Ad frivillighetens andel av kulturløftet

Transkript

1 Frivillighet Norge St. Olavs gate OSLO Att: Live Nermoen, Kulturutredning januar 2012 Ad frivillighetens andel av kulturløftet Vi viser til brev fra Frivillighet Norge med våre beregninger av frivillighetens andel av Kulturløftet, som ble oversend Kulturutredning 2014 på anmodning ultimo august Frivillighet Norge har utarbeidet en ny oversikt over overføringene til frivillige formål i Kulturløftet Vi oversender oversikten til orientering (vedlegg 1). Fordi den nye oversikten er basert på den foregående rapporten (fra 2009), oversender vi for ordens skyld også vårt tidligere brev på nytt (vedlegg 2). Med vennlig hilsen Birgitte Brekke Generalsekretær

2 VEDLEGG 1 Kulturdepartementets overføringer til frivillige formål i perioden (tillegg til rapport utarbeidet i 2009) Rapporten er skrevet av Inge Carlén, 8. desember 2011 på oppdrag fra Frivillighet Norge. Merknad: Dette er en tilleggsrapport til rapporten av 9. mars I. Utvikling i overføringene til frivillige formål i kulturbudsjettet Regjeringen Stoltenberg II har lagt fram seks egne statsbudsjett, samt en tilleggsproposisjon til det opprinnelige budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II i I forbindelse med denne tilleggsrapporten har det blitt utarbeidet en ny oversikt over overføringene til frivilligheten i Kulturdepartementets (KUDs) budsjett 1. Oppsummert kan det konkluderes med følgende: Frivilligheten mottar samlet sett små overføringer fra KUDs budsjett. Frivilligheten har sett relativt lite til de store økningene som har vært i KUDs rammer, som følge av Kulturløftet. Konklusjonene fra 2009-rapporten står fast: Det kommer tydelig fram at det er kunst- og kulturformål som er hovedsatsingen i KUDs bevilgninger og i Kulturløftet. Man ser også at det primært er offentlige tiltak som er mottakere av budsjettsatsingene. Lyspunktet er momskompensasjonsmidlene, som i to enkelte år bidro medførte solid økning i overføringene til frivilligheten. Som følge av manglende opptrapping av momskompensasjonspotten reduseres frivillighetens andel av Kulturløftet igjen etter to positive år, i Endringene i tilskuddene til frivillige formål er på 3,03% fra 2011 til II. Gjennomgang av tallmaterialet KUD har en rekke poster i sitt budsjett som går til frivillig aktivitet. Det er to hovedgrunnlag som trekkes fram i denne rapporten: KUDs totale budsjettramme den totale rammen KUD setter av til samtlige frivillighetstiltak. 1 Det er lagt til grunn enkelte avgrensninger av hvilke budsjettposter som skal regnes som rettet mot frivilligheten. Kapittel III av rapporten redegjør for dette.

3 Tabell 1: KUDs samlede budsjett (eksl. statskirken) Andel Endr Andel År Sum Endr kr Endr % frivillighet frivilligheten av endr (B II) ,68 % 4,34 % ,35 % ,40 % 4,42 % ,40 % ,89 % 4,38 % ,93 % ,04 % 4,36 % ,17 % ,59 % 6,58 % ,52 % ,21 % 8,64 % ,82 % ,67 % 8,51 % ,61 % Tabell 2: Utvikling frivillighetstilskudd KUD År Sum Endr kr Endr % 2006 (B II) ,00 % ,33 % ,45 % ,89 % ,51 % ,84 % ,19 % ,03 % Som man ser av tabellene har KUDs budsjett økt med over 3,6 milliarder kroner siden Bondevik II-regjeringens forslag fra De største endringene kom i 2009 og 2010 med ca. 11% økning, mens det i 2012 kun legges opp til en mindre økning på 4,7%. Av dette har frivillighetsformålene mottatt mellom 3,9% og 33,8% av økningene. Overføringene til frivillighetsformål utgjør i 2012-budsjettet en total andel av KUDs rammer på 8,5% (mot 4,34% i 2006). De store løftene for frivilligheten kom i 2010 og 2011 som følge av økningene i momskompensasjonsordningen (200 millioner begge årene), som både dro frivilligheten opp i andel av totalrammene og i andel av den årlige rammeøkningen. Men, de øvrige tilskuddene fulgte ikke med på den generelle rammeøkningen i særlig grad. Ser man altså bort i fra momskompensasjonsmidlene har økningen på de resterende frivillighetspostene generelt sett vært lavere enn den relative økningen for KUDs rammer som helhet. I 2009 ser man for eksempel at KUDs rammer total økte med 11% (fra 6,3 til 7 milliarder, altså rundt 700 millioner), og at frivillighetens andel av økningen kun utgjorde 4,2% (29 millioner) og endte med en total andel av budsjettrammen på 4,4% (ca. 308 millioner). Dette er enda tydeligere gjennomført i de to årene momskompensasjonsmidlene kom inn. I 2010 og 2011 da momsordningen ble tilført 200 friske millioner hvert år, økte de øvrige frivillighetspostene kun med hhv. 6 og 17 millioner. Dvs. en minimal oppjustering som ikke en gang dekker indeksregulering for pris- og lønnsvekst. Hadde det ikke vært for momskompensasjonsmidlene disse to årene ville frivillighetens andel av KUDs

4 budsjettrammer gått ned sammenlignet med de foregående årene. Når momskompensasjonsmidlene kun indeksreguleres i 2012, viser gjennomgangen også at frivillighetens budsjettposter kun er oppjustert 3% fra foregående år (ca. 22 millioner) mot KUDs totale rammeøkning på 4,7% (ca. 394 millioner). III. Kulturløftet og statsbudsjettet for 2012 Regjeringen henviser i mange sammenhenger til Kulturløftet som en større politisk prioritering, og de betydelige rammeøkningene til KUD synliggjør at dette har vært en tydelig prioritering de siste årene. Hovedformålet med Kulturløftet er at 1% av statsbudsjettet skal gå til kulturformål innen I den forbindelse har regjeringen trappet opp tilskuddene til kulturformål gjennom å øke KKDs rammer med over 3,6 milliarder fra 2006 til 2012 (fra 5,2 til 8,8 milliarder, sammenlignet med Bondevik II-regjerings forslag til 2006-budsjett). Midler bevilget til frivilligheten regnes av regjeringen selv som tiltak under Kulturløftet. I statsbudsjettet for 2012 sier regjeringen følgende (kap ): «Hovedsatsinger i budsjettforslaget for 2012: 86,0 mill. kroner i økning til teater, dans og opera 64,0 mill. kroner til Kilden Teater- og Konserthus 62,2 mill. kroner i økning til musikk 58,5 mill. kroner i økning til museer og kulturvern 39,0 mill. kroner til konserthus i Stavanger 37,7 mill. kroner i økning til språk, litteratur og bibliotek 25,0 mill. kroner til Kulturkvartalet i Bodø 24,4 mill. kroner i økning til arkiv 20,0 mill. kroner til Aust-Agder kulturhistoriske senter 15,3 mill. kroner i økning til visuell kunst 12,6 mill. kroner i økning til vederlagordninger 12,0 mill. kroner til inkluderingstiltak fordelt slik: o 3,0 mill. kroner til litteratur- og bibliotekformål o 5,5 mill. kroner til tiltak under kap. 320 Allmenne kulturtiltak o 3,5 mill. kroner til etablering av innkjøpsordning av norske filmer i bibliotekene 12,0 mill. kroner til INSPIRA science senter 6,5 mill. kroner i økning til norsk film 6,1 mill. kroner i økning til ulike prosjekter innenfor kultur og samfunnsformål. 6,1 mill. kroner i økning til kunstnerstipend 5,5 mill. kroner til Norsk Bergverksmuseum 5,4 mill. kroner i økning til regionale filmsentre 5,0 mill. kroner til utvikling av norske dataspill 3,0 mill. kroner i økning til Sametinget 3,0 mill. kroner til skuespiller- og danseallianse 2,2 mill. kroner i økning til kultur og næringsprosjekter 2,0 mill. kroner til Bergen Kunsthall 1,0 mill. kroner til Haugar Vestfold Museum»

5 Det kommer tydelig fram også i dette budsjettet at det er kunst og kulturformål som er hovedsatsingen. Man ser også at det primært er offentlige tiltak som er mottakere av budsjettets satsing, hvilket også er tilfellet i budsjettene fra 2006, 2007, 2008, 2009, 2010 og Frivillige formål gis ikke prioritet. IV. Avgrensninger og metodikk Tilleggsrapporten er utformet med bakgrunn i budsjettall oppgitt i statsbudsjettproposisjonene for de respektive budsjettårene i perioden 2006 til For 2006 er både regjeringen Bondeviks IIs budsjettframlegg og regjeringen Stoltenberg IIs tilleggsproposisjon tatt med. Rapporten fra 2009 tok for seg det samlede tilskuddet til frivillige sektor over statsbudsjettet som helhet. Denne tilleggsrapporten er begrenset til å omhandle utviklingen i tilskudd til frivillig virksomhet over KUDs budsjett gjennom deres fagproposisjon i statsbudsjettet. For utvelgelse av hvilke budsjettposter og summer som skal regnes som tilskudd til frivillig sektor, har vi lagt følgende til grunn: Tilskudd til statlige og kommunale virksomheter og kommersielle selskaper mv. regnes ikke med. Utvelgelse av budsjettposter er gjort iht. dette kravet, med følgende konkrete presiseringer av utvalgte enkeltposter: 1) Kap. 310, post 70: Tilskudd til tros- og livssynssamfunn Posten er ikke tatt med da dette er en tilskuddsordning for trossamfunnsom og finansiert av kirkeskattordningen. 2) Kap. 310, post 76: Tilskudd til råd for tro og livssyn Ikke tatt med med samme begrunnelse som for forrige post. 3) Kap. 315, post 71: Tilskudd til frivillighetssentraler Frivillighetssentralene befinner seg i grenselandet mellom frivillig og offentlig sektor. Med utgangspunkt i rapporten fra ISF om sentralene (Lorentzen 2010), legges det til grunn at om lag halvparten av sentralene kan regnes som frivillige organisasjoner. Dette begrunnes med at rapporten trekker fram at 50,3% av sentralene var organisert som kommunal virksomhet eller som andelslag. Da tilskuddet over post 71 fordeles flatt på alle sentralene, har det i denne rapporten da blitt lagt til grunn at kun 49,7% av tilskuddet kan regnes som tilskudd til frivilligheten. 4) Kap. 315, post 74: Frivillighetsregister Midlene her går til drift av et offentlig register rettet mot frivillig sektor og er et tilskudd som inngår i Brønnøysundregistrenes budsjetter. Drift av en offentlig tjeneste rettet mot frivillig sektor er kun en indirekte støtte og kan ikke regnes som et tilskudd til frivilligheten som sådan. Hvis man ikke foretok denne avgrensningene ville potensielt milliarder i offentlige driftsmidler kunne sies å være «tilskudd», da for eksempel et departement eller en kommune bruker ressurser og tid på å behandle søknader, forvalte tilskuddsordninger osv. Posten er dermed ikke tatt med. 5) Kap. 315, post 77: Tilskudd til forskningsprogram på sivilsamfunn og frivillig sektor som styres av Kulturdepartmentet alene. Forskningsprogrammer rettet mot frivillig sektor kan ikke sies å være tilskuddsordninger, men blir som for forrige post å regne som et offentlig tilbud. Posten er dermed ikke tatt med. I denne rapporten er KUDs budsjettrammer for perioden regnet ut med fratrekk av tilskuddet til statskirken, da denne i 2010 ble tatt ut av departementets portefølje. Dette slik at

6 rammene vil være sammenlignbare over hele perioden ettersom KUDs budsjett for ikke tar med denne utgiften.

7 VEDLEGG 2 Kulturdepartementet Postboks 8030 Dep 0030 Oslo ATT: Live Nermoen, Kulturutredningsutvalget Frivillighetens andel av Kulturløft 1 På anmodning oversender Frivillighet Norge vår beregning av hvor stor andel av Kulturløft 1 som gikk til frivillighetsformål. Rapporten er skrevet i Departementet betegnes derfor som Kultur og Kirkedepartementet KKD. Utvikling i statsbudsjettilskudd Kultur- og kirkedepartementet Tabell 2: KKDs samlede budsjett År Sum Endr kr Endr % Indeksreg. Indeksendr kr Indeksendr % 2006 (B II) ,83 % ,83 % ,98 % ,25 % ,61 % ,11 % ,85 % ,20 % Som man ser av tabellen ovenfor har KKDs budsjett økt med over to milliarder siden Bondevik II-regjeringens (B II) forslag fra Justerer man for indeksregulering (se de to kolonnene ytterst til høyre) utgjør dette en reell økning på 1,55 milliarder eller 20,2%. Av dette har samtlige frivillighetsformål mottatt rundt 500 millioner i 2009, som indeksregulert blir en reell økning på rundt 110 millioner eller 24,3% (jf. tabellen nedenfor som viser utviklingen i samtlige frivillighetsposter på KKDs budsjett). Tabell 3: KKDs tilskudd til alle frivillighetstiltak Indeksendr kr Indeksendr % År Sum Endr kr Endr % Indeksreg (B II) ,36 % ,36 % ,24 % ,04 % ,10 % ,24 % ,07 % ,29 % Tilsynelatende er det da en økning i frivillighetspostene på budsjettet tilsvarende litt over den totale økningen til KKD. Inkludert i grunnlaget ligger støtte til tros- og livssynssamfunn, midler til frivillighetssentralene og offentlige frivillighetstiltak, samt andre tiltak som er konkrete politiske prosjekter. Frivillighetspostene på KKDs budsjett, utenom tros- og livssynsstøtten og statlig/lokale tiltak som frivillighetssentralene 2, går hovedsakelig til 2 Jf. rapport 2008: 11 (Dugstad og Lorentzen) fra ISF (s ):

8 - driften av Frivillighet Norge - engangstilskudd til oppstart av frivillighetsregisteret - oppstart av frikanalen - oppstart av innsamlingsregisteret - Frifond - inkluderingstiltak - forskningsprogram for frivillig sektor - momskompensasjonsordning for tjenestemoms. Kun enkeltdeler av hver av disse bevilgningene er frie midler. Tjenestemomskompensasjonsordningen ble innført av Bondevik II-regjeringen og har som formål å dekke organisasjonenes merutgifter i forbindelse med innføringen av moms på diverse tjenester i Selv sier KKD gjennom sine respektive budsjettframlegg at det har blitt satset på frivillighetsformål med en økning på 127 millioner de siste fire årene. I statsbudsjettet for 2009 (KKDs fagproposisjon) står det følgende (s. 14): "Frivillighetsformål under Kultur- og kirkedepartementets budsjett har økt med ca. 127 mill. kroner i løpet av årene , herav 55,1 mill. kroner foreslått i Disse midlene innebærer bl.a. opprettelse av 55 nye frivillighetssentraler, en økning i tilskuddet til Frifond, etablering av et frivillighetsregister, forskningsprogram for frivillig sektor og tilskudd til drift av Frivillighet Norge. I tillegg økes bevilgningene til ny tilskuddsordning for musikkutstyr og avsetning til musikkfestivaler under Norsk kulturfond, tilskudd til kjøp av skoleinstrumenter og tilskudd til landsomfattende musikkorganisasjoner." I følge departements egne tall har altså rene frivillighetstiltak over statsbudsjettet mottatt 127 millioner over fire år, og her regnes frivillighetssentralene med i regnestykket. Sett opp mot KKDs totale økning på 2 milliarder, utgjør dette da 6,2% av økning og kun 1,5% av deres totale budsjett for Konklusjonen er at frivilligheten har mottatt en svært liten andel av midlene formidlet gjennom KKD. Kulturløftet Regjeringen henviser i mange sammenhenger til Kulturløftet som en større politisk prioritering. Hovedformålet med kulturløftet er at 1% av statsbudsjettet skal gå til kulturformål innen I den forbindelse har regjeringen trappet opp tilskuddene til kulturformål gjennom å øke KKDs rammer med over to milliarder fra 2006 til 2009 (fra 6,4 til 8,4 milliarder sammenlignet med Bondevik II-regjerings forslag til 2006-budsjett). Dermed regnes midler bevilget til frivilligheten som tiltak under kulturløftet. I statsbudsjettet for 2009 sier regjeringen følgende (s. 26): "Som organisatoriske enheter er det vanskelig å plasserer sentralene. Rett nok er mange av dem eid av frivillige organisasjoner, men så å si alle mangler demokratisk medlemskap og de fleste er mer eller mindre fullt ut finansiert av stat og kommune. Spesielt tydelig blir det hybride preget for de kommunalt eide sentralene. I forhold til det internasjonale aksepterte klassifikasjonsskjemaet for frivillige organisasjoner fra Johns Hopkins University i USA, vil de kommunale sentralene falle utenfor frivillig sektor i første rekke fordi de ikke har et sivilt eierskap."

9 "Gjennom målrettede tiltak og en historisk styrking av kunst-, kultur- og frivillighetsformål på statsbudsjettet, gjennomfører Regjeringen Kulturløftet. Bevilgningene til kunst- og kulturformål gis et betydelig løft også i Målet er at 1 pst. av statsbudsjettets utgifter skal gå til kulturformål innen I forhold til saldert budsjett 2008 foreslår Regjeringen en samlet nominell økning i bevilgningene til oppfølging av Kulturløftet med 748,3 mill. kroner. Dette inkluderer en økning på 13,2 mill. kroner på Utenriksdepartementets budsjett. Med dette er Regjeringen i rute med opptrappingen av Kulturløftet. De største forslagene til bevilgningsøkninger i 2009 er bl.a.: - 131,5 mill. kroner til museer og kulturvern. - 98,2 mill. kroner til musikk. - 88,6 mill. kroner til teater og dans. - 73,5 mill. kroner til språk, litteratur og bibliotek. - 72,1 mill. kroner til nasjonale kulturbygg. - 55,1 mill. kroner til frivillighetstiltak. - 51,2 mill. kroner til opera. - 47,7 mill. kroner til film. - 27,6 mill. kroner til kunstnerformål. - 25,7 mill. kroner til billedkunst, kunst i offentlige rom, arkitektur og design m.m. - 25,0 mill. kroner til arkiv" Det kommer tydelig fram at det er kunst og kulturformål som er hovedsatsingen. Man ser også at det primært er offentlige tiltak som er mottakere av 2009-budsjettets satsing, hvilket også er tilfellet i budsjettene fra 2006, 2007 og Hilsen Birgitte Brekke generalsekretær.

10