TEKSTILABORATORIET/FARGE OG «FARGE». LISE FINNE. FORUM FARGE: SURFING COLOUR Farger og materialitet KhiB

Transkript

1 TEKSTILABORATORIET/FARGE OG «FARGE». LISE FINNE FORUM FARGE: SURFING OLOUR Farger og materialitet KhiB

2 Hva er farge? Hvorfor ser vi farger? Lys er en form for energi som beveger seg gjennom verdensrommet som en bølge og er karakterisert av sin bølgelengde

3

4 Farge også kalt pigment (av lat. pigmentum, som betyr farge eller fargestoff), er en opplevelse som (hos mennesker) stammer fra de tre forskjellige typene tapper som finnes i øyet. Persepsjonen av farge influeres både av observatørens historie og av korttidseffekter, som f.eks. farger i nærheten. Ordet farge benyttes også for å beskrive egenskaper til objekter eller lyskilder som skilles fra hverandre ved hjelp av responsen til de tre typene tapper i øyet. Emanuel Kant har ellers interessante tanker om fargeopplevelse filosofisk sett

5 Spesialiserte tapper i øyet responderer på synlig lys og signaliserer farge til hjernen

6 Absorbert farge kontra observert farge = komplementærfarger

7 En overflate som reflekterer alle bølgelengder, oppleves som hvit, mens en mørk svart overflate absorberer alle bølgelengder. De fleste lyskilder er ikke rene spektrale (monokromatiske) kilder, men stammer fra en blanding av lys med forskjellige bølgelengder og intensiteter. Vi kan separere ut f.eks bare de gule bølgelengdene. I et ellers lysfritt rom vil da veggene enten bli gule eller svarte ettersom de gule strålene blir absorbert eller ikke.

8 Objekter ser farget ut når de absorberer en spesiell del av strålene i spekteret, slik substraheres den fargen fra hvitt lys.

9 Hva ser hunden og hva ser vi? - og hvordan fant de ut dette?

10 Grov historik Tidligste funn av bevis for menneskets bruk av farge finnes i hulemalerier fra tiden f.kr. Det finnes ikke blå og dermed grønne farger i hulemaleriene. Tidligste skrevne bevis for bruk av tekstilfarge er 2600 f. Kr. i Kina Fra 715 f. Kr. var ullfarging etablert som handverksfag i Roma Inntil slutten av 1800-tallet kom alle farger fra naturlige råstoffer. I dag er den største delen av fargene produsert syntetisk. Dette gjelder spesielt innen tekstilfeltet.

11 Noen materialer= molekyler har egenfarge Al₂O₃- krystallinsk aluminiumoksyd eller orundum blir *rød (rubin) blandet med r 3+ *gul (topas) blandet med Fe 3+ * blå (safir) blandet med Fe 2+, Fe 3+ eller Ti 4+

12 Fargestoff Naturlige fargestoff eller pigment er stoffer som absorberer eller reflekterer lys og som finnes i naturen. Pigmentene kan vi bruke for å farge gjenstander og materialer f.eks ved å blande med et bindemiddel til maling. Vi deler fargepigmentene i: 1 Uorganiske pigmenter 2 Organiske og biologiske pigmenter

13

14 Hva bruker vi farge til Fargestoffer trengs til fibre og tekstiler, men også til for eksempel blekk, stempelfarger, trykksverte, fargepasta i skrivere, til næringsmidler og annet. Betegnelsen pigmenter brukes særlig om fargestoffer i form av pulver til bruk i maling og lakker, trykkfarger, plast, gummi, kosmetikk, sement, emalje, keramikk og annet som blandes med bindemiddel( lim ) egnet til formålet. Biologisk fargestoff finnes også naturlig i planter og dyr, for eksempel som klorofyll i grønne plantedeler eller som melanin i vår egen hud.

15 Maling er en blanding av pigment som gir farge, og en binder som fester pigmentet til underlaget etter tørking.

16 Uorganiske pigmenter = tradisjonelle malerfarger Blypigmenter Jernpigmenter: Prøysisk blå Jordpigmenter: Grafitt, oker, Terra di Sienna og umbra Kadmiumpigmenter: Kadmiumgult Koboltpigmenter: Koboltblått Krompigmenter: Kromgult Sinkpigmenter: Sinkhvitt Svovelpigmenter: Ultramarin Titanpigmenter: Titanhvitt

17 Mineralbaserte(uorganiske) pigmenter Både identiteten til metallet og gruppene som er bundet til det influerer på fargen.

18 Farge til tekstiler 2600 f.kr er tidligste skrevne vitnesbyrd om bruk av tekstilfargestoff i Kina. Fargen Indigo har nå vært brukt i mer enn 4000 år. De uorganiske pigmentene brukt til maling egner seg ikke til tekstiler fordi de i liten grad tåler vask. De fleste tekstilfargene fra naturen er plantemolekyler som har farge og som vi kan henge fast på tekstile materialer på ulike måte.

19 Plante- og dyre-baserte organiske fargepigmenter indigo purpur Kvitmure (madder) Rubia tinctorum H H H H N H H N H H H H O O H H H N H H N H H H Br O O Br O H H H H OH H H O OH

20 Vaid Isatis Tinctoria

21 De beste tekstilfargene hadde molekyler så store at de så vidt løste seg i vann, da hadde molekylene størst tiltrekning(affinitet) til fiberen. Fargene måtte løse seg i vann for å kunne brukes til tekstilfibre. De fleste plantefargene ble koblet med beiser på fiberen for å forstørre molekylet. Indigomolekylet er for stort til å løses i vann, men ved hjelp av en forråtnelsesprosess(fermentering) som danner reduserende stoffer som stjeler oksygen fra fargen slik at molekylet blir mindre da løser den seg i vann og vi kan farge. Tar vi materialet opp av badet stjeler indigo oksygen tilbake fra luft eller vann og tilbakedannes til et uløselig fargestoff på materialet. Purpur farges med en tilsvarende prosess i tillegg til at fotosyntesen taes i bruk ved hjelp av sollyset!

22 Indigofarging og fargeskala I Norge kaltes vaid eller indigofarging for potteblått

23 Farging av garn på cones med indigo

24 ochenillefargens formel, lus, reir og innhøsting i Sør-Amerika

25 Utbredelse av cochineal(carmin) fra et skallinsekt, vertsplante og fargen brukt i polsk crimson-drakt

26 Historisk utvikling Vi kan bruke indigo som eksempel på den historiske utviklingen for flere av de tidlige fargene: Indigo funnet datert tilbake til femte dynasti(2500 f.kr.) 4. årh.f.kr. Indigo er kultivert i India 1. årh.e.kr. Plinius den eldre( )og den greske lege og botaniker Dioskorides nevner 2 sorter Indigo, men kjenner ikke opprinnelsen til stoffet. Plasserte det blant mineralfargene. Voksreserverte indigotekstiler funnet i Egypt e.kr Fargeprøver fra Brevhulen ved Dødehavet, indigofargete linstykker funnet rundt årh.e.kr. vaidfarging beskrives nøyaktig i skriftlige kilder 7. årh.e.kr. Indigo kjent i Japan 1140 Genova, Indigo nevnes i veietakster og regninger, via karavaneveier 1276 London, 1477 trykking av Marco Polo s( ) reisebeskrivelse hvor opprinnelse, utvinning og framstillingsprosessen i India er nøye beskrevet og at det gjelder et plantemateriale. Kom hjem ca.1295, etter 24 år. Sjøveien til India rundt Afrika i 1497, v/vasco da Gama endret forholdene Regjeringen i fyrstedømmet Halberstadt vil starte bergmannsmessig produksjon av Indigo!

27 Eksport av indigo fra India og overgang til syntetisk indigo I 1409 blir 50 kg Indigo betalt med 32 dukater i Venedig. 16.århundre England, en farget kjole kostet like mye som et lite hus Indigo bøndene i Bengal nekter å plante indigo som en ikkevoldelig revolt som protest mot utnytting. Metoden senere adoptert av Gandhi. I eksport for 120 mill. gullfranc fra India og Java I utførte India alene for 3,5 mill. eng. pund. I 1890 brukte India acres til indigokultur. I utførte India alene for eng. pund. I brukte de acres. I de samme årene sank Tysklands import av indigo fra: 2 mill.kg (verdi 20 mill. tyske mark) til kg.(verdi tyske mark), mens utførsel av syntetisk indigo steg fra kg til 33,35 mill. kg( verdi 6,3 og 53 mill. mark)

28 Oppdagelsen av syntetiske fargestoff De første produserte fargene var utvinning av fargeemnene i planter som var en viktig handelsvare f.eks langs Silkeveien og etter at de fant sjøveien til India. Ofte i stor gradfabrikkmessig produksjon. De første syntetiske fargestoffene ble oppfunnet fra slutten av 1800-tallet Når kunnskapene om kjemi og molekylenes oppbygging økte, var det likevel en tilfeldighet som førte til oppdagelsen av det første fargestoffet. I prinsippet er da fargemolekylet det samme for plantefarge og tilsvarende kjemiske farge, så den ene er nødvendigvis ikke miljømessig bedre enn den andre.

29 1856 William Henry Perkin oppdaget det første syntetiske fargestoffet "Mauve" (aniline, a basic dye) da han prøvde å finne en kur for malaria. Det resulterte etterhvert i en ny industri. Det var en brilliant lillafarge, men falmet lett, så fargen var ikke like sterk som den originale plantefargen fra Malva gav.

30 Beiser (mordants) Beiser er kjemikalier som hjelper fargemolekylene å binde seg til fibrene Jernvitriol(oksyd), koppervitriol(sulfat), kromater og alun(ulike aluminiumsulfater) brukes som beiser til plantefarging for å forstørre fargemolekylet, gi ønsket farge og bedre ektheter. Dette fortsatte med de første kjemiske fargene.

31 Plantefarget spelsaugarn- fargeutvalget fra planter er godt

32 Organiske og biologiske syntetiske fargepigmenter Det dominerende grunnstoffet(atomet) i disse forbindelsene er kullstoff(karbon) For enkelthetsskyld kan vi si at kullstoffatomet har 4 ledige armer som kan forbinde seg med andre atomer. I tillegg har kullstoff også den evnen at den kan forbinde seg med et annet kullstoffatom og også bruke 2 eller 3 av disse armene til kun ett annet kullstoffatom eller danne ringforbindelser med andre kullstoffatomer. Dette er det bare ellers Silisium av grunnstoffene som til en viss grad kan. Siden karbon kan lage så kompliserte forbindelser finnes det millioner av ulike slike forbindelse,r mens det kun finnes noen hundre tusen av alle de andre grunnstoffene til sammen!

33 Kullstoffatom kjede med konjugerte dobbeltbindinger trippel binding ringformet binding (benzen) Det er disse doble bindingene som gjør at molekylene kan oppta energi fra lyset.

34 Dette kan også illustreres slik. De grå atomene er karbon, de hvite hydrogen og her er det bare enkle bindinger mellom karbonatomene.

35 Kullstoff = organisk kjemi alle andre grunnstoffer = uorganisk kjemi

36 Hva gir frukt og blomster farge?

37 Gruppering av fargetyper Kjemikerne grupperer de syntetiske fargene ut fra hvordan de er oppbygget kjemisk. Det er som regel også slik de kan brukes, dvs. til hvilke fiber og med samme oppskrift. I dag brukes til vegetabilske fiber mest reaktive farger som reagerer kjemisk med fiberen, kypefargestoffer (som indigo) og til trykk mest pigmentfarger og reaktive farger, samt noe kypefarge. Til ull og silke brukes syrefargestoffer og metallkompleksfargestoffer og en del reaktive farger. Syntetfibrene krever spesielle farger, basiske fst. til akryl, sublimasjonsfarger som diffunderer inn i syntetfibrene og det brukes mye pigmentfarger til trykking.

38 Ingen tekstilfarger kan brukes til alt. Tekstilmaterialet og bruk bestemmer hva som egner seg. Alle de vegetabilske fiberne inneholder hovedsakelig cellulose og kan farges på samme måte, men ekthetene er avhengig av fibertype grunnet forskjeller i molekylene. All ull, hår og fjær fra dyr har også ganske lik oppbygging og kan dermed farges på samme måte. Silke faller på en måte midt mellom og lar seg farge både med oppskrifter til ull og vegetabilsk fiber på visse premisser. Syntetfiber kan vi farge med sublimasjonsfargestoffer som diffunderer inn i fiberen. Nylon kan i tillegg farges som ull. Ull farges som regel i sure fargebad, vegetabilske fiber i alkaliske bad fordi det er best for fiberne. Trykking er analogt, bortsett fra for syntetfiber hvor vi kan bruke sublimasjonsfarge som bare egner seg til syntetfiber eller vi kan bruke pigmentfarger som ved hjelp av limtyper på akrylatbasis limer seg på alt også blandingsfiber. Blandingsfiber må ofte farges hver for seg.

39 Hvordan velger vi fargestoff og leverandører? Det er mange typer farge, ulike produsenter og underleverandører. Forutsetning: Vi må få kjøpt farge i små nok porsjoner, farge er dyrt. Fargen må kunne brukes uten helse og miljøskade. Fargen må dekke de behov vi har for ulike visuelle utrykk. Fargen må tilfredstille de krav vi har til ektheter av ulike slag. Fargen må gi oss de kunstneriske muligheter vi ønsker.

40 Fargeprodusenter De fleste syntetiske farger har hittil blitt produsert av store kjemiske konsern som f.eks: Hoechst, Bayer, Badische Anilin und Sodafabrik(BASF) i Tyskland, Sandoz, iba Geigy i Sveits, Imperial hemical Industries (II) i England og Dupont i USA. Deres patentrettigheter er i ferd med å gå ut og for dyre å fornye slik at produsentbildet er under sterk endring. De fleste av dem har hatt de samme typer produkt. Nå samarbeider de mer.

41 Ulike fargestofftyper gir oss mulighet til å kombinere for spesielle effekter Fargeets med kypefarge på etsbar reaktiv bund

42 Flere lag med etsetrykk i ulike kypefarger på svart etsbar reaktiv bunnfarge gir mulighet for visuelt sett mange lag farger som en perspektivvirkning i trykket

43 Oversikt over: Hvilke fiber vi trykker på og hvilke farger vi bruker Hva vi bruker tekstile fibre til