Avslag på søknad om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid

Transkript

1 VÅR DATO VÅR REFERANSE / /2017 DERES DATO VÅR SAKSBEHANDLER Ingelin Gammersvik tlf DERES REFERANSE Valen Marina AS Møllestykket KOLLTVEIT Att. Stig Blindheim Avslag på søknad om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid Valen Marina AS Arbeidstilsynet viser til søknad av. januar 2017, tilleggsopplysninger per e-post 7. februar og 15. mars 2017, samt vedlagt referat fra drøftinger med tillitsvalgte/verneombud. Arbeidstilsynet beklager lang saksbehandlingstid i denne saken. Om søknaden Valen Marina AS, org.nr , søker om gjennomsnittsberegning av alminnelig arbeidstid, jf. arbeidsmiljøloven (aml.) -5 tredje ledd. Virksomheten er ikke bundet av tariffavtale. Søknaden gjelder fire arbeidstakere (2 x 2 skift) som bor og arbeider på båten «MAX». De arbeider med montering av marinanalegg. Søknadsperioden er hele Arbeidstidsordningen innebærer: Lengste daglige skiftlengde er. Antall daglige pauser er 2 á 30 minutter. Pausene inngår i arbeidstiden og medregnes i gjennomsnittlig arbeidstid på åtte og 26 uker. Lengste daglige arbeidstid ekskludert pauser er. Lengste ukentlig arbeidstid ekskludert pauser er 69. Gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid i løpet av åtte uker er 38. Gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid i løpet av 26 uker er 40. Det skal utføres søndagsarbeid. Arbeidstakerne jobber i 14 dager og har så fri i 14 dager. På bakgrunn av opplysninger i søknaden og tilleggsdokumentasjon, legger Arbeidstilsynet til grunn denne arbeidstidsordningen: Uke 1 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Sum Skiftlengde Fri Fri 55 Mannskapsbytte 1 time POSTADRESSE E-POST TELEFON ORGANISASJONSNR Postboks 4720 Sluppen post@arbeidstilsynet.no INTERNETT Norge

2 VÅR REFERANSE /2017 Arbeidstid 56 Pauser 1 time 1 time 1 time 1 time 1 time 5 Arbeidstid eks. pauser 51 Uke 2 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Sum Skiftlengde Arbeidstid 76 Pauser 1 time 1 time 1 time 1 time 1 time 1 time 1 time 7 Arbeidstid eks. pauser 9 69 Uke 3 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Sum Skiftlengde Fri Fri Fri Fri Fri Fri Mannskapsbytte 1 time Arbeidstid Pauser 1 time 1 time Arbeidstid eks. pauser Uke 4 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lørdag Søndag Sum Skiftlengde Fri Fri Fri Fri Fri Fri Fri Disponibel dag 8 Det er opplyst i e-post 7. februar 2017 at virksomheten legger inn 2 arbeidstid for overlapping ved mannskapsbytte. Disse er lagt inn i planen her med 1 time i arbeidsuke 1 og 1 time i arbeidsuke 3, uten at plasseringen på dag er avgjørende i denne sammenheng. Videre er det opplyst at arbeidstakerne vil ha en dag «utenom turnusen» hvor de er disponible. Denne dagen er ført inn i uke 4 i arbeidsplanen her, uten at plasseringen på fridag er avgjørende i denne sammenheng. Det er også opplyst at første søndag i arbeidsperioden er fri, men at denne fridagen skal kunne forflyttes ved behov. Begrunnelse for søknaden Søknaden er begrunnet i at både arbeidstakerne og arbeidsgiver ønsker ordningen. Det vises til at arbeidstakerne ikke har mulighet til å dra hjem etter arbeidstid og de derfor ønsker å jobbe mer komprimert. I tillegg vises det til at ordningen gir større inntekt. Virksomhetens beskrivelse av arbeidet Arbeidstakerne skal primært jobbe med montering og reparasjon av marinaanlegg. Arbeidet kan ta mellom to dager og to måneder, men de fleste oppdragene opplyses å være av mindre størrelse og til å vare fra noen til noen dager.

3 VÅR REFERANSE /2017 Arbeidstakerne skal bo på og jobbe fra fartøyet «MAX». På spørsmål om en nærmere beskrivelse av arbeidet, opplyser virksomheten at en vanlig arbeidsdag innebærer «[d]rift og vedlikehold av båt, føring fra A til B, ev dykking, montering av marina-anlegg, transport av varer, utlegging av bøyer m.m. Skiftleder har rolle som anleggsleder og styrer det som skjer på arbeidsplassen. Dette gjelder fremdrift, pauser etc. Det foregår ikke alenearbeid». Noen arbeidsoppgaver betegnes som «mer fysiske enn andre», som å trekke på trosser og kjetting. I hovedsak består imidlertid det fysiske arbeidet av å «være på bena». Arbeidet vil innebære en del gåing frem og tilbake på lange pirer med diverse verktøy og utstyr, men alle tyngre løft utføres med kran og vinsj. I tillegg vil det «av og til» bli utført dykkeoperasjoner der skiftet inngår i et dykkerlag. Dykkerlaget består av minimum tre mann og dykkeoperasjoner følger egne prosedyrer og ekstra mannskap utenom skiftet. Dykkeoperasjonene blir betegnet som «generell anleggsdykking». Båten legges til land når arbeidet avsluttes. Arbeidstakerne disponerer da tiden sin selv. På spørsmål om hvilke risikoer arbeidet innebærer, opplyser virksomheten at de ikke anser det som at arbeidstidsordningen vil påvirke sikkerheten. Rettslig grunnlag Arbeidstilsynet kan gi samtykke til gjennomsnittsberegning av den alminnelige arbeidstiden, jf. aml. -5 tredje ledd. Gjennomsnittsberegning vil si at arbeidstakeren kan ha lengre arbeidsdager i visse perioder, mot kortere arbeidsdager i andre perioder, uten at arbeidstakerne får økt samlet arbeidstid. Den samlede arbeidstiden kan likevel ikke overstige 13 i løpet av 24. I løpet av en åtteukersperiode må gjennomsnittlig samlet arbeidstid ikke overstige 48 i uken. I løpet av en 26-ukersperiode må gjennomsnittlig alminnelig arbeidstid ikke overstige alminnelig arbeidstid etter aml. -4. Innenfor rammene i aml. -5 tredje ledd, foretar Arbeidstilsynet en helhetsvurdering hvor blant annet arbeidsgivers og arbeidstakers interesser i ordningen er av betydning, samt hvilke risikofaktorer den aktuelle arbeidstidsordningen kan ha. Arbeidstilsynet skal ved avgjørelsen legge særlig vekt på hensynet til arbeidstakernes helse og velferd. Det er en forutsetning for gjennomsnittsberegning av arbeidstiden at arbeidet er av en slik art at lengre daglig eller ukentlig arbeidstid ikke øker faren for helseskader eller arbeidsulykker og ikke forringer arbeidstakernes mulighet til å utvise forsiktighet, se Ot.prp. nr. 41 ( ) s. 64. Videre følger det av aml. -2 første ledd at arbeidstakerne ikke skal utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger som følge av arbeidstidsordningen, og at sikkerhetshensyn må ivaretas. I dette ligger det et overordnet og ufravikelig forsvarlighetskrav til arbeidstidsordningen. Arbeid på søndager er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig, jf. aml. - andre ledd. Arbeidstilsynets vurdering

4 VÅR REFERANSE /2017 Arbeidstilsynets kompetanse Arbeidstakerne bor på og jobber fra en båt. For å avgjøre søknaden må Arbeidstilsynet prejudisielt ta stilling til om arbeidet i virksomheten er omfattet av arbeidsmiljøloven eller sjøfartsregelverket. Mer presist blir spørsmålet om saken omfattes av unntaket for «sjøfart» i aml. 1-2 andre ledd bokstav a. Høyesterett har tatt stilling til avgrensningen av vilkåret i Rt , som omhandlet dykking fra båt. Retten foretar en grundig gjennomgang av rettskildene, og formulerer det som fremstår som det mest sentrale vurderingstemaet i avsnitt 21. Retten uttaler at på bakgrunn av «relevante lovtekster, forarbeider og dykkerforskriften må jeg konkludere med at skal dykking fra båt falle inn under unntaket for sjøfart, må vedkommende dykker ha en slik tilknytning til skipet og skipets virksomhet at det er naturlig at forhold som gjelder arbeidervern og arbeidsmiljø, reguleres av sjøfartslovgivningen og ikke av arbeidsmiljøloven» (vår understreking). Retten kom frem til at dykking som utgangspunkt faller utenfor begrepet sjøfart. Dykking skal som hovedregel omfattes av arbeidsmiljøloven, også når dykkevirksomheten foregår fra skip. Direktoratet for Arbeidstilsynet har nylig tatt stilling til spørsmålet om arbeidsmiljølovens virkeområde i en sak med likhetstrekk til søknaden til Valen Marina AS. Klagesak 2016/27222 gjaldt en virksomhet som leverte tjenester til oppdrettsvirksomheter og som hadde spesialisert seg på dykking i havbruk. Virksomheten anførte i klagesaken at arbeidsmiljølovens regler ikke kom til anvendelse på deres virksomhet, og viste blant annet til de drev sjøbasert virksomhet. Virksomheten viste særlig til at den typen dykkevirksomhet de utførte utgjør en begrenset del av arbeidstakernes arbeidsoppgaver. På denne bakgrunn mente virksomheten at arbeidstakerne hadde en «særskilt tilknytning» til båten og at de dermed ble omfattet av unntaket i arbeidsmiljøloven gjeldende sjøfart. Direktoratet pekte på tre forhold som var av særlig stor betydning for hvorvidt arbeidstakerne har «særskilt tilknytning» til båten og eventuelt faller utenfor arbeidsmiljølovens virkeområde: om arbeidstakerne er mannskap ombord på båten, i hvilken grad arbeidstakerne overnatter på båten og omfanget av dykkevirksomheten sammenholdt med andre oppgaver. På tross av at båtene i saken ikke hadde eget mannskap i tillegg til dykkerne, og til tross for at arbeidstakerne til dels overnattet ombord på båten, kom Direktoratet for Arbeidstilsynet til at arbeidsmiljøloven gjaldt. Direktoratet pekte på at det fremstod som utvilsomt at det var selve dykkingen og alt arbeid som forutsetter at dykking kan gjennomføres, som var det dominerende trekk ved virksomheten. Det avgjørende i saken var dermed omfanget av dykkevirksomheten sammenholdt med andre oppgaver. I tillegg viste Direktoratet til at både formålsbetraktninger og reelle hensyn tilsa at dykkevirksomhet bør være omfattet av arbeidsmiljølovens bestemmelser. På sjøfartens område finnes det ikke spesialregler som omtaler dykking spesielt, mens det innenfor arbeidsmiljøregelverket foreligger forskrift om utførelse av arbeid (FOR ) hvor kapittel 26 regulerer sikkerhet og helse for dykkere. Som i nevnte klagesak, utgjør arbeidstakerne i nåværende sak de eneste arbeidstakerne på båten. Det er arbeidstakerne selv som har ansvaret for transporten og utfører nødvendig arbeid knyttet til driften av båten. Dette momentet kan trekke i retning av at arbeidet faller inn under arbeidsmiljølovens unntaksbestemmelse. Samtidig har arbeidstakerne i denne saken flere oppgaver som ikke knytter seg til vedlikehold og drift av båten. Omfanget av disse oppgavene vil kunne tale for at arbeidet ikke faller inn under unntaket om sjøfart, se under. Momentet om at

5 VÅR REFERANSE /2017 arbeidstakerne er mannskap ombord på båten er altså ikke alene tilstrekkelig for tilsidesettelse av arbeidsmiljøloven, se også nevnte klagesak 2016/ Neste vurderingstema er omfanget av overnatting ombord. Arbeidstakerne i saken til Valen Marina bor på båten i den 14 dagers lange arbeidsperioden. Båten ligger til land ved arbeidsdagens slutt, slik at arbeidstakerne fritt kan bruke fritiden sin på land, men de overnatter altså på båten. Med hensyn til overnatting om bord, er det klart at et fast og varig opphold på båt som strekker seg over flere døgn og som omfatter både kost og losji, hvile og fritid, gir en tettere forbindelse til båten enn om arbeidstakerne kun er ombord i løpet av skriftet og overnatter på land. Samtidig er ikke omfanget av overnatting ombord alene noen god målestokk for å fastslå hvorvidt arbeidstakerne har en særskilt tilknytning til båten. Avgjørende er i hvilken grad arbeidstakernes arbeidsoppgaver gjør at de kan sies å ha en særskilt tilknytning til båten. Etter Arbeidstilsynets syn er det avgjørende vurderingstema for om arbeidstakerne har en særlig tilknytning til båten, omfanget av arbeidsoppgaver som knytter seg til båten sammenholdt med andre arbeidsoppgaver arbeidstakerne har. Nåværende sak skiller seg her noe fra nevnte klagesak, da arbeidstakerne i nåværende sak skal jobbe med marinaanlegg, mens arbeidstakerne i klagesaken primært jobbet med havbruk. Forskjellen kan gi utslag på hvor stor del av arbeidet som er dykking, men også i hvilken grad arbeidstakernes øvrige arbeidsoppgaver gjør at de kan sies å ha en særskilt tilknytning til båten eller ikke. Når det gjelder omfanget av dykking, har ikke Valen Marina opplyst i hvilket omfang arbeidstakerne utfører dykking, annet enn å vise til at det forekommer «av og til», jf. søknaden av. januar På spørsmål opplyser virksomheten at ni av deres arbeidstakere er anleggsdykkere og at dykking skjer «nesten hver eneste dag» fra deres to overflateforsynte dykkerstasjoner. Arbeidstilsynet forstår disse opplysningene mer som en henvisning til virksomhetens utstrakte erfaring, enn som en beskrivelse av omfanget av dykking fra «MAX». Det opplyses imidlertid på virksomhetens hjemmesider at deres virke er innenfor dykke- og ROV-tjenester, i tillegg til forankring og kaibygging. Båten som arbeidstakerne i søknaden skal jobbe fra, blir brukt til forankring, slep og dykkeroppdrag. Samtlige av arbeidstakerne som inngår i søknaden skal utføre dykking i forbindelse med arbeidet. Opplysningene som foreligger tyder på at dykking utgjør en viktig del av arbeidet til arbeidstakerne i denne saken. Etter Arbeidstilsynets syn svekker dette den tilknytningen arbeidstakernes arbeidsoppgaver har til båten. Når det gjelder øvrige arbeidsoppgaver, har virksomheten sendt inn arbeidstakernes stillingsinstruks på «MAX». I tillegg til en del administrative oppgaver, har «båtfører/driftsleder» ansvaret for at båten er rigget for arbeidet som skal utføres, samt det daglige ansvaret for utstyret. Arbeidstaker som betegnes som «mannskap/dykker» har på sin side ansvar for å ha orden i utstyret. Samtlige arbeidstakere er utdannet kl. B-dykkere, montører og båtførere og virksomheten påpeker selv at disse oppgavene henger sammen.

6 VÅR REFERANSE /2017 Slik søknaden fremstår, foregår mye av arbeidet som utføres på land/på marinaanlegg, det være seg reparasjon/montering, dykking, eller arbeid tilknyttet forberedelse eller etterarbeid som følge av arbeidet på anlegg. Arbeidstilsynet mener at dykkingen, det øvrige arbeidet i forbindelse med marinaanleggene og arbeidet som forutsetter at dette arbeidet kan gjennomføres, fremstår klart som det dominerende trekk ved virksomheten på båten «MAX». Hovedformålet med båten er å kunne utføre reparasjon og montering av marinaanlegg. Arbeidet med drift og føring av båten fremstår som underordnet, eller en nødvendig følge av det øvrige arbeidet. Arbeidstilsynet har på denne bakgrunn kommet til at forholdene i denne saken er av en slik karakter at arbeidsmiljøloven kommer til anvendelse. Virksomheten kan ikke karakteriseres som «sjøfart» i betydningen til aml. 1-2 andre ledd bokstav a. Arbeidstilsynet har kompetanse til å behandle søknaden. Flere prosjekter Søknaden gjelder samtlige prosjekter de aktuelle arbeidstakerne jobber på i søknadsperioden. Arbeidstilsynet gir som hovedregel kun samtykke til enkelte, konkrete prosjekter. Årsaken til at Arbeidstilsynets samtykke normalt kun gjelder enkeltprosjekter, er at arbeidsoppgaver, risikoer og forholdene for øvrig vil kunne variere fra prosjekt til prosjekt og fra arbeidssted til arbeidssted. Arbeidstilsynet vil da ikke ha tilstrekkelig grunnlag til å vurdere om vilkårene i arbeidsmiljøloven er til stede på samtlige prosjekter/arbeidssteder basert på én søknad. Det fremgår imidlertid av søknaden at arbeidet og risikoene i arbeidet er forholdsvis like fra prosjekt til prosjekt. Etter en konkret vurdering har Arbeidstilsynet kommet til å kunne behandle denne søknaden som en sak med ett vedtak. Er arbeidstidsordningen forsvarlig? Arbeidstidsordningen det er søkt om innebærer at arbeidstakerne jobber inntil for dagen og inntil 76 i uken (uke 2). Arbeidsperioden går over 14 dager. Arbeidsplanen er dermed innenfor tidsrammene for gjennomsnittsberegning i aml. -5 tredje ledd. Spørsmålet er om arbeidstidsordningen er helse-, velferds- og sikkerhetsmessig forsvarlig, se -5 tredje ledd, jf. -2 første ledd. Søknaden er til dels begrunnet i arbeidstakernes ønske. I tillegg gir arbeidstidsordningen arbeidstakerne lengre friperioder. Dette er et velferdsmessig gode som skal tillegges vekt i Arbeidstilsynets vurdering. Samtidig er Arbeidstilsynet varsom med å legge avgjørende vekt på velferdsmessige goder, da de ikke beskytter arbeidstakerne mot trøtthetseffektene ved ordningen. Når det knyttes velferdsgoder til ordningen, som lengre friperioder, er det mulig at arbeidstakere velger ordninger de egentlig ikke har helsemessig kapasitet til å mestre. Ønsker arbeidstakerne å beholde ordningen, vil de også lett se bort fra eller underrapportere problemer. Dersom arbeidstidsordningen kan ha negativ effekt på arbeidstakernes helse, vil dette dermed veie tyngre enn de velferdsmessige godene ordningen gir. Nyere studier viser at risikoen for innsovningsvansker og for lite søvn er fordoblet ved en arbeidstid på mer enn 55 per uke versus per uke, og risikoen øker ved gjentatte lange skift. Dette må ses i sammenheng med at arbeidsmedisinsk forskning viser at risikoen for feilhandlinger øker med lengden av skiftet. Risikoen øker mye raskere enn skiftlengden, og dette er antakelig en trøtthetseffekt. Arbeidstid over åtte gir en økt risiko for ulykker på rundt 50 %, og over 12 på rundt 0 %, med en kumulativ effekt utover i arbeidstiden (Stami-rapport (2014): Arbeidstid og helse. Oppdatering av en systematisk

7 VÅR REFERANSE /2017 litteraturstudie). Videre tyder forskning på at lange arbeidsøkter, skiftarbeid (og nattarbeid) også øker risikoen for hjerte- og karsykdom og diabetes. Som et generelt utgangspunkt gir Arbeidstilsynet, på bakgrunn av ovennevnte forhold, normalt ikke samtykke til vakter på over -,5 alminnelig arbeidstid ekskludert pauser i løpet av 24 eller ca. 60 i løpet av syv dager. Dersom arbeidsukene varer lengre enn 54, samtykker Arbeidstilsynet normalt ikke til lengre arbeidsperioder enn to uker i strekk. Dersom man trekker fra oppsatte pauser i arbeidstidsordningen det er søkt om i denne saken, legges det opp til at arbeidstakerne skal jobbe inntil 69 i uken (uke 2). Arbeidsplanen ligger dermed utenfor det som normalt anses som en forsvarlig arbeidstidsordning. Enhver omsøkt arbeidstidsordning må imidlertid vurderes konkret, og særlige forhold ved en ordning kan medføre at det tillates både kortere og lengre arbeidstid enn normalt avhengig av de konkrete omstendighetene i hver enkelt sak. Arbeidets art og karakter, varighet og antall pauser og passive perioder, grad av egenkontroll under utførelsen av arbeidet og risiko for feil og ulykker er vesentlige faktorer som har betydning for forsvarlighetsvurdering av en arbeidstidsordning. I denne saken er det opplyst at arbeidstakerne har flere passive innslag i løpet av arbeidsdagen. Det er opplyst i e-post 7. februar at arbeidstakerne tilsammen har to pauser daglig (oppsatte pauser og kaffepauser). At arbeidstakere har avbrekk i løpet av arbeidsdagen er ofte ikke avgjørende, da dette er pauser man vanligvis forutsetter vil ligge i de fleste arbeidstidsordninger, i tillegg til at omfanget av slike pauser normalt vil være avhengig av fremdriften i arbeidet. I denne saken har imidlertid virksomheten tidfestet slike pauser til en time daglig, noe som tyder på at arbeidstakerne har en viss forutsigbarhet i muligheten for restitusjon. I tillegg fremgår det av e-post av 15. mars at virksomheten anslår at et sted mellom 30 og 40% av arbeidstiden vil være passiv arbeidstid. Arbeidstilsynet går ut fra at dette gjelder de to arbeidstakerne på skiftet samlet, da passive innslag i arbeidet betinges av at den ene arbeidstaker fører båten mens den andre hviler. Arbeidstilsynet merker seg imidlertid at virksomheten har opplyst at de fleste oppdragene de har er av mindre størrelse og varer fra noen til noen dager. Ved mange, mindre oppdrag vil det forekomme forholdsvis mye gangtid fordi arbeidstakerne må føre båten mellom de ulike oppdragene i tillegg til gangtid ved arbeidsdagens start og slutt. Med hensyn til arbeidets art og karakter, innebærer arbeidet både drift og vedlikehold av båt, føring av båt, dykking, transport, montering og reparasjon av marinaanlegg, utlegging av bøyer med mer. Arbeidet er av fysisk karakter, og en del av arbeidet må betegnes som fysisk belastende selv om de tyngre løftene utføres med kran og vinsj. I tillegg innebærer arbeidet flere risikofaktorer. Eksempelvis utfører arbeidstakerne tunge løft, noe som kan føre til belastningsskader. Videre utføres en del av arbeidet ved hjelp av verktøy, og nevnte løfteutstyr. Slikt arbeid medfører eksempelvis risiko for klemskader og skader i forbindelse med fallende gjenstander. Særlig er imidlertid arbeidet i forbindelse med dykking risikofylt. Selv om en del risikofaktorer ved dykking kan reduseres, anses dykking risikofylt også når virksomheten har gode rutiner for arbeidsprosedyrer, risikovurderinger og annet HMS, samt utstrakt erfaring.

8 VÅR REFERANSE /2017 Et moment som ikke er avgjørende for utfallet i saken, men som etter Arbeidstilsynets syn virker belastende i ordningen, er at ordningen inneholder en del muligheter for variasjoner som ikke er oppsatt på forhånd. Den ene er at fridagen på første søndag i rotasjonen kan bli aktuell å forskyve dersom båten er på vei et sted og det vil være en dag til båten er fremme til egnet kai. Videre fremgår det av e-post 7. februar at arbeidstakerne vil ha en «disponibel dag utenom turnusen». Arbeidstilsynet antar at denne dagen legges til friperioden. Selv om disse variasjonene i arbeidsplanen er forståelig fra virksomhetens side, øker det etter Arbeidstilsynets syn belastningen i ordningen. Det er fordi det gir arbeidstakerne mindre mulighet til å planlegge og få maksimalt utbytte av restitusjonsperioden. Etter en konkret vurdering av forholdene i saken, har Arbeidstilsynet kommet til at arbeidstidsordningen ikke er forsvarlig etter arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynet viser til at arbeidstidsordningen ligger utenfor de tidsrammer Arbeidstilsynet normalt kan samtykke til og at de passive periodene slik de er beskrevet av virksomheten, ikke er tilstrekkelig til at arbeidstidsordningen er forsvarlig. Dette gjelder særlig fordi arbeidet som utføres regnes som til dels fysisk belastende, samt foregår innenfor en bransje som er risikoutsatt. På denne bakgrunn har Arbeidstilsynet kommet til at arbeidstidsordningen ikke er helse-, velferds- og sikkerhetsmessig forsvarlig og at den dermed ikke oppfyller arbeidsmiljølovens krav i -5 tredje ledd, jf. -2 første ledd. Arbeidstilsynet må derfor avslå søknaden. Vedrørende ukentlig arbeidsfri Som veiledning i tilfelle en eventuell ny søknad/klagesak, ønsker Arbeidstilsynet å knytte noen bemerkninger til kravet om ukentlig arbeidsfri i arbeidsmiljøloven. Det følger av aml. -8 andre ledd at arbeidstakerne skal ha en sammenhengende arbeidsfri periode på 35 i løpet av syv dager. Dersom ikke annet fremgår av søknaden, legger Arbeidstilsynet til grunn at ukesskillet i virksomheten er natt til mandag kl Normalt vil arbeidstakere har fri fra fredag eller lørdag ettermiddag, og få minst 35 s sammenhengende arbeidsfri fra dette tidspunkt og frem til natt til mandag kl I arbeidstidsordningen det er søkt om her, er det lagt opp til arbeid i inntil 8 dager i strekk (mandag i uke 2 til og med mandag i uke 3). Det er ikke opplyst at virksomheten har satt ukesskillet et annet sted enn natt til mandag kl Ut fra arbeidsplanen legger virksomheten opp til at arbeidet begynner mandag kl Det betyr at arbeidstakerne får åtte arbeidsfri fra ukesskillet kl til kl Kravet om ukentlig arbeidsfri er dermed ikke oppfylt for denne syvdagersperioden (uke 2). I den neste syvdagersperioden, som starter natt til mandag kl (uke 3), får arbeidstakerne arbeidsfri når de går av vakt mandag kl.. Den arbeidsfrie perioden er dermed oppfylt for syvdagersperioden som starter natt til mandag i uke 3. Siden kravet om 35 sammenhengende arbeidsfri i løpet av syv dager ikke er oppfylt i uke 2 i arbeidsplanen, kunne saken blitt avslått på dette grunnlag. Arbeidstilsynet finner det imidlertid mer hensiktsmessig å veilede om ukentlig arbeidsfri, da virksomheten kan oppfylle kravet ved å flytte ukesskillet fra natt til mandag kl til eksempelvis lørdag kl

9 VÅR REFERANSE /2017 Dersom virksomheten skulle ønske å flytte ukesskillet, ville vilkåret oppfylles slik: I uke 1 vil arbeidstakerne få sin arbeidsfrie periode i starten av uken. I uke 2 vil arbeidstakerne få sin arbeidsfrie periode fra lørdag kl til mandag kl Siden det er lagt opp til arbeid i åtte dager, vil ny syvdagersperiode starte lørdag kl i uke 2. Den arbeidsfrie perioden i uke 3 måtte da bli regnet fra arbeidstakerne går av vakt mandag i uke 3. Dersom virksomheten ønsker en løsning med et annet ukesskille enn natt til mandag kl , må dette fremgå av en ny søknad, eventuell klagesak. Dette til orientering. Vedtak Arbeidstilsynet fatter følgende vedtak: Arbeidstilsynet avslår omsøkt arbeidstidsordning. Klageadgang Dere kan klage på dette vedtaket jf. forvaltningsloven 28. Fristen for å klage er tre uker fra dere mottar dette brevet. For nærmere informasjon om klageinstans, fremgangsmåte ved klage og retten til å se sakens dokumenter, se Informasjon til tillitsvalgte Tillitsvalgte skal gjøres kjent med vedtak fra Arbeidstilsynet, jf. aml åttende ledd. Det fremgår av søknaden at de ansatte ikke har tillitsvalgt/egen representant, men at de i forbindelse med søknaden er representert ved verneombudet. Arbeidstilsynet har sendt en egen kopi av dette brevet til vedkommende. Behov for mer informasjon? Dere finner mer informasjon om Arbeidstilsynet og krav til arbeidsmiljøet på eller dere kan kontakte oss på telefon Vennligst oppgi vårt referansenummer 2017/5915 ved eventuell henvendelse. Med hilsen Arbeidstidsenheten Christine Due Sivertsen avdelingsleder (sign.) Ingelin Gammersvik seniorrådgiver (sign.) Dette brevet er godkjent elektronisk i Arbeidstilsynet og har derfor ingen signatur. Kopi til: Valen Marina AS Kjetil Sivertsen Møllestykket KOLLTVEIT

10 VÅR REFERANSE 4960/2017