INF3140 Modeller for parallellitet INF3140/4140: Programanalyse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "INF3140 Modeller for parallellitet INF3140/4140: Programanalyse"

Transkript

1 INF3140/4140: Programanalyse Uke 4, side 1.

2 Hvordan sjekke egenskaper ved programmer? Testing eller debugging øker tilliten til programmet ved prøving, men gir ingen garanti for korrekthet Operasjonell resonnering utprøver alle historiene til et program Formell analyse : Metode for å regne på egenskaper ved et program uten å prøve historiene én og én En test kan påvise feil, men aldri påvise korrekthet! Uke 4, side 2.

3 Tilstander En tilstand i et program består av verdier knyttet til programvariable. F.eks. {x == 2 y == 3} Tilstandsrommet til et program er gitt ved de forskjellige verdiene som de deklarerte variablene kan ta Sekvensielt program: en tråd opererer på sitt eget tilstandsrom Tilstanden endres v.h.a. tilordninger Eksempel {x == 5 y == 5}x = x 2;{x == 10 y == 5}y = y 2;{x == 10 y == 10} Uke 4, side 3.

4 Programeksekvering Gitt programmet S : S 1 ; S 2 ;... ; S n ; som starter i en tilstand p 0 : p 0 p 1 p 2 p n 1 p n S 1 S2... Sn Der p 1, p 2,...p n er tilstandene underveis i eksekveringen Dette kan dokumenteres ved: {p 0 }S 1 {p 1 }S 2 {p 2 }... {p n 1 }S n {p n } p 0, p n utgjør en ekstern spesifikasjon av programmet: {p 0 }S{p n } p 0 kalles gjerne starttilstanden og p n sluttilstanden Eksemplet fra forrige foil: {x == 5 y == 5}x = x 2;y = y 2;{x == 10 y == 10} Uke 4, side 4.

5 Predikater (Betingelser) Vi ønsker gjerne å si noe mer generelt om programmer, f.eks. {x == y}x = x 2;y = y 2;{x == y} Vi snakker ikke nødvendigvis om bestemte verdier avxogy, men om relasjoner mellom variablenes verdier Hvis relasjonen x == y holder når programmet starter, vil x == y også holde når programmet terminerer Da må dette også holde for bestemte initialtilstander som oppfyller relasjonen, f.eks. x == y == 5 Skal se på et system for å regne på slike relasjoner Uke 4, side 5.

6 Predikater Et predikat P kan betraktes som sett av tilstander som gjør P sann: x == y: Alle tilstander der x har samme verdi som y x y: Alle tilstander der x er mindre enn eller lik y x == 2 y == 3: Bare én tilstand (hvis x og y er eneste variable) true: Alle tilstander false: Ingen tilstander Eksempel {x == y}x = x 2;{x == 2 y}y = y 2;{x == y} Uke 4, side 6.

7 Parallell eksekvering Parallelt program: Flere tråder opererer på felles tilstandsrom. Oppdateringene til x og y kan gjøres i parallell co < x = x 3; > < y = y 2; > oc Alle parallelle eksekveringer kan skrives som en sekvens av atomære operasjoner på tilstandsrommet (gir en historie) Gir to mulige historier for programmet over Hvis n prosesser gjør m atomiske operasjoner har vi generelt: (n m)! m! n Uke 4, side 7.

8 Formell analyse av programmer Formell analyse er en metode for å regne på egenskaper ved et program. Dette hjelper oss til å forstå hvordan programmer virker. Det hjelper også for å konstruere programmer. Vi skal nå se på slutningsregler for formell analyse. Formelt system Aksiomer: Definerer betydningen av programsetninger i språket Slutningsregler: Lar oss koble sammen betydningen av enkeltsetninger til betydningen av hele programmet. Uke 4, side 8.

9 Formelle logiske systemer Vårt formelle logiske system består av: en mengde symboler en menge formler : meningsfylte kombinasjoner av symboler en mengde aksiomer : spesielle utsagn som antas å være sanne en mengde slutningsregler Slutningsreglene forteller oss hvordan vi kan finne nye sanne utsagn fra aksiomer og andre sanne utsagn: H 1 H 2... H n C Hver H i er en hypotese til slutningsregelen og C er konklusjonen. Konklusjonen er sann hvis alle hypotesene er sanne. Uke 4, side 9.

10 Symboler Vårt formelle logiske system består av følgende symboler: variabler (x, y,...) relasjonssymboler (=,,...) funksjonssymboler (funksjoner som ikke tar argumenter er konstanter) "connectives" (,,, ) kvantorer (, ) Uke 4, side 10.

11 Eksempler på formler Dersom A og B er formler så er også følgende formler: A -betyr ikke A A B -betyr A eller B A B -betyr A og B A B -betyr A impliserer/medfører B Dersom x er en variabel og P er en funksjon som kan anvendes på x så er følgende formler: x : P(x) -betyr at P(x) er sann for alle mulige verdier av x x : P(x) -betyr at det finnes minst en verdi av x som gjør P(x) sann Uke 4, side 11.

12 Eksempler på aksiomer og slutningsregler Typiske aksiomer A A A A Typiske slutningsregler A B A B A A B B A A B ( A) B A B Uke 4, side 12.

13 Noen viktige begreper tolkning koble hver formel til sann eller usann bevis utledning hvor alle løvnodene er aksiomer teorem alle linjene i et bevis er et teorem sunnhet alt som kan bevises er sant kompletthet alt som er sant kan bevises Uke 4, side 13.

14 Programmeringslogikk (PL)/Hoare logikk PL lar oss uttrykke og bevise utsagn om programmer. Formler i PL handler om programsetninger. De skrives som tripler: {P } S {Q} S er setning(er) i programmeringsspråket. P kalles forbetingelse og Q bakbetingelse til S. P og Q uttrykker egenskaper ved programtilstanden. Uke 4, side 14.

15 Tolkningen av tripler PL uttrykker partiell korrekthet. {P } S {Q} er sann hvis P er sann i initialtilstanden til S og S terminerer så vil Q være sann i sluttilstanden til S. Uke 4, side 15.

16 Eksempler på formler i PL {x == 4} x = 5; {x == 5} {true} x = 5; {x == 5} {y == 4} x = 5; {y == 4} {x == 4} x = x + 1; {x == 5} {x == a y == b} x = x + y; {x == a + b y == b} {x == 4 y == 7} x = x + 1; {x == 5 y == 7} Uke 4, side 16.

17 Slutningsregler for PL I PL har vi slutningsregler for hver setning i programmeringsspråket. Tilordningsaksiomet {P x e } x = e; {P } Tekstlig substitusjon: P x e betyr: Alle forekomster av x i P byttes ut med e. Gitt bakbetingelsen kan forbetingelsen beregnes! Dersom tilordningen x = e skal resultere i en tilstand som tilfredsstiller P, må tilstanden før tilordningen oppfylle P der x er byttet ut med e. Uke 4, side 17.

18 Tekstlig substitusjon (x == 1) x (x+1) x + 1 == 1 (x + y == a) y (y+x) x + (y + x) == a (y == a) x (x+y) y == a Propagerer inn i formler ( A) x e (A x e ) (A B) x e A x e B x e (A B) x e A x e B x e Uke 4, side 18.

19 Bevise et trippel For å bevise trippelet {P }x = e{q} i PL, må vi vise at forbetingelsen P impliserer Q x e P Q x e {Q x e }x = e{q} {P }x = e{q} Q x e er det største settet av tilstander slik at tilordningen garantert terminerer med Q Vi må vise at P er i dette settet. Uke 4, side 19.

20 Eksempler {1 == 1} x = 1; {x == 1} {x == 0} x = x + 1; {x == 1} {x == a y == b} x = x + y; {x == a + b y == b} {x == a} q = 0; {q y + x == a} {q y + x == a} x = x y; {q y + x + y == a} {q y + x + y == a} q = q + 1; {q y + x == a} {5 == 6} x = 5; {x == 6} Uke 4, side 20.

21 Bevissystemet PL (Hoare-logikk) Uttrykke og bevise egenskaper ved programmer Trippelform {P }S{Q} Oppfører programmet seg i henhold til spesifikasjonen? Ønsker å bevise egenskaper ved programeksekveringer Trenger ikke å eksekvere koden for å gjøre analysen En tolkning mapper tripler til true eller false Vi ønsker at {x == 0}x = x +1{x == 1} skal tolkes som true {x == 0}x = x +1{x == 0} skal tolkes som false Uke 4, side 21.

22 Tolkninger En tolkning mapper tripler til true eller false {P } S {Q} er sann hvis P er sann i initialtilstanden til S og eksekveringen av S terminerer så vil Q være sann i sluttilstanden til S. Tolkningen er altså forbundet med eksekveringen av koden. Det er slike eksekveringer vi ønsker å resonnere om ( regne på ) i programlogikken (PL) Uke 4, side 22.

23 Bevissystemet PL Bevissystemet består av aksiomer og slutningsregler Aksiomene omtaler de elementære programsetningene x = e, skip,... Slutningsreglene omtaler hvordan setninger settes sammen S1 ; S2, if, while, await, co...oc,... Teoremer i PL På trippelform Alle aksiomer er teoremer Konklusjonen i en regel er et teorem, gitt at hypotesene er teoremer: H 1 H 2... H n C Uke 4, side 23.

24 Sunnhet Dersom et trippel {P }S{Q} er et teorem i PL, så tolkes trippelet til true! F.eks. ønsker vi at {x == 0}x = x +1{x == 1} skal være et teorem (fordi det ble tolket som true)......mens {x == 0}x = x +1{x == 0} ikke skal være et teorem (fordi det ble tolket som false) Sunnhet: Alle teoremer i PL er sanne tripler (bevis ikke pensum) Hvis vi kan bruke PL til å vise at et program har en gitt egenskap, så vil eksekveringen av programmet oppfylle denne egenskapen Uke 4, side 24.

25 Partiell korrekthet I tolkningen antar vi terminering av setningene i {P }S{Q}, men dette bevises ikke. Vi sier dermed at vi har partiell korrekthet. Predikatene (P, Q) uttrykker safety egenskaper Predikatene i for- og bakbetingelsene begrenser mulige tilstander: {false} S; {true} {true} S; {false} programmet stopper før S uttrykker ikke-terminering av S Partiell korrekthet : Bakbetingelsen holder bare hvis programmet terminerer. Uke 4, side 25.

26 Tilordningsaksiomet {P x e } x = e; {P } Tekstlig substitusjon: P x e betyr: Alle forekomster av x i P byttes ut med e. Gitt bakbetingelsen kan forbetingelsen beregnes! Dersom tilordningen x = e skal resultere i en tilstand som tilfredstiller P, må tilstanden før tilordningen oppfylle P der x er byttet ut med e. Uke 4, side 26.

27 Eksempel 1 Dersom vi ønsker at tilordningenx = e skal terminere i en tilstand derx har verdien 5, så måeha verdien 5 før tilordningen {e == 5} x = e {x == 5} {P x e } x = e {P } Uke 4, side 27.

28 Eksempel 2 Gitt tilordningsaksiomet, kan vi bevise {P }x = e{q} ved å se at implikasjonen P Q x e er sann {(q y) + x == a}x = x y{(q y) + x + y == a} {(q y) + x + y == a}q = q +1{(q y) + x == a} Blå utsagn er logiske beviskrav. I dette kurset nøyer vi oss med å være overbeviste om at disse holder. (De bevises ikke formelt.) Q x e representerer den største mengden av tilstander som garanterer at eksekveringen terminerer i Q Implikasjonen krever at de aktuelle tilstandene (P ) er innenfor denne mengden Uke 4, side 28.

29 Slutningsregler for sekvensielle setninger Sammensetning {P } S 1 ; {Q} {Q} S 2 ; {R} {P } S 1 ; S 2 ; {R} Kondisjonal {P B} S; {Q} (P B) Q {P } if (B) S; {Q} Konsekvens P P {P } S; {Q} Q Q {P } S; {Q } While-løkke {I B} S; {I} {I} while (B) S; {I B} Blå utsagn: logiske beviskrav. While-setningen trenger en For-løkka: oppgave 2.22! løkke-invariant! Uke 4, side 29.

30 Sammensetningsregelen Tillater oss å gå baklengs over tilordninger. Mellombetingelsene konstrueres underveis! x == y 2 x == 2 y x == 2 y x == 2 y {x == y}x = x 2; {x == 2 y} {x == 2 y}y = y 2; {x == y} {x == y}x = x 2; y = y 2; {x == y} (q y) + x == a ((q + 1) y) + x y == a ((q + 1) y) + x == a ((q + 1) y) + x == a {(q y) + x == a}x = x y; {((q + 1) y) + x == a} {((q + 1) y) + x == a}q = q + 1; {(q y) + x == a} {(q y) + x == a}x = x y; q = q + 1; {(q y) + x == a} Uke 4, side 30.

INF4140 MODELLER FOR PARALLELLITET. PMA-gruppen. Institutt for informatikk Universitetet i Oslo.

INF4140 MODELLER FOR PARALLELLITET. PMA-gruppen. Institutt for informatikk Universitetet i Oslo. INF4140 MODELLER FOR PARALLELLITET PMA-gruppen Institutt for informatikk Universitetet i Oslo http://www.ifi.uio.no/~pma (versjon 27.8.08) INF 4140 H08 Uke 1, side 1. Modeller for parallellitet Forelesere

Detaljer

var y :{x :T R}; S endvar y

var y :{x :T R}; S endvar y uttrykk av formen some x : T R selekterer ikke-deterministisk Et T -verdi som tilfredsstiller R, det vil si en verdi av subtypen en skal regnes med i den applikative delen av programmeringsspråket, some-uttrykk

Detaljer

FOL: syntaks og representasjon. 15. og 16. forelesning

FOL: syntaks og representasjon. 15. og 16. forelesning FOL: syntaks og representasjon 15. og 16. forelesning Førsteordens logikk Førsteordens logikk: et formelt system som man bruker til å representere og studere argumenter. Som utsagnslogikk, men mer uttrykkskraftig,

Detaljer

v : T, kan bare ha verdi av typen T. n =0 slyfes alltid parentesene. Typet uttrykkssprak type representerer en verdimengde. variabel, deklarert funksjon, herunder karakteriseres syntaktisk ved a angi navn

Detaljer

INF3140 Modeller for parallellitet INF3140/4140: Låser og Barrierer

INF3140 Modeller for parallellitet INF3140/4140: Låser og Barrierer INF3140/4140: Låser og Barrierer Uke 2, side 1. Praktisk Obligatorisk oppgave 1 Er nå lagt ut. Merk: Frist fredag 21. sept. Guppelærer Mohammad Ali Norozi mohammno@ifi.uio.no Merk: Kun gruppe 1 åpen! Forelesningssted

Detaljer

Sekventkalkyle for utsagnslogikk

Sekventkalkyle for utsagnslogikk Sekventkalkyle for utsagnslogikk Tilleggslitteratur til INF1800 Versjon 11. september 2007 1 Hva er en sekvent? Hva er en gyldig sekvent? Sekventkalkyle er en alternativ type bevissystem hvor man i stedet

Detaljer

Dagens plan. INF4170 Logikk. Fri-variabel sekventkalkyle. Forelesning 10: Automatisk bevissøk II fri-variabel sekventkalkyle og sunnhet.

Dagens plan. INF4170 Logikk. Fri-variabel sekventkalkyle. Forelesning 10: Automatisk bevissøk II fri-variabel sekventkalkyle og sunnhet. INF4170 Logikk Dagens plan Forelesning 10: fri-variabel sekventkalkyle og sunnhet Martin iese 1 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 14. april 2008 Institutt for informatikk (UiO) INF4170 Logikk

Detaljer

Semantikk Egenskaper ved predikatlogikk Naturlig deduksjon INF3170 / INF4171. Predikatlogikk: Semantikk og naturlig deduksjon.

Semantikk Egenskaper ved predikatlogikk Naturlig deduksjon INF3170 / INF4171. Predikatlogikk: Semantikk og naturlig deduksjon. INF3170 / INF4171 Predikatlogikk: Semantikk og naturlig deduksjon Andreas Nakkerud 3. september 2015 Eksempel Gitt en similaritetstype 0, 2; 1; 2 bygger vi en struktur (modell) hvor A = {c 1, c 2, a, b},

Detaljer

Repetisjonsforelesning

Repetisjonsforelesning Repetisjonsforelesning INF3170 Andreas Nakkerud Institutt for informatikk 24. november 2014 Institutt for informatikk Universitetet i Oslo Repetisjon 24. november 2014 1 / 39 Utsagnslogikk Utsagnslogikk

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: December 16th. 2005 Tid for eksamen: 14.30 17.30 Oppgavesettet er på 11 sider. Vedlegg: INF3140/4140 Models of Concurrency

Detaljer

Logiske symboler. Ikke-logiske symboler. Konnektiver Kvantorer Har fast tolking

Logiske symboler. Ikke-logiske symboler. Konnektiver Kvantorer Har fast tolking Inf 3170 Logiske symboler Konnektiver Kvantorer Har fast tolking Ikke-logiske symboler Relasjonssymboler Funksjonssymboler Ariteten er alltid gitt Tolkningen kan variere Vi får formelspråket Start med

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag: 28. november 2014 Tid for eksamen: 08.15 12.15 Oppgavesettet er på 6 sider. Vedlegg: Tillatte hjelpemidler: INF1080

Detaljer

Dagens plan. INF3170 Logikk. Induktive definisjoner. Eksempel. Definisjon (Induktiv definisjon) Eksempel

Dagens plan. INF3170 Logikk. Induktive definisjoner. Eksempel. Definisjon (Induktiv definisjon) Eksempel INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 2: Induktive definisjoner, utsagnslogikk og sekventkalkyle Christian Mahesh Hansen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 1 Induktive definisjoner 2 29.

Detaljer

En formel er gyldig hviss den sann i alle tolkninger. Kan dette sjekkes automatisk?

En formel er gyldig hviss den sann i alle tolkninger. Kan dette sjekkes automatisk? Utsagnslogikk En formel er gyldig hviss den sann i alle tolkninger Tolkning = linje i sannhetsverditabell Altså: En formel er gyldig hviss den har T i alle linjene i sin sannhetsverditabell. Dette kan

Detaljer

Førsteordens sekventkalkyle

Førsteordens sekventkalkyle INF3170 Logikk Forelesning 7: Sekventkalkyle for førsteordens logikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Førsteordens sekventkalkyle 16. mars 2010 (Sist oppdatert: 2010-04-06

Detaljer

Forelesning 2: Induktive definisjoner, utsagnslogikk og sekventkalkyle Christian Mahesh Hansen januar 2007

Forelesning 2: Induktive definisjoner, utsagnslogikk og sekventkalkyle Christian Mahesh Hansen januar 2007 Forelesning 2: Induktive definisjoner, utsagnslogikk og sekventkalkyle Christian Mahesh Hansen - 29. januar 2007 1 Induktive definisjoner Induktive definisjoner Definisjon 1.1 (Induktiv definisjon). Å

Detaljer

Hint til oppgavene. Uke 34. Uke 35. Fullstendige løsningsforslag finnes på emnesidene for 2017.

Hint til oppgavene. Uke 34. Uke 35. Fullstendige løsningsforslag finnes på emnesidene for 2017. Hint til oppgavene Fullstendige løsningsforslag finnes på emnesidene for 2017. Uke 34 Oppgave 1, 2, 3 og 4 kan alle løses ved å tegne sannhetstabeller, men i flere tilfeller kan man like gjerne manipulere

Detaljer

Definisjon 1.1 (Sunnhet). Sekventkalkylen LK er sunn hvis enhver LK-bevisbar sekvent er gyldig.

Definisjon 1.1 (Sunnhet). Sekventkalkylen LK er sunn hvis enhver LK-bevisbar sekvent er gyldig. Forelesning 5: Kompletthet og første-ordens logikk Roger Antonsen - 20. februar 2006 1 Kompletthet 1.1 Repetisjon Gyldig P, P Q Q Hvis v = P og v = P Q, så v = Q. Bevisbar P P Q Q P, P Q Q Falsifiserbar

Detaljer

INF3170 Logikk. Ukeoppgaver oppgavesett 7

INF3170 Logikk. Ukeoppgaver oppgavesett 7 INF3170 Logikk Ukeoppgaver oppgavesett 7 Unifisering I forelesning 10 så vi på en unifiseringsalgoritme som finner en mest generell unifikator for to termer. I automatisk bevissøk har vi imidlertid bruk

Detaljer

INF3140 / INF4140 MODELLER FOR PARALLELLITET. PMA-gruppen. Institutt for informatikk Universitetet i Oslo.

INF3140 / INF4140 MODELLER FOR PARALLELLITET. PMA-gruppen. Institutt for informatikk Universitetet i Oslo. INF3140 / INF4140 MODELLER FOR PARALLELLITET PMA-gruppen Institutt for informatikk Universitetet i Oslo http://www.ifi.uio.no/~pma Uke 1, side 1. Modeller for parallellitet Forelesere Johan Dovland (IFI)

Detaljer

Predikatlogikk Syntaks Semantikk INF3170 / INF4171. Predikatlogikk: Syntaks og semantikk. Andreas Nakkerud. 1. september 2015

Predikatlogikk Syntaks Semantikk INF3170 / INF4171. Predikatlogikk: Syntaks og semantikk. Andreas Nakkerud. 1. september 2015 INF3170 / INF4171 Predikatlogikk: Syntaks og semantikk Andreas Nakkerud 1. september 2015 Predikatlogikk Utsagnslogikk: p 0, p 1, p 1 p 6, p 2 p 1 Predikatlogikk: (( x)p 1 (x)), (( x)(( y)p 4 (x, y)))

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1080 Logiske metoder for informatikk Eksamensdag: 28. november 2014 Tid for eksamen: 08.15 12.15 Oppgave 1 Mengdelære (10 poeng)

Detaljer

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 21: FØRSTEORDENS LOGIKK Roger Antonsen Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 28. oktober 2008 (Sist oppdatert: 2008-10-28 16:50) Førsteordens sekventkalkyle

Detaljer

Førsteordens sekventkalkyle

Førsteordens sekventkalkyle INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 21: FØRSTEORDENS LOGIKK Roger Antonsen Førsteordens sekventkalkyle Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 28. oktober 2008 (Sist oppdatert: 2008-10-28

Detaljer

INF3170 Forelesning 11

INF3170 Forelesning 11 INF3170 Forelesning 11 Intuisjonistisk logikk Roger Antonsen - 27. april 2010 (Sist oppdatert: 2010-04-27 11:58) Innhold Intuisjonistisk logikk 1 Innledning........................................... 1

Detaljer

TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning

TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning TMA 4140 Diskret Matematikk, 2. forelesning Haaken Annfelt Moe Department of Mathematical Sciences Norwegian University of Science and Technology (NTNU) September 2, 2011 Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA

Detaljer

Databaser fra et logikkperspektiv

Databaser fra et logikkperspektiv Databaser fra et logikkperspektiv Evgenij Thorstensen IFI, UiO Høst 2013 Evgenij Thorstensen (IFI, UiO) Databaser fra et logikkperspektiv Høst 2013 1 / 31 Outline 1 Logikk som verktøy 2 Relasjonsdatabaser

Detaljer

Dagens plan. INF3170 Logikk. Obliger og eksamen. Forelesning 1: Introduksjon. Utsagnslogikk og sekventkalkyle. Arild Waaler. 21.

Dagens plan. INF3170 Logikk. Obliger og eksamen. Forelesning 1: Introduksjon. Utsagnslogikk og sekventkalkyle. Arild Waaler. 21. INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 1: Introduksjon. og sekventkalkyle Arild Waaler Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 1 Praktisk informasjon 2 21. januar 2008 3 Institutt for informatikk

Detaljer

En repetisjon hrj høst 2009

En repetisjon hrj høst 2009 En repetisjon hrj høst 2009 Data Maskin Data Syntaktiske objekter - endelige Mengde { } Multimengde [ ] Liste < > Symbol String = Liste av symboler Vi kan alltid finne ut om to syntaktiske objekter er

Detaljer

Hvis Ole følger inf3170, så liker Ole logikk. Ole følger inf3170, og Ole følger ikke inf3170. Ole følger inf3170, eller Ole følger ikke inf3170.

Hvis Ole følger inf3170, så liker Ole logikk. Ole følger inf3170, og Ole følger ikke inf3170. Ole følger inf3170, eller Ole følger ikke inf3170. Forelesning 4: Repetisjon og førsteordens logikk Christian Mahesh Hansen - 12. februar 2007 1 Repetisjon Motivasjon Er utsagnene sanne? Hvis Ole følger inf3170, så liker Ole logikk. Ole følger inf3170,

Detaljer

Dagens plan. INF4170 Logikk. Modelleksistens for grunn LK repetisjon. Kompletthet av fri-variabel LK. Teorem (Kompletthet) Lemma (Modelleksistens)

Dagens plan. INF4170 Logikk. Modelleksistens for grunn LK repetisjon. Kompletthet av fri-variabel LK. Teorem (Kompletthet) Lemma (Modelleksistens) INF4170 Logikk Dagens plan Forelesning 11: Automatisk bevissøk III fri-variabel kompletthet og repetisjon av sunnhet Martin Giese 1 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 2 31. april 2008 Institutt

Detaljer

Dagens plan. INF3170 Logikk. Introduksjon. Forelesning 7: Førsteordens logikk sekventkalkyle og sunnhet. Christian Mahesh Hansen. 5.

Dagens plan. INF3170 Logikk. Introduksjon. Forelesning 7: Førsteordens logikk sekventkalkyle og sunnhet. Christian Mahesh Hansen. 5. INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 7: Førsteordens logikk sekventkalkyle og sunnhet Christian Mahesh Hansen 1 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 2 5. mars 2007 Institutt for informatikk

Detaljer

Beregn minutter til å se gjennom og fullføre ubesvarte oppgaver på slutten av eksamenstiden.

Beregn minutter til å se gjennom og fullføre ubesvarte oppgaver på slutten av eksamenstiden. Forelesning 15: Oppgaveløsing Christian Mahesh Hansen - 21. mai 2007 1 Generelle eksamenstips 1.1 Disponér tiden! Sett opp et grovt tidsbudsjett. En tre timers eksamen har 3 * 60 = 180 minutter. Oppgavene

Detaljer

Forelesning 7: Førsteordens logikk sekventkalkyle og sunnhet Christian Mahesh Hansen - 3. mars 2007

Forelesning 7: Førsteordens logikk sekventkalkyle og sunnhet Christian Mahesh Hansen - 3. mars 2007 Forelesning 7: Førsteordens logikk sekventkalkyle og sunnhet Christian Mahesh Hansen - 3. mars 2007 1 Repetisjon: Førsteordens syntaks og semantikk Et førsteordens språk L består av: 1. Logiske symboler

Detaljer

Intuisjonistisk logikk

Intuisjonistisk logikk INF3170 Logikk Forelesning 11: Intuisjonistisk logikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Intuisjonistisk logikk 27. april 2010 (Sist oppdatert: 2010-04-27 11:58) INF3170 Logikk

Detaljer

INF3170 Logikk. Forelesning 11: Intuisjonistisk logikk. Roger Antonsen. 27. april Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

INF3170 Logikk. Forelesning 11: Intuisjonistisk logikk. Roger Antonsen. 27. april Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo INF3170 Logikk Forelesning 11: Intuisjonistisk logikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 27. april 2010 (Sist oppdatert: 2010-04-27 11:58) Intuisjonistisk logikk INF3170 Logikk

Detaljer

INF1800 Forelesning 18

INF1800 Forelesning 18 INF1800 Forelesning 18 Førsteordens logikk Roger Antonsen - 15. oktober 2008 (Sist oppdatert: 2008-10-15 23:50) Repetisjon og noen løse tråder Førsteordens språk Et førsteordens språk L består av: 1. Logiske

Detaljer

Dagens plan. INF3170 Logikk. Negasjon som bakgrunn for intuisjonistisk logikk. Til nå i kurset. Forelesning 9: Intuisjonistisk logikk.

Dagens plan. INF3170 Logikk. Negasjon som bakgrunn for intuisjonistisk logikk. Til nå i kurset. Forelesning 9: Intuisjonistisk logikk. INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 9: Arild Waaler 1 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 2 Konsistens 19. mars 2007 Institutt for informatikk (UiO) INF3170 Logikk 19.03.2007 2 / 28 Innledning

Detaljer

Forelesning 1: Introduksjon. Utsagnslogikk og sekventkalkyle Arild Waaler januar 2008

Forelesning 1: Introduksjon. Utsagnslogikk og sekventkalkyle Arild Waaler januar 2008 Forelesning 1: Introduksjon. Utsagnslogikk og sekventkalkyle Arild Waaler - 21. januar 2008 1 Praktisk informasjon 1.1 Forelesere og tid/sted Forelesere: Martin Giese (martingi@ifi.uio.no) Arild Waaler

Detaljer

Dagens plan. INF3170 Logikk. Forstå teksten og begrepene! Disponér tiden! Forelesning 15: Oppgaveløsing. Christian Mahesh Hansen. 21.

Dagens plan. INF3170 Logikk. Forstå teksten og begrepene! Disponér tiden! Forelesning 15: Oppgaveløsing. Christian Mahesh Hansen. 21. INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 15: Oppgaveløsing Christian Mahesh Hansen 1 Generelle eksamenstips Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 2 21. mai 2007 Institutt for informatikk (UiO)

Detaljer

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 18: FØRSTEORDENS LOGIKK Roger Antonsen Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 15. oktober 2008 (Sist oppdatert: 2008-10-15 23:50) Repetisjon og noen løse

Detaljer

Repetisjon og noen løse tråder

Repetisjon og noen løse tråder INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 18: FØRSTEORDENS LOGIKK Roger Antonsen Repetisjon og noen løse tråder Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 15. oktober 2008 (Sist oppdatert: 2008-10-15

Detaljer

INF1800 Forelesning 4

INF1800 Forelesning 4 INF1800 Forelesning 4 Utsagnslogikk Roger Antonsen - 27. august 2008 (Sist oppdatert: 2008-09-03 12:39) Før vi begynner Praktiske opplysninger Kursets hjemmeside blir stadig oppdatert: http://www.uio.no/studier/emner/matnat/ifi/inf1800/

Detaljer

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 27: Trær Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 4. mai 2010 (Sist oppdatert: 2010-05-04 14:11) Forelesning 27 MAT1030 Diskret Matematikk 4. mai 2010

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1080 Logiske metoder for informatikk Eksamensdag: 10. desember 2013 Tid for eksamen: 09.00 13.00 Oppgave 1 Mengdelære (10 poeng)

Detaljer

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 4: UTSAGNSLOGIKK Roger Antonsen Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 27. august 2008 (Sist oppdatert: 2008-09-03 12:39) Før vi begynner Praktiske opplysninger

Detaljer

Dagens plan. INF3170 Logikk. Syntaks: Utsagnslogiske formler. Motivasjon

Dagens plan. INF3170 Logikk. Syntaks: Utsagnslogiske formler. Motivasjon INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 4: og førsteordens logikk Christian Mahesh Hansen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 1 2 12. februar 2007 3 Institutt for informatikk (UiO) INF3170 Logikk

Detaljer

INF3170 / INF4171. Predikatlogikk: Skolemfunksjoner; Andreordens logikk. Andreas Nakkerud. 10. september 2015

INF3170 / INF4171. Predikatlogikk: Skolemfunksjoner; Andreordens logikk. Andreas Nakkerud. 10. september 2015 INF3170 / INF4171 Predikatlogikk: Skolemfunksjoner; Andreas Nakkerud 10. september 2015 Henkin-vitner Theorem La T være en teori med språk L, slik at T xφ(x), hvor FV (φ) = {x}. La c være en konstant som

Detaljer

Repetisjon: Førsteordens syntaks og semantikk. 2 Førsteordens sekventkalkyle. 3 Sunnhet av førsteordens sekventkalkyle. 1 Mengden T av termer i L:

Repetisjon: Førsteordens syntaks og semantikk. 2 Førsteordens sekventkalkyle. 3 Sunnhet av førsteordens sekventkalkyle. 1 Mengden T av termer i L: INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 7: Førsteordens logikk sekventkalkyle og sunnhet Christian Mahesh Hansen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 1 Repetisjon: Førsteordens syntaks og semantikk

Detaljer

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 7: Logikk, predikatlogikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 10. februar 2009 (Sist oppdatert: 2009-02-11 01:52) Kapittel 4: Logikk (predikatlogikk)

Detaljer

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 7: Predikatlogikk Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 4. februar 2008 Oppsummering Vi har innført sannhetsverdiene T og F, begrepet utsagnsvariabel

Detaljer

Oppsummering. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering. Eksempel ((p q) r) Eksempel (p (q r))

Oppsummering. MAT1030 Diskret matematikk. Oppsummering. Oppsummering. Eksempel ((p q) r) Eksempel (p (q r)) Oppsummering MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 7: Predikatlogikk Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 4. februar 2008 Vi har innført sannhetsverdiene T og F, begrepet utsagnsvariabel

Detaljer

Bevis for sunnhet (og kompletthet) av bevissystemet med hensyn på semantikken

Bevis for sunnhet (og kompletthet) av bevissystemet med hensyn på semantikken Forelesning 4: Intuisjonistisk logikk Arild Waaler - 11. februar 2008 1 Intuisjonistisk logikk 1.1 Innledning Til nå i kurset Det utsagnslogiske språket: konnektiver og formler Bevissystem:LK og DPLL for

Detaljer

Merk: kopieringen av hovedformelen i γ-reglene medfører at bevissøk i førsteordens logikk ikke nødvendigvis behøver å terminere!

Merk: kopieringen av hovedformelen i γ-reglene medfører at bevissøk i førsteordens logikk ikke nødvendigvis behøver å terminere! Forelesning 8: Førsteordens logikk kompletthet Martin Giese - 10. mars 2008 1 Repetisjon: Kalkyle og Sunnhet av LK 1.1 Sekventkalkyleregler Definisjon 1.1 (γ-regler). γ-reglene i sekventkalkylen LK er:

Detaljer

Det betyr igjen at det får verdien F nøyaktig når p = T, q = T og r = F.

Det betyr igjen at det får verdien F nøyaktig når p = T, q = T og r = F. Forelesning 7 Dag Normann - 4. februar 2008 Oppsummering Vi har innført sannhetsverdiene T og F, begrepet utsagnsvariabel og de utsagnslogiske bindeordene,,, og. Vi har sett hvordan vi kan undersøke egenskapene

Detaljer

INF4140: Låser og Barrierer (Locks and Barriers)

INF4140: Låser og Barrierer (Locks and Barriers) INF4140: Låser og Barrierer (Locks and Barriers) Chapter 3 (version 3.9.09) H09, Uke 2, side 1. Practical Stuff Obligatory assignment 1 NB: Deadline Monday 21. Sept. See teaching plan. Group teacher Chris

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1080 Logiske metoder for informatikk Eksamensdag: 27. desember 2015 Tid for eksamen: 08.15 12:15 Oppgave 1 Grunnleggende mengdelære

Detaljer

INF4170 { Logikk. Forelesning 1: Utsagnslogikk. Arild Waaler. 20. august Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

INF4170 { Logikk. Forelesning 1: Utsagnslogikk. Arild Waaler. 20. august Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo INF4170 { Logikk Forelesning 1: Utsagnslogikk Arild Waaler Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 20. august 2013 Dagens plan 1 Utsagnslogikk 2 Sekventkalkyle 3 Sunnhet 4 Kompletthet Institutt

Detaljer

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 4: Logikk Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 27. januar 2010 (Sist oppdatert: 2010-01-27 12:47) Kapittel 4: Logikk (fortsettelse) MAT1030 Diskret

Detaljer

MAT1030 Diskret Matematikk

MAT1030 Diskret Matematikk MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 4: Logikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 21. januar 2009 (Sist oppdatert: 2009-01-22 13:02) Kapittel 4: Logikk (fortsettelse) MAT1030

Detaljer

Kapittel 4: Logikk (fortsettelse)

Kapittel 4: Logikk (fortsettelse) MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 4: Logikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Kapittel 4: Logikk (fortsettelse) 21. januar 2009 (Sist oppdatert: 2009-01-22 13:03) MAT1030

Detaljer

1 Utsagnslogikk (10 %)

1 Utsagnslogikk (10 %) 1 Utsagnslogikk (10 %) a1) A A, C A A C A B A B (A C) B, C B B C B B, C A, C B, C A C B C A C B C B (A C) A (B C) B (A C) Utledningen lukkes ikke og vi får følgende valuasjon v som falsifiserer formelen:

Detaljer

MAT1030 Forelesning 4

MAT1030 Forelesning 4 MAT1030 Forelesning 4 Logikk Roger Antonsen - 21. januar 2009 (Sist oppdatert: 2009-01-22 13:02) Kapittel 4: Logikk (fortsettelse) Enda et eksempel (a) Jeg liker ikke Bamsemums. (b) Du liker alt jeg liker.

Detaljer

Forelesning 7: Førsteordens logikk sekventkalkyle og sunnhet Christian Mahesh Hansen - 5. mars 2007

Forelesning 7: Førsteordens logikk sekventkalkyle og sunnhet Christian Mahesh Hansen - 5. mars 2007 Forelesning 7: Førsteordens logikk sekventkalkyle og sunnhet Christian Mahesh Hansen - 5. mars 2007 1 Førsteordens sekventkalkyle 1.1 Introduksjon Vi har til nå sett sekventkalkyle for utsagnslogikk. Vi

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1080 Logiske metoder for informatikk Eksamensdag: 26. november 2010 Tid for eksamen: 13:00 17:00 Oppgave 1 La A = { }. Mengdelære

Detaljer

Hvis formlene i Γ og er lukkede, vil sannhetsverdiene til formlene under M være uavhengig av variabeltilordning.

Hvis formlene i Γ og er lukkede, vil sannhetsverdiene til formlene under M være uavhengig av variabeltilordning. Forelesning 12: Automatisk bevissøk III fri-variabel kompletthet og repetisjon av sunnhet Christian Mahesh Hansen - 30. april 2007 1 Kompletthet av fri-variabel LK Teorem 1.1 (Kompletthet). Hvis Γ er gyldig,

Detaljer

TMA 4140 Diskret Matematikk, 3. forelesning

TMA 4140 Diskret Matematikk, 3. forelesning TMA 4140 Diskret Matematikk, 3. forelesning Haaken Annfelt Moe Department of Mathematical Sciences Norwegian University of Science and Technology (NTNU) September 5, 2011 Haaken Annfelt Moe (NTNU) TMA

Detaljer

INF1800 Forelesning 17

INF1800 Forelesning 17 INF1800 Forelesning 17 Førsteordens logikk Roger Antonsen - 14. oktober 2008 (Sist oppdatert: 2008-10-14 16:29) Før vi begynner Repetisjon og kommentarer Vi skal nå kunne Utsagnslogikk: syntaks og semantikk

Detaljer

Forelesning 14. Rekursjon og induksjon. Dag Normann februar Oppsummering. Oppsummering. Beregnbare funksjoner

Forelesning 14. Rekursjon og induksjon. Dag Normann februar Oppsummering. Oppsummering. Beregnbare funksjoner Forelesning 14 og induksjon Dag Normann - 27. februar 2008 Oppsummering Mandag repeterte vi en del om relasjoner, da spesielt om ekvivalensrelasjoner og partielle ordninger. Vi snakket videre om funksjoner.

Detaljer

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 17: FØRSTEORDENS LOGIKK Roger Antonsen Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 14. oktober 2008 (Sist oppdatert: 2008-10-14 16:29) Før vi begynner Repetisjon

Detaljer

Oppgave 4.4 Skriv ned setninger som svarer til den konverse og den kontrapositive av følgende utsagn.

Oppgave 4.4 Skriv ned setninger som svarer til den konverse og den kontrapositive av følgende utsagn. Plenumsregning 5 Ukeoppgaver fra kapittel 4 Roger Antonsen - 14. februar 2008 Oppgave 4.4 Skriv ned setninger som svarer til den konverse og den kontrapositive av følgende utsagn. Husk at hvis p q er påstanden,

Detaljer

Betinget eksekvering og logiske tester i shell

Betinget eksekvering og logiske tester i shell Betinget eksekvering og logiske tester i shell Betinget eksekvering *? Programmet utfører operasjon(er) bare hvis en logisk betingelse er sann Bash tilbyr to kontrollstrukturer for å kunne gjøre betinget

Detaljer

INF 3230/4230 Forelesning 9: Omskrivningslogikk

INF 3230/4230 Forelesning 9: Omskrivningslogikk 27.3.2006 INF 3230 9 1 INF 3230/4230 Forelesning 9: Omskrivningslogikk Peter Ølveczky/Ingrid Yu Kapittel 5 og 6 Omskrivningslogikk Parallelle steg Formatering 27.3.2006 INF 3230 9 2 Midterm eksamen Midterm

Detaljer

INF3170 Logikk. Forelesning 3: Utsagnslogikk, semantikk, sekventkalkyle. Roger Antonsen. Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo

INF3170 Logikk. Forelesning 3: Utsagnslogikk, semantikk, sekventkalkyle. Roger Antonsen. Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo INF3170 Logikk Forelesning 3: Utsagnslogikk, semantikk, sekventkalkyle Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 9. februar 2010 (Sist oppdatert: 2010-02-09 15:10) Utsagnslogikk INF3170

Detaljer

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 14: Rekursjon og induksjon Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 27. februar 2008 Oppsummering Mandag repeterte vi en del om relasjoner, da spesielt

Detaljer

Kapittel 4: Logikk (predikatlogikk)

Kapittel 4: Logikk (predikatlogikk) MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 7: Logikk, predikatlogikk Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo Kapittel 4: Logikk (predikatlogikk) 9. februar 2010 (Sist oppdatert: 2010-02-09 14:22)

Detaljer

MAT1030 Diskret matematikk

MAT1030 Diskret matematikk MAT1030 Diskret matematikk Plenumsregning 5: Ukeoppgaver fra kapittel 4 Roger Antonsen Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 14. februar 2008 Oppgave 4.4 Skriv ned setninger som svarer til den konverse

Detaljer

Førsteordens logikk - syntaks

Førsteordens logikk - syntaks INF3170 Logikk Forelesning 5: Førsteordens logikk syntaks og semantikk Institutt for informatikk Universitetet i Oslo Førsteordens logikk - syntaks 23. februar 2010 (Sist oppdatert: 2010-02-09 17:42) INF3170

Detaljer

MAT1030 Plenumsregning 5

MAT1030 Plenumsregning 5 MAT1030 Plenumsregning 5 Ukeoppgaver Mathias Barra - 13. februar 2009 (Sist oppdatert: 2009-03-06 18:29) Oppgave 4.18 Uttrykk følgende påstander i predikatlogikk, og finn deres sannhetsverdier. (a) Det

Detaljer

Dagens plan. INF3170 Logikk. Semantikk for sekventer. Definisjon (Motmodell/falsifiserbar sekvent) Definisjon (Gyldig sekvent) Eksempel.

Dagens plan. INF3170 Logikk. Semantikk for sekventer. Definisjon (Motmodell/falsifiserbar sekvent) Definisjon (Gyldig sekvent) Eksempel. INF3170 Logikk Dagens plan Forelesning 3: Utsagnslogikk sekventkalkyle, sunnhet og kompletthet 1 Sekventkalkyle Christian Mahesh Hansen 2 Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo 3 5. februar 2007

Detaljer

Litt mer mengdelære. INF3170 Logikk. Multimengder. Definisjon (Multimengde) Eksempel

Litt mer mengdelære. INF3170 Logikk. Multimengder. Definisjon (Multimengde) Eksempel INF3170 Logikk Forelesning 2: Mengdelære, induktive definisjoner og utsagnslogikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Litt mer mengdelære 2. februar 2010 (Sist oppdatert: 2010-02-02

Detaljer

Oppsummering av Kapittel 3. MAT1030 Diskret matematikk LOGIKK. Logikk. Forelesning 5: Logikk

Oppsummering av Kapittel 3. MAT1030 Diskret matematikk LOGIKK. Logikk. Forelesning 5: Logikk Oppsummering av Kapittel 3 MAT1030 Diskret matematikk Forelesning 5: Logikk Dag Normann Matematisk Institutt, Universitetet i Oslo 28. januar 2008 I Kapittel 3 så vi på hvordan data, som hele tall og reelle

Detaljer

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Matlab 5: Løkker (FOR og WHILE) Matlab 6: Problemløsning / Algoritmer

TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs. Matlab 5: Løkker (FOR og WHILE) Matlab 6: Problemløsning / Algoritmer 1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs Matlab 5: Løkker (FOR og WHILE) Matlab 6: Problemløsning / Algoritmer Rune Sætre (satre@idi.ntnu.no) Anders Christensen (anders@idi.ntnu.no) TDT4105 IT Grunnkurs

Detaljer

MAT1030 Forelesning 14

MAT1030 Forelesning 14 MAT1030 Forelesning 14 Mer om funksjoner Roger Antonsen - 10. mars 2009 (Sist oppdatert: 2009-03-10 11:34) Kapittel 6: Funksjoner Surjektive funksjoner Den neste gruppen av funksjoner vi skal se på er

Detaljer

I Kapittel 3 så vi på hvordan data, som hele tall og reelle tall, kan representeres som bitsekvenser

I Kapittel 3 så vi på hvordan data, som hele tall og reelle tall, kan representeres som bitsekvenser Forelesning 5 Logikk Dag Normann - 28. januar 2008 Oppsummering av Kapittel 3 I Kapittel 3 så vi på hvordan data, som hele tall og reelle tall, kan representeres som bitsekvenser i en datamaskin. Stoffet

Detaljer

INF1080 Logiske metoder for informatikk. 1 Små oppgaver [70 poeng] 1.1 Grunnleggende mengdelære [3 poeng] 1.2 Utsagnslogikk [3 poeng]

INF1080 Logiske metoder for informatikk. 1 Små oppgaver [70 poeng] 1.1 Grunnleggende mengdelære [3 poeng] 1.2 Utsagnslogikk [3 poeng] INF1080 Logiske metoder for informatikk Digital eksamen Tid: Onsdag 7. desember 2016 kl. 14.30 18.30 (4 timer) Tillatte hjelpemidler: Ingen Eksamen består av to deler som er verdt omtrent like mye. Den

Detaljer

Repetisjonsforelesning - INF1080

Repetisjonsforelesning - INF1080 Repetisjonsforelesning - INF1080 Mengder, relasjoner og funksjoner 18. november 2015 1 Grunnleggende mengdelære 1.1 Elementært om mengder 1.1.1 Hva er en mengde? Definisjon 1.1 (Mengde). En mengde er en

Detaljer

INF3170 Forelesning 2

INF3170 Forelesning 2 INF3170 Forelesning 2 Mengdelære, induktive definisjoner og utsagnslogikk Roger Antonsen - 2. februar 2010 (Sist oppdatert: 2010-02-02 14:26) Dagens plan Innhold Litt mer mengdelære 1 Multimengder.........................................

Detaljer

Sekventkalkyle for første ordens predikatlogikk uten likhet

Sekventkalkyle for første ordens predikatlogikk uten likhet Sekventkalkyle for første ordens predikatlogikk uten likhet Tilleggslitteratur til INF1800 Versjon 29/9 07 Vi definerer sekventer for predikatlogikk på samme måte som i utsagnslogikk. En sekvent består

Detaljer

Kompletthet av LK. INF3170 Logikk. Overblikk. Forelesning 9: Mer sekventkalkyle og kompletthet. Roger Antonsen

Kompletthet av LK. INF3170 Logikk. Overblikk. Forelesning 9: Mer sekventkalkyle og kompletthet. Roger Antonsen INF370 Logikk Forelesning 9: Mer sekventkalkyle og kompletthet Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Kompletthet av LK 3. april 200 (Sist oppdatert: 200-04-3 2:04) INF370 Logikk

Detaljer

Forelesning 3-6. februar 2006 Utsagnslogikk sekventkalkyle og sunnhet. 1 Mengdelære III. 2 Utsagnslogikk. 1.1 Multimengder. 2.

Forelesning 3-6. februar 2006 Utsagnslogikk sekventkalkyle og sunnhet. 1 Mengdelære III. 2 Utsagnslogikk. 1.1 Multimengder. 2. Forelesning 3-6. februar 2006 Utsagnslogikk sekventkalkyle og sunnhet 1 Mengdelære III 1.1 Multimengder Multimengder Mengder der antall forekomster av hvert element teller Definisjon (Multimengde). En

Detaljer

Kapittel 6: Funksjoner

Kapittel 6: Funksjoner MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 14: Mer om funksjoner Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Kapittel 6: Funksjoner 10. mars 2009 (Sist oppdatert: 2009-03-10 11:34) MAT1030

Detaljer

Bruk piazza for å få rask hjelp til alles nytte!

Bruk piazza for å få rask hjelp til alles nytte! Kunnskap for en bedre verden 1 TDT4105 Informasjonsteknologi, grunnkurs Matlab 5: Løkker (FOR og WHILE) Amanuensis Terje Rydland Kontor: ITV-021 i IT-bygget vest (Gløshaugen) Epost: terjery@idi.ntnu.no

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. INF1080 Logiske metoder for informatikk

UNIVERSITETET I OSLO. Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. INF1080 Logiske metoder for informatikk UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i Eksamensdag:. desember Tid for eksamen:.. INF Logiske metoder for informatikk Oppgave Mengdelære ( poeng) La A = {,, {}}, B =

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF1080 Logiske metoder for informatikk Eksamensdag: 27. november 2012 Tid for eksamen: 13:00 16:00 Oppgave 1 Mengdelære (15 poeng)

Detaljer

Kapittel 4: Logikk (predikatlogikk)

Kapittel 4: Logikk (predikatlogikk) MAT1030 Diskret Matematikk Forelesning 7: Logikk, predikatlogikk Roger Antonsen Institutt for informatikk, Universitetet i Oslo Kapittel 4: Logikk (predikatlogikk) 10. februar 2009 (Sist oppdatert: 2009-02-11

Detaljer

Forberedelse Kompletthet Kompakthet INF3170 / INF4171. Predikatlogikk: kompletthet, kompakthet. Andreas Nakkerud. 8.

Forberedelse Kompletthet Kompakthet INF3170 / INF4171. Predikatlogikk: kompletthet, kompakthet. Andreas Nakkerud. 8. INF3170 / INF4171 Predikatlogikk: kompletthet, kompakthet Andreas Nakkerud 8. september 2015 Forberedelse Theorem La x være en variabel som ikke forekommer i Γ eller i φ. (i) Γ φ Γ[x/c] Γ[x/c]. (ii) Hvis

Detaljer

Emne 13 Utsagnslogikk

Emne 13 Utsagnslogikk Emne 13 Utsagnslogikk Et utsagn er en erklæring som er entydig sann eller usann, men ikke begge deler. Noen eksempler på (ekte) utsagn: Utsagn : Gjøvik har bystatus er sann ( i alle fall pr. dags dato

Detaljer

INF3170 Forelesning 4

INF3170 Forelesning 4 INF3170 Forelesning 4 Sunnhet og kompletthet - 16. februar 2010 (Sist oppdatert: 2010-02-09 17:43) Dagens plan Innhold Sunnhet 1 Introduksjon.......................................... 1 Bevaring av falsifiserbarhet..................................

Detaljer

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET

INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET INF1800 LOGIKK OG BEREGNBARHET FORELESNING 5: UTSAGNSLOGIKK Roger Antonsen Institutt for informatikk Universitetet i Oslo 2. september 2008 (Sist oppdatert: 2008-09-04 17:26) Praktisk informasjon Endringer

Detaljer