DA KAR TRO MSØ UNNI GJERTSEN N / W N / E

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DA KAR TRO MSØ UNNI GJERTSEN N17 32 21.46 / W013 28 48.80 N69 42 28.32 / E019 26 52.29"

Transkript

1 DA KAR N / W TRO MSØ N / E UNNI GJERTSEN

2 DA KAR TRO MSØ UNNI GJERTSEN

3 Jeg må forestille mig, at universets kemi ligesom er snublet over sig selv og har udskilt biologien som et særligt forsøgsfelt, der inkluderer menneskets bevidsthet. "Del af labyrinten", Inger Christensen Dakar Tromsø er et kunstverk som består av denne boka og av to glassmontre i Teknologibygget på Universitetet i Tromsø. Den ene monteren inneholder et eksemplar av boka, i den andre ligger et stykke jern som Unni Gjertsen anskaffet i Dakar under en reise i desember Boka er fortellingen om reisen og om jernet. Dakar Tromsø is an artwork consisting of this book and two showcases in The Technology Building at the University of Tromsø, Norway. One of the showcases contains a copy of the book, and in the other showcase there is a piece of iron that Unni Gjertsen obtained in Dakar during a journey in December The book tells the story of the journey and the piece of iron. KORO - Kunst i offentlig rom / Public Art Norway 2014 UIT, Universitetet i Tromsø / University of Tromsø

4 DEL I PÅ FLYET TIL TROMSØ, 20. NOVEMBER 2013 Vi sirkulerer i lufta mens brøytemannskapet måker landingsbanen. Her er det sol, der nede er det snøstorm. Flyplassen i Tromsø er stengt. Fra mitt sete har jeg oversikt over flyvertinnen som sitter foran i kabinen. Yngve Birkeland og Sylvi Labugt venter på meg ved Institutt for ingeniørvitenskap og samfunnssikkerhet. Instituttet skal flytte inn i det nye Teknologibygget sammen med Nordlysobservatoriet. Jeg samler informasjon til kunstverket jeg skal lage for nybygget. Etter timeplanen skulle jeg vært på bakken, men jeg svever fortsatt med de andre passasjerene over Kvaløya. Når afrikanerne venter, skriver Ryszard Kapuściński, faller de inn i en dyp fysiologisk form for søvn: De spiser ikke, drikker ikke, later ikke vannet. Han venter på en bussholdeplass i Accra i Jeg lukker boka. Om tretten dager reiser jeg til Dakar, hovedstaden i Senegal i Vest-Afrika. I dag er det 20. november. Nordpolen snur seg bort fra sola. Mørketida i Tromsø inntreffer 27. november. Sola blir borte, og dukker ikke opp igjen før 15. januar. Maskinen sirkler innover land. Skylaget letter, og fjelltoppene under vingen blir synlige. De er snødekte, med mørke render der snøen ikke legger seg. Tjue mil lengre sør ligger Sjøvegan der jeg er oppvokst. 5

5 Jeg har begynt å se på Norge rundt, med øde steder, og vær som vi hamler opp med. Pappa er opptatt av sikkerhet. Sikkerhet som i forholdsregler. Ikke jeg, jeg bor på Østlandet og vil ikke ha gelender mot skråninga på hytta. Hele barndommen går snøplogene mens jeg sover. Om morgenen står jeg opp til nymåket vei. Kanskje er det storm på kysten, men på Sjøvegan blåser det mindre. Bak huset ligger innlandet som en rygg mot bakholdsangrep. Det er uansett ganske øde på skyggesida av huset. På framsida mot fjorden derimot, dukket det en gang opp et krigsskip ut av tåka. Amerikanske soldater som aldri hadde hatt ski på beina før, vinglet ustødig rundt i fjæra. Det var NATO-øvelse, forklarte de voksne. Flyvertinnen løsner sikkerhetsbeltet og reiser seg. Hun løfter telefonrøret som henger på veggen ved siden av setet, og gir beskjeder til kollegaen sin bak i flyet. Så åpner hun døra til cockpiten og konfererer med pilotene. Hun henter et par svarte skinnhansker fra skapet, setter seg og tar dem på. Jeg holder veska i et hardt grep. Jeg har ingen grunn til å tvile på pilotene, mannskapet i flyet eller på bakken. I Nord- Norge finnes det kompetanse på vær. Ved om det skulle knipe, ulltøy og vindjakker, lommelykt, batteri, og kommunikasjon, som i militæret. Det fins forholdsregler. Blåser det opp, fortøyer folk løse gjenstander, kommuniserer med brøytebilen, og vet at det bor en enslig kvinne ytterst, som ikke kommer seg til butikken. Alle vet hva de skal gjøre. PÅ KONTORET, OSLO, 19. NOVEMBER Hvilende på albuene framfor dataskjermen studerer jeg Polarinstituttets bildearkiv på internett. Det ene bildet av snø, is og hav er knapt til å skille fra det andre. Jeg trenger flere innfallsvinkler. Å finne på søkeord er som å gjette koder til en lås. Jeg klapper igjen lokket på datamaskinen. Forresten. Var det et bilde av Bouvetøya? Hva er det med den? 6 DEL I Er det formen den minner om en fransk smørkjeks eller navnet som klinger som Madame Bovary? Bouvetøya må ligge i Sørishavet. Eller? Kapuściński besøker kultur- og utdanningsministeren i Ghana på slutten av 50-tallet. Han tolker omgivelsene gjennom sin egen kamp med heten. Er man heldig fins mulighet for skygge og lufting. Brisen blåster best i høyden. Ministeren han besøker, har sitt departement øverst i en beskjeden bygning som teller fire etasjer. Det er en ivrig minister, besatt av foto; han eier femten kameraer. Han inviterer Kapuściński med seg over alt, med på banketten, med i bilen. Kom så går vi. Akkurat som når jeg følger etter Bao Pao i Beijing han som bare kan beskrives gjennom støvet han virvler opp mens jeg følger etter mellom verkstedene og butikken, opp trappen til tredje etasje i huset der han bor. Der samler han minner fra sin tid i Den røde armé. Jeg er på jakt etter noe som kan gjøre historie virkelig for meg, og finner det i denne mannen. Han holder fram en drikkekopp med Maos propaganda trykket på innsiden, og beskriver messingen av påbud fra høyttaleranlegg over hele Beijing. Kapuściński gjør historie virkelig når han beskriver brisen, og fraværet av den i Accra i I de nedre etasjene i husene er fraværet uutholdelig. De stedene der alminnelige folk har mulighet til å oppholde seg, er det vibrerende varmt og stillestående. Så lenge luften står stille, representerer den ingen verdi, skriver han, men det er nok at den rører på seg, så stiger den straks i pris. Trær gir skygge, men tiltrekker seg også malariamygg. TROMSØ GEOFYSISKE OBSERVATORIUM, NORDLYSOBSERVATORIET AUGUST, INTERVJU MED TRULS LYNNE HANSEN Midt i en setning sitter Trus Lynne Hansen plutselig med telefonkontakten i hånden. Han har nappet den ut så han ikke risikerer oppringning fra Madrid. Som observatorieleder er 7

6 Truls mener at naturvitenskap er kultur. Når jeg spør om hvorfor man forsker på det ene eller anhan ønsket i en videokonferanse. Landegrenser er et fenomen som er helt irrelevant i moderne vitenskap, konstaterer han, med trykk på irrelevant. Jeg får nye A4-ark å notere på hver gang jeg bestemmer at nå er vi inne på et nytt tema. Jeg spør om den tidlige historien til studiene av geofysikk. Fins det muligens en innflytelse fra Afrika? Jeg håper det. Jeg vil vite hvordan verden så ut før geografien ble formet av kolonimaktene, finne forbindelser som går på tvers av stater, og kanskje også historiske epoker. Det var araberne som gjenoppdaget den antikke kulturen ettersom de rykket inn i land nord for Middelhavet, opplyser han. Den arabiske gullalderen varte fra 900-tallet til 1300-tallet. De oppfant dagens tallsystem og den moderne vitenskapens metoder. De gjorde kontrollerte forsøk og brukte logisk argumentasjon. Men det stoppet opp. Man vet ikke hvorfor. De ble dogmatiske, sier han som om det er en uforklarlig gåte. Jeg er nysgjerrig på Dogonfolket i Mali som er kjent for sin eldgamle kunnskap om astronomi, kanskje også atomer? Kan de ha funnet andre veier til innsikt om kosmos? Men jeg tviler på dette sporet. Historien om magnetismestudiene som Truls presenterer for meg, går tilbake til 1600-tallet, ikke mye lenger. Det er nå den systematiske nye vitenskapen skyter fart: Jorden er selv en stor magnet, skriver engelskmannen William Gilberts i den første avhandlingen om jordens magnetfelt som blir publisert i år Det er de store sjøreisene og kompassets tid. Truls leter i bokhyllen etter et dikt om kompasset skrevet på gammelengelsk. Han finner det ikke. Jeg gjør et siste forsøk på å fiske etter en ledetråd som kanskje kan følges bakover til middelalderen og ut av den europeiske geografien. Under en forelesning i Oslo antyder nemlig den senegalesiske filosofen Souleyman Bachir Diagne, at den tidlige kulturelle påvirkningen på Europa sørfra, med 8 DEL I maurerne i Spania fra 800- til 1400-tallet, ikke kom utelukkende fra Nord Afrika, men lengre sør, fra Senegal. Er dette noe du kjenner til, spør jeg Truls som er historisk interessert. Nei, men det fins et geomagnetisk observatorium i Senegal, i en by som heter M bour, ikke langt fra Dakar. Jeg skrinlegger oldtiden. Observatoriet i M bour er et utmerket reisemål. FRA INTERVJUET MED EMANUEL LIMA, POSTENS ØSTLANDSTERMINAL, LØRENSKOG, VÅREN 2012 Hver ettermiddag i barndommen på Kapp Verde hører Emanuel Lima lyden av mais som blir knust i en stor morter av to kvinner som kommer for å lage Cachupa til middag. Kapp Verde -øyene ligger på kysten av Vest-Afrika sør for Krepsens vendesirkel. Senegal er nærmeste fastland. TILBAKE TIL INTERVJUET MED TRULS Nytt ark. Kan vi snakke om metaller og magnetisme? Jeg vil ta med meg noe fra Senegal, en stein eller et metall. Kanskje jeg kan integrere det i trapperommet på Teknologibygget. Jern er et metall med pussige magnetiske egenskaper, forteller Truls, jernatomene stiller seg opp i helt parallelle rekker. Han legger trykk på helt og på parallelle. Jeg vet ikke hva det innebærer, men attraheres av tanken på parallelle rekker. Det spiller ingen rolle hvor jern kommer fra, sier han. Jern er helt identisk hvor som helst på kloden. Jern har ingen egen identitet, det er utbyttbart. Så om jeg tar med en bit jern fra Dakar, er det kun reisen som utgjør en forskjell, at jeg gjør den, og skriver om det? Akkurat. 9

7 dre, eller en mening med det hele, blir det stille, som om han ikke hører. Det formålstjenlige er ikke vårt bord, forstår jeg. Forskning kommer av nysgjerrighet, sier han. Det er ingen tilfeldighet at de vi tenker på som vitenskapsfolk hadde stillinger som leger eller prester før i tiden. De var nysgjerrige og ville forske. Men de måtte jo ha noe å leve av. Jeg blar i de seks arkene for å finne noe han sa: Vitenskap baserer seg på at det fins en objektiv virkelighet som vi alle vil oppfatte tilnærmet likt. Jeg er vant til å tenke ut fra persepsjon, subjektivitet og relativitet, hvordan et kunstverk kan påvirke betrakteren og få noe til å skje. Min oppmerksomhet er rettet mot verden som formbar ved hjelp av persepsjon. Truls sin innlysende konstatering av objektivitet truer med å kortslutte tankebanen min. Likevel, når jeg har lagt ut på reiser og intervjuet mennesker fra alle verdens hjørner, har også jeg lagt til grunn at folks stedsbevissthet er lik, om ikke objektiv. Bao Pao beskriver Beijing og Emanuel Lima Kapp Verde de har minner fra å være små og kunne stå under et bord, de relaterer til foran og bak, ørken og hav. Min kropp gjenkjenner beskrivelsene selv om jeg aldri har vært på Kapp Verde, eller i en hutong i Beijing på 40-tallet. LEILIGHETEN PÅ SANDAKER I OSLO, 24. NOVEMBER Det er sol i senga. Når jeg setter meg opp og strekker nakken, dukker balkongkassene fram over vinduskarmen. En stivfrossen ringblomst står oppreist. Sola sitter fast i takhorisonten. Før eller senere vil den reise seg og stige høyere på himmelen, selv om dette er Nord-Europa. Kapuściński skriver om tiden i Afrika at den ikke fins uten bevegelsen. Det er aktiviteten som manifesterer tiden: Tiden er sogar noe som mennesket kan skape, for dens eksistens kommer ganske visst til uttrykk gjennom begiven- 10 DEL I heter, men om begivenheten inntreffer eller ei, avhenger jo av mennesket. Når Kapuściński skal beskrive den europeiske tiden siterer han Newton: Den absolutte, sanne, matematiske tid forløper i seg selv og i kraft av sin natur ens, ubunden av enhver ytre gjenstand. TROMSØ, 20. NOVEMBER, ETTER MØTET MED SYLVI LABUGT OG YNGVE BIRKELAND Jeg har en ambisjon om å motivere Afrika-reisen, ikke bare ut fra en kobling til Tromsø Geofysiske Observatorium, men også til Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet, der de forstår jeg under møtet studerer blant annet navigasjon. For å finne historisk materiale går jeg så videre til Norsk Polarinstitutt, som ligger 200 snøslapsmeter bortover Strandveien. Vel framme, lar jeg arkivaren ta meg med inn på kjølerommet der han oppbevarer permene med papirbilder. Han stabler den ene permen etter den andre på mine framstrakte underarmer. Jeg bærer dem bort til det vindusløse bakrommet der han har pulten sin. Ved siden av seg har han bunker med bilder han skal skanne. Jeg åpner permene og begynner å bla, fram og tilbake mellom bilder av skip, polekspedisjoner, flere båter, mer hav. Er det bare bilder av Nordpolferder, spør jeg. Har det ikke gått ekspedisjoner til andre steder? Arkivaren vinker meg over til skjermen sin. Her er en skannet dagbok fra en overvintring på Svalbard i Håndskriften til skipperhustruen Hansine Hansen er tiltalende. Men, jeg må røre meg og kommer på at jeg har et ærend; et kort besøk hos Truls. Jeg griper jakken på stolryggen, samler penn og notatbok, og fortsetter påkledningen på vei ut, gjennom biblioteket. I resepsjonen taster jeg nummeret til taxi på mobilen. Det ringer. Klokka er ett, og mørket faller på. De store vindusflatene reflekterer interiøret. 11

8 Jeg børster snø av hetta på jakken, og går inn i entreen på observatoriet i Prestvannvegen. Truls kommer meg i møte med diktet om kompasset i en rosa plastlomme. Han har fått en e-post fra Benoit Heumes på Institut de Physique du Globe de Paris som administrerer observatoriet i M bour. Benoit trenger en bekreftelse på hvem jeg er, før han kan lage en avtale med personalet lokalt i Senegal. Truls ønsker seg et foto fra observatoriet i M bour når jeg kommer tilbake derfra. Han har kontakt med forskningsstasjoner over hele verden, men selv reiser han bare til Grønland. Vi kunne utvekslet denne informasjonen per e-post, men her står jeg i entreen. På bakrommet på Polarinstituttet skanner arkivaren fremdeles. Jeg må komme i bla- modus, og går ut blant hyllene i biblioteket. Det er blitt mørkt og vindusflatene speiler bokhyllene som står på diagonale rader. Jeg fester blikket i øyehøyde, og følger en tilfeldig hylle helt til enden. Så lar jeg blikket falle ned på raden under og går tilbake. Arktis, Arktis, Arktis. Jeg svinger rundt hylla. Her er det Geologi og Sedimentologi. Jeg plukker fram en kompakt bok: Carbonate Diagenesis and Porosity. Nå vet jeg at jeg kommer til å finne en løsning. Jeg snur meg og skimter en ny kategoribetegnelse, Kartografi. Jeg følger bokryggene videre: GPS. Med den ledige hånden drar jeg ut Practice and Theory of GPS, Global Positioning System. Dette er min dag! BERLIN, OKTOBER Jeg sykler langs en mørk kanal i Berlin. Dekkene må pumpes. Uten demping kjenner jeg hver småstein på asfalten. S-Bahn går forbi på traseen over bakken. Men jeg er lost og uten lykt. 12 DEL I GPS en på mobilen ligger i håndflaten og lyser. Den andre hånda styrer jeg med. Men styrer hvor? Den blå prikken vet hvor jeg er, når jeg flytter meg, flytter den seg. Det er selskap i det, men det tar meg ikke hjem. Jeg burde sette hele min lit til GPS en, men i mellomtiden har jeg begynt å studere gatene og aktivere min egen stedsfornemmelse. Det er to systemer. Jeg vingler mellom dem. Den moderne fysikkens naturbilde, som begynner å ta form med Galilei, og som oppsto i og med at man begynte å stille spørsmål ved det menneskelige sanseapparatets evne til å formidle virkeligheten, skriver Hannah Arendt, viser oss et univers som vi ikke lenger kan vite noe mer om enn at det på en bestemt måte påvirker våre måleinstrumenter. Jeg har fortsatt et sanseapparat. Selv om jeg bruker GPS, og forflytter meg med fly og tenker på verden i fugleperspektiv, kan jeg også sette den ene foten foran den andre og erfare rommet. Arendt igjen: I motsetning til erfaringsevnen, kan forstanden frigjøre seg fra jorden og innta et universelt, kosmisk standpunkt utenfor jorden og operere ut fra det. Vi vingler videre. I ARKIVET Hva med Bouvetøya, spør jeg arkivaren. Jeg så en plansje på en søyle i biblioteket, en mini-temautstilling om fuglelivet der. Det er andre gangen på kort tid at øya dukker opp fra intet. Det går en ekspedisjon ned dit nå. Epler og kanoner, tenker jeg, en ekspedisjon til Bouvetøya! Polarinstituttet skal sette opp en ny forskningsstasjon. Den forrige blåste på havet. Forskerne flyr til Sør-Afrika i januar, og går om bord på et forskningsskip i Cape Town. Båten med utstyr bør være på vei allerede, sier arkivaren. En helt virkelig båt det er ikke usannsynlig at den be- 13

9 finner seg utenfor kysten av Senegal mens jeg er der. Vinter på Nordpolen betyr sommer i sør og høysesong for ekspedisjoner til Sydpolen. Fra Cape Town er det fem dagers seilas til Bouvetøya. Den ligger mellom Sør-Afrika og Antarktis et av verdens mest øde steder. Imidlertid ligger den ganske nær våre meridianer. Skyt en pil rett sør og den skulle kunne treffe. SJØVEGAN På Sjøvegan kommer ikke sola over horisonten på vinteren, månen tar over, og alt får et blått skjær. Som barn sto jeg med nesen inntil et kjølig panoramaglass og så ut på månelandskapet. I øst var fjellene jevne, hvite halvkuler, den ene bak den andre, med synkende kurver mellom seg. Et streif av dagslys i sydøst gjorde konturene av fjellrekken markant. Hadde landskapet vært flatt, ville det likevel være umulig å se sola. Den befinner seg helt og holdent på en annen del av jorda. Det forteller meg at jeg er på et fjernt sted på kloden. Jeg vet det jo også fordi jeg har kartene. Å se på kart betyr å sette seg i en fugls sted. Eller et fly, eller en satellitt. Erkjennelsen av avstand styrkes når jeg slipper meg ned på bakken igjen etter en slik imaginær luftferd. Da er den kalde nesetippen mot ruta, og mangelen på røntgensyn, høyst informativ. PÅ KONTORET, OSLO, 25. NOVEMBER Jeg legger på røret, og er ennå varm i øret. Dagfinn Husjord underviser i navigasjon på Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet. Vi lokaliserer lasteskipet Mary Arctica i Kattegat via en hjemmeside for sporing av skipstrafikk som heter Marine Traffic. Jeg tror det er dette skipet som skal til Bouvetøya. Jeg taster inn skipsnavnet i feltet fartøy og får: Latitude , Longitude GPS beregner posisjonen til en mottaker på bakgrunn 14 DEL I av signaler fra satellitter som går i bane rundt jorda, forklarer Dagfinn. God geometri, kaller han det når en mottaker på bakken får signaler fra et flertall satellitter. Geometri er bilder av ordnede, harmoniske forhold. Det gir en avstand til de kroppslige premissene for menneskelivet, som gnagsår og frost. God geometri er mer enn jeg forventer meg i en verden der skjøre mennesker styrer etter beste evne. Satellitter har atomur, fortsetter han. Avstanden mellom en satellitt og en mottaker beregnes ved å måle tiden det tar for signalene å nå fram. Å se GPS for seg, som et geometrisk mønster av signaler, i luften, og at mønstret forandrer seg når jeg beveger meg nede på bakken med en mobil mottaker, er ganske lett. Men tiden gjør det komplisert. Tiden utgår jo fra døgnet og jordens bane rundt seg selv. Når jeg tenker på lange avstander og sakte fart, som et skip på havet, mister jeg fotfeste. Det har jeg til felles med Dagfinns studenter. De har problemer med å navigere framover i tid og rom, å se det for seg, forklarer han. Han liker astronomisk navigasjon. Det går ut på å finne et skips posisjon ved hjelp av høydemåling av himmellegemer med en sekstant, og bruk av tidtabeller. Slik lærte faren hans å navigere. Også de nye kapteinene er nødt til å lære astronomisk navigasjon som sikkerhet. Johannes Kepler er astronomiens gudfar. Dagfinn lover å sende en lærebok i emnet. Dagfinn Husjord synes det er vanskelig å beskrive følelsen av å seile over Stillehavet. OSLOMARKA, NOVEMBER Det blåser laber bris fra nordvest. Jeg går hurtig innover stien i motvind. Mørket veller fram. Det skummer på Maridalsvannet. Jeg løper et stykke, ser meg over skulderen. Solnedgangen 15

10 over byen ser ut som en fjern gressbrann. Jeg holder et ildorkester i den ene hånda, i den andre et blått dragsug. I dagtidlig hørte jeg på nyhetene at trafikken står fast mellom Trondheim og Oslo. Været velter inn fra havet, fra kysten utenfor Kristiansund. Uten å dumpe ned i dalene på innlandet feier vinden over fjelltoppene og er fremdeles fuktig når den når Oslomarka. Det er minst 50 mil til Norskehavet, mil som vinden tilbakelegger på et øyeblikk. Hadde jeg sanset kysten i marka i dag om jeg aldri hadde sett et satellittbilde? PÅ KONTORET, OSLO, 29. NOVEMBER Jeg halvsover på kontoret, kryper ned på gulvet, slokker lyset, slanger meg halvt opp så jeg kan strekke ut en arm og dra ned tastaturet og fortsette å skrive under bordet. Jeg har glemt ideen jeg hadde for to minutter siden. Farvel. Tap. Savn. Velkommen nye sjanser. Jeg åpner for gjennomtrekk i hodet. To vidåpne dører på hver side; ørene. Vær så god, blås gjennom meg. Jeg stopper ingen, heller ikke John E. Guldahl, Avdelingsdirektør for Operasjon- og logistikkavdelingen på Polarinstituttet. Noe stopper han. Jeg trenger å vite om ekspedisjonen er virkelig, tenk om Mary Arctica er feil båt? Jeg kan ikke overvåke feil båt! Han svarer ikke på telefon, kikker bare på meg fra bildet på nettsiden, med rød nese og rim i barten, midt i en snøstorm, og uten lue foran en hær av fullpakkede snøskutere. Suksess. Guldahl ringer tilbake, jeg farer opp. Mary Arctica laster i Århus i dag, forteller han. Stål, proviant og utstyr skal med på ekspedisjonen. Det fins dessuten et annet skip, Agulhas, som skal ta forskerne fra Cape Town til Bouvetøya. Mary Arctica legger fra havn klokka fire, avslutter han. Det er om 110 min! Jeg har ligget under bordet, og vet ikke 16 DEL I hva mer jeg skal spørre om. Jeg legger på, takk Mr. Guldahl, takk, takk. Jeg sjekker været i Århus. Det er som i Oslo, nullføre og skyer. Sjøen må være for varm for årstiden, brisen for klam. Mary Arctica kjeder seg sikkert og vil ut av havna. Jeg kjenner på meg at mannskapet har brakkesjuke, de lengter til havs. Selv skal jeg fly, fly og lande på bakken i Dakar. Der skal jeg organisere meg i et rom, tenke på Mary Arctica i frisk fart og ha orden på alle koordinater. Det er snø på værvarslet for Tromsø, våt og kornete snø. CASABLANCA, 1992 Vet jeg noe om Vest-Afrika? Jeg besøker Marokko i Jeg husker at jeg våkner på et hotell i Casablanca av fem-bønnen om morgenen, og at det er et uvanlig lys hvitaktig med en iboende trussel. Byen ligger og venter. Enn så lenge er varmen fuktig og pirrende, men det gjelder å ha veskene ferdigpakket og klare for rask avgang. Dagen har en vilje til å gå over styr, bli en rockekonsert som jeg helst vil spare trommehinnene for. Jeg husker reisen fra Fes kvelden før. Khalid, min svoger på denne tiden, skaffer oss seter på b ussen, betaler, gjør seg uunnværlig, og meg og kjæresten min hjelpeløse. Det er en lettelse å slippe fri. Halvvegs til Casablanca stopper bussjåføren i lyset fra en lyktestolpe på en rasteplass. Passasjerene kan benytte stådoen som fins i et avlukke i utkanten av lyskjeglen. Ved siden av hullet i gulvet står en rød bøtte med vann til å skylle seg med. Fra rasteplassen må reisen ha fortsatt. Jeg husker at jeg våkner i Casablanca. LEILIGHETEN PÅ SANDAKER I OSLO, 12. NOVEMBER Jeg ligger med hodet på puta og ser jeg over taket til den andre siden av gårdsrommet. Det er klarvær utenfor det sydvendte soveromsvinduet. Foreløpig er det for mørkt til å se ordentlige 17

11 farger. En fugleflokk beveger seg i raske vendinger. Femti hurtigbankende hjerter. Flokken forsvinner nede i det høyre hjørnet, i neste øye blikk dukker den opp igjen. 24. NOVEMBER Når jeg kommer hjem fra kontoret på kvelden tikker det inn e-poster. Dataskjermen lyser opp soveromsmørket. Liv fløy over Atlanteren i dag, hun har vært i Baltimore og forelest. Vi skal reise sammen til Senegal. Nå spiser hun middag i leiligheten sin i Stockholm. Etterpå skal vi snakke om hva vi skal pakke. Om litt over en uke møtes vi i Brussel og tar samme fly derfra. Jeg leser en beskjed fra biblioteket. Carbonate Diagenesis and Porosity kan hentes på filialen på Sandaker. 26. NOVEMBER Jeg sykler fra kontoret klokka halv sju. Det er lys i vinduene på filialen. Fra gata kan man se folk som sitter og leser. Foran skranken står en liten gutt. Lånet registreres og jeg legger bøkene i sykkelkurven, tar på ullvottene og sykler opp den siste bakken. Hjemme leser jeg e-post, og får vite at Benoit Heumes har hatt kontakt med direksjonen på observatoriet i M bour i dag. En sjåfør fra Raw Material Company, kunstsentret vi skal bo på i Dakar, skal hente oss på Leopold Sédar Senghor International Airport. En ny e-post fra biblioteket: Boka om GPS har også kommet. Den har reist helt fra Tromsø. 27. NOVEMBER Bunken med bøker på nattbordet vokser. Chimamanda Ngozi Adichies En halv gul sol er for kokett. Jeg våkner ikke med et lodd ned i undergrunnen som når jeg leser Per Olof Enquists Styrtet Engel. Likevel er det noe med miljøene, støvet på veg ene, eller er det Kapuściński jeg har det fra? 18 DEL I I alle fall, når jeg leser Enquist er det med en følelse av jern og metall. Grunnstoffer. Naturvitenskap. Jeg er besatt av stein og jord. Når jeg våkner om morgenen etter å ha lest Enquist på senga før jeg legger meg, er oppvåkningen som å drive opp til overflaten igjen opp fra et uendelig dyp med minnespor fra den flytende metallkjernen i jordens indre. Albert Einstein forestiller seg en sommerdag på kontoret i Bern i 1907 at en mann i huset på den andre siden av gaten ramler ut av vinduet. Jeg hører på radio. Mens mannen er i fritt fall, må han en stund oppleve vektløshet, tenker Einstein. Einstein har en annen dagdrøm hvor han sitter på en buss i Bern der han bor. Plutselig setter bussen av gårde i lysets hastighet. Einstein ser klokketårnet på torget i Bern forsvinne bak seg. Viserne roterer i sitt vanlige tempo. Tiden i bussen derimot går saktere jo mer bussen akselererer. Tiden og rommet henger sammen, tenker Einstein, de er relative størrelser. Jeg klarer å forestille meg rekkevidden av denne tanken et kort sekund, før døren klapper igjen. Det korte blaffet ligner opplevelsen av Liv Bugges film Into The Wreck på Kunstnernes Hus i Oslo, en følelse av å falle bakover gjennom historien. En lavfrekvent lyd setter kinosalen i vibrering. Kamera panorerer over nærbilder av interiør. En kvinne forklarer igjen og igjen om et trykk kun kjenner over nakken, at hun vil ha det bort. Jeg tenker på tyngdekraft, på tunge ting, jern og stein som faller tungt. Trekkes vi mot jordens indre? Mennesker fins ikke magnetiske, sier Truls. Det må bety at vi ikke kan trekkes mot bakken av en magnetisk kraft. Gravitasjon er noe annet, men hva er det? Newton visste faktisk ikke. Einstein mente det var rommet som presset legemer mot jorden. 19

12 Er trykket over nakken som kvinnen føler i filmen, rommet som presser seg på? Umulig å vite. Nå har man forresten registrert gravitasjonsbølger som drar i og former selve rommet. Det viser at Einstein tenkte rett der han satt og drømte. HYTTA VED VANSJØ, JULI Treplankene er fuktig under tærne på flytebrygga klokka åtte om morgenen. Sittende på huk, observerer jeg fuglene som slipper seg ned og henter yngel under vannflata. Elva er full av fisk, ål, alger. I jorda i skråninga lever små dyr, bakterier, biller, mikrober og meitemark uforstyrret. De svarte buormene har egne ganger i de eldste segmentene i kvisthaugene mine. Fluer balanserer på vannskorpa. Fuglene stikker hodene gjennom den. LEILIGHETEN PÅ SANDAKER, 1. DESEMBER I dag er Mary Arctica borte. De siste dataene på Marine Traffic er fra i går ettermiddag klokka sju. Jeg våkner tidlig og sitter med datamaskinen i senga. Jeg fører pekeren over hundrevis av grønne båtmarkører på skjermen, spisse og med en liten strek foran, som en pennesplitt. Hver markør indikerer posisjonen til et skip. De flokker seg som insektsvermer i havner som Guangzhou og Cape Town, hvert skip med sin spesielle rute og oppgave. I den engelske kanalen klemmer pennesplittene seg sammen og lager tette køer. John Guldahl har fortalt at Mary Arctica kan lokaliseres på rederiets hjemmeside. Jeg søker etter henne hos Royal Arctic Lines. Treff. Hun seiler med kurs for havnen Zeebrugge i Belgia og befinner seg for øyeblikket nord for Nederland. På kartet ser jeg en rekke smale øyer som danner et bånd utenfor kysten, en psykologisk beskyttelse om ikke annet, mot sjøen som truer med å oversvømme det flate landskapet. At havet stiger nederlenderne må være minst like redd for det som meg. 20 DEL I På rederiets hjemmeside fins en link til et webkamera som er montert på broen av Mary Arctica. Kameraet viser grå skyer, med solgløtt, noen dråper på frontruta, snill sjø. Hun er et bevegelig holdepunkt på sjøen, mens jeg beveger meg på tørt land. Holdepunkt, spør redaktøren. Hun spør alltid om punkter. Jeg forteller at et punkt er alltid et sted, et virkelig sted, og i tillegg, en abstrakt angivelse av et sted. 28. NOVEMBER Jeg trenger myggnett. Har jeg ett på hytta? Det skal snø i morgen. I dag er det sol med advarsel om sterk vind i kastene. Jeg har vasket på kontoret og hengt opp et trykk fra tegneskuffen, det jeg laget etter intervjuet med Emanuel Lima. Det har et lavasort fargefelt mot et blått mønster nederst. Den korte teksten om kjøkkenet på Kapp Verde er felt inn på midten, og øverst er det en kritthvitt flate. Hvorfor tenker jeg på Mørekysten? Fordi Annelie skriver til meg og forteller at hun skal jobbe på et sykehus i Kristiansund. Og, fordi Ane Brun sier på Skavlan, på Moldedialekten sin, at hun lengter etter kysten. Nordsjøen strekker seg til Belgia og Nederland i sør. I nord, ved den 51. breddegraden, begynner Norskehavet, rett etter på: Mørekysten. Jeg kan lage geometri av dette, leke, forbinde. Amsterdam er bygget av tømmer som ble fraktet fra Norskekysten under Hollendertiden. Kartene gir et fugleperspektiv, men det var de store sjøreisene på trappene til den nye tiden, som gjorde det mulig å kartlegge verden. Mary Arctica er mitt øye, et øye som beveger seg langs jordskorpen, på havet, mellom kyster, uten at jeg behøver å bli våt. Jeg lurer på hvem som styrer båten. Et navn. Hvor er kapteinen født? 21

13 DEL II NOTAT Flytter jeg kroppen bare litt så endres linjene en skygge, et hjørne, et kratt det endrer hvilke steder i hjernen som blir opplyst. Strekkes lillefingeren ut, endres universet. Forklaring følger ikke. BERLIN, OKTOBER Jeg treffer Lidwien van de Ven på Markthalle Neun i Kreutzberg. Vi prater på hjørnet av et langbord i den overbefolkede mathallen, holder hodene tett sammen for å høre. Konflikten mellom høyre og venstre er tilspisset i Nederland. Fremmedfrykt på ene siden og liberal kulturtradisjon på den andre. Hva har dette med steder, kart og persepsjon å gjøre? Jeg kan ikke svare på det, heller ikke legge det fra meg. Nederland har hatt sine kolonier spredt over hele kloden, alle etablert på 1600-tallet. De tapte Sør-Afrika til britene i Boerkrigen, beholdt Indonesia til 1945, og Surinam i Sør Amerika til Hva har det å si for persepsjonen av verdenskartet for en nederlender? FLYPLASSEN I BRUSSEL, 3. DESEMBER Solkula står så vidt over den lave belgiske horisonten når jeg kommer ut av flyet. Det stiger røyk fra skorsteinene på bolighusene som grenser til flyplassen. Frost eller røyk. Det er ikke lett å si. Det er flatt, flatt, flatt. Helt bort til Mary Arctica som ligger i Zeebrugge. Står folk virkelig opp og fyrer i ovnen? Å ikke besvime når man reiser seg for å gå ut på badet klokke fire om morgenen, det er hva det handler om, og grunnen til reisefeberen. Men nå er det over. Himmelen over flyplassen er full av skimrende eksosstriper. Flyene boltrer seg i et tredimensjonalt rom. Sjøtrafikken får pent dele på et felles plan. Det nytter ikke å krysse over og under når du er en båt. Mary Arctica laster fremdeles i Zeebrugge. Jeg har krysset hennes breddegrad, for øyeblikket ligger hun på N Breddegrad angis med N nord for ekvator og S sør for ekvator, så kommer tallene som beskriver grader, minutter og sekunder. Zeebrugge ligger litt nord for Brussel. Jeg har GPS-boka med meg i bagasjen. Tørr informasjon, jeg vet det. Men tallene viser til steder posisjoner. En posisjon gir straks muligheter for sammenheng. Noen har vært her før, mennesker med navn. En sjømann het kanskje Hol

14 ger, var han dansk? Kom han fra vestkysten av Danmark, der Babettes Gjestebud ble filmet, der hvor de knøttsmå kirkene ligger med noen få kilometers mellomrom? Selv vanndråper har historie. En vannmolekyl i kaffen min kan ha vært i Holgers spytt, det han plasserte da han fortøyde i Zeebrugge for to hundre år siden. Ensomhet bortfaller som en mulighet. Liv kommer gående gjennom glassdøra i terminalbygningen. Vi møtes her, ved T-gatene som er for avganger til Afrika. Våre koordinater sammenfaller. Vi klemmer og oppdaterer hverandre, rekker en kaffe før vi går om bord på flyet til Dakar. Kvinnen i kassa er oppgitt over kundene før oss som ikke forstår språk, ifølge henne. Selv snakker hun fransk, engelsk og nederlandsk, med afroamerikansk selvtillit. Ombordstigningen pågår i et jevnt, sakte tempo. En mann med distinkte fingre støtter hodet i hånden og hviler. Foran oss sitter en mafiaboss med gullkjede, hatt og Rolex. Liv og jeg er enig om at det er teater, et kostyme han tar på seg når han tar fri fra studenttilværelsen i Oxford. En samling av unge menn fra Dakars overklasse er med på denne flyvningen. De har velsittende jakker og bukser, gensere og skjorter med smakfulle farger. En mager kvinne med halvkort grå frisyre, utstråler autoriteten til en overdommer. Hun holder dokumentmappen inntil kroppen for å samle kjortelen når hun setter seg. Noen kvinner har fargerike kjoler og tøystykker på hodet som de får til å peke i alle retninger. Med på reisen er også tre amerikanske ungdommer med fjellsko og skjørt. Jeg åpner kompasset på mobiltelefonen og finner vestnordvest. Jeg fotograferer ut vinduet. Ikke mer enn kanskje 10 mil herfra, ligger Mary Arctica. Kan hun ha lagt fra land nå? Et animasjonsprogram viser flyet vårt fra ulike fugleperspektiv på skjermen på stolryggen foran. Jordkloden snurrer. Jeg blir svimmel og slår av. Jeg har aldri flydd så langt uten å forskyve døgnet. Tidsforskjellen mellom Norge og Senegal er bare en time. Vi flyr på en linje mellom polene. 90 prosent av verdens befolkning lever i varme land, skriver Kapuściński. 24 DAKAR DEL II På vei fra flyplassen ser vi gutter som jogger langs fortauene. Alle er like veltrente som mennene på flyet. Sjåføren fra Raw Material Company kunstsenteret som han bare kaller Raw forklarer at det er en helsetrend. Liv lener seg fram mellom bilsetene og oversetter fra fransk. Han legger turen om kysten så vi skal få se havet. Havet opptar stadig større plass av det jeg tenker på som jorda. Fra fugleperspektiv ser omrisset av Dakar ut som et asymmetrisk telt spent opp mellom barduner. Hovedstaden i Senegal er Afrikas vestligste punkt, bare Kapp Verde - øyene ligger lengre ut. Det kommersielle sentrum ligger på sydspissen. Vi bor i Midtbyen, et område med toetasjes hus og gater av gul sand. RAW MATERIAL COMPANY, 4. DESEMBER Den første morgenen går Liv ned til Mamadou Sow s kiosk og kjøper baguetter til frokost. Vi spiser under stråtaket på takterrassen på Raw. Etterpå børster vi bort smulene og åpner kontoret, henter fram datamaskiner, penn og papir. Jeg leser e-post fra Benoit Heumes. Mr. Duval, leder for Institut de la Recherche et du Développement i Dakar, har godkjent besøket på observatoriet i M bour, men har ikke latt høre fra seg om tidspunkt. Benoit antyder at han kan ringe Aboubacry, en forsker som jobber på selve observatoriet. Jeg er litt nevrotisk når det gjelder framdriften, understreker hvor glad jeg er for denne muligheten, og håper iherdig at han kan tenke seg å ringe allerede samme dag. Liv har en avtale med Madou Diol, som driver en forumteatergruppe. Kanskje han vet hvor jeg kan få tak i jern? Jeg står på balkongen og pusser tenner. Hva skal jeg si? Å komme til en helt annen temperatur, behøve elementære ting, kontanter, en matbutikk, noen franske 25

15 fraser, det er både vanlig og uvanlig. Jeg er lettet over at det fins vann og en ren seng. Da er det bare å nyte at det også fins palmer og sol og folk. Jeg ser på folk. Jeg skal ikke skrive om folk, men jeg kan ikke la være. To jenter feier fortauet foran nabohuset med vifteformede koster. De jobber fra hver sin side av porten og utover mot sidegatene. De går i T-skjorter og har mønstrede tøystykker rundt hoftene. En mann i fotsid kjortel og spisse sandaler kommer ut av en bildør. Det mørke materialet i klærne glinser når han beveger seg. I systua som ligger mellom kiosken og bolighuset, jobber tre skreddere. Skreddermesteren har en blå fes på hodet, rundt halsen et hvitt skjerf. En gutt henter gassflasker fra skapet utenfor kiosken. Det stikker fram en gul singlet under T-skjorta. Han har armbånd og topplue. En kvinne skrider majestetisk nedover gaten i kongeblå gevanter fra topp til tå. Hun kommer hitover. Det er hun som vasker på Raw. Alle holder på med konturer, proporsjoner, farger og kontraster. Livet ser ut til å handle om det man står og går i. Hva vet jeg jeg bare ser og ser. HAHN, BYDEL I DAKAR Taxien stopper ved en sandfylt plass der det foregår aktiviteter som ballspill og lekselesing en geit står tjoret til et tre. I utkanten av området sitter grupper av eldre menn og drikker te eller kaffe i hvite plastkrus som selges fra boder overalt. Jeg vil ikke stirre, men registrerer turkise og røde gevinster i øyekroken, på klessnorene. Inntil moskéen står en høy minaret med lyseblå dekor på toppen. Den minner om Kardemomme by. På den andre siden avgrenses plassen av en lav skolebygning. Madou Diol har oppdaget oss og vinker. Jeg siler sand gjennom sandalene når jeg går. Hahn er en bydel i Dakar og er fremdeles et fiskersamfunn. Teateret, Kaddu Yaraax, skal sette opp et stykke om mediemanipulasjon. Seydou Ndiaye sitter og jobber med manuskriptet ved en datamaskin inne på kontoret. Øvelsene begyn- 26 DEL II ner neste uke. Da fortsetter de å utvikle innholdet videre sammen med skuespillerne, som er ungdom fra nabolaget. Samtalen foregår på en blanding av fransk, wolof og engelsk. Stemmen til Madou er dyp. Det er Liv og han som snakker mest. Madou vil vite hva som er på nyhetene i Skandinavia, og høre om været. Han vurderer svarene i detalj. Ved lunsjtid kommer sønnen hans med en metallbolle med gul ris, fisk og kokte grønnsaker. Han stiller den på en krakk midt i rommet. Madou, Seydou, Liv og jeg trekker stolene bort til krakken og Madou deler ut skjeer. En teaterelev forbereder te på en primus. Når jeg beskriver prosjektet mitt, assosierer Madou til de lokale fiskerne: Fiskerne navigerer uten utstyr. De drar ofte veldig langt ut hvordan vet de hvor de skal, filosoferer han liksom ut i luften. Fugler bruker visst jordmagnetisme til å navigere, sier jeg. Han smiler. Vi sitter tause med teglassene våre en lang stund. Kveldstrafikken tilbake til sentrum er tett. Eksosen er klaustrofobisk og hovedgatene ikke til å unngå. Jeg glemmer pungen med senegalesiske sedler i bilen. Det er surt, men i hvert fall er jeg på sporet av jernet. Madou skal gjøre undersøkelser i nabolaget, og har forhåpentligvis funnet et verksted når jeg kommer tilbake i neste uke. På Raw leser jeg mail fra Benoit. Han har avtalt med Aboubacry at Liv og jeg kan få omvisning på observatoriet på mandag. Mary Arctica befinner seg i The Celtic Sea og runder snart kysten av Normandie i Frankrike. Det franske språket lever i beste velgående i Senegal, som en beklemmende påminnelse om volden som brakte det hit. Å snakke fransk gir muligheter, kontakter, tilgang til den franske kultursfæren, jobb i institusjonene. Jeg antar at det har en bismak, men at det samtidig gir status. 27

16 PÅ RAW DAKAR - TROMSØ Skrivetid er et problem nå. Etter at vi støter på Keba og Michael mangler vi aldri selskap, og flyr mellom floraen av tilstelninger som kulturlivet i Dakar bugner av og som Keba har full oversikt over. Han hjelper Michael, som er en mexikansk filmskaper, men adopterer oss i samme slengen. Det blir mer effektivt på den måten synes han nok. Hvorfor være to når man kan være fire, eller ti? I hvert fall må det unngås for enhver pris at noen er alene. Vi ler alltid når vi sitter sammenklemt i baksetet på en taxi med Keba og Michael, for eksempel av at Liv blir ringt opp fra et nummer hun har slått feil på mobilen, og Keba vil spørre den fremmede om han vil være med. Når bilen stopper velter vi ut med magemusklene verkende av latter. UTFLUKT TIL GORÉEØYA, 6. DESEMBER Fergehallen summer av stemmer. Det siver inn sjøluft. En eldre mann med blå kjortel peker megetsigende med stokken sin på skolesekkene som noen gutter har slengt på setene ved siden av seg. Guttene ordner opp. Jeg nikker til mannen og setter meg. Goréeøya er et minnesmerke over slavehandelen. Overfarten fra Dakar tar en halv time. Jeg har aldri tenkt på havene før. Jeg har tenkt på land. Land, land, land. Jeg synes at havet er skremmende. Men nå framtrer det med forbindende egenskaper. Hvis du seiler den korteste veien over Atlanteren fra Vest-Afrika og til det amerikanske kontinent, ender du opp i Brasil. Dit ble også det største antallet slaver transportert. I 2011 bad Brasils president Lula om unnskyldning for slavehandelen da han var på offisielt besøk på Goréeøya. Millioner av mennesker ble også ført fra kysten av Vest- Afrika og til de Karibiske øyene og Sørstatene. En afroamerikansk familie ankommer samtidig med oss til Slavehuset som nå er gjort om til et museum. 28 DEL II Huset fungerte som et oppsamlingssted for slaver. Ved den tilhørende bryggen la skipene til, og slavene ble ført inn i mørket under dekk, bort fra alt kjent, uten anelse om bestemmelsessted. Uten en eneste eiendel til å bære med seg minnet om en fortid, ble de ble rykket ut av tid og rom, plassert i et nøtteskall og satt på havet. Den voksne datteren i familien står ved kanten av døråpningen i ytterveggen. Mama, this is The Door of No Return. But mama, you returned. Det er noe dobbelt ubehagelig ved dette. Den skammelige forbrytelsen mot afrikanerne, men også den Disney-aktige dramaturgien som den besøkende familien iscenesetter hverandre i. De har afrikanske forfedre, men i dette kapittelet av historien er de amerikanere. I første etasje leser jeg på et skilt ved inngangen til et vinduløst avlukke: CHambre de Petites Filles. Rom for små jenter. Det fins rom for menn og for kvinner, sikkert for gutter også. Vi går opp trappa fra den indre gården og opp til andre etasje. Trappa svinger seg som en dobbel harpe. Arkitekturen har myke linjer som i et barokkteater. Murveggene har en matt, karminrød farge, alt er smått. I andre etasje, der administrasjonen må ha holdt til, er det lysegul interiørmaling. Beige kveldslys siver inn fra de høye doble dørene mot sjøen. Sjøen er hvit som plast. Der ute går trålere, lastebåter og noen av de lave, dekorerte fiskebåtene. Goréeøya er en pittoresk, grotesk verdensarv. Vår oppgave er å være turister, men vi kjenner oss ikke helt i humør. Vi dropper badeplanene for å slippe unna antikvitetsselgerne som holder til i bukta. De følger etter oss til restauranten der vi har bestemt oss for å spise lunsj, legger fram masker og armbånd på den blårutede duken. En jente står og henger ved bordet i en halv time. Hun viser fram alle nøkkelringene hun har, én etter én. I morgen er det lørdag, og da har de sikkert rikelig med besøkende her. Nå er det fredag og langt mellom turistene, all oppmerksomhet er på oss. 29

17 Etter maten går vi inn i kvartalene bak havna. Mursteinsarbeidet er detaljert og omsorgsfullt gjort. I enden av det smale gateløpet vaier palmetrær. På baksiden av øya er det små berg av spiss lavastein, og mellom dem en liten sandbukt. Her er det ingen, vi hopper uti. Atlanteren er kald, dessuten forurenset, men det synes ikke, så vi later som ingen ting. Etterpå kler vi raskt på oss og berger oss ut på moloen før vi blir oppdaget. Hvem vet hva som passer seg når det gjelder bading her. Det meste føles fritt når det gjelder kleskoden, men én ting ser man ikke, nakne lår. PÅ ROMMET I DAKAR, 6. DESEMBER Rett før jeg legger meg, besvimer Kapuściński av malaria på et hotellrom i Kampala, Uganda. Jeg har en ide om at bønneropene skal vugge meg i søvn, og redde meg fra en kvalme som ligger på lur. Fredagsbønn høres jo uskyldig ut, men dette er Dakar. Shantingen begynner allerede tidlig på ettermiddagen. Først holder kvinnene på en time, så fortsetter mennene. De sitter antakelig på et torg i nærheten. Imamene kan heller ikke vente og skrur på høyttalerne tidligere enn vanlig, ivrigere enn vanlig, inspirert. Dette er bare oppvarmingen. Minareter som ligger lenger bort, klinger i bakgrunnen, er med i koret. Sangeren i den nærmeste moskeen lar plutselig stemmen brekke, og forsetter liksom med innsiden ut som Janis Joplin. Det er menneskelig inderlighet, glede og smerte rettet mot Gud. Han er ett med uttrykket. Snart bygger han seg opp til et nytt crescendo. Så starter en afrikansk reggaekonsert, den svaier litt mykere, enda mer godslig og tilfreds enn reggae som jeg kjenner den. Folk koser seg helt tydelig på denne konserten. For hver låt løftes stemningen enda et hakk og tilropene blir enda litt gladere. Konserten slutter ikke når raden av morgenbønner skal sette i gang. I dag hopper vi forresten like godt over pausen mellom bønnene og kjører jam mellom moskeene. Det er jo fredag, ja, det har sågar blitt lørdag. 30 DEL II Har Janis Joplin brukt opp kreftene ved soloppgang? Nei, snarere tvert imot, hun synger om mulig enda mer inderlig. Alt dette mens jeg vrir meg i sengen i svette, og med tiltagende kvalme. Kapuściński beskriver hvordan mennesker som ikke har varme tepper å ty til når malariaen rir dem kanskje ligger de i veikanten kan hjelpes med det trykket de føler at de behøver, ved at noen legger en trekasse oppå dem og setter seg på den. Jeg skal til M bour på søndag, bilen kommer klokka elleve. Tanken på å sette meg i en bil i den tilstanden jeg er i nå, gjør meg enda mer elendig. Kommer jeg ikke av gårde, må avtalene lages på nytt og turen forskyves. Da rekker jeg ikke tilbake til Dakar for å finne jernbiten. De første polekspedisjonene og kryssing med slaveskip over Atlanteren var i går. Det nytter ikke å falle ut et sekund. Mens jeg blunker, ligger i svime i senga, blir avstandene kortere, jorden mindre. enhver reduksjon av avstanden på jorden, kan bare skje ved at mennesket øker avstanden til jorden, skriver Hannah Arendt og tenker på flyet. På grunn av flyet er jeg i Dakar. Det får også historien til å krympe. I dag er det fest, raketter skytes opp, temperaturen stiger. Før var det 25 grader her i desember, sier en mann på ferga til Goréeøya, nå er det 30 grader på den kaldeste årstiden. Hvordan kan man eksistere her på sommeren? Tiden er snart slutt. Hjemme er det storm. Yngve Birkeland på Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet jobber med vindmøller. I går gjorde Don Quijote det samme. Jeg slår vilkårlig opp i GPS-boka på sengekanten: Dynamic times. The time systems derived from planetary motions in the solar system are called dynamic times. På morgenkvisten klarer jeg å spy og kjenner meg lettet, men den seige kvalmen som gjør det umulig å sove, er snart tilbake. Omsider på ettermiddagen avtar elendigheten. Jeg kobler 31

18 Vi kan klare å tilpasse oss to graders temperaturøkning, sier Alain, den franske gjesteforskeren som har skrivebordplass inne på kontoret til Aboubacry i hovedbygningen, men fire eller seks som man snakker om nå umulig finansjeg meg opp, og finner Mary Arctica utenfor Marokko, syd for Casablanca, snart på høyde med Marrakech. HOTEL KEÜR MARRAKIS, M BOUR, 8. DESEMBER Terrassen foran det lille hotellet ligger på toppen av en skråning med kaktuser og trær. En bratt steintrapp fører ned til stranden. Den har en lav port av tre ved terrassekanten. Noen har tenkt og brydd seg om hver lille hjemmelagede mosaikk og pute på dette hotellet; hver tallerken, hver krok, hver reke du skal få til lunsj i all enkelhet og med utsyn over Atlanteren. Var det en kaffe til, eller var det ikke-en-kaffe til? Den unge servitøren kommer tilbake til bordet og lurer på om hun har forstått rett. En til, s il vous plait. C est bon. Merci. Haha. Trés bien. Den praktfullt oppsatte frisyren hennes er en parykk. Hun kler den perfekt og tar den av og på som et hvilket som helst hodeplagg. Jeg tror det er antennene til observatoriet jeg ser når jeg går ytterst på terrassen og strekker hals. Det er fem timer siden jeg lokaliserte Mary Arctica utenfor den ytterste av Kanariøyene, på høyde med grensen til Vest-Sahara. Om den fortsetter i samme fart, passerer den M bour i løpet av de to dagene vi er her. En bit jern i Dakar og en båt på vei til Bouvetøya. To kryss på kartet, en linje mellom, hvorfor er det vakkert? Det er så lite. Tromsø og M bour, det blir geometri, noe å holde seg fast i, i det skjelvende for mennesker livsfarlige universet, der et skrubbsår under skjerpende omstendigheter er nok til å gjøre ende på deg og alle dine relasjoner. Men Babatreet husker deg, det er veldig tykt og oppbevarer alle minner. Langs veien til M bour står tykke, rare Babatrær spredt i tørkende buskas. Rett her borte på observatoriet måler de jordmagnetisme. For en foretaksomhet. I mellomtiden tørker landskapet ut. 32 DEL II HOTEL KEÜR MARRAKIS, M BOUR, 9. DESEMBER Mary Arctica har krysset grensen til Senegal og befinner seg nord for Dakar. Stranden nedenfor terrassen er mennenes strand. Ingen jenter bader. Gutter tørrtrener og bygger seg opp for grandiose fotballkarrierer. Rushet er på morgenen og ettermiddagen, når sola tar mindre. En eldre mann sklir umerkelig forbi. Han har en hvit fes og gul, lang kjortel med bukser under. Et esel trekker en kjerre. En etternøler etter morgentreningen stikker fram fra en bunker som ligger rett nedenfor hotellet. Han graver en grop med hendene så han kan gjøre armhevinger mot tyngdekraften. Etterpå setter han seg for å hvile. To tenåringsjenter passerer. Det er armer og bein, ledd og retninger i bevegelse, inn og ut av synk. DET GEOMAGNETISKE OBSERVATORIET I M BOUR Fra hotellet går vi noen hundre meter langs den støvete veien som er transportåren i byen. Morgensola brenner i ansiktet. Observatoriet ligger i en park med trær som gir skygge. Jeg holder fram notatboka med Aboubacry Diallos navn til vakten som står i et lite vakthus ved innkjørselen til området. Livs fransk veksler daglig mellom ganske bra og helt ubetydelig alltid ispedd tysk. I dag har hun ikke kommet i gang, det er forresten uvisst om vakten egenlig snakker fransk. Vi holder en diskusjon på tegnspråk. Er Aboubacry kommet eller er han på vei? Vakten peker i lufta, vi peker også og forsøker å stille spørsmål om tid med hendene, mener han før eller etter nå? Spørsmålet blir avklart ved at Aboubacrys hvite pickup svinger inn porten. 33

19 krisen er en bagatell i dette perspektivet. Han beskriver vekstslag som ble dyrket før i tiden i Afrika, og som kan klare et noe varmere klima. Alain liker å snakke og gjør det mer enn gjerne på engelsk. De to andre holder seg respektfullt i bakgrunnen, antakelig usikre på hvordan vi skal forstå hverandre på fransk. I frykt for å bli ledet bort fra måleinstrumentene som jeg er mest interessert i, gjør jeg meg besluttsom og insisterer på å gå med Aboubacry og Thierno opp på taket der de gjør sandmålinger. I den øverste delen av trappa, ligger det sand i hjørnene. Her slipper ikke vaskehjelpen opp. Hun kan virvle opp støv og påvirke instrumentene. Men en gang i uka får hun lov, da kan de rapportere inn kilden til mulig forurensning av dataene. Liv tolker, stiller spørsmål og oversetter oppe på taket mellom instrumentene og utsikten. Hun er oppe i marsjfart nå. Jeg tenker at jeg må huske alt som sies, så jeg kan skrive det ned senere, innimellom prøver jeg å skyte inn spørsmål. Samtidig fotograferer jeg som en gal og ser alt gjennom linsa. Det gjør det ganske vanskelig å følge med. Jeg knipser og knipser. Nå eller aldri, tenker jeg. Jeg har til og med kjøpt et nytt kamera for akkurat dette, vil gjerne ha med sjøen i bakgrunnen. De praktfulle måleinstrumentene er veldig fotogene, men Liv kommer inn i bildet hele tiden. Det kan jeg ikke hindre siden hun spør og oversetter så bra nå, og dessuten har god peiling på teknologi i motsetning til meg. Aboubacry og Thierno registrerer data om jordmagnetisme, seismologisk aktivitet og sandforekomst i lufta 365 dager i året. Reiser den ene bort til Frankrike for å snakke med hovedinstituttet holder den andre vakt, måler sandinnhold i lufta, lagrer prøver med ulike fargenyanser i hvite smykkeesker, og sender til universitetet i Dakar. Kommer sanden fra Sahara, er det som det var i gamle dager. Kommer den over Atlanterhavet, er det nytt og kan ha med skiftende havstrømmer å gjøre. 34 DEL II Vi går sammen gjennom parken, sakte man går sakte her. De andre målestasjonene ligger i mindre bygg spredt på området. I en innhegning langs stien står små planter i plastkrukker. Det er trær og blomster babatrær til og med. Flere voksne trær på området vannes, parken er et grønt reservat. Ifølge Thierno er dette det eneste området med sammenhengende trær på mils avstand. Seismografen ligger under jorda i en bunker. Den måler rystelser forårsaket av jordskjelv og eksplosjoner. Inngangen er en oval kjellerdør med en blendende hvit murramme. Tre luftetårn stikker opp av den runde jordhaugen som dekker installasjonen. Hver av de hører til en registrator inne i bunkeren. Vi går ikke inn, dataene kan leses av på skjermer i et hus lenger bort. For å få nøyaktig bestemmelse av sentrum for et skjelv, sammenstiller forskerne data fra stasjoner som ligger på andre kontinenter. For å utsi et punkt trengs data fra andre punkt, som med GPS. Det er ikke jordskjelvaktivitet i Vest-Afrika. Senere leser jeg om Rift Valley i Øst-Afrika. Riften er et søkk i jorda som går helt fra Syria til Mosambik, gjennom land som Etiopia og Kongo. Riften et resultat av en kontinentalplate som sprekker opp. Det skaper jordskjelv og vulkaner. Det må de kunne registrere i bunkeren. Det siste observatoriet er det hvor de samler magnetismedataene. Aboubacry og Thierno kontrollmåler manuelt. De kaller det absolutte measurement. Etterpå sammenstiller de den absolutte målingen med den digitale, legger sammen tallene og deler på to. Summen er resultatet. Alt på jorda beveger seg. Vi måler og tegner grafer. På kunsthistoriestudiet lærte jeg at øyet søker grunnformer, perfekte sirkler og trekanter. Før vi forlater parken, får vi omvisning i samlingen av fugler som befinner seg i et lite hus ved utkjørselen. Ornitologen jobber alene; han stopper selv ut, arkiverer og viser rundt. I det luftkondisjonert rommet står hylleseksjoner i tre 35

20 langs veggene. De har glassdører øverst og skuffer nederst. Ornitologen drar ut skuffene og viser fram fugler som ligger tett mellom små skillevegger, sortert etter farger. Han løfter forsiktig opp en fugl med turkis fjærdrakt og holder den fram for oss. I en annen skuff har fuglene samme sorte og brunhvite mønster som de store konkyliene jeg finner blant plasten på stranden. HOTEL KEÜR MARRAKIS Jeg ser plutselig fugler overalt. En lurvete fugl med majestetisk nebb sitter i et tre ved terrassen. Den er stor og liksom støvfarget. Om kvelden løper det lodne dyr over steinhellene her ute. De ligner på teddybjørner, men har spisse ører og snuter. Jeg teller åtte små og litt større firfirsler. De piler i vei, fryser et øyeblikk, piler videre. PÅ TERRASSEN, NESTE DAG Mary Arctica er i ferd med å runde det vestligste punktet på ruta, Dakar. Hun går ganske nærme land. Jeg kopierer posisjonene som et minne. 10/ Tid: Position: Kurs: 181 Fart: 14:00:00 UTC N, V 16 knob Status: SE2-2 ETA Cape Town 20/2200 Bildet fra webkameraet viser den samme middagsbrisen på broa av båten som jeg føler på kroppen på terrassen. Sjøen glitrer hysterisk, og fargen ligner på den sjøen har i Venezia, liksom leiraktig og mild grønn. På en flat fiskebåt henger de opp et mørkt segl. Refleksene spiser seg inn i silhuetten. 36 DEL II Jeg kjenner en svak opphisselse. Jeg tror ikke det blir mulig å se Mary Arctica passere. Selv om terrassen er tjue meter over bakken, er ikke sikten lang nok. Jordkrummingen setter en stopper for utsikten. Om noen timer kommer bilen og henter oss. På et tidspunkt vil båten og jeg bevege oss i hver vår retning, bort fra hverandre. Det gjør meg kortpustet. Skal jeg gå bort for å treffe Alain igjen, kanskje vil jeg se lenger fra taket på observatoriet? Jeg kjenner meg som Mattis i Fuglane: Eit rugdetrekk, synes ikkje Hege at dette er noko? Er båten en fiks ide? Noko er det i alle fall. Alain er en forsker med eventyrmotivasjon, han synes nok det er noe. Men det er ikke han som styrer på taket, det er Aboubacry og Thierno. De har plikter å passe, og jeg fikk så mye av deres tid i går. Synes jeg selv at det er noe, det er vel det egentlige spørsmålet. Til forskjell fra mine landsmenn, har jeg et anti-tindebestiger-kompleks. Jeg leter ikke etter sterke følelser, og om jeg gjorde det, hvorfor skulle de oppstå på toppen av en tinde? Et kunstig klimaks. Å faktisk se båten. Hvilken forskjell gjør det? Jeg vet at den er der. Jeg står i vinduet i andre etasje på hotellet og speider. Mary Arctica passerer M bour hvert øyeblikk. Det er ikke realistisk at jeg skal kunne se den med egne øyne. Den går ytterst i leia, selv skipene som går innenfor er ikke synlige fra land. Jeg lurer på hvor langt opp jeg måtte komme fra bakken for at jorda ikke lenger skygger for sikten. Det er over. Båten fortsetter sørover, jeg drar tilbake til Dakar med Guenolé, den samme sjåføren som kjørte oss til M bour. Han har en spilleliste som begynner ved leirbålet med trommer og fortsetter med fransk hip hop, stadig våtere, villigere. Snart 37

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

Kristin Lind Utid Noveller

Kristin Lind Utid Noveller Kristin Lind Utid Noveller Utid En kvinne fester halsbåndet på hunden sin, tar på seg sandaler og går ut av bygningen der hun bor. Det er en park rett over gaten. Det er dit hun skal. Hun går gjennom en

Detaljer

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té

LÆR MEG ALT. vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té LÆR MEG ALT vis meg rundt, på nye steder og ta dine erfaringer med før meg dit du vet der é glede for denne skogen hører andre té vekk meg opp før signalet kommer og legg en plan over kor vi ska gå fyll

Detaljer

Historien om universets tilblivelse

Historien om universets tilblivelse Historien om universets tilblivelse i den første skoleuka fortalte vi historien om universets tilblivelse og for elevene i gruppe 1. Her er historien Verden ble skapt for lenge, lenge siden. Og det var

Detaljer

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene.

Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. Reiselyst Tulugaq synes det er kjedelig å pugge bokstavene på tavlen. Det er ikke bare av og til. Det er faktisk hver dag! Derfor kikker han heller ut av vinduet og reiser hit og dit i tankene. På null-komma-niks

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Hanne Ørstavik 48 rue Defacqz

Hanne Ørstavik 48 rue Defacqz Hanne Ørstavik 48 rue Defacqz HVEM ER DET SOM SNAKKER? Jeg vet ikke. Jeg ser huset, noen av rommene. Fortauet, gaten utenfor. Figurene som kommer til syne. Det er alt. 48 rue Defacqz? Ja, det er huset.

Detaljer

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015

/Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 /Lyte/ Roman KRISTIN RIBE FORLAGET OKTOBER 2015 Dette siste lange så lenge: /Men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette men jeg vil jo ikke dette./ Åpner lyset. Åpner gardinene, lyset. Øynene

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER

NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER NULL TIL HUNDRE PÅ TO SEKUNDER Brenner broer, bryter opp, satser alt på et kort Satser alt på et kort. Lang reise ut igjen. Vil jeg komme hjem? Vil jeg komme hjem igjen? Melodi: Anders Eckeborn & Simon

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. DAG Det er en sørgelig betonet stue med noen bilder på veggen. Veggene er nøytrale i fargen, og ellers

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

KOS 5. - 13. JUNI 2014

KOS 5. - 13. JUNI 2014 KOS 5. - 13. JUNI 2014 Tirsdag den 10. juni kjørte vi vestover på øya igjen. Her står jeg utenfor leiebilen i en liten by som heter Mastihari. Enda en link. Restauranter og butikker nede ved havnen. Fra

Detaljer

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007

TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 TUR TIL PARGA I HELLAS FRA 12. TIL 26. JUNI 2007 Vi hadde bestilt på Hotel Alexandra via Ving. Vi skulle reise fra Gardermoen og parkere bilen på Dalen Parkering. Kvelden før vi reiste fikk jeg en urinveisinfeksjon.

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org Lynne og Anja Av Oddvar Godø Elgvin Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org FADE IN EXT, KIRKEGÅRD, MOREN TIL SIN BEGRAVELSE (21), med blondt hår, lite sminke, rundt ansikt og sliten - er tilskuer

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. MORGEN Vi er utenfor huset, gjennom stua vinduet går vi inn. Det er en stue med noen bilder på veggen.

Detaljer

TUR TIL ITALIA FRA DEN 30. SEPTEMBER TIL DEN 7. OKTOBER 2007 SAN ZENO DI MONTAGNA

TUR TIL ITALIA FRA DEN 30. SEPTEMBER TIL DEN 7. OKTOBER 2007 SAN ZENO DI MONTAGNA TUR TIL ITALIA FRA DEN 30. SEPTEMBER TIL DEN 7. OKTOBER 2007 SAN ZENO DI MONTAGNA Dette var en tur som Anne Berit vant fra bladet Nytt & Nyttig. De kalte det tur til Verona. Jeg kunne være med hvis jeg

Detaljer

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren

Mystiske meldinger. Hei, Arve Sjekk mailen din. Mvh Veiviseren 1 Mystiske meldinger Arve fisker mobilen opp av lomma. Han har fått en melding. Men han kjenner ikke igjen nummeret som sms-en har kommet fra. «Pussig,» mumler han og åpner meldingen. «Hva er dette for

Detaljer

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik

S. J. BOLTON. Nå ser du meg. Oversatt av Pål F. Breivik S. J. BOLTON Nå ser du meg Oversatt av Pål F. Breivik Til Andrew, som leser bøkene mine først; og til Hal, som ikke kan vente på å få komme i gang. Prolog For elleve år siden Blader, gjørme og gress virker

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter

Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Reisen til månen (c) 2004 Matthijs Holter Et rollespill som skal spilles når det er mørkt ute, og månen skinner ned på hustakene. Dette spillet er som et natta-eventyr. Det handler om at dere drar på besøk

Detaljer

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman

Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg. Roman Runo Isaksen Noen har endelig funnet meg Roman Om forfatteren: Runo Isaksen (f. 1968) er oppvokst i Lyngen (Troms) og Stavanger, nå bosatt ved Bergen. Han har tidligere utgitt fem romaner: Åpen bok (1997),

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138

VETERANEN. Alexander J. L. Olafsen. Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 VETERANEN By Alexander J. L. Olafsen Copyright (C) 2014 Alexander J. L. Olafsen Kjellbergveien 16 3213 Sandefjord alexander_olafsen@live.no 406 01 138 1 INT. I STUA - DAG (SKUDD AVFYRES) I en stor hvit

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND

SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND SNIFF OG SNIFFELINE DRAR TIL DISNEYLAND Av Karoline Arhaug Wilhelmsen Illustrasjoner: Janne Beate Standal Hei. Jeg heter Sniff og skal fortelle deg en spennende historie om to små dyr. Det er meg, Sniff,

Detaljer

Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN

Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN Stig Dagermann: Å DREPE ET BARN Det er en lett dag og solen står på skrå over sletten. Snart vil klokkene ringe, for det er søndag. Mellom et par rugåkrer har to unge funnet en sti som de aldri før har

Detaljer

9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål?

9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål? 9. Hva gjør man hvis man får et ubehagelig spørsmål? Det er ikke mer en sånn cirka fire minutter å gå fra huset til Edgard og til huset mitt. Det er akkurat så langt at jeg rekker å bli litt sånn stigende

Detaljer

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg.

Hedda syntes at nyttår, med alle nyttårsløftene, heller burde være i august. Det var jo da man var motivert for å forbedre seg. Kapittel 1 Pappa og mamma hadde stilt inn høyttalerne i bilen sånn at musikken bare hørtes bak. Hedda kunne nesten ha så høyt volum hun bare ville. Hun hørte på sommerhits som var lystige og trallete,

Detaljer

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE

ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE ARBEIDSPRØVEN Bokmål ELEVENS HEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v n f g i p l y ø u m s t æ r e h j k LESEKORT 2 sa vi ål du syl våt dyr øre klo hest føle prat lys

Detaljer

ret ned. Skjærene som skvatrer og skriker grytidlig om morgenen så vi ikke får sove, allerede i fire-femtiden, når lyset begynner å komme, starter de

ret ned. Skjærene som skvatrer og skriker grytidlig om morgenen så vi ikke får sove, allerede i fire-femtiden, når lyset begynner å komme, starter de SLIK VI SOVE SKAL Han setter den gamle trestigen mot stammen på asketreet, forsikrer seg flere ganger om at den står støtt, så begynner han å klatre. Trinn for trinn opp den malingflekkete stigen. Jeg

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Hilde Hagerup. Jeg elsker deg

Hilde Hagerup. Jeg elsker deg Hilde Hagerup Jeg elsker deg 2009, 2011 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Book Partner Media, København 2011 ISBN 978-82-03-25372-0 Bibliotekutgave - kun til

Detaljer

DRONNINGHUMLA VÅKNER

DRONNINGHUMLA VÅKNER DRONNINGHUMLA VÅKNER EN FANTASIREISE Intro (helst fortelle dette): Nå skal alle være dronninghumler. Dere lever i hver deres verdener. Dere kan liksom ikke se hverandre. Men dere kan se mange andre ting.

Detaljer

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen

I en annen verden. Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Grace McCleen I en annen verden Oversatt fra engelsk av Hilde Rød-Larsen Til engelen Dette er hva Herren Gud har sagt: «Den dagen jeg utvalgte Israel, da løftet jeg også min hånd til ed for Jakobs hus

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres på en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det

Detaljer

Enkel oversikt og kontroll på dagen der du er. Art.nr. 11 300 HMS nr. 149 681

Enkel oversikt og kontroll på dagen der du er. Art.nr. 11 300 HMS nr. 149 681 TIDSKONTROLL Brukerveiledning Enkel oversikt og kontroll på dagen der du er. Art.nr. 11 300 HMS nr. 149 681 TIDSKONTROLL Viktig å tenke på side 3 Hvordan bruke TIDSKONTROLL side 3 Dag side 3 Kveld side

Detaljer

Vi kan ikke motså å ta bilder av den flotte blomstringen midt på vinteren.

Vi kan ikke motså å ta bilder av den flotte blomstringen midt på vinteren. 13. november I dag morges var det kaldt, ikke mer enn 17 grader. Det er vinteren nå. Temperaturen steg jo raskt da, opp mot 20 grader da sola kom opp. I dag skal vi ikke gjøre mye, bare rusle en liten

Detaljer

TOBIAS og MARKUS, begge seksten år, ligger/sitter på ei brygge mens de røyker og drikker øl. TOBIAS

TOBIAS og MARKUS, begge seksten år, ligger/sitter på ei brygge mens de røyker og drikker øl. TOBIAS 1. EXT. BRYGGE. ETTERMIDDAG. SOMMER. og, begge seksten år, ligger/sitter på ei brygge mens de røyker og drikker øl. Vi burde starta band. Vi to? Og så kan vi sikkert få med noen flere etter hvert. Jeg

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

LÉSVOS 7. - 14. SEPTEMBER

LÉSVOS 7. - 14. SEPTEMBER LÉSVOS 7. - 14. SEPTEMBER Lésvos (Lesbos) er den tredje største øya i Hellas og den åttende største i Middelhavet. Her bor omtrent 90 000 mennesker og en tredjedel bor i hovedbyen Mytilene, som ligger

Detaljer

Den brune huden og det sorte håret er vakre mot den rosa fargen. Devna har mange flotte sarier, som har gått i arv i familien.

Den brune huden og det sorte håret er vakre mot den rosa fargen. Devna har mange flotte sarier, som har gått i arv i familien. Devna sitter på en stol, med kaffekoppen foran seg. Rosa Sari, med blomster, silke. Den brune huden og det sorte håret er vakre mot den rosa fargen. Devna har mange flotte sarier, som har gått i arv i

Detaljer

Rannveig Leite Molven. Der skyene begynner. Roman

Rannveig Leite Molven. Der skyene begynner. Roman Rannveig Leite Molven Der skyene begynner Roman Han er fremdeles der da jeg kommer tilbake, sovende akkurat som noen timer tidligere. I halvmørket er ansiktet hans utydelig, men måten han puster på gjør

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Observasjoner gjort de siste ukene:

Observasjoner gjort de siste ukene: Mission completed Etter tre uker i Aurangubad takker vi for oss og setter kursen østover mot Mumbai. Det er nesten litt trist å skulle reise herfra. Tre uker er ikke så lenge, men det føles som om vi har

Detaljer

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet Sinnets fengsel av Eva Lis Evertsen INNESTENGT / UTESTENGT By Oda Jenssen Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen Oda Jenssen 93294925 odajenssen@gmail.com 1 EXT. RIKMANNSBOLIG - KVELD HVITT HUS OG HAGE, I VINDUENE ER LYSENE

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere!

Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Kjære Nytt Liv faddere og støttespillere! Da var det klart for nyhetsbrevet for Juni. Også denne måneden er det mange ting som har skjedd. Her blir det aldri kjedelig «A» og «R». Jeg fikk telefon fra ex

Detaljer

Vår-nytt fra Stjerna SPRÅK:

Vår-nytt fra Stjerna SPRÅK: Vår-nytt fra Stjerna Endelig er våren her! Mai står foran oss og nå er det bare å se etter de første vårtegnene. Snøen smelter bort og fram kommer deilig sand og jord. Små fingre uten store votter som

Detaljer

Mariken Halle. Min middag med

Mariken Halle. Min middag med Mariken Halle Min middag med Harald Eia Stemmer 7 Om forfatteren: Mariken Halle (f. 1982) er utdannet filmregissør fra Filmhögskolan i Gøteborg. Eksamensfilmen Kanskje i morgen (2011) fikk strålende mottakelse

Detaljer

Et par bilder fra Paleros.

Et par bilder fra Paleros. PALEROS 10. - 17. JUNI 2013 Paleros er en liten fiskerlandsby som ligger lengst vest på det greske fastlandet. Det er et rolig sted som er lite påvirket av turisme. Fiskebåtene er fremdeles i drift. Langs

Detaljer

Daniel, Gunn, Silje N, Evangelina, Lene, Mona, Ida, Kristine, Linda, Christine, Tine, Silje B og Jannike

Daniel, Gunn, Silje N, Evangelina, Lene, Mona, Ida, Kristine, Linda, Christine, Tine, Silje B og Jannike I august har vi Velkommen til et nytt barnehageår alle nye og gamle barn og foreldre! August er forbi, og med den også en tid der vi har fått blitt kjent med mange nye barn og foreldre. Det har begynt

Detaljer

Karin Haugane. Oder til Fenn. Sonetter

Karin Haugane. Oder til Fenn. Sonetter Karin Haugane Oder til Fenn Sonetter 1 Slik rosen klamrer seg til tornekvisten Når snøen daler og fyller bladene Roper jeg blindt: Å gå ikke ifra meg Gyng til kvisten står naken og avblåst Synger deg inn,

Detaljer

Åsa Larsson & Ingela Korsell

Åsa Larsson & Ingela Korsell Åsa Larsson & Ingela Korsell 4 Trollharen Illustrert av Henrik Jonsson Oversatt av Jørn Roeim MNO Gyldendal KAPITTEL 1 Urolige drømmer Alarmen til Viggo piper klokka to om natten. Han blir lys våken med

Detaljer

De kjenner ikke hverandre fra før,

De kjenner ikke hverandre fra før, EN SAMTALE OM UTLENDIGHET Hvordan er det egentlig å bo i utlandet i voksen alder? Er det slik at borte er bra, men hjemme er best? Ole Westerby har jobbet og bodd i Brussel i 15 år og kjenner landet godt,

Detaljer

Det er her jeg skal være

Det er her jeg skal være Hilde Hylleskaar Det er her jeg skal være Gyldendal 1 Jeg kaster et blikk tvers over rommet mot det store speilet, og ser at jeg ser utrolig glad ut. Jeg holder et champagneglass i hånden. Det bruser og

Detaljer

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal

Thomas Enger. Den onde arven. Gyldendal Thomas Enger Den onde arven Gyldendal Til verdens beste barn Prolog I dag fant jeg ut at jeg er død. Det kom som et sjokk på meg, selv om jeg visste at det kunne skje etter så mange år. Min egen dødsannonse.

Detaljer

Lærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn

Lærer Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Temaløype - Vær og klima, 8.-10. trinn Klassen deles inn i grupper på ca. 3 personer. Hver gruppe får utdelt hver sitt temaløypehefte med oppgaver når de ankommer VilVite. Elevark skal være printet ut

Detaljer

booklet.dok 23.04.03 12:41 Side 1

booklet.dok 23.04.03 12:41 Side 1 booklet.dok 23.04.03 12:41 Side 1 Johns Quijote er: John Ivar Bye, Atle Rakvåg, Jon Grimsby, Brynjulf Risnes Tekst og Musikk: John Ivar Bye unntatt spor 9: Tekst og musikk: Cornelis Vreswijk. / Mastret

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com LiMBO (28.11.2015) Av Iver Jensen og Hanna Suni Johansen (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com 1. INT. PASIENTROM, PSYKIATRISK SYKEHUS KVELD (23) står og ser ut av vinduet. I vinduet

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

Sanne Mathiassen. Bare en time til

Sanne Mathiassen. Bare en time til Sanne Mathiassen Bare en time til Til deg som ga meg denne ideen, da jeg var liten. En sommar e forn. Det e haust uti fjorn. Og i fjæra står vijnntern og veinnte. Arvid Hanssen Det er noe med sykehuslamper

Detaljer

Dette er Tigergjengen

Dette er Tigergjengen 1 Dette er Tigergjengen Nina Skauge TIGER- GJENGEN 1 Lettlestserie for unge og voksne med utviklingshemming og lærevansker 2 3 Skauge forlag, Bergen, 2015 ISBN 978-82-92518-20-5 Tekst og illustrasjoner,

Detaljer

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå

Benedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer

Detaljer

Vi tenner hodelyktene og det vakre, snødekte skoglandskapet åpenbarer seg. Over oss er det skyfritt og stjerneklart. Herlig.

Vi tenner hodelyktene og det vakre, snødekte skoglandskapet åpenbarer seg. Over oss er det skyfritt og stjerneklart. Herlig. Nordmarka på langs Tekst og foto: Sølve H. Paulsen og Joel Gillberg Halv seks, fredag ettermiddag, møtes vi under tavla på Oslo S. Fire staute mannfolk med hver vår sekk pakket med mat, sovepose og varme

Detaljer

huset over broen written by Anders Pettersen

huset over broen written by Anders Pettersen huset over broen written by Anders Pettersen EXT. HUSET OVER BROEN - MORNING En mann filmet fra lårene og ned går opp en trapp og inn i et gammelt hus. Huset har en skummel atmosfære EXT. BROEN - MORNING

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann PARKEN

Anan Singh og Natalie Normann PARKEN Anan Singh og Natalie Normann PARKEN Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 2. Bokmål

Kari Kolbjørnsen Bjerke. Kartlegging 2. Bokmål Kari Kolbjørnsen Bjerke Kartlegging 2 Bokmål Del 1 Advarsel Mamma skrur opp lyden. «Velkommen til løveparken. I parken bor det én hannløve og tretten hunnløver. Løver er farlige dyr» Stemmen fra høyttaleren

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

TORREVIEJA NOVEMBER 2012 APRIL 2013

TORREVIEJA NOVEMBER 2012 APRIL 2013 TORREVIEJA NOVEMBER 2012 APRIL 2013 Denne vinteren hadde vi bestilt en leilighet i Torrevieja i Alicante-regionen. Vi hadde kjøpt flybilletter den 29. november, men vi fikk influensa med forkjølelse og

Detaljer

Av en født forbryters dagbok

Av en født forbryters dagbok Johan Borgen: Av en født forbryters dagbok Bestefar er en stokk. Han bor på loftet og banker i gulvet når jeg har sovet og er våt fordi jeg har tisset på meg, og når jeg skal sove og jeg er tørr fordi

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går.

BEVEGELSER 1 Gå rolig og besluttsomt mot hylla hvor Se her! Se hvor jeg går. SKAPELSEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Skapelsesdagene (1. Mos. 1,1 2,3) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: 7 skapelseskort, stativ

Detaljer

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.

Detaljer

Gro Dahle Amerika Noveller

Gro Dahle Amerika Noveller Gro Dahle Amerika Noveller Takk til Eva Takk til familien min so much depends upon a red wheel barrow glazed with rain water beside the white chickens William Carlos Williams, 1923 Golfstrømmen Amerika,

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011

KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011 KARPATHOS 7 14. OKTOBER 2011 Karpathos er den nest største og den sydligste øya i den greske øygruppa Dodekanesene (Tolvøyene), som ligger øst i Egeerhavet. Karpathos er 50 km. lang og 11 km. på det bredeste

Detaljer

"Reisen til Viaje" -et dramaforløp beskrevet i punkter

Reisen til Viaje -et dramaforløp beskrevet i punkter "Reisen til Viaje" -et dramaforløp beskrevet i punkter 1. En gammel kaptein, lærer-i-rolle, tenker tilbake og minnes den gang for lenge siden da han var ung og hadde ansvaret på en stor, ny og flott seilskute.

Detaljer

Widar Aspeli. Sort enke. Mustangen. Gyldendal

Widar Aspeli. Sort enke. Mustangen. Gyldendal Widar Aspeli Sort enke Mustangen Gyldendal Vi vet aldri når eventyret kommer til livet vårt, men den dagen det er der, må vi gripe det. Tormod Haugen Knipe Nora krøllet seg sammen i senga. Pakket seg inn

Detaljer

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage!

Vinn flotte friluftspremier fra Helsport til deres barnehage! VEILEDNING TIL DE VOKSNE Hvorfor Naturvakt? Allemannsretten gir oss fantastiske muligheter (rettigheter) til å oppleve og bruke naturen omkring oss. Det er også få steder som egner seg så godt til lek,

Detaljer

Dualismens disegno. Simon Fjellheim Joakim Jørgensen Michael Rindahl. Filmmanus 8. utkast

Dualismens disegno. Simon Fjellheim Joakim Jørgensen Michael Rindahl. Filmmanus 8. utkast Dualismens disegno av Simon Fjellheim Joakim Jørgensen Michael Rindahl Filmmanus 8. utkast EXT. PAVILJONG DAG En MANN sitter alene på en liten blå benk i en paviljong. Ved siden av ham ligger en veske

Detaljer

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014

Vibeke Tandberg. Tempelhof. Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Vibeke Tandberg Tempelhof Roman FORLAGET OKTOBER 2014 Jeg ligger på ryggen i gresset. Det er sol. Jeg ligger under et tre. Jeg kjenner gresset mot armene og kinnene og jeg kjenner enkelte gresstrå mot

Detaljer

ISBN 82-7052-063-2 BOK

ISBN 82-7052-063-2 BOK BARNAS TEGN-ORDBOK, bind 1 Ideen til å lage Barnas Tegnordbok fikk jeg for seks-sju år siden. Som nyutdannet audiopedagog/reiselærer i Bodø, skulle jeg begynne å lære nærmiljøet rundt døve småbarn tegnspråk.

Detaljer

KL. 09.30 Aktivitet, turer, emner, baking m.m. Utelek. KL. 11.30 Lunsj, Bleieskift & klargjøring til å sove, pottetrening

KL. 09.30 Aktivitet, turer, emner, baking m.m. Utelek. KL. 11.30 Lunsj, Bleieskift & klargjøring til å sove, pottetrening HVORDAN ER DAGEN PÅ EN SMÅBARNSAVDELING? KL. 07.00 Barnehagen åpner Kl. 08.30 Frokost Kl. 09.00 Tannpuss, samling KL. 09.30 Aktivitet, turer, emner, baking m.m. Utelek. KL. 11.30 Lunsj, Bleieskift & klargjøring

Detaljer

Næringskjeder i havet

Næringskjeder i havet Ved dette besøket på Polaria skal du lære litt om noen av de næringskjedene som finnes i havet. 1. Spørsmål til filmen «SVALBARD ARKTISK VILLMARK» a. Hvor mange unger hadde isbjørnen? b. Hva gjorde hvalrossen?..

Detaljer

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du?

BLUE ROOM SCENE 3. STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. ANTON Hva gjør du? BLUE ROOM SCENE 3 STUDENTEN (Anton) AU PAIREN (Marie) INT. KJØKKENET TIL STUDENTENS FAMILIE. Varmt. Hun med brev, han med bok. Hva gjør du? Skriver brev. Ok. Til hvem? Til en mann jeg møtte på dansen/

Detaljer

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no

FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon. Scene for en mann og to kvinner. Manus kan kjøpes på www.dramas.no FØRST BLIR MAN JO FØDT av Line Knutzon Scene for en mann og to kvinner Manus kan kjøpes på www.dramas.no Axel slår opp med Nymse, fordi han ikke elsker henne på den riktige måten. Hun ender med å sitte

Detaljer

Mari Stokke-Bakken. Nesten for. Roman

Mari Stokke-Bakken. Nesten for. Roman Mari Stokke-Bakken Nesten for alvorlig Roman Jeg står halvsvimmel i skumringen, ved et middels stort fjellvann, det er ikke et menneske i nærheten. Jeg trekker inn den friske alpeluften, den er kald og

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE DESEMBER Desember-sangen: (mel: O jul med din glede) Når dagen er mørkest, så vet vi en sang, vi hilser den alle velkommen, som barna har ønsket så mangen en gang titusener ganger

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer