Ta godt vare på denne brosjyren. Den inneholder viktig informasjon for hele skoleåret.

Transkript

1 Arbeidsplanmetodikk Elevrådsarbeid Teamarbeid Faglig satsing Skolegårdsprosjekt Elevrådsnettverk Nobelprosjekt Prosjekt InnsIKT Antimobbeprogram Midtstuen skole ble åpnet 16. august Den er en ren ungdomsskole med plass til 18 klasser. I år går det nesten 500 elever på Midtstuen skole. Midtstuen ca Midtstuen 2003 Ta godt vare på denne brosjyren. Den inneholder viktig informasjon for hele skoleåret. 1

2 Administrasjon: Skolens ledelse: Rektor: Sven Erik Neumayer Assisterende rektor: Thor Rudsbråten Undervisn.inspektører: Randi E. Tallaksen Tove Lund Sosialpedagogisk rådgivningstjeneste: Sosiallærer: Rådgiver: Sekretariat: Kontorleder: Førstesekretær: Merete Hanche-Olsen Siri Hannestad Hansen Trine Tørnfeldt Mari Owren c Vaktmester og renholdsleder: Ravinter Rajaratnam Renholdere: Irshad Begum Bibi Sakina Midtstuen skole/skolenytt Redaksjon og layout: Midtstuen skole Utgiver: Midtstuen skoles venner Skolenytts bankgiro: Tlf. skolens kontor: ( ) Faks: Tlf. personalrommet: E-postadresse: postmottak.midtstuen@gs.skoleetaten.no Driftsstyret Driftsstyret er skolens høyeste myndighet og er plassert i linjen mellom etatssjef og rektor. Det er oppnevnt av byrådet og har følgende representasjon: to representanter for foreldrene to representanter for de ansatte en ekstern kommunal representant. Rektor er sekretær for driftsstyret og deltar på møtene, men har ikke stemmerett. Driftsstyret møter inntil 8 ganger i året og behandler alle saker som ikke er delegert til rektor. Blant annet vedtar driftsstyret budsjettet for skolen, virksomhetsplanen og disponeringen av undervisningstimetallet. Driftsstyrets møter er normalt åpne og samkjørt med Samarbeidsutvalget. Driftsstyrets sammensetning: Faste medlemmer: Vararepresentanter: Foreldrerepresentanter: Kjersti Falck leder Morten Tveten Terje Thorsen Siri Sletner Ansatterepresentanter: Åse Straume Kersti Østtveit Bjørn Weisteen Ketil Christensen Eksterne representanter: Cathrine Tandberg Hammer Solveig Skauan (fra bydelen) Brynjulf Tellefsen Ida H. Tschudi Heilemann Elevrepresentant: Christopher Elsrud (internt, ikke oppnevnt formelt) 2

3 Midtstuen skoles organisasjonskart Driftsstyret (sammensetning se s. 2) Ledelsen Rektor Assisterende rektor Undervisningsinspektører Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) Foreldrerådet Elevrådsstyret Elevrådet Plangruppe (Skolens pedagogiske idébank) Ledelsen Trinnlederne Elevrådsrepresentanter Medbestemmelsesmøte (MBA) Ledelse, tillitsvalgte, gruppeverneombud (i saker som angår vernetjenesten) Administrasjon utenom ledelsen Sosialpedagogisk rådgivningstjeneste: Sosiallærer Rådgiver Sekretariat: Kontorleder Sekretær Vaktmester Renholdsleder Trinn 10 Team 10AB Team 10CD Team 10EF Trinn 9 Team 9AB Team 9CD Team 9EF Trinn 8 Team 8AB Team 8CD Team 8EF Hele skolens personale Informasjonsmøte Etterutdanning Fellesmøte/Samråding Kurs Distriktslogoped Helsesøsterteam er ikke ansatt på skolen, men har kontortid på skolen og er viktige eksterne samarbeidspartnere. 3

4 Lærerne kan kontaktes over skolens sentralbord, Hvis du ønsker kontakt med en faglærer, kan du ta kontakt med læreren direkte. For øvrig vil klassestyreren avtale tid og sted for konferansetimer med de foresatte. Klassestyrere og klasserom: 8A Hanne Cathrine Skaar A 101 8B Vegard Kjesbu A 102 8C Roar Lillegraven A 103 8D Tone Ch. Arntsen Reme A 203 8E Borgar Eliassen A 202 8F Øystein Jetne A 201 9A Frank Andreassen B 301 9B Monica Husum B 302 9C Ingeborg Neumann B 303 9D Liv I. W. Høst C 301 9E Anne Standal/Hanne Koblischke C 302 9F Line Bjørnstad C c03 10A Åse K. Straume B B Lars Martin Hafskjold B C Aina E. G.-H. Mo B D Ketil Christensen C E Haakon Omejer Sørlie C F Tom Lindstad C 203 Teamledere: 9AB 9CD 9EF 10AB 10CD 10EF Anne Gulowsen Bruton Bjørn Weisteen Inga Fønstelien Janne Ugland Kersti Østtveit Anne-Line Bjerknes Trinnledere: 8. trinn: Vegard Kjesbu / Øystein Jetne 9. trinn: Liv I. W. Høst 10. trinn: Åse K. Straume Ressurslærere: Norsk: Liv I.W. Høst Matematikk: Åse K. Straume Skolens pedagogiske personale: Frank Andreassen Anne-Line Bjerknes Reidar Bjørnlid Anne Bjørnstad Line Bjørnstad Elisabeth Breivik (vikar) Anne G. Bruton Cathrine Bøe (vikar) Ann-Charlotte Børstad Ellen Hveding Christensen Ketil Christensen Borgar Eliassen Bjørn Erik Fenre Inga Fønstelien Lars Martin Hafskjold Helge Hall Merete Hanche-Olsen Siri Hannestad Hansen Monica Husum (permisjon) Liv I. W. Høst Øystein Jetne Dennis Kavli Elin Kjeldahl Vegard Kjesbu Hanne Koblischke (vikar) Elise Korsvik Hedvig Krogsbøl Roar Lillegraven Tom Lindstad Viggo Lyssand Elizabeth Misund Aina E. Groth-Hansen Mo Else Turid Østrått Moe Ingeborg Neumann Anne Marie Pihlstrøm Tine Qvale Tone Charlotte Arntsen Reme Kristian Rudjord Anneli Severinsen Hanne Cathrine Skaar Vi er så heldige at hele vårt pedagogiske personale har en solid faglig bakgrunn for sin lærergjerning. 4 Anne Skavlan Standal Åse Kari Straume Haakon Omejer Sørlie Bjørn Weisteen Ellen Marie Ystad (permisjon) Kersti Østtveit Sluttet: Ragnfrid Bollerud Vibekke Finnestad Linn Cathrine Refstie Odd Thygesen

5 Hvem er hvem Skolens sosialpedagogiske rådgivningstjeneste: sosiallærer Merete Hanche-Olsen og rådgiver Siri Hannestad Hansen Sosiallæreren og rådgiveren skal hjelpe elevene med å finne seg til rette på skolen og å løse problemer som angår deres forhold både på og utenfor skolen. Dette medfører en rekke ulike oppgaver. Dersom det i det hele tatt er noe som elevene synes er vanskelig, kan de ta kontakt med sosiallæreren eller rådgiveren for å snakke om det. Sørge for at elevene får den ekstra hjelp de trenger faglig, personlig og sosialt. Gi råd om tilvalgsfag, gi yrkesorientering og svare på spørsmål om videregående skole og annet av faglig karakter. Gi råd til foreldre/foresatte En forutsetning for at alle oppgavene som er tildelt den sosialpedagogiske rådgivningstjenesten skal løses på en god måte, er et nært og godt samarbeid med hjemmet og klassestyreren. Sosiallæreren og rådgiveren har taushetsplikt. Det er klart at det elevene snakker med dem om, blir mellom dem, dersom elevene ikke selv ønsker at den voksne skal snakke med andre for dem. Merete og Siri vil vanligvis være på sine kontorer og kan treffes der etter avtale. Logoped: Anne Bunæs Ansvarlig for logopedtjenesten er Anne Bunæs. Hun har kontortid på Midtstuen på tirsdager. For øvrig er hun som regel å treffe på Svendstuen skole, tlf Logopeden utreder bl.a. eventuelle spesifikke lese og skrivevansker. Pedagogisk-psykologisk tjeneste: Anne Lovise Strand Skolens kontakt i PPT er Anne Lovise Strand. Tjenesten skal gi hjelp til barn og unge gjennom samarbeid med hjem og skole og eventuelt andre instanser når spesielle problemer oppstår. PPT er også sakkyndig instans når det gjelder råd om spesialundervisning. Skolehelsetjenesten Ideelt sett skal skolehelsetjenesten i samarbeid med hjem, skole og det øvrige hjelpeapparatet i samfunnet arbeide for å identifisere og delta i å løse de helsemessige problemer som knytter seg til elevens sosiale situasjon. Tjenesten skal også påpeke forhold som fremmer helse og trivsel. Skolehelsetjenesten er knyttet til bydelen. helsesøster. En fra helsesøsterteamet er på skolen noen timer to ganger i uken: mandager Åshild Aasen torsdager Sissel Holen Bøhagen Siden det ikke er samme person hver gang, sier det seg selv at kontinuiteten kan lide noe under dette. Bydelen har foretatt kutt i bevilgningene til denne tjenesten, og skolen har ikke lenger noen fast 5

6 Kontaktlærerne: Vegard Kjesbu, Tone Charlotte Arntsen Reme og Hanne Cathrine Skaar Kontaktlærerne skal hjelpe elevrådet. De skal være et bindeledd mellom elevrådet, lærerne og skolens ledelse. Kontaktlærerne skal gi elevene innføring i møteteknikk og saksbehandling og hjelpe til med elevrådets regnskaper og forvaltningen av elevrådets midler. Kontaktlærerne er vanligvis med på de fleste elevrådsmøtene og har rett til å uttale seg, men har ikke stemmerett. Elevrådet velges i september. Vi vil ha et nettverk med Nordberg og Ris ungdomsskoler for å utveksle idéer med hensyn til elevrådsarbeid og elevmedvirkning i skolen. Elevrådet Klasse Tillitsvalgt Varatillitsvalgt 8A Rikke Skyttersæter Iversen Even Formo Asplin 8B Dinesh Antonio Fossum Jacob Jettman 8C Herman Schistad Marte Hurlen 8D Erik Prein Moestue Fredrik Halseth 8E Anja Graff Nesse Emilie Marie Norenberg 8F Karoline Sæves Haugen Anja Marie Omreng 9A Ingrid Rosenlund Kathinka Holm 9B Line Fleischer Vågsmyr Kaja Piene Børstad 9C Amy-Caroline Løken Martin Valentin Traaseth 9D Dean Martin Harsheim Eidsvold Anniken Slaatta 9E Benjamin Kristoffer Sæves Ida Plahte Maartmann 9F Henriette Heiberg Ann-Helen Dalsklev 10A Jennifer Lilli Udén Bryhn Christoffer Bauer Andreassen 10B Niclas Wicksell Torp Hege Furseth Hjertø 10C Mika Heilmann Julie Elisabeth Egge Kroepelien 10D Tonje Helene Hiis Eli-Cecilie Kløverød Andresen 10E Andreas Norling Inga Skålnes 10F Mathias Winther Wold Martin Andreas Just Elevrådets styre Leder: Nestleder: Informasjonsansvarlig: Økonomiansvarlig: Miljøansvarlig I: Miljøansvarlig II: Christopher Elsrud, 10D Åse Wahl Gundersen, 10E Jennifer Bryhn, 10A Andreas Norling, 10E Christoffer Fjeld Nitteberg, 10A Julie Kroepelien, 10C På alle trinn er det opprettet miljøkomitéer blant elevene. Sammen med miljølærer Tone Charlotte Arntsen Reme skal de bl.a. ha ansvar for elevaktiviteter i miljøtiden

7 Klassekontaktene 2003/04 10A Kjersti Falck / Siri Sletner / ssl@mfa.no 10B Helen Sterud / haster@broadpark.no Aleidis Løken aleidisl@frisurf.no 10C Ann Torild Jacobsen / Hans Braadland hansbraa@online.no 10D Nina Tjønn ninaimt@online.no Bjørg Kjos bjorg.kjos@rikshospitalet.no 10E Trond Knudsen / tk@rcn.no Ann Kristin Egge / ankiegge@online.no 10F Torbjørn Krogdahl / torbjorn.krogdahl@hemingsport.com Pål Gaure paal.gaure@c2i.net 9A Berit Tøndevold btoendev@online.no Hanne Nicolaysen P /J hanne.nicolaysen@amersham.com 9B Morten Tveten / m.tveten@online.no Per Osen / osen@seaflex.no 9C Eva Tine Riis-Johannessen / rijo@online.no Helge Kateraas / hkatera@chello.no 9D Johanne Alhaug / per-augd@online.no Egil Greve P /J egil.greve@hydro.com 9E Sissi Stove Lorentzen / sissisl@online.no Hanne Plahte Maartmann / hanne.pm@online.no 9F Yvonne Litsheim Sandvold / yvonne@sandvold.net Vibeke Nissen / A Hilde Vanvik hilde@the-body-shop.no Steinar Østerbø so@petrolholding.no 8B Kjersti Falck / falck@c2i.net Nina Svenkerud / vonderlippe@online.no 8C Lully C. Heje P / J / lully.heje@giek.no Hanne Arvola hanne.inger.arvola@manpower.no 8D Kristin Hødal Torgersen / kristin.torgersen@huseby-as.no Helene Kyttari Djupesland / hkd@optinose.no 8E Liss Fongaard P / J / endrsun@online.no Susanne Kielland P / J / janicke.kielland@talk2me.no 8F Kari-Mette Winge / winge@netfonds.no Helene Haaland Mustad P / J / mustad@artlink.no 7

8 FAU Foreldrerådets arbeidsutvalg Leder: Trond Knudsen (10EF) Team 9CD: Team 8AB: Steinar Østerbø Team 9EF: Team 8CD: Hanne Arvola Team 10AB: Team 8EF: Helene Haaland Mustad Team 10CD: Team 9AB: Morten Tveten Team 10EF: Helge Kateraas Sissi Stove Lorentzen Hege Ibsen Hans Braadland Pål Gaure Ordensreglement Felles reglement for skolene i Oslo er fastsatt av byråden Reglementet trådte i kraft Samværsreglene tas opp på første driftsstyremøte hvert skoleår. Her tar vi med de delene av reglementet som gjelder grunnskolen. Den fullstendige teksten kan lastes ned via Oslo kommunes hjemmesider. Kapittel II Regler og sanksjoner 4 Generell oppførsel Osloskolen skal gi elevene de beste muligheter for læring og utviking. Det er derfor viktig å skape et godt arbeidsmiljø for både elever og ansatte på den enkelte skole. Alle elever skal følge vanlige regler i samfunnet, herunder alminnelig god folkeskikk. Regler for orden og oppførsel: Vis hensyn og respekt for andre Hold arbeidsro i timene og vis respekt for undervisningen Møt presis til timer og avtaler Gjør skolearbeidet til avtalt tid Hold god orden Hold skolens område rent og ryddig Ta godt vare på alt som tilhører skolen, både ute og inne, og stell pent med skolebøker og annet undervisningsmateriell Ta godt vare på personlige eiendeler. Unngå å ta med verdisaker på skolen Banning, slåssing og forstyrrelse av andres lek er å vise manglende respekt og hensyn Rasistiske utsagn og handlinger er ikke tillatt Mobbing skal ikke forekomme. Osloskolen er mobbefri sone Seksuell trakassering er ikke tillatt Sjikane på grunn av religion eller livssyn er ikke tillatt Elever i videregående skoler plikter å ha tilgang til nødvendig undervisningsmateriell og utstyr til eget bruk slik at de kan følge undervisningen (opplæringslovens 3-1, 9. ledd) 5 Tiltak mot brudd på ordensreglene - sanksjoner Alle sanksjoner skal være slik at elevene skal forstå hvilke regler som er brutt og hvorfor skolen må reagere på dette. Eleven skal hvis mulig, gis anledning til å gjøre opp for seg. Brudd på regler som følger av lov eller reglement kan sanksjoneres etter reglene i dette kapittel, hvis ikke annet er særskilt nevnt. Osloskolen vil normalt benytte følgende sanksjoner mot brudd på ordensreglene: - Kontakt med hjemmet og involvering av foresatte - Pålegg om oppgaver for å rette opp skade de har påført skolens eiendom eller eiendeler (rydde søppel, vaske gulv, fjerne tagging o.l.) - Tilstedeværelse på skolen før eller etter skoletid i forbindelse med samtaler med lærer/rektor og/eller utføring av pålagte oppgaver - Muntlig/skriftlig advarsel fra lærer - Muntlig/skriftlig advarsel fra rektor - Bortvisning fra klasse/gruppe for resten av timen/ arbeidsperioden etter rektors avgjørelse (myndigheten kan ikke delegeres, opplæringslovens 2-10) - Bortvisning fra skolen for resten av skoledagen etter rektors avgjørelse - Midlertidig eller permanent klassebytte - Midlertidig eller permanent skolebytte - Bortvisning fra skolen for lengre tid enn resten av skoledagen. Inntil 3 dager for klasse i grunnskolen og inntil 5 dager i videregående skole - Bortvisning i videregående skole fra resten av kurset - Tap av retten til videregående opplæring for elever som går i videregående opplæring - Anmeldelse av ulovlige forhold - Nedsatt karakter i orden og oppførsel Som hovedregel skal det bare ilegges sanksjoner som følger av lov eller reglement. Hvis særskilte grunner tilsier det, kan også andre sanksjoner av mindre inngripende art ilegges. Ved brudd på regler som følger av de lokale ordensreglementene som driftsstyrene kan fastsette, gjelder det samme. (Fortsetter på side 9) 8

9 (Fortsatt fra side 8) Sanksjonene skal stå i rimelig forhold til bruddet på ordensreglene. Dette gjelder både for tiltak i det felles ordensreglementet for Osloskolen og for de lokale ordensreglementene. Elever plikter å overholde ilagte sanksjoner. Ved manglende overholdelse kan det ilegges nye sanksjoner. Dersom eleven kommer for sent eller er ulovlig borte fra skolen, vil hjemmet kontaktes for å få klarlagt årsaken til for sentkommingen/fraværet. De tiltakene som iverksettes må ses i sammenheng med årsaken og eventuell hyppigheten av for sent-kommingen/fraværet. Foresatte skal involveres når fraværet inkludert for sentkomming, går ut over elevens læring og virker forstyrrende for klassens totale læringssituasjon. Fysisk refsing er ikke tillatt. Med fysisk refsing siktes det ikke til fysisk arbeid i forbindelse med reparasjoner, rydding eller vask etter seg selv eller andre. Kollektiv avstraffelse kan ikke benyttes for handlinger utøvd av enkelte medlemmer av gruppen. 6 Straffbare forhold Ut fra hensynet til orden på skolene, beskyttelse av elevene og de ansatte, og som normgivende signal, skal skolene v/rektor anmelde straffbare forhold til politiet. Dette dreier seg om naskeri, tyveri, ran, rasisme, vold, voldtekt, utuktig omgang med mindreårige, legemsbeskadigelse, narkotika, utpresning, tvang, hærverk/skadeverk, trusler og medbringelse/bruk av våpen. Forholdet vil anmeldes uavhengig av om offer og overgriper er elev eller ansatt. Skolen skal konferere med elevens foresatte før forholdet anmeldes. Dersom de foresatte/myndige elever ikke ønsker at skolen skal anmelde forholdet, må skolen konkret avveie dette mellom hensynet til den enkelte elev og skolens generelle oppdrageransvar. 7 Oppførsel - konkrete forhold 7-1 Ugyldig fravær - grunnskolen Elevene har plikt til å møte presis til undervisning og plikt til å delta i undervisningen i den form den blir gitt. Ugyldig fravær er brudd på ordensreglementet og skal tillegges vekt når ordenskarakteren skal fastsettes. Det skal ikke legges avgjørende vekt på enkelthendelser. Hovedgrunnlaget skal være orden og oppførsel det siste halve skoleåret (FOL 3-7). Ved sykdom skal skolen ha beskjed så fort som mulig. Barn og unge har rett og plikt til grunnskoleopplæring. Når det er forsvarlig, kan rektor etter søknad gi den enkelte elev permisjon i inntil to uker. Fravær ut over dette er å anse som at eleven er tatt ut av skolene. Elevens foresatte må legitimere at barnet får tilsvarende undervisning i annen skole eller ved hjemmeundervisning. Dersom dette ikke skjer, skal skolen forfølge saken. Dersom barnet ikke bor på sin faste adresse, skal skolen gi melding til de rette instanser om at barnet har flyttet. Den enkelte skole/driftsstyre fastsetter i sitt ordensreglement hvordan fravær skal legitimeres, herunder bestemmelser om når og på hvilken måte skolen kan praktisere muntlig eller skriftlig egenmelding/selvmelding for elevene. Elever som kommer for sent og dermed forstyrrer undervisning må i konkrete situasjoner og ut fra en total vurdering av både eleven og situasjonen, kunne vises bort fra klassen/gruppen for resten av timen. 7-2 Ugyldig fravær - videregående skoler Teksten kan sees på Oslo kommunes hjemmesider 7-3 Mobbing og annen voldelig atferd Elever som truer med vold eller utøver vold kan vises bort fra undervisningen/skolen. Lengden på bortvisningstiden vil avhenge av elevens alder (jfr. OL 2.10 og 3.8), samt av alvoret i situasjonen. Mobbing er fysisk og/eller psykiske angrep som over tid er rettet mot en eller flere elever og/eller ansatte. Dette regnes som vold. Vold eller trusler om vold skal ikke aksepteres i Osloskolen. Den enkelte skole skal ha en handlingsplan mot vold vedtatt av driftsstyret. Handlingsplanen skal særskilt omhandle tiltak rettet mot mobbing. Ved vold utøvd av umyndige elever, vil elevens foresatte og offerets foresatte bli kontaktet. Ulovlige forhold vil bli anmeldt. Før vedtak om bortvisning, skal man ha vurdert å bruke andre hjelpe- eller refsingstiltak, f. eks som bruk av elevmegling og/ eller konfliktrådet. Samtidig med vedtaket om bortvisning og/ eller politianmeldelse skal det fra skolens side foreligge en konkret handlingsplan for hjelpetiltak i tråd med handlingsplanen mot vold. 7-4 Medbringelse av farlige gjenstander På skolens område er det ikke tillatt å medbringe gjenstander som kan benyttes til å utøve skade på andre, når det ikke fremstår som sannsynlig at gjenstanden bare skal benyttes til andre lovlige formål. Gjenstandene kan beslaglegges av skolen. Ulovlige gjenstander overleveres politiet. Andre beslaglagte gjenstander overleveres til eleven etter skoletid, eller til foresatte dersom eleven er umyndig. 7-5 Rusmidler Det er ikke tillatt å medbringe eller bruke alkohol, narkotika eller andre rusmidler på skolens område. (Fortsetter på side 10) 9

10 (Fortsatt fra side 9) Det er ikke tillatt å bruke tobakk på skolens område. For videregående skoler og voksenopplæringssentrer kan driftsstyret gi tillatelse til røyking på bestemte steder innenfor skolens uteområde dersom en av lokale årsaker finner dette nødvendig. Ved brudd på regelen vil umyndige elevers foresatte kontaktes. Skolen kan beslaglegge rusmidlene eller tobakken. Tobakk og alkohol skal overlates til umyndige elevers foresatte. Ulovlige rusmidler skal overlates til politiet. 7-6 Hærverk på skolens bygninger og eiendeler tilhørende skolen eller andre elever Elever som utøver hærverk kan pålegges å rydde opp etter seg/utbedre skader som er forvoldt når opprydningen består i arbeid eleven har forutsetning for å klare, og arbeidet står i rimelig forhold til overtredelsen. Ved hærverk på skolens bygninger og/eller eiendeler kan eleven i tillegg til å bli ilagt sanksjoner etter reglementet her, også bli erstatningsansvarlig (skadeerstatningslovens 1-1). Foresatte er erstatningsansvarlige etter skadeerstatningslovens 1-2 for inntil kr Ved hærverk vil eleven og/eller foresatte bli holdt erstatningsansvarlig for skadene. Eleven kan gis anledning til å utbedre skadene selv dersom dette anses hensiktsmessig. Skolene skal reagere dersom elever ødelegger andre elevers eiendeler. Skolemegling kan brukes, men må vurderes i forhold til skadens omfang og elevenes alder. Ved hærverk vil umyndige elevers foresatte kontaktes. 7-7 Bruk av mobiltelefon Mobiltelefoner skal være avslått i undervisningstiden. Driftsstyrene ved den enkelte skole/voksenopplæringssenter kan tillate bruk av mobiltelefon i undervisningstiden når dette skjer i undervisningsrelatert sammenheng. Driftsstyret ved den enkelte skole/voksenopplæringssenter kan vedta at mobiltelefonen skal være slått av når elevene bringer den inn i skolebygningen eller inn på skolens område. Driftsstyret ved Midtstuen skole har vedtatt at mobiltelefoner kan være slått på i miljøtiden inne og ute. Ellers skal mobiltelefoner være avslått inne i bygningen. Dersom elevene bryter reglene for bruk av mobiltelefon, kan telefonen beslaglegges for resten av dagen. Ved gjentatte brudd på reglene i grunnskolene, skal telefonen beslaglegges og sendes hjem til foresatte/hentes av foresatte sammen med et brev om hva som har skjedd. Ved gjentatt brudd på reglene i videregående skoler og voksenopplæringssentrer, kan telefonen beslaglegges for inntil en uke. Elevene får samtidig et brev om at mer en tre lengre beslag i løpet av et skoleår, vil føre til nedsatt ordenskarakter. For umyndige elever sendes brevet også til de foresatte. 7-8 Internett Skolenes internett-tilgang skal som hovedregel bare brukes i undervisningsøyemed. Dette gjelder også bruken av e-post. Denne regelen er ikke til hinder for at skolens internett- tilgang kan være tilgjengelig for elever utenom den organiserte undervisningen. Driftsstyret ved den enkelte skole skal vedta nettvett-regler basert på regler utarbeidet av Redd Barna. Reglene skal også inneholde en brukeravtale mellom skolen og elevene for bruk av skolens datautstyr utenom den organiserte undervisningen. Dersom elevene bryter reglementet, kan de avhengig av situasjonen, fratas retten til å bruke internett på skolen for et nærmere angitt tidsrom. Ved alvorlig og/eller gjentatt reglementsbrudd kan eleven utvises fra skolen i tråd med reglene i OL 2-10 og 3-8. Ulovlige forhold vil bli anmeldt. 7-9 Papirpenger i videregående skoler Teksten kan sees på Oslo kommunes hjemmesider 8 Karakter i orden og oppførsel 8-1 Grunnskolen For grunnskolen er regler for karakterer i orden og oppførsel hjemlet i FOL 3-7. Karakteren i orden og oppførsel skal som hovedprinsipp settes ned ved gjentatte brudd på en eller flere regler i det felles ordensreglementet, eller den enkelte skoles eventuelle tilleggsreglement. I tillegg kan karakteren settes ned ved spesielt grove brudd på reglementet selv om det er snakk med en enkelthendelse. 8-2 Videregående skoler Teksten kan sees på Oslo kommunes hjemmesider 8-3 Voksenopplæringssentrene Teksten kan sees på Oslo kommunes hjemmesider 9 Forhold som driftsstyrene selv fastsetter i ordensreglement for den enkelte skole og voksenopplæringssenter Det enkelte driftsstyre kan konkretisere og utdype det sentrale ordensreglementet tilpasset den enkelte skole/ voksenopplæringssenter. Det sentrale ordensreglementet kan ikke fravikes. Kapittel III Saksbehandling (Fortsetter på side 11) 10

11 10 Generelt Behandlingen i brudd på ordensreglementet følger reglene i opplæringslovens 2-9, 4. ledd, 2-10, 2. ledd, 3-7, 4. ledd og 3-8, 3. ledd samt saksbehandlingsreglene i forvaltningslovens (fvl) herunder kap III - kap. VI ved enkeltvedtak. Ved avgjørelser som ikke er enkeltvedtak skal følgende saksbehandlingsregler uansett gjelde: Skolen plikter å påse at saken er så godt opplyst som mulig, og avgjørelsen skal treffes på et grunnlag som er forsvarlig etter sakens art og karakter. Eleven skal så vidt mulig varsles og forelegges relevante opplysninger i saken med mulighet til å uttale seg før avgjørelsen treffes. I alvorlige saker skal mindreåriges foresatte så vidt mulig kontaktes. Varselet kan gis muntlig, men ved avgjørelser av særlig betydning bør begrunnelsen normalt gis skriftlig. Avgjørelsen bør begrunnes, og avgjørelser om utvisning Tilvalgsfag: Fransk Praktisk prosjekt Språklig fordypning norsk eller engelsk Tysk eller beslag av mobiltelefon skal alltid begrunnes. Begrunnelsen skal gis samtidig med underretning om avgjørelsen til eleven, med mindre særskilte forhold vanskeliggjør dette. Begrunnelsen kan gis muntlig, men ved avgjørelser av særlig betydning bør begrunnelsen gis skriftlig. Kapittel IV Ikrafttredelse 11 Ikrafttredelse Denne forskriften trer i kraft fra Norsk er gøy! Etter gjeldende læreplan (L-97) skal elevene allerede første året på ungdomsskolen ha såkalt tilvalgsfag, som innebærer ett av de tre alternativene som er nevnt i overskriften. Faget omfatter 2 timer pr. uke i 8. klasse, 3 timer i 9. klasse og 3 timer i 10. klasse. Dersom elevene velger norsk eller engelsk fordypning, skal tilvalget gi kompetanse utover det den obligatoriske norsk- eller engelskopplæringen gir, og ikke fungere som tradisjonell spesial- eller støtteundervisning. Faget skal ha et klart praktisk tilsnitt, noe som bl.a. kan oppnås gjennom valg av arbeidsmåter. Praktisk prosjektarbeid vektlegger prosjekt elevbedrift i et 3-årig løp. elevene skal skaffe seg arbeidslivskunnskap og -erfaring. 10. klasse organiseres først og fremst som elevbedrift. Konsekvenser for videregående skolegang Det er bare på følgende grunnkurs fremmedspråk nr.2 (engelsk er første fremmedspråk) er obligatorisk fag: Allmenne, økonomiske og administrative fag Musikk, dans og drama Idrettsfag Hvis man har fullført tilvalgsspråk (tysk eller fransk) fra ungdomsskolen, vil man normalt fortsette med dette faget i videregående skole som B-språk. Har man ikke tysk eller fransk fra ungdomsskolen, eller man ønsker et annet språk som annet fremmedspråk, må man ta dette faget som C-språk. Eksamen er like omfattende som for B-språk, og man må derfor bruke flere timer i løpet av tre år for å nå samme kompetansenivå. Man får med andre ord færre timer igjen til studieretningsfag - hvilket kan ligge i veien for fordypning i andre fag man ønsker å ta. Organisering av tilvalgsfagene på Midtstuen skole Tilvalgsfagene er parallellagt på trinn, slik at alle elever på samme trinn har tilvalgsfag samtidig. Valg av tilvalgsfag skal gjøres av eleven og de foresatte i fellesskap, jf. Barnelovens 31, 1. ledd: Etter kvart som barnet utviklast og mognast, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege tilhøve for barnet. Dei skal leggje vekt på kva barnet meiner. og Barnelovens 33: Foreldrea skal gje barnet stadig større sjølvråderett med alderen og fram til det er myndig. Barnelovens 32 slår fast at barn som er fylt 15 år, selv avgjør spørsmål om valg av utdanning. (Fortsetter på side 12) 11

12 (Fortsatt fra side 11) Elevvurdering Hovedregelen er at det skal være vurdering med karakter i tilvalgsfagene. I tysk, fransk og engelsk og norsk språklig fordypning gis både en muntlig og en skriftlig karakter. Eleven og foreldrene velger om man vil ha karakter i tilvalgsfaget, men de må melde fra dersom de ikke ønsker karakter. føres på vitnemålet, dersom man velger vurdering med karakter. Karakteren i tilvalgsfaget teller ikke ved inntak til noen videregående skole, bortsett fra Oslo Private Gymnas. Dersom en elev har valgt feil og ønsker å bytte tilvalgsfag, må dette gjøres innen 1. oktober. (Henvendelse til rådgiver Siri Hannestad Hansen) Dersom en elev har valgt feil og har byttet fag, må det føres på vitnemålet hvilke tilvalgsfag en elev har hatt, men det er karakteren i 10. klasse som Videregående skoletilbud Plan for informasjon om videregående skole Uke Første runde i 10.-klassene. Generell orientering om videregående skole. Gjennomgå heftene "Mer utdanning" og "Yrkesvalg". Brev til alle hjem som ranselpost. Uke 39 Klassevis gjennomgang av "Din videregående opplæring". Lysark om de forskjellige grunnkurs, vidergående kurs I og videregående kurs II. Tirs 07.okt. Foreldremøte med elever kl på Ullern videregående skole. Besøk av "INFOTEAM" i Skoleadministrasjonens regi. Uke 42 Besøk i alle klasser, forberedelse til "Yrkesmessa". Ons 29.okt 10. trinn på "Yrkes og utdanningsmesse" i Oslo Spektrum. Uke Internt spørreskjema ut, valg av videregående skole. Uke Spørreskjema, ønsker om 6 foredrag på "Yrkesseminar". Des./jan./febr. Smågrupper til orientering om videregående skole på rådgivers kontor. Primo januar Klassevis gjennomgang av brosjyren "Videregående skoler i Oslo". Uke 4 "Yrkesseminar" v/rotary på skolen. Individuelle planer. Jan./febr. Besøke "Åpen skole". Uke 7 Klassevis opplæring om digitalt søknadsskjema. Levere søknadskladd til gjennomsyn. Uke 8 Utdeling av passord og klassevis utfylling av digitalt søknadsskjema. Søndag kl : Internettportalen for søknadsregistrering lukkes. 12

13 GENERELT OM ELEVVURDERING Fra L-97 om vurdering: "Gjennom ulike former for vurdering skal læringa til elevane og opplæringa i skulen sjåast i forhold til mål, innhald og prinsipp i læreplanverket. Mønsterplanen av 1987 brukte begrepene formell og uformell vurdering. Den formelle vurderingen ble uttrykt med karakterer. Den uformelle ble særlig uttrykt i samtaler med elever og foresatte. I L-97 er disse begrepene erstattet med vurdering uten karakter og vurdering med karakter. Bakgrunnen er et ønske om å gjøre disse vurderingsformene likestilte. I Forskrift til opplæringslova (kap. 3) slås det fast at eleven skal ha vurdering uten karakterer i hele grunnskolen ( klasse) eleven skal i tillegg ha vurdering med karakterer i ungdomsskolen ( klasse). De to vurderingsformene på ungdomsskoletrinnet skal utfylle hverandre og danne en helhet. INTENSJONEN med elevvurderingen er å fremme læring og utvikling hos eleven å motivere eleven til innsats og til å bruke evnene sine å gi veiledning til eleven om arbeidsprosesser og resultater å gi eleven, de foresatte og lærerne tilbakemelding om framgangen til elevene å hjelpe eleven til å reflektere over sitt eget arbeid og sin egen framgang. VURDERING UTEN KARAKTER skal bære preg av veiledning og samtidig fortelle hva eleven har lært. Vurderingen kan komme til uttrykk både muntlig og skriftlig. Denne vurderingsformen tar hensyn til at elevene har ulike forutsetninger og modenhet og skal bidra til motivasjon og innsikt. En åpen dialog mellom elev og lærer er viktig, slik at læreren også kan få tilbakemelding på undervisningen. Vurdering uten karakter må være systematisk. VURDERING MED KARAKTER Elevene skal på ungdomstrinnet få tallkarakterer i fagene på en skala fra 1 til 6, der 1 er dårligste og 6 er beste karakter. Elevens forutsetninger skal ikke trekkes inn, unntatt i faget kroppsøving. Der skal det legges vekt på både kompetansen og forutsetningene til eleven. Skolen skal ta sikte på å utvikle helhetlig kompetanse, både innenfor et fag (ut fra læreplanen i faget) og gjennom den samlede opplæringen (ut fra hele læreplanverket). Man kan dele elevens helhetlige kompetanse i tre områder, men disse kompetanseelementene henger ofte sammen og griper over i hverandre: Kunnskapskompetanse forstås bl.a. som det å vite ha oversikt forstå sammenhenger reflektere over det en vet ta i bruk kunnskapen i relevante sammenhenger. Metodekompetanse omfatter bl.a. å ha ferdighet å kunne arbeidsteknikker å kunne velge ut og bruke arbeidsmåter og læremidler i relevante situasjoner å være bevisst på sin egen læring og sin egen utvikling. Sosial kompetanse forstås bl.a. som å kjenne til og kunne ta stilling til verdier som bakgrunn for sosialt samspill å kjenne til og kunne følge normer og regler for samvær og samhandling å ha forståelse for hvordan ens egen væremåte og handlemåte påvirker andre. Det er elevens helhetlige kompetanse som skal vurderes, både når det gjelder vurdering med (Fortsetter på side 14) 13

14 (Fortsatt fra side 13) og uten karakter. Når karakteren skal settes, er det viktig å legge vekt på kompetanseelementene på en balansert måte, ut fra den vekten de har i læreplanverket på det aktuelle området. Målformuleringene i læreplanene for fagene kan inneholde flere kompetanseelementer samtidig. Vi kan derfor ikke se disse elementene isolert fra hverandre. I en læringsprosess bygger således vurderingen ofte på flere kompetansekategorier samtidig. Det å ha kompetanse i et fag er derfor langt mer enn bare å kunne reprodusere faktakunnskap i faget. VURDERINGSKRITERIER FOR VURDERING MED KARAKTER I FAGENE Alle faggruppene ved Midtstuen skole har utarbeidet felles vurderingskriterier. Skolens mål er at vurderingen med karakter skal bli så rettferdig og enhetlig som mulig. VURDERING AV PROSJEKTARBEID Det enkelte prosjektarbeidet skal ha en skriftlig vurdering uten karakter. Ved avslutningen av 10. klasse skal en større prosjektoppgave gjennomføres. Det skal stå på vitnemålet hva temaet for denne oppgaven har vært. Vurderingen av den avsluttende prosjektoppgaven vil bli ført på et eget ark som legges ved vitnemålet. Fritak for vurdering med karakter NORSK SIDEMÅL (NYNORSK) Elever med et annet morsmål enn norsk og samisk Etter forskriftens 8-1 har eleven med et annet morsmål enn norsk og samisk i alle tilfelle rett til å bli fritatt for vurdering med karakter i norsk sidemål. Elevene på Midtstuen har bokmål som hovedmål, nynorsk som sidemål. Skoleadministrasjonen i Oslo gir i rundskriv nr. 06/2001/G denne begrepsavklaringen: En minoritetsspråklig elev er en elev der den ene eller begge foresatte har et annet morsmål enn norsk og samisk. Elever med individuell opplæringsplan Etter forskriftens 3-8 avgjør foreldrene om eleven skal ha vurdering med karakter eller bare vurdering uten karakter dersom eleven har individuell opplæringsplan. En elev som har fritak for vurdering med karakter i norsk sidemål i grunnskolen, ha rett til slikt fritak også i videregående skole. Andre grunner til fritak i videregående skole er gitt i 8-2, men de færreste av våre elever vil komme inn under noen av disse grunnene. ANDRE FAG Etter forskriftens 3-8 avgjør foreldrene om eleven skal ha vurdering med karakter eller bare vurdering uten karakter dersom eleven har individuell opplæringsplan. Valgretten gjelder altså bare i fag der eleven får opplæring etter en slik plan. I fag der det blir gitt både muntlig og skriftlig karakter, kan foreldrene til en elev med individuell opplæringsplan i faget også velge om eleven skal ha bare muntlig eller bare skriftlig karakter i dette faget. Den som velger karakter i norsk skriftlig, kan velge karakter i den ene eller begge målformer. Dersom man velger vurdering med karakter, gjelder de samme kravene som for andre elever. Vi oppfordrer de foresatte til å drøfte saken med spesiallærer og sosiallærer før de tar avgjørelsen. NB! Fritak for vurdering med karakter er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven og gis ikke automatisk. De foresatte må henvende seg til skolen skriftlig og be om fritak. Elever i 10. klasse må ha bedt om fritak for vurdering med karakter før 1. februar Dersom eleven eller de foresatte har spørsmål, kan de henvende seg til undervisningsinspektør Tove Lund eller sosiallærer Merete Hanche-Olsen. 14

15 Skolebøker Ved begynnelsen av skoleåret får hver elev lærebøker for flere tusen kroner. De midlene skolen får på rammebudsjettet er så pass beskjedne at vi har store problemer med å fornye lærebøkene. Alle må derfor gjøre sitt for å ta vare på bøkene og behandle dem pent. Husk at det skal settes bind på alle bøkene, og at eleven må skrive navnet sitt, skoleår og klasse i boken (med penn!), så rette vedkommende kan få den igjen dersom den blir forlagt. Skolen må være nøye med kontrollen og vil kreve erstatning for lærebøker som mistes eller ødelegges. Tidligere år har vi av og til fått melding om at bøker er blitt stjålet. Dette er det ofte vanskelig å finne ut av, og skolen har ikke økonomi til å erstatte alt som forsvinner. Hver enkelt elev er ansvarlig for de bøkene hun eller han har fått ved skolestart. Hvis elevene velger å la bøkene ligge på skolen, må de selv erstatte bøker som eventuelt blir borte. Dette gjelder også dersom bøker blir borte fra skap som eleven leier av FAU. Skolebøker for 8. klasse Askeland m.fl.: Norsk i åttende, grunnbok Askeland m.fl.: Norsk i åttende, tekstsamling Taule: Escolas ordbok Fenner m.fl.: Search 8 Breiteig: Matematikk 8, grunnbok Breiteig: Matematikk 8, oppgavesamling Ekeland: Tellus 8 Strand: Underveis. Samfunnskunnskap 8 Skjønsberg: Underveis. Historie 8 Birkenes: Underveis. Geografi 8 Døving m.fl.: Midt i vår hverdag 8 Dahl m.fl.: Akantus Hjertaas m.fl.: Tempo! 8 Tilvalgsag: Jorand: Chouette nouvelle 1 ELLER Gustafsson: Alles klappt! 1 Skolebøker for 9. klasse Askeland m.fl.: Norsk i niende, grunnbok Askeland m.fl.: Norsk i niende, tekstsamling Taule: Escolas ordbok Hellevik: Nynorsk ordbok Fenner m.fl.: Search 9 Breiteig: Matematikk 9, grunnbok Breiteig: Matematikk 9, oppgavesamling Ekeland: Tellus 9 Birkenes m.fl.: Underveis. Samfunnskunnskap 9 Birkenes m.fl.: Underveis. Historie 9 Birkenes m.fl.: Underveis. Geografi 9 Døving/Hestad: Midt i vår tid 9 Holm m. fl.: Heimkunnskap Dahl m.fl.: Akantus Johansen m.fl.: Tempo! 9 Tilvalgsfag: Jorand: Chouette nouvelle 2 ELLER Heimdal m. fl.: Bausteine 2 Skolebøker for 10. klasse Askeland m.fl.: Norsk i tiende, grunnbok Askeland m.fl.: Norsk i tiende, tekstsamling Taule: Escolas ordbok Hellevik: Nynorsk ordbok Fenner m.fl.: Search 10 Bakke: Grunntall 10 Ekeland: Tellus 10 Strand: Underveis. Samfunnskunnskap 10 Skjønsberg: Underveis Historie 10 Birkenes: Underveis Geografi 10 Holth m.fl.: Midt i vår verden Johansen m.fl.: Tempo! 10 Tilvalgsfag: Jorand: Chouette nouvelle 3 ELLER Ketzler m.fl.: Alles klappt! 3 15

16 Spesielle ordninger ved heldagsprøver og eksamen Elever med spesielle vanskeligheter kan innvilges rett til spesielle ordninger ved heldagsprøver og eksamen. Rundskriv fra Statens utdanningskontor i Oslo og Akershus av 14. februar 2000 gir regler om dette. Det dreier seg for vår elevgruppe i hovedsak om utvidet tid bruk av tekstbehandlingsprogram Søknad om spesielle ordninger må vedlegges sakkyndig uttalelse, dvs. logopedrapport ved lese- og skrivevansker legeerklæring ved helseproblemer (f.eks. allergier). Det skal stå uttrykkelig i legeerklæringen at eleven trenger utvidet tid p.g.a. sine helseproblemer. De foresatte må søke om rett til slike ordninger. Selv om det foreligger legeattest eller logopedrapport, får eleven ikke automatisk rett til utvidet tid og/eller bruk av tekstbehandlingsprogram. Det er heller ikke legen eller logopeden som kan søke for eleven, det må de foresatte gjøre. Rundskrivet ( Reglar om framgangsmåten for organisering av avgangsprøver for elevar i grunnskolen ) sier om bruk utvidet tid: "Dersom rektor finn at denne regelen skal takast i bruk, må det vere dokumentert innan ein bestemt frist fastsett av rektor at eleven har behov for ekstra tid p.g.a. vesentleg nedsett arbeidstempo. Hovudregelen må vere at elevar som får tilleggstid er kjende med og har praktisert denne ordninga på større prøver over minst eit halvt år." og om bruk av tekstbehandlingsutstyr: "Det er ein føresetnad at eleven har trening i bruk av slikt utstyr." Det er rektor som i hvert enkelt tilfelle tar beslutning om hva slags ordninger som skal brukes. Skolen forholder seg ikke til private logopedrapporter. Dersom de foresatte vil at eleven skal testes av distriktslogopeden, bør de henvende seg til sosiallærer Merete Hanche-Olsen, som vil være behjelpelig med en henvisning. Normalt skal altså søknad om slike ordninger foreligge før jul i 10. klasse. Dersom plutselige vanskeligheter oppstår etter den tid, vil rektor ta avgjørelse om eleven likevel skal få adgang til utvidet tid ved eksamen. LOV OG FORSKRIFT KAN HENTES NED FRA INTERNETT: LÆREPLANER OG VEILEDNINGER KAN HENTES VIA Ellers kan vi anbefale Skoleetatens hjemmeside, der man kan finne mange opplysninger: 16

17 Til: Klassekontaktene Midtstuen skole. Natteravning skoleåret 2003/2004 Som tidligere år vil foresatte ved Midtstuen skole gjennomføre natteravning i nærmiljøet. Nedenfor følger en oversikt for hele året. Klassekontaktene bes om å allerede nå informere sin klasse og de utvalgte foresatte slik at de kan notere datoen. De bør så sende en påminnelse ca. 14 dager før den aktuelle datoen. Gå gjerne etter klasselisten, og noter hvem som har ravnet. De som ikke ravner i weekenden vil kunne ravne i Korken i vinter. - Slik vil det bli en ravning pr. foresatt pr. år. Høst 2003: Vår 2004: Fredag D Fredag C Fredag E Fredag E Lørdag D Fredag C Fredag F Fredag natt tl 1. mai 10E Høstferie Fredag D Fredag F Mai/Juni fredag og lørdag Fredag E Fredag D Fredag A Fredag F Lørdag E Fredag E Fredag B Lørdag F Fredag F Vinterferie Fredag A Lørdag F Fredag B Lørdag B Fredag A Fredag C Fredag C Lørdag A Juleferie Fredag C Lørdag D Kun fredager f.o.m. nov Fredag D Fredag E Fredag B Påskeferie Lørdag F Fredag B Fredag D Sommerferie Natteravnene møter kl på Majorstuen Trikkestasjon. Rød brakke (retning Sentrum), 2. etasje. Ravnevestene gjelder som trikkebillett. Lykke til, og takk for at dere stiller opp som natteravner. Dere er med på å trygge nærmiljøet for egne og andres barn og unge. KORT INFORMASJON VEDR. NATTERAVNING Ravnene er ikke "politi". Ta kontakt med politiet hvis det oppstår situasjoner som føles utrygge. Politiet prøver å være til stede for å informere om hva som skjer i nærmiljøet ved oppstart kl Dere vil da få telefonnummer til den lokale mobile politipatrulje. Sporveiens vektere vil også være til stede. De er også til stede for å låse inn rapportbøker og ravnevester. (Fortsetter på side 18) 17

18 (Fortsatt fra side 17) Del dere inn i grupper, avtal gjerne et møte i løpet av kvelden eller ta kontakt med hverandre ved behov. Skriv noen linjer i rapportboken etter endt ravning. Vester og rapportbok samt øvrig informasjon ligger i møtelokalet. Ved store ansamlinger av ungdom kan det være lurt å ringe politiets mobile patrulje og melde fra. Tilbakemeldinger i form av ris eller ros mottas med takk. Med vennlig hilsen Kjersti Falck tlf / E-post: falck@c2i.net Billighetserstatning til elever og tilsatte Rundskriv nr. 150/92 fra Skolesjefen (nå Skoleadministrasjonen) "Oslo kommune er vanligvis ikke erstatningspliktig dersom elever eller tilsatte får ødelagt eller stjålet gjenstander på skolen. Skolesjefen har imidlertid fullmakt til å gi billighetserstatning på vegne av kommunen, etter skolesjefens skjønn og innenfor den ramme som er fastsatt av Oslo kommune, for tiden kr 4000,-. Billighetserstatning blir ikke gitt: for kontanter, smykker, musikkinstrumenter, fyllepenner og lignende for gjenstander som ikke har naturlig sammenheng med skolearbeidet eller vanlig påkledning for mindre gjenstander som skjerf, luer, votter, belter, kalkulatorer og lignende. Billighetserstatning gis med inntil 75% av erstatningsgrunnlaget. For følgende gjenstander er det fastsatt en øvre grense: dynejakker og lignende kr 1000,- dvs. maksimal erstatning kr 750,- bukser og klokker kr 500,- dvs. maksimal erstatning kr 375,- briller kr 1000,- dvs. maksimal erstatning kr 750,- Merk: Briller ødelagt i forbindelse med legemsbeskadigelse erstattes med 100% av trygdekontoret når skaden er godkjent som yrkesskade. Forutsetning for godkjennelse er at skadens art er dokumentert ved legeattest og at skademeldingsskjema RTV 1101 A er innsendt av skolen". Skolens rutiner når elevene pådrar seg skader på skolen Hvis helsesøster er til stede, vil hun vurdere skaden. Kroppsøvingslærerne har også bakgrunn for og erfaring i å vurdere skader. Vanligvis forsøker vi å få tak i de foresatte for å gi beskjed hvis det dreier seg om skader som ikke er helt bagatellmessige. Eleven får låne penger på skolens konto og sendes så i drosje til Slemdal legesenter eller til legevakten, gjerne sammen med en medelev. Gjelder det en større skade, blir en voksen med. Hvis eleven oppgir at familien er medlem av private legesentre, sendes eleven dit. Vi ber om at de foresatte gir beskjed til skolens kontor om hva slags skade legen har behandlet, så vil skolen sende skademelding til Rikstrygdeverket. De foresatte får så refundert utlegg fra trygdekontoret. NB! Vi gjør oppmerksom på følgende (rundskriv 152/92 fra Skoleetaten): " Utgifter til medisinsk behandling utover første gangs besøk etter skoleskade er skolesjefen uvedkommende. Det samme gjelder transportutgifter til og fra behandling." 18

19 Erstatningsrammer for skader barna gjør I følge skadeserstatningsloven er grensen for erstatningsbeløpet som foreldre har plikt til å betale, når foreldrene er uten skyld, 5000 kroner. Skadeserstatningsloven 1-1 og 1-2 lyder: 1-1. (barns ansvar.) Barn og ungdom under 18 år plikter å erstatte skade som de volder forsettlig eller uaktsomt, for så vidt det finnes rimelig under hensyn til alder, utvikling, utvist adferd, økonomisk evne og forholdene ellers (foreldres ansvar m.v.) 1. Foreldre plikter å erstatte skade voldt av barn og ungdom under 18 år, såfremt de har latt det mangle på tilbørlig tilsyn eller på annen måte ikke har gjort det som etter forholdene er rimelig å kreve av dem for å hindre skadeforvoldelse. 2. Uansett egen skyld svarer foreldre for skade voldt forsettlig eller uaktsomt av deres barn under 18 år som de bor sammen med og har omsorgen for, med inntil kroner for hver enkelt skadevolding. Loven kan bestilles i bokhandelen eller lastes ned fra Internett; Innbrudd, tyveri og erstatning Fra tid til annen forekommer det dessverre tyverier på skolen, der elever blir frastjålet klær, andre eiendeler eller penger. Ved slike erstatninger får vi henvendelser fra foresatte om mulig erstatning. Politiet kan ikke hjelpe oss i noen særlig grad. Skoleetaten har overdratt alt ansvar for elevene til UNI-Storebrand, og forsikringsselskapet fraskriver seg ethvert ansvar for elevenes personlige eiendeler. Begrunnelsen er at en skole ikke kan organisere et vakthold som til enhver tid kan eliminere muligheten for tyveri. Under våre økonomiske omstendigheter gis i praksis kun billighetserstatning fra skolen ved skader som for eksempel er oppstått ved kjemiforsøk og lignende. De samme regler gjelder for tilsatte ved skolen. Alle erstatninger går fra skolens rammebudsjett. Hver enkelt elev må være ansvarlig for sine eiendeler. Vi advarer mot å bruke spesielt kostbare klær og eiendeler på skolen. OBS!! Særlig dyrt yttertøy, armbåndsur, smykker og lignende bør ikke brukes på skolen.! Penger og verdisaker må ikke ligge igjen i yttertøyet på gangen eller i pulten og må heller ikke forlates i garderoben i kroppsøvingstimene.! Sykler bør ikke ha verdifullt løst utstyr. Parker ikke sykler på baksiden av kroppsøvingsbygget. Der er de mest utsatt for tyveri.! Penger og verdisaker bør leveres på kontoret til oppbevaring. Smykker, armbåndsur og lignende som man tar av seg i kroppsøvingstimen bør leverestil læreren for oppbevaring. 19

20 Ferier og fridager 2003/04: Høstferie: Uke 40 (f.o.m t.o.m ) Juleferie: f.o.m t.o.m Vinterferie: Uke 9 (f.o.m t.o.m ) Påskeferie: F.o.m t.o.m Fridager: Fredag Siste skoledag: Onsdag 23. juni 2004 Første skoledag 2004/05: Onsdag Retningslinjer for skolefri for elever i grunnskolen Hovedansvaret for barns oppdragelse og undervisning tilligger foreldrene/de foresatte. Barn og ungdom har rett og plikt til å gå i grunnskolen, dersom de ikke på annen måte får tilsvarende undervisning. Når en elev er innvilget skolefri, plikter således foreldrene/de foresatte å sørge for at barna får nødvendig undervisning i permisjonstida. Det kan derfor ikke forventes at eleven senere vil få ekstra undervisning av grunner som måtte være relatert til fraværet. Etter skolefri av lengre varighet må elevens skolesituasjon vurderes på nytt, f.eks. hva angår tilhørighet til klasse / gruppe. I Oslo avgjør rektor søknader om skolefri. Avgjørelsen kan ankes inn for klagenemnda for elevsaker. Søknader om fri leveres via klassestyrer. Søknaden skrives helst på eget ark. Søknader om skolefri for lengre enn 14 dager behandles som flyttemelding. Eleven skrives da ut av skolen. Ved Midtstuen skole er det mange klasser der det er 30 elever. Man kan derfor lett risikere at plassen er besatt etter så langt fravær. Søknad om fri må foreligge skriftlig i god tid (hovedregelen er 3 uker) før fri ønskes, og før forpliktende avtaler inngås. I følgende tilfelle kan, etter rektors vurdering, fri innvilges: 1 Elevens foresatte er pålagt ferie utenom skolens ferier, og slikt pålegg er dokumentert fra arbeidsgiver. Det forutsettes at foresatte på et tidlig tidspunkt har anmodet arbeidsgiver om å få avvikle ferien i skolens ferietid. 2 Eleven ønsker å delta ved familiebegivenhet av særlig fest- eller sorgpreget karakter. 3 Eleven er tatt ut til å delta ved idrettslig konkurranse/stevne på nasjonalt eller internasjonalt plan. Det gis vanligvis ikke fri til trening. 4 Eleven er tatt ut til å delta ved program/ innspilling/konsert/opptreden ved teater, i NRK, eller lignende. Søknader med andre begrunnelser vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. Skolene er pålagt å tolke retningslinjene restriktivt. Elever som tilhører et religionssamfunn utenfor Den norske kirke har rett til å være borte fra skolen de dagene samfunnet deres holder helg. (Se også opplæringsloven 2-1 og 2-11) NB! DET ER BARE DE FORESATTE SOM KAN SØKE OM PERMISJON FRA LOVPÅLAGT OPPLÆRING. F.EKS. IDRETTSKLUBBER ER IKKE FOPRESATTE. Når en elev blir borte fra undervisningen, vil vedkommende gå glipp av de aktiviteter som klassen har i den aktuelle perioden. Arbeidsmetodene er ikke lenger slik at eleven kan ta med seg skolebøkene og "lese seg til" det de andre går gjennom. Prosjektarbeid og arbeidsplanmetodikk forutsetter tilstedeværelse. Disse arbeidsmetodene skal også oppøve elevens samarbeidsevne og andre sosiale ferdigheter. Selve prosessen og framlegging av produktet er like viktige deler av prosjektarbeidet som selve produktet, og de elevene man har samarbeidet med i prosessen, blir stilt i en vanskelig situasjon dersom noen uteblir fra framleggingen (Jf. L-97, generell del, bl.a. s. 40 "Det samarbeidende menneske") Jf. også forskriftens 3-3, der det slås fast at "Den kompetansen eleven utviklar gjennom prosjektarbeidet, tel også med i den samla vurderinga i det/dei fag som temaet hører inn under." 20