Innsatsgruppe fornybar kraft Rapport fra vindkraftgruppen - 28 mai 2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innsatsgruppe fornybar kraft Rapport fra vindkraftgruppen - 28 mai 2010"

Transkript

1 Innsatsgruppe fornybar kraft Rapport fra vindkraftgruppen - 28 mai 2010

2 Innhold 1 Sammendrag og konklusjon Innledning Arbeidsgruppe vindkraft Arbeidsprosess Definisjoner og avgresninger Tilstandsbeskrivelse Landbasert vindkraft Offshore vindkraft Status Markedsmuligheter for norsk leverandørindustri innen offshore vindkraft En satsing både mot landbasert og offshore vindkraft Overordnet mål og ambisjoner for vindkraftindustrien Redusere kostnad pr. kwh over levetiden til et vindkraftanlegg Utvikle norsk leverandørindustri for økt eksport Etablere bred aksept for utbygging av vindkraft Dagens FoU-D plattform Forskning og utvikling pågående aktivitet Utvikling av norsk leverandørindustri Innovasjon Norge Arenaprogrammet: Test og demonstrasjon av ny teknologi FoU mål og FoU-utfordringer FoU-mål 1: Økt kunnskap og modeller av meteorologiske og oseanografiske forhold ( ) FoU mål 2: Kostnadseffektivt system for drift og vedlikehold (-2015) FoU mål 3: Forbedret installasjon og fundamentering av turbiner offshore (-2015) FoU mål 4: Utvikle muligheter for tilknytning av mer vindkraft i kraftsystemet (-2018) FoU mål 5: Optimalisering og nyutvikling av ny vindturbinteknologi (-2018) FoU mål 6: Konsekvenser for miljø og samfunn ved utbygging av vindkraft (-2015) Prioriterte FoU- D mål Prioriterte FoU- og D-mål Prioriterte FoU- og D-tiltak Nødvendige tiltak for å nå mål Grenseflater mot andre aktiviteter Testprogram i EU FoU aktiviteter i EU Forutsetninger for implementering av anbefalinger og mål

3 3 Forsidefoto: NTE/Steinar Johansen

4 1 Sammendrag og konklusjon Vindkraftgruppen har på overordnet nivå sammenstilt hvilke målsetninger og ambisjoner industrien vektlegger innenfor vindkraftområdet. Redusere kostnad per kwh over levetiden til et vindkraftanlegg Økt lønnsomhet i alle ledd fra design, via installasjon til drift og vedlikehold uten at det går på bekostning av HMS. Utvikle norsk leverandørindustri Økte leveranser i nasjonale og internasjonale markeder. Etablere bred aksept for utbygging av vindkraft hos befolkningen Synliggjøre vindkraftanlegg som et effektivt klimatiltak og miljøvennlig substitutt for fossil kraftproduksjon samt påpeke positive ringvirkninger for lokalt næringsliv. Det er etablert et solid fundament innenfor vindkraftforskning i dag, gjennom FME sentrene, Nowitech og Norcowe og Forskningsrådets prosjektportefølje. Industriens ambisjoner og målsetninger medfører behov for ytterligere forsterkning og utvidelse av dagens FoU-D plattform. Vindgruppen synliggjør et behov for økt ressurser til virkemidler for testing, verifisering og demonstrasjon av ny teknologi og forsterkning av forskningsaktivitet innenfor ulike forskningstema. Basert på industriens ambisjoner og mål har vindgruppen kommet frem til følgende nødvendige FoU-D for vindkraftsegmentet: 1 Bedre kunnskap og modeller av meteorologiske og oseanografiske forhold 2 Kostnadseffektivt system for drift og vedlikehold 3 Forbedrede metoder og teknologi for installasjon og fundamentering til havs 4 Utvikle muligheter for tilknytning av mer vindkraft i kraftsystemet 5 Optimalisering og nyutvikling innen vindturbinteknologi (komponent- og løsninger) 6 Forstå konsekvenser for miljø og samfunn ved utbygging av vindkraftanlegg 4

5 Nærhet til markedet med tilstedeværelse av utviklere og eiere av vindkraftanlegg og leverandører kan gjøre det enklere med tanke på engasjement i teknologi og FoU prosjektet her i Norge. Nærhet til markedet gjør det også enklere å lykkes med utvikling av vindkraftnæring med kommersielle produkter og tjenester. Spesielt for vindturbinprodusenter, fundament produsenter, leverandører av løsninger for fjernovervåking/integrerte operasjoner og ikke minst vedlikeholds- og reparasjonstjenester er nærhet til markedet viktig og er av stor betydning for kommersialisering. Et test- og demonstrasjonsprogram med langsiktig perspektiv vil bidra til at leverandører kan teste ut, verifisere og demonstrere umodne teknologier og løsninger på kort sikt. Det er viktig at finansieringsnøkkelen for de ulike deltakerne i et slikt program ikke ekskluderer mindre og gründerbaserte teknologitunge selskaper. Det er i mange tilfeller ofte stor motstand mot utbygging av vindkraft, og en bredere aksept for utbygging av vindkraft hos befolkningen er ønskelig. Etablering av et faktabasert kunnskapsgrunnlag for bedre å belyse ulike miljøkonsekvenser ved utbygging av vindkraft vil kunne bidra til høyere presisjon og kvalitet i det offentlige ordskiftet. Samtidig vil det etableres et bedre beslutningsgrunnlag både for aktuelle utbyggere og myndigheter. Der hvor forskning fordres for å etablere slike faktagrunnlag er det avgjørende at denne blir iverksatt. Figuren under gir et overordnet bilde over prioriterte FoU temaer og kobling til de ulike faser i levetiden til et vindkraftanlegg. Industriens ambisjoner og mål: Redusere kostnad per kwh over levetiden til et vindkraftanlegg Utvikle norsk leverandørindustri Etablere bred aksept for utbygging av vindkraft hos befolkningen FoU-mål: Konsekvenser for miljø og samfunn Meteorologiske og oseanografiske forhold Vindturbinteknologi Fundamenterings og installasjonsmetoder. Grid- og systemintegrasjon Kostnadseffektivt system for drift og vedlikehold Konsekvenser for miljø Faser: Forundersøkelse & Planlegging Design & Utvikling Installasjon & Oppkobling Drift & Vedlikehold Nedmontering & Avvikling Figur 1 overordnet bilde over prioriterte FoU temaer og kobling til de ulike faser i levetiden til et vindkraftanlegg. 5

6 2 Innledning Foreliggende rapport beskriver vindkraftindustriens ambisjoner og mål samt nødvendig forskningsaktivitet for måloppnåelse. Rapporten har blitt utarbeidet på oppdrag og mandat fra styret i Energi21. Hovedmålsetningen med arbeidet har vært å konkretisere og handlingsrette anbefalinger gitt i Energi21 strategien fra Resultatene består av anbefalinger knyttet til mål for forskning, utvikling og demonstrasjon av ny teknologi, samt nødvendig tiltak for måloppnåelse. I tillegg visualiseres anbefalt implementering gjennom veikart for de ulike forskningstemaene. Rapporten er industridrevet, og forankret hos vindkraftaktørene i Norge. Rapporten inngår som en av tre delrapporter i leveransen fra Innsatsgruppen Fornybar Kraft i Energi21: Vannkraft Vindkraft Solkraft Innsatsgruppen arbeid har vært ledet av Ragne Hildrum, Statkraft. Lene Mostue, Energi21 og Trond Moengen, Energidata har fungert som sekretærer for innsatsgruppen. 2.1 Arbeidsgruppe vindkraft Arbeidet har blitt utarbeidet av et tverrfaglig team bestående av representanter fra industrien, forskningsmiljø, og myndigheter. Arne Aamodt fra Lyse Produksjon as har ledet gruppen, og arbeidet har blitt organisert gjennom felles arbeidsmøter og dialog mellom møtene. 6 Arne Aamodt, gruppeleder Mats Sjøberg Nils Arne Nes Øyvind Kristiansen Elly Karlsen Stig Svalheim Hans Axel Bratfors Erik Olav Bærug Christopher Kjølner Tore Tomter Sigurd Øvrebø Lyse Produksjon as Fred Olsen NTE Statkraft Statoil Vestavind Kraft DNV DNV GE Siemens Norge Smartmotor

7 Ivan Østvik Terje Nøstdal Solgun Furnes John Olav G. Tande Kjell Olav Skjølsvik Ragne Hildrum (leder av IG Fornybar kraft) Lene Mostue Trond Moengen (sekretær for IG Fornybar Kraft) Norwind Belief EnergiNorge Sintef Energi/Nowitech Enova/Energi21 Statkraft / Innsatsgruppe Fornybar kraft Energi21 Energidata 2.2 Arbeidsprosess Arbeidet har fulgt en arbeidsprosess bestående av 5 faser. Første steg i prosessen var å etablere en oversikt over dagens vindkraftindustri, med fokus på marked, aktører, teknologi, og kunnskap. Deretter ble industriens ambisjoner og målsetninger innenfor vindraftområdet etablert med tilhørende FoU-D mål. FoU-D målene synliggjør gapet mellom dagens FoU- D plattform og fremtidens behov for teknologi og nye løsninger. Mål og tiltak er vurdert for hele innovasjonsprosessen. Fra forskning og utvikling til demonstrasjon og kommersialisering. Resultatet er veikart og anbefalinger. Veikartene adresserer industriens ambisjoner ut i tid, med tilhørende FoU-D mål og tiltak. Prosessen er illustrert i Figur 2. Tilstandsbeskrivelse 2010 Industriens ambisjoner & Mål FoU-D gap FoU-D Mål & tiltak Veikart & anbefalinger Marked Teknologi Kunnskap FoU-D Teknologimål Produksjonsmål Markedsmål Kunnskapsmål Teknologiområder som ikke er dekket gjennom dagens FoU-D FoU-mål med basis i industriens ambisjoner og mål. Tiltak for måloppnåelse Mål og tiltak i tid. Hvilke tiltak bør iverksettes når for måloppnåelse Tidsperspektiv: Figur 2 Prosessbeskrivelse Innsatsgruppe Fornybar Kraft - Energi21 Rapportstrukturen er bygget opp med basis i prosessens ulike faser 2.3 Definisjoner og avgresninger Industri Vindkraftutbyggere, leverandører, investorer, 7

8 FoU-D Vindkraftanlegg Vindturbin BIP KMB FME Produkter Veikart Strategisk tidsperiode IG Forskning, utvikling og demonstrasjon av ny teknologi Fellesbetegnelse for flere vindturbiner som bidrar til felles kraftproduksjon med oppkobling mot nett (vindpark) Fundament, tårn, nacelle, blader inklusive elektroteknisk systemer og utstyr Brukerstyrt innovasjonsprosjekt Kompetanseprosjekt med brukermedvirkning Forskningssenter for miljøvennlig energi Kunnskapstjenester, systemløsninger, komponenter Visuell fremstilling av FoU-mål med tilhørende utfordringer (delmål) og tiltak for implementering utover tidslinjen til Innsatsgruppe 8

9 3 Tilstandsbeskrivelse Antall forhåndsmeldte og konsesjonssøkte vindkraftprosjekter i Norge, både på land og til havs, viser at interessen for å utvikle vindkraft i Norge er svært stor. Utlysningsrundene for investeringstilskudd til vindkraft som Enova har gjennomført viser også investeringsvilje hos aktørene. Det knyttes forventninger til at Norge kommer med i det svenske sertifikatsystemet med start januar 2012, og på sikt etablering av et felles Europeisk marked for grønn kraft som kan gi basis for større utbygging i Norge og betydelig eksport av fornybar kraft til Europa. Dette forutsetter 2-3 flere kabler mot kontinentet eller UK. Dette er en forutsetning for å unngå evt. kollaps i spotprisen i Norge, noe som igjen kan medføre aktører som vegrer seg for å investere i ny fornybar energiproduksjon i Norge. Fra går Norge sammen med Sverige i et grønt sertifikatmarked, og fra norsk side er man innstilt på å ta en like ambisiøs forpliktelse om Sverige, dva totalt 25 TWh ny fornybar kraft i perioden Mengden norsk vindkraft som vil realiseres innen dette tidsrommet er usikker. Tatt i betraktning gode norske vindresurser, og begrenset mulighet til hurtig utbygging av store mengder småskala vannkraft, er en mulig ambisjon at programmet utløser 7,5 TWh landbasert vindkraft i Norge. Med nåværende vindparker (1 TWh) og mulige nye vindparker gjennom eksisterende Enova program (1,5 TWh), kan summen av vindkraft på land i Norge innen 2020 komme opp i 10 TWh. Figur 3 Hundhammarfjellet Foto: NTE/Steinar Johansen 1 OED, pressemelding nr 102/09. Lenke 9

10 3.1 Landbasert vindkraft Norge har gode vindressurser og interessen for å planlegge vindkraftverk er stor. Per 2009 var det installert ca 430 MW vindkraft i Norge med en årlig kraftproduksjon på ca 1 TWh. Enova har i tillegg tildelt cirka 1 mrd. kroner til tre vindkraftparker som ved realisering vil gi en effekt på 145 MW og årlig produksjon på ca 450 GWh. Totalt foreligger det fra NVE innvilget konsesjon til 38 vindkraftverk på land med estimert produksjon tilsvarende 6 TWh. I tillegg har NVE 42 søknader og 34 meldinger til behandling. I Europa og i store deler av verden forøvrig, spesielt USA, Kina og India har det vært en omfattende satsing på vindkraft. Per 2008 var det i Europa installert over MW vindkraft, og MW totalt i verden. I 2008 utgjorde vindkraft 43 % av all ny installert kapasitet i Europa og er nå den kraftressursen som øker mest i Europa. Med en årlig produksjon på over 100 TWh er vindkraft i ferd med å bli en av de store kraftkildene i Europa. Utviklingen er drevet fram av gode, langsiktige og forutsigbare økonomiske insentiv blant annet i Tyskland og Spania. Veksten i det globale vindmarkedet i 2009 har til tross for finanskrisen vært større enn i 2008, i henhold til tidlige estimat omlag MW i 2009 mot MW i Faktisk produksjon fra de idriftssatte vindkraftverkene i Norge viser at de norske vindressursene er blant de aller beste i Europa. Forventet produksjonskostnad for gode vindkraftverk i Norge ligger i dag på rundt øre per kwh 2. NVE har beregnet at MW vindkraft er en realistisk illustrasjon på hva som kan bygges ut av vindkraft på land i Norge dersom det tas utgangspunkt i dagens nettkapasitet og hva som forventes å bli bygd ut av nett framover. 3.2 Offshore vindkraft Status Offshore vindkraft representerer en ny satsning, med umodent marked og teknologi. Fra industriaktører, FoU- miljø og store deler av offentlig virkemiddelapparat er det en klar oppfatning om at Norge med basis i den kompetanse, som er oppbygd innen offshore olje virksomhet siden tallet har industrielle muligheter knyttet til markedet for offshore vind. Per 2009 var det totalt installert litt over 2000 MW vindkraft til havs, hvorav 1900 MW i Europa. Markedet for offshore vindkraft ventes å vokse kraftig framover. Offshore vindkraft utgjør kun 1 % av installert vindkraftkapasitet i verden, og det er få land i Nord- Europa som har etablert aktivitet innenfor dette. Den Europeiske vindkraftforeningen (EWEA) opererer med et mål om MW offshore vindkraft innen 2020, og MW innen I 2010 venter EWEA 2 NVE, innspill Klimakur, mars 2010 Lenke 10

11 1000 MW ny installert effekt fra offshore vindkraft og en samlet omsetning for næringen på over 3 mrd. Offshore vindkraftteknologi kan differensieres på tre ulike typer: Bunnfast vindturbin på dyp < 20m Umodent marked og moden teknologi Bunnfast vindturbin på mellomdypt og dypt vann > 20m Dypt vann: Umodent marked og teknologi Mellomdypt vann: (20 60 m) Kommersialiseringsfase Flytende vindturbin Umodent marked og teknologi Generelt er vindkraft til havs ennå et umodent marked med relativt høyt kostnadsnivå. Det foreligger mange oversikter over kostnadene, og de varierer en del der bl.a. dybde, bunnforhold og i hvilken grad kostnader til infrastruktur er tatt med påvirker anslagene. Anlegg på dypere vann (bunnfast og flytende) finnes i dag kun som testanlegg 3, og da med usikkert kostnadsbilde for fremtidige kommersielle anlegg. IEAs Wind Roadmap 2009 anslår dagens kostnad til 2,1 3,2 MEURO/MW, (16-25 MNOK/MW). Andre oversikter, eksempelvis Douglas Westwoods oversikt over pågående prosjekter viser noe høyere nivå. Samlet er det et godt grunnlag for å kunne si at kostnadsnivået for å bygge installere understell, tårn og turbin, inkl. kabel typisk ligger i området omkring 30 MNOK/MW. Energikostnaden vil variere mye fra anlegg til anlegg, bl.a. som følge av vindprofil og brukstid. I Norge er det gitt konsesjon til ett bunnfast vindkraftverk (Havsul, 350 MW). I tillegg er det gitt konsesjon til et testanlegg for flytende vindkraft (SWAY) og et testområde for flytende vindkraft utenfor Stad. En flytende vindturbin på 2,3 MW er i drift utenfor Karmøy (HyWind) Markedsmuligheter for norsk leverandørindustri innen offshore vindkraft Dagens leverandørindustri i Norge er knyttet opp mot landbasert vindkraftanlegg. Norske bedrifter har i tillegg forventninger om å eksportere vesentlige leveranser av teknologi og tjenester inn mot det voksende offshore vindkraftmarkedet. Det finnes allerede en del eksempler på norske leverandørbedrifter og energiselskaper som har lykkes med å levere til offshore vindkraftmarkedet blant annet i Tyskland, Storbritannia og Danmark. Statoil og Statkraft har tung satsing inn mot det britiske offshore vindkraftmarkedet. Selskapene bygger i felleskap ut Sheringham Shoal (315 MW). De to selskapene er også med i et konsortium, sammen med to utenlandske partnere, som har fått rettigheter til utvikling av MW vindkraft på Doggerbank i Nordsjøen. 3 Beatrice (UK) bunnfast på 46 m dyp, Alpha Ventus (DE) bunnfast på 30 m dyp og HyWind flytende på 200 m. 11

12 3.3 En satsing både mot landbasert og offshore vindkraft Det viktig at satsingen på vindkraft tar opp i seg mulighetene og utfordringene som er knyttet opp både mot landbasert vindkraft og installasjoner offshore. Selv om landbasert vindkraft er en moden industri og dermed tung å etablere seg i som totalleverandør, er det store utviklingsbehov og derigjennom muligheter. I dette ligger det at det vil ligge gode muligheter for underleveranser av teknologi og løsninger som kan bidra til forbedringer av eksisterende teknologi på ulike steder i verdikjeden. Her vil det være et verdiskapingspotensial for slike løsninger. I tillegg til dette ligger det potensial knyttet opp mot optimalisering og tilretteleggelse for bruk under norske forhold. Dette er knyttet til optimalisering og tilretteleggelse av eksisterende vindturbinteknologi for de spesielt gode norske vindforholdene, ekstreme lastforhold (snø, sterk vind, is) og andre forhold. Slik optimalisering er viktig for å bedre økonomien i og redusere belastningene ved utbygging av landbasert vindkraft og derigjennom øke muligheten for utnyttelse av det norske vindressurspotensialet. En rekke FoU-utfordringer som må adresseres er felles for både landbasert og offshore vindkraft, og kunnskapsgrunnlaget som utvikles finner derfor bred anvendelse. Energi21s anbefalinger knyttet til FoU og demonstrasjon på vindkraft er tuftet på muligheter og potensial både for offshore og landbasert vindkraft, der både teknologiutvikling med tanke på leverandørindustri og utnyttelse av et norsk vindressurspotensial er med som drivere. Oppsummert kan verdiskapingsmulighetene i hhv det landbaserte og offshoremarkedet illustreres som i tabellen nedenfor. Underleveranser og komponenter Totalleverandør av vindturbiner Optimasiering for norske forhold Realisering av vindressurser De norske Internasjonalt Landbasert Offhsore Teknologileverandører x x x x Energiselskap x x Teknologileverandører x x Mindre relevant x x Energiselskap x x Figur 4 Mulighetsrommet for verdiskaping innen offshore og landbasert vindkraft, ikke innbyrder vurdert. 12

13 4 Overordnet mål og ambisjoner for vindkraftindustrien Vindkraftgruppen har på overordnet nivå sammenstilt hvilke målsetninger og ambisjoner industrien vektlegger innenfor vindkraftområdet. Redusere kostnad per kwh over levetiden til et vindkraftanlegg Økt lønnsomhet i alle ledd fra design, via installasjon til drift og vedlikehold uten at det går på bekostning av HMS. Utvikle norsk leverandørindustri Økte leveranser i nasjonale og internasjonale markeder. Etablere bred aksept for utbygging av vindkraft hos befolkningen Synliggjøre vindkraftanlegg som et effektivt klimatiltak og miljøvennlig substitutt for fossil kraftproduksjon samt påpeke positive ringvirkninger for lokalt næringsliv. 4.1 Redusere kostnad pr. kwh over levetiden til et vindkraftanlegg Utbyggingskostnaden for vindkraftanlegg er fortsatt høy, og representerer en barriere for utbygging i Norge. Kostnadseffektive anlegg oppnås kun med subsidier og offentlig støtte. Dette er bakgrunnen for at mange aktører investerer i vindkraftprosjekter i utlandet, hvor rammebetingelsene er bedre enn i Norge. Det er allerede et press på økonomiske marginer. Med bakgrunn i dagens høye kostnadsnivå er utfordringen å minimalisere kostnader langs hele verdikjeden. Reduksjon av kostnad per kwh er nødvendig for at de store utbyggingsplanene i Europa skal bli realisert. Investeringskostnaden per MW installert offshore vindkraft (bunnfast dyp<20m) er % høyere enn for vindkraft på land (Energirådet, 2008). Kostnadsdriverne er fundamenter og installasjon, samt legging av sjøkabel (EWEA 2009). Investeringskostnadene vil øke med økende vanndybde. I tillegg vil drift og vedlikehold av vindturbiner på store dyp med stor avstand fra land (til havs) være utfordrende og kostnadskrevende. En utfordring er å minimalisere kostnader i alle ledd gjennom hele levetiden til et vindkraftanlegg, fra planlegging og utvikling, design (teknologiutvikling), installasjon og nettoppkobling til drift og vedlikehold uten at dette går ut over HMS. 13

14 4.2 Utvikle norsk leverandørindustri for økt eksport Leverandørindustrien har forventning om leveranser til det sterkt voksende offshore vindkraftsegmentet. Utbygging og drift av offshore vindkraftanlegg gir leverandørindustrien viktig markedsmuligheter. Norge har lite utbygd vindkraft, og få leverandører innenfor dette segmentet. Norske leverandører har derimot ledende posisjon i verdensmarkedet innenfor olje-og gass. I tillegg har Norge solid posisjon innenfor sjøkabel og maritime tjenester. En viktig forutsetning for at Norge skal innta en ledende rolle innfor offshore vindkraft, er at deler av eksisterende leverandørindustri innen olje og gass endrer sitt markedsområde til også å omfatte vindkraftsegmentet. Samlet årlig eksport fra norsk næringsliv til den internasjonale vindkraftsektoren er om lag 1 mrd. kroner, fordelt på et titalls bedrifter. Vestas Casting og Devold AMT har hatt en samlet omsetning på noen hundre millioner i flere år knyttet til leveranser av hhv støpedeler (nav) og bladmaterialer (avanserte glassfiberduker). NorWind og Aker Solutions er eksempler på norsk industri med leveranser til offshore vindkraftmarkedet (understell/jackets). I forhold til at omsetningen i det globale vindkraftmarkedet (landbasert og offshore) knyttet til nye installasjoner i 2009 var omlag 40 mrd, er den nåværende norske andelen liten. Dette er et stort marked og det er forventet voksende, og således et marked det vil være mulig å ta posisjoner og andeler i som vil representere en betydelig verdiskaping, spesielt innen underleveranser knyttet til enkeltledd i verdikjeden (understell, jackets, nav, gir, blader, eller andre) samt tilgrensende tjenester (vindressurskartlegging, micro-siting eller marine operasjoner) for å trekke frem noen. 4.3 Etablere bred aksept for utbygging av vindkraft Norsk satsning på vindkraft til nå har vært beskjeden og preget av usikkerhet. Utbyggingen av landbasert vindkraft har gått svært langsomt, og med stadig skiftende rammevilkår. Dette er et paradoks gitt at norske vindforhold er blant de beste i Europa og at det i land med langt dårligere naturgitte forutsetninger satses stort på vindkraft, f.eks. Tyskland. En av flere forklaringer på dette er at det i Norge ikke er etablert noen bred aksept for utbygging av vindkraft. Dette er en kritisk forutsetning for en satsning, så gode og langsiktige rammebetingelser kan komme på plass. Etablering av et faktabasert kunnskapsgrunnlag for bedre å belyse ulike miljøkonsekvenser ved utbygging av vindkraft vil kunne bidra til høyere presisjon og kvalitet i det offentlige ordskiftet og derigjennom redusere den usikkerheten som ligger til grunn for noe av motstanden i befolkningen. Samtidig vil det etableres et bedre beslutningsgrunnlag både for aktuelle utbyggere og myndigheter. Der hvor forskning fordres for å etablere slike faktagrunnlag er det avgjørende at denne blir iverksatt. 14

15 5 Dagens FoU-D plattform 5.1 Forskning og utvikling pågående aktivitet Forskningsrådets RENERGI program Framtidens rene energisystem (RENERGI) samler både den grunnleggende forskningen, den anvendte teknologiske forskningen og den samfunnsmessige forskningen. Programmet løper fra 2004 til Disponibelt budsjett i 2009 er ca. 255 millioner kroner (totalt). Fornybar energiproduksjon er ett av åtte sentrale områder innenfor RENERGI. Midler tildeles industrien blant annet i form av brukerstyrte innovasjonsprosjekt (BIP). BIP prosjektene ledes av industrien og Forskningsrådet bidrar normalt med opp til 40 % finansiering, men kan bevilge 50 % til slike prosjekter. Grunnleggende forskningsprosjekter organiseres gjennom KMB prosjekter (Kompetanseprosjekter med brukermedvirkning) hvor forskningsmiljøet er prosjekteier og industrien deltar med 20 % finansiering. Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) 1. Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) NORCOWE har tyngdepunkt mot ressurskartlegging, både på storskala og finskala, marine operasjoner, optimalisering av layout og drift av vindparker, effektivt vedlikehold, kompetansebygging og utdanning Norwegian Research Centre for Offshore Wind Technology (NOWITECH) Senteret skal kombinere kunnskap om vindkraft med offshoreerfaring for å styrke utviklingen av vindparker til havs. Målet er å utvikle ny kunnskap, metoder og teknologi som basis for industriell utvikling av offshore vindparker. Senteret vil utdanne mange doktorgradsstipendiater og forskere som vil jobbe sammen med industrien for å utvikle teknologien. Forskningen ved senteret skal bringe teknologien for flytende vindturbiner nærmere en kommersiell fase. Prosjektet går over perioden med totalt budsjett på 320 mill kr finansiert av Forskningsrådet og prosjektpartnerne Centre for Environmental Design of Renewable Energy (CEDREN) Senteret skal videreutvikle vannkraften slik at den blir tilpasset fremtidens mer fleksible energisystem i samspill med andre fornybare energikilder. I tillegg skal senteret jobbe med miljødesign av annen fornybar energi som også må ta hensyn til lokale miljøvirkninger. Senteret 15

16 vil bidra til at vi tar vare på naturen lokalt, samtidig som vi forbedrer det globale miljøet ved å tilpasse vannkraft, vindkraft, overføringslinjer og andre fornybare energikilder mest mulig til det naturlige økosystemet De tre FME ene (NORCOWE, NOWITECH og CEDREN) har inngått avtale om samarbeid og koordinering av forskningsinnsatsen. De har sammen) søkt om midler til etablering av infrastruktur for forskning.søknaden Norwegian Offshore Wind Energy Research Infrastructure (NOWERI) er sendt til Forskningsrådets program for storskala infrastruktur (mars 2010) og vil hvis den blir innvilget innebære investeringer i forskningsinfrastruktur med en ramme på 77 millioner kroner. 5.2 Utvikling av norsk leverandørindustri Innovasjon Norge Innovasjon Norge støtter innovative norske bedrifter innen fornybar energi og miljø, slik at de kan bli mer konkurransedyktige. Energi og miljøsatsingen inkluderer klimavennlig energi (fra vann, vind, bio, avfall, spillvarme, hav og sol). Arenaprogrammet tilbyr finansiell og faglig støtte til langsiktig utvikling av regionale næringsmiljøer. Formålet er å stimulere til økt innovasjon basert på samarbeid mellom bedrifter, FoU og utdanningsmiljøer og offentlige utviklingsaktører. Arenaprogrammet er et nasjonalt program eid av Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd Arenaprogrammet: Arena Norwegian Offshore Wind (NOW) Arena NOWs visjon er å være en ledende norskbasert leverandør- og operatørklynge som prosjekterer og leverer komplette vindparker for grunt, middels og større havdyp i det globale marked. Prosjektet skal gi økt konkurransekraft og verdiskaping i offshore vindklyngen på Vestlandet (Rogaland/Hordaland). Prosjektet går over perioden med totalt budsjett på 14 mill kroner (inklusive inkind timer). Prosjektet er finansiert av Innovasjon Norge og industripartnere Arena Vindenergi Arena Vindenergi skal videreutvikle en regional klynge lokalisert i Midt-Norge, bestående av industri-, energi- og FoU-aktører, med en posisjon i markedet for vindenergi. Drivkraften er bl. a det felles markedsfokus som aktørene har for å ta del i verdiskapingen knyttet til EUs storsatsing på fornybar energi. Etablering av felles testfasilitet er et hovedelement i prosjektet. Prosjektet går over perioden med totalt budsjett på x mill kr finansiert av Innovasjon Norge og industripartnere. 16

17 --- Industriens samarbeidsvilje og engasjement er viktig for å legge grunnlaget for verdiskaping og økt industriell aktivitet rettet mot det internasjonale vindkraftmarkedet. Eksemepler på slikt felles engasjement er Arena Vindenergi og Arena NOW, som sammen med de to FME-ene NOWITECH og NORCOWE, nylig (1 mars 2009) leverte et innspill til OED og NHD med forslag om å etablere et norsk test- og demonstrasjonsprogram for offshore vindkraft i Norge ( DEMO 2020 ). Dette programmet er tenkt å etableres fra og med 2011 og legger opp til et offentlig og privat finansiert program med et tidsperspektiv fra for første fase, og så videre fram mot Det er antydet en kostnadsramme for fase 1 på 2,5-4 mrd. kroner. I tillegg til dette initiativet er det startet opp lokale initiativer i Norge, slik som etablering av hydrodynamisk testanlegg (Stadt Towing Tank AS) på Måløy, Metsenter på Karmøy og Teststasjon for vindkraftverk på Valsneset (VIVA AS). 5.3 Test og demonstrasjon av ny teknologi Enova Program: Marin fornybar kraftproduksjon demonstrasjon Enova har opprettet et eget program innenfor testing og demonstrasjon av teknologi. Programmet bygger på helhetlig tenkning fra ide til marked, og skal bidra til risikoavlastning ved å utløse innovative prosjekter innenfor fornybar energiproduksjon. Målet er å demonstrere og introdusere nye energiløsninger til markedet. Programmet retter seg mot prosjekter som bidrar til å kvalifisere teknologien i form av energiresultat og driftserfaring. Investeringsstøtte på inntil 50 % av kostnadene kan gis til demonstrasjon av nye energiteknologier i Norge under reelle driftsbetingelser. 17

18 6 FoU mål og FoU-utfordringer Industriens ambisjoner og målsetninger medfører behov for ytterligere forsterkning og utvidelse av dagens FoU-D plattform. Vindgruppen har synliggjort et behov for økte ressurser til virkemidler for testing, verifisering og demonstrasjon av teknologi. I tillegg er det et behov for forsknings- og utviklingsaktivitet innenfor eksisterende og nye forskningstema. Vindgruppen har identifisert FoU mål og FoU utfordringer som er viktige for å støtte opp under dagens og morgendagens norske vindkraftindustri. FoU målene bygger på industriens ambisjoner og mål, samt vesentlige områder som har behov for ytterligere forsterkning og satsing. Målene presenteres summarisk nedenfor. Til grunn for FoU målene ligger industriens målsetninger og ambisjoner: Redusere kostnad per kwh over levetiden til vindkraftanlegg Utvikle norsk leverandørindustri Øke aksept for vindkraftanlegg blant befolkningen Vindgruppen har i sitt arbeid identifisert en rekke viktige FoU-mål som bygger opp under industriens ambisjoner og mål, samt tilhørende tiltak som er nødvendig å iverksette for og nå mål. De 6 FoU-målene som er gitt høyest prioritet er valgt ut og presentert i det følgende. 6.1 FoU-mål 1: Økt kunnskap og modeller av meteorologiske og oseanografiske forhold ( ) Meteorologiske og oseanografiske forhold er viktige elementer i forhold til vindkraftanleggets energiproduksjon. Det er viktig å etablere kunnskap og robuste modeller som omfatter samtlige variabler som påvirker produksjonsprognosen til vindkraftanlegget. FoU utfordringer: Utvikle bedre beregningsmetodikk og verktøy for: - kartlegging av vindressurser - micro-siting - produksjonsprognose Bedre kunnskap og beregningsverktøy for bestemmelse av vindforhold og effekten av: - for offshoreanlegg: sjøtilstand (bølge og strøm) - for landbasert anlegg: islaster og hvilken effekt ising har på produksjon 18

19 Begrunnelse for valg (6.1): Det er behov for bedre kunnskap og modeller av vind, ising, bølger og strøm, herunder også modeller for bedre micro-siting, vindskygge, forecasting, etc. Bedre kunnskap og modeller gir redusert usikkerhet og kostnad i forbindelse med planlegging og design av vindparker. I tillegg oppnås bedre og mer pålitelige produksjonsprognoser. Forskningsprosjekter som dette vil ha stor nytteverdi for samtlige aktører, og kan bidra til mer effektiv planlegging og design av vindkraftanlegg. Temaet er relevant for både offshore og onshore vindparker. Forslag til tiltak (6.1); Utvikling av verktøy og metodikk for kartlegging av vindressurser og micro-siting kan gjennomføres med dagens virkemidler som KMB eller BIP prosjekter. Det anbefales etablering av et måleprogram for utvikling av modeller. Test- og demonstrasjonsprogram er viktig i forhold til validering av modeller og resultater. 6.2 FoU mål 2: Kostnadseffektivt system for drift og vedlikehold (-2015) Vindkraftutviklingen de siste årene har fokusert på utvikling av større vindturbiner og offshore vindkraftanlegg. Drift og vedlikehold av offshore installasjoner er utfordrende i forhold til tilkomst, lokasjon og kostnad. Klimatiske faktorer, bølgehøyde, samt logistikk knyttet til utstyr og personell er kostnadsdrivende faktorer. Eksisterende vedlikeholdssystem kan effektiviseres og gjøres mer optimalt i forhold metodikk og verktøy. Tilstandsbasert vedlikeholdssystem (CMS- Condition Monitoring System) kan bidra til å møte vindkraftindustriens behov for bedre vedlikeholdsledelse og økt tilgjengelighet. Automatiserte systemer for tilstandsbasert vedlikehold overvåker kontinuerlig vindturbinen og tilstanden til anleggets komponenter, og er et effektivt hjelpemiddel til å tidsette vedlikeholdsaktiviteter og forlenge vedlikeholdsintervallene. Ved utvikling av systemer for vedlikehold av vindkraftanlegg er det viktig å bygge videre på gode erfaringer og løsninger fra vannkraftindustrien og olje- og gassektoren. De har lang kompetanse og erfaring innenfor dette fagområdet. En annen viktig driftsrelatert problemstilling er tilkomstløsninger for understell og turbin, samt effektive logistikksystemer for delelager og mannskap (mellom land og anlegg offshore) FoU utfordringer: Forlenge vedlikeholdsintervall og utvikle system for tilstandsbasert vedlikehold (som alternativ til intervallbasert). Benytte erfaringer fra system utviklet for vedlikehold av vannkraftverk, olje/gass mv Utvikle bedre tilkomstløsninger til vindkraftanlegg offshore f.eks. båter som kan operere ved stor bølgehøyde, system for entring av turbin, mv Utvikle logistikksystemer for delelager og mannskap mellom land og offshore anlegg. 19

20 f.eks. hvordan planlegge delelager, mannskapsdisponering, mv for drift og vedlikehold av store vindparker Begrunnelse for valg (2): Utvikling av mer effektive system for drift og vedlikehold er særlig kritisk for offshore vindkraftanlegg. En satsning på dette kan gi industriell verdiskapning gjennom leveranser av varer og tjenester, og i tillegg bidra til kostnadsreduksjoner. Supply chain er en kostnadsdrivende faktor. Optimalisering innenfor alle ledd av supply chain er et vesentlig kostnadsreduserende tiltak. Forslag til tiltak (2) BIP prosjekt: Utvikle metoder og systematikk for tilstandbasert vedlikehold. Skape åpenhet om svake komponenter og åpenhet om driftserfaringer. BIP + Test.- og Demoprosjekt: Stimulere leverandører til å utvikle nye løsninger for tilkomst, samt teste ut disse. BIP prosjekt: Logistikk system. Nært samarbeid med aktørene. 6.3 FoU mål 3: Forbedret installasjon og fundamentering av turbiner offshore (-2015) Nye forbedrede metoder og teknologi for installasjon og fundamentering av turbiner til havs, både for bunnfast og flytende, kan bidra vesentlig til å redusere kostnaden for offshore vindkraft. I tillegg kan dette være en god basis for utvikling av ny teknologi og tjenester til kommersielle markeder. Norsk industri har gode forutsetninger for å lykkes basert på kompetanse og erfaring fra olje- og gassvirksomheten. FoU utfordringer: Optimale fundamentdesign for ulike bunnforhold, dyp og turbinstørrelser Utvikle tekniske og kostnadseffektive fundamentløsninger for ulike dybder, bunnforhold og turbinstørrelser. Ulike dybder og bunnforhold gir stor variasjon i teknisk løsning og kostnader System og løsninger for transport og installasjon av fundamenter og turbiner. Dette krever ofte store og kostbare spesialfartøy tilpasset stort installasjonsvolum, krevende klima og ulike dybdeforhold. Installasjonsløsninger for turbiner og fundamenter. Transport (fartøy), Logistikk, Løft og forankring Kunnskap om geoteknikk for spesielle bunnforhold, både som grunnlag for bedre 20

21 forankring for flytende løsninger og fundamentering av faste installasjoner Effektive spesialfartøy offshore Metoder og analyseverktøy for optimal utnyttelse av værvindu ved installasjon av utstyr Miljøvennlige installasjonsmetoder, f.eks støy fra pæling Serieproduksjon av store fundamenter Utvikle systemer og løsninger for at Norge skal blir ledende innenfor fundamentproduksjon. Utvikle optimal storskala fabrikasjonsmetoder og logistikkløsninger for fundamentkonsepter gjennom demonstrasjonsprogrammer Værbestandighet og levetid for fundamenter CO 2 footprint og energiforbruk for produksjon, installasjon, drift og fjerning av fundamenter (miljøregnskap for hele levetiden til anlegget fra vugge til grav ) Begrunnelse for valg (3) Ulike dybder og bunnforhold gir stor variasjon i tekniske løsninger og kostnader. Det er et behov for å kategorisere bunnforhold i forhold til ulike dybder. Norske forhold krever andre løsninger enn det som eksisterer på markedet i dag. Komponentutvikling kan basere seg på norske forhold, som senere kan danne grunnlag for eksport til internasjonale markeder. Transport og installasjon av fundamenter og turbiner krever ofte store og dyre spesialfartøy. Utvikling av fundamentløsninger som ikke krever bruk av tungløft- og kranfartøy er et viktig kostnadsreduserende tiltak. Serieproduksjon av store fundamenter er ikke industrialisert. Norge har gode forutsetninger for å etablere aktivitet innenfor dette, med bakgrunn i gode havner, store arealer og ekspertise fra olje- og gassektoren. I tillegg er operasjoner knyttet til transport og installasjon sårbare i forhold til dårlig vær. Værvinduet spiller en vesentlig rolle for installasjon og drift offshore. Løsninger og systemer som reduserer følsomhet for været er viktig i forhold til optimalisering av installasjons-, drifts- og vedlikeholdsaktiviteter. Utvikling av spesialfartøy kan bidra til mer effektive operasjoner offshore, økt tilgjengelighet og generelt kostnadsreduksjoner for vindkraftanleggene. Ulike installasjonsmetoder kan påvirke miljøet, for eksempel støy fra pæling. Minimalisering av miljøkonsekvenser er viktig, og det foreslås aktivitet knyttet til kartlegging av livssyklus 21

22 miljøpåvirkninger fra ulike installasjons- og fundamentløsninger, samt forslag til forbedringer knyttet til dette. Forslag til tiltak (3) FoU program (KMB- og BIP prosjekter) innenfor utvikling av metodikk og løsninger for fundament og installasjon samt innenfor temaet miljøkonsekvenser og ulike type installasjonsmetoder. Test- og demonstrasjonsprogram for testing og verifisering av teknologiske løsninger for fundament, og spesialfartøy. Støtteordning (for eksempel til marine klyngen) for utvikling av spesialfartøy Figur 5 Offshore vindkraftinstallasjon i Nordsjøen i regi av NorWind. Kilde: Scatec 6.4 FoU mål 4: Utvikle muligheter for tilknytning av mer vindkraft i kraftsystemet (-2018) Overordnet systemanalyse forventes generelt adressert under Energisystemer, men tas også med her, da det er relevant med egne studier knyttet til dette ut fra et vindkraftperspektiv, f.eks. samkjøring av flere vindparker, effektregulering av vindparker, innvirkning på flaskehalser i nettet, drift av vindparker gjennom nettfeil, mv. 22

23 Studier innen dette hovedmål er dels relevant i forhold til kostnaden ved offshore vindkraft, men også i forhold til utvikling av produkter og tjenester, f.eks. ny kabel-, omformer- og transformatorteknologi. FoU utfordringer: Overordnet systemanalyse (innvirkning av storskala utbygging av vindkraft i Europa og drift av det norske kraftsystemet. For eksempel balansering med vannkraft, innvirkning på kraftpriser, samspill mellom variasjoner i norsk vindkraft og vindkraftvariasjoner på kontinentet, mv) Evaluering og design av topologi for offshore nett tilknyttet offshore vindparker, herunder - fremskaffe pålitelige simuleringsverktøy og analysemetoder for planlegging og drifting av offshore nett for tilkobling av offshore vindparker - analysere (økt/redusert) behov for nettforsterkninger på land gitt offshore nett, Systemtekniske analyser og utvikling av elektrotekniske løsninger for vindparker, spesielt: - krav og teknologi for tilkobling av offshore vindparker til offshore nett, både HVAC og HVDC, feks krav for tilknytning (grid-codes), feilanalyser og strategier for drift i offshore nett (HVAC og HVDC) med store mengder vindkraft - nye løsninger for vindpark intern-nett og transformatorstasjon (AC-, DC-distribusjon, lavfrekvent fordeling, høyfrekvent transformator mv) - utvikling av bedre modeller og simuleringsverktøy for gjennomføring av analyser og teknologiutvikling Drift av vindparker gjennom nettfeil, herunder utvikling av testmetoder, måling/test av respons av vindkraftverk på spenningsdipp, utvikling av simuleringsmodeller og vindparkteknologi som gir bedre respons ved nettfeil Begrunnelse for valg (4) Dette er et viktig område som er helt avgjørende i forhold til en utbygging av norsk vindkraft, spesielt offshore, men også for innfasing av større andeler landbasert vindkraft. Systemutfordringene er en viktig del av de problemstillingene som vil adresseres av energisystemgruppen og forventes i rapporten fra den gruppen både prioritert og grundigvurdert ift kompetanse- og teknologibehov og muligheter.. Forslag til tiltak (4) KMB prosjekt for utvikling av modeller og metoder og gjennomføring av analyser, spesielt 6.4.1, og delvis og BIP prosjekt for utvikling av teknologi, spesielt og Nye løsninger kan inngå som del av test- og demonstrasjonsprogram, spesielt og

24 6.5 FoU mål 5: Optimalisering og nyutvikling av ny vindturbinteknologi (-2018) Dagens vindturbiner har potensial for bedre driftssikkerhet og tilgjengelighet. I tillegg ser man store effektiviseringsgevinster ved en økning av vindturbinenes størrelse, både når det gjelder installasjon og i driftsfasen. Dette er spesielt aktuelt for vindturbiner offshore. I tillegg til å øke kapasiteten til vindturbinene, ser man også flere utviklingsmuligheter med dagens teknologi. FoU utfordringer Utvikle større og mer driftssikre turbinkonsepter (>5MW) for bruk offshore Utvikle mer avanserte styringssystemer for vindkraft som tar hensyn til kombinasjoner av vindskjær, bølgelaster, bølgeindusert turbulens, bevegelser, etc Interaksjon mellom turbin, tårn, fundament samt met-ocean forhold (offshore vindturbiner fast og flytende konstruksjoner) Videreutvikle generator og kraftelektronikkomformere - PM (permanent magnet), integrert og kompakt design Utvikling av forbedrede blader (nye lettere, sterkere og billigere), materialer, coating Nye og forbedrede tårn vhamaterialer (stål, betong, kompositt), konstruksjoner (rørtårn, fagverk) Bedre metoder og beregningsverktøy for analyse og numerisk simulering av: - generator og kraftelektronikk - aero- og hydro-elastisk respons av blader og tårn - flerskala analyser for utvikling av nye materialer og optimal dimensjonering Utvikle styringssystemer som tar hensyn til kombinasjoner av: - Vindskjær - Bølgelaster - Bølgeindusert turbulens - Bevegelser etc 24

25 Begrunnelse for valg (5): Det er et stort marked for turbiner (som også utgjør den største enkeltstående delen av investeringen i en vindpark) og komponenter til turbiner hvor allerede norske bedrifter (SWAY, GE/Scanwind, Smartmotor, Chapdrive, Måløy innen kompositt, Vestas, etc.) har kommet et godt stykke på vei. Utvikling av ny vindturbinteknologi er relevant for både offshore- og landbaserte vindkraftanlegg. Det ligger et stort potensial knyttet til utvikling av ny vindturbinteknologi, fortrinnsvis større, billigere og mer robuste turbiner tilpasset offshore miljø og/eller norske landbaserte forhold, for eksempel bedre blader og nye generatorløsninger. Potensialet er knyttet til utvikling av produkt og industriell verdiskapning. Ny vindturbinteknologi med større og mer robuste enheter vil bidra til kostnadsreduksjoner ved utbygging og drifting av vindkraftanlegg. Norske forhold tilsier i enkelte tilfeller behov for tilpasning av turbiner også relatert til landbasert vindkraft, bl.a for å ta høyde for høyere vindpotensial og større ekstremlaster. Slike optimaliseringer vil bedre økonomien i norske vindkraftutbygginger og muliggjøre bedre utnyttelse av det norske landbaserte vindkraftpotensialet. Det er imidlertid en utfordring å påvirke de tunge, etablerte turbinleverandørene for å få til dette. Økt kunnskap samt bidrag med kompetanse og løsninger kan forenkle denne prosessen. Evt kan det tilrettelegges for turbinløsninger og nyutvikling fra andre leverandører. Figur 6 Vindturbiner i norske forhold Foto: NTE/S. Johansen Forslag til tiltak (5) Kombinasjon av KMB- og BIP- prosjekter. Test- og demonstrasjonsprogram for testing og verifisering av nye teknologiske løsninger og komponenter. Det er viktig å vektlegge samarbeid mellom forskningsmiljøer og nasjonale/internasjonale aktører i gjennomføringen av forskningsaktivitetene. I tillegg bør mindre gründer selskap få drahjelp til å løfte frem sine teknologiske løsninger. Dagens etablerte forskningsinfrastruktur gjennom Renergi og FME-ne danner en god plattform for videre satsing. Men det er imidlertid 25

26 behov forsterkning i forhold til virkemidler knyttet til test- og demonstrasjon av ny teknologi og løsninger. 6.6 FoU mål 6: Konsekvenser for miljø og samfunn ved utbygging av vindkraft (-2015) En bedre kartlegging av konsekvenser for miljø og samfunn ved utbygging av vindkraft vil kunne gi basis for en større aksept for større satsning og utbygging av vindkraft. FoU utfordringer (6): Kartlegge konsekvenser for CO2, elpris, sysselsetting, mv ( globalt ) Utvikle bedre forståelse av lokale miljø og samfunnskonsekvenser (biologisk mangfold, sysselsetting, mv), Utvikle gode prosesser for sikring av bred aksept (lokalt og nasjonalt) ved utbygging, herunder utvikle godt grunnlag for og gode prosesser for kommunikasjon Begrunnelse for valg (6): Basert på kunnskap om vindkraftanleggets miljø- og samfunnsrelaterte konsekvenser, kan utbyggerne treffe de rette valgene i utviklingen av vindkraftprosjekter. Forslag til tiltak (6): Forsknings- og utviklingsmålene innenfor miljø- og samfunnskonsekvenser kan løses gjennom etablering av KMB- og evt. BIP prosjekter. Implementering kan foregå ved utvidelse av prosjektportefølje i dagens FoU program eller etablering av nytt program innenfor dette feltet. FME senteret har en tverrfagig tilnærming, og prosjekter innenfor dette fagområdet kan evt. integreres i CEDREN. Figur 7 oppsummerer anbefalte forskningstemaer innenfor vindkraft og tilknytning til vindkraftanleggets ulike faser. 26

27 Industriens ambisjoner og mål: Redusere kostnad per kwh over levetiden til et vindkraftanlegg Utvikle norsk leverandørindustri Etablere bred aksept for utbygging av vindkraft hos befolkningen FoU-mål: Konsekvenser for miljø og samfunn Meteorologiske og oseanografiske forhold Vindturbinteknologi Fundamenterings og installasjonsmetoder. Grid- og systemintegrasjon Kostnadseffektivt system for drift og vedlikehold Konsekvenser for miljø Faser: Forundersøkelse & Planlegging Design & Utvikling Installasjon & Oppkobling Drift & Vedlikehold Nedmontering & Avvikling Figur 7 Industriens ambisjoner og anbefalte FoU temaer 27

28 7 Prioriterte FoU- D mål 7.1 Prioriterte FoU- og D-mål Hovedtyngden av norsk FoU bør rettes mot offshore vindkraft. Det bør satses spesielt på våre komparative fortrinn med en kompetent verftsindustri, det petro-maritime miljøet og norsk energiindustri. De 6 priorterte FoU-målene dekker ulike kunnskapshull og retter seg mot flere fasetter av mulighetsrommet, men representerer likevel delvis en innbyrdes avhengighet. Det betyr at gruppen ikke har funnet det riktig å foreta en streng innbyrdes prioritering innenfor disse 6 utvalgte målene. Man har likevel foretatt en grov sortering ved at de 3 første målene er gitt høyest prioritet. Det neste målet er også gitt høy prioritet. Dette grenser opp mot energitsystem-problematikk og forventes derfor behandlet grundig i Energi21s gruppe for Energisystemer. Til grunn for prioriteringene er det fokusert på muligheter for norsk leverandørindustri til å etablere virksomhet og utvikle produkter, løsninger og tjenester rettet inn mot et sterkt voksende vindkraftmarked offshore, samt landbasert vindkraft innen spesielle nisjer og deler av verdikjeden. å utnytte Norges komparative fortrinn (kompetanse, erfaring, løsninger etc) innenfor: o maritim virksomhet marine operasjoner marine strukturer marin logistikk o olje- og gass/offshore virksomhet drift og vedlikehold offshore o verfts- og verkstedsindustri o kabling (sjøkabel) Basert på samlede vurderinger har vindgruppen kategorisert og prioritert FoU-målene slik: Høy prioritet, ren vindkraft 1. Bedre kunnskap og modeller av meteorologiske og oseanografiske forhold 2. Kostnadseffektivt system for drift og vedlikehold 3. Forbedrede metoder og teknologi for installasjon og fundamentering til havs. I tilegg kommer et prioritert FoU-område som grenser tett opp mot Energisystem, og dette området forventes adressert og prioritert der: 4. Utvikle muligheter for tilknytning av mer vindkraft i kraftsystemet Vindgruppen vil også adressere: 5. Optimalisering og nyutvikling innen vindturbinteknologi (komponent- og løsninger) Kartlegge konsekvenser for miljø og samfunn ved utbygging av vindkraftanlegg.

29 De prioriterte delmålene støtter opp under industriens 3 priorterte mål: 1. Redusere kostnad per kwh over levetiden til et vindkraftanlegg FoU-mål 1 FoU-mål 2 FoU-mål 3 (FoU-mål 4) 2. Utvikle norsk leverandørindustri FoU mål 2 FoU mål 3 FoU mål 5 3. Etablere bred aksept for utbygging av vindkraft hos befolkningen (dette er viktigst på land og på kort sikt). FoU-mål Prioriterte FoU- og D-tiltak Det er betydelig FoU aktivitet innenfor offshore vindkraft igangsatt gjennom FME-sentrene Nowitech og Norcowe. For å møte industriens ambisjoner og mål må det kanaliseres innsats og ressurser innenfor teknologiutvikling, -verifisering og demonstrasjon av teknologiske løsninger. En vesentlig del av en slik innsats må forestås av leverandørindustrien. Det er derfor viktig å avsette nok midler til BIP-prosjekter som kan supplere innsatsen som gjøres ved FME-sentrene. Behovet omfatter tekniske forebedringer som medfører kostnadsreduksjoner, økt driftstilgjengelighet og forlenget levetid til komponentene. Dette utviklingsarbeidet bør ledes av de som vil være de framtidige leverandører. Derfor anbefales det at den offentlige FoU- innsatsen og finansieringen kanaliseres hovedsakelig til BIP prosjekter eller lignende. Valg av dimensjoner på utstyret, transport og montasje inngår som en del av dette. Når det gjelder FoU-innsats uavhengig av leverandørene for onshore vind, anbefales det ytterligere innsats på ressurskartlegging. Her inngår også problemstillingen med plassering av turbiner i forhold til hverandre. En systematisering av erfaringene fra ferdige parker som er i drift i forhold til ressursberegningene som lå til grunn, er også en viktig del av dette. Etablering av et test- og demonstrasjonsprogram er av avgjørende betydning for å få akselerert utviklingen av offshore vindkraftteknologi. 29

30 8 Nødvendige tiltak for å nå mål FoU-mål 1-6 kan dels nåes gjennom de tradisjonelle virkemidlene så som forskerprosjekt, KMBer, BIPer osv. Her mener gruppen det er viktig at prosjekter med tilknytning til FME-ene prioriteres. Det er ikke gjort en grundig gjennomgang av FME-enes faktiske forskningsportefølje i dag sammenlignet med de forskningsbehov og FoU-tiltak som anbefales i denne rapporten. En slik analyse vil måtte gjøres og legges til grunn for vurdering av muligheten av å oppfinansiere FME-ene. For å lykkes i nå FoU-målene, og ikke minst industrimålene, må det imidlertid satses tungt også utover de tradisjonelle virkemidlene. Det må satses på utvikling av nødvendig infrastruktur for forskning, og på test og demonstrasjonsprogram for offshore vindkraft. Videre må det sikres at sertifikatmarkedet vil bidra til utbygging av vindkraft på land. Det må også jobbes på politisk nivå for å få gjennomslag for et felles Europeisk marked for grønn kraft. I det videre gis en summarisk beskrivelse et program for test og demonstrasjon av offshore vindkraftverk som gruppen mener bør gis høy prioritet. Test- og demonstrasjonsprogram Det er forventet at det vil bli investert i størrelsesorden 750 milliarder kroner i offshore vindkraft i Europa alene de neste ti årene. Det er også kraftig satsning på offshore vindkraft i USA og Asia. Storbritannia tildelte nylig lisenser til å utvikle 32 GW offshore vindkraft på britisk sokkel, med byggestart planlagt i Den europeiske vindkraftorganisasjonen, EWEA, forventer at offshore vindkraft vil sysselsette tett på mennesker i Europa i Markedene er i stor grad politisk drevet som effektive tiltak i forhold til klima, energiforsyningssikkerhet og industri. Norsk næringsliv og norske forskningsmiljøer er verdensledende innen en rekke disipliner som er relevante for den storstilte utbyggingen av vindkraft på britisk og tysk sektor av Nordsjøen. For eksempel innen marine operasjoner, marine strukturer, marin logistikk, marine kraftsystemer, oseanografi og meteorologi og drift og vedlikehold offshore. Norsk kompetanse trengs for å kunne realisere så kostnadseffektive og driftssikre offshore vindkraftløsninger som kreves for å få lønnsomhet i prosjektene. Norsk verfts- og verkstedsindustri står overfor store utfordringer med hensyn til manglende oppdrag. Dette betyr også at viktig kompetanse står i fare for å forvitre. Innsatsgruppen mener at å la denne kompetansen forvitre vil være en stor unnlatelsessynd i norsk industrihistorie. Det vil derfor være viktig for Norge å etablere rammer for utvikling og omstilling av norsk leverandørindustri. Gruppen anbefaler derfor at det etableres et demonstrasjonsprogram for offshore vindkraftteknologi i Norge. Det bør vurderes bruk av en organiseringsmodell som Demo2000 (Petroleumsprogram), men da tilpasset offshore vind. Et slikt program vil sikre følgende: 30 Kvalifisering av ny og mer kostnadseffektiv teknologi

31 En mulig arena for norske leverandører å teste ut å presentere teknologi for det internasjonale markedet Skape nye produkter for et globalt marked og nye framtidige arbeidsplasser Slike demonstrasjonsprosjekter vil kunne gi et tett samarbeid mellom leverandørindustrien (som bør være i førersetet), forskningsinstitusjoner (for å sikre kompetanseoverføring mellom utdanningsinstitusjoner, forskningsinstitusjoner og industrien) og utviklere av vindkraft både nasjonalt og internasjonalt (som premissgivere).. Siden vi ikke har storskala utbygging av vindkraft til lands, eller rammeverk for offshore vindkraftutbygging, må et demonstrasjonsprogram ta høyde for dette og sikre at en har utvikling og demonstrasjon som ikke forutsetter storstillet utbygging av vindkraft i Norge. Et demonstrasjonsprogram for offshore vind bør sikre følgende: Infrastruktur til full skala, skalerte og komponenttester for ny og/eller forbedret teknologi Delfinansiering av skalerte tester, komponenttester, fabrikasjonsmetoder og prosesser Delfinansiering av test og kvalitetssikring av metodikk, modeller eller simuleringsverktøy Siden en ikke har utbygd noe havbasert vindkraft i Norge bør en også sterkt vurdere gjennomføring av demonstrasjon og test i andre land hvor en har havbaserte vindkraftanlegg under utbygging eller i drift. Dette innebærer at en finansiering fra myndighetene vil være knyttet til norsk leverandør industri og forskningsmiljøer og ikke nødvendigvis til hvor demonstrasjon og test skal foregå. Et slikt program bør definere nøkkelteknologier, basert ut i fra behov i markedet og Norges kompetanse: hva er norske aktører gode på i dag og hvordan kan en vende dette inn mot vindmarkedet, og hvor kan disse få et konkurransemessig fortrinn i et globalt marked. Når det gjelder organisering av et slikt demonstrasjonsprogram bør en høste erfaring fra Demo2000. Her bør en vurdere å plukke ut de elementer som en har god erfaring med og som kan brukes innen vindkraft. I Demo2000 bidrar myndighetene med 25 % og industrien bidrar med resten av 75 %. En slik finansieringsnøkkel vil vanskelig fungere for vindkraft, siden en i motsetning til oljeindustrien har en mer marginal industri og manglende vilkår for utbygging av vindkraft i Norge Erfaring fra andre land og erfaring fra Hywind demonstrasjonsprosjekt i Norge viser et tydelig behov for en større statlig andel. Som respons på dette har et samlet lag av industribedrifter og forskningsmiljø, fra Verdal i nord til Kristiansand i sør, representert ved de to industriklyngeprosjektene Arena Vindenergi og Arena NOW, sammen med de to FME-ene NOWITECH og NORCOWE, nylig (1 mars 2010) levert et innspill til OED og NHD med forslag om å etablere et norsk test- og demonstrasjonsprogram for offshore vindkraft i Norge. 31

32 9 Grenseflater mot andre aktiviteter Vindkraftforskningen i Norge utgjøres i hovedsak av prosjekter innen Forskningsrådsprogrammet RENERGi samt FME-ene NOWITECH og NORCOWE. De to FME-ene representerer en viktig videreutvikling av fagmiljøet i Norge, og det bør bygges videre rundt disse gjennom økt direkte finansiering og ved at nye prosjekt med kobling til disse prioriteres. Forskningsmiljøene er i stigende grad også engasjert i EU prosjekt. Samarbeid med industri skjer dels gjennom FoUprosjekt, men også i form av strategiske allianser som for formulering av DEMO Testprogram i EU. Et eksempel på et vellykket testprogram er Alpha Ventus som er bygd i Tyskland, se Figur 8. Dette omfatter investeringer på omlag 2 mrd. kroner for bygging, og i tillegg 400 millioner kroner til tilhørende dedikert måle- og forskningsprogram for Alpha Ventus (RAVE: Research at alpha ventus). I Storbritannia er det satt i gang flere programmer for å bringe fram ny teknologi for runde 3. Carbon Trust leder et utviklingsprogram (Offshore Wind Accelerator) med de største utviklere av havbasert vindkraft i UK, som potensielt vil utløse 60 millioner britiske pund. I tillegg bidrar myndighetene med finansiering av test og demonstrasjonsanlegg for vindturbiner. 32

Energi21: Innsatsgruppe for fornybar kraft Vindkraft anbefalinger

Energi21: Innsatsgruppe for fornybar kraft Vindkraft anbefalinger Energi21: Innsatsgruppe for fornybar kraft Vindkraft anbefalinger Teknologisk Møteplass 14.12.2010 Lene Mostue direktør Agenda Kort om energi21 og revidert strategi Prioriteringer fra vindkraftgruppen

Detaljer

Har vi en bred og samlende strategi. Erfaringer med Energi21, Ragne Hildrum, Statkraft

Har vi en bred og samlende strategi. Erfaringer med Energi21, Ragne Hildrum, Statkraft Har vi en bred og samlende strategi for fornybarforskningen i Norge? Erfaringer med Energi21, Ragne Hildrum, Statkraft 1 Agenda: Om Energi21 Operasjonell fase Bred og samlende strategi? 2 Hva er energi21

Detaljer

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være?

En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? En klimavennlig energinasjon i 2050: Strategi for forskning, utvikling, og demonstrasjon av klimavennlig energiteknologi. Hva bør Norges bidrag være? Lene Mostue direktør Energi21 Norge i 2050: et lavutslippssamfunn

Detaljer

IG Fornybar Kraft Ragne Hildrum - Statkraft

IG Fornybar Kraft Ragne Hildrum - Statkraft IG Fornybar Kraft Ragne Hildrum - Statkraft Vannkraft, Vindkraft, Solenergi Tilstadsbeskrivelse Marked, forskningsaktivitet, industriens posisjon Industriens ambisjon FoU-D mål og viktige teknologigap

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Saksbehandler seminar Innovasjon Norge, Forskningsrådet, Enova og

Detaljer

Rammevilkår for en ny næring

Rammevilkår for en ny næring Rammevilkår for en ny næring Mette Kristine Kanestrøm Avdelingsleder Offshore Vind Lyse Produksjon AS Styremedlem ARENA NOW Vindseminar Bergen 8.mars 2010 Innhold Lyse Produksjons satsning på offshore

Detaljer

Mandat for Innsatsgruppe Rammer og Samfunnsanalyser

Mandat for Innsatsgruppe Rammer og Samfunnsanalyser Mandat for Innsatsgruppe Rammer og Samfunnsanalyser Bakgrunn Visjonen til Energi21 Europas energi- og miljønasjon - fra nasjonal energibalanse til grønn leveranse legger lista høyt både for teknologiutvikling

Detaljer

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi Norge FoU årsmøte 17.juni 2010. Gardermoen Lene Mostue direktør Energi21 Innhold Innovasjon hva er det? Energi21 fokus på innovasjon Energi21

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Mandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien

Mandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien Mandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien Bakgrunn I november 2007 sluttførte innsatsgruppen for Energibruk sitt strategidokument med forslag til nye forskningsstrategier og

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

Praktisk tilrettelegging, regelverk og rammebetingelser Lyses erfaringer offshore vind. Måltidets Hus,

Praktisk tilrettelegging, regelverk og rammebetingelser Lyses erfaringer offshore vind. Måltidets Hus, Praktisk tilrettelegging, regelverk og rammebetingelser Lyses erfaringer offshore vind Måltidets Hus, 03.11.09 Innhold Introduksjon Lyses involvering i teknologi innen offshore vind Lyses offshore vind

Detaljer

Energi Nasjonale prioriteringer for energiforskningen. Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8.

Energi Nasjonale prioriteringer for energiforskningen. Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8. Energi21 2011 - Nasjonale prioriteringer for energiforskningen Trond Moengen, Energi21 GeoEnergi - CMR i Bergen 8. september, 2011 Innhold Premissene Prosess Prioriteringer - forsterke Punkt nivå 2 Punkt

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Offshore vind Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Klimaforpliktelsene en sterk pådriver i Europa og i Norge EUs fornybardirektiv og Klimaforlik i

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 UMB 27.September 2011 Dagens tema Hva er Energi21 Rolle, funksjon,

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune

BALANSEKRAFT. Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune BALANSEKRAFT Seminar: Balansetjenester og fornybar kraft - trusler og muligheter for verdiskaping på Agder 3. September 2013 Tonstad i Sirdal Kommune Lene Mostue, direktør Energi21 Tema Om Energi21 Premissgrunnlag

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

Energi21- energiforskning for det 21 århundre

Energi21- energiforskning for det 21 århundre Energi21- energiforskning for det 21 århundre Lene Mostue direktør Energi21 25-Year Anniversary Conference: Nordisk Energiforskning 25.-26. oktober 2010 Hva er energi21(1) Nasjonal strategi for energisektoren

Detaljer

Verdiskaping knyttet til nye teknologier. Energiutvalget - Workshop Gardermoen 9. november 2011

Verdiskaping knyttet til nye teknologier. Energiutvalget - Workshop Gardermoen 9. november 2011 Verdiskaping knyttet til nye teknologier Energiutvalget - Workshop Gardermoen 9. november 2011 Innhold Premissene Prosess Prioriteringer - forsterke Punkt nivå 2 Punkt nivå 3 Punkt nivå 4 Innhold Strategiprosess

Detaljer

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft 1. STATKRAFT 2. VINDKRAFT 3. VINDKRAFT I NORGE side 2 STATKRAFT KONSERNET 2008 Kraft produksjon, TWh 53.4 Av dette vind 0.6 TWh

Detaljer

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Enova og ny teknologi Energiomleggingen er rettet mot kjente energiløsninger som ennå ikke er konkurransedyktige

Detaljer

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land

Rammebetingelser for vindkraft. Norge sammenlignet med andre europeiske land Rammebetingelser for vindkraft Norge sammenlignet med andre europeiske land Per Ove Eikeland Presentasjon for Statoil, 25.11.2009 Innhold Vindkraftens utvikling i Europa Drivkrefter for vindkraftutvikling

Detaljer

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft

DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO. Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft DIALOGMØTE OM ENERGIFORSKNING, OSLO Jon Brandsar, konserndirektør Statkraft VI GIR VERDEN MER REN ENERGI No. 1 89% 283 INNEN FORNYBAR ENERGI I EUROPA FORNYBAR ENERGI KRAFT- OG FJERNVARMEVERK 33% AV NORGES

Detaljer

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning Innsatsgruppe Fornybar kraft Atle Harby, SINTEF Energiforskning Strategigruppe utnevnt av energiministeren i februar 2007 Skal avslutte sitt arbeide 1. februar 2008 Mandatet: Bred og samlende FoU-strategi

Detaljer

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp

Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp Vurdering av vindkraft offshore til reduksjon av klimagassutslipp en mulighetsstudie v/mette Kristine Kanestrøm, Lyse Produksjon Klimakur 2020 Seminar OD 20/8-2009 Beskrivelse av oppdraget for OD Produktet

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Ingenting må gå til spille forskning,utdanning og kompetanse Lene Mostue, direktør Energi21 EnergiRikekonferansen

Detaljer

Vedlegg 1: Saksnr: 15/5618 Prosjekt: "Fra forskningsresultat til marked - utfordringer".

Vedlegg 1: Saksnr: 15/5618 Prosjekt: Fra forskningsresultat til marked - utfordringer. Vedlegg 1: Saksnr: 15/5618 Prosjekt: "Fra forskningsresultat til marked - utfordringer". Hva er de reelle utfordringene? Figur 1: Innovasjonskjede og kapitalbehov: Prosjektets fokusområde: Test - og demonstrasjon

Detaljer

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE)

Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) Forskningssenter for Miljøvennlig Energi (FME) Kristin Guldbrandsen Frøysa Daglig leder NORCOWE Bergen Næringsråd 8. mars 2010 Slide 1 / 17-Mar-10 Miljøvennlig

Detaljer

Innsatsgruppe Energisystemer. Energiforskningskonferansen IG Leder Terje Gjengedal Hotell 33

Innsatsgruppe Energisystemer. Energiforskningskonferansen IG Leder Terje Gjengedal Hotell 33 Innsatsgruppe Energisystemer Energiforskningskonferansen 15.2.2011 IG Leder Terje Gjengedal Hotell 33 IG Energisystemer: Organisering Ledergruppe Transmisjon Onshore/Offshore RPM Regulatoriske forhold

Detaljer

Sverre Aam, Styreleder Energi21

Sverre Aam, Styreleder Energi21 En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi - 2014 OREEC Foresight Det Grønne skiftet og næringspotensialet 18. 19. november 2014, Quality Spa

Detaljer

MARIN FORNYBAR ENERGI HAAKON ALFSTAD, SVP STATKRAFT WIND POWER

MARIN FORNYBAR ENERGI HAAKON ALFSTAD, SVP STATKRAFT WIND POWER MARIN FORNYBAR ENERGI HAAKON ALFSTAD, SVP STATKRAFT WIND POWER Page 2 Mtg Mr. Mathers October 14, 2008 100 år med utvikling av ren energi STATKRAFT ER DEN STØRSTE LEVERANDØREN AV FORNYBAR ENERGI I NORGE

Detaljer

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI

VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI VIND I EUROPA - MULIGHETER FOR NORSK LEVERANDØRINDUSTRI KONSERNSJEF CHRISTIAN RYNNING-TØNNESEN 7-FJELLSKONFERANSEN, 31. MARS 2011 STORE MULIGHETER I EUROPA EUs energi- og klimapakke innebærer omfattende

Detaljer

Når batteriet må lades

Når batteriet må lades Når batteriet må lades Temadag Fylkestinget i Sør-Trøndelag Are-Magne Kregnes, Siemens Kregnes, Kvål i Melhus Kommune Tema Fornybar energi Energieffektivisering Smarte strømnett Kraftkrise på alles agenda

Detaljer

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Energirådets arbeidsgruppe Classification: Internal 1 Arbeidsgruppen Steinar Bysveen, EBL, leder Odd Håkon Hoelsæter, Statnett Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Mandat for Innsatsgruppe Fornybar termisk energi

Mandat for Innsatsgruppe Fornybar termisk energi Mandat for Innsatsgruppe Fornybar termisk energi Bakgrunn I november 2007 sluttførte innsatsgruppen for fornybar varme sitt strategidokument med forslag til nye forskningsstrategier og -oppgaver innenfor

Detaljer

Norsk Eksportindustri - har vi en fremtid?

Norsk Eksportindustri - har vi en fremtid? part of Aker Norsk Eksportindustri - har vi en fremtid? Verdal Formannsskap 3. september 2009 Nina Udnes Tronstad Adm. dir. Aker Solutions, Verdal 2008 Aker Solutions Agenda Utfordringer norsk verftsindustri

Detaljer

Muligheter og barrierer i nord

Muligheter og barrierer i nord Nord-Norge Fremtidens energikammer? Muligheter og barrierer i nord Kirsti Hienn Prosjektdirektør/Daglig leder Nordnorsk Havkraft www.nordnorskhavkraft.no Innhold Nordnorsk Havkraft Status fornybar energiproduksjon

Detaljer

VEKST MED REN ENERGI - TIL HAVS KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN LERCHENDAL-KONFERANSEN, 13. JANUAR 2010

VEKST MED REN ENERGI - TIL HAVS KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN LERCHENDAL-KONFERANSEN, 13. JANUAR 2010 VEKST MED REN ENERGI - TIL HAVS KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN LERCHENDAL-KONFERANSEN, 13. JANUAR 2010 NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann-, vind-, og havenergiressurser Industrielle

Detaljer

FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING

FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING FORNYBAR ENERGI OG ENERGIEFFEKTIVISERING Foto: Gettyimages. Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova står sammen for å fremme forskning og teknologi utvikling rettet mot fremtidens energiløsninger.

Detaljer

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll

Utkast til programplan RENERGI.X. Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll Utkast til programplan RENERGI.X Spesialrådgiver Ane T. Brunvoll Programplanutvalget Kunnskapsgrunnlaget Samling av energiforskningen CLIMIT 2010- RENERGI 2004-2013 FME 2009- RENERGI.X bygger på en lang

Detaljer

TM deltagere

TM deltagere TM 14.12.10 59 deltagere ABB (4) Aker Solutions (1) Chapdrive (1) DnV (1) Force Technology (1) Fred Olsen (1) GE Power and Water (1) GexCon (1) Nexans (1) NorWind (1) Siemens (2) SmartMotor (1) Windsea

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter

Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter EnergiRike Haugesund, 10. August 2005 Fred. Olsen Tore Gulli En mulighet for Norge til å bli en global drivkraft innen bølgeenergi Nye løsninger

Detaljer

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt, CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:

Detaljer

Teknologisk møteplass

Teknologisk møteplass Teknologisk møteplass Innledning: Are-Magne Kregnes Siemens Are-Magne Krenges I løpet av de neste 40 minuttene.. Energi21 Økonomisk potensiale Industriens ambisjoner og mål Industriens utfordringer? I

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue direktør Tekna Polyteknisk Forening Ingeniørenes Hus 19. Oktober 2011 Innhold Premissene

Detaljer

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator

ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator ENERGIX Nytt stort program for energiforskning Ane T. Brunvoll, Programkoordinator 1. Prosessen frem til foreløpig programplan 2. Programplanutkastet hva sier den? 3. Samspill med FME Programplan prosess

Detaljer

RENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012

RENERGI-programmet. Resultater. Hans Otto Haaland Programkoordinator. 20. November 2012 RENERGI-programmet Resultater Hans Otto Haaland Programkoordinator 20. November 2012 Dagens tekst Innledning Nøkkeltall RENERGI RENERGI resultater Strategiske Programresultater Fagområdene Evaluering Avslutning

Detaljer

Petroleumsrettet industri,

Petroleumsrettet industri, Petroleumsrettet industri, 11 internasjonalisering, sysselsetting og teknologiutvikling Industriutvikling og internasjonalisering Sysselsetting i Petroleumsvirksomheten Teknologiutviklingens betydning

Detaljer

Er det reell vilje til å satse på solcelleindustrien i oljenasjonen Norge? Statssekretær Anita Utseth, OED. SINTEF-seminar 13.

Er det reell vilje til å satse på solcelleindustrien i oljenasjonen Norge? Statssekretær Anita Utseth, OED. SINTEF-seminar 13. Er det reell vilje til å satse på solcelleindustrien i oljenasjonen Norge? Statssekretær Anita Utseth, OED. SINTEF-seminar 13. mars 2007, Oslo Solceller er næring i vekst Installert over 3000 MW i verden

Detaljer

Kan vi bevare kritisk masse innan FoU på fornybar energi?

Kan vi bevare kritisk masse innan FoU på fornybar energi? Kan vi bevare kritisk masse innan FoU på fornybar energi? Rolf Jarle Aaberg Energiforskningskonferansen 2013 - FoU for et globalt marked 1 Agenda Store utfordringar for forskingsbasert innovasjon og verdiskaping

Detaljer

HAVSUL Et samfunnsnyttig, klimavennlig, innovativt og fremtidsrettet industriprosjekt. Stavanger Tore Engevik

HAVSUL Et samfunnsnyttig, klimavennlig, innovativt og fremtidsrettet industriprosjekt. Stavanger Tore Engevik HAVSUL Et samfunnsnyttig, klimavennlig, innovativt og fremtidsrettet industriprosjekt Stavanger 08.04.2011 Tore Engevik Hva er Havsul? Norges eneste konsesjonsgitte fullskala offshore vindpark 350 MW installert

Detaljer

"Fornyet strategi for FoU innen solenergi i Norge"

Fornyet strategi for FoU innen solenergi i Norge Innsatsgruppe Solkraft "Fornyet strategi for FoU innen solenergi i Norge" Innsatsgruppeleder i Energi21 Solkraft Rolf Jarle Aaberg EAM Solar AS Status på Stratos 10. oktober 2013 Muligheter Basert på vår

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Teknologisk Møteplass, Oslo Tore Engevik, adm.dir. Vestavind Offshore

Industrielle muligheter innen offshore vind. Teknologisk Møteplass, Oslo Tore Engevik, adm.dir. Vestavind Offshore Industrielle muligheter innen offshore vind Teknologisk Møteplass, Oslo 14.12.2010 Tore Engevik, adm.dir. Vestavind Offshore Vestavind Offshore Etablert august 2009 Eid av Vestlandsalliansen Kjernevirksomhet

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Hva må til for å etablere en vindkraftnæring i Norge?

Hva må til for å etablere en vindkraftnæring i Norge? Hva må til for å etablere en vindkraftnæring i Norge? Kjell Hilde Partner, Keypex AS HOG Energi - Representantskapsmøte 16.12 2009 Innhold Glimt om Vindkraft i Norge & Europa Onshore/offshore Eksempler

Detaljer

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona

Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv. Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona Et kritisk & konstruktivt blikk på Energi21s strategiske anbefalinger - ut fra et miljøperspektiv Frederic Hauge Leder, Miljøstiftelsen Bellona The Challenge 80 % of global energy production is based on

Detaljer

Offshore vind i Statoil

Offshore vind i Statoil Offshore vind i Statoil Energidager på UMB Vår fornybar energi strategi Lønnsomhet Vekstmuligheter Kjernekompetanse 2 Utvikling av offshore vindkraft i Statoil Sheringham Shoal Dogger Bank Hywind 3 Hvordan

Detaljer

Energimeldingen og Enova. Tekna

Energimeldingen og Enova. Tekna Energimeldingen og Enova Tekna 20160907 Grunnleggende Økt energieffektivisering og utvikling av energi- og klimateknologi. Samtlige områder i norsk samfunnsliv På lag med de som vil gå foran 2 Klima Forsyningssikkerhet

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN Morten Fossum, Statkraft Varme AS STATKRAFT Europas største på fornybar kraftproduksjon Over hundre års historie innen vannkraft Nærmere

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer.

Grønn konkurransekraft muligheter, ambisjoner og utfordringer. Statssekretær Lars Andreas Lunde Partnerskapskonferanse om Grønn verdiskaping i Tønsberg 15. januar 2015 Stor temperaturforskjell mellom dagens utvikling og «2-gradersverdenen» Kilde: IPCC 2 16. januar

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Etablering av et test- og demonstrasjonsprogram Demo 2020 for havvindteknologi og havenergi i Norge.

Etablering av et test- og demonstrasjonsprogram Demo 2020 for havvindteknologi og havenergi i Norge. 1 Til : Olje- og energidepartementet, ved avdelingsdirektør Ann Ingeborg Hjetland. Nærings- og handelsdepartementet, ved avdelingsdirektør Kjerstin Spjøtvoll Bergen, Stavanger, Trondheim, Verdal februar

Detaljer

Gaute Moldestad Fagansvarlig, klynger og industri Siva SF

Gaute Moldestad Fagansvarlig, klynger og industri Siva SF Gaute Moldestad Fagansvarlig, klynger og industri Siva SF Siva SF selskapet for industrivekst Eies av Nærings- og fiskeridepartementet Siva legger til rette for nærings- og industriutvikling gjennom investeringer

Detaljer

Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign

Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar. #miljødesign Velkommen til CEDRENs avslutningsseminar #miljødesign Hvorfor oppstår det klimaendringer? For å stoppe endringene må utslippene ned Fossile energikilder må erstattes med fornybare CEDREN - Skapt pga bekymring

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

Havmøller og industriutvikling - presentasjon til Energirådet

Havmøller og industriutvikling - presentasjon til Energirådet Havmøller og industriutvikling - presentasjon til Energirådet Alexandra Bech Gjørv, direktør Ny energi Oslo, 12. november 2007 2 Kraftfulle norske naturressurser.. Danmark / Tyskland : 1 MW 2 GWh/år På

Detaljer

INNHOLD. Trondheim Energi Fjernvarme AS (TREF) Næringsutvikling. Hvorfor er vi med. Kort om TREF. Behov og muligheter. side 2

INNHOLD. Trondheim Energi Fjernvarme AS (TREF) Næringsutvikling. Hvorfor er vi med. Kort om TREF. Behov og muligheter. side 2 Næringsutviklingspotensialet - hvorfor er vi med Morten Fossum, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Trondheim Energi Fjernvarme AS (TREF) Kort om TREF Næringsutvikling Behov og muligheter Hvorfor er

Detaljer

Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente?

Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente? Nord-Europas største vindklynge har fått rettskraftige konsesjoner her i Dalane, hvilke ringvirkninger kan vi forvente? Mette Kristine Kanestrøm Avdelingsleder Lyse Produksjon Frank Emil Moen Avd.leder

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Næringslivets klimaerklæring

Næringslivets klimaerklæring Vindkraft i Nordland en driver for nærings- og kompetanseutvikling Edel Storelvmo Regiondirektør NHO Nordland NHO Nordlands medlemsundersøkelse 2009 Næringslivets klimaerklæring Prinsipper og grunnholdninger:

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Tilskudd til fremtidens løsninger

Tilskudd til fremtidens løsninger Tilskudd til fremtidens løsninger VEKST I BEDRIFTER Foto: CC by DVIDSHUB Gode innovasjonsprosjekt i næringslivet Vi går i dialog og utfordrer bedriftene Våger du å tenke innovativt? Har du internasjonale

Detaljer

Fra strategi til handling. Lene Mostue,direktør Energiforskningskonferansen 2013, delsesjon om Energi Mai 2013

Fra strategi til handling. Lene Mostue,direktør Energiforskningskonferansen 2013, delsesjon om Energi Mai 2013 Fra strategi til handling Lene Mostue,direktør Energiforskningskonferansen 2013, delsesjon om Energi21 23. Mai 2013 Workshop: Fra strategi til handling Målsetning _gi et bilde av Energi21 og «rikets tilstand»

Detaljer

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner Presentasjon på næringslivets dag i Agder 24. mai 2017 Sesjon MAROFF Sigurd Falch, programkoordinator MAROFF s hovedmålgrupper Rederier Verft Utstyrsleverandører

Detaljer

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

En bred og samlende FoU-strategi for energisektoren!

En bred og samlende FoU-strategi for energisektoren! En bred og samlende FoU-strategi for energisektoren! Hovedmålsetninger etablert Ny kunnskap og nye teknologiske løsninger som styrker forsyningssikkerheten gjennom større variasjon i energikilder og fleksibilitet

Detaljer

1 Dyp geotermisk energi

1 Dyp geotermisk energi 1 Dyp geotermisk energi 1.1 Målrelevans Dyp geotermisk energi har relevans for Energi21s mål nr. 3, «Utvikling av internasjonalt konkurransedyktig næringsliv og kompetanse innen energisektoren». Nasjonalt

Detaljer

Grønne sertifikat sett fra bransjen

Grønne sertifikat sett fra bransjen Zero10, 23. november 2010 Anders Gaudestad, Adm. direktør, Statkraft Agder Energi Vind DA Grønne sertifikat sett fra bransjen SAE Vind er Statkraft og Agder Energi sin felles satsing på landbasert vindkraft

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

I kraft av naturen. Administrerende direktør John Masvik. Finnmark Kraft AS, Postboks 1500, 9506 Alta www.finnmarkkraft.no

I kraft av naturen. Administrerende direktør John Masvik. Finnmark Kraft AS, Postboks 1500, 9506 Alta www.finnmarkkraft.no I kraft av naturen Administrerende direktør John Masvik Finnmark Kraft Finnmark Kraft AS ble stiftet i Alta 17. juni 2009. Selskapets formål er å bygge ut ny vind- og vannkraft i Finnmark, i samarbeid

Detaljer

VERDISKAPINGSPOTENSIALET KNYTTET TIL UTVIKLINGEN AV EN NORSKBASERT INDUSTRI INNEN FLYTENDE HAVVIND. Havvindkonferansen 16.

VERDISKAPINGSPOTENSIALET KNYTTET TIL UTVIKLINGEN AV EN NORSKBASERT INDUSTRI INNEN FLYTENDE HAVVIND. Havvindkonferansen 16. VERDISKAPINGSPOTENSIALET KNYTTET TIL UTVIKLINGEN AV EN NORSKBASERT INDUSTRI INNEN FLYTENDE HAVVIND Havvindkonferansen 16. September 2019 NY RAPPORT MENON ECONOMICS 2 OVERORDNET PROBLEMSTILLING Hovedspørsmål

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1

Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten E N E R G I U T V A L G E T 1 Presentasjon på NFRs Workshop 30. mai 2012 Jan Bråten 30.05.12 E N E R G I U T V A L G E T 1 Utvalgets oppdrag Utvalget skal skape bedre forståelse for de avveiningene vi står overfor i energipolitikken

Detaljer

Kartlegging av omsetning, sysselsetting, eksport og utenlandsomsetning i fornybarnæringen i Norge 2017

Kartlegging av omsetning, sysselsetting, eksport og utenlandsomsetning i fornybarnæringen i Norge 2017 Kartlegging av omsetning, sysselsetting, eksport og utenlandsomsetning i fornybarnæringen i Norge 2017 M E N O N - R A P P O R T N R. 7 6 / 2 0 1 8 A v A n n e E s p e l i e n o g L i n n K a r i n a S

Detaljer

Innsatsgruppe Fornybar termisk energi. IG Leder Mats Eriksson, VKE Energiforskningskonferansen

Innsatsgruppe Fornybar termisk energi. IG Leder Mats Eriksson, VKE Energiforskningskonferansen Innsatsgruppe Fornybar termisk energi IG Leder Mats Eriksson, VKE Energiforskningskonferansen 15.2.2011 Energi 21 Innsatsgruppe Fornybar termisk energi Tre Arbeidsgrupper Fire rapporter: Geotermisk energi

Detaljer

Europas fremste energi- og miljønasjon. - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren?

Europas fremste energi- og miljønasjon. - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren? Europas fremste energi- og miljønasjon - Ny FoU-strategi for energinæringen energi21 - Hva betyr dette for bygg- og eiendomssektoren? Hans Otto Haaland, Norges forskningsråd Klimautfordringene og klimaforliket

Detaljer

Innsatsområdene - status /HOH

Innsatsområdene - status /HOH Prosess for innsatsgruppene: Oppsummering tidsplan: August: Etablering av grupper. Første møte grupper tidlig september Dialog med strategigruppa: 24. august -oppstartseminar, 21. september og 26. oktober.

Detaljer

Norge som ledende vindkraftnasjon

Norge som ledende vindkraftnasjon Norge som ledende vindkraftnasjon Av John Olav Giæver Tande og Petter Støa Norge kan bli en ledende vindkraftnasjon. Vi har enorme vindressurser som vi kan utnytte til kraftproduksjon. Utbygging av 20

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer