Pilotprosjektet i Trondheim havn Boblegardin mot spredning av muddermasser. Rapport nr.: Rev.: 0 Dato:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Pilotprosjektet i Trondheim havn Boblegardin mot spredning av muddermasser. Rapport nr.: 2006-025 Rev.: 0 Dato: 10.09.2006"

Transkript

1 Pilotprosjektet i Trondheim havn Boblegardin mot spredning av muddermasser Rapport nr.: Rev.: 0 Dato:

2 Rapporttittel: Rapporttype: Dato første utsendelse: Boblegardin mot spredning av muddermasser Delrapport Rev.nr. /dato: Revisjonsomfang: 0/ Første utsendelse, ingen revisjon.

3 Prosjekt: Oppdragsgiver: Pilotprosjektet i Trondheim havn Statens forurensningstilsyn (SFT) Oppdragsreferanse: Tildelingsbrev fra SFT, ref. 2000/532 Oppdragstakers prosjektansvarlig: Rapporttittel: Trondheimsfjorden Interkommunale Havn (TIH) v/ Wollert Krohn-Hansen Boblegardin mot spredning av muddermasser Rapporttype: Delrapport Ant. sider: 16 + vedlegg Rapport nr.: Tegn.nr.: Rev.nr.: 0 Bilag nr.: Dato første utsendelse: Sammendrag: Denne rapporten beskriver forsøkene med en ny metode for å hindre spredning av forurensede masser under mudringsarbeider i sjø samt resultatene fra disse. Metoden er basert på at det etableres en boblegardin hvor luft danner en oppadgående luftstrøm som skal forhindre spredning av masser. Boblegardinen dannes ved at det kjøres trykkluft gjennom to perforerte rør som legges parallelt nær sjøbunnen. Demonstrasjonsprosjektet viser at boblegardin bør kunne videreutvikles til et fungerende tiltak for å minske spredningen ved mudringsarbeider. Spesielt vil boblegardinen være en god løsning i havner hvor opprettholdelse av sjøtrafikk i mange tilfeller er en forutsetning. Det bør utføres en fullskala test av boblegardin i forbindelse med et mudringsprosjekt hvor tiltak mot spredning skal utføres. Det som anbefales utprøvd videre er: Finne den optimale avstand mellom de to rørene, Det foreslås at det prøves med en dobling av avstanden mellom de to parallelle rørene fra 1,5 m til 3 m. Mindre lufthull, det foreslås at hullene reduseres fra 3 til 2 mm. Tester med varierende lufttrykk for å evaluere hva som er optimalt. En bør også finne et system som tilpasser lufttrykket til tidevannsvariasjoner. Uttesting av flere parallelle rør enn to. Det anbefales at en avventer med dette inntil resultater fra forsøk med avstand mellom rørene, mindre lufthull og varierende lufttrykk foreligger. Flere parallelle målinger med målestasjoner innenfor og utenfor boblegardinen under forsøk. Det anbefales å benytte kontinuerlige turbiditetsmålinger med minst 6 målere, 3 innenfor boblegardinen og 3 utenfor boblegardinen som plasseres parvis rett mot hverandre. Utførende: DNV Consulting Intern prosj.ref.: Utarbeidet av: Jens Laugesen Dato/sign.: / Kontrollert av: Thomas Møskeland Dato/sign.: / Godkjent av: Jan Angelsen, TIH Dato/sign.: / Verifisert av: Sam Arne Nøland, DNV Consulting Dato/sign.: / Dato denne revisjon: Rev. nr.: 0

4 INNHOLD Side 1 SAMMENDRAG INNLEDNING BESKRIVELSE AV FORSØKET MED BOBLEGARDIN Hvordan fungerer en boblegardin? Forsøk med boblegardin i andre land Andre bruksområder Design av boblegardin og utførte forsøk i Trondheim havn Design av boblegardin Utførte forsøk med boblegardin 5 4 RESULTATER FRA FORSØKENE MED BOBLEGARDIN KOSTNADER FOR BRUK AV BOBLEGARDIN NYTTEVERDI OG EFFEKT Vurdering av nytteverdi Miljøeffekt 12 7 EVALUERING AV BRUK AV BOBLEGARDIN OG VIDERE UTVIKLINGSARBEID ALTERNATIVER TIL BOBLEGARDINEN KONKLUSJON REFERANSER Vedlegg A: Tesaker Vann AS Bobleanlegg mot spredning av muddermasser. Fase 1: Teoretisk vurdering. Rapport nr , 8. desember og Tesaker Vann AS Bobleanlegg mot spredning av muddermasser. Fase 3: Forsøk. Rapport nr , 24. august Vedlegg B: GeoSi AS Rapport. Forsøk Kai 47. Bobleanlegg mot spredning av mudringsmasser. Rapport nr. A-TH , 16. mai og GeoSi AS Rapport Del 2. Forsøk Kai 47. Bobleanlegg mot spredning av mudringsmasser. Rapport nr. A-TH , 20. juli Side i rapport boblegardin

5 1 SAMMENDRAG Denne rapporten beskriver forsøkene med en ny metode for å hindre spredning av forurensede masser under mudringsarbeider i sjø samt resultatene fra disse. Metoden er basert på at det etableres en boblegardin hvor luft danner en oppadgående luftstrøm som skal forhindre spredning av masser. Boblegardinen dannes ved at det kjøres trykkluft gjennom to perforerte rør som legges parallelt nær sjøbunnen. Demonstrasjonsprosjektet viser at boblegardin bør kunne videreutvikles til et fungerende tiltak for å minske spredningen ved mudringsarbeider. Spesielt vil boblegardinen være en god løsning i havner hvor opprettholdelse av sjøtrafikk i mange tilfeller er en forutsetning. Det bør utføres en fullskala test av boblegardin i forbindelse med et mudringsprosjekt hvor tiltak mot spredning skal utføres. Det som anbefales utprøvd videre er: Finne den optimale avstand mellom de to rørene, Det foreslås at det prøves med en dobling av avstanden mellom de to parallelle rørene fra 1,5 m til 3 m. Mindre lufthull, det foreslås at hullene reduseres fra 3 til 2 mm. Tester med varierende lufttrykk for å evaluere hva som er optimalt. En bør også finne et system som tilpasser lufttrykket til tidevannsvariasjoner. Uttesting av flere parallelle rør enn to. Det anbefales at en avventer med dette inntil resultater fra forsøk med avstand mellom rørene, mindre lufthull og varierende lufttrykk foreligger. Flere parallelle målinger med målestasjoner innenfor og utenfor boblegardinen under forsøk. Det anbefales å benytte kontinuerlige turbiditetsmålinger med minst 6 målere, 3 innenfor boblegardinen og 3 utenfor boblegardinen som plasseres parvis rett mot hverandre. Side 1 rapport boblegardin

6 2 INNLEDNING Pilotprosjektet i Trondheim havn er ett av fem pilotprosjekter som er initiert og delvis finansiert av Statens forurensningstilsyn (SFT). Pilotprosjektet er et samarbeid mellom Trondheimsfjorden Interkommunale Havn, TIH, (tidligere Trondheim Havn), Rambøll, Skanska og DNV Consulting. Pilotprosjektet i Trondheim Havn er delt opp i følgende fire hovedaktiviteter: 1. Tiltaksanalyse (systematisk vurdering og prioritering av tiltaksområder) 2. Tiltaksgjennomføring (massestabilisering, renseteknologi, boblegardin) 3. Økonomisk/juridisk analyse (kost-nytte vurdering samt vurdering av tiltaksfond) 4. Overvåkning, dokumentasjon og informasjon. Denne rapporten beskriver forsøkene med en ny metode for å hindre spredning av forurensede masser under mudringsarbeider i sjø samt resultatene fra disse. Metoden er basert på at det etableres en boblegardin hvor luft danner en oppadgående luftstrøm som skal forhindre spredning av masser. Ideen er at en boblegardin vil kunne brukes i stedet for eller i kombinasjon med siltskjørt (fiberduk som plasseres vertikalt i vannmassen). Spesielt i havner er bruk av siltskjørt i mange tilfeller til hindring for skipstrafikken. Her vil en boblegardin kunne være til stor nytte da den ikke sperrer seilingsleden eller blir påvirket av tidevannsbevegelsen. Uttestingen av boblegardinen i Trondheim havn foregikk i mai og juni Selve bobleanlegget har vært designet av Tesaker Vann AS og bygget av driftsseksjonen i Trondheimsfjorden Interkommunale havn IKS (TIH). Datainnsamling og overvåking har vært utført av Geo Seabed Instruments AS (GeoSi). Side 2 rapport boblegardin

7 3 BESKRIVELSE AV FORSØKET MED BOBLEGARDIN I dette kapitlet gis en kort beskrivelse av utførelsen av forsøket med boblegardin. For en mer fullstendig beskrivelse vises til rapporter fra Tesaker /3/, /4/ og /5/ og rapporter /1/ og /2/ fra GeoSi. Rapportene /1/, /2/, /3/ og /5/ er vedlagt i denne rapporten (Vedlegg A og B). 3.1 Hvordan fungerer en boblegardin? Bobleanlegget består av et rørsystem med små hull som plasseres på sjøbunnen. Gjennom rørsystemet kjøres trykkluft slik at det dannes en oppadgående luftstrøm fra sjøbunnen og opp til vannoverflaten. De oppadstrømmende luftboblene danner selve boblegardinet som skal fungere som en vegg og stoppe transport av oppvirvlede partikler fra eksempelvis mudringsarbeider. Figur 3-1 viser en prinsippskisse for hvordan en boblegardin fungerer. Den oppadstrømmende luften (plumen) fra røret på bunnen vil få en omvendt kjegleform, dvs. den øker i bredde fra bunnen og oppover. I senter av kjeglen vil hastigheten være høyest (velocity profile) og tettheten (density profile) vil være lavest (mye luft reduserer vannets tetthet). Rett før plumen når vannoverflaten vil den spre seg som en vifte til sidene og generere en overflatestrøm (surface flow). Det vil også bli en begrenset heving av vannoverflaten i senterlinjen av kjeglen (fountain). Figur 3-1 Prinsippskisse for hvordan en boblegardin virker /6/. Side 3 Rapport boblegardin

8 Når en partikkelsky i horisontalplanet nærmer seg boblegardinen vil noen av de tyngste partiklene i skyen synke fordi tettheten til vannet er lavere på grunn av det store luftinnholdet. De finere partiklene vil bli løftet opp og spre seg til begge sidene som vist i Figur 3-1. Hvis en har ett boblerør vil teoretisk sett halvdelen av de fine partiklene som løftes opp passere gjennom boblegardinen og den andre halvdelen vil transporteres tilbake på innsiden av gardinen. Bobleanlegget ble designet med to parallelle rør i 1,5 m avstand fra hverandre for å kunne holde tilbake en høyere andel av partiklene sammenliknet med ett boblerør. Prinsippet med to boblerør er basert på at det dannes to bobleskyer med en rolig sone imellom hvor partikler som kommer igjennom den første bobleskyen kan synke til bunns. Den rolige sonen dannes fordi de to boblestrømmene delvis kansellerer hverandre (foto lengst til venstre i Figur 7-1 illustrerer dette). 3.2 Forsøk med boblegardin i andre land Boblegardin er også utprøvd i andre land for det samme formålet. I USA er det i havna i New Jersey utført en test med boblegardin for å unngå at sedimenter fra Hudson river sedimenterer i et havnebasseng. Hudson river passerer rett utenfor havnebassenget og hvert år sedimenterte store mengder sedimenter fra elva i bassenget. Det ble beregnet at boblegardinløsningen reduserte mudringsbehovet i havnebassenget et sted mellom 20 til 50 %. Besparingen i mudringskostnad var imidlertid ikke nok for å dekke den ekstra kostnaden for boblegardinløsningen. Den største kostnaden var elektrisitet til trykkluftkompressoren /7/. I forbindelse med mudring av forurensede sedimenter i St. Lawrence River i USA ble det innenfor en ytre beskyttelse med spuntvegg etablert et system av siltskjørt og boblegardiner på innsiden. Boblegardiner ble plassert som sluser slik at mudringsfartøyer og lektere kunne forflytte seg mellom de forskjellige mudringsområdene /8/. Boblegardinene fungerte imidlertid ikke tilfredsstillende /9/. En årsak kan være at det kun ble brukt ett luftrør og ikke to parallelle rør som i Trondheim. 3.3 Andre bruksområder Boblegardiner brukes også til andre oppgaver enn å stoppe sedimenttransport /10/: Stoppe blanding av fersk- og saltvann Øke innblandingen av oksygen i vannet (unngå algevekst/øke nedbryting av organisk materiale) Beskytte havner mot kraftige bølger Stoppe spredning av oljespill Flytte store flytende gjenstander som for eksempel isfjell Redusere trykkbølgen ved undervannssprengning Hindre islegging Side 4 Rapport boblegardin

9 3.4 Design av boblegardin og utførte forsøk i Trondheim havn Design av boblegardin Selve bobleanlegget ble laget av to parallelle 28 m lange plastrør (PEH) med indre diameter 100 mm og 3 mm hull. Det var 1,5 m avstand mellom de parallelle rørene. De to rørene ble festet til en forsøksrigg laget av stålprofiler og belastet med betongvekter for å unngå oppdrift, se Figur 3-2. Begge rørene var koblet til trykkluftslanger i den ene enden og var plugget igjen i den andre enden. To trykkluftkompressorer (diesel) som til sammen kunne levere et trykk på opp til 2,5 atmosfærer var plassert på kaien. 28 m Trykkluft Trykkluft Avstivning laget av stålprofiler Vekter laget av betong 1,5 m PEH-rør (Di=100 mm) med 3 mm hull Figur 3-2 Prinsippskisse av bobleanlegget sett ovenfra Hullene hvor trykkluften kunne strømme ut var plassert vekselvis i to rader i den nedre delen av røret med 25 cm avstand (totalt 112 hull på pr. rør), se Figur 3-3. Figur 3-3 Snitt av boblerør i PEH (D i = 100 mm) med plassering av hull (d = 3 mm) Utførte forsøk med boblegardin Det ble utført feltforsøk med boblegardin i Trondheim havn den 2. mai, 4. mai og 14. juni Forsøkene ble utført ved Kullkranpiren i Trondheim havn, se Figur 3-4. Vanndybden hvor forsøkene ble utført er ca. 5,5 m ved midlere vannstand. Tidevannsvariasjonen i Trondheim havn er i gjennomsnitt 1,8 m (maks. er 3,2 m) mellom LAT (laveste astronomiske tidevann) og HAT (høyeste astronomiske tidevann). Side 5 Rapport boblegardin

10 Forsøk den 2. mai I det første forsøket ble bobleanlegget plassert inne i hjørnet mot Kullkranpiren slik at testbassenget ble en trekant, se Figur 3-4. Det ble fjernet noe søppel og plassert en fiberduk på sjøbunnen der hvor forsøksriggen (bobleanlegget) skulle plasseres. X = Punkt hvor fine masser ble dumpet Kullkranpiren Kullkranpiren 28 m Bobleanlegg X Kai 47 Figur 3-4 Forsøksoppstilling for forsøk 2. mai 2006 Trykkluften ble skrudd på og bobleanlegget fungerte slik det var planlagt. I tillegg til inspeksjon fra vannoverflaten (Figur 3-5) ble det gjennomført inspeksjon med ROV (miniubåt) utstyrt med undervannskamera, se Figur 3-6. Figur 3-5 Virkning av boblegardin sett fra overflaten (forsøk 2. mai 2006) Side 6 Rapport boblegardin

11 Figur 3-6 ROV (til venstre) og virkning av boblegardin filmet med ROV For å kunstig øke turbiditeten i vannet ble det gjort forsøk med et luftspyd som ble plassert i bunnsedimentene for å prøve å virvle opp masser. Prøveområdet som lå tett inntil kai var renspylt for fine sedimenter og luftspydet hadde derfor ikke noen særlig effekt. Det ble isteden tilkjørt fine masser som ble dumpet lengst inne i kaihjørnet, se Figur 3-7. Det ble konkludert med at det var uheldig at forsøket pågikk helt inne i kaihjørnet, fordi det ble en evje lengst inn og omtrent ingen utadrettet strøm av de fine massene som ble dumpet. Figur 3-7 Dumping av fine masser 2. mai Forsøk den 4. mai I det andre forsøket ble boblegardinen flyttet lenger ut og plassert vinkelrett mot kaikanten (med fiberduk under), se Figur 3-8. For å teste effekten av boblegardinen ble det igjen tilkjørt noe fine masser som ble dumpet lengst inne ved kaikanten, innenfor boblegardinen. Det var mulig å se at vannet ble blakket av den dumpede massen, men det var en forholdsvis begrenset mengde av den dumpede massen som nådde frem til boblegardinen og det var ikke mulig å måle virkningsgraden av boblegardinen. Side 7 Rapport boblegardin

12 Forsøk den 14. juni Til det avsluttende forsøket den 14. juni ble det i tillegg plassert ut et siltskjørt som vist i figur 3-8. Siltskjørtets oppgave var å sørge for å lede strømmen av oppvirvlet masse mot boblegardinen og at massen ikke ble spredt ut av testområdet. Kullkranpiren Kullkranpiren X Slepebåt 40 m Siltskjørt Bobleanlegg 28 m X = Punkt hvor fine masser ble dumpet fra kai (04.05) og sement ble sluppet fra slepebåt (14.06) Kai 47 Figur 3-8 Forsøksoppstilling for forsøk 4. mai og 14. juni 2006 (forsøk 4. mai var uten siltskjørt og massene ble dumpet fra kaikanten) I dette forsøket var det også satt inn flere målere slik at en kunne følge forsøket mer i detalj. For å generere en sky av fine sedimenter ble det sluppet ut tørr sement fra slepebåten som lå inne i testområdet, se Figur 3-8. Sementen dannet en fin slurry i vannet. Sementskyen var både mulig å følge visuelt og å registrere med turbiditetsmålere i vannet. Slurryen ble virvlet opp og spredt ved hjelp av propellen på slepebåten, se Figur 3-9. Side 8 Rapport boblegardin

13 Figur 3-9 av propellen. Dumping av sement fra slepebåten og spredning av sementslurryen ved hjelp 4 RESULTATER FRA FORSØKENE MED BOBLEGARDIN De resultater som presenteres er i all hovedsak fra de siste forsøkene den 14. juni For mer detaljert informasjon vises til rapporter fra Tesaker Vann AS (Vedlegg A) og rapporter fra GeoSi (Vedlegg B). Det var mulig å simulere spredning av fine sedimenter ved hjelp av sementslurry. Bruk av propeller ga spredning av slurryen. Utplasserte målere (se Figur 4-1) viste at det ble en betydelig reduksjon av turbiditeten mellom innsiden og utsiden av boblegardinen (se Tabell 4-2). Denne reduksjonen kan ikke bare forklares med økt fortynning mellom målere på innsiden og utsiden. Videre viser målerne at den største spredningen av slurryen foregikk langs kaikanten på kai 47 (se Figur 4-1). Visuelle observasjoner som ble gjort både med ROV og fra kaikanten bekreftet det som måledataene viste. Det ble observert at målerne driftet noe fra sin opprinnelige posisjon under forsøket (påvirkning av boblegardin og tidevann). Det vurderes at dette ikke påvirket turbiditetsmålingene i nevneverdig grad. Målerne som ble brukt logget med 2 minutters mellomrom, det betyr at en ikke kan være sikker på at en har fått med alle variasjoner i turbiditet. For eksempel kan toppverdien fra en sky av sementslurry som passerte en måler være noe for lav. Side 9 Rapport boblegardin

14 Område med synlig effekt på vannoverflaten fra boblegardinen Figur 4-1 Målere og indikasjon av størrelse på spredning av slurry (blå piler). Størst spredning er langs kai (tykkere pil). Stasjon 1, 5, 2 og 6 har turbiditetsmålere. Samtlige stasjoner har målere for strømhastighet, disse fungerte ikke tilfredsstillende fordi de ble påvirket av bobleanlegget. Tabell 4-2 Turbiditetsmålinger fra den første sementslurryen som ble sluppet (kl den 14. juni 2006). Før det ble sluppet sementslurry var turbiditeten i området 0,5-1 NTU. Turbiditetsmålerne var plassert midt i vannsøylen. Stasjon Beskrivelse Turbiditet Tidspunkt/Kommentar Stasjon 1 Stasjon 5 Stasjon 2 Stasjon 6 Innsiden av boblegardin nærmest kai 47 Utsiden av boblegardin nærmest kai 47 Innsiden av boblegardin, lenger ut fra kai 47 Utsiden av boblegardin lenger ut fra kai NTU Rett etter at slurryen er sluppet i sjøen. 18 NTU er en markert topp. Etter 5 min er verdien nede i 4 NTU. 4 NTU (når slurryen passerer måleren) Når slurryen ble sluppet var turbiditeten ca. 1 NTU. Etter ca. 5 min. når slurryen frem til måleren og det ble registrert en markert topp på 4 NTU. Etter ca. 15 min er verdien nede i 2 NTU. Ingen målinger. - Siltskjørt la seg rundt sensor. 0,7 til 1,1 NTU Registrering ca min etter at slurryen ble sluppet i sjøen. Siden vedvarer turbiditeten på ca. 0,7 NTU en time fremover. Side 10 Rapport boblegardin

15 Det ble sluppet sementslurry i flere omganger etterpå men det ble ikke like kraftige sprang i turbiditeten som når den første slurryen ble sluppet. En årsak til dette kan være at når den første slurryen ble sluppet var lufttrykket på bobleanlegget 2 atmosfærer (atm), lufttrykket ble siden redusert og var i de følgende målingene mellom 0,8 til 1,2 atm. Siltskjørtet som ble uplassert for å styre slurryen mot boblegardinen ble etter hvert løftet opp av det stigende tidevannet, se Figur 4-3. Det var valgt en meget tett fiberduk som ikke var permeabel nok for tidevannskreftene. Som det fremgår av Figur 4-4 steg tidevannet fra kl. 8 fram til kl med ca. 2,2 m. Når forsøket pågikk steg tidevannet som mest, dvs. med ca. 0,5 m/time. Figur 4-3 ( ). Siltskjørt løftes av stigende tidevann under forsøket med boblegardin cm Klokkeslett Figur 4-4 Tidevannsnivåer i Trondheim havn Side 11 Rapport boblegardin

16 5 KOSTNADER FOR BRUK AV BOBLEGARDIN Det er beregnet hva kostnaden vil være for et tilsvarende bobleanlegg som det som er brukt i Trondheim; dvs. et 28 m langt bobleanlegg med to rør for 5-10 m vanndybde (typisk for havn). I kostnaden er inkludert bygging, mobilisering/demobilisering og drift, se Tabell 5-1. Tabell 5-1 Kostnader for boblegardin av samme type som i Trondheim for kontinuerlig bruk i 1 uke. Beskrivelse Kostnad (NOK) Mobilisering, demobilisering og leie for trykkluftanlegg Kostnad diesel 1 stk kompressor (som gir ca. 1,2 atm) som går konstant på fullast i 1 uke 1 Bygge 1 stk. bobleanlegg inkl. materialkostnad Mobilisering og demobilisering for bobleanlegg (løfte det på plass og fjerne det igjen) Kostnad (avrundet) inkl. mva For lengre tids bruk vil det lønne seg å bruke en elektrisk kompressor. Det kan også spares mye diesel hvis ikke anlegget må kjøres på fullast hele tiden. 2 Anlegget kan gjenbrukes etter rensing og evt. modifikasjoner for en ny lokalitet. Da vil denne kostnaden bli betydelig lavere. 6 NYTTEVERDI OG EFFEKT 6.1 Vurdering av nytteverdi Et bobleanlegg som hindrer spredning av forurensede sedimenter ved mudringsarbeider har bl.a. følgende nytteverdier: Bedre vannkvalitet utenfor mudringsområdet fordi spredning av miljøgifter stoppes/reduseres. Et bobleanlegg sperrer ikke for sjøtrafikken (i motsetning til et siltskjørt). Et bobleanlegg genererer ingen restprodukter etter bruk. Det kan i prinsipp tas opp etter bruk og lagres til neste prosjekt. Et siltskjørt er forurenset etter bruk og vil normalt ikke kunne gjenbrukes og må derfor deponeres. 6.2 Miljøeffekt Boblegardinens miljøeffekt bør måles ved å se på hvor stor mengde miljøgifter den klarer å holde tilbake. I praksis er dette imidlertid vanskelig. Forsøkene i Trondheim havn har vist at det er vanskelig å definere mengden miljøgifter i skyen som kommer fra de oppvirvlede massene og inn mot boblegardinen og tilsvarende også mengden på utsiden av boblegardinen. Forsøket Side 12 Rapport boblegardin

17 viste at skyen ikke var homogen, for eksempel var det en større transport langs kaikanten. Å kartlegge dette ville ha krevd svært mange vannprøver over tette intervaller. Dette ville ha vært svært kostbart og i tillegg ville analysesvarene foreligge langt etter at spredningen hadde foregått. Det foreslås at det i stedet brukes turbiditetsmålinger som til tross for at det kun er en indirekte målemetode kan gi et godt øyeblikksbilde av tettheten til skyen. Turbiditetsmålinger er det som i all hovedsak også brukes for å kontrollere effekten av siltskjørt. 7 EVALUERING AV BRUK AV BOBLEGARDIN OG VIDERE UTVIKLINGSARBEID Erfaringene med boblegardinen har vært så lovende at det anbefales å fortsette utviklingsarbeidet basert på de erfaringer som er gjort i Trondheim havn. Utviklingsarbeidet bør knyttes opp mot et mudringsprosjekt hvor tiltak mot spredning skal utføres. Følgende deler anbefales utviklet videre: Avstand mellom de to rørene Det ble brukt en avstand på 1,5 m mellom de parallelle rørene. Den var høyst sannsynlig litt for liten for å danne en rolig sone mellom rørene hvor partikler kan sedimentere. Figur 7-1 fra /11/ viser laboratorieforsøk med forskjellige avstander. Når avstanden mellom luftdysene (rørene) blir for tett trekkes de to bobleskyene mot hverandre (Coanda-effekten) og danner en samlet boblesky. Dette kunne en observere ved forsøket i Trondheim havn hvor det var en samlet sky på vannoverflaten. Det foreslås at det prøves med en dobling av avstanden mellom rørene (3 m). Figur 7-1 Laboratorieforsøk med forskjellige avstand mellom luftdyser /11/. Side 13 Rapport boblegardin

18 Mindre lufthull I de PEH-rør som ble brukt var det boret 3 mm hull for luften. I utgangspunktet var det teoretisk beregnet at 1 mm hull ville være tilstrekkelig. Det var imidlertid ikke gjennomførbart å bore så små hull når det ble boret direkte i PEH-røret. Mindre lufthull kan oppnås hvis en setter dyser i borhullene slik det er vist i Figur 7-2. Installasjon av dyser er forholdsvis kostbart og med meget små hull er det også større risiko at de tetter seg. I første omgang kan det derfor være interessant å se om det er mulig å bore 2 mm hull direkte i PEH-røret. Det foreslås at det prøves med 2 mm lufthull som bores direkte i PEH-rør. Figur 7-2 Eksempel på PEH-rør med luftdyse /5/. Betydning av lufttrykk Lufttrykket ble variert i testene og det ble observert forskjeller i turbiditet utenfor boblegardinen avhengig av lufttrykket (se kapittel 4). For høyt lufttrykk ga en meget kraftig omrøring av vannmassen og det virket som det var negativt for boblegardinens evne til å stoppe spredning av partikler. For lavt lufttrykk medførte at bobleskyen fikk svake områder som slapp igjennom en større del av partiklene. Forsøket har vist at en bør ha et noe høyere lufttrykk enn det som teoretisk kreves for å få bobler til overflaten. Dvs. at ved 5,5 m vanndybde kreves teoretisk 0,55 atm for å få bobler til overflaten, men det anbefales å ha ca. 0,5 atm overtrykk i forhold til vanndybden /3/, dvs. et samlet trykk på 1,05 atm ved den aktuelle vanndybden. I et område med tidevannsvariasjoner på opp til 3 m i løpet av 6 timer bør lufttrykket tilpasses dette. I det aktuelle området med en midlere vanndybde på 5,5 m burde trykket justeres med opp til 50 % for å kompensere for den største tidevannsvariasjonen. Det foreslås at en utfører tester med varierende lufttrykk for å evaluere hva som er optimalt. En bør også se på et system som tilpasser lufttrykket til tidevannsvariasjoner. Flere parallelle rør Flere parallelle rør bør teoretisk gi en bedre virkning (holde tilbake mer partikler), se kapittel 3.1. Dette må veies mot miljøkrav og økte kostnader for bygging, plassering og trykkluftforbruk. Det foreslås at en avventer med uttesting av flere parallelle rør enn to inntil resultater fra forsøk med økt avstand mellom rørene, mindre lufthull og varierende lufttrykk foreligger. Side 14 Rapport boblegardin

19 Utarbeide systematikk for overvåkning av forsøk med boblegardin Utførte forsøk har gitt erfaringer med hvordan overvåkning kan utføres i videre forsøk. Målinger av strøm- og strømretninger gir svært usikre data, først og fremst på grunn av at de påvirkes av luftbobler fra bobleanlegget. Turbiditetsmålere gir normalt gode data. I fremtiden bør en ha minst tre parallelle turbiditetsmålinger på innsiden og utsiden av duken. Målerutstyret bør kunne logge data kontinuerlig. Videre bør en se mer på turbiditet i hele vannprofilet og ikke bare midt i vannmassen. Turbiditetsmålerne bør forankres bedre for å unngå at de drifter av gårde under forsøket. Det foreslås at en i fremtidige forsøk utfører kontinuerlige turbiditetsmålinger med minst 6 målere, 3 innenfor og 3 utenfor, parallelt med boblegardinen og at disse plasseres parvis rett mot hverandre. 8 ALTERNATIVER TIL BOBLEGARDINEN For mudring av forurensede sedimenter hvor det foreligger fare for spredning er de mest aktuelle tiltakene i Norge i dag: Siltskjørt (med overvåking) Forsiktig mudring med overvåkning (uten direkte fysisk tiltak) Siltskjørtet har vist seg å fungere dårlig i områder med tidevannspåvirkning og med sterk strøm, se Figur 4-3. Videre sperrer siltskjørt for skipstrafikk. Forsiktig mudring med overvåkning kan noen ganger tillates hvis en raskt kan stoppe spredning med fysiske tiltak, for eksempel å raskt kunne plassere ut et siltskjørt. 9 KONKLUSJON Demonstrasjonsprosjektet viser at boblegardin bør kunne videreutvikles til et fungerende tiltak for å minske spredningen ved mudringsarbeider. Spesielt i havner hvor opprettholdelse av sjøtrafikk mange ganger er en forutsetning vil boblegardinen være en god løsning. Det bør utføres en fullskala test av boblegardin i forbindelse med et prosjekt hvor det skal mudres i forurensede sedimenter. Det som anbefales utprøvd videre er: Optimalisere avstand mellom de to rørene. Det foreslås å doble avstanden mellom rørene fra 1,5 m til 3 m. Mindre lufthull. Det foreslås at hullene i luftrørene reduseres fra 3 til 2 mm. Optimalisere lufttrykket. En bør også finne et system som tilpasser lufttrykket til tidevannsvariasjoner. Testing av flere parallelle rør enn to. Det anbefales at en venter med dette inntil resultater fra forsøk med avstand mellom rørene, mindre lufthull og varierende lufttrykk foreligger. Flere parallelle målinger med målestasjoner innenfor og utenfor boblegardinen under forsøk. Det anbefales å benytte kontinuerlige turbiditetsmålinger med minst 6 målere, 3 innenfor boblegardinen og 3 utenfor boblegardinen som plasseres parvis rett mot hverandre. Side 15 Rapport boblegardin

20 10 REFERANSER /1/ GeoSi AS Rapport. Forsøk Kai 47. Bobleanlegg mot spredning av mudringsmasser. Rapport nr. A-TH , 16. mai /2/ GeoSi AS Rapport Del 2. Forsøk Kai 47. Bobleanlegg mot spredning av mudringsmasser. Rapport nr. A-TH , 20. juli /3/ Tesaker Vann AS Bobleanlegg mot spredning av muddermasser. Fase 3: Forsøk. Rapport, 24. august /4/ Tesaker Vann AS Bobleanlegg mot spredning av muddermasser. Planlegging av forsøk. Rapport nr , 21. mars /5/ Tesaker Vann AS Bobleanlegg mot spredning av muddermasser. Fase 1: Teoretisk vurdering. Rapport nr , 8. desember /6/ Friedl, J.F Bubble Plumes and their Interaction with the Water Surface. Doctor of Technical Science dissertation ETH No Swiss Federal Institute of Technology. /7/ Chapman, J.E. and Douglas W.S Evaluation of a Berth Sedimentation Control Technology in the Kill Van Kull: The AirGuard Pneumatic Barrier System. Dredging 02 Conference. American Society of Civil Engineers. ISBN /8/ Esterline, R.C., Cange, J.B. and Lambert R.K Dredging PCB-contaminated Sediment from the St. Lawrence River: Project Overview. Dredging 02 Conference. American Society of Civil Engineers. ISBN /9/ Francingues, N Personal Communication /10/ Brevik, I. and Kristiansen, Ø The flow in and around air-bubble plumes. International Journal of Multiphase Flow 28 (2002) /11/ Freire, A.P.S., Miranda, D.D E.M., Luz, L.M.S. and França G.F.M Bubble plumes and the Coanda effect. International Journal of Multiphase Flow 28 (2002) o0o - Side 16 Rapport boblegardin

21 Vedlegg A Tesaker Vann AS Bobleanlegg mot spredning av muddermasser. Fase 1: Teoretisk vurdering. Rapport nr , 8. desember Tesaker Vann AS Bobleanlegg mot spredning av muddermasser. Fase 3: Forsøk. Rapport nr , 24. august o0o - Rapport boblegardin vedlegg A

22 RAPPORT TITTEL Tesaker Vann AS Bobleanlegg mot spredning av mudringsmasser Addresse: Lerkeveien 8 B NO-7072 Heimdal Fase 1: Teoretisk vurdering Telefon: Telefaks: Mobile: einar.tesaker@online.no web: Org.nr: NO MVA FORFATTER Einar Tesaker KUNDE Trondheim Havn RAPPORT NR. KUNDEREFERANSE Jan Angelsen PROSJEKT NR. ANTALL SIDER/VEDLEGG ELEKTRONISK FILKODE Bobleanlegg F1 PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) Einar Tesaker FILKODE DATO AUTORISERT SIGNATUR 8 des 2005 SAMMENDRAG Det er gitt en oversikt over muligheten for å benytte boblegardin til å begrense spredning av mudringsslam, med Trondheim havn som eksempel. Vurderingen er basert på Bulsons formler fra 1961 og senere forsøk og erfaring med bruk av bobleanlegg bl a til destratifisering for å hindre isdannelse i fjorder. Det er så langt konkludert optimistisk med at bobleanlegg bør kunne anlegges slik at de sperrer for en stor del av slamspredningen. Et viktig poeng er å unngå at den vannstrøm som suges inn mot boblestrømmen fra utsiden av mudringsområdet, blir blandet med tilsvarende slamholdig støm på mudringssiden. Dette synes det mest sannsynlig å oppnå med to parallelle boblerør i en avstand som bør finnes ved forsøk. Det er også antydet at å kombinere bobleanlegg med et lavt membranskille av plast eller tekstil kan gi bedre stengsel mot spredning nær bunnen. Før en tar boblerør i bruk i praksis anbefales det å gjennomføre forsøk med målinger på egnet sted i Trondheim havn. Et opplegg for slike forsøk er grovt skissert, men dette må utarbeides mer i detalj om en ønsker å gå videre med forsøkene. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE 1 Hydroteknikk Hydraulic engineering GRUPPE 2 Luft Air VALGT AV FORFATTER Bobleanlegg Bubble curtain Mudring Dreging Trondheim havn Trondheim Harbour

23 2 INNHOLD 1. Bakgrunn Situasjonen i havnebassenget uten mudring Lagdeling og faktorer som påvirker den Tykkelse og hastighet av utstrømmende vann fra elva Spredning av mudringsmasser i stille vann Strømforholdene rundt boblegardin Boblegardin i homogent vann Situasjonen ved lagdelt vann Erfaringer med bobleanlegg Bobleanlegg for å hindre isdannelse Boblegardin med andre formål enn isreduksjon Samvirke mellom boblegardin og mudringsmasser Ett boblerør To parallelle boblerør Mulige tilpasninger Kombinasjon av boblegardin og membran Kort om opplegg for eventuelle forsøk Sammendrag Referanser...12

24 3 1. Bakgrunn Trondheim havn har stadig behov for å foreta mudring, bla inne i avstengte havnebasseng som er i bruk. For å unngå at nødvendig mudringsarbeid skal medføre forurensing av naboområder er et vanlig tiltak å stenge av mudringsområdet med en sperreduk av tekstil eller plast, forankret langs bunnen og holdt oppe av flytelegemer. Dette har flere uheldige sider: 1) Duken kan bli forskjøvet og få problem med forankring pga naturlig strøm, spesielt ved ut- og inngående tidevann, men også ved vekslende vind og bølgeforhold. 2) Duken hindrer eller kan bli skadet av trafikk inn og ut av området. Det er satt av midler til et forskningsprogram for å finne alternative metoder for å hindre spredning av mudringsmasser. En metode som er foreslått for vurdering er å benytte luftboblegardin fra perforerte rør lagt på bunnet omkring mudringsområdet. Tesaker Vann As er bedt om å gjennomgå de teoretiske sider ved slike boblegardin og deres virkninger på mudringsmassene. 2. Situasjonen i havnebassenget uten mudring 2.1 Lagdeling og faktorer som påvirker den Trondheim havn ligger omkring utløpet av Nidelva. Det vil derfor vanligvis være to markerte vannlag i havneområdet, et overflatelag av brakt eller nesten ferskt vann og et dypere lag med liten innblanding av ferskvann fra elva. I tillegg til Nidelva er det også andre tilløp til fjorden som gjør at hele fjorden vanligvis har et brakkvannslag som gir en ytre ramme for den lokale virkningen fra Nidelva. Under brakkvannslaget er saltholdigheten i fjorden bare litt mindre enn i Nordsjøen, ca 33 o / oo. Tykkelsen og saltholdigheten av overflatelaget i havneområdet vil avhenge av mange faktorer. De viktigste er: Vannføringen i Nidelva: Denne vil i stor grad være bestemt av kraftverkene lenger oppe, men kan i flomtider øke sterkt. Vanlige vannføringer kontrollert av kraftverkene er er oppgitt av TEV å være i området m 3 /s, og varierer ofte mye over døgnet. Flomvannføringer ut over dette opptrer særlig etter langvarig nedbør når Selbusjøen og andre magasiner i vassdraget er tilnærmet fylt opp, slik at overskuddsvann må slippes forbi kraftverkene. Største vannføring som er målt er vel 750 m 3 /s. Tykkelsen og utløpshastighet av brakkvannssjiktet ved utløpet av elva er beregnet for noen vannføringer i avsnitt 2.2. Vindstyrke og retning: Pålandsvind stuver opp overflatevannet i vindretningen og øker tykkelsen av brakkvannslaget. Fralandsvind kan på tilsvarende måte tynne ut brakkvannslaget langs land. Det er likevel ofte i stille vær at det dannes mest stabilt toppsjikt. Bølger: Disse bryter ned overflatelaget og gjør det mindre salt. Tidevannet: Tidevannsforskjellen på flere meter gjør at betydelige volum skal ut og inn av et havnebasseng to ganger i døgnet Vannføringen i de andre tilløpene: Mange av disse er mindre regulert enn Nidelva og kan påvirke brakkvannslaget i fjorden i utakt med Nidelva, men dette får mindre betydning for havneområdet i Trondheim 2.2 Tykkelse og hastighet av utstrømmende vann fra elva Vannføringen i Nidelva vil være en av de viktige faktorene som påvirker lagdelingen i nærområdet for utløpet Ved de fleste vannføringer vil saltvann trenge inn under ferskvannsavløp

25 4 fra Nidelva, slik at ferskvannet forlater elva som et overflatesjikt. Betingelsen for at en saltkile kan trenge inn under en ferskvannstrøm er vanligvis at det densimetriske Froudetallet i ferskvannsstrømmen er mindre enn 1. Det er definert som Fr' = V/(h g' ) 0,5 (1) Hvis vi snur på formel (1) og antar at Fr' = 1 gir en tilnærmet verdi for h, får vi med V = Q/Bh: h = (Q/(B(g ρ/ρ s ) 0,5 ) 0,666 (2) h g' ρ ρ s V B Q = tykkelsen av ferskvannslaget = redusert tyngde = g ρ/ρ s = forskjell i tetthet mellom ferskvann og sjøvann = tetthet av sjøvannet = middelhastighet i vannlaget = utløpets bredde = ferskvannsvannføring Tabell 1 viser tykkelse og hastighet for noen vannføringer, beregnet med formel (2). Det er antatt: Tetthet av saltvann ρ s = 1026,5 kg/m 3, som tilsvarer 33 o / oo saltinnhold Tetthet av ferskvann ρ v = 1000 kg/m 3. Utløpets bredde B = 150 m, målt fra kart Vannføringer Q = m 3 /s, utenom flom, oppgitt av TEV Tabell 1. Beregning av ferskvannslaget i elvemunningen A. Tykkelse av ferskvannslag ved elveutløp, h (m) Vannføring Q, m3/s 30 minstevf maks drifsvf 750 stor flom Bredde av utløp, m 125 0,607 0,853 1,354 1,852 5, ,537 0,755 1,199 1,640 4,593 B. Vannhastighet ved elveutløp, V m (m/s) Vannføring Q, m3/s 30 minstevf maks drifsvf 750 stor flom Bredde av utløp, m 125 0,396 0,469 0,591 0,691 1, ,372 0,441 0,556 0,650 1,089 Vi merker oss fra tabell 1 at med 150 m bred elvemunning vil: Tykkelsen av ferskvannslaget i munningen varierer fra 0,54 m til 1,65 m utenom flomperioder. Tykkelsen under flom kan bli flere meter. Hastigheten i overflaten av elvemunningen varierer fra 0,37 m/s til 0,65 m/s utenom flom. Tallene i tabell 1 kan brukes til en tilnærmet vurdering av sjiktforholdene i havna stille vær. I virkeligheten vil topplaget alt ved elvemunningen være noe brakt pga innblanding i grenseflaten mot saltvannskilen som ligger under, langt innover i elveløpet., og overgangen mellom ferskt og salt vann vil være noe diffus. Blanding av elvevannet med saltvann vil fortsette mens det brer seg

26 5 utover og bl a inn i havnebassengene. Tykkelsen og saltholdigheten i topplaget i havna vil derfor variere ikke bare etter vannføringen i elva, men også påvirkes av vind og bølger osv. 3. Spredning av mudringsmasser i stille vann Slam fra mudring spres forskjellig, avhengig av mudringsmetode. Ved mudring med grabb eller paternosterutstyr vil det bli noe tap av mudringsmasser over hele vanndybden, men likevel mest som en konsentrert oppvirvling på bunnen omkring selve mudringsstedet. Ved bruk av sugemetoder kan spredningen til høgere vannlag reduseres vesentlig, men det vil fortsatt bli spredning av mudringsslam utover bunnen. Sand og slampartiklene som tapes på veg oppover, vil synke mot bunnen og trekke med seg vann, slik at det dannes en nedadgående slamstrøm fra mudringsutstyret mot bunnen. Noe over bunnen vil slamstrømmen bøye av og fortsette som en tung bunnstrøm utover fra mudringsstedet. Er bunnen ujevn, vil den fortrinnsvis bevege seg mot lavere nivå, men den kan få så store horisontale hastigheter at den forserer betydelige forhøyninger og stiger oppover skrå bunn. Slam fra mudring kan derfor spres som bunnstrøm over store områder. Massene i bunnstrømmen vil imidlertid sette seg etter en tid. De fineste partiklene i den massen som tapes på veg opp fra bunnen, vil delvis skilles ut fra grovere masser i den nedoverrettede slamstrømmen, spres til siden og holde seg svevende i vannmassene over lengre tid. Disse kan så følge og spres videre med vannstrømmer som skyldes elvestrøm, tidevann eller vind. De suspenderte partiklene regnes som forurensing. Foruten ufarlig, men sjenerende slam kan de inneholde helseskadelige metaller og andre kjemiske stoffer som ikke ønskes spredd i området. I forbindelse med mudring på et areal som ikke er tett avsperret til bunnivå med f eks en spuntvegg, er det neppe til å unngå at noe masser spres utover fra mudringsområdet som en tung bunnstrøm. For å redusere spredning av de suspenderte finpartiklene i vannmassene over bunnen, er det forsøkt forskjellige tiltak. Mest vanlig er vertikale skjørt av tekstiler eller plast, hold ned til bunnen med vekter og løftet med flytelegemer. Bruk av boblegardin for å begrense spredning av suspenderte partikler er så vidt vi vet ikke forsøkt i praksis, og heller ikke utredet i kjent litteratur. 4. Strømforholdene rundt boblegardin 4.1 Boblegardin i homogent vann Boblegardin brukes som betegnelse på et anlegg der luftbobler presses ut av et perforert rør som er festet på et valgt dyp eller på bunnen, slik at boblene på sin veg mot overflaten først trekker vann til seg fra siden og danner en kjegleformet strøm av vann og bobler oppover og deretter sprer vannet ut til siden nær overflaten. Figur 1 viser horisontalt strømforløp inntil en boblestrøm og definerer noen størrelser som brukes nedenfor. Som alt nevnt og figuren viser, vil det nederst gå en vannstrøm inn mot boblestrømmen. Denne er kilden til i en økende vannstrøm oppover drevet av boblene. I den øverste del vil strømmen spres ut til siden igjen med økende horisontalhastighet etter hvert som den nærmer seg overflaten. Samtidig vil luftboblene forlate strømmen. Den vannmengden som spres nær overflaten må tilsvare det som transporteres oppover.

27 6 Figur 1 Horisontal strømfordeling i en boblegardin Figur 2 viser en mer detaljert fremstilling av forholdene rundt et boblegardin. I homogent vann vil det på begge sider av boblegardinet oppstå en langsommere og bredere nedoverrettet strøm som kompenserer for den oppgående strømmen i boblegardinet, slik at det blir et lokalt kretsløp. I lagdelt vann vil koblingen mellom innstrømmende vann i nedre del av gardinet og utgående vannstrøm ved overflaten være mer diffus, se nedenfor. Teorien for bobleanlegg i homogent vann ble beskrevet av Bulson (1961, ref 5) og er senere videre bearbeidet av bl a Ashton (1974, ref 1). Denne teorien er bl a benyttet til å beregne anlegg for å trekke opp varmere vann fra bunnen for å holde åpen råk rundt småbåter og foran damluker, mens det fortsatt var islag utenom råkene. Figur 2. Skjematisk skisse av en boblestrøm. (Fra ref 7) Bulsons formler ser slik ut i sin enkleste form: V m = 1,46 (g q 0 ) 1/3 (1+D/H 0 )) -1/3 (3) T = 0,32 H 0 ln(1+d/h 0 ) (4) der T = tykkelsen av overflatestrømmen som anlegget produserer, m V m = midlere overflatehastighet ut fra boblesonen, m/s g = tyngdens akselerasjon, m/s 2 q 0 = luftmengde pr m rørlengde ved normalt atmosfæretrykk, Nm 3 /s pr m

28 7 H 0 D = atmosfæretrykket i m vannsøyle, m = dybde til det perforerte boblerøret, m Eksempler med noen aktuelle dybder for Trondheim havn er gitt i tabell 2 nedenfor. Formlene gjelder som nevnt for homogent vann. Situasjonen i lagdelt vann er drøftet i neste avsnitt. Vi merker oss av tabell 2 at utstrømningstykkelsen T bare avhenger av rørdybden, mens overflatehastigheten V m ut fra boblesonen påvirkes mest av luftmengden, samtidig som den minker svakt med økende utslippsdyp. Vannstrømmen til siden øker derfor både med luftmengde og dybde. Vannstrømmen oppover øker med avstanden fra bunnen etter hvert som vann strømmer inn fra siden. Den må øverst være lik summen av det som strømmer ut til begge sidene, dvs pr m det dobbelte av verdiene i nedre del av tabell 2: : q opp = 2V m T/2 = V m T Tabell 2 Beregningseksempler for boblegardin med formel (3) og (4) Nm 3 /s pr m angir volum av utstrømmende luft pr m rør, korrigert til atmosfæretrykk Luftmengde q 0 (Nm 3 /s pr m) 0,001 0,005 0,01 0,05 0,1 0,5 Tykkelse av sidestrøm ved overflaten, T (m) Rørdybde m 3 0,840 0,840 0,840 0,840 0,840 0, ,297 1,297 1,297 1,297 1,297 1, ,698 1,698 1,698 1,698 1,698 1, ,054 2,054 2,054 2,054 2,054 2, ,374 2,374 2,374 2,374 2,374 2,374 Overflatehastighet ut fra boblesonen, V m (m/s) Rørdybde m 3 0,287 0,491 0,618 1,056 1,330 2, ,274 0,468 0,589 1,007 1,269 2, ,263 0,449 0,566 0,967 1,218 2, ,253 0,433 0,545 0,932 1,174 2, ,245 0,419 0,528 0,902 1,136 1,941 Vannstrøm til hver side pr m, V m T/2 (m 3 /s) Rørdybde m 3 0,121 0,206 0,259 0,443 0,558 0, ,178 0,304 0,382 0,654 0,823 1, ,223 0,381 0,480 0,821 1,034 1, ,260 0,445 0,560 0,957 1,205 2, ,291 0,497 0,626 1,070 1,348 2,304 Forsøk har vist at overflatehastigheten varierer noe, maksimalt opp til 1,1 1,3 ganger V m. Forsøk i en 10 m dyp tank (Bulson, ref 5) har vist at den vertikale hastigheten midt i strålen øker raskt like over utslippet til den når en verdi som holder seg nokså konstant videre til strålen begynner å bre seg ut nær overflaten. Med luftmengde ca 0,1 m 3 /s pr m var vertikalhastigheten tilnærmet konstant 0,9 m/s langs senter av boblegardinet. Dette er litt mindre enn den hastigheten i overflatestrømmen en kan interpolere av tabell 2, ca V m = 1,15 m/s.

29 8 Av tabell 2 finner vi for samme situasjon at V m T = 2,55 m 3 /s, som tilsvarer vertikal boblestrøm like før spredningen begynner. Med jevn hastighet over hele stråletverrsnittet gir dette strålebredde 2,55/0,9 = 2,8 m. Men hastigheten er ikke konstant over bredden, men avtar mot sidene etter en klokkekurve, slik at faktisk bredde kan anslås til 2-2,5 ganger denne teoretiske bredden når spredningen begynner. Det tilsvarer spredning av boblekjeglen. 4.2 Situasjonen ved lagdelt vann Bulsons formler er utviklet for homogent vann, men boblegardin har i praksis oftest blitt brukt i lagdelt vann. Når vannstrømmen som boblene setter i gang oppover, møter et lettere vannlag vil verdiene for V m og T kunne bli noe modifisert i forhold til formlene (3) og (4). Dette er det gjort lite teoretisk analyse av. I saltvann med et topplag av ferskt eller brakt vann er tetthetsforskjellen så stor at det har vært nødvendig med forsøk for å avklare strømforholdene. Resultater fra forsøk og installerte anlegg som er referert i litteraturen er imidlertid lite generelt anvendelige. Ligger et lettere overflatesjikt over tyngre vann, f eks ferskt eller brakt vann over ublandet saltvann, betyr det for det første at boblestrømmen må ha en viss kraft for at den skal bryte gjennom topplaget. I motsatt fall vil spredning til siden foregå under sprangsjiktet. For det andre betyr det at selv om boblestrømmen er sterk nok til å nå overflaten før den spres til siden, vil sidestrømmen på overflaten bestå av en blanding av de vannmassene strømmen har passert gjennom på veg opp, og den vil derfor ha en tetthet mellom bunnlagets og topplagets tetthet. En spesiell effekt av dette er at selv om topplaget får innblanding av tyngre (saltere) vann nedenfra, vil det fortsatt være lettere enn bunnsjiktet, slik at det fortsetter å være overflatelag med noe øket tetthet. Sidestrømmen vil derfor ikke kortslutte med innsugingen på samme måten som i homogent vann, men i første omgang bare synke et stykke nedover til der hvor tettheten i blandingen er lik tettheten i omgivende vannmasser. Dette vil ofte være like over et sprangsjikt, dvs en markert overgangssone mellom toppsjiktet og dypere vann. Innenfor et avgrenset område vil det oppstå en netto transport av vann fra dypet til overflatelaget. Dette vil derfor vokse i tykkelse ved at sprangsjiktet flytter seg nedover. 5. Erfaringer med bobleanlegg 5.1 Bobleanlegg for å hindre isdannelse I 1968 ble det bygget et anlegg for å blande inn saltvann i ferskvannstrømmen fra Ranaelva. Hensikten var å redusere risiko for isdannelse i Ranafjorden som følge av at regulering av elva ville øke ferskvannstilløpet i vintersesongen. Det er nå ca 40 år siden dette anlegget først ble satt i drift. Bortsett fra noen reparasjoner og korrigeringer pga skader på forankringer og flyterør er det i alt vesentlig det samme rørsystem som er i bruk i dag. Anlegget har hittil svart til forventningene når det gjelder å hindre isforhold. SINTEF har utført etterprøvinger der anleggets virkning på temperatur- og isforholdene i fjorden er blitt dokumentert, bl a i 1971 (VHL oppdrag ) og i 1982 (Rapport STF A82107) (Ref 6 og 8-9). Ved dimensjonering av Ranaanlegget ble det tatt utgang i at teoretisk hastighet i boblestrømmen, V m, skulle være lik hastigheten i den ferskvannsstrømmen som skulle blandes. Dette resulterte i et anlegg som har fungert etter hensikten. I Trondheim havn er problemstillingen en annen, men

30 9 utstrømningstykkelsen og vannmengden som strømmer ut vil antagelig ha stor betydning for om man kan hindre spredning i overflatelaget utenfor boblesonen. I Trondheim er et bobleanlegg under installasjon i utløpet av Ilabekken, som nå på nytt legges ut i friluft. Luftbobling er for øvrig blitt anvendt til å holde åpen råk i båthavner og ved damluker i ferskvann i områder som for øvrig fryser til (Ref 1). I dette tilfelle brukes boblestrømmen til å trekke opp varmere bunnvann som så smelter isen. 5.2 Boblegardin med andre formål enn isreduksjon I litteraturen er det få eksempler på bruk av boblegardin til annet enn å hindre is. Bulson (1963a,b) utviklet teorien for boblegardin med tanke på å bruke prinsippet for bølgedemping. Han beskriver resultater av modellforsøk både med pulserende og kontinuerlige bobleutslipp. Boblegardin har vært foreslått for å stenge fisk, uten at noe anlegg er kjent utført. Helmut Kobus (ref 7) drøfter muligheten for å begrense oljesøl på overflaten med boblegardin. Denne vil vi komme tilbake til nedenfor. 6. Samvirke mellom boblegardin og mudringsmasser 6.1 Ett boblerør Det vil som nevnt bli en strøm inn fra begge sider til nedre del av et boblegardin. Slam som svever i vannet, vil følge med inn og bli løftet oppover mot øvre del av boblesonen og deretter flyte utover til siden nær overflaten. Samtidig utfører alle partiklene en fallende bevegelse. Når vannets bevegelse blir tilnærmet horisontal vil partiklene, samtidig som de beveger seg bort fra boblegardinet, falle ut av overflatestrømmen og synke mer eller mindre langsomt ned til bunnen igjen. De groveste partiklene kan ha stor nok fallhastighet til å returnere langs utsiden av boblegardinet allerede før de når overflatestrømmen dersom de på sin veg oppover sklir utover mot utsiden der hastigheten oppover er mindre enn naturlig fallhastighet for partiklene. Skal boblegardinet ha en positiv virkning på spredning av mudringsslam, må de partiklene som trekkes inn i boblestrømmen på forskjellige nivåer stort sett bli værende på samme side av midtplanet og sendes ut til samme side når de når overflaten, uten å blandes nevneverdig inn i den tilsvarende strømmen av slamfritt vann på utsiden av midtplanet. Vi vet lite om strømforholdene inne i boblegardinet og om vann fra de to sidene blandes raskt inn i hverandre. Imidlertid gir erfaringer fra andre tilfeller der parallelle strømmer blandes svært langsomt inn i hverandre, et visst grunnlag for optimisme. F eks vil vann med forskjellig vannkvalitet eller farge fra to elveløp som møtes, kunne beholde en skarp grense flere km nedenfor sammenløpet. I vårt tilfelle er den lengde som skal passeres ganske beskjeden og gir liten tid til turbulent utveksling. På veg oppover vil luftboblene ekspandere, slik at det inne i boblegardinet blir en utadgående bevegelse fra sentrum mot ytterkanten. Det vil i hvert fall til en viss grad hindre at vannet som trekkes inn fra de to sidene av boblegardinet straks blir effektivt blandet. Vi vet ikke i hvor stor grad det er slik, og må nok anta at det i noen grad foregår en blanding gjennom midtplanet, slik at noe av slampartiklene vil spres på utsiden av boblegardinen. Dette vil være et forhold som kan avklares ved et fullskalaforsøk.

Stavern båthavn Forbedring av vannkvaliteten FORFATTER(E) Grim Eidnes OPPDRAGSGIVER(E) Larvik havn KF

Stavern båthavn Forbedring av vannkvaliteten FORFATTER(E) Grim Eidnes OPPDRAGSGIVER(E) Larvik havn KF SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Materialer og kjemi Marin miljøteknologi Postadresse: 7465 Trondheim Besøksadresse: Brattørkaia 17B, 4. etg. Telefon: 4000 3730 Telefaks: 930 70730 Foretaksregisteret: NO 948

Detaljer

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo

NOTAT 4. mars 2010. Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Oslo NOTAT 4. mars 21 Til: Naustdal og Askvoll kommuner, ved Annlaug Kjelstad og Kjersti Sande Tveit Fra: Jarle Molvær, NIVA Kopi: Harald Sørby (KLIF) og Jan Aure (Havforskningsinstituttet) Sak: Nærmere vurdering

Detaljer

Spredning av sigevannsutslipp ved Kjevika, Lurefjorden

Spredning av sigevannsutslipp ved Kjevika, Lurefjorden Spredning av sigevannsutslipp ved Kjevika, Lurefjorden presentasjon av resultater fra NIVAs målinger 2000 Torbjørn M. Johnsen Arild Sundfjord 28.03.01 Fosenstraumen Fonnesstraumen Kjelstraumen Kjevika

Detaljer

Prosjektadministrasjon Delrapport til årsrapport nr. 2003-01 for 2002 Rapport nr.: 2003-011 Rev.: 01 Dato: 31.01.03 Prosjekt: Oppdragsgiver: Statens Forurensningstilsyn (SFT) Oppdragsreferanse: Tildelingsbrev

Detaljer

Secora har i løpet av uke 36 mudret i Bjørvika og Bestumkilen (3. 8. september). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet.

Secora har i løpet av uke 36 mudret i Bjørvika og Bestumkilen (3. 8. september). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 3. 9. september 2007 (uke 36) Overvåkning

Detaljer

Teknologi og forskningslære

Teknologi og forskningslære Teknologi og forskningslære Problemstilling: Hva skal til for at Store Lungegårdsvanet blir dekket av et 30cm tykt islag? Ingress: Jeg valgte å forske på de første 30cm i Store Lungegårdsvannet. akgrunnen

Detaljer

Utslippsmodelleringer

Utslippsmodelleringer Til: Fra: Gunn Lise Haugestøl Pernille Bechmann Sted, dato Horten, 2017-11-23 Kopi til: Utslippsmodelleringer Dette notatet er oppdatert med modellering gjennomført med resipientbetingelser fra målinger

Detaljer

Prosjekt Gilhus - Opprensking sjø

Prosjekt Gilhus - Opprensking sjø Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep 0032 Oslo Att.: Rune Andersen/Harald Solberg Dato: 14.03.08 NOTAT Tilbakemelding på rapport etter inspeksjon fra SFT den 26. februar 2008 1 Bakgrunn Gilhus

Detaljer

Secora har i løpet av uke 13 mudret i Bjørvika. De mudrete massene er nedført i dypvannsdeponiet.

Secora har i løpet av uke 13 mudret i Bjørvika. De mudrete massene er nedført i dypvannsdeponiet. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 26. mars 1. april 2007 (uke 13) Overvåkning

Detaljer

Strømning og spredning av gass i vann og overgang vann til luft

Strømning og spredning av gass i vann og overgang vann til luft Strømning og spredning av gass i vann og overgang vann til luft Seniorforsker Øistein Johansen SINTEF Marin miljøteknologi 1 Undervannsutblåsning av gass og olje Noen viktige teoretiske og eksperimentelle

Detaljer

Hva skjer med sirkulasjonen i vannet når isen smelter på Store Lungegårdsvann?

Hva skjer med sirkulasjonen i vannet når isen smelter på Store Lungegårdsvann? Hva skjer med sirkulasjonen i vannet når isen smelter på Store Lungegårdsvann? Forfattere: Cora Giæver Eknes, Tiril Konow og Hanna Eskeland Sammendrag Vi ville lage et eksperiment som undersøkte sirkulasjonen

Detaljer

Secora har i løpet av uke 38 mudret i Bjørvika og Bestumkilen ( september). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet.

Secora har i løpet av uke 38 mudret i Bjørvika og Bestumkilen ( september). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 17. 23. september 2007 (uke 38) Overvåkning

Detaljer

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av strømningsforhold. Sammendrag

NOTAT. SMS Sandbukta Moss Såstad. Temanotat Kartlegging av strømningsforhold. Sammendrag NOTAT Oppdrag 960168 Sandbukta Moss Såstad, Saks. Nr 201600206 Kunde Bane NOR Notat nr. Forurenset grunn/002-2017 Dato 17-03-2017 Til Fra Kopi Ingunn Helen Bjørnstad/ Bane NOR Rambøll Sweco ANS/ Michael

Detaljer

Gjennomsnittlig turbiditet (NTU) målt i perioden 26. november 2. desember 2007 under mudring i Pipervika og Bestumkilen.

Gjennomsnittlig turbiditet (NTU) målt i perioden 26. november 2. desember 2007 under mudring i Pipervika og Bestumkilen. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 26. november 2. desember 2007 (uke 48)

Detaljer

RAPPORT. Bodalstranda Strømnings- og sprangsjiktsutredning Isesjø OPPDRAGSNUMMER SWECO NORGE AS

RAPPORT. Bodalstranda Strømnings- og sprangsjiktsutredning Isesjø OPPDRAGSNUMMER SWECO NORGE AS Bodalstranda Strømnings- og sprangsjiktsutredning Isesjø OPPDRAGSNUMMER 21545001 SWECO NORGE AS FREDRICK MARELIUS KVALITETSSIKRET AV PETTER STENSTRÖM KARIN ANJA ARNESEN Sweco 2 (12) Endringslogg VER. DATO

Detaljer

Secora har i løpet av uke 26 mudret i Bjørvika ( juni). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet.

Secora har i løpet av uke 26 mudret i Bjørvika ( juni). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 25. juni 1. juli 2007 (uke 26) Overvåkning

Detaljer

Secora har i løpet av uke 49 mudret i Pipervika (3. 8. desember) og Bestumkilen (3. 8. desember). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet.

Secora har i løpet av uke 49 mudret i Pipervika (3. 8. desember) og Bestumkilen (3. 8. desember). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 3. 9. desember 2007 (uke 49) Overvåkning

Detaljer

Transport av 3 muddermasser I prinsippet er det to reelle transportmetoder for muddermasser fra Oslo havn til sluttdisponering, dypvannsdeponi ved : Transport i rørledning Sjøtransport med lastefartøy

Detaljer

Secora har i løpet av uke 11 mudret i Akerselva og Pipervika. De mudrete massene er nedført i dypvannsdeponiet.

Secora har i løpet av uke 11 mudret i Akerselva og Pipervika. De mudrete massene er nedført i dypvannsdeponiet. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 12.-18. mars 2007 (uke 11) Overvåkning

Detaljer

Secora har i løpet av uke 33 mudret i Bjørvika og i Bestumkilen ( august). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet.

Secora har i løpet av uke 33 mudret i Bjørvika og i Bestumkilen ( august). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 13. 19. august 2007 (uke 33) Overvåkning

Detaljer

Secora har i løpet av uke 41 mudret i Lohavn ( oktober) og Bestumkilen (8 13. oktober). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet.

Secora har i løpet av uke 41 mudret i Lohavn ( oktober) og Bestumkilen (8 13. oktober). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 8. 14. oktober 2007 (uke 41) Overvåkning

Detaljer

Informasjon Rapport nr.: 2003-018 Rev.: 03 Dato: 28.02.2004 Revisjonsprotokoll Rapporttittel: Rapporttype: Dato første utsendelse: Informasjon Delrapport 31.01.2003 Rev.nr./dato: Revisjonsomfang: 01/31.01.2003

Detaljer

Gjennomsnittlig turbiditet (NTU) målt i perioden 29. oktober 4. november 2007 under mudring i Lohavn og Bestumkilen.

Gjennomsnittlig turbiditet (NTU) målt i perioden 29. oktober 4. november 2007 under mudring i Lohavn og Bestumkilen. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 29. oktober 4. november 2007 (uke 44)

Detaljer

Overvåkning ved mudring

Overvåkning ved mudring Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 19.-25. mars 2007 (uke 12) Overvåkning

Detaljer

Gjennomsnittlig turbiditet (NTU) målt i perioden 4. 10. juni 2007 under mudring i Bjørvika og ved Hovedøya.

Gjennomsnittlig turbiditet (NTU) målt i perioden 4. 10. juni 2007 under mudring i Bjørvika og ved Hovedøya. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 4. 10. juni 2007 (uke 23) Overvåkning

Detaljer

Secora har i løpet av uke 31 mudret i Bjørvika (30. juli 4. august). De mudrete massene er nedført i dypvannsdeponiet.

Secora har i løpet av uke 31 mudret i Bjørvika (30. juli 4. august). De mudrete massene er nedført i dypvannsdeponiet. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 30. juli 5. august 2007 (uke 31) Overvåkning

Detaljer

INNLEDNING OVERVANN FRA KJOSELVA OG KVALVIKSKARELVA NOTAT

INNLEDNING OVERVANN FRA KJOSELVA OG KVALVIKSKARELVA NOTAT Oppdragsgiver: Oppdrag: 611939-05 Berg kommune Forprosjekt VA Senjahopen Dato: 06.06.2017 Skrevet av: Sigrid Anita Bjørck Kvalitetskontroll: Tor-Erik Iversen OVERVANN FRA KJOSELVA OG KVALVIKSKARELVA INNLEDNING

Detaljer

Secora har i løpet av uke 40 mudret i Bjørvika (1 2. oktober) og Bestumkilen (1 6. oktober). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet.

Secora har i løpet av uke 40 mudret i Bjørvika (1 2. oktober) og Bestumkilen (1 6. oktober). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1. 7. oktober 2007 (uke 40) Overvåkning

Detaljer

Ida Almvik, Kystverket Laila Melheim, Kystverket Eivind Edvardsen, Kystverket Geir Solberg, Kystverket Aud Helland, Rambøll DATO 2013 10 18

Ida Almvik, Kystverket Laila Melheim, Kystverket Eivind Edvardsen, Kystverket Geir Solberg, Kystverket Aud Helland, Rambøll DATO 2013 10 18 SINTEF Materialer og kjemi Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Notat Sammenlikning mellom målt og modellert strøm ved Svaleskjær Sentralbord: Telefaks: 73597043 Foretaksregister: SAKSBEHANDLER

Detaljer

Overvåkning ved mudring

Overvåkning ved mudring Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 23. februar til 2. mars 2007 (uke 9)

Detaljer

Gjennomsnittlig turbiditet (NTU) målt i mudringsområdet i perioden februar 2007.

Gjennomsnittlig turbiditet (NTU) målt i mudringsområdet i perioden februar 2007. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 16.-23. februar 2007 (uke 8) Overvåkning

Detaljer

Tabell 1 Gjennomsnittlig turbiditet (NTU) målt i perioden november 2007 under mudring i Pipervika og Bestumkilen.

Tabell 1 Gjennomsnittlig turbiditet (NTU) målt i perioden november 2007 under mudring i Pipervika og Bestumkilen. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 19. 25. november 2007 (uke 47) Overvåkning

Detaljer

AKVA group 2015.01.29 Målinger av strøm, salinitet og oksygen hvorfor, hvordan og hva kan det bety for i det daglige drift?

AKVA group 2015.01.29 Målinger av strøm, salinitet og oksygen hvorfor, hvordan og hva kan det bety for i det daglige drift? AKVA group 2015.01.29 Målinger av strøm, salinitet og oksygen hvorfor, hvordan og hva kan det bety for i det daglige drift? Strøm under operasjoner og i daglig drift Teknologi for et bedre samfunn 1 Zsolt

Detaljer

Rapport Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold

Rapport Eikeren som ny drikkevannskilde for Vestfold Rapport 4148-99 som ny drikkevannskilde for Vestfold Mulig bakteriell påvirkning av VIV's e drikkevannsinntak på 70 m's dyp i sørenden av Norsk institutt for vannforskning Oslo O-99158 som ny vannkilde

Detaljer

Røsvikrenna Borg havn - Mudringsutstyr

Røsvikrenna Borg havn - Mudringsutstyr NOTAT Røsvikrenna Borg havn - Mudringsutstyr Klifs mudrings- og dumpetillatelse vil inneholde krav til utslipp fra anlegget. Det blir utarbeidet et kontroll- og overvåkingsprogram slik at det kan dokumenteres

Detaljer

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur Nr. 38-2017 Rapport fra Havforskningen ISSN 1893-4536 (online) Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for oppdatering august 2017 Jon Albretsen og Lars Asplin www.hi.no Prosjektrapport Rapport:

Detaljer

Av tiltak som er vurdert er det en bruløsning og økt mudring langs kanalen som ser ut til å ha best effekt.

Av tiltak som er vurdert er det en bruløsning og økt mudring langs kanalen som ser ut til å ha best effekt. Til: Fra: Dato: 2014-05-28 CFD undersøkelse av Kjevikveien- Topdalselva SAMMENDRAG Simuleringer og vurderinger er gjort for utfylling i Topdalselva i forbindelse med etablering av veg rundt rullebanen

Detaljer

Overvåkning ved mudring

Overvåkning ved mudring Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 2.-9. februar 2007 (uke 6) Overvåkning

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 8. desember 2014 14. januar 2015 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

Secora har i løpet av uke 45 mudret i Lohavn ( november) og Bestumkilen ( november). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet.

Secora har i løpet av uke 45 mudret i Lohavn ( november) og Bestumkilen ( november). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 5-11. november 2007 (uke 45) Overvåkning

Detaljer

Dato: 27. september 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik

Dato: 27. september 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik Dato: 27. september 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik Lokaliteten: Måvær, Lurøy kommune. Som avtalt oversendes strømrapport for NS 9415 ved overflatestrøm på 5m og dimensjoneringsdyp på

Detaljer

Overvåkning ved mudring

Overvåkning ved mudring Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 26. januar-2. februar 2007 (uke 5) Overvåkning

Detaljer

Gjennomsnittlig turbiditet (NTU) målt i perioden 11. 17. juni 2007 under mudring i Bjørvika og ved Hovedøya.

Gjennomsnittlig turbiditet (NTU) målt i perioden 11. 17. juni 2007 under mudring i Bjørvika og ved Hovedøya. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 11. 17. juni 2007 (uke 24) Overvåkning

Detaljer

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte?

Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til nytte? ISSN 1893-1170 (online edition) ISSN 1893-1057 (printed edition) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Hvordan kan erfaringene med tiltak mot forurensede sedimenter komme mineralindustrien til

Detaljer

Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013

Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013 Strømmåling ved molo Træna havn, Fløttingen Oktober november 2013 Vannområde Rødøy-Lurøy v. Prosjektleder /marinbiolog Tone Vassdal INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 2 MATERIALE OG METODER... 5 3 RESULTAT OG DISKUSJON...

Detaljer

Overvåkning ved mudring

Overvåkning ved mudring Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 6.-13. oktober 2006 (uke 41) Overvåkning

Detaljer

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013

Prosjekt Indre Viksfjord Indre Viksfjord Vel MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TIL OG MED MAI 2013 MÅNEDSRAPPORT NR 1 FRA OPPSTART TOM MAI 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG... 2 2. HELSE, MILJØ OG SIKKERHET - HMS... 2 3. YTRE MILJØ... 2 4. AKTIVITETER

Detaljer

Overvåkning ved mudring

Overvåkning ved mudring Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 3.-10. november 2006 (uke 45) Overvåkning

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1.-8. september 2006 Utarbeidet av Arne

Detaljer

Overvåkning ved mudring

Overvåkning ved mudring Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 13.-20. oktober 2006 (uke 42) Overvåkning

Detaljer

Mudringmetoder for forurenset sjøbunn

Mudringmetoder for forurenset sjøbunn Mudringmetoder for forurenset sjøbunn Miljøringen temamøte 13. mars 2012 Jens Laugesen, DNV Mudring er ikke noe nytt! Mudderapparat for kanaler og laguner. Skisse av Leonardo da Vinci laget 1513-1515.

Detaljer

Secora har i løpet av uke 25 mudret i Bjørvika ( juni) og ved Hovedøya ( juni). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet.

Secora har i løpet av uke 25 mudret i Bjørvika ( juni) og ved Hovedøya ( juni). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 18. 24. juni 2007 (uke 25) Overvåkning

Detaljer

Overvåkning ved mudring

Overvåkning ved mudring Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 2.-9. mars 2007 (uke 10) Overvåkning

Detaljer

Secora har i løpet av uke 21 mudret i Bjørvika (dager med mudringsarbeid mai 2007). De mudrete massene er nedført i dypvannsdeponiet.

Secora har i løpet av uke 21 mudret i Bjørvika (dager med mudringsarbeid mai 2007). De mudrete massene er nedført i dypvannsdeponiet. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 21. 27. mai 2007 (uke 21) Overvåkning

Detaljer

Secora har i løpet av uke 32 mudret i Bjørvika (6 12. august). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet.

Secora har i løpet av uke 32 mudret i Bjørvika (6 12. august). De mudrede massene er nedført i dypvannsdeponiet. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 6. 12. august 2007 (uke 32) Overvåkning

Detaljer

Overvåkning ved mudring

Overvåkning ved mudring Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1.-8. desember 2006 (uke 49) Overvåkning

Detaljer

Dato: 29. februar 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik

Dato: 29. februar 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik Dato: 29. februar 2016 Deres ref: Jacob P. Meland og Håvard Hestvik Lokaliteten: Vardskjæret Sør, Lurøy kommune. Som avtalt oversendes ny strømrapport som inkluderer strøm ved 25m dyp, (spredningsdyp).

Detaljer

Ukesoppgaver GEF1100

Ukesoppgaver GEF1100 Ukesoppgaver GEF1100 uke 46, 2014 Oppgave 1 Figur 11.2 i læreboka (Atmosphere, Ocean and Climate Dynamics) viser leddene i energibalansen på havoverflaten (likning (11-5) i læreboka). a) Hvilke prosesser

Detaljer

Brukerhåndbok - Sikkerhetspresenning manuell med skinner

Brukerhåndbok - Sikkerhetspresenning manuell med skinner 1. Godkjent person sikring Tåler noe snøbelastning 2. Manuell opprulling med sveiv eller tau hvor utrekkstanga føres med støttehjul 3. Hele presenningen trekkes manuelt ut med tau 4. Dekker ovale, runde

Detaljer

Vurderinger av strømforhold

Vurderinger av strømforhold Trondheim havn Vurderinger av strømforhold Grønøra vest - Orkanger 2014-03-24 Oppdragsnr.: 5141107 Dagens situasjon - Lavvann Saltvann Ferskvann Oppdragsnr.: 5141107 J02 2014-03-24 Endelig versjon Bård

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Kombinasjonstokt 24.02.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann-

Detaljer

Figur 1. Kartskisse som viser grøfter (turkis strek) og dreneringsforhold ut fra skytebanen (kilde: Asplan Viak, 2007).

Figur 1. Kartskisse som viser grøfter (turkis strek) og dreneringsforhold ut fra skytebanen (kilde: Asplan Viak, 2007). Figur 1. Kartskisse som viser grøfter (turkis strek) og dreneringsforhold ut fra skytebanen (kilde: Asplan Viak, 2007). 3 Plassering Bassenget må plasseres nedstrøms anleggsområdet. Bassenget bør også

Detaljer

Hydrografi Geitaneset i Namsenfjorden, august 2017

Hydrografi Geitaneset i Namsenfjorden, august 2017 2017 Hydrografi Geitaneset i Namsenfjorden, august 2017 Norgeskjell AQUA KOMPETANSE AS 226-9-17H GEITANESET Aqua Kompetanse AS Lauvsneshaugen 7 7770 Flatanger Mobil: 905 16 947 E-post: post@aqua-kompetanse.no

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 18. august 2014 16. oktober 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15.

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15. Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Rapport for tokt gjennomført 15. oktober 2014 13. november 2014 1 Det kommunale samarbeidsorganet «Fagrådet

Detaljer

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006.

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 29. juli - 4. august 2006 Overvåkning

Detaljer

Overvåkning ved mudring

Overvåkning ved mudring Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 11-25. august 2006 Overvåkning ved mudring

Detaljer

Resultater fra NGIs miljøovervåkning rundt dypvannsdeponi ved Malmøykalven - status for perioden juni 2006

Resultater fra NGIs miljøovervåkning rundt dypvannsdeponi ved Malmøykalven - status for perioden juni 2006 Resultater fra NGIs miljøovervåkning rundt dypvannsdeponi ved Malmøykalven - status for perioden 16-23. juni 2006 Vannkvalitet badeplasser Utarbeidet av Arne Pettersen Kontrollert av Audun Hauge 13/6-06

Detaljer

Overvåkning ved mudring

Overvåkning ved mudring Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 15.-31. desember 2006 (uke 51 og 52)

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord. Miljøovervåking av Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Miljøovervåking av Indre Oslofjord Resultater fra tokt 14-5-2013 1. juli 2013 1 Det kommunale samarbeidsorganet Fagrådet for indre Oslofjord

Detaljer

Miljøbelastning fra anleggsprosjekter i sjø

Miljøbelastning fra anleggsprosjekter i sjø Miljøbelastning fra anleggsprosjekter i sjø Er en «konservativ» alarmgrense for turbiditet den mest miljøvennlige tilnærmingen? Håkon Austad Langberg, Anita Whitlock Nybakk Innhold Introduksjon forurenset

Detaljer

Secora har i løpet av uke 16 mudret i Bjørvika og Paddehavet ( april 2007). De mudrete massene er nedført i dypvannsdeponiet.

Secora har i løpet av uke 16 mudret i Bjørvika og Paddehavet ( april 2007). De mudrete massene er nedført i dypvannsdeponiet. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 16.-22. april 2007 (uke 16) Overvåkning

Detaljer

Grunnvannsbrønner og tracerstasjoner i deponiet Vannprøvetaking Feltdatarapport

Grunnvannsbrønner og tracerstasjoner i deponiet Vannprøvetaking Feltdatarapport Rambøll Norge AS Grunnvannsbrønner og tracerstasjoner i deponiet Vannprøvetaking Feltdatarapport Trondheim havn Renere havnesedimenter i Trondheim Prosjekt nr 6070043 Rapport nr. 1 rev 02 2008-02-25 Innhold

Detaljer

Steinar Skoglund, Rambøll DATO

Steinar Skoglund, Rambøll DATO Notat Nytt Nasjonalmuseum Erosjonsbeskyttelse av sjøvannsledning SINTEF Materialer og kjemi Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: Telefaks: 73597043 Foretaksregister: SAKSBEHANDLER

Detaljer

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011.

Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. 1 Toktrapport/Havforskningsinstituttet/ISSN 1503-6294/Nr. 1 2011 Vurderinger av data fra tokt samlet inn i Førdefjorden, 3.-6. mars 2011. Terje van der Meeren 1 og Håkon Otterå 2 1 Havforskningsinstituttet,

Detaljer

1. Vurderinger av landkilder som kan påvirke sedimentene i havnebassengene

1. Vurderinger av landkilder som kan påvirke sedimentene i havnebassengene Bergen kommune Plan og Miljøetaten Serviceboks 7880 5020 Bergen COWI AS Solheimsgt 13 Postboks 6051 Postterminalen 5892 Bergen Telefon 02694 wwwcowino Miljøprosjekt i Bergen COWI er bedt om å sammenstille

Detaljer

Helgeland Havbruksstasjon AS

Helgeland Havbruksstasjon AS Helgeland Havbruksstasjon AS Strømundersøkelse Klipen i Leirfjord kommune Juli 2014 Helgeland Havbruksstasjon Torolv Kveldulvsons gate 39 8800 Sandnessjøen are@havforsk.com, 90856043 Informasjon om anlegg

Detaljer

Indekshastighet. Måling av vannføring ved hjelp av vannhastighet

Indekshastighet. Måling av vannføring ved hjelp av vannhastighet Indekshastighet. Måling av vannføring ved hjelp av vannhastighet Av Kristoffer Dybvik Kristoffer Dybvik er felthydrolog i Hydrometriseksjonen, Hydrologisk avdeling, NVE Sammendrag På de fleste av NVEs

Detaljer

Gjennomsnittlig turbiditet (NTU) målt i perioden 30. april- 6. mai 2007 under mudring i Bjørvika og Paddehavet.

Gjennomsnittlig turbiditet (NTU) målt i perioden 30. april- 6. mai 2007 under mudring i Bjørvika og Paddehavet. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 30. april 6. mai 2007 (uke 18) Overvåkning

Detaljer

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning

Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Hvilke faktorer påvirker lusen sin spredning? Hvavet vi, hvavet vi ikke? Randi N Grøntvedt Prosjektleder for FHF sin koordinering av luseforskning Lakselus har 10 utviklingsstadier Frittlevende, planktoniske

Detaljer

Hydraulisk analyse i forbindelse med bygging av ny bru over Reisaelva ved Storslett. Per Ludvig Bjerke 16 OPPDRAGSRAPPORT B

Hydraulisk analyse i forbindelse med bygging av ny bru over Reisaelva ved Storslett. Per Ludvig Bjerke 16 OPPDRAGSRAPPORT B Hydraulisk analyse i forbindelse med bygging av ny bru over Reisaelva ved Storslett. Per Ludvig Bjerke 16 2017 OPPDRAGSRAPPORT B Oppdragsrapport B nr 16-2017 Hydraulisk analyse i forbindelse med bygging

Detaljer

Overvåkning ved mudring

Overvåkning ved mudring Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 9.-15. april 2007 (uke 15) Overvåkning

Detaljer

Søknadsnr.: CURO AS, Industriveien 53, 7080 Heimdal

Søknadsnr.: CURO AS, Industriveien 53, 7080 Heimdal Søknadsnr.: 121478 Søker: Lyng Pro Tech AS Referanse: P121478NO Fullmektig: CURO AS, Industriveien 3, 7080 Heimdal Tittel: Varmeveksler 1 Varmeveksler Den foreliggende oppfinnelsen angår en varmeveksler

Detaljer

Elvepromenaden i Sandvika; kommunens miljøtiltak i samarbeid med forskningsgruppe Mars 2011. Eiendom Prosjekt

Elvepromenaden i Sandvika; kommunens miljøtiltak i samarbeid med forskningsgruppe Mars 2011. Eiendom Prosjekt Elvepromenaden i Sandvika; kommunens miljøtiltak i samarbeid med forskningsgruppe Mars 2011 Hovedpunkter Mudring av forurensede sedimenter Gjenbruk av sedimenter til byggegrunn Lavere miljøbelastning på

Detaljer

Toktrapport kombitokt

Toktrapport kombitokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport kombitokt 07.12.2016 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

VA-dagane på Vestlandet 2014

VA-dagane på Vestlandet 2014 Driftsassistansen i Hordaland Vatten og avlaup VA-dagane på Vestlandet 2014 Haugesund 10-11. september 2014 11. september 2014 Selvrensing og rensing av trykkledninger (dykker- og pumpeledninger) Gunnar

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 10.08.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Plan for turbiditetsovervåking under tiltak Hanne Kildemo / Iselin Johnsen Elin O. Kramvik

Plan for turbiditetsovervåking under tiltak Hanne Kildemo / Iselin Johnsen Elin O. Kramvik NOTAT OPPDRAG Utdypning Terminalkai Bodø DOKUMENTKODE 713330-RIGm-NOT-002 EMNE Plan for turbiditetsovervåking under tiltak TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Kystverket OPPDRAGSLEDER Elin O. Kramvik KONTAKTPERSON

Detaljer

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning Snøsmelteanlegget i Oslo Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning NCCs presentasjon: 1. Tidligere snøhåndtering behovet for en ny løsning 2. Miljøregnskap 3. Tillatelse til drift

Detaljer

DET NORSKE VERITAS. Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden. Nordic Mining ASA

DET NORSKE VERITAS. Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden. Nordic Mining ASA DET NORSKE VERITAS Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi Førdefjorden DNVs referanse: 1-5HO2U3-TNRNO615-1 Rev.03, 13.05.2013 DET NORSKE VERITAS TM Program - tilleggsutredning strøm og hydrografi

Detaljer

Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring til dypvannsdeponi ved Malmøykalven - status for perioden

Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring til dypvannsdeponi ved Malmøykalven - status for perioden Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring til dypvannsdeponi ved Malmøykalven - status for perioden 23-30. juni 2006 Utarbeidet av Arne Pettersen Kontrollert av Audun Hauge Overvåkning

Detaljer

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt

Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport Hovedtokt 12.10.2015 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Strømmåling i med RDCP 600 i perioden

Strømmåling i med RDCP 600 i perioden Strømmåling i med RDCP 600 i perioden 27.5-25.6.10 Langstein Fisk Lokalitet: Langstein Stjørdal Kommune Figur 1: Oversiktskart med plassering av strømmåleren. Posisjon er angitt på kartet. Kilde: Olex

Detaljer

MFT MFT. Produktinformasjon. Overvannsmagasin FluidVertic Magasin MAV 252. Sivilingeniør Lars Aaby

MFT MFT. Produktinformasjon. Overvannsmagasin FluidVertic Magasin MAV 252. Sivilingeniør Lars Aaby Regnvannsoverløp LOD anlegg Mengde/nivåregulering Høyvannsventiler MFT Miljø- og Fluidteknikk AS MFT Miljø- Postboks og 356 Fluidteknikk AS Sivilingeniør 1379 Nesbru Lars Aaby Norge Telefon: +47 6684 8844

Detaljer

Toktrapport kombitokt

Toktrapport kombitokt Fagrådet for vann- og avløpsteknisk samarbeid i indre Oslofjord Toktrapport kombitokt 18.04.2017 Miljøovervåkning av Indre Oslofjord 1 Bakgrunn - Miljøovervåkning Indre Oslofjord Fagrådet for vann- og

Detaljer

Secora har i løpet av uke 22 mudret i Bjørvika (dager med mudringsarbeid 29. mai 2. juni 2007). De mudrete massene er nedført i dypvannsdeponiet.

Secora har i løpet av uke 22 mudret i Bjørvika (dager med mudringsarbeid 29. mai 2. juni 2007). De mudrete massene er nedført i dypvannsdeponiet. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 28. mai 3. juni 2007 (uke 22) Overvåkning

Detaljer

Overvåkning ved mudring

Overvåkning ved mudring Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 19.-26. januar 2007 (uke 4) Overvåkning

Detaljer

Notat. Konsekvenser av gjenfylling av havn i Vanvikan INNLEDNING

Notat. Konsekvenser av gjenfylling av havn i Vanvikan INNLEDNING Til: Indre Fosen Kommune Fra: Arne E Lothe Dato 2019-06-06 Konsekvenser av gjenfylling av havn i Vanvikan INNLEDNING Indre Fosen kommune planlegger å etablere en skole i Vanvikan. Skolen vil bli liggende

Detaljer

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering

Overvåking av forurensning ved mudring og deponering Overvåking av forurensning ved mudring og deponering 20051785-5 24. mai 2006 Oppdragsgiver: Kontaktperson: Kontraktreferanse: Oslo Havn KF Charlotte Iversen 40HAV05 For Norges Geotekniske Institutt Prosjektleder:

Detaljer