisene. Til slutt den nye generasjonen produksjonsteknologi som åpner for nytt potensial for effektivisering og ytterligere malstyrt avisproduksjon. 3 Enighet om at malene sparer ressurser «I dag leverer vi kvantitet. Det er altfor lite diskusjon for å få opp kvaliteten». «Om geometriene fungerer som de skal kan vi bruke mer ressurser på kvalitetssikring». «Geometriene kan ta oppmerksomheten litt vekk fra journalistikken». «Hadde vært mye lettere å overlate alt om jeg hadde hatt profesjonelle ledd over meg». «Det er lov å bruke hodet». Alle disse forskjellige utsagnene fra informantene har en undertone av negativitet. En undertone som jeg oppfattet ganske tidlig i forbindelse mede mine intervjuer. Men om jeg går igjennom alt mine informanter har fortalt meg om sine tanker rundt Avisa Nordland sine geometrier, virker hovedtyngden av utsagnene å være mer positiv enn informantene kanskje i utgangspunktet trodde selv. Mitt spørsmål i utgangspunktet var: påvirker malstyring journalistikken? Og en god del av svarene jeg har fått handler om journalistikken i Avisa Nordland. Men ikke på langt nær alle. Flest utsagn fra informantene handlet om noe helt annet enn journalistikken. Refleksjonene handlet om innsparing, færre mennesker på jobb og økt overskudd, bedre tid på desken og mindre tid som journalist. Altså hvordan Avisa Nordlands geometrier påvirker hverdagen i redaksjonen. Ingen bestrider at Avisa Nordland i dag produseres med færre menneskelige ressurser enn tidligere. Grunnen er innføringen av malene, og at mye dobbeltarbeid forsvant. Alle er også enige om at grunnen til at malene ble innført var for å spare penger, som igjen medfører et høyere tall på bunnlinjen, og mer overskudd tilbake til eierne. Enigheten er ikke like stor når vi snakker om den journalistikken i Avisa. En ting som slår meg spesielt er alle konkrete forbedringene som informantene påpeker er positive for journalistikken i Avisa Nordland etter at geometriene ble innført. For eksempel kortere og mer poengterte ingresser, 3 Informasjonen i dette avsnittet er hentet fra kapitelet 5 om framtidas utvikling i Norsk Journalistlags rapport Integrasjonsutvalget - Bare journalistisk kompetanse kan sikre redaksjonell kvalitet fra 10.januar

16 strammere språk og bedre billedtekster er alle forbedringer som enhver redaktør ville vært veldig godt fornøyd med om redaksjonen hadde satt i gang et prosjekt for å bedre kvaliteten på journalistikken. Men samtidig påpeker informantene at mange skriver mye svada i brødteksten for å fylle ut geometriene. Informantene mener at antall linjer er det viktigste, ikke hva som står der og at kodingen påvirker kreativiteten i journalistikken. Så spørs det hva som er viktigst for hvordan leserne oppfatter journalistikken i Avisa Nordland! Mer kompetanse er viktig i fremtiden Hvordan ser fremtiden ut for sideproduksjonen i en avisredaksjon? Ja, om papiravisene har noen fremtid? Spådommer er gitt om avisenes død, men enn så lenge holder papirmediene stand mot internett og sosiale medier. Hvor lenge, vil tiden vise. Journalistene må i dagens medieverden ha kompetanse på flere ting. Journalistene bør beherske både tekst, foto, video og lyd for å kunne gjøre en god jobb i hektiske nettmedier. Også en papiravisredaksjon har behov for journalister med bredere kompetanse. For deskmedarbeiderne vil kompetanse om journalistikk og typografi være nødvendig. Malene i sideproduksjonen vil stadig utvikles. Og fordi sidene er mye enklere å produsere med malstyring, vil typografer og journalister på desk «smelte» sammen i en ny yrkesgruppe som sideprodusenter. Her vil det viktigste være kompetanse på å produsere sider. I fremtiden vil journalister og typografer sitte ved siden av hverandre i store sideproduksjonsfabrikker og produsere sider for flere aviser. I mindre aviser vil deskene legges ned og en nyhetsleder sender avisens maler til sidefabrikkene i konsernene hvor alle redaksjonelle sider til alle avisene i konsernet blir produsert. Regionale og lokale aviser blir mer og mer like hverandre i uttrykksformen. Årsaken er at avisene innen samme konsern og region ønsker å bytte sider avisene i mellom uten å måtte gjøre spesielt mye med sidene. Slik blir fremtiden, ja - om papiravisen har noen fremtiden. Å spå om fremtiden er vanskelig. Dette er hva Gunnar Borrevik prøvde seg med for litt over 30 år siden: «Vi har tidligere påvist hvorfor det alltid vil være behov for en eller annen form for omigjenskriving av manuskripter i en avis, ettersom den dagen aldri vil komme da alle avisens kilder vil være utstyrt med skrivemaskiner som produserer optisk lesbare manuskripter, eller med skjerm. (Borrevik 1979:68)» Hvor feil kunne Borrevik ta? Han så ikke helt for seg dagens mediesamfunn med internett, epost, facebook og twitter, bare for å nevne noe. I dag er det slik at nærmest enhver har en bærbar pc i tillegg til en mobiltelefon. Kildesamfunnet der ute er i dag slik Borrevik mente kildesamfunnet aldri ville bli. Alle kildene har sin egen skjerm. Manuskripter på gammelmåten finnes nærmest ikke lenger. Også den eldste del av befolkningen blir mer og mer å finne på facebook og andre sosiale medier, og skriver i dag sine leserbrev og andre betraktninger på pc. Følgende lille historie fikk jeg av en redaktør for ikke lenge siden. En dag fikk han et brev adressert 16

17 til redaktøren. Vanlige brev er ikke lenger spesielt vanlig. Inne i brevet kunne han kjenne en hard gjenstand. Redaktører åpnet brevet, og gjenstanden viste seg å være en USB-penn. I brevet lå også en annen konvolutt ferdig frankert med påført adresse til avsenderen. På en liten gul lapp sto skrevet at på den vedlagte USB-pennen var det et leserbrev som den nærmere 90 år gamle damen gjerne ville at avisen skulle trykke. Og hun ba pent redaktøren om å sende USB-pennen i retur i den vedlagte konvolutten da redaksjonen var ferdig med pennen. Om den eldre damen sendte USB-pennen i et brev fordi hun ikke er fortrolig med epost, eller kanskje ikke har internett hjemme, er i grunnen ikke viktig. Historien forteller i alle fall at også eldre mennesker skriver på egen pc. Klaus Solbakkens kommentar fikk lov til å starte denne rapporten. Jeg velger også å avslutte med hans ord. Kommentaren levner liten tvil om at i hans hode påvirker malstyringen journalistikken. Så får vi bare ønske at med erfaring blir alt enklere og at frustrasjonen ikke varer i evig tid. «Etter at vi fikk vårt nye kostbare og avanserte datasystem, har bannskapen florert i redaksjonen. Så å si alle plages med musearm, stive skuldrer og stressnakke. Selv ellers sindige medarbeidere har lest opp gloser som ikke finnes i noen ordbok med en inderlighet som hører det hinsidige til, og sikret seg plass i Helvete for evig tid. (Journalisten nr :22)» 17

18 Vedlegg Intervjuguide: - Påvirker malstyring journalistikken? - Hva slags innvirkning har malstyringen på din hverdag? - Hvilke fordeler og ulemper er det med malstyring for journalistikken? - Hvordan innvirker malstyringen produktet Avisa Nordland? - Hvilke fordeler og ulemper er det med malstyring for Avisa Nordland? Litteraturliste Borrevik, Gunnar J: Journalist i ny teknikk. Utgitt av Institutt for journalistikk Geard, Kathrine: Exit enerett på ombrekk. Kommentar i Norsk Journalistlags medlemsavis Journalisten nummer mars side 22. Hinna, Anne Kari og Strømme, Espen Sørmo: Med finanskrise på blokken - økonomijournalistikk i krisetid. Masteroppgave i næringslivsjournalistikk ved Handelshøgskolen i Bodø. Sidene Neimanas, Robert: The Newspapers and the tecnological development. Rapport utarbeidet av det for Statsministeriets Medieutvalg i Danmark i NJs integrasjonsutvalg: Bare journalistisk kompetanse kan sikre redaksjonell kvalitet. Rapport utgitt av Norsk Journalistlag 10. januar NJs tekniske utvalg: Ny teknikk i avisene. Rapport utgitt av Norsk Journalistlag oktober Nygren, Gunnar: Yrke på glid om journalistrollens de-professionalisering Ottosen, Rune: I journalistikkens grenseland Solbakken, Klaus: I ferd med å klikke. Kommentar i Norsk Journalistlags medlemsavis Journalisten nummer 5 18.mars 2011 side

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold

Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk. Innhold Tips til journalister eller andre avismedarbeidere som skal på klassebesøk Innhold Hvorfor klassebesøk? Hva forventer elevene? Planlegg noe! God dialog Fortell om din hverdag Mediekunnskap Forbered deg

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Første kontakt med god potensiell kunde

Første kontakt med god potensiell kunde Jobb med meg skjema Steg 1 av 4 Første kontakt med god potensiell kunde I denne leksjonen skal du lære hvordan du effektivt får de svar du trenger fra en potensiell kunde, slik at du kan vurdere om dere

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

MEDIEHÅNDTERING. Arbeidsdokument for NBLF

MEDIEHÅNDTERING. Arbeidsdokument for NBLF MEDIEHÅNDTERING Arbeidsdokument for NBLF Dokumentet er i hovedsak utarbeidet for den mediehåndtering som sentralstyret til NBLF utover i forbindelse med saker som ligger innenfor NBLF s strategidokument.

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Hvordan få omtale i media?

Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Hvordan få omtale i media? Har du fått støtte fra LNU til å gjennomføre et prosjekt, og har du lyst til å fortelle andre om det du/dere gjør? Ta kontakt med en redaksjon og

Detaljer

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010

Prosjekt. Halvårs-rapport. til fordypning. Eva-Anita Thorsen 2MKA. 7.Januar, 2010 1 0 Prosjekt 7.Januar, 2010 til fordypning Eva-Anita Thorsen 2MKA Halvårs-rapport 0.1 innhold 2 INFO SIDE Innhold 2 Innledning 3 Hoveddel 4-8 Avslutning 9 Logg 10-12 Bakside 13 0.2 innledning 3 Innledning

Detaljer

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret.

Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Berg-Hansen har testet Power Plate Vi ble kjent med Power Plate gjennom Christine Løvli, som driver Pilatespilotene. Christine var vår instruktør i Pilates på kontoret. Vi ble invitert på presselansering

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

AVISSJANGRER. En notis er en kort nyhetsmelding, vanligvis på mellom ti og 20 linjer.

AVISSJANGRER. En notis er en kort nyhetsmelding, vanligvis på mellom ti og 20 linjer. AVISSJANGRER Nyhetsartikkelen forteller om en aktuell hendelse og består av tittel, ingress og brødtekst. Den skal gi svar på hva, hvem, hvor, når, hvordan og hvorfor, ofte allerede i ingressen. En notis

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

HSH Lederhusets medieguide

HSH Lederhusets medieguide HSH Lederhusets medieguide Det å kunne håndtere media er blitt en viktig rolle for en bedriftsleder både det å utnytte mediene til din for å skape positiv blest rundt din virksomhet, og å unngå å ramle

Detaljer

Del 3 Handlingskompetanse

Del 3 Handlingskompetanse Del 3 Handlingskompetanse - 2 - Bevisstgjøring og vurdering av egen handlingskompetanse. Din handlingskompetanse er summen av dine ferdigheter innen områdene sosial kompetanse, læringskompetanse, metodekompetanse

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

Frokostmøte 30. april

Frokostmøte 30. april Frokostmøte 30. april Hva kan du oppnå med å skrive debattinnlegg? Delt 64.411 ganger Delt 24.331 ganger, lest 61.300 Lest av 83.000, delt av 23 611 Lest av 240 000 BT Meninger er blitt en av de viktigste

Detaljer

01.12.2009 09:10 QuestBack eksport - Sosiale medier

01.12.2009 09:10 QuestBack eksport - Sosiale medier Sosiale medier Publisert fra 19.10.2009 til 02.11.2009 826 respondenter (1 unike) 1. Din alder: 1 Under 15 0,0 % 0 2 15-19 3,9 % 32 3 20-24 11,7 % 97 4 25-29 22,0 % 182 5 30-39 36,2 % 299 6 40-49 18,4

Detaljer

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr.

Dilemma. kan delta på de ulike aktivitetene Hvite Due tilbyr. Ali er ansatt i kommunen. Han har ansvar for utbetaling av økonomisk støtte til brukere med ulik grad av uførhet. En av brukerne han er ansvarlig for, deltar på flere aktiviteter på et aktivitetssenter

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg

Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Ufrivillig barnløs? om sorg og omsorg Til deg og dine nære Fra Ønskebarn, norsk forening for fertilitet og barnløshet Visste du dette? For de fleste mennesker er det en selvfølge å få barn. Ønsket om barn

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Budskapsformidling 2

Budskapsformidling 2 Mediehåndtering Budskapsformidling 2 Kommunikasjonsmodell 3 Kommunikasjon er ikke alltid lett 4 Bruk av media Å forstå behovene og arbeidsmetodene til journalister er viktig hvis Diabetesforbundet ønsker

Detaljer

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller. "FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger

Detaljer

Selvinnsikt. Verdier personlige

Selvinnsikt. Verdier personlige Selvinnsikt Verdier personlige Variasjoner: Selvinnsikt. Elevene skal finne verdier som er viktige for dem som mennesker. I tillegg skal de gradere dem og prioritere dem. Slik blir dette en øvelse både

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Rapport prosjekt til fordypning

Rapport prosjekt til fordypning Rapport prosjekt til fordypning Våren 2009, Solveig Walmann Østerklev, 1mkb Dette halvåret hadde jeg egentlig tenkt å jobbe med journalistikk i Vingernett, men Vingernett var egentlig ikke den type journalistikk

Detaljer

FORFATTER OG DRAMATIKER

FORFATTER OG DRAMATIKER HVORDAN BLI FORFATTER OG DRAMATIKER En lærebok av forfatter og dramatiker Glenn Belden Denne boken gir deg et godt innblikk i forskjellene mellom å skrive en bok, en film eller et teaterstykke. Her røpes

Detaljer

Medier, kultur & samfunn

Medier, kultur & samfunn Medier, kultur & samfunn Høgskolen i Østfold Lise Lotte Olsen Digital Medieproduksjon1/10-12 Oppgavetekst: Ta utgangspunkt i ditt selvvalgte objekt. Velg en av de tekstanalytiske tilnærmingsmåtene presentert

Detaljer

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev?

Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? Hvordan skal man skrive et godt leserbrev? For de fleste av oss vil leserbrev være det mest naturlige hvis vi skal bidra til synlighet for partiet og partiets standpunkter i valgkampen. Leserbrev-sidene

Detaljer

Dette er et utdrag fra boka

Dette er et utdrag fra boka WHAT'S MY NAME Dette er et utdrag fra boka KENNETH PETTERSEN Dette utdraget er laget mtp markedsføring. WHAT'S MY NAME er Kenneth Pettersens debutbok. Boka er på 60 sider og har 88 dikt. Opplag: 100. Forfatterens

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

PC-bok 1. Svein-Ivar Fors. Lær deg. og mye mer! Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips!

PC-bok 1. Svein-Ivar Fors. Lær deg. og mye mer! Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips! Svein-Ivar Fors s PC-bok 1 Lær deg Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips! Bruk PC en din til å skrive brev, gjøre forandringer i tekster, skrive feilfritt nesten bestandig, kopiere datafiler

Detaljer

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek)

(Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Innlegg på OTC-konferanse februar 2013 «DEN OPPLYSTE OG KUNNSKAPSRIKE FORBRUKER» (Tittel fra LMI: min hverdag i møtet med forbruker som handler på apotek) Jeg har lyst til å åpne med et spørsmål, nemlig

Detaljer

Modul 7- Den vanskelige samtalen

Modul 7- Den vanskelige samtalen Modul 7- Den vanskelige samtalen I denne modulen rettes fokus mot det som er vanskelig. Mange ledere i studentforeninger gir uttrykk for at det å håndtere konfliktsituasjoner i deres arbeid der mange unge

Detaljer

Sport og kjønn 01.09.2014. Kvinner i mediene på verdensbasis. Undersøkelsen

Sport og kjønn 01.09.2014. Kvinner i mediene på verdensbasis. Undersøkelsen Sport og kjønn En undersøkelse av sportsdekningen i Agderposten, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad i et kjønnsperspektiv Sommerkonferansen 214 Liv Iren Hognestad Kvinner i mediene på verdensbasis

Detaljer

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012

FRAM-prosjektet. Brukerundersøkelse høst 2012 FRAM-prosjektet Brukerundersøkelse høst 2012 Hvor lenge har du vært/var du deltaker i FRAM? Under 1 mnd 25,00 % 2 1-3 mnd 3-6 mnd 25,00 % 2 6-12 mnd 50,00 % 4 Hva var det som gjorde at du tok kontakt med

Detaljer

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to.

SC1 INT KINO PÅL (29) og NILS (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. PÅ DIN SIDE AV TIDEN v5.0 SC1 INT KINO (29) og (31) sitter i en kinosal. Filmen går. Lyset fra lerretet fargelegger ansiktene til disse to. hvisker i øret til Pål Vil du gifte deg med meg? Hva? trekker

Detaljer

MODUL 7 MEDIA OG KOMMUNIKASJON

MODUL 7 MEDIA OG KOMMUNIKASJON MEDIA OG KOMMUNIKASJON AVSENDER BUDSKAP MOTTAKER Hva vil vi si? Når? Hvorfor? På hvilken måte? Metode? Til hvem? Lys opp kommunikasjonen Flere verktøy og raskere medier gir både utfordringer og muligheter

Detaljer

INNHOLDS- FORTEGNELSE

INNHOLDS- FORTEGNELSE INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet

Detaljer

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom.

En øvelse for å bli kjent i lokalmiljø og på ulike arbeidsplasser. Passer best å gjøre utenfor klasserom. Kreative øvelser ikke bare til SMART: 2. Hva er til for hvem? 3. Mester 1. Vi slipper egg 4. Ideer for ideenes skyld 7. Dette har vi bruk for! 10. Saker som ikke brukes? 13. Det fantastiske ordparet 5.

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Mediefolk og sosiale medier

Mediefolk og sosiale medier Mediefolk og sosiale medier En undersøkelse om journalister og redaktørers forhold til sosiale medier i Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland. Sommerkonferansen 28. august 2010 Undersøkelsen Questback-undersøkelse

Detaljer

Observera att de frågor som skall transformeras redan är vända i den här versionen.

Observera att de frågor som skall transformeras redan är vända i den här versionen. Rererense: Eide CM (1991) Livsorienterig, livsstil och helsevaner en spørreundersøkelse av niondeklasse-elever. Universitetet i Bergen, Institute of Nursing Science. Observera att de frågor som skall transformeras

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg Kulturendring og motivasjon i klasserommet praktiske undervisningsopplegg Oppgave 1 Husk ordene. Hvor mange ord husker du? Tegn en påfugl Hvilke følelser ble vekket? Prestasjonsangst Mestringsglede Sinne

Detaljer

Laget mitt: Hvordan skrive for innhold. Skriv for effekt!

Laget mitt: Hvordan skrive for innhold. Skriv for effekt! Laget mitt: Hvordan skrive for innhold Skriv for effekt! 1 Skriv for effekt Det er ikke alltid så lett å finne de rette ordene når man skal skrive om noe som virkelig engasjerer deg. Spesielt ikke hvis

Detaljer

Media venn eller fiende?

Media venn eller fiende? Media venn eller fiende? Kommunikasjon i en pandemikrise Lillehammer 16. oktober 2007 StangMedia AS Medienes fokus Konflikter disharmoni ubalanse Rasende foreldre: -Regjeringen må prioritere barna! Folkehelsa

Detaljer

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag

Faktaark. Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag Norsk forening for slagrammede Faktaark Depresjon og andre følelsesmessige forandringer etter hjerneslag De fleste som har hatt hjerneslag vil oppleve følelsesmessige forandringer etterpå. Et hjerneslag

Detaljer

Utdanningsvalg i praksis

Utdanningsvalg i praksis 10. trinn HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis med utgangspunkt MINE MERKNADER: Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg Tilhører: MITT NETTVERK KOMPETANSE EN VERDEN AV YRKER HAUGALANDET 1 Velkommen

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Ulike metoder for bruketesting

Ulike metoder for bruketesting Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting

Detaljer

Medialab: Vær journalist for en dag!

Medialab: Vær journalist for en dag! Medialab: Vær journalist for en dag! Lærerveiledning Passer for: 9. 10. trinn, Vg1. 3. Varighet: Inntil 120 minutter Medialab: Vær journalist for en dag! er et skoleprogram der elevene får et innblikk

Detaljer

Pressetekst i praksis. IMK - MEVIT3810 Vår 2010 Ragnhild Fjellro. I dag. Vinkling og spissing Kilder og intervju Presseetikk

Pressetekst i praksis. IMK - MEVIT3810 Vår 2010 Ragnhild Fjellro. I dag. Vinkling og spissing Kilder og intervju Presseetikk Pressetekst i praksis IMK - MEVIT3810 Vår 2010 Ragnhild Fjellro I dag Vinkling og spissing Kilder og intervju Presseetikk Dyrk nysgjerrigheten fortellingen ærligheten klarheten kritikken Pressetekstens

Detaljer

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014)

Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (2014) Du leser nå et utdrag fra boka Frisk Nakke (01) ««Å lese Frisk Nakke har gitt meg stor tro på at jeg kan mestre nakkeplagene mine, og noen kraftfulle verktøy for å bli kvitt dem. Boken er spekket med relevant

Detaljer

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET?

YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? YRKESAKTIV OG HØRSELSHEMMET? SLIK FÅR DU EN BEDRE HVERDAG I 2020 er en million nordmenn hørselshemmet www.hlf.no DU ER IKKE ALENE Om lag 275.000 nordmenn i yrkesaktiv alder har det som deg. Denne brosjyren

Detaljer

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov

Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Karriereveiledning tilfredshet, utbytte og behov Fagsamling Tromsø november 2014 Avdelingsdirektør Ingjerd E. Gaarder Temaer som blir belyst: Hvem er brukerne? Hvorfor går de til karriereveiledning? Hvordan

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal

David Levithan. En annen dag. Oversatt av Tonje Røed. Gyldendal David Levithan En annen dag Oversatt av Tonje Røed Gyldendal Til nevøen min, Matthew. Måtte du finne lykke hver dag. Kapittel én Jeg ser bilen hans kjøre inn på parkeringsplassen. Jeg ser ham komme ut.

Detaljer

Hatten av for helsiden. Trond Blindheim. Trond Blindheim

Hatten av for helsiden. Trond Blindheim. Trond Blindheim Hatten av for helsiden Trond Blindheim Trond Blindheim Hovedinntrykk fra i går 1 Det som skjer kan vi kalle en demassifisering av mediene. Nettaviser overtar nyhetsformidlingen, fordi den har den hurtigste

Detaljer

Matematisk samtale Multiaden 2015. Tine Foss Pedersen

Matematisk samtale Multiaden 2015. Tine Foss Pedersen Matematisk samtale Multiaden 2015 Tine Foss Pedersen Matematisk samtale - muntlige ferdigheter Vi bør vektlegge bruk av ulike uttrykksmåter, strategier og løsningsmetoder. Det skaper grunnlag for diskusjon:

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Statistikk Dette er Norge

Statistikk Dette er Norge Statistikk Dette er Norge Å kunne tolke statistiske data er en viktig den av den digitale kompetansen. Man skal både klare å tolke det man ser av tabeller, grafer og diagrammer - og man skal være kildekritisk

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Pilotprosjektet i Aftenposten bakgrunn, innhold og resultater.

Pilotprosjektet i Aftenposten bakgrunn, innhold og resultater. Sak 15: Desk-organisering Aftenposten Saksfremlegg Fra: Klubbleder Gunnar Kagge, Aftenposten Til: Landsstyret Pilotprosjektet i Aftenposten bakgrunn, innhold og resultater. Bakgrunn Det siste året har

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Tilgjengelighet og motivasjon

Tilgjengelighet og motivasjon s.1 Aktivitet 1: Tilgjengelighet og motivasjon Den første aktiviteten du skal utføre på nettet er å gjøre seg kjent med verktøyet ClassFronter. Flere av dere har sikkert en del erfaringer fra før, slik

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen

Kristina Ohlsson. Mios blues. Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen Kristina Ohlsson Mios blues Oversatt fra svensk av Inge Ulrik Gundersen «Det gjør vondt å lese Lotus blues. Jeg mener, jeg husker jo så fordømt godt hvordan det var. Lucy eksperimenterte med solkremer

Detaljer

Mappeoppgave 2. Medier, Kultur og Samfunn. Lise Lotte Olsen. Høgskolen i Østfold 2012

Mappeoppgave 2. Medier, Kultur og Samfunn. Lise Lotte Olsen. Høgskolen i Østfold 2012 Mappeoppgave 2 Medier, Kultur og Samfunn Lise Lotte Olsen Høgskolen i Østfold 2012 Hvordan blir vi påvirket til å kjøpe Apples produkter gjennom deres presentasjoner og media? Når det kommer et nytt produkt

Detaljer

Før du bestemmer deg...

Før du bestemmer deg... Før du bestemmer deg... Enklere før? Det var kanskje enklere før. Pensjonsalderen var 67 år. Det ga ikke så mye frihet, men heller ikke så mange valg. Så kom AFP, og nå kommer pensjonsreformen. Fra 2011

Detaljer

NETTSIDEKURS. NORILCO -Norsk forening for personer med stomi, reservoar og mage-/tarmkreft.

NETTSIDEKURS. NORILCO -Norsk forening for personer med stomi, reservoar og mage-/tarmkreft. NETTSIDEKURS NORILCO -Norsk forening for personer med stomi, reservoar og mage-/tarmkreft. Innføring i bruk av distriktsavdelingens nettside 17.-19. April 2015 Innhold Innlogging... 3 Lag ny artikkel/nyhet....

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder Sosiale medier Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook Oppgaver tilpasset: Norskfaget på yrkesfaglige programområder Øving på nøkkelkompetanse; de grunnleggende ferdighetene: Elevene skal trene

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 10.

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 10. Tilhører: HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 10. trinn Velkommen til faget utdanningsvalg I løpet av dine år på ungdomsskolen skal faget utdanningsvalg være

Detaljer

Prosessrapport TSK2100

Prosessrapport TSK2100 Prosessrapport TSK2100 Beatriz og Nina Denne eksamenen er gjennomført som en del av utdannelsen ved Norges Kreative Høyskole. Norges Kreative Høyskole er ikke ansvarlig for oppgavens metoder, resultater,

Detaljer

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres på en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det

Detaljer

Rapport Oblig 08 - Flash galleri og banner.

Rapport Oblig 08 - Flash galleri og banner. Rapport Oblig 08 - Flash galleri og banner. De siste ukene på skolen har vi lært om Flash. I denne oppgaven skulle jeg bl.a lære grunnleggende scripting og koding for webbaserte medier, lære om interaktivitet

Detaljer

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Trine: 1 001 L Hvilket klassetrinn kan du tenke deg å jobbe på? 002 S Nei, enten realfag i ungdomsskolen eller hele klassetrinnet på mellomtrinnet (4-6) 003

Detaljer

Å lykkes med lean i SMB

Å lykkes med lean i SMB Å lykkes med lean i SMB Av Claus Toft Friis, Friis Management, Danmark. Lean kan gjennomføres med stor suksess i små og mellomstore bedrifter (SMB), hvis det brukes riktig. Lean er for lengst blitt implementert

Detaljer

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY

TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Identification Identifikasjonsboks Label TRENDS IN INTERNATIONAL MATHEMATICS AND SCIENCE STUDY Elevspørreskjema 9. trinn ILS, Universitetet i Oslo Postboks 1099 Blindern 0317 Oslo e IEA, 2014 Veiledning

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Skrive for WEB 9. juni 2016

Skrive for WEB 9. juni 2016 Skrive for WEB 9. juni 2016 Innhold Hvordan leser du på nett? Hvorfor skriver du på nett? Hvem skriver du for? Hvordan lage gode titler og ingresser Lenker Lettleste tekster Hvordan leser vi på nett? Se

Detaljer

storemore Stor lagringskapasitet

storemore Stor lagringskapasitet storemore Stor lagringskapasitet Finn ut hvordan du kan bli mer produktiv og bedre underholdt når du er på farten. Hva er StoreMore? Toshibas StoreMore er løsningen med stor lagringskapasitet for tilgang

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Få din egen hjemmeside

Få din egen hjemmeside I dette avsnittet lærer du å bygge din egen hjemmeside legge til tekst og bilder lage din egen design legge en bakgrunn på hjemmesiden I neste nummer får du hjelp til å bygge en større hjemmeside til en

Detaljer

Barn og unges mediebruk en arena for læring?

Barn og unges mediebruk en arena for læring? Barn og unges mediebruk en arena for læring? Forord: Mitt arbeid med oppgaven: I begynnelsen av arbeidet med denne oppgaven reflekterte jeg rundt om hvilket tema jeg ønsket å skrive om, og hvilke tema

Detaljer

MEDIEBEDRIFTENES LANDSFORENING

MEDIEBEDRIFTENES LANDSFORENING MEDIEBEDRIFTENES LANDSFORENING i samarbeid med NJ NORSK JOURNALISTLAG Veiledning for utfylling av lønnsstatistikk for redaksjonelle medarbeidere 08.01.2016 bruk-1 Mediebedriftene Veiledning for utfylling

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer