Reisekonsekvensberegning for bolig- og arbeidsplasslokalisering

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Reisekonsekvensberegning for bolig- og arbeidsplasslokalisering"

Transkript

1 Byplankontoret Reisekonsekvensberegning for bolig- og arbeidsplasslokalisering Sluttrapport

2

3 Forord Denne rapporten oppsummerer resultata frå prosjektet Klimavennlige byregioner Transportkonsekvenser ved bolig- og næringslokalisering som er gjennomført med støtte frå Transnova. Arbeidet er utført av Svein Åge Relling og Sveinung Eiksund ved byplankontoret i Trondheim kommune. Relling har vore prosjektleiar. Administrativ ansvarleg og styringsgruppe har vore byplansjefen i Trondheim kommune. Referansegruppe med representantar frå Trondheimsregionen, Miljøpakken og Trondheim kommune bidrog i første fase av arbeidet. Arbeidet er finansiert av Transnova og Trondheim kommune og utført i perioden Trondheim

4 Innhald Forord Bakgrunn Reisekonsekvensberegning med bruk av lokale data Metoden Datamaterialet Bedriftsregisteret Reisevaneundersøkelsen Matrikkel- og nettverksdata Forutsetningar Modalsoner og reisemiddelfordeling Grunnkretssoner Reisemålfordeling for boliglokalisering Bosettingsmønster for arbeidsplassar Reiselengde Reisefrekvens Beregning av reisekonsekvens for 500x500 m rutenett Beregningsmåte bolig Beregningsmåte arbeid Andel lokale arbeidsreiser Omrekning frå reiselengde til CO 2 -ekvivalentar Resultat Reisekonsekvensberegning for boliglokalisering Reisekonsekvensberegning for arbeidsplasslokalisering Avsluttande kommentarar Vedlegg

5 Figurar Figur 1 Døme på lokale forskjellar i reisemønster: Arbeidsreiser frå Støren og frå Hommelvik... 6 Figur 2 Metode for reisekonsekvensberegning... 6 Figur 3 ABC-kart for Trondheim... 9 Figur 4 Modalsoner og indre parkeringssone i Trondheim... 9 Figur 5 Modalsoner i Trondheimsregionen... 9 Figur 6 Reisemiddelfordeling etter reiseformål, reiseavstand og modalsone Figur 7 Eksempel på overlappande grunnkretssoner Figur 8 Målpunkt for reiser etter formål Figur 9 Grunnkretssoner for to grunnkretsar i Trondheim basert på utval i reisevaneundersøkinga Figur 10 Grunnkretssoner for Støren og for to grunnkretsar i Trondheim basert på utval i reisevaneundersøkinga Figur 11 Reisemålfordeling og reisemiddelfordeling for reiser frå Brekkåsen, Melhus Figur 12 Generelt bosettingsmønster. Personar med arbeidsplass i Trondheim Figur 13 Heksagon (diameter 2000 m i luftlinje) Figur 14 Grunnkretssoner basert på heksagon Figur 15 Andel lokalt ansatte i dag Figur 16 Andel lokalt ansatte av 1000 nye ansatte Figur 17 Tre lokaliseringsalternativ for nye arbeidsplassar Figur 18 Samla reiselengde per person over 18 år per dag, Trondheimsregionen Figur 19 Kg CO 2 -ekvivalentar per person per dag ved boliglokalisering, Trondheimsregionen Figur 20 Kg CO 2 -ekvivalentar per person per dag ved boliglokalisering, Trondheim Figur 21 Reiselengde per person ved etablering av 1000 nye arbeidsplassar Figur 22 Kg CO2-ekvivalentar per person ved etablering av 1000 nye arbeidsplassar Tabellar Tabell 1 Reisefrekvens per dag etter formål og korreksjonsfaktor for kombinasjonsreiser Tabell 3 Forutsetningar og CO 2 -beregning Tabell 2 Andel lokalt ansatte i dag og beregna andel med 300 og 3000 nye ansatte. Tre lokaliseringsalternativ i Trondheim Tabell 4 Beregna reiselengde etter transportmiddel, formål og utslepp i kg CO 2 -ekvivalentar, per person over 18 år per dag. Kommuner i Trondheimsregionen

6 Tabellar i vedlegg Vedleggstabell 1 Reiseformål gruppert i hovudkategoriar Vedleggstabell 2 Reisemiddel gruppert i hovudkategoriar Vedleggstabell 3 Reisemiddelfordeling etter reiseformål, reiselengde og modalsone Figurar i vedlegg Vedleggsfigur 1Reisemål- og reisemiddelfordeling for arbeids- og skulereiser frå Brekkåsen, Melhus Vedleggsfigur 2 Reisemål- og reisemiddelfordeling for handels- og servicereiser frå Brekkåsen, Melhus.. 24 Vedleggsfigur 3 Reisemål- og reisemiddelfordeling for andre reiser frå Brekkåsen, Melhus Vedleggsfigur 4 Samla reiselengde per person over 18 år per dag, Trondheimsregionen Vedleggsfigur 5 Samla reiselengde per person over 18 år per dag, Trondheim Vedleggsfigur 6 Reiselengde for reiser til/frå arbeid/skule per person over 18 år per dag Vedleggsfigur 7 Reiselengde for handel-/servicereiser per person over 18 år per dag Vedleggsfigur 8 Reiselengde for andre reiser per person over 18 år per dag Vedleggsfigur 9 Kg CO 2 -ekvivalentar per person per dag ved boliglokalisering, Trondheimsregionen Vedleggsfigur 10 Kg CO 2 -ekvivalentar per person per dag ved boliglokalisering, Trondheim Vedleggsfigur 11 Reiselengde per person ved etablering av 1000 nye arbeidsplassar (km) Vedleggsfigur 12 Kg CO 2 -ekvivalentar per person ved etablering av 1000 nye arbeidsplassar

7 1. Bakgrunn I arbeidet til Interkommunal arealplan for Trondheimregionen (IKAP) i 2010 vart det gjort ein transportanalyse for å vurdere reisekonsekvens for framtidige boligfelt i regionen. Metoden gjekk ut på å beskrive reisemønsteret i ulike delar regionen for så å overføre dette mønsteret til nye boligfelt. Resultata vart presentert som gjennomsnittleg km som bilfører for personer over 18 år pr dag. Datamaterialet var henta frå Reisevaneundersøkelsen (RVU) frå 2001 og Bedriftsregisterdata frå Som del av metoden vart det definert ein senterstruktur for kvar formålskategori arbeidsreiser og handel/servicereiser. Fritidsreiser var utelatt. For 3 av 8 kommunar mangla det gode RVU data. For desse vart det gjort forutsetningar basert på data frå samanliknbare kommunar. Erfaringa var at lokale reisevanedata og bedriftsregisterdata gav metoden lokal forankring og truverd. Metoden hadde nokre svake punkt: Sonevise forutsetningar gav brå overgangar i beregningane i grenseområde mellom soner. Datamaterialet var ein del år gamalt og ikkje komplett for alle kommunar. Ikkje alle reiser var inkludert og gjorde omregning til CO 2 -ekvivalentar vanskeleg. I 2010 vart det mogleg å vidareutvikle metoden med finansiering frå Transnova og Trondheim kommune. Planen var å oppdatere analysen med nyare datagrunnlag, forbetre metodikken og inkludere arbeidsplaslokalisering i beregningane. I tillegg var det ein ambisjon å gjere metoden tilgjengeg for andre kommunar og regionar. Arbeidet har pågått i perioden Førebelse resultat frå prosjektet er brukt i kommuneplanarbeid i Trondheim kommune. 1.1 Reisekonsekvensberegning med bruk av lokale data Erfaringa frå analysene til IKAP var at beregningane bidrar til å setje transportkonsekvensar på dagsorden og at sonevise forutsetningar sikra truverdige resultat. Å bruke nasjonale eller regionale forutsetningar for å vurdere reisekonsekvensar vil kunne dekke over viktige lokale forskjellar og derfor få svakare truverd lokalt. Tilgang til lokale reisevanedata og bedriftsregisterdata kan gi meir detaljerte informasjon om viktige lokale forskjellar innanfor regionen. Samtidig kan det bidra til gjenkjenning og større tillitt til resultata i regionen. Metodens grunnleggande prinsipp er at dagens reisemønster og bosettingsmønster vert lagt til grunn som modell for å beskrive reisemønsteret for framtidige arbeidstakarar og bosatte. Det vil sei at: Bosatte i nye boligområde blir forutsatt å ha same reisemønster som dei som bur i same område i dag. Nye arbeidstakarar blir forutsatt å ha same bosettingsmønsteret som dagens arbeidstakarar. Dette er ein statisk metode som i utgangspunktet ikkje tek omsyn til framtidige endringar i transportog bosettingsmønster. Konsekvensar av slike endringar kan likevel belysast ved hjelp av ein slik metode, men då anten ved å bytte ut delar av det empirisk baserte grunnlaget med andre forutsetningar, eller i form av kvalitative vurderingar om kva retning slike endringar vil kunne dra resultata. 5

8 Figur 1 Døme på lokale forskjellar i reisemønster: Arbeidsreiser frå Støren og frå Hommelvik 1.2 Metoden Datamaterialet bygger på analyser av fire datasett. Dei mest sentrale er bedriftsregisteret/aaregisteret pr årsskiftet 2009/2010 og reisevaneundersøkelsen (RVU) 2010 der det vart gjort eit forsterka utval i 8 av kommunane i Trondheimsregionen. Reiseavstandar er beregna ved hjelpa av nettverksdata for bil- og gangnett. Sidan mange av data er Figur 2 Metode for reisekonsekvensberegning grunnkretsbaserte er matrikkelen brukt til å definere bygningsmessig tyngdepunkt i grunnkretsane. Desse punkta er brukt som koblingspunkt i avstandsberegningane. Basert på dette datamaterialet blir det utarbeida forutsetningar for reisemønsteret for alle delar av regionen. Element i reisemønsteret er reisemålfordeling, reisefrekvens, reiselengde og transportmiddelbruk. Reisekonsekvens for arbeidsplasslokalisering og boliglokalisering blir beregna ved hjelp av to ulike metodar med noko forskjellig tilnærmingsmåte. Metoden for arbeidsplasslokalisering tar utgangspunkt i lokalisering av nye arbeidsplassar og kvar nye 6

9 arbeidstakarar er busett. Metoden for boliglokalisering tar utgangspunkt i heile reisemønsteret for personar som bur i eit område, avhengig av formål. Til tross for forskjellane har metodane nokre felles forutsetningar og grunnprinsipp. 7

10 2. Datamaterialet Datagrunnlaget i dei to beregningsmodellane kjem frå fleire ulike kjelder. Felles for dei er at dei inneheld detaljert informasjon om lokale forhold i Trondheimsregionen. 2.1 Bedriftsregisteret 2010 Bedriftsregisteret består av opplysningar frå bedrifts- og foretaksregisteret (Statistisk sentralbyrå) og AA-registeret (NAV). Materialet som er benytta er geografisk avgrensa til bedrifter i Sør- og Nord- Trøndelag. Bedrifts- og foretaksregisteret inneheld organisasjonsnummer, næringskode (NACE) og stadfesting. På grunn av manglar ved stadfestingskvaliteten i materialet frå Statistisk sentralbyrå, er det gjort eit eige arbeid med å heve kvaliteten på stadfesting av bedrifter. Aa-registeret inneheld opplysningar om alder, kjønn, bustadsgrunnkrets, organisasjonsnummer for bedrift, organisasjonsform og opplysningar om arbeidstid for alle ansatte. Opplysningane om bustad og arbeidsstad er brukt til å definere reisemønsteret i reisekonsekvensberegningane for arbeidsplasslokalisering. Tidspunktet for registrering er årskiftet 2009/2010 og materialet inneheld totalt bedrifter og ansatte. 2.2 Reisevaneundersøkelsen Den nasjonale reisevaneundersøkelsen er utarbeida av Transportøkonomisk institutt på vegne av fleire norske transportorganisasjonar og store norske kommunar. I RVU 2010 var det foretatt eit tilleggsutval for 8 kommuner i Trondheimsregionen, med totalt 7043 intervju. Materialet er samla inn i perioden januar 2009 oktober 2010 og inneheld opplysningar om all reiseverksemd for respondentane i løpet av ein dag, samt ei mengd bakgrunnsvariablar. Data frå reisevaneundersøkelsen er brukt til å definere reisemønster (målpunkt for reiser) og reisefrekvens i reisekonsekvensberegningane for boliglokalisering, og reisemiddelbruk i begge beregningsmodellane. 2.3 Matrikkel- og nettverksdata Matrikkelen består av alle registrerte bygningar med informasjon om blant anna bygningstype, status, relevante datoar og koordinatar. Koordinatane frå matrikkelen er brukt til å fastslå bygningsmessig tyngdepunkt i kvar grunnkrets. Data er innhenta frå Norges Eiendommer Nettverksdata for bil- og gangnett inneheld alle veglenker med informasjon om blant anna lengde, fartsgrense, stigning, kjøreretning og restriksjonar. Nettverksdata er brukt til å beregne avstandar mellom grunnkretsar og mellom rutenettpunkt og grunnkretsar. Data er basert på elveg for heile landet i desember 2010, vegnett for Trondheimsregionen ajourført desember 2010 og gangnett for Trondheimsregionen ajourført i Ajourføringa av dei to sistnevnte er utført av AsplanViak. Matrikkel og nettverksdata blir også brukt i definisjon av grunnkretssoner (sjå kapittel 3.2). 8

11 3. Forutsetningar 3.1 Modalsoner og reisemiddelfordeling Begrepet modalsoner er i denne rapporten brukt som omgrep for område med felles kjenneteikn for reisemiddelbruk ved reiser til området. Modalsone angir dermed eigenskapar ved målpunkt for reiser. For å ta omsyn til varierande bruk av transportmiddel i regionen, er regionen inndelt i modalsoner som ein antar har felles eigenskapar og dermed reisemiddelfordeling. Analyse av reisevanedata vart nytta for å finne fram til ei hensiktsmessig inndeling. Analysene vart gjort for kvar kommune og for ulike ulike område innanfor Trondheim kommune. Områda innanfor Trondheim vart definert av ABC-kart over kollektivtilgjengeligheit (figur 3) og indre parkeringssone i kommuneplanens arealdel i Trondheim (figur 4). Desse to tema vart valgt fordi dei er antatt å ha stor innverknad på transportmiddelbruk. Analysen resulterte i fem modalsoner (figur Figur 3 ABC-kart for Trondheim 5). Tre soner i Trondheim. Modalsone 1 omfattar område i indre parkeringssone. Modalsone 2 omfattar B-område frå ABC-kartet samt A-område som fell utanfor indre parkeringssone. Modalsone 3 omfattar resten av Trondheim kommune. Stjørdal vart eiga modalsone og øvrige kommuner utgjer ein felles modalsone. Figur 4 Modalsoner og indre parkeringssone i Trondheim Figur 5 Modalsoner i Trondheimsregionen 9

12 Arbeids- og skulereiser Reisevaneundersøkelsen er brukt til å definere reisemiddelfordeling for reiser til kvar modalsone. Reisemiddel er kategorisert i tre hovudgrupper; gang/sykkel, bil og kollektiv (vedleggstabell 1). Reisemiddelfordelinga er vidare avhengig av reiseformål. Reiseformål er delt inn i tre hovudkategoriar; arbeid/skule, handel/service og andre reiser (vedleggstabell 2). Reisemålfordelinga er også differensiert etter reiselengde i fem avstandskategoriar: 0-2 km, 2-4 km, 4-6 km, 6-12 km, 12+ km Handel- og servicereiser Reisemiddelfordeling for alle kategoriar er henta frå RVU med to unntak: Reiser over 12 km der det forutsettes ingen reiser til fots eller med sykkel. Her er relativt forhold mellom reiser med bil og kollektiv brukt i staden. Reiser til område utanfor regionen inntil 100 km forutsettes kun med bil. Andre reiser Figur 6 Reisemiddelfordeling etter reiseformål, reiseavstand og modalsone 10

13 3.2 Grunnkretssoner Grunnkretssoner (GS) er eit områdebegrep som her er brukt i definisjon av omland. Omgrepet vert brukt ulikt i dei to beregningsmodellane: I beregningane for boliglokalisering blir GS brukt til å sikre robuste data for reisemålfordelinga for alle grunnkretsar. Dette blir gjort ved å låne RVUdata frå omkringliggande grunnkretsar. I praksis Figur 7 Eksempel på overlappande grunnkretssoner inneber dette at ein låner data inntil ein har eit tilstrekkeleg antall respondentar. GS får dermed ulik storleik avhengig av antall repondentar i kvar grunnkrets. I beregningane for arbeidsplasslokalisering vert GS brukt for å definere eit lokalt omland for alle grunnkretsar. Her er GS avstandsbetinga slik at alle soner har tilnærma lik radius (1500 m) målt langs veg mellom bygningsmessig tyngdepunkt i grunnkretsane. Alle grunnkretsar har sin unike GS som derfor i stor grad er overlappande (sjå figur 7). Som datagrunnlag i definisjonen av grunnkretssoner nyttar ein bygningsmessig tyngdepunkt i alle grunnkretsar i regionen (matrikkelen), og avstand langs raskaste reiserute i gangnett eller bilnett mellom bygningsmessig tyngdepunkt i grunnkretsar. Raskaste reiserute er beregna ved bruk av ArcGIS Network Analyst (OD Cost Matrix). 3.3 Reisemålfordeling for boliglokalisering Reisemønsteret består av enkeltreiser som alle har eit startpunkt og eit målpunkt. I beregningane for boliglokalisering er det målpunkt utanfor heimen som er brukt i definisjonen av reisemålfordelinga. Reisevanedata vert brukt til å kartlegge alle reisemål utanfor bustaden for kvar grunnkretssone. Kvar grunnkretssone får dermed si eiga reisemålfordeling. Denne fordelinga vert lagt til grunn for framtidige boligar i same område. Reisemålfordelinga er avhengig av reiseformål og blir kartlagt separat for dei tre hovudkategoriane reiseformål; arbeid/skule, handel/service og andre reiser. 11

14 Figur 8 Målpunkt for reiser etter formål Reisemålfordelinga er grunnkretsvise fordelingar av reisemål. For å sikre at reisemålfordelinga er representativ er det definert eit minstekrav til antall respondentar. Grunnkretsar blir gruppert ved å innlemme nærmaste grunnkrets i grunnkretssona inntil minimumskravet er oppnådd. Antalet grunnkretsar som vert inkludert i grunnkretssona kan derfor variere (sjå kapittel 3.2). For arbeid-/skulereiser og handel-/servicereiser er det vurdert at 100 respondentar er nødvendig for at reisemålfordelinga skal vere tilstrekkeleg robust. Dette er tilstrekkeleg fordi reismåla i desse typane reiser er avgrensa til relativt få stadar. Kategorien andre reiser er meir samansatt og mønsteret dermed mykje meir fragmentert. For denne kategorien er det vurdert at 200 respondentar er nødvendig for å få robuste reisemålfordelingar. Dette gjer at grunnkretssonene for kategorien andre reiser er større enn for arbeid-/skulereiser og handel-/servicereiser. For område med mange respondentar er dette ikkje noko problem, men for tynt befolka område i regionen kan dette føre til svært store grunnkretssoner. I slike tilfelle kan det forventast at reisemålfordelinga ikkje lenger er representativ. Det er ein fare for at store grunnkretssoner kan få lite relevant reisemålfordeling og dermed lengre beregna reiseavstandar enn reelt. Figur 9 Grunnkretssoner for to grunnkretsar i Trondheim basert på utval i reisevaneundersøkinga Figur 10 Grunnkretssoner for Støren og for to grunnkretsar i Trondheim basert på utval i reisevaneundersøkinga 3.4 Bosettingsmønster for arbeidsplassar I reisekonsekvensberegninga for arbeidsplassiokalisering er det arbeidsreisenes startpunkt, altså kvar folk bur, som er relevant for å beregne reisekonsekvens. Bosettingsmønster for nye ansatte blir dermed i utgangspunktet som bosettingsmønsteret for personar med arbeidsplass i Trondheim og 12

15 med bustad i 8 kommuner i Trondheimsregionen. Det generelle bosettingsmønsteret blir nyansert noko gjennom ei tilleggsberegning der det blir tatt omsyn til potensialet for lokal rekruttering i område som har få arbeidsplassar frå før, og tilsvarande lågt potensiale i område med mange arbeidsplassar frå før. Tilleggsberegninga angir andel av nye ansatte som blir rekruttert frå lokalomlandet (lokalreiseandel) og definert ved hjelp av ein eigen regresjonsmodell (sjå kap 4.2.1). 3.5 Reiselengde Reiselengdeberegningar blir brukt til to ulike formål beregningsmodellane. For det første blir lengdene på reisene som inngår i reisemønsteret beregna som raskaste rute langs bilveg mellom bustad og reisemål. Det blir altså foretatt ei forenkling i forhold til RVU ved at alle reiser forutsettes å gå raskaste veg mellom reisemål og bustad. For det andre benyttes reiselengdeberegningar i definisjonen av grunnkretssoner. Her blir reiselengde beregna som kortaste avstand langs gang- og bilveg mellom grunnkretsar. Datagrunnlaget som inngår i beregning av reiselengde er bygningsmessig tyngdepunkt i grunnkretsar (Matrikkelen), sentralpunkt for ruter i rutenettet og nettverksdata (gang- og bilnett). Reiselengdene blir beregna ved hjelp av ArcGIS NetNetwork analyst (OD cost matrix). 3.6 Reisefrekvens I beregningane for boliglokalisering vert reisefrekvens definert som reiser per dag per person over 18 år og er satt til gjennomsnittet for regionen etter dei tre hovudreiseformåla, arbeid-/skulereiser, handel-/servicereiser og andre reiser. Reisefrekvensane er henta frå RVU. Ein eigen korreksjonsfaktor er beregna for å ta høgde for reiser med kombinerte/fleire formål. Denne vert beregna som antal heimreiser dividert med antal reiser til målpunkt utanfor heimen. Både forutsatt reisefrekvens etter formål og korreksjonsfaktoren er lik for alle delar av regionen. Ein eigen analyse av variasjon i reisefrekvens og kombinasjonsreiser viste ikkje klare mønster som tyda på systematiske forskjellar. Ein del observerte forskjellar såg ut til å henge saman med aldersstruktur, og slike forskjellar ville det vere feil å vidareføre, sidan innflyttarar i nye boligar, til tross for nokre lokale nyansar, i hovudsak vil ha same aldersstruktur i alle delar av regionen. Tabell 1 Reisefrekvens per dag etter formål og korreksjonsfaktor for kombinasjonsreiser Reisefrekvens per dag Korreksjons- Arbeid- og skulereiser Handel- og servicereiser Andre reiser faktor for kombinasjonsreiser 0,41 0,58 0,8 0,75 Det blir lagt til grunn at ein arbeidstakar foretar arbeidsreisene mellom heim og arbeidsplass og resultata vert presentert som reisekonsekvens pr arbeidsreise (ein veg). 13

16 4. Beregning av reisekonsekvens for 500x500 m rutenett 4.1 Beregningsmåte bolig Arbeids- og skulereiser Kvar grunnkretssone har si unike reismålfordeling for kvart reiseformål (sjå kapittel 3.3). Denne angir andel reiser som går til kvart reisemål (grunnkretsar). Det er kun reiser som er kortare enn 100 km som er tekne med i definisjonen av reisemålfordelinga. Reismålfordelinga angir andel reiser som innanfor kvart formål antas å gå til kvart reisemål frå grunnkretsen. Figur 11 illustrerer reisemålfordeling og reisemiddelfordeling for reiser for personar busett i grunnkretssona for Brekkåsen, Melhus. Kvart rute i rutenettet får deretter tilordna reisemålfordelingane til den grunnkretsen som ligg nærmast langs veg, målt som avstand mellom senterpunkt i ruter og bygningsmessig tyngdepunkt i grunnkretsar. Handels- og servicereiser Andre reiser Figur 11 Reisemålfordeling og reisemiddelfordeling for reiser frå Brekkåsen, Melhus Reiselengder mellom ruter i rutenettet og grunnkretsar i regionen og relevante grunnkretsar utanfor regionen, blir kobla saman med kvar rute-grunnkrets relasjon i reisemålfordelinga. 250 meter er skjønnsmessig satt som minste reiseavstand. I praksis blir andelen reiser som går mellom rute og grunnkrets multiplisert med reislengda. Deretter multipliseres dette igjen med reisefrekvensar, som er satt likt for alle ruter i regionen. I tillegg blir reiselengda i kvar relasjon fordelt på reisemiddel ut frå reisemiddelfordelinga definert av målpunktets modalsone og avstanden mellom rute og målpunkt. På denne måten foretas det ei individuell 14

17 beregning for alle rute-grunnkrets relasjonar. Beregningane blir gjort separat for dei tre hovudformåla. Til slutt blir resultata aggregert opp for kvar rute i rutenettet. Resultata kan presenterast som gjennomsnittleg reiselengde per person per dag, samla, etter formål og etter reisemiddel, og som gjennomsnittleg utslepp av CO 2 -ekvivalentar per person per dag. 4.2 Beregningsmåte arbeid Figur 12 Generelt bosettingsmønster. Personar med arbeidsplass i Trondheim. Reisemønsteret for arbeidstakarar blir definert av bosettingsmønsteret for personar med arbeidsplass i Trondheim. Materialet er avgrensa til bustadsgrunnkretsar i dei 8 kommunane i Trondheimsregionen som utgjer det næraste pendlingsomlandet. I utgangspunktet blir det generelle busettingsmønsteret for alle arbeidsplasslokaliseringar nytta (sjå figur 12), men det blir tatt omsyn til variasjon i potensialet for lokal rekurettering. Grunnen til dette er observasjonar i bedriftsregisteret av ein viss overrepresentasjon av arbeidstakarar i næromlandet til ein arbeidsplass, som truleg blir skapt av systematisk flytting over tid der personar som har høve eller interesse av det gjer tilpasningar av bustad i forhold til arbeidsstad eller omvendt. Område med få arbeidsplassar men mange busette har typisk høge andelar lokalt ansatte, medan andre område med færre busette og mange arbeidsplassar har større andelar som reiser lengre på jobb. Av dette sluttar vi at det i område med få arbeidsplassar i dag er eit større potensial for at arbeidstakarar over tid vil busette seg nær arbeidsplassen, enn i eit område som frå før har stor tilgang på arbeidsplassar og er avhengig av å rekuttere over eit større omland. I kor stor grad ein kan vente lokal rekuttering er avhengig av kor mange som bur og arbeider i området frå før og av antall nye arbeidsplassar som blir etablert. Denne samanhengen er nærare gjennomgått i kapittel Første trinn i bereginga er å definere lokalt omland for kvar grunnkrets. Til det vert 1500 meter grunnkretssoner brukt. Desse er nærare omtalt i kapittel 3.2. Grunnkretssonene har som formål å definere det nære omlandet til ei eventuell ny arbeidsplasslokalisering. For kvar grunnkretssone tel ein deretter opp antal busette, ansatte og lokalt ansatte (personar som både bur og arbeider i grunnkretssona). Sidan beregningane vert gjort for 500x500 m ruter, arvar kvar rute i rutenettet eigenskapane til næraste grunnkrets langs veg, målt mellom senterpunkt i ruta og bygningsmessig tyngdepunkt i grunnkretsen. Sidan andel av nye arbeidstakarar som rekutteres lokalt er avhengig av antall arbeidsplassar som introduseres, må dette tallet fastsetjast før ein går vidare i beregningane. I dette notatet er 1000 nye arbeidsplassar brukt som eksempel. Resultata pr person vil bli litt forskjellig avhengig av antallet, men ikkje meir enn at det uansett er det generelle bosettingsmønsteret og beliggenheita av den nye 15

18 arbeidsplassen i forhold til dette som har mest å seie. Lokalreiseandelen bidrar kun i begrensa grad til det endelege resultatet. Ved hjelp av parametrane frå regresjonsanalysen i kapittel og informasjon om antall ansatte, busatte og lokalt ansatte i aktuell grunnkretssone vert lokalreiseandelen beregna for alle grunnkretssoner. I praksis betyr dette kor mange av dei 1000 nye arbeidstakarane som skal rekutterast frå grunnkretssona, og kor mange som skal rekrutterast frå andre område. Både innanfor og utanfor grunnkretssona er det det faktiske bosettingsmønsteret som blir lagt til grunn for reisemønsteret. Nye arbeidstakarar blir med andre ord fordelt proporsjonalt med dagens bosettingsmønster, men vekta ulikt innanfor og utanfor lokalt omland iht beregna lokalreiseandel. Etter at bosettingsmønsteret med riktig vekting innanfor og utanfor grunnkretssona er definert, vert alle relasjonar rutenett-grunnkrets kobla med ein avstandsmatrise som syner raskaste rute med bil mellom ruter og grunnkretsar. For kvar relasjon har ein då avstand og relativ andel av arbeidsreisene. Deretter blir reiselengda fordelt etter reisemiddel. Reisemiddelfordelinga er definert av modalsona som arbeidsplassen er plasert i, og er avstandsbetinga slik at korte reiser har ei anna reisemiddelfordeling enn lange reiser (sjå kapittel 3.1 om modalseoner/reisemiddelfordeling). Kvar rute-grunnkrets relasjon får dermed ei individuell beregning som syner reiselengde fordelt etter reisemiddel og ein relativ andel av dei nye arbeidsreisene. Dette blir deretter aggregert opp pr rute og dividert på det antall nye arbeidstakarar ein har forutsatt, i dette tilfellet Resultata kan til slutt presenterast som gjennomsnittleg reiselengde per arbeidsreise for nye arbeidstakarar, fordelt etter reisemiddel og som utslepp målt i kg CO 2 -ekvivalentar pr arbeidsreise pr dag Andel lokale arbeidsreiser Lokalreiseandelen benyttes til å vekte arbeidsreiser frå det nære omlandet og øvrige arbeidsreiser ulikt. Vektinga vert beregna ved hjelp av ein regresjonsanalyse der antall lokalt ansatte er ein funksjon av antall busette og ansatte i grunnkretssona. Fordelinga vil vere avhengig av antall nye arbeidsplassar som forutsettes. Det er gjort vurdering av om det er bransjevis variasjon i lokal rekruttering, der det er konkludert med at det ikkje er relevant for etableringar over ein viss storleik. Figur 13 Heksagon (diameter 2000 m i luftlinje) Figur 14 Grunnkretssoner basert på heksagon Til regresjonsanalysen blir kommunen delt inn i ikkje overlappande heksagon som er 2000 m luftlinje i diameter (figur 13). Grunnkretsane blir deretter gruppert etter dette heksagonmønsteret (figur 14). 16

19 Desse grunnkretsheksagona utgjer einingane i regresjonsanalysen. Desse er i størrelsesorden om lag like store som grunnkretssonene definert med 1500m langs veg, som vert nytta i resekonsekvensberegningane for arbeidsplasslokalisering. Kun grunnkretsheksagon med lokalt ansatte er tekne med (N=50). Samanhengen er modellert ved hjelp av SPSS der fleire ulike funksjonar er testa ut og følgjande uttrykk viste seg å forklare mest variasjon i antall lokalt ansatte: der y er antall lokalt ansatte, x1 er busette og x2 er ansatte innanfor grunnkretssona. Analysen gav følgjande parametre: a = 0,002, b = 0,661, c = 0,855. Regresjonsanalysen vert brukt til å anslå absolutt endring i antal lokalt tilsette som funksjon av antal busette og tilsette i lokalområdet (definert som grunnkretssoner på 1500 m) ved ei etablering av arbeidsplass av ein gitt storleik. Dette vert gjort ved å først bruke faktisk antall ansatte i uttrykket og deretter antall ansatte pluss antall nye arbeidstakarar (1000), så observerer ein endring i antall lokalt ansatte (y). Dette antallet settes som lokalreiseandel (eksempelvis 45/1000). Figur 15 Andel lokalt ansatte i dag Figur 16 Andel lokalt ansatte av 1000 nye ansatte Figur 17 syner forskjellen i lokalreiseandel for hhv 300 og 3000 nye ansatte for tre grunnkretsar i Trondheim. Lokalreiseandelen i dag syner stor forskjell mellom dei tre grunnkretsane. Men trass i den store forskjellen har lokalreiseandelberegninga relativt lite å seie for sluttresultatet. Dette kjem av at det i hovudsak er dei lange reisene som er avgjerande for reisekonsekvensberegningane. Vidare kan vi sjp at forskjellen i lokalreiseandel er relativt liten mellom 300 og 3000 nye ansatte. Dette betyr at resultatet også er lite påverka av antal nye arbeidstakarar. 17

20 Tabell 2 Andel lokalt ansatte i dag og beregna andel med 300 og 3000 nye ansatte. Tre lokaliseringsalternativ i Trondheim Ansatte i grunnkretssone Bosatte i grunnkretssone Andel lokalt ansatte i dag Lokalt ansatte i grunnkretssone Lokalreiseandel ved 300 nye ansatte Lokalreiseandel ved 3000 nye ansatte Sluppen ,6 3,6 3,4 Munkvoll ,1 11,9 9,9 Lade-Leangen ,0 5,6 5,1 Figur 17 Tre lokaliseringsalternativ for nye arbeidsplassar 4.3 Omrekning frå reiselengde til CO2-ekvivalentar Ved omrekning frå gjennomsnittleg reiselengde per person til CO 2 -ekvivalentar vert det nytta faste forutsetningar for utslepp pr km. Forutsetningane er henta frå ulike kjelder (sjå tabell 3). For reiselengde med bil vert CO 2 pr bil km nytta i kombinasjon med forutsatt antall personar over 18 år pr bii. For kollektivreise vert CO 2 pr passasjer-km med bybuss nytta. Merk at det er relativt liten forskjell mellom disse verdiane. Forutsetningane for utslepp pr passasjer-km for kollektivreiser vert kun % lågare enn for personkm bilreiser. Tabell 3 Forutsetningar og CO 2 -beregning Arbeids- og skulereiser Handels- og servicereiser Andre reiser Kg CO 2 pr bil km 0,159 0,159 0,159 Enkel CO 2 -kalkulator, Terje Simonsen, Asplan Viak. Basert på tall fra OFV Person pr bil 1,097 1,202 1,243 RVU2010 Personer over 18 år, heimreiser ikkje medrekna Kg CO 2 pr passasjerkm kollektiv (bybuss) Kilde 0,094 0,094 0,094 Morten Simonsen (2010). Buss. Vestlandsforskning. 18

Foto: Helén Eliassen Foto: Geir Hageskal

Foto: Helén Eliassen Foto: Geir Hageskal Reisekonsekvensberegning for bolig- og arbeidsplasslokalisering SAMLING FOR STORBYER MED BYPAKKER, Trondheim 02.09. 2014 Svein Åge Relling - Byplankontoret, Trondheim kommune Foto: Helén Eliassen Foto:

Detaljer

Strategisk utbyggingsanalyse for Trondheimsområdet: Transportkonsekvensar av boliglokalisering i Trondheimsregionen

Strategisk utbyggingsanalyse for Trondheimsområdet: Transportkonsekvensar av boliglokalisering i Trondheimsregionen Brukernettverksmøte ATP-modellen 2010 14.12. 2010 Svein Åge Relling. Trondheim kommune, Byplankontoret Strategisk utbyggingsanalyse for Trondheimsområdet: Transportkonsekvensar av boliglokalisering i Trondheimsregionen

Detaljer

Frokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve

Frokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve Frokostseminar 9. november Reisevanedata - Gullgruve og fallgruve Utvikling i reisevaner i norske og svenske byområder Likheter og forskjeller. Men er dataene direkte sammenlignbare over tid og mellom

Detaljer

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009

Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 2009 Den nasjonale reisevaneundersøkelsen Den nasjonale reisevaneundersøkelsen 9 Gjennomføres hvert fjerde år første gang i 19 Transportøkonomisk institutt (TØI) har vært faglig ansvarlig for alle undersøkelsene

Detaljer

ANALYSE AV TAL PERSONAR SOM BUR INNAFOR EIN AVSTAND PÅ 45 MINUTT MED BIL FRÅ UTVALDE REGIONSENTER I SOGN OG FJORDANE.

ANALYSE AV TAL PERSONAR SOM BUR INNAFOR EIN AVSTAND PÅ 45 MINUTT MED BIL FRÅ UTVALDE REGIONSENTER I SOGN OG FJORDANE. ANALYSE AV TAL PERSONAR SOM BUR INNAFOR EIN AVSTAND PÅ 45 MINUTT MED BIL FRÅ UTVALDE REGIONSENTER I SOGN OG FJORDANE. Målsetting for analysen Målsettinga for analysen er og vise kor mange personar som

Detaljer

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august

Reisevaner i Region sør. Arendalsuka - fredag 14. august Reisevaner i Region sør Arendalsuka - fredag 14. august Den norske reisevaneundersøkelsen RVU 2013/14 Gjennomføring og metode: Sjuende RVU i Norge Gjennomført i perioden august 2013 september 2014 Svar

Detaljer

Boområder og bilkjøring områdetypologier for miljøvennlige arbeidsreiser. Randi Hjorthol Frants Gundersen Reisevaneseminar 26.5.

Boområder og bilkjøring områdetypologier for miljøvennlige arbeidsreiser. Randi Hjorthol Frants Gundersen Reisevaneseminar 26.5. Boområder og bilkjøring områdetypologier for miljøvennlige arbeidsreiser Randi Hjorthol Frants Gundersen Reisevaneseminar 26.5.2016 Litt formalia Fra prosjektet Potensialet for endring i arbeidsreiser

Detaljer

Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015

Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015 Innfartsparkering Kollektivtransportforum årskonferanse 2015 Erlend Iversen Samferdselavdelinga, Hordaland fylkeskommune Dagens tekst: Hordaland fylkeskommune har utarbeidd eit forslag til strategi for

Detaljer

Vestlandet ein stor matprodusent

Vestlandet ein stor matprodusent Vestlandet ein stor matprodusent Halvparten av sjømatproduksjonen i Norge skjer på Vestlandet Hordaland Vestlandet 2001 Mill. kr % av landet Mill. kr % av landet Jordbruk 499 4,7 3 084 29,2 Fiske og fiskeoppdrett

Detaljer

Brønnøysundregistrene Alternative lokaliseringer og klimagassutslipp fra transport i driftsfasen. Juni 2013

Brønnøysundregistrene Alternative lokaliseringer og klimagassutslipp fra transport i driftsfasen. Juni 2013 Brønnøysundregistrene Alternative lokaliseringer og klimagassutslipp fra transport i driftsfasen Juni 2013 Forord Notatet er utarbeidet på oppdrag fra Statsbygg, prosjekt nytt bygg for Brønnøysundregistrene.

Detaljer

Byreiser. Sammendrag:

Byreiser. Sammendrag: Forfatter: Øystein Engebretsen Oslo 2003, 69 sider Sammendrag: Byreiser Bakgrunn og formål Undersøkelsen inngår som en del i Vegdirektoratets etatsprosjektet Transport i by. Målet for dette etatsprosjektet

Detaljer

Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI

Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI Hva er den nasjonale reisevaneundersøkelsen, og hva kan den brukes til? Ingeniørenes Hus 11. april 2012 Liva Vågane, TØI Agenda Hvordan gjennomføres den nasjonale reisevaneundersøkelsen? Innhold i undersøkelsen

Detaljer

HORDALANDD. Utarbeidd av

HORDALANDD. Utarbeidd av HORDALANDD FYLKESKOMMUNE Utflyttingar frå Hardanger Utarbeidd av Hordaland fylkeskommune Analyse, utgreiing og dokumentasjon August 28 INNLEIING: Analysen er utarbeidd som ein del av Hordaland fylkeskommune

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK:

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 12.10.2015 SAKSHANDSAMAR: Erik Sverrbo SAKA GJELD: Variasjon i ventetider og fristbrot ARKIVSAK: 2015/2228 STYRESAK: 107/15 STYREMØTE: 10.11.

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Retningslinjer for. Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland

Retningslinjer for. Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland HORDALAND FYLKESKOMMUNE Retningslinjer for Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland Gjeldande frå 1.November 2014 23.05.2014 Innhald: 1. Formål 3 2. Kven kan nytte ordninga? 3 3. Godkjenningsperiode

Detaljer

Bruk av ATP-modellen i handelsanalyser

Bruk av ATP-modellen i handelsanalyser 30. november 2009 Bruk av ATP-modellen i handelsanalyser Kari Skogstad Norddal Lokalisering av handel Vegtransport: om lag ½-parten av klimagassutslippene i våre storbyer. Arealbruk og lokalisering av

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

NOTAT 04.02.2015. Mini-RVUer 2014. Innhold: 1. Opplegg for Mini-RVU-undersøkelsene i februar, mai, august og november 2014... 2

NOTAT 04.02.2015. Mini-RVUer 2014. Innhold: 1. Opplegg for Mini-RVU-undersøkelsene i februar, mai, august og november 2014... 2 NOTAT 04.02.2015 Mini-RVUer 2014 Februar - Mai - August - November Sammenligning med nasjonal RVU 2009/10 Innhold: 1. Opplegg for Mini-RVU-undersøkelsene i februar, mai, august og november 2014... 2 2.

Detaljer

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004

SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 HORDALAND FYLKESKOMMUNE SENTRUMSOMRÅDE I HORDALAND 2003-2004 Hordaland fylkeskommune, Arbeidslaget Analyse, utgreiing og dokumentasjon, juli 2004. www.hordaland.no/ru/aud/ Innleiing Ved hjelp av automatiske

Detaljer

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn

RVU Dybdeanalyser. Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU Dybdeanalyser Sammenhengen mellom transportmiddelvalg, transportkvalitet og geografiske kjennetegn RVU seminar 30. august 2012 Bakgrunn og formål Formål: utvikle en modell for å analysere potensial

Detaljer

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå.

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå. 13. POLYGONDRAG Nemninga polygondrag kjem frå ein tidlegare nytta metode der ein laga ein lukka polygon ved å måle sidene og vinklane i polygonen. I dag er denne typen lukka polygon lite, om i det heile

Detaljer

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14

Nasjonal Reisevaneundersøkelse 2013-14 Nasjonal Reisevaneundersøkelse 0 Resultater for Region Sør (Buskerud VestAgder) Buskerudbyen Ringeriksregionen Rapportene er utarbeidet av Urbanet Analyse i 0 Hele presentasjonen bygger på de resultater

Detaljer

Stråling frå elektronisk kommunikasjon

Stråling frå elektronisk kommunikasjon Stråling frå elektronisk kommunikasjon Ei orientering frå Statens strålevern og Post- og teletilsynet Kva er stråling? I kvardagen omgjev vi oss med ulike typar stråling, frå både naturlege og menneskeskapte

Detaljer

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere:

1. Krav til ventetider for avvikla (behandla) pasientar skal i styringsdokumenta for 2015 vere: STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 16.01.2015 SAKSHANDSAMAR: Baard-Christian Schem SAKA GJELD: Differensierte ventetider ARKIVSAK: 2015/1407/ STYRESAK: 012/15 STYREMØTE: 04.02.

Detaljer

REISEVANER I TRONDHEIMSREGIONEN

REISEVANER I TRONDHEIMSREGIONEN REISEVANER I TRONDHEIMSREGIONEN 2009-2010 BASERT PÅ UNDERSØKELSE I TIDSROMMET 13.01.2009 06.10.2010 FORORD Nasjonale reisevaneundersøkelser gjennomføres hvert 4. år i Norge. Siste nasjonale reisevaneundersøkelse

Detaljer

Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde

Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde Reglement for godtgjersler til kommunale folkevalde Vedteke i kommunestyret 12.12.2013, sak K 13/169 Endra i kommunestyret 27.8.2015, sak K 15/96 Gjeldande frå ny kommunestyreperiode 2015-2019 INNHALD:

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Grenlandsbyen 200 TØI rapport /20 Forfattere: Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.

Detaljer

Lønnsundersøkinga for 2014

Lønnsundersøkinga for 2014 Lønnsundersøkinga for 2014 Sidan 2009 har NFFs forhandlingsseksjon utført ei årleg lønnsundersøking blant medlemane i dei største tariffområda for fysioterapeutar. Resultata av undersøkinga per desember

Detaljer

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE.

REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. REGLEMENT OM ELEKTRONISK KOMMUNIKASJONSTENESTE FOR MØRE OG ROMSDAL FYLKE. 1. GENERELT 1.1 Føremål Møre og Romsdal fylke har som mål å yte god service og vere tilgjengeleg for innbyggarane i fylke og for

Detaljer

Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6

Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6 Sammendrag: Verdsetting av tid, pålitelighet og komfort tilpasset NTM6 TØI rapport 1389/2015 Forfattere: Vegard Østli, Askill Harkjerr Halse, Marit Killi Oslo 2015 48 sider Med en ny inndeling i avstandsintervaller

Detaljer

Bustadområde i sentrum. Vurdering

Bustadområde i sentrum. Vurdering Bustadområde i sentrum Vurdering Balestrand 10.10.2009 Gode bustadområde i Balestrand sentrum Kommuneplan, arealdelen Status I. Sentrumsnære buformer For Balestrand sentrum er det gjeldande reguleringsplanar

Detaljer

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes

Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Arbeidsnotat til bymøtet 7. mai 2007, tiltaket Tilflytting 2017 Av Heidi-Iren Wedlog Olsen og Severin Aarsnes Anne og Thomas på flyttefot Flyttemønster blant ungdom/unge vaksne i Møre og Romsdal, 1980

Detaljer

Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale

Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 16.01.2015 3371/2015 Anita Steinbru Saksnr Utval Møtedato Fylkesutvalet 26.01.2015 Overføring av skatteoppkrevjarfunksjonen til Skatteetaten - høyringsuttale

Detaljer

Nytt Gebyrregulativ for lokal forskrift for VA-gebyr

Nytt Gebyrregulativ for lokal forskrift for VA-gebyr Nytt Gebyrregulativ for lokal forskrift for VA-gebyr Ny lokal forskrift for VA-gebyr vart vedteken i Luster kommunestyre den 23.10.2008 sak 81/08. Forskrifta medfører, som det framkom av saksutgreiinga

Detaljer

Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009

Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 2009 Sammendrag: Reisevaneundersøkelse for Vestfoldbyen 200 TØI rapport /20 Forfatter(e): Inge Brechan, Liva Vågane Oslo 20, 2 sider Den nasjonale reisevaneundersøkelsen ble gjennomført for sjette gang i 200/20.

Detaljer

Spørjeundersøking om sentrumsområde

Spørjeundersøking om sentrumsområde Spørjeundersøking om sentrumsområde Befolkningsundersøking i Hordaland 2013 AUD-rapport nr. 1 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå, og i samarbeid med Planseksjonen i Hordaland

Detaljer

Retningslinjer for Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland. Gjeldande frå 1. mars 2009

Retningslinjer for Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland. Gjeldande frå 1. mars 2009 Retningslinjer for Transportordninga for funksjonshemma i Hordaland Gjeldande frå 1. mars 2009 2 Innhald: 1. Formål... 4 2. Kven kan nytte ordninga?... 4 3. Godkjenningsperiode... 4 4. Brukartak... 4 5.

Detaljer

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.

Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema. 1 Oppdatert 16.05.09 Årsrapport frå opplæringskontor i Hordaland om opplæring av lærlingar og lærekandidatar (Lærebedriftene skal bruka eit eige skjema.) Velkommen til Hordaland fylkeskommune sin portal

Detaljer

Forskrift om bustøtte

Forskrift om bustøtte Forskrift om bustøtte DATO: FOR-2012-11-29-1283 DEPARTEMENT: KRD (Kommunal- og regionaldepartementet) PUBLISERT: I 2012 hefte 14 s 2412 IKRAFTTREDELSE: 2013-01-01 ENDRER: FOR-2009-06-19-699 GJELDER FOR:

Detaljer

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland

Kompetansearbeidsplassar i Hordaland Kompetansearbeidsplassar i Hordaland AUD-rapport nr. 8 11 September 211 1 Tal kompetansearbeidsplassar i Hordaland har vekse med 21 % i perioden 22 29, mot 17 % i landet som heile. Alle regionane i Hordaland

Detaljer

Nasjonale prøver 2005. Matematikk 7. trinn

Nasjonale prøver 2005. Matematikk 7. trinn Nasjonale prøver 2005 Matematikk 7. trinn Skolenr.... Elevnr.... Gut Jente Nynorsk 9. februar 2005 TIL ELEVEN Slik svarer du på matematikkoppgåvene I dette heftet finn du nokre oppgåver i matematikk. Dei

Detaljer

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser

Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser Sammendrag: Boområder og bilkjøring områdetyper for miljøvennlige arbeidsreiser TØI rapport 1458/15 Forfatter(e): Frants Gundersen og Randi Hjorthol Oslo 15 sider Reduksjon i bilbruk på arbeidsreisen i

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Øvre Rotvoll Eiendomsutvikling AS. Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser. Utgave: 1 Dato: 2012-06-13

Øvre Rotvoll Eiendomsutvikling AS. Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser. Utgave: 1 Dato: 2012-06-13 Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser Utgave: 1 Dato: 2012-06-13 Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Rotvoll Øvre, vurdering miljøkonsekvenser

Detaljer

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN

FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN FANGST OG SKJELPRØVAR I SULDALSLÅGEN Gjennomsnittleg årsfangst av laks i perioden 1969-2012 var 481 (snittvekt 5,1 kg). I 2012 vart det fanga 1075 laks (snittvekt 6,5 kg), eit av dei aller beste resultata

Detaljer

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen

Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Kort om føresetnadene for folketalsprognosen Folketalsutviklinga i PANDA vert bestemt av fødselsoverskotet (fødde minus døde) + nettoflyttinga (innflytting minus utflytting). Fødselsfrekvensar og dødsratar

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

Reisevanekartlegging i Hordaland fylkeskommune Fylkesbygget og Skyss.

Reisevanekartlegging i Hordaland fylkeskommune Fylkesbygget og Skyss. Reisevanekartlegging i Hordaland fylkeskommune Fylkesbygget og Skyss. Spørjeundersøking blant tilsette i Hordaland fylkeskommune AUD-rapport nr. 6 2013 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag

Detaljer

SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL KOLLEKTIVTRANSPORT I DISTRIKTA FOR 2010

SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL KOLLEKTIVTRANSPORT I DISTRIKTA FOR 2010 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samferdselsavdelinga Arkivsak 200703590-60 Arkivnr. 8 Saksh. Raddum, Gunhild Saksgang Samferdselsutvalet Fylkesutvalet Møtedato 13.01.2010 21.01.2010 SØKNAD OM STATLEG STØTTE TIL

Detaljer

Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar

Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar Vegvisar til vilbli.no for rådgivarar Kva er vilbli.no? vilbli.no er søkjaranes hovudkjelde til informasjon om vidaregåande opplæring. På vilbli.no skal søkjarane til ei kvar tid finne oppdatert og kvalitetssikra

Detaljer

Addisjon og subtraksjon 1358 1357 1307-124-158-158 =1234 =1199 =1149

Addisjon og subtraksjon 1358 1357 1307-124-158-158 =1234 =1199 =1149 Addisjon og subtraksjon Oppstilling Ved addisjon og subtraksjon av fleirsifra tal skal einarar stå under einarar, tiarar under tiarar osb. Addisjon utan mentetal Addisjon med mentetal 1 212 357 + 32 +

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Krav ved godkjenning av lærebedrifter OPPLÆRINGSAVDELINGA Fagopplæringskontoret - OPPL AVD Notat Dato: 20.01.2015 Arkivsak: 2015/727-1 Saksbehandlar: aseloh Til: Yrkesopplæringsnemnda Frå: Fagopplæringssjefen Krav ved godkjenning av lærebedrifter

Detaljer

FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2013

FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL 2013 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Arkivsak 201010513-27 Arkivnr. 160 Saksh. Skeie, Ingvar Saksgang Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 24.05.2013 11.06.2013-12.06.2013 FINANSRAPPORT FOR 1. TERTIAL

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

Vegvisar til vilbli.no

Vegvisar til vilbli.no Vegvisar til vilbli.no Kva er vilbli.no? vilbli.no er di hovudkjelde til informasjon om vidaregåande opplæring. På vilbli.no skal du til ei kvar tid finne oppdatert og kvalitetssikra informasjon. På grunnlag

Detaljer

Hjelp og løysingsframlegg til nokre av oppgåvene i kapittel 3

Hjelp og løysingsframlegg til nokre av oppgåvene i kapittel 3 Hjelp og løysingsframlegg til nokre av oppgåvene i kapittel 3 Oppgåver til side 130 Oppgåve B Kommenter forholdet mellom omgrep. a) Morfem, leksikalsk morfem, grammatisk morfem, bøyingsmorfem og avleiingsmorfem.

Detaljer

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1

Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013. Vårkonferanse Mandal 1 Serviceskyssen - eit inkluderande tilbod 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 1 Gaular, ein flott kommune i vakre Sogn og Fjordane. 30.04.2013 Vårkonferanse Mandal 2 Gaular, med dei tre ruteområda (2.923 innbyggjarar

Detaljer

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184

DB 836 327 883 604 702 254 597 522 750 184 Svineøkonomi Per Herikstad Hå Gardsrekneskapslag Peder Skåre Sparebank 1 SR-Bank Det siste året har vore prega av stort fokus på ubalanse i svinemarkedet. Overproduksjon gir lågare prisar for svineprodusentane

Detaljer

Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling

Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling Trondheimsregionen - kvartalsstatistikk Befolkningsendringer andre kvartal 2012 Tabell- og figursamling Denne tabell- og figursamlingen inneholder befolkningsstatistikk fra 1998 til og med andre kvartal

Detaljer

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning

Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Framtidig tilbod av arbeidskraft med vidaregåande utdanning Av: Jorunn Furuberg Samandrag Dersom framtidige generasjonar vel utdanning og tilpassing på arbeidsmarknaden slik tilsvarande personar gjorde

Detaljer

Tilgangskontroll i arbeidslivet

Tilgangskontroll i arbeidslivet - Feil! Det er ingen tekst med den angitte stilen i dokumentet. Tilgangskontroll i arbeidslivet Rettleiar frå Datatilsynet Juli 2010 Tilgangskontroll i arbeidslivet Elektroniske tilgangskontrollar for

Detaljer

Intro om ATP-modellen

Intro om ATP-modellen Intro om ATP-modellen Kari Skogstad Norddal ATP-modellen: (Areal- og transportplanleggingsmodellen) Metode for samordnet areal- og transportplanlegging Modell / verktøy for: analyser og planlegging tilrettelegging

Detaljer

ATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS

ATP-modellen. Øyvind Dalen Asplan Viak AS ATP-modellen Øyvind Dalen Asplan Viak AS Om ATP-modellen Både en metode og et analyseverktøy: o En metode for å vise sammenhengen mellom arealbruk, transportbehov og transporttilbud o Et verktøy for: -

Detaljer

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp

Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Blir du lurt? Unngå anbodssamarbeid ved innkjøp Anbodssamarbeid er blant dei alvorlegaste formene for økonomisk kriminalitet. Anbodssamarbeid inneber at konkurrentar samarbeider om prisar og vilkår før

Detaljer

5. Scenekunst, teater og dans

5. Scenekunst, teater og dans Kulturstatistikk Scenekunst, teater og dans Liv Taule 5. Scenekunst, teater og dans Institusjonsteatra hadde til saman nær,4 millionar tilskodarar på 7 773 framsyningar i. I gjennomsnitt var det 77 tilskodarar

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring

Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Ansvarleg sakshandsamar sign. for utført handling: Saka er godkjend av fylkesrådmannen: Dokumentoversyn: Tal prenta vedlegg: * Tal uprenta vedlegg: * Riksregulativet for ferjetakstar - høyring Fylkesrådmannen

Detaljer

Prøveprosjekt med ekspressrute E39 Mørebyane - Trondheim

Prøveprosjekt med ekspressrute E39 Mørebyane - Trondheim saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 24.04.2015 28276/2015 Rolf Stavik Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 05.05.2015 Prøveprosjekt med ekspressrute E39 Mørebyane - Trondheim Bakgrunn

Detaljer

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik

STYRESAK FORSLAG TIL VEDTAK. Styremedlemmer Helse Vest RHF GÅR TIL: FØRETAK: DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik STYRESAK GÅR TIL: FØRETAK: Styremedlemmer Helse Vest RHF DATO: 24.11. 2014 SAKSHANDSAMAR: Camilla Loddervik SAKA GJELD: Omdømmemåling 2014 ARKIVSAK: 2014/816/ STYRESAK: 145/14 STYREMØTE: 08.12. 2014 FORSLAG

Detaljer

Mål og meining med risikoanalysar sett frå

Mål og meining med risikoanalysar sett frå Mål og meining med risikoanalysar sett frå Statens helsetilsyn Geir Sverre Braut assisterande direktør Statens helsetilsyn Oslo, 10. mai 2012 1 2 Risikostyring eit mogeleg syn Risikostyring handlar om

Detaljer

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma

Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013. Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Rådet for funksjonshemma Leikanger 2.12.2013 Arbeid og tiltak for unge funksjonshemma Unge arbeidssøkjarar (16-24 år) Kven er dei som står utanfor arbeidsmarknaden og er registrert hos NAV? Kjelde: Arbeid

Detaljer

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL

Innspelsundersøking. Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innspelsundersøking Kommunestruktur i Vest-Telemark GUNN KRISTIN AASEN LEIKVOLL Innhald 1. Innleiing... 3 1.1 Status og mål... 3 1.2 Vurderingar av mål knytt til kommunesamanslåing... 4 1.3 Haldningar

Detaljer

Radiologi i Noreg. - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002. StrålevernRapport 2006:6B

Radiologi i Noreg. - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002. StrålevernRapport 2006:6B StrålevernRapport 2006:6B Radiologi i Noreg - fylkesvis fordeling av radiologiske undersøkingar per 2002 Ingelin Børretzen Kristin Bakke Lysdahl Hilde M. Olerud Statens strålevern Norwegian Radiation Protection

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkivsaksnr.: 06/482

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkivsaksnr.: 06/482 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Vidar Roseth Arkivsaksnr.: 06/482 Arkiv: F00 ARBEIDS- OG VELFERDSKONTOR I BALESTRAND KOMMUNE - MÅL, INNHALD OG FRAMDRIFTSPLAN Vedlegg: Bakgrunn: Sak 3/07 i utval for oppvekst

Detaljer

1 Innledning... 1 2 Metode... 2 2.1 Om ATP-modellen... 2 2.2 Beregningsgrunnlag... 2 3 Tilgjengelighetsanalyser... 5

1 Innledning... 1 2 Metode... 2 2.1 Om ATP-modellen... 2 2.2 Beregningsgrunnlag... 2 3 Tilgjengelighetsanalyser... 5 Oppdragsgiver: Buskerudbysamarbeidet Oppdrag: 529589 Tilgjengelighetskart Buskerudbyen Del: Dato: 2012-05-09 Skrevet av: Øyvind Dalen Kvalitetskontroll: Anne Merete Andersen TILGJENGELIGHETSKART FOR BUSKERUDBYEN

Detaljer

Regionrådet høringsutkast IKAP-2. 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers

Regionrådet høringsutkast IKAP-2. 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Regionrådet høringsutkast IKAP-2 19. september 2014 Prosjektleder IKAP - Esther Balvers Høringsdokumenter høringsutkast IKAP-2 indikatorer måloppnåelse felles saksframlegg for behandling i kommune-/bystyre,

Detaljer

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak.

sekstiåring. Vi er sjølvsagt positive til prioriteringa av ungdom, og har allereie utfordra statsråden til å invitere oss med på utforminga av tiltak. Vi takkar for mulegheita til å vere til stades og kommentere nye og spennande tal. For oss som interesseorganisasjon er det naturleg å gå rett på operasjonalisering av ny kunnskap. Bør funna vi har fått

Detaljer

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak

Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging. Kari Skogstad Norddal Asplan Viak Bruk av ATP-modellen i sykkelplanlegging Kari Skogstad Norddal Asplan Viak Litt om ATP-modellen.. ATP-modellen beskriver sammenhengen mellom arealbruk og transport Beregner trafikantenes framkommelighet

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

2. Privat forbruk. Årleg forbruk til kultur og fritid tredje størst. 20 Statistisk sentralbyrå

2. Privat forbruk. Årleg forbruk til kultur og fritid tredje størst. 20 Statistisk sentralbyrå Kulturstatistikk 2009 Statistiske analysar 2. Privat forbruk Årleg forbruk til kultur og fritid tredje størst 2.1. Nokre resultat Forbruksundersøkinga 2007-2009 viser at det gjennomsnittlege forbruket

Detaljer

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311

MØTEBOK. Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Sak 30/10 MØTEBOK PORTEFØLJESTATUS PR FEBRUAR 2010 Saksbehandlar: Ingrid Karin Kaalaas Arkiv: 255 Arkivsaksnr.: 10/311 Saksnr.: Utval Type/ Møtedato 20/10 Os Formannskap PS 16.03.2010 / Os kommunestyre

Detaljer

Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting

Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting Omstrukturering av HMS-dokumentasjonen for avdelingane i sentraladministrasjonen innleiande drøfting Bakgrunn Frå ulikt hald har vi fått signal om at det er ønskjeleg med ei omstrukturering av HMSdokumentasjonen

Detaljer

Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling

Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling Miljøeffekter av sentral knutepunktutvikling Romkonferansen 2014 Aud Tennøy PhD By- og regionplanlegging Forskningsleder Kollektivtrafikk, areal- og transportplanlegging, TØI Hva er transport- og miljøeffektene

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

Saksbehandling kva er no det?

Saksbehandling kva er no det? Saksbehandling kva er no det? Rådgjevar Ole Knut Løstegaard Eforvaltningskonferansen 2012, Oslo, 16/2-2012 Innleiing «Saksbehandling»: ubestemt omgrep Brukt ei rekkje stader i lov- og forskriftsverket

Detaljer

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT

SØKNAD OM STØTTEKONTAKT MASFJORDEN KOMMUNE Sosialtenesta Nav Masfjorden Postboks 14, 5987 Hosteland Tlf 815 81 000/47452171 Unnateke for offentleg innsyn Jf. Offlentleglova 13 SØKNAD OM STØTTEKONTAKT Eg vil ha søknaden handsama

Detaljer

Interkommunalt samarbeid ÅLA kommunane vedr økonomisk rådgjevar Mette Hestetun Berg leiar, NAV Årdal

Interkommunalt samarbeid ÅLA kommunane vedr økonomisk rådgjevar Mette Hestetun Berg leiar, NAV Årdal NAV Årdal Interkommunalt samarbeid ÅLA kommunane vedr økonomisk rådgjevar Mette Hestetun Berg leiar, NAV Årdal ÅLA kven er me NAV, 31.10.2014 Side 2 Avstandar Årdal Lærdal 32 km (28 min) Årdal- Aurland

Detaljer

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007

Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Leverandørskifteundersøkinga 2. kvartal 2007 Samandrag Om lag 46 400 hushaldskundar skifta kraftleverandør i 2. kvartal 2007. Dette er ein nedgang frå 1. kvartal i år då 69 700 hushaldskundar skifta leverandør.

Detaljer

Rett virksomhet på rett sted

Rett virksomhet på rett sted Stipendiat Kathrine Strømmen NTNU Trondheim Institutt for by- og regionplanlegging 1 Virksomheters transportskapende egenskaper 1.1 ABC-metoden ABC-metoden er en metode for lokalisering av bedrifter som

Detaljer

Test av prognoseverktøy for grovfôravling og -kvalitet i 2009

Test av prognoseverktøy for grovfôravling og -kvalitet i 2009 Test av prognoseverktøy for grovfôravling og -kvalitet i 2009 Anne Kjersti Bakken og Anne Langerud, Bioforsk Midt-Norge BAKGRUNN Web-versjonen av Bioforsk sitt grovfôrprognoseverktøy vart våren 2009 lansert

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Eva Marie Halvorsen har meldt forfall. Åse Løkeland (1. vara) og Rasmus Stokke (2. vara) er kalla inn, men har ikkje høve til å møte

Eva Marie Halvorsen har meldt forfall. Åse Løkeland (1. vara) og Rasmus Stokke (2. vara) er kalla inn, men har ikkje høve til å møte Til AMU Møteinnkalling arbeidsmiljøutvalet Det vert med dette kalla inn til møte i arbeidsmiljøutvalet. Møtestad: Stort møterom Foss, Sogndal Dato: Torsdag 17. oktober 2013 Tidspunkt: Kl. 12.15 14.00 Saksliste

Detaljer