MØTEINNKALLING SAKSLISTE 1/17 16/4796 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR DEN

Transkript

1 MØTEINNKALLING Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur Møtested: Rådhuset, møterom 309 NB!! Møtedato: Tid: 18:00 Forfall med kortfattet begrunnelse og eventuelle habilitetsspørsmål meldes snarest til møtesekretær på eller på telefon / 19 / 22. Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale med sekretariatet. Kl : Orientering ved leder PPT Kjetil A. Hansen Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel SAKSLISTE 1/17 16/4796 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR DEN /17 17/240 BUDSJETT OPPVEKST- OG KULTURETATEN 3/17 17/164 MANDAT FOR PLANARBEID - RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 4/17 17/224 REFERATSAKER - HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR /17 17/225 ØKONOMISK STATUSRAPPORT - HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR /17 17/223 EVENTUELT - HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR

2 MØTEPROTOKOLL Hovedutvalg oppvekst og kultur Møtested: Rådhuset, møterom 309 Møtedato: Tid : Kl. 18:00 ca Funksjon Navn Parti Fremmøte Leder Simonsen Aase H Medlem Aamelfot Svein AP Medlem Jakobsen Veronika BB AP Forfall Medlem Kjærland Heidi AP Nestleder Bergesen Yngve Folven V Medlem Stangeland Johnny KRF Medlem Byrknes Norunn KRF Medlem Wisnæs Randi UA Medlem Varamedlem Varamedlem Lodden Kenneth Aina Budal FRP AP Møtte for Veronika BB Jakobsen Medlemmer: Fra adm. (evt. andre): Referent: 9. Ett forfall, ett varamedlem møtte. Oppvekst- og kultursjef Bjørn Andersen, seniorrådgiver Linda Velle Sjøen Elin Davidsen Før møtet var det en orientering om PPT ved leder Kjetil A. Hansen. Innkalling godkjent. Saker meldt under eventuelt. Saksliste deretter godkjent. Protokollen skal godkjennes i neste møte.

3 Saknr. 1/17 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR DEN Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Hovedutvalg oppvekst og kultur godkjenner protokoll fra møte den Saknr. 2/17 BUDSJETT OPPVEKST- OG KULTURETATEN Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1 Hovedutvalg oppvekst og kultur vedtar at fordelingen innen de ulike funksjonene gjøres med bakgrunn i kommunestyret sak / Budsjett og økonomiplan -. Saknr. 3/17 MANDAT FOR PLANARBEID - RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt Vedtak: Karmøy formannskap vedtar mandat for «Rusmiddelpolitisk handlingsplan » slik det framgår av saksutredningen. Saknr. 4/17 REFERATSAKER - HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR Behandling: Sakene tatt til etterretning. 1. Rapport vedr. tilsyn i Karmøybarnehagene 2016 Til etterretning. Side 2 av 4

4 2. Rapport vedtaksoppfølging politiske saker - hovedutvalg oppvekst og kultur Til etterretning. Saknr. 5/17 ØKONOMISK STATUSRAPPORT - HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR Behandling: Økonomisk statusrapport per januar utdelt Oppvekst- og kultursjef gjennomgikk rapporten. Vedtak: Gjennomgang av statusrapport per januar tatt til orientering. Saknr. 6/17 EVENTUELT - HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR Oppvekst- og kultursjef Bjørn Andersen orienterte om følgende: 1. Ny skole på Stangeland status og fremdriftsplan 28 arkitektkontorer meldt seg på prekvalifiseringen om å få tegnet bygget Alle kvalifiserte ifht kriteriene (tegnet skoler, plusshus, kompetanse osv) Lagt vekt på bredde (slik at det blir 5 forskjellige forslag) tradisjonelle vs nyskapende, erfarne vs yngre krefter. Politisk behandling og kontrahering ARK April/ mai Ferdigstillelse byggearbeider/ innflytting Mai Økning i spes.ped kostnader ved barnevernsbarn i andre kommuner Andel barn som får spesialpedagogisk hjelp har vært stabil de siste årene. De som har behov for hjelp trenger gjerne mer omfattende hjelp enn før. Dette økte behovet har Karmøyskolen håndtert med effektivisering og uten økte bevilgninger de siste 8 årene. Nå ser vi tegn på at noen poster har en vesentlig økning utenfor Karmøyskolen sin kontroll. Dette gjelder utbetalinger til andre kommuner som gir SpesPed-tjenester til fosterhjemsplasserte barn fra Karmøy og SpesPed kostnader som kommunen må dekke for Karmøyelever som går i private skoler. Differansen mellom budsjett og regnskap er for 2016 på -7,8 mill (-4,8 mill for 2015). Fortsetter denne utviklingen må etaten ta grep med reduksjon i tilbud/stillinger for å holde budsjettet. 3. Sykkelopplæringskoordinator Karmøy kommune har fått 1 mill kroner i 4 år fra fylket til prosjekt trygg skoleveg. Kommunen skal være bidragsyter/koordinatorfor andre kommuner i nordfylket. Prosjektstilling som plasseres direkte under etatsjef for tett oppfølging Side 3 av 4

5 4. Planlagt fremdrift kulturplan: Formannskapet ukers høring. Hovedutvalg oppvekst og kultur 7.6, formannskapet 12.6, kommunestyret Resultater fra skole- / kommunebidragsindikator (19.1) Rapport fra SSB. Rapporten er en indikator og ikke fasit Tar hensyn til nasjonale prøver i 5. og 8. trinn, samt eksamen 10.trinn Snitt i landet: 3,4. Jo mer data som aggregeres, desto mer gjennomsnittlig blir resultatene Skala fra 1-6, men varierer fra 2,8-4,0 => Forskjell utgjør et skoleår iflg SSB Må også se på spredningstallene (Stor variasjon => store interne forskjeller) Kjører prosesser på resultatene og oppfølging av skolene. Resultatene presentert på rektorsamling samme dag som de ble publisert. 6. Sykefravær for 2016 (sak skal behandles i administrasjonsutvalget 1.2.) Rapportere en gang pr år på sykefravær. Naturlig å se 2016 under ett Årsresultat for 2016 på 5,7%, som er ok. Det er satt inn tiltak på enheter med stort sykefravær Leder Aase Simonsen orienterte om følgende: 7. Studietur til Skånevik stilles i bero. Diskusjon om temaet. 8. Invitasjon til Visnes seminar 17. mars. Flere av medlemmene hadde meldt seg på. 9. Kulturbrukerundersøkelse Hovedutvalg oppvekst og kultur har fått invitasjon til presentasjon av kulturbrukerundersøkelsen på Hauglandet Sted: Gamle slaktehuset, Haugesund 30. janu kl Leder opplyste om at hun hadde mottatt søknad om midler til å sette i stand Karmlund Mølle. Søknaden var videresendt til rådmann og ordfører. Side 4 av 4

6 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elin Davidsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/4796 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR DEN Forslag til vedtak: Hovedutvalg oppvekst og kultur godkjenner protokoll fra møte den

7 MØTEPROTOKOLL Hovedutvalg oppvekst og kultur Møtested: Rådhuset, formannskapssalen Møtedato: Tid : Kl. 18: Funksjon Navn Parti Fremmøte Leder Simonsen Aase H Medlem Aamelfot Svein AP Medlem Jakobsen Veronika BB AP Medlem Kjærland Heidi AP Nestleder Bergesen Yngve Folven V Medlem Stangeland Johnny KRF Medlem Byrknes Norunn KRF Medlem Wisnæs Randi UA Medlem Lodden Kenneth FRP Medlemmer: 9 Fra adm. (evt. andre): Oppvekst- og kultursjef Linda Velle Sjøen. Referent: Elin Davidsen I forkant av møtet var det en orientering om etablering av ny interkommunal HestesportArena i Tysvær kommune. Utlagt på representantenes bord: Fra Hauglandsmuseene Orienteringsbrev om konsolideringsprosessen som ble ført opp som pkt. 4 på referatlista. Økonomisk statusrapport per desember. Innkallingen godkjent. Spørsmål meldt under eventuelt. Saksliste deretter godkjent. Protokollen skal godkjennes i neste møte.

8 Saknr. 45/16 GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR DEN Behandling: Folven Bergesen (V) kommenterte at han i sak 39 og 44 var protokollert som Yngve Folven, korrekt navn er Yngve Folven Bergesen. Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Hovedutvalg oppvekst og kultur godkjenner protokoll fra møte den , med følgende merknad: Korrekt navn på venstres representant/nestleder er Yngve Folven Bergesen. Saknr. 46/16 KARMØY KOMMUNES KULTURPRIS 2016 Behandling: Leder foreslo å lukke møtet under behandlingen, jf. Off.l. 5 utsatt innsyn begrenset tid. Leders forslag enstemmig vedtatt. Innstillingsutvalgets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunes kulturpris 2016 går til Ole Karsten Leirvåg. Saknr. 47/16 KARMØY KOMMUNES KULTURSTIPEND 2016 Behandling: Leder foreslo å lukke møtet under behandlingen, jf. Off.l. 5 utsatt innsyn begrenset tid. Leders forslag enstemmig vedtatt. Innstillingsutvalgets innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: Karmøy kommunes kulturstipend 2016 går til følgende: Simon Stenersen, Mats Hauge og Sarah Margrethe Rusnes Lie. Side 2 av 6

9 Saknr. 48/16 GUDSTJENESTER I SKOLETIDEN Behandling: Stangeland (KrF) fremmet på vegne av Simonsen (H), Lodden (FrP), Wisnæs (UA), Byrknes (KrF) og Stangeland (KrF) følgende forslag: Lokale retningslinjer om Gudstjenester i skoletiden for skolene i Karmøy kommune. - Hovedutvalg Oppvekst og kultur vedtar at de offentlige skolene skal gjennomføre Gudstjenester i samarbeid og forståelse med foreldre og elever. - Gudstjenesten skal være en del av den generelle kultur- og tradisjonsformidlingen i skolen, og skal derfor ikke være en del av KRLE-faget. Dette gjelder også øving frem mot en eventuell Gudstjeneste. - Informasjon om at skolen skal arrangere Gudstjeneste i skoletiden må gis til elever og foresatte i god tid på forhånd. Informasjonen skal være gitt skriftlig og på en slik måte at skolen sikrer seg at informasjonen kommer frem til elevene og de foresatte. Skolen skal arrangere et alternativt opplegg for de elevene som av en eller annen årsak ikke ønsker å delta på Gudstjenesten. Informasjon og innhold om både Gudstjenesten og det alternative opplegget må sendes ut samtidig. Informasjonen bør inneholde tilbakemeldingsskjema med avkryssings mulighet om eleven skal delta på et alternativt opplegg. - Elevene er i utgangspunktet påmeldt Gudstjenesten, men for de som ønsker fritak vil det være et alternativ opplegg gitt ved den enkelte skole. Er barna over 15 år bestemmer de selv om de vil delta på Gudstjenesten eller ønsker alternativt opplegg ved skolen. - Gudstjenester i skolen og alternativt tilbud skal ikke gis karakter ved semesteravslutning. En semesteravslutning skal være samlende for alle elever og skal arrangeres på skolen slik at alle får anledning til å delta. Dette innebærer at Gudstjenester ikke kan arrangeres siste dag før ferien. - Skolen skal ha en årlig gjennomgang av disse retningslinjene med ansatte og samtidig ha en gjennomgang av øvrige retningslinjer og rutiner ved den enkelte skole. - Disse retningslinjene revideres våren Utgifter i forbindelse med skyss til Gudstjenester i skoletiden belastes Oppvekst- og kulturetaten sentralt og betales ikke av den enkelte skole. Fellesforslaget vedtatt med 5 stemmer mot 4 stemmer (Ap 3, V 1) for innstillingen. Vedtak: Lokale retningslinjer om Gudstjenester i skoletiden for skolene i Karmøy kommune. - Hovedutvalg Oppvekst og kultur vedtar at de offentlige skolene skal gjennomføre Gudstjenester i samarbeid og forståelse med foreldre og elever. Side 3 av 6

10 - Gudstjenesten skal være en del av den generelle kultur- og tradisjonsformidlingen i skolen, og skal derfor ikke være en del av KRLE-faget. Dette gjelder også øving frem mot en eventuell Gudstjeneste. - Informasjon om at skolen skal arrangere Gudstjeneste i skoletiden må gis til elever og foresatte i god tid på forhånd. Informasjonen skal være gitt skriftlig og på en slik måte at skolen sikrer seg at informasjonen kommer frem til elevene og de foresatte. Skolen skal arrangere et alternativt opplegg for de elevene som av en eller annen årsak ikke ønsker å delta på Gudstjenesten. Informasjon og innhold om både Gudstjenesten og det alternative opplegget må sendes ut samtidig. Informasjonen bør inneholde tilbakemeldingsskjema med avkryssings mulighet om eleven skal delta på et alternativt opplegg. - Elevene er i utgangspunktet påmeldt Gudstjenesten, men for de som ønsker fritak vil det være et alternativ opplegg gitt ved den enkelte skole. Er barna over 15 år bestemmer de selv om de vil delta på Gudstjenesten eller ønsker alternativt opplegg ved skolen. - Gudstjenester i skolen og alternativt tilbud skal ikke gis karakter ved semesteravslutning. En semesteravslutning skal være samlende for alle elever og skal arrangeres på skolen slik at alle får anledning til å delta. Dette innebærer at Gudstjenester ikke kan arrangeres siste dag før ferien. - Skolen skal ha en årlig gjennomgang av disse retningslinjene med ansatte og samtidig ha en gjennomgang av øvrige retningslinjer og rutiner ved den enkelte skole. - Disse retningslinjene revideres våren Utgifter i forbindelse med skyss til Gudstjenester i skoletiden belastes Oppvekst- og kulturetaten sentralt og betales ikke av den enkelte skole. Saknr. 49/16 OPPLEVELSESKORT FOR BARN OG UNGE Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Hovedutvalg oppvekst og kultur vedtar at ordningen med opplevelseskort for barn og unge fra lavinntektsfamilier skal gjelde gratis inngang ved Karmøy kommunale kino, offentlig bading i Karmøyhallen og arrangementer i regi av Karmøy kommune. I tillegg kan det søkes om dekning av medlemskap i en frivillig organisasjon og dekning av egenandel for undervisning ved Karmøy kulturskole. Flere tilbud kan knyttes til opplevelseskortet ved evaluering av ordningen. Ordningen evalueres første kvartal Side 4 av 6

11 Saknr. 50/16 FORSLAG OM KULTURMILJØFREDNING I SKUDENESHAVN Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Kommunestyret stiller seg bak forslaget om kulturmiljøfredning av deler av Skudeneshavn, som beskrevet i fredningsforslag, forskrift og forvaltningsplan. Saknr. 51/16 MØTEPLAN HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Hovedutvalg oppvekst og kultur vedtar følgende møteplan for 2017: Onsdag 25. januar Onsdag 5. april Onsdag 7. juni Onsdag 30. august Onsdag 18. oktober Onsdag 6. desember Alle møtene starter kl Saknr. 52/16 REFERATSAKER - HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR Museumsreformen uttalelser fra Karmøy fiskerimuseum, Vigsnes grubemuseum, Åkrehamn kystmuseum, Museet i Mælandsgården Til etterretning. 2. Høring forslag til ny forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og Oppgaver Side 5 av 6

12 Oversendt til hovedutvalg oppvekst og kultur fra formannskapet den Til etterretning. 3. Rapport oppfølging av politiske vedtak hovedutvalg oppvekst og kultur Til etterretning. 4. Fra Hauglandsmuseene Orienteringsbrev om konsolideringsprosessen Til etterretning. Saknr. 53/16 ØKONOMISK STATUSRAPPORT - HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR Behandling: Statusrapport pr. desember utdelt. Oppvekst og kultursjef orienterte Til orientering. Saknr. 54/16 EVENTUELT - HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR Leder (H) viste til planlagt studietur og opplyste om at hun ville sende søknad med skissert opplegg til ordfører. 2. Brekke Jakobsen (Ap) som er oppnevnt som representant i interkommunalt utvalg idrett og opplyste om at hun hadde problemer med å delta på møtene fordi de ble holdt på dagtid. Stangeland (KrF) er vararepresentant. Representantene er oppnevnt av hovedutvalg oppvekst og kultur. Side 6 av 6

13 SAKSPROTOKOLL - GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA MØTE I HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR DEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den , saksnr. 1/17 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Hovedutvalg oppvekst og kultur godkjenner protokoll fra møte den

14 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bjørn Andersen Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 17/240 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur BUDSJETT OPPVEKST- OG KULTURETATEN Rådmannens forslag til vedtak: 1 Hovedutvalg oppvekst og kultur vedtar at fordelingen innen de ulike funksjonene gjøres med bakgrunn i kommunestyret sak / 6 Budsjett og økonomiplan

15 SAKSFRAMSTILLING SEKTOR 1 Administrasjon og styring Status og utfordringer for sektoren Oppvekst- og kulturetaten Oppvekst- og kulturetaten er organisert i tre avdelinger barnehage, skole og kultur. En stab tilknyttet etatssjefen har arbeidsoppgaver innenfor personal, økonomi, forvaltning og faglige utviklingsoppgaver. Pedagogiskpsykologisk-tjeneste (PPT) er også organisert som en stabsfunksjon under oppvekst- og kultursjefen. Oppvekst-- og kulturetaten har i dag totalt 955 årsverk. For oppvekst- og kulturetaten vil kommunens satsing Fra ambisjon til handling bety et endret fokus fra de målene etaten har jobbet med gjennom verdibasert målstyring i flere år til fokus på de kommunale målene. Strategier for å sikre eierskap og styring mot målene i hele organisasjonen vil bli prioritert i Det skal settes av tid og ressurser til denne satsingen. Følgende tre mål prioriteres: 1. Regionens mest inspirerende arbeidsplass 10-faktor er en ny medarbeiderundersøkelse som vil være basis for satsingen mot å bli regionens mest inspirerende arbeidsplass. Undersøkelsen skal gjennomføres for alle kommunalt ansatte høsten 2016, og et grundig analyse og oppfølgingsarbeid vil bli prioritert. For oppvekst- og kulturetaten vil dette bety at det i 2017 settes av ressurser på alle nivåer til bearbeiding og oppfølging av undersøkelsen. Kompetanseheving for ledere vil prioriteres. 2. God økonomisk styring og riktig prioritering Oppvekst- og kulturetaten har en forventning om at 2017 skal bli et stabiliseringsår. Selv om det ikke er lagt opp med noen kutt av betydning i 2017, vil etaten ikke få styrket rammen til skolesektoren i tråd med demografiutvikling og at det nå er noen færre elever i kommunens privatskoler. Etaten har tatt grep de siste årene for å redusere underskudd på flere områder som for eksempel variabel lønn i skolesektoren. Det ser nå ut til at iverksatte tiltak har hatt en positiv virkning, noe som viser igjen i etatens regnskap. I 2016 har etaten også styrket kapasiteten på økonomiområdet for å kunne gi bedre veiledning og tettere oppfølging av virksomhetene. 3. Utvikle og gi framtidsretta tjenester God kommunikasjon er en viktig forutsetning for å kunne gi og utvikle framtidsretta tjenester. Oppvekst- og kulturetaten vil prioritere arbeidet med å følge opp den kommunale kommunikasjonsstrategien vedtatt i kommunestyret september Etaten vil legge særlig vekt på følgende områder: - Styrke internkommunikasjonen ved å etablere systemer som muliggjør toveis kommunikasjon vertikalt og horisontalt i organisasjonen. Dette blant annet for å sikre tilstrekkelig internkontroll og beredskap, sikre god utnyttelse av ressurser og for å skape felleskultur og stolthet. - Felles profilering og kommunikasjon med brukerne. Det er ønskelig å få en størst mulig del av etaten på felles nettportal og sosiale medier. - Møte konkurransesituasjonen gjennom positiv profilering, gode

16 kommunikasjonskanaler og god kvalitet på informasjon/kommunikasjon. - Digitalisert selvbetjening, god infrastruktur innenfor IT i barnehager og skoler og satsing på digitale verktøy og digitale læreverk. Handling 1 Kompetanseheving ledere Oppvekst- og kulturetaten har over mange år satset på lederutvikling. Tydelige og utviklingsorienterte ledere og endringskompetanse har vært sentrale temaer. I 2017 vil etaten ha et særlig fokus på ledelse i retning av de kommunale målene. Mestringsorientert ledelse vil ha et hovedfokus. Handling 2 - Budsjettoppfølging og budsjettregulering Satsing for å få på plass et system for bedre veiledning og oppfølging av økonomistyring knyttet til enhetene ute er påbegynt og det er et mål at i løpet av 2017 er dette på plass. Enhetene skal melde inn status for budsjett/regnskap jevnlig, og sentralt i etaten foretas de nødvendige budsjettreguleringer suksessivt. Et mer langsiktig arbeid som er påbegynt, er å ansette administrasjonskonsulenter med kompetanse innenfor økonomi ved skolene, alternativt gi tilbud til dagens sekretærer om kompetanseheving. Handling 3 Digitalisering Etaten ser et behov for en samordning av ulike digitale fagsystemer. Mange fagsystemer skal snakke sammen og modernisering vil medføre at en felles ikt- arkitektur og løsning skal håndtere integrasjon og informasjonsutvikling. SEKTOR Barnehager funk. Netto driftsutgifter og tiltak ift. vedtatt budsjett (tall i 1000 kr) Bud Tiltak 2017 Tiltak 2018 Tiltak 2019 Tiltak Førskole Styrket tilbud førskolebarn Førskolelokaler og skyss Tjenester utenfor ordinært kommunalt ansvarsområde SUM BARNEHAGER Tiltak Ramme barnehage Hovedaktiviteter Funksjon 201 Førskole Funksjonen dekker arbeidsområdet barn i alderen 0-6 år som går i barnehage. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og dannelse som grunnlag for allsidig utvikling. Funksjon 211 Styrket tilbud til førskolebarn Funksjonen omfatter hjelp og støtte til barn i alderen 0 6 år med nedsatt funksjonsevne eller som på andre måter har behov for og rett til spesialpedagogisk hjelp. Hovedformålet med dette tilbudet er å bidra til at barnet blir bedre rustet til å begynne i grunnskolen. Funksjon 221 Førskolelokaler Funksjonen omfatter renhold og vedlikehold av barnehagebygg, samt oppfølging av energiøkonomisering og inneklima.

17 Status og utfordringer for sektoren Det er 33 barnehager i Karmøy kommune, 8 av disse er kommunale. Ved barnehageårets start i august var det 2448 barn som hadde plass. Dette er en økning på 53 barn fra i fjor. Karmøy har full barnehagedekning og oppfyller retten til barnehageplass slik dette er definert av myndighetene. Kommunen har ett hovedopptak og ellers løpende opptak. I barnehageåret 2015/2016, har det vært ledig kapasitet i alle soner unntatt i sone 2. Spesialpedagogisk hjelp Retten til spesialpedagogisk hjelp og retten til tegnspråkopplæring for barn under opplæringspliktig alder er flyttet fra opplæringsloven til barnehageloven. Det innebærer blant annet at fritak for foreldrebetaling for timer med spesialpedagogisk hjelp faller bort. Foreldre som får vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter 1. august får ikke fritak for timene. Foreldre som allerede har fått vedtak for barnehageåret 2016/2017 etter gammelt regelverk, har krav på fritak så lenge vedtaket gjelder. Andelen barn med vedtak om spesialpedagogisk hjelp var 61 i august Tilsvarende tall i 2015 var 62, noe som viser at nedgangen i antall vedtak er stabil og i tråd med Haugalandsløftets intensjon om å inkludere barn i det ordinære opplegget i barnehagen. I inneværende år ser vi imidlertid en tendens til at antall vedtak om spesialpedagogisk hjelp har går opp, noe som gir risiko for merforbruk i Det jobbes med tiltak for å bringe aktiviteten i tråd med budsjettrammen. Minoritetsspråklige barn Karmøy kommune hadde ved siste telling 220 minoritetsspråklige barn i barnehage. Per september 2016 går det 33 barn av foreldre med flyktningstatus i en Karmøybarnehage. Strategiarbeid Med bakgrunn i det verdibaserte strategiarbeidet i etaten, statens krav om likeverdig behandling og kommunens visjon, er barnehageavdelingens ambisjon at Karmøy skal ha de beste barnehagene. Dette gjenspeiles i avdelingens tilbud om kurs, veiledning, nettverk, prosjekt og utviklingsarbeid og administrativ støtte til barnehagene. Statens mål om å sikre likeverdig og høy kvalitet i alle barnehager, styrke barnehagen som læringsarena og sørge for at alle barn får delta aktivt i et inkluderende fellesskap er førende for arbeidet. Etaten har utarbeidet en strategiog utviklingsplan for det pedagogiske arbeidet i Karmøybarnehagene som utløper Planen er sammen med strategikart og Kunnskapsdepartementets plan for kompetanse og rekruttering, arbeidsverktøy for styrere, pedagoger og øvrige ansatte. Arbeidet med ny plan avventer fastsettelse av ny rammeplan for barnehagen som i følge Kunnskapsdepartementet skal skje i mars Kompetanse Karmøy kommune er godt dekket med kvalifisert personale i kommunale og private barnehager. Per september er det kun 4 årsverk på dispensasjon fra utdanningskravet. I barnehagene er det i tillegg en høy andel av øvrig personale med barne- og ungdomsarbeiderutdanning. I år legger Utdanningsdirektoratet for første gang til rette for at barnehageeier kan søke om tilretteleggingsmidler for ansatte som ønsker kompetanseheving og deltar på videreutdanning og andre typer studier i Karmøy kommune har søkt midler for 10 ansatte. Haugalandsløftet og De utrolige årene (DUÅ) 10 kommuner på Haugalandet samarbeider om Haugalandsløftet. Prosjektet er et forskningsbasert kompetansehevingsprosjekt rettet mot barnehage, skole og PPT og varer

18 fram til august I Karmøy kommune har en som mål at alle barnehager skal ha deltatt i barnehage- og skoleprogrammet «De utrolige årene» (DUÅ) innen DUÅ er et universalforebyggende program for å utvikle profesjonell gruppeledelse med gode relasjoner i hovedfokus. Det tar ett år å gjennomføre programmet. 15 barnehager har gjennomført og deltar nå på lærende nettverk som sørger for implementering og vedlikehold. 5 nye startet høsten Realfag i barnehagen Karmøy er en realfagskommune, og 10 av Karmøybarnehagene er med i satsing på realfag i regi av Utdanningsdirektoratet. Målet med satsingen er å øke kompetanse og engasjement for realfag hos personalet, slik at tilbudet til barna skaper motivasjon, nysgjerrighet og lærelyst. Satsingen fortsetter i kommende periode og Karmøy kommune er etter søknad til Utdanningsdirektoratet, tildelt kr til dette arbeidet. Sykefravær Det totale sykefraværet i kommunale barnehager har for første halvår 2016 gått ned med 2,5 prosentpoeng sammenliknet med tilsvarende periode i Barnehager med høyt sykefravær følges opp gjennom tett samarbeid med bedriftshelsetjenesten, interne IA-grupper og avdelingssjef barnehage. Miljørettet helsevern I samarbeid med kommuneoverlegen skal alle kommunale barnehager godkjennes i samsvar med forskrift om miljørettet helsevern i barnehage og skole. Alle målinger er utført, og ligger nå til kommuneoverlegen for endelig godkjenning. På grunn av kapasitetsutfordringer, er dette arbeidet ennå ikke sluttført. Tilsyn I følge barnehagelovens 16, skal kommunen føre tilsyn med barnehagene i kommunen. Kommune-styret vedtok i 2009 en plan for tilsyn i Karmøy. Barnehageloven gir ingen bindende regler for hvordan og hvor ofte tilsyn skal gjennomføres. Administrativ kapasitet gir ikke mulighet for tilsynsbesøk mer enn hvert tredje år i hver barnehage. Tilsynet baseres for øvrig på et nettbasert egenmeldingssystem og brevtilsyn. I tillegg til det årlige selvangivelsetilsynet der alle barnehagene melder inn opplysninger om virksomheten i henhold til barnehageloven, utføres det tilsynsbesøk i 8 barnehager høsten Tilsynet i 2015 avdekket ingen avvik eller brudd på barnehageloven. Finansiering av private barnehager Ny forskrift om finansiering av private barnehager trådte i kraft 1. januar Forskriften viderefører hovedprinsippet om at tilskuddet skal beregnes ut fra utgiftene i de kommunale barnehagene i den enkelte kommune. Samtidig er det innført endringer i beregningen av kompensasjonen for pensjonsog kapitalkostnader for å sikre bedre samsvar mellom kostnadene i de private barnehagene og tilskuddet de får fra kommunen. Dette skal sikre at alle barn i samme kommune får et godt tilbud, uavhengig om de går i privat eller kommunal barnehage. Tilskuddet til private barnehager blir beregnet ut fra gjennomsnittlige utgifter i de kommunale barnehagene i den enkelte kommune. Fra 2015 er grunnlaget for beregning av tilskuddet endret fra kommunens budsjett til kommunens regnskap fra to år før tilskuddsåret. Endringen innebærer at tilskuddet blir beregnet én gang per år, noe som gjør ordningen mer forutsigbar for de private barnehagene. Private barnehager har krav på 100 prosent av det de kommunale barnehagene får i offentlig finansiering. I Karmøy er 25 av 33 barnehager private. Ledig kapasitet Barnehagene har utfordringer knyttet til svingninger i barnetall. Ledige plasser gir lavere bemanning, og svingningene medfører at barnehager i perioder har en bemanning som er høyere enn de har budsjett til. Barnehager som får økonomiske utfordringer knyttet til dette, følges særskilt opp.

19 Foreldrebetaling Regjeringens mål er at barnehagene skal være tilgjengelige for alle barn uavhengig av foreldrenes økonomi. I 2016 er maksimalprisen for en barnehageplass kroner per måned og kroner per år. Det er innført et nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling for familier med lav inntekt. Foreldrebetalingen for det første barnet skal maksimalt være seks prosent av husholdningens samlede kapital- og personinntekt, begrenset oppad til maksimalprisen for foreldrebetaling. For andre, tredje og flere barn er dagens bestemmelser om søskenmoderasjon videreført slik at prisen blir henholdsvis 70 prosent og 50 prosent av foreldrebetalingen for første barn. For foreldre med lav inntekt, finnes det to nasjonale moderasjonsordninger. Dersom maksprisen er høyere enn 6 prosent av den samlede inntekten til husholdningen, skal prisen reduseres. I 2016 gjelder denne ordningen for husholdninger med en samlet inntekt som er lavere enn kroner per år. Dette gjelder både kommunale og private barnehager. Videre kan familier med lav inntekt få 20 timers gratis oppholdstid per uke til 3-, 4- og 5-åringer og barn med utsatt skolestart. For barnehageåret vil inntektsgrensen være kroner. Kommunen skal refundere inntektstapet til de private barnehagene der foreldre har fått vedtak om redusert foreldrebetaling. Innbyggertilskuddet til kommunene er økt som følge av dette. Midlene fordeles etter delkostnadsnøkkelen for barnehage. Utvidet rett til barnehageplass Retten til barnehageplass etter fylte ett år utvides til også å gjelde barn født i september og oktober. Regjeringen ønsker å gi flere barn rett til plass. Barn som søker innen fristen av opptaket, er bosatt i kommunen ved barnehagestart og fyller 1 år innen utgangen av august det året det søkes, har i dag rett til plass fra august. Barn som blir 1 år i september og oktober det året det søkes om plass, skal ha rett til plass fra den måneden de fyller 1 år. Kommunene har ansvar for at barn med rett til barnehageplass får det. Karmøy kommune oppfyller dette kravet. Barnehagebygg Kommunestyret vedtok i september 2016 at bygging av ny barnehage i sone 4 skulle utsettes på grunn av usikre forutsetninger. Dette innebærer at Storesund barnehage og Avaldsnes barnehage med avdeling Visnes skal driftes videre. Dette er gamle lokaler med stort behov for vedlikehold og oppgraderinger. Særlig er avdelingen på Visnes i en slik forfatning at denne avdelingen med plass til 18 barn på sikt bør avvikles og leieforholdet sies opp. Det er ledig kapasitet i sonen til disse 18 plassene. Vedlikehold Mange av kommunens barnehagebygg er nå oppdatert enten ved oppgraderinger i eksisterende bygg eller at gammel uhensiktsmessig bygningsmasse er erstattet med nybygg. Det er i 2017 budsjettert med 85 kroner per m 2 til vedlikehold barnehager, mot en anbefalt vedlikeholdsnorm på 200 kroner per m 2.

20 Nøkkeltall for sektoren K13 = Kommunegruppe 13 (sammenlignbare kommuner) Karmøy Karmøy K13 K13 Norge Netto driftsutgifter barnehager, kr per innbygger 1-5 år Brutto investeringsutgifter barnehagesektor, kr per innbygger Andel barn 1-5 år med barnehageplass 90,3 % 89,6 % 91,4 % 91,5 % 90,4 % Andel barn med oppholdstid 33 timer eller mer per uke 88,5 % 93,2 % 98,1 % 98,4 % 96,7 % Andel barn i komm. barnehager i forhold alle barn i barnehager 25,9 % 23,2 % 41,3 % 40,6 % 50,7 % Andel barn barnehage som er minoritetsspråklige 7,8 % 8,7 % 14,1 % 15,1 % 15,3 % Andel barn, ekskl. minoritetsspråklige, som får ekstra ressurser, i forhold til alle barn i kommunale barnehager 3,8 % 2,9 % 3,5 % 3,7 % 3,6 % Korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager Korrigerte brutto driftsutgifter per korrigerte oppholdstime i kommunale barnehager Komm.overf.av driftsmidler til priv. bhg per korr. oppholdstime.* Andel ansatte med barnehagelærerutdanning 35,3 % 36,9 % 35,0 % 36,5 % 36,1 % Andel styrere og ped.ledere med godkjent førskolelærerutd. 92,5 % 95,5 % 91,3 % 93,0 % 91,8 % Leke og oppholdsareal per barn i barnehage, kvm per barn 4,8 4,8 5,3 5,4 5,6 Andel barnehager med åpningstid 10 timer eller mer 62,9 % 61,8 % 40,3 % 41,4 % 32,6 % Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter komm. bhg, kr per kvm Behovsprofil Karmøy har de siste årene hatt en ganske stabil etterspørsel etter barnehageplasser og andelen barn 1-5 år med barnehageplass har de siste årene vært rundt 90 prosent, noe som er på nivå med sammenlignbare kommuner (K13). Fra 2014 til 2015 var det imidlertid en betydelig nedgang i andelen barn som ikke har fulltidsplass. Karmøy kommune ligger fortsatt lavere enn K13, men dette en trend som øker gjennomsnittlig oppholdstid per barn. Karmøy har kontinuerlig opptak, slik at KOSTRA-tall tatt ut på en bestemt dato ikke nødvendigvis gir et korrekt bilde av aktiviteten i karmøybarnehagene. I inntektssystemet forventes Karmøy å ha lavere etterspørsel etter barnehageplasser. Dette ser ut til å stemme. Både andel barn med barnehageplass og andel barn med fulltidsplass er fortsatt lavere enn landsgjennomsnittet Ressursbruk Karmøy kommune har lavere netto driftsutgifter til barnehager enn K13. Samtidig forventes Karmøy også å ha lavere etterspørsel etter barnehager, og trekkes derfor i inntektssystemet på grunn av dette. Frem til 2014 har Karmøy fortsatt hatt høyere ressursbruk enn K13. Når det korrigeres for dette, er det ikke lengre tilfellet i regnskap for Sammenlignet med andre kommuner forventes utgiftene i Karmøy å fortsette å falle i Dette skyldes effektivisering i de kommunale barnehagene fra 2014 til 2015 (se indikatoren «korrigerte oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehager» over, noe som vil slå ut i tilskuddene til private barnehager i 2017). Private barnehager utgjør 77 prosent av barnehageplassene i Karmøy. Tjenestetilbud Karmøy har full barnehagedekning, og løpende opptak. Karmøy kommune scorer litt over gjennomsnittet i K13 på antall ansatte, pedagogiske ledere og styrere med

21 barnehagelærerutdanning. Det er få menn i Karmøybarnehagene. Karmøy kommune bruker en relativt høy del av barnehageutgiftene sine på funksjon 211 Tilrettelagte tiltak. Det er færre barn som får ekstra ressurser i Karmøy, men kostandene per barn med ekstra ressurser er høyere. Mål og tiltak Kommunen gjennomførte sist brukerundersøkelser for barnehagesektoren i Her gir foreldrene Karmøybarnehagene jevnt over gode skussmål, og barnehagene får høyere score enn landsgjennomsnittet. Neste undersøkelse kommer i november Endret ramme barnehage (OK01) Antall barn i Karmøybarnehagene har gått noe ned de siste to årene fra 2547 per august 2014 til 2452 per august Samtidig har det vært en nedgang i deltidsplasser, slik at gjennomsnittlig antall oppholdstimer per barn har økt. Samtidig er det lagt til grunn en liten nedgang i antall barn fra andre kommuner som går i Karmøybarnehagene. Dette utgjør om lag 0,9 mill. kroner i økt netto ramme for barnehage. Karmøy kommune har gjennomført betydelig innsparingstiltak i de kommunale barnehagene over flere år. Disse medførte blant annet at kommunens kostnader per barnehageplass falt reelt fra 2014 til Grunnlaget for tilskuddssatsen til de private barnehagene i 2017 er basert på kommunens kostnader per barnehageplass Dette medfører at tilskuddssatsene til private barnehager går ned, og gir en reell reduksjon på 8,5 mill. kroner i tilskudd til private barnehager. Det er lagt til grunn en liten økning i volum fra budsjett 2016 til budsjett Det budsjetteres i 2017 med korrigerte oppholdstimer i tilskudd til private barnehager, en økning på fra budsjett 2016 men på nivå med prognosen for 2016 Samlet reduseres rammen på funksjon 201 med 7,1 mill. kroner. Dette inkluderer også effekt av tilskudd betalingsreduksjon mv. Risiko I forhold til økonomisk balanse i oppvekst- og kulturetaten, er den største risikoen knyttet til tilskudd til private barnehager. I kommunale barnehager har en over flere år jobbet med ressursstyring for optimal kapasitetsutnyttelse. Denne effektivitetsøkningen leder til økt press på økonomien til de private barnehagene, og vi ser en økt risiko for at mindre private barnehager vil kunne få økonomiske utfordringer. For kommunens økonomi vil det være særdeles viktig at uten økt ramme til barnehagesektoren, må dagens effektivitetsnivå opprettholdes. En ledig småbarnsplass i kommunale barnehager koster kommunen over Samtidig vil en uventet kostnadsøkning i kommunale barnehager på , totalt koste kommunen ca inkludert påvirkning på tilskudd til private barnehager. Små avvik i den kommunale driften kan altså gi store utslag og bidra til større økonomiske utfordringer.

22 SEKTOR Grunnskolen funk. Netto driftsutgifter og tiltak ift. vedtatt budsjett (tall i 1000 kr) Bud Tiltak 2017 Tiltak 2018 Tiltak 2019 Tiltak Grunnskole Voksenopplæring Skolefritidstilbud Skolelokaler Skyss av skolebarn SUM GRUNNSKOLE Tiltak ØP: IKT-utstyr skole (delfinansiering av teknologitette klasserom) Økt skoleramme Økt stillingsressurs skole Statlig finansierte stillinger småskolen Omdisponert til kultur - se tiltak Omdisponert til kultur - se tiltak Renhold/strøm nye arealer KVOS Reduksjon renhold (se også tiltak TE02) Reduksjon renhold Hovedaktiviteter Funksjon 202 Grunnskole Grunnskolens hovedvirksomhet er å drive opplæring av barn/unge i alderen 6-16 år i henhold til kunnskapsløftet og opplæringsloven med forskrifter. I tillegg er målene i avdelingens strategikart styrende. Funksjon 213 Voksenopplæring Karmøy voksenopplæringssenter gir opplæringstilbud for minoritetsspråklige, spesialundervisning for voksne, og opplæring på grunnskolens område. Funksjon 215 SFO Antall påmeldte barn i skolefritidsordningen (SFO) har vist en svak oppgang de senere årene. Fordelingen av antall barn mellom det korteste og lengste SFO-tilbudet er relativt stabil. For SFO-året er det påmeldt ca.1200 barn. Det er omtrent det samme antallet barn som deltok i SFO foregående skoleår. Det er den enkelte kommune som fastsetter foreldrebetalingen i SFO, men det skal skje innen rammen av selvkostprinsippet. Funksjon 222 Skolelokaler Drift av skolebygg omfatter blant annet renhold, vedlikehold samt oppfølging av enøk og inneklima. Det inngår 46 skolebygg fordelt på de ulike skolene i kommunen. Funksjon 223 Skyss Elever har etter opplæringsloven krav på gratis skyss til og fra skolen når avstanden mellom hjem og skole er mer enn 2 km for elever i 1. klasse og mer enn 4 km for elever i klasse. Det gis også gratis skyss dersom en elev har en varig eller midlertidig funksjonshemming. Skyss på grunn av avstand eller funksjonshemming er et fylkeskommunalt ansvar. Karmøy kommune betaler billettkostnad. Dette gjelder både elever i kommunale skoler og i private skoler.

23 Status og utfordringer for sektoren Karmøy har 16 barneskoler og 5 ungdomsskoler. I tillegg har sektoren Vågen læringssenter, Karmøy Voksenopplæringssenter og leirskoledrift. Det er rundt 5270 elever i den offentlige grunnskolen i Karmøy. Kommunen har tre friskoler; Kvalavåg Montessoriskole, Sørhåland kristne privatskole AS og Danielsen ungdomsskole. Skoleåret var det 332 elever ved de tre private skolene. Kommunens alternative læringsarenaer er samlet under fellesnavnet Vågen læringssenter. Holmen, Tårnet og Bøtoppen er avdelinger under Vågen. I tillegg er skuta «Alma av Karmøy» et tilskudd til de alternative læringsarenaene. Vågen læringssenter er under omorganisering. Elevundersøkelsen viser at trivselen er høy i Karmøyskolen, men at det for noen elever fortsatt er utfordringer knyttet til det psykososiale læringsmiljøet. Elevene i Karmøyskolen sier i stor grad at det er et trygt miljø på skolen og at de har noen å snakke med hvis det er noen som plager dem. Samtidig viser undersøkelsen at det er noen elever som opplever mobbing. Elevenes resultater i grunnskolen i Karmøy ligger generelt under gjennomsnittet, enten man ser på avsluttende karakterer, eksamensresultater eller nasjonale prøver. Når en korrigerer for de foresattes utdanningsnivå og ressursbruk, så ligger resultatene på snittet eller litt over forventet resultat. Karmøy har relativt færre personer med høy utdanning enn landsgjennomsnittet. Sju prosent av elevene i Karmøy har behov for spesialundervisning. Dette er ett prosentpoeng lavere en det nasjonale gjennomsnittet. Virkningene av friskoler skolestruktur Kommunene trekkes i rammetilskudd for elever som går ved friskoler. Det antas at antall elever i private skoler i 2017 vil være omtrent det samme som året før, da kapasiteten ved skolene langt på vei er utnyttet. Danielsen ungdomsskole har varslet at de tenker å utvide kapasiteten, men dette ligger foreløpig noe fram i tid. Spesialundervisning - tilpasset opplæring Retten til tilpasset opplæring gjelder alle elever. Opplæringsloven 1-3 Tilpassa opplæring og tidlig innsats slår fast at opplæringen skal tilpasses den enkelte elevs evner og forutsetninger. På 1. til 4. årstrinn skal kommunen sørge for at tilpasset opplæring i norsk og matematikk innebærer særlig høy lærertetthet og er rettet mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning. Spesialundervisning legger beslag på en stor andel av skolenes budsjett. Rundt 16 % prosent av skolenes totale ressursramme går til spesialundervisning. Det er et langsiktig mål å bruke en større andel av ressursene inn mot den ordinære undervisningen fremfor spesialundervisning. Det vil medføre en mer fleksibel ressursbruk og en økt grad av inkludering for elever med behov for særlig tilpasning. Dette vil kunne gi økt læringsutbytte for alle elever. Opplæringslovens 5-1 Rett til spesialundervisning trer inn når eleven ikke får tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet. Andelen elever som mottar spesialundervisning er redusert fra litt over 9 % fra 2011 til rundt 7 % i De siste tre årene har andelen ligget stabilt rundt 7 %. Skoleeier og PPT har gjennom målrettet arbeid fokusert på hvordan en i større grad kan ivareta elever innenfor det ordinære opplæringstilbudet. Det medfører en mer fleksibel ressursbruk og økt grad av inkludering for elever med behov for særlig tilpasning. Dette vil kunne gi økt læringsutbytte for alle elever. Dette sammen med større fokus på

24 gode tiltak i klasse gjennom tidlig innsats kan forklare at en har redusert andelen elever som har behov for spesialundervisning. Antall timer med pedagog er ikke redusert i samme grad. Dette kan forklares med at de elevene som mottar spesialundervisning har større behov for tilrettelegging og spesifikke tiltak. Antall timer med assistent/ miljøarbeider har økt. Disse tallene indikerer at det er færre elever som mottar spesialundervisning, men de som får spesialundervisning får dette i et større omfang. Det må jobbes videre med å styrke kompetansen i tilpasset opplæring og øke muligheten for å kunne ivareta flere elever i klassefellesskapet. IKT og digital kompetanse Digital kompetanse er definert som en basisferdighet for barn og unge. Det å beherske digitale verktøy er en svært viktig kunnskap for å prestere på et høyt nivå. Hovedutvalg oppvekst og kultur har vedtatt en IKTplan for grunnskolen i Karmøy (se Planen er utarbeidet i samsvar med Kunnskapsløftet og setter klare mål for elevenes læring på de ulike klassetrinn. Forbedret infrastruktur på kommunens skoler har gitt kommunen muligheter til å satse på implementering av digitale systemer som Vigilo, digitale læringsverktøy og digitaliserte bøker og læreverk i mange fag. Nettbrett og bærbare PC-er er i ferd med å etableres som naturlige digitale verktøyer i elevenes læringsarbeid. Timeplanleggingsprogrammet til Vigilo er dynamisk og gir skolene anledning til en større fleksibilitet og kontinuerlig oversikt i ressursbruken. Vigilo vil være i bruk på alle skolene i Karmøy i Kommunikasjonsdelen er tidligere tatt i bruk i kommunens barnehager noe som fører til at de foresatte kan forholde seg til samme system ved overgang fra barnehage til skole. Gjennomføring av 12-årig skolegang I Karmøy ligger andelen elever som gjennomfører og består videregående utdanning stabilt rundt 80 %. Dette er høyere enn gjennomsnittet for både Rogaland og nasjonalt. Uten fullført videregående skole er det svært vanskelig å komme inn i arbeidslivet, og mange av elevene som ikke fullfører videregående går ut i arbeidsledighet og trygd. Arbeidet med å øke andelen elever som gjennomfører videregående skole må starte tidlig i opplæringsløpet, og må ha et særlig fokus siste del av ungdomsskolen. Det er satt i gang et samarbeidsprosjekt mellom ungdomsskolene og de videregående skolene i Karmøy for å bedre overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole. Dette samarbeidet startet høsten Det er også behov for et systematisk arbeid for å hindre skolefravær. Høyt fravær i grunnskolen er en risikofaktor med tanke på gjennomføring av videregående utdanning. Kommunen har inngått et samarbeid med fire kompetansesentre om et prosjekt hvor uønsket skolefravær er tema. De fire kompetansesentrene er Kompetansesenter rus, Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmords-forebygging og Statped. Prosjektet går over en toårs periode. Det er i forbindelse med dette prosjektet utarbeidet felles retningslinjer for hvordan skolene skal oppdage og håndtere uønsket skolefravær. Retningslinjene implementeres ved alle ungdomsskolene i inneværende skoleår, og vil også bli initiert ved barneskolene. Voksenopplæring Karmøy voksenopplæringssenter har ansvar for å ivareta kommunens lovpålagte oppgaver innenfor voksenopplæringsfeltet. Målet er å gi elevene en grunnleggende kompetanse som gir likeverdighet i forhold til deltakelse i utdanning, yrkes- og samfunnsliv, og styrke deres mulighet for økonomisk selvstendighet. Tilbudet innenfor funksjon 213 Voksenopplæring omfatter: Norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere (introduksjonsloven).

25 Grunnskoleopplæring og grunnleggende ferdigheter for voksne (opplæringsloven 4a- 1). Spesialundervisning for voksne på grunnskolens område (opplæringsloven 4b-2). Karmøy voksenopplæringssenter har siden 2013 vært delt mellom lokaler på Bygnes og kinobygget. Dette har vært en krevende situasjon for både ansatte og elever. Fra høsten 2016 inngikk kommunen leieavtale om hele bygget på Bygnes, noe som gjør at voksenopplæringssenteret nå har samlet hele driften under samme tak. Spesialundervisning tilpasset opplæring Det er krevende å jobbe med å gi flere elever et tilfredsstillende utbytte av opplæringen innenfor den ordinære undervisningen samtidig som en skal følge opp spesialundervisning for sju prosent av elevene. Det er også krevende å snu ressursbruken fra de eldste til de yngste elevene. Lærere og foreldre kan oppleve at elevene ikke får god nok hjelp og at de ikke får et forsvarlig utbytte av opplæring innenfor den ordinære undervisningen. Variabel lønn Variabel lønn har vært en utfordring for skolesektoren over lengre tid. Avdelingen har jobbet med flere tiltak for å redusere variabel lønn, men med et utgangspunkt for to år siden der budsjettert sykelønnsrefusjon var høyere enn vikarbudsjettene var det umulig å komme i balanse. Vikarbudsjettet var styrket både i og 2016-budsjettet. Til tross for økningen vil det fortsatt være rom for effektivisering og behov for å jobbe både med ressursstyring/ vikarbruk og å redusere sykefravær. I 2017 følges arbeidet opp med veiledning og støtte fra administrasjonen i etaten, og det satses på ytterligere kompetanseheving og tett oppfølging av enkeltvirksomheter innenfor området. Skyss Skoleveier som etter gjeldende trafikksikkerhetsplan er definert som særlig farlig eller vanskelig skolevei, jf. Opplæringsloven 7-1 første ledd, regulerer hvorvidt elever har krav på gratis skyss etter denne lovhjemmelen. Trafikkfarlig skolevei er et kommunalt anliggende, både organisatorisk og økonomisk. Ny kommunedelplan for trafikksikkerhet skal opp til politisk behandling ved årsskiftet. Den politiske behandlingen vil kunne få konsekvenser for budsjettet. Kunnskapsdepartementet innførte 38 årstimer naturfag på mellomtrinnet (5-7 trinn) fra høsten Det ble tilført midler til undervisning, men ikke til økte skysskostnader. Dette gir ulik sluttid for elever på mellomtrinnet og på mange skoler får vi en ekstra midtskyss. Ungdomstrinnet har de siste årene fått flere årstimer innført. Dette har medført ulik sluttid for ungdomsskolene. Fra høsten 2017 vil ungdomstrinnet ha lik start og sluttid. Skolelokaler (funksjon 222) Kommunen har et stort ansvar som byggeier å ivareta bygningsmassen på en forskriftsmessig måte. Når bygningsvedlikeholdet ikke blir tilstrekkelig ivaretatt, vil man få mange akutte tilstander som må utbedres. Med for lavt budsjettnivå, må det stadig foretas omprioriteringer innenfor allerede planlagt vedlikehold, og vedlikeholdsetterslepet vokser. Det er i 2017 budsjettert med 77 kroner per m 2 til vedlikehold skolebygg, mot en anbefalt vedlikeholdsnorm på 200 kroner per m 2. Når rehabilitering av Vormedal ungdomsskole er ferdig, er alle skolene i Karmøy godkjent etter forskrift om miljørettet helsevern.

26 Nøkkeltall for sektoren K13 = Kommunegruppe 13 (sammenlignbare kommuner) Karmøy Karmøy K13 K13 Norge Netto driftsutgifter til grunnskolesektor per innb år Korrigert for andel elever i kommunale skoler Netto driftsutgifter til grunnskoler (f202) per innb år Korrigert for andel elever i kommunale skoler Brutto investeringsutgifter til grunnskolesektor, per innbygger Elever per kommunal skole Andel elever som får spesialundervisning 7,1 % 7,2 % 7,6 % 7,4 % 7,9 % Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 17,4 % 17,2 % 17,3 % 17,4 % 17,5 % Gjennomsnittlig gruppestørrelse 1-4 årstrinn 13,0 13,3 14,6 14,2 13,3 Gjennomsnittlig gruppestørrelse 5-7 årstrinn 13,3 13,4 14,1 14,2 13,3 Gjennomsnittlig gruppestørrelse 8-10 årstrinn 15,4 13,9 15,2 15,1 14,3 Driftsutg. til inventar, utstyr og undervisningsmatri. per elev Andel lærere med universitets-/høgskoleutdanning og pedagogisk utdanning 92,3 % 91,0 % 88,6 % 87,4 % 85,8 % Korr. brutto driftsutg. til grunnskole, lokaler og skyss per elev Netto driftsutgifter SFO, per innbygger 6-9 år Brutto driftsutgifter SFO, per bruker Andel innbyggere 6-9 år i SFO 54,6 % 53,0 % 65,2 % 64,4 % 61,5 % Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter skolelokaler, kr per kvm Ressursbruk og behovsprofil Karmøy har en høyere ressursbruk til grunnskolesektoren i forhold til sammenlignbare kommuner (K13). Målt i netto driftsutgifter per innbygger 6-15 år, korrigert for elever i private skoler, er ressursbruken vel 4 prosent høyere enn K13. Det er særlig på undervisning i skolen (funksjon 202) hvor Karmøy kommune har høyere utgifter. Justert for elever i private skoler var netto kostnader på den funksjonen ved 8 prosent høyere enn i K13. På den andre side har Karmøy lavere kostnader til SFO og skolelokaler. Gjennomsnittlig gruppestørrelse i Karmøy er lavere enn gjennomsnittet i barneskolen. Det vil si at Karmøy i snitt har en høyere lærertetthet. Dette gjelder både barne- og ungdomsskoletrinnene. Lærertettheten samlet for 1-10 trinn, slik den er målt i Kostra, økte noe i Karmøy fra 2014 til I tillegg til høyere lærertetthet, har Karmøy de siste årene også brukt mer på både undervisningsmateriell og inventar/utstyr. De siste fem årene har Karmøy investert for 20 prosent mer per innbygger enn gjennomsnittet i K13, til tross for en svakere utvikling i elevtallet. Inntil for noen år siden økte andelen elever med spesialundervisning kraftig. Fra 2008 til 2011 økte andelen fra 5,9 prosent til 9,2 prosent. Selv om andelen også økte på landsbasis gikk Karmøy fra å ha en lav andel til å ha en høy andel barn med spesialundervisning. Fra 2011 til 2014 har imidlertid andelen gått tilbake igjen, og ligger nå lavere enn landsgjennomsnittet. For skoleåret 2014/15 ligger andelen elever som får spesialundervisning på ca. 7 prosent. Karmøy har en høyere andel lærere med universitets-/høyskoleutdanning og pedagogisk utdanning enn i K13.

27 Læringsresultater Det vises til omtale innledningsvis i skolekapittelet. SFO Karmøy har lave utgifter til SFO. Dette må ses i sammenheng med lavere etterspørsel etter SFO i Karmøy. En klart lavere andel av aldersgruppen 6-9 år går i SFO i Karmøy enn i sammenlignbare kommuner. Brutto utgifter per bruker var imidlertid også lavere enn i K13. Dette må ses i sammenheng med at en klart mindre andel av SFO-brukere har full SFO-plass i Karmøy. Mål og resultatstyring prioriterte strategiske mål, indikatorer og tiltak Strategisk mål Indikator Nivå 2015/16 Ønsket nivå 2016/17 Handling Høyt læringsutbytte Høy kvalitet i leseopplæringen Høy kvalitet i regneopplæringen Andel elever på 5.trinn som er på laveste nivå på nasjonale prøver i lesing Andel elever på 8.trinn som er på de to laveste nivåene på nasjonale prøver i regning Andel elever på eller under bekymringsgrensen på utdanningsdirektoratets kartleggingsprøver i leseforståelse på 2. trinn i forhold til de samme elevene på 1.trinn Utvikling i leseferdigheter på nasjonale prøver for de samme elevene fra 5. til 8.trinn Kvalitetskjennetegn for leseopplæringen: Andel skoler som er på høyeste nivå Andel elever på eller under bekymringsgrensen på utdanningsdirektoratets kartleggingsprøver i regning på 2. trinn i forhold til de samme elevene på 1.trinn Utvikling i regneferdigheter på nasjonale prøver for de samme elevene fra 5. til 8.trinn 28 % 20 % 1,6 34,5 % 20 % 1, /15: 25,19 % 2. 15/16; 22,29 % 15 % 1,2,4,6, 5. 12/13: gult (-) 7,11,12 gult (+) nivå 8. 15/16 gult (-) 1 av 23 langsiktig mål 1. 14/15: 23,11 % 15 % 2. 15/16; 20,96 % 1,7,13, /13: gult (-) gult (+) nivå 8. 15/16 gult (-) God klasseledelse Elevene sier at de har lærere som gir dem støtte og hjelp i skolearbeidet, som bryr seg om dem og har tro på dem grønt nivå grønt nivå 1,2,4,7 God vurderingspraksis Trygt psykososialt skolemiljø Elevene opplever god arbeidsro på skolen gult (-) nivå grønt nivå Elevene sier de har lærere som forklarer dem målene, forteller dem hva som er bra med arbeidet og hva de kan gjøre for å bli bedre grønt nivå grønt nivå Elevene sier de får være med å vurdere skolearbeidet gult (+) nivå grønt nivå Elevene sier at det er et trygt miljø på skolen og at de har noen å snakke med hvis det er noen som plager dem grønt nivå grønt nivå Eleven opplever et skolemiljø fritt for mobbing gult (+) nivå grønt nivå 1,2,11 3,4,5,7,8 9,15,16,17 Resultatene fra nasjonale prøver og elevundersøkelsen er hentet fra analyse- og prosessverktøyet Puls. Resultatene i Puls er angitt både med tallverdier og fargekoder. Oversikten ovenfor viser fargekoder der det vurderes mest hensiktsmessig. Grønt uttrykker et høyt nivå, rødt er lavt nivå, mens gult er middels nivå. Dersom resultatet viser gult pluss, er resultatet nærmere grønt enn rødt. Dersom resultatet viser gult minus, er resultatet nærmere rødt enn grønt. På spørsmål fra elevundersøkelsen viser grønt nivå at det vanlige er at elevene er fornøyd, mens det ved gult nivå er en liten gruppe elever som ikke opplever det slik og mange elever ved rødt nivå.

28 Oppvekst- og kulturetaten har et politisk vedtatt strategikart. Videre har avdelingene og hver enkelt enhet utarbeidet egne strategikart med mål, indikatorer, måltall og referanser for måloppnåelse. Prioriterte strategiske mål for året 2017 er høy kvalitet i læring, god klasseledelse og et trygt psykososialt læringsmiljø. Handlinger knyttet til verdibasert målstyring: Handling 1 Kompetanseheving Det er et kontinuerlig behov for kompetanseheving innenfor skoleavdelingen. Kompetanseheving i regi av skoleeier dreier seg om videreutdanning og etterutdanning for lærere og skoleledere. Stortinget har vedtatt å stille krav om at alle lærere i grunnskolen som underviser i matematikk, engelsk, norsk, samisk og norsk tegnspråk, skal ha fordypning i disse fagene. Kommuner og fylkeskommuner har ti år på seg til å oppfylle kompetansekravene. Som en konsekvens av de nye kompetansekravene, er det disse fagene som prioriteres ved innsøking til videreutdanning. Videreutdanning finansieres gjennom en prosentandel statlige midler, en andel kommunale midler og egenandel. For skoleåret 2015/16 deltar 30 lærere på videreutdanning som innebærer en statlig finansiering på fra 50 % til 75 % av utgiftene. De fleste lærene får dekket 60 % via statlig finansiering og 15 % via kommunale midler. Utvalget av lærere som får støtte til videreutdanning gjøres ut fra kompetansebehov i kommunen og den enkelte skole. Videreutdanningen gir 30 studiepoeng. For å få godkjent statlig finansiering forpliktes kommunen til å sette av midler til videreutdanning. Det legges til grunn at den økonomiske rammen for 2016 videreføres. Etterutdanningstilbud prioriteres ut fra målene i skoleavdelingens strategikart. Det prioriteres skoleomfattende kompetansetiltak som innebærer kollektiv profesjonsutvikling. Det handler om refleksjon over praksis, felles faglig oppdatering, praktisk utprøving og deling av erfaringer. En stor del av etterutdanningstilbudet organiseres gjennom Haugalandsløftet hvor en av hovedmålsettingene er kompetanseheving. Handling 2 Ungdomstrinn i utvikling - videreføring Ungdomsskolene i Karmøy vil i løpet av 2017 ha gjennomført den nasjonale satsingen «ungdomstrinn i utvikling». Målet for satsingen er å gjøre øke elevenes læringsutbytte ved å gjøre undervisningen mer praktisk, variert, relevant og utfordrende. Lønnsmidler til interkommunal utviklingsveileder er dekket fylkesmannen ut Skoleavdelingen må i løpet av våren 2017 ha gjort en evaluering og vurdering av hva som må gjøres for å sikre at satsingsområdene fra Ungdomstrinn i utvikling videreføres i skolene etter at den nasjonale satsingen er avsluttet. Handling 3 Kvalitetssikring overgang barnehage/skole Veiledningsteamet i PP-tjenesten har som en del av sin satsning på tidlig innsats hatt et spesielt fokus på overgangen barnehage - skole. I saker hvor det er knyttet en bekymring for oppstart på skole har barnehagen i samråd med foreldre meldt barnet til PP-tjenesten sitt «Overgangsprosjekt». Da har Veiledningsteamet i PP-tjenesten bistått skolene med veiledning i forhold til tilpasning og tilrettelegging for disse barna. Dette har vært vurdert til å være et svært vellykket prosjekt. Fra høsten 2016 ble dette lagt inn som en del av kommunens faste rutiner for overgangen barnehage skole. Erfaringene herfra er positive og ordningen videreføres Handling 4 Relasjonell klasseledelse

29 Tre skoler har vært med i en videreføring av forsknings- og utviklingsprosjektet Relasjonsbasert klasseledelse Haugalandet. Disse skolene er inne i sitt siste år i prosjektet. Skoleavdelingen vil da ha kapasitet til å ta nye skoler inn i prosjektet. Prosjektet har vært et samarbeid med flere kommuner i regi av Haugalandsløftet. En videreføring av prosjektet slik det foreligger pr. i dag, vil derfor også være avhengig av en videreføring av samarbeidet. Det er Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) som har hovedansvaret for prosjektet. PPT har ansvaret for den kommunale prosjektledelsen for denne satsingen. Handling 5 Overgang barneskole ungdomsskole. Oppvekst- og kulturetaten har i samarbeid med SLT-koordinator arrangert og gjennomført en overgangsleir for elevene på 7. trinn. Hensikten med leiren er å gjøre overgangen fra barneskolen til ungdomsskolen bedre. Hovedfokuset i prosjektet har vært å etablere gode relasjoner mellom elever som skal gå i samme klasse på ungdomstrinnet. Det planlegges å gjennomføre prosjektet også i Handling 6 SOL (Systematisk observasjon av lesing) som verktøy for å heve lesekompetansen Skoleavdelingen har tatt i bruk en felles systematiserings-, analyse-, og tiltakspakke innenfor leseopplæringen. Ved å systematisere kartlegging og oppfølgingstiltak innenfor lesing forventer vi at mange elever vil få en bedre leseutvikling. Elevene kartlegges gjennom SOL-verktøyet to ganger årlig. Elever og foreldre får tilbakemelding på resultatene fra kartleggingen. Satsing fremover vil innebære å følge opp skolene i forhold til det strategiske målet «Høy kvalitet i leseopplæringen». Dette vil skje gjennom å ha fokus på lesing på ledersamlinger, være i kontinuerlig dialog med ledere om fremdriften i satsingen, arrangere nettverksmøter for leseveiledere og tilby kurs for lærere. Kursene vil ha hovedvekt på hvordan en kan motivere og engasjere elever for lesing og skriving og hvordan en kan øke leseforståelsen og lesegleden.» Alle ungdomsskolene har i løpet av de tre siste årene satset på lesing gjennom deltakelse i Ungdomstrinn i utvikling. Utfordringer på ungdomstrinnet blir aktiv bruk av SOL for å gjennomføre en grundig kartlegging og analyse av lesekompetansen til den enkelte elev før en setter inn tiltak. Handling 7 Evidensinformert kvalitetsarbeid Analyse- og prosessverktøyet PULS er kjøpt inn til alle grunnskolene. PULS er skoleeiers og skoleleders verktøy for kvalitetsvurdering. Hensikten er å styrke skolenes kapasitet for kvalitetsarbeid gjennom å bruke data på måter som skaper kollektiv innsikt og engasjement. For å kunne realisere bruk av PULS på dette nivået kreves det ledelse og gjennomføring av prosesser i skolen der en bruker data systematisk i det fortløpende kvalitetsarbeidet. Skolelederne har gjennom skoleåret fått opplæring i bruk av verktøyet. Skoleavdelingen vil i løpet av 2017 etablere og implementere rutiner for hvordan skoleavdelingen vil følge opp den enkelte skoles arbeid med elevresultater og elevundersøkelsen, og bruker data som grunnlag for skolens utviklingsarbeid. Handling 8 System for oppfølging av skolenes arbeid med elevenes psykososiale læringsmiljø På oppdrag fra Kontrollutvalget ble det våren 2016 gjennomført en forvaltningsrevisjon om elevene sitt psykososiale læringsmiljø i Karmøy. I rapporten heter det at i Karmøy arbeides det med elevenes psykososiale skolemiljø både på systemnivå og gjennom enkeltsaker. Kommunen har som del av sitt forsvarlige system etablert en rekke felles retningslinjer og rutiner som tydeliggjør ansvar og oppgaver knyttet til skolenes arbeid med dette. Revisjonen peker imidlertid at på noen

30 områder er ikke praksis i samsvar med retningslinjene i tilstrekkelig grad. Rapporten fremholder seks anbefalinger i forhold til videre arbeid for å sikre at elevens læringsmiljø er i henhold til gjeldene lovverk. Anbefalingene handler i hovedsak om at skoleeier må sikre at felles retningslinjer og rutiner er implementert ved den enkelte skole, samt etablere et system for å følge opp at skolenes praksis er i tråd med retningslinjene. Dette er et prioritert arbeidsområde i Handling 9 Systematisk arbeid for å redusere uønsket skolefravær Forskning viser at det er en klar sammenheng mellom fraværsproblematikk i grunnskolen og frafall i videregående skole. Det er viktig å registrere fravær og iverksette tiltak så tidlig som mulig. Med bakgrunn i dette har PPT og skoleavdelingen inngått et samarbeid med Statped Vest, Korus Vest, RVTS (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging) og RKBU Vest (Regionalt kompetansesenter for barn og unge). Samarbeidet består i et lokalt forankret prosjekt for å forebygge og redusere alvorlig skolefravær. Prosjektet går fra I løpet av prosjektperioden vil det bli jobbet med å øke kompetansen i skolene samt å utvikle en kommunal veileder i forhold til alvorlig skolefravær. Handling 10 Vormedal ungdomsskole I Statsbudsjettet for 2013 ble det vedtatt en fireårig øremerket og søknadsbasert ordning for ungdomsskoler med mer enn 20 elever per lærerårsverk, og der gjennomsnittlige grunnskole-poeng for skolen ligger under lands-gjennomsnittet. I Karmøy gjelder dette Vormedal ungdomsskole, hvor det ble tilført fire årsverk. Det må søkes om midler hvert år, da videreføring er avhengig av årlige bevilgninger i statsbudsjettet. Disse midlene er bevilget ut skoleåret 2016/17. Ordningen er ikke foreslått videreført i regjeringens forslag til statsbudsjett for Handling 11 IPad 1:1 i læringsarbeidet Totalt 12 skoler er nå inne i satsingen IPad 1:1 i læringsarbeidet. Alle elever har fått sitt personlige nettbrett for å bruke i skolearbeidet, og lærerne får en grundig opplæring i hvordan de skal bruke nettbrett som hovedverktøy i undervisningen. Hjørnesteiner i satsingen er god vurderingspraksis, klasseledelse og praktisk arbeid med å planlegge, gjennomføre og evaluere Den gode timen. Gjennom utprøving, refleksjon og deling jobber skolene med kollektiv profesjonsutvikling, -både på den enkelte skole og på tvers av skolene. Satsingen er inne i sitt andre år og er under kontinuerlig evaluering og oppfølging. Satsingen krever både investeringskostnader og endring i bruk av driftsmidler for å videreføres. Etter å ha høstet erfaringer med vel et år med IPad 1:1 i læringsarbeidet, vil det bli gjort en evaluering og analyse av om de økonomiske forutsetningene som ble lagt til grunn ved oppstart, slår inn som forventet. Dette vil kunne ha betydning for videreføring av satsingen. Det skal derfor gjøres en økonomisk konsekvensanalyse av satsingen før det gis klarsignal for en videre utrulling. Handling 12 - Kvalitetskjennetegn Etaten har tilgang på en god del kvantitative data som kan gi en indikasjon på om vi beveger oss i ønsket retning. For å få en bredere kunnskap om hvor langt en er kommet er det også behov for kvalitative data og egenvurderinger. Kvalitetskjennetegn fungerer som et godt verktøy for å definere hvor en er i forhold til de målene en har satt seg. Kvalitetskjennetegnene inneholder konkrete beskrivelse av praksis på fire nivåer og brukes som redskap for egenvurdering og utvikling på den enkelte enhet. Etaten vil satse videre på å utvikle kvalitetskjennetegn innenfor flere av de strategiske målene. Handling 13 - Realfagssatsing Etter vedtak i hovedutvalg oppvekst og kultur søkte Karmøy kommune, og fikk tilsagn om, å bli en av de 34 første realfagskommunene. Ti barnehager og fire skoler deltar i satsingen som startet høsten Satsingen går frem til 2019 og perioden med støtte fra Universitets- og

31 høgskolesektoren (UH-sektoren) skulle i utgangspunktet vare ut Kommunene som var med i første pulje i satsingen fikk anledning til å søke om og utvide perioden med UHsektoren. Styringsgruppa for realfag vedtok i mars 2016 å søke om dette. Direktoratet innvilget søknaden slik at perioden med støtte fra UH-sektoren nå går ut Karmøy kommune har utviklet en lokal realfagsstrategi som rulleres årlig. Strategien vil omfatte realfagssatsingen fram til 2019 og gjelder alle barnehager og skoler i kommunen. Satsingen skal integreres i Karmøyskolens strategiarbeid Fra ambisjon til handling og integreres i barnehageavdelingens og skoleavdelingens strategikart. Handling 14 - Bruk av digitale kartleggings-verktøy Smart Vurdering og Smart Øving Smart Vurdering er digitale prøver og vurderingsverktøy som gir umiddelbar oversikt over klassens og elevens resultat. De er et nyttig verktøy der læreren får god oversikt og detaljerte forslag til oppfølging av hver enkelt elev. Smart Øving er et digitalt læringssystem i matematikk. Det kan brukes på nettbrett og PC. Programmet tar i bruk det som kalles adaptiv læring. Det vil si at systemet automatisk gir hver enkelt elev utfordringer på deres nivå hele tiden. Å bruke digitale kartleggingsverktøy og øvingsverktøy er tidsbesparende for læreren, gir umiddelbar oversikt over elevens og klassens kompetanse og følger elevens utvikling over tid. I 2017 vil flere skoler ta i bruk Smart Vurdering og Smart Øving. Handling 15 Videreføring og utvidelse av Trivselsprogrammet I august 2016 startet 13 skoler i opp med Trivselsprogrammet. Trivselsprogrammets mål er å fremme økt og mer variert lek/aktivitet i friminuttene. Trivselsprogrammet legger til rette for at elever skal kunne bygge gode vennskapsrelasjoner og redusere konflikter blant elever. Det fremmer verdier som inkludering, vennlighet og respekt. Elevene som blir valgt til trivselsledere får delta på kurs for å bli leder. De har ansvar for aktivitet og lek for medelever i friminuttene og får god trening i å lede andre. Elevmedvirkning har effekt på elevers trivsel og motivasjon i skolen. Deltagelse i Trivselsprogrammet kombinert med gode handlingsplaner mot mobbing, gir skolene en struktur for å jobbe systematisk med et forebyggende fokus for å bygge et godt skolemiljø og bruke mindre tid på konflikthåndtering. Erfaringene fra deltakerskolene for inneværende år vil være med å danne beslutningsgrunnlag for om programmet skal videreføres og utvides til flere skoler/alle skolene. Handling 16 - Etablering og skolering av innsatsteam ved skolene Høsten 2016 innleder Karmøyskolen et samarbeid med Læringsmiljøsenteret i Stavanger i form av kompetanseheving for å få etablert innsatsteam på hver skole i kommunen. Innsatsteamene skal skoleres spesifikt i hvordan en avdekker, håndterer og stopper mobbesituasjoner ved skolene. Etableringen av innsatsteam på hver skole vil også kunne ha en forebyggende effekt på sikt. Skolene vil opparbeide seg verktøy for avdekking og dermed også kunne iverksette tiltak på et tidligere stadium. I løpet av skoleåret 2016/2017 vil skolene, sammen med PPT, få økt kompetansen i å løse krevende og kompliserte mobbesaker, samt etablert en felles systematikk i hvordan slike saker skal håndteres. Digital mobbing er mobbing og krenkelser som skjer i digitale kanaler, som oftest i sosiale medier. Dette får et særlig fokus i skoleringen av innsatsteamene. Forskning viser stor sammenheng mellom forekomst av digital mobbing og det vi tradisjonelt kjenner til som mobbing. Handling 17 Læringsmiljøprosjektet Læringsmiljøprosjektet er et nasjonalt prosjekt i regi av Utdanningsdirektoratet. Prosjektets hovedmål er å forbedre læringsmiljøet og redusere mobbingen i kommunen og på skoler i kommunen. Det er også et mål at skoleeier skal

32 videreutvikle sin kompetanse i å følge opp skoler, utvikle de til å bli lærende organisasjoner og utvikle skoleledelsen. Karmøy fikk delta i prosjektet ut fra ønske om å styrke skoleeier- og skolenes kompetanse i å arbeide helhetlig og systematisk med elevenes læringsmiljø. Karmøy har to skoler med i prosjektet, men vil videreføre kompetanse og erfaringer til alle skolene i kommunen. Læringsmiljøsenteret i Stavanger har det faglige ansvaret og vil i tillegg til kurs og seminar, gi direkte veiledning til skolene. Prosjektet startet opp høsten 2016 og går over fire semester. Budsjettiltak IKT-utstyr skolene (OK02) Karmøy kommune har investert betydelige beløp i IKT-infrastruktur og utstyr de siste årene. I forbindelse med investeringsprosjektet «Teknologitette klasserom» er driftsbudsjettet til innkjøp av utstyr midlertidig redusert. Denne reduksjonen reverseres etter planen i Økt bruk av IKT forutsettes å gi lavere kostnader til tradisjonelle læreverk/kopiering. Den digitale omstillingen antas å bli selvfinansierende etter denne oppstartsinvesteringen. Økt skoleramme (OK03) Det er lagt inn 1,3 mill. kroner i økt ramme på funksjon 202 Grunnskole. Økningen vil i vårsemesteret dekke utgiftene til en ekstra velkomstklasse som ble opprettet høsten 2016 som følge av nyetablerte asylmottak i kommunen. Asylmottaket er nå vedtatt avviklet, og det fortsettes at velkomstklassen avvikles fra høsten Midlene vil fra skoleåret 2017/2018 øke rammen for antall stillinger som fordeles på skolene etter elev- og klassetall, og på den måten inngå som en del av økt ressursbehov pga. forventet økning i elevtall. Økt stillingsressurs skole (OK04) På grunn av interne omdisponeringer er det flyttet en mindre stillingsandel fra ramme helseog omsorg til ramme oppvekst og kultur. Økt lærertetthet på trinn (OK05) Våren 2016 bevilget regjeringen ekstra midler til alle kommunene for å ansette flere lærere på 1. til 4. trinn for å øke lærertettheten for de yngste elevene. Fra 1. august 2016 fikk kommunen øremerkede midler til dette. Regjeringen sier videre at fra 2017 vil alle midler til økt lærertetthet fordeles jevnt over hele landet, etter delkostnadsnøkkelen for grunnskolen. For Karmøy utgjør de ekstra midlene seks millioner kroner på årsbasis. Det er tilsatt lærere på bakgrunn av tildelte midler og dermed lagt til grunn en forutsetning om at regjeringen vil videreføre tildelingen I Videreføring forutsetter løpende bevilgning i statsbudsjettet. Renhold arealer KVOS (TE04) Det er lagt inn ekstra midler til drift av nye lokaler for Karmøy voksenopplæringssenter på Bygnes. Dette gjelder kostnader til i hovedsak renhold og energi. Reduksjon renhold (TE05) Som en intern omprioritering i eiendomsavdelingen, foreslås det å omgjøre innsparte hjemler på renhold til å finansiere en ny juriststilling på eiendomsforvaltning. Deler av denne innsparingen er gjort på renhold skolebygg. Se også tiltak TE02. Reduksjon renhold (TE06) Som en del av omprioriteringer i teknisk sektor er budsjetterte lønnsutgifter på renhold skolebygg redusert med kroner. Tidlig innsats i skole Det legges inn kroner fra til tidlig innsats skole. Ressursen er fortrinnsvis tenkt brukt som miljøarbeiderressurs, men det kan også knyttes opp mot annet personell. Årsvirkning fra og med året 2018 er 2,2 millioner, eller 4,2 årsverk.

33 Som følge av forliket i statsbudsjettet, trekkes kommunen 1,3 millioner på årsbasis midler til tidlig innsats skole (1,95 årsverk). Netto vil derfor budsjettramme til tidlig innsats svekkes med 0,3 millioner i 2017, for så å styrkes med 0,9 millioner fra og med Det har vært signalisert fra staten sin side en øremerket styrking på midler til tidlig innsats. Karmøyskolen har en forventning om at de midlene vil utgjøre mer enn de 1,3 millionene som trekkes fra rammen. Storhall Karmøy Det legges inn kroner til å finansiere en økt kommunal bruk av Storhall Karmøy. Midlene skal også dekke eventuelle skysskostnader som kommer som en konsekvens av økt bruk av hallen. Torvastad idrettshall Det legges inn kroner til å finansiere en økt kommunal bruk av Torvastad idrettshall. Økt bruk utredes av rådmannens stab. Skolefrukt Det legges inn kroner til å finansiere skolefrukt for de kommunale ungdomsskolene. Forsøk med lekser på skolen Det legges inn kroner til en forsøksordning hvor elever gjør lekser på skolen. Forsøksordningen vil utredes i løpet av våren SEKTOR 6 Nærmiljø og naturvern Funksjon 365 Kulturminnevern Forvaltning og tiltak knyttet til faste kulturminner og kulturmiljøer. Herunder tilrettelegging, skjøtsel, vern og formidling. Hovedaktiviteter Status og utfordringer for sektoren Funksjonen inkluderer også faglig utvikling, tilrettelegging og forvaltning på det historiske Avaldsnes Kulturminnevern Kulturminnevern (funksjon 365) I Karmøy kommune er det svært mange kulturminner. Noen har en viktig lokal og regional forankring, mens andre er sentrale referansepunkt i norsk historie og har nasjonal verdi. Kommunen har ansvar å forvalte den lokale kulturarven på en god måte, og å stimulere offentlige/ private til å ta vare på viktige kulturobjekter og miljøer til nytte og glede for kommende generasjoner. Det er et mål å gjøre de historiske kulturverdiene bedre kjent og mer tilgjengelig. Kommunedelplan for kulturminner synliggjør hvilke kjente kulturminner og kulturmiljøer som det er viktigst å ta vare på.

34 Mange private eiere av kulturminner har blitt mer bevisste på å ta vare på kulturverdiene de forvalter. Restaurering av verneverdige bygninger/ anlegg krever spesialkunnskap og spesialmaterialer. Dette gjør disse prosjektene dyrere enn ordinære rehabiliteringsprosjekter. Kommunen har satt av et årlig beløp til å støtte viktige private kulturverntiltak. Tilskuddsordningen ble i 2016 økt til kr , og er et viktig bidrag for å motivere eiere av verneverdige bygninger og andre kulturminner til å ta vare på disse. Kulturmiljøfredning i Skudeneshavn I 2015 startet Riksantikvaren prosessen med kulturmiljøfredning i Skudeneshavn. Fredningen omfatter det som i dag er regulert som gamle Skudeneshavn og deler av sentrum. Riksantikvaren har hatt planen for kulturmiljøfredningen ute på høring i Det endelige vedtak om kulturmiljøfredingen foretas av kongen i statsråd. Kommunen er sterkt involvert i arbeidet rundt fredningsprosessen og har flere prosjekter knyttet til denne prosessen. Kommunen har et ansvar for forvaltning og opplæring/rådgiving av eiere og håndverkere. Antikvaren må bl.a. se til at viktige kulturverdier blir tatt hensyn til i forbindelse med reguleringssaker og bygge- og rivesaker. Kommunen er eier av flere svært historisk viktige bygg i Gamle Skudeneshavn. Bygningene vil bli omfattet av kulturmiljøfredningen. Den kommunale tilskuddsordningen for private eiere i Gamle Skudeneshavn er fremdeles liten, særlig sett i forhold til hvilke verdier de opprettholder og skaper. Dette er verdier som både gjelder bevaring av trehusmiljøet, bygningsdetaljer, kulturhistorie og muligheten til å utøve tradisjonshåndverk i praksis. Gjennom kulturmiljøfredningen har nå eierne mulighet til å søke midler hos Riksantikvaren. Det satses også på brannsikringstiltak. Ny brannsikringsplan for Gamle Skudeneshavn er under utarbeidelse og vil kunne komme med anbefalinger til fremtidige tiltak. Det historiske Avaldsnes Avaldsnes arkeologi- og forskningsprosjekt har det faglige ansvaret for formidling, forvaltning og utvikling av det historiske Avaldsnes. Dette inkluderer utstillingene ved Nordvegen Historiesenter, Vikinggarden og kulturlandskapet. Gjennom å bidra til forskning og arkeologiske undersøkelser, ønsker en å sette søkelyset på Karmøys historie lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Karmøy kommune har inngått en tjenesteavtale med Opplev Avaldsnes AS til å holde Nordvegen historiesenter og Vikinggården åpen og å drifte turistinformasjonen ved senteret. Det er ønskelig å kunne stille ut flere originale gjenstander ved Nordvegen historiesenter. Målet er å låne tilbake flere originale gjenstander som er funnet på Avaldsnes. Det er funnet en kongshall i stein fra Middelalderen som ikke er utgravet. En eventuell utgravning av denne krever godkjenning og konkrete planer, og må eventuelt bli et eget prosjekt. Utgravingene skulle etter planen gjennomføres sommeren Etter søknad fra Karmøy kommune er det avsatt kr 5,4 mill. i statsbudsjettet for 2017 Riksantikvaren har gitt tillatelse til at utgravinger kan forlenges til En synlig middelalder ruin vil kunne bidra til å heve formidlingsmulighetene og opplevelsen på Avaldsnes. Det vil også kunne styrke Avaldsnes sin posisjon som et maktsenter i en historisk sammenheng. Bukkøy Vikinggården er en viktig formidlingsarena og Bukkøy er et populært friluftsområde. På grunn av mye trevelt etter stormer vurderes det om store deler av gjenværende skog bør fjernes.

35 Bukkøy er underlagt samme vernebestemmelser som resten av det historiske Avaldsnes, Beplanting og eventuell fjerning av skog må gjøres i samråd med og godkjennes av arkeologiske myndigheter. Ved fjerning av skogen bør en i størst mulig grad skjerme vikinggården og ha en beplantningsplan for området. Det er ikke lagt inn kostnader til fjerning av trærne. Høsten 2016 er det søkt om beplanting i området nord for vikinggården for å få le og visuell skjerming. Nøkkeltall for sektoren K13 = Kommunegruppe 13 (sammenlignbare kommuner) Karmøy Karmøy K13 K13 Norge Netto driftsutgifter til funksjon , kr per innb Brutto driftsutgifter funksjon , kr per innb Standardgebyr oppføring av enebolig Standardgebyr oppmålingsforretning for 750 m2 boligtomt Netto driftsutgifter til funksjon 335, 360, Brutto investeringsutgifter til funksjon 335, 360, Høye utgifter til kulturminnevern Karmøy har vesentlig høyere utgifter til kulturminnevern enn sammenlignbare kommuner, og også høyere utgifter til rekreasjon i tettsted. Satsingen på Avaldsnesområdet slår ut i tallene for Karmøy. Også utgiftene til «rekreasjon i tettsted» (park, uteområder mv.) var klart høyere enn gjennomsnittet i K13. På naturforvaltning og friluftsliv har Karmøy derimot lavere utgifter. Det er her verdt å minne om at dette er små funksjoner, og bruken av den kan variere. Tallene må derfor tolkes med stor varsomhet. Mål og tiltak Utgravningsprosjektet på Avaldsnes (SE17) Det settes av 2,3 mill. kroner til å dekke kommunens finansieringsansvar for utgravningsprosjektet på Avaldsnes. Prosjekter utgår fra Dette er midler til Kongsgårdsprosjektet og ikke den nye utgravingen som starter Områdeplan Avaldsnes (OK07) Rammen for funksjon 365 Kulturminnevern ble i 2016 økt med 0,4 kroner ved en engangsbevilgning til utarbeidelse av en områdeplan for Middelalderpark på Avaldsnes. Denne bevilgningen faller bort i 2017, og rammen reduseres derfor tilsvarende. Mål for kulturminnevern - Kulturmiljøfredning i Skudeneshavn vedtas - Lage skiltplan for automatisk fredete og nyere tids kulturminner - Opplæring av håndverkere i tradisjonshåndverk - Starte utgravingen av Kongshallen fra Middelalderen på Avaldsnes - Ferdigstille Kultursti i kulturlandskapet på Avaldsnes - Flere original gjenstander i utstillingen på historiesenteret Skilt og skjøtselsplan I henhold til kommunedelplan for kultur og kulturminneplanen skal det utarbeides egen skilt og skjøtselsplan for faste kulturminner. Dette for å synliggjøre bedre og for å ha en forsvarlig skjøtsel av utvalgte kulturminner i kommunen.

36 SEKTOR 7 Kultur og kirke funk. Netto driftsutgifter og tiltak ift. vedtatt budsjett (tall i 1000 kr) Bud Tiltak 2017 Tiltak 2018 Tiltak 2019 Tiltak Aktivitetstilbud barn og unge Bibliotek Kino Muséer Kunsformidling Idrett og tilskudd til andres idrettsanlegg Kommunale idrettsbygg og idrettsanlegg Kulturskole Andre kulturaktiviteter og tilskudd til andres kulturbygg Kommunale kulturbygg SUM KULTUR Den norske kirke Andre religiøse formål Kirkegårder, gravlunder og krematorier SUM KIRKEFORMÅL Tiltak Fjord Motorpark (jf KST 61/16) ØP: Storhall Vea (tilskudd i ) ØP: Støtte til Fjellstøl ski- og friluftsanlegg Leieavtale med fylkeskommunen om Karmøyhallen Styrking kulturskolen (mer realistisk budsjett) div Omdisponeringer kultur Omdisponering vedlikehold fra Bukkøy til kulturbygg Reduksjon renhold Driftskonsekvens salg av presteboliger Støtte til bygg- og energikartlegging kirkebygg Anslagsendring livssynssamfunn 30 Hovedaktiviteter Funksjon 231 Aktivitetstilbud til barn og unge Funksjonen omfatter kultur- og fritidstilbud som skal bidra til å skape meningsfull fritid for barn og unge i kommunen. Funksjon Bibliotek Folkebiblioteket skal drive aktuell og allsidig kulturvirksomhet gjennom gratis formidling av litteratur, informasjon og media til barn, ungdom og voksne. Biblioteket skal fungere som en møteplass for kommunens innbyggere.

37 Funksjon Kino Denne funksjonen omfatter tilskudd til Karmøy kommunale kino A/S. Funksjon Museer Museumsvirksomheten i Karmøy drives i et samarbeid mellom kommunen og frivillige organisasjoner. Museene driver innsamling, registrering, konservering og utstillingsarbeid. I kommunen er det fire museer som får årlige driftstilskudd. Funksjon Kunstformidling Funksjonen inneholder midler til profilering, planlegging og gjennomføring av kulturarrangement i regi av kulturavdelingen og i samarbeid med frivillige organisasjoner. Kulturavdelingen har ulike tilskuddsordninger til frivillige organisasjoner, herunder underskuddsgaranti for konserter og andre kulturelle arrangement, og tilskudd til festivaler. Funksjon 380 Idrett og andres idrettsanlegg. Funksjonen omfatter idrettsaktiviteter i kommunal regi, samt drifts- og anleggstøtte til idrettsorganisasjoner. Alle grupper av befolkningen skal få et reelt tilbud om aktivisering i sin fritid. Kommunen ønsker, i samarbeid med frivillige organisasjoner, å stimulere til fysisk aktivitet. Funksjon 381 Kommunale idrettsbygg/anlegg Funksjonen omfatter alle utgifter til drift og vedlikehold av kommunale idrettsanlegg og svømmehaller. Funksjon 383 Kulturskole Drift av kommunens kulturskole. Funksjon 385 Andre kulturaktiviteter Kulturhusene skal være en kreativ arena for kulturproduksjon og formidling. Tilbudet ved kulturhusene er for både det organiserte og uorganiserte kulturlivet. Det skal legges til rette for gode og trygge møteplasser og sikre barn og ungdom plass og rom for lek, utfoldelse og samvær med jevnaldrende. Kulturhusene skal invitere nye brukere og aktiviteter inn i husene og gi rom for utprøving og eksperimentering av kulturelle ytringer. Funksjon 386 Kommunale kulturbygg Funksjonen omfatter drift, vedlikehold og påkostning av kommunale kulturbygg. Status og utfordringer for sektoren Kommunen har utarbeidet Kommunedelplan for kultur som skal til behandling i kommunestyret på nyåret Dette er en overordnet plan innen kultursektoren og inneholder mål og handlingsplan for ulike fagområder. Karmøy har i dag lavere ressursbruk til kulturog idrettsformål enn gjennomsnittet i sammenlignbare kommuner. Norsk kulturindeks er en årlig oversikt over kulturtilbud og kulturaktivitet i norske kommuner. Karmøy havnet totalt sett på en 278 plass i 2015, som er en liten bedring i forhold til 2014 og 2013, men ikke i forhold til 2012, da kommunen var på 253 plass. Kommunale tilskuddsordninger På kultur- og idrettsområdet har Karmøy kommune følgende tilskuddsordninger for frivillige organisasjoner: Driftstilskudd generelt lag og organisasjoner Driftstilskudd skolekorps Driftstilskudd organisasjoner med fritidstilbud til personer med nedsatt funksjonsevne. Festivaltilskudd Feriefond mennesker med utviklingshemming

38 Tilskudd nærmiljøanlegg Tilskudd nye idrettsanlegg Tilskudd verneverdige bygninger/byggverk Tilskudd rep./vedlikeh. foreningsbygg/anlegg Kulturstipend til enkeltpersoner Funksjon 231 Aktivitetstilbud til barn og unge Barn og unge har tilgang på et allsidig kulturog fritidstilbud gjennom frivillige organisasjoner og kommunen. I regi av kulturavdelingen arrangeres Ungdommens kulturmønstring UKM, Karmøymesterskap i pop og rock, treffsteder for ungdom, kurser og kulturelle verksteder. I skoleferiene er det egne tilbud rettet mot målgruppen. Funksjon Bibliotek Den nye bibliotekloven legger vekt på at folkebibliotekene skal fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom aktiv formidling og ved å stille bøker og andre medier gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Folkebibliotekene skal være en uavhengig møteplass og arena for aktiv samtale og debatt. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Biblioteket driver også utadrettet virksomhet, og har blant annet egne tilbud i Den kulturelle skolesekken, er samarbeidspartner i SILK (Skudeneshavn Internasjonale Litteratur og Kulturfestival), gir bokanbefalinger og skape arena for debatt. Karmøy folkebibliotek har installert selvbetjente utlånsautomater. Andelen lånere som bruker disse automatene er økende, noe som avlaster skrankepersonell. Dette har bidratt til økt åpningstid ved hovedbiblioteket med en kveld ekstra i uken, og frigjort mer tid til å drive veiledningsarbeid ute i biblioteket. I investeringsbudsjettet for 2017 er det satt av 0,7 mill. kroner til å legge til rette for ubemannede åpningstider ved biblioteket. Det digitale tilbudet blir benyttet i større grad blant kommunens innbyggere, både ved administrering av egne lån og ved lån av e- bøker. Denne ordningen krever en årlig sum til e-bøker, noe som kommer i tillegg til vanlige papirbøker og lydbøker. Denne digitale løsningen er viktig bidrag til å gi innbyggerne et allsidig utlånstilbud. Besøkstall for 2015 viser en økning på ca 13 % fra i 2014 til i Fordelingen av besøkende er i Kopervik , Norheim , Skudeneshavn og Åkrehamn Funksjon 375 Museer I Karmøy kommune er det 4 museer som drives av selvstendige stiftelser/organisasjoner. Disse museene får et årlig kommunalt driftstilskudd som kun dekker noe av utgiftene til å ha åpent i sommersesongen. Museene er en viktig del av kommunens reiselivsprodukt. Reiselivssesongen har de senere år blitt utvidet, og flere turister kommer nå utenfor museenes åpningssesong. Dette merkes spesielt i Skudeneshavn. Museet i Mælandsgården har fått økt tilskudd for å møte utvidelsen av reiselivssesongen. I 2016 har det vært en prosess med å vurdere om de 4 ikke-kommunale museene skulle bli en del av museumskonsolideringen på Haugalandet. Målet med en konsolidering er å få en mer effektiv drift, tilgang på faglig hjelp og økt økonomisk støtte. Det har vært møte mellom de enkelte museene og Haugalandsmuseene AS. Museene i Karmøy ønsker ikke å gå inn i den konsoliderte museumsenheten og vil fortsette sin drift som selvstendige museer. Funksjon kunstformidling Satsinger innen kunstformidlingsfeltet skal ses i sammenheng med kommunedelplan for kultur. Kommunale tilbud som MiniMoro, Kulturskrinet og Kulturstokken favner et stort aldersspenn, samtidig som de bidrar til formidling av profesjonell kunst. Kommunen er medeier i Musikkselskapet Nordvegen (Munor). Munor skal være en ledende utøver og produsent av musikk i vår region, en pådriver for utviklingen av det

39 profesjonelle musikklivet og et musikalsk kraftsentrum. Det årlige tilskuddet indeksreguleres og blir for 2017 kr Det foreslås å videreføre ordningen med festivaltilskudd, kr til festivaler over flere dager og kr til dagsfestivaler. Den kulturelle spaserstokken tilbyr kulturelle opplevelser ved bu- og behandlingshjem, dagtilbud og pensjonistforeninger. Tilbudet er finansiert av statlige og kommunale midler. Det statlige tilskuddet for 2017 er kr I henhold til kulturplanen foreslås det å omdisponere noen midler til prosjekttilskudd som fremmer formidling av profesjonell kunst og kultur Funksjon 380 Idrett og idrettsanlegg. Alle grupper av befolkningen skal få et reelt tilbud om aktivisering i sin fritid. Det er ønskelig at det finnes tilrettelagte områder i kommunen for idrett, lek og friluftsliv i et omfang som gir innbyggerne muligheter og lett tilgang. Utbygging av anlegg skjer både i regi av kommunen og frivillige organisasjoner. Kommunedelplan for idrett og fysisk legges til grunn for arbeidet. Denne planen blir rullert i 2016, og er en forutsetning for å få spillemidler til både kommunale og private idrettsanlegg. Listen over anlegg som venter på tilskudd fra kommunen og spillemidler er lang og det kan forventes en ventetid på minst 7 år. Det er satt av 2 mill. i kommunale midler som tilskudd til private idrettsanlegg. I tillegg vurderes tilskudd til anlegg med kostnadsramme på over 7,5 millioner særskilt. De nye innspillene er såpass kostnadskrevende at ett anlegg vil kunne legge beslag på dette tilskuddet over flere år. Det er inngått et samarbeid med de 9 største fleridrettslagene i kommunen. Det ytes tilskudd til drift av anlegg og tilskudd til daglige ledere. Kommunen gir også driftstilskudd til banestyre for Helganes Motorsportssenter. Det er offentlig bading i Karmøyhallen og Vormedal svømmehall. Karmøy svømmeklubb har ansvar for offentlig bading i Vormedal svømmehall og får et årlig tilskudd på kr og beholder billettinntektene. Karmøy kommune, Karmøy idrettsråd og Rogaland idrettskrets har inngått et samarbeid kalt «Folkepulsen Karmøy». Formålet er å stimulere til økt aktivitet for målgruppene; inaktive unge og voksne, mennesker med nedsatt funksjonsevne, samt innvandrere. Dette videreføres og dekkes innenfor eksisterende rammer. Funksjon 383 Karmøy kulturskole Kulturskolen er en lovpålagt tjeneste. Karmøy Kulturskole har pr. i dag ca elevplasser, noen ledige plasser og nærmere 200 på ventelister. Skolen har et bredt aktivitetstilbud (musikk, teater, dans, nysirkus, musikal, scenografi, visuelle kunstfag og forskole) hovedsakelig for barn og ungdom fra 0 20 år. Det er 28 ansatte fordelt på 22,5 årsverk. Kulturskolen i Karmøy har ikke noe eget bygg, og dermed er fasilitetene av varierende kvalitet. Undervisningen finner i all hovedsak sted i kommunens 5 kulturhus, i barnehager og ved noen skoler, totalt 30 fremmøtesteder. Administrasjonslokalene og kontorarbeidsplasser for lærerne befinner seg på Karmøy kulturhus, Åkrehamn. Kulturskolen i Karmøy skal gi gode kunstfaglige undervisningstilbud til innbyggerne i kommunen. Barn og unge er prioritert. Den skal holde høy faglig standard og gi elevene kunnskaper, ferdigheter og opplevelser. Den skal heve kulturkompetansen generelt i befolkningen og videreføre og utvikle et allsidig kulturtilbud i Karmøy - jfr. Kommuneplanens samfunnsdel. Funksjon 385 Andre kulturaktiviteter

40 Kulturhusene har treffsteder for ungdommer, lokaler for frivillige organisasjoner, undervisningslokaler for kulturskolen og ulike kulturverksteder. Økt aktivitet har ført til større press på det enkelte hus. Det er behov for arealer som er tilrettelagt for bestemte typer kulturuttrykk. Dette kan samtidig gå på bekostning av rom som kan benyttes til flere formål og brukere. Kulturhusene vil i 2017 også prioritere å ha flere åpne arrangementer for å styrke kulturhuset som formidlingsarena. Kommunen har retningslinjer for tilskudd til frivillige organisasjoner. Disse ble revidert og vedtatt i Hovedutvalg oppvekst og kultur våren Drift og vedlikehold av bygg Til funksjon 381 og 386 hører kostnader til drift og vedlikehold av kommunale idrettsbygg og svømmehaller, samt kulturbygg. 40 % av bygningsmessige kostnader for idretts- og svømmehaller belastes funksjon 222 skolebygg, i tråd med KOSTRA. En aldrende bygningsmasse og omfattende bruk gir stor slitasje og stort vedlikeholdsbehov på byggene. For idretts- og svømmehaller ligger vedlikeholdsbudsjettet på 113 kroner per m 2, mot et normtall på 200 kroner. For kulturbygg budsjetteres det med 66 kroner per m 2, noe som er en mindre økning fra 2016 (se tiltak). Tilskudd til livssynsorganisasjoner (funksj. 392) Tilskuddene til livssynsorganisasjoner følger av kommunens utgifter til kirkelige formål.

41 Nøkkeltall for sektoren K13 = Kommunegruppe 13 (sammenlignbare kommuner) Karmøy Karmøy K13 K13 Norge Netto driftsutgifter til Kultur, per innbygger Herav netto driftsutgifter til idrett og idrettsanlegg Herav netto driftsutgifter til bibliotekformål Herav netto driftsutgifter til kulturskoleformål Herav netto driftsutgifter til andre kulturformål Brutto investeringsutgifter til kultursektoren, per innbygger Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbygger 4,9 4,7 4,6 4,5 4,4 Bokutlån fra folkebibliotek per innbygger 2,8 2,9 3,3 3,2 3,2 Barnelitteratur, antall utlån per innbygger 0-13 år 6,7 7,7 9,5 9,7 10 Tilvekst alle medier i folkebibliotek per 1000 innbyggere Netto driftsutgifter til kino per besøkende Netto driftsutgifter til kulturskoler per innbygger 6-15 år Andel elever i kommunens kulturskole, av antall innb år 15,4 % 15,5 % 11,0 % 11,0 % 13,9 % Brutto drifsutgifter per bruker i kommunal kulturskole Brutto driftsutgifter til komm. idrettsbygg, kr/kvm Utgifter til vedlikeholdsaktiviteter komm. kulturbygg, kr/kvm Netto driftsutgifter til kirkeformål, per innbygger Brutto investeringsutgifter til kirkeformål, per innbygger Sysselsatte i kirken lønnet av kirkelig fellesråd, per 1000 innb. 0,93 1,02 0,78 0,82 0,89 Kirkeofringer kroner per medlem Deltakelse gudstjenester (søn- og helligdag) per innbygger 1,4 1,4 0,8 0,8 0,9 Kirkelige handlinger per 1000 medlemmer 37,9 35,7 30,0 29,8 31,2 Ressursbruk Karmøy hadde i 2015 noe lavere netto utgifter per innbygger til idrett og kultur i forhold til sammenlignbare kommuner (K13). Avstanden ble mindre fra 2014 til 2015, grunnet økte utgifter til idrett (tilskudd Storhall Vea og økte anleggstilskudd). Innenfor kulturområdet er det særlig kulturskole som er høyere prioritert enn snittet i K13. Karmøy har investert lite på kultur- og idrettsområdet de siste årene i forhold til K13. Bibliotek Karmøys ressursbruk til bibliotek var lavere enn gjennomsnittet i K13 i Utlånstall for Karmøy folkebibliotek var samlet i Utlånstall på film går fremdeles ned, noe som gjør at det totale utlånstallet viser en liten nedgang. Utlån av bøker har derimot hatt en oppgang på 8,3 %. Dette gjelder særlig skjønnlitteratur for både barn, ungdom og voksne. Utlån av e-bøker startet opp sommeren 2014 og utlånet av økte fra 944 i 2014 til 3323 i Kulturskole Karmøy har høye utgifter til kulturskole, også målt per innbygger 6-15 år, i forhold til sammenlignbare kommuner. Dette reflekteres også i at en klart høyere andel (15,5 %) av denne aldersgruppen er elever i kulturskolen.

42 Brutto utgifter per bruker er lavere enn snittet i K13. Mål og tiltak Oppvekst- og kulturetaten, avdelingene og hver enkelt enhet har utarbeidet strategikart med mål, indikatorer, måltall og referanser for måloppnåelse. Ny kommunedelplan vil legge føringer for fremtidige mål innen kultursektoren og vil endre strategikartene. Budsjettiltak Fjord Motorpark (OK08) Rådmannens forslåtte tilskudd på kr 1,5 mill er tatt ut av budsjettet for Det blir fremmet egen sak til kommunestyret om tilskudd til Fjord Motorpark Storhall Vea (OK09) Karmøy kommunestyre vedtok i 2014 å gi 7,5 mill. kroner i tilskudd til Storhall Vea, fordelt på årene Som en konsekvens av at dette nå er gjort, reduseres rammen på funksjon 380 med 2,5 mill. kroner i Fjellstøl ski- og friluftslivanlegg (OK10) Karmøy kommune har vedtatt å yte tilskudd til Vindafjord kommune med kr til nytt servicebygg ved Fjellstøl ski- og friluftsanlegg. Dette interkommunale anlegget er beregnet å ferdigstilles i Tilskudd til interkommunale anlegg utbetales normal når anlegget er ferdigstilt og er innarbeidet i budsjettet for Driftstilskudd Skudeneshavn svømmehall Det er avsatt kr til offentlig bading i 12.5 m bassenget ved Skudenes ungdomsskole. Det er ønskelig at offentlig bading drives etter samme modell som ved Vormedal svømmehall. Leieavtale Karmøyhallen (TE18) I budsjettet for 2016 ble inntekter fra investeringstilskudd fra fylkeskommunen til Karmøyhallen tatt ut, da avtalen utløp. Det er nå forhandlinger om å inngå en ny leieavtale med fylkeskommunen. Det forventes at det vil ligge på samme prisnivå, og dette legges derfor inn som en inntekt (redusert netto ramme) i budsjettet. Justering av budsjett kulturskolen (OK11) Kulturskolen har hatt utfordringer med å holde budsjett på grunn av urealistisk høyt budsjettert sykelønnsrefusjon. For å oppnå et mer realistisk driftsbudsjett er slik inntekt tatt bort. Dette innebærer en høyere ramme for kulturskole. Dette er dekket inn gjennom omprioritering i oppvekst- og kulturetaten. Andre mindre justeringer (OK12) Det er gjort noen mindre flyttinger mellom de ulike funksjonene på kulturfeltet. Dette delvis for å rydde opp i ansvars- og funksjonsbruken, og delvis for å rette opp ubalanser og sikre realistisk budsjettering. Endringer medfører ikke reelle endringer i faktisk tjenestetilbud. Det er også tilført midler fra andre ansvarsområder og funksjoner utenfor kultursektoren. Kr , midler som er omprioritert i oppvekst- og kulturetaten fra funksjon 202/222. Kulturavdelingen har fått ansvar for saksbehandlingen for tilskudd til tiltak rettet mot eldre (kr ), men får ikke funksjonsmessige konsekvenser.

43 Lønnsmidler til lørdagsarbeidere (kr ) ved kulturhus er overført fra funksjon til Overføringene medfører ikke noen endring i tjenestetilbudet Omdisponering vedlikehold (TE19) Etter en vurdering av vedlikeholdsbehovet i kommunen foreslås det å flytte kroner av vedlikeholdsmidlene fra Bukkøy (funksjon 365) til vedlikehold av kulturbygg (funksjon 386). Se også tiltak TE17. Reduksjon renhold (TE20) Som en intern omprioritering i eiendomsavdelingen, foreslås det å omgjøre innsparte hjemler på renhold til å finansiere en ny juriststilling på eiendomsforvaltning. Deler av denne innsparingen er gjort på renhold kulturbygg. Se også tiltak TE02. Prioriterte handlinger Kommunen har utarbeidet en kommunedelplan for kultur. Endelig behandling av denne vil være i første kvartal Kommunedelplanen vil legge føringer for fremtidige mål innen kultursektoren og nye handlinger og tiltak i henhold til handlingsprogrammet. Etablere faste møtepunkt mellom frivillige organisasjoner og kommunen. Under utarbeidelse av kommunedelplan for kultur ble det avdekket et behov for å styrke kommunikasjonen mellom frivillige organisasjoner og kulturavdelingen. Ved faste møter kan kulturavdelingen få en bedre dialog og skape en arena for erfaringsutveksling mellom organisasjonene og en bedre koordinering. Det er allerede etablert faste dialogmøter med de største festivalene. Kommunikasjonsstrategi for kultursektoren Kulturavdelingen skal lage en egen strategiplan med fokus på informasjon og kommunikasjon av kulturtilbud. Det er et allsidig kulturtilbud i kommunen, men en ser at det er en utfordring å nå ulike målgrupper som er aktuelle for de ulike tilbudene. Gjennom en mer målrettet informasjons- og kommunikasjonsstrategi kan en oppnå en mer effektiv kommunikasjon med kommunens innbyggere og økt deltakelse i det lokale kulturlivet. Etablering av kunstnerråd Kommunen har ingen fora for dialog med kunstnere og vil ta initiativ til å etablere et kunstnerråd. Under utarbeidelsen av kulturplanen kom det frem ønsker om en arena for dialog og kontakt med kommunen. Dette vil kunne bidra til bedre kommunikasjon og legge forholdene bedre til rette for profesjonelle kunstnere. Prosjekttilskudd Innenfor budsjettrammen til kultur foreslås det å omprioritere kr til prosjekttilskudd. Dette tilskuddet skal spesielt rettes mot prosjekter til produksjon og formidling av profesjonell kunst innen ulike kulturuttrykk. Verksteder for ulike kulturuttrykk Det vil bli satset på lavterskeltilbud i form av kurs, verksteder og prosjekter som er åpne for alle. Disse tiltakene skal også fungere som en arena for å skape nettverk for personer med samme interesse. Noen av verkstedene skal være spesielt rette for ulike innvandrergrupper. SEKTOR 8 Bolig, næring, samferdsel og brann

44 Status og utfordringer for sektoren Reiseliv Karmøy kommune har et kulturbasert reiseliv i vekst og utvikling. I tilbud og markedsføring av reisemålet Karmøy vektlegges kulturopplevelser og våre historiske attraksjoner. Ny reiselivsplan ble vedtatt i 2016 og legger langsiktige strategier for reiselivsutvikling i Karmøy. Karmøy kommune har i dag eierforhold og driftsavtaler med Nordsjøvegen, Destinasjon Haugesund og Haugalandet (DHH) og Opplev Avaldsnes AS (tidligere Karmøy kulturopplevelser AS). I 2016 startet implementering av Living History konseptet. Ulike roller er utviklet og var et populært tilbud i byvandringene Skudeneshavn. De ulike rollene som skal benyttes til guider på Avaldsnes vil bli klar i løpet av året og bli et tilbud for besøkende på Avaldsnes i I 2017 forventes det en ytterligere økning av cruiseanløp. Skudeneshavn og Avaldsnes er populære attraksjoner å besøke. En av utfordringene er cruiseanløp om vinteren da dette er utenfor sesongen. Åkrasanden fikk miljøsertifiseringen Blått Flagg. Det skal også søkes om sertifisering de kommende år. Som en del av ordningen skal det tilbys aktiviteter gjennom sesongen, som for eksempel strandrydding, botanisk vandring og fuglekikking. Disse gjennomføres av Friluftsrådet Vest i samarbeid med Åkrehamn Vekst og kommunen. Sertifiseringen er et godt tiltak for å generere aktivitet på en av Karmøys hovedattraksjoner. Mål og tiltak Leieavtale med Ryvingen barnehage (TE27) Kommunen har siden 2012 leid ut gamle Markje barnehage til Ryvingen barnehage. Bygningsmassen er nå i en så dårlig forfatning at det anbefales å sanere bygget. Det legges til grunn at sanering vil skje i siste del av 2017, og at leieinntektene dermed vil opphøre fra Kommunen har ikke hatt utgifter på bygget, da leieavtale med Ryvingen barnehage har gitt dem ansvaret for all drift og vedlikehold av eiendommen. Styrke reiselivstilbudet, skape verdifulle opplevelser, videreutvikle Karmøys fyrtårn og tilby et helhetlig reiselivsprodukt. Mål 2017 Reiseliv

45 Rådmannen i Karmøy, Sigurd Eikje sign. Oversikt over vedlegg:

46 SAKSPROTOKOLL - BUDSJETT OPPVEKST- OG KULTURETATEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den , saksnr. 2/17 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: 1 Hovedutvalg oppvekst og kultur vedtar at fordelingen innen de ulike funksjonene gjøres med bakgrunn i kommunestyret sak / Budsjett og økonomiplan -.

47 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siri Merete Alfheim Arkiv: F60 &30 Arkivsaksnr.: 17/164 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur Hovedutvalg helse og omsorg Formannskapet MANDAT FOR PLANARBEID - RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN Rådmannens forslag til vedtak: Karmøy formannskap vedtar mandat for «Rusmiddelpolitisk handlingsplan » slik det framgår av saksutredningen.

48 SAKSFRAMSTILLING Fakta/saksopplysninger: Bakgrunn for saken Under rullering av «Rusmiddelpolitisk handlingsplan » (sak 127/16, den ) vedtok kommunestyret at planen skal «rulleres i 2018 ihht. endringer i lokale og sentrale føringer, inkl. brukermedvirkning». En rullering i 2018 medfører at arbeidet med planen starter umiddelbart. Vedtaket (sak 127/16) om tidspunkt for rullering er i strid med kommunalt vedtatt planstrategi (sak 21/16, den ). Kommunal planstrategi er et retningsgivende dokument og rusmiddelpolitisk handlingsplan skulle ifølge denne rulleres i Planstrategiens hensikt er å belyse planbehovet innenfor kommunestyreperioden og således bidra til forutsigbarhet i planarbeidet og kommunens økonomiske og administrative ressurser. Dersom det skal avvikes fra vedtatt planstrategi bør dette være en velbegrunnet beslutning. For at rusmiddelpolitisk handlingsplan skal komme inn i det «ordinære løpet» og fordi det legges opp til en bred prosess og involvering, foreslås det å la påfølgende plan gjelde til Oppstart av evaluering og rullering av planen starter i perioden. Etter statlige anbefalinger bør en rusmiddelpolitisk handlingsplan være helhetlig. En helhetlig rusmiddelpolitisk handlingsplan berører mange av tjenesteområdene i kommunen, brukergrupper, samarbeidende organisasjoner og næringsinteresser. For å skape engasjement, eierskap og få tilgang på høy kompetanse på området planlegges det en planprosess som involverer bredt. I denne prosessen vil deltakerne få mulighet til å påvirke innhold, retning og tiltak for å sikre at deltakerne får eierforhold og at planen blir benyttet som styringsdokument. I starten av prosessarbeidet vil Open Space benyttes som metodikk. Open Space er en møteform som åpner for muligheter for å bruke kunnskapen i en gruppe gjennom samhandling. Open Space tar sikte på å gi deltakerne optimal mulighet til å medvirke faglig. Møteformen fremmer deltakernes likeverdighet og genuint engasjement. Formålet med Open Space er å identifisere viktige fokusområder for planen. Når fokusområdene er definert, vil en på bakgrunn av disse sette ned arbeidsgrupper som bør ha bredest mulig sammensetning. Rusmiddelpolitisk handlingsplan, hvor hovedfokuset er forebygging, må videre sees i sammenheng med andre kommunale planer. Dette gjelder særlig: Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer 2016

49 Kommuneplan Årlig handlingsplan SLT/folkehelse Kommunal plan for psykiske helse- og rusarbeid Boligsosial handlingsplan Kommunal plan for psykisk helse- og rusarbeid gir en oversikt over tjenestene til rusavhengige. Boligsosial handlingsplan er en samlet plan for at vanskeligstilte skal kunne etablere seg og bli boende i egen bolig i kommunen. Handlingsplan for SLT og folkehelse rulleres årlig og er en ren tiltaksplan. I tillegg er det alkoholpolitiske retningslinjer hvor skjenkepolitikk reguleres. Rusmiddelpolitisk handlingsplan vil derfor ha et grensesnitt opp mot andre planer og den vil ikke gå inn på de områdene som er dekket inn av disse planene. Planene kan leses på For å sikre politisk engasjement, involvering og at forslag til plan utformes i tråd med administrative og politiske ønsker er det utformet et mandat for arbeidet med «rusmiddelpolitisk handlingsplan ». Mandat for arbeidet med rusmiddelpolitisk handlingsplan: 1. Rusmiddelpolitisk handlingsplan skal utformes i tråd med nasjonale lover og føringer. 2. Rusmiddelpolitisk handlingsplan skal gjelde fra 2018 til 2024 og rulleres/evalueres i perioden. 3. Planen skal være helhetlig og dekke inn det rusmiddelpolitiske området fra generelt forebyggende fokus via skjenke- og bevillingspolitikk til tiltak rettet mot etablert rusmiddelbruk. Hovedfokuset vil være på forebyggende arbeid. 4. Prosessen skal sikre bred involvering med representanter fra berørte tjenester og brukerrepresentanter. Brukermedvirkning skal ivaretas ved Open Space metodikk for å sikre bred involvering og forankring. Denne planlegges gjennomført 11. mai Planarbeidet skal organiseres i ulike grupper med eget ansvar og forankring ut fra fokusområder. Arbeidet vil bygge på innspill i Open Space og pågå høsten 2017 og tidlig vår Planen skal ha en konkret handlingsdel med tydelig ansvarsforhold. 7. Planen sendes ut for innspill til involverte parter og annonseres i lokale medier og på Karmøy kommune sine nettsider i god tid før den politiske behandlingen starter. 8. Planen skal samordnes med andre planer og særlig kommunal plan for psykisk helse- og rusarbeid og årlig tiltaksplan for SLT og folkehelse.

50 Rådmannens konklusjon: Forslag til mandat beskriver prosessen med å utarbeide en ny plan og avgrensninger for arbeidet. Rådmannen tilrår at mandatet legges til grunn for utarbeiding av «Rusmiddelpolitisk handlingsplan ». Rådmannen i Karmøy, Sigurd Eikje sign. Oversikt over vedlegg:

51 SAKSPROTOKOLL - MANDAT FOR PLANARBEID - RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den , saksnr. 3/17 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt Vedtak: Karmøy formannskap vedtar mandat for «Rusmiddelpolitisk handlingsplan » slik det framgår av saksutredningen.

52 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elin Davidsen Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 17/224 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg oppvekst og kultur REFERATSAKER - HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR Rapport vedr. tilsyn i Karmøybarnehagene Rapport vedtaksoppfølging politiske saker - hovedutvalg oppvekst og kultur

53 Oppvekst- og kulturetaten Oppvekst- og kulturavdelingen Arkivkode Arkivsaksnr./løpenr. Dato A10 &58 12/ / Rapport vedr. tilsyn i Karmøybarnehagene 2016 Fra : Avd. sjef barnehage Tove Steingildra Til : Hovedutvalg oppvekst og kultur Plan for tilsyn i barnehagene i Karmøy ble vedtatt av Karmøy kommunestyre 10. februar Barnehagelovens 16 bestemmer at kommunen skal foreta det lokale tilsyn med virksomheter etter barnehageloven. Dette gjelder både kommunale og private barnehager. Kommunen skal gi veiledning og påse at barnehagene drives i samsvar med gjeldende regelverk. Ifølge «Veileder for tilsyn med barnehager» utgitt av Kunnskapsdepartementet i 2007, må kommunene utøve systematisk tilsyn for å sikre at kvaliteten og innholdet i tilbudet til barna er tilfredsstillende. Tilsyn er en sentral oppgave kommunen skal utføre kontinuerlig. I kommunens arbeid er det mange elementer som inngår i tilsynsbegrepet. Dette omfatter innhenting av informasjon gjennom: Årsplaner Evalueringsrapporter Årsmeldinger Vedtekter Brukerundersøkelser Egenmelding gjennom verktøyet «Barnehagetilsyn.no» I tillegg til innhenting av nevnte informasjon, vedtok kommunestyret at det hvert 3. år skal utføres et stedlig tilsyn. I 2016 ble det utført stedlig tilsyn ved 8 barnehager:

54 Oppvekst- og kulturetaten Oppvekst- og kulturavdelingen - Espira Veldetun barnehage - Læringsverkstedet Åkrasanden barnehage - Eventyrhagen barnehage - Kopervik Menighets barnehage - Kvalavåg barnehage - Åsebøen FUS barnehage - Aski barnehage - Espira Århaug barnehage Det ble ikke funnet avvik ved noen av barnehagene. TILSYN I 2017 Som følge av Fylkesmannens tilsyn med Karmøy kommune i desember 2016, og nye tolkninger fra Utdanningsdirektoratet omkring kommunenes tilsyn med barnehagene, vil det i 2017 bli utarbeidet forslag til ny plan for tilsyn med barnehagene i Karmøy.

55 Oppvekst- og kulturetaten Oppvekst- og kulturavdelingen

56 Administrativ oppfølging av saker behandlet i hovedutvalg oppvekst og kultur - oktober 2016 Saksnummer Tittel Saksnr Fra kommunestyret: Tittel 104/15 BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN Sendes til overordnet utvalg Frist for iverksetting Status / Merknad Hovedutvalgets oppfølging fra kommunestyrets budsjettvedtak - Verbale Pkt. 22 Ny barnehage på Skeie skyves 1 år ut i tid som følge av redusert etterspørsel etter barnehageplasser. Arbeid med reguleringsplan og eiendomserverv fortsetter. UTGÅR. Pkt. 24. Arbeidet med nytt skole-, kultur- og idrettsanlegg på Åkra videreføres med reguleringsplan og innløsning av eiendommer, det legges inn 35 mill kr i investeringsbudsjett Videre investeringsbehov tas det stilling til i budsjettarbeidet om 1 år Pkt. 28. Opplevelseskortet er et samarbeid mellom kommune, NAV og andre aktører som skal legge til rette for at alle barn i kommunen får en god barndom. Kortet skal gi barn og unge i lavinntektsfamilier redusert pris/gratis adgang til kulturog fritidsaktiviteter som for eksempel svømmehall og kino. Nærmere regler blir fastsett etter utredning Pkt. 33 Vi ønsker å gi støtte til festivaler som går over 1 dag, og setter av midler til dette. Statutter må utarbeides. FERDIG? Fra kommunestyret: Hovedutvalgets oppfølging fra kommunestyrets budsjettvedtak - Verbale punkter: 113/16 113/16 BUDSJETT- OG ØKONOMIPLAN Pkt. 16. Hovedutvalg oppvekst og kultur gis fullmakt til å se følgende funksjoner under ett, og foreta budsjettreguleringer innen rammen av vedtatt budsjett for disse funksjonene; xii. Funksjonene 202 Grunnskole, 215 Skolefritidsordning, 222 Skoleskyss og 223 Skolelokaler. xiii. Funksjonene 201 Førskole og 211 Styrket tilbud til førskolebarn. xiv. Funksjonene 213 Voksenopplæring og 275 Introduksjonsordningen.

57 Pkt. 19.I henhold til vedlagte oversikt gjøres det følgende endringer i gebyr- og avgiftssatsene: xiv. Satsene for barnehage følger statlig fastsatt makspris. Deltidsplasser faktureres ut fra prosentvis størrelse, i tillegg til et administrasjonsgebyr på kr 100. xv. Satsene for SFO økes med ca. 3,75 % fra 1. august xvi. Pris for individuell elevplass i kulturskolen settes til kr per år, mens elevplass gruppeundervisning settes til kr Øvrige satser økes med 3,75 prosent. Endringene har effekt fra 1. august Hovedutvalg oppvekst og kultur gis fullmakt til å foreta endringer knyttet til søskenmoderasjon innenfor vedtatte budsjettrammer. xvii. Prisene på billetter i Karmøyhallen endres ikke. xviii. Hovedutvalg oppvekst- og kultur gis fullmakt til å fastsette gebyrer og betalingssatser for biblioteket. 23. Skolehelsetjenesten Ny helsesøsterstilling (100%) opprettes fra 1/ Veavågen skole, fremtidig løsning Veavågen skole fremstår ikke i samsvar med dagens krav, og det igangsettes arbeid for å avklare fremtidig løsning for en fremtidsrettet skole. 25. Åkra skole, skolebruksplan for sone 2 Skolebruksplanen for sone 2 revideres/oppdateres. Arbeidet med å planlegge ny skole på Åkra skal gå parallelt med planlegging av ny skole i Kopervik 26. Renovering av Vormedal ungdomsskole. I forbindelse med renovering av Vormedal ungdomsskole vurderes det behov for hallkapasitet i denne delen av kommunen. 27. Idrettshallene i Åkrehamn Posisjonspartiene legger opp til bygging av idrettshaller i Åkrehamn i kommunal regi. Om Åkra idrettslag ønsker flere fasiliteter tilknyttet de kommunale hallene som for eksempel klubbkontorer/klubblokaler/garderober for utendørs aktivitet så må klubben selv finansiere bygging og drift av disse.samtidig legges det opp til økt kommunal aktivitet / kjøp av halltid ved Torvastad Arena og Storhall Karmøy. Bevilgede beløp inkluderer eventuelle skyssutgifter. Storhall Karmøy dekker Haugalandets behov for kapasitet til fullskala innendørs fotballhall.det utarbeides sak til hovedutvalg oppvekst- og kultur om økonomi knyttet til kommunale i forhold til private haller/idrettsanlegg.

58 Pkt. 28. Offentlig badingi SkudeneshavnDriftstilskuddtil offentlig badingi Skudeneshavnkan innføresetter modell fra Vormedal. Pkt. 29. Opplevelseskorteter et samarbeidmellom kommune,navog andre aktører som skalleggetil rette for at alle barn i kommunenfår en god barndom. Kortet skalgi barn og ungei lavinntektsfamilierredusert pris/gratis adgangtil kulturog fritidsaktiviteter som for eksempelsvømmehallog kino. Nærmereregler blir fastsett etter utredning. Pkt. 34. ProsjektetFjord Motorpark Det er ulike synspunkterog målsettingerblant samarbeidspartienevedrørenderealiseringav prosjektet Fjord Motorpark. Rådmannensforeslåtte tilskudd på kr 1,5 mill tas derfor ut av budsjettet for Hvert av posisjonspartienestår selvfølgeligfritt til å argumentereog votere om det fremmesny(e) sak(er)om økonomiskebidrag fra kommunen. 11/16 12/16 13/16 14/16 15/16 16/16 KOMMUNALTTILSKUDD - FRILUFTSLIVANLEGG 2016 TILSKUDD TILREPARASJON OGVEDLIKEHOLD 2016 TILSKUDD TILNÆRMILJØANLEGG 2016 FESTILVALTILSKOTT 2016 TILSKUDD TILKULTURTILTAK FORMENNESKER MEDNEDSATT DELEGASJONSREGLEMENT KARMØYKOMMUNE- REVIDERT UTGAVE 2016 Ferdig.Søkereinformert. Ferdig.Søkereinformert. Ferdig.Søkereinformert. Ferdig.Søkereinformert. Ferdig.Søkereinformert. x Ferdig.Vedtatt i kommunestyret sak32/16 x Anket til formannskapet.behandletav formannskapet hvor de bla.a.ble vedtatt å gjennomføre ROS-analyse/konsekvensvurdering for å belysehvilke eventuellekonsekvenseren endring vil medførefor nåværendeansatteog elever. Denneanalysenforutsettes framlagt for administrasjonsutvalgetog hovedutvalg oppvekstog kultur før omorganiseringeniverksettes.rosanalysenbehandleti HSK sak39/16. 17/16 OMORGANISERING HOLMENOGTÅRNET 18/16 REFERATSAKER - HOVEDUTVALG OPPVEKST OGKULTUR Ferdig.Sakenetatt til etterretning. 19/16 ØKONOMISK STATUSRAPPORT - HOVEDUTVALG OPPVEKST OGKULTUR 20/16 EVENTUELT - HOVEDUTVALG OPPVEKST OGKULTUR /16 RETNINGSLINJER FORLIKEVERDIG ØKONOMISK BEHANDLING AV IKKEGODKJENNING AV PROTOKOLL FRAMØTEI HOVEDUTVALG OPPVEKST OGKULTURDEN RETNINGSLINJER OM SVØMMEOPPLÆRING FORSKOLENE I KARMØY UTSETTELSE - NYBARNEHAGE PÅSKEIE KLAGEPÅAVSLAG - KULTURMIDLER 2016 ØKONOMISK STATUSRAPPORT - HOVEDUTVALG OPPVEKST OGKULTUR Oppvekst-og kultursjef orienterte. Til etterretning. 1. Simonsen(H) spurte vedr. ekstratilbud på kr. 6.mill. 2. Folven(V) spurte vedr. økningi sykefraværi etaten. 3. Svarpå spørsmålstilt av Aamelfot (Ap) i møte ) Trukketi formannsakpet (ny sakkommer) NYsakHSK40/16 22/16 23/16 24/16 25/16 26/16 x Ferdig.Protokoll godkjent KLA Vedtatt. Hovedutvalgetber om tilbakemeling om ett år. Byggingutsatt. Avslagetoppretthold i klagenemnda Ferdig

59 27/16 REFERATSAKER HOVEDU TVALGOPPVEKST OGKULTUR /16 EVEN TUELT- HOVEDU TVALGOPPVEKST OGKULTUR /16 GODKJEN NINGAV PROTOKOLL FRAMØTEI HOVEDUTVALG OPPVEKST 30/16 TILSTAN DSRAPPORT FORKARMØYSKOLEN - SKOLEÅRET 2015/16 31/16 NEDLEGGELSE AV EIDEOGSTOKKASTRAND SKOLER 32/16 ENDRI NGAV INNTAKSOMRÅDER I SONE3 33/16 RUSMIDDELPOLI TISKHANDLINGSPLAN Sendttilbake til administrasjonen.ny sakferdigbehandlet KST /16 REFERATSAKER - HOVEDU TVALGOPPVEKST OGKULTUR Muntlig informasjonom rutiner og prosedyrerfor rapportering og oppfølgingav mobbesakerv/ skolesjefen.3. Muntlig gjennomgangav plan for innarbeidingav ipadi Karmøyskolenv/skolesjefen.Pkt. 4. Tilgjengelighetsprisen forslåsgitt til FriluftsrådetVesti forb. med derestilretteleggingpå Åkrasand.Pkt. 6. Hovedutvalg oppvekstog kultur ber om en orientering, fra Haugalandmuseene og museumskonservatoren i Karmøy,i neste møte. Øvrigepunkter tatt til etterretning. 35/16 36/16 37/16 ØKONOMISKSTATU SRAPPORT PRSEPTEM BER- HOVEDUTVALG EVEN TUELT- HOVEDU TVALGOPPVEKST OGKULTUR SØKNADOM ØKONOMISKSTØTTE TILCHAMPIONSLEAGU E KAMP GODKJEN NINGAV PROTOKOLL FRAMØTEI HOVEDUTVALG OPPVEKST OGKULTURDEN RISIKOAN ALYSE - HOLMENOGTÅRNET RETNI NGSLIN JERFORLIKEVERDIG ØKONOMISKBEHANDLING AV PRIVATE BARNEHAGER RUSMIDDELPOLI TISKHANDLINGSPLAN ØKONOMISKSTATU SRAPPORT - HOVEDUTVALG OPPVEKST OGKULTUR REFERATSAKER - HOVEDU TVALGOPPVEKST OGKULTUR /16 39/16 40/16 41/16 42/16 43/16 FSK/KST FSK/KST Ferdig.Alle sakenetatt til etterretning. Spørsmålfra Simonsen(H) vedr.: -Mobbing./Muntlig svari nestemøte. Tilbakemeldinggitt. - Valgspråk./Svari neste møte. Tilbakemeldinggitt.- Vedr. pågendesakom støtte til Haugalandsmuseen./Notat med status sendes medlemmene.ok.- Ber om tilbakemeldingog en grov plan for innarbeidingav ipad i Karmøyskolen.Tilbakemeldinggitt. - Retningslinjerfor behandlingav ikkekommunalebarnehagerog hvordan3-åringerskaltelles./sakkommer til høsten.se sak40/16. Ferdig.Protokollengodkjent. Ferdig.Vedtatt kommunestyret sak96/16. Oversendelsesforslag fra Grindhaug- målrettet info mellom skoleog hjem. Administrasjonenfremmer problemstillingerfor hovedutvalgoppvekstog kultur Ferdig.Forskriftvedtatt i kommunestyret sak97/16 Orienteringentatt til orientering. Ferdig. Ferdig.Melding sendt søker. Ferdig. Ferdig. FSK/KST Ferdig.Vedtatt i kommunestyret sak111/16 FSK/KST Ferdig.Vedtatt kommunstyret sak127/16 Ferdig.Til orientering Ferdig.Til etterretning 44/16 EVEN TUELT- HOVEDU TVALGOPPVEKST OGKULTUR Ferdig.1. Kjærlandspurte vedrørendevedtatte retningslinjerom svømmeopplæringenog hvordanen kostnadsmessigville komme ut om en startet opplæringenfra klasse.oppvekstog kutlursjef svarte/orienterte. 2. Folven etterlyste retningslinjerog igangsettingav opplevelseskortfor familier med lav inntekt (Retningslinjervedtatt i sak49/16) 45/16 46/16 47/16 48/16 GODKJEN NINGAV PROTOKOLL FRAMØTEI HOVEDUTVALG OPPVEKST KARMØYKOMMUNESKULTURPRIS 2016 KARMØYKOMMUNESKULTURSTIPEN D 2016 GUDSTJENESTER I SKOLETI DEN Ferdig Ferdig.Prisengikk til Ole Leirvåg.Utdelt ved ordførersnyttårsmottagelse Ferdig.Stipendtildelt SimonStenersen,Mats Haugeog SarahMargrethe RusnesLie Ferdig.

60 49/16 OPPLEVELSESKORT FOR BARN OG UNGE Ferdig. Ordningen evalueres 1. kvartal /16 FORSLAG OM KULTURMILJØFREDNING I SKUDENESHAVN FSK/KST Ferdig HSK. Behandles i formannskapet og kommunestyret /16 MØTEPLAN HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR Ferdig. 52/16 REFERATSAKER - HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR Ferdig. Alle sakene tatt til etterretning. 53/1 6 ØKONOMISK STATUSRAPPORT - HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR /16 EVENTUELT - HOVEDUTVALG OPPVEKST OG KULTUR Ferdig. Tatt til orienterifng. 2. Brekke Jakobsen (Ap)- oppnevnt representant i interkommunalt utvalg idrett, opplyste om at hun hadde problemer med å delta på møtene fordi de ble holdt på dagtid. Stangeland (KrF) er vararepresentant. Representanten er oppnevnt av hovedutoppvekst og kultur