Tilbygg Bryne Ungdomsskule

Transkript

1 Time kommune Tilbygg Bryne Ungdomsskule Vedlegg C - Funksjonsbeskrivelse RIB Grunn, betong, stålarbeider, tekking og rivning

2 Revisjon: F03 F For anskaffelse Gunnstein Alme B For kommentar Gunnstein Alme A For fagkontrol Gunnstein Alme Gunnar Vestbøstad Gunnar Vestbøstad Gunnar Vestbøstad Gunnstein Alme Gunnstein Alme Gunnstein Alme Rev. Dato: Beskrivelse Utarbeidet Fagkontroll Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier. Norconsult AS Pb. 130, NO-4065 Stavanger Jåttåvågveien 18, NO-4020 Stavanger Side 2 av 13

3 Revisjon: F03 Innhold 1 Orientering, forutsetninger og dimensjoneringskriterier Orientering Overordnet grunnlag for prosjektering Innledning Dimensjonerende brukstid Pålitelighetsklasse og konsekvensklasse Prosjekteringskontroll Styrende dokumenter og standarder Lastforutsetninger Egenlaster Nyttelaster Snølast Vindlast Jordskjelv Andre ulykkeslaster 8 2 Bygning Bygning generelt Grunn og fundamenter Bæresystemer Yttervegger Innervegger Dekker Yttertak Fast inventar Trapper, balkonger m.m Andre bygningsmessige deler Rivning Utendørsanlegg Side 3 av 13

4 1 Orientering, forutsetninger og dimensjoneringskriterier 1.1 ORIENTERING Norconsult AS er engasjert av Time Kommune som RIB for utarbeidelse av totalentreprisegrunnlag for Bryne Ungdomsskule. Utbyggingen omfatter etablering av nytt tilbygg for ungdomsskule på Bryne i Time kommune. Tilbygget er på ca m 2 som er fordelt på fire etasjer. Denne delen av beskrivelsen er utarbeidet av RIB, og omfatter spesielt: Grunnarbeider og fundamentering for bygningsmessige arbeider. Bygningsmessige arbeider, med spesiell vekt på betongkonstruksjoner og stålkonstruksjoner. Rivning av eksisterende konstruksjoner i tilliggende bygg. Forhold som ikke er beskrevet skal allikevel tas med, der dette fremgår av tegningsmateriell og grunnlag for øvrig. Det forventes at det leveres pris på komplette arbeider, og at entreprenøren gjør seg kjent ved befaring på tomten. Dette gjelder også overganger mellom eksisterende og nytt bygg. Det vises til tegningsmateriell og funksjonsbeskrivelse utarbeidet av Asplan Viak AS, samt branntekniske notat utarbeidet av Cowi AS og geoteknisk notat utarbeidet av Multiconsult AS. For rigg og drift vises det til generell del utarbeidet av byggherren. 1.2 OVERORDNET GRUNNLAG FOR PROSJEKTERING Innledning Det er lagt opp til at det benyttes velkjente og utprøvde materialer i bærekonstruksjonene. Løsninger skal være iht. anbefalinger gitt i Byggdetaljer fra SINTEF Byggforsk. Materialer, utførelse og toleranseklasser skal tilfredsstille normalkrav iht. NS Dimensjonerende brukstid I henhold til NS-EN 1990 Tabell 2.1, settes dimensjonerende brukstid til kategori 4 (50 år), bygningskonstruksjoner og andre vanlige konstruksjoner Side 4 av 13

5 1.2.3 Pålitelighetsklasse og konsekvensklasse I henhold til NS-EN 1990, tillegg B + NA, tas det høyde for pålitelighetsklasse RC2 (Kontor- og forretningsbygg, skoler, institusjonsbygg, boligbygg osv). Konsekvensklasse (CC) vurderes til CC2 (Middels stor konsekvens i form av tap av menneskeliv, betydelige økonomiske, sosiale eller miljømessige konsekvenser) Prosjekteringskontroll Det gjøres oppmerksom på at utbyggingen kommer i tiltaksklasse 2, og det er derfor automatisk krav om obligatorisk uavhengig kontroll iht. plan- og bygningsloven Styrende dokumenter og standarder Styrende dokument Beskrivelse PBL Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) TEK10 FOR nr 489: Forskrift om tekniske krav til byggverk (Byggteknisk forskrift) NS-EN 1990:2002+NA:2008 Eurokode Grunnlag for prosjektering av konstruksjoner NS-EN :2002+NA:2008 Eurokode 1: Laster på konstruksjoner Del 1-1: Allmenne laster Tetthet, egenvekt og nyttelaster i bygninger NS-EN :2003+NA:2008 Eurokode 1: Laster på konstruksjoner Del 1-3: Allmenne laster Snølaster NS-EN :2005+NA:2009 Eurokode 1: Laster på konstruksjoner Del 1-4: Allmenne laster Vindlaster NS-EN :2005+NA:2008 Eurokode 1: Laster på konstruksjoner Del 1-6: Allmenne laster Laster under utførelse NS-EN :2006+NA:2008 Eurokode 1: Laster på konstruksjoner - Del 1-7: Allmenne laster - Ulykkeslaster NS-EN :2004+NA:2008 Eurokode 2: Prosjektering av betongkonstruksjoner - Del 1-1: Allmenne regler og regler for bygninger Side 5 av 13

6 NS-EN :2005+NA:2008 Eurokode 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner - Del 1-1: Allmenne regler og regler for bygninger NS-EN :2005+NA:2009 Eurokode 3: Prosjektering av stålkonstruksjoner - Del 1-2: Brannteknisk dimensjonering NS-EN :2004+NA:2008 Eurokode 8: Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning - Del 1: Allmenne regler, seismiske laster og regler for bygninger NS 3420 Beskrivelsestekster for bygg, anlegg og installasjoner SINTEF Byggforsk Byggdetaljer Anbefalinger og løsninger for planlegging og utførelse av byggetekniske løsninger. Publikasjoner fra Takprodusentenes Forskningsgruppe (TPF) Publikasjoner nr. 5-9 NS-EN 13670:2009+NA:2010 Utførelse av betongkonstruksjoner. NS-EN :2008+A1:2011 Utførelse av stålkonstruksjoner og aluminiumkonstruksjoner - Del 2: Tekniske krav til stålkonstruksjoner NS 3232:1990 Rekkverk og håndlister NS 3701:2012 Kriterier for passivhus og lavenergibygninger. Yrkesbygninger Side 6 av 13

7 1.3 LASTFORUTSETNINGER Egenlaster Egenlaster fastsettes etter NS-EN og grunnlag fra andre prosjekterende Nyttelaster Nyttelaster fastsettes etter NS-EN og grunnlag fra andre prosjekterende. Skole settes til kategori C1. Arealer med bord osv., for eksempel i skoler, kafeer, restauranter, spisesaler, leserom, resepsjoner osv. qk = 3,0 kn/m 2. For trapper settes qp=3,0 og for evt. balkonger settes qp=4,0 Andre laster vurderes særskilt, og i henhold til grunnlag fra andre prosjekterende og byggherre/prosjekteringsledelse Snølast Iht. NS-EN er snølast på mark for Time kommune 1,5 kn/m 2, men Time kommune setter krav til 2,0 kn/m 2 for dette prosjektet. Eventuelle snølommer kommer i tillegg og beregnes etter NS-EN Vindlast Vindlast beregnes etter NS-EN Terrengruhetskategori settes til kategori III område med jevnt dekke av vegetasjon eller bygninger eller med spredte hindringer med innbyrdes avstander på høyst 20 ganger deres høyde (som landsbyer, forstadsterreng, permanent skog). Overgangssone til kategori II med avstand 300m Innsjøer eller områder med lite vegetasjon og uten hindringer. Høyde over havet er på kote 37,5 meter og byggets høyde til 13,0 meter iht. tegninger fra arkitekt. Qkast = 1,13 kn/m 2 (brukstid = 50 år) Side 7 av 13

8 1.3.5 Jordskjelv Jordskjelv beregnes etter Eurokode 8 Prosjektering av konstruksjoner for seismisk påvirkning NS- EN (allmenne regler, seismiske laster og regler for bygninger). Det er utført geotekniske undersøkelser av Multiconsult AS datert 11. august 2015, og det er her registrert svake grunnforhold og det vil bli behov for utskiftning av masser eventuelt peling. Entreprenør må bestemme nødvendige tiltak ut fra geoteknisk rapport og velge fundamenterings metode ut fra dette Andre ulykkeslaster Andre ulykkeslaster vurderes i henhold til standard NS-EN Side 8 av 13

9 2 Bygning 2.0 BYGNING GENERELT For betongarbeider skal det inkluderes komplett forskaling og støping av konstruksjonsdeler beskrevet i punktene under. Valg av endelig bæresystem er entreprenørens valg, men vedlagte tegninger fra Arkitekt skal være veiledende. Alle synlige hjørner på betongkonstruksjoner skal avfases samt at det etableres dryppnese i alle overganger dekkeforkant/underkant dekke/vegg. For stålkonstruksjoner skal utvendige konstruksjoner leveres til korrosjonsklasse C3 middels, og innvendige konstruksjoner til korrosjonsklasse C2 lav. Stålkvalitet skal være S355 dersom annet ikke er nevnt. Eventuelt synlig stål skal brannmales iht. brannotat og leveres pulverlakkert i farge etter Arkitektens valg. Alle nødvendige supplerende komponenter skal medtas i dette tilbudet. Alle bærende konstruksjoner skal tilfredsstille nødvendige brannkrav i h.h.t. brann-notat fra Cowi AS. Krav til U-verdi for yttervegger, tak, gulv på grunn og gulv mot det fri skal tilfredsstille kravene til passivhus iht. NS 3701:2012, i tillegg skal bygningskroppen oppfylle minstekravene i forskrift om tekniske krav til byggverk (TEK 10). Innvendig hovedtrapp og gulv på grunn i foaje og kantine i 1. etasje skal ha ferdig overflate av slipt betong og skal ha mest mulig lik overflate. Når det gjelder gulv på grunn er det viktig at gulvet brettskures og ikke stålglattes for å oppnå ensartet utrykk på den ferdige slipte flaten. Det skal benyttes steinrikt tilslag i ytterste støpesjikt. Overflater grovslipes trinnvis ned til tilslaget (terrassoeffekt), med videre polering opp til valgt glans. Flatene skal være glatt og plan uten buler eller svanker, flatene porefylles og porer og små feil utbedres. Det skal lages prøvestøp som skal godkjennes av arkitekt og byggherre. Det vektlegges at det skal stilles store krav til utførelsen av gulvstøpen, for å unngå oppsprekking av gulvflaten kreves det nøye forberedelser og planlegging. Til slutt påføres en dyptinntrengende ikke filmdannende impregnering som er beskrevet under arkitektfag. Se også arkitektbeskrivelse for ytterligere/utfyllende beskrivelse. 2.1 GRUNN OG FUNDAMENTER Det er foretatt grunnundersøkelser på tomten av Multiconsult AS datert 11. august I rapporten står det at det er registret varierende grunnforhold. Entreprenøren må derfor gjøre seg kjent med rapporten og forholdene for øvrig på tomten. Geoteknisk rapport gir åpning for direktefundamentering med masseutskiftning eventuelt peling. Entreprenøren må si noe om hvilken fundamenteringsmetode de vil benytte og dokumentere dette opp imot geoteknisk rapport. Radontiltak vurderes av Entreprenør og nødvendige tiltak medtas i henhold til TEK10. Heisgrube føres ned til U2. etasje og støpes som vanntett konstruksjon Side 9 av 13

10 Det medtas utvendige rister over luftinntak til teknisk rom og utvendige fotskraperister ved hovedinnganger, ved kjøkkeninngang og ved rømningsdører som vist på tegning fra arkitekt. Avløp for fotskraperister og luftinntak skal kobles til overvannsnettet. Nødvendig drens rundt bygget, inkludert stake og inspeksjonskummer samt innvendige grøfter for bunnledninger skal være med i tilbudet. Nedgravde yttervegger mot terreng isoleres på utsiden med trykkfast isolasjon med utenpåliggende grunnmursplater av plast med knaster eller riller som avdekkes med topplist. Tilbakefylling mot vegger og drensrør utføres av gode drenerende masser for å sikre at overflatevann eller grunnvann ikke gir vanntrykk mot veggen. 2.2 BÆRESYSTEMER Tak over 2. etasje kan utføres av hulldekker eller let takkonstruksjon med fallskåren isolasjon og 2 lags tekking. Taket bæres av betongvegger og lavtbyggende stålbjelker (hatteprofiler) med underliggende søyler i stål. Minimum fall på overside 1:40 til renne, fall i renne minimum 1:60. Dekke over U1. etasje og dekke over 1. etasje utføres av hulldekker med overliggende tynnpuss, og bæres av vegger i betong og lavtbyggende stålbjelker med underliggende søyler i stål. Dekke over U2. etasje utføres av hulldekker med overliggende tynnpuss, og bæres av vegger i betong. Alle konstruksjoner dimensjoneres tilpasset de opptredende egenlaster, nyttelaster og spennvidder. Avstivning med hensyn på horisontale krefter skal opptas i stive skiver av betong og stålkryss. Dimensjoner for stålkonstruksjoner tilpasses veggtykkelser og brannisoleres i henhold til brannkrav. Nødvendige konstruksjoner, innfestinger og belastninger for heis ivaretas av entreprenør. Kompenserende tiltak i forbindelse med rivning av bærende og avstivende konstruksjoner i eksisterende bygg må tas med. 2.3 YTTERVEGGER Yttervegger i U2. etasje og U1. etasje utføres som stedstøpte betongvegger. Seksjoneringsvegg mellom nytt og gammelt bygg utføres i betong med tverrgående veggskiver for å sikre stabiliteten, krav til brannmotstand er satt til REIM 120. Brannvegg med ribber isoleres på utside og mellom nytt og gammelt bygg. Vegger må dimensjoneres for vertikale laster samt horisontale laster forårsaket av jordtrykk og terrenglast. Nedgravde yttervegger mot terreng isoleres på utsiden med trykkfast isolasjon med utenpåliggende grunnmursplater med knaster eller riller som avdekkes med topplist. Isolering av yttervegger iht. kap Side 10 av 13

11 Alle synlige veggflater skal forskales med glatt overflate og alle synlige hjørner avfases med trekantlekt. I overgang mellom nedgravd yttervegg og vegg over terreng skal isolasjonen avdekkes med fuktbestandig sementbasert plate som tåler hard behandling. Øvrige yttervegger beskrives av arkitekt. Se tegninger fra arkitekt som viser utbredelsen av de forskjellige veggtypene. 2.4 INNERVEGGER Deler av innvendige skillevegger skal utføres i betong. Disse kan utføres i enten stedstøpt- eller prefabrikkert betong, med nødvendig tykkelse for å ivareta bæreevne samt lyd og brannkrav. Øvrige innervegger beskrives av Arkitekt. Se tegninger fra arkitekt som viser utbredelsen av de forskjellige veggtypene. 2.5 DEKKER Golv på grunn i U2. etasje utføres som stålglattet betongplate på grunn, gulv på grunn i U1. etasje utføres som slipt betongplate på grunn i foaje og kantine (se punkt 2.0), for øvrig utføres gulv på grunn i U1. etasje som stålglattet betongplate på grunn. Utførelse skal tilfredsstille anbefalinger i byggdetaljblad Betonggolv på grunnen og Golv i bad og andre våtrom med tilhørende henvisninger. Nødvendig nedsenkning på opptil 20mm for ulike beleggtyper og skrapematter ved ytterdører skal medtas. Ulemper med innstøpte varmerør/varmekabler skal være inkludert, se vedlegg E som beskriver rom som skal ha varmerør/varmekabler. Toleranseklasse på betonggulv skal tilfredsstille krav til ferdig overflate i henhold til NS 3420 tabell 1, normalkravet for retning er RB og for planhet PB, før videre topplag påføres. Toleransene måles i henhold til NS 3420 tabell 2 og 3. Etasjeskillere skal utføres av hulldekker med ovenforliggende tynnpuss. Dimensjoner skal tilpasses de egenlaster og nyttelaster samt spennvidder som forekommer. I tillegg skal de ivareta gjeldende lyd- og brannkrav. Nedbøyning skal maksimalt være den minste av l/300 og 20mm. Etasjeskillere bæres av vegger i betong og lavtbyggende søyle/drager-system i stål. Det skal være trinnfri adkomst til alle rom inkludert våtrom og trinnfri overgang til eksisterende bygg i 2. etasje. Påstøp/tynnpuss på etasjeskillere med nødvendig tykkelse for å ivareta innstøpning av varmerør/varmekabler, avretning og for å opprettholde lydkrav skal være inkludert i tilbudet. Nødvendig hulltaking, innstøping og innfesting/festepunkter for oppstikk ol. i betong, for føring av tekniske installasjoner, skal være inkludert i tilbudet. Overflater som maling, fliser på gulv beskrives under arkitektfag. 2.6 YTTERTAK Yttertak kan utføres av hulldekker eller lett takkonstruksjon med nødvendig isolasjon iht. punkt 2.0 og med to lags svart tekking. Taket er i forprosjektet prosjektert med hulldekker, dersom taket blir oppført av lettkonstruksjon må entreprenør passe på at alle krav/kriterier ivaretas. Taket bæres av Side 11 av 13

12 vegger i betong og lavtbyggende søyle/drager-system i stål. Dimensjoner for stålkonstruksjoner tilpasses veggtykkelser og brannisoleres i henhold til brannkrav. Nødvendige konstruksjoner, innfestinger og belastninger for heis og takvinduer ivaretas av entreprenør. Bærekonstruksjon for taket og opplegg for dette vurderes av entreprenør, tilpasset til opptredende egenlaster, nyttelaster som vindlast (løft) og snølast (snølomme) og spennvidder. Se tegninger fra arkitekt for gesims- og byggehøyde. Ferdige tak skal ha fall minimum 1:40 til renner/sluker, og 1:60 i eventuelle renner. Sluk i tak senkes lokalt 20mm for god avrenning. Materialer og utførelse skal også være iht. anbefalinger byggdetaljblader fra SINTEF Byggforsk og fra Takprodusentenes Forskningsgruppe (TPF). Takflaten skal etableres med sluk, innvendig nedløp i vegg, og minimum 4 stk. overløp ut gjennom gesims, med plassering slik at eventuell vannutrenning fra disse er godt synlig. Det skal inn et felt med takvinduer/lett takkonstruksjon med bredde på 1,2m, nødvendige tiltak for dette skal være inkludert. Tekking av overgang mellom nytt og eksisterende bygg skal også være med, inkludert alle nødvendige tiltak på eksisterende bygg. Produktdata for aktuelle tekkematerialer skal vedlegges. 2.7 FAST INVENTAR Alt fast inventar inkludert spikerslag og lignende beskrives under sine respektive fagområder. 2.8 TRAPPER, BALKONGER M.M. Innvendig hovedtrapp utføres av prefabrikkert betong med slipt overflate (se punkt 2.0), markering av trappeneser utføres med innstøpt/integrert felt med kontrastfarge i trinnforkant for god synlighet. Det skal ikke limes eller skrus noe på i etterkant. Markeringen skal være lik på alle trinn og ikke bredere en 40mm. Mellomrepos i 1. etasje utføres med ca. 20mm senkning for matte iht. tegning fra arkitekt. Innvendig rømningstrapp i bygget kan utføres enten av prefabrikkerte betongelementer eller som en stedstøpt konstruksjon, overflate i trinn klar for gulvbelegg. Trapp ned til teknisk rom utføres i galvanisert stål med elefantrist som trinn. Se egen beskrivelse under arkitektfag. Utvendig rømningstrapp utføres i galvanisert stål med elefantrist som trinn og repos. Se egen beskrivelse under arkitektfag. Alle trapper og rekkverk utformes med utgangspunkt i Tek 10, forskriftskrav for universell utforming og Norsk Standard. Brann- og lydmessige forhold i forbindelse med innfesting av trapper ivaretas av Entreprenør i henhold til brannkonsept og TEK Side 12 av 13

13 2.9 ANDRE BYGNINGSMESSIGE DELER Nødvendig hulltaking og forsterkninger i betong-, stål- og takkonstruksjoner for føring av tekniske installasjoner og andre utsparinger skal være inkludert i tilbudet RIVNING Det skal rives en del på tilliggende bygg og utarbeidelse av miljøsaneringsplan skal være inkludert. Vi har oppsummert rivearbeidene i punkter under, alle nødvendige tiltak i forbindelse med rivningen må medtas. - Støttemur med fundament, må også inkludere tiltak for sikring av gjenstående ringmur/vegg - Søyler i 1. etasje - Hulldekker over 1. etasje inkludert påstøp og nedsenket himling - Yttervegg i 2. etasje - Hulldekker over 2. etasje inkludert tekking - Ombygging skillekonstruksjoner i eksisterende administrasjon Se også tegning fra arkitekt som viser omfanget og konstruksjonstegninger av eksisterende bygg som er utarbeidet av Boye og Wåge AS UTENDØRSANLEGG Grunnarbeid og konstruksjoner i forbindelse med utendørsanlegg medtas av LARK Side 13 av 13