FORFATTER(E) Jan O. Buljo, Tor Giæver OPPDRAGSGIVER(E) Legemiddelindustriforeningen (LMI) GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG

Transkript

1 SINTEF RAPPORT TITTEL SINTEF Raufoss Manufacturing Produksjonsteknologi Postadresse: Postboks 4766 Sluppen 7465 Trondheim Besøksadresse: S P Andersens veg 5 7 Trondheim Telefon: Telefaks: Foretaksregisteret: NO MVA Status og utfordringer for norsk farmasøytisk produksjon FORFATTER(E) Jan O. Buljo, Tor Giæver OPPDRAGSGIVER(E) Legemiddelindustriforeningen (LMI) RAPPORTNR. GRADERING OPPDRAGSGIVERS REF. SINTEF F564 Fortrolig Elen Høeg GRADER. DENNE SIDE ISBN PROSJEKTNR. ANTALL SIDER OG BILAG Fortrolig vedlegg ELEKTRONISK ARKIVKODE PROSJEKTLEDER (NAVN, SIGN.) VERIFISERT AV (NAVN, SIGN.) SINTEF Rapport F564.doc Tor Giæver Per Aage Nyen ARKIVKODE DATO GODKJENT AV (NAVN, STILLING, SIGN.) KORT SAMMENDRAG -5-8 Roald Karlsen, forskningssjef Rapporten gir innledningsvis en kortfattet beskrivelse av farmasøytisk produksjon i Norge. Den omtaler videre noen utfordringer som denne industrigrenen står ovenfor, støttet av data fra en OECDrapport fra 4. Legemiddelindustriforeningen (LMI) har pr februar et antall av 44 medlemsbedrifter. Over 8% av den totale legemiddelomsetningen i Norge kommer fra LMIs medlemsbedrifter. Disse bedriftene sysselsetter ca. 4 personer og FoU-investeringer i 8 utgjorde ca. 96 mill. NOK. Ca. personer er sysselsatt innen farmasøytisk produksjon i Norge. Denne rapporten har i hovedsak fokusert på noen produksjonrelaterte utfordringer som bedrifter som er beskjeftiget med farmasøytisk produksjon i Norge står ovenfor. Rapporten omtaler resultatene fra en spørreundersøkelse blant 7 av LMIs medlemsbedrifter. I rapporten blir det avslutningsvis foreslått tema som kan være aktuelle i konsortiprosjekter der industribedrifter, forskningsinstitutter og universitet deltar. På basis av rapportens innhold er det nærliggende å foreslå at farmasøytisk industri i Norge i større grad fokuserer på samarbeidsprosjekter der industrien selv, universiteter og forskningsinstitutter deltar innenfor temaer som industrigrenen selv prioriterer. Effektiv produksjon kan være ett slikt tema. STIKKORD NORSK ENGELSK GRUPPE Innovasjon Innovation GRUPPE Farmasøytisk industri Pharmaceutical Industry EGENVALGTE Produksjon Production Automatisering Automation Effektivisering Efficiency improvement

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Sammendrag... Bakgrunn... Farmasøytisk produksjon i Norge Dagens status Litt historikk Farmasøytisk industri - en FoU-basert industrigren Noen fremtidige utfordringer Arbeidsbeskrivelse Kartlegging og analyse Strategi og strategiske valg - spørsmålsgruppe A Ressurssituasjon - spørsmålsgruppe B Samarbeid om produksjons- og prosessutvikling - spørsmålsgruppe C Samarbeid og læring på tvers av bransjer - spørsmålsgruppe D Bedriftskultur - spørsmålsgruppe E Utfordringer mht å sikre fremtidig farmasøytisk produksjon i Norge - spørsmålsgruppe F Den mest kritiske faktoren for å oppnå effektiv produksjon i Norge - spørsmålsgruppe G Sammenfatning av svar fra spørreundersøkelsen Konkurransedyktighet for norske bedrifter Innspill til mulige konsortieprosjekter... 8 Referanser... 9 Vedlegg...

3 Sammendrag Farmasøytisk produksjon har lang tradisjon i Norge, og om lag ti produsenter har i dag tilvirkning av legemidler til markedet. Flere firmaer har investert i produksjonsanlegg i Norge også i senere år, og viser til at dette er kostnadseffektivt på grunn av høy kompetanse, kvalitet og kontinuerlig vilje til innovasjon og forbedring i prosessen. Ca. personer er sysselsatt innen farmasøytisk produksjon i Norge. Legemiddelindustriforeningen (LMI) arbeider for å stimulere forskning og innovasjon i farmasøytisk produksjon i Norge. LMI har per i dag 6 medlemsfirmaer med totalt ca. 7 ansatte som produserer legemidler til markedet. LMI har også medlemsfirmaer som produserer legemidler til klinisk utprøvning i Norge. Å opprettholde farmasøytisk produksjon er viktig med hensyn på sysselsetting, verdiskaping og beredskap på legemiddelfeltet, og ikke minst for kompetanseoppbygging om legemiddelutvikling. Tilgang på kompetanse fra de etablerte produksjonsfirmaene har vært avgjørende for knoppskytingen som har funnet sted innenfor ny, norsk legemiddelindustri og vil være viktig også hvis Norge skal bygge en fremtidig kunnskapsnæring innenfor helse-/bioteknologiområdet. SINTEF Raufoss Manufacturing (SRM) har på vegne av Legemiddelindustriforeningen (LMI) kartlagt utfordringer og muligheter for farmasøytisk produksjon i Norge. Analysen baserer seg på innspill fra 7 firmaer som per i dag har farmasøytisk produksjon av legemidler til klinisk utprøvning og/eller marked. Samtlige firmaer signaliserer at de fortsatt vil satse på farmasøytisk produksjon i Norge. Rapporten viser et potensial for effektivisering og samhandling mellom industri og akademia for å stimulere forskning og innovasjon i produksjon. Rapporten gir også uttrykk for at bedrifter med farmasøytisk produksjon i Norge generelt har for liten fokus rettet mot tverrfaglig samarbeid, hvilket kunne bidra til å løfte industrigrenen til en posisjon i et øvre sjikt internasjonalt i prioriterte sammenhenger. Når det gjelder å ta i bruk moderne produksjonsteknologi, er samarbeid med kompetente utstyrsleverandører av stor viktighet. I dette bildet vil også FoU-institutter og universiteter kunne bidra. Siden produksjonskostnader ofte utgjør en vesentlig del av et produkts totale kostnader, vil utfordringer knyttet til effektiv produksjon i mange tilfeller være riktig å prioritere. En høy automatiseringsgrad i produksjonsapparatet vil som regel bidra til lavere produksjonskostnader. Erfaringer fra annen vareproduserende industri viser at bedrifter som har deltatt i FoU-prosjekter der universitet og forskningsinstitutt har vært partnere i et konsortium i samarbeid med industribedrifter, ofte har skaffet seg fortrinn framfor bedrifter som har vært passive i slik sammenheng. På basis av rapportens innhold er det nærliggende å foreslå at farmasøytisk industri i Norge i større grad fokuserer på samarbeidsprosjekter der industrien selv, universiteter og forskningsinstitutter deltar innenfor temaer som industrigrenen selv prioriterer. Effektiv produksjon kan være ett slikt tema. Bakgrunn Som et ledd i LMIs næringspolitiske satsning, arbeider LMI for å stimulere forskning og innovasjon i farmasøytisk produksjon i Norge. Norge har en lang tradisjon innen farmasøytisk produksjon. Flere firmaer har investert i produksjonsanlegg i Norge også i senere år, og viser til at dette er kostnadseffektivt på grunn av høy kompetanse, kvalitet og kontinuerlig vilje til innovasjon og forbedring i prosessen. Ca. personer er sysselsatt innen farmasøytisk produksjon i Norge, hvorav ca. 7 i LMIs 6 firmaer som produserer legemidler til markedet. LMI har også medlemsfirmaer som produserer legemidler til klinisk utprøvning i Norge. Å opprettholde farmasøytisk produksjon er viktig med hensyn på sysselsetting, verdiskaping og

4 4 beredskap på legemiddelfeltet, og ikke minst for kompetanseoppbygging om legemiddelutvikling. Tilgang på kompetanse fra de etablerte produksjonsfirmaene har vært avgjørende for knoppskytingen som har funnet sted innenfor ny, norsk legemiddelindustri og vil være viktig også hvis Norge skal bygge en fremtidig kunnskapsnæring innenfor helse-/bioteknologiområdet. LMI og Norsk Industri ser et potensial for samarbeid i bransjen for å fremme forskning og innovasjon i norsk farmasøytisk produksjon. Videre ser disse bransjeforeningene at det vil være mulig å koble de farmasøytiske produksjonsbedriftene opp mot nasjonale miljøer som har kompetanse i verdensklassen når det gjelder prosessutvikling, automatisering og logistikk. I denne anledning har LMI engasjert SINTEF Raufoss Manufacturing AS (SRM) for å lage en kortfattet analyse av norsk farmasøytisk produksjon som grunnlag for et eller flere fremtidige konsortieprosjekt. Analysen skulle inneholde følgende: en kortfattet beskrivelse av farmasøytisk produksjon i Norge per idag en kortfattet analyse av de viktigste utfordringene for å sikre fremtidig farmasøytisk produksjon i Norge skissere mulige temaer for konsortieprosjekter som kan bidra til å styrke legemiddelindustriens evne til økt prosessinnovasjon, slik at Norge også i tiden som kommer vil være et attraktivt land å produsere legemidler. Som grunnlag for analysen ble det utarbeidet underlag for en spørreundersøkelse. Undersøkelsen ble av LMI sendt ut til alle LMIs firmaer med legemiddelproduksjon til marked i Norge. Dataene fra undersøkelsen blir behandlet konfidensielt. Dataene fra undersøkelsen sammen med erfaringer fra et besøk til GE Healthcare AS danner det vesentligste av grunnlaget for innholdet i denne rapporten. Analysen er finansiert ved støtte fra Norges forskningsråd og NCE Raufoss (Norwegian Centre of Expertice Automated Production and Light Weight Materials). Farmasøytisk produksjon i Norge. Dagens status Legemiddelindustrien er en relativ liten, men blomstrende, nasjonal industrigren. Ca. 4 personer er ansatt i denne bransjen i Norge, hvorav ca. ¾ arbeider i firmaer med produksjonsvirksomhet. LMIs medlemsfirmaer utfører FoU-virksomhet for 8-% av omsetningen. I Norge har bransjen tradisjonelt vært omfattet av en sterk finanspolitisk interesse, men opplever nå også en gryende næringspolitisk interesse. Det er en økende interesse og satsing i flere land knyttet til helse og bioteknologi. Både Sverige, Danmark og Finland har en sterkere posisjon innen farmasøytisk industri enn Norge. Men på linje med andre land har også norsk farmasøytisk produksjon muligheter for vekst i årene som kommer. Som i andre bransjer vil ulike virkemidler kunne stimulere til fortsatt vekst. I er antall produsenter av legemidler til marked (dvs. bedrifter av legemidler med markedsføringstillatelse) i Norge bedrifter. Av disse er 6 LMI medlemmer: GE Healthcare AS: Produksjon i Oslo og på Lindesnes. Hovedområde: markedsledende produkter innen bildebasert diagnostikk så som ultralyd, PET, SPECT, CT og MRI, systemer for medisinsk intervensjon, informasjonsteknologi, pasientovervåking,

5 5 kontrastmidler, bioteknologisystemer, proteinseparasjon og service. Er den klart største farmasøytiske bedriften i Norge mht antall ansatte. Historiske røtter i Nyegaard & Co/Nycomed. Fresenius Kabi Norge AS: Produksjon i Halden. Hovedområde: enteral og parenteral ernæring, intravenøse legemidler og væsketerapi. Weifa AS: Produksjon i Kragerø. Hovedområde: Produkter som hjelper mot vanlige plager og ubehag som forkjølelse, smerter (Paracet, Ibux), skrubbsår, hodepine etc. Virkestoffproduksjon for globalt marked av metformin. Har også kostholdsprodukter. Nycomed Pharma AS: Produksjon i Asker og Elverum. Hovedområde: kalsiumtabletter (Asker), flytende legemidler og teknologi for fremstilling av sterile produkter i plastampuller (såkalt blow-fill-seal ) (Elverum). Linde Gas Therapeutics (AGA): Produksjon av medisinsk gass i Oslo. Linde Healthcare er et internasjonalt konsern med hovedkontorer i Tyskland og Sverige. Pronova BioPharma Norge: Produksjon i Sandefjord (og Kalundborg). Hovedområde: omega- kapsler. Produksjon av marine oljer siden 95 (Jahres Fabrikker/J.C. Martens). Produksjonsbedrifter som ikke er medlemmer av LMI: Pharmaq: Produksjon i Overhalla. Etablert i 4. FoU og markedsavdeling i Oslo. Flere datterselskap i utlandet. Produserer og utvikler fiskevaksiner og produkter innen fiskehelse. Axellia Pharmaceuticals: Produksjon i Oslo (og steder utenlands) av aktive farmasøytiske ingredienser (APIer eller virkestoff), spesiell kompetanse innen fermenterte antibiotika. Har historiske røtter knyttet til A.L. Den Norske Eterfabrikk: Er et farmasøytisk og kjemisk selskap. Verdens eldste eterfabrikk, etablert i år 9, lokalisert i Oslo. Produksjon av legemidler (eter og bl.a. metadon), teknisk/kjemiske produkter (skirens, myggmidler etc.) og kjemikalier (aceton, butanol, etanol, maursyre, xylen etc.). Yara: Etablert som Norsk Hydro i 95 (utskilt som Yara i 4), hovedkontor i Oslo. Produksjon av medisinsk gass på Rjukan. I tillegg er det noen firmaer som kun har produksjon av legemidler til kliniske studier, men som ennå ikke har nådd markedet; dette er: Algeta: Etablert i 997. Utvikler kreftbehandling basert på alfastråling, og har flere produkter i klinisk fase. Algeta planlegger å etablere fremtidig produksjon i Norge (IFE/Kjeller). (Medlem av LMI.) Biotec Pharmacon: Etablert i 99 for utnyttelse av marine enzymer. Firmaet har fokus på produkter som hindrer eller helbreder immunrelaterte sykdommer. Produksjon i Tromsø. (Medlem av LMI.) Bionor Immuno (vil bli hetende Nutripharma): Etablert i år, lokalisert i Skien. Er et multidisiplin biomedisinsk utviklingsselskap med en teknologiplattform for utvikling av terapeutiske og preventive vaksiner for smittsomme sykdommer. Bedriften har flere produkter i pipeline. LMI har pr februar et antall av 44 medlemsbedrifter. Over 8% av den totale legemiddelomsetningen i Norge kommer fra LMIs medlemsbedrifter. Disse bedriftene sysselsetter ca. 4 personer og FoU-investeringer i 8 utgjorde ca. 96 mill. NOK. LMI er siden 8 tilknyttet Norsk Industri. For øvrig vises til LMIs hjemmesider på nettet.

6 6 Fig. ansatte i produksjonsbedrifter av legemidler i Norge.. Litt historikk Det er 4 bedrifter innen farmasøytisk industri som blir betegnet som de fire klassiske, nemlig Nyegaard & Co A/S (Nyco), A/S Apothekernes Laboratorium for Specialpræparater (A.L), A/S Farmaceutisk Industri (AFI) og Weiders Farmasøytiske A/S (Weifa). (Kilde: Norsk Farmaceutisk Tidsskrift, nr. /9). Nyegaard & Co A/S er det eldste av disse fire. Morten Nyegaard som var apoteker grunnla sitt første firma i 874 beliggende i Oslo sentrum. Han importerte farmasøytiske produkter og en del øvrige varer man finner på et apotek. Firmaet Nyegaard & Co (Nyco) ble etablert i 89. Egenbasert produksjon startet opp i 9. Mange vil kjenne produktene Nyco fruktsalt og Globoid. En egen forskningsavdeling ble etablert så tidlig som i 95 og forskningen rettet seg mot vitaminer og hormoner. Firmaet flyttet til Nycoveien i 94. Det ble forsket på røntgenkontrastmidler og i 959 kom produktet Isopaque Nyco. Etter hvert ble det etablert flere fabrikker (Skedsmo, Lillestrøm, Lindesnes). Nycomed ble fusjonert med Norgas AS i 98, hvilket noe senere ble til firmaet Actinor. Dette ble overtatt av Hafslund A/S i 985. I 986 skiftet firmaet navn til Nycomed. Nycomed ble Norges største farmasiselskap med datterselskaper i mange europeiske land og stor eksport. Først på 9-årene ble det foretatt flere oppkjøp i utlandet og i Norge, Collett Marwell-Hauge og Hydro Pharma (Elverum) ble kjøpt opp. I 99 ble Nycomed delt i Nycomed Imaging (kontrastmidler) og Nycomed Pharma (legemidler m.v.) som

7 7 begge ble utskilt fra Hafslundkonsernet i 996. I 997 skjedde det en fusjon mellom det engelske selskapet Amersham og Nycomed Imaging som etter hvert ble å hete Amersham Health. General Electric kjøpte dette selskapet i som fikk navnet GE Healthcare AS (røntgenkontrastmidlene). Legemiddelproduksjonen i Nycomed ble solgt til Nordic Capital i 999. Nycomed Pharma AS har basis i legemiddelvirksomheten til Nycomed. Nycomed kjøpte i 7 det betydelig større firmaet Altana Pharma. Nycomed har hovedkontor i Zürich, har ca.. medarbeidere og virksomhet i 5 markeder. Nycomed har ingen betydelig forskning i Norge, den tidligere norske FoU-aktiviteten er blitt flyttet utenlands. Nycomed var i 6 blant de 5 største farmasiselskapene i verden. Den nest eldste av de fire klassiske er A/S Apothekernes Laboratorium for Specialpræparater (A.L). Dette firmaet ble grunnlagt i 9. Denne bedriften kan sies å være morselskap til en rekke andre virksomheter i inn- og utland. A.L sine hovedprodukter var innen legemidler, fôrtilsetninger, antibiotika, vaksiner (innen aqua) og næringsmidler. Vitaminforskningen resulterte i Vitapan (perler) og kapsler med A/D-vitaminer. Antibiotikaproduksjonen ble startet i 4-årene. Andre produkter er preparater til sårbehandling innen husdyrnæringen samt vekstfremmende og fôrbesparende tilsetningsstoffer til husdyrfôr. Legemiddelfabrikk ble etablert på Lier (99). A/S Farmaceutisk Industri (AFI) ble etablert i 98 av noen apotekere. Firmaet produserte et spekter av preparater og kamferpastiller var et av bedriftens aller første produkter. I 96 bygde bedriften ny fabrikk i Lillogaten i Oslo. Bedriften har mange kjente produkter som Systodin, Aminophyllin Monophyllin, AFI-B-total, Biovit, Caroxin og Titralac (de to sistnevnte på lisens). AFI ble fusjonert inn i Nycomed-gruppen i 985. Weiders Farmasøytiske A/S (Weifa) ble etablert i 94 av O. Weider med hovedkontor i Oslo. Weifa C var et produkt basert på nypeekstrakt. Bedriften etablerte seg i Kragerø i 949. Hostemikstur med folkodin er et kjent produkt fra Weifa, likeså L-dopa (jfr. Parkinson s disease) som bedriften var først til å introdusere i Europa basert på norsk råstoff. Kjente preparater er Paracet og Paralgin forte. Weifa har etablert seg i mange land og har fabrikk i Malaysia for produksjon av legemidler til det asiatiske markedet. Andre bedrifter som bør nevnes for å vise historiske trekk er: - Collett & Co AS - etablert som produsent av vitaminer i 9. Sanasol er et kjent produkt fra denne bedriften. Andre produkter var innen barnemat, ernæringsprodukter, spesialdiett og jerntabletter. Ble fusjonert inn i Nycomed-konsernet. - Marwell-Hauge - leverte noen egne produkter, men drev også legemiddelagenturer. Ble fusjonert inn i Nycomed-konsernet. - NAF-Laboratoriene a.s. (Hydro Pharma) ble grunnlagt i 97 og produserte en god del av det som apotekene i tidligere år produserte. Ble fusjonert inn i Nycomed-konsernet. - Fresenius Kabi Norge (tidligere Travenol Laboratorier A/S) har sin beliggenhet i Halden. Bedriften ble etablert i 977. Ved fabrikken i Halden produseres sterile væsker. Som i mange andre land er utenlandske farmasøytiske fabrikker representert i Norge gjennom agenturer, datterselskaper eller informasjonskontorer. Den farmasøytiske bransjen i Norge har fått et sterkere internasjonalt preg senere år, dels som følge av oppkjøp, dels pga at investorer går tungt inn på eiersiden og setter sitt preg på eierstruktur og aktiviteten. Produksjon av farmasøytiske produkter i Norge er av begrenset omfang og ut fra ønsket om en differensiert vareproduksjon i Norge burde den vært større. Dersom norske produksjonsbedrifter innen denne

8 8 bransjen makter å skape gode resultater i fremtiden, vil interessen for fortsatte investeringer antas å være til stede.. Farmasøytisk industri - en FoU-basert industrigren Omsetning av legemidler er strengt regulert av offentlige myndigheter. Utvikling av nye legemidler er en lang, krevende og kostbar prosess noe som figuren nedenfor antyder. år Fig. Skissen viser ulike faser i utvikling av et nytt legemiddel (Kilde: LMI) Det settes strenge krav til dokumentasjon av legemidlene i forkant av godkjenning (markedsføringstillatelse) og også til oppfølging og overvåking av produktene på markedet. Produksjon av legemidler både til klinisk utprøvning og marked er regulert gjennom det europeiske regelverket Good Manufacturing Practice (GMP). Denne rapporten har primært fokus rettet mot innovasjon knyttet til innenlandsk farmasøytisk produksjon.

9 9.4 Noen fremtidige utfordringer Nedenfor nevnes noen utfordringer for norsk farmasøytisk industri: En relativt liten næring i norsk sammenheng (og dermed lav oppmerksomhet i samfunnsdebatten og mht myndighetenes prioriteringer) Tilgang til kvalifisert personell er begrenset, delvis som følge av at utdanningsinstitusjonene utdanner for få med relevant bakgrunn Begrenset tilgang til risikovillig kapital (det betyr i noen tilfeller: manglende kompetente investormiljøer) Norge mangler store lokomotiv innen farmasøytisk industri Generelt for lav lønnsomhet og for lav vekst Patenteringsaktiviteten i bransjen burde vært høyere For lite samarbeid mellom universitet og industri, og dermed begrenset utnyttelse av forskningsresultater Manglende vyer og satsinger fra myndighetenes side for å legge forholdene til rette for å imøtekomme bransjens utfordringer. Et eksempel med relevans til sistnevnte punkt er noe for svak programsatsing for bransjen gjennom Norges forskningsråd. Selv om FoU-program som FUGE (Functional Genomics) og PROSBIO (Process and Bio-Medical Industry) samt opprettelse av Centre of Excellence in Molecular Biology and Neurology er svært positivt, mener mange i bransjen omfanget burde vært større. Et annet eksempel kan være mangel på gunstige innovasjonslån. Selv om utfordringene synes å stå i kø, behøver ikke dette å bety at denne bransjen ikke har muligheter til å lykkes i fremtiden. Tross alt har det blitt investert betydelige beløp de senere årene og mange interessante initiativ i enkelte bedrifter kan skape grunnlag for videre vekst. Virkningen av statlige virkemidler bør dog ikke undervurderes. Internasjonale eiere/investorer vil normalt følge med og vektlegge land med tydelige ambisjoner innen denne industrigrenen. Momentene nevnt ovenfor vedrørende utfordringer er i hovedsak hentet fra en OECD-rapport ( Case Study on Biotech Innovation Systems. NORWAY, Vol. : Biopharmaceuticals. DSTI/STP/TIP, ). Denne rapporten er fra 4. I det følgende er det gjengitt noen av rapportens figurer og tabeller. Tabell Tabellen viser den særnorske utviklingen av arbeidskostnader (euro) i farmasøytisk industri de senere årene. (I OECD-rapporten er tabellens tekst: Unit labour costs in the European pharmaceutical industry in terms of the Euro. Table -.)

10 Siden vi i Norge har så høye arbeidsrelaterte kostnader innen farmasøytisk industri (jfr. Tabell ), stiller det krav til at vi er svært dyktige innen andre faktorer som påvirker konkurranseevnen. Eksempelvis vil svært automatiserte og rasjonelle produksjonslinjer kunne holde produksjonskostnadene på et lavt nivå relativt sett, på tross av et høyt innenlands kostnadsnivå. Fig. Størrelsesfordeling av farmasøytiske industrifirmaer i de nordiske land, år. (I OECD-rapporten er figurens tekst: Size breakdown of the pharmaceutical industry in the Nordic countries,. Fig. -.) Figur viser at vi i Norge ligger betydelig lavere mht antall firmaer innen farmasøytisk industri sammenliknet med våre naboland. Figuren viser at våre naboland har en betydelig underskog av svært små firmaer som vel indikerer et vekstpotensial. OECD-rapporten påpeker at det er en viss usikkerhet knyttet til tallmaterialet som figuren bygger på. a) b) Fig. 4 dedikerte bioteknologiske firmaer pr million innbyggere, år, vises i diagram a). (I OECD-rapporten er figurens tekst: Number of dedicated biotechnology firms per million,. Fig. -.) medikamenter under utvikling i utvalgte land, år, vises i diagram b). (I OECD-rapporten er figurens tekst: Drugs under development in selected countries,. Fig. -7.) En kommentar til Fig. 4 a) er at det er forskjell på antall bioteknologiske firmaer og farmasøytiske firmaer selv om farmasøytiske firmaer ofte benytter bioteknologi. Figuren viser at vi i Norge ligger midt i en gruppe av europeiske land mht antall dedikerte bioteknologiske firmaer, når

11 landets innbyggertall tas hensyn til. medikamenter under utvikling (jfr. Fig. 4 b)) må sies å være lav i Norge sammenliknet med andre europeiske land, sett i en kontekst der landets innbyggertall er tatt med i betraktning. Tabell FoU utført i forretningsvirksomhet innen farmasøytisk industri, (I OECD-rapporten er tabellens tekst: Business enterprise R&D in the Pharmaceutical industry, Average Table -5.) Tabell viser at mht faktoren R&D intensity ligger vi i Norge på høyde med Nederland og USA, men betydelig lavere enn for eksempel Finland og Danmark. Sverige kommer best ut i denne sammenlikningen. Når det gjelder omfanget av FoU (målt i dollar) i hvert land, ser vi at Norge ligger på et beskjedent nivå sammenliknet med de øvrige land vist i tabellen. Tabell publikasjoner innen biofarmasøytiske fagdisipliner, (I OECD-rapporten er tabellens tekst: Number of biopharmaceutical publications, Table -6.) Tabell viser at vi i Norge ligger omtrent midt på treet både mht antall publikasjoner innen biofarmasøytiske fagdisipliner per million innbyggere og mht vekstrate, når man sammenlikner med noen relevante land.

12 Fig. 5 Gjennomsnittlig antall patenter (farmasøytisk og biofarmasøytisk) tildelt av EPO ved oppfinner pr million innbyggere, (I OECD-rapporten er figurens tekst: Average number of patents granted by the EPO by inventor per million population, Fig. -7.) Fig. 6 Patenter innen biofarmasøytisk sektor i prosent av totalt antall nasjonale patenter registrert av EPO for årene (I OECD-rapporten er figurens tekst: Biopharmaceutical patents as a percentage of total national patents filed at the EPO, for priority years Fig. -8.) Fig. 5 viser at selv om Norge ligger i nærheten av OECD-nivå mht antall patenter (EPO) innen farmasøytisk og biofarmasøytisk sektor i nevnte tidsperiode, så er vårt nivå betydelig lavere enn i land vi gjerne vil sammenlikne oss med. Fig. 6 viser at biofarmasøytiske patenters andel av det totale antall av nasjonale patenter er lavere for Norges del enn for OECD-landene i snitt.

13 Fig. 7 land som mottar farmasøytiske produkter produsert i Norge fordelt på firma, år. (I OECD-rapporten er figurens tekst: Number of countries receiving pharmaceuticals produced in Norway for each firm,. Fig. 5-5.) Fig. 7 viser at flere norske farmasøytiske firma har lyktes i mange markeder med sine produkter. Fig. 8 Skjematisk illustrasjon av den farmasøytiske innovasjonskjeden. (I OECD-rapporten er figurens tekst: Schematic representation of the pharmaceutical innovation chain. Fig. -4.) OECD-rapporten gir inntrykk av at vi i Norge har forbedringspotensial innen flere faktorer innen biofarmasøytisk industri, men også at vi har en basis mht industriell virksomhet det er mulig å videreutvikle til en vekstnæring med større betydning for landet vårt. OECD-rapporten påpeker

14 4 også behovet for økt samarbeid mellom universitetsmiljø og industrien. Slikt samarbeid er ofte en forutsetning for industriell vekst og bidrar til å sikre rekruttering til næringen. At Norge har et potensial for næringsvekst innen biomedisin, i form av en høy grad av og kvalitet på vitenskapelige publikasjoner kombinert med lavere patenteringsgrad enn land vi ønsker å sammenlikne oss med, trekkes også frem i Boston Consulting Groups rapport The Biopharma Landscape in Norway fra 7. 4 Arbeidsbeskrivelse Dette forprosjektet har i hovedsak bestått av følgende aktiviteter: Fremskaffe opplysninger om norske legemiddelbedrifter for å gi en kortfattet beskrivelse av farmasøytisk produksjon i Norge Utarbeide spørreundersøkelse og sende den til aktuelle medlemsbedrifter av LMI Bearbeide innkomne data fra spørreundersøkelsen Analysere fremskaffede data og trekke konklusjoner Skissere mulige temaer for fremtidige konsortieprosjekter Utarbeide rapport som dokumenterer arbeidet i forprosjektet. 5 Kartlegging og analyse I regi av LMI ble det sendt ut et spørreskjema (se vedlegg) den. mars til daglig leder i følgende bedrifter: Algeta Biotec Pharmacon Fresenius Kabi Norge GE Healthcare Linde Gas Therapeutics (AGA) Nycomed Pharma Pronova BioPharma Norge Weifa Foruten noen nøkkelopplysninger om bedriften var spørsmålene i spørreskjemaet samlet under følgende tema/overskrifter: A. Strategi og strategiske valg B. Ressurssituasjon C. Samarbeid om produksjons- og prosessutvikling D. Samarbeid og læring på tvers av bransjer E. Bedriftskultur (rettet mot innovasjon og forbedringsprosesser) F. Utfordringer mht å sikre fremtidig farmasøytisk produksjon i Norge G. Hva mener bedriften er den mest kritiske faktoren som må løses for å oppnå en mer effektiv produksjon i Norge? Av de forespurte firmaene, besvarte 7 firmaer undersøkelsen. Av disse har 5 kommersiell produksjon av legemidler til marked, og produksjon av legemidler til klinisk utprøvning. De 7 firmaene som besvarte undersøkelsen har til sammen investert, milliarder NOK i produksjonsenheter i Norge i perioden 5-9. Bedriftenes årlige FoU- og innovasjonsinvesteringer innen produksjon og prosessutvikling i Norge lå i gjennomsnitt på ca 8 MNOK.

15 5 I det følgende gjengis diagrammer som viser resultater fra de mottatte besvarelsene på spørreskjemaene som ble sendt ut. Det er å bemerke at tallmaterialet er for lite (kun 7 besvarelser) til å kunne hevde at det gir statistisk signifikans, men det gir dog en indikasjon om bedriftenes holdning til spørsmålsstillingene. Spørreskjemaet er besvart av ledelsen i bedriftene. I tilfelle en bredere undersøkelse, ville det være relevant å få inn svar også fra andre nivå i bedriftene. 5. Strategi og strategiske valg - spørsmålsgruppe A På bakgrunn av opplysningene i mottatte spørreskjemaer er det utarbeidet diagrammer som viser resultater for de enkelte spørsmålene i skjemaet. Spørsmål A-a: Vil bedriften satse på produksjon i Norge de neste fem årene? 4 - Svært liten grad; 4 - Medium; 7 - Kommentar: Svarene fra bedriftene tyder på en betydelig vilje til (fortsatt) å satse på produksjon i Norge de neste fem årene. Tre av bedriftene svarer dette er tilfellet i svært stor grad. Spørsmål A-b: Vil nye produkter bli produsert i Norge?,5,5,5,5 - Svært liten grad; 4 - M edium; 7 - Kommentar: Dette spørsmålet har en spredning i svarene fra verdi til 7. Et antall av 4 bedrifter svarer at nye produkter i stor eller svært stor grad vil bli produsert i Norge mens bedrifter benytter svaralternativer nær midten (verdi -5).

16 6 Spørsmål A-c: Satser bedriften på eget produksjonsapparat (egne linjer)? Svært liten grad; 4 - Medium; 7 - Kommentar: Hele 6 bedrifter svarer at bedriften satser i stor eller svært stor grad på eget produksjonsapparat mens bedrift svarer at deres satsing er i liten grad. Spørsmål A-d: Benytter bedriften eksterne leverandører til produksjon av egne produkter?,5,5,5 - Svært liten grad; 4 - Medium; 7 - Kommentar: Her er det stor spredning i svarene. Alle svaralternativ foruten alt. 5 er krysset av. Spørsmål A-e: Bruker bedriften eksterne aktører i utvikling av produksjonslinjer? 4 - Svært liten grad; 4 - Medium; 7 - Kommentar: Det er stor spredning i svarene fra bedriftene. En bedrift svarer med svaralternativet i svært liten grad. De øvrige svarene tyder på at bedriftene benytter eksterne aktører i utvikling av produksjonslinjer i middels til stor grad.

17 7 Spørsmål A-f: Satser firmaet på kontraktsproduksjon for andre aktører? - Svært liten grad; 4 - Medium; 7 - Kommentar: To av firmaene har kontraktsproduksjon for andre som en viktig del av sin bedriftssatsing. 5. Ressurssituasjon - spørsmålsgruppe B Spørsmål B-a: Har bedriften kompetanse i eget hus for produktutvikling? 4 - Svært liten grad; 4 - Medium; 7 - Kommentar: En bedrift svarer at de i liten grad har kompetanse i eget hus for produktutvikling. To bedrifter har det i noen (middels) grad. Fire bedrifter svarer de har det i stor eller svært stor grad. Spørsmål B-b: Har bedriften kompetanse i eget hus for utvikling av produksjonslinjer?,5,5,5 - Svært liten grad; 4 - Medium; 7 - Kommentar: Fire bedrifter svarer at de har kompetanse i eget hus for utvikling av produksjonslinjer i noen (middels) grad mens bedrifter har det i stor eller svært stor grad.

18 8 Spørsmål B-c: Har bedriften kompetanse i eget hus for drift/vedlikehold av produksjonslinjer? Svært liten grad; 4 - Medium; 7 - Kommentar: Svarene på denne problemstillingen er tilnærmet lik for alle bedriftene. Hele 6 bedrifter svarer i stor grad mens bedrift svarer i svært stor grad. Kompetansen for drift/vedlikehold mener bedriftene er viktig å ha i eget hus. Spørsmål B-d: Har bedriften moderne og rasjonelle produksjonslinjer i dag?,5,5,5 - Svært liten grad; 4 - Medium; 7 - Svært stor grad Kommentar: En bedrift svarer at den har moderne/rasjonelle produksjonslinjer i middels grad. En bedrift svar i noe stor grad. Hele 4 bedrifter svarer i stor eller svært stor grad. Spørsmål B-e: Har bedriften manuelle operasjoner i dagens produksjonslinjer? 4 - Svært liten grad; 4 - Medium; 7 - Kommentar: Hele 6 bedrifter benytter svaralternativer rundt middels grad mens den siste bedriftens svar er i svært stor grad. Svarene tyder på at det er et stort eller middels behov for automatisering i alle bedriftene.

19 9 Spørsmål B-f: Har bedriften potensial til forbedringer av produksjonslinjer? 4 - Svært liten grad; 4 - Medium; 7 - Kommentar: Svarene gir signaler om at samtlige bedrifter har potensial for forbedringer av eksisterende produksjonslinjer i noe stor til svært stor grad. Spørsmål B-g: Er dagens produksjonslinjer rekonfigurerbare? Svært liten grad; 4 - Medium; 7 - Kommentar: Svarene på dette spørsmålet tyder på at eksisterende produksjonslinjer i de forespurte bedriftene er rekonfigurerbare i betydelig grad. Dette gir muligheter til å omstille produksjonen til andre eller nye produkter innen en produktfamilie. Spørsmål B-h: Har bedriften tilgang til systemleverandører som leverer komplette produksjonslinjer? - Svært liten grad; 4 - Medium; 7 - Kommentar: Tre bedrifter har svært liten eller liten tilgang til systemleverandører som leverer komplette linjer. En bedrift har det i middels grad mens bedrifter har det i stor eller svært stor grad.

20 5. Samarbeid om produksjons- og prosessutvikling - spørsmålsgruppe C Spørsmål C-a: Har bedriften samarbeid med FoUinstitutt/universitet nasjonalt i dag? 4 - Svært liten grad; 4 - Medium; 7 - Kommentar: Fem bedrifter melder at de i liten eller svært liten grad har samarbeid med nasjonalt FoU-institutt eller universitet mens to bedrifter har slikt samarbeid i betydelig grad. Spørsmål C-b: Har bedriften samarbeid med FoUinstitutt/universitet internasjonalt i dag? 4 - Svært liten grad; 4 - Medium; 7 - Kommentar: Her melder fem bedrifter at de i liten eller svært liten grad har samarbeid med FoU-institutt eller universitet internasjonalt, mens en bedrift har slikt samarbeid i middels grad og en har det i stor grad. Spørsmål C-c: Har bedriften behov for/ønske om økt samarbeid med andre bedrifter for å styrke kunnskap om effektiv produksjon? 4 - Svært liten grad; 4 - Medium; 7 - Kommentar: Tre bedrifter melder at de i liten grad har behov for økt samarbeid med andre bedrifter for å styrke kunnskapen om effektiv produksjon. En bedrift har dette behovet i noe stor grad mens bedrifter har det i stor eller svært stor grad.

21 Value Spørsmål C-d: Har bedriften deltatt i samarbeidsprosjekter om produksjons- /prosessutvikling tidligere? - Svært liten grad; 4 - Medium; 7 - Kommentar: To bedrifter har i svært liten grad deltatt i samarbeidsprosjekter om produksjons-/prosessutvikling. En bedrift har deltatt i middels grad. To bedrifter har deltatt i slike prosjekter i noe stor grad og bedrifter i stor grad. 5.4 Samarbeid og læring på tvers av bransjer - spørsmålsgruppe D Spørsmål D-a: Høster bedriften erfaringer på tvers av industribransjer? - Svært liten grad; 4 - Medium; 7 - Kommentar: To bedrifter svarer at de i liten grad høster erfaringer på tvers av industribransjer. Fire bedrifter gjør dette i noen grad (svaralternativ -5), og en bedrift gjør dette i stor grad. Spørsmål D-b: Vil slik erfaringsutveksling innen produksjon være til nytte? - Svært liten grad; 4 - Medium; 7 - Kommentar: Tilbakemeldingen fra bedriftene viser stor spredning i svarene, fra svaralternativ til 7. Det vil si at bedrifter ser liten til middels nytte i dette mens de øvrige ser behov for erfaringsutveksling i større grad.

22 5.5 Bedriftskultur - spørsmålsgruppe E Spørsmål E-a: Har bedriften en bedriftskultur som bidrar til økt innovasjon? - Svært liten grad; 4 - Medium; 7 - Kommentar: Samtlige bedrifter melder å ha en bedriftskultur som bidrar til økt innovasjon, derav to bedrifter som mener dette er tilfellet i middels grad. Spørsmål E-b: Har bedriften god bedriftskultur for forbedringsprosesser? 4 - Svært liten grad; 4 - Medium; 7 - Kommentar: Arbeid med forbedringsprosesser er en av flere sektorer innen begrepet innovasjon (se foregående punkt). Også her melder bedriftene at de har en god bedriftskultur, men det er gradsforskjeller mellom bedriftene. Spørsmål E-c: Kommentar: Tilbakemeldingene fra bedriftene tyder på at ledelsen i betydelig grad støtter arbeidet med forbedringsprosesser. Tre melder at dette skjer i svært stor grad.

23 Spørsmål E-d: Skjer det kontinuerlig et forbedringsarbeid knyttet til produksjonsteknologi og produksjonssystemer? Svært liten grad; 4 - Medium; 7 - Kommentar: Bedriftene svarer svært positivt på dette spørsmålet. Hele 4 bedrifter mener dette skjer i svært stor grad mens melder at det skjer i betydelig grad. 5.6 Utfordringer mht å sikre fremtidig farmasøytisk produksjon i Norge - spørsmålsgruppe F Spørsmål F-a: Mener bedriften det er mulig å beholde farmasøytisk produksjon i Norge? Svært liten grad; 4 - Medium; 7 - Kommentar: Samtlige bedrifter mener det er mulig å beholde farmasøytisk produksjon i Norge, derav mener 5 dette er mulig i stor eller svært stor grad. Spørsmål F-b: Er et begrenset farmasøytisk industrimiljø en begrensende faktor? 4 - Svært liten grad; 4 - Medium; 7 - Kommentar: Vi har et begrenset industrimiljø i Norge knyttet til den farmasøytiske industribransjen. Tre bedrifter mener dette forhold er en begrensende faktor i middels grad, mener dette er tilfellet i noe stor grad og en bedrift mener det i stor grad.

24 4 Spørsmål F-c: Er finansielle forhold en begrensende faktor?,5,5,5 - Svært liten grad; 4 - Medium; 7 - Kommentar: Det er stor spredning i svarene hvorvidt finansielle forhold er en begrensende faktor for å sikre fremtidig farmasøytisk produksjon i Norge. For en bedrift er finans i svært liten grad en utfordring mens de øvrige mener dette er en begrensende faktor i større eller mindre grad. Spørsmål F-d: Er tilgang til kompetente fagpersoner en begrensende faktor? 4 - Svært liten grad; 4 - Medium; 7 - Kommentar: Seks av bedriftene mener tilgangen til kompetente fagpersoner er en begrensende faktor av middels (svaralternativ -5) viktighet for å sikre fremtidig farmasøytisk produksjon i Norge. Kun en bedrift mener dette er en begrensende faktor i svært stor grad. Spørsmål F-e: Vil utvidet samarbeid med FoUinstitutt/universitet styrke situasjonen for farmasøytisk industribransje i Norge? 4 - Svært liten grad; 4 - Medium; 7 - Kommentar: Svarene på dette spørsmålet har samlet seg rundt svaralternativene til 5. Tre av bedriftene har tro på dette virkemidlet i noe stor grad og i middels grad.

25 5 Spørsmål F-f: Vil tiltak bransjen selv kan iverksette kunne styrke situasjonen for farmasøytisk produksjon i Norge? Svært liten grad; 4 - Medium; 7 - Kommentar: Bedriftenes tilbakemelding på dette spørsmålet tyder på liten til middels (svaralternativ -4) tro på at tiltak bransjen selv kan iverksette vil kunne styrke situasjonen for farmasøytisk produksjon i Norge. Dog har en majoritet av bedriftene en middels tro på denne typen initiativ. Spørsmål F-g: Ser bedriften områder hvor det kan være fordeler å samarbeide med andre bransjer i Norge?,5,5,5 - Svært liten grad; 4 - Medium; 7 - Kommentar: Hele 5 bedrifter melder at de i liten eller middels grad (svaralternativ -4) ser områder hvor det kan være fordelaktig å samarbeide med andre bransjer i Norge. To bedrifter er mer positivt innstilt (svaralternativ 5). En bedrift mener prosessindustrien kan være en aktuell bransje å samarbeide med (gitt som egen kommentar).

26 6 5.7 Den mest kritiske faktoren for å oppnå effektiv produksjon i Norge - spørsmålsgruppe G Spørsmålsstillingen var som følger: Hva mener dere er den mest kritiske faktoren som må løses for å oppnå en mer effektiv produksjon i Norge? Svaralternativene var: ) Styrke kunnskap om hvordan introdusere PAT (prosess analytisk teknologi) ) Styrke kunnskap om automatisert produksjon ) Økt kunnskap om nye produksjonsmetoder og prosesser 4) Økt kunnskap om produksjonsprosesser som har høy oppetid og som tåler variasjoner 5) Økt kunnskap om produksjonslinjer som raskt kan omstilles og tilpasse seg nye markedsbehov (nye produkter) 6) Annet Mest kritiske faktor for mer effektiv produksjon i Norge,5,5,5, Svaralternativ Kommentar: Diagrammet ovenfor viser at samtlige svaralternativer har fått score, svaralternativene og 5 fikk score og de øvrige hver. Dette viser at samtlige svaralternativer var aktuelle problemstillinger og fant gjenklang i industribedriftene. Under svaralternativ Annet har følgende blitt ført opp som momenter i svarskjemaet vedrørende kritiske faktorer for å oppnå effektiv produksjon i Norge: Økonomiske rammebetingelser og støtteordninger kan være avgjørende for produksjon generelt sett Rammebetingelser generelt Generelt et spørsmål om tilgang til erfaren industrikompetanse. Derfor er dette i mindre grad et akademisk problem, mer et spørsmål om å få tak i folk som har gjort det tidligere i et godt industrielt miljø. avkrysninger fra hver enkelt bedrift for spørsmålsgruppe G varierer, fra èn avkrysning til 4.

27 7 5.8 Sammenfatning av svar fra spørreundersøkelsen Under dette punktet er det gjort et forsøk på å sammenfatte svar fra spørreundersøkelsen: Det er en sterk vilje blant de forespurte bedriftene til (fortsatt) å satse på farmasøytisk produksjon i Norge Et flertall av bedriftene mener nye produkter vil bli produsert i Norge De langt fleste bedriftene vil satse på eget produksjonsapparat Flertallet av bedriftene benytter eksterne aktører i utvikling av produksjonslinjer Flertallet av bedriftene har kompetanse i eget hus i middels eller liten grad for utvikling av produksjonslinjer Samtlige bedrifter har kompetanse i eget hus for drift/vedlikehold av produksjonslinjer Alle bedriftene har manuelle operasjoner i dagens produksjonslinjer, men i varierende grad Samtlige bedrifter melder om potensial til forbedringer av produksjonslinjene Flertallet av bedriftene har i liten grad samarbeid med nasjonalt eller internasjonalt FoUinstitutt/universitet mens et mindretall har slikt samarbeid i noen grad Et mindretall av bedriftene har deltatt i samarbeidsprosjekter om produksjons-/prosessutvikling i svært liten grad mens de øvrige har deltatt i middels eller stor grad Det er stor spredning hvorvidt bedriftene høster erfaringer på tvers av industribransjer Det er også stor spredning i holdningen til hvorvidt slik erfaringsutveksling vil være til nytte Bedriftene mener de i vesentlig grad har en bedriftskultur som bidrar til økt innovasjon Bedriftene har et kontinuerlig forbedringsarbeid knyttet til produksjonsteknologi og produksjonssystemer og ledelsen støtter denne typen forbedringsarbeid Bedriftene mener det i vesentlig grad er mulig å beholde farmasøytisk produksjon i Norge Et begrenset farmasøytisk industrimiljø er i middels til stor grad en begrensende faktor mht å sikre fremtidig farmasøytisk produksjon i Norge Finansielle forhold er for flertallet av bedriftene en begrensende faktor i vesentlig grad, og for andre i liten grad Tilgang til kompetente fagpersoner er i middels grad en begrensende faktor for flertallet av bedriftene, men for en bedrift i svært stor grad Bedriftene mener at et utvidet samarbeid med FoU-institusjon/universitet i middels grad vil styrke situasjonen for farmasøytisk industribransje i Norge Et flertall av bedriftene ser i middels eller noe stor grad områder hvor det kan være fordeler å samarbeide med andre bransjer i Norge, mens de øvrige ser slik nytte i liten grad Mht kritiske faktorer for å oppnå effektiv produksjon i Norge får alle svaralternativer støtte fra en eller flere av bedriftene Refleksjon: Flere av svarene fra bedriftene er i hovedsak sammenfallende med opplysninger i tidligere omtalte OECD-rapport. Denne rapporten påpeker bl.a. sterkt behovet for økt samarbeid mellom industri og universitetsmiljø. Dersom den farmasøytiske industrigrenen skal utvikle seg positivt i et langsiktig perspektiv, vil samarbeid med universitetsmiljø være en svært viktig faktor. Erfaringer fra andre land støtter dette synspunktet. Bedriftene burde etter vår mening hatt en mer positiv holdning til denne form for samarbeid enn det som fremkommer av spørreundersøkelsen. Svarene fra undersøkelsen gir et inntrykk av at bedrifter med farmasøytisk produksjon i Norge generelt har for liten fokus rettet mot tverrfaglig samarbeid, hvilket kunne bidra til å løfte industrigrenen til en posisjon i et øvre sjikt internasjonalt i prioriterte sammenhenger.

28 8 6 Konkurransedyktighet for norske bedrifter Et forskningsprosjekt ble gjennomført ved Stiftelsen for Samfunns- og Næringslivsforskning ved Norges Handelshøyskole der det ble rettet søkelys mot de vekstkraftige delene av norsk næringsliv (Reve, Lensberg og Grønhaug, 99). Studien bygger på Porters teorier om konkurranseevne. Hensikten var hovedsakelig å avdekke kunnskap som kan bidra til å skape mer konkurransedyktige bedrifter. Denne kunnskapen kan oppsummeres i følgende anbefalinger om hva bedrifter kan gjøre eller forhold som er viktige for å bedre deres konkurranseevne: Se den totale verdiskapningen gjennom samtlige ledd i verdiskapningssystemet under ett, i stedet for å ensidig fokusere på intern verdiskapning i egen bedrift. Konsekvensen av dette er ofte å søke et tettere samspill med leverandører og kunder. Øke den totale produktiviteten, ikke bare gjennom tradisjonell økning av svettefaktoren, men gjennom intelligent og effektivt arbeid, med rasjonell kapitalutnyttelse, osv. Resultatorientering, der det legges vekt på å oppnå betydelige forbedringer, gjerne basert på sammenlikninger med andre bedrifter; konkurrenter eller bedrifter i andre bransjer. Konkurranseforståelse, innsikt i dynamikken mellom aktører i markedet og hvordan denne dynamikken påvirker egen bedrifts situasjon. Markedsforståelse, da norske bedrifter som regel har en altfor dårlig forståelse av hvordan markedet oppfører seg og hvordan det kan påvirkes. Bedriftsforståelse, da ikke bare kunnskap om konkurrenter og markedet er viktig, men også inngående kunnskap om egen bedrift. Dette gjelder både hva som er dens sterke og svake sider, hvilke tiltak som bør gjennomføres for å forbedre den, osv. Kundenærhet, da dette danner grunnlaget for produkter som virkelig møter kundens kjernebehov og som dermed har størst sjanse til å lykkes. Å være så nær kunden, i det minste kommunikasjonsmessig, at informasjon formidles direkte uten å gå gjennom mellomledd som forstyrrer budskapet, er en viktig forutsetning for å kunne tilfredsstille kunden. Dette omfatter også begrepene kundetilpasning og nærmere kunderelasjoner. Teknologi- og kompetanseutvikling. Dette omfatter både en generelt sterkere satsing på forskning og utvikling samt oppbygging og videreutvikling av bedriftens organisasjonsmessige kompetanse og de ansattes individuelle kompetanse. Organisasjonsutvikling for å skape organisatoriske ferdigheter og en organisasjonskultur som er egnet til å støtte bedriftens aktiviteter. Aktivt eierskap og aktiv ledelse med et langsiktig fokus er også viktige elementer for en konkurransedyktig bedrift. Denne studien (Reve et. al, 99) var ikke rettet mot farmasøytisk bransje. Likevel kan den inneholde momenter som kan være aktuelle å ta med seg når man drøfter en farmasøytisk bedrifts konkurranseevne og muligheter for eksistens og fremtidig vekst. Den totale produktiviteten og den totale verdiskapningen er faktorer som gjelder bedrifter uansett bransje. Siden Norge er et høykostland, vil faktorer som i stor grad påvirker den totale produktiviteten være verdt å prioritere mht innsats. Mange av de øvrige momentene som er nevnt ovenfor vil ofte være avgjørende for om en bedrift lykkes eller ikke. Enhver bedrift bør ikke ha betydelige mangler for en eller flere av ovennevnte momenter. Spørreskjemaet som er sendt ut til de 8 norske farmasøytiske produksjonsbedriftene i regi av dette forprosjektet reflekterer noen av momentene nevnt ovenfor. Utvikling av nye farmasøytiske produkter er ofte svært kostnadskrevende. Derfor er tilgang til risikovillig kapital en avgjørende faktor. Dette er en viktig nøkkelfaktor for farmasøytisk bransje. Uten tilstrekkelig risikovillig kapital med gunstige betingelser vil utvikling av nye produkter

29 9 stoppe opp og framtidsutsiktene blir da negative. Noen norske farmasøytiske bedrifter er med i internasjonale konsern med tilgang til økonomiske midler mens andre bedrifter må henvende seg til finansinstitusjoner og kompetente investormiljøer. En annen viktig faktor er relevant kompetanse. En bedrift innen produksjon av legemidler/farmasøytiske produkter har behov for spesiell kompetanse utover det som er behovet generelt i en produksjonsbedrift innen vareproduksjon. En viktig spørsmålsstilling er om det over tid er tilstrekkelig tilgang til denne spesifikke kunnskapen og kompetansen i Norge. Blir det utdannet tilstrekkelig mange personer med relevant utdannelse og makter man å rekruttere de kloke hodene blant studentene i retning av denne bransjens utfordringer? Dette er spørsmålsstillinger som er krevende å trenge inn i. Denne rapporten har ikke som målsetting å svare konkret på dette. Dog bør det påpekes at et aktivt samspill og samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner (universitet), forskningsinstitutter og industri vil være av stor betydning i denne sammenheng. OECD-rapporten nevnt under kap. hevder at det utdannes for få personer i Norge med relevant kompetanse for farmasøytisk industri. Når det gjelder å ta i bruk moderne produksjonsteknologi, er samarbeid med kompetente utstyrsleverandører av stor viktighet. I dette bildet vil også FoU-institutter og universiteter kunne bidra. Siden produksjonskostnader ofte utgjør en vesentlig del av et produkts totale kostnader, vil utfordringer knyttet til effektiv produksjon i mange tilfeller være riktig å prioritere. En høy automatiseringsgrad i produksjonsapparatet vil som regel bidra til lavere produksjonskostnader. Erfaringer fra annen vareproduserende industri viser at bedrifter som har deltatt i FoU-prosjekter der universitet og forskningsinstitutt har vært partnere i et konsortium i samarbeid med industribedrifter, ofte har skaffet seg fortrinn framfor bedrifter som har vært passive i slik sammenheng. Med delfinansiering fra Norges forskningsråd, EU og andre kilder har det i FoUprosjekter blitt skapt resultater som i stor grad har bidratt til en positiv utvikling for bedriftene og konkurransesituasjonen har blitt styrket. Gjennom denne form for prosjektsamarbeid har nye konsepter blitt utviklet, nye metoder, ny teknologi og ny kunnskap er frembrakt og ikke minst er kunnskapen og kompetansen blant industriens egne medarbeidere blitt økt. I større prosjekter har det vært rom for å utdanne PhD-kandidater som fremtidige ressurser for den aktuelle industribransjen. Det er viktig å tenke langsiktig. Å skape kortsiktige resultater er èn sak. Å sikre gode forutsetninger for at en bransje skal lykkes over tid er en annen utfordring som krever planlegging og tiltak over en lengre tidsperiode. Farmasøytisk industri ser ut for å lykkes godt i noen av våre nordiske naboland. Myndighetene i disse landene har vært aktive og lagt til rette for å styrke denne industrigrenen. Dette har gitt gode resultater som vi ser i kap. (jfr. OECD-rapportens figurer og tabeller). Denne form for langsiktig satsing er også viktig for Norge dersom man ønsker en fortsatt vekst innen denne bransjen. Dette forutsetter at industrien selv og dens interesseorganisasjoner er aktive pådrivere for en ønsket utvikling. Ut fra bransjens utfordringer som er omtalt i det foregående, vil det være nærliggende å foreslå et økt omfang av samarbeid mellom industrien og universitet/forskningsinstitutt. Med rapportens fokus i minnet vil høyere automatiseringsgrad i produksjonen og rasjonelle og effektive produksjonsprosesser være temaområder som bør drøftes.