Veiledning til hvordan barrieren Omtanke for hverandre kan forstås i ikke - operative deler av organisasjonen

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veiledning til hvordan barrieren Omtanke for hverandre kan forstås i ikke - operative deler av organisasjonen"

Transkript

1 Veiledning til hvordan barrieren Omtanke for hverandre kan forstås i ikke - operative deler av organisasjonen

2 1. Bakgrunn I Kollegaprogrammet har barrierer mot ulykker en sentral rolle, og fem barrierer er plukket ut som spesielt viktige: Dette gjelder: Riktig prioritering, Etterlevelse, Åpen dialog, Løpende risikovurdering og Omtanke for hverandre. De første 12 månedene etter at ansatte har deltatt på Kollegaprogrammets samling er det særlig barrieren Omtanke for hverandre som får oppmerksomhet. Den innebærer at vi griper inn når vi ser at en kollega er i ferd med å gjøre en feil som kan medføre en økt ulykkesrisiko for vedkommende eller andre. Slike feil er ofte ubevisste for personen som utfører dem, og det er derfor kritisk at omgivelsene oppdager feilene og kan korrigerer dem. 2. Formålet med veiledningen Det er lett å se at Omtanke for hverandre er en viktig barriere i operative deler av en organisasjon. Kollegaprogrammet omfatter også støttefunksjoner og administrative stillinger (heretter omtalt som ikke-operativt personell 1 ). Vi ønsker å klargjøre hvilken funksjon Omtanke for hverandre har for slikt personell, og går her inn på to hovedfunksjoner: 1) Rollen som premissgivere og 2) Egen sikkerhet og symboleffekter. 1) Rollen som premissgivere Ikke-operative deler av en organisasjon fungerer som viktige premissgivere for sikkerheten i operative deler av organisasjonen. Dette innebærer at beslutninger og handlinger i ikkeoperative enheter kan øke eller redusere sannsynligheten for ulykker blant personell som befinner seg i den operative enden.. Omtanke-barrierens effektivitet i administrative og støttende enheter vil derfor være av stor betydning for sikkerheten i den operative enden. Barrieren kan være virksom på ulike tidspunkt i utviklingen av en ulykke. Figur 1 (neste side) illustrerer 4 forskjellige utviklingsforløp: Feil utstyr blir besluttet brukt under planlegging av jobben Feil bestilling fra en innkjøpsansvarlig på land blir oppdaget av en kollega. Dette fører til at feilen blir korrigert, noe som hindrer en videre utvikling. Feilen blir først oppdaget i det utstyret skal tas i bruk offshore. Operatøren blir gjort oppmerksom på at utstyret er underdimensjonert av en kollega. Feilen oppdages ikke før utstyret tas i bruk, og det inntreffer en ulykke. 1 Skillet mellom operativt og ikke-operativt personell er naturligvis en overforenkling. De fleste stillingskategorier vil inneholde en blanding av operative og ikke-operative oppgaver.

3 Prosjektmedarbeider blir gjort oppmerksom på feil av kollega før utstyr bestilles Bestiller blir gjort oppmerksom på feil av kollega før utstyr sendes ut Utstyr klargjøres til bruk offshore Bruker blir gjort oppmerksom på feil av kollega før utstyr tas i bruk Utstyr klargjøres til bruk offshore Utstyret tas i bruk Ulykke inntreffer Figur 1 Omtanke-barrieren i ulike faser av ulykkesutvikling (se tekst forrige side) Eksemplet i Figur 1 er selvsagt svært enkelt, men det illustrerer hovedpoenget: Omtankebarrieren kan være virksom i ulike deler av organisasjonen, og på ulike trinn i utviklingen av en ulykke. Det finnes mange konkrete eksempler på hvilken betydning barrieren Omtanke for hverandre kan ha tidlig i et ulykkesforløp. For eksempel: En ansatt i innkjøp som gjør sin overordnede oppmerksom på at han har lest en negativ test av hjelmen man vurderer å gjøre til konsernstandard. Et medlem av styringsgruppen i et modifikasjonsprosjekt som ber om at fremdriftsplanen i prosjektet justeres fordi han opplever at man ikke lenger har full kontroll over arbeidsprosessene. En ingeniør som konfronterer en kollega fordi kollegaen ser gjennom fingrene med store avvik fra vedlikeholdsprogrammet på en installasjon. En ansatt som ber om en samtale med sin leder fordi han opplever at lederen tar på seg mer og mer arbeid samtidig som beslutningene lederen tar virker tilfeldig og lite sammenhengende, noe som påvirker den operative sikkerheten innen lederens ansvarsområde. En leder som ber om at en revisjonsstans forlenges fordi det oppdages at en av hovedentreprenørene stiller med svært uerfarent personell.

4 Kontraktsavdelingen som får en påpakning fra kontaktpersonen for en entreprenørbedrift fordi kontaktpersonen mener at kontraktsvilkårene er slik at entreprenøren ikke vil være i stand til å ivareta sine HMS-forpliktelser. En vedlikeholdsavdeling som sørger for at alle større beslutninger blir gjennomgått, kvalitetssikret og kommentert av et tverrfaglig team før de implementeres i operative enheter. En brønnoperasjon som avbrytes av en representant fra landmiljøet som er på besøk offshore fordi han oppdager at arbeidsoperasjoner er utført uten at de har blitt registrert i systemer benyttet i planleggingen av brønnoperasjonen. En leder som nekter underordnede å reise til et urolig område basert på helt fersk informasjon om den politiske situasjonen i dette området. 2) Egen sikkerhet og symboleffekter I tillegg til at premissgiverrollen belyses og blir en sentral del av forbedringsarbeidet, er det viktig å ha oppmerksomhet mot forhold som representerer en direkte trussel mot ikkeoperativt personells sikkerhet, for eksempel: Trafikksikkerhet til/fra jobb og i fritiden Sikkerhet på reiser Beredskapsmessige forhold i kontormiljøer Orden og ryddighet Bygningsmessige forhold (inkl. is/snøfjerning, forefallende vedlikehold) Sikkerhetsrelaterte forhold Manglende kontroll over arbeidssituasjonen pga stort arbeidspress eller personlige problemer Arbeidet med slike faremomenter vil følge samme mal som operative enheters arbeid med Omtanke-barrieren. Det kan være fristende å nedprioritere forhold nevnt over fordi risikoen virker liten, og mulige hendelser synes stort sett mindre dramatiske enn for eksempel en utblåsning eller en gasseksplosjon. Det vil være uheldig av to grunner: For det første er brann i bygninger og transport to eksempler på svært betydningsfulle risikokilder som på ingen måte kan oversees i et program som tar sikte på å forbedre sikkerheten. For det andre er det viktig at ulike deler av organisasjonen utvikler en felles HMS-kultur. Dette innebærer at sikkerheten prioriteres høyt av alle enheter og at dette vises i konkret atferd. Dette har en vesentlig symbolsk betydning, og innebærer at ansatte skal opptre på samme måte uavhengig av om man er på land eller på sokkel, noe som i sin tur er med på skape ensartede forventninger til egen og kollegers sikkerhetsatferd.

5 5. Forbedringsarbeid Arbeidet med å forbedre premissgiverkomponenten i barrieren Omtanke for hverandre kan starte med at laget/avdelingen forsøker å besvare spørsmålet: Hvordan kan våre beslutninger og handlinger påvirke sikkerheten i andre deler av organisasjonen? Svaret vil sannsynligvis være en god pekepinn for hvilke barrieresvakheter (hindringer) man bør søke å fjerne. Rent praktisk kan dere gå frem slik: På det første møtet i lag/avdeling skal det diskuteres hvilke arbeidsprosesser/beslutninger dere er involvert i som kan påvirke sikkerheten i andre deler av organisasjonen. Videre skal dere identifisere svakheter i barrieren Omtanke for hverandre som kan medføre at feil ikke blir oppdaget og korrigert. I dette møtet har enkelte enheter trukket med en representant for det operative miljøet som enheten betjener. Dette har vist seg svært vellykket, fordi de vet best hvor skoen trykker. Denne løsningen anbefales! På det andre møtet skal dere finne tiltak for å fjerne barrieresvakhetene (hindringene) som ble skrevet ned på barriereskiven i det første møtet. Eksempler på tiltak kan være kameratsjekk, tverrfaglige møter og bedre kontakt med operative enheter. Husk at tiltakene skal settes ut i praksis, det er derfor viktig at de er så konkrete som mulig. Det kan være nyttig å tenke i noen hovedkategorier av personell som dere påvirker sikkerheten til og/eller personell dere er avhengig av for å tette hullene i barrieren. Det kan dreie seg om: Ansatte i egen gruppe/enhet, beslutningstakere i andre deler av organisasjonen, prosesseiere, operativt personell, entreprenører, fageksperter, etc. Dersom det blir for krevende å diskutere både premissgiverrollen og egen sikkerhet på ett møte, er det selvsagt greit å bruke to møter på hvert av trinnene over. På barriereskiven der laget/avdelingen skal fylle inn de fem viktigste barrieresvakhetene kan det skrives inn forhold som angår premissgiverrollen og/eller forhold som angår egen sikkerhet. Det videre arbeidet i laget/avdelingen vil ha samme fremgangsmåtet som for de operative enhetene.

Kjøreplan møte 13 (del I) Hvordan lære mest mulig av feilhandlinger

Kjøreplan møte 13 (del I) Hvordan lære mest mulig av feilhandlinger Kjøreplan møte 13 (del I) Hvordan lære mest mulig av feilhandlinger Bakgrunnen for møte 13 (del I og II) I forbindelse med uønskede hendelser i Statoil, skal det skrives en Rapport Uønsket Hendelse (RUH).

Detaljer

Kort om internkontroll for deg som er leder

Kort om internkontroll for deg som er leder Veileder Kort om internkontroll for deg som er leder DFØ 04/2013, 1. opplag Forord Som leder har du ansvar for virksomhetens internkontroll og for å tilpasse denne til risiko, vesentlighet og egenart.

Detaljer

Omstilling? Har du husket det viktigste?

Omstilling? Har du husket det viktigste? Arbeidstilsynets publikasjoner best.nr. 590 Omstilling? Har du husket det viktigste? Hva du kan gjøre for å sikre sunne omstillingsprosesser Utgitt september 2008 Direktoratet for arbeidstilsynet Statens

Detaljer

Hvordan forbedre skoler?

Hvordan forbedre skoler? Hvordan forbedre skoler? av ulf blossing, anna hagen, torgeir nyen og åsa söderström Arbeidet med å forbedre skoler er ofte krevende prosesser som fordrer mye tid og engasjement. Likevel ender de ofte

Detaljer

Scrum. en beskrivelse V 2012.12.13

Scrum. en beskrivelse V 2012.12.13 Scrum en beskrivelse Scrum prinsipper Verdier fra Agile Manifesto Scrum er det mest kjente av de smidige (Agile) rammeverkene. Scrum er også kilden til mye av tankegodset bak verdiene og prinsippene i

Detaljer

VEILEDER I UTARBEIDING OG BRUK AV SPØRRESKJEMA I FORVALTNINGSREVISJON I RIKSREVISJONEN

VEILEDER I UTARBEIDING OG BRUK AV SPØRRESKJEMA I FORVALTNINGSREVISJON I RIKSREVISJONEN VEILEDER I UTARBEIDING OG BRUK AV SPØRRESKJEMA I FORVALTNINGSREVISJON I RIKSREVISJONEN Innholdsfortegnelse: 1. Innledning s.2 2. Når skal vi bruke spørreskjema? s.2 3. Hvem skal spørreskjemaet rettes til?

Detaljer

Når resultatene uteblir!

Når resultatene uteblir! ! av John-Erik Stenberg, Considium Consulting Group AS Det er ikke alltid dramatiske og uforutsette endringer i en virksomhets omgivelser som gjør at resultatene uteblir. Årsaken kan rett og slett være

Detaljer

Vi får satt fokus, blir bevisstgjort og må skjerpe faget vårt ekstra

Vi får satt fokus, blir bevisstgjort og må skjerpe faget vårt ekstra En deskriptiv undersøkelse av tilsyn med kommunale til eldre Vi får satt fokus, blir bevisstgjort og må skjerpe faget vårt ekstra RAPPORT FRA HELSETILSYNET 6/2013 MAI 2013 241 570 Rapport fra Helsetilsynet

Detaljer

«Bare en ekstra tallerken på bordet?»

«Bare en ekstra tallerken på bordet?» Oppsummering av landsomfattende tilsyn i 2013 og 2014 med kommunenes arbeid med oppfølging av barn som bor i fosterhjem «Bare en ekstra tallerken på bordet?» RAPPORT FRA HELSETILSYNET 1/2015 MARS 2015

Detaljer

Forsvarets Personellhåndbok. Del F. Fellesbestemmelser

Forsvarets Personellhåndbok. Del F. Fellesbestemmelser Forsvarets Personellhåndbok Del F Fellesbestemmelser RETTELSER OG TILLEGG... 3 1MEDARBEIDERSAMTALE... 3 1.1Innledning...3 1.2Veiledning i bruk av medarbeidersamtalen... 3 1.2.1Historikk...3 1.2.2Definisjon...4

Detaljer

Veileder Resultatmåling

Veileder Resultatmåling Veileder Resultatmåling Mål- og resultatstyring i staten SSØ 12/2010, 2. opplag 3000 eks. Forord God informasjon om egne resultater er en forutsetning for at statlige virksomheter skal kunne tilpasse seg

Detaljer

Opplæring i HMS. Systematisk HMS-arbeid for arbeidsgivere

Opplæring i HMS. Systematisk HMS-arbeid for arbeidsgivere Opplæring i HMS Systematisk HMS-arbeid for arbeidsgivere Forfatter: Bjørn Willadssen, Linkx, 30. oktober 2006. Revidert av NHO oktober 2011 Alle arbeidsgivere skal gjennomgå opplæring i HMS-arbeid Fra

Detaljer

Tegn på god praksis. Kom igang med skoleutvikling Et arbeidshefte om ekstern skolevurdering

Tegn på god praksis. Kom igang med skoleutvikling Et arbeidshefte om ekstern skolevurdering Tegn på god praksis Kom igang med skoleutvikling Et arbeidshefte om ekstern skolevurdering Forord Dette er et hefte om skolevurderingsmetodikken slik den brukes av det nasjonale Veilederkorpset. Heftet

Detaljer

Læringsmiljøutvalg En gjennomgang av årsrapporter fra 2007 2009. Kari Line Seierstad Johnsen, Nasjonal pådriver

Læringsmiljøutvalg En gjennomgang av årsrapporter fra 2007 2009. Kari Line Seierstad Johnsen, Nasjonal pådriver Læringsmiljøutvalg En gjennomgang av årsrapporter fra 2007 2009 Kari Line Seierstad Johnsen, Nasjonal pådriver 20.10.2009 1 Læringsmiljøutvalg - en gjennomgang av årsrapporter fra 2007-2009 1.0 Innledning

Detaljer

Hvilken organisasjonsstruktur er best egnet for å oppnå effektiv krisekommunikasjon?

Hvilken organisasjonsstruktur er best egnet for å oppnå effektiv krisekommunikasjon? Campus Rena Avdeling for økonomi og ledelsesfag Randi Åste Huse Hvilken organisasjonsstruktur er best egnet for å oppnå effektiv krisekommunikasjon? Krisehåndtering, kommunikasjon og samvirke 2009-11 Kriseledelse

Detaljer

Lærlinger svarer. Lærlinger svarer. En kvalitativ analyse av forhold rundt Lærlingundersøkelsen. Utarbeidet av Oxford Research AS.

Lærlinger svarer. Lærlinger svarer. En kvalitativ analyse av forhold rundt Lærlingundersøkelsen. Utarbeidet av Oxford Research AS. Lærlinger svarer, Lærlinger svarer En kvalitativ analyse av forhold rundt Lærlingundersøkelsen Utarbeidet av Oxford Research AS Oktober 2008 Forfatter: Oxford Research er et skandinavisk analyseselskap

Detaljer

Sikker håndtering av personopplysninger i skolen

Sikker håndtering av personopplysninger i skolen Sikker håndtering av personopplysninger i skolen veiledning Om Senter for IKT i utdanningen Senter for IKT i utdanningen er et forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet. Senterets oppgave er å bidra

Detaljer

Arbeid med informasjonssikkerhet; fra juss til styring og rutiner

Arbeid med informasjonssikkerhet; fra juss til styring og rutiner Nr. 2006:4 Arbeid med informasjonssikkerhet; fra juss til styring og rutiner Skrevet på oppdrag fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet Forord Statskonsult viderefprte i 2005 sitt flerflrige arbeid

Detaljer

En veiledning. Sikkerhets- og beredskapstiltak mot terrorhandlinger

En veiledning. Sikkerhets- og beredskapstiltak mot terrorhandlinger En veiledning Sikkerhets- og beredskapstiltak mot terrorhandlinger Utgitt av Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Politidirektoratet og Politiets sikkerhetstjeneste Sikkerhetsråd 01 Gjennomfør en risikovurdering

Detaljer

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten

Veileder. Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten Veileder Til barnets beste samarbeid mellom barnehagen og barneverntjenesten 1.Innledning Veilederen finnes på departementenes

Detaljer

HVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING?

HVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING? HVA INNEBÆRER ARBEID MED ATFERDSENDRING? Dette er et omfattende spørsmål å svare på, og derfor er dette på ingen måte en utfyllende beskrivelse av det sammensatte arbeidet som kreves for å lykkes i samarbeidet

Detaljer

KIRKENS FRIVILLIGE ARBEID FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV SEKSUELLE KRENKELSER

KIRKENS FRIVILLIGE ARBEID FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV SEKSUELLE KRENKELSER KIRKENS FRIVILLIGE ARBEID FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV SEKSUELLE KRENKELSER Januar 2012 FORORD Den norske kirke har siden 1996 hatt prosedyrer og retningslinjer for behandling av overgrepssaker, der den

Detaljer

Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling

Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling Mer mestring og læring på Borgund vidaregåande skole En artikkel i prosjekt: Kunnskapsløftet - fra ord til handling Yngve Lindvig Jarl Inge Wærness Rannveig Andresen 1 Innhold 1 INNLEDNING... 3 2 HISTORIEN

Detaljer

Hvordan ivaretar barnevernet i Surnadal sine oppgaver?

Hvordan ivaretar barnevernet i Surnadal sine oppgaver? Hvordan ivaretar barnevernet i Surnadal sine oppgaver? Forvaltningsrevisjonsrapport Oktober 2007 Adresse: Kaibakken 1, 6509 Kristiansund N Telefon: 71 56 60 10 - Telefax: 71 56 60 11 Org.nr.: 974 780 240

Detaljer

Hvis konflikten trappes opp. Konflikthåndtering. på arbeidsplassen. - for et arbeidsliv som inkluderer

Hvis konflikten trappes opp. Konflikthåndtering. på arbeidsplassen. - for et arbeidsliv som inkluderer Hvis konflikten trappes opp på arbeidsplassen - for et arbeidsliv som inkluderer Idébanken.org for et arbeidsliv som inkluderer 2013 1. opplag 2013 Heftet er utarbeidet av danske Arbejdsmiljøsekretariatet

Detaljer

Kommunenes tilsyn med virksomheter som skal etterleve regelverkskrav innen miljørettet helsevern

Kommunenes tilsyn med virksomheter som skal etterleve regelverkskrav innen miljørettet helsevern Kommunenes tilsyn med virksomheter som skal etterleve regelverkskrav innen miljørettet helsevern IK-2705 Calmeyers gate 1 Pb. 8128 Dep., 0032 Oslo Telefon 22 24 88 86 - Fakx 22 24 95 90 E-post: postmotak@helsetilsynet.dep.telemax.no

Detaljer

RAPPORT x/2011. En beskrivelse av styringsmodellen i et departement

RAPPORT x/2011. En beskrivelse av styringsmodellen i et departement RAPPORT x/2011 En beskrivelse av styringsmodellen i et departement RAPPORT 2/2011 Innhold 1 Innledning... 3 2 God styring i et departement... 4 2.1 Definisjon av styring...4 2.2 Departementets oppgaver

Detaljer

TEMA. Veileder for sikkerhet ved store arrangementer

TEMA. Veileder for sikkerhet ved store arrangementer TEMA 10 Veileder for sikkerhet ved store arrangementer Veileder for sikkerhet ved store arrangementer 4 innhold Innledning... 9 Arbeidsgruppen...9 Definisjoner...9 Oppbygging...10 Erfaringstilbakeføring...10

Detaljer

God prosess. Forberedelse, gjennomføring, analyse og oppfølging av bruker- og medarbeiderundersøkelser

God prosess. Forberedelse, gjennomføring, analyse og oppfølging av bruker- og medarbeiderundersøkelser God prosess Forberedelse, gjennomføring, analyse og oppfølging av bruker- og medarbeiderundersøkelser KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities Innledning

Detaljer

Veileder. Strategisk og systematisk bruk av evaluering i styringen

Veileder. Strategisk og systematisk bruk av evaluering i styringen Veileder Strategisk og systematisk bruk av evaluering i styringen DFØ 10/2011, 1. opplag 1000 eks. Forord Effektiv ressursbruk forutsetter styring basert på gode beslutningsgrunnlag. Evalueringer er en

Detaljer