Referat frå IR-møtene:

Transkript

1 Universitetet i Bergen Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studium (LLE) INNKALLING TIL MØTE I INSTITUTTRÅDET VED LLE Stad: Rom 435, HF-bygget Dato/ tid: torsdag 1. september kl Til: Øivin Andersen, Knut Ove Arntzen, Ole Johan Holgernes, Ann-Kristin Helland Gujord, Per Olav Folgerø, Rolf Beev, Lise Kristiansen, Else Berit Molde, Trude Bukve, Anders Kristian Strand, Steinar Sælebakke, Eirik Vassenden, Gjert Vestrheim, Instituttutvalget (5 studentrepresentantar) Representantar som ikkje kan møte, må sjølve be vara om å stille for seg. Dagsorden Godkjenning av innkalling og sakspapir Saksliste IR-sak 31/16 Orienteringssaker HF2018 Stipendiatheimlar og utlysingar 2017 Tilsetjingsssaker IR-sak 32/16 Rekneskapsrapport per 2016 IR-sak 33/16 Budsjettframlegg frå LLE diskusjonssak IR-sak 34/16 Strategiarbeidet - diskusjonssak IR-sak 35/16 Eventuelt Instituttrådsmøta er åpne for alle interesserte. Referat frå IR-møtene: Referat frå FFU og UUI: -> «Om instituttet» -> hhv. FFU og UUI Johan Myking, instituttleiar Siri Fredrikson, adm.sjef/sekretær

2 Instituttrådet ved LLE haust 2014 vår 2017 Gruppe A Allmenn litteraturvitenskap Digital kultur Klassisk Kunsthistorie Lingvistikk Nordisk Norskkursa Teatervitenskap Representant: Anders Kristian Strand Vararepresentant 1: Erik Bjerck Hagen Vararepresentant 2: Gisle Selnes Representant: Rolf Beev Vararepresentant 1: Jill Walker Rettberg Vararepresentant 2: Daniel Apollon Representant: Gjert Vestrheim Vararepresentant 1: Pär Sandin Vararepresentant 2: Matti Wiik Representant: Per Olav Folgerø Vararepresentant 1: Siri Lexau Vararepresentant 2: Representant: Øivin Andersen Vararepresentant 1: Koenraad De Smedt Vararepresentant 2: Victoria Rosén Representant: Ann-Kristin Helland Gujord Representant: Eirik Vassenden Vararepresentant 1: Ragnhild Lie Anderson Vararepresentant 2: Odd Einar Haugen Vararepresentant 3: Gjert Kristoffersen Vararepresentant 4: Christine Hamm Representant: Else Berit Molde Vararepresentant 1: Edit Bugge Vararepresentant 2: Aasne Vikøy Representant: Knut Ove Arntzen Vararepresentant 1: Keld Hyldig Vararepresentant 2: Tor Trolie Gruppe B Representant: Trude Bukve, stipendiat allmenn lingvistikk Representant: Ole Johan Holgernes, stipendiat allmenn litteraturvitskap 1. vara: Elisabeth Nesheim, stipendiat digital kultur 2. vara: Ingrid Nestås Mathisen, stipendiat nordisk litteratur 3. vara: Florian Schreck, stipendiat, norrøn filologi 4. vara: Nina Schjetne, stipendiat, norsk som andrespråk Gruppe C Representant: Lise Kristiansen Representant: Steinar Sælebakke Vararepresentant 1: Asle Leidland Vararepresentant 2: Håvard Østrem Peersen Vararepresentant 3: Thomas Brendefur Vararepresentant 4: Unn-Therese Thorvaldsson Gruppe D Val av nye representantar hausten 2016

3 IR-sak 32/16 Regnskapsrapport per 2016 Vedlegg: «Nøkkeltall» per 31. juli 2016 Budsjettet for LLE er per juli på , forbruk kr og rest kr Av disse er «annuum», altså våre frie midler. Drøye 6 millioner er knyttet til øremerkede formål (blant annet personlige driftsmidler, små driftsmidler, EVU-emnene våre, Holbergprosjektet). Av de drøye 2,9 millionene, vil minst 1,8 gå til lønn og sosiale avgifter i høst (lønn til vikarer, midlertidig ansatte, sensorer, gjesteforelesere, kollokvier). Videre er det en del større utgifter som vi vet ennå ikke er trukket, så som Fulbright ved digital kultur, overføringer til forskerskolene administrert ved IF og nasjonalt, etc. En del av de frie midlene ble også vedtatt satt av som buffer for uforutsette utgifter, ved budsjettbehandlingen var summen (og denne summen er noe for lav, jf. utgiftene knyttet til ELMCIP, «Nøkkeltall»-rapporten. I tillegg er det varslet en utgift for det avsluttede prosjektet NorStore, ca. kr ). I tillegg kommer selvfølgelig kvartalstrekk/halvårstrekk for kopiutgifter (ca til sammen) og telefon (ca ), og andre vanlige driftsutgifter. Det ser altså ut som at vi har litt armslag nå i høst, for eksempel til å lyse ut en sum til forskningsformål, el.l. Administrasjonssjefen jobber tett med økonomiavdelingen i disse dager for å få mest mulig sikkert oversikt over inntekter og utgifter for resten av året. Spørsmålet er om et revidert budsjett bør opp i et ekstraordinært instituttrådsmøte. Forslag til vedtak: IR tar regnskapsrapporten til orientering.

4 Nøkkeltall per 31. juli LLE REGNSKAP PR. 31. juli 2016 Hittil i år - Hittil i år - Hittil i år - budsjett regnskap avvik BUDSJETT REGNSKAP REST Annuum timemidler Frikjøp fra prosjekt art Sum lønn Annuum drift ELMCIP (Bjørklund art 6704) Sum annuum Insentivmidler Stip og postdok Små driftsmidler Andre øremerkede midler EVU inntekter analysenr Norskkursene prosjektnr Egenfinansiering ( ) prosjekt Holberg v/ Vinje SUM

5 IR-sak /16 Budsjettframlegg frå LLE 2017 Bakgrunn: IR-sak 27/16, Vedlegg: Brev frå LLE med budsjettframlegg 2017; langtidsprognose studiepoeng og publisering Budsjettframlegget for 2017 vart laga etter drøftingar i IR, men det vart ikkje tid til å involvera IR i tekstarbeidet i den grad som kunne ha vore ønskjeleg. Rutinen no er at fakultetet med grunnlag i budsjettframlegga frå institutta spelar inn sine ønske, behov og krav til universitetsleiinga, og så ser vi eventuelle gjennomslag når universitetsstyret har behandla budsjettet seinare i haust. Deretter tek prosessen til i fakultetet, og til sist er det institutta sin tur. Budsjettframleget frå LLE inneheld svært mykje viktig informasjon om ressursar, stillingar og prognosar for åra framover. Det er viktig at fagmiljøa våre er godt informerte, og eg har derfor sett budsjettframlegget opp som diskusjonssak. Framlegg til vedtak: Saka vart diskutert.

6 IR-sak /16 Strategiarbeidet Denne saka har vorte drøfta av IR fleire gonger, seinast , sak 18/16. Jf. òg sak 50/15, ; 44/15, ; 40/15, Sjå særleg notat frå Eirik Vassenden (vedlagt) til sak 40/15. Grunnlag: Strategisk plan , Som IR ser, har det ikkje vore samsvar mellom ambisjonsnivå og gjennomføring når det gjeld denne saka, som skulle ha enda med vedtak før jul i Strategiane på fakultets- og sentralnivå vart vedtekne på det tidspunktet, og instituttet kan ikkje arbeida stort lenger utan ein operativ og gyldig strategi, så arbeidet må no «re-startast» og fullførast. To grunnar til at dette arbeidet stansa opp våren 2016, var utskiftingar i leiargruppa og oppstart av prosessen med HF2018, men desse faktorane har vi no oversyn over. Den nye leiargruppa har drøfta saka og har førebels landa på nokre få og svært generelle føringar: Tittelen på det noverande dokumentet skal ikkje behaldast, dokumentet skal vera ein strategiplan og ikkje ei slik sjangerblanding som notatet frå EV peikar på, dokumentet må justerast i høve til den nye studiesituasjonen og dei økonomiske utsiktene, internasjonalisering bør integrerast i dei andre avsnitta og ikkje sjåast som isolert sektor. Dokumentet må justerast i høve fakultetsstrategien og vera relativt kort, men grunntrekka i disposisjonen kan framleis brukast. Leiargruppa tek sikte på å leggja fram eit utkast til strategidokument på neste møte, Framlegg til vedtak: Saka vart drøfta Strategisk plan et notat Dette korte notatet er bestilt av og skrevet på direkte oppfordring fra instituttstyrer. Det er slett ingen gjennomarbeidet analyse, men snarere noen små og ikke nødvendigvis gjennomtenkte refleksjoner over et ganske enkelt spørsmål jeg uforvarende kom til å stille på et instituttrådsmøte høsten 2014: Hva slags tekst er Strategisk plan ? Konklusjonen gir seg nærmest selv: LLEs Strategisk plan spriker sjangermessig. Dokumentet er for langt til at det effektivt kan formidle hovedpoengene i instituttets strategi, og samtidig for kort til at det kan romme nyansene i instituttets virksomhet. Dette kan tyde på at IR ved LLE 1. september 2016 Side 6

7 dokumentet skal fylle flere funksjoner: Det er som navnet sier en strategi, men også et profileringsdokument og en handlingsplan som beskriver noen mål og en rekke konkrete tiltak. Spørsmålet om hvilken funksjon et slikt dokument skal fylle, er også et spørsmål om hvilke lesere dokumentet vender seg til. Et slikt strategisk dokument retter seg både til overordnede (fakultet, rektorat) og til instituttets egne medarbeidere, og gir tydelige signaler om hvilke veivalg som er tatt og hvilken retning man vil og bør bevege seg i innenfor strategiperioden. Et strategidokument på instituttnivå er imidlertid også et offentlig dokument, tilgjengelig for lesere på alle nivåer innenfor og utenfor universitets- og høyskolesystemene. Det følgende er noen korte bemerkninger til disse tre ulike aspektene ved LLEs strategiplan. Jeg har forsøkt å bare i begrenset grad gi merknader til de strategiske prioriteringer som er gjort. Strategisk plan Som strategisk plan betraktet har LLEs plandokument den styrke at det er åpent, og fokuserer på bredde og mangfold. Dette har etter alt å dømme bred støtte i fagmiljøene, og er også i tråd med fakultetets holdninger i spørsmålet om prioriteringer. Bredde må opprettholdes. De strategiske hovedmålene er generelle og ideelle, men sier ikke så mye om hvilke valg som skal gjøres. Beskrivelsen av de strategiske hovedmålene for perioden sier heller ikke mye om hvilken overordnet utvikling man har sett for seg for instituttet i denne (korte) strategiperioden. Punktet om strategiske hovedmål rommer imidlertid også noen ganske konkrete men delvis uklare enkeltformuleringer. En prioritering som er lett synlig, er at undervisningsdelen av instituttets aktivitet skal løftes frem. Men på detalj- og formuleringsnivå blir det uklart: Hva betyr det at instituttet skal aktivt førebyggja kunstige motsetnader mellom undervisning og forskning? Intuitivt gir det god mening å tenke slik, men hører dette punktet hjemme blant de strategiske hovedmålene? Og kanskje burde ikke dette strategiske målet vært formulert negativt? Innebærer formuleringen slik den nå står at det finnes kunstige motsetninger som aktivt må bekjempes? I så fall er dette muligens en sak for en (intern?) handlingsplan for å nå målene om studiekvalitet, normert studiegjennomføring og bekjempelse av studentfrafall? Punktet om strategiske hovedmål gjør det klar at studentgjennomstrømming på bachelornivå har fått status som overordna prioritering, og lister deretter opp allmenne og ideelle mål: Tid til forskning, deltakelse i samfunnsdebatt, internasjonalisering og et litt uklart formulert punkt om regionalt ansvar. Utover dette gir teksten ikke så mange pek om hvilke konkrete prioriteringer som er gjort og skal gjøres innenfor strategiperioden. Betyr dette at det ikke gjøres andre faglige og institusjonelle prioriteringer, eller betyr det at prioriteringene i liten grad er synliggjorte? Noen av disse prioriteringsdiskusjonene blir muligens delegert til arbeidet med bemanningsplaner, men her kunne man også tenke seg at strategiplanen la noen langsiktige føringer. Hva vil man at LLE skal være ved utløpet av strategiperioden? I hvilken grad er LLEs strategiske prioriteringer avhengige av fakultetets og universitets ditto? Strategisk plan inneholder få, avtrykk av slike overordnede pekepinner (utenom vektleggingen av bredde, som også er viktig i fakultetets strategiske dokumenter). IR ved LLE 1. september 2016 Side 7

8 Profileringsdokument Frivillig eller ufrivillig er et strategidokument også en tekst som når lesere langt utover de som formelt er forpliktet på strategiformuleringene. Sammenliknet med strategiplandokumentene til en del andre av UiBs institutter, fremstår LLEs Strategisk plan som nøktern, både når det gjelder beskrivelser av visjoner, ambisjoner og grafisk utforming. Som profileringsdokument betraktet er dette en nokså begrenset tekst. Beskrivelsene av fagene og fagmiljøene er summariske, og fyller til sammen en knapp side (av dokumentets totalt 8,5). De enkelte fagmiljøene er omtalt i knappe vendinger, og her burde man i større grad etterstrebe likhet både i stil og omfang i omtalen av fagmiljøene. Dokumentets overordnede tittel er LLE frå utdanning til forsking. Det er vanskelig å vite helt hvordan denne overskriften skal forstås. Er det instituttets strategi konsentrert i én setning? Som beskrivelse av instituttets identitet eller profil er det uansett temmelig generelt: Alle universitetets institutter eller avdelinger kunne brukt dette (eller en inversert versjon) som sitt slagord. Ved nærmere ettersyn ligger formuleringen imidlertid nærmere en beskrivelse av en logikk i eller en disposisjon for den strategiske planen: Under pkt. II, Strategiske hovudmål, heter det at [s]om rettesnor for det strategiske arbeidet ser LLE på aktiviteten ved instituttet som eit samanhengande og integrert løp, der studentane vert førte frå undervisning via rekruttering til forskning, og der resultat frå forsking i sin tur vert pløgde tilbake i undervisning. Fra utdanning til forskning er altså strategiplanens grunnholdning til instituttets aktivitet. Av dette følger det at beskrivelsen av instituttets aktiviteter begynner med undervisning og ender med forskning (motsatt for eksempel de nylig utarbeidede utkastene til Strategisk plan for hhv. UiB og Humanistisk fakultet). Hvorvidt denne tenkemåten skal videreføres i kommende strategiarbeid, skal jeg ikke mene noe om, men det er i alle fall klart at tanken om frå utdanning til forsking i liten grad kan sies å være en formulering med særlig stor profilerende kraft. Det er snarere en filosofi for hvordan den faglige aktiviteten skal ses på som et sammenhengende (sirkel)løp. Det er mye godt å si om denne måten å tenke helhetlig om LLEs aktivitet på, ikke minst for å unngå en kunstige skille mellom undervisning og forskning, men som narrativ betraktet er denne tanken i likhet med slagordet frå utdanning til forsking i liten grad egnet til å si mye om LLEs faglige særpreg og profil utover at instituttet prioriterer undervisningsdelen. Dermed får dette grunnleggende grepet i det strategiske dokumentet mer preg av en beskrivelse til innvortes bruk. Samtidig er grepet med å profilerer instituttet gjennom å løfte frem undervisningssiden relativt friskt ingen av de øvrige instituttstrategier jeg har kikket på bryter med den konvensjonelle strukturen forskningundervisning-formidling-administrasjon. En detalj: Leseligheten i dokumentet senkes av enkelte forkortelser. Vet en evt. ekstern leser hva FFU betyr? Eller hva RBO-midler er? Selv om strategiplanen kanskje ikke primært er tenkt som utadrettet tekst, bør det også tas hensyn til at teksten kan finne lesere utenfra. Handlingsplan IR ved LLE 1. september 2016 Side 8

9 De litt utydelige overordnede prioriteringene omkring strategi gjør det vanskelig å vite hvordan den strategiske planen skal være forpliktande for instituttleiing, fagmiljø og den einskilde tilsette (pkt. II). Listene over konkrete mål for de enkelte underpunktene er derimot langt mer matnyttige, og i hovedsak er det er her man finner de forpliktende formuleringene. Som handlingsplan betraktet er dokumentet vellykket. De mange ulike konkrete målene som listes opp er konkrete nok selv om det ikke er satt opp måltall eller andre momenter som kunne gjøre det enkelt å evaluere dem (om noen skulle ønske det). Derimot hersker det kanskje en viss forvirring omkring hva et mål er. Enkelte av tiltakene som listes opp kan snarere beskrives som intensjoner : at LLE vil oppmuntra til alumnusarbeid innanfor dei einskilde faga er mer en god tanke enn et konkret, oppnåelig mål. Det samme kan sies om en del av de øvrige underpunktene. Prinsipielt er det kanskje en motsetning mellom handlingsplan og strategi og mellom konkrete og detaljerte planer for tiltak som skal gjennomføres og overordnede prioriteringer. I alle fall kan det være fornuftig å tenke på vektingen av det helt spesifikke mot det helt generelle. Noen av detaljene i strategidokumentet kan også se ut til å høre hjemme i oversikten over rutiner heller enn i en strategiplanen. Noen konklusjoner Det er uunngåelig at en tekst som denne peker i mange retninger. Strategiplanen vil sannsynligvis uaktet opprydningsforsøk romme både enkelte uhyrlige abstraksjoner og noen litt for små detaljer. Likevel kunne kan man kanskje i det forestående arbeidet med ny strategiplan etterstrebe en større balanse mellom overordnede og tydelig formulerte prioriteringer og konkrete delmål. Det mest kontroversielle punktet i Strategisk plan er likevel disposisjonen. Frå utdanning til forsking utgjør et narrativ som lar instituttet profilere seg som utdanningsinstitusjon, der forskningsmålene først beskrives lenger ute i rekken (under pkt. V). Her begår strategiplanen et bevisst sjangerbrudd, som også kommenteres: At dokumentet er disponert med undervisning før forsking, vil altså ikkje seia at forsking er nedprioritert. Men det at denne leserinstruksen i det hele tatt er tatt med, tyder muligens på et pedagogisk eller formidlingsmessig problem med dette dispositoriske valget? Med tanke på at dette også må sies å ha status som et eksternt dokument, kan det kanskje diskuteres hvorvidt slike formuleringer er formålstjenlige. Den strategiske prioriteringen i seg selv er en annen sak. Eirik Vassenden IR ved LLE 1. september 2016 Side 9