Forslag til endringer i forskrift om gjødselvare mv. av organisk opphav delleveranse: Omsetning og bruk av visse avløpsslambaserte produkter

Transkript

1 Deres ref: Vår ref: 2016/ Dato: Org.nr: Høringsinstanser jf. vedlagte liste Høring Forslag til endringer i forskrift om gjødselvare mv. av organisk opphav delleveranse: Omsetning og bruk av visse avløpsslambaserte produkter På vegne av Landbruks- og matdepartementet hører Mattilsynet i samråd med Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet forslag til endringer i forskrift 4. juli 2003 nr. 951 om gjødselvarer mv. av organisk opphav (gjødselvareforskriften). Revisjon av gjødselvareforskriften er et omfattende arbeid som er delt opp i ulike leveranser. Arbeidet startet opp våren 2016, og det er lagt følgende fremdriftsplan: - Foreliggende delleveranse som omhandler omsetning og bruk av visse avløpsslambaserte produkter sendes nå på høring. - Hovedleveransen som vil omhandle utkast til viktige bestemmelse om blant annet krav til lagring og spredeareal for husdyrgjødsel, har frist innen 31.desember Siste leveranse omhandler utkast til bestemmelser om bruk av aske i skog og for bruk av gjødsel utenom jordbruksareal, har frist innen 30. april Utkastene til leveranser nevnt ovenfor vil etter avklaring med berørte departementer bli sendt på ordinær høring før sluttføring og fastsetting. Endringsforslagene i foreliggende delleveranse tar sikte på å åpne for innovasjon ved at de muliggjør omsetning i Norge av en type avløpsslamprodukter som det i praksis ikke er mulig å omsette etter gjeldende regelverk. Vi foreslår endringer i 25 slik at det stilles mindre strenge krav til bruken av visse avløpsslambaserte produkter enn etter gjeldende forskrift. Vi forslår en ny 12a hvorav følger at varebetegnelsen «avløpsslambasert gjødsel» kan brukes på visse avløpsslamprodukter etter godkjenning fra Mattilsynet. Godkjenning kan bare gis dersom produktene oppfyller visse kriterier. Kriteriene skal sikre at bruken av produktene ikke Mattilsynet Hovedkontoret Saksbehandler: Anne Synnøve Bøen og Marianne Skjellanger Lappi Besøksadresse: Moerveien 12, 1430 Ås E-post: postmottak@mattilsynet.no (Husk mottakers navn) Postadresse: Felles postmottak, Postboks Brumunddal Telefaks:

2 medfører høyere risiko for helse og miljø selv om brukskravene blir mindre strenge enn for tradisjonelt avløpsslam. Kriteriene innebærer blant annet at produktene skal være egnet til bruk som årlig gjødsel. Endringene i 25 medfører at det stilles mindre strenge krav til bruken av «avløpsslambasert gjødsel» på arealer hvor det dyrkes grønnsaker, poteter, bær og frukt enn ved bruk av andre avløpsslamprodukter. Videre innebærer forslaget unntak fra kravet om nedmolding og fra kravet om å melde fra til kommunen om levering av avløpsslam. Med sikte på å tilfredsstille kravene til sporing av avløpsslam etter avløpsslamdirektivet foreslår vi en ny 12b om plikt til sporing av «avløpsslambasert gjødsel» i omsetningskjeden og en bestemmelse i 25 nytt femte ledd om plikt for brukeren til å føre journal. 1. Bakgrunnen for forslaget Gjeldende gjødselvareforskrift ble fastsatt i 2003 og det er behov for en revidering og modernisering av denne. I brev av 27. juni 2016 ga Landbruks- og matdepartementet i samråd med Klima- og miljødepartementet Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Mattilsynet i oppdrag i fellesskap å utarbeide forslag til revidert gjødselvareforskrift. Som en del av oppdraget, ble det bedt om at forslag om endringer i bestemmelsene om prøvetaking i 8, maksimalt tillatt innhold av avfallsbasert vare i jordblandinger i 10 nr. 8 og i bestemmelsene om bruk av avløpsslam i 25 skulle prioriteres i revisjonsarbeidet og leveres som en delleveranse fra prosjektgruppen. Mattilsynet har mottatt henvendelser fra en produsent som etterlyser endringer i gjødselvareforskriften for i større grad å åpne for innovasjon ved at det blir enklere å omsette organisk-mineralske gjødselprodukter basert på avløpsslam. Produsenten etterspør følgende endringer i gjødselvareforskriften 25: Det gjøres endringer i første ledd slik at det blir mulig å dyrke grønnsaker, poteter, bær og frukt året etter at denne typen produkter er brukt. Det gjøres endringer i andre ledd slik at det blir mulig å spre denne typen produkter i eng. Det gjøres unntak fra nedmoldingskravet etter tredje ledd for denne typen produkter, fordi de i form, sammensetning og bruk kan sidestilles med mineralgjødsel. Det gjøres unntak fra kravet i fjerde ledd om melding til kommunen før levering av produktene ettersom disse produktene påføres i moderate mengder og derfor ikke medfører fare for verken avrenning eller luktproblemer. Flere aktører ønsker åpning for å kunne lage jordblandinger/anleggsjord uten torv. 10 nr. 8 stiller krav om at jordblandinger maksimalt kan inneholde 30 volumprosent, før blanding, av avfallsbaserte produkter. Det vil si produkter basert på råvarer angitt i forskriftens vedlegg 4. Hensikt med dagens forskriftsbestemmelse er å sikre at jordblandingene ikke har for høyt innhold av næringsstoffer, slik at de kan bidra til næringsstofftap til vassdrag. Den er imidlertid lite treffsikker, siden den også begrenser bruk av næringsfattige komposter som hage- og parkavfallskompost. Gjennom tilsynsarbeid har Mattilsynet også erfart at næringen er usikker på hvilke produkter som kommer under begrepet jordblandinger i 10 nr. 8. Vi har Side 2 av 13

3 også erfart at regelverket er uklart på hvorvidt kravene i 25 og 27 gjelder for anleggsjord/jordblanding. 2. Dagens rettstilstand Dagens praktisering av bestemmelsene i gjødselvareforskriften 25 Enkelte slambehandlingsanlegg behandler avløpsslam med termisk hydrolyse. Dette er en varmebehandlingsprosess som innebærer at alle levende organismer drepes (sterilisering). Slike produkter omsettes til bruk som jordforbedringsmidler. Bruken av slike produkter medfører marginal risiko for sykdomssmitte dersom smitte ikke har kommet inn senere i behandlingsprosessen. Mattilsynet har overfor ett av disse anleggene innvilget dispensasjon fra gjødselvareforskriften 25 første ledd slik at anlegget kan omsette produktet til bruk på arealer hvor det dyrkes grønnsaker, poteter, bær og frukt. Slike vekster kan dyrkes samme år som produktet brukes. Også et par andre slambehandlingsanlegg som behandler slam med termisk hydrolyse, omsetter produktene med tilsvarende bruksbegrensninger. Også en produsent av et organisk-mineralsk gjødselprodukt basert på avløpsslam har fått dispensasjon for å omsette produktet med andre bruksbegrensninger enn dem som følger av gjødselvareforskriften 25. Der dette produktet er brukt, kan det dyrkes grønnsaker, poteter, bær eller frukt året etter produktet ble spredd. Det ble ikke gitt dispensasjon fra forbudet mot å spre på arealer hvor det dyrkes fôrvekster. Mattilsynet viser i vedtaket til at praktiseringen må ligge innenfor de rammer som følger av slamdirektivet. Gjødselvareforskriften gjennomfører kravene i slamdirektivet Gjødselvareforskriften gjennomfører direktiv 86/278/EØF om vern av miljøet, særlig jord, ved bruk av slam fra renseanlegg i landbruket (slamdirektivet) i norsk rett. Slamdirektivet stiller en rekke minimumskrav til bruk av avløpsslam i landbruket. Det følger av fortalen til direktivet at: «Formålet med dette direktiv er å regulere bruk av slam fra renseanlegg i landbruket slik at det unngås skadevirkninger på jord, vekster, dyr og mennesker, samtidig som det oppmuntres til riktig bruk av slammet.». Det følger av direktivet artikkel 2 at med behandlet slam menes «slam som er behandlet biologisk, kjemisk eller termisk, ved langstidslagring, eller ved enhver annen passende prosess, slik at dets gjæringsevne og helsemessige ulemper ved bruk er betydelig redusert». Det følger av direktivet artikkel 7 at: «Medlemsstatene skal forby bruk av slam eller levering av slam med sikte på bruk på: a) beitearealer eller arealer med fôravlinger dersom det beites eller innhøstes fôravlinger der før utløpet av en bestemt frist. Fristen, som skal fastsettes av medlemsstatene under hensyntagen særlig til geografiske og klimatiske forhold, kan ikke under noen omstendighet være kortere enn tre uker, b) arealer med grønnsak- og fruktavlinger i vekstperioden, med unntak av avlinger fra frukttrær, Side 3 av 13

4 c) arealer beregnet på grønnsaks- eller fruktavlinger som normalt kommer i direkte berøring med jorden, og som vanligvis konsumeres i rå tilstand, i et tidsrom på ti måneder før høstingen og under selve høstingen.» Slamdirektivet artikkel 10 stiller krav om at medlemslandene skal sørge for at det løpende føres registre med angivelse av: Den totale produserte slammengden og mengden levert til landbruket Slammets sammensetning Behandlingsmetode Navn og adresse på mottakere av slammet, samt stedet der slammet er brukt Disse opplysningene skal stilles til rådighet for myndighetene og være grunnlag for rapporteringen til kommisjonene etter artikkel 17. Det følger av artikkel 17 at medlemslandene hvert fjerde år sender opplysninger til Kommisjonen om gjennomføringen av direktivet. Det følger av direktivet artikkel 12 at landene kan fastsette strengere krav enn dem som følger av direktivet «dersom forholdene krever det». Gjødselvareforskriften gir enkelte krav som er strengere enn minimumskravene etter direktivet. Dette gjelder følgende krav: 25 første ledd om at det ikke er tillatt å spre slam på arealer der det dyrkes grønnsaker, poteter, bær eller frukt og at der slam er spredt kan det først dyrkes slike vekster minimum tre år etter siste sprededato. 25 tredje ledd om at slammet skal nedmoldes senest 18 timer etter spredning. Slamdirektivet krever ikke nedmolding av behandlet slam. 25 femte ledd om plikt for virksomhetene til å melde fra til kommunen før levering av slam til bruker. Direktivet er vedlagt høringsbrevet. 3. Generelt om forskriftsutkastet Oversikt over endringsforslagene Forslaget innebærer følgende endringer i forhold til gjeldende forskrift: 8 første ledd om at det ved tungmetallanalyser skal tas ut prøveserier på 5 prøver, oppheves. 12 nytt fjerde ledd innebærer en videreføring av 12 tredje ledd andre til fjerde punktum med enkelte endringer. Endringene innebærer at også andre virksomheter enn avløpsslamprodusenter pålegges å rapportere til kommunen om omsetning av avløpsslamprodukter til sluttbrukere som driver jordbruksvirksomhet. Mens avløpsslam i dag leveres direkte fra produsent til bruker, vil det kunne være aktuelt å omsette produkter med betegnelsen «avløpsslambasert gjødsel» gjennom flere omsetningsledd. Side 4 av 13

5 Av ny 12a fremgår vilkår som må være oppfylt for at betegnelsen «avløpsslambasert gjødsel» kan brukes i merkingen av gjødselprodukter. Ny 12b innfører nye krav til sporing av produkter som omsettes med betegnelsen «avløpsslambasert gjødsel». Det gjøres endringer i 15 om varedeklarasjon for organisk gjødsel og organiskmineralsk gjødsel slik at det fremgår av bestemmelsen i nr. 2 at varebetegnelser etter 12a skal angis for slike produkter. Av nytt andre ledd i 16 fremgår at betegnelsen i 12a ikke kan brukes i merkingen eller i annen form for markedsføring av produkter som ikke oppfyller kriteriene for bruk av betegnelsen. Det gjøres endringer i 25 slik at det gjelder særskilte krav til bruk av «avløpsslambasert gjødsel». Bruker må være kjent med varebetegnelsen for å finne ut hvilke bruksbestemmelser som gjelder for disse produktene. En ny bestemmelse i 25 første ledd tredje punktum innebærer at det stilles mindre strenge krav til hvor lang tid som må være gått før det kan dyrkes grønnsaker, poteter, bær og frukt på arealer der det er spredt avløpsslamprodukter med betegnelsen «avløpsslambasert gjødsel» enn de kravene som stilles ved spredning av avløpsslam for øvrig. En ny bestemmelse i 25 tredje ledd andre punktum innfører unntak fra kravet om nedmolding for «avløpsslambasert gjødsel». Endringer i 25 fjerde ledd innebærer at kravet om melding til kommunen ikke gjelder ved bruk av «avløpsslambasert gjødsel». Slike produkter skal brukes i små mengder og medfører derfor mindre hygiene- og miljørisiko ved bruk enn andre slamprodukter. En ny bestemmelse i 25 femte ledd innfører en plikt for mottakeren av «avløpsslambasert gjødsel» til å føre journal hvor det skal inngå på hvilke arealer produktet er bruk, samt mengde per dekar og spredetidspunkt. Et slikt sporingskrav er nødvendig for å gjennomføre kravene i slamdirektivet, ettersom meldeplikten etter fjerde ledd ikke gjelder ved bruk av slike produkter. Det gjøres språklige og strukturelle endringer i 27. Videre gis det i 27 sjette ledd en ny bestemmelse som presiserer at «avløpsslambasert gjødsel» kan brukes med maksimalt 100 kg tørrstoff per dekar årlig. Endringer i forskrift 13. februar 2004 nr. 406 om betaling av gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet vedlegg I kapittel II innebærer at det innføres et nytt gebyr på kroner 3675,- for Mattilsynets behandling av søknader om godkjenning for bruk av varebetegnelsen «avløpsslambasert gjødsel». Side 5 av 13

6 På bakgrunn av oppdraget arbeidet Mattilsynet i utgangspunktet med flere endringsforslag i tillegg til dem som er nevnt over. Disse omfattet følgende forslag: Forslag om at varebetegnelsen «sterilisert avløpsslam» kunne brukes på avløpsslamprodukter behandlet med termisk hydrolyse eller andre metoder som innebærer at materialet blir sterilisert. Videre innebar forslaget at det også for slike produkter skulle gjøres endringer i 25 slik at det ville gjelde mindre strenge bruksbestemmelser enn for andre avløpsslamprodukter. Forslag om endringer i 10 nr. 8 slik at kravet om at innholdet av den avfallsbaserte komponenten ikke skal overskride 30 volumprosent før blanding, ble erstattet med grenseverdier for plantetilgjengelig fosfor og nitrogen. Innholdet av plantetilgjengelig fosfor målt som P-AL skulle være lavere enn 30 mg per 100 gram tørrstoff. Innholdet av mineralsk nitrogen skulle være lavere enn 20 mg per 100 gram tørrstoff. Synspunkter fra bransjen Mattilsynet inviterte relevante aktører (bransjeforeningene Norsk Vann og Avfall Norge, samt de fem mest berørte næringsaktørene) til å delta på et møte om endringene. Mattilsynet la frem et endringsforslag i forkant av møtet og har i ettertid bedt om skriftlige innspill på et revidert forskriftsutkast. Flere har også gitt skriftlige synspunkter på våre forslag. Synspunktene fra bransjen omfatter følgende: Flere gir uttrykk for at det er beklagelig at prosessen med revisjon av gjødselvareforskriften har tatt så lang tid, noe som er særlig krevende for alle anleggseiere som står foran prosessvalg og investeringsbeslutninger. Norsk Vann er positive til regelverksendringer der bransjen blir invitert til å komme med innspill tidlig i prosessen, og der representanter fra myndighetene stiller i møter med bransjen. Norsk Vann kommenterer at betegnelser og kvalitetskrav bør gjøres teknologinøytrale og åpne, slik at det er produktkvalitet og bruk som reguleres. Flere aktører har påpekt at det er viktig at det ikke brukes begreper som skaper inntrykk av at det finnes A og B-slam og at det også er viktig at det ikke gis signaler om at annet avløpsslam enn de produktgruppene som er omfattet av forslaget, ikke er trygt å bruke. Det har kommet innspill om at det kan få uheldige konsekvenser å gjøre endringer som medfører mindre strenge krav til bruk av avløpsslam som er behandlet med hygieniseringsmetoder som medfører at materialet blir sterilisert enn til annet avløpsslam. Med henvisning til situasjonen i andre land, vises det til at dette kan medføre at brukere i jordbruket ikke lenger ønsker avløpsslam behandlet med de tradisjonelle hygieniseringsmetodene. Selv om denne endringen i seg selv har begrensede konsekvenser, signaliserer bransjen at den vil kunne ha store konsekvenser for fremtidige investeringer. Side 6 av 13

7 En aktør har gitt uttrykk for at det er ønskelig at produkter med varebetegnelsen «avløpsslambasert gjødsel» kan omsettes med samme rammebetingelser som mineralgjødsel. Det er kommet innspill på at den foreslåtte mengdebegrensningen på 100 kg tørrstoff slam årlig for «avløpsslambasert gjødsel» er for streng. Den gjør at varebetegnelsen blant annet er uaktuell for en type flytende gjødsel med avløpsslam. Flere aktører ønsker at produkter som omfattes av de omtalte varebetegnelsene også skal kunne unntas fra forbudet mot bruk på beite. De ønsker at dette erstattes av en beite/høstebegrensning de første tre ukene (minimumskravet i slamdirektivet). Begrunnelsen er at dette vil kunne åpne for bruk av avløpsslam i jordbruket også i de delene av Norge hvor det er lite åpen åker. Flere aktører ønsker at kravet om at det skal gå 10 måneder fra spredning av produkter som kommer under de omtalte varebetegnelsene til det kan dyrkes grønnsaker, poteter, frukt og bær skal reduseres til 9 måneder. Grunnen er at det vil gi bedre fleksibilitet for dyrker. Enkelte aktører har forslag om alternative varebetegnelser til vårt forslag. Det har kommet følgende alternative forslag: o «Pelletert eller granulert gjødsel basert på biorest av slam»/ «sterilisert biorest av slam» o «Biogjødsel fra slam» / «sterilisert biogjødsel fra slam». Flere aktører mener at forslaget om endringer i 10 nr. 8 om krav til jordblandinger ved at innholdet av plantetilgjengelig fosfor målt som P-AL skal være lavere enn 30 mg per 100 gram tørrstoff vil føre til mer bruk av torv i jordblandinger. Grunnen er at avfallsbaserte produkter som man vanligvis har tilgang på kan gi høye P-AL tall i jordblandingen, selv ved moderat innblanding. Dermed må man bruke torv for å dekke opp behovet for organisk materiale. De viser til at det ikke alltid er tilgang på næringsfattige erstatninger for torv (eks. hageavfallskompost) lokalt. Det er også kommet inn andre innspill som først og fremst er relevante for den fulle revisjonen av regelverket. Aktørene gir uttrykk for at det ikke er behov for overgangsordninger eller en omstillingsperiode etter at forskriften er vedtatt. 4. Begrunnelser for forslagene Utsettelse av enkelte endringsforslag på bakgrunn av innspill fra bransjen På bakgrunn av innspillene fra bransjen omtalt over, vurderer Mattilsynet det slik at enkelte av de endringsforslagene vi opprinnelig tok sikte på å ta med som en del av denne delrevisjonen, likevel bør utsettes slik at de kan vurderes nærmere som et ledd i arbeidet Side 7 av 13

8 med hovedrevisjonen. På bakgrunn av innspillene mener vi at det er behov for å gjøre grundigere analyser av konsekvensene av disse endringsforslagene og for å vurdere disse i sammenheng med andre deler av hovedrevisjonen. Dette innebærer at dagens dispensasjoner overfor produsenter av avløpsslamprodukter behandlet med termisk hydrolyse eller andre hygieniseringsmetoder, som innebærer at materialet blir sterilisert, videreføres inntil videre og at det i prinsippet også vil være mulig for å få innvilget nye dispensasjonssøknader. Vi viser imidlertid til at det etter vår vurdering er nødvendig i hovedrevisjonen å finne en annen løsning enn den som følger av dagens praksis. Det foreslåtte kravet om maksinnhold av lett tilgjengelig fosfor i jordblandinger (P-AL på maks 30 mg/100 g) var utarbeidet av NIBIO som et kompromiss mellom hva de mener er praktisk mulig med dagens tilgang på råvarer til jordblandinger og risiko for forurensing av vassdrag. Ut fra bransjens signaler om at en begrensning på P-AL tall i jordblandinger vil kunne øke bruken av torv i produktene, bør dette også ses i sammenheng med det arbeidet som nå gjøres rundt torv som råvare i dyrkingsmedier. Det vil være viktig å finne begrensninger som er gjennomførbare, men som samtidig ivaretar målsetninger på miljøområdet. Vi vurderer det slik at slamdirektivet gjelder for alt avløpsslam til bruk i landbruket Slamdirektivet må forstås slik at det har som formål å beskytte mot skadevirkninger slammet kan ha både som en følge av faren for sykdomssmitte samt faren for helseskade og forurensning grunnet blant annet tungmetallinnhold og innhold av miljøgifter. Det følger av direktivet artikkel 2 at med behandlet slam menes «slam som er behandlet biologisk, kjemisk eller termisk, ved langtidslagring, eller ved enhver annen passende prosess, slik at dets gjæringsevne og helsemessige ulemper ved bruk er betydelig redusert». Vi legger etter dette til grunn at slamdirektivet gjelder alt slam til bruk i landbruket. Direktivet gjelder etter dette også for alle produkter der slam inngår som råvare. Direktivet gjelder videre uavhengig av hvilken form for behandling slammet gjennomgår. Begrunnelse for innføring av godkjenningsordning for varebetegnelse Etter dagens praksis, har Mattilsynet gitt enkelte slamprodusenter dispensasjon fra bruksbestemmelsene i gjødselvareforskriften for visse produkter. Vedtakene gir produsenten mulighet til å omsette produktene for annen bruk enn det som følger av de generelle bruksbestemmelsene. Det blir angitt i merkingen av produktene at disse kan brukes på annen måte enn det som fremkommer av de generelle bruksbestemmelsene. Det fremkommer imidlertid ikke av 25 at det gjelder unntak fra de generelle bruksbestemmelsene for enkelte produkter. Vi mener at det er viktig for å sikre forutberegnelighet og tilgjengelighet for regelverkbrukerne at unntakene fra hovedreglene om bruk av avløpsslamprodukter fremkommer direkte av forskriften. En måte å oppnå dette på er å stille krav som må være oppfylt for at visse avløpsslamprodukter skal kunne omsettes med angivelse i merkingen av nærmere angitte Side 8 av 13

9 varebetegnelser. Det kan da gjøres unntak fra de generelle bestemmelsene om bruk av avløpsslam for produkter som er merket med disse varebetegnelsene. I forslaget til ny 12a første ledd er det foreslått en bestemmelse om at varebetegnelsen «avløpsslambasert gjødsel» bare kan brukes etter godkjenning av Mattilsynet. Mattilsynet skal etter søknad fra virksomhetene godkjenne at produkter som oppfyller nærmere angitt kriterier skal kunne merkes med varebetegnelsen «avløpsslambasert gjødsel». Videre har vi foreslått endringer i bestemmelsene i 25 om bruk av produkter med avløpsslam, slik at det gis mindre strenge bruksbestemmelser for produkter med denne varebetegnelsen enn for annet avløpsslam. Brukeren vil på bakgrunn av informasjonen i merkingen av det aktuelle produktet med den angitte varebetegnelsen kunne finne ut hvilke bruksbestemmelser som gjelder for produktet. Begrunnelsen for at vi foreslår at varebetegnelsen «avløpsslambasert gjødsel» bare kan brukes etter godkjenning av Mattilsynet, er at det ikke har vært mulig å komme frem til kriterier som på en helt presis måte beskriver de produktene betegnelsen kan brukes på. Virksomheter som søker om slik godkjenning, plikter etter forslaget også å betale gebyr til Mattilsynet, jf. endringene i forskrift 13. februar 2004 nr. 406 om betaling av gebyrer for særskilte ytelser fra Mattilsynet, omtalt over. Når det gjelder forslagene fra bransjen om bruk av alternative varebetegnelser, mener vi at disse blir for nært koblet mot en type teknologi, slik at de blir til hinder for videre innovasjon. Vi mener også at varebetegnelsen bør inneholde ordet avløpsslam. Det er foreslått å erstatte dette med «slam», noe vi mener er lite spesifikt siden det finnes mange ulike typer slam. Vi opprettholder derfor vårt forslag. Vi vurderer det slik at forslagene sikrer at slamdirektivets krav om sporing og rapportering ivaretas. Mens avløpsslam i tradisjonell forstand har vært levert direkte fra slamanlegget til den enkelte bonden som skal bruke det, tilrettelegger endringsforslagene for omsetning av slamprodukter fra produsenter via omsetningsledd til bruker. Vi har vurdert om det er mulig å oppfylle kravene til sporing og rapportering etter slamdirektivet artikkel 10 og 17 dersom de foreslåtte endringene gjennomføres. Det følger av gjødselvareforskriften 12 tredje ledd at produsenter av avløpsslam skal gi opplysninger til Mattilsynet om produsert og omsatt mengde slam, om disponeringsmåte samt slammets sammensetning. Videre følger det av bestemmelsen at avløpsslamprodusentene hvert år skal gi opplysninger til mottakerkommunen med navn og adresse på alle mottakerne av slammet samt mengde slam som er levert til disse. Kommunen skal oppbevare opplysningene i minst 10 år. Gjødselvareforskriften 12 gjennomfører kravene i slamdirektivet artikkel 10 og 17. Mattilsynet har gjennomgått de rapportene Norge og Sverige har avgitt til kommisjonen i medhold av slamdirektivet artikkel 17 i løpet av de siste årene. Disse har omfattet opplysninger om mengde totalt produsert slam og om disponering av slammet. Det har vært rapportert om mengde slam levert til bruk i landbruket, i grøntarealer, til produsenter av jordblandinger, til toppdekke på avfallsfyllinger, til forbrenning/energiutvinning og til eksport. Side 9 av 13

10 Rapporteringen om produksjon og bruk av avløpsslam etter gjødselvareforskriften 12, som gjennomfører slamdirektivet artikkel 10 og 17, blir innhentet av miljømyndighetene. Rapporteringen skjedde tidligere til Statistisk Sentralbyrå via Kommune Stat rapportering, men skjer nå til Miljødirektoratet via Altinn. Det må vurderes hvordan rapporteringen skal skje om slam som etter at endringene er gjennomført, inngår i gjødselprodukter. En enkel måte å løse denne problemstillingen på er at slamprodusentene pålegges å rapportere om mengde slam som omsettes til produsenter av slike produkter. Spørsmålet er imidlertid om dette blir tilstrekkelig til å oppfylle slamdirektivets krav. Det følger av forskriften 25 andre ledd at i private hager, parker, lekeareal og lignende må slam bare brukes som del av et dyrkingsmiddel. Dette medfører at andre produkter enn jordblandinger basert på slam kan brukes bare i jordbruket samt på arealer som veiskråninger og lignende. Vi antar at pris og andre forhold tilsier at slike produkter ikke vil bli brukt til annet enn jordbruksformål. Vi vurderer derfor at en rapportering fra slamprodusenten vil være tilfredsstillende og at slam omsatt til gjødselproduksjon regnes inn i mengden slam levert til landbruket. Vi foreslår at det gjøres unntak fra plikten til å melde fra til kommunen før første levering av avløpsslam for «avløpsslambasert gjødsel». Formålet med bestemmelsen om meldeplikt er å sikre at kommunen kan ta stilling til eventuell risiko for skade på miljø, for sykdomssmitte eller annen skade på helse eller sikkerhet ved bruk av avløpsslam. «Avløpsslambasert gjødsel» er tilpasset bruk i moderate mengder. Produktene medfører ikke en miljørisiko av betydning og innebærer ikke luktproblemer. Vi mener derfor at det ikke er nødvendig å stille krav om melding til kommunen før første levering. Imidlertid bidrar meldeplikten også til å gjennomføre sporingskravene som følger av slamdirektivet artikkel 10, hvorav følger at medlemsstatene skal sikre at det føres registre blant annet over navn og adresse til mottakerne av slammet og stedene der slammet skal brukes. Forslaget innebærer en ny bestemmelse i 12b som pålegger virksomheter som omsetter «avløpsslambasert gjødsel» å føre journal med opplysninger både om hvilke virksomheter råvarer eller produkter er mottatt fra og hvilke virksomheter de er levert til. Videre følger det av forslaget til endringer i 25 femte ledd at brukerne av «avløpsslambasert gjødsel» skal føre journal hvor det skal fremgå av kartskisser på hvilke arealer produktet er brukt. Brukerne skal også journalføre opplysninger om hvilken mengde som er brukt per dekar og om spredetidspunkt. Ved bruk på jordbruksarealer, vil kravet til journal i stor grad kunne baseres på opplysninger som fremgår av gjødslingsplanen. Når det gjelder kravet etter slamdirektivet artikkel 10 kan det være noe tvil om forslaget vil være fullt ut i samsvar med direktivets ordlyd ved bruk av «avløpsslambasert gjødsel». Det følger av artikkel 10 at medlemslandene skal sørge for at det løpende føres registre med angivelse av blant annet det stedet slammet er brukt og at slike opplysninger skal stilles til rådighet for myndighetene og være grunnlag for rapporteringen etter artikkel 17. Direktivet sier imidlertid ikke noe om hvem som skal føre registrene og hvordan disse skal stilles til rådighet for myndighetene. Videre stiller heller ikke bestemmelsen i 25 fjerde ledd, om meldeplikt til kommunen, krav om slike opplysninger. Etter denne bestemmelsen skal det gis melding om «størrelse og type areal» slammet skal spres på. De opplysningene vi har innhentet viser at kommisjonen ikke ber om rapportering på det detaljnivået som følger av slamdirektivet artikkel 17 jf. artikkel 10. Vi foreslår derfor en løsning som innebærer at Side 10 av 13

11 avløpsslamproduktet kan spores til det stedet der det er brukt, selv om bestemmelsen muligens ikke er fullt ut i samsvar med slamdirektivet etter en streng fortolkning. Vi vurderer det slik at forslaget til nye bestemmelser i 12b og 25 femte ledd samlet sett medfører at slamdirektivets krav om sporing er ivaretatt. Dersom det er behov for å spore et produkt frem til bruksstedet, vil dette være mulig ved å ta utgangspunkt i registrene til slamprodusenten eller virksomheten som omsetter produktet. Det vil også være mulig å spore et produkt tilbake fra bruksstedet til produsenten av avløpsslammet som inngår i produktet. Nærmere om kriteriene for bruk av varebetegnelsen «avløpsslambasert gjødsel» Forslaget innebærer at godkjenning for bruk av varebetegnelsen «avløpsslambasert gjødsel» bare kan gis dersom produktet oppfyller nærmere angitte kriterier. Kriteriene er laget med tanke på at varebetegnelsen skal kunne brukes på produkter som er utviklet for å dekke plantenes årlige behov for gjødsel og slik være et alternativ til mineralgjødsel. Det innebærer bl.a. de skal ha en god næringsbalanse og form som gjør det mulig å spre dem jevnt. Et av kriteriene er at produktet skal være i fast form. Det er kommet innspill på at varebetegnelsen «avløpsslambasert gjødsel» også bør åpne for produkter som flytende biorest. Vi mener at en slik løsning kan være aktuell på sikt, da det vil kunne legge til rette for en god utnyttelse av næringsstoffene i produktene. Vi mener likevel at det kan være problemstillinger knyttet til lukt og smitte som ikke er vurdert i denne runden og at dette heller kan tas inn i regelverket senere. Dermed vil det trolig være granulerte og/eller pelleterte produkter som varebetegnelsen er aktuell for slik kriteriene er formulert i forslaget. Det er forslått at varebetegnelsen kun kan brukes på produkter som ikke skal brukes i mengder over 100 kg tørrstoff slam per dekar og år. 100 kg er valgt ut fra et kompromiss mellom agronomiske vurderinger og hensynene rundt at meldeplikten bortfaller. Det er også tatt inn i vurderingene at gjødslingsplanen ikke er bindene. Ettersom det gjøres unntak fra meldeplikten, bortfaller kommunens mulighet til å vurdere miljømessige og smittemessige forhold før produktet tas i bruk. Vår vurdering er at dette er forsvarlig så lenge de årlige mengdene er så små. For de fleste typer avvannet slam vil 100 kg slamtørrstoff bety 2-3 kg fosfor, noe som er tilstrekkelig for i de fleste vekster forutsatt at fosforet er plantetilgjengelig. Det er også tatt med et kriterium om at avløpsslammet som inngår i produktene skal være behandlet med metoder der temperaturen i hygieniseringstrinnet er minst 55 C. Formålet er ikke å angi en standard behandlingstemperatur, men å ekskludere behandlingsmetoder der man har manglende kunnskapsgrunnlag for å vurdere om de gir tilstrekkelig hygienisering i forhold til planteskadegjørere. Dette gjelder per i dag langtidslagring og enkel rankekompostering. Våre vurderinger av hvilke krav som bør stilles til bruk av «avløpsslambasert gjødsel» Vi foreslår at det gjøres endringer i 25 første ledd slik at det gis en ny bestemmelse som angir at der produktene «avløpsslambasert gjødsel» er brukt, kan det først dyrkes grønnsaker, poteter, bær eller frukt minst 10 måneder etter siste sprededato. Begrunnelsen for forslaget er at de årlige mengdene blir små sammenlignet med tradisjonell bruk av Side 11 av 13

12 avløpsslam, dermed vil de også ha en betydelig redusert risiko for sykdomssmitte. Forslaget innebærer at kravene for disse produktene vil være i samsvar med minimumskravene i slamdirektivet. Det er kommet innspill på at man ønsker at tidsbegrensningen skal være 9 måneder istedenfor 10 måneder. Selv om dette ville vært mer praktisk fra brukerens perspektiv, mener vi at slamdirektivet ikke åpner for dette og at det dermed ikke er mulig å åpne for en kortere tidsbegrensning. Vi foreslår ingen endringer i bestemmelsen i 25 andre ledd om at slam ikke må spres i eng eller brukes i gartnerier. Slamdirektivet har kun en minimimumsbegrensning på tre uker fra spredning av avløpsslam til beiting/høsting av eng. Dette er dermed krav vi har mulighet til å justere på nasjonalt. Vi foreslår likevel ingen endringer nå, da vi mener en slik endring ikke bør gjøres uten en grundig vurdering av risiko for miljø, samt menneskers eller dyrs helse. Dette er likevel noe man kan vurdere på sikt. Kravene i tredje ledd om at slammet skal nedmoldes senest atten timer etter spredning er et nasjonalt krav. Vi foreslår at det gjøres endringer i tredje ledd slik at kravet om nedmolding ikke skal gjelde ved bruk av produkter med varebetegnelsen «avløpsslambasert gjødsel». Formålet med nedmoldingskravet er å redusere risikoen for luktproblemer og forurensning ved bruk av store mengder slam. «Avløpsslambasert gjødsel» er egnet for årlig bruk i små mengder. Dette medfører at risikoen for luktproblemer og forurensning er betydelig redusert. Andre endringsforslag Mattilsynet har fått mange henvendelser angående kravet om fem parallelle tungmetallanalyser i forskriftens 8. Kravet om fem prøveserier er uklart, forvirrende og pålegger bedriftene unødvendig høye analysekostnader. Trolig henger kravet sammen med den tidligere godkjenningsordningen for gjødselvarer hvor Mattilsynet hadde behov for informasjon om produktvariasjon før man godkjente produktet. Prøvetaking er naturlig del av virksomhetenes internkontrollsystem og prøvehyppighet bør bestemmes av forhold ved produksjon og variasjon i produkt. Vi mener derfor at bestemmelsen bør oppheves. 6. Konsekvensvurdering Endringene i gjødselvareforskriften 25 medfører at bestemmelsene om bruk av slamprodukter med varebetegnelsen «avløpsslambasert gjødsel» på arealer der det dyrkes grønnsaker, poteter, bær eller frukt, blir tilsvarende som de vilkårene som har fulgt av Mattilsynets dispensasjonsvedtak. Videre vil det forhold at kravene om nedmolding og om melding til kommunen ikke lenger skal gjelde for slike produkter, medføre at det blir lettere å få omsatt produktene enn det er i dag. Vi legger til grunn at forslaget om plikt til å føre journal for brukere som mottar slike produkter til bruk i jordbruksvirksomheter ikke vil medføre vesentlige byrder. Mange av disse brukerne vil være pålagt plikt til å føre gjødslingsplan etter forskrift 1. juli 1999 nr. 791 om gjødslingsplanlegging og flere av opplysningene som skal journalføres kan hentes fra gjødslingsplanen. Det er ikke i dag import av slike produkter. Det er noe eksport av slike produkter til land utenfor Europa. Endringene er ikke av en slik art at de vil påvirke eksporten. Side 12 av 13

13 På bakgrunn av dialogen med bransjen, legger vi til grunn at aktørene ikke har behov for en omstillingsperiode etter at forskriften er fastsatt, og vi foreslår derfor at den trer i kraft straks den er fastsatt. 7. Høringssvar Høringssvar sendes inn via lenke på Mattilsynets nettside: Forslag til endringer i forskrift om gjødselvare mv. av organisk opphav - delleveranse: Omsetning og bruk av visse avløpsslambaserte produkter. Alle høringsinnspill vil offentliggjøres på denne nettsiden hos Mattilsynet. Høringsfrist: 8. desember Med hilsen Are Tømmerberg Sletta seksjonssjef Vedlegg: Særskilte merknader til forslagene Utkast til forskrift om endringer i forskrift om gjødselvarer mv. av organisk opphav og i forskrift om betaling for særskilte ytelser fra Mattilsynet («avløpsslambasert gjødsel mm) Høringsliste Direktiv 1986/278/EF om vern av miljøet, særlig jord, ved bruk av slam fra renseanlegg i landbruket (slamdirektivet) Side 13 av 13