TAPTE BPA PROJECT MIDTSIDEMANNEN NICARAGUAS REVOLUSJON THE AU PAIR KVINNE KJENN DIN RETT. MAGASIN VISSTE DU DETTE OM DEPOSITUM?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TAPTE BPA PROJECT MIDTSIDEMANNEN NICARAGUAS REVOLUSJON THE AU PAIR KVINNE KJENN DIN RETT. MAGASIN VISSTE DU DETTE OM DEPOSITUM?"

Transkript

1 årgang 2012 #1 utgave #5 juridisk rådgivning for kvinner stiftet 1974 MAGASIN KVINNE KJENN DIN RETT. NICARAGUAS TAPTE REVOLUSJON Sammen med kolleger fra Amnesty Internationals hovedkontor i London og Amnestys seksjoner i Venezuela og Spania deltok jeg på en delegasjonsreise til Nicaragua i juli Målsetningen med besøket var å sette vold mot kvinner på den politiske dagsorden. Mer side 10. MIDTSIDEMANNEN THE AU PAIR PROJECT & LEAVE OF ABCENSE PROBATION JURK was contacted by Angela, who is serving a sentence in a Norwegian prison. Her question was regarding the right to leave of absence and 2/3 probation. She also wanted to know if foreigners are met with the same condition as Norwegian citizens. Mer side 14. BPA In the last edition of JURK magasin, JURK wrote an article about the start of a cooperation to change the au pair scheme in Norway. Since then, research has been done, discoveries have been made and suggestions have been specified. Here is an update on JURKs au pair project, an update which was presented at the Research Centre for Legal Studies in Welfare and EU Market Intergration (WELMA) in Copenhagen in October this year. Mer side 24. VISSTE DU DETTE OM DEPOSITUM?

2 REDAKSJON & INNHOLD BIDRAGSYTERE Redaksjonen: Toril Charlotte Reynolds Kari-Johanne Iversen Besforta Lajqi Daglig leder informerer En uke på JURK Visste du dette om depositum? Jurks eksterne styre Layout: Rebecca Sakshaug Hoseth Mari Jerpset Sandersen Illustrasjoner: Miriam Flur Bidragsytere: Patricia Kaatee Gunhild Vedhusheia Toril Charlotte Reynolds Kari-Johanne Iversen Stine Ørnevik Caroline Sophie Lassabliere Nazneen Pervez Soltvedt Besforta Lajqi Linn Cecilie Hellum Lene Løvdal 10. Nicaraguas tapte revolusjon 14. Leave of abcense and probation 15. Jurk høsten Midtsidemannen 22. BPA - en kvinnes villkår for selvstendighet 24. The Au pair project 28. Opprettelse av familierettsgruppe 29. Oppgjøret i samboerforhold 32. Ordensstraff 33. Jurk våren Jurkere og bidragsytere 2 3

3 KVINNE KJENN DIN RETT. Kvinne, kjenn din rett. Stopp opp; smak litt på denne tittelen, kjenn etter. Hva tenker du når du stopper opp? Hva føler du? Første følelsen min er en en glede og facinasjon over at redaksjonen har valgt dette som tittel. Så tar hodet overhånd, og jeg tenker at det kanskje kan skape en del motstand ute i verden at vi på denne måten bringer 70 tallet tilbake...vi er jo i og verden går da fremover?!? Deretter tenker jeg at motstand i grunnen er bra for motstand betyr i hvert fall at noen tar stilling til det vi holder på med og er det noe vi trenger i dag så er det mennesker som tar stilling til og debatterer spørsmålet om likestilling mellom kvinner og menn. I pensum i 5 klasse kan man nemlig lese at likestilling mellom kvinner og menn var noe man kjempet for tidligere...!? Det er ganske urovekkende at skolen på denne måten lærer jenter (og gutter) i Norge at alt er i den skjønneste orden- For på JURK erfarer vi hele tiden at rettsregler slår annerledes ut for kvinner enn menn. Ta for eksempel underholdskravet som asylsøkere må tilfredsstille for å kunne hente sine kjære til Norge. Og så ser du for deg en minoritetskvinne som har tre små barn... Hvordan henger dette sammen? Kanskje er det riktig og bra med et strengere underholdskrav, men det samme kravet slår annerledes ut for kvinner enn menn fordi vi lever til dels ulike liv enda... Og vi har mange flere eksempler i de ulike bidragene fra de forskjellige arbeidsgruppene vi har på JURK. Hun har jo valgt det selv! kan man høre når kvinnen f.eks. kommer dårligere ut av et samlivsbrudd fordi mannen sto som eier av de fleste eiendelene, og hennes lønn har gått til løpende utgifter. Men har hun egentlig valgt det selv? På JURK erfarer vi at kvinnene ikke vet om den fattigdomsfellen som de potensielt setter seg i når de går inn i samboerskap. Du kan lese mer om dette i artikkelen om samboerskap. Strukturell diskriminering, kaller feministen Berit Ås det. For faktum er jo at: Kvinner eier mindre enn menn. Kvinner tjener mindre enn menn. Kvinner i fengsel har dårligere vilkår enn menn. Menn oppmuntres til å ta barselpermisjon, mens kvinner får spørsmål om hun skal steppe ut av krevende stillinger når de er gravide med barn nummer to. Tilbudet til gravide og fødende bygges ned. Det er absolutt flere kvinner enn menn som er utsatt for vold i nære relasjoner og voldtekt. Listen er lengre, men jeg tror du har tatt poenget. Strukturene våre er bedre tilpasset et tradisjonelt mannsliv enn et tradisjonelt kvinneliv og da blir det viktig å kjenne sin rett! Det som er den største utfordringen i dag er at det ikke lenger finnes regler som direkte diskriminerer kvinner, men reglene vi har i dag favoriserer menn og menns tradisjonelle måte å leve på. Eller så har samfunnet valgt å gi svakere rettsvern og rettigheter i forhold til situasjoner som rammer kvinner mye oftere enn menn. Og det verste er at de fleste går rundt og tror at Norge er rettferdig... for de kjenner ikke til reglene... For å få rett må du kjenne til rettighetene dine. Og ikke minst; for ikke å miste rettigheter er det viktig å kjenne til lover og regler. Så her er dagens utfordring: Kvinne, kjenn din rett! Gunhild Vehusheia Daglig leder Juridiske Rådgivning for Kvinner 4 5

4 En uke på Jurk Av: Kari-Johanne Iversen Mandager er gjerne blå på JURK som den er andre steder. Det er likevel ingenting en kopp krutt-kaffe eller tre ikke kan fikse. Denne dagen og tirsdagen går stort sett til å skrive ferdig brev som skal være klare til saksbehandlingsmøtet på onsdag. JURK tar også inn nye saker disse dagene, både på telefon og ved personlig oppmøte. Det fyker damer opp og ned i gangene til enhver tid som skal kopiere noe, poste noe, er på vei til et foredrag eller et møte. Kanskje du nesten snubler over vår yngste «medarbeider». Den ett år gamle sjarmøren er sønnen til daglig leder, og det hender han blir med på jobb for å passe på de rundt 20 tantene sine. Onsdag er obligatorisk dag. Da lukker alle gruppene seg inn i kontorene sine, og går gjennom alle brev som skal sendes ut. Hjemler og språk sjekkes nøye, og det er ingen garanti for at brevet ditt går klar for møtet. Alle i gruppen skal nemlig stå bak et brev som sendes ut i JURK sitt navn. På kvelden er det mottak. Onsdagene kan bli lange, og da er det godt at dette også er dagen for kos. En i gruppen har denne dagen ansvar for å fikse noe godt til møtet. Cookies, varm lunsj eller frukt hjelper på arbeidsmoralen! Torsdag er også obligatorisk. Denne dagen starter med morgenmøte. Da samles alle for å ta opp saker som omhandler saksbehandlingen, det organisatoriske arbeidet og holder de andre oppdatert på det som skjer både i og utenfor JURK. Resten av dagen går gjerne til å arbeide med alle de prosjektene som pågår ved siden av saksbehandlingen. I tillegg til å være med i en saksbehandlingsgruppe, er også hver jurker med i en organisatorisk gruppe. Mange benytter også dagen til å fordele saker som har kommet inn i løpet av uken. Fredag er den dagen ting gjerne roer seg litt ned. Man går i gang med de nye sakene man har fått inn, og ordner det man ikke fikk gjort i løpet av en hektisk arbeidsuke. Praten går som det gjerne gjør i et åpent kontorlandskap fullt av jenter, men den kan fort bli litt mindre fagorientert når hjernen etterhvert stiller seg inn på helgemodus. Mandag er det på n igjen, og slik går no dagan i Juridisk Rådgivning for Kvinner. 6 Jurk Magasin Våren

5 Lajqi JURK har en egen gruppe som jobber med bolig- og innvandringssaker. Av boligsaker får vi inn mange saker som handler om husleie. Vi ser at mange kvinner blir lurt når de skal inngå leiekontrakt. De vet rett og slett ikke hva utleier kan kreve i forbindelse med betaling av depositum. Jeg skal i denne artikkelen fortelle om sakene til en av våre klienter. Klienten kom til oss i forbindelse med at hun hadde flyttet ut av leiligheten hun leide. Hun fortalte at hun ved inngåelsen av leiekontrakten hadde innbetalt depositumspengene på samme konto som den hun skulle betale husleie til. Da hun ved leieforholdets opphør krevde depositumspengene utbetalt fra utleier, fikk hun til svar at disse var brukt opp og at hun derfor måtte vente til utleier fikk spart opp det skyldige beløpet. Siden det i dette tilfellet var snakk om et stort depositumsbeløp, ble klienten vår i realiteten bedt om å vente ganske lenge på å få pengene sine tilbake. Klienten kom til oss for råd. Ved å leie ut sin egen bolig, tar utleier en nokså stor økonomisk risiko. For å bøte på dette, har utleier etter husleieloven 3-5 mulighet til å kreve et depositum. Å avtale dette er frivillig. Likevel gjelder det visse regler dersom man først velger å avtale dette. Etter husleieloven 3-5 «kan det avtales at leieren til sikkerhet for skyldig leie, skader på husrommet, utgifter ved fraviking og for andre krav som reiser seg av leieavtalen,». Depositumet kan avtales til maksimum seks måneders husleie. Så til det avgjørende. Depositum er en slags deponering av penger. Pengene tilhører leietakeren, men skal være utenfor både hans og utleiers råderett under leieperioden. Pengene skal settes inn på en egen depositumskonto, i en bank som er godkjent for dette, på leietakers navn. Når leieforholdet opphører må begge parter samtykke i at de tas ut av kontoen. I vår sak hadde altså utleier krevd et ulovlig depositum. Utleier hadde fått depositumet innbetalt på samme konto som den fikk husleien inn på, og under leieforholdet har hun hatt anledning til å bruke disse opp. På vegne av vår klient ble det derfor sendt et påkrav til utleier pålydende hele depositumets verdi. Resultatet i saken var at det ble sendt flere opprettholdelser av påkravet ut over sommeren, mens utleier spurte om å få utsettelse. Dette fikk hun en del ganger, men til slutt så ønsket vår klient hele beløpet utbetalt. Vår klient fikk til slutt hele beløpet med forsinkelsesrenter utbetalt. Visste du dette om depositum?av: Besforta DA HUN VED LEIEFORHOLDETS OPPHØR KREVDE DEPOSITUMSPENGENE UTBETALT FRA UTLEIER, FIKK HUN TIL SVAR AT DISSE VAR BRUKT OPP OG AT HUN DERFOR MÅTTE VENTE TIL UTLEIER FIKK SPART OPP DET SKYLDIGE BELØPET JURK HAR OPPRETTET EKSTERNT STYRE Bakgrunn for opprettelsen JURK har hatt samme organisasjonsmodell i lang tid. Det var viktig å se på om JURK burde organiseres annerledes, slik at vi står bedre rustet for fremtiden. Det ble nedsatt en arbeidsgruppe som skulle komme med et begrunnet forslag til Fellesmøtet til JURK. Da Fellesmøtet vedtok å fremme forslaget om eksternt styre, var Fellesmøtet JURKs øverste organ. Våren 2010 var dette ønsket fra organisasjonen: Vi ønsker en mer profesjonell organisasjon, med sterkere bånd til vesentlig kompetanse i utenomverdenen. Vi ønsker at daglig leder på JURK skal ansettes av, samt rapportere til et eksternt ledd, slik at også personalansvar for denne ligger hos et eksternt ledd. Vi ønsker i tillegg å sikre dialogen med universitetet. Målsetting med ny organisajonsstruktur slik det ble definert av arbeidsgruppen som ble satt ned i utredningsarbeidet: En endring av organisasjonsstrukturen og en ny løsning må sikre kontinuitet Ny løsning må sikre fortsatt eierskap hos medarbeidere Et eksternt styre skal ha det overordnede ansvaret for JURKs økonomi og fremtidig strategi Sikre kompetente strategiske valg for JURKs videre drift og utvikling Økonomiske overordnede forhold ut av Fellesmøtet Styret skal også ha personalansvar for daglig leder, ansvar for daglig leders lønnsvilkår og være en støtte og kontroll for daglig leder. Hva blir styrets funksjoner? Ha ansvar for foreningens virksomhet Ha det overordnede ansvaret for driften av JURK Ansette daglig leder Vedta lønns- og ansettelsesvilkår for alle ansatte i JURK Behandle budsjett Behandle revidert regnskap og velge stiftelsens revisor Behandle hovedlinjene i faglig utviklingsarbeid Fastsette strategi og planer for virksomheten Av: Toril Charlotte Reynolds JURKs nye styre ble vedtatt innstilt av JURKs første generalforsamling som ble holdt Alle ansatte, samt andre medlemmer som hadde betalt årskontigenten til JURK innen møtedagen, hadde stemmerett. Være rådgivende organ for daglig leder. Hvem er valgt inn i styret? Valkomiteen bestod av Linn Cecilie Hellum, Ida Thorsrud, Frøydis Patursson, Marta Trzcinska og Gunhild Vehusheia. Det endelige forslaget fra komitéen til styrets sammensetning var: 1. Kari Helene Partapouli, daglig leder ved antirasistisk senter 2. Anne Hellum, professor ved UiO og tidligere ansatt på JURK 3. Kristi Strøm Bull, professor ved UiO og tidligere ansatt på JURK 4. Ida Solberg Henning, ansatt i Trygderetten og tidligere ansatt på JURK 5. Tina Storsletten Nordstrøm, advokatfullmektig og tidligere ansatt på JURK 6. Marte Johansen, jusstudent på fjerde avdeling og nedtrapper på JURK I tillegg skulle det velges en representant fra JURK som skulle ha observatørstatus. Vararepresentanter som ble foreslått var følgende: 1. Thomas Benestad 2. Helga Aune 3. Camilla Grande 4. Kristin Sannes Hansen 5. Kirsti Holmbo Valgkomiteen informerte om at kriteriene som ble stilt ved innstilling til styret var at styremedlemmene kunne bidra til at ulike ressurspersoner og tidligere JURKere ble knyttet til JURK. Valkomiteens forslag til styret med faste representanter og varaer ble enstemmig vedtatt av 21 stemmeberettigede. Fellesmøtet valgte å innstille Beate Wenes til styret som JURKs representant. Dagens ansatte i JURK håper at vi på denne måten har sikret en trygg og profesjonell drift av organisasjonen i mange år fremover, slik at organisasjonen kan fortsette å gi rettshjelp, rettighetsinformasjon og arbeide rettspolitisk for å sikre kvinners rettigheter i Norge! 8 9

6 NICARAGUAS TAPTE REVOLUSJON Av: Patricia Kaatee, politisk rådgiver i Amnesty International Norge. Sammen med kolleger fra Amnesty Internationals hovedkontor i London og Amnestys seksjoner i Venezuela og Spania deltok jeg på en delegasjonsreise til Nicaragua i juli Målsetningen med besøket var å sette vold mot kvinner på den politiske dagsorden. Den gangen jeg besøkte Nicaragua som ung student for 25 år siden var revolusjonen ung og håpet allesteds nærværende. I år er det et helt annet land som møter meg. Fattigdommen er langt mer fremtredende og synlig. Gatebildet i Managua er preget av nedslitte busser og fattigslige bølgeblikkhus. I alle gatekryss, også de største og farligste, finnes gatebarn som vasker bilvinduene og gjøgler i håp om å få en liten slant. En av fem nicaraguanere lever i ekstrem fattigdom, for mindre enn en dollar om dagen, ifølge Verdensbanken. I perioden var det særlig den ekstreme fattigdommen som økte. Den viktigste årsaken til dette 10 Jurk Magasin dette var omleggingen til et nyliberalt økonomisk regime med en omfattende privatisering av offentlige tjenester, forteller menneskerettighetsrådgiveren Ardi Voets på den nederlandske ambassaden. De siste årene har det faktisk vært en positiv økonomisk utvikling. Det skyldes ikke minst store direkte overføringer fra Venezuela. Problemet med disse overføringene er at det ikke finnes noen form for åpenhet rundt hvordan midlene faktisk brukes, påpeker hun. Omfattende vold mot kvinner Vold mot kvinner og jenter er et omfattende problem i Nicaragua, spesielt på landsbygda. Fravær av tall og statistikk bidrar til at voldens alvor og omfang i liten grad blir synliggjort. Omfanget av vold mot kvinner er omfattende, og det er økende, forteller Martha Maria Blandon, som representerer i El Groupa Strategico, en allianse av ulike organisasjoner som jobber med seksuelle og reproduktive helserettigheter. På bakgrunn av rapporterte tilfeller i aviser og andre medier har vi så langt registrert 99 kvinnedrap i Til tross for at det nå er opprettet egne enheter for vold mot kvinner ved 59 politistasjoner blir volden fremdeles ikke registrert på noen skikkelig måte, og politiets egne tall viser bare 35 tilfeller av kvinnedrap. Seksualisert vold og voldtekt er utbredt, og det er særlig unge jenter som er utsatt. I følge Nicaraguas rettsmedisinske institutt er offeret i anmeldte voldtektssaker i 74 prosent av sakene mellom 11 og 17 år. Når jentene anmelder overgrepene blir de ofte mistrodd og mistenkeliggjort. Svært få overgrep resulterer i rettssak og dom. Det er et stort problem at det er en nærmest fullstendig straffefrihet for voldtekt i landet. Av alle voldtektsanmeldelser er det kanskje 6-7 prosent som ender med fellende dom, forteller Juanita Jimenez fra kvinneorganisasjonen Movimiento Autónomo de Mujeres (MAM). Korrumpert rettsvesen I det nicaraguanske rettsvesenet blir sentrale åremålsstillinger forlenget gjennom presidentens direkte inngripen, selv om dette i prinsippet ikke skal være mulig. Dette gjelder så vel sentrale lederstillinger i Politidirektoratet, som stilingene til flere av høyesterettsdommerne. Med dette bidrar Ortega til å opprette effektive patron-klientforhold til nøkkelpersoner i rettssystemet, noe som fører til at rettslige prosesser og beslutninger blir følsomme for politiske føringer fra president og regjering. Et eksempel på dette er hvordan Nicaraguas høyesterett etter flere år med vurdering fremdeles ikke har konkludert med hvorvidt innføringen av et totalforbud mot abort i Nicaragua er grunnlovsstridig. Det har skjedd en deregulering av hele det juridiske systemet, påpeker Azalea Sollis fra MAM. Det er klart at dette har store konsekvenser for kvinner, og bidrar til å svekke kvinners mulighet til å få oppreisning etter overgrep i rettssystemet. I voldtektssaker Våren

7 der det er politiske eller personlige interesser involvert blir eksisterende lover og gjeldende rettspraksis tilsidesatt, og det blir nærmest umulig å få til en fellende dom. Det skjer ikke bare i voldtektssaker, men i alle saker der presidentens eller sandinistpartiets interesser er involvert. Rettsikkerheten er alvorlig svekket, og sivilsamfunnet inkludert kvinnebevegelsen er blitt satt på sidelinjen, forklarer hun. Fatima Hernandez Mens vi er i Nicaragua kommer Nicaraguas høyesterett med en oppsiktsvekkende dom i landets antagelig mest omtalte voldtektssak, saken til Fatima Hernandez. Fatima Hernandez ble bortført på en bensinstasjon av tre menn om kvelden 24. juli Hun blir kjørt til et hotell. Her blir hun voldtatt gjentatte ganger av Farington Reyes, en av mennene som bortførte henne. Klokka fire neste morgen blir hun dumpet på trappene til Roberto Huembes sykehus i Managua. seg skyldig i overgrepet. Oppsiktsvekkende voldtektsdom Høyesterett halverer straffen fra åtte til fire års fengsel, innskrenker tiltalen, og åpner opp for å frafalle straffen i sin helhet. Dommer i høyesterett er Juana Méndez, en av dem som nylig har fått forlenget sin åremålsstilling gjennom president Ortegas direkte inngripen. Rettens begrunnelse for å sette ned straffen er at voldtekten ikke var planlagt men skjedde i et anfall av lidenskap, under innflytelsen av alkohol. Retten anfører videre at overgrepet skjedde med offerets aksepterende samarbeid siden hun hadde tatt noen øl med overgriper i forkant av voldtekten. Dommen er alvorlig, fordi den fordreier det faktiske hendelsesforløpet i saken fullstendig, og ser bort fra et omfattende medisinsk bevismateriale som dokumenterer at den seksuelle handlingen ble gjennomført med langvarig og særdeles grov vold og tvang. I mor en nær venninne av presidentens kone, og hans gudmor et fremtredende medlem i sandinistregjeringen. Dommen synliggjør hvordan sentrale rettsstatsprinsipper fravikes når personlige eller politiske interesser står på spill. Resultatet er at kvinners tilgang til rettferd etter overgrep blir alvorlig svekket i saker der overgriperen har sterke bånd til landets maktelite. Jeg snakker med Fatima rett etter at dommen i høyesterett falt. Hun er sliten og sint. Familien til mannen som voldtok meg, har truet meg og min familie fordi jeg har prøvd å oppnå rettferd. Min mor og bror har blitt banket opp. En av mennene som var delaktige i bortføringen min prøvde å kvele meg med en pute da jeg var innlagt på sykehus etter voldtekten, sier Fatima. Hver gang jeg går ut av huset møter jeg mennesker som stopper meg, slenger fornærmelser og hånsord. Volden jeg har vært utsatt for fortsetter, tilsynelatende uen- Fatima Hernandez har nå brukt opp alle muligheter i det nicaraguanske rettsvesenet. Hun planlegger nå å anke saken til Inter-amerikanske kommisjonen for menneskerettigheter og håper hun vil få rettferd der. Uten støtten fra mine foreldre, mine brødre og søstre, ville jeg aldri ha klart å stå i denne kampen. Men noen ganger vet jeg ikke hvor jeg skal finne styrken til å fortsette, sa hun til meg da jeg møtte henne i Managua i juli. Amnesty Internationals kampanje mot vold mot jenter og kvinner i Nicaragua fortsetter. Vårt viktigste krav til politikerne er å få på plass en nasjonal handlingsplan mot vold mot jenter og kvinner. Det er et nødvendig første skritt for å sikre nicaraguanske jenter og kvinner en grunnleggende rett til respekt for fysisk og psykisk integritet, og beskyttelse mot alle former for overgrep. For mer informasjon, se Fatima Hernandez blir innlagt på sykehuset i over en måned med omfattende skader. De første tre ukene er hun ute av stand til å gå, og må kjøres i rullestol. Saken blir umiddelbart anmeldt til politiet. I første rettsinstans blir overgriperen dømt til åtte års fengsel. Dommen blir anket til lagretten, deretter til høyesterett. Noe av det mest betenkelige i ankeprosessen er at påtalemyndighetene under rettsprosessen åpent støtter tiltaltes krav om frifinnelse. Etter statsadvokatens mening kan det nemlig ikke bevises at tiltalte har gjort tillegg bekrefter dommen fordommer og kjønnssterotype oppfatninger om kjønn og seksualitet som tilrettelegger for overgrep, eksempelvis at en mann ikke kan kontrollere sine seksuelle lyster, og at en kvinne er seksuelt tilgjengelig fra det øyeblikket hun åpner opp for sosial kontakt. Personlige forbindelser avgjør Det er all grunn til å stille spørsmål om hvorvidt høyesteretts beslutning har sammenheng med at Farrinton Reyes er medlem av Sandinistpartiet, hans delige. Jeg frykter det aldri vil ta slutt, sukker hun fortvilet. Kampen fortsetter Den 22. november, et par dager før FNs internasjonale dag mot vold mot kvinner, besluttet retten å oppheve dommen i sin helhet. Reyes, som opprinnelig var dømt til åtte års fengsel, endte med å få mindre enn 18 måneder i fengsel for en særdeles grov voldtekt med omfattende voldsbruk, mot en forsvarsløs ung jente

8 LEAVE OF ABSENCE AND PROBATION Av: Nazneen Pervez Soltvedt Høsten 2011 Ju rk JURK was contacted by Angela, who is serving a sentence in a Norwegian prison. Her question was regarding the right to leave of absence and 2/3 probation. She also wanted to know if foreigners are met with the same condition as Norwegian citizens. According to Execution of Sentence Act 33 (straffegjennomføringsloven), an inmate can get leave after he or she has served 1/3 of the whole sentence. For example if one person has a sentence of one year or less, he or she needs to have served at least four months. The terms of leave will be calculated at ones arrival at the prison. In order to be granted leave, there must be no security reasons contradicating this. One example could be the risk of escape in the inmates leave of absence. Furthermore, there must be special and weighty reasons, or it can also be deemed appropriate. Leave may be deemed appropriate for example if the inmates wishes visit to his or her family, or he or she needs to perform a necessary task, for example to repair his or her house and so on. One of the intentions of leave is to prepare one for a forthcoming release. Before the prisoners first leave is granted, it needs to be cleared and approved by the prison. The application will be judged by the inmate s behavior. Furthermore it has to be decided whether an inmate is at a high risk of committing a new act of crime in his or her leave of absence, cf. the Execution of Sentence Act 33 subsection 3. Foreign citizens, who have received a warning of deportation or are to be expelled after the terms of imprisonment, will not be easily granted leave. The reason is that it can be regarded as a risk of failure, because the prison considers him or her particularly liable to escape. Warning of deportation in itself is not a valid reason for denying leave. If the concerned has arguments to why he or she will not leave the country after the terms of imprisonment, it should be included in an application or an appeal. After Execution of Sentence Act 6 the decision is made by the prison administration where the sentence is served. (Guidelines item 1.2) Furthermore, Angela wanted to know what the rules were about release after having served 2/3 of the sentence for a foreign citizen. An inmate may be released on probation when 2/3 of the sentence has been served. After Executing of Sentences act 42 subsection 1 probation does not apply if he or she is serving a sentence of less then 60 days, or if the time remaining until release is less than 14 days. The same rules apply for foreign citizen as for Norwegian citizen. However, Executing of Sentences act 42 subsection 4 continues the right to grant release on probation after 1/2 of the sentence is completed. Release of this provision may be made in the period between 1/2 and 2/3 of sentence. It requires compelling reasons to be released under this provision. For example if the inmate or someone in his or her family get seriously ill

9 August Mandag 8. august 2011 møtte alle JURK erne fra forrige semester på kontoret. Sommerferien var over, og de 10 nye JURK erne begynte onsdag 17. august. September JURK arrangerte 22. september et seminar om «Kvinner, korrupsjon og kapitalflukt» på Utviklingshuset sammen med PWYP. Spørsmålene som ble tatt opp var blant annet: 2/3 av verdens fattigste mennesker bor i land som er rike på naturressurser. Hvorfor blir ikke disse landene da rikere? De fattigste av de fattige er kvinner. Hva betyr dette for kvinners rettssikkerhet? Lørdag 24. september stod JURKere sammen med ferdig utdannede jurister på Grønland torg. Anledningen var Juristdagen Vi gikk aktivt ut, og fikk hjulpet mange tilfeldige forbipasserende. Vi var veldig fornøyd med egen innsats! Semesterets rettighets-turné startet med tur til Vestfold og Buskerud. Marte Johansen, Mirella R. Hoel, Ingvild Bjørnstad og Besforta Lajqi gjorde en kjempeinnsats! Fire JURKere; Norsien Ishtiaq Ahmad, Sobia Muzzafar Ali, Toril Charlotte Reynolds og Irsa Fatima Iqbal, reiste på rettighets-turné til Østfold. De besøkte flere steder og holdt mange foredrag. Flinke jenter! Oktober Søndag 2. oktober reiste Emma Caroline Hermanrud, Caroline Sophie Lassabliere, Nazneen P. Soltvedt, Benedicte Olsen og Besforta Lajqi til Bergen, og videre til Sogn og Fjordane på rettighets-turné. Førde, Florø, Nordfjordeid, Stryn og Sogndal var byene som fikk besøk av JURK. 10. oktober reiste den siste gruppen JURKere på rettighets-turné, denne gangen til Sørlandet. Kari-Johanne Iversen, Camilla Aarhus Narvestad, Tone Birgit Nordibø og Stine Ørnevik holdt foredrag, hengte opp plakater og tok inn 16 Jurk Magasin mange saker. Mange kvinner fikk hjelp! Mandag 17. oktober kjørte en buss full av JURKere og JussBussere opp til Dr.Holms hotell på Geilo. Det var tid for studentrettshjelpstiltakenes årlige seminar. Her var Jussformidlingen fra Bergen, Jusshjelpa Midt-Norge og Jusshjelpa Nord-Norge samlet i tillegg til Juss-Buss og Jurk fra Oslo. Temaet var forhandlingsteknikk den andre dagen, og retorikk den tredje dagen. 25. oktober ble den første generalforsamlingen på JURK avholdt. 28. oktober reiste samboergruppa sammen med Gunhild og Lene på lunsj-møte til Stortinget. Der hadde vi en uformell lunsj med SVs stortingsrepresentant Gina Barstad og hennes politiske rådgiver Olivia Corso Salles. Fredag 28. oktober reiste Nazneen P. Soltvedt og Henriette Christoffersen til Sarajevo i Borsnia. De har hatt opplæring for en organisasjon som er i oppstartsfasen, og bidratt med sin kunnskap om vold og kvinner. 29. oktober deltok JURKere i fakkeltoget som ble arrangert av Kvinnegruppa Ottar. Parolen var «Fra angst til aksjon ta natta tilbake». November 12. november var JURK medarrangør for Feminismekonferansen Det ble holdt debatt om «Samboerskap risikosport eller fattigdomsfelle for kvinner?», som JURK hadde ansvar for. Mandag 24. november arrangerte JURK debatt på Holbergs terrasse. Tema for debatten var: «Voldtektsbølgen, har myndighetene sviktet eller er kvinner i Norge ansvarsløse?» Desember Samboergruppa, som jobber for lovfesting av samboeres rettigheter, var i møte med BLD torsdag 1. desember. 5. desember arrangerte JURK Idédugnad sammen med Antirasistisk senter. Idédugnaden gjaldt au pairer og deres manglende rettigheter. Fredag 16. desember var siste dagen på JURK før jul. Våren

10 MIDTSIDEMANNEN Intervju med Abid Raja Av: Besforta Lajqui, Toril Charlotte Reynolds og Kari-Johanne Iversen Hvorfor ble du jurist? Da jeg var liten så jeg filmen JFK med Kevin Costner i hovedrollen. Filmen handler om Kevin Costner i rollen som en advokat, må finne bevis for å løse en konspirasjon. Advokatrollen, slik den ble fremstilt i filmen, fascinerte meg. Min mor var analfabet og min far jobbet på fabrikk. Det var dermed ikke mye snakk om juristyrket og lignende hjemme rundt kjøkkenbordet. Det eneste forbildet jeg hadde innen jussen, var dermed Costners rollefigur. En annen grunn til at jeg valgte jussen var mitt ønske til å hjelpe andre. Det var derfor jeg etter hvert begynte å jobbe som forsvarsadvokat. Hva motiverer deg som jurist? Som jurist lærer du å bli ekstremt effektiv. For eksempel må man mestre evnen til å sluke store mengder av dokumenter på veldig kort tid. Slike krav er veldig motiverende. Det er også motiverende å vite at jo mer du sikter etter, jo flinkere vil du bli. Du bestemmer selv hvor du vil hen i livet. Til slutt er det også motiverende å vite at man kan forstå loven og dens oppbygging, noe folk flest ikke kan. Nå jobber du for politiets utlendingsenhet (PU). Hvor jobbet du før du jobbet her? Jeg begynte å jobbe med forretningsjus i et privat advokatfirma. Her jobbet jeg i to år, mest med saker om tingsskade. Etter disse to årene begynte jeg som forsvarer, og jobbet som dette i fire år. Jeg jobbet med åtte eller ni drapssaker, større narkotikasaker og en del barnerettssaker. Videre har jeg jobbet som nemndsleder i UNE. Jeg har arbeidet i UNE i tre år, og nå har jeg permisjon for å jobbe i PU. Jeg har kanskje gått en litt uvanlig vei hva gjelder karriere. Istedenfor å jobbe meg oppover i lønnshierarkiet har jeg jobbet meg nedover. Jeg gikk betraktelig ned i lønn da jeg begynte å jobbe for UNE, og enda mer da jeg begynte hos PU. Hvis jeg følger denne utviklingen er jeg vel snart industriarbeider. Haha. Hvordan er hverdagen din? Som forretningsadvokat og forsvarer jobbet jeg aldri med utlendingsrett og følte at dette feltet var et felt jeg kunne lite om. Dette var grunnen til at jeg søkte meg til UNE. Jeg ville lære om utlendingsretten og forvaltningen. Etter tre år hos UNE var jeg klar for å lære mer om hva som faktisk skjer i utvisningssaker. Jobben min hos PU går mest ut på å kvalitetssikre vedtak fattet av PU. Særlig i saker som omfatter barn er terskelen for utvisning høy, og det er ekstra viktig at kvaliteten på kontrollen er god. En ting jeg har fått være med på gjennom PU er pågripelse. Gjennom dette har jeg lært at norsk politi er veldig humane. En pågripelse er ikke særlig dramatisk. Jeg har også vært med på å ta i mot førstegangs asylsøkere. Jeg har også vært med på gransking av ID dokumenter og biologiske data. Nå har jeg søkt om å få være med på en uttransportering. Det blir spennende å følge prosessen helt til den utvistes hjemlands autoriteter og få oppleve gangen i det hele. Jeg lever kanskje ikke hverdagen til en typisk jurist. Jeg har, og har tidligere hatt, mange forskjellige roller og verv. Blant annet har jeg vært aktiv i Studentparlamentet og i partiet Venstre. Samtidig prøver jeg å holde meg aktiv. Som politiker ønsker jeg å gå foran som et godt eksempel, også innenfor helse. Tidligere i år (i 2011 red.anm.) løp jeg maraton i New York. Jeg løp på 3,54 timer. Nå skal jeg begynne stå på ski! Jeg vurderer faktisk å melde meg på Holmenkollen skimaraton. Jeg har aldri prøvd å stå på ski før, og kjøpte mine første ski i fjor. Men du kan banne på at jeg skal delta, med mindre jeg brekker bena. Dette er en del av mitt såkalte Forbildeprosjekt, som går ut på å være et forbilde for minoriteter i Norge. Tror du det er en styrke eller ett hinder at du har minoritetsbakgrunn? Egentlig så er det jo et hinder. Hudfargen og religionen taler mot deg som minoritet. Det er høyere krav til minoriteter for å bevise at vi er gode nok. Særlig hvis man er muslim i tillegg. Likevel tror jeg det å forstå en annen kultur og et annet språk har vært en styrke for meg i møtet med klienter og parter i utvisningssaker. Vi som er kjente i samfunnet kan bidra på å motbevise fordommene som finnes der ute. Det er viktig å gå foran som et godt eksempel og bidra til at folk tenker hvis han kan det, som er minoritet, så kan sikkert hun også det, som også er minoritet. Da er det viktig at vi som er kjente ikke dummer oss ut og og drar andre minoriteter med oss ned i dragsuget. Er du bevisst på din rolle som forbilde? Jeg var ikke bevisst på det da jeg var yngre, men jeg er det nå. Jeg ser at det er viktig at utlendinger er synlige som godt utdannede 18 19

11 Det er høyere krav til minoriteter for å bevise at vi er gode nok. Særlig hvis man er muslim i tillegg mennesker i høye stillinger. Jeg tror dette kan motivere andre minoriteter til å tørre å gå samme vei som meg. Det beste komplementet jeg noen sinne har fått var en gang jeg møtte på to søstre. Den ene søsteren spurte meg: Hva tror du søsteren min har lyst til å bli?. Jurist, svarte jeg, og antok at jeg fikk spørsmål om dette ettersom jeg selv er utdannet jurist. Jeg skal bli Abid Raja, svarte den andre søsteren. Det er gøy å høre at jeg er et forbilde for andre. Hva mener du er de største utfordringene i likestillingsdebatten anno 2011? Jeg tror at det største problemet i likestillingsdebatten i dag er at politikere ikke skjønner at likestillingsdebatten for majoritetskvinnen og likestillingsdebatten for minoritetskvinnen har helt forskjellige grunnlag. Jeg er veldig opptatt av likestillingsdebatten for minoritetskvinner og ser at det å oppfordre minoritetsmannen til å ta seg av bleieskift og oppvask ikke hjelper til i denne debatten. I denne debatten handler det om grunnleggende frihet! Da blir det helt bak mål å snakke om likestilling ved barnevognstrilling. Mange minoritetskvinner som vokser opp i Norge i dag opplever å bli styrt av far, brødre og til slutt ektefellen. Vi snakker i noen tilfeller om tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og frihetsberøvelse. Jeg merker at det er snakk om likestillingsdebatt for minoritetskvinner kun når et offer står frem i media. Debatten er så saksavhengig! Grunnen til dette tror jeg er at mange politikere ikke tør å ta denne debatten, grunnet frykten for å bli stemplet som rasistisk. Bruker du jussen privat? Jeg bruker jussen som politiker. Det er viktig å kunne loven for å klare å ta høyde for det som er gjeldende rett. Det er nok lurt å ha utdanning som politiker og jeg ser også at flere politikere nå er utdannet. Det er nok en styrke å ha bakgrunnskunnskap. Hvilke samfunnsproblemer opptar deg i dag? Villaksen er utrydningstruet. Det er kanskje litt rart at jeg er opptatt av det? Dette er en debatt jeg har tatt opp tre ganger på Stortinget, som en del av miljøpolitikken. Men det er jo viktig! Blir villaksen utryddet, kommer den jo aldri tilbake. En av tre innvandrerbarn lever under fattigdomsgrensen. Dette vet stortingspolitikere og regjerningen. Sist Venstre foreslo å jobbe for å bekjempe fattigdomsproblemet, ble vi nedstemt. Dette er ikke en sak regjeringen ønsker å prioritere. Og til slutt: Hvorfor går ikke de fordømte togene? Hva er det beste med å være mann? I dagens voldtektsdebatt tenker jeg at det beste med å være mann er at man er trygg. En mann kan gå hjem alene uten å tenke på farer man kan bli utsatt for. Videre er det kanskje enklere å være mann når man skal pynte seg til fest. Dressen er ganske enkel. Det eneste jeg må spørre meg selv om er svart slips eller rødt slips. Damer må tenke på sko, hår, kjole, sminke og alt det der. Det jeg synes er best med å være mann er at jeg kan bidra til å gi innvandrerkvinnen likestilling. Det er selvsagt viktig at innvandrerkvinnene går foran, men det er like viktig at vi menn stiller opp. Tror du det hadde vært vanskeligere å komme deg opp og fram om du hadde vært kvinne? Som brun nordmann er det ikke lett å få jobb. Det var ikke lett å være muslimsk mann i arbeidsmarkedet for ti år siden, da jeg hadde fullført jusstudiet. Hvis jeg hadde vært kvinne, hadde jeg rula Norge! Jeg tror faktisk det hadde vært lettere for meg om jeg hadde vært akkurat den jeg er, men kvinne. Jeg tror det er lettere å få jobb som muslimsk kvinne enn som muslimsk mann. Man fyller jo to kvoter; man er både minoritet og kvinne. Hvordan er kvinnen i ditt liv? Kona mi, Nadia, er kvinnen i mitt liv. Hun er en oppegående dame og jobber som psykolog. Nadia er en god og trygg omsorgsperson som liker å le og oppleve ting. Vi utfyller hverandre. Jeg er den fartsfylte pappaen mens Nadia er den som klarer å lande barna på kvelden. Et kriterium jeg satte før jeg giftet meg var at min fremtidige kone ikke skulle være avhengig av meg. Jeg synes det er veldig viktig at Nadia har frihet til å være seg selv og leve sitt eget liv. Hun har sitt eget liv, jeg har mitt eget liv og så har vi vårt liv. Alle menn bør finne seg i at kvinnen har sin egen verden utenfor hjemmet, og at hun er selvstendig. Har du noen gang ønsket å være kvinne? Nei, det har jeg ikke. Jeg er jo mann! Men jeg har tenkt på hvordan det ville vært. Særlig etter at tvillingdøtrene mine kom til verden. Omtrent seks måneder etter at jentene ble født dro familien min på ferie til Pakistan. Jentene var i hver sin bæresele og var synlige for de andre passasjerene på flyet. Vi fikk flere kommentarer av typen åh, stakkars dere. To jenter!. Det å bli far til to jenter har bidratt veldig til min interesse for likestillingsdebatten for minoritetskvinner. Jeg kan ikke la de vokse opp i en verden hvor de kan føle seg som en byrde og en belastning, fordi de er kvinner. Det må være et helvete å være bli født inn i en patriarkalsk minoritetsfamilie som viderefører tradisjoner fra hjemlandet. Vi må gjøre noe for disse jentene

12 BPA - en kvinnes vilkår for selvstendighet Av: Caroline Sophie Lasssabliere, Stine Ørnevik og Kari-Johanne Iversen Dagens sosiallovgivning fører til en diskriminering av funksjonshemmede, og per dags dato er de på ingen måte likestilt med andre borgere. Denne rettstilstanden opprettholdes i forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Brukerstyrt personlig assistanse (BPA) er en ordning for funksjonshemmede som har behov for praktisk hjelp og assistanse i hverdagen. Intensjonen bak BPA var opprinnelig å gi mennesker med funksjonshemming en mulighet til å ta kontroll over sitt eget liv og styre sin egen hverdag. BPA hadde som hensikt å fremme likestilling ved å gi funksjonshemmede mulighet til å delta og bidra i samfunnet på lik linje med andre borgere. Bestemmelsen i ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester gir kommunene en plikt til å tilby sosiale tjenester, herunder brukerstyrt personlig assistanse. Imidlertid er dagens situasjon slik at det er opp til hver enkelt kommune hvorvidt en bruker skal få innvilget BPA eller ikke. Dette fører til en vilkårlig rettstilstand, og det blir store forskjeller fra kommune til kommune. Det at BPA ikke er individuelt rettighetsfestet ved lov, medfører at enkelte menneskers livskvalitet avgjøres av hvilken kommune den enkelte bor i. Dette er altså en videreføring av rettstilstanden etter den gamle bestemmelsen i sosialtjenesteloven. Funksjonshemmedes situasjon har dermed ikke blitt bedret. JURK mener at den enkelte kommunes organisasjonsfrihet ikke kan være til hinder for at den enkelte kvinne skal kunne leve et selvstendig og innholdsrikt liv. Det er en større andel kvinner (60 % prosent) enn menn blant brukere av BPA. Statistikken viser videre at kvinneandelen øker med stigende alder. Fra en kvinnes perspektiv har retten til BPA en helt avgjørende rolle. Funksjonshemmede, særlig kvinner, er i større grad utsatt for overgrep enn andre grupper. Når kommunen avgjør hvem som skal hjelpe deg med personlig stell og hygiene, og man er avhengig av denne hjelpen, blir man nødt til å risikere at «overgriperen» inviteres inn i ditt eget hjem. Den selvstendigheten man tilegner seg ved hjelp av BPA er en viktig faktor i det å forebygge overgrep og vold. Dette fordi man som leder av sin egen hverdag selv velger hvilke assistenter man ønsker til de ulike oppgavene. Videre har BPA en avgjørende rolle for mange kvinners hverdag, da det er mange oppgaver som faller under denne tjenesten, men som ikke dekkes av andre tilbud. Dette gjelder eksempelvis hjelp til å ta seg av barn, hus, foreldre, og utføring av andre oppgaver som er typisk for arbeid i hjemmet. Dette er ansvar som i dag vanligvis ligger hos kvinner. BPA er en kostbar ordning. Flere politikere har uttrykt skepsis til en individuell lovfesting av BPA på grunn av de økonomiske konsekvensene ordningen vil medføre. Andre mener imidlertid at de samfunnsøkonomiske gevinstene bak en selvstendiggjøring av funksjonshemmede vil være større enn de kostnadene politikerne frykter. En individuell rett til BPA vil gi flere mulighet til å delta i arbeidslivet, det politiske liv og i samfunnet for øvrig. Det kan også medføre at en gruppe i større grad benytter seg av service- og kulturtilbud, for eksempel kino, teater, kafé m.m. Behovet for assistenter for hver enkelt person vil også skape flere arbeidsplasser. Prinsipielt bør ikke økonomiske forhold være av avgjørende betydning der det er tale om en rettighet som vil etablere enkeltmenneskers anledning til selvbestemmelse og kontroll over eget liv. Allerede i 1994 lovfestet Sverige retten til BPA, og i dag har nesten svenske borgere personlig assistanse. Som Jonas Franksson, informasjonsmedarbeider i Stockholm independent living, uttaler har funksjonshemmede blitt mye mer synlige i gatebildet. Nå kan vi delta og ha fullverdige, aktive liv. Videre påpeker han den faktiske konsekvensen er at mange har kommet seg ut av institusjoner eller fra en isolert tilværelse i sin egen bolig, og ut i samfunnet. Individuell rettighetsfesting av BPA er nødvendig for å sikre enkeltmenneskets rett til individualitet og frihet. Det er også nødvendig for å skape et samfunn basert på likestilling, og hvor diskriminering hører fortiden til. ENKELTE MENNESKERS LIVSKVALITET AVGJØRES AV HVILKEN KOMMUNE DEN ENKELTE BOR I 22 23

13 In the last edition of JURK magasin, JURK wrote an article about the start of a cooperation to change the au pair scheme in Norway. Since then, research has been done, discoveries have been made and suggestions have been specified. Here is an update on JURKs au pair project, an update which was presented at the Research Centre for Legal Studies in Welfare and EU Market Intergration (WELMA) in Copenhagen in October this year. THE AU PAIR PROJECT Av: Toril Charlotte Reynolds og Lene Løvdal Research and discoveries JURKs discoveries come from three branches of research; general questionnaires filled out by au pairs, co-operation with a reference group of about 20 au pairs (the au pair group) and through working with specific cases. The questionnaires: Though only ten au pairs have filled out the questionnaires, the questionnaires gave us some information on what can be defined as a general problem. Our discoveries were as following: 1. Two au pairs answered that they have been employed without having signed contracts. 2. Four au pairs answered that their current or previous host family has breached the contract. 3. The breaches that are mentioned are that the scheme is experienced as an employment and not as a cultural exchange. One au pair is not even living with her host family. 4. One au pair works up to 45 hours per week, though the law states a maximum of 25 hours. 5. Two au pairs are not paid extra when working overtime. 6. Two au pairs have worked for more than one family at a time. 7. Six au pairs are not attending Norwegian classes. Only one of them by choice. 8. One au pair has received legal aid. One has attempted to get legal aid, but did not understand any of the information she was given as everything was in Norwegian. 9. One au pair suggests that there should be a place to go for au pairs to get legal and practical help. 10. One au pair suggests that there should be a mandatory course for host families regarding rights and duties for au pairs and host families. The au pair reference group Discoveries JURK has made through working with the au pair group are as following: 1. Many au pairs that come to Norway are motivated into becoming au pairs by earning money. They are generally not here on a cultural exchange. The au pairs therefore generally support the idea of au pairs being included by the term workers in Arbeidsmiljøloven (The Labour Act) and Arbeidstilsynet - the Labour Inspection Authority. 2. Another, and very important, discovery that JURK has made through working with the au pair group, is that one male au pair has experienced violence from a host father. 3. This group has mainly been for discussing the different challenges that the current au pair scheme brings. The results of these discussions have been presented to the Ministry of Justice. Specific cases JURK has worked with three larger cases concerning the au pair scheme during the past nine months and have made a few discoveries through case working. Our discoveries were as following: 1. Au pairs are in a particularly vulnerable situation as they come to live with families who are either Norwegian or who have lived in Norway for a long time, who speak the language and who are very well aware of Norwegian rights and customs. 2. Host families are normally economically well off and come across as powerful. We see that these factors can create a power imbalance between the host family and the au pair that is very unfortunate for the weaker player, the au pair

14 3. A reason for au pairs being less aware of their legal rights, is language and cultural barriers. For an au pair with no Norwegian knowledge before travelling to Norway, understanding legal information provided for example by the UDI, will not only be hard, but impossible. The information can often be found in English, but in advanced English. And English translations aren t always helpful as many who travel to Norway are from the South East Asia where they speak little or no English. About 90 % of au pairs in Norway come from the South East Asia. 4. Access to information for au pairs can be difficult. Not only are au pairs in a new and foreign country, but they are here without a family and a social network that can guide them to the right places for infor- JURK is now working towards further research to better cover the issues of the au pair scheme in Norway, and the extent of the issues that are discovered mation. The host family can of course be a source for help, but there are few other options. Particularly difficult is the situation when an au pair is in need of help due to breaches of contract or other forms of exploitation by the host family. JURK has a lot of experience in reaching otherwise hard-to-reach immigrant women through Norwegian classes. But there are no standardized Norwegian classes for au pairs, and many au pairs don t attend classes even though they have a right to. This is therefore not a good option for au pairs. 5. The regulations are hard to come by. They can only be found through specific pages on UDIs webpage and not through the legal database Lovdata. The information is mostly in Norwegian. 6. The regulations come across as having limited authority, as they are additions to an addition to Utlendingsloven (the Norwegian act of Immigration). 7. There are no supervising governmental offices where breeches of the law can be notified. Breeches of either law or contract can only be reported to the police station local to where the host family lives. 8. The cases are dismissed by the police due to heavy workloads. Suggestions Access to legal information One of our main focuses at the moment is making sure that the au pairs have access to legal information. While we await necessary changes in the au pair scheme, it is important that the rights that are already established for au pairs are upheld. Major challenges for the au pair group are: that the au pairs are dispersed in private homes all over the country, that they speak a variety of languages, that some have very little education or language skills, that there are no standardized and compulsory Norwegian classes or other regular meeting places for all au pairs From JURK s experience, it is essential that legal information is given together with an immediate possibility for seeking free legal aid. It is a known fact that au pairs have less money that the general population. With 4000 kr as a minimum, and a standard, monthly wage, au pairs will not have the capacity to pay for legal aid. For legal aid to be available to this group, it needs to be free of charge. The legal aid must be provided by a non-state actor, preferably an NGO, so that the au pairs don t fear for their residence permit while seeking aid. Until now, JURK has been involved in practical, as well as legal issues concerning au pairs. Some practical tasks are joining the au pair to the police station to report breeches of law and contract, and communicating with social services to ensure emergency financial aid. These practical tasks have been taken over by Caritas, our partner in the au pair project. Assistance in meeting with the host family We often see that the assistance the au pair needs strictly speaking, is not legal aid. Very often they need someone to join them in a meeting with their host family, to counter the power imbalance, to fill out forms or more practical issues. Caritas recently opened an information centre for work migrants, where they try to provide these kinds of services as well, since this falls outside the scope of JURK s work. Changes in the law JURK, Caritas and the Filipino Workers Organisation have had several meetings with the au pair reference group in order to map the terrain. We also invited two researchers to one of the first meetings: Cecilie Øien from Fafo, author of a well-known report on the au pair scheme, and PhD student in sociology Mariya Bikova from the University of Bergen. We finally agreed on a number of suggestions for improvement, opting for one of the suggestions of Cecilie Øien with some modifications or specifications: A youth exchange scheme with possibilites for a certain number of hours of work and/or studies, while living with a host family. The main goal of this is to uphold the possibility for cultural exchange, while making sure that the work they do is named labour also in legal terms, making it possible for au pairs to enter trade unions and receive various types of existing support for workers. Working with the au pair scheme is an ongoing project where we have realized that we have only just skimmed the surface. JURK is now working towards further research to better cover the issues of the au pair scheme in Norway, and the extent of the issues that are discovered. JURK arranged a workshop on the 9th of December this year where all organizations dealing with the au pair scheme, both governmental and non governmental, attended. Amongst these organizations were the Justice Department, the Norwegian Directorate of Immigration and the Philippine Embassy

15 OPPRETTELSE AV FAMILIERETTSGRUPPE Høsten 2011 ble det opprettet en fjerde saksbehandlingsgruppe på JURK familierettsgruppa. Bakgrunnen for opprettelsen av denne gruppa var at saksbehandlerne ønsket å kunne gi bedre hjelp i familierettssaker. Omtrent 35 % av sakene som kom inn til JURK i 2010 var familirettslige, så behovet for rettshjelp på dette området er stort. Til nå har familirettssaker vært fellesområder på JURK. Dette betyr at familierettslige saker har blitt fordelt på alle JURKs saksbehandlere. Et problem som sprang ut av dette var at har ingen av saksbehandlerne fikk konsentert seg om familierettslige spørsmål, og for det meste foregikk saksbehandlingen ved at klienten mottok svar i form av brosjyrebrev. JURKs saksbehandlere satte seg for eksempel ikke inn i det økonomiske oppgjøret ved samlivsbrudd. Et annet problem, enn oppfølging til den enkelte klienten, var at det var vanskelig å kartlegge de rettspolitiske problemene, da sakene ble spredt på tvers av JURKs saksbehandlingsgrupper. Det var vanskelige å se gjentakelser i saker som kom inn, og å følge med på rettsutviklingen. På bakgrunn av disse to problemstillingene, besluttet JURK vinteren 2010 at det skulle jobbes mot en egen saksbehandlingsgruppe som jobbet med familiesaker. Familierettsgruppen ble opprettet for første gang høsten 2011 og bestod av Bente Bjørke og Ida Thorsrud som nedtrappere, Irsa F. Iqbal og Toril C. U. Reynolds som andresemestringer,og Mirella R. Hoel og Benedicte Olsen som førstesemestringer. I løpet av semesteret har familierettsgruppa hatt opplæring i økonomisk oppgjør ved samlivsbrudd og gått inn i flere skifte-/oppgjørssaker. Det har vært mye å lære. Vi har måttet finne frem kalkulatoren også, noe som har vært veldig spennende. Noe vi jobber mot er et samarbeid om et mulig barnerettsprosjekt og vi kommer til å arrangere en barnerettslig idédugnad i mars. Nå ligger familierettsgruppa og vold- og fengselsgruppa (VOF) under et prøveprosjekt som innebærer at familierettsgruppa tar gjeldssakene. I gjengjeld tar VOF arverettssakene. Dette for at antallet korte og lange saker skal bli nogen lunde likt fordelt over de enkelte saksbehandlingsgruppene. Det er fastslått at familierettsgruppa skal fortsette til neste semester med fire saksbehandlere. Vi gleder oss til videre utvikling! Oppgjøret i samboerforhold fungerer de lovfestede reglene i praksis? Av: Linn Cecilie Hellum For et år siden jobbet jeg som saksbehandler i JURK. Gjennom saksbehandlingen har jeg sett at mange kvinner som har levd i langvarige samboerskap kommer svært uheldig ut av det økonomiske oppgjøret ved samlivsbrudd. Oppgjøret skjer etter eiendomsgrensene, og hver samboer tar sine eiendeler og sin gjeld. Imidlertid har partene ofte har innordnet seg slik at kvinnen har brukt sin inntekt på familiens forbruk, mens mannen har investert sine midler i bolig, hytte og bil. Ved en utgiftsfordeling som beskrevet her vil da mannen i utgangspunktet eie de faste verdiene, mens kvinnen har forbrukt sine midler. Fordi dette kan føre til svært urimelige resultater har det blitt utviklet visse oppgjørsregler i rettspraksis som skal sikre den økonomisk svakeste samboerens rettigheter. Utgangspunktet for min masteroppgave var et tilfeldig utvalg saker fra JURK og et annet rettshjelpstiltak fra Totalt ble 20 saker undersøkt nærmere. Sentrale spørsmål var hvilke problemer det var som oppstod ved samlivsbruddene, og hvorfor disse problemene oppstod. Hensikten var å avdekke om det fantes noen fellestrekk i problemene, og hvilken betydning disse hadde ved det økonomiske oppgjøret. På bakgrunn av dette er det mulig å si noe om de ulovfestede reglene fungerer i praksis. Varigheten på forholdene varierte fra tre til 25 år, og gjennomsnittlig varighet var ca. 12 år. Gjeldende rett Sameie kan stiftes enten ved avtale eller som følge av partenes bidrag. Det er uomtvistet at indirekte bidrag kan være sameiestiftende også for samboere. Indirekte bidrag innebærer at dersom en samboer tar mer enn sin del av hus- og omsorgsarbeidet eller betaler mer enn halvparten av forbruksutgiftene, frigjør denne kapital eller tid som den andre samboeren kan bruke til å arbeide ute. Dersom denne frigjorte kapitalen eller muliggjorte inntekten brukes til en investering, for eksempel boligkjøp, vil også den indirekte bidragsyter kunne bli medeier. Forutsetningen er imidlertid at ervervet har vært et felles prosjekt. Regelen om husmorsameie er utledet av rettspraksis. For ektefeller er denne regelen lovfestet. For samboere er regelen ulovfestet. Det kan imidlertid tenkes at bidraget ikke er stort nok til å stifte sameie, eller at medeiendomsrett i praksis er utelukket fordi den andre eide boligen fra før. Dersom den ene samboeren i løpet av samlivet har tilført den andre en betydelig økonomisk fordel er det da anledning til å kreve vederlag basert på alminnelige berikelses- og restitusjonsprinsipper. Den økonomiske fordelen er da bestemmende for hvor stort vederlaget kan være vederlaget kan ikke overstige den økonomiske fordelen. Om vederlag skal tilkjennes, og hvor stort vederlaget i så fall vil bli, avgjøres ut i fra en rimelighetsvurdering. Samlivets varighet, partenes økonomiske stilling og bidragets art og omfang er av betydning i vurderingen. Det er viktig å merke seg at vederlag er et unntak fra hovedregelen om at hver tar sitt. Høyesterett ar uttalt i HR A at man i mangel på avtale mellom partene må man bygge på at samboerne yter til 28 29

16 livsfellesskapet uten at det blir spørsmål om å jevne ut eventuelle mellomværende når samboerskapet en gang tar slutt. Det finnes altså ulovfestede regler som skal gjenopprette et økonomisk skjevt forhold mellom partene ved et samlivsbrudd. Spørsmålet er imidlertid om disse reglene er anvendelige for samboere ved oppgjør. Noen typiske funn fra undersøkelsen I undersøkelsen fant jeg at tvistene som oppsto hadde en sammenheng med eierforholdet til boligen, og partenes utgiftsfordeling. Boligen er ofte den største verdien mellom samboerne. Tre trekk ble trukket fram som karakteristiske i undersøkelsen. For det første er boligens eierforhold i mange tilfeller uklart. I syv av de 20 sakene var samboere uenige om boligen var i den ene samboerens eneeie eller i sameie. Årsakene var enten at den ene samboeren ikke ville anerkjenne betydningen av den andres indirekte bidrag til ervervet, eller at en registrering med begge som eiere på skjøtet ikke ble akseptert som en avtale om eierforholdet. I alle tilfellene var det mannen som hevdet å være eneeier. For det andre bruker kvinnen oftere sin inntekt på familiens forbruk, mens mannen investerer. I åtte saker flyttet den ene samboeren inn til den andre, og i syv av disse tilfellene var innflytteren en kvinne. I alle disse sakene betalte hun forbruksutgifter, mens mannen fikk frigjort kapital til å nedbetale på sin bolig. I sakene der eierforholdet var uklart hadde partene i tre tilfeller innrettet seg slik at kvinnen betalte forbruk, mens mannen betalte for boligen. Et tredje trekk ved undersøkelsen er at i de tilfeller en samboer flytter inn hos den andre, legger vedkommende ned stor innsats i den andres bolig. Eksempler på dette er nedbetaling av lån, betaling av reparasjoner og vedlikehold og husarbeid. Når en samboer bor i den andres bolig hektes vedkommende ofte av boligmarkedet og har ikke mulighet til å få nyte godt av boligens verdistigning. Et eksempel på at kvinnens innsats var svært stor var en sak der samlivet opphørte etter 18 år. Her hadde kvinnen flyttet inn i mannens bolig, som ikke var nedbetalt. Hun hadde i samlivet vært i inntektsgivende arbeid, og brukt hele sin inntekt på familiens forbruk. I tillegg hadde hun foretatt nærmest alt husog omsorgsarbeid med parets to barn, fordi mannen var selvstendig næringsdrivende og brukte all sin tid på sitt firma. Høyesterett har i Rt s. 177 uttalt at det skal atskillig til for å oppnå medeiendomsrett i en bolig en samboer eide før samlivet ble etablert. Omfanget til kvinnens innsats i denne saken, sett i sammenheng med at boligen ikke var nedbetalt, kan tilsi at boligen ligger i sameie. Rettspolitiske betraktninger Vederlagsreglene fører i mange tilfeller ikke fram. For at den økonomiske fordelen som er overført til den andre skal ha betydning må den være av et betydelig omfang. I september avsa Høyesterett to dommer om vederlagskrav etter samlivsbrudd. I den ene dommmen, HR A, hadde kvinnen gjennom det 16 år lange samlivet hatt hovedansvar for hjem og barn, og brukt det meste av sin inntekt på familiens forbruk. Mannen brukte sin inntekt på å nedbetale boligen, og bygge opp sitt firma. Ved samlivsbruddet var hans formue ca. 5 millioner kroner. Kvinnen ble tilkjent et vederlag på kroner, selv om den økonomiske fordelen hun hadde tilført mannen var kroner. En oppgjørsavtale mellom partene som ble inngått ved samlivsbruddet stengte for fremtidige krav, og retten fant at denne ikke kunne settes til side. Mange samboere tror dessuten at de er beskyttet av et lovverk som ikke finnes. De ulovfestede reglene er også lite tilgjengelige for samboerne, og dette gir den samboeren som vil hevde sine rettigheter et vanskeligere forhandlingsgrunnlag. Det er lettere å slå i bordet med en lov enn med alminnelige berikelsesprinsipper. Jeg har også sett i min undersøkelse at flere misforstår reglene og trekker uriktige analogiske slutninger til ekteskapsloven. Et eksempel på dette er samboere som hevder at alle verdier skapt i samlivet skal likedeles, slik hovedregelen er for ektefeller. Videre er de ulovfestede reglene skjønnsmessige og vanskelige å anvende. Både medeiendomsrett som følge av indirekte bidrag og vederlag fastsettes på bakgrunn av samboernes innsats i samlivet. Dette kan fremme ytterligere konflikt fordi samboerne har som regel hver sin hukommelse. Faren er stor for at de vil huske forskjellig, og små detaljer som hvem har laget middag eller hentet flest ganger i barnehagen kan bli avgjørende for oppgjøret. Konklusjon og forsalg til lovfesting Jeg mener at en lov bør ta utgangspunkt i at de verdier som er skapt i samlivet bør likedeles. Verdier som klart kan føres tilbake til tiden før samlivet ble etablert, og arv eller gave fra andre enn samboeren bør imidlertid kunne holdes utenfor delingen. Unntaket vil da følge skjevdelingsregelen som gjelder for ektefeller i ekteskapsloven. Jeg tror likevel det er Mange samboere tror at de er beskyttet av et lovverk som ikke finnes hensiktsmessig å sette en øvre grense for hvor mye som skal være gjenstad for likedeling, for eksempel opp til normalinntekt. Dette begrunner jeg med det jeg mener vil være lovens viktigste hensyn: å sikre et rettferdig oppgjør for den antatt svakeste samboeren. En samboerlov bør, etter min mening, gjelde for samboere som har levd sammen i et ekteskapslignende forhold i tre år, eller som har felles barn. På denne måten kan man lettere skille stabile ekteskapslingnende forhold fra kjærester som har bodd sammen av praktiske årsaker, enn dersom det ikke var en avgrensning. Loven bør også kunne tilsluttes ved en registrering, dersom begge parter ønsker dette før de har levd sammen i tre år eller har felles barn. En samboerlov må kunne fravikes ved avtale. Handlingsplikten ligger i dag hos den svakeste samboeren. Dette innebærer at det er denne samboeren som må sikre sine rettigheter i samboeravtale allerede ved samlivets start, og det er denne samboeren som må gå til sak mot den andre dersom det er uenighet om medeiendomsrett eller vederlagskrav. Ved en samboerlov vil handlingsplikten snus slik at det er den samboeren som ikke ønsker å være omfattet av en lov som må ta initiativ til en avtale for å unngå at loven får anvendelse på forholdet

17 ORDENSSTRAFF Av: Kari-Johanne Iversen JURK fikk dette semesteret inn to saker der klientene hadde blitt ilagt ordensstraff. De var begge kommuneansatte, men arbeidet i to forskjellige kommuner. Den ene kvinnen hadde mottatt ordensstraff i form av skriftlig advarsel, og ønsket at vi skulle klage på vedtaket på hennes vegne. Vedtaket oppga ingen hjemmel, og var kun begrunnet i de faktiske forhold. Det ble opplyst i vedtaket at den skriftlige advarselen vil bli lagret i hennes personalmappe. Tjenestemannsloven 14 hjemler adgangen til å gi ordensstraff. Denne loven får kun anvendelse for statsansatte. Kommuneansatte sitt arbeidsforhold reguleres av arbeidsmiljøloven, og denne inneholder ingen bestemmelser som åpner for lignende sanksjoner overfor arbeidstakere ansatt i kommunen. Hensynet bak reglene i tjenestemannsloven følger av statsansattes styrkede oppsigelsesvern. Ansatte i kommunen har ikke det samme vernet. Tjenestemannslovens bestemmelser om ordensstraff trådte aldri i kraft overfor kommuneansatte. Arbeidsmiljøloven (2) forbyr å fastsette bøter for forseelse mot reglement. Dette kan tolkes slik at det heller ikke er hjemmel i arbeidsmiljøloven for annen straff som ordensstraff vil utgjøre. Per i dag har ikke kommunen hjemmel til å ilegge sine ansatte ordensstraff. Arbeidsmiljøloven er preseptorisk. Det er ikke anledning til å avtale dårligere vilkår enn de loven tillater. Dette innebærer at også at det arbeidsreglement arbeidstakeren sier seg enig i å følge ved inngåelsen av en arbeidskontrakt, må gå klar av arbeidsmiljølovens regler. En avtale som innebærer samtykke til et reglement om ordensstraff, medfører således dårligere vilkår for den ansatte enn det loven tillater. JURK måtte finne ut hvorvidt kommuner har anledning til å gi sine ansatte ordensstraff, og i så fall hva det rettslige grunnlaget er for dette. PER I DAG HAR IKKE KOMMUNEN HJEMMEL TIL Å ILEGGE SINE ANSAT TE ORDENSSTRAFF I forbindelse med klagesaken tok JURK kontakt med ulike aktører for å finne det rettslige grunnlaget for ordensstraff overfor kommuneansatte. Arbeidsdepartementet mente at det ikke finnes slik hjemmel. KS ønsket ikke å gi noe svar på generelt grunnlag, da de anså oss som en motpart. Sivilombudsmannen kunne ikke gi noe klart svar, men henviste til de uttalelsene der Sivilombudsmannen har vurdert hvorvidt forvaltningslovens regler kommer til anvendelse på vedtak om ordensstraff overfor kommuneansatte. Det er derimot ingen av uttalelsene som vurderer hvorvidt det i det hele tatt er adgang til å ilegge kommuneansatte ordensstraff. Det viste seg videre at flere kommuner har en bestemmelse om ordensstraff i sitt personalreglement. Bestemmelsenes utforming i reglementene er som regel lik den i tjenestemannsloven 14. På denne måten får kommunen både pose og sekk. De er forpliktet til å følge arbeidsmiljølovens regler, men benytter seg av regler som ikke er ment å brukes annet enn overfor en klart avgrenset yrkesgruppe, nemlig statsansatte. Det at arbeidstaker mottar en skriftlig advarsel kan i seg selv ikke kreve hjemmel. JURK reagerer derimot på at kommunene kaller denne reaksjonen ordensstraff. Videre er det kritikkverdig at de fatter advarselen som et enkeltvedtak og lagrer det i arbeidstakers personalmappe. Det at de lagrer ordensstraffen på den ansattes «rulleblad», kan ha konsekvenser for arbeidstakerens mulighet til å skaffe seg ny jobb i kommunen ved en senere anledning. Dersom kommuner skal ha anledning til å ilegge ordensstraff med det innhold og den form de praktiserer i dag, krever dette hjemmel i lov. Jurk våren januar 10. februar Uke 8 Uke mars Uke 17 Uke 19 og uke 21 De nye saksbehandlernes første arbeidsdag Seminar på LDO med de andre rettshjelpstiltakene i Norge JURK og professor Tone Sverdrup inviterer til debatt! Med oss fra England har vi jus-professor John Mee, Cork University, Irland. "Oppgjørsregler i samboerforhold: Har kvinner i England de samme problemene som i Norge? Idédugnad om rettighetsinformasjon til barn JURK markerer kvinnedagen Studietur til St. Petersburg Rettighetsturné Se for fortløpende arrangementer og eventuelle endringer

18 JURKERE HØSTEN 2011 BIDRAGSYTERE Gunhild Vehusheia: Daglig leder i JURK. Gunnhild ble uteksaminert fra juridisk fakultet i Oslo i 2004 med masteroppgaven "Den juridiske konstruksjon av den gode mor" Lene Løvdal: Er jurist og jobber som rettighets- og prosjektansvarlig på JURK Patricia Kaatee: Politisk rådgiver i Amnesty International Norge Linn Cecilie Hellum: Linn ble uteksaminert fra Det juridiske fakultet i Oslo høsten 2011 med masteroppgaven Oppgjøret i samboerforhold fungerer de ulovfestede reglene i praksis? Toril Charlotte Reynolds: Har fullført 3. avdeling ved UiO og arbeider på familierettsgruppen som andresemestring Nazneen Pervez Soltved: Har fullført 3. avdeling ved UiO og jobber på volds-, fengsels- og gjeldsgruppen som førstesemestring Kari-Johanne Iversen: Har fullført 2, avdeling ved UiO, og er saksbehandler på arbeid-, trygd og sosialrettsgruppen Caroline Sophie Lassabliere: Har fullført 3. studieår ved UiB, og er saksbehandler på vold-, gjeld- og fengselsgruppen Stine Ørnevik: Hun har fullført 2, avdeling ved UiO, og er saksbehandler på bolig- og utlendingsgruppen Besforta Lajqi: Har fullført 3. avdeling ved UiO og er saksbehandler på bolig og utlendingsgruppen Saksbehandlingsgrupper høsten 2011: Gjeld-, vold- og fengselsgruppen: Caroline Sophie Lassabliere Henriette Christiansen Emma Caroline Hermanrud Nazneen Pervez Soltvedt Nedtrappere: Eli Apold Marte Johansen Bolig- og utlendingsgruppen: Stine Ørnevik Norsien Ishtiaq Ahmad Sobia Muzzafar Ali Tone Birgit Nordibø Besforta Lajqi Nedtrappere: Linn Cecilie Hellum Marianne Jonsson Familiegruppen: Benedicte Olsen Mirella R. Hoel Irsa Fatima Iqbal Toril Charlotte Reynolds Nedtrappere: Bente Bjørke Ida Thorsrud Arbeid-, trygd- og sosialgruppen: Frøydis Patursson Nadja Rosenqvist Beate Wenes Ingvild Bjørnstad Kari-Johanne Iversen Nedtrappere: Samia Boulebtina Linn Muffetangen Guste-Pedersen Administrasjon JURK høsten 2011: Gunhild Vehusheia Lene Løvdal Heidi Fjeldstad Linn Muffetangen Guste-Pedersen JURK er et uavhengig rettshjelps- og likestillingstiltak som arbeider for å bedre kvinners rettsstilling JURK drives av kvinnelige jusstudenter, og yter rettshjelp innen de fleste rettsområder JURK tilbyr hjelp til kvinner over hele landet, og har ingen inntektsgrenser All hjelp er gratis Vi tar inn nye saker på telefon Mandager og tirsdager kl Onsdager kl Du kan også sende brev per post eller møte opp personlig i Arbins gate 7, 0253 Oslo Tider for personlig oppmøte: - Tirsdager kl Onsdager kl

19

Gol Statlige Mottak. Modul 7. Ekteskapsloven

Gol Statlige Mottak. Modul 7. Ekteskapsloven Gol Statlige Mottak Modul 7 Ekteskapsloven Paragraphs in Norwegian marriage law 1.Kjønn To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap. Two persons of opposite or same sex can marry 1 a. Ekteskapsalder.

Detaljer

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition)

Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Click here if your download doesn"t start automatically Endelig ikke-røyker for Kvinner! (Norwegian Edition) Allen Carr Endelig ikke-røyker

Detaljer

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd

GEOV219. Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd GEOV219 Hvilket semester er du på? Hva er ditt kjønn? Er du...? Er du...? - Annet postbachelor phd Mener du at de anbefalte forkunnskaper var nødvendig? Er det forkunnskaper du har savnet? Er det forkunnskaper

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX)

Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX) Han Ola of Han Per: A Norwegian-American Comic Strip/En Norsk-amerikansk tegneserie (Skrifter. Serie B, LXIX) Peter J. Rosendahl Click here if your download doesn"t start automatically Han Ola of Han Per:

Detaljer

Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Sende tekstmeldinger. Sende (bursdags-)kort

Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Sende tekstmeldinger. Sende (bursdags-)kort Hold kontakten! Hvordan kan man holde kontakten med venner eller familie? Kan du legge til noen ideer på listen? Skrive brev Sende tekstmeldinger Ringe dem Sende e-post Sende (bursdags-)kort Koble seg

Detaljer

MARCUS Kenneth, elsker du kona di?

MARCUS Kenneth, elsker du kona di? BACHELOR PARTY, THE Av: Paddy Chayevsky CHARLIE /Her kalt INT. HERRETOALETT. A small, white-tiled, yet somehow not too clean, men's room, two-urinal size. There is one washbowl with a small mirror over

Detaljer

FIRST LEGO League. Härnösand 2012

FIRST LEGO League. Härnösand 2012 FIRST LEGO League Härnösand 2012 Presentasjon av laget IES Dragons Vi kommer fra Härnosänd Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 4 jenter og 4 gutter. Vi representerer IES i Sundsvall

Detaljer

Du kan bruke det vedlagte skjemaet Egenerklæring skattemessig bosted 2012 når du søker om frikort.

Du kan bruke det vedlagte skjemaet Egenerklæring skattemessig bosted 2012 når du søker om frikort. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 28.10.2011 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2012 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen for

Detaljer

Information search for the research protocol in IIC/IID

Information search for the research protocol in IIC/IID Information search for the research protocol in IIC/IID 1 Medical Library, 2013 Library services for students working with the research protocol and thesis (hovedoppgaven) Open library courses: http://www.ntnu.no/ub/fagside/medisin/medbiblkurs

Detaljer

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014

SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014 SAMPOL115 Emneevaluering høsten 2014 Om emnet SAMPOL 270 ble avholdt for førsten gang høsten 2013. Det erstatter til dels SAMPOL217 som sist ble avholdt høsten 2012. Denne høsten 2014 var Michael Alvarez

Detaljer

Kartleggingsskjema / Survey

Kartleggingsskjema / Survey Kartleggingsskjema / Survey 1. Informasjon om opphold i Norge / Information on resident permit in Norway Hvilken oppholdstillatelse har du i Norge? / What residence permit do you have in Norway? YES No

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees»

// Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» // Translation // KLART SVAR «Free-Range Employees» Klart Svar is a nationwide multiple telecom store, known as a supplier of mobile phones and wireless office solutions. The challenge was to make use

Detaljer

TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING

TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING DISTRIBUSJONS-E-POST TIL ALLE KANDIDATER: (Fornavn, etternavn) Den årlige fremdriftsrapporteringen er et viktig tiltak som gjør instituttene og fakultetene

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014.

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 31.10.2013 Telefon Deres referanse Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2014 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen

Detaljer

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016

PETROLEUMSPRISRÅDET. NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER 2016 1 PETROLEUMSPRISRÅDET Deres ref Vår ref Dato OED 16/716 22.06.2016 To the Licensees (Unofficial translation) NORM PRICE FOR ALVHEIM AND NORNE CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL SHELF 1st QUARTER

Detaljer

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2010

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2010 0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2010 Klasse / Class 1 For skatt av sjømannsinntekt med 10% standardfradrag, 30% sjømannsfradrag Trekk- 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 gr.lag 100 200 Tabellen

Detaljer

Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition)

Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Click here if your download doesn"t start automatically Den som gjør godt, er av Gud (Multilingual Edition) Arne Jordly Den som gjør godt,

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016.

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 26.10.2016 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2016 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen for

Detaljer

Manuset ligger på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com

Manuset ligger på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com STOP KISS av Diana Son Scene for to kvinner. Manuset ligger på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Sara and Callie are walking through New York City's West Village very late at night,

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT BOKMÅL Eksamen i: ECON1210 - Forbruker, bedrift og marked Eksamensdag: 26.11.2013 Sensur kunngjøres: 18.12.2013 Tid for eksamen: kl. 14:30-17:30 Oppgavesettet er

Detaljer

STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner

STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner STOP KISS av Diana Son Scene for en mann og to kvinner Manuset ligger på NSKI sine sider og kan kjøpes på www.adlibris.com Sara and Callie are walking through New York City's West Village very late at

Detaljer

Norwegian FAOS, version LK1.0

Norwegian FAOS, version LK1.0 Norwegian FAOS, version LK1.0 The KOOS form was translated from Swedish into Norwegian by the Norwegian Arthroplasty Register (NAR). The Norwegian National Knee Ligament Registry (NKLR) translated the

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Utelukkelse Mars 2010

Utelukkelse Mars 2010 Utelukkelse 31 16. Mars 2010 Utlendingsloven 31 31. Utelukkelse fra rett til anerkjennelse som flyktning etter 28 Rett til anerkjennelse som flyktning etter 28 første ledd foreligger ikke dersom utlendingen

Detaljer

Perinataldag 7. mai 2015

Perinataldag 7. mai 2015 Svangerskapsretningslinjen - hvordan avdekke vold Kjersti Kellner, rådgiver Avd. Allmennhelsetjenester Helsedirektoratet Bakgrunn Regjeringen la i mars fram Meld. St. 15 (2012-2013), Forebygging og bekjempelse

Detaljer

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning

EN Skriving for kommunikasjon og tenkning EN-435 1 Skriving for kommunikasjon og tenkning Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 EN-435 16/12-15 Introduction Flervalg Automatisk poengsum 2 EN-435 16/12-15 Task 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 EN-435

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Engelsk gruppe 2 høsten 2015

Engelsk gruppe 2 høsten 2015 Engelsk gruppe 2 høsten 2015 I løpet av høsten har vi jobbet med disse tingene på engelsk: Tall - numbers Norsk - Norwegian Engelsk - English Mitt språk -My language 1 en one 2 to two 3 tre three 4 fire

Detaljer

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler

Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler UNIVERSITETET I OSLO INF1300 Introduksjon til databaser Dagens tema: Eksempel Klisjéer (mønstre) Tommelfingerregler Institutt for informatikk Dumitru Roman 1 Eksempel (1) 1. The system shall give an overview

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

Prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter Digital contact information and mandates for entities

Prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter Digital contact information and mandates for entities Prosjektet Digital kontaktinformasjon og fullmakter for virksomheter Digital contact information and mandates for entities Nordisk Adressemøte / Nordic Address Forum, Stockholm 9-10 May 2017 Elin Strandheim,

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF283, HØST 16 Er du? Er du? - Annet Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 =

Detaljer

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013 0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013 Klasse / Class 1 For skatt av sjømannsinntekt med 10% standardfradrag, 30% sjømannsfradrag Trekk- 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Detaljer

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF234 Er du? Er du? - Annet Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor

Detaljer

TEKSTER PH.D.-VEILEDERE FREMDRIFTSRAPPORTERING DISTRIBUSJONS-E-POST TIL ALLE AKTUELLE VEILEDERE:

TEKSTER PH.D.-VEILEDERE FREMDRIFTSRAPPORTERING DISTRIBUSJONS-E-POST TIL ALLE AKTUELLE VEILEDERE: TEKSTER PH.D.-VEILEDERE FREMDRIFTSRAPPORTERING DISTRIBUSJONS-E-POST TIL ALLE AKTUELLE VEILEDERE: Kjære , hovedveileder for Den årlige fremdriftsrapporteringen er et viktig tiltak som gjør

Detaljer

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg.

Kunne du velge land da du fikk tilbudet om gjenbosetting? Hvorfor valgte du Norge? Nei, jeg hadde ingen valg. Intervju med Thaer Presentasjon Thaer er 28 år og kommer fra Bagdad, hovedstaden i Irak. Han kom til Norge for tre år siden som overføringsflyktning. Før han kom til Norge var han bosatt ca. ett år i Ron

Detaljer

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses.

The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 1 The law The regulation requires that everyone at NTNU shall have fire drills and fire prevention courses. 2. 3 Make your self familiar with: Evacuation routes Manual fire alarms Location of fire extinguishers

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON360/460 Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og økonomisk politikk Exam: ECON360/460 - Resource allocation and economic policy Eksamensdag: Fredag 2. november

Detaljer

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis)

Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) Norsk (English below): Guide til anbefalt måte å printe gjennom plotter (Akropolis) 1. Gå til print i dokumentet deres (Det anbefales å bruke InDesign til forberedning for print) 2. Velg deretter print

Detaljer

Samarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter?

Samarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter? Samarbeidsbasert forskning er det mulig også i arbeidet med systematiske kunnskapsoversikter? 17.11.2017 Mette Haaland-Øverby (medforsker, NK LMH) Kari Fredriksen (leder for lærings- og mestringssenteret

Detaljer

SAMMENDRAG.

SAMMENDRAG. SAMMENDRAG Om undersøkelsen KS ønsker å bidra til økt kunnskap og bevissthet rundt kommunesektorens bruk av sosiale medier 1 gjennom en grundig kartlegging av dagens bruk og erfaringer, samt en vurdering

Detaljer

C13 Kokstad. Svar på spørsmål til kvalifikasjonsfasen. Answers to question in the pre-qualification phase For English: See page 4 and forward

C13 Kokstad. Svar på spørsmål til kvalifikasjonsfasen. Answers to question in the pre-qualification phase For English: See page 4 and forward C13 Kokstad Svar på spørsmål til kvalifikasjonsfasen Answers to question in the pre-qualification phase For English: See page 4 and forward Norsk Innhold 1. Innledning... 2 2. Spørsmål mottatt per 28.11.12...

Detaljer

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling

HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling HELGELAND REGIONRÅD Dialogkonferansen, 27. og 28. mars 2012, Mosjøen Attraktive og livskraftige kommuner er lik Positiv folketallsutvikling Nordland og Helgeland sine utfordringer Behov for flere innbyggere

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen

Dialogkveld 03. mars 2016. Mobbing i barnehagen Dialogkveld 03. mars 2016 Mobbing i barnehagen Discussion evening March 3rd 2016 Bullying at kindergarten Mobbing i barnehagen Kan vi si at det eksisterer mobbing i barnehagen? Er barnehagebarn i stand

Detaljer

Leder i StOr, Anine Klepp. Organisasjonskonsulent, Anette Faane Aasbø

Leder i StOr, Anine Klepp. Organisasjonskonsulent, Anette Faane Aasbø Dato 27. 08. 2015 Tid 12:00 14:00 Sted StOr sitt møterom, Studentenes Hus Innkalt Ikke tilstede av stemmeberettigede Ordstyrer Protokollfører Arbeidsutvalget i StOr Leder i StOr, Anine Klepp Organisasjonskonsulent,

Detaljer

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from

Climate change and adaptation: Linking. stakeholder engagement- a case study from Climate change and adaptation: Linking science and policy through active stakeholder engagement- a case study from two provinces in India 29 September, 2011 Seminar, Involvering ved miljøprosjekter Udaya

Detaljer

Skiskole side 2. Pr. pers. 3 dager/3 days 885 4 dager/4 days NY/NEW 995 5 dager/5 days NY/NEW 1090

Skiskole side 2. Pr. pers. 3 dager/3 days 885 4 dager/4 days NY/NEW 995 5 dager/5 days NY/NEW 1090 Skiskole Side 1 Priser Snowsports Skeikampen vinter 2013/2014. Individuelle gjester. Prices Snowsports Skeikampen winter 2013/2014. Individual guests. Gruppeundervisning, voksne, ungdom og Fjellbandidos

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Issues and challenges in compilation of activity accounts

Issues and challenges in compilation of activity accounts 1 Issues and challenges in compilation of activity accounts London Group on environmental accounting 21st meeting 2-4 November 2015 Statistics Netherlands The Hague Kristine E. Kolshus kre@ssb.no Statistics

Detaljer

Tuberkulosescreening fra et brukerperspektiv. Frokostmøte LHLI,

Tuberkulosescreening fra et brukerperspektiv. Frokostmøte LHLI, Tuberkulosescreening fra et brukerperspektiv. Frokostmøte LHLI, 06.06.2016 Samarbeid med Kaalmo Oppsøkende informasjonsarbeid Seminarer og diskusjonsgrupper 13.06.2016 2 Betydningen av god informasjon

Detaljer

SJEKKESKOLEN: EN STEG-FOR-STEG GUIDE TIL TILTREKNING AV FANTASTISKE JENTER (NORWEGIAN EDITION) BY ANDREAS GODE VIBBER

SJEKKESKOLEN: EN STEG-FOR-STEG GUIDE TIL TILTREKNING AV FANTASTISKE JENTER (NORWEGIAN EDITION) BY ANDREAS GODE VIBBER SJEKKESKOLEN: EN STEG-FOR-STEG GUIDE TIL TILTREKNING AV FANTASTISKE JENTER (NORWEGIAN EDITION) BY ANDREAS GODE VIBBER DOWNLOAD EBOOK : SJEKKESKOLEN: EN STEG-FOR-STEG GUIDE TIL EDITION) BY ANDREAS GODE

Detaljer

Norwegian KOOS, version LK1.0

Norwegian KOOS, version LK1.0 Nasjonalt Register for Leddproteser The Norwegian Arthroplasty Register,c. Bergen 15 May 2007 Norwegian KOOS, version LK1.0 The KOOS form was translated into Norwegian in the following way. Translation

Detaljer

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning

Nordisk mobilitetsanalyse 2012. CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning CIMO Internationella programkontoret Senter for internasjonalisering av utdanning 1 Samarbeid mellom Internationella programkontoret, Sverige CIMO, Finland Senter for internasjonalisering av utdanning,

Detaljer

ESN Norge Erasmusseminar, Trondheim 2010

ESN Norge Erasmusseminar, Trondheim 2010 ESN Norge Erasmusseminar, Trondheim 2010 AGENDA ESN Norge Erasmusseminar Trondheim 2010 Agenda Morsom innledelse ESN sier du? ESN i Norge ESN Nasjonal byrå Undersøkelse blant inkommende Erasmus studenter

Detaljer

Rotary and Rotaract. District 2290 Thor Asbjørn Andersen

Rotary and Rotaract. District 2290 Thor Asbjørn Andersen Rotary and Rotaract District 2290 Thor Asbjørn Andersen 11.09.2016 Rotaract TITLE 2 About Rotaract Rotaract is a service club for young men and women ages 18 to 30... who are dedicated to community and

Detaljer

UPARTISKHET OG KONTRADIKSJON

UPARTISKHET OG KONTRADIKSJON UPARTISKHET OG KONTRADIKSJON KONTRADIKSJON Fullt innsyn i etterforskningsmaterialet Adgang til å supplere dette Anledning til å imøtegå påtalemyndighetens juridiske og faktiske vurderinger av materialet

Detaljer

ILO- 98 Rett til kollektive forhandlinger.

ILO- 98 Rett til kollektive forhandlinger. ILO 98 Artikkel 1.1. Når det gjelder sysselsetting, skal arbeidstakerne nyte tilstrekkelig vern mot all diskriminering som innebærer et angrep på foreningsfriheten.2. Dette vern skal særlig være rettet

Detaljer

Workshop 22. september 2015

Workshop 22. september 2015 Workshop 22. september 2015 Rapporteringsforordning (EU) nr. 376/2014 Luftfartstilsynet T: +47 75 58 50 00 F: +47 75 58 50 05 postmottak@caa.no Postadresse: Postboks 243 8001 BODØ Besøksadresse: Sjøgata

Detaljer

Rotary and Rotaract. District 2290 Thor Asbjørn Andersen

Rotary and Rotaract. District 2290 Thor Asbjørn Andersen Rotary and Rotaract District 2290 Thor Asbjørn Andersen 10.01.2017 Rotaract TITLE 2 About Rotaract Rotaract is a service club for young men and women ages 18 to 30... who are dedicated to community and

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

JULEKAMPANJE november 24. desember 2017

JULEKAMPANJE november 24. desember 2017 LYSforVERDEN JULEKAMPANJE 2017 24. november 24. desember 2017 TEMA Når vi følger Frelserens eksempel og lever slik han levde og slik han forkynte, vil dette lyset brenne i oss og lyse opp veien for andre.

Detaljer

Gaute Langeland September 2016

Gaute Langeland September 2016 Gaute Langeland September 2016 Svak krone 10,4 10 9,6 9,2 8,8 8,4 EURNOK 8 7,6 7,2 6,8 3jan00 3jan02 3jan04 3jan06 3jan08 3jan10 3jan12 3jan14 3jan16 2 12.10.2016 Ikke helt tilfeldig 3 12.10.2016 Hvordan

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Utelukkelse Utlendingsloven 31

Utelukkelse Utlendingsloven 31 Utelukkelse Utlendingsloven 31 16. Mars 2010 Utlendingsloven 31 31. Utelukkelse fra rett til anerkjennelse som flyktning etter 28 Rett til anerkjennelse som flyktning etter 28 første ledd foreligger ikke

Detaljer

The Norwegian Citizen Panel, Accepted Proposals

The Norwegian Citizen Panel, Accepted Proposals PROGRAMMER NOTE: There are 4 ways question is asked. That is, each of these one of these 4 questions. Please be sure to use a truly random assignment method to determine

Detaljer

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF

DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF ==> Download: DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF DA DET PERSONLIGE BLE POLITISK PDF - Are you searching for Da Det Personlige Ble Politisk Books? Now, you will be happy

Detaljer

Kandidatpresentasjon Arbeidsutvalget

Kandidatpresentasjon Arbeidsutvalget Kandidatpresentasjon Arbeidsutvalget Studentleder Navn: Christian Fredrik Tollefsen Studie, kull: Datateknikk, 2014H Et fast holdepunkt i disse usikre tider er at Høgskolen i Sørøst-Norge står ovenfor

Detaljer

ADDENDUM SHAREHOLDERS AGREEMENT. by and between. Aker ASA ( Aker ) and. Investor Investments Holding AB ( Investor ) and. SAAB AB (publ.

ADDENDUM SHAREHOLDERS AGREEMENT. by and between. Aker ASA ( Aker ) and. Investor Investments Holding AB ( Investor ) and. SAAB AB (publ. ADDENDUM SHAREHOLDERS AGREEMENT by between Aker ASA ( Aker ) Investor Investments Holding AB ( Investor ) SAAB AB (publ.) ( SAAB ) The Kingdom of Norway acting by the Ministry of Trade Industry ( Ministry

Detaljer

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria

Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Utveksling til Malta Inga Marie og Victoria Lørdag den 21. februar reiste vi sammen med fire andre fra helsefagarbeider klassen til Malta. Der skulle vi være i tre uker gjennom utvekslingsprogrammet Erasmus+.

Detaljer

TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING

TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING E-postmaler til bruk ved utsendelse av fremdriftsrapportering ph.d.- kandidater og veiledere TEKSTER PH.D.-KANDIDATER FREMDRIFTSRAPPORTERING DISTRIBUSJONS-E-POST TIL ALLE KANDIDATER: Kjære

Detaljer

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes

Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt. Wenche Koldingsnes Tips for bruk av BVAS og VDI i oppfølging av pasienter med vaskulitt Wenche Koldingsnes Skåring av sykdomsaktivitet og skade I oppfølging av pasienter med vaskulitt er vurdering og konklusjon vedr. sykdomsaktivitet

Detaljer

Lovlig bruk av Cloud Computing. Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014

Lovlig bruk av Cloud Computing. Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014 Lovlig bruk av Cloud Computing Helge Veum, avdelingsdirektør Difi, Oslo 17.03.2014 Vårt utgangspunkt Det er Datatilsynets utgangspunkt at det er mulig å oppnå godt personvern også i nettskyen Dette er

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

https://sandefjord.ist-asp.com/sandefjordpub/login.htm

https://sandefjord.ist-asp.com/sandefjordpub/login.htm Søknad om plass i barnehage eller SFO i Sandefjord kommune Application for a place in kindergarten or day care facilities for school children, this will be referred to as SFO. Søknad om plass skal legges

Detaljer

Bestille trykk av doktoravhandling Ordering printing of PhD Thesis

Bestille trykk av doktoravhandling Ordering printing of PhD Thesis Bestille trykk av doktoravhandling Ordering printing of PhD Thesis Brukermanual / User manual Skipnes Kommunikasjon ntnu.skipnes.no PhD Thesis NTNU LOG IN NOR: Gå inn på siden ntnu.skipnes-wtp.no, eller

Detaljer

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) INF283 Er du? Er du? - Annet PhD Hvor mye teoretisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye) Hvor mye praktisk kunnskap har du tilegnet deg på dette emnet? (1 = ingen, 5 = mye)

Detaljer

PETROLEUM PRICE BOARD

PETROLEUM PRICE BOARD 1 PETROLEUM PRICE BOARD Our reference Date OED 15/712 21/09/2015 To the Licensees on the Norwegian Continental Shelf (Unofficial translation) NORM PRICE FOR CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

TEORI OG PRAKSIS. Kjønnsidentitet og polaritetsteori. En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner

TEORI OG PRAKSIS. Kjønnsidentitet og polaritetsteori. En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner TEORI OG PRAKSIS Kjønnsidentitet og polaritetsteori En kasusstudie av en samtalegruppe med transpersoner Av Vikram Kolmannskog 1 - - NØKKELORD: transpersoner, kjønnsidentitet og uttrykk, polariteter, kjønnsnormer,

Detaljer

Geir Lieblein, IPV. På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL

Geir Lieblein, IPV. På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL Å ta ansvar refleksjon som grunnlag for læring Geir Lieblein, IPV På spor av fremragende utdanning NMBU, 7. oktober 2015 GL 11.08.2014 Refleksjon Individuelt og sammen Agroecology MSc vårt konseptuelle

Detaljer

FASMED. Tirsdag 21.april 2015

FASMED. Tirsdag 21.april 2015 FASMED Tirsdag 21.april 2015 SCHEDULE TUESDAY APRIL 21 2015 0830-0915 Redesign of microorganism lesson for use at Strindheim (cont.) 0915-1000 Ideas for redesign of lessons round 2. 1000-1015 Break 1015-1045

Detaljer

Hvor langt avbrudd kan man ha fra (DOT-)behandling?

Hvor langt avbrudd kan man ha fra (DOT-)behandling? Hvor langt avbrudd kan man ha fra (DOT-)behandling? Odd Mørkve Senter for internasjonal Helse Universitetet i Bergen Landskonferanse om tuberkulose, Oslo 25.03.2011 Eller: hva gjør man ved avbrudd av tuberkulosebehandling?

Detaljer

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004

Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 IO-nummer A-2 Seksjon for intervjuundersøkelser Postboks 8131 Dep., 0033 Oslo Telefon 800 83 028, Telefaks 21 09 49 89 Underlagt taushetsplikt Den europeiske samfunnsundersøkelsen 2004 Til den intervjuede:

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Eksamensoppgave i GEOG Menneske og sted I

Eksamensoppgave i GEOG Menneske og sted I Geografisk institutt Eksamensoppgave i GEOG1000 - Menneske og sted I Faglig kontakt under eksamen: Britt Engan Dale Tlf.: 73 59 19 14 Eksamensdato: 18.12.2014 Eksamenstid: 4 timer Studiepoeng: 7.5 Sensurdato:

Detaljer

Building conservation in practice

Building conservation in practice Building conservation in practice Aadne Gunnar Sollid Cultural heritage leader in Aust- Agder county. Aust-Agder fylkeskommune 2 Synagogen er blant de eldste eksisterende tresynagogen i Øst-Europa. Den

Detaljer

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro?

GYRO MED SYKKELHJUL. Forsøk å tippe og vri på hjulet. Hva kjenner du? Hvorfor oppfører hjulet seg slik, og hva er egentlig en gyro? GYRO MED SYKKELHJUL Hold i håndtaket på hjulet. Sett fart på hjulet og hold det opp. Det er lettest om du sjølv holder i håndtakene og får en venn til å snurre hjulet rundt. Forsøk å tippe og vri på hjulet.

Detaljer

Hvordan kvalitetssikre åpne tidsskrift?

Hvordan kvalitetssikre åpne tidsskrift? Hvordan kvalitetssikre åpne tidsskrift? Innlegg ved Halvdagsseminar om åpen tilgang til vitenskapelige artikler I forbindelse med den internasjonale Open Access-uken, Universitetsbiblioteket i Bergen 26.

Detaljer

Haakon VII s gt. 1, Oslo mandag 23. januar 2006 kl 10:00.

Haakon VII s gt. 1, Oslo mandag 23. januar 2006 kl 10:00. Til aksjeeierne i Songa ASA INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING Ekstraordinær generalforsamling i Songa ASA holdes på selskapets kontor i Haakon VII s gt. 1, Oslo mandag 23. januar 2006 kl 10:00.

Detaljer

- LIKE MULIGHETER FOR FORSKJELLIGE FOLK HVA ER LIKESTILLING?

- LIKE MULIGHETER FOR FORSKJELLIGE FOLK HVA ER LIKESTILLING? LIKESTILLING - LIKE MULIGHETER FOR FORSKJELLIGE FOLK HVA ER LIKESTILLING? Likestilling = å plassere likt Likestilling er utjevning av sosiale forskjeller. Det betyr ikke at en gruppe skal ha/få mer enn

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

What is the Norwegian Health System like? What are the plans for the 116 117 in Norway? What are the biggest obstacles?

What is the Norwegian Health System like? What are the plans for the 116 117 in Norway? What are the biggest obstacles? What is the Norwegian Health System like? What are the plans for the 116 117 in Norway? What are the biggest obstacles? I preciate to get the invitation to participate at this convention and give the Norwegian

Detaljer

Norway. Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff.

Norway. Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff. Norway Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff. Arts Council Norway Tel: +47 21 04 58 00 post@kulturrad.no

Detaljer

Trygdeavtale mellom Australia og Norge

Trygdeavtale mellom Australia og Norge Trygdeavtale mellom Australia og Norge Australias trygdesystem Australias trygdesystem er annerledes enn de fleste andre utviklingsland. Hver persons pensjon utbetales av den australske staten med generelle

Detaljer