Trekantranker under tak - som sentral løsning hos en bonde. Tilført mengde 3000 tonn pr år og markedsføring av den ferdige komposten.
|
|
- Kjetil Helland
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Vedlegg: Sentral eller lokal kompostering (vortrag4, utskrift ) Sentrale eller lokale komposteringsanlegg - en sammenligning ut fra teknikk, økologi og økonomi Dr. Markus Helm, Dipl.-Ing. Gabriele Feldschmid, Gesellschaft für Umwelttechnik & Ökologie mbh, Freising; Dr. Andreas Gronauer, Bayer. Landesanstalt für Landtechnik, Weihenstephan 1 Innledning Kildesortering og innsamling - med gjenvinning av det organiske avfallet fra husholdningenedet såkalte bioavfallet (BA) gjör at det blir en betydelig reduksjon av restavfall. I de seinere å har det vært en sterk stigning i mengdene med innsamlet avfall og det må også i åra framover regnes med videre økning av bioavfallmengden. På denne bakgrunn ble det gjennomført et forsknings- og undersøkelsesprosjekt ved TU-München Weihenstephan (Landtechnik Weihenstephan, Institut für Pflanzenernährung (TU), Institut für Pflanzenernährung und Bodenkunde (FH) und HVA) under titelen Miljøvennlig tilberedning, kompostering og gjenvinning av bioavfall i kretsløp til jordbruks- og hagebruksareal. (Umweltschonende Aufbereitung und Verwertung von Bioabfall durch Kompostierung und Rückführung auf landwirtschaftliche und gärtnerische Flächen) 2 Målsetting Det overordnede mål med arbeidet besto i å framskaffe faglige underlag - og grunnlag for å treffe beslutninger på området; kompostering og gjenvinning av biogene restmaterialer - særlig bioavfall. Innenfor denne rammen skulle ulike behandlingsmetoder og teknikker undersøkes. I tillegg skulle regionale løsninger undersøkes med hensyn på metodeteknikker, økologiske og økonomiske sider og med hensyn til renovasjonssikkerheten Følgende regionale konsept for gjenvinning av organisk avfall ble vurdert: Rankekompostering, trekantranker i det fri hos bønder. Del av en desentral løsning med 14 bønder som driver anlegg med mottatte mengder på ca 650 tonn pr år på hvert anlegg. Gjenvinning av ferdig kompost på egne jordbruksareal. Se Illustrasjon 1 Trekantranker under tak - som sentral løsning hos en bonde. Tilført mengde 3000 tonn pr år og markedsføring av den ferdige komposten.
2 2 Se Illustrasjon 2 Illustrasjon 1: Anlegg med trekanranker i det fri Illustrasjon 2: Komposteringsanlegg med trekantranker under tak De såkalte bondeløsningene ble sammenlignet med mer industrielle løsninger, slik det er gjengitt nedenfor:
3 3 Forkompostering i en komposteringstrommel, hovedkompostering i et lukket system og etterkompostering under tak. Sentralløsning. Mottakkk mengde ca.9000 tonn pr år. Se Illustrasjon 3 Flatrankekompostering i lukket hall - som sentral løsning Mottatt mengde ca tonn pr år. Kompostgjenvinning gjennom en jord- og substratfabrikk. Se Illustrasjon 4 Illustrasjon 3: Anlegg med komposteringstrommel til forkomposteringen
4 4 Illustrasjon 4: Lukket anlegg med kompostering i luftet flatranke 3 Vurderingsparametre Den metodemessige sammenligningen - bortsett fra strategi for gjenvinningen ble gjort med bruk av følgende parametre: - Emissioner; flytende og gassformige - Kompostkvalitet; fremmedstoff, forurensinger, tungmetall, forurensingsveier - Energiforbruk - Kostnader 4 Resultat 4.1 Emisjoner / utslipp Ved kompostering av bioavfall oppstår følgende emisjoner i gassform og flytende form Emisjoner i flytende form Utslippenefra komposteringsanlegg som er i væskeform kan deles opp på følgende måte: (1) Sigevann fra bioavfall og leverte kompost- råmaterialer (2) Kondensvann fra varmevekslere, luftrensing og biofilter m.v. (3) Takvann fra bygninger (4) Gråvann fra flater med fast dekke Takvann kan ledes bort som reint regnvann og denne mengden kan en se bort fra ved videre undersøkelser. Kondensvann blir det ikke ved de åpne metodene; trekantranker i det fri og trekantranker under tak. For anleggene med helt eller delvis lukkede metoder dannes det kondensvann som drypper ned i komposten i hallen eller renner nedover veggene og havner i sigevannsoppsamlingen. Varmevekslere som ved mange anlegg er hovedkilden for kondensvann fantes ikke ved undersøkelsene. Kondensatet som dannes i luftrenseanleggene ble gjenbrukt til fukting av lufta i biofiltersystemet og overskuddet deretter tømt over i sigevannsforrådet. Gråvann fra flater med fast dekke ble samlet for seg ved anleggene med lukkede haller. For de åpne anleggene ble det samlet sammen med sigevannet fra leverte materialer og fra komposteringen. For anlegg med trekantranker under tak og trekantranker i det fri kan en se bort fra at det det er noe sigevann: Ved en direkte tilberedning etter mottakk blir det så godt som ikke sigevann. I standardiserte forsøk med stigende andel av strukturmateriale ble det fastslått at det med andeler på fra 20% og oppover ikke blir sigevann. Ettersom de undersøkte anleggene som drev kompostering i det fri arbeider med strukturmaterialandel på minst 30% kan en regne med at avrenningen fra disse anleggene er rein flateavrenning - d.v.s. nedbør.
5 5 For lukkede anlegg med luftede flatranker / binger ble sigevannet fra de asfalterte flatene samlet sammen med det fra mottaks- og komposteringsflatene. Da det også ved disse arbeides med 30-50% strukturmaterialandel er det heller ikke her grunn til å regne med sigevann fra komposteringen. Sigevann ble for det meste brukt til fukting av kompostranker. Overskuddsmengder ble ledet til felles tank for overflatevann og sigevann. Sammenligning av analyseresuktat for avrenning fra åpne anlegg og fra anlegg med luftede flatranker / binger o anlegg med komposteringstrommel viser at den overveiende del av blandingen med sigevann og overflatevann - er fra overflateavrenningen Emisjoner i gassfase - gassutslipp Gjennom nedbrytningsprosessen ved komposteringen oppstår en rekke komponenter i gassform - både av organisk og uorganisk oprinnelse. Da gassene for det første lukter vondt og for det andre kan være farlige drivhusgasser krever de særlig oppmerksomhet. Den kvantitative registrering byr på store metodiske vansker - særlig ved åpne anlegg. Sammenlignende målinger på anleggenes le og losider ga ikke noe resultat fordi konsentrasjonen av gassene CO 2, CH 4, N 2O, und NH 3 var på nivå omtrent som bakgrunnen. Av dette kunne de første slutningene trekkes: Anleggene hadde ikke noen emisjoner av betydning når det gjaldt disse gassene. For å få mer eksakt informasjon for mengdene av emisjoner i gasform ble deretter enkelte ranker undersøkt. Emisjonen fra ranker i ro ble målt med Closed Chamber Metod og fra ranker under vending ble det målt med en sugeinnretning. Se Illustrasjon 5.
6 6 Illustrasjon 5: Måling av gassemmisjoner under vending av trekantranker. Resultatet fra disse undersøkelsene viste for det ene at emisjonen av klimarelevante gasser er svært små i forhold til andre kilder. og for det andre at en kan se bort fra utslippene under omsetning når en ser det i forhold til massestrømmen når rankene er i ro. Denne konstateringen gjelder imidlertid bare for ranker som er i aerob tilstand. En vesentlig inflytelse på dette har strukturmaterialandelen. Se Illustrasjon 6
7 7 Illustrasjon 6 Sammenligning av CO 2 -emissionene fra ranker i ro og mens de vendes Når det gjelder luktkonsentrasjoner ble det funnet en klar sammenheng med omsetninghyppigheten. Se illustrasjon 7. Korte intervall ved begynnelsen av komposteringen setter fart i den aerobe prosessen gir klar slik at det blir lavere maksimalverdi for luktkonsentrasjonen og lengden av luktperioden kan reduseres betydelig. Anlegg med komposteringstrommel er lukket bare i tilførselsområdet og det ble derfor valgt et anlegg med luftet flatranke for å sammenligne med de åpne anleggene. Fordi det ved denne metoden brukes et biofilteranlegg til å rense ventiasjonsluften fra anlegget var var renseytelsen for filtersystemet av særlig interesse. Illustrasjon 7: Luktkonsentrasjon (GE/m³) fra trekantranker ved ulike omsetningsintervall Filtersystemet med fukting og biofilter nådde for NH 3 nådde en rensegrad på over 96 %. Ved CH 4, CO 2 og TOC var rensegraden med % relativt lav. For H 2 S og N 2 O var konsentrasjonen etteer luftrensingen til og med høyere enn foran filtersystemet. For disse komponentene skjer det åpenbart en sekundær luktutvikling i rensesystemet Se Illustrasjon 12, Kap. 4.3). Rensevirkningen for ventilasjons- utluftingen når det gjelder luktstoff varierte betydelig. Et filter oppnådde 79% mens et annet ble målt til 93%
8 Kompostkvalitet Kompostkvalitet er et mangesidig begrep med mange parametre; biologiske, kjemiske og fysikalske Næringsemner Analysene av kompost fra de metodene som er undersøkt viser stor svingninger fra anlegg til anlegg - og ved hver type anlegg gjennom forsøksperioden. Disse forskjellene kan skyldes svingninger i innholdet av næringsemner som tilføres eller ulike store tap gjennom komposteringsprosessen. Tap av næringsemner kan først og fremst ventes for nitrogen. Faktorene som virker inn kan være andelen av strukturmateriale, komposteringsmetoden (trekantranker, flatranker, komposteringstrommel ) Standardiserte forsøk har gitt som resultat at nitrogentapet alltid henger sammen med nedbrytingen av organisk substans: Jo høyere nedbrytning av organsisk substans desto høyere nitrogentap (Ill. 8). For eksmpel ble det relativt høye nitrogentap når det ikke var korte omsetningsintervall og lav strukturmaterialandel, altså særlig gunstige nedbrytningsbetingelser. Det er åpenbart ikke mulig å binde nitrogenet som blir frigjort ved nedbrytning av organisk substans. Følgelig motvirker anstrengelsene for bedre komposteringsmetoder ønskene om å konservere nitrogenet. Bare ved lukkede anlegg er det mulig å konservere nitrogen gjennom en høy virkningsgrad i luftrensedelen - om en går ut fra at en stor del av nitrogenet går ut som ammoniakk. Illustrasjon 8: Forurensinger Nitrogentap avhengig av nedbrytningen av organisk substans
9 Tungmetall For gjenvinning i landbruket er innholdet av forurensinger et svært viktig kvalitetskriterium. Anleggene som ble undersøkt lå under maksimalverdiene for tungmetall som er definert RAL-UZ 45 bl.a. for Cadmium und Quecksilber med et klart unntak (Ill. 9), sjøl om anleggene har store ulikher når det gjelder framgangsmåte og gjennomføring av utsortering. (1) Anlegg med trekantranker i det fri gjennomførte en svært nøye utsortering før komposter (2) For anlegg med trekantranker under tak ble de størte synlige forurensingene fjernet fra det mottatte materialet og i tillegg ble det fjernet forurforurensinger etter hver kompostvending. (3) For anlegg med luftede flatranker ble det brukt magnetseparering og en manuell utsortering fra fraksjonen >200 mm. Etter oppholdet i komposteringshallene ble materialene kjørt ut over en frasorteringsenhet for stein o-l..(4) For anlegg med komposteringstrommel var det også en synskontroll med de tilførte materialene for fjerning av grove forurensinger. En definert utsortering av forurensinger ble gjort først etter frasikting av 10 mm korning etter komposteringsprosessen. Undersøkelsene av den ferdige komposten viser ikke at sorteringsmåtene eller gjennomføringen av sorteringen har noen inflytelse på innholdet av tungmetall. Sorteringstidspunktet, utsortering av forurensinger før eller etter komposteringen virker altså ikke inn på kvaliteten av den ferdigsorterte fingraderte komposten. For å si noe helt bestemt om utsorteringsmåtene - bl.a. om hygienen og arbeidsmiljøet, som det er stor strid om, bør det gjøres spesielle undersøkelser om skadelige komponenter kan løses av syrer eller mekanisk bli frigjort fra de fremmedstoffene som er i kompostråmaterialene. Det er ingen tvil om at disse fremmedstoffene framfor alt de metalliske, men også hardplast og folier med aluminiumbestanddel har tungmetallkonsentrasjoner som dels ligger høyt over grenseverdinivået til RAL-UZ 45 aufweisen (Ill. 10).
10 10 Illustrasjon 9: Gjennomsnittlig innhold av Cd og Hg i kompost fra de undersøkte komposteringsmetodene. Illustrasjon 10: Tungmetallkonsentrasjoner (Cd, Hg) i ulike fremmedstoff Om disse fremmedstoffene ikke tas ut må en regne med et klart høyere innhold av skadelige forurensinger i komposten (Ill. 11). Illustrasjon 11: Bidrag til tungmetallinnholdet i kompost fra ulike forurensingsandeler
11 11 Tilslutt må det vises til at utsortering av forurensinger aleine etter komposteringen gir et sikteoverløp som er så forurenset (25 vekt -% og meir) at det ikke er egnet til gjenvinng som strukturmateriale i komposteringen, til erosjonsvern eller rekultiveringsformål Organiske forurensinger Undersøkelsene av dioksinkonsentrasjonene i ferdigkomposten viste store svingninger i området fra 11,3 til 30,9 ng ITE/kg TS. På grunn av høge standardavvik for kunne det ikke fastslås signifikante forskjeller mellom de ulike komposteringsmetodene. I en standardisert forsøksrekke ble spørsmålet om dioksinutvikling gjennom komposteringsprosessen undersøkt. Det viste seg at det ble betydelig dioksindanning i ranker ved vedvarende høye temperaturer, dels over 70 C. Dette bekrefter resultat fra andre undersøkelser som viser at bare ugunstige komposteringsbetingelser med for høge temperaturer gir dioksinutvikling. På den andre siden var undersøkelsene såkalt screeningundersøkelser uten gjentakelser og den registrerte økningen fra 14,6 til 24,4 ng ITE/kg kan også være tilfeldig. For å bekrefte eller avkrefte dette trengs nye forsøksrekker. 4.3 Materialstrømmene For å å studere materialstrømmene og stille opp en modell, ble anlegget med luftet flatranke i lukket hall benyttet. (Ill. 12). Vann og karbondioksyd er hovedproduktene ved nedbryting av organisk substans. Fra nitrogennedbrytningen oppstår i gassform hovedsakelig amoniall. I forhold til disse har de gassformige produktene lystgass og metangass som utvikles ved komposteringen en mindre betydning. Bare ca 30% av materialene som tilføres forlater komposteringsanlegget som kompost - resten unnviker hovedsakelig som vann og CO 2. Illustrasjon 12: Materialstrømbalanse for anlegget med luftet flatranke i lukket hall. 4.4 Kumulativt energiforbruk
12 12 Energiforbruket for de ulike gjenvinningsmetodene for bioavfall ble beregnet etter KEA-metoden (= Kumulativer Energie Aufwand) Dette vil si at det samlede energiforbruket f.eks for kompostering av et tonn bioavfall tas med. Det vil si det som går med ved bruken av alle hjelpemidler som er nødvendig. I første omgang beregnes bruk- og brukstid for nødvendige bygg, maskiner og elektrisk utstyr. Som neste skritt beregnes den energien som er tilført f.eks. ved bygging av hus. Tilslutt blir energiforbruket pr tonn kompost beregnet for hver gjenstand eller enhet som er nødvendig ved komposteringen. De gjelder f.eks. energiforbruket for komprimatorbil og hjullaster. Ved undersøkelsen ble det sålangt det var mulig brukt standardiserte vurderingsmåter for alle bygg maskiner og elektriske innretninger - for å få sammenlignbare resultat Energiforbruk ved innsamling av bioavfall, kompostering og kompostgjenvinning Som det går fram av Ill. 13 er det tydelig forskjell på komposteringsmåtene når det gjelder det samlede energiforbruket for innsamling, kompostering og kompostgjenvinning. Illustrasjon 13: Spesifikt energiforbruk ved ulike komposteringsløsninger Energiforbruket ligger på mellom ca. 800 og ca MJ/t bioavfall. Den desentrale løsningen med enkelt behandlingsutstyr har det laveste energiforbruket pr tonn bioavfall. Det lave totalbforbruket av energi skyldes lavt forbruk for bioavfallinnsamlingen (Kort kjøring og god utnytting av kjøretøyene p.g.a høy tilslutningsgrad for biobeholderne - 66%) Også energiforbruket ved komposteringen er vesentlig lavere for den enkle utendørs rankekomposteringen enn for de andre metodene. Kompostgjenvinningen på bøndenes jordbruksareal krevde også lite forbruk av energi pr tonn levert materiale. I forhold til totalforbruket er energiforbruket for kompostgjenvinningen ubetydelig ved denne metoden. Løsningen med sentralt komposteringsanlegg - under tak i et jordbruksområde og med lav tilslutningsgrad krevde derimot et vesentlig høyere energiforbruk pr tonn bioavfall. Årsaken er i første rekker energibehovet for innsamlingen av bioavfallet. Med liten tilslutningsgrad kjører bilene lange veier til de sentrale anlegget og med liten utnytting av lastekapasiteten.
13 13 I dette tilfellet ble bioavfallet dessuten samlet i plastsekker som gir høyere energiforbruk enn ved bruk av biobeholdere til innsamlingen. Innsamlingen skjedde også ukentlig gjennom hele året. Energiforbruket ved selve komposteringen er litt lavere enn ved kompostering i det fri. På tross av overdekt. Dette er på grunn av en en bedre flateutnytting når anleggene er større. Med en mengde på 110 MJ/t bioavfall har energiforbruket for gjenvinningen fortsatt en liten andel av det samlede energiforbruket Den regionale markedsføring med mellomtransport til et lager forårsaker likevel et vesentlig høyere forbruk enn ved den først beskrevne desentrale løsningen. Løsningen med sentralt anlegg, luftede flatranker i lukket hall ga til sammenligning det høyeste energiforbruket med ca MJ pr tonn bioavfall. Dermed er energiforbruket ca 400 MJ/t riktignok høyere enn ved det desentrale konseptet, men lavere enn det som enettopp er beskrevet. Det som gir utslaget er en bedre utnytting av kjøretøyene gjennom relativt høg utnyttingsgrad og sjøl om det er ukentlig innsamling i sommermånedene - ellers hver 2. uke. Det høge totalenegiforbruket kommer i første rekke fra det høge energiforbruket i komposteringsanlegget. Anlegget er bygd for å mota og behandle kompostråmaterialene til ferdig kompost i et helt lukket system og det er brukt materialer som er framstilt med høyt energiforbruk. I tillegg brukes det mye energi til ventilasjon av komposteringshallen. Energiforbruket for kompostgjennvinningen i en jord og substratfabrikk er ubetydelig i forhold til totalforbruket. Løsningen med sentralt anlegg for en by og med lukket anlegg med avdelinger for mottak, forkompostering og hovedkompostering har 1700 MJ/t i energiforbruk og er på et lignende høyt nivå som den sentrale løsningen med luftede flatranker i lukket hall. Enegiforbruket ved bioavfallinnsamlingen er ligger noe høyere, mens selve komposteringen har med 1061 i forhold til 1476 MJ/t klart lavere forbruk. Grunnen er utelukkende at det i den lukkede hallen er etterkompostering som gjennomføres med lavt antall luftvekslinger. Energiforbruket vedd en regionale kompostgjenvinningen er like høgt som for løsningen med sentralt anlegg under tak og altså ubetydelig i forhold til totalforbruket Energiforbruket for komposteringsmetodene Ved nøyere studium av energiforbruket for de ulike komposteringsmetodene viser det seg at åpen trekantrankekompostering bruker omtrent en tredjepart av energien til framstillingen av det bygningstekniske og to tredjeparter for bruken av det mobile maskinelle utstyret. Se Illustrasjon 14. For metoden med trekantranker under tak er andelen energiforbruk ved bruk av mobil maskinteknikk noe lavere på grunn av noe lavere omsetningshyppighet for rankene. For komposteringsmetoder med lukket hall er energibehovet for framstilling av de byggtekninske innretningene bare litt høyere en ved kompostering i det fri eller under tak når en regner pr tonn bearbeidet materiale. Derimot øker energibehovet for bruk av anlegget sterkt for begge med 64 til 74 % og har den den overlegent største andel av energiforbruket for hele løsninger. Andelen for bruk av mobil maskinteknikk er for begge disse metodene av relativt liten betydning. Energiforbruket for framstilling av maskinteknikk er for alle metodene på maks 6% av det samlede energiforbruket.
14 14 Illustrasjon 14: Spesifikt energiforbruk ved ulike komposteringsmetoder 4.5 Kostnader Ved beregningen av kostnadene for de ulike metoder og løsninger tok en likedan for seg alle alle byggkostnader, kostnadene med maskiner og elektriske innretninger - som er nyttes for å produsere kompost av et tonn bioavfall. Det ble brukt sammenlignbare kostnadssatser og enheter for investeringer og bruk for å få objektive sammenlignbare verdier. I praksis kan det likevel forekomme betydelige avvik Kostnader for løsningene med innsamling, kompostering og gjenvi nning av kompost Sammenligningene av spesifike kostnader i DM/t bioavfall viser at såvel den desentrale løsningen med enkel teknikk som den sentrale med enkel teknikk har totalkostnader på ca. 350 DM/t (Illustrasjon 15). Kostnadsandelen for gjenvinningen er forbegge ubetydelige 2% Ved desentral løsning er det bare 40% andel for innsamlingen av bioavfall og 58% for selve komposteringen. Ved den sentrale løsninge med enkel teknikk er kostnadsforholdet det omtrent det motsatte. Som beskrevet i forbindelse med energiforbruket så er det lange kjøreveier og liten utnyttingsgrad for innkjøringen til det sentrale anlegget med enkel teknikk. Derfor blir det både høgt energiforbruk og høge kostnader I tillegg fører bruken av sekker til ytterligere høgere kostnader. Derimot har anleggsløsningen med mottatt mengde på 3000 t pr år en bedre utnytting av bygg, maskiner og installasjonener, slik at kostnadene for komposteringen blir forholdsvis lave.
15 15 Illustrasjon 15: Spesifike kostnader ved ulike komposteringsløsninger (konsepter) Også ved de øvrige sentrale anleggene er det bare marginale kostnader for kompostgjenvinningen. Kostnadene for bioavfallsamlingen svinger mellom 130 und 240 DM/tonn. De høgere kostnadene for anlegg med komposteringstrommel skriver seg hovedsakelig fra de høgere kostnadene ved ukentlig henting av bioavfall Kostnadene ved komposteringsmetodene Detaljerte informasjoner om kostnadsstrukturen for de ulike komposteringsmetodene kan finnes ut i fra Illustrasjon 16. Det går fram at det lille anlegget med trekantranke i det fri har en kostnadsdel for kapital og andre faste kostnader (personale, reparasjoner, vedlikehold m.v.) mens de variable kostnadene som f.eks energiforbruk står for bare 9% at de samlede kostnadene. Anlegget med 3000 tonn årlig bearbeidet mengde og trekantranker under tak har i forhold til anlegget med 650 tonn et tydelig degressivt kostnadsbilde slik som det går fram av de lavere kostnadene for kapital og andre fastkostnader. Kostnadsforskjellen mellom de to andre sentrale anleggene med luftet flatranke og komposteringstrommel skyldes i hovedsak at kapitalkostnadene er høyere på alle områder for de helt lukkede anleggene. Illustrasjon 16: Spesifike kostnader ved ulike komposteringsmetoder
Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17
Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Oppdrag: 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen AVRENNING
DetaljerMiljørapport - Abakus AS
Miljørapport - Abakus AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 3,1 Millioner kr 3,4 Millioner kr 3,4
DetaljerHvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest
Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden
DetaljerHvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen
Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser
DetaljerKan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost?
Kan industriell storskala kompostering med fokus på effektivitet gi god nok kompost? Diskusjon rundt biologisk prosess (ikke rundt eventuelle fremmedlegemer eller fremmedstoffer) Ketil Stoknes, forsker
DetaljerBehandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex
Behandling av biologisk fraksjon i en MBT og disponering av biologisk rest. Jarle Marthinsen, Mepex Behandlingsmetoder Input 100 % Mekanisk behandling 40-60 % Biologisk behandling 30 50 % Stabilisert organisk
DetaljerKlimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde
Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde 12.3.2009 Klimagassutslipp i økologisk landbruk Klimagassutslipp ikke en del av regelverket
DetaljerMiljørapport - Teko print & kopi AS
Miljørapport - Teko print & kopi AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 9 6,25 Millioner kr 4,14
DetaljerCLAIRS Clean Air Systems
Rødmyrlia 16B Telefon 35 54 41 80 3740 Skien Org.nr.: 979 618 840 Kunde: Meldal Miljøanlegg Att: Torbjørn Evjen Rev.nr. 0 CLAIRS Clean Air Systems Kundens ref.: - Ordre nr.: - Annen referanse: O.nr 2015-672
DetaljerJord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse
Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt
DetaljerRankekompostering. Hørthe 18. februar 2015
Rankekompostering Hørthe 18. februar 2015 Kompostering Kompostering er en av grunnprosessene i naturen. Kompost er resirkulering av alle typer organisk materiale på naturens premisser. Alt som har vært
DetaljerHjemmekompostering. en liten bioreaktor. Anne Bøen anne.boen@bioforsk.no
Hjemmekompostering en liten bioreaktor Anne Bøen anne.boen@bioforsk.no Hva er kompostering Omdanning av organisk materiale omdannet i en aerob, biologisk prosess Kompostering utnytter de naturlige prosessene,
DetaljerPraktiske erfaringer med biogassanlegg
Praktiske erfaringer med biogassanlegg Norsk landbruksrådgiving Klimaseminar 15. og 16. oktober 2009 Ivar Sørby Vestfold Bondelag Vi får Norge til å gro! Disposisjon Hvorfor biogass? Status i Norge Hvordan
DetaljerBiogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø
Biogass Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv Leif Ydstebø Oversikt foredrag - Hva er og hvordan dannes metan/biogass - Biogass og avfallsbehandling - Miljøgevinster ved anaerob behandling
DetaljerSlam karbonbalanse og klimagasser
Slam karbonbalanse og klimagasser Fagtreff NORVARs slamgruppe 19. April 27 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Noen betraktninger om slam sett i forhold til karbonbalanse og klimagassproblematikken Slam
DetaljerIED og nytt BREF for avfall. Seminar for behandlingsanlegg for farlig avfall 31. mai 2016 Kristin Møller Gabrielsen, IN1
IED og nytt BREF for avfall Seminar for behandlingsanlegg for farlig avfall 31. mai 2016 Kristin Møller Gabrielsen, IN1 IED og BREF for avfallsbehandling Industriutslippsdirektivet (IED) Hva er IED? Konsekvenser
DetaljerSyrtveit Avfallsplass - revidert tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven - Setesdal miljø og gjenvinning IKS
Miljøvernavdelingen Setesdal Miljø og Gjenvinning IKS Syrtveit 4735 EVJE Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2009/1216 / FMAAVSK 27.08.2015 Syrtveit Avfallsplass - revidert tillatelse
DetaljerSøknad om dispensasjon til deponering og behandling av masser med perfluorerte stoffer.
Søknad om dispensasjon til deponering og behandling av masser med perfluorerte stoffer. Son 24.05.2017 Lindum Oredalen AS har tillatelse til å ta imot og deponere ordinært avfall. Punkt 2.1 i tillatelsen
DetaljerHva er deponigass? Gassemisjon
Hva er deponigass? Deponigass er en blanding av mange ulike gasser som frigjøres fra avfallet ved fordampning og kjemiske og biologiske reaksjoner. De mest vanligste gassene er: 1. Metan CH4 40 60 % 2.
DetaljerTeko print & kopi AS
6.1.215 Statistikk Teko print & kopi AS Miljøfyrtårn Teko print & kopi AS Miljørapport for 214 Du har levert miljørapporter for årene: 29 21 211 212 213 214 Arbeidsmiljø Sykefravær i prosent 25 2 21 %
DetaljerDet er dette laboratorieklassen på Sandefjord videregående skole prøver å finne ut av i dette prosjektet. Problemstilling:
Rovebekken Prosjekt utført av VK1 laboratoriefag ved Sandefjord videregående skole Deltakere: Hero Taha Ahmed, Stian Engan, Åse Ewelina Rissmann Faglig veileder: Tore Nysæther Dato: 15/04-05 Versjon: 2
DetaljerMiljørapport - Eggen Grafiske
Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk 5,53
DetaljerEffekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø
Effekt av betongslam som kalkingsmiddel og innhold av tungmetaller. Arne Sæbø Bioforsk Vest, Særheim 2 Sammendrag: Landbrukskalk og betongslam ble tilført moldblandet morenejord i august 2011, med henholdsvis
DetaljerHelgeland Biogass. Fra avfall til energi og næringsrik vekstjord. Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 04.05.2009
Helgeland Biogass Fra avfall til energi og næringsrik vekstjord Torbjørn Jørgensen Industri Vekst Mosjøen AS 1 Industri Vekst Mosjøen AS 19.03.09 Agenda Presentasjon av Grûnder Forretningside Prosessbeskrivelse
DetaljerMiljørapport - Høgskolen i Telemark avd. Bø
Miljørapport - Høgskolen i Telemark avd. Bø Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Generelt Omsetning Millioner kr Millioner kr NB! Omsetning
DetaljerMiljørapport - Fannefjord videregående skole
Miljørapport - Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Fannefjord videregående skole Miljørapport 21 Generelt År
DetaljerLuft og luftforurensning
Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-
DetaljerMiljørapport - Herøy vidaregåande skule, avd. Vanylven
- Herøy vidaregåande skule, avd. Vanylven Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte
DetaljerMiljørapport - Hovedorganisasjonen Virke
Miljørapport - Hovedorganisasjonen Virke Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 8 127, Millioner kr
DetaljerMobile renseløsninger vaskevann fra veitunneler
Mobile renseløsninger vaskevann fra veitunneler Eilen Arctander Vik, PhD Presentation på NORWAT: Veg og vannforurensning Teknologidagene 22-24. September 2015 Clarion Hotel & Congress, Trondheim Presentasjonens
DetaljerInspeksjonsrapport: Inspeksjon ved Reve Kompost AS Kontrollnummer: 2016.038.I.FMRO
Deres ref.: Vår dato: 22.03.2016 Vår ref.: 2016/1695 Arkivnr.: 473 Reve Kompost AS Nordsjøvegen 522 4352 Kleppe Postadresse: Postboks 59 Sentrum, N-4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger
DetaljerMiljørapport - Nortekk AS
Miljørapport - Nortekk AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 211 114, Millioner kr. 47 212 136,5 Millioner
DetaljerEnergi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål
Energi- & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 3 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 3... 1 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål... 1 1 Landbruk... 2 1.1 Status... 2
DetaljerMiljørapport - GETEK AS
Miljørapport - GETEK AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. GETEK AS Miljørapport 21 Generelt Omsetning 6,6 Millioner kr 11,2 Millioner kr
DetaljerLystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking
Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking KORN 2018 06.02.2018 Aina Lundon Russenes, NIBIO Klimagassutslipp fra norsk jordbruk 2015 Mill tonn CO 2 - ekvivalenter % av nasjonalt
DetaljerLevende Matjord. Økologisk Spesialkorn 2011
Økologisk Spesialkorn 2011 Frisk jord gir friske planter som gir friske dyr og friske mennesker Fotosyntese!!! Salter Tungmetaller (cd, pb m.fl.) Kjemikalier (sprøytemidler, nedfall i regn, støvpartikler)
DetaljerSEABORNEMETODEN for opparbeiding av organiske restmaterialer
SEABORNEMETODEN for opparbeiding av organiske restmaterialer Kort presentasjon av metoden og av Pilotanlegget i Owschlag, Schleswig ved Arne Tronstad Pilotanlegget: Bilde 1 fra utsiden Pilotanlegget: Bilde
DetaljerHvordan lage fantastisk drikkevann. AquaZone. uten å bruke kjemikalier
Hvordan lage fantastisk drikkevann AquaZone uten å bruke kjemikalier RÅVANNET INNEHOLDER STADIG MER... Utvasking av skogbunnen og avrenning fra områder med økt bearbeiding av jorda har gitt økende farvetall
DetaljerKontrollert anlegg Navn: Knudremyr avfallsplass- komposteringsanlegg Anleggsnr:
Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): 874 632 252 Eies av (org.nr): 870 934 432 Besøksadresse: Birkelandsveien 167, 4790 Lillesand Telefon: 37 26 96 50 Bransjenr. (NACE-kode): 38.210
DetaljerRauma videregående skole
Rauma videregående skole Miljørapport for 215 Systemkrav Antall elever og ansatte 25 233 236 238 224 225 Antall elever og ansatte 2 15 1 5 211 212 213 214 215 1 av 1 25.2.216, 11.45 Arbeidsmiljø Sykefravær
DetaljerKontroll av Skibotn kompostanlegg. Oversendelse av kontrollrapport.
FYLKESMANNEN I TROMS Miljøvernavdelingen Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Ark. 471 22.04.2005 2003/445-49 Saksbehandler Telefon Deres dato Deres ref. Magne Nesse Per Kristian Krogstad 77 64 22
DetaljerBIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer
BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer BIOLOGISK BEHANDLING av fettfeller og tilsluttende rørsystemer Ren bakteriekultur Sporeformulering Bosetting (hefte) Reproduksjon Produksjon
DetaljerMiljørapport - Oslo Vognselskap AS
Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Oslo Vognselskap AS Miljørapport 21 Generelt Omsetning 357,16 Millioner
DetaljerMiljørapport - Ørsta vidaregåande skule
- Ørsta vidaregåande skule Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Rapportstatus: Tom. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte
DetaljerGjenbruk av kunstgjødsel
Gjenbruk av kunstgjødsel Av Kristian Nikolai Jæger Hansen Elev ved Bodø videregående skole og vinner av Norsk Juniorvannpris 2017 med dette prosjektet. Bakgrunn Prosjektet gjenbruk av kunstgjødsel bygger
DetaljerMiljørapport - Abakus AS
- Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 28 3,1 Millioner kr. 29 3,4 Millioner kr. 21 3,4 Millioner kr. 211
DetaljerKlimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå
Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket
DetaljerMiljørapport - Teko print & kopi AS. Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2009
Miljørapport - Teko print & kopi AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 9 Handlingsplan for 1 Teko print & kopi AS Miljørapport 9 Generelt Omsetning 6, Millioner kr Arbeidsmiljø Sykefravær
DetaljerMiljørapport - Molde videregående skole
- Molde videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 212 72,4 Millioner
DetaljerOPS/Norenvi. Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier.
OPS/Norenvi Bruken av passivt vannbehandligssystemer for behandling av sigevann fra deponier, og forslag til alternativ bruk av deponier. Presentert av Mike Harris Innledning Denne presentasjonen handler
DetaljerPresentasjon Gasskonferansen i Bergen 30.april.2009. Merete Norli Adm.Dir. Cambi AS
Presentasjon Gasskonferansen i Bergen 30.april.2009 Merete Norli Adm.Dir. Cambi AS Cambi AS Skysstasjon 11A N-1383 Asker Norway www.cambi.com E-mail: office@cambi.no Tel: +47 66 77 98 00 Fax: +47 66 77
DetaljerHvorfor skal vi kildesortere? Hva vil KING bety for din butikk? Fordeler med KING. Hvordan skal vi sortere?
K. Ekrheim, 2016 Hvorfor skal vi kildesortere? Avfallsmengden i Norge er doblet siden tidlig på 70-tallet, noe som henger sammen med et stadig større forbruk. Hvis vi fortsetter i samme tempo som i dag,
DetaljerMiljørapport - Oslo Vognselskap AS
Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Oslo Vognselskap AS Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall
DetaljerSlambehandlingsløsninger for settefiskanlegg Ved Per Arne Jordbræk, daglig leder i Agronova AS
Slambehandlingsløsninger for settefiskanlegg Ved Per Arne Jordbræk, daglig leder i Agronova AS Agronova AS Produksjonslinje for Fibral - vårt nøkkelprodukt Forsknings og utviklingssenter for; automatiserte
DetaljerMiljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo
Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013 Rapportstatus: Lagret. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr
DetaljerMiljørapport - GETEK AS
Miljørapport - GETEK AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2012 Handlingsplan for 2013. Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 008 6,60 Millioner kr 2 009 11,20 Millioner
DetaljerMiljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo
Miljørapport - KLP - Hovedkontor i Oslo Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 2011 Handlingsplan for 2012 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 10 000,00 Millioner kr
DetaljerBiogass for industriell bruk
Presentasjon Biogass for industriell bruk Gasskonferansen i Bergen 26. april 2007 Innhold Biogass Produksjonsanlegg Økonomi Biogassterminal i Odda (forprosjekt) Biogass - produksjon To hoved typer kontrollert
DetaljerEndret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune.
Tine meieriet Øst Sem Postboks 114 3107 SEM Vår saksbehandler / telefon: Deres ref: Vår referanse: Vår dato: Sigurd Anders Svalestad 2003/7040 28.10.2003 33 37 11 90 Arkivnr: 461.3 Endret tillatelse til
DetaljerDenne rapporten omhandler avvik og anmerkninger som ble avdekket ifm inspeksjonen hos Reve Kompost AS den
Vår ref.: 2012/10163 Dato: 03.12.2012 Inspeksjon ved Reve Kompost AS Dato for inspeksjonen: 20.11.2012 Rapportnummer: 2012.014.FMRO Saksnr.: 54523/2012 Kontaktpersoner ved kontrollen: Fra virksomheten:
DetaljerUNIVERSITETET I OSLO
UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF2210 Eksamensdag: 12. desember 2013 Tid for eksamen: 14:30-17:30 Oppgavesettet er på 3 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:
DetaljerMiljørapport - GETEK AS
Miljørapport - GETEK AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. GETEK AS Miljørapport 211 Generelt År Omsetning Antall årsverk 6,6 Millioner
DetaljerFELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD
Til: Krøderen Resort as Fra: Per Kraft Kopi: Dato: 2011-06-10 Oppdrag: 527193 FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Innhold 1 Bakrunn... 2 2 Utførte undersøkelser... 2 2.1 Historikk...
DetaljerFylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse
Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Saksbehandler, innvalgstelefon 26.01.2009 1-2009 Arkiv nr. Deres referanse Erik Garnås 32266807 Overvåking av vannkvalitet i nedre deler
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Uttalelse til søknad om utslippstillatelse for Ecopro AS biogassanlegg i Skjørdalen/Ravlo Saksbehandler: E-post: Tlf.: Øivind Holand oivind.holand@innherred-samkommune.no 74048512
DetaljerEr løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem?
Er løst, naturlig organisk materiale (humus) et forurensningsproblem? Rolf D. Vogt & Egil Gjessing Gruppen for Miljøkjemi, UiO Helge Liltved (NIVA) har i stor grad bidratt med materiale til foredraget
DetaljerHøringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland
Renovasjon i Grenland Skien kommune Postboks 3004 3707 Skien Oslo, 16.02.04 Høringsuttalelse om innsamling av våtorganisk avfall i Grenland Norges Naturvernforbund støtter innføring av kildesortering av
DetaljerMiljørapport - Sykkylven videregående skole
Miljørapport - Sykkylven videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Sykkylven videregående skole Miljørapport 212 Generelt År
DetaljerTilbakeblikk på biologisk avfallsbehandling i Norge
Tilbakeblikk på biologisk avfallsbehandling i Norge Avfall Norges Bioseminar 24. 25. september 2008 Forskningssjef Øistein Vethe, Bioforsk Jord og miljø Den første bølgen 70-tallet: 70 tallet: Avfallskverner
DetaljerANLEGGSDAGENE 2014. Arbeidstilsynets krav til støvhåndtering ved bergboring. Sjefingeniør Tone Hegghammer. Arbeidstilsynet 27.01.
ANLEGGSDAGENE 2014 s krav til støvhåndtering ved bergboring Sjefingeniør Tone Hegghammer 27.01.20142 Støvhandtering i anleggsbransjen Aktuelle spørsmål: Hva er problemet? Hvor stort er problemet og hva
DetaljerEsval Miljøpark KF 2
Oktober 2017 Esval Miljøpark KF 2 Nes kommune Grete Sjøli Esval Miljøpark KF 3 Nes kommune har et totalareal på 637 km2. Kommunen har totalt registrert på 19.118 daa med naturtypeareal fordelt på 316 registrerte
DetaljerKlimagasser fra landbruket i Oppland
Klimagasser fra landbruket i Oppland Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Lillehammer 14. November 2012 Landbrukets utslipp av klimagasser Hele Norge: 6,1 mill tonn CO 2 -ekv. (inkl. CO 2 fra dyrket myr)
DetaljerStorskalaforsøk med kompost i knollselleri
Storskalaforsøk med kompost i knollselleri Grønnsaker Dyrkningsteknikk Bredspreding av kompost før planting i tillegg til vanlig gjødselstrategi har i to forsøk gjennomført i 2013 og -14 gitt positiv effekt
DetaljerA /S Norske Shell - S øknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven
Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim Attn. Si ssel Sandgrind A/S Norske Shell P. O. Box 40 4098 Tananger Norway Telefon +47 71564000 Mobiltelefon +47 99321 139 E - post janmartin.haug
DetaljerSøknad om tillatelse til å behandle hageavfall. Norsk Miljøindustri. Norsk Miljøindustri AS 22-09-2014
Søknad om tillatelse til å behandle hageavfall. 1. Norsk Miljøindustri 2014 Norsk Miljøindustri AS 22-09-2014 Innhold 1. Innledning... 3 2. Presentasjon av konsernet... 3 2.1 Forretningside... 3 2.2 Konsernet...
DetaljerMiljørapport - Kaffehuset Friele AS
Miljørapport - Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Generelt Omsetning 648, Millioner kr 68, Millioner kr NB! Omsetning
DetaljerMiljørapport - Oslo Vognselskap AS
Miljørapport - Oslo Vognselskap AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 213 Handlingsplan for 214 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 29 357,16 Millioner kr. 21 461,8
DetaljerMiljørapport - Tydal kommune
Miljørapport - Tydal kommune Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Millioner kr 3 Millioner kr 33 NB!
DetaljerMiljørapport - Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt
- Nordre Sunnmøre og Søre Romsdal tannhelsedistrikt Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert Generelt År Omsetning Antall årsverk 21 28 211 6,4 Millioner
DetaljerEnergi & Klimaplan. Karlsøy kommune. Innhold VEDLEGG 2. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål
Energi & Klimaplan Karlsøy kommune Korrigert kapittel landbruk, skogbruk og punkter under tiltak kap. 1,4 VEDLEGG 2 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 2... 1 Landbruk og skogbruk
DetaljerMiljøbioteknologi. Olav Vadstein og Kjetill Østgaard Institutt for Bioteknologi, NTNU. Foredrag TEKNA Bioteknologiseminar, Trondheim, 8.
Miljøbioteknologi Olav Vadstein og Kjetill Østgaard Institutt for Bioteknologi, NTNU Foredrag TEKNA Bioteknologiseminar, Trondheim, 8. april 2008 Miljøbioteknologi: Definisjoner Miljø: de biologiske og
DetaljerMiljørapport - Surnadal vidaregåande skole
Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 29 Handlingsplan for 21 Rapportstatus: Levert. Surnadal vidaregåande skole Miljørapport 29 Generelt År Omsetning
DetaljerMiljørapport - Eggen Grafiske
Miljørapport - Eggen Grafiske Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 21 Handlingsplan for 211 Rapportstatus: Levert. Eggen Grafiske Miljørapport 21 Generelt Omsetning 5,53 Millioner kr NB!
DetaljerSFT, NORVAR, Fylkesmannen i Telemark. Nytt regelverk på avløpsområdet. PÅSLIPP: b. Råd om matavfallskverner
SFT, NORVAR, Fylkesmannen i Telemark KURS: Nytt regelverk på avløpsområdet PÅSLIPP: b. Råd om matavfallskverner Gunnar Mosevoll Skien kommune, Ingeniørvesenet leder for vannforsyning og avløp Skien 26.
DetaljerViser til hyggelig møte og befaring på anlegget på Kvam og sender her en redegjørelse på hva våre planer for anlegget er.
1 0 JAN 2013 Fylkesmannen i Oppland Postboks 987 2626 LILLEHAMMER Att: Elin Hilde Oslo, 7. januar 2013 OMLASTING PA KVAM Viser til hyggelig møte og befaring på anlegget på Kvam og sender her en redegjørelse
DetaljerStår kildesortering for fall i Salten?
Står kildesortering for fall i Salten? 03.10.2009 1 Er det riktig å kildesortere matavfall og kompostere det når vi ikke klarer å nyttiggjøre komposten vi produserer? Er det fornuftig å sende yoghurtbegre
DetaljerMiljørapport - Kaffehuset Friele AS
- Kaffehuset Friele AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 21 Rapportstatus: Lagret. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 942, Millioner kr. 12 213 84, Millioner kr.
DetaljerVinterfartsgrenser. Problemstilling og metode. Sammendrag:
TØI rapport 462/1999 Forfattere: Arild Ragnøy og Lasse Fridstrøm Oslo 1999, 33 sider Sammendrag: Vinterfartsgrenser Problemstilling og metode Målet med foreliggende prosjekt er i første rekke å fastslå
DetaljerNåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier?
Nåtidens og fremtidens matavfall: Råstoff i biogassproduksjon eller buffer i forbrenningsprosessen eller begge deler? Hva er Lindum`s strategier? Bjørn Øivind Østlie Assisterende direktør Lindum AS Mars
DetaljerIndustriell biogassproduksjon og landbrukets deltakelse
Industriell biogassproduksjon og landbrukets deltakelse Presentasjon på SLF/Bioforsk seminar 29.03.2011 Ivar Sørby Prosjektleder landbruksdelen Vi får Norge til å gro! Biogass i Vestfold Et initiativ fra
DetaljerMiljørapport - Red Cross Nordic United World College
Miljørapport - Red Cross Nordic United World College Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 211 Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever
DetaljerMiljørapport - Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening
Miljørapport - Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 28 Handlingsplan for 29 Rapportstatus: Levert. Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening
DetaljerMiljørapport - KLP Banken AS
- KLP Banken AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 212 1 16, Millioner kr. 53 213 956, Millioner kr. 52
Detaljer(12) PATENT (19) NO (11) 332854 (13) B1 NORGE. (51) Int Cl. Patentstyret
(12) PATENT (19) NO (11) 33284 (13) B1 NORGE (1) Int Cl. B01D 1/00 (2006.01) B01D 3/10 (2006.01) Patentstyret (21) Søknadsnr 2009011 (86) Int.inng.dag og søknadsnr (22) Inng.dag 2009.01.08 (8) Videreføringsdag
DetaljerMiljørapport - Rauma videregående skole
- Rauma videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 212 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 29 41 212 38 233
DetaljerMiljørapport - Atlanten videregående skole
Miljørapport - Atlanten videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 212 Handlingsplan for 213 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk 2 9 Millioner kr 2 1
DetaljerMiljørapport - Surnadal vidaregåande skole
Miljørapport - Surnadal vidaregåande skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for 28 Handlingsplan for 29 Rapportstatus: Levert. Surnadal vidaregåande skole Miljørapport 28 Generelt År Omsetning
DetaljerFagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013
Fagtreff i Vannforening Miljødirektoratet, Oslo 3. februar 2013? Kildesortering og miljøkonsekvenser for deponiene endinger i kjemisk sammensetning av sigevann Trond Mæhlum trond.mahlum@bioforsk.no Innhold
DetaljerMiljørapport - Fannefjord videregående skole
- Fannefjord videregående skole Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning Antall årsverk Antall elever og ansatte 212 8,6 Millioner
Detaljernegative belastningene på det ytre miljøet.
MILJØRAPPORT 2010 Innledning Glamox er et norsk industrikonsern som i over 60 år har utviklet, produsert og distribuert profesjonelle belysningsløsninger. Selskapet er blant de 6 største leverandører til
Detaljer