Nasjonale faglige retningslinjer. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nasjonale faglige retningslinjer. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft"

Transkript

1 Nasjonale faglige retningslinjer IS-2312 Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft

2 Publikasjonens tittel: Utgitt: Publikasjonsnummer: Utgitt av: Kontakt: Postadresse: Besøksadresse: Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft 3/2015 (6.utgave) IS-2312 ISBN-nr ] Helsedirektoratet Avdeling sykehustjenester Pb St Olavs plass, 0130 Oslo Universitetsgata 2, Oslo Tlf.: Faks: Lenke til pdf: Forfattere: Arne Solberg, overlege PhD, kreftklinikken St. Olavs Hospital (leder) Anders Angelsen, prof. dr. med. NTNU/Kirurgisk klinikk, St. Olavs Hospital Viktor Berge, overlege dr. med., Oslo Urologiske Universitetsklinikk, OUS Wolfgang Lilleby, overlege dr. med., kreftklinikken, Radiumhospitalet, OUS Jon Reidar Iversen, overlege, Kreftsenteret, Ullevål sykehus, OUS Olbjørn Klepp, overlege, prof. dr. med., kreftavdelinga Ålesund Sykehus, NTNU Bjørn Brennhovd, overlege, Kirurgisk avdeling, Radiumhospitalet, OUS Dag Clement Johannessen, overlege, Kreftsenteret, Ullevål sykehus OUS/onkologisk avdeling HUS Yngve Nygård, overlege, kirurgisk avdeling, HUS Kari Margrethe Larsen, overlege, kreftavdelingen, UNN Rune Kvåle, LIS PhD, onkologisk avdeling HUS/Kreftregisteret Patologigruppen NUCG med følgende fagpersoner har bidratt med kapittelet om patologisk-anatomisk diagnostikk: Kathrine Lie, overlege dr. med, OUS (leder) Aud Svindland, overlege, prof. dr. med., OUS Ole Johan Halvorsen, overlege dr. med., HUS Karsten Gravdal, overlege dr. med., HUS Trond Viset, overlege, St. Olavs Hospital Tor-Arne Hansen, overlege, UNN

3 Tidligere utgaver: 09/2009 IS-1777 (1. utgave) 10 /2012 IS-1777 (2. utgave) 9/2013 IS-2104 (3.utgave) 7/2014 IS-2205 (4.utgave) 12/2014 IS-2268 (5.utgave) 2

4

5 FORORD Mange medisinske faggrupper har i en årrekke lagt ned et betydelig arbeid for å komme frem til konsensusbaserte faglige anbefalinger for diagnostikk og behandling av ulike typer kreft. Som ledd i Nasjonal strategi for kreftområdet ( ) fikk Helsedirektoratet i oppdrag å videreutvikle og oppdatere faggruppenes anbefalinger til nasjonale handlingsprogrammer for kreftbehandling, i nært samarbeid med fagmiljøene, de regionale helseforetakene, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, og andre relevante myndigheter. De nasjonale handlingsprogrammene representerer en videreføring og en formalisering av faggruppenes anbefalinger. Nasjonale handlingsprogrammer for kreftbehandling skal bidra til at det offentlige tilbudet i kreftomsorgen blir av god kvalitet og likeverdig over hele landet. Målgrupper for retningslinjene er spesialister innen medisin, kirurgi, onkologi, radiologi og patologi. De vil også være av interesse for allmennleger, pasienter og pårørende. Handlingsprogrammet vil etter hvert suppleres med veiledning for allmennpraktikere, sykepleiere og andre faggruppers arbeid med kreftpasienter. Målet er å dekke hele pasientforløpet. Nasjonale retningslinjer fra Helsedirektoratet er å betrakte som anbefalinger og råd, basert på oppdatert faglig kunnskap som er fremskaffet på en systematisk, kunnskapsbasert måte. De nasjonale retningslinjene gir uttrykk for hva som anses som god praksis på utgivelsestidspunktet og er ment som et hjelpemiddel ved de avveininger tjenesteyterne må gjøre for å oppnå forsvarlighet og god kvalitet i tjenesten. Nasjonale retningslinjer er ikke direkte rettslig bindende for mottagerne, men bør langt på vei være styrende for de valg som skal tas. Ved å følge oppdaterte nasjonale retningslinjer vil fagpersonell bidra til å oppfylle kravet om faglig forsvarlighet. Dersom en velger løsninger som i vesentlig grad avviker fra de nasjonale retningslinjene, bør en dokumentere dette og være forberedt på å begrunne sine valg. Sykehusenes eiere og ledelse bør tilrettelegge virksomheten slik at de nasjonale retningslinjene kan følges. Helsedirektoratet takker forfatterne for stor innsats i utarbeidelsen av de nasjonale retningslinjene. Vi håper retningslinjene vil være et nyttig arbeidsredskap for spesialister som behandler pasienter med prostatakreft. Innholdet i de nasjonale retningslinjer for prostatakreft vil vurderes årlig og om nødvendig oppdateres. Oppdateringen utføres av en redaksjonskomité som består av representanter 2

6 FORORD fra fagmiljøet, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten og Helsedirektoratet. Disse nasjonale retningslinjene for diagnostikk, behandling og oppfølging av pasienter med prostatakreft er publisert 31. mars Bjørn Guldvog Helsedirektør 3

7 INNHOLD FORORD 2 INNHOLD 4 INNLEDNING 9 SAMMENDRAG EPIDEMIOLOGI FOREBYGGING Kjemoprofylakse alfa-reduktasehemmere Nonsteroidal anti-inflammatory drugs (NSAID) Kolesterolsenkende medisin Kostfaktorer og kosttilskudd med sporstoff og vitaminer Antioxidanter Lykopener Fytoøstrogener Selen E-vitamin (alfa-tokoferol) D-vitamin Grønn te 29 4

8 INNHOLD Omega-3 fettsyrer Livstilsfaktorer Overvekt Fettredusert kost Fysisk aktivitet Røykestopp Redusert alkoholforbruk Profylakse hos risikogrupper Risikogrupper karakterisert ved PSA-verdier eller høygradig PIN Risikogrupper karakterisert ved familiær opphoping av prostatakreft SCREENING OG TIDLIG PÅVISNING Screening for prostatakreft i den generelle befolkningen Informasjon om PSA-test Risikofaktorer Screening av risikogrupper med PSA-test Familiær opphoping av prostatakreft Målrettede undersøkelser i høyrisikogrupper Målgrupper for høyriskoscreening Genetisk veiledning FORLØPSTIDER Om Pakkeforløp for kreft Forløpstider for prostatakreft 42 5

9 INNHOLD 5. DIAGNOSE OG UTREDNING Symptomer Utredning for prostatakreft ved vannlatingsplager Påvisning av prostatakreft Ultralydveiledet prostatabiopsi Antibiotikaprofylakse ved prostatabiopsi Patologisk-anatomisk diagnostikk Innsendelse av preparater til histologisk diagnostikk Makroskopisk undersøkelse Mikroskopisk undersøkelse og diagnose Billeddiagnostikk Transrectal ultralyd-undersøkelse (TRUS) Skjelettscientigrafi MR PET/CT Stadieinndeling T-stadium N-stadium M-stadium Småcellet prostatakreft BEHANDLING MED KURATIV INTENSJON Behandlingsmuligheter 63 6

10 INNHOLD Aktiv overvåkning Kirurgi Kirurgi og lymfeknutedisseksjon Neoadjuvant hormonbehandling og kirurgi Ekstern Strålebehandling Brachyterapi Lavdoserate Høydoserate Kombinasjonsbehandling Hormonbehandling og strålebehandling Kirurgi og strålebehandling Kjemoterapi og strålebehandling Innovative teknikker Primær kryobehandling HIFU (Høy-intensiv fokusert ultralyd) OPPFØLGING AV PASIENTER MED PROSTATAKREFT Oppfølging av pasienter med prostatakreft generelt Oppfølging av pasienter etter behandling med kurativ intensjon Oppfølging av pasienter etter radikal prostatectomi Oppfølging av pasienter etter radikal stråleterapi Prevensjon, diagnose og behandling av langtidsbivirkninger Lokale bivirkninger Systemiske bivirkninger 86 7

11 INNHOLD 7.4 Ny kreftsykdom Oppfølging av pasienter som får palliativ behandling Oppfølging av pasienter uten aktiv terapi Etter oppstart av kastrasjonsbehandling Pasienter med kjente metastaser som får hormonbehandling og har stabil sykdom Pasienter med progresjon under pågående hormonbehandling BEHANDLING AV RESIDIV ETTER KURATIV BEHANDLING Behandlingsmuligheter ved residiv Aktiv observasjon Salvage strålebehandling etter radikal prostatektomi Salvage lokalbehandling etter radikal strålebehandling PALLIATIV BEHANDLING AV LOKALAVANSERT ELLER METASTASERENDE PROSTATAKREFT Lokalavansert, ikke kurabel prostatakreft Hormonbehandling: Tidlig eller avventende? Kirurgi Stråleterapi Kjemoterapi Pasienter med fjernmetastaser Hormonbehandling Behandling av pasienter med kastrasjonsresistent sykdom (CRPC) PSA progress uten påvist metastaser 103 8

12 INNLEDNING PSA progress med påvist metastaser Truende medullakompresjon, vurderinger og anbefalinger Annen palliasjon Hematuri Obstruksjon urinveier Lymfødem METODE Hva er nasjonale retningslinjer? Kunnskapsbasert prosess Gradering av kunnskapsgrunnlaget Bakgrunn og arbeidsprosess REFERANSER 122 9

13 INNLEDNING Disse nasjonale retningslinjene for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft er oppdatert av en redaksjonsgruppe bestående av følgende fagpersoner: Arne Solberg, overlege PhD, kreftklinikken St. Olavs Hospital (leder) Anders Angelsen, prof. dr. med. NTNU/Kirurgisk klinikk, St. Olavs Hospital Viktor Berge, overlege dr. med., Oslo Urologiske Universitetsklinikk. OUS Wolfgang Lilleby, overlege dr. med., kreftklinikken, Radiumhospitalet, OUS Jon Reidar Iversen, overlege, Kreftsenteret, Ullevål sykehus, OUS Olbjørn Klepp, overlege, Prof. dr. med., kreftavdelinga Ålesund Sykehus, NTNU Bjørn Brennhovd, overlege, Kirurgisk avdeling, Radiumhospitalet, OUS Dag Clement Johannessen, overlege, Kreftsenteret, Ullevål sykehus OUS/onkologisk avdeling HUS Yngve Nygård, overlege, kirurgisk avdeling, HUS Kari Margrethe Larsen, overlege, kreftavdelingen, UNN Patologigruppen NUCG med følgende fagpersoner har bidratt med kapittelet om patologisk-anatomisk diagnostikk: Kathrine Lie, overlege dr. med, OUS (leder) Aud Svindland, overlege, Prof. dr. med., OUS Ole Johan Halvorsen, overlege dr. med., HUS Karsten Gravdal, overlege dr. med., HUS Trond Viset, overlege, St. Olavs Hospital Tor-Arne Hansen, overlege, UNN Kapittelet om epidemiologi er skrevet av: Rune Kvåle, LIS PhD, onkologisk avdeling HUS/Kreftregisteret Retningslinjene har vært til behandling i styringsgruppen i Norsk Urologisk Cancer Gruppe (NUCG). Brukerorganisasjoner under Kreftforeningen har vært høringsinstans. Retningslinjene har vært forelagt de regionale helseforetakene. Retningslinjene har vært til uttalelse hos Den norske legeforening. 10

14 INNLEDNING Endringer i retningslinjene siden forrige versjon Handlingsprogrammets 6.utgave ble publisert 31.mars i forbindelse med beslutning gjort i Beslutningsforum for nye metoder 23.februar 2015, Sak vedrørende Radium 223 (Xofigo ). Innledende opplysninger: De siste årene er det utviklet flere nye medikamenter til bruk hos pasienter med kastrasjonsresistent sykdom. Dette handlingsprogrammet vil bli endret på basis av dette slik at en oppdatert versjon av handlingsprogrammet vil foreligge i løpet av Det er det siste året tatt flere beslutninger i Beslutningsforum i Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Disse gjengis her: : Kabazitaxel (Jevtana ) innføres ikke : Enzalutamid (Xtandi ) og abiraterone acetat (Zytiga ) vurderes som medisinsk likeverdige medikamenter ved 2. linjebehandling av metastaserende kastrasjonsresistent prostatakreft. Xtandi skal med dagens prisforhold være førstevalg framfor Zytiga ved 2. linjebehandling av metastaserende kastrasjonsresistent prostatakreft : Denosumab (Xgeva ) skal ikke brukes til forebygging av skjelettrelaterte hendelser ved benmetastaser fra solide tumorer med mindre zoledronsyre ikke kan brukes av medisinske årsaker : Radium 223 (Xofigo ) kan innføres til behandling ved kastrasjonsresistent prostatakreft med symptomgivende benmetastaser. 11

15 SAMMENDRAG Anbefalinger Evidensgrad Forebygging Kosthold og fysisk aktivitet Det er ikke grunnlag for sterke anbefalinger om spesielle kostholdstiltak for å forebygge prostatakreft, utover myndighetenes generelle anbefalinger. Bruk av lykopen-anriket mat bør inngår i protokollerte studier, det er så langt ikke mulig å gi konkrete kostanbefalinger for tomatprodukter utenfor de generelle offisielle anbefalinger. Det er foreløpig ikke grunnlag for generelle anbefalinger om kjemoprofylakse for å forebygge prostatakreft. Det er ikke grunnlag for å gi andre anbefalinger enn myndighetenes generelle råd om fysisk aktivitet og røykestopp. Screening Arbeidsgruppen anbefaler at det ikke innføres et organisert screeningsprogram for prostatakreft for symptomfrie menn uten familiær eller arvelig belastning for prostatacancer. Ved en generell helsesjekk bør fordeler og ulemper med PSA testing diskuteres inngående med pasienten. A PSA-test kan tilbys pasienten på individuell basis, men skal ikke tas uten at pasienten er fullt informert om fordeler og ulemper. Genetisk veiledning Aktuelt for menn med: 3 eller flere i nær familie med prostatakreft, 2 nære slektninger med prostatakreft der begge er under 60 år I tillegg bør menn med kjent forekomst av BRCA-2 mutasjon i familien, eller D 12

16 SAMMENDRAG med påfallende opphopning av brystkreft og/eller ovarialcancer hos yngre kvinnelige slektninger tilbys, genetisk veiledning/vurdering og eventuelt gentesting. Mange familier vil være i nærheten av de faste kriteriene og skal vurderes individuelt for risiko. D Menn med antatt eller påvist familiær øket risiko for prostatakreft; Måling av PSA i serum årlig. Dette kan starte ved 40 år hos BRCA2- mutasjonsbærere, ved 50 år eller før hos andre, avhengig av alder ved diagnose i familien. Henvisning til urolog for videre undersøkelser ved PSA på minst 3ng/ml eller ved rask stigning. Diagnostisering og utredning Prostatabiopsi Hvis total PSA er over 3-4 ng/ml i mer enn to målinger med minimum en ukes mellomrom eller ved suspekt palpasjonsfunn bør pasienten vanligvis vurderes for prostatabiopsi. D D Man bør også vurdere PSA doblingstid og stigningshastighet. Hos symptomfrie menn med moderat forhøyet PSA og med forventet levetid under 10 år og negativt palpasjonsfunn kan man være tilbakeholden med biopsier. Første gangs biopsier bør være minimum 10 biopsier totalt; fem laterale biopsier fra hver prostatalapp. Hvis benigne biopsier bør pasienten rebiopseres med samme prosedyre hvis PSA fremdeles er forhøyet. B/C Ved stigende PSA vurderes multiple biopsier (>20) eventuelt med transperineal teknikk. MR kan være et supplement ved bruk i klinikker med erfaring i dette. 13

17 SAMMENDRAG Antibiotikaprofylakse skal brukes ved biopsering av prostata. Antikoagulansia bør seponeres i henhold til avdelingens rutiner. Stadieinndeling Lokal stadieinndeling (T-stadium) ved prostatakreft baseres på funnene ved DRE og eventuelt ved MR. Ytterligere informasjon om sykdommens aggressivitet fremkommer på bakgrunn av antallet og steder med positive prostatabiopsier, Gleason score og nivå av serum PSA. Lymfeknutestatus (N-stadium) er viktig hos pasienter hvor behandlingen har kurativ intensjon. Nomogrammer er til stor hjelp for å bestemme risiko for lymfeknutespredning. Den mest nøyaktige metoden for fastsetting av N- stadium er operativ utvidet regionalt lymfadenektomi. Skjelettmetastaser (M-stadium) påvises best ved skjelettscintigrafi eller MR. Dette er sjeldent indisert hos asymptomatiske pasienter i lav og intermediær risikogruppe. A C B Behandling med kurativ intensjon Aktiv overvåking Pasienter med lavrisiko cancer skal som første alternativ tilbys aktiv overvåkning Pasienter egnet for aktiv overvåkning er pasienter med klinisk stadium T2a, PSA < 10 ng/ml, biopsi Gleason score 6, 2 eller færre positive biopsier av minimum 8 biopsier og mindre enn 50% cancer av normal biopsilengde Kriterier for oppstart av aktiv behandling: Hvis PSA doblingstid er mindre enn 3 år eller rebiopsi viser Gleason score > 7 eller hvis flere enn 2 biopsier er positive, bør pasienten vurderes for radikal behandling. Hvis pasienten er utilfreds med aktiv overvåkning drøftes og eventuelt tilbys aktiv behandling. B C 14

18 SAMMENDRAG Kirurgi Radikal prostatektomi er en veletablert behandling hos pasienter med ct1- ct2 cancer og forventet levetid > 10 år. Radikal prostatektomi kan gjøres på klinisk T3a i utvalgte tilfeller og i samme seanse et regionalt lymfeknutetoilette. Pasientene må da informeres om at det i noen tilfeller vil være behov for strålebehandling (adjuvant/salvage) og/eller hormonell behandling. Pasienten bør drøftes preoperativt i tverrfaglig team og/eller få tilbud om konsultasjon hos onkolog. Adjuvant kjemoterapi er uavklart. Hvis lymfeknutestatus er avgjørende for behandlingsvalg bør utvidet glandeldisseksjon foretrekkes. Ved planlagt radikal prostatektomi hos høyrisikopasienter bør det samtidig utføres utvidet bilateralt iliakalt lymfeknutetoilett. Hos intermediær risiko må det vurderes om det skal gjøres lymfeknutetoilett. Dersom det gjøres bør det gjøres utvidet lymfeknutetoilett. A C Strålebehandling Man bør orientere om risiko for stråleindusert kreft overfor pasienter som er aktuelle for radikal stråleterapi for prostatakreft. Dette er spesielt relevant hos relativt unge pasienter med lavrisiko / god prognose prostatakreft, og hvor enten aktiv overvåking eller radikal prostatektomi er gode alternativer til stråleterapi. Intermediær og høyrisikopasienter Totaldose minst 70Gy ved ekstern stråleterapi Gy kan gis med akseptable bivirkninger. Strålebehandling av prostata alene kan anbefales for de pasienter i lavrisikogruppen hvor strålebehandling er indisert. Proksimale deler av vesikula seminales bør inkluderes i målvolumet i intermediær og høyrisikopasienter. Strålebehandling av vesikula seminalis bør vurderes: EORTC s foreslår proksimale 1 cm i intermediær risikogruppen og proksimale 2 cm i høyrisikogruppen Strålebehandling av bekkenlymfeknuter kan vurderes hos pasienter C 15

19 SAMMENDRAG med pn+, eller som adjuvant behandling ved høy risiko for lymfeknute spredning, men som adjuvant behandling bør den fortrinnsvis gjennomføres i kliniske studier. Høydoserate hypofraksjonert brachyterapi som adjuvans til ekstern strålebehandling kan brukes til pasienter i intermediær- og høy risikogruppe. Pasienter i intermediær og høyriskogruppe som skal ha kurativ strålebehandling bør tilbys kombinasjonsbehandling i form av neoadjuvant, konkomitant og adjuvant androgen deprivasjon. Total behandlingstid bør være minimum 6 mnd. Lengre behandlingstid opp til totalt tre år kan vurderes, spesielt i pasienter med dårlig prognose. Antiandrogen monoterapi i stedet for LHRHa kan vurderes brukt ved langtidsbehandling. A C C C B Glandelstaging Indikasjon for bekken glandelstaging vurderes av hver enkelt behandlende klinikk. A Hvis lymfeknutestatus er avgjørende for behandlingsvalg bør utvidet glandeldisseksjon foretrekkes. Bestråling av bekkenlymfeknuter bør fortrinnsvis foregå innen kliniske studier A Stråleteknikk Strålefeltene bør i minst mulig grad omfatte friskt omliggende vev. Moderne høypresisjonsteknikker og konformal strålebehandling bør benyttes fremfor standardfelt for å redusere dosen til naboorganer. Hypofraksjonert ekstern strålebehandling i kurativ hensikt anbefales bare brukt i studier. Bivirkninger For pasienter med konkomitant sykdom (hjerte-kar, osteoporose, eller andre) C 16

20 SAMMENDRAG må indikasjoner for hormonbehandling og/eller behandlingens lengde veies opp mot bivirkninger av hormonbehandling. Pasienten må være informert om de forskjellige behandlingsmulighetene og mulige konsekvenser. Beslutning om behandlingsvalg må gjøres i samråd med pasienten. B Behandling av residiv Det er mindre grad av internasjonal konsensus omkring kriterier for å avvente oppstart av tumorrettet behandling ved påvist residiv etter tidligere radikal behandling. Salvage stråleterapi bør tilbys pasienter med antatt lokalt residiv etter radikal prostatektomi og postoperativ mens s-psa <1,0 ng/ml Yngre pasienter med lokalt residiv etter stråleterapi kan henvises spesialiserte sentre for vurdering med tanke på lokal salvagebehandling som kan innebære prostatectomi, HIFU, cryoterapi og HD-brachyterapi. D Lokal salvagebehandling etter kurativ stråleterapi bør fortrinnsvis gis i kliniske studier. For flere av behandlingsmodalitetene mangler langtidsresultater, og bivirkningene er betydelige. Oppfølging etter behandling Det anbefales kontroll 3, 6 og 12 måneder etter kurativ lokalbehandling. Deretter hvert halvår til 3 år etter behandling og senere årlig. Kontrollene bør være et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og fastlege. Det er viktig at det presiseres ovenfor fastlege hva som skal følges opp. Pasienter med stigende PSA under kontrollene hos fastlege bør henvises tilbake til spesialisthelsetjenesten. Nye behandlingsprotokoller eller studier kan medføre behov for hyppigere kontroll hos spesialist. B C 17

21 SAMMENDRAG Oppfølgning av risiko for stråleindusert kreft: Lav terskel for spesialistutredning av blødning eller andre cancersuspekte symptomer fra tarm eller urinveier. Lokalavansert prostatakreft, ikke tilgjengelig for kurativ behandling D Hormonbehandling bør vurderes hos alle pasienter med lokalavansert prostatakreft, men tidspunkt for oppstart kan individualiseres. Kombinasjon med moderne stråleterapi bør vurderes, for å oppnå best mulig lokal kontroll. Hvis det ikke foreligger metastaser, kan hormonbehandlingen gis som antiandrogen monoterapi, for å redusere grad av bivirkninger. Kirurgisk avlastende behandling ved obstruksjon av øvre og nedre urinveier skal alltid vurderes. D Adekvat strålebehandling ved lokalavansert sykdom kan gi langvarig lokal palliasjon og bør vurderes før tilstanden blir intraktabel. Pasienter med fjernmetastaser (M+) Pasienter med påviste fjernmetastaser behandles med kirurgisk eller kjemisk kastrasjon. Ved truende eller manifest medullakompresjon skal kirurgisk kastrasjon utføres hos hormonterapi-naive pasienter. Behandling med parenteral østrogener kan vurderes hos pasienter med plagsomme hetetokter og/eller osteoporose. Intermitterende hormonbehandling kan overveies ved god respons og plagsomme bivirkninger. A A A D Peroral antiandrogen monoterapi kan overveies i enkelte tilfeller der 18

22 SAMMENDRAG bivirkninger av kastrasjonsbehandling er uakseptable for pasienten. A Andrelinje behandling med tillegg av lavdose dexamethason eller prednisolon, eventuelt antiandrogen kan vurderes før cytostatika behandling. Kastrasjonsbehandling anbefales kontinuert ved hormonresistent sykdom. Pasienter med fjernmetastaser (med eller uten symptomer) i kastrasjonsresistent fase Innledende opplysninger: De siste årene er det utviklet flere nye medikamenter til bruk hos pasienter med kastrasjonsresistent sykdom. Dette handlingsprogrammet vil bli endret på basis av dette slik at en oppdatert versjon av handlingsprogrammet vil foreligge i løpet av Det er det siste året tatt flere beslutninger i Beslutningsforum i Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Disse gjengis her: : Kabazitaxel (Jevtana ) innføres ikke : Enzalutamid (Xtandi ) og abiraterone acetat (Zytiga ) vurderes som medisinsk likeverdige medikamenter ved 2. linjebehandling av metastaserende kastrasjonsresistent prostatakreft. Xtandi skal med dagens prisforhold være førstevalg framfor Zytiga ved 2. linjebehandling av metastaserende kastrasjonsresistent prostatakreft : Denosumab (Xgeva ) skal ikke brukes til forebygging av skjelettrelaterte hendelser ved benmetastaser fra solide tumorer med mindre zoledronsyre ikke kan brukes av medisinske årsaker A D A A D C B B : Radium 223 (Xofigo ) kan innføres til behandling ved kastrasjonsresistent prostatakreft med symptomgivende benmetastaser. Fra tidligere versjon av handlingsprogrammet (ikke oppdatert her): Bisfosfonater eller denosumab bør vurderes hos pasienter med prostatakreft (WHO performance status 0-3) i hormonrefraktær (androgenuavhengig) fase 19

23 SAMMENDRAG med skjelettmetastaser som ledd i smertebehandlingen og for å forebygge skjelettkomplikasjoner. Denosumab har vist seg å gi mindre skjelettrelaterte hendelser enn zoledronsyre, men zoledronsyre har lavere kostnader. Finansieringsansvaret for Denosumab er fra 2014 overført fra Folketrygden til helseforetakenes budsjetter. Hos pasienter som behandles med cellegift i palliativ hensikt, kan effekten av denne behandlingen evalueres før bisfosfonatbehandling eller denosumab vurderes. Ved svekket nyrefunksjon (kreatinin > ca. 250 μmol/l) skal man være svært tilbakeholden med å anvende bisfosfonat. Nivået av serumkalsium bør følges under behandlingen og forbygges/korrigeres ihht. Felleskatalogteksten. Påbegynt bisfosfonatbehandling avsluttes når pasienten åpenbart ikke lenger har nytte av den, bedømt enten ved subjektive eller objektive forhold. Man bør vurdere om endring av endokrint regime kan gi ytterligere meningsfull palliasjon ved progresjon under første og andre linje hormonbehandling. Palliativ strålebehandling mot symptomgivende skjelettmetastaser vurderes fortløpende. Palliativ behandling med docetaxel bør vurderes og eventuelt tilbys pasienter som progredierer tross adekvat hormonbehandling. Faggruppen finner på bakgrunn av dokumentert forlenget levetid og akseptable bivirkninger at abiraterone acetat kombinert med lav-dose prednisolon kan gi positiv nytteeffekt for pasienter med kastrasjonsresistent metastatisk prostatakreft som progredierer på førstelinjes kjemoterapi (docetaxel). Behandlingen kan eventuelt gis uten forutgående kjemoterapi dersom slik behandling er kontraindisert eller pasienten ikke ønsker kjemoterapi som førstelinjes behandling (evidensgrad A). Pasienter som eventuelt får behandling bør være i god allmenntilstand (WHO status < 2). Behandlingen skal være initiert og fulgt opp av onkolog eller urolog med erfaring med behandling av denne pasientgruppen. A D D D D B A 20

24 SAMMENDRAG Evaluering av behandlingseffekt bør skje innen 3 mnd etter oppstart. Ved sykdomsprogresjon skal behandlingen avsluttes. Helsedirektoratet har foretatt en samlet vurdering av effekter og kostnader i forhold til bruk av abiraterone acetate til pasienter med kastrasjonsresistent prostatakreft. Helsedirektoratets vurdering er at selv om medikamentet har dokumenterte virkninger og begrensede bivirkninger, er det ikke funnet kostnadseffektivt hos pasienter med hormonresistent prostatakreft. Helsedirektoratet anbefaler derfor ikke generell bruk av abiraterone acetate. Finansieringsansvaret for dette medikamentet er fra 2014 overført fra Folketrygden til helseforetakenes budsjetter. A Kabazitaxel er dokumentert å ha effekt ved hormonresistent prostatakreft. Kabazitaxel er vurdert i Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenestenden , Beslutningsforumet vedtok følgende: Kabazitaxel (Jevtana) innføres ikke. På bakgrunn av denne beslutning anbefaler ikke Helsedirektoratet Kabazitaxel ved prostatakreft. Enzalutamid er dokumentert å ha effekt ved hormonresistent prostatakreft. Finansieringsansvaret for dette medikamentet er fra 2014 overført fra Folketrygden til helseforetakenes budsjetter. Medikamentet er sendt inn til vurdering i Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten, Isotopbehandling kan vurderes ved plagsomme skjelettmetastaser der ekstern stråleterapi synes lite egnet og docetaxelbehandling er vurdert eller forsøkt. Radium 223 (Xofigo ) er dokumentert å ha effekt. 21

25 1. EPIDEMIOLOGI Kreft i blærehalskjertelen (prostatakreft) er i dag den vanligste kreftformen hos menn i Norge. I perioden ble i gjennomsnitt over 4100 (2009: 4299) nye tilfeller av prostatakreft diagnostisert hvert hvert år (1), noe som utgjør rundt 30% av alle krefttilfeller hos menn. Med utgangspunkt i dagens kreftforekomst vil omtrent hver åttende mann bli diagnostisert med prostatakreft før fylte 75 år i Norge (livstidssrisiko ved fravær av konkurrerende dødsårsaker). Adskillig færre menn dør av prostatakreft hvert år. I 2009 døde 1048 personer av prostatakreft i Norge (ca. 19 % av alle kreftdødsårsaker hos menn). Livstidsrisikoen før død av prostatakreft før 75 års alder er på ca. 1.4 % (ca. en av 70 menn). En har observert en nedgang i dødeligheten av prostatakreft i Norge (Figur 1) og i mange andre land i fra begynnelsen av 1990-årene og framover (2;3) uten at det er blitt identifisert en entydig årsak til nedgangen. Som en følge av at mange flere blir diagnostisert med prostatakreft hvert år enn antallet som dør av sykdommen, har antallet menn som lever med, og som trenger en eller annen form for oppfølging for sin sykdom, økt i fra (prevalens ) til (prevalens ) i løpet av de siste 10 år. Som en konsekvens av en kraftig økning i bruken av prostata-spesifikt antigen (PSA) testing som et diagnostisk hjelpemiddel, har det blitt observert en betydelig økning av prostatakreftforekomsten (insidensen) i mange land (3). I Norge har insidensraten for prostatakreft omtrent doblet seg i løpet av de siste 25 år (Fig 1). Det er betydelige variasjoner i insidens mellom etniske grupper og land i verden (4). De laveste insidensratene finner vi i populasjoner med asiatisk herkomst, mens de høyeste finner vi hos den svarte populasjonen i U.S.A. (5). I tillegg til forskjeller i miljø og diagnostisk aktivitet har det har blitt antydet at forskjeilene mellom etniske populasjoner evt. kan forklares ut i fra genetiske forhold knyttet til testosteron-metabolismen (6). Migrasjonsstudier har ellers vist at når folk flytter fra lav-insidente til høy-insidente områder, så øker insidenratene deres betydelig (7;8). Disse observasjonene blir delvis forklart med at en blir eksponert for helsevesen med ulik grad av årvåkenhet i forhold til prostatarelaterte symptomer og ulik grad av diagnostisk intensitet (f.eks; ulik bruk av PSA), men en tror også at endringer i livsstilsmønstre, slik som kostholdsendringer, bidrar til forskjellene i insidensratene. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft 22

26 Year Incidence Mortality Fig 1. Alders-standardisert insidens og mortalitetsrater av prostakreft i Norge etter periode. Kurvene er glattet ved bruk av 3-års gjennomsnitt (Kilde: NORDCAN ( På grunn av at prostatakreft kan ha en svært lang preklinisk fase der den kan bli oppdaget ved intensiverte diagnostiske tiltak, er det spesielt viktig å være oppmerksom på at f.eks. 5- års overlevelse for prostatakreft ofte ikke vil være egnet til å måle kvaliteten på eller en evt. bedring i prostatakreftbehandlingen. Når en diagnostiserer kreften på et tidligere stadium (som for eksempel ved økt PSA-testing) vil diagnosedatoen bli framskyndet til et tidligere tidspunkt. En konsekvens av dette er at den beregnete overlevelsen vil øke selv om ikke det har vært en utsettelse av tidspunktet før død. Mortaliteten er ikke påvirket av denne type bias (lead time bias). I figur 2 ser man at man har hatt en kraftig økning i 5-års relativ overlevelse i Norge på samme tid som det observeres en rask insidensøkning (hovedsaklig som følge av økt diagnostisk aktivitet), mens dødelighetsnedgangen er moderat (9). 23 Epidemiologi

27 Fig 2. Trender i insidens, mortalitet og 5-års relativ overlevelse fra (Kilde: Kreftregisteret (Cancer Registry of Norway, 2009)) Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft 24

28 2. FOREBYGGING 2.1 Kjemoprofylakse alfa-reduktasehemmere Finasterid hemmer enzymet 5-alfa-reduktase som i cellene omdanner testosteron til den aktive metaboliten dehydrotestosteron. Finasterid brukes som behandling for benign prostatahyperplasi og reduserer størrelsen av kjertelen med ca. 30 %. Enzymets rolle ved utvikling og behandling av prostatakreft er uklar. På slutten av 1980-tallet startet man Prostate Cancer Prevention Trial (PCPT) (10). Studien undersøkte om finasterid kan forebygge prostatakreft. Man fant prostatakreft hos 25% av mennene i placebogruppen og hos 18 % i finasteridgruppen, dvs. en absolutt forskjell på 6% og en relativ forskjell på 25%. Finasterid reduserte forekomsten av prostatakreft med ca 30% (11) hos menn over 55 år og som ble biopsert uavhengig av palpasjons- og PSAfunn i en periode på 7 år. I gruppen som ble biopsert på bakgrunn av et funn dvs det som mest ligner den kliniske hverdagen var reduksjonen i tumorutvikling mindre. Andelen lavt differensierte svulster var høyere i finasteridgruppen. Dette kan være en reell forskjell, men kan også forklares av vanskeligheter med å malignitetsgradere kreftsvulstene etter finasteridbehandling. Ved AUA 2009 ble resultatene fra REDUCE studien (12) presentert. I denne verdensomspennende studien som omfattet over 8000 menn, viste dutasterid (5-alfa-reduktase inhibitor) 23 % reduksjon i prostatakreft insidens i forhold til kontrollarm. Studien omfattet menn med PSA mellom 4 og 10 ng/ml og som hadde negative biopsier. Både behandlingsarm og kontrollarm ble biopsert etter 2 år og etter 4 år Det er likevel tvilsomt om dette kan betraktes som en ren prevensjonsstudie idet mange som inkluderes muligens allerede har en utviklet prostatakreft som ikke er oppdaget Nonsteroidal anti-inflammatory drugs (NSAID) Det finnes ingen tilgjengelige behandlingsstudier. En metaanalyse av fem retrospektive og syv prospektive observasjonsstudier av NSAID vs. prostatakreftrisiko viste en viss reduksjon i risiko for menn som brukte NSAID (13). Risikoen ble signifikant redusert ved bruk av acetylsalicylsyrepreparat (ASA), til en relativ risiko på 0,90 (95 % konfidensintervall 0,82-0,99) og var tydeligst i studier med prospektivt innsamlede eksposisjonsdata. 25 forebygging

29 Enzymet cyclooxygenase, som inhiberes av NSAID, finnes i to isoformer; COX-1 og COX-2, og det siste isoenzymet ansees som viktigst i tumorigenesen(14). Det har vist seg at flere spesifikke COX-2 hemmere øker risikoen for kardiovaskulære hendelser (15) Kolesterolsenkende medisin Det finnes ingen kliniske studier som har klart å vise en objektiv effekt hos menn til å redusere risikoen for å utvikle prostatakreft. Konklusjon Kjemoprevensjon med 5-alpha reduktasehemmere kan redusere risikoen for å få diagnostisert prostatakreft. 5-alpha reduktasehemmere reduserer imidlertid ikke risikoen for å utvikle lavt differensierte svulster. Man vet for lite om hvorledes disse medikamenter påvirker livskvalitet, morbiditet og mortalitet ved prostatakreft. Anbefaling Det er foreløpig ikke grunnlag for generelle anbefalinger om kjemoprofylakse for å forebygge prostatakreft. 2.2 Kostfaktorer og kosttilskudd med sporstoff og vitaminer Antioxidanter Behandlingsstudier med β-caroten viste ingen beskyttende effekt mot prostatakreft (16). Det finns evidens for at β-caroten ikke reduserer risikoen for prostatakreft Lykopener Tomater inneholder høye verdier av lykopen, et carotenoid med sterk antioxidativ effekt, men også andre substanser som kan beskytte mot prostatakreft og bearbeidelse av tomater synes å øke biotilgjengeligheten av disse substansene (16-18). Lykopener akkumulerer i prostatakreftceller. I en systematisk oversiktsartikkel identifiserte man 11 pasientkontrollstudier og ti kohortstudier der tomatinntak ble relatert til risiko for prostatakreft (19). Metaanalyser viste en beskjeden reduksjon i relativ risiko til 0.89 (95 % KI 0,80-1,00) for menn med høyest inntak av rå tomater sammenlignet med menn med lavest inntak, og for tilberedte tomater var tilsvarende risiko signifikant redusert til 0.81 (95 % CI ). To studier har studert tilskudd av lykopener til pasienter med prostatakreft (20;21). I følge en ekspertrapport om ernæring publisert i 2007 er det visse holdepunkter at Foods containing lycopene probably protect against prostate cancer (22). Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft 26

30 Konklusjon Det finnes en viss epidemiologisk evidens for at forbruk av tilberedte tomater kan senke risiko for prostatakreft. Anbefaling Bruk av lykopen-anriket mat bør inngår i protokollerte studier, det er så langt ikke mulig å gi konkrete kostanbefalinger for tomatprodukter utover de generelle anbefalingene gitt av norske helsemyndigheter Fytoøstrogener Lignaner er den dominerende typen av fytoøstrogen i kosten i Vesten mens inntak av isoflavonoider, størstedelen fra soyaprodukter, er høyt i Sydøst-Asia. Enterolactone er den lignan som forekommer i høyest konsentrasjon i sirkulasjonen. Tre prospektive studier som til sammen omfattet mer enn pasienter har sett på sammenhengen mellom plasmanivå av enterolactone og risiko for prostatakreft, og ingen av disse studiene viste en beskyttende effekt (22-24). To små prospektive studier fra Sydøst-Asia som totalt omfattet mindre enn 200 pasienter, viste en beskyttende effekt av høyt inntak av soyaprodukter (24;25). En nylig publisert studie kunne ikke bekrefte disse funn (26) og i en økologisk studie fra Japan fant man en korrelasjon mellom høyt isoflavonoidinntak og risiko for prostatakreft (27). Det finnes en viss evidens for at lignaner ikke reduserer risiko for prostatakreft. Det finnes ingen evidens for at isoflavonoider reduserer risikoen. En nylig publisert meta-analyse bestående av syv kohort- og seks populasjonsbaserte kasus-kontrollstudier viste en relasjon til nedsatt risiko for PCa og inntak av antioxidant rike grønnsaker (brokkoli, kål, turnips) (28) Selen Selen er et sporstoff som synes å kunne påverke tilvekst og stimulere apoptose i prostacancercellinjer. En sammenfatning av prospektive studier antyder på en sammenheng mellom høyt seleennivå og redusert risiko for prostatakreft. På dette grunnlaget er det iverksatt randomiserte kontrollerte studier som randomiserte menn til å få tilskudd med selen pluss vitamin E, selen pluss placebo, placebo pluss vitamin E og placebo+placebo (SELECT-studien, selen inntak 200 μm daglig, anbefalt dose i Norge: 50 um daglig). Den første rapporten av viste ingen forbyggende effekt mot prostatakreft hos inkluderte friske menn (29), men en økning i diabetes mellitus type 2. En oppfølgingsrapport konkluderte med at menn behandlet med vitamin E tilskudd hadde en signifikant større risiko for å utvikle prostatakreft (30). Videre pågår en randomisert studie med selentilskudd hos menn med familiær opphoping av prostatakreft i Australia (APPOSE) (31) og hos menn med forhøyet PSA men uten positive funn på biopsi (32). 27 forebygging

31 2.2.5 E-vitamin (alfa-tokoferol) Vitamin E ansees å være en antioxidant og er utprøvd preventivt for blant flere kreftformer, deriblant prostatakreft. Det har vært gjennomført flere studier, både randomiserte kontrollerte studier og observasjonsstudier. En gjennomgang av rationale for SELECT studien konkluderte med at det er ulike funn om betydningen av vitamin E for å forebygge prostatakreft (33). To randomiserte kontrollerte studier er sentrale: Alfa-tokoferol, beta-karotenstudien i Finland først publisert i 1994 (34) Physicians health study fra 2009 (35). I Alfa-tokoferol, beta-karotenstudien i Finland fant man ingen korrelasjon mellom utgangsverdien av vitamin E i serum og utvikling av prostatakreft (36). Man fant derimot en preventiv effekt av alfatokoferol både når det gjaldt insidens og mortalitet for prostatakreft. Beta-karoten økte risikoen for å få og dø av lungekreft. Det var en ikke-signifikant økning i insidensen av prostatakreft i betakarotengruppen. Studiens hovedhypotese gjaldt prevensjon av lungekreft og resultatene for prostatakreft må betraktes som et bifunn. I Physicians health study fant man ingen forebyggende effekt av vitamin E på prostatakreft (35). Resultatene i denne studien er omdiskutert, og flere forklaringsmodeller diskuteres. Som en oppsummering kan man si at det ikke foreligger entydige eller konklusive data fra studier om betydningen av vitamin E for å forebygge prostatakreft D-vitamin Vitamin D og dets aktive metabolitter synes å være en del av reguleringen av differensiering og tilveksten i mange celletyper. Grunnen til at vitamin D skulle kunne forebygge prostatakreft er at man mener å kunne påvise lavere insidens av prostatakreft ved øket eksponering for solstråling. Grunnlaget for denne observasjonen er likevel svak. Det finnes ikke bevis for at inntak av vitamin D eller dets aktive metabolitter skulle redusere risiko for prostatakreft. Det finnes en systematisk oversikt der en studie av 25-OH-D i serum ikke viste noen effekt. I to studier av 1,25-OH-D viste en studie en beskyttende effekt av et høyt nivå mens det i den andre studien ikke var noen forskjell. Denne oversikten var ikke av høyeste kvalitet (evidensgrad C). Derimot fant man en signifikant lavere dødelighet hos menn med høye serum Vitamin D verdier, i en studie fra Norge (37). Det finnes data som antyder en effekt av ulike genotyper mht. vitamin D-reseptoren ved lave verdier av 25-hydroxyvitamin D i plasma (38). Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft 28

32 Inntak av kalsium og fosfor kan påvirke 1.25-dihydroxyvitamin D3 som er en aktiv metabolitt av vit D. I den finske ATBC-studien som randomiserte røykere til inntak av alfa-tokoferol og beta-karoten i en 2x2 modell (se kapitel om vitamin E) analyserte man inntaket av kalsium og fosfor i relasjon til diagnose av prostatakreft (39). Man fant ingen direkte sammenheng mellom inntak av kalsium respektive fosfor og risiko for prostatakreft. Kombinasjonen av lavt inntak av kalsium og høyt inntak av fosfor syntes likevel å gi en redusert risiko for prostatakreft RR 0,6 (95 % KI 0,3-1,0) Grønn te Enkelte epidemiologiske studier har vist en invers sammenheng mellom inntak av grønn te og risiko for prostatakreft (40;41). En Cochrane oversikt fra 2009 konkluderte med at det er noe evidens for at grønn te reduserer risiko for prostatakreft (42). Oversikten baserte sine analyser på èn RCT(43), to kohortstudier(44;45) og to pasient-kontroll studier (41;46). Resultatene fra studiene ikke er entydige, men gir likevel grunnlag for en forsiktig konklusjon om at grønn te kan redusere risiko for prostatakreft Omega-3 fettsyrer En systematisk oversikt inkluderte 7 publikasjoner fra 5 forskjellige kohortstudier. Resultatene fra disse studiene var ikke entydige om betydningen av fiskeinntak eller omega 3 og risiko for av prostatakreft (47). Konklusjon Det er godt vitenskapelig grunnlag for å påstå at β-caroten, selen og vitamin E ikke reduserer risikoen for prostatakreft. Det finnes et visst vitenskapelig grunnlag for at konsum av tilberedte tomater og omega-3 fettsyrer reduserer risikoen for å få prostatakreft. Det finnes et visst vitenskapelig grunnlag for at lignaner ikke reduserer risikoen. Det finnes intet vitenskapelig grunnlag for å hevde at isoflavonoider reduserer risikoen for å få kreft i prostata. Det foreligger motstridende data for vitamin D. Anbefaling Det er ikke grunnlag for sterke anbefalinger om spesielle kostholdstiltak for å forebygge prostatakreft, utover myndighetenes generelle anbefalinger [ 29 forebygging

33 2.3 Livstilsfaktorer Vår vurdering baserer seg på den publiserte rapport Food, Nutrition, Physical Activity and the Prevention of Cancer: a Global Perspective som ble offentliggjort i november 2007 og kan anses som den mest omfattende rapport når det gjelder sammenheng mellom diet og kreft (48) Overvekt Overvekt, diabetes mellitus type 2 og hypertensjon beskrevet som metabolsk syndrom er faktorer som kan ha innvirkning på utvikling av prostatakreft (17). Overvekt er assosiert med økt insulin-like growth factor 1 (IGF-1) og sett som risikofaktor i pathogenesen av prostatakreft. Overvekt, definert som body mass index, (BMI) dvs vekt/(høyde)² over 25 kg/m² og fedme definert som BMI over 30 kg/ m², øker risikoen for visse krefttyper gjennom metabolske og endokrine effekter (49). To systematiske oversiktsartikler viste at et stort antall kohort og pasient-kontroll studier ikke kunne påvise noen sikker sammenheng mellom overvekt, fedme og prostatakreft (50;51). I en metaanalyse av syv kohortstudier og syv pasient-kontroll studier fant man ingen statistisk signifikant øket risiko for prostatakreft ved overvekt eller fedme (52). I en stor norsk studie av mer enn pasienter med prostatakreft fant man en viss øket risiko for menn i alderen år med fedme (53). I en amerikansk studie med cirka pasienter fant man en liten, men signifikant øket risiko for død pga. prostatakreft for menn med overvekt og fedme (54). Det finnes en viss evidens for ingen/meget svak sammenheng mellom høy kroppsvekt og risiko for prostatakreft Fettredusert kost En mulig sammenheng mellom høyt inntak av energirik kost, som animalisk fett, og øket risiko for prostatakreft har vakt stor interesse (16;55). Japanere og inuitter har høyt opptak av sjømatbasert omega -3 fettsyrer og har lav forekomst av prostatakreft. I tillegg har data fra dyremodeller, økologiske studier og visse observasjonsstudier gitt en viss støtte for en slik sammenheng (17;55-57). Man har ikke gjort noen metaanalyser innen dette feltet, trolig pga metodologiske problem. I en nylig oversiktsartikkel av prospektive studier sammenfattet man at høyt forbruk av kjøtt, fett og meieriprodukter ikke var konsistent assosiert med en øket risiko, men at de fleste studier viser enten en svak økning i risiko eller ingen sammenheng (16), hvilket er i tråd med konklusjonen i en stor systematisk oversiktsartikkel fra 2007 (51). Konklusjon Det finnes en viss evidens for en sammenheng mellom høyt energiinntak og risiko for prostatakreft spesiell med vekt på umettede og mettede fettsyrer, men disse er utilstrekkelige for en sikker bedømmelse av sammenhengen. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft 30

34 2.3.3 Fysisk aktivitet Sammenhengen mellom risiko for prostatakreft og fysisk aktivitet er undersøkt i 13 kohortstudier og 11 pasientkontrollstudier. Det er ikke utført metaanalyser, sannsynligvis på grunn av ulike målemetoder etc. i studiene. I en systematisk oversiktsartikkel fra 2007 fant man utilstrekkelig med evidens for å uttale seg om en sammenheng (51), mens tre nyere systematiske oversiktsartikler viste at de fleste studier har påvist en viss risikoreduksjon (10-30 %) for menn med høyest grad av fysisk aktivitet jevnført med dem med lavest aktivitet (50;58;59). Det finnes en viss evidens for en sammenheng mellom lav fysisk aktivitet og risiko for prostatakreft, men de foreliggende studier er utilstrekkelige for en sikker vurdering av sammenhengen Røykestopp Det er ikke overbevisende vist at røyking øker risiko for prostatakreft. Det finnes likevel studier som antyder en risikoøkning på %. I en av disse var OR på 1,4 (95 % KI 1,0-2,0) for røykere sammenlignet med ikke-røykere (60). Denne studien fra Seattle var en pasient-kontrollstudie med 753 pasienter og 703 matchede kontroller. Man fant også en doserespons med en korrelasjon mellom antallet pack-years og risiko. Det var ingen forskjell mellom tidligere røykere og ikke-røykere, og man fant også i en trendanalyse en reduksjon i risikoen for å få prostatakreft som var relatert til antallet år etter røykestopp Redusert alkoholforbruk Ett stort forbruk av alkohol synes å kunne øke risiko for å få prostatakreft med opp til 50 %. Sammenfatningsvis er dog grunnlaget for denne risikoøkning ikke særlig sterk. Det finnes ingen bevis på at et redusert eller avsluttet forbruk av alkohol reduserer den eventuelle økede risiko som et stort alkoholforbruk/misbruk skulle gi. Konklusjon Det finnes ikke vitenskapelig grunnlag for at fettredusert kost, vektreduksjon og redusert alkoholforbruk reduserer risikoen for å få prostatakreft. Muligens kan røykestopp og øket fysisk aktivitet redusere risikoen, men det vitenskapelige grunnlaget er utilstrekkelig. Anbefalinger Det er ikke grunnlag for å gi andre anbefalinger enn myndighetenes generelle råd om fysisk aktivitet og røyking. 31 forebygging

35 2.4 Profylakse hos risikogrupper Risikogrupper karakterisert ved PSA-verdier eller høygradig PIN Det finnes i dag ingen bevis for effekt av noen forebyggende tiltak hos menn med PSA over ett visst nivå uten påvist prostatakreft, eller med påvist høygradig prostatisk intraepitelial neoplasi (PIN III), men studier pågår Risikogrupper karakterisert ved familiær opphoping av prostatakreft Det finnes ingen resultater fra vitenskaplige studier av forebyggelse i hereditærtdefinerte høyrisikogrupper. Vedrørende hereditet som risikofaktor for prostatakreft; se kap 3. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft 32

36 3. SCREENING OG TIDLIG PÅVISNING Målsetning med tidlig diagnostisering er å kunne iverksette kurative tiltak så tidlig som mulig, eller gjennom tidlig behandling endre sykdomsforløpet. Screening og tidlig diagnostisering kan rettes mot den generelle befolkningen eller personer med antatt høyere risiko for å utvikle prostatakreft. 3.1 Screening for prostatakreft i den generelle befolkningen Massescreening defineres her som undersøkelse av asymptomatiske menn for prostatakreft. Slik screening skjer innenfor rammene av et organisert program, der resultatene samles inn systematisk. Forutsetninger for at masseundersøkelser skal tas i bruk (61): Sykdommen må utgjøre et viktig helseproblem for samfunnet Sykdommen må kunne oppdages ved en test før den gir symptomer Det er viktig å være klar over at denne testen ikke stiller noen diagnose, men sorterer tilsynelatende friske personer i to grupper: de som sannsynligvis har sykdommen og de som sannsynligvis ikke har den. De som sannsynligvis har sykdommen må utredes videre slik at en endelig diagnose kan stilles. Det må finnes en behandling for tidlig oppdaget sykdom, slik at tidlig diagnose gir bedre leveutsikter for pasienten. Helsevesenet må ha kapasitet til å behandle alle som får en diagnose i en masseundersøkelse på en god måte Motstykket til masseundersøkelser er opportunistisk screening, Denne form for screening er initiert av pasienten selv og/eller hans lege. Det primære endepunkt for begge typer screening er todelt: 1. Reduksjon i dødelighet ved prostatakreft. 2. Ingen reduksjon av livskvalitet Screening for prostatakreft er fortsatt et kontroversielt tema både i Norge, EU og USA. Tidligere var hovedgrunnen for dette mangel på evidens for at PSA-basert screening for prostatakreft kunne redusere dødeligheten av prostatakreft. I 2009 ble de første oppfølgingsdata fra ERSPC-studien (European Randomized Study of Screening for Prostate Cancer) publisert,, som viste en moderat reduksjon i dødelighet av prostatakreft i screening-gruppen, sammenlignet med kontrollgruppen (62). Samtidig ble oppføgingsdata fra den nordamerikanske screeingstudien PLCO (Prostate, Lung, 33 Screening og tidlig påvisning

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft Nasjonale faglige retningslinjer IS-2358 Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft Publikasjonens tittel: Utgitt: Publikasjonsnummer: Utgitt

Detaljer

IS-1777. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft

IS-1777. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft IS-1777 Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft 1 Heftets tittel: Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling

Detaljer

IS-2268. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft

IS-2268. Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft IS-2268 Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft 1 Heftets tittel: Utgitt: Bestillingsnummer: Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer

Detaljer

PSA. - en blodprøve til glede og besvær. Barbara Thorsen overlege urologisk avdeling Vårmøte mars 2014

PSA. - en blodprøve til glede og besvær. Barbara Thorsen overlege urologisk avdeling Vårmøte mars 2014 PSA - en blodprøve til glede og besvær Barbara Thorsen overlege urologisk avdeling Vårmøte mars 2014 1. Hva er PSA? 2. Når skal vi ta PSA? 3. Hva påvirker PSA prøven? 4. Når skal pasienten henvises til

Detaljer

Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling

Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling Prostatakreft Forekomst og forløp Aktuell kurativ behandling Overlege Jon Reidar Iversen Enhet for urologisk kreft Avdeling for Kreftbehandling Ullevål 2011 Oslo Universitetssykehus, Ullevål Ullevål 2011

Detaljer

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet Interessekonflikter.. Ansvar for kreftstrategiområdet i Helsedirektoratet Medlem i Nasjonalt

Detaljer

Hvordan behandler kreftlegen pasienter som har fått spredning nytt om livsforlengende behandling

Hvordan behandler kreftlegen pasienter som har fått spredning nytt om livsforlengende behandling Hvordan behandler kreftlegen pasienter som har fått spredning nytt om livsforlengende behandling Andreas Stensvold Overlege/onkolog OUS Leder av NOF 15.4.13 Medikamentell behandling Flere ulike typer medikamentell

Detaljer

Screening for prostatakreft (?) Olbjørn Klepp, overlege/prof II, Kreftavd. Helse Sunnmøre / NTNU

Screening for prostatakreft (?) Olbjørn Klepp, overlege/prof II, Kreftavd. Helse Sunnmøre / NTNU Screening for prostatakreft (?) Olbjørn Klepp, overlege/prof II, Kreftavd. Helse Sunnmøre / NTNU CANCER PROSTATAE Minst hver 8. nordmann (hver 5. av dagens yngre?) vil få påvist prostatakreft 4 400 nye

Detaljer

IS-2250. Pakkeforløp for prostatakreft. Pakkeforløp for prostatakreft 1

IS-2250. Pakkeforløp for prostatakreft. Pakkeforløp for prostatakreft 1 IS-2250 Pakkeforløp for prostatakreft Pakkeforløp for prostatakreft 1 Heftets tittel: Pakkeforløp for prostatakreft Utgitt: 11/2014 Bestillingsnummer: IS-2250 ISBN-nr. 978-82-8081-350-3 Utgitt av: Helsedirektoratet

Detaljer

Pakkeforløpet ved Urologisk avd. OUS Overlege dr med Viktor Berge. kurs almennleger 250815

Pakkeforløpet ved Urologisk avd. OUS Overlege dr med Viktor Berge. kurs almennleger 250815 Pakkeforløpet ved Urologisk avd. OUS Overlege dr med Viktor Berge 1 Pakkeforløp Oppdrag fra HOD til Helsedirektoratet i februar 2014: Pakkeforløp for kreft og diagnoseveiledere for fastlegene etter modell

Detaljer

Forslag om nasjonal metodevurdering

Forslag om nasjonal metodevurdering Forslag om nasjonal metodevurdering Viktig informasjon se på dette først! Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Kontroll av colorektalcancer Hege Rustad, konst.overlege/lis, Gastrokir.seksjon SØ

Kontroll av colorektalcancer Hege Rustad, konst.overlege/lis, Gastrokir.seksjon SØ Kontroll av colorektalcancer 08.03.13 Hege Rustad, konst.overlege/lis, Gastrokir.seksjon SØ -Colorektalcancer -Nasjonale retningslinjer, NGICG -Hvilke pasienter? -Hvem kontrollerer? -Hva skal kontrolleres?

Detaljer

Cancer in Norway 2015

Cancer in Norway 2015 Cancer in Norway 2015 Kreftinsidens, mortalitet, overlevelse og prevalens i Norge Norsk sammendrag CiN 2015 Image: Shutterstock Norsk sammendrag Kreft i Norge 2015 Hvordan forstå krefttall I vår årlige

Detaljer

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft IS-1777 Nasjonale faglige retningslinjer TG U Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft T ÅT Heftets tittel: Nasjonale handlingsprogrammet

Detaljer

Spesialist i allmennmedisin

Spesialist i allmennmedisin Nordisk konferanse UTF Hotel Bristol 21.mai 2015 Fastlege Åge Norman Hansen Spesialist i allmennmedisin Nordisk konferanse UTF Hotel Bristol 21.mai 2015 Hvordan bør fastlegen komme den engstelige mannen

Detaljer

Forslag om nasjonal metodevurdering

Forslag om nasjonal metodevurdering Forslag om nasjonal metodevurdering Viktig informasjon se på dette først! Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Forslag om nasjonal metodevurdering

Forslag om nasjonal metodevurdering Forslag om nasjonal metodevurdering Viktig informasjon se på dette først! Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Norsk kreftbehandling

Norsk kreftbehandling Norsk kreftbehandling strategi, virkemidler og mål Kjell Magne Tveit Disclosures Avdelingsleder Avdeling for kreftbehandling, OUS fra 2009 (1997) Professor i onkologi, UiO, fra 2002 Støtte til egeninitiert

Detaljer

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital

Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital Utredning og diagnostikk av lungekreft ved St. Olavs Hospital - en kvantitativ studie Overlege / Post-doktor Bjørn H. Grønberg Kreftklinikken, St. Olavs Hospital / Institutt for Kreftforskning og Molekylær

Detaljer

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim

Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi. Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim Brystkreft: hyppigheten øker men dødeligheten går ned hvorfor? Lars Vatten, dr med Professor i epidemiologi Det medisinske fakultet NTNU, Trondheim 1 Dødelighetskurven for brystkreft viste en svakt økende

Detaljer

Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner

Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner Kreftomsorg i Norge, status og ambisjoner Avdelingsdirektør Erik Kreyberg Normann Konferanse - Innen 48 timer - Stortinget 8. mars 2012 - Erik Kreyberg Normann 1 Helsedirektoratets arbeid på kreftområdet

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011

Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Møtedato: 23. november 2011 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Jan Norum, 75 51 29 00 Dato: 11.11.2011 Styresak 136-2011 Ventetider for kreftpasienter oppfølging av styresak 58-2011 Formål/sammendrag I styremøte i

Detaljer

Fastlegenes rolle i norsk kreftomsorg. Har PKO innspill til fastlegene i arbeidsgruppa til Helsedirektoratet?

Fastlegenes rolle i norsk kreftomsorg. Har PKO innspill til fastlegene i arbeidsgruppa til Helsedirektoratet? Fastlegenes rolle i norsk kreftomsorg Har PKO innspill til fastlegene i arbeidsgruppa til Helsedirektoratet? Og hvor var vi da handlingsprogrammene ble skrevet? Nærmest ikke tilstedeværende når utredning,

Detaljer

Om kvalitet i behandling. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Øs;old 3 november 2014

Om kvalitet i behandling. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Øs;old 3 november 2014 Om kvalitet i behandling Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Sykehuset Øs;old 3 november 2014 Bindinger Avdelingssjef Sykehuset Øs4old med budsje8ansvar Utdannet onkolog fra Radiumhospitalet Tidligere

Detaljer

Revisjon av Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen. Jan Henrik Rosland Leder av revisjonsgruppen i Hdir

Revisjon av Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen. Jan Henrik Rosland Leder av revisjonsgruppen i Hdir Revisjon av Nasjonalt handlingsprogram for palliasjon i kreftomsorgen Jan Henrik Rosland Leder av revisjonsgruppen i Hdir Historikk Handlingsprogrammet ble første gang publisert i 2007. Den gang var det

Detaljer

Helseeffekter av screening for kolorektal kreft. Hurtigoversikt

Helseeffekter av screening for kolorektal kreft. Hurtigoversikt 2016 Helseeffekter av screening for Hurtigoversikt Hovedbudskap Det skal fattes en beslutning om hvorvidt det skal etableres et nasjonalt screeningprogram for. Kunnskapsenteret i Folkehelseinstituttet

Detaljer

Hjernemetastaser. Bakgrunn. Bakgrunn Alle krefttyper kan spre seg til hjernen

Hjernemetastaser. Bakgrunn. Bakgrunn Alle krefttyper kan spre seg til hjernen Hjernemetastaser Olav E. Yri, lege/postdoc Oslo universitetssykehus Regional Samling HSØ 18.-19. januar 2018 Bakgrunn Alle krefttyper kan spre seg til hjernen Antall høyest fra lunge, melanom og bryst

Detaljer

Rådsavgjørelse 20. april 2015: Klage på reklame for Zytiga <<Janssen-Cilag>> R1815

Rådsavgjørelse 20. april 2015: Klage på reklame for Zytiga <<Janssen-Cilag>> R1815 Rådsavgjørelse 20. april 2015: Klage på reklame for Zytiga R1815 Saken ble innklaget av Rådets sekretariat. Gebyr kr 50.000,- Navn på firma som klager: Rådets sekretariat Navn på firma

Detaljer

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet

Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet Lars Aabakken Medisinsk avd Oslo Universitetssykehus/Rikshospitalet 2% fem års overlevelse Cancer pancreatis I USA: 42000 med diagnosen i 2009, 35000 vil dø av sin sykdom 4. største cancer-dødsårsak

Detaljer

LIS Onkologi Ålesund Torsdag 1. februar, Torgrim Tandstad

LIS Onkologi Ålesund Torsdag 1. februar, Torgrim Tandstad LIS Onkologi Ålesund Torsdag 1. februar, 2018 Langtkommet Prostatakreft, MD, PhD Kreftklinikken, St. Olavs Hospital, Trondheim, Norway Prostatakreft i Norge Dødelighet av prostatakreft i Norge Fra

Detaljer

Urothelkreft. Retningslinjer og diagnostikk. Unni Bergan Rtg.avd. Ålesund sjukehus

Urothelkreft. Retningslinjer og diagnostikk. Unni Bergan Rtg.avd. Ålesund sjukehus Urothelkreft Retningslinjer og diagnostikk Unni Bergan Rtg.avd. Ålesund sjukehus 22.05.2018 1 Definisjon Samlebetegnelse for kreft i blære, urinledere og nyrebekken. Overgangsepitelcancer 95% Plateepitelcancer

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Innføring av nye kreftlegemidler Et likeverdig tilbud i Norge

Innføring av nye kreftlegemidler Et likeverdig tilbud i Norge Innføring av nye kreftlegemidler Et likeverdig tilbud i Norge Stein Kaasa, prosjektdirektør Kjell M Tveit,avdelingsleder OUS Figur 1. Antall krefttilfeller i Norge, 2000-2009. Med kreftregisterets fremskrivning

Detaljer

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Erfaringer fra pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst- og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft

Detaljer

Årsrapport. Nasjonalt Program for Prostatacancer

Årsrapport. Nasjonalt Program for Prostatacancer Årsrapport 2008 Inkludert nasjonale tall for 2004-2008 Nasjonalt Program for Prostatacancer Innhold Nasjonalt Program for Prostatacancer (NPPC) Registerrapport: Prostatakreft i Norge 2004-2008 Utvikling

Detaljer

Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter

Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter Aleris Helse Norges største private helseforetak Sykehus og medisinske sentra i alle helseregioner Tromsø Sykehus

Detaljer

Innhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse.

Innhold. Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft. Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft. Screening. Overlevelse. Innhold Insidens av brystkreft, livmorhalskreft og eggstokkreft Inger Kristin Larsen, PhD, Forsker, Kreftregisteret Insidens av bryst-, livmorhals- og eggstokkreft Screening Overlevelse Årsak Fertilitet

Detaljer

Vitamin D mangel hos eldre. Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø

Vitamin D mangel hos eldre. Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø Vitamin D mangel hos eldre Avdelingsoverlege Ole K Grønli Ph.D. stipendiat Alderspsykiatrisk avdeling UNN-Tromsø Hva er vitamin D Vitamin D er egentlig et hormon. Finnes i to varianter, vitamin D2 og vitamin

Detaljer

Ulike typer screening

Ulike typer screening Ulike typer screening Hvordan virker dette på overdiagnostikk? Moderne bildediagnostikk og medisinske tester, for mye av det gode? Mette Kalager Lege, PhD Min bakgrunn Kirurg Sykehuset Telemark, OUS Radiumhospitalet

Detaljer

Prostatakreft Epidemiologi

Prostatakreft Epidemiologi Prostatakreft Epidemiologi Profo Fagdag 15.4.13 Sophie D. Fosså Prof.em Oslo University Hospital, Radiumhospital Disposisjon 1. Insidens og dødelighet 2. PSA screening 3. Behandling 4. Noen resultater

Detaljer

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling

Pakkeforløp brystkreft. Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Pakkeforløp brystkreft Ellen Schlichting Seksjon for bryst og endokrinkirurgi Avdeling for kreftbehandling Generelt om brystkreft Vanligste kreftform hos kvinner Utgjør 22% av all kreft hos kvinner 3.000

Detaljer

Status for diagnostikk og behandling av prostatakreft i Norge. Karol Axcrona, Avdelingssjef, dr.med. Urologisk avdeling, Akershus Universitetssykehus

Status for diagnostikk og behandling av prostatakreft i Norge. Karol Axcrona, Avdelingssjef, dr.med. Urologisk avdeling, Akershus Universitetssykehus Status for diagnostikk og behandling av prostatakreft i Norge Karol Axcrona, Avdelingssjef, dr.med. Urologisk avdeling, Akershus Universitetssykehus Axcrona 2016 Dødelighet i prostatakreft i Norge Center

Detaljer

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF

Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp. Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Utredning ved mistanke om brystkreft Pakkeforløp Linda Romundstad overlege, seksjonsleder BDS, VVHF Indikasjon for brystdiagnostikk Symptomer Økt risiko: familiær, tidligere sykdom/ behandling, premalign

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,

Detaljer

Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos

Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Hallvard Græslie Seksjonsoverlege kir avd Sykehuset Namsos Starten 2011-utspill: 80 prosent av kreftpasientene skal behandles innen 20 virkedager 2013: Ventetida er fortsatt like lang. Statsminister Jens

Detaljer

Persontilpasset medisin

Persontilpasset medisin Persontilpasset medisin Bjørn H. Grønberg Professor, Institutt for klinisk og molekylær medisin, NTNU Overlege, Kreftklinikken, St. Olavs Hospital Forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging tilpasset

Detaljer

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Introduksjonskurs 04.09.2018 Ann-Kristin Øren Kompetansesenter i lindrande behandling

Detaljer

Forslag om nasjonal metodevurdering

Forslag om nasjonal metodevurdering Forslag om nasjonal metodevurdering Viktig informasjon se på dette først! Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Oversikt Indikasjoner PET-CT (Kreft)

Oversikt Indikasjoner PET-CT (Kreft) Oversikt Indikasjoner PET-CT () Blærekreft PET-CT kan være et verdifullt supplement til å avklare usikre lymfeknutefunn ved ordinær CT-undersøkelse. Dette gjelder i praksis særlig ved spørsmål om tilbakefall

Detaljer

Kreftbehandling ved SSHF implementering av nasjonale pakkeforløp

Kreftbehandling ved SSHF implementering av nasjonale pakkeforløp Kreftbehandling ved SSHF implementering av nasjonale pakkeforløp Agderkonferansen 15.01.15 Svein Mjåland Avdelingsleder/overlege Senter for kreftbehandling SSHF Hva er et pakkeforløp? Et pakkeforløp er

Detaljer

Pakkeforløpene for prostatakreft statusrapport. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold

Pakkeforløpene for prostatakreft statusrapport. Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold Pakkeforløpene for prostatakreft statusrapport Andreas Stensvold MD, PhD Avdelingssjef Kreftavdelingen Sykehuset Østfold Disposisjon Pakkeforløp Bakgrunn Diagnoseveilederen Forløpskoordinator Utfordringer

Detaljer

Dødelighet og kirurgi ved prostatakreft - om kvalitet og sammenlignbarhet

Dødelighet og kirurgi ved prostatakreft - om kvalitet og sammenlignbarhet Dødelighet og kirurgi ved prostatakreft - om kvalitet og sammenlignbarhet Erik Skaaheim Haug Leder, referansegruppen NPPC / Urolog Sykehuset i Vestfold Hva er Hagen-effekten?? Nei, det er ikke 80 norske

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015.

Over personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Over 30 000 personer vil få en kreftdiagnose i Norge i 2015. Hvordan har utviklingen vært? Hvordan blir den fremover? Hva kan vi bidra med? Steinar Tretli, PhD, Professor Kreftregisteret/ NTNU- ISM Litt

Detaljer

Årsrapport 2007 inkludert nasjonale tall for Nasjonalt Program for Prostatacancer

Årsrapport 2007 inkludert nasjonale tall for Nasjonalt Program for Prostatacancer Årsrapport 2007 inkludert nasjonale tall for 2004-2007 Nasjonalt Program for Prostatacancer Innhold 1. Nasjonalt Program for Prostatacancer (NPPC) 2. Registerrapport: Prostatakreft i Norge 2004 2007 3.

Detaljer

Dagens kreftbehandling

Dagens kreftbehandling Dagens kreftbehandling KreftREHAB 2015 16. april 2015 Kjell Magne Tveit Bakgrunn Professor i onkologi, UiO Fagdirektør, Oslo universitetssykehus (avd.leder onkologi inntil 2014) Strategidirektør kreft,

Detaljer

Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter

Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter Nina Aass Seksjonsleder, professor dr. med. Avdeling for kreftbehandling, OUS Institutt for klinisk medisin, UiO Disposisjon

Detaljer

Finansiering av kreftlegemidler - en avd.leders og klinikers synspunkt

Finansiering av kreftlegemidler - en avd.leders og klinikers synspunkt Finansiering av kreftlegemidler - en avd.leders og klinikers synspunkt Kjell Magne Tveit Avdeling for kreftbehandling Oslo universitetssykehus Bakgrunn Avd.leder Avdeling for kreftbehandling, OUS Professor

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 22.12.16 Sak nr: 070/2016 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer pr november 2016 Trykte vedlegg: ingen Bakgrunn for saken I styremøtene i september og

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

LIS anbefalinger for enkelte onkologipreparater- LIS a og LIS b Onkologi PD1 hemmere - Reviderte

LIS anbefalinger for enkelte onkologipreparater- LIS a og LIS b Onkologi PD1 hemmere - Reviderte Helse Sør Øst Helse Vest Helse Midt Norge Helse Nord 23. november 2017 LIS anbefalinger for enkelte onkologipreparater- LIS 1607-2a og LIS 1607-2b Onkologi PD1 hemmere - Reviderte Reviderte anbefalinger:

Detaljer

Bjørn H. Grønberg PRC & Kreftklinikken, St. Olavs Hospital. European Palliative Care Research Centre (PRC)

Bjørn H. Grønberg PRC & Kreftklinikken, St. Olavs Hospital. European Palliative Care Research Centre (PRC) 1 Umiddelbar vedlikeholdsbehandling med pemetrexed versus observasjon etterfulgt av andrelinjes behandling med pemetrexed ved progresjon av avansert ikke-småcellet lungekreft en nasjonal fase III studie

Detaljer

Innhold. Forord Del I medisinske forhold... 13

Innhold. Forord Del I medisinske forhold... 13 Innhold Forord... 11 Del I medisinske forhold... 13 1 Generelt om kreft... 15 Hva er kreft?... 15 Diagnostikk... 17 Behandling... 17 Oppfølging... 20 Effekt av behandlingen... 20 Bivirkninger/seneffekter...

Detaljer

Utfordringer de kommende år for fagfeltet palliasjon. Disposisjon. Litt historikk I

Utfordringer de kommende år for fagfeltet palliasjon. Disposisjon. Litt historikk I Utfordringer de kommende år for fagfeltet palliasjon Torunn Wester Kompetansesenter for lindrende behandling, helseregion sør-øst Disposisjon Litt historikk Utviklingen nasjonalt, globalt Status i helseregion

Detaljer

Nytt pasientforløp for brystkreft

Nytt pasientforløp for brystkreft Nytt pasientforløp for brystkreft Avdelingsoverlege Anders M Hager Avdeling for radiologi og nukleærmedisin Sykehuset i Vestfold HF Samhandlingsmøte 29.10.14 BDS og de fagansvarlige overleger Brystdiagnostikk,

Detaljer

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft UTKAST

Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft UTKAST IS-1594 [XXXX] Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av prostatakreft UTKAST 2 Forord Mange medisinske faggrupper har i en årrekke lagt ned et betydelig

Detaljer

Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter

Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter Generelle retningslinjer for tumorrettet behandling til palliative pasienter Nina Aass Seksjonsleder, professor dr. med. Avdeling for kreftbehandling, OUS Institutt for klinisk medisin, UiO Disposisjon

Detaljer

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen

Nytt innen kreftforskning. Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Nytt innen kreftforskning Marianne Frøyland, PhD, rådgiver i Kreftforeningen Sagdalen Rotary Klubb, 3. februar 2010 Kreftforeningens visjon og mål Sammen skaper vi håp Bidra til at flere kan unngå å få

Detaljer

Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier?

Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier? Kan man rekruttere pasienter fra Kreftregisteret til kliniske studier? Big data og biomedisinsk næringsutvikling Fra genomikk til real world data 7.5. 2015 Bjørn Møller, Avdelingsleder Registeravdelingen,

Detaljer

Nasjonal veileder for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) IS-1964

Nasjonal veileder for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) IS-1964 Nasjonal veileder for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) IS-1964 1 Heftets tittel Nasjonal veileder for langtids mekanisk ventilasjon (LTMV) Utgitt: 01/2012 Bestillingsnummer: IS-1964 ISBN-nr.978-82-8081-245-2

Detaljer

Klamydia i Norge 2012

Klamydia i Norge 2012 Klamydia i Norge 2012 I 2012 ble det diagnostisert 21 489 tilfeller av genitale klamydiainfeksjoner i Norge. Dette er en nedgang på 4.5 % fra fjoråret. Siden toppåret i 2008 har antall diagnostierte tilfeller

Detaljer

04.01.2012. Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness

04.01.2012. Epidemiologi. Hvorfor lære epidemiologi? Mål på forekomst av sykdom. Hva brukes epidemiologi til? The study of the occurrence of illness Epidemiologi The study of the occurrence of illness Hva brukes epidemiologi til? finne årsaker til sykdom Miljø (forbygging) genetikk samspill mellom faktorer vurdere effekt av intervensjoner (frukt, trening,

Detaljer

Sett fra klinikken: Hvordan oppleves beslutningene fattet i forumet?

Sett fra klinikken: Hvordan oppleves beslutningene fattet i forumet? Sett fra klinikken: Hvordan oppleves beslutningene fattet i forumet? Arne Stenrud Berg Spesialist i Onkologi og ph.d. Overlege onkpol/drammen sykehus Styremedlem Norsk Onkologisk Forening Skattebetaler,

Detaljer

Pakkeforløp for kreft Status Kjell Magne Tveit, PMU 2016

Pakkeforløp for kreft Status Kjell Magne Tveit, PMU 2016 Pakkeforløp for kreft Status 2016 Kjell Magne Tveit, PMU 2016 28 pakkeforløp 26 organspesifikke forløp 1 metastaser med ukjent utgangspunkt 1 diagnostisk pakkeforløp 1. januar 2015: Implementering av pakkeforløp

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper

Detaljer

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft Disposisjon Kreftomsorg og lindrende behandling: Hva kjennetegner fagfeltet og hva kjennetegner den palliative pasienten? Dagny Faksvåg Haugen Kompetansesenter i lindrande behandling Helseregion Vest Kreftomsorg

Detaljer

Prioriteringsveileder - Urologi

Prioriteringsveileder - Urologi Prioriteringsveileder - Urologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - urologi Fagspesifikk innledning - urologi Urologitilstander har ofte høy kreftforekomst.dette må

Detaljer

«Prostatasenter Quo vadis???» Karol Axcrona Avdelingssjef, dr.med. Urologisk avdeling Akershus Universitetssykehus 2.11.2015

«Prostatasenter Quo vadis???» Karol Axcrona Avdelingssjef, dr.med. Urologisk avdeling Akershus Universitetssykehus 2.11.2015 «Prostatasenter Quo vadis???» Karol Axcrona Avdelingssjef, dr.med. Urologisk avdeling Akershus Universitetssykehus 2.11.2015 2000-61 år gammel mann med PSA 25 - Ingen vannlatingsplager - Utredning: 6 prostatabiopsier

Detaljer

Tallenes tale; Tverrfaglig tilnærming til prostatakreft. Erik Skaaheim Haug, Overlege og forsker

Tallenes tale; Tverrfaglig tilnærming til prostatakreft. Erik Skaaheim Haug, Overlege og forsker Tallenes tale; Tverrfaglig tilnærming til prostatakreft Erik Skaaheim Haug, Overlege og forsker Erik Skaaheim Haug Overlege dr med, urologisk seksjon, Sykehuset i Vestfold HF, Forsker i deltid, Institutt

Detaljer

PAKKEFORLØP FOR KREFT

PAKKEFORLØP FOR KREFT PAKKEFORLØP FOR KREFT Spørsmål og svar om koding ved ulike problemstillinger Innhold Spørsmål og svar om koding ved ulike problemstillinger... 3 A... 3 Avslutning av koding pakkeforløp... 3 B... 4 Biopsi...

Detaljer

11.05.2012. Mammografiscreening med fokus på Norge. Kreftscreening. Grunnlag for screening i en befolkningen. Mammografi screening

11.05.2012. Mammografiscreening med fokus på Norge. Kreftscreening. Grunnlag for screening i en befolkningen. Mammografi screening Kreftscreening Mammografiscreening med fokus på Norge Mette Kalager Lege og postdoc Tidlig deteksjon Prevensjon Blanding av de to 3 Grunnlag for screening i en befolkningen Vanlig sykdom Høy dødelighet

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Hva er nytt med de nye kostrådene?

Detaljer

Den kroniske kreftpasienten. Hvordan kan fastlegen involveres. Hva menes med «kronisk kreft»?

Den kroniske kreftpasienten. Hvordan kan fastlegen involveres. Hva menes med «kronisk kreft»? Den kroniske kreftpasienten Olav E. Yri 02.02.18 Hvordan kan fastlegen involveres i behandling og oppfølgning av en «kronisk kreftpasient»? Hva menes med «kronisk kreft»? 1 Flere i live 5 år etter kreftdiagnose

Detaljer

Forslag til nasjonal metodevurdering

Forslag til nasjonal metodevurdering Forslagsskjema, Versjon 2 17. mars 2014 Forslag til nasjonal metodevurdering Innsendte forslag til nasjonale metodevurderinger vil bli publisert i sin helhet. Dersom forslagsstiller mener det er nødvendig

Detaljer

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser

Høringsnotat. Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Høringsnotat Helse- og omsorgsdepartementet Forskrift om farmakogenetiske undersøkelser Side 1 av 7 1 Hovedinnhold Helse- og omsorgsdepartementet foreslår i dette høringsnotatet en ny forskrift som skal

Detaljer

Utvikling innen diagnostikk og behandling av prostatakreft de seneste 10 år/nyvinninger fra et Comprehensive Cancer Centre.

Utvikling innen diagnostikk og behandling av prostatakreft de seneste 10 år/nyvinninger fra et Comprehensive Cancer Centre. Utvikling innen diagnostikk og behandling av prostatakreft de seneste 10 år/nyvinninger fra et Comprehensive Cancer Centre Karol Axcrona, Overlege, dr.med. Radiumhospitalet Urologisk avdeling, Klinikk

Detaljer

Sverre Sörenson. Docent, Hälsouniversitetet i Linköping Overlege, Länssjukhuset Ryhov, Jönköping

Sverre Sörenson. Docent, Hälsouniversitetet i Linköping Overlege, Länssjukhuset Ryhov, Jönköping Sverre Sörenson Docent, Hälsouniversitetet i Linköping Overlege, Länssjukhuset Ryhov, Jönköping Samme sykdom nå som da? Adenocarcinom Plateepitel Småcellet Storcellet og andre typer 2 Samme sykdom nå som

Detaljer

Anne Turid Bjørnevik Overlege Kreftavdelingen Haukeland Universitetssjukehus 09.09.14

Anne Turid Bjørnevik Overlege Kreftavdelingen Haukeland Universitetssjukehus 09.09.14 Anne Turid Bjørnevik Overlege Kreftavdelingen Haukeland Universitetssjukehus 09.09.14 Kreftforekomst øker med økende alder 14-26 % av alle sykehjemsbeboere har kreft. Underdiagnostisert? Kreftpasienter

Detaljer

ESPEN retningslinjer 2015. Ernæringsbehandling til kreftpasienter

ESPEN retningslinjer 2015. Ernæringsbehandling til kreftpasienter ESPEN retningslinjer 2015 Ernæringsbehandling til kreftpasienter Klinisk ernæringsfysiolog Malene Slott Kreftsenteret - Ullevål Oslo universitetssykehus ESPEN retningslinjer Hensikten med retningslinjene

Detaljer

Saksframlegg til styret

Saksframlegg til styret Saksframlegg til styret Møtedato 26.09.13 Sak nr: 45/2013 Sakstype: Orienteringssak Nasjonale kvalitetsindikatorer - første tertial 2013 Bakgrunn for saken Kvalitet i helsevesenet er vanskelig å definere

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi? Epidemiologi - en oppfriskning En kort framstilling Dere kan finne en kort gjennomgang av epidemiologifaget i et kapittel som jeg skrev i en bok. Jacobsen BK. Epidemiologi. I: Kvantitativ forskningsmetodologi

Detaljer

God helse gode liv Prioriteringer i helsetjenesten. Bjørn-Inge Larsen Helsedirektør

God helse gode liv Prioriteringer i helsetjenesten. Bjørn-Inge Larsen Helsedirektør God helse gode liv Prioriteringer i helsetjenesten Bjørn-Inge Larsen Helsedirektør Helseutgifter per person 1990-2007 ($PPP) 6000 5000 USD 4000 3000 2000 Denmark Finland Norway Sweden 1000 0 1990 1995

Detaljer

Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært?

Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært? Hvordan måles kvalitet av behandling* for prostatakre7 (PCa) Av legene?; Av pasientene?; Av helsevesenet? Hva har vi lært? Sophie D. Fosså, prof.em. Oslo universitetssykehus Radiumhospitalet KreDregisteret

Detaljer

Pakkeforløp i Helse Vest. 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF

Pakkeforløp i Helse Vest. 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Pakkeforløp i Helse Vest 18.03.15. Baard-Christian Schem Fagdirektør, Helse Vest RHF Mål for utredning er : Skreddersydd behandling Kreftbehandling gir ofte betydelige skader Akkurat nok, mindre marginer

Detaljer

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 8.november 214 Kampen mot kreft Velkommen ved prodekan Kristin Heggen og professor Marit Bragelien Veierød Kulturelt

Detaljer

Bakgrunnsstoff om lungekreft og Iressa til pressen på forespørsel

Bakgrunnsstoff om lungekreft og Iressa til pressen på forespørsel Utl fakta Bakgrunnsstoff om lungekreft og Iressa til pressen på forespørsel Lungekreft er en av våre vanligste kreftformer, og er den kreftsykdommen som dreper flest mennesker i Norge. I løpet av dette

Detaljer

Kunnskapsgrunnlaget for forebygging

Kunnskapsgrunnlaget for forebygging Samfunnsmedisingruppa, Sommarøy 19-20 august 2010 Kunnskapsgrunnlaget for forebygging Anne Karin Lindahl, Avdelingsdirektør Disposisjon Litt om Kunnskapssenteret t Kunnskapsgrunnlaget pg g for forebygging

Detaljer

Ingen mann skal i fremtiden lide eller dø av prostatakreft!

Ingen mann skal i fremtiden lide eller dø av prostatakreft! 1 Formålet med strategiplanen: Formålet med strategiplanen er å informere om ambisjoner, målsettinger og arbeidsoppgaver som Prostatakreftforeningen har for sin virksomhet. Foreningens strategier og strategiarbeid,

Detaljer