Hodepine. Erfaringer med forskning på kliniske og epidemiologiske data. Knut Hagen Nasjonalt kompetansesenter for hodepine NTNU og St.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hodepine. Erfaringer med forskning på kliniske og epidemiologiske data. Knut Hagen Nasjonalt kompetansesenter for hodepine NTNU og St."

Transkript

1 1 Hodepine Erfaringer med forskning på kliniske og epidemiologiske data Knut Hagen Nasjonalt kompetansesenter for hodepine NTNU og St. Olavs hospital

2 2 Hva slags forskning? - Behandlingsstudier - Basalforskning - Epidemiologi

3 3 Eksempler på epidemiologiske studier Prevalens Assosiasjonsstudier med tverrsnittsdesign Assosiasjonsstudier med prospektivt design Utnyttelse av biobank og registre: - Genetiske studier - Dødsårsaksregisteret - Reseptregisteret - Demensregister

4 4 Angst- og depresjon Muskel- og skjelettplager GI-plager Sykefravær Thyroideasykdom Astma/allergi Jernmangelanemi HODEPINE Kvinnelige hormoner MOH Sosio-økonomisk status Diabetes mellitus BMI Validitet Blodtrykk Alkohol og tobakk Hemokromatose Gener

5 5 Number of invited 563 Reponse on telephone 392 (70%) No response on telephone 171 (30%) Participated 297 (76%) Agree to participate, but unable to come 30 (8%) Wanted to participate, but unable to come 36 (9%) Did not want to participate 29 (7%)

6 6 Chronic headache in adults: 1-year prevalence Linde 2.5 Population or community based > 500 participants Covering at least age groups Hagen Rasmussen * Schwartz 4.7 Castillo Henry Lanteri-Minet Mitsikostas 2.1* Takeshima 3.2 Lu 1.7* 7.3* Wiehe 2.6* Lavados **CTTH Tekle Africa 1.7 (1 study) Asia 2.2 (3 studies) Australia Europe 3.4 (6 studies) N. America 2.2 (1 study) S.America 5.0 (2 studies) 1.4* Ho Haimanot Mean: 3.2 Median: 3.0

7 7 Klassifikasjon 8.2 MOH A. Hodepine > 15 dager/mnd. B. Siste 3 mnd.må inntaket overskride en viss minimusgrense: antall dager pr. mnd med medikamentinntak på minst 10 (triptaner, ergotamin, blandingspreparater, opioider) el. > 15 (NSAID, paracetamol, ASA) C. Hodepinen har utviklet seg eller blitt betydelig forverret i perioden med medikamentinntak (D. Hodepinen forsvinner eller reverseres til tidligere nivå innen 2 mnd. etter seponering)

8 8 MOH. 1-year prevalence Zwart Linde 0.5* Dyb Colas Castillo 0.3* Wang 1.1 Lu * Youth Africa Asia Australia Europe N. America 1.1 (1 study) 1.1 (3 studies) Adults: Youth Mean: Median: S.America

9 9 Forekomst hodepine > 15 dager/mnd + medikamentoverforbruk Zwart J-A, Dyb G, Hagen K, Svebak S, Stovner LJ, Holmen J. Analgesic overuse among subjects with headache, neck and low-back pain. Neurology 2004;62:

10 10 Forekomst hodepine > 15 dager/mnd + medikamentoverforbruk Ungdom år (n=5471): Gutter: 0.2% Jenter: 0.8% Totalt: 0.5% Dyb G, Holmen TL, Zwart JA. Analgesic overuse among adolescents with headache The Head-HUNT-Youth Study. Neurology 2006;66:160-1.

11 11 Hodepine som abstinensreaksjon

12 12 Hodepine som abstinensreaksjon

13 13 Prospektiv befolkningsstudie 11 års oppfølging av voksne HUNT1 ( ) HUNT2 ( ) Overforbruk av analgetika Sterk prediktor for MOH Zwart J-A, Dyb G, Hagen K, Svebak S, Holmen J. Analgesic use, a predictor of chronic pain and medication overuse headache. The Head-HUNT Study. Neurology 2003; 61:

14 Zwart et al. Neurology 2003; 61: Forbruk av smertestillende ved studiestart og risiko for MOH i HUNT 2 at follow-up Risk rati Analgesics never HUNT 1 Anagesics < weekly HUNT 1 Anagesics daily or weekly HUNT 1 Migraine Non-Migraine Neck pain Low-back pain Chronic pain groups HUNT 2

15 15

16 16

17 17 Population at risk (without CDH in HUNT 2) HUNT-2 HUNT-3 Invited (age >20 years) 92,936 94,194 Answered Q1 64,961 (70%) 50,643 (54%) Answered headache question in Q2 51,383 (56%) 39,690 (42%) Partcipated in HUNT-2 og HUNT-3 26,197 9,617 Dead or moved between HUNT-2 and HUNT-3 Population at risk (without CDH in HUNT-2) 25,596

18 18 Results MOH CDHwMO CDH (n=201) (n=246) (n=447) Demografic variables: OR OR OR Age (<50 yrs >50 yrs) 1.8 ( ) 1.2 ( ) 1.4 ( ) Gender (female vs. male) 1.9 ( ) 1.4 ( ) 1.6 ( ) education (<9 vs. >12 yrs) 1.9 ( ) 1.6 ( ) 1.7 ( ) Headache status at baseline: Headache (yes vs. no) 5.9 ( ) 3.0 ( ) 4.0 ( ) Migraine (yes vs. no) 8.1 ( ) 2.3 ( ) 4.2 ( ) TTH (Yes vs. no) 4.9 ( ) 3.3 ( ) 3.8 ( ) Headache 7-14 days vs. not 19.8 ( ) 6.4 ( ) 10.9 ( )

19 19 Resultater MOH CDHwMO CDH (n=201) (n=246) (n=447) Self reported complaints: OR OR OR Chronic MSCs (yes vs. no) 1.9 ( ) 1.6 ( ) 1.8 ( ) GI complaints (yes vs. no) 1.6 ( ) 1.3 ( ) 1.4 ( ) Insomnia score (>4 vs. >1) 1.9 ( ) 2.4 ( ) 2.1 ( ) Whiplash (yes vs. no) 2.2 ( ) 2.3 ( ) 2.3 ( ) HADS A score (>11 vs. >7) 2.0 ( ) 1.1 ( ) 1.6 ( ) HADS D score (>11 vs. >7) 2.6 ( ) 1.1 ( ) 1.8 ( ) MSCs, GI complaints + high HADS 4.7 ( ) 1.6 ( ) 2.8 ( )

20 20 Results MOH CDHwMO CDH (n=201) (n=246) (n=447) Measured variables: OR OR OR BMI (>30 vs. <25) 1.0 ( ) 1.0 ( ) 1.0 ( ) Systolic BP (>160 vs. <140 ) 0.4 ( ) 1.1 ( ) 0.7 ( ) Life style factors: Smoking yes vs. no) 1.8 ( ) 1.2 ( ) 1.2 ( ) Alcohol overuse (yes vs. no) 1.0 ( ( ) 1.1 ( ) Physical inactivity vs. high ac. 2.7 ( ) 1.2 ( ) 1.7 ( ) Use of coffeine (>540 vs.<240) 1.4 ( ) 0.8 ( ) 1.0 (0.7-13)

21 21 Results MOH CDHwMO CDH (n=201) (n=246) (n=447) Other faktors OR OR OR Use of analgetics (yes vs. no) 3.0 ( ) 1.2 ( ) 1.9 ( ) Sleep medicine (yes vs. no) 2.5 ( ( ) 1.8 ( ) Use of sedatives (yes vs. no) 5.2 ( ) 1.0 ( ) 2.4 ( ) Sick leave (> 2 weeks vs. no) 2.5 ( ) 1.4 (0.9-2) 1.9 ( )

22 22 Risikofaktorer for MOH Oppsummering 5-doblet økt risiko for MOH: Bruk av beroligende medisiner Kroppssmerter kombinert med psykiske plager Doblet risiko for MOH: Røyking og fysisk inaktivitet MOH vs. kronisk daglig hodepine uten MOH: To separate tilstander patogenetisk?

23 23 MOH Forekomst Risikofaktorer Behandling

24 24 Prospektiv randomisert multisenterstudie MOH Oppstart 1. januar 2004 Siste inklusjonsdato 31. desember sykehus i Norge Legemiddeluavhengig studie 3 behandlingsalternativ

25 25 Studie design 1) kontroller (5 mnd. oppfølging) Ingen forebyggende eller instruks om brå avvenning 2) Bråseponering (12 mnd. oppfølging) Instruks om bråseponering + redningsmed + evt. sykemelding Tilbud om forebyggende etter 3 mnd. 3) Forebyggende fra dag 1 (12 mnd. oppfølging) Ikke instruks om bråseponering

26 26 64 subjects randomized 61 subjects fulfilled the inclusion criteria 3 subjects headache < 15 days/month ITT-population n=56 Early dropouts n=5 Abrupt withdrawal n=20 Prophylaxis from the start n=17 Controls n=19

27 27 Baselinedata (n=56) Kontroller Avvenning Direkteforebyggende (n=19) (n=20) (n=17) Andel kvinner (%) Alder (gj.snitt år) Baseline: Antall hodepinedager pr. mnd Hodepineintensitet pr. anfall Hodepinetimer pr. anfall Dager med analgetika pr. mnd Dager x Intensitet x Timer

28 28 Antall dager med medikamenter per måned 25 Days with acute headache medication/month Controls Abrupt withdrawal Prophylaxis from the start Months

29 29 Antall dager med hodepine per måned Headache days/month Controls Abrupt withdrawal Prophylaxis from the start Months

30 30 Hodepinedager x timer x intensitet: Gjennomsnitt per måned 100 Change in headache index compared to baseline/month Controls Abrupt withdrawal Prophylaxis from the start Months

31 31 Responsrate 60 Percent of patients exhibiting a 50% reduction in headache days per month Month 3 Month 5 Month 12 Controls Withdrawal Prophylaxis from the start

32 32 Studiedesign 4 års oppfølgingsstudien Invitasjon til alle med MOH-diagnose ved inklusjon Tilbud om: Telefonintervju eller konsultasjon hos nevrolog etter utfyllling av hodepinedagbok minst 1 måned

33 33 64 randomisert 3 pasienter med < 15 hodepinedager/mnd. 61 tilfredstilte inklusjonskriteriene 1 død 60 invitert til 4 års oppfølging 17 kontroller 22 Brå avvenning 19 Forebyggende fra dag 1 10 uten oppfølgingsdata 50 med oppfølgingsdata 16 Til nevrolog 22 Intervjuet per tlf. 10 Nevrologbesøk via journal 2 Svarte per brev

34 34 4 års oppfølging Oppfølgingsdata på 50 (83%) av 60 Hodepine Smertestillende Baseline mnd år

35 35 Reponsrate: 4 års oppfølging 40 Responsrate (minst 50% reduksjon i hodepinefrekvens) Måned 5 Måned 12 Måned 50 Måneder etter studiestart

36 36 Status etter 4 år (n=50) Hodepine > 15 dager uten MOH (n=13, 26%) Minst 50% reduksjon i hodepinedager (n=16, 32%) MOH (n=17, 34%) Hodepine < 15 dager/måned (n=4, 8%)

37 37 Konklusjoner 1/3 > 50% reduksjon i hodepinedager/mnd 2/3 uten overforbruk av smertestillende 1/3 MOH HADS score prediktorer for prognose

38 38 Hodepineforekomst i HUNT-2 ut fra systolisk BT i HUNT-1 Prevalence headache sufferers (%) Age groups Systolic BP < 150 mm Hg in HUNT 1 Systolic BP > 150 mm Hg in HUNT 1

39 39 Forekomst av muskel- og skjelettplager ut fra SBP i HUNT-1 (kvinner) Prevalence OR with 95% CI of musculoskeletal symptoms 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 0 < Systolic blood pressure

40 40 Studie design Dobbelt-blindet prospektiv overkrysningsstudie (n=72, ITT=60) 1) Placebo 2) Atacand 3) Inderal Barorefleksmåling i hver behandlingsperiode

2/1/2016. Hodepine som abstinensreaksjon. Legemiddelindusert hodepine. Medisinoverforbrukshodepine (MOH) Risikofaktorer og behandling

2/1/2016. Hodepine som abstinensreaksjon. Legemiddelindusert hodepine. Medisinoverforbrukshodepine (MOH) Risikofaktorer og behandling Legemiddelindusert hodepine Risikofaktorer og behandling Knut Hagen Nasjonalt kompetansesenter for hodepine NTNU og St. Olavs hospital Medisinoverforbrukshodepine (MOH) ICHD-3 A. Hodepine > 1 dager/mnd

Detaljer

Hodepine som folkehelseproblem. Lars Jacob Stovner Professor i Nevrologi Leder av Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine

Hodepine som folkehelseproblem. Lars Jacob Stovner Professor i Nevrologi Leder av Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine Hodepine som folkehelseproblem Lars Jacob Stovner Professor i Nevrologi Leder av Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine Hodepine som folkehelseproblem Hvordan måle det? Hvordan angripe det? Headache

Detaljer

Medisinsk uforklarte helseplager. Lars Jacob Stovner Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine St. Olavs hospital og Institutt for nevromedisin, NTNU

Medisinsk uforklarte helseplager. Lars Jacob Stovner Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine St. Olavs hospital og Institutt for nevromedisin, NTNU Medisinsk uforklarte helseplager Lars Jacob Stovner Nasjonal kompetansetjeneste for hodepine St. Olavs hospital og Institutt for nevromedisin, NTNU Nyoppstått vedvarende daglig hodepine (ICHD 3 beta) Takase

Detaljer

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie

Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie Psykososiale faktorer og livsstil som risikofaktorer for kronisk generalisert smerte: En HUNT studie PhD student Ingunn Mundal Allmennmedisinsk forskningsenhet /ISM Institutt for nevromedisin, DMF, NTNU

Detaljer

Kronisk nakke- og hodepine: Hvilken krav se4er samhandlingsreformen 7l kommunikasjon mellom ulike nivåer og profesjoner?

Kronisk nakke- og hodepine: Hvilken krav se4er samhandlingsreformen 7l kommunikasjon mellom ulike nivåer og profesjoner? Kronisk nakke- og hodepine: Hvilken krav se4er samhandlingsreformen 7l kommunikasjon mellom ulike nivåer og profesjoner? Christofer Lundqvist, Prof II Nevrol. avd og Helse SØ Kompetansesenter for Helsetjenesteforskning,

Detaljer

Seksuelle overgrep mot barn og ungdom: Hvordan kan vi forstå smerten? Grete Dyb Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, dr.med.

Seksuelle overgrep mot barn og ungdom: Hvordan kan vi forstå smerten? Grete Dyb Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, dr.med. Seksuelle overgrep mot barn og ungdom: Hvordan kan vi forstå smerten? Grete Dyb Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, dr.med. Ungdom(1) «å vokse opp» alder 12/13 18/19? Det siste steget... Barn (2)

Detaljer

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser

Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Til konferanse «Jobbnærvær, mangfold og inkludering», Bodø, 27. oktober 2014 Ungdomshelse, skolefrafall og trygdeytelser Kristine Pape, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Sosial epidemiologi, arbeid og

Detaljer

Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag

Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag Alkohol og uføretrygding. Helseundersøkelsen i Nord Trøndelag Jens Christoffer Skogen HEMIL senteret, UiB Bakgrunn Alkoholrelaterte lidelser utgjør en betydelig byrde verden over. (WHO, 2001; 2003). Sammenhengen

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Sex uten grenser: Ungdom og seksuelle krenkelser. Grete Dyb Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, dr.med.

Sex uten grenser: Ungdom og seksuelle krenkelser. Grete Dyb Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, dr.med. Sex uten grenser: Ungdom og seksuelle krenkelser Grete Dyb Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, dr.med. Ungdom(1) «å vokse opp» alder 12/13 18/19? Det siste steget... Barn (2) Ungdom (3) Ungdom (4)

Detaljer

Vitamin D-mangel, muskelkraft og smerter hos immigranter

Vitamin D-mangel, muskelkraft og smerter hos immigranter Vitamin D-mangel, muskelkraft og smerter hos immigranter fra et allmennmedisinsk ståsted Seminar om forskningssamarbeid Oslo kommune og Helsam, 27. januar 2012 V/Kirsten Valebjørg Knutsen Stipendiat på

Detaljer

Forløp og prognostiske faktorer ved rygg og nakkeplager

Forløp og prognostiske faktorer ved rygg og nakkeplager Forløp og prognostiske faktorer ved rygg og nakkeplager Ottar Vasseljen Førsteamanuensis, Inst for samfunnsmedisin, DMF, NTNU 1 Forløp og prognose Forløp Deskriptivt (beskrivende) Hvordan går det i den

Detaljer

Smerter og mange andre symptomer Epidemiologiske studier fra allmennpraksis og en lokalbefolkning (og en ryggpoliklinikk)

Smerter og mange andre symptomer Epidemiologiske studier fra allmennpraksis og en lokalbefolkning (og en ryggpoliklinikk) Smerter og mange andre symptomer Epidemiologiske studier fra allmennpraksis og en lokalbefolkning (og en ryggpoliklinikk) Bård Natvig Institutt for Helse og Samfunn, Avdeling for allmennmedisin, Universitetet

Detaljer

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben

Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Depresjon og sykefravær: Angsten for å gå tilbake til jobben Arnstein Mykletun Prof dr psychol Seniorforsker Nasjonalt folkehelseinstitutt, Bergen & Oslo Antall individer Hva er en psykisk lidelse? Symptomer

Detaljer

The Subjective Health Complaint Inventory (SHC)

The Subjective Health Complaint Inventory (SHC) The Subjective Health Complaint Lister opp 9 plager, somatiske og psykologiske grad av plage skal angis på en -punkts skala varighet (antall dager med plage siste 3 dager) The Subjective Health Complaint

Detaljer

Diabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014

Diabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014 Avdeling for allmennmedisin Diabetes epidemiologi Hvordan fange opp risikopasientene? DIABETESSEMINAR Lillestrøm 31. oktober 2014 Anh Thi Tran Fastlege, PhD Instituttet for Helse og Samfunn Universitetet

Detaljer

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos

Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Psykologiske faktorer assosiert med rusmiddelbruk: Forskningsresultater fra den generelle befolkningen og pasienter med rusavhengighet Trond Nordfjærn PhD & Dr.philos Regional samhandlingskonferanse, 01.11.2011

Detaljer

Cardiac Exercise Research Group (CERG)

Cardiac Exercise Research Group (CERG) 1 Dorthe Stensvold Cardiac Exercise Research Group (CERG) 2 Vårt forskningsfokus: Å identifisere mekanismer bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. 3

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille

Epidemiologi - en oppfriskning. Epidemiologi. Viktige begreper 12.04.2015. Deskriptiv beskrivende. Analytisk årsaksforklarende. Ikke skarpt skille Epidemiologi - en oppfriskning Epidemiologi Deskriptiv beskrivende Hyppighet og fordeling av sykdom Analytisk årsaksforklarende Fra assosiasjon til kausal sammenheng Ikke skarpt skille Viktige begreper

Detaljer

Forskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter. Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO

Forskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter. Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO Forskrevne opioider i befolkningen og blant LAR pasienter Svetlana Skurtveit Folkehelseinstitutt SERAF, UiO LAR-konferansen 2018 Bakgrunn Smerter, angst og søvnproblemer er vanlig forekommende tilstander

Detaljer

Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU

Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU Kan vi identifisere friske overvektige barn blant syke overvektige? Rønnaug Ødegård Barneklinikken/RSSO St Olavs Hospital LBK/NTNU 1 The metabolically healthy but obese - 20 30% av fedmepopulasjonen? 2

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Diabetes og fysisk aktivitet

Diabetes og fysisk aktivitet Kan vi gjøre noe for å forebygge diabetes og tidlig død? Diabetes og fysisk aktivitet Hvordan forebygge diabetes med fysisk aktivitet? Hvordan behandle diabetes med fysisk aktivitet? Mikkel Høiberg Endokrinolog

Detaljer

Forekomst, varighet og intensitet.

Forekomst, varighet og intensitet. Forekomst, varighet og intensitet. Tore Kr. Schjølberg Høgskolen i Oslo, Videreutdanning i kreftsykepleie. 1 Bakgrunn Kreftpasienter er stort sett godt orienterte. Kunnskaper om fatigue er annerledes enn

Detaljer

Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn

Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn Hanne Klæboe Greger PhD, LIS BUP klinikk Komplekse traumer Kronisk omsorgssvikt Gjentatte overgrep Voldelige hjemmeforhold Forekomst

Detaljer

Hva forklarer frafall i videregående skoler?

Hva forklarer frafall i videregående skoler? Funn fra bruk av eksperimentelle variabler, personlighetskarakteristikker og familiebakgrunn Ingvild Almås, Alexander Cappelen, Kjell G. Salvanes, Erik Sørensen and Bertil Tungodden Norges Handelshøyskole

Detaljer

Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel.

Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. Dorthe Stensvold CERG / K.G. Jebsen Center of Exercise in Medisin Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel. Endring i ulike aldersgrupper

Detaljer

Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus

Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus Er det mulig å forebygge demens? Overlege Arnhild Valen-Sendstad Klinikk for medisin v/ Lovisenberg Diakonale Sykehus Forekomst av demens Norge Prevalens 75 000 Insidens 10 000/år 65 år+ >97 % AD og VaD

Detaljer

Muskel- og skjelettplager, skader og sykdommer Midt-Norge. Mari Hoff Overlege revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital Post Doc, ISM, NTNU

Muskel- og skjelettplager, skader og sykdommer Midt-Norge. Mari Hoff Overlege revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital Post Doc, ISM, NTNU Muskel- og skjelettplager, skader og sykdommer Midt-Norge Mari Hoff Overlege revmatologisk avdeling, St. Olavs Hospital Post Doc, ISM, NTNU Omfang NTNU ST. Olavs Hospital HUNT HIST HINT Levanger og Namsos

Detaljer

Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv

Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv 1 Folkehelse i nordtrøndersk arbeidsliv Med vekt på rus og alkohol Forebyggende og helsefremmende arbeidsliv Levanger 3.6.2014 Professor dr. med. HUNT forskningssenter Overlege i psykiatri Helse Nord-Trøndelag

Detaljer

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1 EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 1 2 KUNNSKAPSBASERT PRAKSIS Kunnskap om helse utfordringene Kunnskap om tiltak som virker Kunnskapsbasert praksis Omsette dette i praksis

Detaljer

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi?

Epidemiologi - en oppfriskning. En kort framstilling. Er det behov for kunnskaper om epidemiologi? Epidemiologi - en oppfriskning En kort framstilling Dere kan finne en kort gjennomgang av epidemiologifaget i et kapittel som jeg skrev i en bok. Jacobsen BK. Epidemiologi. I: Kvantitativ forskningsmetodologi

Detaljer

HUNT. Norske helsetrender; HUNT som helseovervåkningskilde HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

HUNT. Norske helsetrender; HUNT som helseovervåkningskilde HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Norske helsetrender; HUNT som helseovervåkningskilde HUNT HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (26-8) Stig A. Slørdahl Dekanus Det medisinske fakultet 1.6.21 HUNT forskningssenter, DMF, NTNU Norske helsetrender

Detaljer

Hva er et kvalitetsregister?

Hva er et kvalitetsregister? Nasjonale medisinske kvalitetsregistre som kilder til helsetjenesteforskning Nasjonalt nettverk for helsetjenesteforskning Ahus18. mars 2015 Trine Magnus Leder av SKDE Hva er et kvalitetsregister? En prospektiv

Detaljer

Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD)

Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Exercise capacity and breathing pattern in patients with Chronic Obstructive Pulmonary Disease (COPD) Predictors and longitudinal changes Bente Frisk KOLS Fjerde hyppigste

Detaljer

HjemmetrimHjertesvikt. Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi

HjemmetrimHjertesvikt. Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi HjemmetrimHjertesvikt Vibeke Løckra Spesialist i hjerte og lungefysioterapi BAKGRUNN Internasjonale retningslinjer anbefaler fysisk aktivitet og trening for pasienter med hjertesvikt. Trening bidrar til

Detaljer

Leve hele livet. HUNT kommer til sør-trøndelag! - Folkehelsealliansen og frivilligheten - ABC for bedre mental helse

Leve hele livet. HUNT kommer til sør-trøndelag! - Folkehelsealliansen og frivilligheten - ABC for bedre mental helse Leve hele livet. HUNT kommer til sør-trøndelag! - Folkehelsealliansen og frivilligheten - ABC for bedre mental helse Trondheim 15.5.2019 Steinar Krokstad Professor Daglig leder HUNT forskningssenter Hvordan

Detaljer

Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten

Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten 1 Effekt av arbeidsrettet rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Gunn Hege Marchand Stipendiat institutt for nevromedisin, NTNU Lege ved klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, St. Olavs hospital

Detaljer

Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp.

Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp. Prognostiske faktorer for retur til arbeid etter arbeidsrettet rehabilitering (ARR) - komplekse sammenhenger og komplekse forløp. Long-term sick leave and work rehabilitation - prognostic factors for return

Detaljer

Saksnotat vedrørende Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer

Saksnotat vedrørende Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av hjerte- og karsykdommer Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering v/ sekretariatet Deres ref: Saksbehandler: OFN Vår ref: 1/07 Arkivkode: Dato: 110907 Saksnotat vedrørende Retningslinjer for medikamentell primærforebygging av

Detaljer

Neuroscience. Kristiansand

Neuroscience. Kristiansand Neuroscience Kristiansand 16.01.2018 Neuroscience Frank E. Sørgaard Medisinsk rådgiver «Hvordan kan MS medikamentenes effekt og sikkerhet sammenlignes»? Neuroscience Når det ikke finne head to head studier

Detaljer

Grunnkurs D, Kongsberg 10.05.2016

Grunnkurs D, Kongsberg 10.05.2016 Grunnkurs D, Kongsberg 10.05.2016 Presentasjon av PhD prosjekt Sven Eirik Ruud Lege Allmennlegevakten i Oslo PhD stipendiat UIO Legevakten i Oslo 2 «Karriere»! 2006-2014 lege/skiftleder Allmenn LV 2009-2011

Detaljer

Dødelighet blant stoffmisbrukere i en 8-års periode etter inntak i døgnbehandling en prospektiv studie. Edle Ravndal, SERAF og Ellen Amundsen, SIRUS

Dødelighet blant stoffmisbrukere i en 8-års periode etter inntak i døgnbehandling en prospektiv studie. Edle Ravndal, SERAF og Ellen Amundsen, SIRUS Dødelighet blant stoffmisbrukere i en 8-års periode etter inntak i døgnbehandling en prospektiv studie Edle Ravndal, SERAF og Ellen Amundsen, SIRUS 1 Bakgrunn Overdosehyppigheten i Norge er fortsatt betydelig

Detaljer

Ve rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag

Ve rrdarl n 1. Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag Diabetes og det metabolske syndrom - belyst med eksempler fra Helseundersøkelsene i Nord-Trøndelag Åpent forum og faglig seminar, NSFLIS, Rica Hell fredag 23/9 2005 Kristian Midthjell Førsteamanuensis,

Detaljer

Minoritetshelse Type 2 Diabetes

Minoritetshelse Type 2 Diabetes Minoritetshelse Type 2 Diabetes Minoritetshelse - Lik rett til god helse og helsetjenester 6.- 7. mai 2010 Diabetes prevalens i verden 2000, ca 171 millioner (2,8%) av verdens befolkning. 2030, ca 366

Detaljer

Førstegangsfødende og anal inkontinens:

Førstegangsfødende og anal inkontinens: Førstegangsfødende og anal inkontinens: Prevalens, prediktorer og livskvalitet Hege Hølmo Johannessen PhD Stipendiat Fysioterapiavdelingen SØ / Institutt for samfunnsmedisin NTNU Anal inkontinens (AI)

Detaljer

Aseptiske årsaker til revisjoner av kneproteser. Ove Furnes www.haukeland.no/nrl

Aseptiske årsaker til revisjoner av kneproteser. Ove Furnes www.haukeland.no/nrl Aseptiske årsaker til revisjoner av kneproteser Ove Furnes www.haukeland.no/nrl Reasons for revision in knee replacement in Norway 30,0% 25,0% 20,0% 15,0% 10,0% pain deep infection loose distal instability

Detaljer

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes -en delstudie av Norsk Barnediabetesregister Line Wisting, Dag Helge Frøisland, Torild Skrivarhaug, Knut Dahl-Jørgensen & Øyvind Rø Regional

Detaljer

Type 2-diabetes og fedmekirurgi. Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg

Type 2-diabetes og fedmekirurgi. Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg Type 2-diabetes og fedmekirurgi Dag Hofsø Lege i spesialisering, PhD Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Tønsberg Bør pasienter med type 2-diabetes opereres? Disposisjon Forekomst av fedme og

Detaljer

ÅBa. Diabetesoppfølging på fastlegekontoret. Status i dag ROSA 4. Åsne Bakke. Stipendiat og endokrinolog

ÅBa. Diabetesoppfølging på fastlegekontoret. Status i dag ROSA 4. Åsne Bakke. Stipendiat og endokrinolog Diabetesoppfølging på fastlegekontoret Status i dag ROSA 4 Stipendiat og endokrinolog Hva er ROSA? ROSA TOR CLAUDI JOHN G. COOPER Kvaliteten av diabetesomsorgen i allmennpraksis Type 2 diabetes ROSA 4

Detaljer

Livsstil, gener og psykisk helse hos unge

Livsstil, gener og psykisk helse hos unge Livsstil, gener og psykisk helse hos unge Halvparten av oss utvikler en psykisk lidelse i løpet av livet. Debut alderen er veldig lav i forhold til andre sykdommer 1/2 rapporter symptomer i 14 års alderen

Detaljer

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)?

180 cm = 97 kg. 190 cm = 108 kg 200 cm = 120 kg. Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse. Hva vil det si å være fet (KMI=30)? Broen mellom fysisk aktivitet og folkehelse 1985 Professor dr. med. Roald Bahr Norges idrettshøgskole Ukjent

Detaljer

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI

Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering. Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Registerbaserte pandemistudier - en oppsummering Lill Trogstad Avdeling for vaksine, FHI Vaksinedagene 2015 Influensapandemien 2009/ 2010 RegFlu - Registerbaserte influensastudier Meldesystemet for smittsomme

Detaljer

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter

Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Helserelatert livskvalitet hos hjertepasienter Bjørg Ulvik Høgskolen i Bergen Sentrale begrep Livskvalitet: Subjektivt velvære eller tilfredshet med livet som helhet (Wilson and Cleary, 1995) Helse-relatert

Detaljer

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer

Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Ungdomssmerte kan gi mentale problemer Lars Lien Leder Nasjonalt kompetansesenter for rus og psykisk lidelse. Professor II Høgskolen i Hedmark, Avdeling for Folkehelse Hva er spesielt med den psykiske

Detaljer

Menn Kvinner. Generell helse (%) Helsa er god eller svært god 87 81 68 55 83 77 54 49

Menn Kvinner. Generell helse (%) Helsa er god eller svært god 87 81 68 55 83 77 54 49 Troms fylke Helseundersøkelsen 2001-2003 Inviterte/deltakelse Antall inviterte 1283 2227 777 436 1223 2164 784 547 Antall deltatt 392 1187 545 273 574 1447 590 339 Antall deltatt, i prosent av inviterte

Detaljer

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag Sekundære resultater fra en randomisert kontrollert multisenterstudie Mari Gunnes Fysioterapeut, PhD-stipendiat Fakultet for medisin og helsevitenskap,

Detaljer

Intensiv trening ved spondyloartritt

Intensiv trening ved spondyloartritt Intensiv trening ved spondyloartritt Diakonhjemmet Sykehus Nasjonal Kompetansetjeneste for Revmatologisk Rehabilitering Silje Halvorsen Sveaas 29. april 2015 Disposisjon Introduksjon Risiko for hjerte-og

Detaljer

Kjønnsforskjeller etter hjertekirurgi. Kari Hanne Gjeilo, PhD, Forsker /1. amanuensis Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital og HIST

Kjønnsforskjeller etter hjertekirurgi. Kari Hanne Gjeilo, PhD, Forsker /1. amanuensis Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital og HIST Kjønnsforskjeller etter hjertekirurgi Kari Hanne Gjeilo, PhD, Forsker /1. amanuensis Klinikk for thoraxkirurgi, St. Olavs Hospital og HIST Kjønnsforskjeller i befolkningen 2009: kvinner 83 år, menn 78,5

Detaljer

Minoritetshelse på dagsorden Hva vet vi?

Minoritetshelse på dagsorden Hva vet vi? Minoritetshelse på dagsorden Hva vet vi? Bernadette Kumar NAKMI INNVANDRER I NORGE (SSB 2010) Over en halv million innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre(11,4 prosent av befolkningen i Norge

Detaljer

Koronarsykdommens epidemiologi

Koronarsykdommens epidemiologi Koronarsykdommens epidemiologi Kaare Harald Bønaa Hjertemedisinsk avdeling, St.Olavs Hospital NTNU / UiT Norsk hjerteinfarktregister. Årsrapport 2016 www.hjerteinfarktregisteret.no Norsk hjerteinfarktregister

Detaljer

Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom

Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom Hva skjer? Medikamentell behandling av demens Behandling av Alzheimers sykdom Graeber. Eur Arch Psych Clin Neurscience vol249, suppl3. 1999. Redusere Beta-amyloid i hjernen Dannelse av Aβ γ-sekretase eller

Detaljer

HUNT. Helsekart og helsetrender Resultater fra HUNT 3 3.9.2010 HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

HUNT. Helsekart og helsetrender Resultater fra HUNT 3 3.9.2010 HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Helsekart og helsetrender Resultater fra HUNT 3 3.9.21 HUNT HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (26-8) Steinar Krokstad HUNT forskningssenter Det medisinske fakultet Levealder og livskvalitet Øker Generell

Detaljer

SAMMENHENGEN MELLOM GOD KONDISJON OG HJERTEHELSE HOS ELDRE. Hallgeir Viken, PhD Cardiac Exercise Research Group NTNU

SAMMENHENGEN MELLOM GOD KONDISJON OG HJERTEHELSE HOS ELDRE. Hallgeir Viken, PhD Cardiac Exercise Research Group NTNU SAMMENHENGEN MELLOM GOD KONDISJON OG HJERTEHELSE HOS ELDRE Hallgeir Viken, PhD Cardiac Exercise Research Group NTNU 1 OVERSIKT Bakgrunn fra tidl. forskning Stillesittende tid Fysisk aktivitet Kondisjon

Detaljer

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus

Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus Hanna Dis Margeirsdottir Barnelege, ph.d. Barne- og ungdomsklinikken, Ahus November 2012 Innledning Kardiovaskulære risikofaktoerer hos barn og ungdom med type 1 diabetes Tidlig åreforkalkning hos barn

Detaljer

Vil du bli med på Ung-HUNT4? Sammen for ei friskere framtid!

Vil du bli med på Ung-HUNT4? Sammen for ei friskere framtid! Vil du bli med på Ung-HUNT4? Sammen for ei friskere framtid! Ung-HUNT4 på 1-2-3 for lærlinger: 1. Ung-HUNT4 samler inn opplysninger om ungdom for å forske på helse og sykdom 2. Du fyller ut et spørreskjema

Detaljer

Forgiftningsepidemiologi

Forgiftningsepidemiologi Viktige spørsmål Forgiftningsepidemiologi Fridtjof Heyerdahl Overlege PhD Anestesiavdelingen / Legebilen 119 Ullevål Oslo Universitetssykehus Giftinformasjonen - FHI Hvor omfattende er forgiftningsproblemet?

Detaljer

INKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig?

INKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig? INKONTINENSUTREDNING Må det gjøres så vanskelig? Arnfinn Seim Kommunelegen i Rissa 1.amanuensis i allmennmedisin, NTNU 1 Hva har vi gjort i Rissa? Epidemiologi Kartlegging av forekomst av UI blant kvinner

Detaljer

Endringer i HELFOs vedtak om refusjoner Petter C. Borchgrevink

Endringer i HELFOs vedtak om refusjoner Petter C. Borchgrevink Endringer i HELFOs vedtak om refusjoner Petter C. Borchgrevink 1 2 3 Mulig bakgrunn for omleggingen -Erfaringene fra de åtte første år med blåresept for analgetika -Ny Nasjonal faglig veileder for bruk

Detaljer

En undersøkelse om ungdommers forhold til paracetamol

En undersøkelse om ungdommers forhold til paracetamol 1 En undersøkelse om ungdommers forhold til paracetamol Utført av Norstat på oppdrag fra Apotekforeningen Mai 2015 Fakta om undersøkelsen Representativ undersøkelse Gjennomført av Norstat i mars 2015 400

Detaljer

Hjertesviktpoliklinikk ulik drift, men hva skal være med?

Hjertesviktpoliklinikk ulik drift, men hva skal være med? Oslo 08.-09.11.18 Hjertesviktpoliklinikk ulik drift, men hva skal være med? Rune Mo Klinikk for hjertemedisin Hjertesvikt anno 2018 Hjertesvikt anno 2018 Symptomer Livskvalitet Progresjon Sykehusinnleggelser

Detaljer

Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger. GF2010 Hilde Wøien

Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger. GF2010 Hilde Wøien Forekomsten av delirium i to norske intensivavdelinger Hvordan defineres delirium Delirium: En bevissthetsforstyrrelse karakterisert ved akutt debut og fluktuerende forløp av sviktende kognitiv funksjon,

Detaljer

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Til Dekan og prodekan for undervisning ved Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo Innledning Smerte er en av de hyppigste årsakene til at pasienter kontakter helsetjenesten. Epidemiologiske studier

Detaljer

Smerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten

Smerte + kreft = Er dette sant? Disposisjon. Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten Ikke-malign smerte hos den palliative pasienten Olav Magnus S. Fredheim Professor i anestesiologi/smertemedisin Nasjonal kompetansetjeneste for sammensatte symptomlidelser, St. Olavs Hospital og Faggruppe

Detaljer

Diffuse nevrologiske lidelser

Diffuse nevrologiske lidelser Diffuse nevrologiske lidelser - fordi vi er kropp og sjel Jana Midelfart Hoff, nevrolog HUS mai 2018 Innhold Det svimler for meg Hodet mitt vil sprenges Det må være noe (galt) med nervesystemet mitt Terapeutisk

Detaljer

Helseregistre redder liv

Helseregistre redder liv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Lørdagsseminar 6. desember 2014 Fremtidens helseutfordringer Helseregistre redder liv Camilla Stoltenberg Direktør, Folkehelseinstituttet Professor II, Universitetet

Detaljer

Legemidler er et av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for å behandle, lindre og forebygge sykdom og plager. Men brukt feil kan de skade

Legemidler er et av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for å behandle, lindre og forebygge sykdom og plager. Men brukt feil kan de skade Kvinners legemiddelbruk med fokus på svangerskap kunnskapshull Hedvig Nordeng Professor Farmasøytisk institutt Universitetet i Oslo Legemidler er et av de viktigste redskapene vi har i helsevesenet for

Detaljer

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt?

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt? Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt? Budskap Blodsukkerkontroll er viktig intervensjon ved type 2 Men moderat forebyggende effekt på hjertekarsykdom Annen intervensjon desto viktigere Røykeslutt

Detaljer

Forekomst av svangerskapsdiabetes Diagnostiske kriterier for svangerskapsdiabetes

Forekomst av svangerskapsdiabetes Diagnostiske kriterier for svangerskapsdiabetes Forekomst av svangerskapsdiabetes Diagnostiske kriterier for svangerskapsdiabetes Stork Groruddalen Studien Kjersti Mørkrid Department of Endocrinology, Oslo University Hospital Institute of Clinical Medicine,

Detaljer

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon»

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon» prosent DEMOGRAFI OG RESULTATER Fordeling kjønn og alder 2018 * Antall avsluttede 15 stk Prosent kvinner 56 % Gj.snitt alder 43,7 (min; 24, max; 63) Gj.snitt - antall beh. 5,2 (SD:2,5) Median - antall

Detaljer

Vil du bli med på Ung-HUNT4? Sammen for ei friskere framtid!

Vil du bli med på Ung-HUNT4? Sammen for ei friskere framtid! Vil du bli med på Ung-HUNT4? Sammen for ei friskere framtid! Ung-HUNT4 på 1-2-3: 1. Ung-HUNT4 samler inn opplysninger om ungdom for å forske på helse og sykdom 2. Du fyller ut et spørreskjema på papir

Detaljer

Lyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling

Lyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling Lyme nevroborreliose Diagnostikk og behandling Bakgrunn Mangler diagnostisk gullstandard Mangler gode behandlingsstudier Mål 1. Å undersøke om peroral doksysyklin er et adekvat behandlingsalternativ ved

Detaljer

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng

Søvnapnoe og hjertesvikt. Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Tobias Herrscher Bjørkeng Søvnapnoe og hjertesvikt Patofysiologi søvnapnoe Forekomst blant hjertesviktpasienter Betydning i en hjertesviktpopulasjon Utredning Søvnapnoe Obstruktiv

Detaljer

Masteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity

Masteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity Masteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity Kristin Garpestad Kommedal Veiledere: Pétur Benedikt Júlíusson og Mette Helvik Morken Bakgrunn Overvekt og fedme er et

Detaljer

Kan fastlegen ta oppfølgingskontrollene etter operasjon med dren i trommehinnen? En retrospektiv studie fra Midt-Norge

Kan fastlegen ta oppfølgingskontrollene etter operasjon med dren i trommehinnen? En retrospektiv studie fra Midt-Norge 1 Kan fastlegen ta oppfølgingskontrollene etter operasjon med dren i trommehinnen? En retrospektiv studie fra Midt-Norge spesialist i allmennmedisin, Sjøsiden Legesenter i Trondheim, stipendiat NTNU 2

Detaljer

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes

Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes Forekomst av spiseproblemer blant norsk ungdom med type 1 diabetes -en delstudie av Norsk Barnediabetesregister Line Wisting, Dag Helge Frøisland, Torild Skrivarhaug, Knut Dahl-Jørgensen & Øyvind Rø Regional

Detaljer

HUNT forskningssenter Neptunveien 1, 7650 Verdal Telefon: Faks: e-post:

HUNT forskningssenter Neptunveien 1, 7650 Verdal Telefon: Faks: e-post: Layout og produksjon: Fangst design, Steinkjer HUNT forskningssenter HUNT forskningssenter er en del av Det medisinske fakultet, NTNU. HUNT forskningssenter gjennomfører befolkningsundersøkelser i Nord-Trøndelag,

Detaljer

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08)

HUNT. Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? HUNT1 (1984-86) HUNT2 (1995-97) HUNT3 (2006-08) Helseundersøkelsen i Nord- Trøndelag 2006-08 (HUNT3)- Hva sier den oss om kvinner og tobakk? Norsk nettverk for helsefremmende arbeid Kvinner og røyking Mandag 5.9.2011 Lillehammer HUNT HUNT1 (1984-86)

Detaljer

Disposisjon. Fysisk form, trenbarhet og psykiatriske lidelser hos rusmisbrukere. Bakgrunn for prosjektet. Bakgrunn. Min rolle i prosjektet

Disposisjon. Fysisk form, trenbarhet og psykiatriske lidelser hos rusmisbrukere. Bakgrunn for prosjektet. Bakgrunn. Min rolle i prosjektet Disposisjon Fysisk form, trenbarhet og psykiatriske lidelser hos rusmisbrukere Bakgrunnen for prosjektet Min rolle i prosjektet Hva som ble gjort Resultater Fysisk form Trenbarhet Reduksjon av psykiatriske

Detaljer

Muskel- og skjelettsmerter. Anne Grethe Paulsberg Seksjon for smertebehandling og palliasjon

Muskel- og skjelettsmerter. Anne Grethe Paulsberg Seksjon for smertebehandling og palliasjon Muskel- og skjelettsmerter Anne Grethe Paulsberg Seksjon for smertebehandling og palliasjon «plager flest og koster mest» Vanligste årsaker til sykefravær og uførhet Folkehelserapporten 2014» 60 80 % vil

Detaljer

Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.

Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5. Folkehelseutfordringer og muligheter i Midt-Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT). Innspill til folkehelsemeldingen Trondheim 31.5.2018 Steinar Krokstad Professor i sosialmedisin Leder av HUNT

Detaljer

Opplevelse av helse, trivsel og velvære, sosial støtte og evne til å ta ansvar for egen helse

Opplevelse av helse, trivsel og velvære, sosial støtte og evne til å ta ansvar for egen helse Opplevelse av helse, trivsel og velvære, sosial støtte og evne til å ta ansvar for egen helse - en etterundersøkelse blant personer som har gjennomgått overvektsoperasjon. Tromsø, 15.04.16 Hege Solberg,

Detaljer

Trening i svangerskapet

Trening i svangerskapet Trening i Katrine M. Owe, PhD, Postdoc Nasjonal kompetansetjeneste for Kvinnehelse, Oslo universitetssykehus Divisjon for Psykisk helse, Folkehelseinstituttet Norwegian Institute of Public Health Fysisk

Detaljer

Multimodal smertebehandling

Multimodal smertebehandling Har peroperativ lokal infiltrasjonsanalgesi med Ropivacain betydning for smerteopplevelsen postoperativt for pasienter operert med primær totalprotese i hofteleddet? Janne Kristin Hofstad Operasjonssykepleier,

Detaljer

Utredning og behandling av PNES ved SSE. Antonia Villagrán Når det ikke er epilepsi hva da? 14. mai 2018

Utredning og behandling av PNES ved SSE. Antonia Villagrán Når det ikke er epilepsi hva da? 14. mai 2018 Utredning og behandling av PNES ved SSE Antonia Villagrán Når det ikke er epilepsi hva da? 14. mai 2018 Disposisjon Pasientens bakgrunn før henvisning til SSE Utredning og oppfølging ved SSE Videre behandlingen

Detaljer

Diabetes og fysisk aktivitet Utdanningsprogram i diabetesbehandling og -omsorg

Diabetes og fysisk aktivitet Utdanningsprogram i diabetesbehandling og -omsorg Diabetes og fysisk aktivitet Utdanningsprogram i diabetesbehandling og -omsorg Carina Häggmann, Valnesfjord Helsesportssenter Tor Claudi, Rønvik Legesenter Risikofaktorer for hjerte- og karsykdom Arv Kjønn

Detaljer

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten

Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Livstils intervensjoner i primærhelsetjenesten Ingrid Følling, Ph.d stipendiat HiNT, HUNT, ISM,NTNU i samarbeid med Innherred Samkommune Oslo 16.11.2012 Bakgrunn Økning i T2DM Økning i overvekt og fedme

Detaljer

Posttraumatisk Stress etter Fødsel - Risikofaktorer samt konsekvenser for hele familien

Posttraumatisk Stress etter Fødsel - Risikofaktorer samt konsekvenser for hele familien Posttraumatisk Stress etter Fødsel - Risikofaktorer samt konsekvenser for hele familien Outline 1. Fødselstraumer - bakgrunn og relevans 2. Studien «Favn om fødselen» Resultater fra egen forskning 3. Kliniske

Detaljer

Rusmiddelforgiftninger 2003. Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå

Rusmiddelforgiftninger 2003. Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå Oslo kommune Legevakten Akutte rusmiddelforgiftninger i Oslo Behandling ved Legevakten og oppfølging etterpå Odd Martin Vallersnes Legeskiftleder/Stipendiat Spesialist i allmennmedisin Allmennlegevakten

Detaljer