UTREDNING INTERKOMMUNALT BARNEVERNSAMARBEID

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTREDNING INTERKOMMUNALT BARNEVERNSAMARBEID"

Transkript

1 UTREDNING INTERKOMMUNALT BARNEVERNSAMARBEID Samarbeid mellom kommunene Lurøy, Nesna, Grane, Hattfjelldal, Rana, Vefsn og Hemnes 1. Bakgrunn Fra nasjonalt nivå stilles stadig økende større krav og forventninger til det kommunale barnevernet. For å få styrket fagmiljøene og kunne fremstå som robuste og effektive tjenester, har stadig flere kommuner vurdert, og mange har etablert interkommunale løsninger. Kommunene Nesna, Lurøy, Rana, Vefsn, Hattfjelldal, Grane og Hemnes ønsker å få utredet muligheten for interkommunal barneverntjeneste, j.fr likelydende kommunestyrevedtak. Det skal med bakgrunn i dette utarbeides et grunnlag for beslutning om interkommunalt samarbeid i de involverte kommuner. Det viktigste formålet er å kunne håndtere utfordringer, og styrke og videreutvikle barneverntjenesten på en kostnadseffektiv måte. Utredningsarbeidet ble etablert som prosjekt, og er organisert slik: Styringsgruppa: rådmennene i deltaker kommunene. Prosjektgruppa: John Arvid Heggen Vefsn kommune, Ingeborg Herset Nesna kommune, Ann Marit Tverå Rana kommune, Rolf Fjellestad Hemnes kommune. Referansegruppa: barnevernledere i deltakerkommunene. 2. Mandat Indre Helgeland Regionråd tok initiativ til å få utredet mulig interkommunalt barnevernsamarbeid i regionen. Den 8.mars 2013 ble følgende intensjonsavtale vedrørende samarbeid knyttet til barnevern underskrevet av rådmennene i Lurøy, Nesna, Hattfjelldal, Hemnes og Rana kommune: Lurøy, Nesna, Hattfjelldal, Hemnes og Rana kommune, som er medlemmer av Indre Helgeland Regionråd (IHR), inngår en intensjonsavtale med hensikt å utvikle et interkommunalt samarbeid knyttet til barneverntjenesten. Andre medlemmer av IHR kan også vurderes å tas med i denne intensjonsavtalen. Intensjonsavtalen gjelder fra det tidspunkt det er politisk behandlet i alle kommunene. Grane kommune valgte å tilslutte seg prosjektet den og Vefsn kommune den. 1

2 3. Nasjonale føringer Med tanke på stadig nedbygging av det statlige barnevernet, der bistand, kompetanse og tiltak fra Bufetat fases ut, er kommunene nødt til å se på hvilke utfordringer kommunale barneverntjenester står overfor. Bufetats avvikling av bistand innebærer at kommunene selv må bygge opp, eller på annen måte skaffe seg tilgang til, nødvendig kompetanse, kapasitet og spekter av tjenester. Det arbeides nasjonalt med strukturendringer i barnevernet, og Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har nå satt i gang et arbeid for å følge opp regjeringsplattformen og vurdere strukturendringer i barnevernet. Dette er endringer som vil berøre både det statlige og det kommunale barnevernet. - Vi ser at oppgavene på barnevernsområdet er store, og endringer krever nøye utredning og gode vurderinger, sier statsråd Solveig Horne. - Skal vi få til dette, trenger vi involvering og gode bidrag fra kommunesektoren. Jeg er glad for at vi får snakket med ulike kommuner, og ser fram til gode innspill til hvordan vi kan utvikle et bedre barnevern. Dette arbeidet skal komme barna til gode, sier statsråden. Reformer i barnevernet der kommunene får et større ansvar, må sees i sammenheng med regjeringens kommunereform. (fra dialogsamarbeid med KS, ) Prop.106 L ( ) kom som tilrådning fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 5.april 2013, og ble godkjent i Statsråd samme dag. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet beskriver i prop.106l Endringer i barnevernloven, særlige utfordringer for små kommuner. Små kommuner med små fagmiljøer kan ha særskilte utfordringer med å få tilstrekkelig bredde i sin kompetanse. Det er et mål at barnevernet over hele landet har tilgang til nødvendige ressurser, kompetanse og tiltak. Barneverntjenester med få ansatte har gjerne mindre kapasitet til å drive fag- og tiltaksutvikling. Samtidig kan barneverntjenester i små kommuner ha nærhet til brukere som kan gjøre det lettere å oppdage barn som trenger hjelp, og det kan være lettere å identifisere ressurser i lokalmiljøet som kan bidra positivt for utsatte barn og familier. Det kan også være letter å samordne kommunale tjenester innad i kommunen. Pr juli 2012 var det om lag 100 kommuner med færre enn fem ansatte i barnevernet og som ikke hadde interkommunalt barnevernsamarbeid. Det vises til store forskjeller mellom kommunene, men samlet sett er andelen fristbrudd på meldinger og undersøkelser høyere i de små kommunene. Andelen barn som er plassert utenfor hjemmet er noe lavere i de små kommunene. Det vises også til forskjeller mellom små og store kommuner når det gjelder bruk av hjelpetiltak. I følge Riksrevisjonen gir flere kommuner uttrykk for at de ikke har de hjelpetiltak det er behov for. Barneverntjenester i små kommuner etterspør og har behov for kompetanse på flere områder. Spesielt nevnes utredningskompetanse, psykologfaglig kompetanse og juridisk kompetanse. Endringer i barnevernloven med tanke på pålegg om frikjøp fosterhjem/ beredskapshjem, samt økning av egenandel (p.t ,-) ved institusjonsplassering, tvinger kommunene til å etablere egne lokaletiltak. Endringer i 9-4 og 9-5 finansieringsansvaret: Første ledd i 9-4 er endret slik at departementet kan fastsette egne satser for statens betalingsansvar for fosterhjem. Etter dagens regler henger satsene for statens betalingsansvar for fosterhjem sammen med nivået på kommunens egenandel etter 9-5 for barn plassert i institusjon. Endringen legger til rette for økningen i kommunens egenandel ved plassering i institusjon jf. Stortingets budsjettvedtak 10. desember

3 Rapport om kartlegging av fosterforeldres rammevilkår fra Bufdir til Barne-, likestillings-, og inkluderingsdepartementet august 2014, skal utgjøre et beslutningsgrunnlag for eventuelle endringer når det gjelder statlig refusjon av utgifter til forsterkning av kommunale fosterhjem. Ambisjonen med kartleggingen fra Bufdir har vært å kunne bidra til å utvikle en fosterhjemsordning som møter samfunnets behov for gode oppvekstkår for barn i fosterhjem, og at fosterhjemmene har rammevilkår i tråd med dagens samfunnsutvikling. Bufdir beskriver store forskjeller i forsterkningspraksis og økonomiske rammevilkår for fosterhjemmene. De fleste kommuner mangler omforente kriterier for forsterkning og klare retningslinjer for økonomisk godtgjøring, og avgjørelsene er i stor grad overlatt til saksbehandlers faglige skjønn, hjemmenes forhandlingsevne og kommunenes årlige budsjett. Dette medfører at hjemmenes rammevilkår blir ulike, uforutsigbare og i liten grad knyttet til barnas behov. Bufdir sin vurdering er at dagens finansieringsordning på fosterhjemsområdet ikke er hensiktsmessig og bør endres. Omleggingen vil ikke nødvendigvis medføre økte kostnader på fosterhjemsområdet totalt sett, men pengene vil fordeles på en mer hensiktsmessig og forutsigbar måte. En annen utfordring vises ved at fosterhjemmene i stor grad forsterkes ved forhøyet arbeidsgodtgjøring, og i liten grad ved tiltak som gjør fosterhjemmene i stand til å møte utfordringene de står i. Den faglige støtten til fosterhjemmene er tilfeldig, og tilbudene har ulik kvalitet. Fra Prop.106 L ( ): Fylkesmannen som pådriver for interkommunalt samarbeid Departementet vil videreføre innsatsen for å legge til rette for at flere kommuner utvikler større fagfellesskap og mer robuste barneverntjenester. Fylkesmannsembetene har en viktig rolle som pådriver for interkommunalt samarbeid og for å veilede kommuner som trenger spesiell oppfølging. Departementet vil styrke fylkesmennenes rolle overfor utsatte kommuner. Embetene vil få i oppdrag å kartlegge kommuner det er grunn til å være bekymret for. Departementet forutsetter at fylkesmennene vil komme raskt i gang med kartleggingen, og det forventes at kommunene legger fylkesmennenes vurderinger til grunn i sitt videre arbeid. En viktig målsetting med satsingen på kommunalt barnevern har vært å styrke barneverntjenestene i de mest utsatte kommunene. Fylkesmannen har ansvar for fordeling av midler til stillinger til kommunene i sitt fylke. Satsingen i 2013 gir også rom for å stimulere til mer interkommunalt samarbeid gjennom midler til kompetanse- og samhandlingstiltak. Midlene skal bidra til at små og sårbare barneverntjenester samhandler mer med andre barneverntjenester eller andre tjenester lokalt i kommunen. Interkommunale barnevernsamarbeid etter vertskommunemodellen skal prioriteres. Interkommunalt samarbeid er også omtalt i KRDs retningslinjer for bruk av fylkesmannens skjønnsmidler. Retningslinjene gir rom for at kommuner kan søke om skjønnsmidler til utrednings- og etableringsfasen i interkommunale prosjekter. Fylkesmennene har med bakgrunn i retningslinjene anledning til å prioritere områder for bruk av skjønnsmidlene. Departementet vil At det utvikles nasjonale kriterier som et bidrag til å vurdere kvaliteten i barnevernets arbeid opp mot kvalitetsmål og faglige anbefalinger, jf. tiltak i kapittel 6. Dette vil gjøre det lettere for kommuner å vurdere egen tilstand sammenlignet med andre kommuner. 3

4 Sørge for tett oppfølging av barneverntjenester og kommuner det er grunn til å være bekymret for. Fylkesmannsembetene vil få i oppdrag å utarbeide regelmessige oversikter over utsatte kommuner og sørge for at disse kommunene får særskilt oppfølging og veiledning. Sørge for å utarbeide en veileder om når det er hensiktsmessig å etablere interkommunalt samarbeid på barnevernområdet. Veilederen skal beskrive hvordan slikt samarbeid best kan utredes og organiseres. Oppsummering: I dagens barnevern er ikke alltid kompetansen tilstrekkelig for å se barnas behov eller gi barn den hjelpen de trenger. Departementet ønsker derfor å utvikle kompetansen og kunnskapsgrunnlaget i tiden framover. Dette krever at hele kunnskapstriangelet involveres i kompetanse- og kunnskapsutviklingen. Praksis, utdanning og forskning skal alle ha barnas behov i sentrum for sitt arbeid, og hjelpe hverandre med å nå det felles målet om et barnevern til barnets beste. Kompetanse er avgjørende for å styrke kvaliteten i barnevernets arbeid. Gjennom interkommunalt samarbeid kan små barneverntjenester få større bredde i kompetansen og bedre tilgang på nødvendige tiltak. Departementet vil legge til rette for systemer som gjør at utsatte kommuner kan følges opp særskilt og stimulere til at flere kommuner inngår i interkommunalt samarbeid om barnevern. Kommunereformen: Kommunal- og moderniseringsdepartementet la 14. mai 2014 fram Prop. 95 S ( ) Kommuneproposisjonen 2015 med en egen meldingsdel om kommunereformen. Her beskrives målene for reformen at det skal gi gode og likeverdige tjenester til innbyggerne, helhetlig og samordnet samfunnsutvikling, bærekraftige og økonomisk robuste kommuner, samt styrket lokaldemokrati. Kommunereformen: Oppgave og finansieringsansvaret i barnevernet Regjeringen vil gi kommunene rett til fritt å velge barnevernstiltak, etter en vurdering av kvalitet, pris og hva som gir best hjelp til det enkelte barn, uavhengig av hvem som leverer tiltaket. Videre framgår det at kommuner med nødvendig kompetanse kan gis et helhetlig faglig og økonomisk ansvar for barneverntjenesten. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har satt i gang et arbeid med å endre ansvarsfordelingen mellom stat og kommune i barnevernet. Ambisjonen er et bedre barnevern der flere barn og foreldre får riktig hjelp til rett tid. En endret ansvarsdeling skal blant annet bidra til å gi kommunene økt handlingsrom og sterkere insentiver til tidlig innsats, samt bidra til at valg av tiltak for det enkelte barn i større grad baseres på nærhet og bred kjennskap til barnets situasjon. En endret ansvarsfordeling skal gi kommunene økt ansvar for barnevernet, blant annet på fosterhjems- og institusjonsområdet. Dette innebærer at kommunene selv skal kunne vurdere og avgjøre hvilket tiltak som er best egnet for det enkelte barn, uavhengig av om tiltaket er offentlig eller privat. Økt faglig og økonomisk ansvar vil sette kommunene bedre i stand til å etablere egne tiltak, både tiltak som kan forebygge alvorlig omsorgssvikt og tiltak for barn som må plasseres utenfor hjemmet. Kommunene vil, også etter en kommunereform, ha ulike faglige og kapasitetsmessige forutsetninger for å ivareta et mer helhetlig ansvar for barnevernet. 4

5 Det vil fortsatt være behov for en statlig andrelinjetjeneste som kan utfylle det kommunale tjenestetilbudet. Dette kan være oppgaver som krever særlig kompetanse, for eksempel i arbeidet med barn og ungdom som har behov for de mest spesialiserte og inngripende tiltakene. Tjenesteytingen fra den statlige andrelinjetjenesten må skje med bakgrunn i etterspørsel fra den enkelte kommune. Rettssikkerhetsoppgaver (tilsyn og kontroll) skal forbli statlige. 4. Prosessen Hemnes og Nesna påtok seg ansvaret med å søke Fylkesmannen i Nordland om økonomisk støtte til utredning/ gjennomføring av et mulig interkommunalt samarbeid om barneverntjenesten. Søknaden ble sendt i februar Nesna fikk avslag på søknaden. Søknaden fra Hemnes ble ubesvart inntil et møte med Fylkesmannen i september Dette møte førte til at Hemnes kommune fikk tildelt til en utredning. Fylkesmannens oppfatning var at det ikke skulle gis midler til utredningstiltak, i og med at det allerede var tre interkommunale samarbeid innen barnevern i Nordland. Det var med dette allerede dokumenter knyttet til både utredningsarbeid og avtaler som kommunene kunne gjøre seg nytte av. Prosjektet ble i stor grad forsinket da det oppsto utfordringer for Hemnes kommune med å få engasjert en prosjektmedarbeider. I september 2014 var imidlertid dette på plass, og arbeidet med utredning fortsatte. Det tidligere arbeidet med interkommunale løsninger hadde gitt signaler om at utredning av interkommunalt samarbeid etter vertskommunemodellen, burde prioriteres. I møte med prosjektgruppa ble det orientert om at Fylkesmannen på bakgrunn av eventuelle endringer i kommunestrukturen, hadde gitt signaler på at arbeidet med utredning av interkommunalt samarbeid skulle tones ned. Prosjektgruppa gikk med dette som bakgrunn bort fra tanken om videre utredning av interkommunalt samarbeid etter vertskommunemodellen. Kommunene spesielt de små har likevel behov for samarbeid, og ut fra det konkluderte prosjektgruppa med å gå videre med en utredning på samarbeid etter funksjonsfordelingsmodellen. Samarbeid om funksjoner innebærer at alle de barneverntjenestene en har i dag består som egne enheter, men at man samarbeider om bestemte oppgaver eller tiltak. Dette dreier seg i første rekke om tiltak eller spesialkompetanse som kommunene hver for seg er for små til å etablere eller opprettholde. Før en kunne gå videre med denne type utredning, måtte det gjøres en avklaring med styringsgruppa hvorvidt mandatet kunne fornyes ble det avholdt telefonmøte med styringsgruppa vedrørende justert mandat for utredningsarbeidet. Prosjektgruppa informerte om prosessen så langt og behovet for justert mandat. Styringsgruppa tok gjennomgangen til orientering, sluttet seg til konklusjonen fra prosjektgruppa og vedtok at arbeidet med å utrede forslag til mulige samarbeidsløsninger innenfor barnevernet i de syv kommunene skulle fortsette. Prosjektgruppa utformet i møte , en bestilling til referansegruppa. Bestillingen baserte seg på det nye mandatet, samt en oppfatning av at barneverntjenestene i de ulike kommunene driftes godt, og at det ikke er behov for endringer i struktur og organisering. Det er imidlertid en del utfordringer som prosjektgruppa ser lan løses gjennom samarbeid om funksjoner. Utfordringer og samarbeidsbehovene ligger primært innenfor områdene rekruttering av beredskaps/- fosterhjem, bo- og oppfølgingstilbud for ungdom, barnevernvakt og kompetanseoppbygging. Referansegruppa 5

6 ble bedt om å gjennomføre drøftinger på disse områdene. Kopi av bestillingen fra prosjektgruppa til referansegruppa ble sendt rådmennene i de syv kommunene. I møtet mellom referansegruppa og prosjektgruppa den , la hver barnevernleder frem hvilke områder de mener er mest sentralt å samarbeide om. Etter drøfting ble det konkludert med at det skal jobbes videre med følgende fem funksjoner: 1. Rekruttering av fosterhjem og beredskapshjem 2. Oppfølging av ungdom / botilbud med oppfølging 3. Felles tilsynsførerordning 4. Veiledning marginaliserte familier, risikofamilier bygge opp egne tiltak i regionen. 5. Felles kunnskaps- og kompetanseutvikling. Kommunene Vefsn, Rana, Nesna og Hemnes fikk oppgavene med å utrede disse punktene videre med tanke på: - Innhold/ rammer for samarbeidet; utfordringer / muligheter - Hvorfor dette bør utredes - Hvilken effekt et samarbeid på dette feltet vil gi - Kostnader - Tilrådning I møtet i prosjekt gruppa ble det vedtatt at Nesna fikk ansvar for å utrede punkt 3, Rana og Vefsn fikk ansvar for punkt 2, og Hemnes fikk ansvar for punktene 1,4 og Utredning av fem funksjonsområder 5.1 REKRUTTERING AV FOSTERHJEM OG BEREDSKAPSHJEM Ved anvendelse av bestemmelsene i Lov om barneverntjenester skal det legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til det beste for barnet. Herunder skal det legges vekt på å gi barnet stabilitet og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. (Lov om barneverntjenester 4-1) En av barnevernets største utfordringer er å rekruttere nok fosterforeldre, og «riktige» fosterforeldre. At utfordringen har vart over år, kan delvis forklares ved at stadig flere barn har blitt plassert i fosterhjem. I perioder har økningen vært ganske jevn, i andre perioder har det vært topper. I snitt har 675 nye barn og unge blitt plassert i fosterhjem hvert år de siste ti årene. I Barne, likestillings- og inkluderingsdepartementets proposisjon om endringer i barnevernloven (2013) påpekes det at ventetiden på fosterhjem øker. Mangel på fosterhjem er den viktigste årsaken til at plasseringer i beredskapshjem varer lenge. Rekrutteringen av nye fosterhjem vil hele tiden være en stor utfordring. 6

7 Bufetat har det lovmessige ansvaret for å rekruttere og formidle fosterhjem. Mange kommuner tar imidlertid et stort ansvar selv, blant annet fordi de aktivt rekrutterer i barns nettverk i lokalmiljøet. Men kommunene forteller også om mangler i tilbudet fra Bufetat. De siste årene er både reiseavstander og ventetid beskrevet som store utfordringer. Barn må flytte langt (og uønsket), fordi kommunen ikke har noe reelt valg Innhold/ ramme for samarbeid Tenke samarbeid for hele Helgelandsregionen, der en inkluderer Hald-kommunene og søndre Helgeland som base for fosterhjem og beredskapshjem. Gjennom et grundig og godt rekrutteringsarbeid, legges et viktig grunnlag for en vellykket fosterhjemsplassering. Rekruttering av fosterforeldre er en oppgave som krever bred faglig kompetanse. Det kreves kunnskap om de særlige behov barn som skal plasseres i fosterhjem ofte har og hvilke krav dette stiller til fosterforeldre. I tillegg er det viktig å kunne formidle motiverende og realistisk informasjon til potensielle fosterforeldre. Rekrutteringskompetanse bør videreutvikles gjennom evaluering av arbeidet og ved utveksling av kunnskap og erfaringer. (regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/bld/bro/2006/0007/ddd/pdfv/ q- 1102_rutinehandbok.pdf) Utfordringer/ muligheter Risiko: Å betale på noen en ikke har bruk for. Hver kommune må vurdere sitt behov for deltakelse. Fordel: Likebehandling og like vilkår for fosterhjemmene Felles oversikt over mulige/potensielle beredskapshjem- og fosterhjem er høyst relevant for alle kommuner. Alle vil være tjent med å få rekruttert flere beredskaps- og fosterhjem i regionen. Hvorfor dette bør utredes Fosterbarnet er hovedpersonen i en fosterhjemsplassering. Det er hun eller han som flytter fra hjemmet til en ny omsorgssituasjon, og som skal sikres en best mulig oppvekst så lenge det er nødvendig. Det er også han eller hun som må forholde seg til stabile så vel som ustabile oppvekstforhold i offentlig regi, og som må leve med konsekvensene av de andre aktørenes handlinger både på godt og ondt. Barneverntjenesten har derfor et etisk ansvar for å investere maksimalt i å finne gode, stabile og egnede fosterhjem. Det har i årtier vært flere barn og unge som trenger fosterhjem, enn det har vært tilgjengelige fosterhjem til dem. Samtidig har det aldri vært så mange barn og unge i fosterhjem som nå, og dermed aldri så mange fosterfamilier. Følgelig er spørsmålet om rekruttering helt sentralt. Her framstår gode nok økonomiske betingelser som svært viktig for både fosterforeldre og saksbehandlere. Dette inkluderer pensjon og trygd i tillegg til lønn. Dessuten er det viktig at fosterforeldre får styrket sin kompetanse og får bedre oppfølging i form av støtte og veiledning. I 7

8 tillegg betoner fosterforeldrene sine behov for stabilitet, forutsigbarhet og det å få «være en familie». (bufdir.no/global/fosterhjem/rapporter/fosterhjemforbarnsbehov.pdf) Gjennom samarbeid kan kommunen finne gode løsninger på hvordan en kan overta Bufetats jobb med opplæring og rekruttering. Kommunene kan bestrebe en tilnærmet lik fosterhjemspraksis, for eksempel om hvordan fosterbarn utredes i forbindelse med at de plasseres, hva det betyr at fosterhjem forsterkes og hva som ser ut til å styre varigheten av opphold i beredskapshjem. Et samarbeid vil bedre kunne sikre riktig kompetanse og kvalitetssikring. Det vil kunne fastsettes minimumsstandarder for godkjenning I følge kommunene har kvaliteten på mange fosterhjem har gått ned ut fra mangelen på fosterhjem. Oppbygging av rekruttering av nye, bør være lokalt forankret av kommunene selv. Modell fra andre kommuner kan kopieres og tilpasses vår region. Kommunene erfarer at noen tar imot barn som de ikke mestrer, som igjen fører til en utilsiktet flytting av barnet. Ofte er barnevernet for ivrig på å finne et fosterhjem som senere ryker på grunn av belastningen fosterhjemmene føler. Det er vanskelig å si på forhånd hvilke fosterhjem som holder og hvilke som ikke takler utfordringene. God nok oppfølging/veiledning er en viktig nøkkel til å beholde fosterhjemmene, og at disse kan da være ambassadører for å rekruttere andre. Effekter for samarbeid på dette feltet Det er store forskjeller i forsterkningspraksis og økonomiske rammevilkår for fosterhjemmene. De fleste kommuner mangler omforente kriterier for forsterkning og klare retningslinjer for økonomisk godtgjøring, og avgjørelsene er i stor grad overlatt saksbehandlers faglige skjønn, hjemmenes forhandlingsevne og kommunenes årlige budsjett. Et samarbeid om fosterhjem og beredskapshjem vil kunne bidra til at hjemmenes rammevilkår blir mer like, forutsigbare og i større grad tilknyttet barns behov. En av dagens utfordringer knyttet til fosterhjem er at hjemmene i stor grad forsterkes ved forhøyet arbeidsgodtgjøring, og i mindre grad ved tiltak som gjør fosterhjemmene bedre i stand til å møte de utfordringene de står i. Den faglige støtten er tilfeldig, og tilbudene har ulik kvalitet. Et samarbeid kan bidra til bedre veiledning av fosterhjem i grupper og individuelt, med veiledere tilknyttet det interkommunale samarbeidet. Enten ved kommunenes egen kompetanse, eller ekstern innleid kompetanse. Veiledning til fosterhjem bør ses på som en spesialisert kompetanse. Veiledningstilbud og hyppig oppfølging av fosterhjem kan være medvirkende for å klare å rekruttere fosterhjem. I flere av kommunene er leies veiledning av fosterhjem inn eksternt. Dette på grunn av for få ansatte i forhold til antall saker. 8

9 Behov for fosterhjem i kommunene: Det bør bygges opp et tilbud basert på utredning av behov og kapasitet i hver enkelt kommune. Det må vurderes i hvilken grad beredskapshjem kan rekrutteres og stå klar for mottak. Behovet kartlegges og baseres på tall fra hver enket kommune. Se på kostnader i forbindelse med både økonomiske- og personalressurser. Vurdere om ordningen blir for uforutsigbar. Barna kommer ofte i beredskapshjem først, og på grunn av manglende fosterhjem over hele landet blir de værende i beredskapshjem over altfor lang tid før de kommer i fosterhjem. Personalressurser som brukes i hvert enkelt barnevern per år med tanke på rekruttering, veiledning og oppfølging av fosterhjem og beredskapshjem: Lurøy: som en øy kommune med tidvis dårlig logistikk innen transport, går det med uforholdsmessig mye arbeidstid til reising. Lurøy har pr. i dag fosterhjem på Mo, i Mosjøen, Vesterålen og Bodø. Det går med 1,5-2 arbeidsdager pr. fosterhjemsbesøk. Med 4 besøk pr. år vil det utgjøre 16 dager. I tillegg kommer all oppfølgingen utenom besøkene, telefoner, avtaler, oppfølgingssamtaler, skriving m.m. Det er vanskelig å tallfeste dette eksakt, med tanke på ulik problematikk og behov for oppfølging i fosterhjemmene. Rana: Vedrørende godkjenning/rekruttering må barneverntjenesten foreta godkjenning av flere fosterhjem også i andre kommuner. Dette betyr at saksbehandler må reise blant annet til Østfold eller Sør-Trøndelag, i tillegg til kommuner i regionen. I snitt ca 40 timer pr. barn (med som regel to saksbehandlere). Med for og etterarbeid i tillegg anslås det minimum 11 x 40 timer omgjort til dager ca dager pr. år. Da regnet med to saksbehandlere. Hva gjelder veiledning og oppfølging er det vanskelig å si noe spesifikt om men minimum skal det være 4 besøk pr. år, og noen trenger atskillig mer. Spesielt der det er trusler om oppsigelser eller der barnet har atferdsvansker. Hvor fosterhjemmet ligger har også betydning. Pr. i dag har Rana 31 barn i fosterhjem i Rana, og 21 fosterbarn rundt i landet fra Østfold til Troms. Ved oppfølging av barn langt unna går det ofte minimum to dagers arbeidstid (inklusive reisetid/overnatting). Med minimumsoppfølgingen blir dette ca. 168 dager. For de som bor i Rana kan en regne på absolutt minimum ca.10 dager men blir ofte noe mer ettersom en da lettere deltar på flere møter med skole etc. Regnet i snitt på alle fosterbarna, blir det minimum oppfølging/veiledning ca. 3-4 dager pr. fosterbarn. Oppfølging/veiledning av beredskapshjemmene er ikke tatt med i denne utregningen. For Grane har det ikke vært behov for beredskapshjem, men det er etablert 2 fosterhjem i kommunen de siste to årene. Grane kommune kan ikke si noe om hvor mye personalressurser det brukes i hvert enkelt barnevern per år med tanke på rekruttering, veiledning og oppfølging av fosterhjem og beredskapshjem. I Vefsn var det i plasseringer, i plasseringer og i plasseringer. Beredskapshjemmene og fosterhjemmene Vefsn får tildelt er sjeldent i kommunen, og innebærer lang reisevei i forbindelse med oppfølging og samvær for familien. Det er vanskelig å si hva som går med av ressurser eksakt. Men generelt brukes det mye ressurser på dette. Pga. manglende fosterhjem tildelt av Bufetat tvinger det seg fram at barneverntjenestene selv må aktivt ut å lete både i nettverket og andre steder etter nye fosterhjem, som tjenesten godkjenner selv- gjerne i 9

10 samarbeid med fosterhjemtjenesten. Vefsn ser at barna som plasseres har store utfordringer og at fosterhjem/beredskapshjem har et stort behov for veiledning for å klare å handtere jobben over tid. De fosterhjemmene som ligger nært i geografi veileder tjenesten selv. Fosterhjem som ligger langt unna/tar lang tid å komme seg fra og til, der engasjerer vi andre til å gjennomføre veiledningen på oppdrag fra kommunen. På grunn av at fosterhjemmene/beredskapshjemmene er spredt over hele landet og ofte et stykke fra kommunen, brukes det mye tid på tjenestereise i forbindelse med oppfølging. Dette gjelder også barn som er plassert i institusjon. I Hattfjelldal har det ikke vært behov for verken beredskapshjem eller fosterhjem. Kommunen har benyttet lokale tilbydere innen "grønn omsorg" Gårdsopplevelser nord, når det har vært behov på kort varsel for ulike tiltak. Barneverntjenesten har brukt minimalt med ressurser til rekruttering ettersom eget behov ikke har vært til stede, og av den grunn har de ikke kunnet prioritere denne type arbeid til tross for fosterhjemtjenestens gjentatte oppfordringer om å rekruttere fosterhjem. Kommunen har imidlertid brukt noe tid på fosterhjem i kommunen hvor barn er plassert av andre kommuner (men forsøker selvsagt å kanalisere ansvaret til omsorgskommunen snarest mulig). Kommunen har ikke hatt barn under omsorg på mange år, og dermed ingen oppfølging av egne fosterhjem. Hemnes: I perioden var det 8 plasseringer, hvorav en direkteplassering i fosterhjem. Det er alltid en utfordring å finne beredskapshjem. Man har ofte måttet ty til løsninger via bekjentskap. I 2014 er det beregnet 90 dager knyttet til fosterhjemsbesøk. Dette inkluderer forberedelser, reise og etterarbeid. I tillegg ca 65 dager veiledning utenom til fosterhjem/beredskapshjem. Totalt ca 165 dager. Hemnes har flere fosterhjem hvor det har vært nødvendig med ekstern særkompetanse ut over hva barnevernet selv kan betjene. Gjennomsnittlig behov for beredskapshjem og fosterhjem i kommunene de siste tre årene: Beredskapshjem Fosterhjem Nesna 0 6 Lurøy Rana Grane 0 2 Vefsn 7 Hattfjelldal 0 0 Hemnes 3 3 TOTALT Hvor mye personalressurser det brukes i hvert enkelt barnevern per år med tanke på rekruttering, veiledning og oppfølging av fosterhjem og beredskapshjem: 10

11 Dager Årsverk Nesna 1 Lurøy 42 17,5% stilling Rana 238 Grane Vefsn Hattfjelldal 0 0 Hemnes 165 TOTALT Kostnader/ økonomi Egenandel ved refusjon for utgifter til forsterkning av kommunale fosterhjem er i 2015 satt til ,- per måned. Det gis refusjon fra Bufetat uavhengig om det er Bufetat, kommunen selv, eller private aktører som rekrutterer/ engasjerer foster- og beredskapshjem. Ved utgifter knyttet til rekruttering og veiledning/ oppfølging av fosterhjem og beredskapshjem, må det bli enighet om en fordelingsnøkkel. Det må vurderes om det må opprettes egen stilling for rekruttering, eller om det skal kjøpes tjenester fra eksterne aktører. Det må avklares hvilke betingelser private aktører stiller med i forhold til videre veiledning av fosterhjemmene. Etablering av fosterhjemstiltak vil bli kostnadskrevende, men utgiftene kan deles mellom kommunene. En må likevel regne med at det i tillegg påløper egenandeler i hvert brukstilfelle. Tilrådning: Det etableres en base som kan serve alle fosterhjemmene. Dette gir like rettigheter, og veiledning tilbys etter behov. Det bygges opp veiledningskompetanse. 5.2 OPPFØLGING AV UNGDOM / BOTILBUD MED OPPFØLGING Rana har to Prosjekt: 1. Hjemmebasert veiledning: Formålet med Prosjektet er å utrede muligheten for å bygge opp et hjemmebasert tiltak for ungdomsfamilier som opplever at de ikke lengre mestrer å hjelpe ungdommen ut fra en negativ utvikling i forhold til rus og psykisk helse, med hensikt å unngå omsorgsovertakelse og institusjonsplasseringer. 11

12 2. Permanente boliger: Dette prosjektet er rettet mot unge i sårbare overganger og tar til sikte å bygge opp permanente boliger for ungdommer i alderen 15 til 23 år, som ikke kan bo hjemme lengre. Målgruppen for dette prosjektet vil være ungdommer som har behov for oppfølging fra hjelpeapparatet på grunn av dårlig bo evne og problematikk i forhold til rus og psykiske vansker. Det tar også sikte på å hjelpe ungdommen til å få fullført videregående skolen eller stå i et dagtilbud. Boligene skal også nyttes som ettervernstiltak for unge som har vært under omsorg av barneverntjenesten. Bakgrunn: Rana kommune har over mange år forsøkt ulike tilnærminger ovenfor ungdom som sliter i forhold til psykisk helse og rus. Dette er ungdommer som sliter i forhold til å få fullført videregående skole/stå i et arbeidsforhold og har dårlig bo evne. De er ofte i kontakt med barneverntjenesten eller ander hjelpeinstanser før myndighetsalderen og man ser at en stor del av andelen av ungdommene ender opp som langtidsbrukere av Nav og andre hjelpeinstanser etter fylte atten år. En NOVA rapport fra 2009 viser at barn og unge som får ettervern har 47% større sjanse for å fullføre videregående skole og komme seg i lønnet arbeid. Per dags dato har NAV- Rana registrert 197 unge i alderen år som er i behov for ytelser fra NAV. De fleste av disse har i lang tid før fylte atten år vært kjent for kommunens hjelpeapparat. Flere av disse har også problemer i forhold til med rus og psykisk helse, og sliter i forhold til skole og arbeidsmarkedet. Erfaringsmessig opplever kommunen at foreldrene til ungdommene i alderen 15 til 18 år, som har ungdommer med rus og/eller psykiske vansker strekker seg langt for å hjelpe barnet sitt hjemme. Rana kommune har i dag ikke et godt nok tilbud for foreldre hvor de kan få en systematisk og nødvendig hjelp. Tidligere hadde kommunene anledning til å søke om hjemmebaserte tiltak fra BUFETAT. BUFETAT har i de senere år gjennomført en gradvis nedbygging av statlige barneverntjenester og hjemmebaserte tjenester til ungdommer ble faset ut som et tiltak i løpet av Rana kommune har per i dag ikke klart å bygge opp et tilsvarende tiltak i kommunene. Kommunen har i enkelte tilfeller kjøpt denne tjenesten av eksterne aktører, men dette er et dyrt tilbud og kommunen må gjøre strenge prioriteringer i forhold til hvem som skal få dette tilbudet eller ikke. Dette medfører at mange familier som helt klart ville har profitert på denne tjenesten på et tidlig stadige, ikke får dette og problemene øker i omfang. I de tilfellene familiene og hjelpeapparatet ikke lykkes med å få til en positiv endring er resultatet ofte at foreldrene når et punkt hvor de ikke klarer mer og til slutt ber om at ungdommen flyttes ut av hjemmet. I disse tilfellene har kommunen ofte ikke annet valg enn å flytte ungdommen på en institusjon. Disse plasseringene blir i enkelte tilfeller akutte og oppleves som en stor inngripen i ungdommens liv. Institusjonene er ofte langt unna hjemkommunen som gir utfordringer for både familien og hjelpeapparatet som skal hjelpe ungdommen etter endt plassering. Enkelte opplever at de mister kontakten med hjelperne sine i det øvrige hjelpeapparatet og kontakten med familie og venner blir dårligere. Det er også vanskelig å hjelpe ungdommen inn i andre positive vennemiljøer når de oppholder seg et annet sted som medfører at de søker tilbake til de vennene de hadde som var i et rusmiljø eller at de føler seg ensom da de ikke lengre har et nettverk rundt seg. Tiltak: 12

13 - Etablere 15 ungdomsboliger med bemanning, fordelt på 7 ettroms og 8 toroms leiligheter. - Veiledningsteam for ungdomsfamilier 24/7 Ungdomsboligene - Husleien vil bli ca. 7000,-/ 9000,- per måned. - Oppfølging av ansatt inkludert miljøterapi/ arbeid ,- per måned Det blir da oppnevnt egen primærkontakt til ungdommen som i lag med saksbehandler i kommunen tilrettelegger og hjelper ungdommen med dagaktivitet, bo og sosial trening, struktur i livet. Veiledningsteam ,- per måned som innbefatter at veileder er tilgjengelig for familien 24/7. Tilrådning: Dersom prosjektet går som planlagt vil Rana ha 14 enheter klar høsten Da kan det være mulig å kunne tilby plass til andre kommuner. Det er også utvidelsesmuligheter på tomten. Med bakgrunn i et stort behov for forsterket botilbud og akutte plasseringer, tilrådes det at kommunene søker samarbeid med Rana. Forespørsler fra andre kommuner til Rana må knyttes til enkeltsaker og vurderes ut fra kapasitet til enhver tid. Alternativt bør det ses på muligheten for å bygge opp et tilsvarende tilbud der det tenkes samarbeid med hele Helgeland som region. Dette tiltaket krever videre grundig utredning, der målsettingen er å bygge opp en kompetanse som blir i stand til å ivareta denne målgruppen på en tilfredsstillende måte. 5.3 FELLES TILSYNSFØRERORDNING Innhold/ ramme for et samarbeid om felles tilsynsordning: Tilsyn med barn i fosterhjem er en av flere viktige oppgaver barnevernet skal forvalte. Det vises til utdrag fra barnevernloven: 8. Fosterhjemskommunens likt til å føre tilsyn med barn i fosterhjem Fosterhjemskommunen skal føre tilsyn med hvert enkelt barn i fosterhjem fra plasseringstidspunktet frem til barnet fyller 18 år. Det skal gå klart frem av fosterhjemskommunens delegasjonsreglement hvilken instans i kommunen som skal føre tilsynet. ( ) Fosterhjemskommunen og omsorgskommunen kan inngå avtale om at omsorgskommunen skal ha ansvaret for at det blir ført tilsyn. Avtalen skal være skriftlig. ( ) 9. Utføring av tilsyn og rapportering Fosterhjemskommunen skal føre tilsyn med barnet så ofte som nødvendig for å kunne oppfylle formålet etter 8 annet ledd, men minimum 4 ganger i året. Dersom fosterhjemskommunen vurderer forholdene i fosterhjemmet som gode, og barnet samtykker, kan fosterhjemskommunen vedta at tilsynet skal reduseres til minimum 2 ganger i året for barn som er fylt 15 år og som har vært plassert i fosterhjemmet i mer enn 2 år. Barneverntjenesten i omsorgskommunen skal samtykke før slikt vedtak fattes. ( ) Endringene i loven trådte i kraft 1. februar

14 Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har utarbeidet en ny veileder om tilsyn med barn i fosterhjem, som erstatter BLDs tilsynsveileder fra 2006 (Q-1103B). Barnevernlovens og fosterhjemsforskriften bestemmelser om tilsyn med barn i fosterhjem ble endret med virkning fra og med Endringen innebærer at det ikke lenger er barneverntjenesten som må sørge for at tilsynet blir utført, men at ansvaret nå er lagt til kommunen som sådan. Kommunene har dermed fått større frihet med hensyn til hvordan tilsynet organiseres. Formålet med endringen var å oppnå et bedre og mer profesjonalisert tilsyn med barn som bor i fosterhjem. Den nye tilsynsveilederen skal bidra til at tilsynet med barn i fosterhjem gjennomføres faglig godt og forsvarlig. Veilederen skal være et hjelpemiddel for alle som har en rolle i tilsynet med fosterbarn, og skal bidra til å sikre lik og god praksis i tilsynsarbeidet. Veilederen vil være et praktisk hjelpemiddel for tilsynspersonene som skal snakke med fosterbarna og et nyttig oppslagsverk for alle aktører som har en rolle i fosterhjemsarbeidet. Hvorfor bør dette utredes? Ordningen ble listet som ett av fem satsningsområder som en del av et interkommunalt samarbeid. Barneverntjenestene mener en vil være tjent med en felles tilsynsordning, da den vil kunne gi flere positive effekter. En felles tilsynsordning i barnevernsforvaltningen er relativt enkel å etablere i en interkommunal ramme, da ressursinnsatsen vurderes som lav. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har utarbeidet en ny veileder om tilsyn med barn i fosterhjem, som erstatter BLDs tilsynsveileder fra 2006 (Q-1103B). Barnevernlovens og fosterhjemsforskriftens bestemmelser om tilsyn med barn i fosterhjem ble endret med virkning fra og med Endringen innebærer at det ikke lenger er barneverntjenesten som må sørge for at tilsynet blir utført, men at ansvaret nå er lagt til kommunen som sådan. Kommunene har dermed fått større frihet med hensyn til hvordan tilsynet organiseres. Formålet med endringen var å oppnå et bedre og mer profesjonalisert tilsyn med barn som bor i fosterhjem. Den nye tilsynsveilederen skal bidra til at tilsynet med barn i fosterhjem gjennomføres faglig godt og forsvarlig. Veilederen skal være et hjelpemiddel for alle som har en rolle i tilsynet med fosterbarn, og skal bidra til å sikre lik og god praksis i tilsynsarbeidet. Effekter som samarbeid på dette feltet vil få: - Ordningen vil gi profesjonaliserte og kvalitetssikrede tilsyn for barna. - Lovkravene blir oppfylt og en avverger avvik, da ordningen vil skape kontinuitet arbeidet; en unngår eksempelvis stadig utskiftninger av ansatte og at tilsyn ikke blir gjennomført innen tidsfristene. - Ordningene vil være ressursbesparende for kommunene. Erfaringsvis tar arbeidet med tilsyn mye tid og det stilles store krav til oppfølging fra barnevernadministrasjonen. Her nevnes rekruttering av tilsynsfører, opplæring, kontrakter, timelister, utbetalinger, registreringer, oversendelse av rapporter og rapporteringer til kommunens tilsynsmyndighet. Kostnader: En ny tilsynsordning vil utgjøre omtrent de samme som kostnadene som ordningen vi har i dag. Det er naturlig å tenke seg at den enkelte kommune kjøper seg inn i ordningen, der 14

15 fordelingsnøkkelen på kostnadssiden er gitt ut fra antall tilsynsbarn. Status pr februar 2015 viser at antall fosterhjemsplasserte barn i de sju samarbeidskommunene er som følger: Nesna 13 Lurøy 2 Rana 72 Hemnes 4 Hattfjelldal 4 Vefsn 21 Grane 2 Totalt 118 Enkel overslagsregning: Det legges til grunn at hvert tilsyn varer i minimum tre timer. Barnet skal i det minste ha fire tilsyn pr år, i enkelte tilfeller vil det være behov for flere. Dette gir 12 timer for hvert barn; da er reisetid og etterarbeid ikke medregnet. Det må også tas høyde for administrasjonen knyttet til arbeidet. Regnestykket viser: 12 X 100 = timer, summen timer er altså kun knyttet til selve kontakten mellom tilsynsfører og barnet. Det er verdt merke seg at det generelt regnes timer til ett årsverk. Tilrådning Antall tilsynsbarn i kommunene varierer naturligvis og motivasjonen for å delta i ordningen vil være ulike. Hvis det stemmer vil det være viktig å se ordningen i tilknytningen til andre deler av den interkommunale satsningen, der gi og ta-prinsippet gjelder. Det vil være avgjørende at enkelte kommuner blir fritatt fra gjennomføringen av tilsynsordningen, hvis bruk ressurser på eksempelvis fosterhjemsrekruttering skal ses på som gjennomførbart. Ved en nærmere analyse på denne delen vil en kunne få klarhet i om en felles tilsynsordning er veien å gå. En må vurdere hvor det er hensiktsmessig at ordningen etableres. Det må være god kompetanse på dette området. Det konkluderes med at en felles tilsynsordning tilrådes. 5.4 VEILEDNING MARGINALISERTE FAMILIER/ FAMILIER I RISIKO Innhold/ rammer Det opprettes en stab bestående av personer med kompetanse på ulike fagområder. 8 kommuner oppretter en stab på 4-5 personer. 15

16 Det bygges opp et team som jobber fleksibelt i hele regionen. Hvorfor bør dette utredes Forebyggende perspektiv: forebygge mer, og reparere mindre. I dagens barneverntjeneste er det mangel på fleksibilitet, kapasitet og kompetanse. Hvilken effekt vil samarbeid på dette feltet ha Gir mulighet for fleksibel bruk både ettermiddager og helger. Kan etableres som en døgnvaktordning. Behov for veiledningskompetanse i kommunene: Lurøy har i liten grad kunnet benytte regionale tiltak/tiltak i regi av Bufetat, pga. tidkrevende transport logistikk. Tjenesten har få lokale tiltak å spille på, og må derfor bruke mer av saksbehandlerollen direkte inn i familiene. Av samme årsak, utfordrende transport logistikk, er det vanskelig å benytte eksterne tilbud- og det medfører at vi nok bruker en større del av saksbehandlerrollen direkte inne i familiene, enn hva kanskje andre gjør. Lurøy har ingen tradisjon på å leie inn ekstern hjelp, bortsett fra ved vakanser i barnevernlederstillingen. I år er det leid inn et privat tiltak IKFT, for å bistå i to svært komplekse saker. Rana har pr februar 150 barn med hjelpetiltak, der 71 barn har en eller annen form for veiledning. Rana kommune (Familietjenesten) tar nå veiledning på de fleste. Barneverntjenesten leier i liten grad inn private veiledere. Tjenesten har inne private veiledere til 2, pr i dag i èn sak. Rana har fått tilbud om å ha en form for MST-veiledning fra Bodø i maks 2 saker ad gangen. Der har tjenesten to saker på gang pr. nå. Private veileder tar kr pr. barn pr. måned, og kan da ha opp til flere timer pr. uke pr. barn spesielt i starten. Skal maks være i 6 mnd. Når det gjelder MST er det kr pr. måned pr. barn, og skal også være maks 6 mnd. Grane leide ikke inn ekstern veiledning i 2014, mens brukte i til veiledning av risikofamilier/ marginaliserte familier. Vefsn kan ikke si eksakt hvor mye ressurser som går med til veiledning av risikofamilier. Ifølge halvårsrapportene til Fylkesmannen hadde kommunen til sammen 162 barn med hjelpetiltak i De aller fleste familiene kommunen har i hjelpetiltak mottar veiledning i en eller annen form som tiltak; veiledning fra saksbehandler, veiledning fra fagkonsulent/familieterapeut, Cos individuelt/grupper, DUÅ grupper og lignende. Vefsn kommune har to årsverk til fagkonsulent/familieterapeut som driver veiledning i familiene. Det vi ser er at det er stort trykk/behov for disse. Kommunen leier sjeldent inn eksterne personer til veiledning. Det har vært i unntakstilstander, der det for eksempel har vært høyt sykefravær i kombinasjon med høyt trykk i sakene ellers. Per i dag har kommunen ekstern veileder i 1 familie med hjelpetiltak. Det koster kr ,- per mnd. Hattfjelldal barneverntjeneste har en 100 % stilling som miljøterapeut. Denne brukes forebyggende inn i skolene + veiledning og oppfølging av familier (både som forebyggende tiltak og som hjelpetiltak etter vedtak). I tillegg har også barnevernleder en god del veiledning med utsatte familier. Dermed 16

17 kan vi si at tjenesten bruker store deler av stillingsressursene til denne type veiledning og oppfølgingsarbeid. Ikke alle har egne tiltak i barnevernet, noen er bare på forebyggende tiltak, gjerne i tett samarbeid med skolen. Kommune leier ikke inn ekstern veileder nå, men hadde for noen år siden hjemmebasert tiltak via Yttrabekken. Tjenesten hadde for enda lenger siden avtale med privat tilbyder Tor Ingvaldsen. Dette var før det ble ansatt miljøterapeut, og besluttet å bruke ressurser på egne ansatte i stedet. Dessuten fikk tjenesten innvilget 50 % stilling fra Fylkesmannen som har gjort denne økningen mulig siden satsingen på kommunalt barnevern ble innført. Når øremerkede midler faller bort, frykter barnevernleder at de vil sitte igjen med bare 50 % stilling som miljøterapeut. Barneverntjenesten har fått innvilget for 2015, men vet ikke hvordan dette blir for neste år. Hvor mye ressurser går med pr år til veiledning av risikofamilier/ marginaliserte familier. Egne ressurser Eksterne ressurser Nesna 0.5 årsverk ,- Lurøy ,- Rana 4-5 årsverk ,- Grane (2013) 0,- (2014) Hattfjelldal *) Vefsn 2 årsverk En sak, pr mnd Hemnes TOTALT *) Hattfjelldal har en egen miljøarbeiderstilling som blant annet ivaretar veiledning av familier med utfordringer. Kostnader Fordelingsnøkkel etter enten innbyggere 0-18 år i kommunen, antall aktive barnevernssaker eller ut fra hvor mye ressurser barneverntjenestene bruker i dag på denne tjenesten. Tilrådning: Kommunene praktiserer veiledning på ulike måter, og har forskjellige utfordringer. Med bakgrunn i tilbakemeldinger fra kommunene, tilrådes det at det foreløpig ikke etableres et samarbeid på dette området. Et eventuelt senere samarbeid vil kreve et større utredningsarbeid og planleggingsprosess. 17

18 5.5 FELLES KUNNSKAPS OG KOMPETANSEUTVIKLING Innhold/ rammer for samarbeidet Å samarbeide om felles kompetanseutvikling har vært gjennomført i flere tilfeller, uten at dette er etablert som en fast ordning. Det er ønske fra de ulike kommunene å kunne kjøpe enkelte tjenester, for eksempel plass for foreldre til å delta på COS-kurs, eller ICDP-kurs hvis/når nabokommuner avholder slike kurs. Det er kommet forslag fra kommunene om ønske om felles kompetanseprogram, oppgradering av retningslinjer og oppdatering av jussen. Behovet her må kartlegges, samordnes og prioriteres. Det må jobbes systematisk utarbeides egne kompetanseplaner for barnevernet, der behovet for kunnskapsutvikling synliggjøres. Kommunene har ulikt syn på i hvilken grad RKK skal engasjeres i felles kompetanseutvikling. Det må ses på om det vil være hensiktsmessig å involvere hele regionen ved å inkludere HALDkommunene og kommunene på søndre Helgeland. Hvorfor bør dette utredes Det er hele tiden et vedvarende behov for kompetanseheving i barneverntjenesten. Det bør jobbes målrettet for å få mer ut av de tilgjengelige ressursene. Samlet sett i regionen forutsettes det å være meget god kompetanse innen barnevernsfeltet og mange som innehar lang erfaring og ulik kompetanse. Med oppbyggingen av f.eks. CAMPUS Helgeland, har vi nå fått inn høyskoler og universiteter som tilbyr det vi måtte ønske på Helgeland. Kommunene kan samordne behovene og kartlegge hva som tilbys. Kompetanseoppbygging skjer gjennom anskaffelse av sertifisering og studiepoeng Hvilken effekt vil dette samarbeidet gi Fornuftig å tenke videre felles kompetanseoppbygging. Hensiktsmessig både praktisk og økonomisk at mange får delta på kurs i nærområdet. Hvor mye ressurser bruker de ulike barneverntjenestene til kunnskaps- og kompetansehevende tiltak pr i dag; I 2014 har barnevernlederstillingen i Lurøy vært vakant det første halvåret, og det har ikke vært gjennomført spesielle kunnskaps/kompetansehevende tiltak dette året- bortsett fra enkelt stående kurs over 1-2 dager, som til sammen har utgjort 8 dager. Rana: det er brukt henholdsvis 36 og 112 dager til sammen (kurs/videreutdanninger). For 2014 foreligger ingen tall, men tjenesten har 4 stk. på videreutdanning, hvor det gis permisjon med lønn under samlinger omtrent dager høsten Det har i snitt vært færre kurs enn de andre årene. Rana savner kompetanse på veiledning overfor ungdommer/ungdomsfamilier, men har relativt god tilgang på kompetanse overfor barn i Rana kommune. Vefsn har de siste årene hatt fokus på at flest mulig skal få tilegne seg kunnskap, og satset mindre på at enkeltpersoner drar på kurs. Erfaringen er at det blir liten tid til at de som har vært på kurs i 18

19 ettertid deler sin nyervervede kunnskap med sine kollegaer. Høsten 2013 hadde nesten hele barnevernsgruppa opplæring i COS, da engasjerte barneverntjenesten i samarbeid med RKK kursholderne til å komme til Mosjøen, og flere kommuner over hele landet deltok. I 2013/2014 hadde nesten hele barnevernsgruppa opplæring i Barnesamtalen DCM, opplæringen skjedde i Vefsn det var delvis finansiert med midler fra Fylkesmannen. I 2014 fikk tjenesten tildelt kr ,- etter søknad om kompetansehevende midler fra Fylkesmannen. Disse er nå brukt til to kursdager/fagdager i november 2014 og mars 2015 hvor det ble leid inn eksterne foredragsholdere, samt inviterte tverrfaglig innen kommunen og noen av nabokommunene. Det foreligger ikke oversikt over timer med tanke på ressursbruk på hver enkelt, men tjenesten benytter seg av invitasjoner til kurs/fagdager som arrangeres i kommunen som er gratis/lav kostnad. Barneverntjenesten, helsestasjonen og BUP har faste samarbeidsmøter hvert år (4-6 ganger per år). Dette må også regnes som et kompetanse- og kunnskapshevende tiltak, da det er ulike tema på dagsorden. De siste to årene har ikke tjenesten hatt noen på videreutdanning på grunn av ulike årsaker. Fra høsten 2015 satses det på at to saksbehandlere starter opp, ut fra hva tjenesten har behov for med tanke på kompetanse. Hattfjelldal har hatt følgende utgifter til opplæring/kurs: I 2014 kr 8.749,- og i 2013: kr 7.900,-. Noe kilometergodtgjørelse kommer i tillegg ettersom det meste (nesten alt) er i Mosjøen eller Bodø. Tjenesten deltar fortrinnsvis på kurs i regi av RKK Vefsn og fylkesmannsfinansierte samlinger, så da kommer kommunen rimelig ut i forhold til kostnader. Barnevernleder har ikke regnet på hvor mange dagsverk de har deltatt på kurs, men det er ikke særlig mange pr år. De har en travel hverdag og når de velger å reise bort på kurs, så skal jobben tas igjen. Dette blir en avveining om hva som lønner seg. Tjenesten har videre fått tildelt kompetansehevingsmidler fra FM. I 2013 brukte de kr ,- av disse, og har noe til gode. I 2014 bruktes ingen av disse midlene. Men, dette er eksterne midler og kun engangstildelinger. Egne budsjettmidler for 2015 er kun kr ,-. Høsten-14 startet barnevernleder på en videreutdanning innen ledelse og til dette er det innvilget kr ,- for 60 studiepoeng (årsstudium over 2 år). Det har avdelingen imidlertid ikke fått midler til og skal dekke innen egen ramme. Nesna Lurøy Rana 8 dager dager Grane Hattfjelldal 8000 Vefsn Hemnes dager TOTALT 19

20 Kostnader Det må enes om hvordan dele på utgifter for opplæring. Tilrådning: En slik ordning tilrådes, og kommunene enes om koordinering og organisering. 6. Erfaringer fra andre interkommunale barnevernsamarbeid Det har de senere årene vært en betydelig vekst i antall kommuner som velger å inngå i interkommunale samarbeid på barnevernsområdet. Det foreligger en rekke undersøkelser og evalueringer på formelle former for samarbeid. Effekten av samarbeid på funksjoner er i mindre grad kartlagt. Ut fra erfaringene man har med samarbeid på avgrensede oppgaver, vises det at effekten kan være variabel. Det kan se ut som om samarbeid på ett område lett utløser behov for bedre koordinering og samarbeid på andre områder. Når flere kommuner skal samarbeide om felles ressurser/ stillinger, vil det virke kompliserende for et slikt samarbeid at man må forholde seg til ulike barneverntjenester med ulike kulturer, rutiner og praksiser. Det kreves ressurser til koordinering, og bytteforholdet kan lett bli ulikt når kommunestørrelsene og forutsetningene i kommunene er forskjellige. En viktig erfaring fra andre IKS, er at en del samarbeid hadde en tung oppstartsperiode som følge av at samarbeidet ikke var godt nok planlagt og tilrettelagt før oppstart. Dette har bidratt til å forsterke og forlenge utfordringene, og realisering av samarbeidsgevinstene ble forsinket. Dette viser at det blir sentralt å være aktiv i samarbeidet fra dag èn. Etter evaluering var det ingen som ønsket å avslutte det interkommunale samarbeidet når forsøksperioden var over. Som et ledd i arbeidet med å styrke tjenesten, har flesteparten av samarbeidene fått tilført ekstra stillingsressurser i tillegg til de stillingsressursene som hver enkelt kommune hadde i utgangspunktet. 7. Helgelandssamarbeid Et regionalt samarbeid vil kunne gi bedre forutsetninger for å levere gode tjenester. Økt oppgaveomfang og flere spesialiserte oppgaver sammen med økte krav til kvalitet i tjenestene, stiller store krav til tjenesten om sterke fagmiljø og tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. I regjeringens melding til Stortinget (Meld.St ) argumenteres det for sammenslåing av mindre kommuner på bakgrunn av at den statlige har styringen har blitt mer detaljert. Økte krav til kommunene har kommet i form av flere lovpålagte rettigheter, samt tiltakende rapporteringskrav blant annet knyttet til statlig tilsyn. Dette krever relevant og tilstrekkelig kompetanse i kommunene. Størrelsen og sammensetningen av fagmiljøene i en kommune har betydning for kvaliteten i de tjenestene som tilbys innbyggerne. Denne argumentasjonen synliggjør et behov i kommunene, uavhengig av eventuell sammenslåing, og vil kunne tale for behov for samarbeid mellom kommuner i hele Helgelandsregionen. Utfordringene innenfor barnevernet vil være der, uansett fremtidig kommunestruktur på Helgeland. Barnevernet, kommunene på Helgeland, vil kunne hente mye på å 20

UTREDNING INTERKOMMUNALT BARNEVERNSAMARBEID Kortversjon

UTREDNING INTERKOMMUNALT BARNEVERNSAMARBEID Kortversjon UTREDNING INTERKOMMUNALT BARNEVERNSAMARBEID Kortversjon Samarbeid mellom kommunene Lurøy, Nesna, Grane, Hattfjelldal, Rana, Vefsn og Hemnes Nedenfor følger kortversjonen av utredning interkommunalt barnevernsamarbeid.

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.08.2015 058//15 Kommunestyret 09.09.2015

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.08.2015 058//15 Kommunestyret 09.09.2015 Hattfjelldal kommune Regionalt barnevernsamarbeid Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FA-F40 13/321 15/5780 Anne-M. Simonsen 05.08.2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.08.2015

Detaljer

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.08.2015 058/15 Kommunestyret 09.09.2015 055/15

Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.08.2015 058/15 Kommunestyret 09.09.2015 055/15 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 1 av 6 FA-F40 13/321 15/5780 Anne-Margrethe Simonsen 05.08.2015 Regionalt barnevernsamarbeid Utvalg Møtedato Saksnummer

Detaljer

Direktoratets arbeid med fosterhjem i lys av stortingsmeldingen

Direktoratets arbeid med fosterhjem i lys av stortingsmeldingen Direktoratets arbeid med fosterhjem i lys av stortingsmeldingen Og litt om kvalitets- og strukturreformen Foredragsholder: Jan Faller Disposisjon Fosterhjemsmeldingen Kvalitets- og strukturreformen aktuelle

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Svein Olav Hansen FORSØK MED NY ANSVARSDELING MELLOM STAT OG KOMMUNE PÅ BARNEVERNOMRÅDET

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Svein Olav Hansen FORSØK MED NY ANSVARSDELING MELLOM STAT OG KOMMUNE PÅ BARNEVERNOMRÅDET SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/3437-1 Arkiv: F47 Saksbehandler: Svein Olav Hansen Sakstittel: FORSØK MED NY ANSVARSDELING MELLOM STAT OG KOMMUNE PÅ BARNEVERNOMRÅDET Planlagt behandling: Formannskapet Administrasjonens

Detaljer

OSO barnevern Hva er det?

OSO barnevern Hva er det? OSO barnevern Hva er det? 1 Formål «Et samlet barnevern skal tilby barn og unge og deres familier rett hjelp til rett tid.» Sikre barn og unge i de nordnorske kommunene gode, trygge oppvekstsvilkår gjennom

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Mariann Dannevig Arkiv: F47 &00 16/ Dato:

Saksframlegg. Saksb: Mariann Dannevig Arkiv: F47 &00 16/ Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Mariann Dannevig Arkiv: F47 &00 16/3234-1 Dato: 03.05.2016 FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNEVERNLOVEN: KVALITETS- OG STRUKTURREFORM. HØRINGSUTTALELSE FRA LILLEHAMMER

Detaljer

Lier kommune Barnevernstjenesten

Lier kommune Barnevernstjenesten LL Lier kommune Barnevernstjenesten Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref: VSG/2016/1227/F47/&13 Deres ref: Lier 10.06.2016 Høring - Kvalitets- og strukturreform i barnevernet Lier

Detaljer

Forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet i x kommune

Forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet i x kommune Forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet i x kommune Vedtatt av x kommunestyre den x 2015 med hjemmel i lov om forsøk i offentlig forvaltning av 26.06.1992

Detaljer

Forslag til forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet i x kommune

Forslag til forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet i x kommune Forslag til forskrift om forsøk med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet i x kommune Vedtatt av x kommunestyre den x 2015 med hjemmel i lov om forsøk i offentlig forvaltning av

Detaljer

Fosterhjem 2013-16. 11. mars 2013

Fosterhjem 2013-16. 11. mars 2013 Fosterhjem 2013-16 11. mars 2013 1. Innledning... 2 2. Etablering av barn i fosterhjem... 2 3. Veiledning og oppfølging av fosterforeldre... 3 4. Beredskap for fosterhjemmene... 4 5. Samvær mellom fosterbarn

Detaljer

Prop. 106 L Endringer i barnevernloven. NRHS-samling Lillehammer Eirik Christopher Gundersen

Prop. 106 L Endringer i barnevernloven. NRHS-samling Lillehammer Eirik Christopher Gundersen Prop. 106 L Endringer i barnevernloven NRHS-samling Lillehammer Eirik Christopher Gundersen Bakteppet Barnevernsløftet Ressursløft Ny organisering Bedre beskyttelse Antall barn i barnevernet Stillinger

Detaljer

Rapport om status i barnevernstjenesten. Barnevernsjef Anne-Karin Andvik 21. august 2018

Rapport om status i barnevernstjenesten. Barnevernsjef Anne-Karin Andvik 21. august 2018 Rapport om status i barnevernstjenesten Barnevernsjef Anne-Karin Andvik 21. august 2018 Nøkkeltall -meldinger > Nøkkeltallene viser at det er små endringer når det gjelder meldinger > Som i 2015 og 2016

Detaljer

4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem

4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem 4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem 4.1 Valg av plasseringssted Når fylkesnemnda og barnevernet har bestemt at et barn må flytte, skal det vurderes grundig hvor barnet skal flytte

Detaljer

Vekst og utvikling for barn, ungdom og familier

Vekst og utvikling for barn, ungdom og familier Vekst og utvikling for barn, ungdom og familier Bufetats tjenestetilbud Bufetat det statlige barnevernet skal: Bistå barneverntjenesten i kommunene med plassering av barn utenfor hjemmet Rekruttere, opplære

Detaljer

SAMLET OVERSIKT MÅL OG TILTAK

SAMLET OVERSIKT MÅL OG TILTAK SAMLET OVERSIKT MÅL OG TILTAK 1 Samlet oversikt over mål for hvert drøftingskapittel i stortingsmeldingen om fosterhjem, komplett med tiltakene som foreslås iverksatt for å nå målene: (Sidetallene referert

Detaljer

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT. Deres ref. Vår ref. Dato

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT. Deres ref. Vår ref. Dato r;' DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Pb. 2233 3103TØNSBERG Deres ref. Vår ref. Dato 12/8090-02.08.2013 Tildelingsbrev til Barne-,

Detaljer

Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet invitasjon til å søke om deltakelse

Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet invitasjon til å søke om deltakelse Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet invitasjon til å søke om deltakelse Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet inviterer landets kommuner til å søke om å

Detaljer

Private aktører i barnevernet. Anders Henriksen avdelingsdirektør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Private aktører i barnevernet. Anders Henriksen avdelingsdirektør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Private aktører i barnevernet Anders Henriksen avdelingsdirektør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Barnevernreformen? Ansvaret i norsk barnevern Kommunene Undersøkelser Hjelpetiltak Plasseringer

Detaljer

Eidsvoll barneverntjeneste - status Presentasjon i Hovedutvalget for helse og omsorg

Eidsvoll barneverntjeneste - status Presentasjon i Hovedutvalget for helse og omsorg Eidsvoll barneverntjeneste - status Presentasjon i Hovedutvalget for helse og omsorg 21.8.2018 Virksomhetsleder Nina E. Nilssen Handegaard Barnevernleder Ragnhild E. Øvrebotten Organisering Barnevern 24,6

Detaljer

Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet invitasjon til å søke om deltakelse

Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet invitasjon til å søke om deltakelse Kunngjøring: Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet invitasjon til å søke om deltakelse Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet inviterer landets kommuner til

Detaljer

Prop. 106 L ( ) Endringer i barnevernloven

Prop. 106 L ( ) Endringer i barnevernloven Prop. 106 L (2012-2013) Endringer i barnevernloven Fylkesmannen i Rogaland Barnevernledersamling 5. desember 2013 Seniorrådgiver Elisabeth S. Halvorsen Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet,

Detaljer

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Avtale mellom barneverntjenesten i kommunen og statlige familie- og beredskapshjem 1. Om avtalen Denne avtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten

Detaljer

BODØ KOMMUNE Barneverntjeneste Postboks BODØ

BODØ KOMMUNE Barneverntjeneste Postboks BODØ BODØ KOMMUNE Barneverntjeneste Postboks 903 8001 BODØ Tlf. 75 55 55 40 Fax 75 55 55 48 Høringsuttalelse fra barneverntjenesten i Bodø kommune Forslag til endringer i barnevernloven: kvalitets- og strukturreform.

Detaljer

Barnevernet er i endring oppgavefordeling, ressurser og kommunalt handlingsrom.

Barnevernet er i endring oppgavefordeling, ressurser og kommunalt handlingsrom. Barnevernet er i endring oppgavefordeling, ressurser og kommunalt handlingsrom. Høstkonferansen i KS Møre og Romsdal, 31.okt. 2013 Sylvi Hjelle,seniorrådgiver KS Nord-Norge Vi har et bra barnevern i Norge!

Detaljer

Oppfølging av vedtak i BEBY - sak 57-09: Forvaltningsrevisjonsrapport "Økonomi, kapasitet og kompetanse i Barneverntjenesten".

Oppfølging av vedtak i BEBY - sak 57-09: Forvaltningsrevisjonsrapport Økonomi, kapasitet og kompetanse i Barneverntjenesten. Oppfølging av vedtak i BEBY - sak 57-09: Forvaltningsrevisjonsrapport "Økonomi, kapasitet og kompetanse i Barneverntjenesten". 1. Innledning En vedtaksoppfølging følger opp enkelte av bystyrets vedtak

Detaljer

Fagsamling for ledere og ansatte i barneverntjenesten 30.1.14

Fagsamling for ledere og ansatte i barneverntjenesten 30.1.14 Fagsamling for ledere og ansatte i barneverntjenesten 30.1.14 Informasjon om endringer i barnevernloven og barneloven Endringer i barneloven i kraft 1.01.14 Flere endringer i barneloven noen av større

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre

Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre Saksansvarlig Katrine Lereggen Kommunestyret 10.11.2015 PS 98/15 Innstilling 1. Melhus kommune vil ikke søke om kommunesammenslåing

Detaljer

AVTALE. mellom barneverntjenesten og fosterforeldre etter vedtak om omsorgsovertakelse

AVTALE. mellom barneverntjenesten og fosterforeldre etter vedtak om omsorgsovertakelse 1 BARNE- OG FAMILIEDEPARTEMENTET 1999 AVTALE mellom barneverntjenesten og fosterforeldre etter vedtak om omsorgsovertakelse (jf lov om barneverntjenester av 17. juli 1992 4-12 og 4-8 og forskrift av 21.

Detaljer

Saksbehandler: Hege B. E. Nordstrand Arkiv: F47 &13 Arkivsaksnr.: 16/ Dato: * INNSTILLING TIL: OPPVEKST- OG UTDANNINGSKOMITEEN/BYSTYRET

Saksbehandler: Hege B. E. Nordstrand Arkiv: F47 &13 Arkivsaksnr.: 16/ Dato: * INNSTILLING TIL: OPPVEKST- OG UTDANNINGSKOMITEEN/BYSTYRET DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Hege B. E. Nordstrand Arkiv: F47 &13 Arkivsaksnr.: 16/2698-4 Dato: * Høring: Kvalitets- og strukturreform i barnevernet â INNSTILLING TIL: OPPVEKST- OG UTDANNINGSKOMITEEN/BYSTYRET

Detaljer

Levanger kommune. Barne- og familietjenesten. barneverntjenesten. Eli Bjøraas Weiseth

Levanger kommune. Barne- og familietjenesten. barneverntjenesten. Eli Bjøraas Weiseth Barne- og familietjenesten barneverntjenesten Eli Bjøraas Weiseth 2018 1 Barneverntjenesten Levanger Barnevernleder Nestleder Ledelsesteam Undersøkelsesteam Tiltaksteam Omsorgsteam Em-team 2440: 18,6 ledelse

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: FORSØK MED ØKT KOMMUNALT ANSVAR PÅ BARNEVERNSOMRÅDET - ALTA KOMMUNE

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: FORSØK MED ØKT KOMMUNALT ANSVAR PÅ BARNEVERNSOMRÅDET - ALTA KOMMUNE SAKSFREMLEGG Saksnummer: 16/1226-1 Arkiv: F47 Saksbehandler: Bjørn-Atle Hansen Sakstittel: FORSØK MED ØKT KOMMUNALT ANSVAR PÅ BARNEVERNSOMRÅDET - ALTA KOMMUNE Planlagt behandling: Kommunestyret Formannskapet

Detaljer

Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo

Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Barne-, likestilling- og inkluderingsdepartementet Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Høringsuttalelse fra Norsk Fosterhjemsforening Forslag til endringer i forskrift 18. desember 2003 nr. 1659 om fosterhjem

Detaljer

Kartleggingsrapport 2017/2018 Barneverntjenestens akuttarbeid

Kartleggingsrapport 2017/2018 Barneverntjenestens akuttarbeid Kartleggingsrapport 2017/2018 Barneverntjenestens akuttarbeid Fylkesmannen i Oslo og Akershus Innhold 1. Bakgrunn og formål med dialogmøtene... 1 2. Utvelgelse av kommuner og bydeler... 2 3. Oppsummering

Detaljer

Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/ Dato: *

Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/ Dato: * SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Therese N. Knutsen/Kristine Holmbakken Arkiv: Arkivsaksnr.: 13/1216-1 Dato: * SØKNAD OM ØREMERKEDE MIDLER SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2013 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÈ

Detaljer

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT 12/7039 20.12.2012. Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013

DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT 12/7039 20.12.2012. Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013 DET KONGELIGE BARNE-, LIKESTILLINGS- OG INKLUDERINGSDEPARTEMENT Landetskommuner,landetsfylkesmenn Deres ref Vår ref Dato 12/7039 20.12.2012 Retningslinjer for satsing på kommunalt barnevern 2013 Vedlagtfølgertil

Detaljer

Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark.

Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Denne planen er dynamisk og tidsplanen blir oppdatert løpende. Behandling: 09.2.2015 Behandlet i ledergruppa 12.2.2015 Innspill fra møte med KS 1. Bakgrunn,

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNEVERNLOVEN HEMNES KOMMUNE

HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNEVERNLOVEN HEMNES KOMMUNE HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNEVERNLOVEN HEMNES KOMMUNE Det vises til høringsbrev fra Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet datert 05.09.2012. Brevet inneholder høringsnotat

Detaljer

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge

Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no. Barnevernsløftet. - til det beste for barn og unge Illustrasjonsfoto: nordicphotos.no Barnevernsløftet - til det beste for barn og unge Barn og unge som er utsatt for omsorgssvikt er en av samfunnets mest sårbare grupper. Regjeringens jobb er å sikre at

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE

Saksfremlegg. Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Saksfremlegg Saksnr.: 12/1055-1 Arkiv: 223 Sakbeh.: Siri Isaksen Sakstittel: FERIEREISER FOR UTVIKLINGSHEMMEDE/FUNKSJONSHEMMEDE Planlagt behandling: Hovedutvalg for helse- og sosial Rådmannens innstilling:

Detaljer

Kartleggingsrapport 2015

Kartleggingsrapport 2015 Kartleggingsrapport 2015 Tilsyn med barn i fosterhjem Fylkesmannen i Oslo og Akershus Innhold 1. Bakgrunn og formål med kartleggingen... 2 2. Tilsynsoppfølging og kartlegging... 2 3. Dialogmøter... 3 4.

Detaljer

Temadag fra barn til voksen - «ettervern»,

Temadag fra barn til voksen - «ettervern», Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Temadag fra barn til voksen - «ettervern», 17.12.14 Barneverntjenestens tiltak i overgangen fra barn til voksen Hvorfor? Hvem? Når? Hva? Hvordan? Innledning Alle ungdommer

Detaljer

Meldinger ved plassering i beredskapshjem/fosterhjem. Ivar Bøe. Barneverntjenesten for Oppdal og Rennebu

Meldinger ved plassering i beredskapshjem/fosterhjem. Ivar Bøe. Barneverntjenesten for Oppdal og Rennebu Meldinger ved plassering i beredskapshjem/fosterhjem 1 06.12.2012 Ivar Bøe. Barneverntjenesten for Oppdal og Rennebu Utfordringer i hverdagen Plasseringene skjer raskt, særlig ved plasseringer i beredskapshjem.

Detaljer

SØKE SOM FORSØKSKOMMUNE I BARNEVERNET

SØKE SOM FORSØKSKOMMUNE I BARNEVERNET SØKE SOM FORSØKSKOMMUNE I BARNEVERNET Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 30.09.2015 Formannskapet 08.09.2015 Saksbehandler: Torgeir Sæter Arkivsaknr.: 2015/4575-1 RÅDMANNENS

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

Barnevernløft i Innlandet. Kommunestyret Gausdal 19. april 2018

Barnevernløft i Innlandet. Kommunestyret Gausdal 19. april 2018 Barnevernløft i Innlandet Kommunestyret Gausdal 19. april 2018 1800 Åpning Ordfører Hans Høistad Hva er barnevernløftet? Hvem eier barnevernet og forholdet mellom politikk og administrasjon v/ks Barnevernet

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Dato: 19.2.2016 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og

Detaljer

Hva skjer på barnevernområdet? Regiondirektør Pål Christian Bergstrøm

Hva skjer på barnevernområdet? Regiondirektør Pål Christian Bergstrøm Hva skjer på barnevernområdet? Regiondirektør Pål Christian Bergstrøm Tema: Samarbeid innen barnevern - OSO Endring i barnevernloven - roller og ansvar Kommuneforsøksordningen Stortingsmelding om fosterhjem

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet invitasjon til å søke om deltakelse

Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet invitasjon til å søke om deltakelse Kunngjøring: Forsøk med ny ansvarsdeling mellom stat og kommune på barnevernområdet invitasjon til å søke om deltakelse Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet inviterer landets kommuner til

Detaljer

Dato: 03.03.2014 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: Hilde Graff (avd.dir. barn og unge) /Hilde Marie Myrvold (barnevernsjef) 323.0

Dato: 03.03.2014 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: Hilde Graff (avd.dir. barn og unge) /Hilde Marie Myrvold (barnevernsjef) 323.0 Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 03.03.2014 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2014/164 Hilde Graff (avd.dir. barn og unge) /Hilde Marie Myrvold (barnevernsjef) 323.0 Saksgang Utvalg Møtedato Bydelsutvalget

Detaljer

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Pb 8036 Dep 0030 OSLO

Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Pb 8036 Dep 0030 OSLO Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet Pb 8036 Dep 0030 OSLO Høringsuttalelse forslag til endringer i lov 17.juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester Ringerike kommune viser til departementets

Detaljer

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag

Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag Evaluering av interkommunale barneverntjenester i Sør-Trøndelag Presentasjon på Vårkonferansen 2016, 19. mai. 2016 Bent Aslak Brandtzæg 1 Om utviklingen av interkommunale barnevern Stor økning pga. stadig

Detaljer

RÅDMANNSAMLING STIKLESTAD SEPTEMBER 2015.

RÅDMANNSAMLING STIKLESTAD SEPTEMBER 2015. RÅDMANNSAMLING STIKLESTAD SEPTEMBER 2015. Bente Nestvold, Barnevernleder Verdal kommune TAKK det er en ære å få muligheten til å snakke til denne forsamlingen. Og - det er viktig for det barnevernfaglige

Detaljer

Satsing på kommunalt barnevern 2014

Satsing på kommunalt barnevern 2014 Satsing på kommunalt barnevern 2014 Kompetanseutvikling i barnevernet - Nye satsinger 2014 Øremerket satsing resultat? Satsing 2014 Søknader Møte med barneverntjenestene 30.01.2014 Berit Hågensen Fylkesmannen

Detaljer

Kapittel 3 Barnets planer

Kapittel 3 Barnets planer Kapittel 3 Barnets planer Lovpålagte planer etter barnevernloven I dette kapitlet kan du lese mer om de planer barneverntjenesten skal utarbeide for barn i barnevernet, både de som for hjelpetiltak og

Detaljer

Høring - kvalitets- og strukturreform i barnevernet - forslag til endringer i barnevernloven

Høring - kvalitets- og strukturreform i barnevernet - forslag til endringer i barnevernloven Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Boks 8036 - Dep 0030 Oslo Vår saksbehandler / telefon: Deres referanse: Vår referanse: Vår dato: Hilde Hæhre 2016/1812 31.05.2016 33 37 24 29 Arkivnr:

Detaljer

FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG NOTAT SOM GRUNNLAG FOR VURDERING AV EN FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG.

FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG NOTAT SOM GRUNNLAG FOR VURDERING AV EN FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG. FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG NOTAT SOM GRUNNLAG FOR VURDERING AV EN FELLES BARNEVERNTJENESTE FOR BÅTSFJORD OG BERLEVÅG. Bakgrunn: Gjennom det interkommunale samarbeidet som er oppretta

Detaljer

BARNEVERN I DAG OG I FREMTIDEN

BARNEVERN I DAG OG I FREMTIDEN BARNEVERN I DAG OG I FREMTIDEN Møte med Komite for helse og sosial 31. januar 2017 Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Hvem er barnevernsbarna? Familiene i barnevernet: Kjennetegnes ofte ved lavere inntekt

Detaljer

Endringer i barnevernloven 4-22

Endringer i barnevernloven 4-22 Endringer i barnevernloven 4-22 Forbedre organisering og gjennomføring av tilsynet. Det er kommunen og ikke barneverntjenesten som har fått ansvar med å føre tilsyn med barn i fosterhjem. Styrke tilsynet

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst

Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst Halden kommune Arkivkode: Arkivsaksnr: Journal dato: Saksbehandler: F40 2016/835-3 03.03.2017 Thea Dahlqvist Utvalgssak Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg for undervisning og oppvekst 15.03.2017 Utsendte

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Dato: 10.2.2016 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og

Detaljer

BARNEVERN - RAPPORTERING TIL FYLKESMANNEN ANDRE HALVÅR

BARNEVERN - RAPPORTERING TIL FYLKESMANNEN ANDRE HALVÅR Saksframlegg Arkivsak: 10/1900-7 Sakstittel: BARNEVERN - RAPPORTERING TIL FYLKESMANNEN ANDRE HALVÅR 2011 K-kode: F47 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til

Detaljer

FYLKESMANNENS MØTE MED ORDFØRERE OG RÅDMENN I OPPLAND 1. NOVEMBER Mari Trommald Direktør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

FYLKESMANNENS MØTE MED ORDFØRERE OG RÅDMENN I OPPLAND 1. NOVEMBER Mari Trommald Direktør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet FYLKESMANNENS MØTE MED ORDFØRERE OG RÅDMENN I OPPLAND 1. NOVEMBER 2017 Mari Trommald Direktør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 2 BUFDIR / 7. nov 2017 STAVANGER AFTENBLAD 30. JANUAR 2016 IDA - «SVIKT

Detaljer

Fagsamling for ledere og ansatte i barneverntjenesten

Fagsamling for ledere og ansatte i barneverntjenesten Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Fagsamling for ledere og ansatte i barneverntjenesten 17.11.16 Nytt fra Fylkesmannen Endringer i barnevernloven siden sist Norsk tiltredelse til Haagkonvensjonen 1996 lovendringer

Detaljer

Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven

Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven Mandat for lovutvalg som skal gjennomgå barnevernloven 1. Innledning og bakgrunn Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får

Detaljer

Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF)

Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF) Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF) E-post: post@barnevernsforeldrene.no www.barnevernsforeldrene.no Til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet e-post: postmottak@bld.dep.no Oslo 11.12.2013

Detaljer

SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER

SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: John-Arvid Heggen Tlf: 75 10 10 28 Arkiv: F40 Arkivsaksnr.: 10/3042-1 SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN 2011 - SØKNAD OM STILLINGER Rådmannens forslag til vedtak: Vefsn kommune

Detaljer

Q-1/2014 13/3326 30.01.2014 MERKNADER TIL FORSKRIFT OM FOSTERHJEM 8 OG 9 - TILSYN MED BARN I FOSTERHJEM

Q-1/2014 13/3326 30.01.2014 MERKNADER TIL FORSKRIFT OM FOSTERHJEM 8 OG 9 - TILSYN MED BARN I FOSTERHJEM Rundskriv Alle landets kommuner Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Statens helsetilsyn Fylkesmennene Nr. Vår ref Dato Q-1/2014 13/3326 30.01.2014 MERKNADER TIL FORSKRIFT OM FOSTERHJEM 8 OG 9 - TILSYN

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR FOSTERHJEMSARBEIDET I TRYSIL KOMMUNE

HANDLINGSPLAN FOR FOSTERHJEMSARBEIDET I TRYSIL KOMMUNE HANDLINGSPLAN FOR FOSTERHJEMSARBEIDET I TRYSIL KOMMUNE Barneverntjenesten i Trysil 2012 2014 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 Innledning s. 3 2.0 Bakgrunn for handlingsplanen s. 3 2.1. Utviklingen på fosterhjemsområdet

Detaljer

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16

Kommunestruktur. Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Lokal prosessplan for kommunereformsamarbeidet Verran kommune 2015/16 Bakgrunn Et flertall på Stortinget sluttet seg 18. juni 2014 til Regjeringens forslag om gjennomføring av en kommunereform i perioden

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

Tolkningsuttalelse Bruk av private aktører ved tilsyn under samvær etter omsorgsovertakelse

Tolkningsuttalelse Bruk av private aktører ved tilsyn under samvær etter omsorgsovertakelse Fylkesmannen i Hedmark Postboks 4034 2306 HAMAR Deres ref: Vår ref: 2017/60881-2 Arkivkode: 30 Dato: 30.04.2018 Tolkningsuttalelse Bruk av private aktører ved tilsyn under samvær etter omsorgsovertakelse

Detaljer

Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger

Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger Mari Trommald Direktør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet DIREKTORATETS ULIKE ROLLER Fagrollen Faglig rådgiver for departementet (premissleverandør) Kompetanseorgan

Detaljer

Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem

Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem Forvaltningsrevisjon Bergen kommune Tilsyn, oppfølging og kontroll av fosterhjem Prosjektplan/engagement letter Dokumentet inneholder opplysninger som ikke er offentlige (Offl 13 jf. Fvl 13). Mai 2014

Detaljer

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige.

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. INNHOLD Ikke alle barn kan bo hjemme 5 Hva er fosterhjem og hva gjør fosterforeldre? 7 Hvem kan bli fosterforeldre? 9 Kan noen i barnets slekt eller nettverk

Detaljer

Innledning på møte om kommunereformen

Innledning på møte om kommunereformen Innledning på møte om kommunereformen 06.09.16 Velkommen til dette møtet som arrangeres som et ledd i at vi arbeider med tilrådning overfor departementet i forbindelse med kommunereformen. Sigbjørn annonserte

Detaljer

KS Troms Høstkonferanse

KS Troms Høstkonferanse KS Troms Høstkonferanse Pål Christian Bergstrøm Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Hva er OSO s formål? «Et samlet barnevern skal tilby barn og unge og deres familier rett hjelp til rett tid.» Sikre barn

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/617 Kommunereformen i Østfold Saksbehandler: Espen Jaavall Arkiv: 034 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 31/14 Formannskapet 25.09.2014 PS 55/14 Kommunestyret

Detaljer

Endringer på barnevernområdet

Endringer på barnevernområdet Endringer på barnevernområdet Barnevernsreformen Hovedinnholdet i prop. 73 L. Det foreslås et større kommunalt ansvar, som har som mål å gi bedre sammenheng mellom ulike tjenester og et bedre tilpasset

Detaljer

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 08/446

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 08/446 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 08/446 OPPRETTELSE AV INTERKOMMUNAL BARNEVERNTJENESTE. Rådmannens innstilling: 1. Dønna kommune vedtar å delta i interkommunal barneverntjeneste

Detaljer

Med vennlig hilsen. Hei Berit.

Med vennlig hilsen. Hei Berit. file:///c:/ephorte/pdfdok/ephorte/721221_fix.html Side 1 av 1 18.05.2016 Fra: Hågensen, Berit[fmstbho@fylkesmannen.no] Dato: 18.05.2016 08:55:53 Til: FMST Arkiv Tittel: VS: Gjennomgang med kommunens tilsyn

Detaljer

Vedlegg 7 til Bufdirs årsrapport 2018

Vedlegg 7 til Bufdirs årsrapport 2018 Vedlegg 7 til Bufdirs årsrapport 2018 Forsøksordningen med økt kommunalt oppgave- og finansieringsansvar for barnevernet 1 Kommunene Røyken, Færder og Alta har siden 1. april 2016 vært med i forsøksordningen

Detaljer

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge Strategidokument for risikoutsatte barn og unge 2016-2018 Ullensaker kommune Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Prosess... 2 2 Strategiens formål... 2 Overordnet mål:... 2 3 Status og utviklingstrekk... 3 3.1

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet Kommunestyre SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Formannskapet 12.03.2015 Kommunestyre Arkivsaksnr: 2014/5376 Klassering: 000 Saksbehandler: Torunn Austheim KOMMUNEREFORMEN - PROSESS OG MANDAT Trykte vedlegg:

Detaljer

Prosjekt Finnmarksmodell barnevernet. Presentasjon samling OSO-barnevern i Tromsø den

Prosjekt Finnmarksmodell barnevernet. Presentasjon samling OSO-barnevern i Tromsø den Prosjekt Finnmarksmodell barnevernet Presentasjon samling OSO-barnevern i Tromsø den 22.11.17 Bakgrunn for prosjekt Finnmarksmodell barnevernet På en felles samling for rådmenn og barnevernledere i juni

Detaljer

HØRINGSSVAR. For nærmere informasjon, kontakt. Guro Sandnes Rudlende Daglig leder

HØRINGSSVAR. For nærmere informasjon, kontakt. Guro Sandnes Rudlende Daglig leder HØRINGSSVAR For nærmere informasjon, kontakt Guro Sandnes Rudlende Daglig leder 941 30 873 guro@barnevernsbarna.no HØRINGSSVAR FRA LANDSFORENINGEN FOR BARNEVERNSBARN - FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNEVERNSLOVEN

Detaljer

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune

Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune Kommunikasjonsplan for kommunereformen i Ski kommune 1. Innledning Regjeringen har startet opp et arbeid med en kommunereform. Reformens mål er større kommuner som får flere oppgaver og mer selvstyre.

Detaljer

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18 Spørreundersøkelse Innhold... 2 Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5 1.1.1 Innledning... 5 1.1.2 Oppfølging fra barnevernet... 5 1.1.3 Tilsynsførerordningen... 10 Vedlegg... 18 Oppfølging fosterhjem

Detaljer

Informasjonsmøte om utredningsoppdrag

Informasjonsmøte om utredningsoppdrag Informasjonsmøte om utredningsoppdrag Samfunnsøkonomisk analyse av ulike alternativer for faglig og økonomisk ansvarsdeling mellom statlig og kommunalt barnevern onsdag 3. desember 2014 Mål for utredningen

Detaljer

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Ny lov om krisesenter (krisesenterloven) - tilpasning til lovens krav

Helse- og omsorgssjef i Namsos. Ny lov om krisesenter (krisesenterloven) - tilpasning til lovens krav Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 2010/2734-4 Saksbehandler: Anne Margrethe Gansmo Saksframlegg Ny lov om krisesenter (krisesenterloven) - tilpasning til lovens krav Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Forsvarlige barnevernstjenester!

Forsvarlige barnevernstjenester! 1 Milepælsplan justert 19.06.2017 Land barnevernstjeneste 2017-2018 Forsvarlige barnevernstjenester! 2 Hovedaktiviteter for Land barneverntjeneste - Lovlige og forsvarlige tjenester Mål for hovedprosjektet

Detaljer

Kommunestruktur i Lister

Kommunestruktur i Lister Kommunestruktur i Lister En grunnlagsutredning for videre arbeid med kommunereformen «Alle kommuner bør, uavhengig av størrelse, gjøre en særskilt vurdering av hvorvidt de utgjør et funksjonelt samfunnsutviklingsområde».

Detaljer

Mandat for utredning av felles barnevern

Mandat for utredning av felles barnevern Mandat for utredning av felles barnevern Fokusspørsmål: Hvordan kan vi sammen skape entusiasme og eierskap blant de involverte i prosessen, slik at resultatene overgår forventningene. 1. Bakgrunn I hver

Detaljer

Oppsummering av intervju desember 2011

Oppsummering av intervju desember 2011 Presentasjon for formannskapet Status barnevern og oppfølging av Oxford-rapporten Oppsummering av intervju desember 2011 v/tore Isaksen 7. februar 2012 Utdrag fra Fylkesmannsrapporten 2011 2008 2009 2010

Detaljer

BARNEVERNSEMINAR HELSE- OG SOSIALKOMITEEN Marianne Kildedal Etat for barn og familie KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

BARNEVERNSEMINAR HELSE- OG SOSIALKOMITEEN Marianne Kildedal Etat for barn og familie KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT BARNEVERNSEMINAR HELSE- OG SOSIALKOMITEEN 31.1.17 Marianne Kildedal Etat for barn og familie KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Om struktur, ansvarsfordeling og juridisk grunnlag i den kommunale

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer