Prosjekt hverdagsrehabilitering i Karmøy kommune

Transkript

1 Prosjekt hverdagsrehabilitering i Karmøy kommune Sluttrapport og videre anbefalinger Mars

2 Innhold Sammendrag Bakgrunn Samhandlingsreformen og morgendagens omsorg Erfaringer fra de nordiske landene Rehabilitering i Karmøy kommune Definisjon på hverdagsrehabilitering i Karmøy kommune Prosjektstart Pilotprosjekt Prosjektgruppe og styringsgruppe Forberedelser Kompetanseheving Delprosjekt Hospitering i Holstebro kommune i Danmark Integrert modell Ressursbruk Innslagspunkt for tildeling av tjeneste Mål for prosjektet Metode og gjennomføring Integrert modell og vedtak om hverdagsrehabilitering Kartleggingsverktøy Driftsgruppe Prosjektmedarbeider Lunsjmøter Dokumentasjon av resultater Nasjonal følgeforskning EFFEKT FOR BRUKER: ØKONOMISK EFFEKT FOR KOMMUNENE: MODELLER OG ORGANISERING Forventet effekt og kriterier for suksess kommunal evaluering Utfordringer Prosjektgruppens anbefalinger Fra prosjekt til drift Implementering Parallelt prosjekt «Sammen om en bedre hverdag»

3 Sammendrag Karmøy kommune har hatt et pilotprosjekt i hverdagsrehabilitering i perioden september 2014 til februar Prosjektet ble gjennomført i en av kommunens da 6 hjemmetjenester Åkra/Vea hjemmetjeneste. Fra oppstart av prosjektet og ut 2015 deltok kommunen i nasjonal følgeforskning gjennom senter for omsorgsforskning. Kommunen har gjennomført prosjekt hverdagsrehabilitering i en hjemmetjeneste som en integrert del av hjemmetjenesten, og alle ansatte har dermed deltatt på kompetanseheving før oppstart og underveis i prosjektperioden. Målsettingen til kommunen har vært å oppnå en holdningsendring hos ansatte i hjemmetjenesten der egenmestring og selvstendighet danner grunntanken i tjenesteytingen. Hverdagsrehabilitering i Karmøy har vært gitt som en tidsavgrenset tjeneste til brukere som fyller kravet om å få tildeling av kommunale tjenester. Den nasjonale følgeevalueringen og kommunens erfaringer etter pilotprosjektet er at hverdagsrehabilitering gir positiv effekt både for bruker og kommune. Den nasjonale følgeevaluering viser at brukers helseeffekt er større en ved ordinære tjenester, og kostnadsanalyser i samme evaluering viser at kostnaden med å drive hverdagsrehabilitering i stedet for å gi ordinære tjenester ikke er høyere. Helserelatert livskvalitet derimot er høyere i ved anvendelse av hverdagsrehabilitering. Når kostnadene og effekten vurderes samtidig i en kost-effekt analyse er hverdagsrehabilitering et like godt alternativ som eksiterende tilbud grunnet bedre effekt knyttet til helserelatert livskvalitet hos de som mottok hverdagsrehabilitering. Kommunens egen evaluering viser at valget med å drive hverdagsrehabilitering som en integrert modell i hjemmetjenesten har bidratt til en holdningsendring hos ansatte hvor de arbeider ut fra en grunntanke om at bruker skal oppnå egenmestring og selvstendighet så langt det er mulig. Ansatte stiller i større grad bruker spørsmålet «hva kan du klare å gjøre selv» i stedet for «hva kan vi hjelpe deg med». Prosjektgruppen gav med bakgrunn i resultatene fra følgeevaluering og internevalueringen en anbefaling til etatsledelsen i helseog omsorgsetaten om å implementere hverdagsrehabilitering i alle hjemmetjenester. 3

4 1. Bakgrunn 1.1 Samhandlingsreformen og morgendagens omsorg. Samhandlingsreformen ble innført , og samtidig trådde ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og lov om folkehelsearbeid i kraft. Reformen ble iverksatt for å utvikle bedre folkehelse, bedre forebygging, og bedre helse- og omsorgstjenester, på en effektiv og bærekraftig måte. Reformen har hatt flere virkemidler: samarbeidsavtaler mellom partene, kommunal medfinansiering for somatiske pasienter i sykehus, betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter, etablering av sengeplasser for heldøgns øyeblikkelig hjelp og økt kommunalt ansvar for folkehelsearbeid. St.melding 29 Morgendagens omsorg er en melding som setter fokus på mulighetene. Regjeringen er i meldingen tydelige på at de ønsker å «bidra til en faglig omstilling av den kommunale helse- og omsorgstjenesten gjennom sterkere vekt på rehabilitering, forebygging og tidlig innsats». Videre hevder regjeringen i meldingen at «hverdagsrehabilitering er et eksempel på tidlig innsats og rehabilitering som kan bidra til økt livskvalitet og bedre funksjonsevne hos brukerne». 1 Stortingsmeldingen kan gjerne omtales som «mulighetens melding». Den setter fokus på mulighetene kommunene har til å lete etter nye måter å utføre omsorgsoppgavene på, og muligheten brukere av helse- og omsorgstjenester har for å klare seg bedre i hverdagen til tross for sykdom, problemer eller funksjonsnedsettelse. I forkant av innføringen av samhandlingsreformen gjennomførte Karmøy kommune en større kartlegging av sine helse- og omsorgstjenester, et arbeid som bl.a. resulterte i planen «Fremtidens helse- og omsorgstjenester». Som en del av kartleggingen gjennomførte Ressurssenter for omstilling i kommunene (RO) 2011 en kartlegging og analyse av Karmøy kommunes pleie- og omsorgstjenester. I forhold til demografi viste denne kartleggingen at kommunen vil ha en forskyvning i befolkningens aldersfordeling. Med utgangspunkt i Statistisk sentralbyrås framskrivninger for middel nasjonal vekst for tidsrommet , vil de langsiktige utviklingstrekkene i kommunens befolkning være reduksjon i andel unge, reduksjon i andel personer i arbeidsfør alder og økning i andel pensjonister. 1 St.melding 29 «Morgendagens omsorg» s

5 Karmøy kommune har med analyseverktøyet KOMPAS utarbeidet en befolkningsprognose for kommunen. Denne tar utgangspunkt i den boligbyggingen en har sett de senere år. Figur 1: Befolkningsfremskriving KOMPAS/Karmøy kommune Framskrivning (KOMPAS) med aldersfordeling Prognosen viser i perioden 2016 til 2030, en økning på ca. 30% i aldersgruppen år og en økning på ca. 89% i aldersgruppen 80+. Det mest fremtredende ved prognosen, er antallet eldre, både i aldersgruppen år og 80+, som vil stige utover i perioden, mens antallet som er i yrkesaktiv alder er relativt stabil i samme periode. Dette vil kunne medføre utfordringer for pleie- og omsorgstjenester for eldre Eldre i Karmøy år år år Figur 2: Befolkningsprognose SSB prognose fra 21.juni 2016, basert på folketallet , MMMM alternativet. 5

6 Yngre og eldre eldre, behov for PLO 2015 = 100 Karmøy år år 90+ år Behov Pleie og Omsorg Figur 3: Beregnet behov fram til % vekst innen pleie- og omsorg fra dagens nivå. Denne utviklingen i befolkningen frem mot 2030 indikerer at kommunen må gjøre endinger i innretningen og kostnadsstrukturen i sine pleie- og omsorgstjenester dersom tjenestene skal operere innenfor en økonomisk bærekraftig ramme i årene som kommer. I forbindelse med RO-rapporten ble saken om Fremtidens helse- og omsorgstjenester frem mot 2020 lagt frem i mai I saken ble det redegjort for status i Karmøys helse og omsorgstjenester, samt at det ble trukket frem sentrale momenter fra st.melding 25 i forhold til fremtidens utfordringer og hvilken strategi og hovedgrep kommunene bør iverksette for å møte disse utfordringene. I st.melding 25 er flere av de nevnte utfordringene i tråd med det som også ble trukket frem i RO-notatet; - vekst av yngre brukere med nedsatt funksjonsevne - økt antall eldre og økt sykdomsforekomst hos denne gruppen, bl.a økt forekomst av demens - knapphet på omsorgsytere 6

7 Ut fra disse skisserte utfordringene må det de neste årene gjøres betydelige endringer innen bruken av kommunale omsorgstjenester. I samhandlingsreformen blir det lagt stor vekt på forebyggende arbeid, og i NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg blir det lagt stor vekt på det ansvaret kommunene har for å drive helse og omsorgstjenester på en slik måte at det bidrar til at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre (sosialtjenesteloven 1). Aktiv omsorg er en av flere strategier for å møte fremtidens utfordringer ( Innovasjon i omsorg, s. 63). Et av eksemplene innen aktiv omsorg som omtales er hverdagsrehabilitering. I ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester er ansvaret for rehabilitering lagt til 3-2 punkt 5, og i merknaden til lovparagrafen blir ansvaret uttrykt ved at «kommunen skal sikre nødvendig tilbud av tjenester som kan bidra til stimulering av egen læring, motivasjon, økt funksjonsog mestringsevne, likeverd og deltakelse». Rehabilitering blir videre definert som «Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, der flere aktører samarbeider om å gi nødvendig assistanse til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjons- og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet». Hverdagsrehabilitering oppfyller klart kriteriet til rehabilitering slik det er definert i Forskrift om habilitering og rehabilitering, individuell plan og koordinator. Det ble etter ønske fra helse- og omsorgssjefen satt ned en prosjektgruppe høsten 2012 som begynte å se nærmere på hverdagsrehabilitering, men det var først fra høsten 2013 at det ble avholdt kontinuerlige møter og prosjektplan ble utarbeidet. Etatsledelsen konkluderte med at prosjekt i hverdagsrehabilitering skulle gjennomføres som et pilotprosjekt i en hjemmetjeneste. Åkra/Vea hjemmetjeneste ble valgt som ut som virksomhet for pilotprosjektet da dette var den største hjemmetjenesten i kommunen. Pilotprosjekt i hverdagsrehabilitering ble startet opp 1.september 2014 i Åkra/Vea hjemmetjeneste. 1.2 Erfaringer fra de nordiske landene Kommuner i Sverige og Danmark har vært til inspirasjon for de fleste kommuner som har startet med hverdagsrehabilitering i Norge. Våre naboland har hatt hverdagsrehabilitering på sin agenda siden tidlig på 2000-tallet, og har dermed gjort erfaringer som mange norske 7

8 kommuner har funnet interessante. Fredericia kommune i Danmark betegnes som Danmarks mest innovative kommune på velferdsområdet, bl.a med bakgrunn i omleggingen av sine pleie- og omsorgstjenester; et prosjekt kalt Længst mulig i eget liv hvor det er fokus på rehabilitering og forebygging framfor klassisk pleie. Dansk sundhedsinstitut publiserte i 2011 resultater fra følgeforskning gjort i Fredericia kommune. Prosjektet i Fredericia er ikke direkte overførbart til modellen som er benyttet i Karmøy kommune, men rapporten gir allikevel anbefalinger og resultater som har vært verdt å ta med seg inn i planleggingen av eget prosjekt. Karmøy kommune har Holstebro kommune i Danmark som vennskapskommune. Holstebro kommune startet i 2007 prosjekt med hverdagsrehabilitering kalt «sjef i eget liv». Karmøy kommune har både i forkant og underveis i sitt pilotprosjekt, bl.a. i forhold til kompetanseheving for ansatte 2 hatt et tett samarbeid med Holstebro kommune. Holstebro valgte i 2009/2010 å gå fra å drive hverdagsrehabilitering som et prosjekt til å drifte det i hele Holstebro kommune hvor det ligger til grunn som et prinsipp at hjemmetjenester ytes som hjelp til selvhjelp slik at bruker blir så selvhjulpen som mulig i forhold til personlige og praktisk oppgaver Rehabilitering i Karmøy kommune Karmøy kommune har en modell som illustrerer de ulike nivåene for rehabilitering i kommunen. Modellen illustrerer både nivåene og et tenkt omfang av kommunal rehabilitering. Den øverste og minste delen i trekanten illustrerer spesialisert døgnrehabilitering. Kommunen har tilbud om døgnopphold for rehabilitering på et sykehjem. Plassene benyttes når bruker har behov for døgnkontinuerlig rehabilitering. Midtre del av trekanten omhandler rehabiliteringsbehov som er av lengre eller kortere varighet, men som kan utføres i brukers hjem. Karmøy kommune etablerte i 2012 et «innsatsteam» som gir rehabilitering til personer som har behov for en større rehabiliteringsprosess i overgang institusjon/hjemmet. Det fattes da vedtak om 2 Se kapittel om delprosjekt 3 Kvalitetsstandard Personlig pleje og praktisk hjælp, Holstebro kommune. 8

9 rehabiliteringsprosess. Hverdagsrehabilitering er omtalt i den nederste delen i rehabiliteringstrekanten. Hverdagsrehabilitering foregår i brukers eget hjem og arbeidet utføres tverrfaglig i samarbeid mellom ansatte i hjemmetjeneste og fysio- og/eller ergoterapeut. Hverdagsrehabilitering tilbys når bruker har et behov for rehabilitering i hverdagslivets aktiviteter med målsetting om at bruker skal bo lengst mulig i eget hjem. Figur 1 Rehabiliteringstrekanten. 2.1 Definisjon på hverdagsrehabilitering i Karmøy kommune. I likhet med øvrig rehabilitering er det i hverdagsrehabilitering presisert at det er personen det gjelder som definerer aktivitetsmålene, og brukerdeltakelse er sterkt fremhevet. Personens egeninnsats vektlegges, og i hverdagsrehabilitering omhandler dette trening på å mestre hverdagsaktiviteter. Hverdagsrehabilitering foregår i personens eget hjem eller nærmiljø, og tjenesten er organisert som en del av de kommunale hjemmebaserte tjenester. Det å ha et aktivt liv og fortsatt kunne bo hjemme er et uttalt mål ved hverdagsrehabilitering. 9

10 Egenmestring og selvstendighet er tankesettet som ligger til grunn for hverdagsrehabilitering, og det omtales gjerne også som hverdagsmestring. 3. Prosjektstart 3.1 Pilotprosjekt Pilotprosjekt i hverdagsrehabilitering ble igangsatt 1.septemeber 2014 med en plan om evaluering og sluttrapport høsten Åkra/Vea hjemmetjeneste var ved oppstart delt i tre grupper, Åkra Sør, Åkra Nord og Vea. En omorganisering av hjemmetjenestene som trådde i kraft medførte at Åkra/Vea hjemmetjeneste ble splittet. Åkra gikk inn i hjemmetjeneste Sør sammen med Skudenes. Vea gikk inn i hjemmetjeneste midt sammen med Kopervik. Pilotprosjektet fortsatte likevel som før med brukere fra det geografiske definerte området (Åkra/Vea). Det ble høsten 2016 besluttet at hverdagsrehabilitering skulle implementeres i alle hjemmetjenester i løpet av Driftsenhetene som hadde deltatt i pilotprosjektet fortsatte dermed med hverdagsrehabilitering. 3.2 Prosjektgruppe og styringsgruppe Prosjektgruppen igjennom prosjektperioden fra 2013 har bestått av: Bodhild Eriksen avd.sjef omsorg Reidun Kvinnesland leder for bestillerkontoret Elise Hausken leder for fysio- og ergoterapitjenesten Brit Marie Slåttebrekk leder for Hjemmetjenesten Åkra/Vea (nå hjemmetjeneste sør) Cathrine Hansen hovedtillitsvalgt fagforbundet Hanne Lausund Grinna prosjektmedarbeider fra mars 2014 til februar Gro Marita Langåker prosjektmedarbeider fra februar 2015 til juni 2016 Ingrid Sofie Rundhaug prosjektleder/rådgiver i helse- og omsorgsetaten Etatsledelsen i helse- og omsorgsetaten har vært styringsgruppe for prosjektet. 10

11 3.3 Forberedelser Prosjektgruppen brukte mye tid på å tilegne seg kompetanse om hva hverdagsrehabilitering er, bakgrunn, erfaringer fra andre kommuner og andre land. Prosjektgruppen så at prosjektet i Karmøy måtte finne sin egen form ut fra kommunens rammer og forutsetninger. Det ble søkt om og innvilget tilskudd etter utlysning av Helsedirektoratet i Innvilgelse av tilskudd i 2013 medførte at det ble satt i gang et arbeid med å forberede oppstart av følgeforskning parallelt med oppstart av pilotprosjekt. 3.4 Kompetanseheving Kompetanseheving har hatt mye fokus både i forkant og underveis i pilotprosjektet. Pilotprosjektet ble valgt utprøvd i kommunens største hjemmetjeneste (1 av totalt 6). Det ble gjennomført internkurs i forkant av oppstart av pilotprosjektet. Alle ansatte i Åkra/Vea hjemmetjeneste, bestillerkontoret og fysio- og ergoterapitjenesten deltok på to halvdagskurs som hadde tittelen «Hverdagsrehabilitering i Karmøy» og «Kommunikasjon, samarbeid og tverrfaglig arbeid». Det ble også avholdt et heldagskurs i kartleggingsverktøyet COPM for en gruppe på 10 ansatte fra alle involverte virksomheter (med Diakonhjemmets høgskole som kursleverandør). Representanter fra prosjektgruppen og driftsgruppens medlemmer har vært på studietur til Voss kommune, og prosjektgruppen har også hatt en studietur til Holstebro kommune i Danmark. I tillegg har prosjektgruppen deltatt på to nasjonale konferanser om hverdagsrehabilitering, hvor de på den ene konferansen også holdt et innlegg Delprosjekt Hospitering i Holstebro kommune i Danmark. Holstebro kommune i Danmark er Karmøy kommunes vennskapskommune. Administrasjonen i helse- og omsorgsetaten gjennomførte høsten 2012 et besøk i Holstebro. Dette ble starten på et tettere samarbeid som har gått over årene fra 2013 til 2016 hvor kompetanseheving har vært hovedmålet for samarbeidet. Karmøy kommune tok initiativ til å søke EU midler i forhold til prosjekt hverdagsrehabilitering i samarbeid med Holstebro kommune og Åkrehamn videregående skole. Vi fikk tildeling av midler som ble benyttet til hospitering for ansatte og lærlinger i helse- og omsorgsetaten i Karmøy kommune, og elever og lærere fra 11

12 helsefagarbeiderutdanningen ved Åkrehamn videregåande skole. Ansatte og lærlinger som valgte å søke om hospitering fikk et opphold i Holstebro hvor de arbeidet i hjemmetjenesten i en periode på mellom 3 28 dager. Underveis i forberedelsene til pilotprosjektet ble det klart at kompetanseheving ville være en viktig faktor for å lykkes, noe som også ble fremmet som en suksessfaktor i andre kommuner både i Norge og Danmark. Kunnskaper, holdninger og ferdigheter tilegnes ikke bare gjennom teori. Prosjektgruppen så at det kunne medføre en styrking i gjennomføringen av pilotprosjektet å tilby ansatte praksis/hospitering i en kommune med lang og god erfaring med hverdagsrehabilitering. 3.5 Integrert modell. Prosjektgruppen valgte å gå for en integrert modell for hverdagsrehabilitering. Integrert modell innebærer at prosjektet er integrert i hjemmetjenesten. Bakgrunnen for dette er målsettingen om at egenmestring og selvstendighet skal ligge til grunn for all tjenesteyting, med en overordnet målsetting om hverdagsmestring for bruker. Integrert modell betyr også at det er forventet at ansatte jobber i tråd med det grunnleggende tankesettet om at bruker skal oppleve egenmestring og selvstendighet. Ansatte skal ha som målsetting å motivere bruker til så langt som råd er å ta i bruk egne ressurser i utførelse av daglige gjøremål. 3.6 Ressursbruk Med bakgrunn i innføringen av samhandlingsreformen og oppgaveoverføring til kommunen innvilget Karmøy kommune i 2011 to nye årsverk til ergo- og fysioterapitjenesten for å styrke rehabiliteringstjenestene i kommunen. Et av årsverkene ble knyttet opp til prosjekt hverdagsrehabilitering (delt 50/50 mellom en fysio- og en ergoterapeut). I planleggingsfasen for prosjektet ble det klart at Helsedirektoratet lyste ut prosjektmidler for kommuner som ønsket å prøve ut hverdagsrehabilitering. Karmøy kommune søkte om prosjektmidler og fikk tildelt dette i årene mot at kommunen sa seg villig til å delta i nasjonal følgeforskning i regi av Helsedirektoratet. Midlene som er tildelt over denne perioden er benyttet til å styrke gjennomføringen av prosjektet, bl.a. i forhold til kurs og 12

13 kompetanseheving for prosjektgruppe og driftsgruppe, samt alle ansatte i de tre virksomhetene som har deltatt i pilotprosjektet. Videre ble midlene også benyttet til en midlertidig ansettelse av prosjektmedarbeider i 60% stilling i perioden mars 2014 til juni i Prosjektmedarbeideren har vært en viktig ressurs i forhold til følgeforskningen, men har også vært en ekstra ressurs inn i kommunen knyttet til driften av prosjektet. 3.7 Innslagspunkt for tildeling av tjeneste. Hverdagsrehabilitering er i mange kommuner et forebyggende tiltak som gis uten krav til at bruker skal oppfylle kriteriet for å motta kommunale tjenester. Tjenesten gis da som et tiltak for å forhindre og utsette behovet for at en bruker med et begynnende funksjonsfall får varig og økende behov for offentlige tjenester. Kommuner som har valgt denne modellen for hverdagsrehabilitering har en tanke om at tidlig innsats ved begynnende funksjonsfall kan medføre et redusert behov og en utsettelse av tidspunktet for når bruker får et varig behov for kommunale pleie- og omsorgstjenester. Det ble tidlig i prosessen klart at det ikke ble satt av ekstra ressurser i hjemmetjeneste og bestillerkontoret til gjennomføring av pilotprosjektet i Karmøy kommune. Prosjektet måtte dermed finne frem til en driftsform som ikke krevde ekstra ressurser. Begrensede ressurser gav ikke rom for at det kunne gis tjenester på et lavere nivå enn ordinært tjenestenivå for tildeling av hjemmetjenester. Hverdagsrehabilitering i Karmøy kommune ble definert som et rehabiliterende tjenestetilbud etter helse- og omsorgstjenesteloven (som vist i figur 1). Det innebærer at bruker må oppfylle kravet om tildeling av kommunale tjenester for å bli vurdert til å kunne få vedtak om hverdagsrehabilitering. Det ble i tillegg satt opp følgende inkluderings- og ekskluderingskriterier for brukere: Inkluderingskriterier Deltaker er over 18 år Deltaker er klar og orientert (skjønnsvurdering - saksbehandler skal ikke ta tester) Deltaker er hjemmeboende Deltaker har funksjonsfall 13

14 Ekskluderingskriterier Bruker har behov for rehabiliteringsprosess og/eller institusjonsbasert rehabilitering Uten samtykkekompetanse/demens Bruker i terminalfase 3.8 Mål for prosjektet. Det ble før prosjektets oppstart utarbeidet en prosjektplan med forventede resultatmål og effektmål. Resultatmål - økt egenmestring hos bruker - utsette tidspunktet for når bruker får behov/økt behov for pleie og omsorg - økt brukermedvirkning - økt selvstendighet hos bruker - forflytning av ressursene fra behandling til forebygging. - på sikt frigjøre ressurser som kan brukes på flere forebyggende og helsefremmende tiltak Effektmål - økt tverrfaglighet mellom fagpersoner - holdningsendring hos ansatte, fra å gjøre for til å gjøre sammen med - bedre trivsel hos ansatte - økt funksjonsnivå hos bruker - bedre tilfredshet hos bruker - bedre ressursutnyttelse 4. Metode og gjennomføring 4.1 Integrert modell og vedtak om hverdagsrehabilitering. I prosjektet ble det besluttet at brukere som ble vurdert til å kunne motta hverdagsrehabilitering fikk et eget vedtak om dette. Nye brukere uten tidligere tjenester eller kjente brukere med et økt behov for tjenester kunne vurderes som aktuelle for vedtak i hverdagsrehabilitering. Aktuelle brukere ble tatt opp til vurdering i et tverrfaglig drøftingsmøte. Ved beslutning om at bruker skulle få vedtak om hverdagsrehabilitering ble 14

15 bestillingen sendt videre ut til hjemmetjenesten og fysio- og ergoterapitjenesten med et 6 ukers vedtak om hverdagsrehabilitering. Bruker ble kartlagt av fysio- eller ergoterapeut sammen med en ansatt fra hjemmetjenesten, og det ble benyttet kartleggingsverktøy som bl.a avdekket fysisk funksjon samt hvilke mål bruker ønsker å jobbe mot. Mål for den 6 uker lange vedtaksperioden ble deretter satt av bruker, og tiltaksplan ble utarbeidet. Ansatte i hjemmetjenesten var forpliktet til å følge tiltaksplanen for den enkelte bruker. Det ble før oppstart av pilotprosjektet utarbeidet en rutine- og prosedyrebeskrivelse for prosessen i hverdagsrehabilitering fra vedtak blir fattet (vedlegg 1). Prosessen går fra uke 0 til uke 6. Beskrivelsen gir en god oversikt over hva som skjer i de ulike ukene, og hvem som har ansvaret for gjennomføring. 4.2 Kartleggingsverktøy Kommunen ble i den perioden hvor det ble gjennomført følgeforskning (fra oppstart til ) forpliktet til å gjennomføre kartleggingen med følgende kartleggingsverktøy - Spørsmål om bakgrunnsinformasjon om deltaker (kjønn, alders, sivil status, hoveddiagnose m.m) - COPM som kartlegger aktivitet og deltakelse og hvor deltaker bestemmer mål. - Fysisk funksjon kartlegges med SPPB. - Helserelatert livskvalitet og kostnadsjusterte leveår kartlegges med EQ-5D - Mestring kartlegges med SOC-13 - Psykisk helse kartlegges med MHC-SF Kartleggingen skulle gjennomføres: - Ved oppstart, dvs. innen første uken av hverdagsrehabilitering - 10 uker etter oppstart - 6 måneder etter oppstart - 12 måneder etter oppstart Prosjektgruppen valgte i tillegg at det skulle gjennomføres en midtevaluering i løpet av uke 4 i den 6 ukers lange vedtaksperioden. 15

16 Ved avslutningen av følgeforskningen i desember 2015 besluttet prosjektgruppen at COPM og SPPB skulle benyttes som kartleggingsverktøy i det videre arbeidet i pilotprosjektet. 4.3 Driftsgruppe Prosjektgruppen så behovet for og opprettet en tverrfaglig driftsgruppe i prosjektfasen. Driftsgruppen bestod av 3 ansatte fra hver gruppe i hjemmetjenesten (totalt 9), fysioterapeut, ergoterapeut, 3 ansatte fra bestillerkontoret, prosjektmedarbeider. Driftsgruppen bisto prosjektgruppen i utarbeidelse av rutiner og prosedyrer før prosjektet startet. Ansatte som ble plukket ut til å være i driftsgruppen hadde et særlig ansvar for å være ressurspersoner blant kollegaer på sin arbeidsplass, delta aktivt i lunsjmøter, delta på kartlegging av brukere sammen med fysio- eller ergoterapeut og gjennomføre sluttevaluering av bruker. Driftsgruppen har i prosjektperioden gjennomført 2 møter pr halvår. Prosjektmedarbeider har hatt ansvaret for å lede driftsgruppemøtene. 4.4 Prosjektmedarbeider Det ble besluttet at det skulle ansettes en prosjektmedarbeider i 60% stilling i prosjektfasen. Prosjektmedarbeider skulle ha ansvaret for oppfølging av følgeforskning, lede driftsgruppen, delta i alle lunsjmøter, delta i kartlegging av brukere og følge pilotprosjektet i drift. Prosjektmedarbeideren ble lønnet av tilskuddsmidler fra Helsedirektoratet, og var ansatt fra mars 2014 til og med mars Lunsjmøter Kompetanseheving for alle ansatte har vært et effektmål i prosjektet 4. For å kunne fortsette kompetanseutviklingen etter at de ansatte deltok på halvdagskursene (beskrevet i punkt 3.4) ble det besluttet at det skulle gjennomføres lunsjmøter i hjemmetjenesten hver uke. Fysio- og ergoterapeuten i prosjektet sammen med fagansvarlig (nå avdelingsleder) har hatt ansvaret for gjennomføringen av lunsjmøter. Det er gjennomført et møte hver uke i hver av de tre gruppene i hjemmetjenesten. Møtene ble gjennomført i lunsjen på fastsatte ukedager, og alle ansatte som var på jobb var pliktet til å delta i møte. Møtene ble benyttet til å drøfte både generelle problemstillinger og spesifikke saker vedrørende brukere. Målet for møte var at 4 Prosjektplan, punkt 3.2 og

17 ansatte i fellesskap fikk anledning til å reflektere og utvikle sin kompetanse for å kunne øke fokuset på egenmestring og selvstendighet i møte med bruker. 5. Dokumentasjon av resultater 5.1 Nasjonal følgeforskning Ved å takke ja til tilskuddsmidlene som prosjektet søkte om i årene forpliktet kommunen seg til å delta i følgeforskning på prosjektet i regi av helsedirektoratet. Følgeforskningen ble gjennomført av senter for omsorgsforskning vest, og foregikk i perioden april 2014 til desember Totalt 43 kommuner i Norge deltok i følgeforskningen, dette inkluderte også kommuner som hadde deltakere i kontrollgrupper. Karmøy kommune deltok i følgeforskningen fra 1.september 2014 til desember Brukere som fikk innvilget vedtak om hverdagsrehabilitering i denne perioden ble forespurt om de ønsket å være med i følgeforskning. Flertallet som ble forespurt takket ja til å delta. Brukere som takket ja ble testet med 5 ulike kartleggingsverktøy (mot 2 for de som takket nei til følgeforskningen). Videre ble brukere som deltok i følgeforskningen re-testet ved 10 uker, 6 måneder og 12 måneder. Resultatene fra følgeforskningen ble presentert i en nasjonal rapport i mai I forkant av evalueringen ble det skissert at denne skulle gi svar på følgende: Å få kunnskap om effekten av hverdagsrehabilitering for brukernes aktivitet og deltakelse, fysisk funksjon, helserelatert livskvalitet, mestring og psykisk helse. Å få kunnskap om hvorvidt hverdagsrehabilitering er kostnadseffektivt. Å få kunnskap om hverdagsrehabilitering medfører redusert behov for tjenester. Å få kunnskap om hverdagsrehabilitering bidrar til å utsette behov for mer omfattende pleie- og omsorgstjenester Å få kunnskap om ulike modeller for hverdagsrehabilitering og om noen av dem fremtrer som mer hensiktsmessige enn andre for å nå målene. 17

18 Å få kunnskap om hvordan helsepersonell erfarer implementering av hverdagsrehabilitering. Å få kunnskap om kravene til faglig forsvarlige tjenester og hvordan god praksis ivaretas. Å få kunnskap om hverdagsrehabilitering bidrar til styrking av rehabilitering i henhold til norsk lovgivning. Å få kunnskap om hverdagsrehabilitering kan ha utilsiktede konsekvenser for det helhetlige rehabiliteringstilbudet i kommunen. Den nasjonale følgeforskningen ble avsluttet i desember Sluttrapporten ble presentert og offentliggjort i mai Presentasjonen av resultater nedenfor er hentet fra sluttrapporten «Modeller for hverdagsrehabilitering en følgeevaluering i norske kommuner.» 5 Resultatene fra følgeforskningen vil kun omtales kort i dette kapittelet. Mer inngående informasjon om den nasjonale følgeforskningen finnes i rapporten som er publisert. Totalt 833 deltakere fra 43 kommuner ble inkludert i effektstudien (712 i intervensjonsgruppen og 121 i kontrollgruppen). Deltakerne var i gjennomsnitt 78 år, 2/3 var kvinner og 2/3 var aleneboende. De hadde en rekke helseutfordringer, men brudd og svimmelhet var de mest hyppige. En gangtest viste at både hverdagsrehabiliteringsgruppen og kontrollgruppen ved oppstart hadde et forholdsvis lavt gjennomsnittlig funksjonsnivå EFFEKT FOR BRUKER: Utførelse og tilfredshet med daglige aktiviteter: Resultatene viser at det er signifikante 6 forskjeller mellom intervensjonsgruppen og kontrollgruppen på utførelse og tilfredshet av daglige aktiviteter etter 10 uker og 6 måneder i intervensjonsgruppens favør. Ved 12 måneder er det mindre forskjeller, men det er fremdeles en signifikant forskjell på utførelse i favør av hverdagsrehabiliteringsgruppen. Intervensjonsgruppen skåret signifikant høyere på utførelse av daglige aktiviteter ved alle de tre oppfølgende måletidspunktene sammenlignet 5 Senter for omsorgsforskning, rapportserie 6/ Statistisk signifikans er et begrep som brukes for å beskrive sannsynligheten for at noe er et resultat av tilfeldigheter. Et resultat av en statistisk analyse betegnes som statistisk signifikant dersom det er lite sannsynlig at resultatet har oppstått tilfeldig. 18

19 med kontrollgruppen. Når det gjelder tilfredshet med egen utførelse var det signifikant forskjell i favør av hverdagsrehabilitering ved 10 uker og 6 måneder, men ikke ved 12 måneder. De som skåret lavere på utførelse og tilfredshet i COPM ved oppstart har størst bedring. Evalueringen viser at rehabiliteringspotensialet er best blant de som har mer omfattende funksjonsproblemer ved oppstart. Effekt på utførelse og tilfredshet med daglige aktiviteter var ikke avhengig av kommunens valg av modell for hverdagsrehabilitering. Kommunens valg av modell påvirket heller ikke kostnad per QALY. 7 Fysisk funksjon: Resultatene fra SPPB (fysisk test) viser at det er signifikant forskjell mellom gruppene i favør av hverdagsrehabiliteringsgruppen på dimensjonene balanse, gange og reise/sette seg på 10 uker, 6 måneder og totalskår. Ved 12 måneder re-test er det fremdeles signifikant forskjell på reise/sette seg. For deltestene balanse og gange var det signifikant bedre resultat for intervensjonsgruppen sammenlignet med kontrollgruppen ved 10 ukers og 6 måneders oppfølging, men ikke ved 12 måneder. Helserelatert livskvalitet: Av de fem dimensjonene var det signifikant forskjell i favør av hverdagsrehabilitering på personlig stell ved alle tre oppfølgingstidspunkt (10 uker, 6 måneder, 12 måneder). Når det gjelder gange var det signifikant forskjell på 10 uker og 6 måneder, og på vanlige gjøremål på 6 måneder. På angst/depresjon og smerte/ubehag var der ingen signifikante forskjeller på noen måletidspunkt. Når det gjelder total helsescore (VAS) var det signifikante forskjeller i favør av hverdagsrehabilitering ved 10 ukers og 6 måneders oppfølging. Mestring: Mestring øker mest i intervensjonsgruppen. Resultatene viser signifikante forskjeller i favør av hverdagsrehabilitering ved 6 måneders oppfølging. Ved 10 ukers og 12 måneders re-testing var det ikke noe signifikant forskjell mellom gruppene. 7 Kvalitetsjusterte leveår 19

20 Psykisk helse: Det en tendens til bedring i intervensjonsgruppen på alle måletidspunkt sammenlignet med kontrollgruppen, men det er ingen signifikante forskjeller mellom gruppene på noe måletidspunkt. Forskningsresultatet på målt effekt hos bruker viser dermed at det på de fleste områder er størst bedring i favør hverdagsrehabiliteringskandidatene, spesielt ved 10 uker og 6 mnd. Etter som resultatet er statistisk signifikant er forskjellen som viser størst effekt hos de som har fått hverdagsrehabilitering lite sannsynlig oppstått ved en tilfeldighet ØKONOMISK EFFEKT FOR KOMMUNENE: De økonomiske analysene (kost-effekt) av hverdagsrehabilitering i et 6 måneders perspektiv, tyder på at hverdagsrehabilitering koster mindre enn standard tjeneste, men det er ikke signifikant forskjell mellom gruppene. Innen 6 måneders perioden var det ikke en indikator som kunne avdekke at utsatt behov for omsorgstjenester på et høyere omsorgsnivå (sykehjem eller institusjonsbasert rehabilitering) var oppnådd. Hverdagsrehabilitering har som intensjon at tidlig innsats skal medføre lavere behov for tjenester. Evalueringen viser at hverdagsrehabilitering hadde høyere kostnad fra inklusjon til om lag om lag uke 5/6, deretter var kostnadene høyere i kontrollgruppen. Gruppene sammenfaller ved uke 24 og resten av perioden (til 6 måneders re-test). Grunnet manglende opplysninger ut over 6 måneders perioden kunne det derfor ikke konkluderes sikkert i forhold til økonomisk langtidseffekt av hverdagsrehabilitering, men basert på resultatene de siste ukene frem mot 26 uker var det grunn til å tro at kostnadene utover de 26 ville være like for begge gruppene. Kost-effekt målt på individnivå sammenligner kostnadseffektivitet av hverdagsrehabilitering sammenlignet med ordinære tjenester. Evaluering av kostnader og effekter hver for seg i et seks måneders perspektiv viser ingen forskjeller i kostnader mellom hverdagsrehabilitering og kontrollgruppen. Helserelatert livskvalitet derimot er høyere i hverdagsrehabiliteringsgruppen. Når kostnadene og effekten vurderes samtidig i en kost- 20

21 effekt analyse er hverdagsrehabilitering et like godt alternativ som eksiterende tilbud grunnet bedre effekt knyttet til helserelatert livskvalitet i hverdagsrehabiliteringsgruppen. Etter som det ikke foreligger tilstrekkelige opplysninger om kostnadene etter 6 måneder kan det ikke konkluderes noe sikkert om de økonomiske langtidseffektene ved innføring av hverdagsrehabilitering. Selv om kostnadene er omtrent like etter 6 måneder mellom hverdagsrehabilitering og kontrollgruppen (basert på at de sammenfaller ved uke 24) kan bedre helseeffekt i favør av hverdagsrehabilitering også etter 12 måneder, føre til lavere kostander for kommunen på lengre sikt. Dette bygger på antakelsen om at bedre helseeffekt kan medføre utsettelse av behov for mer omfattende pleie- og omsorgstjenester MODELLER OG ORGANISERING: Oppstarten av hverdagsrehabilitering i kommunene var politisk forankret i de fleste kommunene. Hovedmålgrupper var personer med funksjonsfall. Vanligste tiltak var - «trening på dagliglivets aktiviteter som er mest relevante i boligen» - «generelle fysiske øvelser for å styrke muskler, balanse eller utholdenhet» - «trening på aktiviteter som er mest relevante utenfor boligen». Oppgitt gjennomsnittslengde på rehabiliteringsperioden var 5,7 uker, varierende fra 3-12 uker og 64 % av kommunene oppga at de gir oppfølgingsbesøk etter endt periode. Kommunene har valgt ulike modeller for sin organisering av hverdagsrehabilitering. Det vanligste er en hjemmetjeneste-integrert modell (42 %), dernest spesialistmodellen (36 %) og rehabiliteringstjeneste-integrert modell (22 %). Både treningen sammen med deltaker og utarbeidelsen av rehabiliteringsplanen var utpreget tverrfaglig i de fleste kommunene. Lederne av hverdagsrehabiliteringsteamene vurderte det kommuneinterne samarbeidet som meget godt, mens samarbeidsrelasjonen til fastleger og sykehus ble vurdert som noe under middels. Også samarbeidet med de ordinære hjemmetjenestene kunne være utfordrende. Det var en utbredt oppfatning blant lederne i hverdagsrehabiliterings-teamene om at 21

22 tilbudet var faglig forsvarlig og at innføringen bidrar til en styrking av det helhetlige rehabiliteringstilbudet i kommunen. Per oktober 2015 hadde hverdagsrehabilitering fortsatt status som prosjekt i 69 % av kommunene, men de fleste av dem oppga at det skal videreføres til fast drift. 5.2 Forventet effekt og kriterier for suksess kommunal evaluering. Ut fra kommunens prosjektplan og ønskede resultatmål og effektmål har prosjektgruppen gjennomført en egen intern evaluering. Evalueringen er gjennomført ved hjelp av intervju med ansatte som har hatt en særlig rolle og ansvar i pilotprosjektet. Tre grupper med ansatte har gitt sin evaluering. - fysio- og ergoterapeut i prosjektet - ansatte i bestillerkontoret som deltar i driftsgruppen - ansatte i hjemmetjenesten som deltar i driftsgruppen Resultatmål - økt egenmestring hos bruker Brukere som har fått vedtak om hverdagsrehabilitering har fått hjemmetjenester med målsetting om at bruker skal trene på å klare seg selv så langt det er mulig i forhold til hverdagslige gjøremål. Bruker har på forhånd satt opp egne mål for vedtaksperioden. Et tettere samarbeid med fysioterapeut og ergoterapeut har medført at ansatte i hjemmetjenesten har fått observere og lære hvordan de kan legge til rette for at bruker selv skal mestre praktisk utførelse av daglige gjøremål, og hvordan de kan trene på utførelse sammen med bruker. Ansatte opplever at dette har resultert i økt trygghet til å kunne trene sammen med bruker, og la bruker selv utføre flere gjøremål. Ansatte i hjemmetjenesten opplever at det i større grad enn tidligere har blitt bedre på å se hvordan de kan jobbe med å få bruker til å mestre mer på egenhånd. Dette har resultert i at det for en del brukere har vært anledning til å kunne redusere antall besøk pr dag. Erfaring viser at det også i forhold til øvrige brukere (som ikke har fått vedtak om hverdagsrehabilitering) kan ses samme effekt. Dette tilskrives det økte fokuset på at alle ansatte skal arbeider for å øke egenmestring og selvstendighet hos alle brukere som mottar 22

23 tjenester. Ansatte har videreført tenkningen rundt det å arbeide mer målrettet med bruker ut fra brukers egne mål og ønsker for egenmestring og selvstendighet i møte med alle brukere. Dette har medført det prosjektgruppen omtaler som «bi-effekter». Brukere uten hverdagsrehabiliterings vedtak er blitt mer selvhjulpne og har opplevd større grad av egenmestring i dagliglivets gjøremål. Behovet for tjenester har dermed blitt redusert. Prosjektmedarbeider har laget en egen oversikt over et utvalg av brukere som ikke hadde eget vedtak om hverdagsrehabilitering, men som oppnådd en bedring i funksjonsnivå, og hvor det medførte en reduksjon av tjenester ut fra hjemmetjenestens målrettede arbeid (vedlegg 2). - utsette tidspunktet for når bruker får behov for pleie og omsorg Nasjonal følgeforskning konkluderte med at hverdagsrehabilitering gir bedre helseeffekt enn ordinære hjemmetjenester. Det antydes klart i rapporten at bedre helseeffekt ved anvendelse av hverdagsrehabilitering kan føre til utsettelse av behov for mer omfattende pleie- og omsorgstjenester, noe som kan utsette eller gi et redusert behov for pleie og omsorg. Ansatte i hjemmetjenesten som har deltatt i pilotprosjektet uttrykker en klar overbevisning om at hverdagsrehabilitering har medført et redusert behov for mer omfattende pleie og omsorg. Det har i prosjektet vært jobbet målrettet og bevisst med å skape en holdningsendring hos de ansatte i hjemmetjenesten. Dette har i løpet av prosjektperioden resultert i en synlig endring i praksis blant de ansatte. Det har oppstått et økende fokus på å arbeide med å oppnå egenmestring og selvstendighet så langt det er mulig hos alle brukere. Blant gruppen med brukere som ikke har eget vedtak om hverdagsrehabilitering har det skjedd en reduksjon i behovet for hjelp. Enkelte avsluttet sågar all praktisk hjelp etter en periode med økt tilrettelegging for mestring av egne hverdagslige gjøremål. - økt brukermedvirkning Et viktig element i hverdagsrehabilitering er at bruker er aktivt deltakende og definerer egne mål for å bedre egen funksjon. Bruker kartlegges i forhold til fysisk funksjon og setter selv sine egne mål. Dette gjør at bruker i større grad blir satt i «førersetet» sammenlignet med ordinære hjemmetjenester. 23

24 - økt selvstendighet hos bruker Hverdagsrehabilitering som tjeneste innebærer et økt fokus på at bruker skal oppnå økt selvstendighet i hverdagslige gjøremål. Dette har krevd et målrettet arbeid for å skape en holdningsendring både hos ansatte i hjemmetjenesten, brukere og pårørende. Evalueringen viser at ansatte i større grad en tidligere har jobbet rehabiliterende med alle brukere. Holdningsendring skjer ikke uten målrettet arbeid, og det kan oppleves som en krevende prosess. Ansatte i hjemmetjenesten har gitt tilbakemeldinger om at de opplever det som positivt å se at det målrettede arbeidet bidrar til mestring hos bruker, og de ser at arbeidsformen med «hjelp til selvhjelp» er effektivt i et lengre perspektiv. Ansatte gir uttrykk for at prosjektet har bidratt til at de er blitt bedre på å dokumentere hvordan bruker mestrer i forhold til det som er målene i tiltaksplanen. Samtidig gir ansatte også uttrykk for at prosjektet har medført at de arbeider mer med å tilrettelegge for bruker slik at bruker kan utføre mer på egenhånd og nå sine mål. Dette opplever ansatte som svært meningsfullt, samtidig som ansatte også oppgir at arbeidsformen er mer i tråd med det de har lært under sitt utdannelsesløp. - forflytning av ressursene fra behandling til forebygging og på sikt frigjøre ressurser som kan brukes på flere forebyggende og helsefremmende tiltak. Kost effekt analysen i den nasjonale følgeforskningen konkluderte med at bedre helseeffekt kan medføre utsettelse av behov for mer omfattende pleie- og omsorgstjenester. En utsettelse av behov for omfattende pleie- og omsorgstjenester gir reduserte utgifter innenfor enkelte tjenesteområder. Dette kan medvirke til en frigjøring av ressurser som kan benyttes innenfor andre tjenesteområder, eksempelvis forebyggende og helsefremmende tiltak. Kommunen har i prosjektperioden ikke endret innslagspunktet for når en bruker kan motta hverdagsrehabilitering, og tjenesten er dermed ikke å betrakte som et forebyggende og helsefremmende tiltak. Kommunen har ikke hatt mulighet for å kunne registrere tallmaterialet på en slik måte at det kunne blitt brukt til å vurdere om hverdagsrehabilitering har medført en reduksjon i ressursbruk i virksomheten hvor prosjektet har vært driftet. Prosjektgruppen antar at den endringen som har skjedd i form av holdningsendring hos ansatte og endring i måten tjenestene utføres på trolig har medført en reduksjon i 24

25 tjenestetidsbruk hos en del brukere. Dette sannsynliggjøres i oversikten som er definert som «bi-effekter» (vedlegg 2). Effektmål - økt tverrfaglig samarbeid mellom fagpersoner Pilotprosjektet har medført et økt tverrfaglig samarbeid mellom faggrupper og virksomheter i kommunen. Kommunen har organisert driften av hverdagsrehabilitering som en integrert modell som driftes av hjemmetjenesten. Videre er det opprettet faste møtearenaer hvor alle faggrupper er representert (driftsgruppemøte, lunsjmøter). Ansatte har uttalt at de opplever det som en viktig suksess for prosjektet å ha et tett samarbeid med fysio- og ergoterapeut, særlig i forhold til gjennomføring av kartlegging av bruker og utarbeidelse av tiltaksplan. Videre opplever ansatte i hjemmetjenesten at fysio- og ergoterapeut bringer ny kunnskap inn i hjemmetjenesten, særlig i forhold til å arbeide mer rehabiliterende. Terapeutene er også en viktig ressurs i forhold til at de gir nødvendig veiledning i hvordan en kan trene med bruker og hvilke øvelser som kan benyttes i forhold til trening på bestemte gjøremål som bruker skal jobbe med for å mestre på egen hånd. Ansatte i hjemmetjenesten opplever at de er blitt bedre på å dokumentere måloppnåelse i brukers plan enn tidligere. De tilskriver noe av årsaken til dette at fysio og ergoterapeut har etterspurt bedre dokumentasjon av status på den enkelte bruker for at de bedre skal kunne følge utviklingen. Ansatte i hjemmetjenesten opplever at et tettere samarbeid har medført at det nå er en «lavere terskel» for å ta kontakt med fysio- og ergoterapeut dersom de har behov for veiledning. - holdningsendring hos ansatte, fra å gjøre for til å gjøre sammen med Det har i prosjektet vært en stor satsing på kompetanseheving av ansatte. Målet om at tjenestene som ytes skal ha som en grunnleggende tanke at de skal føre til økt selvstendighet og egenmestring for bruker har krevd et målrettet arbeid for å skape en holdningsendring. Det har vært gjennomført ukentlige lunsjmøter og kvartals vise driftsgruppemøter. Det ble i 2016 gjennomført en omorganisering i hjemmetjenestene hvor en gikk fra 6 til 3 hjemmetjenester. Ansatte i hjemmetjenesten erfarte etter sammenslåingen at det hadde skjedd en holdningsendring hos ansatte som hadde deltatt i pilotprosjektet.. 25

26 Ansatte som har deltatt i pilotprosjektet gir uttrykk for at det i løpet av prosjektperioden er blitt tydeligere for de at gjøremål de tidligere har gjennomført for brukere gjerne er noe de nå ser at bruker kunne ha klart på egenhånd med litt øvelse og motivering. - bedre trivsel hos ansatte Målrettet tverrfaglig arbeid, både for brukere og ansatte oppleves for en del ansatte som en motiverende arbeidsform, særlig det å se mestring hos bruker. Arbeidet oppleves av ansatte som mer meningsfullt i et lengre perspektiv. Ansatte gir også uttrykk for at de etter innføring av hverdagsrehabilitering har jobbet mer fokusert og målrettet. - økt funksjonsnivå hos bruker Resultatene fra følgeforskningen viser at det er signifikant forskjell i favør hverdagsrehabiliteringsgruppen i både fysisk funksjon og mestring. Ansatte i kommunen gir også tilbakemelding om bedring av funksjonsnivå og selvstendighet hos brukere, også de som ikke fikk innvilget eget vedtak om hverdagsrehabilitering, men hvor det likevel er gjort tiltak for at bruker skulle øke sin egenmestring i hverdagen. Ansatte har erfart at det å arbeide motiverende og oppmuntre eldre til å klare mest mulig selv krever en ekstra forklaring av hensikten bak. Det krever en begrunnelse som gjør at bruker opplever det som positivt i større grad å mestre hverdagen selv. For å oppnå dette kreves det at ansatte tar seg tid til å forklare og utviser tålmodighet. Ansatte har i pilotprosjektet erfart at god kommunikasjon og formidling av hensikt og bakgrunn for hvorfor bruker skal øke sin egenmestring har resultert i at brukere opplever hverdagsrehabilitering som positivt. Bruker ser fordelen av økt egenmestring og at det krever egeninnsats. Som tidligere beskrevet innebærer hverdagsrehabilitering at brukeren selv skal definere sine egne mål for rehabiliteringen. Dette har bl.a resultert i en endring i hvordan ansatte møter brukere, og hvilke spørsmål de stiller i møte med bruker. Spørsmålene er blitt mer «mestringsorienterte» i motsetning til tidligere da de var mer «hjelpeorienterte». 26

27 - bedre tilfredshet hos bruker Følgeforskningen kartla utførelse og tilfredshet med daglige aktiviteter. Resultatene viser at det er signifikante forskjeller mellom intervensjonsgruppen og kontrollgruppen på utførelse og tilfredshet av daglige aktiviteter etter 10 uker og 6 måneder. I kommunens egen evaluering kommer det frem at brukere i starten synes det er utfordrende når de får spørsmål om hva de ønsker å klare selv, og hva de kan klare selv. Etter hvert som de får gitt utrykk for dette og forstår hensikten med å øke egen mestringsevne og selvstendighet opplever ansatte at brukerne blir motiverte til å gjøre en egen innsats. Brukerne blir stolte over selv å mestre gjøremål og aktiviteter som de trodde de ikke kunne klare selv. Brukere gir uttrykk for at det å kunne være mindre avhengig av hjelp og selv kunne styre sin egen dag gir økt følelse av tilfredshet. - bedre ressursutnyttelse Som beskrevet under et tidligere resultatmål viser følgeevalueringen at kostandene er omtrent like etter 6 måneder re-test i intervensjonsgruppen og kontrollgruppen, men at det er bedre helseeffekt i favør av hverdagsrehabilitering på noen sentrale effektmål også etter 12 måneders re-test. Dette kan føre til lavere kostnader for kommunen på lengre sikt. Dette bygger på antakelsen om at bedre helseeffekt kan medføre utsettelse av behov for mer omfattende pleie- og omsorgstjenester. En utsettelse av behov for omfattende pleie- og omsorgstjenester gir reduserte utgifter innenfor enkelte tjenesteområder. Dette kan medvirke til en frigjøring av ressurser som kan benyttes innenfor andre tjenesteområder, eksempelvis forebyggende og helsefremmende tiltak. Kommunens egen evaluering viser at det i hjemmetjenesten hvor pilotprosjektet er gjennomført har foregått en holdningsendring hos ansatte hvor de nå har et økt mestringsorientert fokus i tjenesteutførelse. Dette har medført at brukere har blitt motivert til egenmestring i gjøremål som hjemmetjenesten tidligere har utført for bruker. Endringen har medført en reduksjon i antall besøk/tidsbruk hos brukere, både de som har fått innvilget vedtak om hverdagsrehabilitering og øvrige brukere. 27