Hytte & Fritid. Vi ønsker alle våre medlemmer en riktig god påske! Medlemsblad nr. 1/2010

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hytte & Fritid. Vi ønsker alle våre medlemmer en riktig god påske! Medlemsblad nr. 1/2010"

Transkript

1 Hytte & Fritid Medlemsblad nr. 1/2010 Vi ønsker alle våre medlemmer en riktig god påske! Fra innholdet: Skiløypeavgift? s. 3 Kommunens ansvar for oppfølging av reguleringsplaner s. 4 Statskog og tomtefeste s. 15 Hyttefolket som alliansepartner s. 20 Stiftet

2 Hyt t e & Fritid Styrelederen har ordet Utgiver: Norges Hytteforbund Org.nr.: Sekretariat: Arbinsgt Oslo Kontortid sekretariat: Mandag fredag Kontortid jurist: Mandag fredag Telefon: Telefax: Internett: E-post redaksjon: E-post sekretariat: E-post jurist: Redaktør: Tove Helen Selbæk Grafisk utforming/trykk: 07 Gruppen AS Vi er nå inne i et nytt år, og jeg kan love at NHF fortsatt skal være på banen for å tale medlemmenes sak i viktige spørsmål så godt nytt hytteår! Å reise på hytta er for mange mennesker et begrep fylt med velvære og gode opplevelser. Nå nærmer vi oss påske, og mange setter nok kursen til feriestedet sitt, for å få et pustehull fra en ellers hektisk hverdag. Ha da i bakhodet at Røde Kors vil være i beredskap, dersom uhellet skulle være ute. Røde Kors har i år som tidligere høy beredskap i fjellet og ved sjøen. Cirka 7000 frivillige hjelpekorpsere bruker av sin fritid og ferie for å være i beredskap. De kan på kort varsel rykke ut med personell, førstehjelpsutstyr og redningsmateriell. Frivillige i det lokale Røde Kors er godt kjent i nærmiljøet. De kjenner terrenget, har kort utrykningstid til skadestedet, og disponerer egne kjøretøyer, ambulanser og båter. Ikke alle er like godt rustet til å møte uforutsette utfordringer, enten det gjelder ferdigheter eller utstyr. Da er det trygt å vite at det finnes et hjelpekorps i nærheten. Dere finner mer om Røde Kors på Vakttelefon er Men, vi må ikke glemme at vi har et egenansvar. Fjellvettreglene bør alle huske på: 1. Legg ikke ut på lange turer uten trening 2. Meld fra hvor du går 3. Vis respekt for været og værmeldingen 4. Lytt til erfarne fjellfolk 5. Vær rustet mot uvær og kulde selv på korte turer. Ta alltid med ryggsekk og det utstyret som fjellet krever. Ha alltid med spade 6. Husk kart og kompass 7. Gå ikke alene 8. Vend i tide. DET ER INGEN SKAM Å SNU 9. Spar krefter og grav deg ned i snøen om nødvendig Så ønsker jeg dere alle en riktig hyggelig påske enten det er hjemme, ved sjøen eller på fjellet! Utgivelser 2010: 22. februar 31. august 4. juni 7. desember Innlegg må være redaktør i hende senest 4 uker før utgivelse. stoff til neste blad sendes direkte til redaksjonen Norges Hytteforbund og redaksjonen frasier seg ansvar for innhold i innleggene i Hytte & Fritid. Redaksjonen forholder seg retten til: å forkorte innlegg pga. plassmangel å fremlegge svarinnlegg for de/den involverte før trykking. De som ønsker innlegget anonymt, må notere dette. Navn/adresse må gjøres kjent for redaksjonen. Benyttelse av artikler fra Hytte & Fritid skal avtales med redaktør. Papir: 115g Galerie silk Norges Hytteforbund frasier seg alt ansvar for kvaliteten på de produkter og tjenester vi omtaler i Hytte & Fritid. medlemskontingent Personlig medlem: kr. 375, Velforeninger: kr. 1500, Kontingentår: 1/1 31/12 Medlemskapet skal sies opp skriftlig! Velkommen som medlem!

3 Skiløypeavgift? For noen år tilbake forsøkte Trysil kommune å innføre tvungen løypeavgift for alle skiløpere som ønsket å benytte det preparerte løypenettet i kommunen. Fylkesmannen satte selvfølgelig en rask stopper for dette. Etter friluftsloven er det forbudt å kreve avgift av folk som ønsker å benytte seg av den allemannsretten det er å ferdes i skog og mark. Det faktum at kommunen (eller andre) har opparbeidet løpenettet med maskinpreparering, forrykker ikke forholdet til dette lovforbudet. For de av oss som har gledet oss over å kunne ferdes fritt i skog og mark og på fjellet, enten det er på sommerføre eller om vinteren, virker bare tanken på at også dette skal avgiftsbelegge, som helt absurd. Trysil kommune, som så vidt vites var første kommune ut med forsøk på avgiftsbelegging, kunne selvfølgelig argumentere med at dette var nødvendig for i det hele å ha råd til løypepreparering. Vi vil på vår side sette dette argumentet på hodet og si at det faktum at Trysil kommune har valgt å bruke penger på blant annet preparering av skiløyper, er en av grunnene til at så mange skientusiaster har valgt Trysil som destinasjon. Dette har gitt Trysil kommune store inntekter, og virksomhet som genererer inntekter må som kjent dessverre også forventes å bli påført noen utgifter. I andre kommuner, som for eksempel i Hemsedal, får bygde- og hyttefolket tilsendt en giro med anmodning om frivillig betaling. For å øke interessen for å betale den frivillig avgiften, lokker kommunen med uttrekkspremier for de betalende. I Geilo, der det er Geilo Løyper AS som har ansvaret for preparering av alpinbakker og langrennsløyper, gir kommunen (Hol kommune) støtte til virksomheten På Voss finansierer man en lysløype ved at interesserte brukere tilbys å «betale seg inn» i anlegget. En tiendedels lyktestolpe koster kr , mens en hel stolpe koster kr Også dette er selvfølgelig basert på frivillighet. I Sverige har man flere steder innført ren løpeavgift. Dette genererer naturlig nok meget skarpe protester. Vi må stemme i med dem som mener det er en uting at man skal åpne for å innføre løypeavgift også i Norge. Turgåing på ski er en nasjonalbevegelse i Norge som vi er veldig stolte av. Vi må ikke innrette oss slik at turgåere velger sofa/tv i stedet for å ta seg ut i løypene fordi man ikke vil betale avgift for en liten skitur. Det er irriterende nok for mange at man etter hvert mange steder må finne seg i å betale en betydelig parkeringsavgift dersom man velger bil i stedet for kollektivt. Nærmest som en kuriositet benytter vi denne anledningen til å referere fra en skattesak som var oppe, også i Trysil, for noen år siden. Etter at fylkesmannen avviste retten til å kreve tvungen avgift, innførte også Trysil kommune en frivilligordning slik som i Hemsedal. Etter at Hedmark fylkesskattekontor hadde gjennomført et bokettersyn hos det kommunale selskapet Trysil Ferie og Fritid AS, ble det etterberegnet moms på de frivillige bidragene som kom fra lokalbefolkningen, hytteeiere og reiselivsbedrifter i form av en gave som skulle benyttes til å vedlikeholde løypenettet i området. For å gjøre en lang historie kort og dermed hoppe over begrunnelse for- og imot slik momsberegning, kan vi heldigvis konkludere med at fylkesskattekontoret klokeligvis frafalt all etterberegning av moms i dette tilfellet. Senere sendte Skattedirektoratet ut en melding til fylkesskattekontorene hvor det heter at det i utgangspunktet ikke skal beregnes moms på slik løypetilskudd. Ja vel fornuften seiret heldigvis i dette tilfellet. Også fra hyttevelforeninger som vurderer å delta i finansiering av løypepreparering, har vi fått spørsmål om lovligheten av å legge en løypeavgift inn i velkontingenten, evnt. «kamuflere den» som en del under veivedlikeholdskapitlet i regnskapet. Vårt svar har vært ubetinget at dette ikke er lov med mindre hytteeierne har forpliktet seg til å betale slik løypeavgift den gang de kjøpte-/festet tomt/hytte. Begrunnelsen er akkurat den samme som over. Den frie ferdsel i naturen er det ikke lov å avgiftsbelegge. Vi håper og tror ganske sikkert at det vil forbli slik også i fremtiden. Gunnar Svendsen 3

4 Kommunens ansvar for oppfølging av reguleringsplaner Når reguleringsplaner er vedtatt i kommunen, erfarer vi at kommunene stort sett er svært påpasselige når det gjelder den enkelte hytteeiers ansvar for å etterleve reguleringsplanen i for eksempel utbyggingssammenheng, fradeling m.v. Det vi imidlertid også har registrert gjennom mange år, er at når det gjelder oppfølgingen overfor den som har fremmet-, og fått vedtatt planen, det vil si grunneier eller utbygger, så skorter det gjennomgående atskillig på kommunenes oppfølgingsvilje. Ja slik oppfølging i form av kontroll og eventuell sanksjonering er faktisk gjennomgående fullstendig fraværende. Stadig får vi henvendelser fra hytteeiere, enten direkte eller gjennom sine velforeninger, som er fortvilet fordi grunneiere ikke følger opp det de har forpliktet seg til overfor kommunen da de fikk tillatelse til å bygge ut området sitt med hytter. Slike forpliktelser kan gå på at veier skal bygges med en viss standard, spesifisert utbygging av parkeringsplasser, etablering av vannposter plassert i reguleringskartet, utbygging av fellesanlegg for vann ok kloakk til enn nærmere bestemt standard o.s.v. Av enkelte saker som blir lagt frem for oss, er det i mange tilfeller nærmest utrolig hva slike utbyggere kan finne på av unnlatelser i forhold til det de har forpliktet seg til. For hytteeierne er det dessverre svært ofte slik at, når de har kjøpt seg inn i området, så har de ikke passet på at kjøpekontrakten har en direkte henvisning til reguleringsplanen, slik at det sies uttrykkelig i kontrakten at de bestemmelser som der et gitt for veistandard og andre fellesanlegg, som de gjennom den avtalte kjøpesum kjøper seg bruksrett til, skal gjelde også i forholdet mellom selger og kjøper. Det er nemlig slik at bestemmelsene i reguleringsplanen som regulerer disse forhold, i utgangspunktet bare er juridisk bindende for grunneier i hans forhold til kommunen. Overfor hytteeierne så er det selvfølgelig slik at anleggene må virke etter sin forutsetning, det vil si at man for eksempel må kunne kjøre med personbil på veien man har veirett til. Det betyr imidlertid ikke at hytteeierne har krav på at veibredden skal være 5 meter eller at de skal kunne disponere to parkeringsplasser, slik som bestemt i reguleringsplanen, dersom ikke dette står i kjøpekontrakten med uttrykkelig henvisning til den samme plan. Dette var det privatrettslige forhold mellom grunneier (tomteselger) og hytteeierne. Hva så med forholdet mellom kommunen, som har vedtatt reguleringsplanen med uttrykkelige forutsetninger, og grunneier, som faktisk, når han starter utbyggingen, er juridisk bundet av de vilkår som kommunen har satt i reguleringsbestemmelsen? Ja, det er altså her det svikter fullstendig. Og de som taper på dette er selvfølgelig de hytteeierne som etter hvert etablerer seg i området. Det bør nå fra sentralt hold (staten v/fylkesmennene) tas fatt i dette og gi kommunene pålegg til overfor utbyggerne å følge opp at vilkårene i reguleringsplanene etterleves både i kvalitet og tid. Vi har lenge lest/hørt i media at kommunene fra sentralt hold er blitt pålagt å være restriktive, og vise respekt for at planer etterleves av befolkningen. Nå er det på tide at kommunene får tilsvarende signaler når det gjelder det problem vi her peker på. Kommunen må bli pålagt å følge opp, og å bruke sine sanksjonsmuligheter slik disse er forutsatt å skulle brukes. Her er det virkelig en jobb å gjøre fra våre sentrale planmyndigheters side. Gunnar Svendsen 4

5 Boplikt eller ei? Tjøme kommune kjører for tiden en knallhard linje for at boplikten skal overholdes. Blant annet trues det med tvangssalg overfor dem som bryter boplikten. Samtidig slipper eiere av flere nye boliger krav om boplikt. Det er bygd to nye boliger i et tomteområde Kleppes arvinger, som ordføreren er en av, solgte ved Verdens Ende. Etter at det er blitt ryddet i området, er det fin sjøutsikt fra boligene. Årsaken til at det ikke er boplikt, er at boligene ligger i uregulert område. Da er det, ifølge konsesjonsloven, ikke krav til boplikt for førstegangsboere. Det er først når boligen selges, boplikten inntreffer. Hvis ingen har meldt flytting til eiendommen, kan den også selges uten boplikt. I praksis som hytte. Bente Kleppe Bjerke ble valgt til ordfører etter kommunestyrevalget i september Sammen med Tjømelista fikk Ap flertall og vippet dermed Frps Per Hotvedt Nielsen ut av ordførerkontoret. Under valgkampen på Tjøme i 2007 handlet det mye om boplikt. Frp og Høyre sa klart ifra at de ville oppheve boplikten hvis de fikk fornyet tillit. Ap og Tjømelista var av motsatt oppfatning og varslet innstramming av boplikten. Det var uten tvil bopliktspørsmålet som avgjorde valget til Ap og Tjømelistas fordel, skriver Tønsbergs Blad. En drøy måned etter valget i 2007, før Bente Kleppe Bjerke er blitt varm i ordførerstolen, får hun og hennes medarvinger dispensasjon til å bygge boliger på den delen av deres eiendom som ligger i LNFsone II. Hovedutvalget for plan og miljø går med syv mot to stemmer inn at det skal gis dispensasjon. Arbeiderpartiet, ordførerens eget parti, stemte mot. De ville ha utarbeidet reguleringsplan for området før det kunne tillates boliger der. Men det brydde ikke flertallet seg noe om. De stemte mot forslaget om regulering. Det er heller ikke krevd regulering for Ordfører Bente Kleppe ytterligere fire boligtomter som er godkjent for bygging i det samme området. Dermed får man en grend med seks eiendommer uten boplikt for førstegangsboere helt syd i bopliktkommunen Tjøme. De fire siste tomtene har ikke tilhørt Kleppes arvinger. Flere vil bygge større hytte Kommunens bestemmelser om maks 15 kvm økning av eksisterende areal ved påbygg av hytter i Lillehammer-fjellet, er noe som irriterer mange hytteeiere. Mange har bemerket at det er urettferdig at grensen er så lav, og at maksgrensen på 90 kvadratmeter hytte burde gjelde. Tidligere har flere hytteeiere i Nordseterområdet fått lov til å bygge på mer enn 15 kvadratmeter, på grunn av en feil. Men nå står kommunen på sitt: Vi har tidligere gjort en feil, men nå er regelverket klargjort og vil bli fulgt, sier Torbjørg Knai i kommunen til avisen Gudbrandsdølen. Og det betyr maks 15 kvadrat påbygg, selv om man da ikke når taket på 90 kvadrat. 5

6 Hyttepoeten Hvite vidder Solskinn over hvite vidder, skaresnø og rypestegg. Alle de som ikke gidder, fettpolert i hyttevegg. Ski som glir, og ski som biter, opp en topp og ned en skrent noen surfer, andre sliter. Nesa svir og panna brent. Duft av nysvidd bjørkenever driver over islagt vann. Folk som koser seg og strever påskefolk med blod på tann. Pølser opp og øl i mente. Hyttekosen venter så. Sår på tær og påskebrente friluftsliv på høyt nivå. Ragnar Otto Eriksen 6

7 Kraftig reduksjon i antall innbrudd i Flesberg Stadig flere hyttefelt sikres med video og kortlesere ved bommene Hyttefelt hjemsøkes stadig av innbruddstyver, men nå tar både utbyggere, hytteeiere og driftsselskaper affære. Bomveier utstyres med videoovervåkning, automatisk bomåpning med sms eller andre sikkerhetsløsninger. Av: Leif Magne Flemmen, Hytteavisen.no I Flesberg kommune i Buskerud har videoovervåkningen redusert antallet hytteinnbrudd merkbart. På Havrefjell i Telemark har man installert en automatisk bomløsning basert på kortleser, som man er meget tilfreds med. I Flesberg er kameraer satt opp i flere innkjørsler til flere hytteområder. Antall hytteinnbrudd har klart blitt redusert som følge av dette, sier lensmann Vidar Franksson til NRK Buskerud. Jeg vil absolutt anbefale dette for andre, sier han. Bomkort og Visa På Havrefjell i Telemark har Havrefjell Utvikling sammen med grunneieren Statskog og velforeningen gått sammen om et automatisk bomsystem. Her dra de besøkende enten et betalingskort eller et bomkort som alle hytteeierne i området kjøper for en engangskostnad på 1500 kroner. Hytteeieren i området får tre bomkort som hvert er utstyrt med en brikke. Dette trekkes gjennom en føler ved bommen som da umiddelbart åpner seg. Folk som er på dagstur kan trekke et bankkort. Alle som passerer legger på denne måten igjen et spor, sier Knut Martin Felle i Havrefjell Utvikling til hytteavisen.no. Han er ikke i tvil om at løsningen virker forebyggende i forhold til innbrudd på hyttene. Vi har ikke vært mye utsatt for tyverier her på Havrefjell. Vi har kanskje hatt to-tre tilfeller. Men selv etter at den automatiske bommen kom opp er det de som har prøvd å finne penger her, de har ikke skjønt at det er slutt med kontanter for å betale for passeringen, sier Felle.Bomløsningen har samlet kostet kroner, men den største kostnaden har vært å få fram strøm til anlegget. Vurderte dere videoovervåkning? Når vi har strøm kan vi også enkelt sette opp videoutstyr. Men jeg har forstått at det er en del sabotasje mot slike anlegg og at det derfor koster en del å holde dem vedlike, sier Felle. Den store overraskelsen med den nye bommen er likevel ikke at den stopper innbruddstyver. Etter at den kom opp har inntektene fra bommen tatt seg vesentlig opp. Felle ser ikke bort fra at bompengeinntekten dobler seg med et nye systemet. SMS åpner bommen Firmaet Plasus har levert en rekke automatiserte trygghets- og sikkerhetstjenester omkring i landet. En etterspurt løsning når velforeninger, utbyggere og andre vil sikre veiene er automatiserte veibommer som åpnes med en sms fra mobilen. Det beste er å gjøre hytta tilgjengelig med veibom. Å utstyre den med alarm er også en god idé, sier salgssjef Torfinn S. Schiefloe. Plasus har leveren rekke automatiserte løsninger basert på sms til bommen. Mange installerer også overvåkningsutstyr i hyttene sine. Ved kysten er det ikke uvanlig med kameraer som automatisk fotograferer folk som kommer til brygga eller langs stien opp til hytta. Utfordringene i fjellet er annerledes. Når alarmen går, eller man observerer noe urovekkende på hytta, er det viktig at det er gjort avtale med noen i nærheten som kan rykke ut og sette sperre i veien, dra fram en tømmerstokk eller plassere et tungt kjøretøy i veien. Da kan man få holdt dem i veien til politiet kommer, sier Schiefloe. Han mener det generelt kan være vanskelig å stoppe den organiserte hyttekriminaliteten. De som raider hytter rekognoserer grundig og plukker hyttefelt der de kommer lett til med bil. Tviler på videoovervåkning Torgeir Aarak i Aarak Alarm og sikkerhet i Treungen opplever daglig pågang fra hytteeiere i Vest-Telemark som ønsker å installere sikkerhetssystemer i hyttene sine. Han monterer ulike sikkerhetsløsninger som eller brukes i vanlige boliger. Systemet er knyttet opp til firmaets alarmsentral. Er det først installert har brukeren også tilgang til en del andre fasciliteter som å ringe hytta varm. Han er ikke umiddelbart overbevist om at videoovervåkning av innkjørselsveier til hyttefeltene gir den sikkerhetseffekten man ønsker. For noen år siden ble det installert et godt videoovervåkningssystem ved bommen til hyttefeltet i Kyrkjebygdheia. Likevel ble feltet utsatt for en omfattende innbruddsserie. Man identifiserte den bilen som tyvene brukte, men den viste seg å tilhøre e-verket og var stjålet til formålet, sier Aarak. Videoovervåkningsutstyret ble senere plukket ned. 7

8 Sjekk vanninstallasjonene før du kjøper Eiendomstvister knyttet til kjøp og salg av bolig dreier seg ofte om at bad, rør og røropplegg er i dårligere stand enn kjøper forventet. Helst bør du ha med en fagmann på visning, men er du bevisst hva du ser etter, kan du avdekke mye på egenhånd, mener Norske Rørleggerbedrifters Landsforening VVS. (NRL) Rør og sanitæranlegg i en bolig består av åpne og skjulte installasjoner. Åpne installasjoner er rør, utstyr og armaturer som du kan se og kjenne på. Skjulte installasjoner er rør i gulv, tak og vegger. Naturlig nok er det enklere å vurdere tilstanden til åpne enn skjulte installasjoner. Det var først på 70-tallet at det ble vanlig å legge røropplegg skjult. Regler og byggeforskrifter for hvordan skjulte installasjoner skal være er endret flere ganger siden den gangen. Blant annet kom det på slutten av 90-tallet regler som forbød å skjule skjøter og avgreininger. I dag skal alle skjulte installasjoner være vannsikrede og utskiftbare. Det vil si at systemene skal ha rør i rør. Å sette seg inn i regler og forskrifter blir for mye for de fleste. Er du litt oppmerksom kan du likevel avdekke om kvaliteten på husets VVS-anlegg ikke er fullt så god som man kan få inntrykk av ved første øyekast. Dette bør du være oppmerksom på under visning: Vanninstallasjoner Synlige rør med stor godstykkelse som ble brukt i eldre boliger, er i all hovedsak installasjoner som har vist seg svært holdbare. Det er få lekkasjer i dag som tilskrives denne typen installasjoner. Irr på kobberrør kan imidlertid tyde på lekkasje. Vær også obs på vanntrykket. Er dette jevnt og godt i hele huset? Hvis ikke, kan det tyde på at vann er på avveie. Står vanntilkoblet utstyr i rom uten sluk? I så fall skal automatisk stengeventil være montert for å unngå vannskader. Nyere røranlegg bør kunne dokumenteres gjennom kontrollskjema og foto. Spør etter DDV-dokument! Dette skal gi deg en oversikt over produkter og deler som er levert samt informasjon og veiledning i forhold til vedlikehold. Oppstår det lekkasje gir dokumentet nyttig informasjon om hvor skjulte rør er lagt. Avløp De største problemene knyttet til avløp, oppstår i forbindelse med sluk og vannlåser. Spesielt er det viktig at sluket er tilpasset gulvbelegg og membran. Det bør være enkelt å få renset slukene. Er sluket delvis tett, samler det seg fort opp vann som kan trenge gjennom sluk og membran. Dette gjelder spesielt i tilfeller der arbeidet ikke er helt riktig utført. Gamle støpejernsrør som ses i eldre hus er som regel holdbare og robuste, men Ti-punkts sjekkliste for VVS ved huskjøp Er det tilstrekkelig fall mot sluk? Er overgang mot sluk skikkelig tett? i perioder ble også tynnveggede rør av dårlig kvalitet benyttet. For å vurdere kvaliteten på eldre støpejernsrør, bør man være oppmerksom på eventuelle rustflekker ved skjøter. Generelt bør man sjekke sluk ved å se etter om det er tilpasset membrantetting. Vær oppmerksom på roser i tak under sluk. Det tyder på lekkasje i gulvet over. Støy fra avløpsrørene kan også være et varsel om at disse er i dårlig stand. Går avløpsrørene gjennom brannskiller? I så fall skal det være forskriftsmessig tettet rundt disse. Ta en kikk i underskapene på kjøkkenet for å sjekke vannlåsen og at bunnen i skapet ikke bærer preg av fukt Er det utett eller manglende membran i våtsone? Er vanntrykket jevnt og tilstrekkelig? Står varmtvannsberederen i rom med sluk/kan vann fra sikkerhetsventilen renne til sluk? Er det sprekker i fliser eller fuger i våtsoner? Er sluk tilgjengelig for rensing og vedlikehold? Er fuger i overgang mellom gulv og vegg skikkelig tettet i våtrom? Har kobberrør tydelig irr? Kan røropplegg i nyere boliger dokumenteres? 8

9 Mårhund fanget i Nord-Trøndelag For første gang er en mårhund fanget levende i Norge. Nylig gikk dyret i en felle i Gutvik i Leka kommune i Nord-Trøndelag Miljømyndighetene har lenge visst at det trolig fantes mårhund i området. Derfor har en fotoboks med selvutløser vært satt ut for å ta bilder av dyret. For fjorten dager siden kom bekreftelsen da dyret lot seg fotografere en svært kald vinternatt. I tida etter at bildebeviset var sikret, har Statens naturoppsyn (SNO) forsøkt å fange dyret. Natt til søndag gikk mårhunden i fella. Dette er den tiende mårhunden som er funnet i Norge, men den første vi har fanget levende. Tidligere har mårhunder dukket opp etter å ha blitt påkjørt av biler eller å ha blitt skutt, sier seniorrådgiver Erik Lund i Direktoratet for naturforvaltning (DN). Egen handlingsplan Direktoratet har laget en egen handlingsplan mot mårhund for å hindre at arten etablerer seg i Norge. Bakgrunnen for dette er at dyret slett ikke er ønsket i norsk natur. Den opprinnelige asiatiske reven ble hentet til det tidligere Sovjetunionen på 1930-tallet og brukt i pelsdyroppdrett. Mårhunder rømte fra fangenskap og eta- blerte seg i det fri. Siden har arten spredt seg til store deler av Europa. I Finland skytes det opp mot dyr hvert år for å holde bestanden i sjakk. Også svenskene har de senere årene registrert nye valpekull i naturen hvert år. Den ser uskyldig ut, men utseendet lyger. Mårhunden er et rovdyr som vil gjøre stor skade hvis den får fotfeste her til lands. Den er nærmest altetende, og kan gjøre store innhogg i for eksempel fuglebestander, sier Lund. En potensiell sykdomsspreder Den fremmede arten kan også i verste fall føre med seg sykdommer. I mange land med rabies er mårhunden kjent som en viktig spreder av den alvorlige sykdommen. Under et rabiesutbrudd i Finland på slutten av 1980-tallet ble 77 prosent av alle registrerte tilfeller funnet på mårhund. Etter utbruddet legges det fortsatt ut åte som inneholder vaksiner i et 30 kilometer bredt belte langs grensen mot Russland. Mårhund kan også være bærer av en bendelmark (Echinococcus multilocularis) som er farlig for mennesker. Bendelmarken er så langt ikke påvist på mårhund i Norden, men er utbredt i Sentral-Europa og finnes også i Russland. Følgene mårhunden kan få for naturmangfoldet, kombinert med faren for sykdomsspredning, er viktige grunner til å bekjempe arten. Derfor er det fri jakt på mårhund hele året i Norge, sier Lund. Slippes fri Dyret som ble fanget i Nord-Trøndelag ble undersøkt og sterilisert hos veterinær. Dyret er en eldre hann. Tanken er at den skal få påsatt en radiosender før den i løpet av noen dager slippes fri i det samme området hvor den har holdt til. Mårhunden er sky og ikke lett å spore opp. Derfor bruker vi dyret selv til å avsløre eventuelle andre dyr av samme art i nærheten. For sikkerhets skyld har vi valgt å sterilisere mårhunden så den ikke kan formere seg om vi skulle miste kontakten med den, avslutter Erik Lund. Som medlem i NHF får du bl.a.: Mårhunden som ble fanget i Nord-Trøndelag Leiekontrakt Festekontrakt Vedtekter for veilag Info oppstart og drift av velforening Vedtekstforslag for velforeninger Meld deg inn i dag! 9

10 Skadelig barmarkskjøring i Finnmark skal begrenses Finnmark er det eneste fylket i landet med åpne løyper for motorferdsel på barmark. Medio januar startet et prosjekt som skal redusere den skadelige barmarkskjøringen i fylket. Den gjeldende loven om motorferdsel i utmark har som utgangspunkt at motorferdselen skal reduseres til et minimum. Finnmark har en særordning i forhold til resten av landet. Med argumenter om et dårlig utbygd veinett, få skogsbilveier og mange tradisjonelle ferdselsårer som er nødvendige for å drive høsting fra naturen, har det blitt åpnet for motorferdsel i et omfattende løypenett i Norges nordligste fylke. Da vi arbeidet med et forslag til ny motorferdsellov var det stor enighet om at barmarkskjøringen i Finnmark må reduseres. Prosjektet som nå starter skal bidra til dette. Målet er ikke å stanse all barmarkskjøring, men å redusere den skadelige kjøringen, sier direktør Janne Sollie i Direktoratet for naturforvaltning. Oppstartmøte i Lakselv I samarbeid med Finnmark fylkeskommune og Sametinget inviterte direktoratet til et oppstartmøte i prosjektet i Lakselv torsdag 21. januar. Kommunene i Finnmark, andre offentlige virksomheter og representanter for interesseorganisasjoner på fylkesnivå var invitert til å delta. Også statssekretær i Miljøverndepartementet, Heidi Sørensen, var tilstede. Oppstartmøtet denne uka er starten på en prosess der alle som er berørt av motorferdselen på barmark skal få si sin mening før det trekkes konklusjoner. Det er for tidlig å si hva prosessen skal ende med, men målet er altså å redusere den skadelige kjøringen, sier Sollie. Et økende problem Kun et par hundre barmarkskjøretøyer var registrert i Norge da den forrige større regelendringen for motorferdsel i utmark ble gjort i I dag er antallet passert I 2007 hadde fylket 740 kilometer åpne barmarksløyper. Omfanget av barmarkskjøring er større i dag enn det lovgiverne forutså da motorferdselloven ble laget. Både den lovlige og den ulovlige kjøringen har økt i takt med tallet på kjøretøyer. Vi trenger løsninger som reduserer naturødeleggelsene som barmarkskjøringen gir, sier DNdirektøren. Har du flyttet? Husk å melde ifra til oss om ny adresse! 10

11 Juristen svarer NHFs jurist Gunnar Svendsen svarer på henvendelser fra våre medlemmer. Overdragelse For mange år tilbake fikk min mann overført, som gave fra sine foreldre, en hytteeiendom som vi nå har hatt som vår eiendom i snart 25 år. I skjøtet står det at hytteeiendommen er min manns særeie. Vi har påkostet hytta ganske mye av våre felles midler i de årene som har gått. Nå ønsker vi å overdra hytta til vår sønn, og i den forbindelse har vi fått opplyst at slik overdragelse i forhold til beregning av arveavgift vil bli betraktet som å komme bare fra min mann, som altså har særeie på denne. Vi har felleseie for alt annet som vi eier. Da det er blitt en ganske verdifull eiendom, vil dette betyr mye mer i arveavgift enn om vi hadde eid eiendommen i fellesskap. Kan vi overføre eiendommen til vårt felleseie? Svar Nei, dere kan ikke overføre eiendommen til felleseie. Din mann kan imidlertid overdra ½-part av eiendommen som gave til deg, samtidig som dere bestemmer at denne ½-parten skal være ditt særeie. Dermed står dere som eiere av ½-part av eiendommen hver på deres respektive særeie. Dermed blir virkningen den samme i forhold til beregningen av arveavgift som om dere hadde eiendommen i felleseie. Grensemerke Et enkelt (?) spørsmål: Jeg har en hyttetomt som jeg kjøpte for vel 20 år siden, og først nå til våren skal jeg starte opp og bebygge den. Nå viser det seg at det ikke er samsvar mellom de grensemerkene som er satt i marken og den grensebeskrivelse som man kan lese i skylddelingsforretningen. Hva er det som gjelder, grensemerkene som er satt (ikke tvist om disse) eller beskrivelsen i skylddelingsforretningen? Svar Svaret på dette kan avhenge litt av hva divergensen består i, men i utgangpunktet er det grensemerkene som partene har satt i marken som er avgjørende. Det kan imidlertid oppstå tilfeller der partene likevel ikke kan enes om hvor grensen går mellom to grensemerker. Utgangspunktet vil alltid være at linjen skal være rett, dersom ikke noe annet er sagt, men det kan tenkes tilfeller der det fremstå som helt naturlig at det var noe annet man mente, for eksempel der grenselinjen går langs vei eller bekk mellom de to punktene, uten at dette er spesielt skrevet i grensebeskrivelsen. I slike tilfelle vil ofte «den naturlige grensen» være avgjørende. Festeavtale Jeg har en festeavtale (ikke tinglyst) som jeg har arvet, og som muligens en gang har vært skriftlig, men verken bortfester eller jeg kan finne selve kontraktsformularet. Det har foreløpig ikke oppstått noen tvist om innholdet. Nå har bortfester besørget festet «registrert i.h.t. delingsloven 4 1» (?) og den har fått et eget registernummer i GABregisteret. Dette er opplysninger som jeg har fått fra grunneier. Betyr dette at festekontrakten nå også faktisk er tinglyst? Svar Nei dessverre, dette har ingenting med tinglysing av kontrakten å gjøre. Dette betyr bare at den nødvendige fradeling av tomten (som etter hva du skriver må være punktfeste), og dermed identifiseringen, er gjennomført. Festeforholdet kan nå tinglyses dersom du blir enig med grunneier om dette, og om hvordan kontrakten skal se ut. Dersom du vil gjennomføre slik tinglysing må du være oppmerksom på at du må betale dokumentavgift for hele eiendommen slik verdien er i dag (inkl. verdien av hytta som du selv eier), jf. artikkel om dette i tidligere utgave av dette blad. Innløsning I min festekontrakt står det at festetiden er 99 år, og at fester har rett til å kreve fornyelse. Jeg går ut fra at dette betyr at denne kontrakten er å forstå som ikke-tidsbestemt i forhold til bestemmelsen om fastsettelse av innløsningssummen når jeg nå skal kreve innløsning om 2 år? Svar Nei dessverre så er det ikke slik. Dersom den opprinnelige kontrakten har en eller annen form for tidsbegrensning (selv om det dreier seg om 99 år med adgang til fornyelse), så er kontrakten i forhold til spørsmålet om grunneier kan kreve 40 % av tomtens råtomtverdi i stedet for 25 X festeavgiften, å betrakte som en tidsbestemt kontrakt. Se om dette i H&F nr. 4/

12 Dette venter deg i 2010 Er du spent på hva som kommer til å skje på skattefronten i år? Det blir et år i boligskattens tegn, tror Skattebetalerforeningen blir et år preget av boligskatt, tror Gry Nilsen, Rolf Lothe og Jon Stordrange i Skattebetalerforeningen. Men enkelte grupper kan få det bedre i 2010 enn i 2009, spår foreningen. - Dagens regjering har i sin Soria Moria-erklæring lovet at de samlede skatter og avgifter skal ligge på 2004-nivå i hele denne Stortingsperioden. Det vil dermed sannsynligvis ikke komme noen større skatte- og avgiftsøkninger, men byrdene kan omfordeles mellom ulike skattytere ved at enkelte skatter og avgifter økes og andre reduseres. Dermed kan noen komme bedre ut i 2010, mens andre må betale mer til fellesskapet, sier Jon Stordrange. Dette er punktene de trekker frem som vil bli aktuelle i løpet av året som akkurat har begynt. Evaluering av skattereformen Regjeringen har allerede satt i gang en evaluering av skattereformen av 2004, og konklusjonene vil sannsynligvis bli klare på ettersommeren eller tidlig høst. Endringer vil dermed sannsynligvis først komme i statsbudsjettet for 2011, men det kan være aktuelt å innføre noen endringer med øyeblikkelig virkning allerede i høst. Mye kan tyde på at evalueringen vil medføre endringer i fritaksmetoden, som tillater salg og kjøp aksjer innenfor et aksjeselskap uten at det betales skatt på gevinster før disse tas ut som utbytte. Aksjonærmodellen, som gjelder beskatning av aksjeutbytte og gevinster for private skattytere, er komplisert og kan også bli justert. Det kan også som komme endringer i reglene for særfradag for pensjonister, og enkelte politikere kan også bli fristet til å endre folketrygdavgiften for visse grupper. Formuesskatt Regjeringen har også i Soria Moriaerklæringen sagt at den vil opprettholde formues skatten, men «arbeide med endringer som bidrar til mer rettferdig fordeling og gode rammebetingelser for norske bedrifter». Dette kan tyde på at formuesskatten for bedrifter vil bli redusert, muligens ved at formuesskatten på såkalt arbeidende kapital blir helt eller delvis fjernet. Regningen for slike lettelser vil nok bli sendt til private skattytere ved at formuesskatten for denne gruppen økes. Dette kan skje ved å heve satsen på 1,1 prosent, men mest sannynlig ved at formuesskatten på eiendom økes igjen. Nye ligningsverdier Det ble vedtatt nye regler for fastsetting av ligningsverdier på bolig i forbindelse med statsbudsjettet for Dette medfører at alle boligeiere i 2010 må fylle ut et eget skjema, hvor en del opplysninger som boligens størrelse og byggeår skal fylles inn. Disse opplysningene danner så grunnlaget for fremtidig ligningsverdi, som man også selv kan regne ut ved å bruke en kalkulator på Finansdepartementets hjemmesider. For 2010 skal ligningsverdien for primærbolig, som er skattyters faste bolig, utgjøre 25 prosent av antatt ligningsverdi. For såkalt sekundærbolig, som utgjøres av utleieleiligheter, pendlerbolig og fritidseiendom regulert som helårsbolig, skal ligningsverdien utgjøre 40 prosent av antatt markedsverdi. Endringen medfører i grove trekk at eiere av sekundærboliger og dyrere primærboliger i de større byene vil få økt ligningsverdi og dermed høyere formuesskatt. Eiendomsskatt Kommunene blir stadig pålagt nye oppgaver uten at Storting og regjering samtidig øker bevilgningene eller overføringene. I tillegg sliter kommunene med økende kostnader til helse og omsorg, og mange kommer dessverre ikke utenom å måtte innføre eller øke eiendomskatten både på næringseiendom og private boliger og hytter. Denne skatten er ikke avhengig av løpende inntekt og skatteevne, noe som Gry Nilsen og Jon Stordrange i Skattebetalerforeningen medfører at denne kan være ekstra belastende for husstander med lave inntekter og pensjonister med stor bolig. Lav skjermingsrente Skjermingsrenten, som tilsier hvor stort aksjeutbytte man kan motta uten å betale skatt, vil forbli lav i 2010 siden rentenivået for øvrig vil ligge på et moderat nivå. Det kan dermed lønne seg å ta ut moderat utbytte i 2010 og heller ta ut mer når skjermingsrenten igjen har økt. I private aksjeselskaper kan lån være et alternativ til utbytte. Moderat lønnsoppgjør De fleste venter at vårens lønnsoppgjør vil gi lavere tillegg enn vanlig de siste årene, og i lønnsforhandlinger bør man dermed tenke på hvilke alternative goder som kan være aktuelle. Er det kollektive forhandlinger for alle ansatte og bedriften har innskuddsbasert pensjonsordning, bør man satse på å få bedriften til å øke de årlige innskuddene opp mot maksimumsgrensene. Gratis firmahytter er også et skattefritt gode som kommer alle ansatte til nytte. Forhandler man på egen hånd, er det viktig å være klar over at arbeidsgiver kan dekke etterutdanning skattefritt. I tillegg er det gunstige regler for arbeidsgivers dekning av barnhageplass, og flere feriedager kan også være et godt tileggsgode. 12

13 Forbedringer for næringsdrivende Regjeringen indikerer i sin Soria Moriaerklæring av de skattemessige rammevilkårene for enkeltpersonforetak eller selvstendige næringsdrivende vil bli vurdert i forbindelse med evalueringen av skattereformen. Det er vanskelig å spå hva disse endringene vil bli, men forhåpentligvis vil de medføre at dagens diskriminering av næringsdrivende blir redusert. Denne gruppen betaler mer i skatt enn lønnsmottakere og har færre og dårligere sosiale goder. Blant annet har ikke næringsdrivende krav på dagpenger ved arbeidsledighet eller perioder uten oppdrag. Pass på skattekortet Det er svært usikkert hvordan rentenivået vil utvikle seg i 2010, og det er dermed viktig at skattekortet justeres for å unngå restskatt. Se dermed nøye på grunnlaget for skattekortet og beregn hvilken rentesats som er lagt til grunn. Ligger din bankrente lavere enn rentesatsen i skattekortet ut over året, bør du be arbeidsgiver trekke ekstra skatt slik at du unngår restskatt når skatteoppgjøret for 2010 kommer. Norges Hytteforbund på Norsk Hytteliv 2010 I mer enn 100 år har hytta vært en viktig del av den norske folkesjelen. Det er cirka hytter og fritidshus i Norge, og nesten halvparten av befolkningen har tilgang til hytte, i tillegg til alle de som har planer om å skaffe seg en. Vi er rett og slett verdens mest hyttegale folk. Selv i nedgangstider melder hytteprodusenter om at de selger hytter som aldri før. Det er bare å konstatere at vi har en hyttekultur det er få andre land i verden forunt å ha, selv ikke våre nærmeste naboer. Vi er derfor den eneste nasjonen i verden med egen hyttelivmesse. Messen gjenspeiler vår interesse og galskap for hytta og det gode hyttelivet. Her har vi en unik mulighet for å finne avkobling, og ikke minst, gjennom vår kulturarv, evnen til å nyte stillheten, familiehyggen, kosen og rekreasjonen som hytta og naturen gir oss. For å gjøre hyttelivet enda mer komplett bør du ta en tur innom Norsk hytteliv april i Når årets messe arrangeres, stiller Norges Hytteforbund med egen stand. Kom innom stand nr. 48 for en hyggelig prat! Åpningstider Torsdag 22.april kl Fredag 23.april kl Lørdag 24.april kl Søndag 25.april kl Har du flyttet? Langvarig hyttestrid løst Etter 70 møter, diverse befaringer og 7 år med uenighet om saken, ser det ut til at konflikten rundt hytta til Erik Harlem i Lunner endelig er løst. I starten av januar vedtok utviklingsutvalget i Lunner at Harlem slipper å rive den ulovlige oppførte spisestua mot at han river 20 kvadratmeter på en annen del av hytta. Tilbygget er altså ulovlig oppført, og Harlem ble ilagt dagbøter fra kommunen. Beløpet kom opp i godt over kroner. Han har betalt en del av dette beløpet, kroner, og slipper å betale resten av dagbøtene om forliket blir stående. Erik Harlem er fortsatt ikke er fornøyd med utfallet. Husk å gi oss beskjed! Vi får en del post i retur, noe som skyldes at ikke alle våre medlemmer er like flinke til å huske på oss når melding om adresseforandring sendes. Red. 13

14 HANS FREDRIK BROX TIL MINNE Det var med stor sorg Norges Hytteforbund mottok beskjeden om at Hans Fredrik var gått ut av tiden. Han døde mandag 8. februar etter noe tids sykdom. For oss er det et stort tap at vårt mangeårige styremedlem ikke lenger skal være blant oss. Han ble valgt inn som varamedlem på Hyttetinget 6. februar I 2001 ble han valgt inn som styremedlem, og i de senere år påtok han seg vervet som økonomiansvarlig. Han skjøttet dette vervet med nøyaktighet og engasjement. Han var opptatt av norske hytteeieres kår, opptatt av rettferdighet og at alle mennesker skulle behandles likt. Hans egen hytte på Gautefall i Drangedal var hans fristed, og der, sammen med familien tilbragte han så mye tid som mulig. Gjennom mange år var Hans Fredrik sterkt plaget av revmatisme, men ingen har noen gang hørt ham klage. At han i tillegg skulle få en livstruende sykdom føltes urettferdig for oss, mens han selv bar sykdommen med verdighet. 1 uke før han døde deltok han i styremøte, noe som tydelig viser hans store engasjement. Hans Fredrik hadde et stort interessefelt, og vi kommer til å savne de gode samtalene og meningsutvekslingene. Ikke alltid var vi enige, men det falt aldri et vondt ord mellom oss. Hans Fredrik var ansatt ved Vestsiden Oppvekssenter i Porsgrunn. Der var han kjent som den joviale, vennlige og alltid blide vaktmesteren, respektert av både kolleger og elever. Vi vil minnes Hans Fredrik som den gode og joviale medarbeideren han var. Vi vil takke for det store engasjementet du viste for Norges Hytteforbund, og alt det arbeidet du nedla for organisasjonen. Våre varmeste tanker går til Kari, barn og barnebarn, som har mistet en god ektefelle, far og bestefar. Liv Aasen Mjelde leder i Norges Hytteforbund 14

15 Snipp, snapp snute for Statskog i tomtefestesaken? Vi har tidligere brukt betydelig trykksverte på å holde så vel lesere av vår hjemmeside, som av vårt medlemsblad Hytte & Fritid, løpende orientert om den rettsprosessen som Statskog har kjørt mot sine fritidstomtefestere rundt omkring i landet. Vi har også gått bredt ut i media for øvrig med vårt syn på saken. Vi har vært meget kritiske, så vel til det vaklende rettslige grunnlag Statskog har hatt for de krav de har fremmet i form av den betydelige økningen i hytteeiernes festeavgift, som til at Statskog har brukt mange hundre tusen kroner av felleskassen til den prosessen de har satt i gang. Etter at Satskog hadde tapt to av sakene i tingretten og likeså den første saken som kom opp for lagmannsretten, med klar margin, og i alle sakene ble ilagt betydelige saksomkostninger, hadde vi nok kanskje trodd at Statskog hadde forstått signalet fra domsstolen, og tatt dette til etterretning. Men nei, slik ble det ikke. Statskog valgte til vår store overraskelse å anke lagmannsrettsdommen til Høyesterett, og den nye styrelederen, Marit Arnstad, gikk ut og begrunnet dette med at det var viktig å få klarhet i denne saken som i realiteten gjaldt for tomtefestere under Statskog. Riktignok gjelder de sakene som er fremmet for rettsvesenet bare noen hundre festere, men Arnstad ga uttrykk for, slik Statskog også har formulert seg overfor domstolen, at det endelige resultatet i saken ville få betydning for alle festerne. Dette kan ikke forstås annerledes enn at det også må gjelde for de festerne som har villet unngå søksmål, og dermed har betalt det som Statskog har forlangt. Som vi uttalte i en artikkel i Hytte & Fritid 4/2009, ville en slik konklusjon også være fullt ut sammenfallende med det forhåndsløfte på generell basis som Knut Storberget ga på vegne av Arbeiderpartiet før han tiltrådte som justisminister i Nå har Høyesterett talt i denne saken, og Statskog har, slik vi spådde, lidd et meget klart nederlag. Høyesterett har enstemmig avvist anken (ikke tillatt den fremmet) begrunnet i at verken avgjørelsens betydning utenfor den foreliggende sak eller andre forhold tilsier at saken fremmes for Høyesterett. Dette er kun en gjengivelse av teksten i tvisteloven. Høyesterett har altså vurdert saken så klar at retten ikke har funnet det nødvendig med noen begrunnelse utover dette. På ny ble Statskog ilagt store saksomkostninger, spesielt for Høyesterett. Nå kan vi ikke annet enn forvente at Statskog ikke bare tar denne avgjørelsen til etterretning, men at de også innretter seg etter den slik de, som sagt, har varslet under hele prosessen. Foruten at Statskog nå trekker de sakene som de har fremmet for retten og som enda ikke er rettskraftig avgjort, og betaler alle de innstevnede saksomkostninger, så må den statlige grunneieren også rydde opp overfor de festerne som har følt seg presset til å betale en alt for høy festeavgift. Alle disse må rett og slett få tilbakeført det de har betalt for mye, det vil si alt utover det som følger av en regulering etter endringen i konsumprisindeksen. Denne prosessen må settes i gang uten opphold. Da vi, den gang Statskog innledet disse rettsprosessene, gikk ut i pressen med sterk kritikk av dette, ble vi imøtegått av Statskog gjennom sin informasjonsansvarlige, i artikler der det ble gjort et forsøk på rettferdiggjøring av søksmålene, som overhode ikke «hang på greip». Vi går ut fra at Statskog nå, som den endelige avgjørelsen foreligger, også vil finne rom for å beklage at de har tatt feil. Dette kanskje i første rekke myntet på de tomtefesterne som har følt seg presset av overmakten til å betale dennes uhjemlede forlangende. Hytteby under planlegging Gunnar Svendsen Fylkesmannen i Hordaland trekker innsigelsen mot kommuneplanen for Myrkdalen. Dermed er det fritt frem for 3400 nye hytter, hotellrom og leiligheter. Kommunedelplanen legger rammene for det som vil bli Vestlandets største hytteby i utvidelsen av dagens Voss Fjellandsby. Hittil er det bygget 300 hytter og leiligheter i området. Kommunedelplanen innebærer en tidobling av antall boenheter. Dette er en av de største planlagte utbyggingene i Hordaland. Vi har hatt enkelte innsigelser, men er fornøyde med å ha kommet til enighet med Voss kommune, sier fylkesmann Svein Alsaker. 15

16 Referat fra møte i Stortingets spørretime 3. februar 2010 Hensikten med å møte i Stortinget, var at jeg ville høre hva landbruksministeren hadde å svare til stortingsrepresentant Torgeir Trædals (FrP) spørsmål om tomtefestesaken i Statskog. Av: Gunnar Svendsen, Norges Hytteforbund Trædals spørsmål til statsråden lød slik: «Statskog ligger i konflikt med over hytteeiere over hele landet om hvor stor festeavgiften skal være. Festekontraktene mellom staten og hytteeierne er inngått over mange tiår og finnes i opptil 5 varianter. For hyttenaboer som bare ligger noen meter unna hverandre, kan prisen variere fra til over kr. Denne forskjellsbehandlingen fører til stor frustrasjon blant hytteeiere over hele landet. Er statsråden enig i at alle med like hyttetomter skal likestilles, og vil statsråden se på saken?» Statsrådens svar var ikke egnet til å vekke synderlig interesse. Det var delvis en gjentakelse av en del argumenter som Statskog har ført til torgs i rettssakene, og som retten ikke har villet høre på, og delvis helt sammenfallende med det som har kommet fra Statskogs side i avisartikler etter avgjørelsen i Høyesterett. (Statsrådens svar bar i det hele tydelig preg av at de var skrevet av Statskog). Statsråden fastholdt at nå vil styret i Statskog foreta en nøye vurdering av de forskjellige kontraktene før de bestemmer seg for hva de skal gjøre. Statsråden understreket at regjeringen ikke vil intervenere i denne prosessen før styret har kommet til sin konklusjon. Også statsråden understreket at grunnen til at Statskog hadde brakt saken inn for Høyesterett, var at de ville ha en prinsippavgjørelse. (For egen del må det på denne bakgrunn være lov å stille spørsmål om hvorfor man da trenger tid for å vurdere. Statskog har fått Høyesteretts klare svar på «prinsippspørsmålet»). Landbruksminister Lars Peder Brekk (SP) fastholder at nå vil styret i Statskog foreta en nøye vurdering av de forskjellige kontraktene før de bestemmer seg for hva de skal gjøre. Statsråden understreket at regjeringen ikke vil intervenere i denne prosessen før styret har kommet til sin konklusjon. 16

17 Fakta om hus og hytter Hvor mange bor i enebolig? Hvor mange har hytter? Og eier de boligene sine? Hvor mye boligutgifter har folk? Her finner du fakta og statistikk om hvordan folk bor i Norge. Åtte av ti i småhus Det er om lag boliger i Norge. Dette tilsvarer naturlig nok omtrent antallet husholdninger (husholdning = å holde hus sammen). 53 prosent av boligene er frittliggende eneboliger (eller våningshus). 21 prosent er tomannsboliger, rekkehus og andre småhus, mens 22 prosent er blokker eller leiegårder. Syv av ti husholdninger har bolig med egen hage. Åtte av ti eier boligen selv 76 prosent av husholdningene eier sin bolig, mens 17 prosent leier. Andelen som leier boligen har økt siden 1990, og denne økningen har særlig funnet sted i byene. Det er særlig yngre og enslige som i økende grad leier bolig, en utvikling som blant annet har sammenheng med de økte boligprisene, særlig i de store byene. Sammenliknet med for eksempel Danmark og Sverige er andelen selveiere høy i Norge. I disse landene er bare litt i overkant av 50 prosent selveiere Mindre boliger større hytter På midten av 1980-tallet var nybygde boliger neste tre ganger så store som som nye fritidsboliger. Deretter har boligarealet vært synkende, noe som skyldes den økende andelen blokkleiligheter. Samtidig har arealet på nye fritidsboliger økt kraftig, og det er nå liten forskjell i størrelsen på nye boliger og hytter. Romsligere boliger... Til tross for at vi nå bygger mindre boliger, så har gjennomsnittsboligen fire rom, en økning fra 3,6 i Fordi også husholdningene samtidig er blitt mindre (2,2 bosatte per bolig sammenliknet med 2,7 i 1980) blir boligene også romsligere. Hvis vi sier at de som bor i husholdninger med minst tre rom mer enn antallet personer i husholdningen, bor svært romslig, så gjelder dette nå om lag en tredjedel av befolkningen.... og høyere boligstandard I 1980 manglet fortsatt 10 prosent av befolkningen bad eller dusj, men allerede i 1990 var dette redusert til 1 prosent. Samtidig har andelen personer med to eller flere bad i boligen økt fra 18 prosent i 1988 til 33 i Boligprisen nesten firedoblet siden 1992 Fra 1992 til 2007 økte prisen på boliger med mer enn 270 prosent. Til sammenlikning har den generelle prisveksten i perioden vært om lag 34 prosent. Prisen på blokkleiligheter har økt langt mer enn på eneboliger, og prisøkningen har vært særlig stor i Oslo-området; i Oslo og Bærum er boligprisen nesten femdoblet. Velutstyrte boliger Norske boliger er ikke bare store og med høy standard, de er også svært velutstyrte: «Alle» husholdninger har TV, ni av ti har fryseboks og nesten like mange vaskemaskin. Fire av fem husholdninger har hjemme-pc. Oppvaskmaskin, derimot, finnes bare i sju av ti husholdninger fritidshus I 2008 fantes det fritidshus (hytter, sommerhus) i Norge. Flest var det i Oppland (44 400) og Buskerud (42 400). I overkant av 20 prosent av alle husholdninger oppgir at de eier fritidshus, og denne andelen har vært omtrent den samme siden I tillegg har svært mange tilgang til fritidshus, slik at til sammen fire av ti personer oppgir at de eier eller har tilgang til fritidsbolig. 6 prosent av husholdningene har campingvogn og 14 prosent seilbåt eller motorbåt. Kilde: Artikkelen er hentet fra Dette er Norge, en publikasjon fra SSB som presenterer det norske samfunn i tall og statistikk. 17

18 Åmot kommune for grådig med gebyrene Jan Skogheim står bak utbygging av 450 hyttetomter i Åmot kommune. Nå har han fått fylkesmannens medhold i at kommunen er for grådig med gebyrene. Jan Skogheim og kona Lise står bak Furutangen AS, et område beliggende nord for Osensjøen i Hedmark, og et par-tre mil vest-nordvest for Trysil. I tillegg til 450 hyttetomter, er det blant annet anlagt et eget alpinanlegg ved hyttefeltet. Åmot kommunes gebyrer på kart-, delings- og oppmålingsforretning har en stund irritert ekteparet Skogheim, og i høst klaget de formelt på Åmot kommunes gebyrpraksis. Lise og Jan Skogheim mener de ansatte i Rådhuset i kommunesenteret Rena tar seg for godt betalt og bryter med selvkostprinsippet, melder avisa Østlendingen. Advokatfirmaet Johnsrud, Sanderud & Skjærstad AS har ført saken for Furutangen-utbyggerne. Kommunens praksis ble påklaget før jul, og Fylkesmannen i Hedmark har gitt Skogheim medhold i klagen. To fakturaer på til sammen vel 1,3 millioner kroner var grunnlag for klagen. Nå må Åmot kommune behandle Skogheims sak på nytt. Åmot kommune hevder overfor Østlendingen at de har hatt store utgifter med kart og oppmåling. Økonomisjef Martin Wilisoo mener kommunen har sponset disse tjeneste overfor Furutangen AS. Økonomisjefen sier at kommunen i 2008 kun fikk dekket 41 prosent av utgiftene den hadde til kart- og oppmålingstjenester. CE-merking ikke nok Ti prosent av alle byggskader skyldes feil og mangler på materialer og produkter. Nå har SINTEF Certification etablert et nytt nettsted for å gjøre det enklere å finne riktige byggevarer. Mange tror at CE-merking er tilstrekkelig dokumentasjon på at en byggevare kan brukes i Norge. Dette er ikke tilfelle. CEmerking sier bare at varen kan markedsføres og selges, men er ingen garanti for at produktet faktisk er egnet til bruk eller er tillatt brukt i norske bygninger. Krav til dokumentasjon Ved oppføring eller rehabilitering av bygg i Norge må man forholde seg til norske forskriftskrav, som blant annet stiller krav i forhold til klima, utforming, og tekniske løsninger. Det er da viktig å vite at de byggevarene man velger å bruke i byggverket har egenskaper som gjør at kravene som stilles i byggeforskriften (TEK) blir tilfredsstilt. CE-merking er som et pass som forenkler handel med varer innen EØSområdet. Ved CE-merking av byggevarer blir produktets egenskaper deklarert i samsvar med en felles europeisk harmonisert produktstandard. Men en CE-merket byggevare trenger ikke å oppfylle nasjonale krav, slik som krav i Norge til varmeisolering og lufttetthet, sier sertifiseringsleder i SINTEF Byggforsk, Birgit Risholt. Kan definere egenskaper Gjennom prosjektet PRODOK defineres hvilke egenskaper som er obligatoriske å oppgi i forhold til norske forskrifter for teknisk ytelse og miljømessige forhold. Det utarbeides oversikter (matriser) som viser hvilke krav til produktdokumentasjon som stilles til den enkelte produkttype i forhold til bruken av produktet. Ved å bruke PRODOK-matrisene kan den ansvarlig prosjekterende definere hvilke ytelser TEK krever at en byggevare skal ha ved den aktuelle bruken av produktet, sett i forhold til blant annet klimabelastninger, branntekniske forhold og byggetekniske løsninger, sier Risholt. Produsenter og importører av byggevarer er ansvarlige for å dokumentere produkters egenskaper før disse bringes på markedet. Når den prosjekterende har definert hvilke egenskaper og ytelser produktet skal ha, blir det innkjøpers oppgave å vurdere om aktuelle byggevarer oppfyller spesifikasjonen fra prosjekteringen. Nytt nettsted SINTEF Certification har etablert nettstedet sintefcertification.no for å lette arbeidet med å finne fram til hvilke krav som skal stilles til byggevarer, og for enklere å finne byggevarer som er egnet for bruken. Her finnes alle byggevarer som har Produktsertifikat eller Teknisk Godkjenning fra SIN- TEF Certification. Nettsiden er også koblet opp mot SINTEF Byggforsk Kunnskapssystemer slik at et søk på for eksempel «vindsperre» vil gi treff i PRODOK-matrise for myndighetskrav, liste over godkjente og sertifiserte vind sperrer, samt i anvisninger i Byggforskserien om hvordan produktet skal brukes i ulike veggkonstruksjoner. 18

19 Hyttepoeten Åbbor-golf Bor deg atten høl på Tjenna og ta pilkestikka fatt. Gå fra høl til høl og prøv på «hole in one» Under isen venter åbbor n skauens dyrebare skatt. Sett på pilk og la den synke ned til bonn. Sveiv så inn en liten meter, tenn en røyk og slå deg ned på en stolsekk, slå litt kaffe opp i koppen. Sitt og kos deg, lytt og lær så litt av skauens ro og fred. Når det napper, kan du rolig trekke opp en. Bytt ut golfskoa med beksømsko en sollys vinterdag Bytt ut kølla med ei lita pilkestikke Bytt ut greencard med et fiskekort og pilk litt til behag. Bytt ut status og poeng mot fiskerlykke. Ragnar Otto Eriksen 19

20 Hyttefolket som alliansepartner Laksenæringas omdømme påvirker hytteeiernes verdier. Og hytteeierne utgjør kanskje halvparten av befolkningen langs kysten. Fakta om TEKMAR: TEKMAR er en årlig arena som fokuserer på den sjøbaserte oppdrettsnæringens utfordringer. Da fjorårets konferanse fant sted den desember i Trondheim, var styremedlem Halvor Stormoen fra Norges Hytteforbund til stede og fikk anledning til å gi uttrykk for hva hytteeierne mener. Her følger et intervju som ble gjort av IntraFish på TEKMAR Samfunnsansvar er å ivareta mer enn lovens krav. Omdømme sikres ikke gjennom makt og lovverk, men ved å etablere tillit og lyst, og kanskje også tro og håp og kjærlighet, sier Halvor Stormoen til IntraFish. Han er styremedlem i Norges Hytteforbund. Oppdretterne bør jo kanskje legge seg på minne at gode naboer ikke er å forakte. I går holdt han et foredrag på den årlige Tekmar-konferansen i Trondheim. Årets tema er blant annet omdømme og beredskap midt i ei tid da media flommer over av store nyheter om små lus. Stormoen innledet med å påpeke at han var invitert for å komme med «Konstruktive» synspunkter på oppdrettsnæringa fra hytteeierne. Etterpå spurte IntraFish han om det er vanskelig. Nei, det er viktig å se på hvordan vi kan komme videre. Det bør være plass til både hytter og merder, sa han. Men på en del områder er nok konflikten et faktum. Utfordringer Han lot ikke anledningen gå fra seg til å påpeke utfordringer. Hytteforbundet deltar ikke i debatten om lus, rømming, genblanding, nedfall av avfall etc. Men vi leser aviser. Jeg kan bekrefte at dere har et omdømmeproblem, sa han. Halvor Stormoen, styremedlem i Norges Hytteforbund. Forbundet får kun negative henvendelser. De går på lokalisering, utforming og drift. Her er noen eksempler: Jeg hadde flott sjøutsikt. Nå er det som å se utover Manhatten om kvelden med store lyshoteller (apropos stadig større mærer). Fisket er blitt håpløst. Vi får rosa sei. 20

Tomtefesteloven enkelte emner

Tomtefesteloven enkelte emner Tomtefesteloven enkelte emner Advokat Anders Evjenth (ae@bullco.no) - Advokat Jørgen Burdal (jb@bullco.no) Program 1. Innledning 2. Inngåelse av festekontrakt 3. Festerens faktiske og juridiske disposisjonsrett

Detaljer

VIKTIG MELDING TIL ALLE HYTTEEIERE:

VIKTIG MELDING TIL ALLE HYTTEEIERE: VIKTIG MELDING TIL ALLE HYTTEEIERE: OM I 0M1E ØP 4- i SK KoR"T. "TOMTEKJØP " MED KJEMPEOPPSLUTNING. -Tiden er nu inne t i l å meddele medlemmene resultatet av sonderingene vedr. interessen for å kjøpe

Detaljer

Veileder om eiendomsskatt på festetomter

Veileder om eiendomsskatt på festetomter Side 1 av 9 April 2012 Veileder om eiendomsskatt på festetomter Side 2 av 9 Utarbeidet av KS Eiendomsskatteforum v/ advokat Tove Lene Mannes desember 2007 Oppdatert i april 2012 Innholdsfortegnelse 1.

Detaljer

Prospekt 19-09-03 10:13 Side 1 BLI SELVEIER PÅ BLEFJELL

Prospekt 19-09-03 10:13 Side 1 BLI SELVEIER PÅ BLEFJELL Prospekt 19-09-03 10:13 Side 1 BLI SELVEIER PÅ BLEFJELL Flesberg september 2003 Prospekt 19-09-03 10:13 Side 2 Flesberg kommune gjennom selskapet Blefjell 2010 AS tilbyr tomtefestere som har hatt festeavgiftsregulering

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Søknad om dispensasjon fra reguleringsplanen for Storholmen hyttefelt - nytt feste på eksisterende hytte - 1721/234/1/67 - klage på arealbegrensning i PUK sak 17/11 Saksbehandler:

Detaljer

Vedr: Oppsummering av løypekomiteens arbeid 25.11.05 01.04.2006

Vedr: Oppsummering av løypekomiteens arbeid 25.11.05 01.04.2006 1/8 Notat Vedr: Oppsummering av løypekomiteens arbeid 25.11.05 01.04.2006 Innledning Etter initiativ fra Flendalen sameieskog ble representanter fra alle hytteområdene, representant fra de fastboende i

Detaljer

Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler

Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler Boligkjøpernes stilling ved utbyggingsavtaler Begrepet utbyggingsavtale er ikke nærmere definert i norsk lov. Vanligvis brukes betegnelsen på en kontrakt mellom en kommune og en entreprenør/grunneier som

Detaljer

Moderne fritidsleiligheter nær Trysil

Moderne fritidsleiligheter nær Trysil Moderne fritidsleiligheter nær Trysil Pris fra 451.500,-* I et samarbeide mellom KOBBL (Kongsvinger og omegns boligbyggelag) og Hedalm Anebyhus, lanseres ett av markedets beste tilbud for deg som ønsker

Detaljer

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak

RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak RISØR KOMMUNE Enhet for plan- og byggesak Arkivsak: 2011/1324-0 Arkiv: 32/2/26 Saksbeh: Thorvald A. Garthe Dato: 03.06.2015 Søknad om innløsning av kommunal festetomt Sted: Risøya gnr. 32 bnr. 2 fnr. 26

Detaljer

Framlagt på møte 28.nov. 2013 Styresak 66/2013 Saknr. 13/01705 Arknr. 410

Framlagt på møte 28.nov. 2013 Styresak 66/2013 Saknr. 13/01705 Arknr. 410 Praksis vedrørende salg av festetomter 1. Innledning FeFo sin praksis i dag innebærer at fester kan få kjøpe boligtomta med en gang den er bebygd. Det normale for en grunneier er å følge tomtefestelovens

Detaljer

2 stk igjen! 5 hyttetomter til salgs i Blindleia i Lillesand

2 stk igjen! 5 hyttetomter til salgs i Blindleia i Lillesand 2 stk igjen! 5 hyttetomter til salgs i Blindleia i Lillesand Visning Ring Anders på 90753504 hvis du er interessert. 25. september 2007 Grønningen Furøya Nilen Kalvøya Krossholmen Lille Haraldsholmen Blindleia

Detaljer

Konstruktive synspunkter på oppdrettsnæringen fra hytteeierne

Konstruktive synspunkter på oppdrettsnæringen fra hytteeierne Konstruktive synspunkter på oppdrettsnæringen fra hytteeierne Innlegg på Tekmar- konferansen 8.desember 2009 Omdømme, beredskap og håndtering av laks Alltid beredt? Ved Halvor Stormoen Styremedlem Norges

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Tomtefesterforbundet har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk:

Tomtefesterforbundet har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk: har kontaktet alle stortingspartier og spurt dem hvilken politikk de fører på tomtefesteområdet. Her er svarene vi fikk: Spørsmål 1 Oppregulering av festeavgift ved forlengelse I forbindelse med den nært

Detaljer

Takke for oppmøtet og interessen for saken. Hensikten er å skaffe oppslutning om et prosjekt for å redusere barmarkskjøringen i Finnmark.

Takke for oppmøtet og interessen for saken. Hensikten er å skaffe oppslutning om et prosjekt for å redusere barmarkskjøringen i Finnmark. Takke for oppmøtet og interessen for saken. Hensikten er å skaffe oppslutning om et prosjekt for å redusere barmarkskjøringen i Finnmark. 1 Regjeringen har foreløpig drøftet spørsmålet om endringer i loven

Detaljer

Protokoll i sak 720/2013. for. Boligtvistnemnda 02.04.14

Protokoll i sak 720/2013. for. Boligtvistnemnda 02.04.14 Protokoll i sak 720/2013 for Boligtvistnemnda 02.04.14 Saken gjelder: Reklamasjon på skade på dørkarm ------------------------------------ 1. Sakens faktiske sider Det er ikke fremlagt noen kontrakt mellom

Detaljer

SPØRSMÅL FRA NORGES HYTTEFORBUND TIL DE POLITISKE PARTIER, STORTINGSVALGET 2013

SPØRSMÅL FRA NORGES HYTTEFORBUND TIL DE POLITISKE PARTIER, STORTINGSVALGET 2013 NORGES HYTTEFORBUND Arbinsgt. 1 0253 Oslo Oslo 25. juni 2013 SPØRSMÅL FRA NORGES HYTTEFORBUND TIL DE POLITISKE PARTIER, STORTINGSVALGET 2013 Norges Hytteforbund (NHF) har ca. 21.000 medlemmer gjennom individuelt

Detaljer

Til stede Tone Tveito Eidnes Ål kommune (rådmann) Telenor har dårlig mobildekning i noen fjellområdene i Ål kommune og nettet er

Til stede Tone Tveito Eidnes Ål kommune (rådmann) Telenor har dårlig mobildekning i noen fjellområdene i Ål kommune og nettet er Møte med rådmannen i Ål kommune Dato / Sted 02.04.13, Ål Til stede Tone Tveito Eidnes Ål kommune (rådmann) Aud L. Krook Rita Roarsen ÅHF ÅHF Referent Rita Roarsen Sak 1: Hvordan har det gått med...? a.

Detaljer

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, revidert november 2012. www.hvamenerpartiene.

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, revidert november 2012. www.hvamenerpartiene. Økonomisk politikk En forretningsadvokat sa engang til meg at han ikke kunne forstå hvordan vanlige folk fant seg i at de rikeste som handlet gjennom sine selskaper fikk bruke penger det ikke var betalt

Detaljer

ØSTREGATE 1 - LILLESAND

ØSTREGATE 1 - LILLESAND ØSTREGATE 1 - LILLESAND Prisantydning: NOK 2.500.000,- + ca. 2,6 % i omk. til Staten Næringsmegler: Per Marius Arntsen ABCenter Næring ØSTREGATE 1 - LILLESAND Forretningslokal med god eksponering. BTA

Detaljer

V E D T E K T E R. f o r BORETTSLAGET BØHMERGATEN 37

V E D T E K T E R. f o r BORETTSLAGET BØHMERGATEN 37 V E D T E K T E R f o r BORETTSLAGET BØHMERGATEN 37 1. Navn, lagsform og forretningskontor. Borettslaget Bøhmergaten 37 er et borettslag som har til formål å skaffe de fremtidige andelseierne bolig ved

Detaljer

Forbrukerrådets kontrakt ved kjøp av fast eiendom «som den er»

Forbrukerrådets kontrakt ved kjøp av fast eiendom «som den er» Om kontrakten Denne kontrakten gjelder for kjøp av bolig og fritidsbolig mellom private, der selgeren ønsker å selge eiendommen «som den er». Kontrakten er tilpasset avhendingslova som gjelder ved slike

Detaljer

SPØRSMÅL FRA NORGES HYTTEFORBUND TIL DE POLITISKE PARTIER, STORTINGSVALGET 2013

SPØRSMÅL FRA NORGES HYTTEFORBUND TIL DE POLITISKE PARTIER, STORTINGSVALGET 2013 NORGES HYTTEFORBUND Arbinsgt. 1 0253 Oslo Oslo 25. juni 2013 SPØRSMÅL FRA NORGES HYTTEFORBUND TIL DE POLITISKE PARTIER, STORTINGSVALGET 2013 Norges Hytteforbund (NHF) har ca. 21.000 medlemmer gjennom individuelt

Detaljer

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7389 26.9.2008 TrygVesta Forsikring AS KOMBINERT

FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7389 26.9.2008 TrygVesta Forsikring AS KOMBINERT FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE 7389 26.9.2008 TrygVesta Forsikring AS KOMBINERT TILLEGG TIL UT. 7209 Bindende avtale om oppgjør? Den 23.1.06 ble det begått innbrudd i sikredes leilighet. I telefaks

Detaljer

HOLE KOMMUNE. Avtale om tomtefeste. l. Formålet med festet. Følgende avtale om tomtefeste er inngått mellom

HOLE KOMMUNE. Avtale om tomtefeste. l. Formålet med festet. Følgende avtale om tomtefeste er inngått mellom HOLE KOMMUNE Avtale om tomtefeste Følgende avtale om tomtefeste er inngått mellom ' Hole kommune Viksveien 30 3530 Røyse Org nr som bortfester (heretter benevnt "Bortfester") og som fester (heretter benevnt

Detaljer

Forbrukerrådets kontrakt ved kjøp av fast eiendom «som den er»

Forbrukerrådets kontrakt ved kjøp av fast eiendom «som den er» Parter Kjøper Navn: fødselsnr.: Navn: fødselsnr.: Adresse: Postnr/sted: E-post: Selger Navn: fødselsnr.: Navn: fødselsnr.: Adresse: Postnr/sted: E-post: Side 1 av 8 Betaling Kjøpesum, kr med bokstaver

Detaljer

Eigelandsdalen grunneierlag under stiftelse

Eigelandsdalen grunneierlag under stiftelse Eigelandsdalen grunneierlag under stiftelse 19.5.2015 STATUSRAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPA Søknad og nabovarsling Nabovarsel sendt til 103 hjemmelshavere Ved hjelp av e-post sparte vi mye penger Over 6000 kr

Detaljer

Vilkår ved innløsning av festetomter

Vilkår ved innløsning av festetomter Vilkår ved innløsning av festetomter Adv. Mari Helen Gulsvik Adv. flm. Ingvild Bråthen Fra foredrag i Norsk forening for landbruksrett 11. oktober 2010 Tema for foredraget - utgangspunkter Skjønnsrettens

Detaljer

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet!

Bud-guiden. Lykke til på jobb! Hilsen oss i Dørsalg. En god start på arbeidslivet! Bud-guiden Som Dagblad-bud bidrar du til at folk kan lese Dagbladet Helgeavisa i helgen. Det er en viktig jobb. Uten deg er alt arbeidet som er lagt ned i å lage avisa forgjeves, for en avis trenger lesere.

Detaljer

VEFSN KOMMUNE KJØP SKJERVENGAN LEIR. Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1

VEFSN KOMMUNE KJØP SKJERVENGAN LEIR. Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1 VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: Trond Kaggerud Tlf: 75 10 10 27 Arkiv: 611 Arkivsaksnr.: 12/1192-1 KJØP SKJERVENGAN LEIR Rådmannens forslag til vedtak: Alternativ 1 1. Vefsn kommune benytter seg av sin forkjøpsrett

Detaljer

advokathjelp når du trenger det

advokathjelp når du trenger det Medlemsfordel i Industri Energi advokathjelp når du trenger det Kontakt advokaten din på telefon 07 123 sikrer deg ikke bare i tilfelle juridisk konflikt, men kan også forebygge at slike saker i det hele

Detaljer

AVTALE. bruksrett til grunn m m mellom [Vatn] og [Fjorden]

AVTALE. bruksrett til grunn m m mellom [Vatn] og [Fjorden] AVTALE mellom [1. ] [2. ] [3. ] [4.... ] (heretter kalt Grunneierne ) og [Lillekraft] AS (heretter kalt Fester ) (Grunneierne og Fester i fellesskap kalt Partene ) om bruksrett til grunn m m mellom [Vatn]

Detaljer

Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal. Saken er behandlet av formannskapet 06.11.12 som i sak nr. 244/12 vedtok følgende:

Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal. Saken er behandlet av formannskapet 06.11.12 som i sak nr. 244/12 vedtok følgende: Notat Til: Kopi: Fra: Ringerike kommune Kommunalsjef Knut E. Helland Advokatfirmaet Hjort v/ advokat Liv Aandal Dato: 27. november 2012 LEIEFORHOLD STORGATEN 11/13 1. Bakgrunn anbefaling Kommunen leier

Detaljer

Lang og omfattende politisk behandling av ny skiløypetrasé og vinterbrøyting av Ulvangsvegen

Lang og omfattende politisk behandling av ny skiløypetrasé og vinterbrøyting av Ulvangsvegen Lang og omfattende politisk behandling av ny skiløypetrasé og vinterbrøyting av Ulvangsvegen Spørsmålet om vinterbrøyting av Ulvangsvegen startet allerede i 2002 På i årsmøtet til Mysuseter vel 27. juli

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i

NORGES HØYESTERETT. Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i NORGES HØYESTERETT Den 15. mai 2013 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Gjølstad, Matheson og Bull i HR-2013-01028-U, (sak nr. 2013/565), sivil sak, anke over kjennelse: Opplysningsvesenets

Detaljer

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, juli 2012. www.hvamenerpartiene.

Økonomisk politikk. Han føyde til: men folk vet vel ikke om hva det er som skjer. Reidar Kaarbø, juli 2012. www.hvamenerpartiene. Økonomisk politikk En forretningsadvokat sa engang til meg at han ikke kunne forstå hvordan vanlige folk fant seg i at de rikeste som handlet gjennom sine selskaper fikk bruke penger det ikke var betalt

Detaljer

JUR111 1 Arve- og familierett

JUR111 1 Arve- og familierett JUR111 1 Arve- og familierett Oppgaver Oppgavetype Vurdering 1 JUR111, generell info Dokument Automatisk poengsum 2 JUR111, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 3 JUR111, oppgave 2 Skriveoppgave Manuell

Detaljer

3. Årsberetning se vedlegg til møteinnkallingen Det viktigste er at Hyttelaget nå er registrert i Enhetsregisteret.

3. Årsberetning se vedlegg til møteinnkallingen Det viktigste er at Hyttelaget nå er registrert i Enhetsregisteret. Boten Vest hyttelag Referat årsmøte Dag: Onsdag 27.3. Kl: 19:30 Sted: Vågslidtun hotell 1. Godkjenning av innkalling og dagsorden Godkjent 2. Valg av referent: Liss Karin Meling 3. Årsberetning se vedlegg

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2011007 10/411-35 Dato: 20.04.2012

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2011007 10/411-35 Dato: 20.04.2012 RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Inger Narvestad Anda Arkiv: PLID 2011007 10/411-35 Dato: 20.04.2012 DETALJREGULERING FOR HYTTEPARKERING VED ØVRE HEDLEVIKVEIEN PLID 2011007, INNSTILLING TIL 2. GANGS

Detaljer

Klage på kommunens avslag på søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for oppføring av tilbygg, 243/1/49, Levanger - Kommunens vedtak stadfestes

Klage på kommunens avslag på søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for oppføring av tilbygg, 243/1/49, Levanger - Kommunens vedtak stadfestes Innherred samkommune Vår dato: Vår ref.: postboks 130 29.05.20152015/975 7601 LEVANGER Deres dato: 32(ri(::(:g::421-4 Klage på kommunens avslag på søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for oppføring

Detaljer

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 04/00007-055 Løpenr.: 005996/06 Arkivnr.: 142 Saksbeh.: Rita Kirsebom Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret

Detaljer

Kjøpekontrakt næringseiendom - egenregi

Kjøpekontrakt næringseiendom - egenregi KJØPEKONTRAKT Mellom Selger: Sunnaas Sykehus HF Org.nr: 883 971 752 heretter kalt Selger og Kjøper: Askim Kommune Org.nr: 840 894 312 heretter kalt Kjøper er i dag inngått følgende avtale: 1. SALGSOBJEKTET

Detaljer

Fradeling til uendret bruk v/ seniorrådgiver Renate Kristiansen

Fradeling til uendret bruk v/ seniorrådgiver Renate Kristiansen Fradeling til uendret bruk v/ seniorrådgiver Renate Kristiansen Rettslig utgangspunkt Pbl. 1-6. Tiltak Med tiltak etter lovene menes ( ) opprettelse og endring av eiendom ( ). Iverksetting av tiltak som

Detaljer

1. BAKGRUNN OG FORMÅL

1. BAKGRUNN OG FORMÅL AVTALE OM FLYTTING AV IDRETTSPLASSEN I GAUSDAL Mellom Gausdal kommune, org.nr 961 381 274 heretter Kommunen; og Gausdal Idrettslag, org.nr. 971 536 969, heretter Idrettslaget er i dag slik avtale inngått:

Detaljer

5 hyttetomter til salgs i Blindleia i Lillesand

5 hyttetomter til salgs i Blindleia i Lillesand 5 hyttetomter til salgs i Blindleia i Lillesand Visning Ring Anders på 90753504 hvis du er interessert. 25. april 2007 Grønningen Furøya Nilen Kalvøya Krossholmen Lille Haraldsholmen Blindleia Tomtene

Detaljer

Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift

Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift Faktaark Tomtefestelovens regler om regulering av festeavgift Tomtefesteloven fra 1996 trådte i kraft 1. januar 2002. Loven ble også endret på viktige punkter i 2004 og 2006. I det følgende gjør vi rede

Detaljer

RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn

RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn RENNESØY KOMMUNE Kultur og samfunn vedlegg 4 Saknr. Arkivkode 12/162-20 PLID 2012 003 DETALJREGULERING FOR DEL AV LAUGHAMMAREN, ASKJE PLANID: 2012 003 PLANBESKRIVELSE Utarbeidet av Rennesøy kommune Datert:

Detaljer

VEDTEKTER BJERKAKERSTRANDA VELFORENING

VEDTEKTER BJERKAKERSTRANDA VELFORENING VEDTEKTER FOR BJERKAKERSTRANDA VELFORENING Vedtatt på konstituerende generalforsamling 21.09.2005 Endret på generalforsamlingen 14. april 08. Bjerkakerstranda velforening Side 2 av 9 1. Navn 1-1 Foreningens

Detaljer

Fritid for hele familien

Fritid for hele familien Fritid for hele familien HYTTETOMTER TIL SALGS PÅ VEGGELI - HØGGERUD - Hyttetomter med fantastisk utsikt - Solrikt og rolig område med aktivt friluftsliv - Kort avstand til ski- og turområder Årset hyttefelt

Detaljer

KJØPEKONTRAKT. mellom. Frogn kommune Organisasjonsnr. 963 999 089 (heretter kalt selger)

KJØPEKONTRAKT. mellom. Frogn kommune Organisasjonsnr. 963 999 089 (heretter kalt selger) KJØPEKONTRAKT mellom Frogn kommune Organisasjonsnr. 963 999 089 (heretter kalt selger) og Drøbak Montesorri Stiftelse Organisasjonsnr. 985 039 860 (heretter kalt kjøper) Sign:. Sign.. 1. SALGSOBJEKTET

Detaljer

VEDTEKTER FOR HOLMEN OG LANDØEN VELS VEILAG 1394 Nesbru Asker kommune

VEDTEKTER FOR HOLMEN OG LANDØEN VELS VEILAG 1394 Nesbru Asker kommune VEDTEKTER FOR HOLMEN OG LANDØEN VELS VEILAG 1394 Nesbru Asker kommune Vedtatt i årsmøte 06.03.2006. Endret i årsmøte 14.02.2011. 1 Bakgrunn, formål og prinsipper Når privat vei blir brukt som felles adkomst

Detaljer

116/110 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KRAV OM BYGGING AV UNDERETASJE. Klageadgang: Etter plan- og bygningslovens 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap.

116/110 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KRAV OM BYGGING AV UNDERETASJE. Klageadgang: Etter plan- og bygningslovens 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap. Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 11/902-1 Arkivnr.: GNR 116/110 Saksbehandler: Byggesaksbehandler,

Detaljer

Skadetakstkonferanse Anticimex, 10.-11.01.12. Finansklagenemnda Harald Sverdrup adm.direktør

Skadetakstkonferanse Anticimex, 10.-11.01.12. Finansklagenemnda Harald Sverdrup adm.direktør Skadetakstkonferanse Anticimex, 10.-11.01.12 Finansklagenemnda Harald Sverdrup adm.direktør Tema Noen innspill sett med klageorganets blikk 1. type skadesaker med takst 2. de mest utfordrende sakene 3.

Detaljer

Fritid for hele familien

Fritid for hele familien Fritid for hele familien HYTTETOMTER TIL SALGS PÅ VEGGELI - HØGGERUD - Hyttetomter med fantastisk utsikt - Solrikt og rolig område med aktivt friluftsliv - Kort avstand til ski- og turområder Elhovda hyttefelt

Detaljer

JUR111 1 Arve- og familierett

JUR111 1 Arve- og familierett JUR111 1 Arve- og familierett Oppgaver Oppgavetype Vurdering Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum 1 JUR111, spørsmål 1 Skriveoppgave Manuell poengsum 2 JUR111, spørsmål 2 Skriveoppgave Manuell

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 12/106

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 12/106 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Siv C. Westby Arkiv: BOKS REG.PLAN Arkivsaksnr.: 12/106 2. GANGS BEHANDLING - REGULERINGSPLAN FOR HYTTETOMTER GNR 95 BNR 12 Rådmannens innstilling: 1. Forslag til reguleringsplan

Detaljer

Flyttestraum og hyttedraum. Fritidsbuande og lokal utvikling. Winfried Ellingsen Geografisk Institutt, NTNU

Flyttestraum og hyttedraum. Fritidsbuande og lokal utvikling. Winfried Ellingsen Geografisk Institutt, NTNU Flyttestraum og hyttedraum. Fritidsbuande og lokal utvikling Winfried Ellingsen Geografisk Institutt, NTNU Fakta om Hytte-Norge Kommunale utfordringer a. Pleie og omsorg b. Demokrati Et blikk i fremtiden

Detaljer

VELKOMMEN TIL BOLLO HYTTEFORENING

VELKOMMEN TIL BOLLO HYTTEFORENING VELKOMMEN TIL ÅRSMØTE FOR 2008-2009 I BOLLO HYTTEFORENING TIRSDAG 2. MARS 2010 KL. 18:00 NORDLYS HOTELL ÅRSMØTE I BOLLO HYTTEFORENING Tirsdag 2. mars 2010 Kl. 18:00 Sted: Nordlys Hotell SAKSLISTE: Sak

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011

HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 HERØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jonny Iversen Arkiv: GBNR 54/99 Arkivsaksnr.: 10/1521 Dato: 13.10.2011 BEHANDLING SØKNAD OM DISPENSASJON REGULERINGSPLAN BÅTHÅJEN Rådmannens innstilling: 1. Formannskapet

Detaljer

Matrikkelopplæring. Tinglysing

Matrikkelopplæring. Tinglysing Matrikkelopplæring Tinglysing Innledning... - 3 - Funksjonsdelingen mellom matrikkel og grunnbok... - 4 - Sammenhengen mellom matrikkel og grunnbok... - 4 - Særlig om arealoverføring... - 4 - Om melding

Detaljer

REFERAT FRA ÅRSMØTE I VELFORENINGEN KVITFJELL VEST 05/04-2012

REFERAT FRA ÅRSMØTE I VELFORENINGEN KVITFJELL VEST 05/04-2012 REFERAT FRA ÅRSMØTE I VELFORENINGEN KVITFJELL VEST 05/04-2012 1. Velkommen Møtet ble åpnet av Erik Osmundsen. 2. Valg av møteleder. Osmundsen ble valgt til møteleder. 3. Valg av referent og to medlemmer

Detaljer

ÅHF. Årsberetning 2014 ÅL HYTTEFORENING. Årsberetning 2014 ÅHF aahf.no Side 1 av 8

ÅHF. Årsberetning 2014 ÅL HYTTEFORENING. Årsberetning 2014 ÅHF aahf.no Side 1 av 8 ÅHF ÅL HYTTEFORENING Årsberetning 2014 Side 1 av 8 Styret 2014 Styret har hatt følgende sammensetning: Styret Rita Roarsen leder velges for tre år Martin Koksrud Bekkelund nestleder velges for tre år Arne

Detaljer

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 078/012 Arkivsaksnr.: 12/225-6 Klageadgang: Ja

LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 078/012 Arkivsaksnr.: 12/225-6 Klageadgang: Ja LEIRFJORD KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kjell Hedgard Hugaas Arkiv: GBNR 078/012 Arkivsaksnr.: 12/225-6 Klageadgang: Ja GBNR 078/012 - BOLIG - DISPENSASJONSSØKNAD Rådmannens innstilling: ::: &&&

Detaljer

Klepp kommune LOKAL UTVIKLING

Klepp kommune LOKAL UTVIKLING Klepp kommune LOKAL UTVIKLING Postboks 25 4358 Kleppe Tlf 51429750 Kommunal forskrift for vann og avløpsgebyrer Vedtatt av kommunestyret i Klepp kommune den 22. mars.2010 med hjemmel i Lov om kommunale

Detaljer

Møteprotokoll. Planutvalget. Porsanger kommune. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Rådhuset Dato: 26.09.2013 Tid: 08:00

Møteprotokoll. Planutvalget. Porsanger kommune. Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Rådhuset Dato: 26.09.2013 Tid: 08:00 Porsanger kommune Møteprotokoll Planutvalget Utvalg: Møtested: Ordførers kontor, Rådhuset Dato: 26.09.2013 Tid: 08:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Knut Roger Hanssen Leder H Reidunn Magnussen Hesjevik

Detaljer

Forsikringsklagenemnda Skade

Forsikringsklagenemnda Skade Forsikringsklagenemnda Skade Uttalelse FKN-2010-324 4.10.2010 If Skadeforsikring AS Rettshjelp Tvist om overformynderiets vedtak om overføring av eiendom sammenheng med arv? Sikrede fikk overført en fritidseiendom

Detaljer

Nasjonale meningsma linger gjennomført 2009-2015, med fokus pa snøskuter:

Nasjonale meningsma linger gjennomført 2009-2015, med fokus pa snøskuter: Nasjonale meningsma linger gjennomført 2009-2015, med fokus pa snøskuter: Det er gjort mange meningsmålinger med tema motorferdsel og snøskuterkjøring spesielt. Norsk Friluftsliv har utarbeidet en oversikt

Detaljer

Møtereferat Lysaker 13/4-15 kl. 17 18.15. Sak Organisering Sameiet Vollen, Videre kommunikasjon mellom Sameiet og Vellet/Vannlaget.

Møtereferat Lysaker 13/4-15 kl. 17 18.15. Sak Organisering Sameiet Vollen, Videre kommunikasjon mellom Sameiet og Vellet/Vannlaget. Møtereferat Lysaker 13/4-15 kl. 17 18.15 Vollen Drift AS Johan Gjernes, Thomas Hafsengen Styret i Vollen Vel Kari Skogen, Einar Stølen Sak Organisering Sameiet Vollen, Videre kommunikasjon mellom Sameiet

Detaljer

109/20 RIVING AV AREALER TILSVARENDE ULOVLIG TILBYGG I U-FORMEN (SPISESTUE)

109/20 RIVING AV AREALER TILSVARENDE ULOVLIG TILBYGG I U-FORMEN (SPISESTUE) Arkivsaksnr.: 09/258-21 Arkivnr.: GNR 109/20 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold 109/20 RIVING AV AREALER TILSVARENDE ULOVLIG TILBYGG I U-FORMEN (SPISESTUE) Hjemmel: Plan- og bygningsloven

Detaljer

Boplikt i Kvitsøy kommune konsesjonsgrense null

Boplikt i Kvitsøy kommune konsesjonsgrense null Boplikt i Kvitsøy kommune konsesjonsgrense null Veileder for Kvitsøy kommune A - Kommunens formål med konsesjonsloven kommunale vedtak 1. Innføring av konsesjonslovens nullgrense i 1981 formål 2. Kommunestyresak

Detaljer

Ektefelle med særgjeld styr unna!

Ektefelle med særgjeld styr unna! Pressemelding fra Webjuristene: Ektefelle med særgjeld styr unna! Dersom din ektemann har 500 000 kr i personlig gjeld ved skilsmissen, får han beholde 500 000 kr av felleseiet på grunn av gjelden, uten

Detaljer

NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan

NOTAT. 2. Plan- og bygningslovens bestemmelser om ekspropriasjon etter reguleringsplan NOTAT Oslo, 14. oktober 2014 Ansvarlig advokat: Terje Bjørndahl Til: Fra: Leangentravets Eiendom AS VEDR EKSPROPRIASJON AV TOMTER FOR TRAVBANE PÅ ORKDAL 1. Innledning Vi er blitt bedt om å foreta en vurdering

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for tilbygg til hytte - GB 25/127 - Sørvest Borøya

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon for tilbygg til hytte - GB 25/127 - Sørvest Borøya Søgne kommune Arkiv: 25/127 Saksmappe: 2015/1053-20656/2015 Saksbehandler: Mette Erklev Dato: 26.05.2015 Saksframlegg Søknad om dispensasjon for tilbygg til hytte - GB 25/127 - Sørvest Borøya Utv.saksnr

Detaljer

28/30 KLAGE PÅ VEDTAK I UTVIKLINGSUTVALGET I SAK 3/10 - AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON FOR OPPFØRING AV FLYTEBRYGGE

28/30 KLAGE PÅ VEDTAK I UTVIKLINGSUTVALGET I SAK 3/10 - AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON FOR OPPFØRING AV FLYTEBRYGGE Denne saken er et enkeltvedtak etter bestemmelsene i Lov om behandlingsmåten i offentlig forvaltning (forvaltningsloven). Arkivsaksnr.: 07/1772-14 Arkivnr.: GNR 28/30 Saksbehandler: Byggesaksbehandler,

Detaljer

Saksfremlegg KLAGE OVER AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON FOR OPPFØRING AV GARASJE I TRESTAKKVEGEN 11

Saksfremlegg KLAGE OVER AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON FOR OPPFØRING AV GARASJE I TRESTAKKVEGEN 11 Arkivsak: 10/1799-21 Sakstittel: K-kode: Saksbehandler: Saksfremlegg KLAGE OVER AVSLAG PÅ SØKNAD OM DISPENSASJON FOR OPPFØRING AV GARASJE I TRESTAKKVEGEN 11 Hans Olav Balterud Innstilling: Kommunen kan

Detaljer

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon - deling av eiendom - GB 38/139 - Lastadveien

Saksframlegg. Søknad om dispensasjon - deling av eiendom - GB 38/139 - Lastadveien Søgne kommune Arkiv: 38/139 Saksmappe: 2015/1081-1684/2016 Saksbehandler: Mette Erklev Dato: 14.01.2016 Saksframlegg Søknad om dispensasjon - deling av eiendom - GB 38/139 - Lastadveien Utv.saksnr Utvalg

Detaljer

Bevertning-kaffe og kaker

Bevertning-kaffe og kaker INNKALLING TIL ÅRSMØTE 2014 I VARDE VEL Det innkalles med dette til årsmøte onsdag 12. februar 2014 kl. 19.00. Sted: Fjord- og Fjellhytter, Svanholmen 19, 4313 Sandnes (PÅ FORUS) 1. PRESENTSJON AV FJORD-og

Detaljer

Skatten kan skrives ut med en skattesats mellom 2 og 7 promille av skattegrunnlaget.

Skatten kan skrives ut med en skattesats mellom 2 og 7 promille av skattegrunnlaget. Eiendomsskatt Kommunestyret avgjør etter lov om eiendomsskatt til kommunene av 6.juni 1975 nr. 29 om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen. Vedtak om innkreving av eiendomsskatt skal fattes hvert

Detaljer

Hemsedal kommune - Gbnr 76/64, 76/65 og 76/66 - Hemsedal Ski Lodge AS - klage på vedtak om midlertidig forbud mot tiltak

Hemsedal kommune - Gbnr 76/64, 76/65 og 76/66 - Hemsedal Ski Lodge AS - klage på vedtak om midlertidig forbud mot tiltak Vår dato: 14.08.2013 Vår referanse: 2013/2961 Arkivnr.: 423.1 Deres referanse: Saksbehandler: Else Høstmælingen Hemsedal kommune Innvalgstelefon: 32 26 66 62 3560 HEMSEDAL Hemsedal kommune - Gbnr 76/64,

Detaljer

Saksframlegg. Avslag på søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Jon Gunnar Helland - Øygardsheia

Saksframlegg. Avslag på søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Jon Gunnar Helland - Øygardsheia Søgne kommune Arkiv: K01 Saksmappe: 2012/2211-16219/2015 Saksbehandler: Steinar Sunde Dato: 23.04.2015 Saksframlegg Avslag på søknad om dispensasjon fra lov om motorferdsel i utmark - Jon Gunnar Helland

Detaljer

MØTEBOK. Behandlede saker: Sak nr./år 14/08 24/08. Ingen merknader til møteinnkallingen og sakslista.

MØTEBOK. Behandlede saker: Sak nr./år 14/08 24/08. Ingen merknader til møteinnkallingen og sakslista. Styre, råd, utvalg m.v. Planutvalget Møtested Johan Grønvigsgt. Møtedato: 04.04.2008 Fra kl. 08.30 Til kl. 10.00 MØTEBOK Til stede på møtet: Navn Parti Funksjon Forfall Møtt for Ann Rita Hammer AP Leder

Detaljer

Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013

Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013 Avtale om leie av grunn til skiløyper, stier m.v. versjon 16.5.2013 1. Avtaleparter Mellom Krødsherad kommune som leier/utbygger og som eier av eiendommen. gnr. bnr.. / sameie som grunneier er det i dag

Detaljer

Planbeskrivelse. Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås.

Planbeskrivelse. Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås. II Reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9,bnr. 5 m.fl. (Tiltakshavere: Hytteeiere på Hegg II ved Arne Grislingås.) Planbeskrivelse til reguleringsplan for del av Hegg II, del av gnr. 9/5 Planens

Detaljer

Høyt til fjells i vakker natur

Høyt til fjells i vakker natur Høyt til fjells i vakker natur Nylund Park II er perfekt for deg som ønsker et rolig hytteliv i nydelige omgivelser. Du slipper maset med å bo midt i bakken, samtidig som du kan sitte i heisen i løpet

Detaljer

Bergenhus, gnr. 168 bnr. 496, Kirkegaten 23-33. Kommunal forkjøpsrett ved salg av leiegårder

Bergenhus, gnr. 168 bnr. 496, Kirkegaten 23-33. Kommunal forkjøpsrett ved salg av leiegårder Byrådssak 174/15 2 Bergenhus, gnr. 168 bnr. 496, Kirkegaten 23-33. Kommunal forkjøpsrett ved salg av leiegårder MBOL ESARK-8140-201508081-38 Hva saken gjelder: BOB Eiendomsutvikling AS, eier av Kirkegaten

Detaljer

Har du gjeldsproblemer? en veileder for deg som kan ha behov for gjeldsordning

Har du gjeldsproblemer? en veileder for deg som kan ha behov for gjeldsordning Har du gjeldsproblemer? en veileder for deg som kan ha behov for gjeldsordning Gjeldsordningsloven gir deg som har alvorlige gjeldsproblemer mulighet til å få kontroll over din økonomi. Dersom du er varig

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Referat fra møte med hytteeiere på Storholmen den 28. april 2015. Sak 1. Vann og avløp Sak 2. Reguleringsendring av Storholmen for vann og avløp

Referat fra møte med hytteeiere på Storholmen den 28. april 2015. Sak 1. Vann og avløp Sak 2. Reguleringsendring av Storholmen for vann og avløp Referat fra møte med hytteeiere på Storholmen den 28. april 2015. Sted: Stiklestad Nasjonale Kultursenter. Oppmøte: Det ble registrert 36 stemmeberettigede hytteeiere som representerte 36 stemmer, hvorav

Detaljer

Kapittel VI. Refusjon av utgifter til veg, vann og avløpsanlegg. 1

Kapittel VI. Refusjon av utgifter til veg, vann og avløpsanlegg. 1 Kapittel VI. Refusjon av utgifter til veg, vann og avløpsanlegg. 1 1 Overskriften endret ved lover 31. mai 1974 nr. 17, 13. mars 1981 nr. 6. - Jfr. 71. 46. Refusjonsplikt for veg, vann- og avløpsanlegg

Detaljer

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker.

Utstyr Til snørekjøring trenger du litt utstyr som du får kjøpt i alle dyrebutikker. Snørekjøring Å bli trukket av hunden på ski er noe av det morsomste jeg vet. Når jeg er ute på skitur, blir jeg alltid like overrasket over at det ikke er flere som benytter hunden sin til snørekjøring.

Detaljer

Bogn/Gilten friluftsområde Namsos Mortenhølstua

Bogn/Gilten friluftsområde Namsos Mortenhølstua Bogn/Gilten friluftsområde Namsos Mortenhølstua Hytte i Namsos i området langs vei mot Bøverdalen med utsikt mot Malenheia Adresse: Solum statsskog Primærareal/bra: 57 kvm. Selger: Statskog SF, tlf. 07800,

Detaljer

Saksbehandler: Sigrid Moseid Øverland Deres ref.: 06.11.2014 Vår dato: 24.02.2015 Tlf.: 38 17 62 35 Vår ref.: 2014/5776 Arkivkode: 423.

Saksbehandler: Sigrid Moseid Øverland Deres ref.: 06.11.2014 Vår dato: 24.02.2015 Tlf.: 38 17 62 35 Vår ref.: 2014/5776 Arkivkode: 423. Fylkesmannen Samfunnsavdelingen i Vest-Agder Saksbehandler: Sigrid Moseid Øverland Deres ref.: 06.11.2014 Vår dato: 24.02.2015 Tlf.: 38 17 62 35 Vår ref.: 2014/5776 Arkivkode: 423.1 Søgne kommune Postboks

Detaljer

KUN EN EKTE GARANTI GIR DEG TRYGGHET PÅ BADET! 10 års GARANTI - tett bad uten tillegg i prisen!

KUN EN EKTE GARANTI GIR DEG TRYGGHET PÅ BADET! 10 års GARANTI - tett bad uten tillegg i prisen! KUN EN EKTE GARANTI GIR DEG TRYGGHET PÅ BADET! 10 års GARANTI - tett bad uten tillegg i prisen! DET ER KUN BADEMILJØ SOM TILBYR DEG 10 ÅRS GARANTI - TETT BAD! Det å bygge nytt, eller totalrehabilitere

Detaljer

HYTTETOMTER TIL SALGS!

HYTTETOMTER TIL SALGS! Ledige tomter Ta kontakt for trivelig visning! TILBAKE TIL RØTTENE: Byggeklare hyttetomter i nord-trøndersk villmark. BJØRKVASSHATTEN BLÅFJELLA AALLEJEGAEJSIE GJEVSJØHATTEN RAUDBERGLIA ISMENNINGEN Vei

Detaljer

KLAGE PÅ VEDTAK SAK PS 46/07 1719/267/14/4 PLAN- OG UTVIKLINGSKOMITEEN I MØTE DEN 25.04.07.

KLAGE PÅ VEDTAK SAK PS 46/07 1719/267/14/4 PLAN- OG UTVIKLINGSKOMITEEN I MØTE DEN 25.04.07. INNHERRCD SAP;1KOP P,^f ','F ''?d ^ '007 Levanger kommune Plan- og utviklingskomiteen Rådhuset Håkon den godes gt. 30 7600 LEVANGER Levanger, 04.05.2007. KLAGE PÅ VEDTAK SAK PS 46/07 1719/267/14/4 PLAN-

Detaljer

Motorferdsel i utmark

Motorferdsel i utmark Direktoratet for naturforvaltning r naturforvaltning B e s ø k s a d r e s s e : T u n g a s l e t t a 2 T e l e f o n : 7 3 5 8 0 5 0 0, T e l e f a x : 7 3 5 8 0 5 0 1 P o s t a d r e s s e : 7 4 8 5

Detaljer

DYREHOLD I BOLIGSELSKAP

DYREHOLD I BOLIGSELSKAP DYREHOLD I BOLIGSELSKAP Det hevdes til tider at det ikke lenger er mulig å ha forbud mot dyrehold i boligselskap. Dette er ikke riktig, men det er nok ikke til å legge skjul på at å håndheve et slikt forbud

Detaljer

Klage - Dispensasjon fra reguleringsplan for hytteområde på gbnr 77/1- Innløsing av festet hyttetomt ved Trolltjønn

Klage - Dispensasjon fra reguleringsplan for hytteområde på gbnr 77/1- Innløsing av festet hyttetomt ved Trolltjønn Saksframlegg Arkivnr. L12 Saksnr. 2014/2705-4 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Rannveig Singsaas Klage - Dispensasjon fra reguleringsplan for hytteområde på gbnr

Detaljer