Industrimontørfaget. Utdanning og kompetanse

Transkript

1 Industrimontørfaget Ein industrimontør er ein allsidig montør som jobbar med industriell montasje innan både landbasert industri, offshoreverft og skipsverft. Industrimontøren utfører montering og bygging av maskiner og elektromekanisk utstyr. For å bli industrimontør skal du ha gjennomført Vg1 teknikk og industriell produksjon, Vg2 Industriteknologi og to års læretid i godkjent lærebedrift. Sentrale arbeidsoppgåver er montering og bygging av maskiner og elektromekanisk utstyr, pneumatiske og hydrauliske komponentar. Utarbeiding og tolking av tekniske teikningar. Bruk av maskinelement, måleutstyr, handverkstøy og småmaskiner ved bygging og montering. Reparasjon og vedlikehald av maskinelt og mekanisk utstyr. Arbeidsplassar for ein industrimontør finnast innanfor ei rekkje verksemder som mekanisk industri, kjemi og prosess-, olje-, og skipsbygging. Ein industrimontør jobbar med industriell montasje innan både landbasert industri, offshoreverft og skipsverft. Ein industrimontør må kunne arbeide planmessig, nøyaktig og effektivt. Sjølvstendig og i samarbeid med andre. Godt handlag og interesse for teknologi er sentrale element. Som industrimontør kan du ta vidareutdanning ved teknisk fagskule og/eller forkurs og deretter følgjande utdanning til bachelor i ingeniørfag ved høgskule.

2 Kjemiprosessfaget Ein fagoperatør i kjemiprosessfaget skal kunne starte, stoppe, og drifte eit prosessanlegg og gjere dei vurderingane som trengs for å køyre anlegget trygt for menneskjer, miljø, kvalitet og utstyr. For å bli fagoperatør i kjemiprosessfaget skal ein ha gjennomført og bestått Vg1 teknikk og industriell produksjon og Vg2 kjemiprosess. Deretter skal ein ha to års læretid i ei godkjent lærebedrift. Kva prosessar og produkt bedrifta har er avgjerande for kva konkreke arbeidsoppgåver ein kan spesialisere seg i. Spesialisering i læretida er ikkje til hinder for at ein seinare kan søkje arbeid i ei anna prosessbedrift med ein heilt anna prosess, men ein bør rekne med å bruke litt tid på å lære dei nye oppgåvene. Det arbeidast med kjemikaliar av forskjellige faregrader og aggregattilstander, ekstremt låge og høge temperaturar og trykk, samt utstyr med store dimensjonar. Fagoperatøren skal blant anna kunne bruke tekniske flyteskjema, overvake og bruke utstyr og anlegg og forstå kjemiske og fysiske reaksjonar. Kunnskap om helse, miljø og tryggleik er ein viktig del av fagoperatøren sitt kompetanseområde og spesielt kunnskap omkring konsekvensen av miljøforureiningar. I tillegg skal fagoperatøren kunne samarbeide md andre fagfolk om vedlikehald og optimalisering av prosessanlegg. I dagens moderniserte anlegg er det utstrakt bruk av IKT til styring, vedlikehald og økonomi som verktøy i arbeidsdagen. Som fagoperatør i kjemiprosessfaget kan du ta vidareutdanning ved teknisk fagskule og/eller forkurs og deretter bachelor i ingeniørfag ved ein høgskule. Mange fagoperatørar tek i dag ingeniørutdanning på deltid mens dei er i jobb. Det stillast store krav til sosial kompetanse og kommunikasjon, alle må funger for å få kvalitet i drifta og produktet. Ein skal kunne nytte sansane for å observere uønskte situasjonar og vurdere nødvendige tiltak.

3 Automatiseringsfaget Ein faglærd automatikkar skal forstå korleis maskiner og automatiske system fungerer. Ein må vite korleis maskinene verkar og kvifor dei eventuelt ikkje verkar. For å bli automatikar skal du ha gjennomført Vg1 teknikk og industriell produksjon/vg1 Elektrofag, Vg2 Automatisering og deretter Vg3 Automatisering etterfølgd av eit og eit halvt års læretid i godkjent lærebedrift. Utdanninga omfattar drift, vedlikehald og montering av automatiserte system for kontroll, styring og regulering av automatiserte produksjonsprosessar og elektromekaniske system. Utdanninga avsluttast med praktisk fagprøv. Automatikaren har ei rekkje ulike arbeidsoppgåver som til dømes vedlikehalde, feilsøkje, reparere, skifte ut, installere, kontrollere og justere elektroniske, elektriske, pneumatiske og hydrauliske måle, styre og reguleringssystem. Det er viktig at automatikaren utformar systema med hensyn til HMS og gjeldane regelverk. Med fagbrev som automatikar kan du vidareutdanne deg ved teknisk fagskule og gjennom forkurs og påfølgande høgskuleutdanning i tekniske og andre fag. Ein automatikkar bør like å samarbeide med andre men også vere sjølvstending. Arbeidsoppgåvene krev også sans for nøyaktigheit. Det kan vere krav om godt fargesyn.

4 Industrirøyrleggjarfaget Ein industrirøyrleggjar er ein fagarbeidar som monterer røyropplegg, og utfører sveising og platearbeid. Industrirøyrleggjaren er ekspert på røyrtekniske installasjonar i større bygg, båtar og på plattformer. For å bli Industrirøyrleggjar skal du ha gjennomført Vg1 teknikk og industriell produksjon, Vg2 Industriteknologi og to års læretid i godkjent lærebedrift. Sentrale arbeidsområder er tolking av røyrteikningar og isometriske teikningar. Handtering av material, hjelpestoffer og verktøy for materialbearbeiding. Tilverking og prefabrikkering av røyr og røyrdelar, montering og samanføying av røyrsystem. Kontroll av industrielle røyrsystem ved sertifisering og godkjenning. Kvalitetssikring og avviksrapportering. Vedlikehald og feilsøking på verktøy og sveiseutstyr Arbeidsplassar for ein industrirøyrleggjar finn ein innanfor ein rekkje verksemder som kjemisk og mekanisk industri, oljeverksemder, skipsbygging og treforedling. Ein industrirøyrleggjar må kunne arbeide planmessig, nøyaktig og effektivt, både sjølvstendig og i samarbeid med andre. Faget er i kontinuerlig utvikling, og du bør ha evne til omstilling, teknisk og faglig innsikt, godt handlag og sosial kompetanse. Som industrirøyrleggjar kan du ta vidareutdanning ved teknisk fagskule og/eller forkurs og deretter følgjande utdanning til bachelor i ingeniørfag ved høgskule.

5 Industrimekanikarfaget Ein industrimekanikar er ein allsidig montør og reparatør. Industrimekanikaren driv med tilverking av maskindeler, montering, vedlikehald og reparasjon. For å bli industrimekanikar sla du ha gjennomført Vg1 teknikk og industriell produksjon, Vg2 Industriteknologi og to års læretid i godkjent lærebedrift. Utdanninga omfattar blant anna å kunne lese og arbeide etter teikningar, sveise, lodde og lime samt frese, dreie, bore og overflatebehandle stål og andre metall. Industrimekanikaren skal kunne demontere, setje saman og modifisere konstruksjonar og feilsøke og slitasjemåle maskinelement som ledd i å rette opp maskiner og utstyr. Industrimekanikaren skal også kunne styre, overvake og foreta nødvendig kontroll og justering av produksjonsprosessar og maskiner. Vidare skal ein kunne lese og anvende ulike skjema for elektriske, pneumatiske og hydrauliske styresystem. Som industrimekanikar kan du ta vidareutdanning ved teknisk fagskule og/eller forkurs og deretter følgjande utdanning til bachelor i ingeniørfag ved høgskule. Arbeidet skal vere knytt til både produksjonsutstyr og til produkt som ledd i produktservice. I industrimekanikarfaget inngår blant anna å tolke teikningar, bruke alle typar handverktøy ved montering og demontering av maskinelement, varme opp og kjøle ned ved montering og demontering av maskinelement, sveise for å reparere, lage pakninga av ulike materiell, både faste og flytende. Tilleggsutdanning med sertifikat som kranførar og truckførar er vanleg for ein industrimekanikar. Ein industrimekanikar bør ha handlag. Fag set krav til kunnskap og ferdigheiter knytt til kvalitetssikring, teikning, maskin- og prosessforståing, materialteknologi og digitale ferdigheiter. Ein industrimekanikar skal kunne sjå sin arbeidsprosess i samanheng med dei arbeidsordrane som blir gitt, og kunne tolke desse i forhold til nasjonale og internasjonale standarar og produktkrav.

6 Platearbeidarfaget Platearbeidaren handterar material, hjelpestoff og verktøy for materialbearbeiding. Det inneber bruk av alle typar platesmaskiner. For å bli platearbeidar skal du ha gjennomført Vg1 teknikk og industriell produksjon, Vg2 Industriteknologi og to års læretid i godkjent lærebedrift. Sentrale arbeidsområder er detaljforming av plater, røyr og profilar. Samansetjing av delar til større komponentar og konstruksjonar. Handtering av materialar, hjelpestoff og verktøy for materialbearbeiding. Arbeidsplassar for ein platearbeidar finn ein blant anna innan kjemisk og mekanisk industri, oljeverksemd, skipsindustri og treforedling. En platearbeidar må kunne arbeide nøyaktig, effektivt, rasjonelt og planmessig, både sjølvstendig og i samarbeid med andre. Sentrale ferdigheiter er teknisk innsikt, sosial kompetanse og godt handlag. Som platearbeidar kan du ta vidareutdanning ved teknisk fagskule og/eller forkurs og deretter følgjande utdanning til bachelor i ingeniørfag ved høgskule.

7 Produksjonsteknikkfaget Produksjonsteknikkfaget er eit driftsfag der maskinene gjer jobben. Fagoperatøren si viktigaste oppgåve er å starte, stoppe, styre og overvake maskinene slik at dei gjer det dei skal. For å bli fagoperatør i produksjonsteknikkfaget skal du ha gjennomført og bestått Vg1 teknikk og industriell produksjon og Vg2 Industriteknologi. Deretter skal d gjennomføre 2 år læretid i ei godkjend lærebedrift. Kva prosessar og produkt bedriftene har er vesentleg i forhold til kva konkrete arbeidsoppgåver du kan spesialisere deg i. Utdanninga avsluttast med ein praktisk Fagoperatøren tek prøvar, kontrollerer og justerer produksjonsmaskiner og anna utstyr. Fagoperatøren skal også leggje om produksjonslinja til nye produkt, feilsøke og feilrette og drive mindre vedlikehald. Produksjonsutstyret blir stadig meir automatisert. Derfor er hydraulikk, pneumatikk, programmerbare logiske styringar og annan automasjon viktige delar av faget. Faget brukast i mange bransjar og i forskjellig produksjon som tilverking av bildelar, røyr, boksar, kanner og flasker i plast og metall, produksjon av maling og lakk, takpapp, vaskemiddel, keramiske produkt, tablettar, kremar og mykje anna. Det er viktig at driftstida utnyttast best mogleg samtidig som kvaliteten på produkta heile tida skal vere i samsvar med dei spesifikasjonar som kunden har bestilt. Som fagoperatør i produksjonsteknikkfaget kan du ta vidareutdanning ved teknisk fagskule og/eller forkurs og deretter følgjande utdanning til bachelor i ingeniørfag ved høgskule. Faget krev nøyaktigheit, overblikk og vilje til å følgje prosedyrar. Det er ein fordel med fagleg interesse for automatisering og datateknikk. Fagoperatøren skal kunne nytte sansane for å observere uønskte situasjonar og vurdere nødvendige tiltak.

8 Sveisefaget Sveisaren si hovudoppgåve er å samanføye plater eller større konstruksjonar av metall ved hjelp av forskjellige sveisemetodar og teknikkar. For å bli sveisar skal du ha gjennomført Vg1 teknikk og industriell produksjon, Vg2 industriteknologi og to års læretid i godkjent lærebedrift i sveisefaget. Utdanninga omfattar blant anna å kunne lese og tolke teikningar og arbeide etter instruks og sveiseprosedyre og følgje angitt metode. Faget vil ofte krevje utdanning og sertifisering i samsvar med internasjonale standarar og krav. Utdanninga avsluttast med ein praktisk Materialet varierar mykje både i størrelse og utforming. Arbeidsmetodane varierer også mykje og i tillegg til manuell sveising må ein også mestre automatisert sveising og styring av robotsveising. Det er ofte anledning til å spesialisere seg innan ulike sveisemetodar ved å avleggje sertifikatprøve som gjeld både nasjonalt og internasjonalt. Med fagbrev som sveisar kan du etterutdanna deg ved å utvide kompetansen med fleire sertifikat for andre materiell og metodar. Du kan utdanne deg vidare ved å lære forskjellige kontrollmetodar for sveising som magnetpulver, penetrant, ultralyd, virvelstrøm og radiografiprøving. DU kan også vidareutdanne deg ved teknisk fagskule og gjennom forkurs til påfølgande høgskuleutdanning i tekniske og andre fag. Som sveisar bør du like å arbeide både utandørs og innandørs og ha ein positiv haldning til nøyaktigheit og kvalitet og vilje til å følje beskrivne framgangsmåtar eller prosedyrar.

9 CNC-Maskineringsteknikk Ein faglærd CNC-operatør skal beherske heile prosessen frå mottak av material til framstilling av detaljar. Det vil i vesentleg grad omfatte bearbeiding av ulike material ved hjelp av manuelle og styrte verktøymaskiner. For å bli CNC-operatør skal du ha gjennomført Vg1 teknikk og industriell produksjon, Vg2 Industriteknologi og to års læretid i godkjent lærebedrift. Utdanninga omfattar blant anna å kunne klargjere og stille inn produksjonsmaskiner og utstyr, styre, overvake og foreta nødvendig kontroll og justering av produksjonsprosessar og produksjonsmaskiner, utføre sponfraskilljande bearbeiding som fresing, dreiing og boring både i manuelle og programbare verktøymaskiner og lage, kontrollere og justere programma som maskinene arbeidar etter. Hensyn til helse, miljø og tryggleik er og ein viktig del av utdanninga. Utdanninga avsluttast med ein praktisk Med fagbrev som CNC-operatør kan du vidareutdanne deg ved teknisk fagskule og gjennom forkurs og påfølgande høgskuleutdanning i tekniske og andre fag. CNC-operatøren sine arbeidsoppgåver er blant anna å planlegge og gjennomføre produksjon, velje skjæreverktøy og skjæredata, lese teikningar og arbeidsbeskrivingar, bruke, utvikle og redigere program for styre verktøymaskiner. CNC-operatøren brukar avansert teknologisk utstyr og maskineri i arbeidet. Ein faglærd CNC-operatør vil kunne få arbeid i store og mindre bedrifter, som ofte er høgt spesialiserte for framstilling av nye produkt for mekanisk industri, og i verkstader for vedlikehald av utstyr i anna industri. Ein CNC-operatør må vere nøyaktig, både når det gjeld manuelt arbeid med verktøymaskiner og maleverktøy og med hensyn til programmering og kontroll av program for styrte maskiner. Alternativ vei til bachelor ingeniørfag kan

10 Industrisnikkarfaget Ein industriell møbelsnikkar skal kunne drive industriell produksjon av møblar og innreiingar. For å bli industriell møbelsnikkar skal du ha gjennomført og bestått Vg1 design og handverk/vg1 teknikk og industriell produksjon/vg1 bygg og anleggsteknikk etterfølgt av Vg2 design og trearbeid/ Vg2 Industriell møbelproduksjon og to års læretid i godkjent lærebedrift. Lærebedrifta sin produksjon er avgjerande for kva områder ein kan spesialisere seg i. Med fagbrev som industrisnikkar kan du vidareutdanne deg ved teknisk fagskule og gjennom forkurs til høgskuleutdanning i tekniske og andre fag. I industrisnikkarfaget gjer maskinene arbeidet, medan industrisnikkaren start maskinene og ser til at dei produserer det dei skal, både å lage delane og setje dei saman til møblar og ferdige innreiingar. Ein skal også kunne styre automatikken i maskinene, kunne søkje seg fram til dei feil som måtte oppstå og rette feila. Framstillinga skjer ofte i små seriar, med store forskjellar i materialar og element. Arbeidet passar derfor både til dei som likar maskiner og dei som likar manuelt arbeid. Industrisnikkaren skal vete kva materialar som tre, metall, glas og plast tåler under brukt og korleis materialane skal bearbeidast og samansetjast til ferdige møblar. Det stillast store krav til sosial kompetanse og kommunikasjon, alle må funger for å få kvalitet i drifta og produktet. Ein skal kunne nytte sansane for å observere uønskte situasjonar og vurdere nødvendige tiltak.