Nr Kr 39, Å male sitt eget liv. Møt herr Hagekonserten. Russland: En varslet katastrofe. Jeg ble smittet i grevens tid... 1 POSITIV NR.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nr. 3-2015 Kr 39, Å male sitt eget liv. Møt herr Hagekonserten. Russland: En varslet katastrofe. Jeg ble smittet i grevens tid... 1 POSITIV NR."

Transkript

1 POSITIV Nr Kr 39, Å male sitt eget liv Møt herr Hagekonserten 1 POSITIV NR Jeg ble smittet i grevens tid... Russland: En varslet katastrofe

2 HivNorges seminarer Workshop for jenter med hiv Mange hivpositive kvinner forteller at de lever gode liv med hiv medisinsk sett. På tross av dette opplever mange at hivdiagnosen kommer i veien for sosiale relasjoner og skygger for drømmer eller ambisjoner. Workshop for jenter med hiv er en helg med faglig innhold og mye tid til dialog og uformell nettverksbygging. Workshop for jenter med hiv er utarbeidet av HivNorges ressursgruppe for og av hivpositive kvinner. Arrangeres om høsten. Selvhjelpskurs for hivpositive HivNorge inviterer til en helg sammen med andre hivpositive, hvor man deler erfaringer om det å leve med hiv. Målsettingen er gjennom selvhjelpsarbeid å sette seg i bedre stand til å håndtere hverdagen. Dette er en arbeidshelg om møtet med deg selv og omverdenen, hvor man bruker fellesskapet som arena og møteplass for å ta tilbake plassen i sitt eget liv. Arrangeres vår og høst. Seminaret blir ledet av Norsk Selvhjelpsforum. Workshop for msm Ønsker du som hivpositiv å få hjelp med skammen, dele erfaringer og lære verktøy for en ny tenning på livet og i sexlivet? Da har vi et tilbud som passer deg om du kan sette av en helg. Dette seminaret retter seg mot menn som har sex med menn (msm), og gjennom samtaler med sexolog og andre hivpositive vil vi i løpet av helgen ta for oss hvordan livet og seksualiteten endrer seg med hivdiagnosen. Arrangeres vår og høst. For mer informasjon; scan QR-koden til venstre, sjekk våre websider eller ring oss på

3 POSITIV UTGIVER: HivNorge Boks 4615 Sofienberg 0506 Oslo i n n h o l d ANSVARLIG REDAKTØR Anne-Karin Kolstad Redaksjon/layout: Arne Walderhaug BIDRAGSYTERE Olav André Manum Arne Walderhaug Frank O. Pettersen Ragnar Kværness TRYKK Merkur Trykk A/S, Oslo ISSN Han liker ikke å bli kalt herr Hagekonsert, Svein Fuglestad. Fordi han ikke er alene om å stå bak det årlige arrangementet i hagen på Aksept under Oslo Pride. Det er minst et tyvetalls frivillige med. Men det er Svein som opphavet til ideen om gratiskonserten. FOTO: ARNE WALDERHAUG 8 FOTO: ARNE WALDERHAUG FORMGIVING: Concorde as SLØYFA «Den røde sløyfa er det internasjonale symbol for hiv/ aids-problematikken. Den symboliserer støtte til de som lever med hiv/aids og folkene rundt dem, et ønske om mer informasjon og opplæring til mennesker som ennå ikke er smittet, håpet om å finne effektive behandlingsmetoder, kurer eller vaksine mot hiv/ aids, og medfølelse for de som har mista venner eller familie pga. aids. Alle kan gå med sløyfa. Den betyr ikke at du er homofil eller har sykdommen, slik mange tror. Er det noen som tilbyr deg en slik sløyfe, bør du ta den imot i respekt for aidsrammede!» Cathrine (17) i særoppgave om hiv og aids FOTO: ARNE WALDERHAUG 16 Myndighetene i Russland bryr seg ikke om hivepidemien i landet ettersom det stort sett er marginaliserte grupper som rammes. Det kan vise seg å være kilden til en katastrofe. Roger Dybedahl ble smittet i grevens tid, som han uttrykker det selv. Det han mener er at smitten kom på et tidspunkt da han hadde ordene på livet og følelsene. Det er det motsatte av hva mange andre forteller, at de fikk orden på livet sitt etter at de ble smittet av hiv. For første gang i historien har FN oppnådd ett av sine mål før tidsfristen, sa UNAIDS-sjef Michel Sidibé under den offisielle åpningen av en stor medisinsk konferanse om hiv i Vancouver i Canada i juli. Han refererte til FNs målsetting om at 15 millioner hivpositive skulle være på behandling innen utgangen av Det har vi oppnådd, sa han, men det er fortsatt 19 millioner mennesker som ikke får medisiner. 20 FOTO: ARNE WALDERHAUG POSITIV NR

4 FOTO: ARNE WALDERHAUG 4 POSITIV NR

5 PROFILEN SVEIN FUGLESTAD (47) HØSKOLELEKTOR Grip dagen med musikk Svein Fuglestad vil ikke bli kalt herr Hagekonsert fordi han ikke er alene om å stå bak det årlige arrangementet i hagen på Aksept. Det er minst et tyvetalls frivillige med. Jeg hadde tenkt å kalle denne profilen for «herr Hagekonsert», men i løpet av samtalen vår blir det klart for meg at det ikke er mulig. Svein Fuglestad forklarer meg at han, selvsagt, ikke er alene om å står for det årlige pride-arrangementet på Aksept. Det er et tyvetalls frivillige som er med på å dra lasset i dagene før og under selve arrangementet. Det samme gjør Ingrid Rasten og selvsagt flere i staben på Aksept. Rasten er en viktig medspiller og Sveins høyre hånd og nære medarbeider når Aksept arrangerer den store hagekonserten. Det er blitt et altfor stort arrangement til at jeg kan klare noe slikt alene, forklarer Svein Fuglestad. Han er den som i hovedsak jobber fram innholdet og med å booke artistene til konserten. I 2014 var det et rekordår for konserten med totalt 2350 besøkende og medvirkende. Alt er gratis, så det selges ikke billetter. Fuglestad regner med at besøket går noe ned etter hvert. Det er ofte en viss tilbakegang etter et toppår, forteller han, før besøkstallene stiger igjen. Hagekonserten på Aksept har vært en institusjon siden Da arrangerte Fuglestad den aller første konserten. På Aksept regnet de med 80 til hundre besøkende. Det kom over 400. Responsen var overveldende, og folkene på Aksept forsto at dette var noe stedet bare måtte fortsette med. Arrangementet er åpent for alle og alkoholfritt. Det er to viktige faktorer som på hver sin måte trekker i positiv retning. Artistene og publikum, ja, «alle», setter pris på at det ikke serveres alkohol. Det gjør folk mer konsentrert om det som skjer på scenen. Artistene vil gjerne holde på for et mest mulig lydhørt publikum. Ofte ber de om å få komme tilbake neste år eller ved en Vi setter hivpositives situasjon og levekår på dagsordenen på en positiv måte... senere anledning. Det skyldes både saken, publikummet og den gode stemningen, forteller Fuglestad med kanskje mer enn et snev av stolthet i stemmen. Det at konserten er åpen for alle, gjør det dessuten lettere for skjulte hivpositive å ta kontakt med eller i det minste få et møte med Aksept. Som om ikke det var nok, er det faktum at publikum fordeler seg på hivpositive og negative, gamle og unge, aktivister og profesjonelle med på å redusere fordommer og avvikle myter. Det at både statsministeren og kronprinsparet har vært til stede og vist sin støtte, har heller ikke vært uten betydning. Slik sett får vi satt hivpositives situasjon og levekår på dagsordenen på en utrolig positiv måte, og vi når ut til mange vi ellers ikke når frem til, fortsetter Fuglestad. Konserten er dessuten innledningen til Pride og det er også et viktig moment når vi vurderer arrangementet. Svein Fuglestad har jobbet med musikk det meste av sitt liv. Hagekonserten har en spennende og ikke minst interessant forhistorie som i høy grad kan knyttes til ham, hans virke og historie. Han underviser blant annet barnevernspedagog-studenter på Høyskolen i Oslo og Akershus om bruken av musikk og kreative metoder i arbeidet med barn og unge. Den handler om hvor «viktig musikk er for menneskets læring gjennom alle livets faser. Grunnlaget formes i det ufødte barnet, for allerede på fosterstadiet påvirkes vi av lyder og rytmer. Boken tar for seg musikkens betydning før fødselen, i barndommen, på skolen, for tenåringen, for voksne og i alderdommen og døden». En annen og avgjørende inspirasjonskilde var Helge Fisknes, presten som startet opp Aksept for blant annet å gi døende aidssyke en verdig avslutning på livet. Aksept POSITIV NR

6 Hvorfor skrives det så lite om hiv? Norske homomedier skriver lite om hiv for tiden eller bare virker det slik? Knut Olav Åmås, direktør Fritt Ord: Blikk skriver av og til om hiv, men kunne sikkert skrevet mer. Både om de store smittetallene på den ene siden og de fleste hivpositives helt normale liv på den andre siden. Både om fortielsen, kunnskapsløsheten og tabuene på den negative siden, og den fantastiske medisinske situasjonen på den positive siden. Jim Roger Høyen, redaktør Gaysir: Gaysir skriver jevnlig om hiv og helse for våre medlemmer og lesere. Vi forsøker å dekke nyheter; som for eksempel hivtall fra Folkehelseinstituttet (FHI) og hvis det er urovekkende utbrudd av gonoré og syfilis. I tillegg slipper vi til kronikører som ønsker å belyse spørsmål relatert til homohelse. Ser at vi nå har en kronikk fra Walter Heidkampf på forsiden. I tillegg har Gaysir en egen helseartikkel som ligger konstant på vår forside. Hva som er for lite, passelig eller eventuelt for mye er ikke lett å si. Utfordringen er å finne vinklinger som gjør det interessant for våre lesere. Frank Rossavik, forfatter, journalist, politisk redaktør Bergens Tidende: Jeg har observert det samme. Årsaken er nok at det ikke er så lett å gi samfunnet rundt skylden for de høye smittetallene. Jon Martin Larsen, ansv. redaktør Akershus Amtstidende: Mer enn jeg savner saker om hiv i norske medier og homomedier, savner jeg en reaktualisering av hivsaken blant organisasjonene og talspersonene som arbeider med hiv i dag. At det er fullt mulig å få til, ser vi på hvordan Hiv Norge og LLH jobber frem debatten rundt PreP både i egen organisasjon og i mediene. Personlig mener jeg at hivsaken ikke er en kjernesak for LLH, den angår mange flere enn lhbt-ere, men jeg er glad for at LLH tar tak i viktige spørsmål som nettopp PreP og jobber aktivt med smitteforebygging og med bedring av situasjonen for dem som lever med hiv. ble møtt med store protester fra Pluss-miljøet og var en periode en av Arne Husdals hovedfiender. Husdal så for seg at dette var et dødshus, et sted Kirken gjennom Kirkens Bymisjon etablerte for å profitere på homofiles og aidssykes dødsangst og ensomhet. Fisknes dype og grunnfestede humanisme fikk etter hvert protestene til å stilne. Til dette stedet kom altså Svein Fuglestad som musikkstudent og sivilarbeiderarbeider høsten Det var på denne tiden vi hadde noen av de høyeste dødstallene under hele epidemien, forteller han. Ideen var at Aksept skulle være noe annet og mer enn bare et venteværelse for døden, forteller Fuglestad videre. Målet var å gi livskvalitet og glede helt til det siste i stedet for bare å tilby passiv, kanskje deprimerende, venting på det uunngåelige. Etter endt siviltjeneste gjenopptok Fuglestad musikkstudiene, men kom tilbake til Aksept for å bruke erfaringene derfra til sin masteroppgave. Oppgaven bygde videre på erfaringene fra siviltjenesten. Åtte personer deltok i prosjektet. Tre av dem døde underveis. Oppgaven ble et vellykket forsøk på å videreføre, systematisere og teoretisere rundt lignende erfaringer som Fuglestad og hans medmusikanter hadde gjort i løpet av perioden med siviltjeneste. Det medførte blant annet at instrumenter ble hentet ned fra veggen og spilt på igjen. Til tross for at han som spilte denne langeleiken, var nesten blind, forteller Fuglestad, det var mye sang, lek med ord og toner, lek med musikk, eksperimentering, vi hadde blant annet en rap-serie med absurde, selvironiske og kanskje også galgenhumoristiske tekster, forklarer Fuglestad videre. Som et slags biprodukt bygget musikken og leken med den også opp selvfølelse og trygghet hos dem som var med. De kunne fremføre ting som var jobbet frem i gruppen på ulike tilstelninger, for eksempel Aksepts julebord eller, for den saks skyld, i begravelser som det var mange av enkelte år. Slikt ga både stolthetsfølelse og mestringsfølelse for dem som deltok, forteller Fuglestad. Drivkreftene bak et slikt opplegg og en slik innsats er naturligvis både mange og sammensatte. Gleden ved leken og musikken er en av dem. Fuglestad trekker imidlertid også frem et par andre forhold. Han er homse og følte behov for å vise solidaritet med de mest utsatte i den gruppen han selv tilhørte. Han har en kristen bakgrunn, og i likhet med mange andre homofile følte han seg avvist av kirken. Da hivepidemien slo innover landet hadde mange homofile ikke noe sted å gå med sin angst og sin sorg over døde kjærester og venner. Helge Fisknes så dette som prest og startet med sine «Enkemesser» på homsebaren «Den sorte Enke» i Oslo. Det hadde stor betydning for mange, blant dem Svein Fuglestad. Som sivilarbeider på Aksept var han ansvarlig for å arrangere disse «enkemessene» sammen med Fisknes. Fuglestad hadde dessuten et behov for å «bli kjent med døden», som er det uttrykket han selv bruker. Behovet tror han kan ha sin opprinnelse i en tragisk hendelse fra barndommen. Som sjuåring så han sin to år yngre bror bli drept i en trafikkulykke. Det var brått, uventet, meningsløst og uforståelig. Kanskje møtet med hivpositive ga en mulighet til å bearbeide møtene med døden og skape mening helt til siste slutt? Etter endt hovedfag reiste Fuglestad ut i verden og ble borte en stund, men vendte nok en gang tilbake til Aksept, nok en gang til en deltidsstilling. Tidene hadde forandret seg, medisinene hadde redusert dødeligheten, Aksept flyttet etter hvert til et stort hus med en stor hage. Men behovet for musikk, livsglede og livskvalitet samt mening var ikke borte, men kanskje kunne det fylles på en annen måte? Det var i tankerekkene og diskusjonene rundt disse temaene at ideen med hagekonserten ble født. Og resten er, for å si det med en fortersket klisjé, historie. Men hvem har sagt at klisjeer ikke kan formidle en sannhet av og til, som altså i dette tilfellet? Tekst: Olav André Manum 6 POSITIV NR

7 Aksept_93x125_Layout Side 1 Hivpositiv? På Aksept: kan du snakke med profesjonelle og erfarne helse- og sosialarbeidere kan du enkelt og raskt få avtale har vi taushetsplikt kan du velge å være anonym HIV-Fondet har søknadsfrist 1. oktober Hivfondet gir bistand til enkeltpersoner bosatt i Norge som er hivpositive eller aidssyke, samt til avgrensede forskningsrelaterte oppgaver. Stiftelsen gir ikke bistand til tiltak eller forhold som det påhviler det offentlige å dekke. For fullstendig utlysning og søknadsskjema se eller ring HivNorge. For kontakt og mer info: AKSEPT Senter for alle berørt av hiv Telefon: Ønsker nye pasienter velkommen! Tannlege Eli Vatne Klingenberggt Oslo Tlf tannlege@vatne.no Man-tors Fre Kveld etter avtale t Beliggenhet vis-a-vis Klingenberg kino i Oslo t Oppdatert og moderne utstyr i lyse lokaler t Erfaring med tannlegeskrekk t Direkteoppgjør med HELFO Medlem av Norsk tannlegeforening (MNTF) POSITIV NR tannlegevatne.indd :52:34

8 En varslet katastrofe Tiltak for å begrense hivepidemien i Russland er mangelfull. Siden dette oftest rammer marginaliserte grupper bryr verken Putin eller etablissementet seg noen om dette, og således er myndighetene i ferd med å skaffe seg et uoverstigelig problem. Leder Vadim Pokrovskij for landets øverste hivforebyggende instans, Det føderale aidssenteret, har sagt at med mindre noe gjøres, vil Den russiske føderasjonen sitte med to millioner hivpositive i løpet av de neste fire, fem årene. Hivepidemien øker i Russland, som et av de få stedene i verden. Den er verre der enn i land russerne absolutt ikke vil sammenligne seg med. For denne kraftsalven ble Pokrovskij nærmest anklaget for landsforræderi. Russiske myndigheter ønsker tydeligvis ikke at situasjonen på hivfeltet i landet skal bli allment kjent. Situasjonen er den at Russland har registrert nær en million mennesker som lever med hiv er registrert som smittet. Sannsynligheten for at mørketallene her er høye er stor har allerede dødd av en aidsrelatert sykdom. Med mindre myndighetene gjennomfører noen grep, sier Pokrovskij, vil det offisielle tallet over hivsmittede være rundt to millioner i løpet av noen få år. Utgrupper Holdningen i Russland er at hiv er bare noe som angår homofile, sprøytenarkomane og sexarbeidere. Dette er særdeles lite velansette grupper i det russiske samfunnet og myndighetene ser ut til å tro at man kan forby seg ut av ethvert problem disse gruppene representerer. All omsetning og bruk av narkotika er selvsagt forbudt. Det er det jo for så vidt i Vesten også, men i Russland har man i tillegg et strengt forbud mot legemiddelassistert behandling (LAR) og enkelte steder også skadereduserende tiltak. Det å for eksempel tilby stoffbrukere å bytte brukte mot rene sprøyter er forbudt mange steder i Russland. Begrunnelsen er at LAR vil skape et svart marked for de opiatene som brukes til denne behandlingen, og at det er forkastelig å «erstatte en avhengighet med en annen. At LAR og skadereduserende tiltak bidrar til å gi stoffbrukerne et mer normalt liv og fremfor alt bremser hivepidemien, ser ikke ut til å interessere russiske myndigheter. Marginalisert Stoffbrukere generelt, og kanskje spesielt hivpositive stoffbrukere, er en svært marginalisert gruppe i Russland. Russiske myndigheter gjør ingenting for å bøte på deres vanskelige situasjon. De forblir marginaliserte, syke og døende. Russland risikerer å måtte betale en høy pris for denne politikken. Stoffbrukere er imidlertid vanskelige å ignorere. De utgjør godt over 57 prosent av alle hivsmittede i Russland. Pokrovskij, lederen for Det føderale aidssenteret, slår imidlertid fast at myndighetene ikke lenger har noe valg. De er nødt til å starte med metadonbehandling, og de er nødt til å gå i gang med skadereduserende tiltak om man i det hele tatt skal ha noe håp om å få bukt med epidemien i Russland. En dråpe i havet Allerede nå smittes det 300 mennesker daglig i landet vårt, sier Pokrovskij. Han slår også fast at de 18 milliardene rubler som er bevilget til behandling av hivpositive, bare er en dråpe i havet. Det rekker bare til å behandle 200 mennesker, slår han fast. For disse forslagene blir han nærmest anklaget for landsforræderi, og om helsemyndighetene ikke akkurat går så langt i sine kommentarer, sier for eksempel visehelseminister Tatjana Klimenko at metadonbehandling er et destruktivt fenomen som (Ves- 8 POSITIV NR

9 ten) forsøker å presse Russland til å ta i bruk, ifølge avisa Kommersant. Stoffbrukerne er ikke den eneste marginaliserte gruppen russiske myndigheter er i ferd med å marginalisere ytterligere. Også landets lhbt-befolkning lider under nye diskriminerende lover og innstramninger samt økt diskriminering og hatvold som følge av disse. Underrapportert Homofile menn eller menn som har sex med menn utgjør riktignok bare 1,2 prosent av alle som lever med hiv, men sannsynligheten for at disse tilfellene er underrapportert er stor på grunn av den diskrimineringen homofile utsettes for på alle nivåer i samfunnet. Å innrømme i en «offisiell» sammenheng at man har en homoseksuell praksis, vil samtidig gi frykt for represalier. Etter at tilsvarende lover var vedtatt på regionalt nivå, signerte Russlands president i 2013 en lov som forbyr informasjon om homoseksualitet rettet mot mindreårige. Forbudet gjelder i teorien altså ikke informasjon rettet mot voksne, men ingen føler seg sikre på hvor grensen mellom voksen og mindreårig går, så all informasjon om homofil livsstil er i praksis forbudt. Og lhbt-befolkningen har all grunn til å ligge lavt. Det finnes utallige eksempler fra de siste årene på at homofile er blitt utsatt for vold og overgrep uten at myndighetene reagerer. Ja, ikke sjelden uttrykker myndighetene støtte til voldsmennene og lar hatvolden foregå ustraffet. Selv bidrar myndighetene med forbud mot pride-parader og lignende. Skoleungdom Det setter store begrensninger på hva slags informasjonsvirksomhet som kan drives, for eksempel i hivsammenheng. Å informere skoleungdom om hiv og homoseksualitet vil for eksempel være forbudt og enkelte ledere for sivilsamfunnsorganisasjoner på dette feltet har sagt at hvis min organisasjon informerte om homofili og hiv, ville vi bli stengt i morgen. Man har også sett eksempler på at informasjon utviklet for dette feltet blir etterlatt i utlandet fordi det også refererer til homoseksualitet. Overgrep mot homofile rettferdiggjøres blant annet gjennom å sette likhetstegn mellom homofili og pedofili. Dette er et synspunkt som myndighetene ser ut til å dele. I barns navn blir homofile menn lokket i feller, banket opp, ydmyket og i ekstreme tilfeller myrdet. Det hjelper ikke å gå til politiet. De støtter overgriperne og voldsmennene, ifølge en undersøkelse gjennomført av det russiske LGBT Network og gjengitt i tidsskriftet Health and Humans Rights Journal. Undersøkelsen bekrefter også at lhbt-befolkningen ikke har noen tillit til politiet. Negativt syn Den russiske befolkningen har heller ikke det mest positive synet på en lhbt-livsstil. En undersøkelse av folkemeningen bestilt av Kreml og gjengitt samme sted slår fast at halvparten av alle russere har et negativt syn på seksuelle minoriteter, og at bare fire prosent mener de burde ha de samme rettigheter som alle andre. De lave offisielle hivtallene kombinert med sterke fordommer i befolkningen gjør det sannsynligvis lettere for russiske helsemyndigheter å ignorere behovene til denne gruppen. Verre er det at folkemeningen også brukes som en slags rettferdiggjøring og begrunnelse for overgrepene lhbt-befolkningen utsettes for. Ifølge en meningsmåling som Det allrussiske meningsmålingssenteret har stått for, svarer 88 prosent av alle russere at de støtter loven om forbud mot homofil propaganda. Ifølge Wikipedia begynte de første innstramningsforsøkene overfor lhbtbefolkningen allerede i 2002 da en konservativ deputert, Gennadij Raikov, foreslo å kriminalisere homoseksuelle handlinger. Forslaget falt, men homofobene har ikke gitt seg. En viktig forutsetning for loven som ble vedtatt i 2013 er at denne loven har den russiske ortodokse kirkens fulle tilslutning. Patriarken Kirill i Moskva uttalte for eksempel omtrent på den tiden loven ble vedtatt: [Den vestlige likestillingen av homoseksuelle forhold med heteroseksuelle ekteskap] er et svært farlig symptom på apokalypsen. Og vi må gjøre alt som står i vår makt for at dette (likestillingen mellom homo- og heterofile ekteskap) aldri legitimeres gjennom statlige lover her i Russland, for det ville bety at nasjonen har tatt fatt på veien mot Holdnignen i Russland er at hiv bare er noe som angår homofile, sprøytenarkomane og sexarbeidere... POSITIV NR

10 Likestillingen av homoseksuelle forhold med heteroseksuelle ekteskap er et svært farlig symptom på apokalypsen... Kirill, russisk patriark selvødeleggelse. Kirkens holdninger bidrar til å legitimere og opprettholde overgrepene og diskrimineringen lhbt-befolkningen utsettes for. Lokket i en felle Riktignok hender det at folk går for langt. Nettstedet Gawker meldte for eksempel 18. august i fjor at nynazisten Miaxim Martsinkevitsj grunnleggeren av hatgruppen Okkuper pedofili ble dømt til fem års fengsel for særdeles grove overgrep på en homofil mann fra Irak. Mannen var lokket i en felle og mishandlet, mens alt ble filmet og lagt ut på nett for å fullføre nedverdigelsen. Pokrovskij, lederen for Det føderale aidssenteret, peker imidlertid også på at hiv ikke lenger kan ignoreres som noe som bare angår marginaliserte grupper. Mer enn 40 prosent av alle nye tilfeller skjer nå i heterofile miljøer, og de mest utsatte av alle er unge kvinner som lever i parforhold, hevder Pokrovskij. Det er med andre ord stor muligheter for at andelen av heterofile hivpositive i Russland vil øke, også andre aidsinstitutter i landet har bekreftet at denne tendensen er reell. Det vil stille russiske myndigheter overfor helt andre og langt større utfordringer. Verdiskapning Andelen av arbeidende og arbeidsføre som blir syke vil øke om aidsinstituttets prognoser slår til. Det vil gå utover verdiskapningen og økonomien, og russiske myndigheter vil dessuten få en mye større utfordring med hensyn til å sørge for den nødvendige behandlingen til hivpositive, dels for å holde folk sunne og friske og dels for å forebygge smitte. I dag er det bare rundt av de mer enn som lever med hiv som mottar antiretroviral behandling i Russland. Om behandlingen skal ha noen forebyggende effekt på epideminivå, må minst 70 prosent av alle hivpositive få behandling. Russland er, ifølge Kommersant, langt fra å nå dette målet. Dersom I russernes øyne har Europa gått av sporet, det representerer kaos, dekadanse og veien mot undergangen, mens Russland er det sanne Europa, det som går foran og skaper en levedyktig europeisk kultur, sier professor Iver B. Neumann ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Foto: NUPI Pokrovskij har rett i sine prognoser om at tallet på hivpositive vil dobles i løpet av få år, vil dette få betydelige økonomiske konsekvenser for Russland som samfunn. I dag brukes i snitt én og en halv rubel per person til informasjonsarbeid. Det er langt fra nok, slår Pokrovskij fast. Det trengs med andre ord massiv innsats for å snu den epidemiske utviklingen i Russland. Nytenkning Det er imidlertid langt fra sikkert om det kommer noen slik nytenkning med det første. For det er også gjennomført restriksjoner på andre felt. Allerede i 2012 innførte lovgiverne i landet en ny lov som krevde at sivilsamfunnsorganisasjoner som mottok økonomisk støtte fra utlandet registrerte seg som utenlandske agenter. Hensikten er naturligvis å gjøre arbeidet vanskeligere for organisasjonene. Problemet er at denne lovgivningen også svekker disse organisasjonenes mulighet til å drive med relevant og lettforståelig informasjon til de mest sårbare gruppene innenfor hivfeltet. Dette gjør det forebyggende arbeidet vanskelig. Det betyr imidlertid ikke på noe vis at det ikke gjøres mye godt og virkningsfullt arbeid. Russland er fullt av kunnskapsrike, entusiastiske kvinner (for det er som oftest kvinner som tar seg av spørsmålene innenfor helse- og sosialfag) som mer enn gjerne påtar seg oppgaven med å drive informasjonsarbeid og forebygging. Sunn livsstil På en konferanse i Vest-Russland i mai ble det lagt fram den ene rapporten etter den andre om innsatsen som gjøres for å fremme en sunn livsstil og for å forebygge hiv og andre seksuelt 10 POSITIV NR

11 Kriminelt Ifølge Associated Press (AP) fører Ukraina en politikk som tillater LAR og skadereduserende tiltak. Dette har landet gjennomført noen år, og politikken hadde begynt å gi resultater på Krimhalvøya. Patriarken i den ortodokse russiske kirken, Kirill (eller Vladimir Mikhailovich Gundyayev som er hans egentlige navn), mener at homoekteskap er et svært farlig symptom på apokalypsen. På bildet er han sammen med politiske ledere i en religiøs seremoni. Foto: Scanpix/AP Photo/Ivan Sekretarev. overførbare infeksjoner, samt forebygge interesse for rusmidler og stoffmisbruk. Alle de involverte er kjent med forbudet mot å drive propaganda for homoseksualitet og risikoen for å gjøre seg til talskvinner for skadereduserende tiltak. De holder seg trygt på den riktige siden av loven. Det betyr at de i mange tilfeller går lenger enn de trenger å gjøre fordi de vet at om de trår over grensene, stenges prosjektene deres etter kort tid. Det medfører også at de er nødt til å nærme seg forebygging på en svært generell måte. De tenker helse som helhet og har med både en åndelig og en sosial dimensjon i tillegg til det rent medisinske. Dette betyr at vi fokuserer på det som skal til for å bygge seg en positiv fremtid, sa en av disse kvinnelige entusiastene. Vi snakker om hvordan man skal styrke selvtilliten slik at man våger å stå imot skadelige stoffer, og vi snakker om hvordan man skal beskytte seg mot seksuelt overførbare infeksjoner, ikke minst hiv. Og ja, med hensyn til det siste, så snakker vi om nødvendigheten av å bruke kondom, sier Fra 2011 til 2012 gikk antallet nye hivinfeksjoner ned med over tilfeller. Dette tilskrives først og fremst LAR (legemiddelassistert rehabilitering), og myndighetene mener at man var i ferd med å stabilisere hivepidemien og få den under kontroll. Denne positive utviklingen stanset brått med den russiske annekteringen av Krim-halvøya og med borgerkrigen i Øst-Ukraina hvor opprørerne er støttet av russiske styrker. Etter annekteringen av Krim ser fremtiden mørk ut for halvøyas hivpositive. Før konflikten med Russland deltok 805 stoffbrukere, hvorav 200 var hivpositive, i tiltak med LAR og annen skadereduksjon. Etter annekteringen er disse programmene ulovlige, og de har blitt stoppet. For mange betyr det enten døden eller en retur til gatelivet og dopet som omsettes der, ifølge AP. I tillegg øker altså smittefaren for hiv. POSITIV NR

12 De russiske myndighetene har aldri hatt tillit til sitt folk, og folket har aldri hatt tillit til sine myndigheter... Inna Sangadzhieva, Den norske Helsingforskomiteen hun, men legger til at homofili snakker de ikke om. Gjorde vi det, ville organisasjonen min bli stengt i morgen, slår hun fast. Seksualundervisning fører til tidlig debut En annen viktig begrensning er at om det skal drives hivforebyggende arbeid og annen seksualopplysning på skolene, må elevene har foreldrene tillatelse til å delta. Det kan bidra til å sette begrensninger på hva som kan formidles. Foreldre tror ofte at seksualundervisning fører til tidligere seksuell debut, uønskede graviditeter og andre forhold. Det er ikke bare ungdommene som trenger informasjon. Også lærere og sosialarbeidere samt helsepersonell er målgrupper for dette forebyggende arbeidet. Disse gruppene kurses blant annet i hvordan man skal snakke med ungdom på mest mulig effektivt vis, slik at budskapet om en sunn livsstil når frem. Det eksisterer dessuten en rekke helsetilbud som er spesielt tilrettelagt for ungdom, for eksempel ungdomsvennlige klinikker, og disse blir viktige samarbeidspartnere både for rådgivning og spredning av informasjon. Det kan være en viktig strategi. Det er først og fremst blant den heterofile delen av Russlands befolkning at vi ser den største økningen av nye hivtilfeller. Konferansen drøftet imidlertid også at det fantes store utfordringer, ikke bare på grunn av lovverket, men også på grunn av mangel på kunnskap og opplysning. For eksempel innenfor den medisinske profesjonen. Der er de sene med å tilby hivtester, og altfor mange diagnostiseres med hiv altfor sent, ble det hevdet. Det betyr også at de får anledning til å smitte andre så lenge de ikke er klar over sin egen status. Et annet problem er mangel på informasjon. Særlig blant det arbeidende folk, som en av damene uttrykte det, er det liten kunnskap og lav kondombruk. Oppfatningen er som oftest at dersom du foreslår at man skal bruke kondom, ja, da er du smittet. President Vladimir Putin liker å vise seg fram som en ekte macho heteromann. I russiske medier settes likhetstegn mellom homofili og pedofili, og dette er et synspunkt som myndighetene i samarbeidet med den ortodokse kirken ser ut til å dele. (Foto: Scanpix/Topshots/AFP/Ria- Novosti/Alexey Druzhinin) 12 POSITIV NR

13 Dette er en utfordring vi må jobbe for å møte, sa en av deltagerne på konferansen. Intensiteten i viljen til å lukke øynene Professor Iver B. Neumann ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI) er en nestor blant norske Russland-kjennere og trekker opp de store linjene i sin analyse av Putins Russland. Han mener de nye lovene som knytter uavhengige sivilsamfunnsorganisasjoner til utenlandsk agentvirksomhet og forbudet mot å propagandere for homoseksualitet handler om Russlands syn på seg selv og sin egen identitet samt Russlands syn på og forhold til Europa: I russernes øyne har Europa gått av sporet, det representerer kaos, dekadanse og veien mot undergangen, mens Russland er det «sanne» Europa, det som går foran og skaper en levedyktig europeisk kultur. Selv under kommunismen var det slik, mener Neumann. Kommunismen prediket at revolusjonen var uunngåelig og ville komme etter i resten av Europa, mens Russland allerede hadde innført dette samfunnssystemet. Russland viste vei til det sanne Europa. Etter en periode med reform og demokratisering er dette tankegodset nå på plass igjen under Putin, sier Neumann. Russland ser igjen på seg selv som en øy av fornuft i et hav av kaos. Det er en av årsakene til at Putin har stor tilslutning for mange av sine repressive tiltak. Det finnes naturligvis liberale krefter i Russland, sier Neumann videre, men de representerer et veldig lite mindretall. Når de støtter demokrati, homofrigjøring og bedre levekår for sivilsamfunnet, så identifiseres de med kaoskreftene som må kontrolleres. Kaoskrefter og dekadense Lhbt-ere, stoffbrukere og utenlandske agenter altså frivillige organisasjoner blir sett på som negasjonen av alt det russiske, det Russland ikke er og heller ikke skal være. Dette er den ene siden av disse spørsmålene. Men den russiske identiteten knyttes også sterkt opp til hva det vil si å være mann og kvinne, og her bryter lhbt-befolkningen med disse forestillingene. Og siden de representerer undergangen, kaoskrefter og det dekadente Europa, blir disse menneskene også fritt vilt og vel så det i russisk samfunnsliv. Det hersker bred oppslutning om disse ideene i Russland, mener Neumann, den liberale opposisjonen er nærmest ubetydelig. Hvis det i det hele tatt finnes en opposisjon som Putin må takle i sammenheng med disse spørsmålene, så er det en opposisjon som er enda mer nasjonalistisk og konservativ enn Putin og hans styre. Neumann er derfor ikke overrasket over at hivepidemien vokser i Russland. Man skal ikke undervurdere intensiteten i den russiske viljen til å lukke øynene og si: Dette skjer ikke hos oss, dette har vi ikke her i Russland er holdninger som går igjen. Det betyr i klartekst at homofile og lesbiske får det de fortjener når de bankes opp og undertrykkes og ikke får mulighet til å drive informasjon for sitt syn. Det betyr at stoffbrukere får som fortjent når de smittes med hiv, og det blir også en slags begrunnelse for ikke å ta i bruk skadereduserende tiltak. I tillegg peker Neumann på det faktum at helsesystemet i Russland har store svakheter hvor smittefaren er stor. Det samme gjelder russiske fengsler. Et ideologisk tomrom Inna Sangadzhieva er seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomiteen og formidler et bilde av Russland som er en blanding av katastrofefølelse og optimisme: De russiske myndighetene har aldri hatt tillit til sitt folk, og folket har aldri hatt tillit til sine myndigheter, sier hun. Når myndighetene stempler sivilsamfunnsorganisasjonene som utenlandske agenter, handler det om å forsøke å skape et negativt bilde av disse organisasjonene, mener hun. Politikerne trenger både indre og ytre fiender for å kunne opprettholde sin egen makt. Som er det eneste de i virkeligheten er interessert i, hevder Sangadzhieva. Hun mener dessuten at etter kommunismens fall oppsto det et ideologisk tomrom i Russland, og at myndighetene nå forøker å fylle dette tomrommet med forestillinger om ekte russiske verdier: familieverdier, tradisjonelle forhold mellom mann og kvinne, ortodoks kristen tro. Den ofte svært konservative ortodokse kirken får stor makt. Fordi lederne i Russland er livredde for de liberale strømningene i Europa, leter de etter en ny ideologi i den russiske fortiden, sier Sangadzhieva. De prøver å skru tiden tilbake til før prosessen med perestrojka og demokrati. Da må hovedtendensen bli totalitær og Europa-fiendtlig. Dette gjør de blant annet ved å stemple og mistenkeliggjøre frivillige organisasjoner som utenlandske agenter og ved å utdefinere og bygge opp forakt for sårbare og marginaliserte grupper som for eksempel lhbt-befolkningen i landet, menneskerettighetsaktivister, migranter og andre. Kontrollere virkeligheten Sangadzhieva peker på at per den 15. mai i år var rundt frivillige organisasjoner registrert i Russland. Dette omfanget av uavhengige organisasjoner er et nytt fenomen i Russland og et signal om at vestlig, demokratiske verdier kan ha slått rot. For gjennom disse organisasjonene har russere mulighet til å si fra om at de er villige til å gjøre noe, villige til å ta ansvar og til å drive utviklingen fremover i demokratisk retning. Det skremmer myndighetene og de forsøker å kontrollere den nye virkeligheten med repressive tiltak og utførlige kontroller av sivilt samfunn. I år er det varslet kontroll av mer enn organisasjoner. Finner myndighetene noe som kan defineres som politisk virksomhet innenfor de ulike organisasjonene, vil de få store vanskeligheter med å drive videre. Problemet er at politisk virksomhet ikke er POSITIV NR

14 Man skal ikke undervurdere intensiteten i den russiske viljen til å lukke øynene og si: Dette skjer ikke hos oss... Iver B. Neumann ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt klart definert i den nye loven, og det er opp til myndighetene å definere hva dette innebærer i hvert enkelt tilfelle. Folk slutter å være redde, myndighetene har ikke ressurser til å gjennomføre alle undersøkelsene de ønsker og ny teknologi gjør totalitær kontroll vanskelig, sier Sangadzhieva. Det gir grunn til en forsiktig optimisme. Hun mener derfor at det er kritisk at Vesten nå holder kontakten med samarbeidspartnerne i Russland og at man forsøker å styrke dem og hjelpe dem i deres arbeid og holder dørene åpen for dialog. Hivepidemien karakteriserer hun som en katastrofe og mener myndighetene langt på vei lukker øynene for den. Den viser at myndighetene ikke gjør jobben sin, mener hun og legger til at behandlingen av hivepidemien speiler hele den politiske situasjonen i Russland. Tragedier og få gode nyheter Aadne Aasland er seniorforsker ved Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) og har lang fartstid med forskning på hivfeltet i Russland. Han har også deltatt i en rekke andre forskningsprosjekter i Russland og nabostatene. Aasland samarbeider nært med russiske sivilsamfunnsorganisasjoner. Han slår fast at med hensyn til hivsituasjonen i Russland, er det få gode nyheter for tiden, men understreker at det er viktig å nyansere og å lytte til hva russiske organisasjoner selv gir uttrykk for. I tillegg mener Aasland, at det er viktig å fortsette dialogen med russiske sivilsamfunnsorganisasjoner, kanskje viktigere enn noen gang. Aasland opplyser at humanitære og sykdomsforebyggende organisasjoner skulle være unntatt for registreringsplikten fordi deres aktivitet ikke kommer innunder kategorien politisk virksomhet. Men her kan man fort trå over en grense ingen vet hvor er. De kan fremdeles ta imot penger, men må holde seg langt unna politisk virksomhet, forklarer Aasland, det gir dem en ekstra byrde å slite med. Den eneste gode nyheten på hivfeltet er at stoffbruken og smitten i disse miljøene har gått noe ned, sier Aasland, men legger til at bevilgningene til forebyggende og behandlende tiltak i sårbare grupper har skrumpet drastisk inn. Den dårlige nyheten er at viruset ser ut til å ha krysset grensene mellom stoffbrukerne og den «generelle» befolkningen. Nær 40 prosent av all nysmitte skjer nå gjennom heteroseksuell kontakt, slår han fast. Aasland nyanserer også bildet av skadereduserende tiltak. Her er det store regionale forskjeller, sier han, for eksempel har dette med sprøytebytte vært tillatt i St. Petersburg, mens det har vært forbudt andre steder vi jobber. Slike tiltak bakes gjerne inn i større, kompliserte prosjekter, slik at de skal være mer akseptable for myndighetene. Rom for manøvrering Som eksempel bruker Aasland et prosjekt i St. Petersburg hvor man fremdeles tilbyr sprøytebytte, og det argumenteres for dette ut fra prosjektets karakter. Han forteller også om organisasjoner som vrir innsatsen fra hivinnsats mot narkomane til innsats rettet mot narkomane mødre og deres barn, som er i tråd med myndighetenes prioriteringer. Det finnes altså rom for å manøvrere og gi hjelp til marginaliserte grupper. Derfor er det også viktig at samarbeidet med norske og internasjonale miljøer ikke stanses. Et annet problem er at kriminaliseringstanken står sterkt i Russland, og påtalemyndighetene trumfer helsemyndighetene når tiltak skal sette inn eller tillates. Mange av tiltakene som settes inn på forebyggingsfronten karakteriserer Aasland som generelle tiltak, uten mål og mening, men basert på såkalte russiske verdier, familieverdier og religiøse forutsetninger. Strukturelle endringer Det har også skjedd strukturelle endringer som gjør det hivforebyggende arbeidet vanskeligere, sier Aasland. En ting er at bevilgningene har gått ned til denne typen arbeid, en annen ting er at vi har opplevd at samarbeids- og koordineringsorganer er blitt lagt ned. Det kan føre til at det hivforebyggende arbeidet faller fra hverandre enkelte steder. Som om ikke det var nok, har det også blitt vanskeligere for oss som utenlandske forskere å kommunisere med myndighetspersoner og få tilgang til offentlig kunnskap. Aasland slår fast at til tross for store mørketall har russiske homofile aldri utgjort den største gruppen av hivpositive i Russland. Lovene som forbyr homopropaganda for å si det populært gjør det enda vanskeligere å nå denne målgruppen med informasjon og forebyggende tiltak. Men den store tragedien er at unge homofile ikke har noen å gå til med sitt følelsesliv. De går alene med fordømmelsen og opplevelsen av å være kriminalisert eller kriminelle. Det er en tragedie, sier Aasland. Tekst: Olav André Manum 14 POSITIV NR

15 POSITIV NR

16 Konferanse i optimistisk tone For første gang i historien har FN oppnådd ett av sine mål før tidsfristen, sa UNAIDS-sjef Michel Sidibé under den offisielle åpningen av aidskonferansen i Vancouver i juli. Sidibé refererte til FNs målsetting om at 15 millioner mennesker skulle være på behandling innen Det målet har vi nådd, sa han i sin åpningstale, femten millioner mennesker i 125 land får nå behandling for hiv. Men det er fortsatt 19 millioner hivpositive i verden som ikke har tilgang til medisiner. Det er bevist at behandling virker, og det er bevist at behandling reduserer nysmitte med 95 prosent. UNAIDS-sjefen sa videre at konklusjonen på all forskning viser at behandling virker og at vi ikke kan tillate at dette ikke tas i bruk over hele verden. Vår neste målsetting, sa Sidibé, er At 90 prosent av alle hivpositive må kjenne sin status, 90 prosent må på behandling og på 90 prosent må behandlingen virke innen 2020 og at aids skal være utryddet innen FOTO: ARNE WALDERHAUG Behandling for alle er en menneskerett, sa Sidibé videre. Men ikke bare det, behandling av alle hivpositive er en god investering og er bra for økonomien. Vi har virkemidlene som skal til for å utrydde aids innen Det bare står på viljen og PrEP var de to temaene som dominerte konferansen, og det var en tydelig optimistisk tone over hele konferansen med tanke på alle de gode virkemidlene man nå har i verktøykassen for behandling og for å redusere nysmitte. Konferansen la vekt på at økt kondombruk, testing og seksualopplysning er viktige tiltak for å begrense hiv. Men her er alle veldig tydelig på at det ikke lenger er noen tvil om tidlig behandling er et avgjørende forebyggende tiltak, sier generalsekretær Anne-Karin Kolstad i HivNorge. Like tydelig er man på at PrEP må tilbys utsatte grupper. Man spør ikke lenger om det virker. Det virker. Punktum. Under en spesialsesjon om PrEP var det ikke et spørsmål om PrEP virker, men om hvordan den best kan tas. Resultater av studier fra Cape Town, Bangkok og Harlem i New York ble lagt frem. Det er ingen tvil om at PrEP virker, sier generalsekretær Anne- Karin Kolstad. Ut i fra de mange studiene som er presentert er det ingen tvil. Det som ble presentert under sesjonen Hvordan vil du ha din PrEP? dreide seg hovedsakelig om doser og intervaller i forhold til hvor ofte man har sex. Det ble undersøkt om en daglig dose, eller doser før og etter sex var det mest praktiske. Studiene, som var utført blant menn som har sex med menn og transkvinner i Harlem og Bangkok, og blant unge, seksuelt aktive kvinner i et township utenfor Cape Town i Sør-Afrika, viste seg å ha nærmest 100 prosent beskyttelse ved analsex om man tok fire eller flere piller i uka. Alle undersøkelsene viste imidlertid at ved en daglig dosering var det ikke så lett å glemme medisininntaket, som om man skulle ta pillene før og etter sex. Dette ble ytterligere forsterket under sesjonen Hvordan implementere PrEP dagen etter. Her ble ytterligere studier fra blant annet Botswana, Brasil og USA lagt fram. Erfaringene fra Brasil var at det var stor grad av FOTO: IAS Tidlig behandling er et avgjørende forebyggende tiltak, sier Anne-Karin Kolstad, generalsekretær i HivNorge. 16 POSITIV NR

17 For første gang i FNs historie har man oppnådd et mål før tidsfristen, sa UNAIDS-sjef Michel Sidibé da han åpnet aidskonferansen i Vancouver. Han refererte til målsettingen om 15 millioner hivpositive på behandling innen utgangen av såkalt adherence (at man tok tablettene til riktig tid) blant transkvinner, mens det motsatte var tilfelle i undersøkelser fra flere byer i USA. Dette kan muligens skyldes bedre utviklete transmiljøer i Brasil. Generalsekretær Anne-Karin Kolstad gir uttrykk for at utfordringene man må se nærmere på, også i Norge, er beste metode for dosering og hvordan man skal implementere dette overfor enkelte risikoutsatte grupper. Enkelte av studiene viser at optimal bruk og oppfølging kan være en utfordring for grupper som ikke er tilknyttet eller har tilgang på fastlege eller ordinære helsetjenester, sier hun. Dette bør ikke være noen utfordring i Norge. Truvada er foreløpig ikke godkjent i Norge og Europa som forebyggende medisin. Médicins Sans Frontières (Leger Uten Grenser) var også til stede på konferansen og stiller spørsmål om FNs optimisme med tanke på I en pressemelding som ble publisert sammen med en pressekonferanse under konferansen påpeker organisasjonen at finansieringsmodellen til Det globale fondet, farmasøytindustriens prissettingspolitikk og internasjonale handelsavtaler er en trussel mot FNs målsetting. 70 % av verdens fattige bor i såkalte mellominnteksland, og prisene på medisinene i disse landene overstiger den reelle betalingsviljen, heter det i pressemeldingen. Videre påpeker Médicins Sans Frontières at India, som er drivkraften i å produsere billige, generiske medisiner for fattige land, er under press fra USA, EU og andre stormakter til å endre patentlovgivningen sin. På en annen sesjon ble det presentert hvor langt forskningen var kommet med å frembringe en krem som kan brukes til å forebygge hiv ved analsex. Mikrobicider er betegnelsen på en rekke nye produkter som nå er i utvikling. Produktene som utvikles, kommer i form av gel, skum eller ringer som kvinner kan føre inn i skjeden for å hindre eller begrense risikoen for smitte av seksuelt overførbare infeksjoner. Det har i en årrekke også blitt forsket på en variant til bruk ved analsex, såkalt rektale mikrobicider. Forskningen er imidlertid i sin tidlige fase, men den er allerede utforsket på testgrupper i USA, Peru, Sør-Afrika og Thailand. Det gjenstår imidlertid en rekke ubesvarte spørsmål før en slik krem kan være tilgjengelig på markedet. Selv om forsøkskaninene hittil i prosjektet har vært menn som har sex med menn og transkvinner, er analsex også ganske utbredt blant heteroseksuelle, slik at en slik krem vil bli et ytterligere tilbud i verktøyboksen for å hindre spredning av hiv. Tekst: Arne Walderhaug POSITIV NR

18 BILDET 18 POSITIV NR

19 HivNorge deltok for aller første gang i paraden i Oslo Pride. Parolen var Vi vil ha PrEP. Styreleder Leif-Ove Hansen, nestleder Marcella Loyava og generalsekretær Anne-Karin Kolstad var utkledd i passende kostyme for anledningen. Foto: Arne Walderhaug. POSITIV NR

20 20 POSITIV NR

21 Hivsmittet i grevens tid Kjærligheten kan være krevende. Den kan ramme hardt. Det gjorde den for haldenseren Roger Dybedahl. Han møtte sin Christer i veldig ung alder. Så ung at han ennå ikke var ferdig med å komme ut av skapet som homofil. Det var en annen mann som hadde fått Dybedahl til å flytte til Sverige. De to trodde de hadde en fremtid sammen, så Roger flyttet. Fra Halden. Den potensielle kjæresten flyttet derimot ikke. Han ble værende hjemme i Østfold. Men i Trollhättan traff Dybedahl sin Christer. Vi skjønte raskt at det var en særlig forbindelse mellom oss, forteller Roger, men Christer holdt avstand. Han spurte meg hva jeg ville gjøre om han for eksempel skulle bli senil, og mente alvor. Det forvirret meg. Kjærligheten lot seg imidlertid ikke betvinge og de to flyttet sammen. Christer var 30 det året. De ble boende i Trollhättan, og Christer la ikke skjul på at han var hivpositiv. På begynnelsen av 1990-tallet var dette en veldig alvorlig diagnose. Det var en dødsdom. Når man forelsket seg i en hivpositiv, var spørsmålet egentlig ikke noe annet enn hvor lang tid man fikk sammen før viruset hadde herjet i hjel kroppen det hadde angrepet. Det visste Roger. Roger tok derfor et valg. Han lot være å teste seg i denne perioden mens han og Christer var kjærester. Han ville være der for Christer til siste slutt. Han ville ikke ha fokus på seg selv. Roger og Christer fikk tre år. Roger beskriver disse ET LIV MED HIV Jeg kaller meg selv for frivillighetens potet... årene som gode år, selv om de var utfordrende. Han ble med Christer på legebesøk, fikk mye informasjon og kunnskap. Han støttet kjæresten. De hadde et godt liv sammen, forteller Dybedahl, men det varte bare så altfor kort. Christer døde i mars Da var Roger Dybedahl i begynnelsen av tyveårene, fremdeles en veldig ung mann. Tre måneder etter Christers død testet Roger seg for hiv. Testen var negativ. Jeg syntes jeg taklet Christers død bra, forteller Roger. Jeg hadde forberedt meg, jeg visste jo hva som kom. Hivinformant Så godt syntes Roger at han taklet sorgen og påkjenningene at han ble enig med RFSL Riksförbundet för homosexuallas, bisexuellas, transpersoners og queeras rättigheter, det svenske LLH om å fungere som hivinformant for organisasjonen i Vest-Sverige. Roger reiste rundt, alene med buss og tog, og holdt foredrag på skoler og lignende steder om homofili, det å leve med hiv og smitteveier og smittemåter. Han fikk utgiftene dekket, men syntes selv at han fikk lite eller ingen følelsesmessig støtte. Uansett ble han en godt synlig homo i Vest-Sverige. Det var det enkelte som ikke likte: Naziorganisa- POSITIV NR

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Brev til en psykopat

Brev til en psykopat Brev til en psykopat Det er ikke ofte jeg tenker på deg nå. Eller egentlig, det er riktigere å si at det ikke er ofte jeg tenker på deg helt bevisst. Jeg vet jo at du ligger i underbevisstheten min, alltid.

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Ungdommers opplevelser

Ungdommers opplevelser Ungdommers opplevelser av å leve med CFS/ME Anette Winger Høgskolelektor/PhD-stipendiat Høgskolen i Oslo og Akershus Disposisjon o Bakgrunn og forskningsprosjekt o Samfunnsmessige holdninger som ungdommen

Detaljer

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN

Velg å TRO. F R egne med at Gud finnes, I G J O R T VALG 2. Håpets valg HÅPETS BØNN F R egne med at Gud finnes, I G J O R T og at jeg betyr noe for Ham og at Han har makt til å sette meg i frihet. Salige er de som sørger, for de skal trøstes. Matt 5,4 Velg å TRO Håpets valg HÅPETS BØNN

Detaljer

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt.

For vi drammensere er glade i byen vår, og det å gjøre Drammen til et godt sted å bo, er vårt felles prosjekt. Sammen mot radikalisering og voldelig ekstremisme Jeg er glad for å ønske dere alle, og spesielt statsminister Erna Solberg, velkommen til dette møtet. Jeg setter pris på at dere har tatt dere tid, en

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal

Kunnskapsesenterets. nye PPT-mal EMIS-funn i Norge Kunnskapsesenterets Rigmor C Berg nye PPT-mal Presentasjon på Aksepts fagkonferanse 12 juni 2012 BAKGRUNN Samarbeids -prosjekt emis-project.eu Nettverk Spørreskjema på 25 språk June 18,

Detaljer

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1

Kultur og samfunn. å leve sammen. Del 1 Kultur og samfunn å leve sammen Del 1 1 1 2 Kapittel 1 Du og de andre Jenta på bildet ser seg selv i et speil. Hva tror du hun tenker når hun ser seg i speilet? Ser hun den samme personen som vennene hennes

Detaljer

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014 Undersøkelse om hivpositives hverdag Apeland 1desember 2014 Om undersøkelse Utført mellom mai og november, nettbasert undersøkelse med 100 % anonymitet for respondentene 91 respondenter som er hivpositive

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere

OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE. Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere 1 OM Å HJELPE BARNA TIL Å FORSTÅ TERRORBOMBINGEN OG MASSEDRAPENE Magne Raundalen, barnepsykolog Noen oppsummerte momenter til foreldre, førskolelærere og lærere Det finnes ingen oppskrift for hvordan vi

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo.

8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. 8 TEMAER FOR GODT SAMSPILL Program for foreldreveiledning, utgitt av Bufetat. Av Karsten Hundeide, professor i psykologi ved universitetet i Oslo. Tema 1. Følelsesmessig kommunikasjon Vis positive følelser

Detaljer

Presentasjon av håndbok. Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid

Presentasjon av håndbok. Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid Presentasjon av håndbok Habiliteringstjenesten i Finnmark Hilde Kristiansen og Torunn Ovrid Virksomhetens ansvar Virksomheter i kommunal eller privat omsorg har ansvar for å sikre sine klienter mot seksuelle

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Helse på barns premisser

Helse på barns premisser Helse på Lettlest versjon BARNEOMBUDETS FAGRAPPORT 2013 Helse på Helse på Hva er dette? Vi hos Barneombudet ville finne ut om barn får gode nok helsetjenester. Derfor har vi undersøkt disse fire områdene:

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2014-15. Gutt 56 Jente 61 1. Ett av målene med «Æ E MÆ» er at elevene skal bli tryggere på egen kropp og egen seksualitet, samt lettere sette grenser for

Detaljer

MIN FETTER OLA OG MEG

MIN FETTER OLA OG MEG arne schrøder kvalvik MIN FETTER OLA OG MEG Livet og døden og alt det i mellom 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Layout: akzidenz as Omslagsillustrasjoner: Lasse Berre ISBN: 978-82-489-1742-7

Detaljer

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE

INT. BRYGGA. SENT Barbro har nettopp fått sparken og står og venter på brygga der Inge kommer inn med siste ferja. INGE BARBRO INGE BARBRO INGE I DAG OG I MORGEN av Liv Heløe Scene for mann og kvinne Manuset finnes til utlån på NSKI I DAG OG I MORGEN er et stykke som handler om Inge og Barbro som er et par, bosatt på en øy et sted i Norge. Inge

Detaljer

Med Barnespor i Hjertet

Med Barnespor i Hjertet Med Barnespor i Hjertet Konferanse i Molde 09.05 og 10.05 2012 1 Veiledning En definisjon av veiledning: Åhjelpe eller lede en annen til å forstå eller finne en utvei/løsning. (Wikipedia) 2 En liten oppgave

Detaljer

SEKSUELL HELSE. en informasjonsbrosjyre utviklet av Kirkens Bymisjon

SEKSUELL HELSE. en informasjonsbrosjyre utviklet av Kirkens Bymisjon SEKSUELL HELSE en informasjonsbrosjyre utviklet av Kirkens Bymisjon KUNNSKAP OM SEKSUELL HELSE kan beskytte både deg og andre. kan bidra til at du får et godt liv. kan forebygge smitte av sykdommer slik

Detaljer

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold

Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Rapport: Undersøkelse utseendepress

Rapport: Undersøkelse utseendepress Rapport: Undersøkelse utseendepress Temaet vårt er utseendepress på Horten Videregående Skole. Hvorfor?: Det angår oss siden det er vår skole, og vi omgir oss med dette hver dag. Det er spennende å se

Detaljer

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår.

Nyheter fra Fang. Den Hellige Ånd falt. To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Nyheter fra Fang Den Hellige Ånd falt To uker før pinse hadde vi en pinseopplevelse med staben vår. Denne uken hadde vi først et amerikansk ektepar som underviste. Da de skulle be for staben vår spurte

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

unge tanker...om kjærlighet

unge tanker...om kjærlighet unge tanker...om kjærlighet ungetanker_hefte_003.indd 1 9/13/06 10:11:03 AM Ofte er det sånn at man blir forelsket i dem som viser at de er interessert i deg. Joachim, 21 år ungetanker_hefte_003.indd 2

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Ideer til sex- og samlivsundervisning

Ideer til sex- og samlivsundervisning Ideer til sex- og samlivsundervisning Enten du er nyutdannet eller har mange års erfaring som lærer, kan du hente kunnskaper og inspirasjon fra denne idébanken. Du står fritt til å benytte og kopiere ideene.

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015

Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Matt 16,13-20. 6. søndag i treenighetstiden 2015 Jeremia ble kalt til profet. Han var ung. Han var redd. Han ville trekke seg, men Gud visste hva han gjorde. Det var Jeremia han ville bruke. I dag møtes

Detaljer

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett

bipolar lidelse Les mer! Fakta om Kjenn deg selv Se mulighetene Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Skuespiller og forfatter Stephen Fry om å ha : Flere filmer på www.youtube.com. Har også utgitt Det er mest vanlig å behandle med Man må alltid veie fordeler opp mot er. episoder. Mange blir veldig syke

Detaljer

Rusmidler og farer på fest

Rusmidler og farer på fest Ragnhild kom inn på kontoret. Hun holdt hardt i vesken og så hele tiden ut av vinduet. Pasient Jeg lurer på om jeg har blitt voldtatt. Lege Hva er bakgrunnen for at du lurer på dette? Pasient Dette er

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Introduksjon til lærerveiledning

Introduksjon til lærerveiledning Introduksjon til lærerveiledning Dette undervisningsopplegget vil bli videreutviklet via www.ungioslo.org. Intensjonen er at erfaringer vil bli delt via nettsiden slik at dette kan bli en verktøykasse

Detaljer

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile

Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Fastlegen i møte med pasienter som er lesbiske, bifile eller homofile Kirsti Malterud Allmennmedisinsk forskningsenhet i Bergen Uni Research Mari Bjørkman Rosenhoff legegruppe, Oslo Opplegg for dette møtet

Detaljer

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21

STUP Magasin i New York 2014. 1. Samlet utbytte av hele turen: STUP Magasin i New York 2014 14.11.2014 12:21 STUP Magasin i New York 2014 1. Samlet utbytte av hele turen: 6 5 5 4 Antall 3 2 2 1 0 0 0 1 Antall 1 = Uakseptabelt dårlig 0 2 = Ganske dårlig 0 3 = Middels 1 4 = Bra 2 5 = Meget bra 5 2. Hvorfor ga du

Detaljer

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år

JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år JAKTEN PÅ PUBLIKUM 15-29 år Sted: Hammerfest, Arktisk kultursenter 13/11/2011 Kunst og kultur skal være tilgjengelig for alle - men er alt like viktig for alle, og skal alle gå på ALT? Dette var utgangspunktet

Detaljer

Om å delta i forskningen etter 22. juli

Om å delta i forskningen etter 22. juli Kapittel 2 Om å delta i forskningen etter 22. juli Ragnar Eikeland 1 Tema for dette kapittelet er spørreundersøkelse versus intervju etter den tragiske hendelsen på Utøya 22. juli 2011. Min kompetanse

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman

DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman DEN GODE VILJE av Ingmar Bergman Scene for mann og kvinne. Manus ligger på NSKI sine hjemmesider. Dette er historien om foreldrene til Ingmar Bergman. Henrik er en fattig, nyutdannet prest som har forelsket

Detaljer

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst

NORDEN I BIO 2008/09 Film: Kjære gjester (Island 2006) Norsk tekst 1 -Har du kjøpt nok? -Vel, jeg vet ikke. 2 Hva synes du? Bør jeg kjøpe mer? 3 -Er det noen på øya som ikke får? -Ja, én. 4 -Én? -Ja...deg. 5 Jeg er ikke på øya. Du er min øy. 6 Unnskyld! 7 Å, skitt. Vent.

Detaljer

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN

LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN LIGNELSEN OM DEN BARMHJERTIGE SAMARITAN TIL LEKSJONEN Tyngdepunkt: Samaritanen og den sårede veifarende (Luk. 10, 30 35) Lignelse Kjernepresentasjon Om materiellet: BAKGRUNN Plassering: Lignelsesreolen

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet.

Til frihet. Jesus kom for å sette de undertrykte og de som er i fangenskap fri. Du kan også si at kom slik at vi kan oppleve frihet. Til frihet (Galaterne 5:1 NB) Til frihet har Kristus frigjort oss. Stå derfor fast, og la dere ikke igjen legge under trelldommens åk. Gal 5:1 Stå derfor fast i den frihet som Kristus har frigjort oss

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.

Kilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013. MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten

Detaljer

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten

Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? krisesentersekretariatet 2002 1 Hvor langt er du villig til å gå for kjærligheten? 2 Myter om vold og overgrep Jenter lyver om vold og overgrep for å

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo KANDIDATNUMMER NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! 2009 Den internasjonale sommerskole ISSN 0130 Intensivt mellomkurs i norsk, trinn III Skriftlig eksamen (4 timer)

Detaljer

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på

DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne. Manuset får du kjøpt på DRAUM OM HAUSTEN av Jon Fosse Scene for mann og kvinne Manuset får du kjøpt på www.adlibris.com Vi møter en mann og en kvinne som forelsker seg i hverandre. De har møttes før, men ikke satt ord på sine

Detaljer

9. søndag i treeningstida 22. juli 2018 Grindheim kyrkje Johannes 8, 2-11

9. søndag i treeningstida 22. juli 2018 Grindheim kyrkje Johannes 8, 2-11 9. søndag i treeningstida 22. juli 2018 Grindheim kyrkje Johannes 8, 2-11 Jesus var kjent for sin noe frynsete bekjentskapskrets. Riktignok møtte han både fromme mennesker og framstående mennesker, men

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E

Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole M I G R E N E Anne Christine Buckley Poole: Migrene Norsk utgave Schibsted Forlag AS, Oslo 2011 Elektronisk utgave 2011 Elektronisk tilrettelegging: RenessanseMedia

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

MSM / KSK Oslo 1. og 2. oktober 2011. Et LLH- seminar for kvinner som elsker med kvinner og menn som elsker med menn

MSM / KSK Oslo 1. og 2. oktober 2011. Et LLH- seminar for kvinner som elsker med kvinner og menn som elsker med menn MSM / KSK Oslo 1. og 2. oktober 2011 Et LLH- seminar for kvinner som elsker med kvinner og menn som elsker med menn Velkommen Kjære seminardeltaker! Velkommen til en forhåpentligvis spennende helg sammen

Detaljer

Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er?

Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Gitt at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Ane Lusie: Jeg tror at Gud er snill, men at Gud kan bli sint eller irritert hvis menneskene gjør noe galt. Så ser jeg for meg Gud som en mann. En høy mann

Detaljer

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no

Etterfødselsreaksjoner er det noe som kan ramme meg? Til kvinnen: www.libero.no Til kvinnen: er er det noe som kan ramme meg? Hva er en etterfødselsreaksjon Hvordan føles det Hva kan du gjøre Hvordan føles det Hva kan jeg gjøre? Viktig å huske på Be om hjelp Ta i mot hjelp www.libero.no

Detaljer

om å holde på med det.

om å holde på med det. j Livet som Gud har kallet oss til, er ikke et vanlig eller naturlig liv. Det er overnaturlig, fylt med kraft, tegn, under, mirakel og andre mektige gjerninger. Jesus, som gikk på vannet, gjorde vann om

Detaljer

Etikk og møte med andre. København Oslo 11.mars 2011

Etikk og møte med andre. København Oslo 11.mars 2011 Etikk og møte med andre København Oslo 11.mars 2011 Hvilket København? Jan Erik Vold: SI MEG - HVA bruker han det døve øret til? Det døve øret? Ja, det døve øret. Nåh - DET DØVE ØRET, det bruker han til

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

FamilieForSK vil spørre deg igjen!

FamilieForSK vil spørre deg igjen! 02 19 NYHETSBREV TIL BARN OG UNGDOM FAMILIEFORSK-STUDIEN FAMILIEFORSK FamilieForSK vil spørre deg igjen! Alle familier som har sagt ja til å delta i FamilieForSK vil snart bli kontaktet igjen. Dere som

Detaljer

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord

0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM. Forord 0000 290165 BM Vi m#82fa55.book Page 5 Wednesday, April 29, 2009 1:00 PM Forord Skal kjærligheten tåle de naturlige motsetningene som alltid melder seg i et parforhold, trengs det både flaks og kunnskap

Detaljer