Mens behovene. Mangler milliarder til infrastruktur
|
|
- Noah Kristensen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Mangler milliarder til infrastruktur Norge har et stort, udekket behov for investeringer i infrastruktur, både innenfor energi, transport, vann og avløp. Bare i kraftsektoren har Energi Norge anslått det samlede investeringsbehovet frem mot 2020 til mellom 150 og 200 milliarder kroner. Tekst: Marianne Smeby Strand Foto: Nicolas Tourrenc Investeringsbehov: - Vi har et stort investeringsbehov. Livselskapene er en attraktiv investor og vi tror dette er en type investering som passer godt for livselskapene, sier Oluf Ulseth i Energi Norge. Mens behovene innen infrastruktur øker, forvalter livsforsikringsselskapene mer enn 1000 milliarder kroner i pensjonskapital og har et økende behov for å investere i trygge, langsiktige prosjekter. Slik regelverket er i dag er imidlertid livsforsikringsselskapenes eierskap begrenset til 15 prosent, noe både finansnæringen, kraftnæringen og finanstilsynet nå taler for å oppheve. - Vi har et stort investeringsbehov. Livselskapene er en attraktiv investor og vi tror dette er en type investering som passer godt for livselskapene. Det grunnlaget som var for denne regelen en gang på 80-tallet er borte, og utgangspunktet vårt er at dette er en regel som er unødvendig, og kan tas bort, sier administrerende direktør i Energi Norge, Oluf Ulseth. Han representerer 280 bedrifter som produserer, distribuerer og selger strøm i Norge, og samlet står for 99 prosent av kraftproduksjonen og dekker 90 prosent av nettkundene i landet. STADIG VEKST Ifølge tall Energi Norge har presentert for Stortingets finanskomite vil samfunnets økende behov for elektrisk kraft og forsyningssikkerhet, økende utbygging av småkraft og vindkraft og teknologisk opprusting for å redusere energitap, gjøre at investeringene i regionalnett og distribusjonsnett vil komme opp i anslagsvis milliarder kroner over de neste 10 årene, relativt sett mest i perioden fram til I tillegg kommer Statnetts investeringer som er anslått til fem-sju milliarder kroner årlig de neste ti årene. Investeringsbehovet er også en konsekvens av internasjonale forpliktelser, blant annet fornybardirektivet, som fører til omfattende investeringer 10 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 11
2 FAKTA ENERGI NORGE Er en interesseorganisasjon for energiselskaper og representerer 280 bedrifter som produserer, distribuerer og selger strøm. Medlemsbedriftene står for 99 prosent av kraftproduksjonen og dekker 90 prosent av nettkundene i Norge. SOLVENS II EU har samlet alle sentrale direktiver som dekker områdene livsforsikring, skadeforsikring og reassuranse samt forsikringsgrupper i ett direktiv. Solvens II-direktivet trer i kraft 1. januar De vesentligste endringene i det samlede regelverket for forsikringsselskaper er knyttet til nytt soliditetsregelverk som blant annet skal erstatte dagens solvensmarginkrav. Det nye soliditetsregelverket vil bygge på en 3-pilarstruktur tilsvarende Basel II-regelverket på bankområdet. Omfanget av disse pilarene kan kort oppsummeres som følger: Pilar 1 omfatter krav til verdivurdering av eiendeler og forsikringstekniske avsetninger, kapital og kapitalkrav. Pilar 2 inneholder regler for risikostyring og internkontroll samt tilsynsmessig kontroll og overvåkning. Pilar 3 skal sikre markedsdisiplin gjennom informasjonsplikt overfor offentligheten og rapporteringsplikt overfor tilsynsmyndighetene. «Vi som næring skal investere veldig mye penger de neste årene.» Oluf Ulseth, administrerende direktør, Energi Norge innenfor både fornybar kraftproduksjon og nettanlegg. - Vi som næring skal investere veldig mye penger de neste årene. Selskapene har jo inntjening, men vi ser at det er et stort gap mellom selskapenes evne til å finansiere og de planene som finnes for investeringer. Med disse investeringsutfordringene er det vesentlig for næringen å ha tilgang på kapital fra flere kilder, understreker Ulseth. At de fleste eiere i nettselskaper er kommuner bidrar ikke til kapital, ifølge kraftnæringen, derfor må også andre eiere også på banen. Det er gjerne slik at kommunen tar penger ut av selskapet, men investerer sjelden nytt i selskapet. Det gjør at når det oppstår et nytt, stort investeringsbehov så er spørsmålet hvilke tilgjengelig kilder en har til kapital, og hvem man ønsker å investere sammen med. Vi har hørt fra mange at de ser på livsforsikring som en interessant medinvestor. KONTROLLMEKANISMER Ulseth tror dagens eierskapsbegrensningen på 15 prosent blir for smått for store livselskaper. I Norge har vi mange mellomstore og små selskaper. 15 prosent av et ikke så stort selskap er ikke så mye. For at det skal gi mening å investere må det være en viss størrelse på dette. Dette er en attraktiv investering for eiere og kunder i livselskapene og for eiere og kunder i kraftnæringen. Det er jo derfor vi ønsker at dette regelverket skal fjernes. Nå er det til behandling på Stortinget og da burde det være en god anledning til å ta det bort. Oluf Ulseth mener livselskapene gjennom hele Solvens II-regelverket, gjør at livselskapene selv har en sterk interesse av å passe på disse pengene på en best mulig måte. - Det er et forhold mellom risiko og avkastning, og må ses i lys av nye regler for risikostyring. Det ene er å sikre en god avkastning over tid. Det andre er at hele denne loven er innføring av et nytt sett av kontrollmekanismer et nytt sikkerhetsregelverk for finansinstitusjoner som kommer fra EU. Hvis du innfører et nytt sett av sikkerhetssystemer så kan det kanskje være greit å ta bort noen av de gamle. Dette for å hindre dobbeltregulering, unødig byråkrati og unødige kostnader. TILLIT Ulseth understreker at i denne saken står både finansnæringen, kraftnæringen og finanstilsynet sammen. - Det er et sterkt signal til ansvarlige myndigheter om å oppheve eierskapsbegrensning. Spørsmålet er om myndighetene stoler på livselskapenes evne til å passe på kundenes penger. For det er kun i den situasjonen at myndighetene ikke stoler på at det øvrige regelverket er godt nok at vi trenger denne typen regelverk i tillegg. Jeg tror det var noen erfaringer fra 80-tallet som egentlig ble skrevet i denne proposisjonen. Det virker litt fremmed i dag. Jeg opplever at det har skjedd en profesjonalisering rundt kapitalforvaltningen i hele finansnæringen, og ikke minst i livselskapene som er på et helt annet plan enn det det var tidligere, påpeker Ulseth, som ikke ser noen negative konsekvenser av betydning for å øke eierandelen. - Egentlig ikke. Det viktigste hensynet som har ligget bak vurderingene av dette har vært livselskapenes evne til å passe på sine egne interesser, altså kundenes interesser. Og jeg kan ikke skjønne annet enn at både regelverk, kultur og system i dag er så gode at det vil de være fint i stand til. l 12 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 13
3 TEMA INFRASTRUKTUR KLP vil investere mer KLPs konsernsjef Sverre Thornes ønsker å plassere mer av pensjonspengene i infrastruktur. - Investeringer i infrastruktur er godt egnet for livsforsikringsselskaper som etterspør langsiktig og stabil avkastning i norske kroner fra trygge investeringer, sier Thornes. Tekst: Linda Nilsen Methi Foto: Nicolas Tourrenc Godt egnet: - Investeringer i infrastruktur er godt egnet for livsforsikringsselskaper som etterspør langsiktig og stabil avkastning i norske kroner fra trygge investeringer, sier Sverre Thornes. KLP ønsker derfor at livsforsikringsselskapene skal få lov til å eie mer av store infrastrukturprosjekter i Norge. I januar var det høring i Stortinget vedrørende ny Finansforetakslov, der eierskapsbegrensningen ble tatt opp spesifikt av KLP. Finansdepartementet har gått inn for å opprettholde dagens eierbegrensninger på 15 prosent, mens flere partier har signalisert interesse for å lempe på disse. Også kraftnæringen og Finans Norge ønsker å endre regelverket. Saken er nå til behandling på Stortinget. Sverre Thornes understreker at dette dreier seg om forvaltning av fremtidige pensjoner for mer enn nåværende og tidligere ansatte i offentlig sektor. - Det er vårt ansvar å forvalte disse midlene på en god og ansvarsfull måte, så enhver ny investering, også innenfor infrastruktur, blir grundig analysert for risiko og fremtidsutsikter. Vi er også klare på at andre betingelser skal være oppfylt, ikke minst en markedsriktig pris, både på aksjeinvesteringer og rente på lån, sier Thornes. BLE STOPPET KLP er inne på eiersiden og eier 15 prosent av aksjene i henholdsvis Trønderenergi «Selskapet som trenger kapital taper, vi taper, og samfunnet taper på en slik begrensning.» Sverre Thornes, om eierskapsbegrensningen på 15 prosent Nett, Tussa Kraft og i Ringeriks-Kraft. KLP har også en aksjepost i Hafslund på litt over fire prosent. Omfanget av investeringer i infrastruktur er i praksis begrenset med dagens regelverk. KLP mener at eierbegrensningene på 15 prosent er unødvendig lave, og at de bidrar til å redusere livsforsikringsselskapenes mulighet til å bidra med langsiktig finansiering til nødvendig utbygging og forbedring av kraftverk og strømnett. - Vi ønsket for et par år siden å gå inn i Trønder Energi Nett med 35 prosent på eiersiden. Finanstilsynet anbefalte godkjenning, men vi fikk avslag fra Finansdepartementet fordi det ble ansett som «forsikringsfremmed» virksomhet, sier Thornes. - Det var skuffende, og la begrensninger på hvordan vi kunne investere. Det endte med en eierandel på 15 prosent for KLP, langt lavere enn både selskapets eiere og vi ønsket, sier Thornes. - Hvorfor er det viktig å eie mer enn 15 prosent? - Det er mange små og mellomstore kraftog nettselskaper i Norge. De står foran store investeringer og trenger kapital. Nåværende eiere har i mange tilfeller ikke muligheten til å tilføre selskapene kapitalen som trengs, og søker derfor etter nye medeiere. En eierbegrensning på 15 prosent kan virke begrensende med hensyn til å kunne bidra med den nødvendige kapitalen til samfunnsviktige investeringer. KLP får heller ikke investert nok av pensjonsfondene våre slik vi ønsker. Selskapet som trenger kapital taper, vi taper, og samfunnet taper på en slik begrensning, understreker Thornes. VINN-VINN En rapport fra Rådgivende ingeniørers forening fra 2013, viste et etterslep på over 800 milliarder kroner bare i vedlikehold av infrastruktur, så behovet for kapital er stort. - Vi er en stor långiver til slike prosjekter i dag, og det vil vi fortsette med. Det er imidlertid begrenset hvor mye selskapene kan låne uten å styrke sin egenkapital. Derfor er det svært ønskelig at vi også kan få utvidet vår adgang til å være med på eiersiden. Mange av selskapene eies av norske kommuner, og de er jo store eiere også i KLP. Det er derfor naturlig at vi blir kontaktet når selskapene trenger kapital, sier Sverre Thornes. KLP vokser mye, og er i dag det største livsforsikringsselskapet i Norge med over 400 milliarder kroner i pensjonsfond. - Pensjonsfondene vi har til forvaltning har økt med 60 milliarder kroner det siste året. Vi forvalter pensjonsmidlene til de fleste kommunene, fylkene og helseforetakene, samt virksomhetene disse eier. Vi kjenner offentlig sektor godt, og vil gjerne bidra som en langsiktig og stabil eier. Det er en vinn-vinn situasjon, sier Thornes, som tror at KLP også fremover vil finne lønnsomme investeringer sammen med sine eiere. VIKTIG BIDRAG KLP har direkte utlån og obligasjoner i kraftsektoren på over 20 milliarder kroner. KLP ønsker å samarbeide med sine eiere om videreutviklingen av norsk infrastruktur, spesielt innen kraftsektoren og strømnettet. - Økte investeringer her vil også være et viktig bidrag til fornybar energi og våre felles anstrengelser for et bedre klima, sier Sverre Thornes. - KLP har interesse av å investere i eller finansiere infrastruktur innenfor våre eieres interessefelt gitt at investeringene gir trygg, langsiktig og tilfredsstillende avkastning. Det ligger det godt til rette for selv om rammene myndighetene har satt for oss virker begrensende. l FAKTA Livselskapene har behov for investeringsalternativer som kan gi en langsiktig og stabil inntjening. Investeringer i infrastruktur kan ha mange av de kvalitetene livselskapene søker: Mulighet for langsiktig stabil avkastning i norske kroner Lav kredittrisiko Tilfredsstillende avkastning i forhold til risikoen i investeringen Ulik andre investeringer vi gjør NR KLP MAGASINET KLP MAGASINET NR
4 TEMA I TALL TEMA INFRASTRUKTUR milliarder er vedlikeholdsetterslepet på vei Fordelingen av bruttoinvesteringene i Norge i 2012 på ulike sektorer Olje 29 % Kommunenes behov Vi spurte tre kommuner: Hvilke investeringsbehov har din kommune på kort og lang sikt, og hvordan skal dette løses? milliarder på riksveinettet milliarderer i kraftsektoren frem mot 2022 Næring 33% Offentlig 15 % Bolig 23 % milliarderer i vann- og avløp. Kilde: Statens vegvesen, Energi Norge, Finans Norge millioner er det årlige investeringsbehovet i kraftsektoren de neste 20 årene. Lillehammer Lørenskog Vestre Toten CHRISTIAN FOTLAND rådmann i Lillehammer: Lillehammer kommune har vedtatt ikke å øke den samlete lånegjelden og investeringene må derfor prioriteres strengt. I 2015 står skolerehabilitering, ombygging og utvidelse av kino og kunstmuseum, samt bygging av ny kommunal legevakt øverst på listen. I årene framover er det planlagt nye boliger med heldøgnsomsorg og bofellesskap, på noe lenger sikt også flere skolerehabiliteringer og ny skole i nordre bydel, samt ny brannstasjon. Det settes av årlige rammer til asfaltering og rehabilitering av veg og andre RAGNAR CHRISTOFFERSEN rådmann i Lørenskog kommune: I Lørenskog kommune vil det i økonomiplanperioden investeres for 1,2 milliarder kroner, og av dette er omtrent 300 millioner kroner selvfinansierende investeringer. Det avsettes også årlige bevilgninger til rehabiliteringer, oppgraderinger, kjøp av boliger, vei-prosjekter, IKT, VAR-prosjekter med mer. I årsbudsjettet for 2015 er det foreslått investeringer for totalt 291 millioner hvorav 47,1 millioner i VAR-prosjekter. ODD-ARNVID BOLLINGMO assisterende rådmann i Vestre Toten: infrastrukturtiltak innen samferdsel. Kommunen planlegger også omfattende utskiftning og oppgraderinger av vann- og avløpsanleggene, blant annet for å kunne takle større nedbørsmengder og flom. Lillehammer eier flere av de store idrettsanleggene som ble brukt under OL i 1994 og noen nye som er bygget til Ungdoms-OL i Dette gir oss noen ekstra utfordringer knyttet til vedlikehold og oppgraderinger, som så langt ikke er løst. De årlige avsetningene til vegtiltak er heller ikke tilstrekkelige til å møte påviste behov. Av investeringene i 2015 vil 36,8 millioner kroner finansieres ved mva.-kompensasjon, 181,9 millioner kroner ved låneopptak, 58,7 millioner kroner fra salg av eiendommer og 13,5 millioner kroner ved tilskuddsmidler. De største investeringene i økonomiplanperioden er utbyggingene på nytt boligfelt i kommunen med ny skole og barnehage. Det skal også investeres i ny turnhall og rehabilitering og påbygging av omsorgsboliger. I tillegg kommer opprustning av ventilasjon og elektrisk anlegg ved flere skoler. Vestre Toten kommune er en vekstkommune i innlandssammenheng med innbyggere, men har en vekst under landsgjennomsnittet. På kort sikt har vi et stort investeringsbehov innenfor skolesektoren på grunn av et betydelig vedlikeholdsetterslep. Flere av skolene er ikke godkjent av arbeidstilsynet og drives i dag på dispensasjon. Det er vedtatt og under bygging ny barneskole og ny sammenslått ungdomsskole på Raufoss. På både kort og lang sikt er det behov for omfattende rehabilitering av vann- og avløpsnettet og vegnettet i kommunen. En utvikling av en attraktiv kommune skal sikre vekst og utvikling som igjen skaper økte inntekter til kommunen. Dette skal sammen med innføring av eiendomsskatt på boliger fra og med i 2014 finansiere investeringene. I tillegg må det gjøres en nedjustering av utgiftsnivået i kommunen hvis det skal være mulig å gjennomføre nødvendige investeringer gitt dagens rammevilkår i kommunesektoren. 16 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 17
5 TEMA DUELLEN TEMA OPPSUMMERT Foto: Arbeiderpartiet MARIANNE MARTHINSEN, NESTLEDER I STORTINGETS FINANSKOMITÈ: Grunn til bekymring En grunnleggende forutsetning for kommunenes muligheter til å investere i infrastruktur i fremtiden er deres økonomiske handlingsrom. I fjor høst presenterte Norgesbarometeret en undersøkelse som gir grunn til bekymring. To av tre kommuneledere mente deres kommune ville få det vanskeligere økonomisk neste år. For Arbeiderpartiet har det derfor vært viktig å styrke kommuneøkonomien. I fjor opplevde kommunene en betydelig skattesvikt. De rødgrønne partiene på Stortinget foreslo derfor i nysalderingen før jul å kompensere for denne skattesvikten, men fikk dessverre ikke flertall for forslaget. Det ville gitt kommunene et langt bedre utgangspunkt for Arbeiderpartiet foreslo i vårt alternative budsjett for 2015 å styrke kommuneøkonomien med 2,5 milliarder kroner ut over regjeringens forslag. Når kommunene opplever skattesvikt og magre kommuneopplegg fra regjeringen, går det ut over velferdstilbudet for innbyggerne og viktige investeringer i infrastruktur blir satt på vent. Arbeiderpartiet ser også at behovet for infrastrukturinvesteringer er spesielt stort i og rundt de store byene. I vårt alternative budsjett foreslo vi derfor en ekstra milliard til kollektivsatsing i de store byene, gjennom bymiljøavtalene. Kommunene har et økende behov for investeringer i infrastruktur i fremtiden. Hvordan skal dette finansieres? «Når kommunene opplever skattesvikt og magre kommuneopplegg fra regjeringen, går det ut over velferdstilbudet for innbyggerne og viktige investeringer i infrastruktur blir satt på vent.» PER-WILLY AMUNDSEN, STATSSEKRETÆR I KOMMUNAL- OG MODERNISERINGSDEPARTEMENTET: Helt avgjørende Effektive, sikre og miljøvennlige veier er helt avgjørende for å dekke innbyggernes behov og styrke næringslivets konkurranseevne. Investeringsbehovet vil være betydelig også i fremtiden. Kommunesektoren investerer årlig omlag milliarder kroner i sykehjem, skoler, veier og annen infrastruktur. Samferdselssektoren står for en betydelig andel, med årlige investeringer i størrelsesorden milliarder kroner. Kommunesektorens investeringer finansieres på ulike måter. Kommunene og fylkeskommunene kan forenklet sagt ta opp lån til investeringer i bygg og anlegg, men ikke forbrukslån. I dag finansieres omlag 60 prosent av investeringene ved lån. Kommunene og fylkeskommunene må i neste omgang dekke renter og avdrag innenfor sine årlige driftsbudsjetter. Resten finansieres av kommunenes egenkapital, statlige tilskuddsordninger som investeringstilskudd og rentekompensasjon, og i noen tilfeller avgifter fra innbyggerne. Dette hovedbildet forventes å fortsette også inn i framtiden. Regjeringen vil i tillegg forsterke satsingen på kollektivtransport i storbyene og sørge for en forpliktende finansiering av viktige kollektivtransportløsninger i de største byene, fortrinnsvis gjennom å gi statlige investeringstilskudd som dekker 50 prosent av kostnadene. Rammen i rentekompensasjonsordningen for fylkesveier videreføres, mens bompengeandelen i nye prosjekter skal reduseres. Foto: Børge Sandnes/FrP Media «Veksten i de største byene kommer til å kreve ytterligere utbygging av infrastruktur.» Pensjonskapital og infrastruktur IDAR KREUTZER er administrerende direktør i Finans Norge. Han jobber aktivt for endringer i regelverket rundt forsikringsnæringens investeringer i infrastruktur. Her gir han oss en kort oppsummering av temaet. STORT BEHOV FOR INVESTERINGER Norge har et stort, udekket behov for investeringer i infrastruktur knyttet til energi, transport, vann og avløp. I kraftsektoren alene har Energi Norge anslått det samlede investeringsbehovet frem mot 2022 til milliarder kroner. Ifølge Statnett har manglende investeringer i kraftnettet ført til at grensen for belastningsøkning er nådd, og at dette sammen med nødvendige utskiftninger og fornyelser gir et gjennomsnittlig årlig investeringsbehov de neste 20 årene på millioner kroner. Statens vegvesen har beregnet vedlikeholdsetterslepet på riks- og fylkesveiene alene til å ligge mellom 45 og 75 milliarder kroner. BETYDELIG PENSJONS- KAPITAL Norske livsforsikringsselskaper og pensjonskasser forvalter over 1250 milliarder kroner i pensjonskapital, og har et økende behov for å investere i eiendeler som er tilpasset sine langsiktige pensjonsforpliktelser. Dette forsterkes av finansielle forhold (lave renter), demografiske forhold (en aldrende befolkning) og regulatoriske forhold. KNAPPHET PÅ INVESTE- RINGSALTERNATIVER Med lav rente på obligasjoner, representerer infrastruktur et potensielt godt plasseringsalternativ for livsforsikringsselskaper, som har behov for langsiktige investeringer med moderat risiko. Slike investeringer kan ha en rekke sentrale egenskaper som livsforsikringsselskapene etterspør, herunder lang og relativt stabil avkastning i norske kroner. DYRE LØSNINGER I DAG Den offentlige debatten viser tydelig at måten man hittil har løst finansieringen av vei- og jernbaneutbygging på her til lands er uhensiktsmessig og fordyrende. STÅR KLAR MED PENGENE Antar vi at opp mot 5 prosent av livselskapenes forvaltning vil kunne investeres i langsiktig infrastruktur, så innebærer dette at norske livsforsikringsselskaper i teorien kunne investert over 50 milliarder kroner i for eksempel vei, bane og annen infrastruktur. Vi bør pragmatisk lete etter løsninger der gode krefter kan spille sammen for å løse sentrale samfunnsutfordringer. Pensjonskapital og investeringer i infrastruktur er en perfekt match for alle parter. Pensjonskapitalen får sikker og god avkastning, og samfunnet får økt sine investeringer i nødvendig infrastruktur. Vi må bare å få slippe til. Ønsker livselskaper som eiere Sju kommuner har forsøkt å selge sine aksjer i Trønderenergi Nett AS, og for å gjøre det mer attraktivt å kjøpe aksjer ønsker kraftselskapet å fjerne eierskapsbegrensningen. Olav Sem Austmo, CFO i Trønderenergi, mener det er en god match mellom livselskapenes og kraftbransjens behov. Livselskaper er langsiktige investorer med behov for å investere i eiendeler som gir relativt stabile kontantstrømmer, og energiselskaper med stor andel av infrastrukturinvesteringer og kraftproduksjon representerer en slik eiendel. - Energibransjen har store kapitalbehov innenfor sin kjernevirksomhet knyttet til nettinvesteringer og investeringer innenfor ny fornybar produksjon de neste fem til ti årene. Av disse årsakene er det meget god match mellom livselskapenes og kraftbransjens behov og det er grunnen til at vi ønsker at livselskaper skal ha større adgang til å investere i vår bransje, sier Sem Austmo BEGRENSET KAPITALTILGANG Kraftselskaper som eier vannkraftproduksjon kan maksimalt eies med en tredjedel av private investorer som følge av konsesjonsbetingelsene innenfor vannkraft. Det er imidlertid få av selskapene som har ønsket å ta inn private eiere og da må offentlige eiere stå for kapitaltilførselen til bransjen. - Norske kommuner og fylkeskommuner har lite kapital tilgjengelig for investeringer i kraftbransjen og dermed er kapitaltilgangen relativt begrenset, sier Sem Austmo. POSITIV ERFARING Siden høsten 2011 har KLP eid aksjer i Trønderenergi, noe Sem Austmo løfter frem som en positiv erfaring. - KLP har bidratt til å profesjonalisere vår virksomhetsstyring og styrearbeid. I tillegg har KLP demonstrert sin langsiktighet og vært med på de egenkapitalemisjoner nettselskapet har gjennomført knyttet til oppkjøp de senere årene. Alt i alt har KLP sin inntreden svart godt til de forventninger selskapet hadde da våre eiere åpnet opp for denne løsningen i Det er definitivt vårt inntrykk at våre kommunale eiere deler denne vurderingen, sier Sem Austmo. l 18 KLP MAGASINET NR NR KLP MAGASINET 19
FNH, NHO og KS infrastrukturkonferanse, 21. januar 2014. KLP og infrastrukturinvesteringer v/konsernsjef Sverre Thornes, KLP
FNH, NHO og KS infrastrukturkonferanse, 21. januar 2014 KLP og infrastrukturinvesteringer v/konsernsjef Sverre Thornes, KLP KLPs bakgrunn Norges største livsforsikringsselskap, med over 300 milliarder
DetaljerNUES 10 år, frokostseminar 16. oktober Bærekraft som styringsparameter v/konsernsjef Sverre Thornes, KLP
NUES 10 år, frokostseminar 16. oktober 2014 Bærekraft som styringsparameter v/konsernsjef Sverre Thornes, KLP Gratulerer med dagen! Stortingsmelding 22 i 2002 «et mindre og bedre statlig eierskap» nedfelte
DetaljerMangler kapital. Lippestads verden
10 Mangler kapital 24 Gravide står i jobb 36 Teknologibyen Kongsberg Magasinet 01 FEBRUAR 2015 INTERVJUET Lippestads verden Geir Lippestad kan kunsten å sjonglere mellom advokatpraksis, utallige styreverv
DetaljerInvestering og omstilling i kraftnæringen hva blir de store kapitalutfordringene? Bjørn O. Øiulfstad 20. oktober 1014 Energi Norge
Investering og omstilling i kraftnæringen hva blir de store kapitalutfordringene? Bjørn O. Øiulfstad 20. oktober 1014 Energi Norge Kort om vårt forretningside Nor Kraftkapital tilbyr rådgivning til aktører
DetaljerStatus KLP resultat og framtidsperspektiv. v/konsernsjef Sverre Thornes
Status KLP resultat og framtidsperspektiv v/konsernsjef Sverre Thornes 1 Stort overskudd og styrket soliditet Millioner kroner Kunder Selskap Sum Til tilleggsavsetninger 4 011 4 011 Til premiefond 4 324
DetaljerVEISELSKAP OG INFRASTRUKTURFOND - finansielle utfordringer og muligheter. Transport & Logistikk 2015 Idar Kreutzer, adm. direktør i Finans Norge
VEISELSKAP OG INFRASTRUKTURFOND - finansielle utfordringer og muligheter Transport & Logistikk 2015 Idar Kreutzer, adm. direktør i Finans Norge Overgangen fra høy- til lavkarbonøkonomi krever betydelige
DetaljerHøring Endringsforskrift til forskrift om utfyllende regler til Solvens II-forskriften
Finanstilsynet Postboks 1187 Sentrum 0107 Oslo Dato: 19.12.2016 Vår ref.: 16-1578/MC Deres ref.: 16/11945 Høring Endringsforskrift til forskrift om utfyllende regler til Solvens II-forskriften Vi viser
DetaljerTrønderEnergi Nett får inn KLP - kapital og ekstern minoritetseier - hva skjer? Nettkonferansen 1. desember 2011 Finanssjef Olav Sem Austmo
TrønderEnergi Nett får inn KLP - kapital og ekstern minoritetseier - hva skjer? Nettkonferansen 1. desember 2011 Finanssjef Olav Sem Austmo 1 KLP investerer i TrønderEnergi Nett KLP investerer NOK 750mill
DetaljerEnergidagen KS Bedrifts årskonferanse 9. april 2013. Kapitalmarkedet fremover Hva skal til for at KLP vil investere?
Energidagen KS Bedrifts årskonferanse 9. april 2013 Kapitalmarkedet fremover Hva skal til for at KLP vil investere? Litt om KLP Et av Norges største livsforsikringsselskap Samlet forvaltningskapital over
Detaljer«Kapitalforvaltning, risiko og rentegaranti» Pensjonskassekonferansen, 13. april 2016 Øistein Medlien
«Kapitalforvaltning, risiko og rentegaranti» Pensjonskassekonferansen, 13. april 2016 Øistein Medlien Produksjon av pensjon = Midler innbetalt + avkastning Pensjon = Sparing = Kapitalforvaltning = Avkastning
DetaljerLANGSIKTIGE SPAREMIDLER REPRESENTERER EN «NY» KILDE TIL KAPITAL. Idar Kreutzer Adm. direktør, Finans Norge
LANGSIKTIGE SPAREMIDLER REPRESENTERER EN «NY» KILDE TIL KAPITAL Idar Kreutzer Adm. direktør, Finans Norge Betydelig behov for investeringer i ny infrastruktur Forventet investeringbehov for urban infrastruktur
DetaljerPILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010
PILAR 3 - Basel II KLP Kapitalforvaltning AS 2010 Innhold 1 Innledning... 2 2 Ansvarlig kapital og kapitalkrav Pilar 1... 3 2.1 Ansvarlig kapital... 3 2.2 Kapitalkrav... 3 3 Styring og kontroll av risiko
DetaljerGaranterte pensjonsprodukter. Jan Otto Risebrobakken Pensjonsforum
Garanterte pensjonsprodukter Jan Otto Risebrobakken Pensjonsforum 30.8.2019 Hva er problemet? Nesten 1 million fripoliser 331 mrd kr forvaltes svært kortsiktig med lav aksjeandel Garanterte nominelle ytelser
DetaljerMøte med Drammen Kommune. Formannskapet 5. november 2013
Møte med Drammen Kommune Formannskapet 5. november 2013 Agenda Økonomisk status Nettselskap ved et veiskille Framtidsutsikter Hovedtall per 30. juni 2013 1. halvår Året 30.06.2013 30.06.2012 31.12.2012
DetaljerSolvensregulering og stresstester
Solvensregulering og stresstester Pensjonskassekonferansen 23. april 2013 Hanne Myre, Oslo Pensjonsforsikring AS Et overblikk. Hovedpunkter Bakgrunn Det europeiske solvensregelverket Dagens regulering
DetaljerNy lov om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) - innspill
Stortinget Finanskomiteen 0026 Oslo Dato: 12.11.2014 Vår ref.: 14-1532 Ny lov om finansforetak og finanskonsern (finansforetaksloven) - innspill Finans Norge viser til Prop.L 125 (2013-2014) og har innspill
DetaljerHvordan bør Fripolisene forvaltes for å gi mer pensjon og sikre kjøpekraft?
Hvordan bør Fripolisene forvaltes for å gi mer pensjon og sikre kjøpekraft? Er dette mulig med dagens regelverk? Kjetil Svihus, Grieg Investor 13. Juni 2014 Grieg Investor Uavhengig investeringsrådgiver
DetaljerTNS Gallups Klimabarometer
TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner
DetaljerHvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked
Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked Driver NVE soft-boksing med bransjen hvor aktørene spilles ut mot hverandre? Nettpolitikk Vi skal frakte mer fornybar
DetaljerHøring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond
Høring i Stortingets finanskomité 30. april 2013 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva til høring om Statens pensjonsfond
DetaljerHalsa kommune. Saksframlegg. Budsjett 2018 og økonomiplan
Halsa kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2017/342-10 Saksbehandler: Odd Eirik Hyldbakk Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 85/17 28.11.2017 Halsa kommunestyre 14.12.2017 Halsa driftsstyre
DetaljerBudsjett og økonomiplan Ordførerens forslag
Budsjett og økonomiplan 2017 2020 Ordførerens forslag Presentert i formannskapets møte 03.11.2016 Et stramt budsjett i trangere tider Bakgrunn Dette forslaget til budsjett og økonomiplan er utarbeidet
DetaljerInvestering i fornybar energi Biokraft Biobrensel EU
Investering i fornybar energi Biokraft Biobrensel EU Byggeklart biokraftverk og produksjonsanlegg for biobrensel incentivert av Kroatia og EU Q&A knyttet til potensielle utfordringer med beskrivelse av
DetaljerKonsernsjefen har ordet
Hafslund årsrapport 2012 Konsernsjefen har ordet 10.04.13 09.26 Konsernsjefen har ordet 2012 har vært et år med god underliggende drift, men lave kraftpriser og ekstraordinære nedskrivninger og avsetninger
DetaljerMolde kommune. Erfaringer med egen pensjonskasse. Ole Rødal Seksjonsleder regnskap og finans Pensjonskasseforeningen 20.
Molde kommune Erfaringer med egen pensjonskasse Ole Rødal Seksjonsleder regnskap og finans Pensjonskasseforeningen 20. august 2013 Hvilke ordninger må en kommune forholde seg til? Statens pensjonskasse
Detaljeri vårt land. Mest av alt er det et angrep på lokale
Hva'om myndighetene bestemte at huset og eiendommen din skulle tilfalle staten om noen år, uten erstatning. Dette ble gjort for å sikre nasjonal kontroll med eiendommer: Hva ville resultatet bli? Et stort
DetaljerGrønn konkurransekraft i Fornybarnæringen
Grønn konkurransekraft i Fornybarnæringen Grønn konkurransekraft Fornybarnæringen Fornybarnæringen i Norge gikk sammen om et veikart for videre muligheter. Energi Norge leverte veikart til utvalget for
DetaljerKommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Lars Jacob Hiim. 8. Oktober Oslo/Leikanger
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsbudsjettet 2019 Lars Jacob Hiim 8. Oktober Oslo/Leikanger Satsinger og prioriteringer Omstille norsk økonomi Oppfylle Norges klimaforpliktelser Skape et inkluderende
DetaljerEidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet
Eidsiva Energi AS Drivkraft for oss i Innlandet Norges femte største energiselskap Eies av 26 lokale kommuner og to fylkeskommuner Ca. 1000 ansatte Ca. 153 000 kunder EIDSIVA ENERGI AS 3,4 TWh egenproduksjon
DetaljerDet tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN
Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi 18. februar 2005 DEN ØKONOMISKE SITUASJONEN I KOMMUNESEKTOREN 1. Innledning Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal
DetaljerRNB 2017 Kommuneproposisjonen 2018 Kommentarer fra KS - Hordaland 12. mai
RNB 2017 Kommuneproposisjonen 2018 Kommentarer fra KS - Hordaland 12. mai Er tilbakeslaget i norsk økonomi over? 2 Fortsatt svak utvikling i privat etterspørsel det er offentlig etterspørsel som har vist
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 13/ Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 13/3281-1 Dato: 04.06.2013 RAPPORTERING FINANSFORVALTNING PR 30.04.2013 Vedlegg: Sammendrag: Bakgrunn: Rapportering pr 30.04.2013 jf gjeldende
DetaljerKommunebesøk. Styreleder Bjørnar Skjevik Konsernsjef Christian Stav
Kommunebesøk Styreleder Bjørnar Skjevik Konsernsjef Christian Stav Agenda Kort innledning om fakta og rolle Muligheter og utfordringer fremover for hvert virksomhetsområde Grep for å sikre videre vekst
DetaljerMøte med Drammen kommune
Møte med Drammen kommune 20. november 2018 - Dette er Glitre Energi Verdiplattform Verdiutvikling og økonomisk status Q2 2018 - Fremtidsutsikter og ambisjoner Visjon Vi gjør morgendagen helt elektrisk!
DetaljerGaranterte pensjonsprodukter
Garanterte pensjonsprodukter Trond Finn Eriksen Forsikringsforeningen 18.09.2019 Allokering for Garanterte produkter må ta hensyn til flere regelverk og evt. endring i disse Norsk regelverk Solvens II
DetaljerKonsekvenser og utfordringer for livsforsikringsselskaper ved et langsiktig lavrentescenario
Konsekvenser og utfordringer for livsforsikringsselskaper ved et langsiktig lavrentescenario Finanstilsynsdirektør Bjørn Skogstad Aamo. Utfordringene under lave renter Forpliktelsene Renteutsiktene Avkastningen
DetaljerBREDBÅNDSDAGEN 2016 Utfordringer og muligheter for bredbåndsvirksomheten ved innføring av selskapsmessig og funksjonelt skille
BREDBÅNDSDAGEN 2016 Utfordringer og muligheter for bredbåndsvirksomheten ved innføring av selskapsmessig og funksjonelt skille Advokat/partner Kristin Ourom tlf. 91 55 07 99 / ko@kvale.no "Erik Villum
DetaljerKan fripoliseproblemet løses? Thorstein Øverland Pensjonistforbundet
Kan fripoliseproblemet løses? Thorstein Øverland Pensjonistforbundet Hva er problemet? Pensjoner fra fripoliser blir nesten ikke regulert etter 2007 Pensjonene faller i verdi i takt med økning av konsumprisindeksen
DetaljerKS Strategikonferanse 2014, Namsos. Fra konkurranse til monopol KLPs utfordringer i et «nytt» marked v/sverre Thornes
KS Strategikonferanse 2014, Namsos Fra konkurranse til monopol KLPs utfordringer i et «nytt» marked v/sverre Thornes Markedssituasjonen nå Status KLP Hva fremover? 2 Konkurransen har alltid variert 45
DetaljerVurdering av NVEs referanserente konsulentrapport
Norges vassdrags- og energidirektorat Sendt per epost til nve@nve.no Deres referansenummer: 201702870 Vår kontaktperson: Audun Wiig Vårt ref.nummer. 17-01388-1 Vår dato: 14.09.2017 Vurdering av NVEs referanserente
DetaljerNordea Liv stanser tilflytting av fripoliser
Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 25.04.2012 Nordea Liv stanser tilflytting av fripoliser Nordea Liv, som er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 89/ Halsa kommunestyre
Halsa kommune Arkiv: 150 Arkivsaksnr: 2016/297-12 Saksbehandler: Odd Eirik Hyldbakk Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Halsa formannskap 89/16 29.11.2016 Halsa kommunestyre 15.12.2016 Halsa kommunes
DetaljerFra: Avd. kommuneøkonomi
Fra: Avd. kommuneøkonomi 04.12.2018 Budsjettundersøkelse for 2019 - fylkeskommunene 1. Innledning Budsjettundersøkelsen til fylkeskommunene er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til økonomisjefene
DetaljerHøring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond
Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud På
DetaljerSAKSFRAMLEGG FINANSIERING AV INVESTERINGER I MIDT NETT BUSKERUD AS RÅDMANNENS FORSLAG:
SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 09/999 S10 Aud Norunn Strand FINANSIERING AV INVESTERINGER I MIDT NETT BUSKERUD AS RÅDMANNENS FORSLAG: Modum kommune går inn for at egenkapitalen
DetaljerSolvens II og Finanstilsynets lovforslag. Møte i Pensjonsforum 21. oktober 2011
Solvens II og Finanstilsynets lovforslag Møte i Pensjonsforum 21. oktober 2011 Overordnet om Solvens II Dagens solvensregelverk i EU (Solvens I) Eiendeler Eiendeler: Aksjer, obligasjoner eiendom mv. Forpliktelser
DetaljerFinansforetaksloven. Nye kapitalkrav for livsforsikringsselskaper. Åse Natvig, Finansdepartementet. Finansdepartementet
Finansforetaksloven Nye kapitalkrav for livsforsikringsselskaper Åse Natvig, Disposisjon Bakgrunn EU Nasjonalt Finansforetaksloven og forskriftsarbeidet Overgangsregler Videre prosess og timeplan Bakgrunn
DetaljerForberedt på Solvens II
SAS Forum, 17. september 2013 Forberedt på Solvens II v/svein Stokke, Risikodirektør i KLP 1 KLP Kommunal landspensjonskasse Ledende tilbyder av Offentlig tjenestepensjon Norges største livsforsikringsselskap
DetaljerSKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1
SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2014 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2014 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet
DetaljerPILAR 3 - rapport. KLP Kapitalforvaltning AS 2016
PILAR 3 - rapport KLP Kapitalforvaltning AS 2016 Innhold 1 Innledning... 2 2 Ansvarlig kapital og kapitalkrav Pilar 1... 3 2.1 Ansvarlig kapital... 3 2.2 Minstekrav til ansvarlig kapital etter reglene
DetaljerForslag til statsbudsjett for 2016
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forslag til statsbudsjett for 2016 Statssekretær Per-Willy Amundsen Arbeid, aktivitet og omstilling Urolig økonomi med oljeprisfall og lavere inntekter til staten
DetaljerKernefunktioner 1. Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele?
Kernefunktioner 1 Økt lønnsomhet i energibransjen uten at kunden betaler for det hele? Publisert av QVARTZ, juni 2016 Dette dokumentet er basert på en detaljert analyse av eierskapsstrukturene og økonomien
DetaljerBudsjett- og Økonomiplan
Budsjett- og Økonomiplan 2018-2021 Formannskapet Administrasjonssjef Børge Toft Besøksadresse: Strandgata 52 Rådhuset, 8805 Sandnessjøen Tlf. 75 07 50 00 www.alstahaug.kommune.no Prosess- og fremdriftsplan
DetaljerInnskuddspensjon lønner seg i det lange løp
Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 22.10.2014 Innskuddspensjon lønner seg i det lange løp Nordea Livs kunder med innskuddspensjon der 50 prosent av midlene er plassert i aksjer
DetaljerKundenes fripoliseregnskap 2018
Juni 2019 Kundenes fripoliseregnskap 2018 EN GJENNOMGANG AV LIVSELSKAPENES ÅRSRAPPORTER FOR 2018 «Livselskapene forvalter fripolisekapitalen på forskjellig måte. Dermed blir det stor forskjell på resultatet
DetaljerVA-Norge i et rike? Artic Entrepreneur Per Sandberg 1.Nestleder Fremskrittspartiet
VA-Norge i et rike? Artic Entrepreneur 2015 Per Sandberg 1.Nestleder Fremskrittspartiet Samfunnsleksikon ansvarspulverisering; når ansvaret for praktiseringen av et lovverk, gjennomføringa av et tiltak
DetaljerBehandling av MIFID i Stortinget
Seminar NFMF Onsdag 20. juni 2007 Behandling av MIFID i Stortinget Gjermund Hagesæter Stortingsrepresentant FrP Saksordfører Verdipapirhandleloven & Børsloven Verdipapirhandlelov & Børslov De to nye lovene
DetaljerPensjonssparingen når nye høyder
Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 23.10.2013 Pensjonssparingen når nye høyder Pensjonssparingen i Norge når nye høyder i 2013. Stadig flere oppdager at de må spare på egen hånd
DetaljerØkonomisk rapport pr. 31.10.2015 Investeringer. Saksnr. 15/2238 Journalnr. 16289/15 Arkiv 153 Dato: 02.12.2015
Økonomisk rapport pr. 31.10.2015 Investeringer Saksnr. 15/2238 Journalnr. 16289/15 Arkiv 153 Dato: 02.12.2015 1 Bakgrunn Investeringene er en del av budsjett 2015 og økonomiplan 2015 2018. Gjennom av året
DetaljerSt.meld. nr. 16 ( ) Om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2007
St.meld. nr. 16 (2007-2008) Om forvaltningen av Statens pensjonsfond i 2007 Finansminister Kristin Halvorsen 4. april 2008 1 2 1 Trygg og langsiktig forvaltning av Statens pensjonsfond Statens pensjonsfond
DetaljerStrømkostnader til vatningsanlegg hva slags utvikling kan bonden regne med? 28.november 2018 John Marius Lynne Eidsiva Nett AS
Strømkostnader til vatningsanlegg hva slags utvikling kan bonden regne med? 28.november 2018 John Marius Lynne Eidsiva Nett AS Plan for mine 30 minutter.. Kort om Eidsiva Nett Nett og forholdet til landbruket
DetaljerHvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?
Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Energidagene 2013: Dilemmaenes tid! Alt henger sammen med alt.. Rune Reinertsen Administrerende direktør Lyse Produksjon AS TEMA SOM BERØRES Oppgaver og
DetaljerSolvens II. Pengemarkedsfond
Solvens II Pengemarkedsfond 1 Litt om KLP KLP leverer pensjons- finans- og forsikringstjenester til kommuner og fylkeskommuner, helseforetak og til bedrifter både i offentlig og privat sektor, og til deres
DetaljerLivsforsikringsselskapenes utfordringer
Livsforsikringsselskapenes utfordringer Pensjonskassekonferansen Sandefjord, 13. mai 2014 Åmund T. Lunde, Direktør, Oslo Pensjonsforsikring AS Leder, bransjestyre for livsforsikring og pensjon i Finans
DetaljerBedriftene øker pensjonsinnskuddene
Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 29.04.2014 Bedriftene øker pensjonsinnskuddene Økningen i satsene for innskuddspensjon fører til at mange bedrifter vil forbedre sine pensjonsordninger
DetaljerHøringssvar - endring i forskrift om kontroll av nettvirksomhet
Deres referanse Vår referanse Dato 201835963 Trond Svartsund 11.10.2018 Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5901 Majorstua 0301 Oslo Høringssvar - endring i forskrift om kontroll av nettvirksomhet
DetaljerEnergi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009
Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 14/ Dato: Rapportering - ledig likviditet og andre midler beregnet for driftsformål
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Anne Hvattum Arkiv: 14/1960-1 Dato: 06.05.2014 FINANSRAPPORTERING PR 31.12.2013 Bakgrunn: Rapportering pr 31.12.2013 jf gjeldende finansreglement. Rapportering -
DetaljerNHOs forsikringskonferanse, 11-12. november 2014. Solvens II Implementering og konsekvenser v/svein Stokke, Chief Risk Officer
NHOs forsikringskonferanse, 11-12. november 2014 Solvens II Implementering og konsekvenser v/svein Stokke, Chief Risk Officer KLP Kommunal landspensjonskasse Ledende tilbyder av Offentlig tjenestepensjon
DetaljerFra spørreundersøkelsen: Når det gjelder sysselsetting forventer 57 % at sin virksomhet vil ha like mange eller flere ansatte om 12 måneder enn nå.
1 2 Det er mer enn 1600 foretak registrert på næringskoder knyttet til finanssektoren Sysselsettingen i sektoren skjer i de 165 foretakene De fleste ansatte jobber i storbyene. Finanssektoren utgjør 2.4%
DetaljerNordea Liv setter nye rekorder
Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 21.10.2015 Nordea Liv setter nye rekorder For Nordea Liv har 2015 så langt vært et meget godt år. Premieinntektene ved utgangen av september utgjorde
DetaljerNordea Liv tar ledertrøyen i pensjon
Danica Pensjon DNB Liv Frende Livsfors Gjensidige Pensj KLP KLP Bedriftsp Nordea Liv SHB Liv Silver SpareBank 1 Storebrand i 1000 kr. Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 17.07.2014
DetaljerRepresentantforslag. S (2014 2015) Dokument 8: S (2014 2015)
Representantforslag. S (2014 2015) fra stortingsrepresentanten(e) Dokument 8: S (2014 2015) Representantforslag fra stortingsrepresentanten(e) om å nedsette ekspertutvalg for å utrede muligheten for å
DetaljerSAKSFRAMLEGG. 1. Det vises til vedlagte forslag til budsjett for 2018 samt økonomiplan for perioden
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Stein Gaute Endal Arkiv: 146 Arkivsaksnr.: 17/2298 Budsjett 2018 og økonomiplan 2018-2021 Rådmannens innstilling 1. Det vises til vedlagte forslag til budsjett for 2018 samt
DetaljerFra forskning til ren energi Innledning på åpent CEDREN-seminar 24.04.2014 ved Sigrid Hjørnegård, direktør i Energi Norge
Fra forskning til ren energi Innledning på åpent CEDREN-seminar 24.04.2014 ved Sigrid Hjørnegård, direktør i Energi Norge Energi Norge Interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for fornybarnæringene Representerer
DetaljerRammebetingelser for kommunale pensjonsordninger
Actuarial and economic analysis Rammebetingelser for kommunale pensjonsordninger Hvordan sikre kommunen best mulig avkastning på sin tjenestepensjonsordning? Frokostseminar i regi av Pensjonskontoret 17.11.2011
DetaljerRNB 2019 Kommuneproposisjonen 2020 avdelingsdirektør Rune Bye KS. 16. mai 2019
RNB 2019 Kommuneproposisjonen 2020 avdelingsdirektør Rune Bye KS 16. mai 2019 Moderat konjunkturoppgang ikke alle fylker følger hovedmønsteret Arbeidsledigheten i april ned 0,3 prosentpoeng på 12 måneder
Detaljer18. SEPTEMBER 2018 HØRINGSKONFERANSE KAPITALTILGANGSUTVALGET NOU 2018: 5 KAPITAL I OMSTILLINGENS TID
18. SEPTEMBER 2018 HØRINGSKONFERANSE KAPITALTILGANGSUTVALGET NOU 2018: 5 KAPITAL I OMSTILLINGENS TID NOU 2018: 5 KAPITAL I OMSTILLINGENS TID PROGRAM N o r g e s H a n d e l s h ø y s k o l e, B e r g e
DetaljerEiermøte i Agder Energi
Eiermøte i Agder Energi 26. september 2014 Styreleder Lars Erik Torjussen Perspektiver på bransjen Et hovedinntrykk fra gårsdagens konferanse, er dette: I et lengre perspektiv vil fornybar energi styrke
DetaljerReferansegruppen for Solvens II. Møte i Finanstilsynet 8. januar 2015
Referansegruppen for Solvens II Møte i Finanstilsynet 8. januar 2015 Agenda Status i Solvens II-prosessen internasjonalt og i Norge Forslaget til forskrift om gjennomføring av Solvens II Kommisjonens forordning
DetaljerFripoliser med investeringsvalg; et godt produkt for hvem?
Fripoliser med investeringsvalg; et godt produkt for hvem? Øistein Medlien, 8. desember 2014 BI / FNO Neppe et stjerneprodukt Forbrukerrådet 2 3 Krangler om fripoliser med investeringsvalg Finansavisen
DetaljerSKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1
SKAGERAK ENERGI HALVÅRSRAPPORT 2015 1 HALVÅRSRAPPORT Styrets redegjørelse første halvår 2015 Skagerak Energi RESULTAT KONSERN Konsernregnskapet er avlagt i tråd med IFRS. Driftsresultatet for Skagerakkonsernet
DetaljerInformasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank
Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank INFORMASJON I SAMSVAR MED KRAVENE I KAPITALKRAVSFORSKRIFTENS DEL IX (PILAR 3) Kapitaldekning
DetaljerFinansdepartementet Finansmarkedsavdelingen. Oslo, 4. januar Høring Nye kapitalkrav for pensjonskasser
Finansdepartementet Finansmarkedsavdelingen Oslo, 4. januar 2017 Høring Nye kapitalkrav for pensjonskasser Det vises til høringsbrev fra Finansdepartementet av 28. september 2016 om et eventuelt behov
DetaljerStatsbudsjettet Statssekretær Anne Karin Olli. Rakkestad, 9. oktober Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsbudsjettet 2019 Statssekretær Anne Karin Olli Rakkestad, 9. oktober 2018 Satsinger og prioriteringer Omstille norsk økonomi Oppfylle Norges klimaforpliktelser
DetaljerResultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2013
Resultat for Oslo Pensjonsforsikring AS etter første kvartal 2013 Oslo, 23. april 2013 Åmund T. Lunde, administrerende direktør Resultat 1. kvartal 2013 - hovedpunkter Selskapsresultat på 138 millioner
DetaljerØkonomiske resultater
Økonomiske resultater * Sammenlignbare tall for 2010 vises i parentes. Regnskapsprinsipper og forutsetning om fortsatt drift I samsvar med regnskapslovens 3-3a bekrefter styret at regnskapet er avlagt
DetaljerFra: Avd. kommuneøkonomi
Fra: Avd. kommuneøkonomi 5.12.2017 Budsjettforslag for 2018 - fylkeskommunene 1. Innledning Budsjettundersøkelsen til fylkeskommunene er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til økonomisjefene
DetaljerNordea Liv fortsetter fremgangen
Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 17.07.2013 Nordea Liv fortsetter fremgangen Nordea Liv, som er det tredje største selskapet i det private livs- og pensjonsforsikringsmarkedet
DetaljerPerspektivmelding
Økonomi- og finansavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 12.05.2017 19185/2017 2017/9326 Saksnummer Utvalg Møtedato Bystyret 15.06.2017 Formannskapet 07.06.2017 Perspektivmelding 2018-2027
DetaljerOppsummering av høringsuttalelser budsjett og H PØ
Oppsummering av høringsuttalelser budsjett 201 6 og H PØ 201 6-201 9 Hørings - instans Lunner kirkelige fellesråd Samarbeids - utvalget ved Kalvsjø Hovedpunkter i høringsuttalelsen Tilfredse med at kirken
DetaljerForslag til statsbudsjett for 2016
Kommunal- og moderniseringsdepartementet Forslag til statsbudsjett for 2016 Jardar Jensen Arbeid, aktivitet og omstilling Urolig økonomi med oljeprisfall og lavere inntekter til staten Omstillingen kommer
DetaljerPensjonssparingen tar av
Livsforsikringsselskapet Nordea Liv Norge AS Pressemelding 30.01.2013 Pensjonssparingen tar av Folk flest sparer mer til egen pensjon. Hos Nordea Liv økte innbetalinger til typiske individuelle pensjonsspareprodukter
DetaljerNorsk energipolitikk i et fremtidsperspektiv
Norsk energipolitikk i et fremtidsperspektiv Statssekretær Oluf Ulseth Ordførerkonferansen 2005 8. mars 2005 Behov for mer elektrisk kraft.. Forbruksvekst 160 Økt bruk av gass 140 120 125 119 60 Mer fornybar
DetaljerHandlingsregelen myter og muligheter
Handlingsregelen myter og muligheter Infrastrukturmuligheter Ketil Solvik-Olsen Finanspolitisk talsmann Vi får ikke lov Det er ikke økonomisk rasjonelt å innføre en regel som gir investeringer forrang
DetaljerSaksprotokoll. Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14
Saksprotokoll Utvalg: Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Alta kommune Møtedato: 18.11.2014 Sak: PS 23/14 Resultat: Arkiv: 150 Arkivsak: 14/5267-7 Tittel: SP - BUDSJETT 2015 ØKONOMIPLAN MED HANDLINGSDEL
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Geir Steinar Loeng Arkiv: 037 Arkivsaksnr.: 16/465
Vestre Toten kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Geir Steinar Loeng Arkiv: 037 Arkivsaksnr.: FINANSIERING AV FELLES DIGITALISERINGSPROSJEKTER FOR KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER Rådmannens forslag til vedtak:
DetaljerOlje- og energidepartementet. Høringsnotat. Forslag til endringer i energiloven
Olje- og energidepartementet Høringsnotat Forslag til endringer i energiloven 1 Innhold 1 Høringsnotatets hovedinnhold... 3 2 Gjeldende rett... 3 3 Departementets lovforslag... 3 3.1 Bakgrunn for forslaget...
DetaljerHvor investeres det i sertifikatkraft? Hva kan gjøres for å få mer til Norge?
Hvor investeres det i sertifikatkraft? Hva kan gjøres for å få mer til Norge? Fornybarnæringens frokostmøte 13. mai 2014 Magne Fauli, Energi Norge Fornybar Energi i Elsertifikatsystemet Hva har skjedd?
Detaljer