MATERIELLE REGLER I JORDSKIFTELOVEN BEHOV FOR ENDRINGER?
|
|
- Torild Hoff
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Jordskiftelovrevisjonen Notat nr. 3, versjon 1. Fra arbeidsgruppa til referansegruppa MATERIELLE REGLER I JORDSKIFTELOVEN BEHOV FOR ENDRINGER? 1. Innledning Vilkår for å kreve jordskiftesak Tapsgarantien Eiendomsbegrepets innhold og plass innen jordskifte Virkemidlene ved jordskifte Er virkemidlene tilpasset samfunnsutviklingen? Etablering av realsameie ved jordskifte Fordeling av tilleggsjord 2f Bruksordning 2c Avløsning av bruksretter 2d Jordskifterettens myndighet i relasjon til partens rådighet over saken Bestemmelser som kan utgå Innledning Formålet med dette notatet er å invitere referansegruppa til å komme med synspunkt rundt en del materielle problemstillinger. Det tar for seg jordskifterettens rettsendrende virksomhet, og ikke den rettsfastsettende (grensegang og rettsutgreiing). I det videre er dette benevnt jordskifte. Hovedformålet med jordskifte er å gjøre eiendommer som har blitt utjenelige mer tjenelige. Dette gjøres ved å endre eiendommene og tilhørende rettigheter, f eks ved å bytte av grunn, rettigheter og/eller ordne bruken mellom eiendommene. Eiendommene skal være tjenlige etter tida og tilhøva (jf. 1), noe som tilsier at loven er dynamisk. Loven skal, slik sett, tilpasse seg de til enhver tid rådende forhold. Loven er endret en rekke ganger. Jordskifte har gradvis utviklet seg til nye oppgaver. Anvendelsen av jordskifteloven har vært ekspansiv, dvs. flere typer eiendommer enn tidligere faller i dag innenfor dens virkeområde. Den siste endringen trer i kraft 1. juli Den slår fast at alle eiendommer, som ikke er positivt unntatt i denne eller annen lov, kan legges under jordskifte. I tillegg har det over tid forekommet endringer i virkemidlene. Anvendelsesområdet for enkelte virkemidler har blitt utvidet, og enkelte nye er kommet til, jf. 2 første ledd punkt h og i (trer i kraft ). Ved lovrevisjonen nå er det grunn til å reflektere mer systematisk over om loven har klart å følge samfunnsutviklingen. Eierstrukturen i Norge er i endring. Det er derfor grunn til å vurdere hvilke endringer som er nødvendige for å at den nye loven skal kunne tilpasse seg forandringer innen dens virkeområde. Det krever at det er en viss fleksibilitet bygget inn i den. Det er 1
2 behov for å reflektere over samfunnsutviklingen, og hvilke situasjoner jordskifte skal avhjelpe. De ulike jordskiftevirkemidlene må vurderes og eventuelt endres, og det er mulig nye virkemidler bør tilføyes. Er de hensiktsmessige ut i fra dagens eiendoms- og eiersituasjon? Hvordan nyttes de, og hva slags virkning har de? Dette er spørsmål en bør se nærmere på i arbeidet med ny lov. Resten av dette notatet vil gjøre kort rede for noen hovedpunkt i de materielle reglene i dagens lovgivning, og skissere noen drøftingsspørsmål tilknyttet dem. 2. Vilkår for å kreve jordskiftesak Hovedvilkårene for å kreve jordskifte finnes i lovens 1. Vilkåret er at det er vanskelig å utnytte eiendommen på en tjenlig måte slik forholdene er i dag. I vurderingen må jordskifteretten trekke inn virkemidlene i 2 for å vurdere om bruk av jordskifte kan gjøre forholdene bedre, dvs at det ved hjelp av ett eller flere av virkemidlene må oppnås en tjenlighetsforbedring (nytteøkning). Bestemmelsene må derfor vurderes samlet. Problemet vurderes opp mot ulike løsninger som kan avbøte det og nytten som oppnås ved ulike løsningsalternativer før en sak kan fremmes. 1. Eigedomar som det er vanskeleg å nytte ut på tenleg måte etter tid og tilhøve, kan leggjast under jordskifte etter denne loven. Det same gjeld når tilhøva vil bli utenlege som følgje av: a) gjennomføring av tiltak, byggjing, utbetring, vedlikehald og drift av anlegg, herunder nedleggjing av private jernbaneovergangar. b) offentleg regulering av eigarrådvelde Ny 1a skal lyde: Lova gjeld for alle eigedomar dersom ikkje anna følgjer av lova her eller andre lover. 3. Jordskifte kan ikkje fremmast: a)dersom kostnadene og ulempene blir større enn nytten for kvar einskild eigedom. b)for eigedomar som omfattast etter 2 første ledd bokstav h og i, utan at kvar eigedom får sin del av verdauken i skiftefeltet 2.1 Tapsgarantien For å fremme et jordskifte må to kumulative vilkår være oppfylte. Gjennom jordskiftet må det skapes en nytte og ingen av partene må lide tap. Vernet mot å lide tap ved jordskifte er nedfelt i 3a. For det nye virkemidlet i 2h (som omhandler fordeling av utbyggingsverdier) er dette ikke nok. Her er kravet skjerpet ved at alle partene må få del i nytteøkningen jordskiftet skaper. Tapsgarantien er slik sett styrket i forhold til virkemidlet nedfelt i 2h. Nytten av jordskiftet måles ved å se på forholdene før og etter et eventuelt jordskifte er gjennomført. Jordskiftet gjelder eiendommen og en må velge løsninger som er tjenlige for eiendommen, dermed kan en komme til å se bort fra ønskene til eieren. Det er en objektiv og normert nytte som legges til grunn. Flere typer eiendommer kan i dag legges under jordskifte. Et flertall av landbrukseiendommene er ikke lenger i bruk til landbruksdrift av eieren, slik som et 2
3 jordskifte tradisjonelt bygger på. Dette skaper utfordringer for nyttevurderinger og håndhevelsen av tapsgarantien. Det blir mer uklart hva som skal legges til grunn for nyttevurderingene. Et eksempel kan være jordleie. Er dette en påregnelig driftsform? Hvis ja, kan potensielt økte leieinntekter være grunneierens gevinst ved jordskifte og ikke nødvendigvis reduserte driftskostnader eller tidsbesparelser. Dette fraviker fra tradisjonelle nyttevurderinger, men må sies å være særs aktuelt i dag. Et annet aktuelt tema er hvordan eiendommer ellers brukes. Hva brukes de ulike deler en jordbrukseiendom til (dyrka jord, skog/utmark, bygning etc.)? Blir bygningene brukt som bolig/fritidseiendom, jorda leid ut og skogen til jakt/friluftsliv? Samfunnet er, slik sett, i endring og man bør muligens vurdere hvordan nytte defineres. I tillegg bør tapsgarantien underkastes ny vurdering, for eventuelt å definere nærmere hvilke kriterier som bør legges til grunn. 2.2 Eiendomsbegrepets innhold og plass innen jordskifte Jordskifteloven bruker begrepet eiendom uten å definere dette nærmere. I NOU 1976:50 s 8 heter det at: For den eining jordskifte primært gjeld, har ein nytta ordet eigedom. Denne eininga kan bestå av eitt eller fleire bruksnummer, men er karakterisert ved at bruksnumra er på same eigarhand. Dette er hovedregelen, men i jordskiftesaker med arealbytte åpner lovens 29 for et unntak fra dette. Her er uttrykket driftseining brukt om den eiendom som faktisk drives sammen, men hvor ikke alt er på samme eiers hånd. Dette kan det tas hensyn til ved jordskiftet når leietiden er ti år eller mer, og jordeier og leietaker er enige. Begge vilkårene må være oppfylt for at paragrafen skal komme til anvendelse. I slike tilfeller vurderes en eiendom og leiejord som en driftsenhet og lovens nyttebetraktninger vil gjelde den som helhet. Som nevnt tidligere er det eiendommen, og ikke eier, som er det sentrale objektet for jordskiftet. Det er denne som skal gjøres mer rasjonell. Tradisjonelt vurderes fordelene og ulempene for den enkelte eiendom. Disse kan bestå av endrede inntekter og/eller utgifter, eller endret verdi på eiendommen. Per i dag er det i hovedsak disse elementene som definerer nytten, og de varierer med eiendomstype og bruken av den. Målet er å øke nytten, men det er ikke alltid mulig å sette en verdi på den. Det avhenger av hva slags type sak det er og hvilket virkemiddel som anvendes. Teoretisk sett kan en verdi- eller nytteøkning bestå i en ordning av rettighetsforhold. Eiendommer brukes ikke på samme måte som tidligere. I mer tettbygde områder er det ikke så klart hva som er en eiendom. En eier kan ønske jordskifteløsninger som totalt sett vil være en god løsning, men som ut fra en helhetlig vurdering av den enkelte eiendom vil medføre tap. Et eksempel på dette kan være et jordskifte med to parter (A og B). Den ene parten (A), som eier to boliger, ønsker et arealbytte i form av et trekantbytte med B (se kart). Kan jordskifteretten i et arealbytte gi areal fra den ene boligtomta til A, mot at B gir bort areal til den andre tomta til A. Arealbyttet gir totalt sett en gevinst, men det er verdioverføring fra den ene eiendommen til den andre. Dette 3
4 illustrerer problemstillingene rundt skillet mellom eier og eiendommer. Tomtene har samme eier, men er to separate eiendommer. Formålet med denne problematiseringen er å belyse eiendomsbegrepet i jordskifte. Bør begrepet ha et noe videre og friere innhold i moderne jordskifte? 3. Virkemidlene ved jordskifte Jordskiftelovens 2 fastslår virkemidlene som kan være grunnlag for jordskifte. Bestemmelsen må sees i sammenheng med senere bestemmelser i kapittel 6 som gir nærmere avgresning for hvordan en del av virkemidlene kan benyttes. 2. Jordskifte kan gå ut på å: a)løyse opp sameigetilstanden når grunn eller rettar ligg i sameige mellom bruk. b)forme ut eigedomar på nytt ved ombyting av grunn og rettar. c) 1.gi reglar om bruken i område der det er sambruk mellom eigedomar. 2.gi reglar om bruken i område der det ikkje er sambruk mellom eigedomar, når jordskifteretten finn at det ligg føre særlege grunnar. 3.gi reglar om bruken i område der det går føre seg reindrift etter lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift 2. Retten kan ikkje regulere tilhøva mellom dei som utøver slik reindrift. 4.gi reglar om bruken i personleg sameige i skogeigedom og i fjellstrøk som for storparten ligg over barskoggrensa når det ligg føre særlege grunnar. d)avløyse bruksrettar som er nemnde i 36. e)skipe slike sams tiltak som er nemnde i 34 a og tørrleggingstiltak etter 30 i vannressursloven. f)forme ut og dele eigedomane når grunn og rettar skal avhendast i samsvar med formålet i lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord. g)dele ein eigedom med tilhøyrande rettar etter eit bestemt verdiforhold. h) fordele arealverdiar og fordele kostnader ved ulike sams tiltak innafor byggeområde etter 20-4 nr. 1 og 25 nr. 1 i planog bygningslova. i) omforme eigedomar og rettar på grunnlag av utenlege eigedomstilhøve som følge av godkjent reguleringsplan eller bebyggelsesplan etter plan- og bygningslova i område som gjeld: 1.eksisterande byggeområde, 2.nytt byggeområde. Ei jordskiftesak kan omfatte eitt eller fleire av desse tiltaka 3.1 Er virkemidlene tilpasset samfunnsutviklingen? Formålet med jordskifte er, som nevnt, å skape eiendommer eller ordninger som er tjenlige etter tida og tilhøva. Hvordan samsvarer dette med samfunnsutviklingen, og hvilke virkemidler er hensiktsmessige? Norsk landbruk er i endring. Antallet landbrukseiendommer er relativt konstant med omlag enheter. Antallet driftsenheter er derimot raskt synkende og ligger nå på omlag Dette betyr at enhetene i drift stadig øker i omfang, hovedsakelig grunnet et økt omfang av leiejord. I tillegg til økt jordleie, så har driftsmåtene endret seg. Eksempler på dette er den økende bruken av entreprenører og samdrift i form av fellesfjøs. De endrete forholdene stiller muligens andre krav til jordskiftevirkemidlene. Hvordan blir utviklingen? Hvilke jordskiftevirkemidler behøves for å skape eiendommer som er tjenlige etter tida og tilhøva? 4
5 3.2 Etablering av realsameie ved jordskifte Fra gammelt av har oppløsning av realsameie (sameie mellom eiendommer) vært en viktig oppgave for jordskifterettene. Etter hvert har reglene for oppløsning blitt strengere, og en har prioritert å lage bruksordninger fremfor å oppløse. Spesielt med innføring av jordskifte i byer og tettsteder, kan det være et behov for å kunne etablere nye realsameier. Fellesarealer, som private veier, parkerings- og grøntområder, er arealer som med fordel kan ligge i sameie mellom de eiendommer arealene sokner til. Det synes å ha vært en viss praksis for at jordskifterettene har etablert enkelte mindre realsameier i utmark, som velteplasser og skogsveier. Jordskifteloven synes imidlertid ikke å ha en uttrykt hjemmel for etablering av slike eiendommer, og det stilles spørsmål ved om ikke innføring av en slik hjemmel vil være hensiktsmessig 3.3 Fordeling av tilleggsjord 2f Virkemidlet gjelder i hovedsak tilfeller hvor tilleggsjord skal legges ut til en eller flere eiendommer, og tunet på den opprinnelige eiendommen evt. skal skilles ut som en egen eiendom. Hovedformålet med bestemmelsen har vært tilfeller hvor staten avhender tilleggsjord til andre eiendommer. Ordningen med statlig forkjøpsrett er avviklet. Virkemidlene antas i dag hovedsakelig å være i bruk i forbindelse med private avtaler om kjøp av tilleggsjord. Det kan reises spørsmål om det er behov for dette virkemiddelet etter avviklingen av statens forkjøpsrett. Eller om virkemidlet bør beholdes, men med en nærmere presisering av anvendelsesområdet. I de tilfeller hvor det er hensiktsmessig med jordskifte pga behov for arealbytte, kan dette kanskje løses ved ordinært arealbytte, jf lovens 2b? I saker hvor jordskifteretten gjennomfører fradeling og overskjøting til en enkelt eiendom, minner slike saker om en ordinær delingsforretning. Da kan det stilles spørsmål ved om jordskifteretten blir valgt pga lavere gebyrsatser enn kommunene. Er dette en hensiktsmessig bruk av jordskifte? Hvis virkemidlet beholdes kan det være behov for å se nærmere på hvordan overskjøting gjennomføres ved jordskifte, og om dette gir tilstrekkelig sikkerhet for partene. Jordskifterettens rettsbok erstatter skjøte, og hjemmelsovergangen skjer ved at retten sender denne til tinglysningsmyndigheten. Jordskifteretten innbetaler dokumentavgift etter at denne er krevd inn fra partene. Jordskifteretten eller partene har da ingen sikkerhet for at det ikke forføyes over eiendommen ved for eksempel nye pengeheftelser. Det er ikke kjent om dette har skapt problemer i praksis. Etter lovens 24 andre ledd kan jordskifteretten tinglyse en melding på de angjeldende eiendommene, f eks om at det er fremmet jordskiftesak. Det stilles spørsmål om en løsning kanskje kan være at denne ordningen utvides, slik at meldingen i enkelte tilfeller får en urådighetsvirkning. Dette vil i så fall øke partenes rettssikkerhet. 5
6 3.4 Bruksordning 2c En opplisting over enkelte typer bruksordninger finnes i 35. Opplistingen er ikke uttømmende, jf. ordlyden..kan mellom anna gå ut på Reglar om bruk og sambruk kan mellom anna gå ut på: a)fastsette grenser mellom hamnelag, gjere slutt på sambeite mellom hamnelag og skipe nye lag. Det kan gjerast vedtak om kva slag og kor mange husdyr kvar part kan sleppe på beite i eit område eller nokon del av området, og om beitetida. b)leggje ut felt til kulturbeite eller fôrdyrking med tilhøyrande anlegg til bruk for ein eller fleire mot avkorting i beitebruken i resten av området, eller mot vederlag i pengar eller anna. c)leggje ned seter som det ikkje blir bruk for etter ordninga og å flytte seter. Slåtteng kan avløysast eller flyttast om det trengst for å få til ei tenleg ordning og fordelane er store samanlikna med dei ulempene slåtteigaren får av det. d)avgrense eller sette heilt forbod mot beiting i visse område av omsyn til skogen. e)regulere drifta av skog og torvmyr. f)fastsette fisketider, fangstmåtar, reiskapar og anna som har med fisket å gjere, og å gi reglar om bruken av strandrettar. g)fastsette reglar om utøvinga av jakt, fangst og viltstell. h)fastsette reglar for sams bruk av sand- og grustak, vassrettar, og sams bruk i samband med rekreasjons- og turistformål. i)ordne tilhøva mellom reindrifta og grunneigarar og andre rettshavarar i område der det går føre seg reindrift etter lov 9. juni 1978 nr. 49 om reindrift 2, når det gjeld beite, flyttlei og liknande. j) fastsette reglar for sams bruk i samband med drift og vedlikehald av vegar, parkeringsområde, leikeplassar, øntområde mv. Listen behøver en oppdatering, enten i form av en gjennomgang med opprydding i detaljeringsgrad og forhold hvor bruksordning er aktuelle, eller ved at listen tas bort til fordel for en mer generell definisjon etter modell av den som finnes for fellestiltak i 34a første ledd, Jordskifteretten kan skipe sams tiltak i samband med utnytting og bruk av eigedomar. 3.5 Avløsning av bruksretter 2d Jordskifteretten kan avløse alltidvarende bruksretter som egen jordskiftesak. Hvilke rettigheter som kan avløses er uttømmende regulert i 36. I hovedsak skal den som får en bruksrett avløst, få erstatning i form av eiendom. Hvis dette ikke lar seg gjennomføre, og problemene heller ikke kan løses ved å ordne bruken av rettighetene, kan avløsning gjennomføres ved å gi erstatning i jord, penger eller andre verdier, jf. 38. Under en jordskiftesak kan også andre bruksretter avløses hvis det er nødvendig for et tjenlig jordskifte, se 39. Opplistingen i 36 kan synes å behøve en modernisering eller evt. generalisering i tråd med hva som er nevnt ovenfor om bruksordning og felles tiltak. Forholdet mellom avløsning som jordskiftesak og skjønn etter servituttloven bør vurderes nærmere, jf. diskusjonen om overlappende myndighet. 6
7 4. Jordskifterettens myndighet i relasjon til partens rådighet over saken Det vises til notatet om domstolsprinsippene. Det stilles spørsmål ved om enkelte regler i særlig grad strider mot domstolsprinsippene, og om det i så fall er sterke hensyn som taler for at disse bør opprettholdes. Dette gjelder særlig 16 første ledd om regulering av grense mot nabo til jordskiftefeltet, og 88 siste ledd som slår fast at jordskiftretten kan regulere ei grense uten krav fra en part. 5. Bestemmelser som kan utgå Enkelte bestemmelser i loven synes å være utdaterte, og kan tas ut. Dette gjelder regler som ikke lenger anvendes, metoder eller løsninger som ikke lenger har praktisk betydning. Sett i lys av eventuelle revisjon av virkemidler eller vilkår vil dette måtte vurderes nærmere. På dette stadium vises til opplistingen i gruppeoppgave fra samlingen for jordskifterettslederne under tema Utdrag fra gruppearbeid, overflødige regler: Jskl. 13 tredje ledd om summarisk innkalling Jskl. 17a er uoversiktlig og må bearbeides. Det kontradiktoriske prinsipp må gis prioritet. Slik regelen er i dag, kan det reises tvil om dette prinsippet er tilstrekkelig ivaretatt. Jskl. 17b kan utgå. Det må være nok med en henvisnings-bestemmelse. Jskl. 19 om verdsetting mv. kan modifiseres. Det bør ikke i alle sammenhenger være krav om verdsetting. Jskl. 20a er unødvendig Jskl. 28 første ledd kan utgå. Skifte etter skyld i denne sammenheng er utgått på dato. Jskl. 29a hører ikke hjemme i en kompetanselov for en særdomstol Jskl. 32a annet ledd mener deler av gruppen kan utgå. Dette er det ikke enighet om i gruppen. Jskl. 34b femte ledd, annet punktum kan utgå. Det er ingen naturlig oppgave å instruere om dette. Jskl kan rasjonaliseres sterkt. Det er mye her som tiden har løpt fra. Jskl. 59 annet ledd: Gruppen stiller spørsmål ved om fristen kan kortes ned til 1 måned, jf. at ankefristen nå er på 1 måned. Jskl bør vurderes tatt ut. Bestemmelsen nyttes svært lite. De tekniske kravene er for høye. 7
Jordskifte. Jordskifte. Øystein Jakob Bjerva Førsteamanuensis Institutt for landskapsplanlegging
Jordskifte Jordskifte Øystein Jakob Bjerva Førsteamanuensis Institutt for landskapsplanlegging 1 Jordskifte Innhold Kort historikk Innledning om jordskiftedomstolen Virkemidler i jordskifteloven Med praktiske
DetaljerUrbant jordskifte Fredrikstad 3.nov Ove Flø
Urbant jordskifte Fredrikstad 3.nov. 2010 Ove Flø Saker Hva kjennetegner sakene? Tidsbruk/krav til rask gjennomføring Store verdier (men og en del smått) Flere urbane saker gir større utfordringer både
DetaljerNy jordskiftelov. Samfunnsutviklingsdagene i Ski Øystein J. Bjerva & Fredrik Holth, 10.02.2015. Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1
Ny jordskiftelov Samfunnsutviklingsdagene i Ski Øystein J. Bjerva & Fredrik Holth, 10.02.2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 JORDSKIFTELOV Lov 21. juni 2013 nr. 100 om fastsetjing og
DetaljerJordskifteretten. Tilretteleggjar og problemløysar
Gjerding Beiting. 21.02.2012 Jordskifteretten Tilretteleggjar og problemløysar Jordskiftedommar Ola Hauge Om jordskifteretten Særdomstol ut frå jordskifteloven, Arbeider med saker som er kravd Avgjerder
DetaljerDeling av personlig sameie Praksis fra jordskifteretten. (knyttet til arv og skifte av eiendom)
Deling av personlig sameie Praksis fra jordskifteretten (knyttet til arv og skifte av eiendom) Liv Nergaard Jordskifterettsleder Tema 1. Generelt om jordskifte og rettsendrende saker 2. Partsforhold 3.
DetaljerHovedtrekkene i ny jordskiftelov Eiendomskonferansen, Solstrand 12. oktober 2015 Per Kåre Sky. Gulating jordskifteoverrett 1
Hovedtrekkene i ny jordskiftelov Eiendomskonferansen, Solstrand 12. oktober 2015 Per Kåre Sky Gulating jordskifteoverrett 1 Disposisjon 1) Endringer i lovens struktur mv. 2) Nye jordskiftevirkemidler 3)
DetaljerJordskifte. Innhold Førsteamanuensis Øystein J. Bjerva, ILP UIO
Førsteamanuensis Øystein J. Bjerva, ILP UIO 6.11.2014 Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Innhold Kort historikk Innledning om jordskiftedomstolen Virkemidler i jordskifteloven
Detaljer" Urbant jordskifte"
AKERSHUS OG OSLO JORDSKIFTERETT Lokale geomatikkdager Hedmark og Oppland 2016 " Urbant jordskifte" Jordskifterettsleder Ragnhild Sæhlie Jetlund Akershus og Oslo jordskifterett 1 JORDSKIFTE I BYER OG TETTSTEDER
DetaljerJordskiftedomstolen og -lovens regler om fordeling av planskapte verdier og kostnader. Øystein Jakob Bjerva
Jordskiftedomstolen og -lovens regler om fordeling av planskapte verdier og kostnader Øystein Jakob Bjerva 27.4.2017 1 Disposisjon Kort innledning Hva er jordskifte? Jordskifterettens rolle og funksjon
DetaljerNy jordskiftelov. Lokale geomatikkdager 2017, Norefjell 17. januar JORDSKIFTERETT. Jordskifterettsleder Ragnhild Sæhlie Jetlund
AKERSHUS OG OSLO JORDSKIFTERETT Lokale geomatikkdager 2017, Norefjell 17. januar Ny jordskiftelov Jordskifterettsleder Ragnhild Sæhlie Jetlund Akershus og Oslo jordskifterett Akershus og Oslo jordskifterett
DetaljerJordskifte og føring i matrikkelen. Jordskifterettene. Jordskifterettene 20.09.2012. Sentral matrikkelmyndighet juni 2012
Jordskifte og føring i matrikkelen Sentral matrikkelmyndighet juni 2012 Jordskifterettene Læringsmål: Grunnleggende kunnskap om Jordskifterettenes funksjon og virkeområder Kommunen som matrikkelfører sitt
DetaljerJordskifte. Øystein J. Bjerva UIO JUS
Jordskifte Øystein J. Bjerva UIO JUS5251 26.10.2017 Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Disposisjon Kort innledning om jordskifteretten Virkemidler i jordskifteloven
DetaljerInnhold. Forord Om forfatterne... 7
3.1 3.3 Jordskifterettens organisering 42 Innhold 9 Forord... 5 Om forfatterne... 7 Kapittel 1 Jordskifterett... 17 1.1 Innledning... 17 1.2 Bokas oppbygning... 20 1.3 Hva er jordskifte?......................................
DetaljerGunvald Gussgard. Innledning. Veileder om jordskiftevirkemidler i byer, tettsteder og hytteområder
Gunvald Gussgard Veileder om jordskiftevirkemidler i byer, tettsteder og hytteområder Innledning Særlig i byer og tettsteder og ganske spesielt i tidligere utbygde områder der det er behov for fornyelse
DetaljerJordskifte. Øystein J. Bjerva UIO JUS Ø Bjerva. Jordskifte 1
Jordskifte Øystein J. Bjerva UIO JUS5251 10.10.2019 1 Disposisjon Kort innledning om jordskifteretten Virkemidler i jordskifteloven Med praktiske eksempler Vilkår for jordskifte Skjønn holdt av jordskifteretten
DetaljerJordskifte. Øystein J. Bjerva UIO
Jordskifte Øystein J. Bjerva UIO 10.11.2016 Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Disposisjon Kort historikk Innledning om jordskiftedomstolen Virkemidler i jordskifteloven
DetaljerJuss i beitefeltet Fagdag på Finnsnes 18.11.2014
NORD-TROMS JORDSKIFTERETT Juss i beitefeltet Fagdag på Finnsnes 18.11.2014 Jordskifterettens virkemidler i forbindelse med konflikter i beitefeltet Liv Nergaard jordskifterettsleder Jordskifterettens virkemidler
DetaljerOm ny delingsbestemmelse etter jordloven
Om ny delingsbestemmelse etter jordloven Fagsamling om jordloven i Stavanger 26.11.13 v/seniorrådgiver Anne Pernille Asplin En mer liberal delingsbestemmelse Utgangspunktet skal nå være at deling kan tillates
DetaljerGjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter
Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Knut Klev Jordskifterettsleder Nedre Buskerud jordskifterett Drammen, 20.10.2015 Jordskifteretten 1 Nedre Buskerud jordskifterett 3 saksbehandlere
DetaljerEn domstol for bedre utnyttelse av eiendom
En domstol for bedre utnyttelse av eiendom Hva gjør jordskifteretten Blikk på matrikkelloven Servitutter Eksempler fra saker for jordskifteretten Virkeområde: "Lova gjeld for fast eiendom, vassdrag og
DetaljerOm ny delingsbestemmelse etter jordloven. Fagsamling i Trondheim v/seniorrådgiver Anne Pernille Asplin
Om ny delingsbestemmelse etter jordloven Fagsamling i Trondheim 12.11.2013 v/seniorrådgiver Anne Pernille Asplin Endring av jordloven 12 Ny 12 i jordloven gjelder fra 1. juli i år. Regelen er ment å gi
DetaljerERFARINGER MED SKJØNN VED JORDSKIFTERETTEN. Skjønn for jordskifterettene. Eksempler. Disposisjon:
ERFARINGER MED SKJØNN VED EN Disposisjon: Skjønn for jordskifterettene Eksempler (kombinert jordskifte/skjønn v. off. grunnerverv & privat vei) Trond Berge Foredrag: ERFARINGAR MED SKJØNN Sør-Rogaland
DetaljerJordskifteretten Særdomstol for fast eigedom Kjetil Brandsar Jordskiftedommar
Jordskifteretten Særdomstol for fast eigedom Kjetil Brandsar Jordskiftedommar Jordskifteretten 1 Tema for kvelden - Sakstyper kva kan jordskifteretten løyse jskl 1-4 - Vegsaker kva gjer vi Jordskifteretten
DetaljerJordskifteretten sine arbeidsområder og virkemidler - med særlig fokus på landbrukseiendommer
SØR-ROGALAND Jordskifteretten sine arbeidsområder og virkemidler - med særlig fokus på landbrukseiendommer Jordskifterettsleder Trond Berge Jordskiftedommerfullmektig Helene Medhus Skedsmo JORDSKIFTEDOMSTOLENE:
DetaljerPublisering av vedtak truffet av andre myndigheter
Sakstyper matrikkelenhet Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter Kurs i matrikkelføring Sentral matrikkelmyndighet, 2018 Versjon 1.7 Foto: Inger M. Kristiansen Publisering av vedtak truffet
DetaljerAnkeordningen for saker behandlet i jordskifteretten Nordfjord 3. og 4. april 2013 Per Kåre Sky
Ankeordningen for saker behandlet i jordskifteretten Nordfjord 3. og 4. april 2013 Per Kåre Sky Disposisjon: Kort gjennomgang av jordskifteloven kapittel 7 Rettsmiddel Noen konkrete eksempler 1 Ankeordningen
DetaljerFagseminar Plan- og byggesak
Fagseminar Plan- og byggesak Veileder om jordskiftevirkemidler i byer, tettsteder og hytteområder 1. Innledning Særlig i byer og tettsteder og ganske spesielt i tidligere utbygde områder der det er behov
DetaljerFylkesmannens landbrukskonferanse 21. august i Vadsø
Fylkesmannens landbrukskonferanse 21. august i Vadsø Utmarksbruk Dagfinn Kleveland Jordskiftedommer Finnmark jordskifterett Tema Et utgangspunkt Beitejuss Gjerdejuss Tvisteløysing Jordskiftedomstolen -
DetaljerJORDSAMEIE (MATRIKKELLOV OG REGELVERK)
JORDSAMEIE (MATRIKKELLOV OG REGELVERK) V.1 Sentral matrikkelmyndighet 2012 Revidert 22.10.2013 Opplæring for de som skal føre i matrikkelen INNHOLD 1. Hva menes med jordsameie 2. Oppretting av nye jordsameier
DetaljerFORMANNSKAP 04.06.12 VEDTAK:
LEKA KOMMUNE Dato: 24.05.12 SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Annette Thorvik Pettersen Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 04.06.12 Saknr.
DetaljerLov å lære fagartikkel 9. RETTSUTGREIING OG GRENSEFASTSETTING Av Ivar Haugstad, fagfellevurdert av Gunnar Bjerke Osen
Lov å lære fagartikkel 9 RETTSUTGREIING OG GRENSEFASTSETTING Av Ivar Haugstad, fagfellevurdert av Gunnar Bjerke Osen Begrepet grensegang er i ny lov erstattet med grensefastsetting. Kravkompetanse Hvem
DetaljerBeiterettigheter og konfliktområder
Beiterettigheter og konfliktområder Tore Bjørnbet Jordskiftedommer Oppdal, 11.02.2012 Jordskifteretten 1 Disposisjon Aktualitet og årsak til konflikter Gjerde og beitelovgivningen Beiterett Gjerde- og
DetaljerFORMANNSKAP 21.08.12. Rådmannens forslag til VEDTAK:
LEKA KOMMUNE Dato: 13.08.12 SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Lisa Grenlund Langebro Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 21.08.12 Saknr.
DetaljerSaksfremlegg. Arkivsak: 10/1358 Sakstittel: SØKNAD OM FRADELING AV VÅNINGSHUS OG NAUSTOMT FRA GNR 61 BNR 34 I GRATANGEN
GRATANGEN KOMMUNE Saksfremlegg Arkivsak: 10/1358 Sakstittel: SØKNAD OM FRADELING AV VÅNINGSHUS OG NAUSTOMT FRA GNR 61 BNR 34 I GRATANGEN Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under (IKKE RØR DENNE
DetaljerLovverket omkring utmark, beiter, gjerdelov og
VELKOMMEN TIL FOREDRAG Lovverket omkring utmark, beiter, gjerdelov og gjerdeskjønn Med foredragsholder Jan Henrik Høines advokat jan.henrik.hoines@eurojuris.no 958 54 260 Håvamål: Gard set fred mellom
DetaljerGjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter
Gjerde- og beitelov, konfliktområder og løsningsmuligheter Knut Klev Jordskifterettsleder Nedre Buskerud jordskifterett Drammen, 15.10.2013 Jordskifteretten 1 Håvamål: Gard set fred mellom grannar Jordskifteretten
DetaljerJordskifteretten. En problemløser for alle som eier en bit av Norge
Jordskifteretten En problemløser for alle som eier en bit av Norge Jordskifteretten er en særdomstol og skal bidra til å løse problemer som er knyttet til eiendommer eller rettigheter til eiendommer. Jordskifteretten
DetaljerJordskifteretten i eierseksjoner
SØR-ROGALAND JORDSKIFTERETT Jordskifteretten i eierseksjoner - utfordringer ved bruk av uteareal Torbjørn Hjartåker, jordskiftedommer Sør-Rogaland jordskifterett 1 SØR-ROGALAND JORDSKIFTERETT Skal si noe
DetaljerNytt i ny jordskiftelov
Nytt i ny jordskiftelov Magne Reiten Magne Reiten: What is new in the new land consolidation act KART OG PLAN, Vol. 75, pp. 110 120, POB 5003, NO-1432 Ås, ISSN 0047-3278 A new Land Consolidation Act was
DetaljerJordskiftedomstolen 150 år og fortsatt like aktuell
Det skrives lite om jordskiftedomstolen i media og en av våre utfordringer er å bli mer synlig. Domstolens oppgaver er mange og gevinstene ved jordskifte er til dels store både for den enkelte og samfunnet,
DetaljerFORMANNSKAP 13.03.12 VEDTAK:
LEKA KOMMUNE Dato: SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Annette Thorvik Pettersen Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 13.03.12 Saknr. Tittel:
DetaljerSaksframlegg. Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2
Søgne kommune Arkiv: 75/2 Saksmappe: 2014/1381-3336/2015 Saksbehandler: Steinar Sunde Dato: 26.01.2015 Saksframlegg Jordlovsbehandling - Fradeling av 2 boligtomter GB 75/2 Utv.saksnr Utvalg Møtedato 38/15
DetaljerJordskifterettens virkemidler, med særlig vekt på endring og avvikling av servitutter. Jordskifteloven. Bytte- / omformingsprosess
LISTA JORDSKIFTERETT Jordskifterettens virkemidler, med særlig vekt på endring og avvikling av servitutter Eiendomsrettsseminar - onsdag 06.09.2017 Kartverket - Sundvolden Arve Konstali (31.08.2017) Lista
DetaljerFINNMARK JORDSKIFTERETT
FINNMARK JORDSKIFTERETT Finnmárkku Eananjuohkindiggi ÅRSMELDING 2008 JORDSKIFTERETTEN EN PROBLEMLØSER FOR ALLE SOM EIER EN BIT AV NORGE 1 Jordskifterettene Jordskifterettene er en særdomstol, underlagt
DetaljerSaksframlegg. Behandling etter jordloven 12 - Fradeling - GB 19/3 Føreid
Søgne kommune Arkiv: 19/3 Saksmappe: 2013/1629-4751/2014 Saksbehandler: Steinar Sunde Dato: 04.02.2014 Saksframlegg Behandling etter jordloven 12 - Fradeling - GB 19/3 Føreid Utv.saksnr Utvalg Møtedato
DetaljerÅRSMELDING ØVRE TELEMARK JORDSKIFTERETT 2006
ÅRSMELDING ØVRE TELEMARK JORDSKIFTERETT 2006 1 Innleiing Jordskifteretten er ein særdomstol; jf. domstollova 2 pkt. 2, som byggjer på vanlege domstolsprinsipp. Dette betyr at retten har eit avgrensa saksfelt
DetaljerEndringene i jordloven
Endringene i jordloven FMHEs fagsamling for kommunal landbruksforvaltning 3. okt. 2013 aud-ingrid.krefting@slf.dep.no Jordloven av 12.05.1995 nr 23 Sist endret, med ikrafttredelse 1/7/2013. Sentrale bestemmelser
DetaljerIndre Hordaland jordskifterett. Rettsbok. Sak: 1230-2010-0012 MUGÅSELVA. Gnr. 385 m.fl. i Voss kommune. Oppstarta: 23.03.2012
Indre Hordaland jordskifterett Rettsbok Sak: 1230-2010-0012 MUGÅSELVA Gnr. 385 m.fl. i Voss kommune Oppstarta: 23.03.2012 Avslutta: 13.12.2012 JORDSKIFTERETTSMØTE Møtedag: 23.03.2012. Stad: Jordskifterettens
DetaljerSAKSFRAMLEGG. I tillegg til den jorda som ønskes kjøpt fra bnr. 5, leies det også areal fra bnr. 18.
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL: x Ja Nei Etter
Detaljer1200-2012-0052 ERSTAD
Nord- og Midhordland jordskifterett Rettsbok Sak: 1200-2012-0052 ERSTAD Gnr. 140 i Lindås kommune Påbegynt: 27.06.2013 Avsluttet: 17.10.2013 RETTSMØTE Møtedag: 27.06.2013 Sted: Rådhuset i Lindås Sak nr.:
DetaljerFastsetting av grenser i jordskifteretten
Fastsetting av grenser i jordskifteretten Jordskifterettsleder Ivar R. Haugstad, Øvre Buskerud jordskifterett Øvre Buskerud jordskifterett 1 Hva skal jeg prate om Litt generelt om jordskifteretten og våre
DetaljerJordlova. Lov om jord, 12 mai 1995 Sist endret: LOV fra , LOV fra
Jordlova Lov om jord, 12 mai 1995 Sist endret: LOV-2013-06-21-100 fra 01.01.2016, LOV-2015-06-19-65 fra 01.10.2015 Føremålet med lova 1.1Føremål Denne lova har til føremål å leggja tilhøva slik til rette
DetaljerVeileder om jordskiftevirkemidler i byer, tettsteder og hytteområder
Veileder om jordskiftevirkemidler i byer, tettsteder og hytteområder 1 Forord Med virkning fra 1. januar 2007 ble det vedtatt nye regler i jordskifteloven som gir mulighet for at de rettsendrende virkemidlene
DetaljerAndel i sameige/sams jakt
Strandsone-innmark-utmark Andel i sameige/sams jakt Nordfjord jordskifterett Fagdag 3. og 4. april 2013 Strandsona Historisk sterk rett til utnytting av området ut frå eige land. Landslott- avgift til
DetaljerForslag til tema for mastergradsoppgaver i eiendomsfag
Forslag til tema for mastergradsoppgaver i eiendomsfag 1. Rettsmekling ved grensegang og rettsutgreiing I fjor ble det levert en bacheloroppgave om mekling ved jordskifte. Jeg antar det gjaldt saker etter
DetaljerGjerder i beiteområder
Gjerder i beiteområder Retten og plikten til gjerdehold Landbruksfaglig samling 16. oktober 2014 Advokatfullmektig Heidi Anita Skjærvik Retten Omfatter to forhold: 1) Hovedregel 2) Begrensninger i retten
DetaljerInnhold. Forord Om forfatterne Innledning... 36
7 Innhold Forord... 5 Om forfatterne... 6 Innledning... 13 Kort historisk oversikt... 14 Jordskifteloven av 2013... 15 Jordskiftedomstolen... 16 Virkemidler og vilkår for jordskifte... 17 Saksbehandling...
DetaljerGulatingslova: Jordskifteretten
Gulatingslova: Gjerde fremjar grannefreden. Historisk framstilling om beite og gjerdelovgjevinga Før 1860: Christian V Norske Lov: Hovudregelen var at ein sjølv må verne jorda si, dvs at den som ikkje
DetaljerVerdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning
Verdal kommune Landbruk, miljø og arealforvaltning Jon Anders Røe Vester-Volhaugvegen 51 7655 Verdal Deres ref: Vår ref: MARHOV 2018/5817 Dato: 05.04.2018 Sakstype: Delegert landbrukssjefen Eiendom: ///
DetaljerDeanu gielda - Tana kommune Arkiv: 12/7 Arkivsaksnr: 2012/720-2 Saksbehandler: Terese Nyborg
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 12/7 Arkivsaksnr: 2012/720-2 Saksbehandler: Terese Nyborg Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 72/2012 10.05.2012 Jordlovsbehandling - deling av driftsenhet
DetaljerSeksjoneringskurs Geoforum oktober. «Erfaringer» fra jordskifteretten
NORD-TROMS JORDSKIFTERETT Seksjoneringskurs Geoforum 24.-25. oktober «Erfaringer» fra jordskifteretten Trygve Pedersen Jordskiftedommer ved Nord-Troms jordskifterett Nord-Troms jordskifterett 1 Jordskifteretten
DetaljerGeoNordland 2019 Bodø, mars 2019
GeoNordland 2019 Bodø, 20-21. mars 2019 Matrikulering av jordsameier v/jordskiftedommer Lars Norum, Hva er et jordsameie? Kjært barn har mange navn: Realsameie / jordsameie / grunnsameie / brukssameie
DetaljerDØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 16/1 Arkivsaksnr.: 12/27
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 16/1 Arkivsaksnr.: 12/27 SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM - JORDLOVSBEHANSDLING GNR/BNR 16/1 I DØNNA. ROLF OLE FORSLAND Rådmannens innstilling: Med hjemmel
DetaljerFORMANNSKAP 04.06.12. Dersom deling ikke er rekvirert innen tre år etter at samtykke til deling er gitt faller samtykke bort.
LEKA KOMMUNE Dato: 22.05.12 SAKSFRAMLEGG Referanse Vår saksbehandler Annette Thorvik Pettersen Unntatt offentlighet: Offentlighetslovens Kommunelovens Saksgang: Utvalg Møtedato FORMANNSKAP 04.06.12 Saknr.
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel:
Saksbehandler: Hans Løvmo SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL:
DetaljerJordskifte. Førsteamanuensis Øystein J. Bjerva UIO 5.11.2015
Jordskifte Førsteamanuensis Øystein J. Bjerva UIO 5.11.2015 Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Innhold Kort historikk Innledning om jordskiftedomstolen Virkemidler
DetaljerJordsameie fradeling fra uregistrert jordsameie
Jordsameie fradeling fra uregistrert jordsameie Registerførere Åge-Andre Sandum og Nina Josefine Halsne, Statens Kartverk Sameie Hva er et sameie? Definisjon: to eller fleire eig noko saman på ein slik
DetaljerDokumentavgift ved oppløsning av sameie
Dokumentavgift ved oppløsning av sameie Sundvolden 08.09.2016 Registerfører Haldis Framstad Skaare Innhold Dokumentavgift ved oppløsning av sameie, der sameiet består av flere bruksnumre. Må hele sameiet
DetaljerJORDSKIFTE-EIT VIRKEMIDDEL I UTNYTTING AV BEITERESSURSANE. Av: Jordskifteoverdommar Magne Reiten, Frostating Jordskifteoverrett, 6404 Molde.
JORDSKIFTE-EIT VIRKEMIDDEL I UTNYTTING AV BEITERESSURSANE. Av: Jordskifteoverdommar Magne Reiten, Frostating Jordskifteoverrett, 6404 Molde. Ein stadig større andel av garsbruka vert nedlagt, eller eigarane
DetaljerBeite og gjerder. Konflikter i bøtter og spann
Beite og gjerder Konflikter i bøtter og spann Tre grunntema Har du beiterett? Stort sett ikke løst av beiteloven Svaret ligger i gamle avtaler, skjøter og sedvane med mer Regler for selve utøvelsen av
DetaljerGlåmdal jordskifterett. Sak Hof vestside. Forslag til verdsettende vedtak. Del 1 - forutsetninger
Glåmdal jordskifterett Sak 0410-2010-0006 Hof vestside Forslag til verdsettende vedtak Del 1 - forutsetninger 12. februar 2014 Sak 0410-2010-0006 Hof vestside - forslag til verdsettende vedtak del 1 -
DetaljerIndre Hordaland jordskifterett. Rettsbok. Sak: GJERSTAD. Gnr. 24 i Voss kommune. Oppstarta:
Indre Hordaland jordskifterett Rettsbok Sak: 1230-2013-0012 GJERSTAD Gnr. 24 i Voss kommune Oppstarta: 11.10.2013 Avslutta: 09.12.2013 RETTSBOK Domstol: Indre Hordaland jordskifterett. Møtedag: 11.10.2013.
DetaljerNord-Troms jordskifterett. Rettsbok. Sak: 1900-2009-0026 Finnfjordeidet, gnr. 23. Gnr. 23 i Lenvik kommune. Påbegynt: 09.06.2010
Nord-Troms jordskifterett Rettsbok Sak: 1900-2009-0026 Finnfjordeidet, gnr. 23 Gnr. 23 i Lenvik kommune Påbegynt: 09.06.2010 Avsluttet: 07.07.2010 RETTSMØTE Rettsmøtedag: 09.06.2010 Sted: Lenvik rådhus
DetaljerKonsesjonsfritak ved kjøp av fast eigedom - eigafråsegn
Årdal kommune Telefon: 57 66 50 00 E-post: postmottak@ardal.kommune.no Hjemmeside: http://www.ardal.kommune.no ved kjøp av fast eigedom - eigafråsegn Rettleiing Opplysningar om kjøpar: Er det fleire som
DetaljerÅRSMELDING INDRE SOGN JORDSKIFTERETT
ÅRSMELDING INDRE SOGN JORDSKIFTERETT 2009 Doggvått gras Foto: Henriette Fraas VERDIGRUNNLAG Jordskifteretten er ein særdomstol som arbeider med saker heimla i jordskiftelova. Arbeidsoppgåvene er i hovudsak
DetaljerSERVITUTTGRENSER OG MATRIKKELFØRING AV JORDSKIFTESAKER
SERVITUTTGRENSER OG MATRIKKELFØRING AV JORDSKIFTESAKER J O R D S K I F T E R E T T S L E D E R A R N U L F O. P R E S T B A K M O G E O F O R U M 2 8. 0 4. 2 0 1 6 - T R O M S Ø TEMA Jordskiftedomstolen
DetaljerLov å lære fagartikkel 8. KRAV OG PARTSBEGREPET Av Oddmund Roalkvam, fagfellevurdert av Olav Bruflot
Lov å lære fagartikkel 8 KRAV OG PARTSBEGREPET Av Oddmund Roalkvam, fagfellevurdert av Olav Bruflot Kven som kan krevje sak I 1-5 i den nye jordskiftelova går det fram kven som kan krevje sak for jordskifteretten.
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans):formannskapet Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL:
DetaljerOm eiendom, arealoppstykking og endringer
Om eiendom, arealoppstykking og endringer Per Kåre Sky, Institutt for eiendom og juss Fakultet for landskap og samfunn, NMBU Stjørdal, 7. juni 2017 A C E? D B F Oppstartskonferanse LANDFRAG, Stjørdal 7.
DetaljerSøknad fra Harry Nilsen om dispensasjon fra arealplanen for fradeling av våningshus, g/b 1/9 på Grimstad
Arkivsaknr: 2016/1444 Arkivkode: Saksbehandler: Iren Førde Saksgang Møtedato Plan og eiendomsutvalget 13.02.2017 Søknad fra Harry Nilsen om dispensasjon fra arealplanen for fradeling av våningshus, g/b
DetaljerGjerder i beiteområder og Retten og plikta til gjerdehald. Jordskifteretten 1
Gjerder i beiteområder og Retten og plikta til gjerdehald Jordskifteretten 1 Gjerdeplikta skal sørge for at nødvendige gjerder vert etablert og halde vedlike. Gjerdeplikt er med andre ord eit system som
DetaljerServitutter Ref. engelsk: To serve = å tjene Lov 29. november 1968 um særlege råderettar over framand eigedom [servituttlova]. 1. 1.
Servitutter Definisjon: Begrenset bruksrett til andres eiendom Servitutter Forelesninger i fast eiendoms rettsforhold våren 2014 v/ Marianne Reusch http://allemannsretten.no/ Servitutter Ref. engelsk:
DetaljerDØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jørn Høberg Arkiv: GNR 1/8 Arkivsaksnr.: 12/100 SØKNAD OM DELING AV EIENDOM GNR 35, BNR 1,5,15 OG GNR 1, BNR 8. Rådmannens innstilling: Formannskapet vedtar med hjemmel i jordloven
DetaljerBesl. O. nr. 9. Jf. Innst. O. nr. 15 ( ) og Ot.prp. nr. 57 ( ). vedtak til lov
Besl. O. nr. 9. Jf. Innst. O. nr. 15 (1998-99) og Ot.prp. nr. 57 (1997-98). År 1998 den 24. november holdtes Odelsting, hvor da ble gjort slikt vedtak til lov om endringar i lov av 21. desember 1979 nr.
DetaljerJORDLEIEAVTALE. Avtalen skal underskrives i tre - 3 - eksemplar. Partene beholder et eksemplar hver, og et blir levert kommunen:
JORDLEIEAVTALE Avtalen skal underskrives i tre - 3 - eksemplar. Partene beholder et eksemplar hver, og et blir levert kommunen: Aure kommune Rådhuset 6690 Aure Att.: Enheten for kultur, plan og næring
DetaljerAVTALE OM LEIE AV JORD
AVTALE OM LEIE AV JORD 1. AVTALENS PARTER: Eier (den som leier ut jord) Navn som eier av eiendommen Mellom og Leier (den som skal leie jord) Navn som eier av eiendommen gnr bnr kommune gnr bnr kommune
DetaljerArkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato E: V04 200400263-15/LANDICB 20.04.2006
Landbruk Arkivnr: Deres ref: Vår ref: Dato E: V04 200400263-15/LANDICB 20.04.2006 VEDTATTE RETNINGSLINJER FOR PRAKTISERING AV KONSESJONSLOVEN AV 28. NOVEMBER 2003 I VÅLER KOMMUNE VEDTAK: Viser til behandling
DetaljerVedtak: Rønningens forslag enstemmig vedtatt. Til Landbruks og Matdepartementet,
Fra: Merete Glorvigen [mailto:merete.glorvigen@nordre-land.kommune.no] Sendt: 6. mars 2013 14:03 Til: Postmottak LMD Kopi: Geir Steinar Loeng; Halvor Askvig; Sekretariat; Postmottak Emne: Vedr. forslag
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskap Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Klageadgang:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Svein Åsen Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Formannskap Dok. offentlig: x Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig x Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter FVL:
DetaljerNORD-ØSTERDAL JORDSKIFTERETT ÅRSMELDING 2008. Jordskifteretten - en problemløser for alle som eier en bit av Norge
NORD-ØSTERDAL JORDSKIFTERETT ÅRSMELDING 2008 IDÉ- OG VERDIGRUNNLAG Jordskifteretten skal være uavhengig. Den skal sikre og fremme rettssikkerheten og verne om rettssamfunnet. Jordskifteretten skal til
DetaljerKurs i matrikkelføring. Sakstyper matrikkelenhet Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter
Kurs i matrikkelføring Sakstyper matrikkelenhet Publisering av vedtak truffet av andre myndigheter Innhold Sakstyper... 2 Jordskifterettene... 3 Hva er jordskifte?... 3 Sakstyper etter jordskifteloven...
DetaljerNY JORDSKIFTELOV. Lov 21. juni 2013 nr. 100 om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m
NY JORDSKIFTELOV Lov 21. juni 2013 nr. 100 om fastsetjing og endring av eigedoms- og rettshøve på fast eigedom m.m DAGENS TEMA NY JORDSKIFTELOV 1. Jordskifte litt om begrepet 2. Sakstypene i jordskifterettene
DetaljerOppløsning av sameie etter jordskifteloven 2 bokstav a og g
Oppløsning av sameie etter jordskifteloven 2 bokstav a og g Av: June-Maria Hansen de Badts Veileder: Per Kåre Sky Liten masteroppgave i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø Det juridiske fakultet
DetaljerSau og geit Sogn og Fjordande Fagdag 3. mars 2019 Sæmund Stokstad
Juss i utmarka Sau og geit Sogn og Fjordande Fagdag 3. mars 2019 Sæmund Stokstad Tema i dag Litt historie Beitejuss Gjerdejuss Tvisteløysing Bandtvang 2/3/2019 Sæmund Stokstad 2 Litt historie Ei gamal
DetaljerUtarbeiding av ny jordskiftelov 2. møte i referansegruppa. Ingen hadde merknader til møteinnkalling og dagsorden.
Referat Møte om: Utarbeiding av ny jordskiftelov - 2. møte i referansegruppa Saksnr.: Tilstede: Dato: 22.06.2006 Anton Bachke, Kirsti Saur, Hans Sevatdal, Kristin Bjella, Alf Bruland, Tore Hagen, Liv Oddveig
DetaljerSaksframlegg. Kvinnherad kommune. 2.gongs behandling - deling - 278/5 og 272/1 Åkra - Evy Brekke
Saksframlegg Saksmappe Saksbehandlar 2017/787-3 Karin Thauland Saksgang Saksnr Utval Møtedato Forvaltningskomiteen 2.gongs behandling - deling - 278/5 og 272/1 Åkra - Evy Brekke Innstilling frå rådmannen:
DetaljerUrbant jordskifte - hva var intensjonen og hvordan praktiseres det? Førsteamanuensis Øystein J. Bjerva, ILP Norsk Planmøte
Urbant jordskifte - hva var intensjonen og hvordan praktiseres det? Førsteamanuensis Øystein J. Bjerva, ILP Norsk Planmøte 21.10.2014 Tittel på presentasjon Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
DetaljerHovudtrekka i ny jordskiftelov. Alexis Thingnes Jordskiftedommar Loen 23. februar 2016
Hovudtrekka i ny jordskiftelov Alexis Thingnes Jordskiftedommar Loen 23. februar 2016 Utgangspunktet for lovarbeidet Brei oppfatning om at jordskiftelova 1979 var umoderne (Løkenutvalet NOU 2002:9 og Ot.prp.
DetaljerJordlovsbehandling - søknad om deling av grunneiendom gbnr 12/98 med driftsbygninger
Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2016/2171-0 Saksbehandler: Terese Nyborg Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 25.08.2016 Jordlovsbehandling - søknad om deling av grunneiendom
DetaljerDeling av landbrukseiendommer til andre formål enn landbruk
Landbruksavdelingen Deling av landbrukseiendommer til andre formål enn landbruk v/ellen Nitter-Hauge Arealformål LNF(R) Arealbrukskategorien «landbruks-, natur, friluftsområde samt reindrift» må i kommuneplanens
Detaljer