SAKSPAPIRER. Saksnr: Gjelder: Godkjenning av innkalling, saksliste og protokoll.

Transkript

1 SAKSPAPIRER Møtested: Studentsamfundet, Halden Møtedato: Arkivref: wwg/20-06 Innstilling fra: - Saksbehandler: Wenche Gunnarstorp Saksnr: Gjelder: Godkjenning av innkalling, saksliste og protokoll. Innkallingen ble sendt ut 5 dager før møtet. Forslag til vedtak Innkallingen godkjennes AUs forslag til saksliste ligger vedlagt. Forslag til vedtak Sakslisten godkjennes Protokoll fra siste møte ligger vedlagt (se eget vedlegg) Forslag til vedtak Protokollen godkjennes

2 Saksliste INNKALLING, SAKSLISTE, OG PROTOKOLL a) Godkjenning av innkalling b) Godkjenning av saksliste c) Godkjenning av protokoll fra forrige møte. VEDTAKSSAKER MATERIELLAVGIFTEN VALG VARAREPRESENTANTER TIL STUDENTSAMSKIPNADEN DISKUSJONSSAKER REVIDERING AV STILLINGSINSTRUKS FOR STUDENTLEDER HIØ LEDELSESSTRUKTUR VED HIØ SAMMENSLÅING StL OG NSU REFERATSAKER REFERATSAKER EVENTUELTSAKER Møte: sakspapirer parlamentet doc Side: 2

3 Møtedato: Arkivref: wwg/15-06 Innstilling fra: AU Saksbehandler: Wenche Gunnarstorp Saksnr: Gjelder: Materiellavgiften Sak Studentene ved høgskolen i Østfold begynte høsten 2004 å betale kostnader ved utskrift og kopiering etter eget forbruk. Hensikten med dette var å redusere materiellavgiften og minske forbruket av papir ved høgskolen. Se protokoll fra møte for punkter fra diskusjonen som danner utgangspunkt for debatt / vedtak i saken på dette møtet. Bakgrunnsinformasjon: Priser Startpakke med 50 stk utskrift (ensidig sort) er inkludert i materiellavgiften. Prisene for øvrig vil foreløpig være: Utskrift Ensidig sort kr. 0,50 Utskrift Tosidig sort kr. 0,80 Utskrift Ensidig farge kr. 4,00 Kopiering Ensidig sort kr. 0,50 Kopiering Tosidig sort kr. 1,00 Kostnadene skal dekke innkjøp av utstyr og løpende utgifter til papir, sverte og vedlikehold. Tjenesten skal drives til selvkost, og prisene vil justeres årlig i henhold til forbruk. Vær oppmerksom på følgende: Kostnader som påløper på grunn av feilbruk vil ikke bli refundert: Har du bestilt 10 kopier av et dokument, må du betale for 10 kopier selv om du bare hadde tenkt deg 1 kopi. Har du sendt feil fil til utskrift, slik at du får 723 sider med mer eller mindre tekst, så må du betale for 723 sider. (Dyrt kladdepapir, spesielt fra fargeskriver) Ubrukte penger i småpenge-chip og forhåndsbetalte utskrifter blir ikke refundert. Møte: sakspapirer parlamentet doc Side: 3

4 Betalingssystemet virker slik: 1. Lading: Studiekortet med småpenge-chip lades fra bankkort i en spesiell bankautomat. Slike automater er plassert i Kantine Fredrikstad, 1. etg. Remmen bak kantina ved minibank (skilt til "automater"), 2.etg trappegang Sarpsborg. 2. Kopiering: Studiekortet kan etter lading brukes til å betale for kopier ved hjelp av kortleser tilknyttet kopimaskiner for studenter. Disse er plassert i H4 og N3 i Fredrikstad, Kopirom Remmen, og 2.etg trappegang Sarpsborg. 3. Utskrift: Studiekortet kan etter lading brukes til å forhåndsbetale utskrift. Dette gjøres i betalingsautomat som er utplassert på samme sted som bankautomatene. Møte: sakspapirer parlamentet doc Side: 4

5 Prinsipper Materiellavgift STUDENTENES MATERIELLAVGIFT (Notat ASK) (Oppdatert TA) Generelle prinsipper Ved statlige utdanningsinstitusjoner er de økonomiske prinsippene følgende: Høgskolens ansvar: 0. Undervisning og veiledning i studiet 0. Informasjon om studiet som er nødvendig for å gjennomføre studiet 0. I tillegg stiller høgskolen en del utstyr og fasiliteter til disposisjon for studentene (Datautstyr, nett-tilgang og bibliotek). Studentens ansvar: 0. Pensumlitteratur 0. Studiemateriell og hjelpemidler i papirform, herunder print og kopi, samt penner, kalkulatorer mv. En del av dette materiellet kan studentene får kjørt ut gjennom på høgskolens utstyr (print og kopi), men for dette betaler studentene en kopi- og materialavgift. NY LØSNING FOR INNKREVING AV MATERIELLAVGIFT Etter initiativ fra studentene har høgskolen innført en ny måte å kreve inn kopi- /materialavgiften fra studentene fra og med studieåret 2004/05. Fast avgift kr 190 pr semester Denne avgiften dekker kopiavgift til kopinor, tilfeldig materiell utdelt på forlesninger og 50 print som studenten kan kjøre ut på høgskolens utstyr. NB! Kompendier som kan karakteriseres som pensumlitteratur skal selges til studentene gjennom bokhandel. Variabel avgift Skal dekke alt utover 50 print pr. student og forskuddsbetales til høgskolen av den enkelte student. TEKNISK LØSNING FOR VARIABEL AVGIFT Variabel avgift innbetales av den enkelte student ved hjelp av egne bankterminaler. De lader deretter opp sitt studentkort for innbetalt avgift. En egen programvare har en print/kopi-konto for hver student som holder oversikt over hva studenten har innbetalt til kjøp av print/kopi og hvor mye den har brukt til en hver tid. Dette innebærer at alle printere og kopimaskiner som er tilgjengelige for studentene er knyttet opp til denne programvaren og hver gang de printer ut noe blir dette registrert som forbruk på deres konto. Dette innebærer at alt materiell som avdelingene mener studenten skal ha gratis i papirform, må kopieres/printes ut av høgskolens ansatte. Det oppfordres til at mest mulig informasjon kan legges på nettet slik at studentene kan lese informasjonen der. Redusert papirforbruk er et miljøtiltak. Møte: sakspapirer parlamentet doc Side: 5

6 UTFYLLENDE EKSEMPLER (TA) 0. Utskrift i laboratorier og klasserom belastes den enkelte student. 0. Kopier av forelesningsnotater må lages og deles ut av ansatte for at det ikke skal belastes den enkelte student. Møte: sakspapirer parlamentet doc Side: 6

7 Møtedato: Arkivref: wwg/21-06 Innstilling fra: Saksbehandler: Wenche Gunnarstorp Saksnr: Gjelder: Valg av vararepr. til Studentsamskipnaden Sak Studentparlamentet skal som øverste studentorgan velge studentrepresentanter til studentsamskipnadens styre. Av totalt syv stk i styret skal det være fire studentrepresentanter, pluss varaer. De faste representantene samt 1 vararepresentant ble valgt på møtet Ytterligere 3 varaer skal velges. Møte: sakspapirer parlamentet doc Side: 7

8 Møtedato: Arkivref: wwg/22-06 Innstilling fra: Saksbehandler: Wenche Gunnarstorp Saksnr: Gjelder: Revidering av stillingsinstruks for studentleder HIØ Sak Stillingen som studentleder ble opprettet i Våren 2005 ble stillingsinstruksene til studentlederstilling og organisasjonskonsulenten revidert f.o.m Utifra erfaringer gjort siste år er det ønskelig at instruksen på enkelte punkter igjen revideres våren 2006, med virkning fra neste leders inntreden ( ). Gjeldende stillingsinstruks: INSTRUKS FOR LEDER AV STUDENTPARLAMENTET VED HØGSKOLEN I ØSTFOLD (STUDENTLEDER) Instruksen kan til enhver tid gjøres gjeldende for revisjon. En eventuell revisjon skal foretas av Studentparlamentets Arbeidsutvalg i samråd med leder og Høgskolen i Østfold, samt forelegges Studentparlamentets forsamling til godkjenning. Leder plikter å følge den til enhver tid gjeldende instruks. Instruksen er et utfyllende og bindende avtaledokument for leder, og er en del av leders arbeidsavtale med Høgskolen i Østfold. 1.) ADMINISTRATIVE FORHOLD Leder av studentparlamentet er et heltids frikjøpt verv i 12 mnd, fra til Formell arbeidsgiver er Høgskolen i Østfold, ved at vervet er definert som et lønnet tillitsverv. Oppdragsgiver er Studentparlamentet ved Høgskolen i Østfold Lønn direkteplasseres i ltr 22 i statens lønnstabell A i Høgskolen i Østfolds lønnssystem Leder får, gjennom lønnsforhold til Høgskolen i Østfold, normale arbeidstagerrettigheter ved sykdom (sykelønn), opptjente feriepenger og innbetaling til statens pensjonskasse. Leder får telefonkompensasjon iht til regler for ansatte i lederstillinger ved Høgskolen i Østfold Leder står til ansvars for Studentparlamentet, som er leders oppdragsgiver og ansvarlig studentorgan. Avsetting av leder kan kun skje ved et gyldig mistillitsvedtak etter studentparlamentets vedtekter. I tvister knyttet til høgskolen som formell arbeidsgiver er høgskoledirektøren øverste overordnede. 2.) ARBEIDSTID Leder har 37,5 timers arbeidsuke, og skriver egne timelister som fremlegges Arbeidsutvalget. Leder skal kartlegge sin bruk av timer på forskjellige arbeidsområder. Leder har kjernetid mandag - fredag, og kl (15. juni til 15. august). Møte: sakspapirer parlamentet doc Side: 8

9 Minimum 15 timer pr uke, fordelt over tre dager, mandag til fredag skal være kontortid sammen med organisasjonskonsulenten. Det må påregnes kveldsmøter, og arbeid i enkelte helger i forbindelse med lokale / nasjonale kurs og konferanser. Arbeid utover 37,5 timer avspaseres etter avtale med Arbeidsutvalget. 3.) MÅL Leder skal gjøre Studentparlamentet til et aktivt, representativt og respektert studentorgan innenfor HiØ, samt på regionalt og nasjonalt nivå. Leder skal gjøre Studentparlamentet til en mest mulig tilgjengelig instans for egne studenter og andre som ønsker hjelp av eller samarbeid med Studentparlamentet. Leder skal koordinere det studentpolitiske arbeid, slik at Studentparlamentet blir et enhetlig og slagkraftig studentorgan med evne til å ivareta studentens interesser på en best mulig måte. Leder skal bidra til at saker av viktighet for studentene blir satt på dagsorden både internt og eksternt. Leder skal sammen med organisasjonskonsulenten være et kontaktpunkt / koordineringspunkt for alt studentpolitisk arbeid på HiØ. Leder skal se til at arbeidsutvalget og parlamentet holdes oppdatert på aktuelle studentpolitiske saker lokalt og nasjonalt sammen med organisasjonskonsulenten. 4.) OPPGAVER OG ANSVAR OVERFOR STUDENTPARLAMENTET OG STUDENTENE Leder er Studentparlamentets øverste tillitsvalgte og ansvarlig for Studentparlamentets drift, og skal fremstå som parlamentets og studentenes fremste representant utad. Leder skal ta vare på parlamentets seriøsitet og sørge for at det utvises kvalitetsbevissthet i virksomheten. Leder skal lede styrearbeidet i Studentparlamentet og lede møter i Studentparlamentet. Hun/han skal stimulere til diskusjon, holde debatten saklig, og sørge for at alle sider i en sak blir belyst. Leder har ifølge vedtektene tale- og forslagsrett, men ikke stemmerett på parlamentets møter. Leder skal forberede, innkalle og lede Arbeidsutvalgets møter. Leder har taleforslags og stemmerett på Arbeidsutvalgets møter, og har dobbeltstemme ved stemmelikhet. Leder skal ha ansvaret for iverksettelse av vedtak fattet i Arbeidsutvalget. Leder skal ha ansvaret for iverksettelse av vedtak fattet i Studentparlamentet. Leder skal selv ta, og stimulere til initiativer som kan bedre parlamentets drift og øke aktiviteten. Leder har ansvaret for at arbeids- og saksprosessene til Arbeidsutvalget og Studentparlamentet er mest mulig effektivt og fungerende. Dette gjøres i samarbeid med organisasjonskonsulenten. Leder skal delegere ansvar og fordele oppgaver. Leder skal føre oppsyn og utøve kontroll slik at driften er i samsvar med studentparlamentets formål og vedtekter. Leder skal med praktisk hjelp fra organisasjonskonsulenten, ha et overordnet ansvar for strategisk bruk av studentorganenes økonomi, herunder budsjett. Leder skal utarbeide retningslinjer for, og være en medhjelper for de interne vervene i parlamentet. Leder skal være en ressurs for fadderleder og fadderordningen, og med et spesielt ansvar i sommerperioden. Leder skal holde nær kontakt med, og være en ressurs for avdelingenes studentråd, samt studenter som sitter i de ulike avdelingsstyrene. Leder skal ha ansvar for faste dialogmøter med studentrepresentanter i høgskolestyret og i studentsamskipnadens styre. Møte: sakspapirer parlamentet doc Side: 9

10 Leder skal være en pådriver og inneha kontroll med fagkritisk arbeid på alle skolens avdelinger, i samarbeid med studentrådene. Leder skal være en studentpolitisk og studentdemokratisk ressurs for alle studentorganer og studentprosesser ved høgskolen, og være en pådriver i aktuelle saker der leder kan spille en viktig rolle. Leder skal være overordnet tillitsmannsansvarlig, legge til rette for, veilede, motivere, støtte opp og være en ressurs for disse. Dette gjelder spesielt klassetillitsvalgte i klasser / kull. Dette arbeidet gjøre i samarbeid med studentrådene. Leder skal representere studentene og Studentparlamentet i andre fora hvor det er naturlig. Herunder blant annet Læringsmiljøutvalget (LMU) og fora i regi av Studentenes Landsforbund (Landsstyret og landsmøtet). Leder skal holde seg oppdatert og orientert om saker av interesse for studentene og sørge for at de tas opp slik at tiltak blir iverksatt. Leder skal være ansvarlig for utarbeidelse av arbeidsplan for kommende periode. Leder skal være ansvarlig for at måldokumenter utarbeides og følges opp. Leder har ansvar for håndtering av media og hun/han skal være ansvarlig for uttalelser, pressemeldinger og innlegg i aviser. Leder har uttalelsesrett på vegne av alle studenter ved Høgskolen i Østfold, Studentparlamentet og Arbeidsutvalget. 5.) SAMSPILL OG DIALOG MED HØGSKOLEN I ØSTFOLD Leder skal ha et tett og konstruktivt samarbeid med høgskolens og avdelingenes ledelse. Leder blir innkalt til ledermøtene ved høgskolen etter behov. Leder skal være en ressurs for høgskolens og avdelingenes ledelse i saker som er av betydning for studentene. Leder skal ha jevnlig kontakt med høgskolens faglige og administrative ledelse, og i størst mulig grad delta på møter som kan være av betydning for studentenes interesser. Leder kan, der det er naturlig, være en ambassadør for Høgskolen i Østfold. Dette kan være utdanningsmesser og lignende. Det forutsettes at dette ikke kommer i konflikt med de daglige oppgaver for leder. 6.) NASJONALT OG INTERNASJONALT Leder skal være studentparlamentets representant i Studentenes Landsforbunds landsstyre, og dermed også deltagende på landsmøtet. Leder bør representere studentparlamentet på arrangement i regi av Studentenes Landsforbund, for eksempel konferanser og lignende. Leder skal holde seg orientert om nasjonale saker, og skal bringe saker av interesse til Studentparlamentet for behandling. Leder skal i nasjonale fora, der det er naturlig, fremme saker og meninger fra Studentparlamentet. Leder skal, så langt det er praktisk mulig, dra på nasjonale konferanser og seminarer og representere Studentparlamentet. Leder skal holde seg orientert om saker som omhandler internasjonalisering med jevnlig samarbeid med internasjonal representant. 7.) ARBEIDSFORHOLD TIL ORGANISASJONSKONSULENTEN Leder skal være oppdragsgiver for organisasjonskonsulenten, og samarbeide i det daglige arbeidet. Leder skal være organisasjonskonsulentens nærmeste overordnede i arbeidsforhold, og gjennom den daglige driften har leder et praktisk arbeidsgiveransvar for organisasjonskonsulenten. Det formelle arbeidsgiveransvaret har Høgskolen i Østfold. Møte: sakspapirer parlamentet doc Side: 10

11 Leder skal arrangere, sammen med org.konsulenten årlig styreseminar, AUseminar og fellesseminar. Leder skal sammen med org.konsulenten være ansvarlig for kursing av studentparlamentets og studentrådenes medlemmer. Det skal tilstrebes at enten leder eller organisasjonskonsulenten er tilstede på kontoret i kjernetiden. Avspasering bør primært planlegges slik at studenter og andre som ønsker å komme i kontakt med kontoret blir berørt i minst mulig grad. Ved organisasjonskonsulentens ferieavvikling utfører leder enklere administrative oppgaver som behandling av inn- og utgående post og epost, forespørsler, betjening av telefon og lignende. 8.) MISTILLIT Mistillit mot leder som følge av gyldig vedtak jfr vedtektene i Studentparlamentet innebærer at leder må avslutte sitt verv umiddelbart. 9.) BEGRENSINGER Leder skal ha permisjon fra sine studier. Leder skal ikke inneha andre studentverv enn nevnt i stillingsinstruksen, uten å ha tatt dette opp med Studentparlamentet. 10.) GENERELLE BESTEMMELSER Denne instruks kan endres med alminnelig flertall i Studentparlamentet. Denne instruks trer i kraft AU forslag til vedtak: Studentparlamentet vedtar revidert instruks for studentleder. Denne gjøres gjeldende from Møte: sakspapirer parlamentet doc Side: 11

12 Møtedato: Arkivref: wwg/23-06 Innstilling fra: Saksbehandler: Wenche Gunnarstorp Saksnr: Gjelder: Ledelsesstruktur ved HIØ Sak Strategi- og handlingsplanen for 2006 forutsetter en gjennomgang av ledelsesstruktur ved Høgskolen i Østfold. Studentparlamentet skal komme med innspill til denne strukturendringen. Det er først og fremst strukturen i forhold til rektoratet som skal avklares og må endres for å komme i pakt med lovgivningen. I tillegg har det fra enkelte holdt vært reist spørsmål om ledelsesstrukturen på avdelingsnivå allerede nå bør evalueres særlig med henblikk på avdelingsstyrenes plass og funksjon i høgskolesystemet. Det er delte meninger om dette skal komme samtidig eller om en kan avvente den første avklaringen som må til som følge av lovendringer. Det er lagt opp til en fremdriftsplan som kan gi rom for begge deler, men disse kan behandles helt uavhengig av hverandre. Innledningsvis vil en bare slå fast at dette ikke har konsekvenser for tilsettingsforholdet for avdelingslederne (dekanene) ettersom avdelingsleder (dekan) også etter loven skal tilsettes på åremål. Det har bare konsekvenser for avdelingslederne dersom en avdeling vedtas lagt inn under en annen avdeling eller avvikles. Det er ikke på dagsorden. Dagens ledelsesstruktur toppledelse Hovedregelen var, etter den nå opphevede universitets- og høgskoleloven fra 1995, at man valgte rektor ved universiteter og høgskoler. Loven åpnet imidlertid for at institusjonens styre kunne foreslå for departementet å tilsette rektor på åremål. Dette var kun en ordning som gjaldt for rektorembetet, prorektorfunksjonen skulle det fortsatt velges til, jf lovens 10 nr. 1: og 10 nr.5 Rektor og prorektor velges for fire år om gangen. Etter forslag fra styret kan departementet fastsette at rektor tilsettes på åremål for fire år om gangen. Ingen kan være tilsatt som rektor i en sammenhengende periode på mer enn åtte år. I 2003 bestemte styret ved HiØ at man ønsket å gå fra velge rektor til tilsetting av rektor på åremål og sendte en henstilling til departementet om dette. Det fremgikk av 30 b at dersom departementet hadde fastsatt at rektor skulle tilsettes på åremål foretok styret selv utlysning og tilsetting av rektor - hvilket ble valgt som løsning for Høgskolen i Østfold. Konsekvensen er den modell vi har i dag: Møte: sakspapirer parlamentet doc Side: 12

13 Styret har tilsatt rektor og har inngått arbeidsavtale. Avtalen gir styret anledning til å fornye åremålskontrakten dersom visse kriterier, som er nedfelt i arbeidsavtalen, er innfridd. Ved endt åremål er Høgskolen forpliktet til å tilby tilsettingsforhold ett år etter utløp av åremålet på samme økonomiske vilkår. Uavhengig om man valgte å velge rektor eller å tilsette på åremål fremgikk det av lovens 9 at rektor var styrets leder. Det fremgikk videre at rektor var institusjonens rettslige representant og institusjonens talsmann overfor offentlige myndigheter og allmennheten. Bestemmelsen måtte sees i sammenheng med lovens 15 som uttalte at det ved hver institusjon skulle være en administrerende direktør. Direktøren var etter loven den øverste leder for den samlede administrative virksomhet ved institusjonen og blant annet sekretær for Høgskolestyret. Loven la med andre ord opp til en todelt ledelse, uavhengig om rektor ble valgt eller tilsatt. Endringer som følge av ikrafttredelse av ny universitets- og høgskolelov fra 1. august 2005 Fra 1. august 2005 fikk universitets- og høgskolesektoren ny lov. Denne endrer blant annet ledelsesstrukturen ved Universiteter og Høgskoler. Departementet uttaler at sektoren nå får større frihet til å fastsette egen ledelsesmodell og derav større selvstendig ansvar, og at den enkelte institusjon fortløpende må vurdere om institusjonen til enhver tid har en ledelsesmodell som reflekterer institusjonens behov og utfordringer. Friheten er likevel begrenset til to ulike modeller hva angår ledelsesstruktur, mens på andre områder kan ulike behov gi ulike løsninger og det er i loven åpnet for valgfrihet når det gjelder sentrale deler av organiseringen og styringen ved institusjonene. På grunn av de endringene som loven legger opp til, og tiden dette krever, er det innvilget overgangsordninger for de enkelte institusjonene. I forskrift om overgangsbestemmelser til lov 1.april 2005 nr.15 om universiteter og høyskoler 3 er det blant annet bestemt følgende for statlige institusjoner: For statlige institusjoner hvor inneværende funksjonsperiode for styret utløper 31. juli 2007, skal styringsordningen være i samsvar med bestemmelsene i lovens kapittel 9 og 10 senest fra 1. august Forskriften åpner ikke for at det kan søkes om dispensasjon fra lovens bestemmelser. I det videre arbeidet må man legge til grunn at ledelsesstrukturen fra 1.august 2007 ved HiØ skal harmonere med lovens bestemmelser på disse punktene. Møte: sakspapirer parlamentet doc Side: 13

14 LEDELSESSTRUKTUR VED HiØ Det har uansett valg av modell konsekvenser for høyskolens organisering. Det er derfor hensiktsmessig å gå gjennom enkelthetene i loven og kommentere fortløpende. Styret Loven viderefører som utgangspunkt dagens styresammensetning for de statlige institusjonene. Unntaket er gjort for prorektor som er erstattet av en ansatt fra undervisnings- og forskerstilling. Tidligere var det lovfestet to representanter fra denne gruppen, mens det nå er tre representanter. Styret har elleve medlemmer og består av styreleder, tre medlemmer valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, ett medlem valgt blant de teknisk og administrativt ansatte, to medlemmer valgt blant studentene og fire eksterne medlemmer. Hvis rektor er valgt etter 10-1, er rektor styrets leder. Hvis rektor er ansatt etter 10-4, erstattes rektor av ett medlem valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, og departementet utpeker ett av de eksterne medlemmene til å være styrets leder. Prorektorfunksjonen gjennomgås eksplisitt under. Styrets ansvar: 9-1. Ansvar for institusjonens virksomhet (1) Styret er det øverste organet ved institusjonen. Det har ansvar for at den faglige virksomheten holder høy kvalitet og for at institusjonene drives effektivt og i overensstemmelse med de lover, forskrifter og regler som gjelder, og de rammer og mål som gis av overordnet myndighet. (2) Alle beslutninger ved institusjonen truffet av andre enn styret, treffes etter delegasjon fra styret og på styrets ansvar. Styret kan delegere sin avgjørelsesmyndighet... Den nye loven uttaler videre i 9-4 at dersom midlertidige ansatte i undervisningsog forskningsstillinger utgjør mer enn 25 % av ansatte i denne gruppen så skal de velge ett av styremedlemmene for denne gruppen. Dette er gjort for å sikre at også denne gruppen skal være representert i styret ved institusjonen. Slikt styremedlem velges for ett år om gangen. Videre kan styret med to tredjetalls flertall fastsette endringer i styresammensetningen. Dette tilsvarer tilslutning fra åtte av styrets elleve medlemmer. De ulike gruppene forutsettes tilfredsstillende representert og ingen av gruppene skal ha flertall alene. Loven åpner imidlertid for at styret selv, med to tredelers flertall, kan gjøre unntak fra denne regelen ved å fastsette at styret skal ha flertall av eksterne medlemmer, jf. 9-3, tredje ledd. Møte: sakspapirer parlamentet doc Side: 14

15 Rektor Loven skisserer to mulige løsninger når det gjelder å besette stillingen som rektor ved Høgskolen. Alternativ 1: Valg av rektor. Rektor styreleder. Delt ledelse. Lovens 10-1 og Dette er en videreføring av tidligere lovs ledelsesstruktur med valgt rektor som styrets leder og med en lovfestet administrerende direktør som institusjonens øverste administrative leder. Nytt i bestemmelsene omkring valg av rektor er at det åpnes for at rektor også kan velges blant eksterne kandidater. Styret må vurdere om det skal være åpent for at alle som ønsker det skal kunne stille som eksterne kandidater, om det skal etableres egne nominasjonsprosesser og om det skal nedsettes en valgkomité. Videre er ordet normalt tatt inn for hvor lang en periode er. Dette er gjort for å åpne for at en valgperiode kan være kortere hvis det velges rektor før funksjonstiden er utløpt. Den som blir valgt trer inn i en åremålsstilling. Dette er av kun praktisk betydning for å sikre den tilsatte lønn og pensjonsrettigheter. Åremålsperioden tilsvarer valgperioden. Da dette er et valg kommer ikke de alminnelige reglene om kunngjøring, innstilling og ansettelse til anvendelse. Er den som blir valgt som rektor tilsatt ved Høgskolen, må vedkommende innvilges permisjon uten lønn fra sin stilling i valgperioden. Alternativ 2: Tilsatt rektor. Enhetlig ledelse. Ekstern styreleder. Lovens Institusjoner som ønsker det, kan i stedet vedta at rektor skal ansettes på åremål som institusjonens øverste faglige og administrative leder. Et slikt vedtak må treffes med tilslutning av minst to tredeler av styrets medlemmer. Rektor trer da ut av styret som fast medlem og erstattes av et medlem valgt blant ansatte i undervisnings- og forskerstilling, jf Departementet utpeker ett av de eksterne medlemmene til å være styrets leder. Departementet vurderer det slik at en rektor kan ikke både ha ansvaret for den faglige og administrative ledelse og samtidig være styreleder. Det ville gi en for stor konsentrasjon av myndighet i en stilling og svekke styrets rolle som kontrollerende organ. Den ordningen som er ved Høgskolen i Østfold i dag, var mulig under forrige lov dersom departementet slik tilfellet var for HiØ - ga dispensasjon. Det er det nye styret som skal foreta ansettelsen av rektor. Ansatt rektor vil bli sekretær for styret slik som administrerende direktør er det i dag. Prorektor Prorektorfunksjonen er ikke lenger lovfestet som en obligatorisk ordning. Departementet mener at styret selv innenfor de to valgmuligheter loven fastsetter - må bestemme den interne ledelsesstrukturen. Møte: sakspapirer parlamentet doc Side: 15

16 Departementet er av den oppfatning at styret må kunne stå fritt til å vurdere om det er behov for en slik funksjon ut fra institusjonens størrelse og intern arbeids- og ansvarsfordeling. Dersom institusjonene velger å ha en prorektor mener departementet det vil være naturlig at en eventuell prorektor er ansatt for samme periode som rektor er valgt eller tilsatt for, og åpner derfor at prorektor kan ansettes på åremål jf. 6-4, Ansettelse på åremål. Da prorektorfunksjonen ikke er obligatorisk er ikke prorektor medlem av institusjonens styre. Prorektor er i styresammenheng erstattet av et ordinært medlem valgt blant ansatte i undervisnings- og forskningsstillinger. Dersom styret ønsker at prorektor skal være medlem av styret vil dette være en endring av styrets sammensetning som krever tilslutning fra minst to tredeler av styrets medlemmer. Administrerende direktør Om det skal være en administrerende direktør ved Høgskolen avhenger av hvilket alternativ en velger for rektor, valg eller tilsetting. Stillingen som administrerende direktør er regulert i Bestemmelsen er i all hovedsak en videreføring av bestemmelsene i tidligere universitets og høgskolelov 15 med et viktig unntak i 10-3, nr. 1: Med mindre styret har truffet vedtak i medhold av 10-4 skal det ved hver institusjon være en administrerende direktør. Tidligere bestemmelse i 15 nr.1 lød: Ved hver institusjon skal det være en administrerende direktør. Som nevnt tidligere omhandler 10-4 ansettelse av rektor. Denne bestemmelsen sier da at dersom Høgskolens styre velger å ansette rektor skal man ikke ha noen administrerende direktør slik vi kjenner det i dag. Da vil det være rektor som har det faglige og administrative ansvaret. Innføring av en eventuell enhetlig ledelse på øverste nivå er ikke til hinder for at institusjonen opprettholder ordningen med en administrativ leder. Ved enhetlig ledelse vil imidlertid formelle fullmakter og ansvar samles hos en leder. Rektors ledende rolle i forhold til en eventuell administrasjonsleder vil således være uomtvistet. Dersom Høgskolens styre velger at rektor skal velges etter 10-2 skal Høgskolen ha en administrerende direktør med den samme rolle og fullmakter som HiØ har i dag. Møte: sakspapirer parlamentet doc Side: 16

17 FREMDRIFTSPLAN FOR INNFØRING AV NY LEDELSESSTRUKTUR Frist /1 Utkast problemnotat om rektorat Juridisk gjennomgang samt beskrivelse av alternativene ut fra UH-loven 10-1 Valg av rektor Rektor styreleder Delt ledelse 10-4 Tilsetting av rektor Rektor sekretær for styret Ekstern styreleder Enhetlig ledelse Prorektor Kan ha formuleringen. Valg eller tilsetting Styresammensetning 30/1 Utkast evalueringsnotat om avdelingsstyrene og avdelingsledelse Oppfølging av strategi- og handlingsplanen Første utkast er ferdig, men stilt i bero inntil avklaring av rektorat Avdelingsstyrene Avdelingsstrukturen Innspill fra avdelingsstyrene. Innspill fra ansatte Innspill fra studentene Innspill fra fagorganisasjonene / hovedsammenslutningene Innspill fra seksjonene 7/3 Arbeidsseminar Tema: Prosessen, posisjonene og problemstillingene Styreleder og rektor Knut Aarvak Valgt eller tilsatt? Erfaringer og utfordringer for rektoratet. Professor Kolbjørn Hagen, leder av Forskerforbundet Samtale / diskusjon Hvorfor ble konklusjonen som den ble? Seniorrådgiver Bodo Schneede, sekretær for organisasjonsutvalget Prorektor. Møte: sakspapirer parlamentet doc Side: 17

18 Erfaringer og fremtidig struktur Prorektor Elin Nesje Vestli Styre og lede. Om styrets og avdelingsstyrenes rolle. Rektoratets muligheter Avdelingsleder og avdelingsledelse. Strukturelle utfordringer. Erfaringer og ønsker. 30/1-31/3 Involveringsperiode ledelsesstruktur / rektorat Avdelingene Seksjonene Ansatte Studentparlamentet Fagorganisasjonene Hovedsammenslutningene 31/3 Frist uttalelser ledelsesstruktur / rektorat Frist innspill fra involverte 31/3-15/5 Involveringsperiode Avdelingsledelse Avdelingene Seksjonene Ansatte Studentparlamentet Fagorganisasjonene Hovedsammenslutningene 15/5 Frist uttalelser avdelingsledelse Frist innspill fra involverte 31/5 Frist saksdokumenter ledelsesstruktur / rektorat Innarbeidet innspill 30/6 Frist styrebehandling ledelsesstruktur / rektorat 30/9 Frist saksdokumenter avdelingsledelse Innarbeidet innspill 30/11 Frist styrebehandling avdelingsledelse 30/11 Konsekvenser Forberedelse og iverksettelse Møte: sakspapirer parlamentet doc Side: 18

19 /4 Prosesser valg til styret valg eller tilsetting av rektor eventuelt nye stillinger 31/7 NY LEDELSESSTRUKTUR Møte: sakspapirer parlamentet doc Side: 19

20 Møtedato: Arkivref: wwg/24-06 Innstilling fra: - Saksbehandler: Wenche Gunnarstorp Saksnr: Gjelder: Sammenslåing av StL og NSU Sak På StLs Landsmøte mars skal det gjøres et prinsippvedtak om hvorvidt man ønsker å jobbe mot en sammenslåing av StL og NSU. I forkant av dette vedtaket bør parlamentet diskutere sine synspunkter rundt en evt. sammenslåing. Møte: sakspapirer parlamentet doc Side: 20

21 Møtedato: Arkivref: wwg/25-06 Innstilling fra: - Saksbehandler: Wenche Gunnarstorp Saksnr: Gjelder: Referatsaker Eventuelle referater og protokoller som er innkommet til Studentparlamentet deles ut i møtet. Forslag til vedtak: Referatsakene tas til orientering. Møte: sakspapirer parlamentet doc Side: 21