AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: e-post: 1798 AREMARK

Transkript

1 AREMARK KOMMUNE ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Telefon: e-post: 1798 AREMARK MØTEINNKALLING Kommunestyret innkalles til møte på Rådhuset Torsdag kl. 19:00 Vararepresentanter møter kun ved spesiell innkalling. Presentasjon av MOT med kulturelt innslag. Plankomitéen orienterer om prosjektet rehabilitering Aremark skole. Saksliste: GODKJENNING AV PROTOKOLL FRA FORRIGE MØTE Sak nr. Tittel 6/15 SELSKAPSAVTALE FOR INDRE ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IKS 7/15 ÅRSMELDING 2014 FOR KONTROLLUTVALGET I AREMARK KOMMUNE 8/15 HØRING - HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT /15 KJØP AV NÆRINGSTOMTER PÅ SOMMERO INDUSTRIOMRÅDE ARA EIENDOMSDRIFT AS 10/15 KOMMUNALT NÆRINGSFOND - SØKNAD OM LÅN OG TILSKUDD FRA ARA EIENDOMSDRIFT AS GRUNNGITTE SPØRSMÅL ETTER 20 I REGLEMENT FOR UTVALG. FORESPØRSLER Aremark, Geir Aarbu (sign.) Ordfører

2 Sak 6/15 SELSKAPSAVTALE FOR INDRE ØSTFOLD KONTROLLUTVALGSSEKRETARIAT IKS Styre/råd/utvalg Arkivsak nr. Arkiv Kommunestyret 15/86 026//&01 Sektor: ORGANISASJONS- OG ØKONOMISTABEN Saksbehandler: MIE Sak nr.: Utvalg Møtedato 3/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Formannskapets innstilling: Aremark kommune vedtar selskapsavtale av for Indre Østfold Kontrollutvalgssekretariat IKS. Formannskapet behandlet saken den , sak nr. 3/15 Behandling i utvalget: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Vedtak: Aremark kommune vedtar selskapsavtale av for Indre Østfold Kontrollutvalgssekretariat IKS. Vedlegg: Selskapsavtale for Indre Østfold Kontrollutvalgssekretariat IKS, av Saksopplysninger: Representantskapet har vedtatt ny selskapsavtale Indre Østfold Kontrollutvalgssekretariat IKS, som nå oversendes til behandling i eierkommunene. Prosjekt Eierskap har utformet en mal for selskapsavtaler for IKSene som har tatt opp i seg føringene fra Interkommunal Eierskapsmelding for Indre Østfold. Viktige bestemmelser i eierskapsmeldingen knytter seg til stemmevekting i representantskapet, antall styremedlemmer, samt varamannsordningen (numeriske i stedet for personlige). Formålsformuleringene i avtalene skal være kortfattede, da disse skal utdypes i eierstrategidokumentet for selskapet. I avtalemalen er det videre gjort et arbeid for å finne

3 Sak 6/15 formuleringer som er felles for flere selskaper, noe som spesielt gjelder styringsstruktur, forvaltning og punktene om selve avtalen. For å få bedre oversikt over innholdet i avtalen, er dokumentet bygget opp med overskrifter og innholdsfortegnelse. Avtalen inneholder bestemmelser om selskapet som pålagt i Lov om interkommunale selskaper: Selskapets navn, deltakere, hovedkontor, formål, antall styre- og representantskapsmedlemmer, innskuddsplikt og andre ytelser, eierandel og ansvarsandel. I tillegg beskrives forvaltningsmessige forhold, samt ordninger for endring av selskapsavtalen og deltakersituasjonen. Alle selskapsavtalene beskriver ansettelsesvilkår (avtaleverk og pensjonsordninger), og de ansattes representasjon i styret. I følge den nye avtalemalen skal alle selskapene oversende styrets forslag til økonomiplan og budsjett innen 1. oktober før budsjettåret. I henhold til IKS-loven krever fremlagte endringer av selskapsavtalen likelydende vedtak i alle kommunestyrer i deltakende kommuner. Vurdering: Foreliggende selskapsavtale bygger på den opprinnelige avtalen for Indre Østfold Kontrollutvalgssekretariat IKS. Avtalen er lagt i en form der selve standardiseringen ikke påvirker meningen ved innholdet i nevneverdig grad. Formålet med kontrollutvalgssekretariatet er bestemt i kommunelovens 77, pkt. 10 og i forskrift for kontrollutvalg. Formålsbeskrivelsen for selskapet er uendret fra opprinnelig avtale. Opprinnelig eierandel er bygget på en fordeling som ble fastsatt ved selskapets etablering. Som for de fleste av selskapene er den nye andelsberegningen er basert på innbyggertall, med justering hvert 4. år. Kostnadsfordelingsnøkkelen baseres nå også på innbyggertall, men med tillegg av en lik grunnsum på ,- for hver kommune. Grunnsummen ble innført av representantskapet i Forutsatt at faktureringen siden da har vært basert på grunnbeløp og innbyggertall, vil ikke kommunene merke noen forskjell etter at ny selskapsavtale trer i kraft. I følge opprinnelig avtale er det representantskapet som ansetter daglig leder etter innstilling fra styret. Dette er nå endret til at styret ansetter daglig leder for selskapet. Endringen er i samsvar med det arbeidsgiveransvar som påhviler styret. Krav til styrets sammensetning er også endret. Ny avtale har gått bort ifra representasjonssammensatt styre og personlige vara. Dette er i tråd med de føringer som er gitt i Interkommunal Eierskapsmelding for Indre Østfold. Gjeldende avtale har en bestemmelse om at ordfører og rådmann/administrasjonssjef i deltakerkommunene har møte- og talerett i styret. Denne anordningen finnes ikke i andre selskaper, og er nå fjernet i ny avtale. Med tanke på at rådmannen er kontrollert part i tilsynsog kontrollarbeidet, og har heller ikke innstillingsrett på budsjettrammene for tilsyns- og kontrollarbeidet i kommunene, vurderes det som riktig at denne bestemmelsen er tatt bort. Revisjon av selskapsavtalene er et ledd i struktureringen av eierstyringsarbeidet i Indre Østfold. Prinsipper som tidligere nedfelt i Interkommunal Eierskapsmelding blir nå

4 Sak 6/15 formalisert for hvert enkelt selskap. Et eksempel på dette er at kommuner over innbyggere skal ha to stemmer i representantskapene. De øvrige har en stemme. Å sette samme dato (1. oktober) for oversendelse av selskapenes budsjettforslag er et annet eksempel på hvordan eierne vil legge til rette for eierutøvelsen. Dette gir en samlet oversikt på et tidspunkt hvor det er mulig å vurdere kostnadsbildet i forhold til egen budsjettprosess. Selskapsavtalen sier under pkt. 5.7 at i tillegg til selskapsavtalen har også eierstrategien status som selskapets styringsdokument. Eierstrategien er nærmere beskrevet i Interkommunal Eierskapsmelding for Indre Østfold. En vesentlig hensikt med eierstrategien er å sikre overordnede styringssignaler til selskapet. Strategiprosessen legger til rette for at eierne får drøftet hensikt og vesentlige aspekter med selskapet. For at eierstyringssystemet, med Interkommunal Eierskapsmelding, nye selskapsavtaler og eierstrategier for enkeltselskapene, skal fungere, er det nødvendig at representantskapsmedlemmene inntar en aktiv rolle. Representantskapet skal sørge for at det er samsvar mellom forventninger til selskapet og de rammer som gis for driften. På den ene siden må representantskapsmedlemmene sikre seg god kjennskap til virksomhetens funksjon, som del av den kommunale drift og utvikling. På den andre siden må medlemmet forankre og informere om saker, som behandles representantskapet, i eget kommunestyre. Representantskapets forslag til ny selskapsavtale for Indre Østfold Kontrollutvalgssekretariat IKS anbefales av rådmannen.

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15 Sak 7/15 ÅRSMELDING 2014 FOR KONTROLLUTVALGET I AREMARK KOMMUNE Styre/råd/utvalg Arkivsak nr. Arkiv Kommunestyret 15/ // Sektor: RÅDMANN Saksbehandler: JFO Sak nr.: Utvalg Møtedato 7/15 Kommunestyret Kontrollutvalgets innstilling: Årsmelding 2014 for kontrollutvalget i Aremark kommune vedtas. Vedlegg: Årsmelding 2014 for kontrollutvalget i Aremark kommune. Saksopplysninger: Årsmelding 2014 for kontrollutvalget i Aremark kommune legges fram for kommunestyret i tråd med kontrollutvalgets innstilling Vurdering: Ingen

16

17

18

19

20

21

22

23 Sak 8/15 HØRING - HANDLINGSPROGRAM FOR FYLKESVEGER OG KOLLEKTIVTRANSPORT Styre/råd/utvalg Arkivsak nr. Arkiv Kommunestyret 15/133 /Q10/ Sektor: RÅDMANN Saksbehandler: STK Sak nr.: Utvalg Møtedato 7/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Formannskapets innstilling: Rådmannens forslag til uttalelse fra Aremark kommune til Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport godkjennes. Formannskapet behandlet saken den , sak nr. 7/15 Behandling i utvalget: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt Vedtak: Rådmannens forslag til uttalelse fra Aremark kommune til Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport godkjennes. Vedlegg: Regional transportplan for Østfold mot Handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport Saksopplysninger: Aremark kommune har fått tilsendt Handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport til uttalelse med høringsfrist 1. mai Vurdering: Rådmannen foreslår at Aremark kommune avgir følgende uttalelse til handlingsprogrammet for fylkesveger og kollektivtransport : «Handlingsprogram Vi registrerer at fylkesveistrekningen fv. 863 Lillebyåsen Kallerød Lilledal ikke er inne i investeringsprogrammet for Ved forrige rullering av handlingsprogrammet var nevnte veistrekning inne i programmet som en prioritert veistrekning for legging av fast dekke i handlingsprogramperioden. Denne veistrekningen er i en meget dårlig forfatning og Aremark kommune forutsetter at veistrekningen nå prioriteres med hensyn til utbedring og legging av fast dekke.

24 Sak 8/15 Avsnitt 3 Tverrforbindelser. Vi har merket oss at det fortsatt kun er fv. 114/115 og 120 som er omtalt i handlingsprogrammet som prioriterte tverrforbindelser. Aremark kommune vil igjen minne om at fv. 21 også er en meget benyttet tverrforbindelse mellom E 18 og E 6 langs riksgrensen mot Sverige. Vi registrerer stadig økende trafikk på strekningen av både personbiler og lastebiler/trailere og tømmerbiler. Spesielt er det mange trailere og tømmerbiler som benytter strekningen som korteste tverrforbindelse mellom E 18 og E 6. Veistrekningen preges også av interntrafikk av tømmerbiler. Aremark kommune har i alle sine uttalelser til Nasjonal transportplan og den regionale transportplanen for Østfold etterlyst trafikksikkerhetstiltak og utbedring av standarden på veien. Dette gjelder både veiens bredde, kurvatur og det faste dekket. Vi registrerer at denne veistrekningen over tid har blitt kraftig nedprioritert i forhold til foran nevnte veistrekninger. Det er heller ikke i handlingsprogrammet for lagt opp til noen utbedring av strekningen bortsett fra ny Grislingås bru. Det gjøres dessuten oppmerksom på følgende uttalelse fra 2014 fra Grenserådet for kommunene Aremark, Marker og Rømskog: «Kommunene Marker, Rømskog og Aremark er enige om at det nå bør gjøres et løft for fylkesvei 21. Veien er sterkt trafikkert med tungtransport, men er ikke dimensjonert for dette. Både bruer og bæreevne i veien generelt er for dårlig til den transport som i dag skjer. Likeledes er veiskuldre på mange steder for svake til den økende og tunge trafikken. Veien trenger flere steder også bedre tilrettelegging for myke trafikanter. Fylkesvei 21 er også en av fylkets mest attraktive turistveier, i sin tid markedsført som Villmarks-veien. Den har i dag også status som nasjonal sykkelrute nr. 9, men er i svært liten grad tilrettelagt for dette. Grensekommunene mener det bør gjøres en satsing på veien i form av økt bæreevne, bedre dekke, og ikke minst en satsing på tilrettelegging for turister i form av rasteplasser og enkelte steder også utsiktsrydding.» Aremark kommune viser til foranstående uttalelse fra Grenserådet og kommunens tidligere uttalelser med hensyn til veistandarden på fv. 21, og vil igjen rette en kraftig henstilling til Østfolds fylkespolitikere og statlige myndigheter om at det nå tas et krafttak i forhold til en utbedring av fylkesvei 21. Avsnitt Trafikksikkerhetstiltak. I avsnittet Mindre trafikksikkerhets- og miljøtiltak (TM-tiltak) etterlyser vi fortsatt et initiativ fra Østfold fylkeskommune med hensyn til slike tiltak på fv. 21 gjennom Fosbyområdet og Aremark sentrum Fosby er som kjent kommunesenteret i Aremark med både skole, rådhus og andre offentlige bygninger lokalisert langs fylkesveien. Butikk, bank og andre servicefunksjoner ligger også i området og medfører lokaltrafikk i tillegg til gjennomgangstrafikken. Strekningen må snarest få en fartsgrense på 50 km og i tillegg ytterligere fartsreduserende tiltak (fartsdumper og fartsbegrensning 40 km) på strekningen forbi rådhuset, bank, butikk og bensinstasjon. Aremark kommune har i flere år anmodet Statens vegvesen og fylkeskommunen om å iverksette trafikksikkerhetstiltak på nevnte strekning av fv. 21. Slike tiltak er dessverre heller

25 Sak 8/15 ikke denne gang vurdert i forbindelse med revisjonen av handlingsprogrammet til regional transportplan for Østfold, og vi vil på det sterkeste anmode om at dette gjøres i forbindelse med fylkestingets behandling av handlingsprogrammet. Det er imidlertid positivt at det nå er opparbeidet krysningspunkter i krysset fv. 21 fv. 863 og i området ved Aremark bensinstasjon og butikken Joker, Aremark. Ovennevnte forhold er også omtalt i den vedtatte kommunedelplanen for Fosby. Avsnitt Tiltak mot viltulykker. Aremark kommune ber om at det blir iverksatt vegetasjonsrydding langs hele fv. 21 som et tiltak for å redusere viltpåkjørsler. Avsnitt 7 Kollektivtrafikk. Handlingsprogrammet mangler omtrent fullstendig omtale av og forslag til et kollektivtilbud som kan knytte Aremark og Marker til fylkets øvrige kollektivrutenett. Om sommeren og i skolens ferier er et slikt tilbud helt fraværende. Vi etterlyser også et kollektivtilbud fra Aremark og Marker kommuner til det nye sykehuset på Kalnes. I handlingsprogrammets avsnitt om busstilbud til sykehuset nevnes kun etablering av en ny ringrute mellom Sarpsborg Rakkestad Mysen Askim Skiptvet Sarpsborg. Dette rutetilbud omtales som et nytt busstilbud mellom Indre og Ytre Østfold. Vi må bare konstatere at hverken Aremark eller Marker planlegges knyttet opp mot nevnte busstilbud. Dette forutsettes rettet opp ved fylkestingets behandling av handlingsprogrammet. Vi registrerer også at antall parkeringsplasser ved det nye sykehuset er meget begrenset i antall plasser i forhold til antall ansatte og brukerne av sykehuset. Dette vil i tillegg til et manglende kollektivtilbud vanskeliggjøre transport med egen bil til sykehuset fra Aremark, Marker og resten av Indre Østfold. Avsnitt Flexx tilbudet. Vi registrerer at den statlige tilskuddsordningen «kollektivtrafikk i distriktene» har blitt avviklet i Aremark kommune vil på det sterkeste oppfordre Østfold fylkeskommune til å opprettholde ordningen og finne økonomiske midler til å videreføre den. Denne ordningen betyr veldig mye for kommuner som ellers mangler et kollektivtilbud. Aremark kommune registrerer også at det i forslaget til handlingsprogram uttales at det er et mål å videreføre og videreutvikle Flexx-tilbudet. Det uttales dessuten at fokus vil være på markedstilpasning og effektive driftsopplegg. Det er da av vesentlig betydning at den delen av tilbudet som koster mest ikke blir rasjonalisert bort, men at det omprioriteres midler slik at disse tilbudene kan opprettholdes. Flexx-tilbudet er et godt og populært tilbud både i Aremark og i de øvrige kommunene som har denne ordningen. Vi vil be om at tilbudet opprettholdes inntil det eventuelt kan erstattes av et annet like godt transporttilbud.»

26 Regional transportplan -for Østfold mot 2050 Handlingsprogram for fylkesveger og kollektivtransport Høringsutgave 10. mars 2015

27 Regional transportplan for Østfold mot 2050 Innhold 1 Innledning Grunnlag og forutsetninger Mål og indikatorer Økonomiske rammer Investeringsprofil og prioriteringer Generelt Status og fremdrift Særskilte forhold og utfordringer Drift og vedlikehold Oppgavene kontraktregime Behov - utfordringer Prioriteringer tilpasninger Trafikksikkerhet Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Ulykkessituasjonen i Østfold Satsingsområder og tiltak Tiltak for gående og syklende Strategisk forankring Satsingsområder og tiltak Kollektivtrafikk Overordnede planer og føringer Økt fremkommelighet for kollektivtrafikken og næringstransporter Et mer tilgjengelig kollektivsystem Gjennomføring av fremkommelighetstiltak Andre prosjekter og mindre tiltak Markedstilpasning av kollektivtilbudet Bedre kollektivtransportens miljøstandard Styrke knutepunktutviklingen Programforslag Prosjektomtaler Virkningsvurderinger Marginalvurderinger Gjennomføring Usikkerhetsvurdering Planlegging planreserve Kostnadsberegninger finansiering Samordning Vedlegg: Handlingsprogram , Investeringsprogram 2016, indikatorer og kart Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 1

28 1 Innledning Regional transportplan for Østfold mot 2050 Regional transportplan for Østfold mot 2050 (RTP) tar utgangspunkt i fylkesplanens mål og strategier for levekår/folkehelse, verdiskaping og miljø. Foreliggende handlingsprogram tar bl.a. utgangspunkt i - målsettinger, føringer, strategier og indikatorer i RTP, - bindinger fra tidligere år, - økonomiske rammer fra fylkeskommunens økonomiplan, og - lokale prioriteringer basert på innspill fra kommunene. 2 Grunnlag og forutsetninger 2.1 Mål og indikatorer Fylkesplanens prioriterte områder er fulgt opp i RTP og vil derfor gi handlingsprogrammet innretning mot transport, fysisk aktivitet og klima sammen med de mål, delmål, strategier og indikatorer som er drøftet i denne forbindelse. Som overordnet strategi, forventes oppfølging og fullføring av de prosjekter som er igangsatt, herunder planprosjekter. Disse involverer ofte tunge ressurser økonomisk, praktisk og knyttet til medvirkning/skapte forventninger. I forhold til prioriteringer ellers skal kostnadseffektivitet tillegges betydelig vekt, dernest grad av måloppnåelse for øvrig Delmål og hovedoppgaver Det er formulert delmål over følgende tema: 1. Reduserte avstandskostnader 2. Fremkommelighet 3. 0-visjonen 4. Klima 5. Universell utforming (UU) Delmål 1 og 2 gjelder særlig for næringstransporter, kollektivtransport og opprettholdelse av hovedtrekkene i bosettingsmønsteret. Oppgraderinger og nyanlegg i byområder for å påvirke arbeidsreiser/rushtrafikk og endring av transportmiddelfordelingen er relevante tiltak her. Bedret fremkommelighet og kontakt mellom fylkets delregioner og kommuner (bosettingsmønster) synes i større grad å måtte ivaretas ved utvikling av eksisterende infrastruktur gjennom intensivert vedlikehold/ «påkostning», en tilfredsstillende driftsberedskap og en generell strategi for ivaretakelse av vegkapitalen. Det er vedtatt en betydelig oppgradering av tverrforbindelsene Fv 120 og Fv 114/115. Delmål 3 om trafikksikkerhet setter klare mål i samsvar med 0-visjonen (null drepte eller alvorlig skadde). NTPs målsetting om å halvere antall drepte og hardt skadde innen 2023 utfordrer også fylkeskommunen som stor vegeier. I handlingsprogramsammenheng krever dette at tiltak i alle kategorier tilfredsstiller krav til sikkerhetsmessig utforming slik at ønskede virkninger kan sannsynliggjøres ut ifra programmets samlede investeringsprofil. Bypakkene og bykommunenes egne bidrag vil etter hvert kunne spille en avgjørende rolle i forhold til rushtidsutfordringer og bymiljø. Dette forholdet har sterk relevans til RTP s Delmål 4 om miljø og klima. Bypakka for Nedre Glomma og belønningsordningen er avstemt i en slik retning. Helhetlige bymiljøavtaler for Nedre Glomma og for Mosseregionen skal stimulere til å nå miljø- og klimamålene ytterligere. Handlingsprogrammet vil legge til rette for dette. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 2

29 Regional transportplan for Østfold mot 2050 Delmål 5 om universell utforming er et generelt krav, og vil ha størst relevans når infrastruktur knyttet til kollektivtransporten skal utformes. Det er derfor i ferd med å utvikles programmer for oppgradering av de viktigste/mest sentrale holdeplassene i fylket og atkomsten til disse. Tiltakene er relativt ressurskrevende, både økonomisk og mht. planforberedelser. Det er i RTP konkretisert noen oppgaver som skal gis prioritet. For programperioden frem til 2019 er anført som særlig viktig å; - snu utviklingen med forfall på fylkesvegnettet med spesielt fokus på kritiske bruer - utbedre ulykkespunkter, samt prioritere tiltak for elever uten fri skoleskyss - bidra til å utvikle og gjennomføre transportpakker for å øke andelen som går, sykler og reiser kollektivt - utbedre tilførselsveger med prioritet på tverrforbindelsene og legge til rette for kollektivbetjening av nytt fylkessykehus på Kalnes Politiske føringer og bestillinger Ved behandling av saker i fylkeskommunens politiske organer har det i vedtaks form kommet bestillinger/føringer om å vurdere tiltak på følgende områder: - Øke markedsføringstiltak for kollektiv i Østfold - Gjennomføring av Bussmetro i Moss - Videreutvikling av Glommaringen - Etablering av sykkelparkering ved kollektivknutepunkter - Oppfølging av satsingene på tverrforbindelser, ringrute og buss til Kalnes. - Fortgang i rehabilitering av Kjøkøysund bru m/gang- og sykkelløsning - Gang- og sykkelløsning langs fv 108 på Hvaler - Følge opp revidert bruprogram med låneopptak. Renter og avdrag finansieres med omdisponering av driftsmidler til bruene. - Økte midler skal gå til vedlikehold av veier for å ta inn noe av etterslepet. Utarbeide av oversikt med en plan for hvordan vedlikeholdsetterslepet kan løses over en periode på år. - Etablering av informasjonsknutepunkt for samferdsel, vei og kollektiv i Østfold. - Videreutvikling av ordningen med forenklede sykkelstier og raskere fremdrift fra vedtak til realisering. Prosjekter som kan realiseres raskt prioriteres - Gjennomføring av forkjørsregulering på fylkesveinettet - Forbedre standarden på grusvegene - Vurdering av alternativ tilknytningspunkt mellom E6 og fv Indikatorer (tall for måloppnåelse) Til delmålene er det anført indikatorer. For Delmål 1 om fremkommelighet vil standardindikatorene for veg (tillatt aksellast/andel Bk10, %-andel fast dekke, indekser for jevnhet og spor, antall km g/s-veg) og årsdøgntrafikk (ÅDT) være viktige. Ytterligere krav stilles til økt sykkelandel (8 %), antall kollektivreisende (dobling innen 2023), bedret punktlighet/regularitet og reduserte rushtidsforsinkelser. Det forutsettes at dokumentasjon på (grad av) måloppnåelse gis i årsrapport. Delmål 2 om trafikksikkerhet forutsetter reduksjon av antall drepte og hardt skadde med 50% innen 2024, med som referanseår, jf. NTP. Dette krever en reell og påviselig nedgang allerede i programperioden. Dokumentasjon fremlegges i årsrapport. Delmål 3 knyttet til klima krever en 10 % CO2-reduksjon i 2023 relatert til 2005-nivået. I tillegg skal Østfold bidra til nasjonale mål for svevestøv og støy og dessuten arbeide for å gjøre transportsystemet mindre sårbart for klimaendringer (ekstremvær, flom). Delmål 4 om universell utforming konkretiseres gjennom årlig rapportering på gjennomførte tiltak. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 3

30 Regional transportplan for Østfold mot 2050 I vedlegg er vist en oversikt over indikatorer som blir benyttet i effekt- og virkningsvurderingene. Det skal etableres et felles indikatorsett som skal ligge til grunn for inngåelse av helhetlige bymiljøavtaler. Fylkeskommunen vil at disse indikatorene også skal innarbeides i handlingsprogrammet, da dette vil være et nyttig verktøy for å følge med i virkemiddelbruken i arbeidet med å nå målene i klimameldingen, Nasjonal transportplan og Regional transportplan. 2.2 Økonomiske rammer Det er tatt utgangspunkt i økonomiplanens rammer ( ) og Østfold fylkeskommunes årsbudsjett for Dette gir følgende økonomiske planrammer for handlingsprogrammet i 2015 kr (netto kostnader): Kollektivtransport, inkl. adm. 307,0 324,0 324,0 324,0 324, ,0 Driftsbudsjett fylkesv. inkl. FTU 225,0 232,0 232,0 232,0 232,0 928,0 Investeringsbudsjett fylkesveier 142,0 133,0 133,0 133,0 133,0 532,0 Avsetting til tverrforbindelser 24,5 24,5 24,5 14,5 14,5 78,0 Lånefinansiering bruprogram 0,0 8,0 56,0 76,0 84,0 224,0 Forskuttering planlegging Bypakke Nedre Glomma 15,0 30,0 26,0 14,0 0,0 85,0 Kollektivtrafikken øker fra 2015 til 2016 med en omprioritering av midler til investeringsbudsjettet på fylkesveier for å finansiere tilbudet til sykehuset på Kalnes. 3 Investeringsprofil og prioriteringer 3.1 Generelt Investeringsprogrammet for 4-årsperioden, se tabellvedlegg, er spesifisert på de tradisjonelle programområdene og på enkelte underkategorier. Programmet er ikke spesifisert på prosjekter. For 2016, som det første året i perioden, er det i eget vedlegg presentert et mer detaljert oppsett. Programmet for 2016 gir bindinger for 2017 med hensyn på å kunne sluttføre de prosjektene som er startet opp. Videre må programmene baseres på de prosjektene som hittil har vært prioritert med tanke på forberedende planlegging. For en del prosjekter er det lagt ned betydelige ressurser i planforberedelser, som i stor grad vil representere tunge føringer for investeringsaktivitetene fremover. I forhold til de mange innspillene og ønskene for nye prosjekter utgjør disse en stor utfordring rent gjennomføringsmessig. 3.2 Status og fremdrift Det er de siste årene gjennomført en rekke aktiviteter for å rette opp det registrerte forfallet på fylkesvegene. Det er fattet flere vedtak og gjort en rekke beslutninger som gjør at tilstanden har utviklet seg i riktig retning og ytterligere vil bedre seg de kommende årene. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 4

31 Følgende hovedelementer kan nevnes: Regional transportplan for Østfold mot Det er fattet beslutning om fremtidig standard på fv120 og fv114/115 og første tiltak vil bli iverksatt i løpet av Det er avsatt midler for de neste 5 årene - Brufornyingsprogram er vedtatt. En rekke broer vil gjennomgå nødvendig oppgradering de kommende årene - Det satses fortsatt på dekkevedlikehold med ekstra innsats på grusveiene Gjennom RTP er det foretatt en klassifisering av fylkesvegnettet i funksjonsklasser. Dette gir et nytt og forbedret utgangspunkt både i den daglige forvaltningen og i forhold til fremtidig utvikling av områder og korridorer. Det foreslås derfor at det gjennomføres en prosess der målet er å fremlegge et forslag til «Strategi for fylkesvegene». Det forutsettes at et slikt dokument må forelegges fylkestinget for godkjennelse. Målet er å få på plass et dokument som tydeligere definerer fremtidig standard for den enkelte veg/gruppe av veger. 3.3 Særskilte forhold og utfordringer Tverrforbindelsene utgjør en utfordring for å få en bedre tilknytning mellom E6 og E18. Rv 111/Rv 22 mellom Sarpsborg og Mysen er et statlig ansvar. Når det gjelder fylkesveger er følgende prioritert i rekkefølge for strekningsvise utbygginger/utbedringer i Regional transportplan mot 2050: Fv 120 Moss- Elvestad, Fv 115/114 Askim-Grålum (frem til fv 118). Det er vedtatt at standarden på tverrforbindelsene skal heves. Fremtidige prioriteringer mellom de to veiforbindelsene, og mellom strekninger på den enkelte vei, skal foretas gjennom de årlige rulleringer av handlingsprogram og økonomiplan. Som hovedprinsipp legges effektivitet i utbygging, mest mulig vei for investert beløp og trafikkmengder. Det pågår planlegging av fremtidige tiltak for begge fylkesveiene innenfor budsjettrammen satt av til tverrforbindelsene. Ved budsjettbehandlingen for 2014 ble det vedtatt å sette av 24,5 mill.kr til planforberedelser og avsetting for fremtidige opprustningsprosjekter på de to angitte fylkesvegstrekningene. Med planlagt ramme i planperioden gir dette i overkant av 100 mill.kr tilgjengelig til formålet. Bypakke Nedre Glomma er et samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunen og Statens vegvesen. Det har vært et sterkt lokalt ønske om å starte utbyggingen av de høyest prioriterte prosjektene i pakken så raskt som mulig. Siden det er knyttet usikkerhet til kostnader og gjennomføring av deler av utbyggingsplanene er det behov for å detaljere plangrunnlaget for de aktuelle prosjektene for å få et bedre bilde av kostnader og muligheter for gjennomføring. For å etterkomme lokale ønsker om raskest mulig oppstart av utbyggingen har Samferdselsdepartementet i dialog med berørte lokale myndigheter besluttet å dele Bypakke Nedre Glomma i faser slik at modne prosjekter kan igangsettes uten å avvente planarbeid tilknyttet de prosjektene som ligger lengre ut i tid. I fase 1 prioriteres prosjektet rv110 Ørebekk Simo. I tillegg prioriteres en rekke kollektivtrafikktiltak og tiltak for gående og syklende både i Fredrikstad og Sarpsborg. Videre foreslås midler til planlegging av programområdetiltak i fase 1 og prosjekter som er aktuelle i neste fase. Prosjekter og tiltak i fase 1 har en økonomisk ramme på 1,2 mrd (2014-kroner). Finansieringen er basert på bompenger i tillegg til statlige og fylkeskommunale midler. Gjennom Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene har Østfold fylkeskommune og kommunene Fredrikstad og Sarpsborg fått et tilskudd på 215 mill.kr i perioden Dette tilskuddet vil slik det fremgår av handlingsplan godkjent av rådmanns- og koordineringsutvalgene i liten utstrekning bli benyttet til investeringstiltak på fylkesvegene, ca. 30 mill.kr totalt til en del mindre tiltak. Trafikkregistreringer i 2014 viser at veksten i personbiltrafikken i Nedre Glomma er redusert. Veksten i 2014 var 1,1% mens den årlige veksten de senere årene har variert mellom Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 5

32 Regional transportplan for Østfold mot og 4%. Antallet reisende med buss i Nedre Glomma viser en vekst på 3 %. Selv om det hefter noe usikkerhet med tallene, viser sykkeltellinger en fin økning i antall syklende. I avtalen med departementet omtales mulighetene for en fremtidig bymiljøavtale. Dette er et virkemiddel som regjeringen har lagt frem i Nasjonal Transportplan for å fremme samarbeidet mellom bykommuner, fylkeskommuner og staten i arbeidet for mer miljøvennlig transport i byene. Ordningen gjelder de ni storbyområdene, dvs for Østfolds vedkommende Sarpsborg/Fredrikstad. Den har en økonomisk ramme i 10-årsperioden på 13,5 mrd.kr (ekskl.mva) på landsbasis, som kommer i tillegg til belønningsordningen og tilskudd til bypakker. Regjeringen går inn for å innlemme belønningsordningen i en ny ordning med helhetlige bymiljøavtaler så raskt som mulig. Så lang har de største byene i landet blitt prioritert, og det er uvisst om og når Sarpsborg/Fredrikstad blir tilgodesett. Grensesnittproblematikk i forhold til gjennomføring av bypakke kan oppstå i håndteringen av «ordinære prosjekter» (fra handlingsprogrammet) og prosjekter i Bypakke Nedre Glomma. Nye transportpakker som krever oppmerksomhet og i første omgang planressurser, kan tilkomme, jfr Mosseregionen der KVUrapport er vedtatt av Samferdselsdepartementet. Moss kommune, Rygge kommune, Statens vegvesen, Jernbaneverket og Østfold fylkeskommune inngikk i 2014 en samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Mosseregionen. Det forventes at det igangsettes arbeid med bypakke Moss/Rygge i løpet av planperioden. Tunnelene på fylkesvegnettet i Østfold bedømmes å være i god forfatning. Bjølstadtunnelen på fv.108 i Fredrikstad ble bygget som en del av ny Kråkerøyforbindelse og ble åpnet i Hvalertunnelen har gjennomgått en omfattende rehabilitering de siste årene. For å tilfredsstille de nye tunnelsikkerhetsforskriftene, som fylkestinget har vedtatt også skal gjelde for tunnelene på fylkesvegene, er det imidlertid behov for å installere flere overvåkningskameraer for å få full dekning gjennom hele tunnelen. Det er også et behov for å installere nødstrømsaggregat for å sikre strømforsyning ved langvarig strømutfall. Dette vurderes prioritert i løpet av planperioden. Som en del av beredskapsopplegget for Hvalertunnelen er det forutsatt å sette i stand ferjeleiene på Skipstadsand og Korshavn i løpet av Brufornyingsprogrammet har hatt fokus de siste årene. Statens vegvesen har på vegne av Østfold fylkeskommune foretatt en omfattende gjennomgang av alle broer på fylkesveger i fylket. Det er vedtatt at det ved rehabilitering skal legges til rette for gang og sykkelstier der dette er hensiktsmessig. Fylkestinget har vedtatt en omfattende brufornying i perioden Det foreslås satt av 40 mill. kr årlig til formålet. For å forsere utbedringene legges det opp til et samlet låneopptak i overkant av 500 mill. kr. Det er til sammen 12 bruer som er listet i prioritert rekkefølge. Avsatte årlige ramme skal gå til betjening av lån, samt at resterende beløp skal benyttes til øvrige investeringer innenfor bruområdet. Spørsmål rundt klassifisering av fylkesveger blir behandlet i Fylkestinget våren SMK komiteen innstiller på å utsette forslaget om å nedklassifisere utvalgte veger. Innstillingen foreslår også å forsterke vedlikeholdet av grusvegene med ett årlig beløp på 4,0 mill.kr. Ved gjennomføringen av forvaltningsreformen i 2010 da største delen av den tidligere kategorien «øvrige riksveger» ble overført til fylkeskommunene fulgte gang- og sykkelvegene med. Tilsvarende anlegg langs de opprinnelige fylkesvegen er fremdeles kommunale. Dette skillet oppfattes som uhensiktsmessig og det forberedes derfor et saksfremlegg i løpet av våren der tema er fylkeskommunal overtagelse av aktuelle gang- og sykkelveger. Administrativ oppskriving av aksellast vil kunne være et aktuelt tiltak for å øke andelen av fylkesvegnettet som ikke er tillatt for 10 tonns aksellast. Undersøkelser viser at det i mange tilfeller ikke er stor forskjell på den faktiske belastningen på veger som er tillatt for 10 tonn og veger som kun er tillatt for 8 tonn. Spesielt på veger med lav trafikk vil det derfor være aktuelt å vurdere en administrativ oppskrivning uten at det gjøres forsterkninger av vegen. Vegens dekkestandard og erfart dekkelevetid på den aktuelle strekningen Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 6

33 Regional transportplan for Østfold mot 2050 vil sammen med trafikkbelastning være sentrale parametere i en slik vurdering. Ellers bør det være en målsetting å gjøre tilstrekkelige tiltak i forbindelse med dekkefornyelser til at vegen kan skrives opp. Svake bruer vil dog være en begrensning. Følgende strategi anbefales: - Det foretas en vurdering av dagens 8 tonns vegnett med tanke på administrativ oppskriving på veger med lav risiko for store ekstrabelastninger og skader som følge av en slik oppskriving - Det tilstrebes å gjøre tilstrekkelige tiltak i forbindelse med dekkefornyelser til å kunne skrive opp vegen til 10 tonn «Våre gater og plasser» er et felles utviklingsprosjekt mellom Riksantikvaren og Statens vegvesen der formålet er, gjennom konkrete pilotprosjekter, å inspirere til at et egnet utvalg av slike lokalmiljøer landet over tas vare på ved å prioritere utvikling av funksjonelle og estetisk høyverdige løsninger tilpasset sted, historikk og omgivelser. Også Østfold har meldt sin interesse inn i prosjektet. En bør i perioden ha oppmerksomhet rettet mot prosjektets utvikling og mulige lokale initiativ som måtte følge av dette. Det er gjennomført forsøk med aktivitetsstyrt belysning på enkelte utvalgte fylkesveistrekninger i Østfold. Resultatene fra disse er positive, og dette vil bli vurdert innført på flere nye aktuelle strekninger i fylket. 4 Drift og vedlikehold 4.1 Oppgavene kontraktregime Fylkesvegnettet i Østfold omfatter et vidt spekter av veger med hensyn på funksjon, trafikkmengder, standard, omgivelser etc. og med et tilsvarende vidt spekter av behov for tiltak for å sikre at dette vegnettet til enhver tid er fremkommelig, sikkert og miljøvennlig å ferdes på. Disse oppgavene ivaretas gjennom en rekke ulike kontrakter: Driftskontraktene De viktigste er driftskontraktene, som ivaretar den løpende driften av vegene så som vinterdrift, hulllapping, grøntvedlikehold, feiing og renhold, rensk/ tømming av drenssystemene (grøfter, kummer og rør), renhold og mindre vedlikehold av vegutstyr (skilt, rekkverk, leskur etc.) samt daglig inspeksjon og beredskap. Disse oppgavene ivaretas innenfor kontraktenes fastprisdel. Et unntak er vinterdriften og asfaltlapping, hvor det også er en mengdedel som gjøres opp etter medgåtte mengder og tilhørende enhetspriser. I tillegg bestilles gjennom driftskontraktene en del tyngre vedlikeholdstiltak, så som grøfting, utskifting av stikkrenner og kummer, oppgrusing, mindre forsterkningsarbeider/ forarbeider til dekkelegging, utskifting av skilt og diverse annet vegutstyr. Dette er tiltak som i hovedsak gjøres opp etter enhetspriser fastsatt i kontraktens mengdedel. Noe arbeid blir også gjort opp som regningsarbeid etter fastsatte timepriser eller at entreprenøren gir en fastpris på et konkret tilleggsarbeid. Konkurranseutsettingen er basert på 3 kontraktområder, hhv Østfold Nord, Sør og Øst med kontraktsperioder på 5 år. Ved fornyelsen av Østfold Øst i 2012 ble denne splittet i en nordlig og sørlig del (Ørje og Halden) i tillegg til at grøntvedlikeholdet ble lyst ut som en egen kontrakt. Mens vegnettet i disse tre Østkontraktene kun består av fylkesveger har Østfold Sør- og Nordkontraktene også en stor andel av riksveger og er vesentlig større i omfang. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 7

34 Regional transportplan for Østfold mot 2050 Siden fylkeskommunen tok over ansvaret for en rekke tidligere riksveger i 2010 har kostnadsnivået i driftskontraktene steget betydelig. Ved fornyelsen av driftskontrakten for Østfold Sør i 2011 og Østfold Øst i 2012 økte prisen på de faste oppgavene knyttet til fylkesvegnettet med henholdsvis 50 og 35 %. I tillegg kommer den generelle kostnadsveksten. Dette medførte at de faste driftskostnadene steg med godt over 50 % fra 2010 til 2013 (fra noe over 50 til ca. 80 mill.kr). I dette bildet hører også med at fylkesvegnettet har økt noe i omfang som følge av nye veger (ny Kråkerøyforbindelse og gammel E18). Når driftskontrakten for Østfold Nord skulle fornyes i 2014 fikk en derimot en betydelig prisnedgang sammenlignet med den gamle kontrakten. Dette skyldes delvis at det skjedde en vesentlig «markedstilpasning» forrige gang denne kontrakten ble fornyet. Spesielt fastprisdelen er lavere enn tidligere i den nye kontrakten som gjelder fra september Dette medfører at fastprisdelen (inkl. stipulerte variable vinter- og lappekostnader) nå er på ca. 74 mill.kr Høsten 2014 ble E18 parsellen Melleby Momarken åpnet. De endringene dette medførte i veglengder er inkludert i den nye kontrakten for Østfold nord. De siste parsellene på E18, Knapstad Akershus grense og Riksgrensen Ørje forventes åpnet hhv senhøstes 2016 og i løpet av Da vil fylkesvegnettet øke med ca. 12 km og medføre en økning i faste driftskostnader på noe over 1 mill.kr pr år. For 2016 vil effekten på driftskostnadene bli minimale Øvrige kontrakter Tilsvarende er det inngått driftskontrakter for drift av veglys og drift og vedlikehold av tunnelutstyr og andre elektroinstallasjoner på vegnettet. Dette er også 5-årskontrakter. Tunnel- og elektrokontrakten ble inngått i 2012 og veglyskontrakten i Videre er det egne kontrakter for dekkelegging, vegmerking, bruvedlikehold og rekkverksarbeider. Dekkekontraktene lyses normalt ut som 1-årskontrakter, mens de øvrige kontraktene varierer noe i både i sammensetting og varighet. I 2015 er det inngått en 2- årskontrakt på fjellsikringsarbeider og det vil bli utlyst to kontrakter på mindre vedlikeholdsarbeider. 4.2 Behov - utfordringer En rapport fra Vegdirektoratet fra februar 2012 basert på forfallsregistreringene som ble foretatt i 2011 angir et vedlikeholdsmessig forfall på fylkesvegene i Østfold på 1,2 milliard kroner. Dersom man utvider beregningene til også å omfatte oppgradering til en høyere standard enn opprinnelig bygget (mhp geometri/ fremkommelighet, trafikksikkerhet eller miljø) vil behovene bli langt høyere avhengig av hvilke nivåer en legger til grunn. Brufornyingsprogrammet er et eksempel på en slik beregning, hvor det er tatt høyde for et noe større oppgraderingsbehov enn ved forfallsberegningene. Når dette ble lagt frem første gang i 2012 var det anslått et samlet behov på ca.350 mill.kr, som fylkestinget besluttet tatt inn over 10 år, i første rekke over investeringsprogrammet. Justert for bortfallet av vegfritaket for mva og til 2015-kroneverdi tilsvarer dette nå ca. 430 mill.kr. Ved det reviderte brufornyingsprogrammet som ble lagt frem i februar 2015 var det anslåtte behovet øket betraktelig, samtidig som en da også inkluderte behovet for en gang- og sykkelvegdel på bruene til Hvaler. Spesielt viser det seg at behovet for tiltak på flere av bruene på fv.108 mot Hvaler og Sarpebruene, inkl. St.Mariegate bru er vesentlig større enn tidligere antatt. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 8

35 Regional transportplan for Østfold mot 2050 Ellers er den største delen av beregnet forfall knyttet til vegdekkene og vegkroppen (forsterkningsbehov) med ca 600 mill.kr og dreneringssystemene med ca 100 mill.kr. Tiltak knyttet til vedlikehold og oppgradering av dreneringssystemene anses som lønnsomme og kostnadseffektive tiltak, spesielt der manglende drenering er årsak til bæreevnesvikt og nedbryting av vegdekkene. Også økte nedbørsmengder og hyppigere flomsituasjoner tilsier økt innsats på drenssystemene. En økt innsats innen vedlikehold/oppgradering av drenssystemet og mindre forsterkningstiltak (bestilt via driftskontraktene) er ønskelig. Disse tiltakene bør koordineres med dekkefornyelsene og fortrinnsvis utføres året i forveien. Den tyngste delen av slike tiltak bør kunne finansieres over investeringsbudsjettet. Det arbeides med å utforme en langsiktig vedlikeholdsstrategi knyttet til tiltak som kan bidra til å forlenge levetiden på dekkene. Disse tiltakene er forutsatt koordinert med dekkeprogrammet. Arbeidet skjer i sammenheng med et oppdrag som fylkeskommunen har gitt Statens vegvesen om å presentere en plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesvegene. Ut fra gitte antakelser om levetid på ulike kategorier veger anslår Statens vegvesen et årlig behov til dekkefornyelser på fylkesvei til ca 80 mill.kr. (ekskl.mva). Et slikt nivå vil i teorien også fjerne det dekkemessige etterslepet i løpet av en «dekkesyklus», dvs ca. 15 år. I praksis vil dette måtte følges opp gjennom oppfølging av standard på vegnettsnivå, jfr foreslåtte måleindikatorer for jevnhet og sporstandard. Et område som har behov for større oppmerksomhet i de nærmeste årene er sikring av fjellskjæringer. Det er foretatt befaringer med geolog i en del fjellskjæringer i indre del av fylket som har avdekket behov for tiltak på enkelte steder. Det er derfor inngått en egen toårskontrakt for fjellsikring, jf. pkt En del arbeid vil også bli utført gjennom driftskontraktene. Ca. 20 % av beregnet forfall er knyttet til vegutstyr. Veglys, rekkverk, skilt og støyskjermer er de største bidragsyterne her. Den største delen av drift- og vedlikeholdsbudsjettene er imidlertid knyttet til de rene driftsoppgavene. En stor del av disse kan karakteriseres som bundne utgifter. De største postene gjelder fastprisdelen i driftskontraktene, men også strømutgifter og hoveddelen av det som inngår i de ulike fagkontraktene (veglys, elektro etc.) tilhører denne kategorien. 4.3 Prioriteringer tilpasninger Siden hoveddelen av dagens driftsbudsjett består av mer eller mindre bundne utgifter, har den store økningen i de faste kostnadene i driftskontraktene i første rekke gått ut over vedlikeholdspostene. Med de økte tildelingene til veg på driftsbudsjettet og den gunstige prisutviklingen ved fornying av driftskontrakten for Østfold nord har budsjettsituasjonen blitt langt lysere. I tabellen nedenfor er angitt et forslag til budsjettilpasset ramme for de ulike tiltaksområdene. Siden Statens vegvesens budsjettopplegg er basert på bruttobudsjetter er også budsjettforslag inkl. mva gjengitt. Som en følge av opphevingen av vegfritaket fra 2013, og siden driftsbudsjettet i henhold til avtale om sams vegadministrasjon kun består av entrepriseutgifter, vil alle utgiftene her bli belastet med 25 % mva. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 9

36 Regional transportplan for Østfold mot 2050 Mill 2016 kroner Tiltaksområde Budsjettilpasset forslag ekskl.mva Budsjettilpasset forslag inkl.mva Driftskontraktenes fastprisdel 1) 76,0 95,0 Andre oppgaver i driftskontraktene 34,0 42,5 Strømutgifter 6,2 7,8 Andre fagkontrakter 12,3 15,4 TS-tiltak 2,0 2,5 Tilskudd til sykkel- og kollektivtiltak NG 1,5 1,9 Tilskudd til sykkel- og kollektivtiltak øvrig 1,5 1,9 Dekkefornyelser 74,0 92,5 Vegmerking 8,0 10,0 Bruvedlikehold 8,0 10,0 Sum drift og vedlikehold: 223,5 279,4 FTU: 8,5 10,6 Sum fylkesveger: 232, ) Inkl. stipulerte variable vinterkostnader med oppgjør etter mengde Østfold fylkes trafikksikkerhetsutvalg FTU-posten omfatter midler Fylkestrafikksikkerhetsutvalget (FTU) bruker til egen drift og tilskudd til aksjoner med mer. Det angitte beløpet er en videreføring av budsjettet for Av den totale budsjettposten på kr 8,5 mill utgjør kr 6 mill tilskudd til kommunene for skolevegstiltak (med kommunal egenandel på 40 %). Andre utgiftsposter er tilskudd til kommuner og andre for spesielle TS-tiltak/ prosjekter, tilskudd til Trygg trafikk, og drift av FTU s øvrige virksomhet (møter, kurs konferanser med mer). 5 Trafikksikkerhet 5.1 Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet er utarbeidet av Vegdirektoratet, Politidirektoratet, Helsedirektoratet, Utdanningsdirektoratet, Trygg Trafikk, 18 fylkeskommuner og syv storbykommuner. Formålet med planen er å vise hvilke utfordringer vi står overfor og hvilke tiltak som vil bli gjennomført i planperiode for å sikre at vi har stø kurs mot etappemålet i NTP, som innebærer at antall drepte og hardt skadde skal reduseres fra om lag 1000 per år til maksimalt 500 innen Trafikksikkerhetsarbeidet skal fortsatt bygge på en visjon om at det ikke skal forekomme ulykker med drepte og hardt skadde i transportsektoren. Det er også satt et etappemål som viser hvor raskt vi skal Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 10

37 Regional transportplan for Østfold mot 2050 nærme oss nullvisjonen. Ambisjonen er at antall drepte og hardt skadde i trafikken skal halveres innen 2024, sammenliknet med gjennomsnittet for årene Det betyr at det i 2024 maksimalt skal være 500 drepte og hardt skadde i vegtrafikken for hele landet mens tallet for Østfold er Mål og utfordringer for Østfold Ulykkesstatistikken for Østfold viser en kraftig og vedvarende reduksjon i drepte og hardt skadde fra 2000 til Imidlertid ble antallet mer enn fordoblet fra 2011 til 2012, men holdt seg stabilt fra 2012 til Økningen gjelder i sin helhet antall hardt skadde. Tallet på drepte var 6 i 2011 og 2012 mens det steg til 7 i De foreløpige tallene for 2014 er 7 drepte. Antallet hardt skadde er 28, noe som er en klar nedgang i forhold til 2012 og Figur 1.1 viser en målkurve for utviklingen i antall drepte og hardt skadde fram til Den tar utgangspunkt i at Østfold tar sin forholdsmessige andel av reduksjonen i drepte og hardt skadde, med sikte på at vi skal nå det nasjonale målet om at det maksimalt skal være 500 drepte og hardt skadde i vegtrafikkulykker i Norge i Nasjonale mål for ulykkesutvikling for Østfold Drepte og hardt skadde totalt Fylkesveg Mål kurve Riksveg kommunal veg Drepte og hardt skadde i Østfold Utvikling og målkurve for Ulykkessituasjonen i Østfold Trafikkveksten i Østfold har vært høyere enn den generelle veksten i Norge. Siden 1990 har det vært en vekst i Østfoldtrafikken på 58,6 % og en vekst på 37,8 % i hele landet. Ulykkesstatistikken for viser viktige trekk ved ulykkesbildet i Østfold: Østfold har nest færrest drepte og hardt skadde sett i forhold til trafikkarbeidet. Det betyr at det sammenliknet med de fleste andre fylker er relativt trygt å ferdes i trafikken i Østfold. Østfold er blant fylkene der ulykkesbildet i størst grad domineres av ulykker på fylkesvegnettet. 68 prosent av alle drepte og hardt skadde i Østfold blir drept eller hardt skadd på fylkesvegnettet. 75 prosent av de drepte og hardt skadde i Østfold var menn. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 11

38 Regional transportplan for Østfold mot 2050 I 2013 omkom 187 personer på norske veger. Antall drepte i vegtrafikken i Norge økte i takt med trafikkøkningen fra 1954 frem til 1970 da hele 560 personer omkom i trafikken. I perioden fra 1970 til 2013 har det vært mer enn en halvering i antall drepte samtidig som trafikkvolumet er tredoblet. Dermed har ulykkesrisikoen pr. kjørt kilometer blitt betydelig redusert. Dette tyder på at trafikksikkerhetsarbeidet har vært forebyggende og effektivt. Nedenfor vises utviklingen i antall drepte og hardt skadde i Østfoldtrafikken de siste 25 årene. Når det gjelder utviklingen på totalt antall personskadeulykker har den hatt et litt annet forløp. I perioden frem til 2007 lå antallet relativt konstant på drepte og skadde pr år. De siste 5 årene har også dette tallet sunket og har de tre siste årene holdt seg like under 400. Vegtrafikkulykkene i Østfold i 2013 kostet samfunnet over 1 milliard kroner (2014-kroneverdi) Antall drept/hardt skadd i Østfold Hardt skadde Hvor skjer ulykkene? I Østfold har 73 % av alle vegtrafikkulykker med personskade i perioden skjedd utenfor tettbebygd strøk. I tillegg ser vi at det er her alvorlighetsgraden ved ulykkene er størst. Godt og vel halvparten av alle personskadeulykker i Østfold skjer på vegstrekninger mellom kryss og avkjørsel (57 %). En typisk Østfoldulykke skjer på fylkesveg, utenfor tettbebygd strøk og på en vegstrekning mellom kryss og avkjørsel Når skjer ulykkene? Det skjer flest ulykker i juni og færrest i mars. Antall lettere trafikkskadde følger den samme kurven for antall ulykker, mens antallet drepte og hardt skadde er forholdsmessig høyt i sommermånedene juni og juli. Ulykkene fordeler seg ganske jevnt utover på de forskjellige ukedagene, men det skjer flest ulykker på fredager og minst i helgene. Ser vi på klokkeslett er det mandag og fredag mellom kl hvor det skjer flest ulykker. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 12

39 Regional transportplan for Østfold mot Ulykkestyper i perioden Utforkjørings (30 %)- og ulykker med kryssende kjøreretning (28 %) er de vanligste ulykkestypene i Østfold som til sammen utgjør 58 % av alle ulykkene. Ulykker med samme kjøreretning utgjør 19 %, møteulykker 10 % og fotgjengere 7 %. Utforkjøringsulykker (35 %) og møteulykker (24 %) forårsaker flest drepte og hardt skadde i trafikken. For ulykker med kryssende kjøreretning er tallet 17 % og fotgjengere 8 % Trafikanten i perioden Unge mennesker i aldersgruppen år er mest utsatt for å bli drept og skadd i vegtrafikken. De utgjør 35 % av alle skadde og drepte i Østfold i denne perioden. Menn er betydelig mer ulykkesutsatt enn kvinner. Tre ganger så mange menn som kvinner ble drept eller hardt skadd i trafikken i Østfold de siste fem årene. 44 % av alle som ble drept eller hardt skadd i perioden var bilførere. Ungdom og voksne blir oftest drept eller hardt skadd i utforkjøringsulykker (16-64 år). Hele 67 % av drepte og skadde fotgjengere var i ferd med å krysse vegen da ulykken inntraff. I perioden er 176 syklister drept og skadd i Østfoldtrafikken. De aller fleste politirapporterte sykkelulykkene er kryssulykker (71 %) Dødsulykker I tidsrommet var det i Østfold 43dødsulykker der 44 personer omkom. 17 av disse ble drept i utforkjøringsulykker, 7 ble drept i kryssulykker, 7 mistet livet i møteulykker, 4 ble drept etter påkjørsel bakfra/ samme kjøreretning, en ble drept ved elgpåkjørsel og en mistet livet i en akeulykke og en dødsulykke med sykkel hvor skadeforløpet er uviss. De resterende 5 ble drept i fotgjengerulykker. 20 av de omkomne var bilførere, 5 var bilpassasjerer, 6 var MC-førere, 7 syklister, 4 fotgjengere og en akende og en rullestolbruker. Den yngste av de omkomne var en syklist på 11 år, mens den eldste var en bilpassasjer på 80 år. 38 av de omkomne var menn. 25 av ulykkene skjedde på tørr og bar veg. 11 på våt bar veg, 7 av ulykkene skjedde på glatt føre. 27 av ulykkene skjedde i dagslys. 3 av dødsulykkene har skjedd på jernbaneoverganger, en med bil en på sykkel og en på moped/mc. 5.3 Satsingsområder og tiltak Basert på ulykkesstatistikk og solid lokalkunnskap gjennomføres årlige befaringer av Østfolds vegnett i samarbeid med politiet og kommunene, dette som grunnlag for konkret tiltaksplanlegging og budsjettmessige prioriteringer. De siste 20 årene er det gjennomført en rekke til dels enkle og lite kostnadskrevende tiltak med svært gode resultater. Selv om ulykkesstedene definert etter nasjonalt omforente kriterier heldigvis blir færre, er det viktig å fortsette dette systematiske samarbeidet. I tillegg gjennomføres mer formelt anlagte inspeksjoner og TS-revisjoner, også av planlagte tiltak. Nedenfor er angitt og beskrevet noen av de viktigste tiltakene som spinner ut av prosessene nevnt over Tiltak mot møte- og utforkjøringsulykker Statistikken viser at møte- og utforkjøringsulykker er de mest dominerende ulykkestypene i Region øst. Slike ulykker resulterer ofte i alvorlige personskader. Medvirkende faktorer er ofte mørke/tussmørke, glatt føre, høy fart, alkohol, tretthet, samt unge/uerfarne bilførere. 35 % av alle drepte og hardt skadde var involvert i utforkjøringsulykker i Østfold i perioden Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 13

40 Aktuelle tiltak mot utforkjøringsulykker på vegen er; - kurveutretting/breddeutvidelse - forvarsling/bakgrunnsmarkering - vegrekkverk - belysning - siktrydding - justering av tverrfall - vegmerking Regional transportplan for Østfold mot 2050 I tillegg gjennomføres tiltak for å redusere konsekvensene forbundet med en utforkjøring; som fjerning av sidehindre og utflating av sideterreng. Tiltakene over har ofte god effekt også i forhold til å hindre møteulykker. I tillegg kommer tyngre tiltak, som etablering av midtrekkverk, eventuelt forsterket midtoppmerking Tiltak mot viltulykker Østfold har store områder med betydelig innslag av større vilt som ferdes langs og på tvers av vegen og der ulykker med påkjørsel av vilt er et problem. I perioden har det vært 20 ulykker med vilt involvert. 16 med elg og 4 med Rådyr/hjort. De mest effektive tiltakene for å hindre viltulykker er oppsetting av viltgjerder, der viltet eventuelt ledes mot egnet krysningspunkt, samt vegetasjonsrydding. På fylkesvegene vil vegetasjonsrydding være det mest aktuelle tiltaket Tiltak mot ulykker med myke trafikanter Viktige tiltak for å bedre trafikksikkerheten for fotgjengere og syklister er utvikling av et sammenhengende transportnett for disse gruppene, samt å sikre potensielle konfliktpunkter som kryss og avkjørsler Forkjørsregulering Forkjørsregulering av veger er foreslått av Vegdirektoratet som et eget tiltak i Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg I tillegg har Vegdirektoratet kommet med nye føringer for forkjørsregulering som sier at: - alle riks- og fylkesveger utenfor tettbygd strøk bør være forkjørsveger - alle riksveger og primære fylkesveger innenfor tettbygd strøk bør være forkjørsveger (hovedveger og samleveger) - kommunale veger/gater med funksjon som hovedveg eller samleveg bør også være forkjørsveger De fleste riksveger og primære fylkesveger er forkjørsregulerte, mens sekundære og øvrige fylkesveger, samt kommunale veger både i og utenom tettbygde strøk ofte er uregulerte med generell vikeplikt for trafikk fra høyre. Det er også stor forskjell mellom fylkene når det gjelder omfanget av forkjørsregulering av fylkesveger. Bakgrunnen for dette er hovedsakelig forskjellige vurderinger av effekten av forkjørsregulering, primært knyttet til ulykkesutvikling og fartsendring. Nyere undersøkelser viser at forkjørsregulering av veger gjennomgående har ført til en reduksjon i antall ulykker og antall skadde personer. Kryssulykkene har i hovedsak blitt redusert. Det er særlig fotgjengerulykkene som har opplevd en nedgang i antall ulykker etter forkjørsregulering. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 14

41 Regional transportplan for Østfold mot 2050 Hensikten med tiltaket er å avklare vikepliktsforholdene i kryss der det kan oppstå misforståelser og usikkerhet. I tillegg oppnås et helhetlig og klart definert overordnet fylkesvegnett som trafikantene lettere kan orientere seg i. Tiltaket forventes å redusere antall konflikter og lette/bedre trafikkavviklingen i kryss. Basert på resultater fra undersøkelser kan en videre vente en nedgang i fotgjengerulykkene. Etablering av forkjørsveg kan bidra til bedre fremkommelighet for kollektivtrafikken. Østfold er et av fylkene i landet som har færrest andel forkjørsregulerte veger. Alle tidligere riksveger (før forvaltningsreformen 2010), som nå er fylkesveger og som har høy trafikkbelastning, er forkjørsregulert. Arbeidet med å forkjørsregulere resterende vegnett vil derfor omfatte fylkesveger og kommunale veger. Det er et relativt stort og ressurskrevende arbeid som gjenstår. Dette er ca. 190 fylkesveger, til sammen ca km. Fylkesvegene prioriteres ut fra følgende kriterier: 1. Gamle riksveger, regionale hovedveger og vegene prioritert i rapport «Vurdering av forkjørsregulering av veger i Østfold» Lokale hovedveger ÅDT over 1000 kjøretøy 3. Resterende lavtrafikkerte fylkesvegnettet I tillegg ser vi på områder slik at vi forkjørsregulerer de fleste fylkesveger i et område samtidig. Punkt 1 og 2 utgjør ca. 90 veger med en lengde på til sammen 640 km. Vi vurderer at det skal være realistisk å gjennomføre strekninger i året, avhengig av behov for ombygging av kryss og lengde på strekningene. Statens vegvesen har laget en enkel modell for kostnadsberegning og kostnader for kun skilt og oppmerking på alle fv i Østfold, i forbindelse med innføring av forkjørsregulering, er grovt anslått til millioner kr. Dersom det er nødvendig å bygge om kryss, vil kostnaden med forkjørsreguleringer øke vesentlig. Det settes av i størrelsesorden 2-5 millioner kr årlig for gjennomføring. Summen vil variere noe på bakgrunn av ønsket om å ta flere strekninger og veger under ett. I tillegg kommer kostnaden med ombygging av kryss der det er nødvendig. I 2015 prioriteres Moss, Rygge og Sarpsborg, siden vil Fredrikstad, Halden, Askim og øvrige Østfold bli tatt løpende Mindre trafikksikkerhets- og miljøtiltak (TM-tiltak) Denne tiltakskategorien har sitt utspring i et mangeårig fokus på tettsteder med gjennomgangstrafikk der omkjøringsveg kunne synes ønskelig, men samtidig budsjettmessig i overkant krevende. Strategien som ble valgt, innebar å «utvikle eksisterende veg på stedets og de myke trafikantenes premisser». Her i Østfold ble Rakkestad kjørt frem som ett av fem nasjonale pilotprosjekter innenfor satsingsområdet miljøprioritert gjennomkjøring (MPG) på begynnelsen av 1990-tallet. Strategien i noe tillempet form er senere fulgt opp i Svinndal, Mysen, Spydeberg og nå sist i et forenklet prosjekt som gjennomføres på Gressvik. Vi har flere «kandidater» med tilsvarende utfordringer ellers i fylket, bl. a Halmstad i Rygge og Stasjonsbyen i Skjeberg, begge på fv Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 15

42 Regional transportplan for Østfold mot Tiltak for gående og syklende 6.1 Strategisk forankring Utvikling av tiltakspakker i samarbeid med lokale myndigheter vil være et viktig strategisk grep for å gi gående og syklende et godt tilbud i byer og tettsteder. For å oppnå en gunstig effekt på den totale reisemiddelfordelingen ønsker fylkeskommunen særlig å fokusere på reiser til og fra arbeid og skole, samt på gode overgangsmuligheter mellom sykkel og kollektivtilbud. I sentrumsområder vil det på viktige/gjennomgående ruter være nødvendig å benytte eksisterende gateareal på bekostning av kantsteinsparkering og generell fremkommelighet for bil. Utenfor byer og tettsteder vil det reelle behovet måtte analyseres med sikte på å etablere enklere og mindre kostnadskrevende løsninger. Universell utforming skal ligge til grunn for planlegging og bygging av gang- og sykkelanlegg i Østfold. 6.2 Satsingsområder og tiltak Plan for hovednett for sykkeltrafikk Det er utarbeidet planer for hovednett for sykkeltrafikk i alle byområdene i Østfold; Sarpsborg, Fredrikstad, Moss/Rygge, Askim, Halden og Mysen. Planene vil danne grunnlag for prioriteringer av sykkelanlegg i byene i Østfold. Fredrikstad og Sarpsborg kommuner har igangsatt arbeidet med rullering av sine planer for hovednett for sykkel. Kommunene samarbeider om en felles prosess rundt rulleringen i samarbeid med Sykkelbyen Nedre Glomma. Planene er ferdig rullert i løpet av Sykkelby Sykkelbyen Nedre Glomma jobber kontinuerlig med oppfølging av prosjektplanen (både fysiske og ikkefysiske prosjekter). Det avholdes månedlige møter der alle partene møtes. Vintersyklistkampanje 2014, Sykkelens dag (Fredrikstad), Forbausende Byfest (Sarpsborg), sykkelkonferanse Nedre Glomma (7.mai), planlegge studietur for politikere til Kristiansand ( ) er noen saker det ble jobbet med i Sykkelparkering i byene, især innendørs på Sarpsborg stasjon i samarbeid med ROM eiendom, JBV og Krikens bymisjon har de siste månedene vært viktige tema. Det er også igangsatt arbeid med rullering av begge byenes sykkelplaner og man tar sikte på å kjøre parallelle prosesser og at begge byenes planer har likt nivå/detaljering. Sykkelbyen Nedre Glomma er en viktig samarbeidsarena for sykkelarbeidet i regionen. For å oppnå økt sykkelandel i byene i Østfold er det behov for å starte opp ytterligere sykkelbyarbeid. Aktuelle byer i tillegg til Nedre Glomma er Askim, Moss, Mysen og Halden. Moss og Rygge kommune har inngått samarbeidsavtale om areal og transportsamarbeid. Som en videreføring av denne avtalen vil Fylkestinget i 2015 behandle søknad om å etablere Sykkelbyen Moss/Rygge Forenklet tilbud til syklister og gående Fylkestinget har vedtatt en ordning der kommuner eller privatpersoner kan søke tilskudd til opparbeidelse av gangsti. Tilskuddsbeløp er begrenset oppad til kr 2.000,- pr. løpemeter og som øvre grense 50% av investeringens samlede kostnad. Det er utarbeidet forslag til forenklede prosedyrer for søknadsvurdering. Tiltaket må på vanlig måte behandles i henhold til plan- og bygningsloven, samt at det kreves godkjent arbeidsvarslingsplan. Bred vegskulder er ikke en fullgod løsning for gående og syklende og er ikke et tilbud til skolebarn. På lange strekninger med få gående og syklende kan det være et greit tilbud. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 16

43 Regional transportplan for Østfold mot Sykkelekspressveg Sykkelekspressveger er en ny variant av sykkelveger der det skal være mulig å holde høy hastighet. De skal utgjøre et supplement til de eksisterende sykkelvegene. Sykkelekspressveg ansees å være relevant sykkeltiltak spesielt langs hovedårene inn mot sentrum og skal være tilrettelagt for transportsyklister til rask og direkte sykling over lengre avstander mellom relevante mål. Det er gjennomført et forprosjekt på strekningen Fredrikstad-Sarpsborg. I denne handlingsprogramperioden bør andre aktuelle strekninger avklares Lokale gåstrategier Vegavdelingen deltar i utarbeidelsen av regional handlingsplan for gange i Region øst. Utover dette har Moss og Rygge kommune startet opp samarbeid om en lokal gåstrategi, hvor vegavdelingen og fylkeskommunen bistår med en representant i samarbeidsgruppen. Andre kommuner har også vist interesse for å utarbeide egne lokale gåstrategier Eksisterende gang- og sykkelanlegg Drift og vedlikehold Gang- og sykkelveger langs Glommaringen blir vinterdriftet med barveg-strategi. Tiltaket er viktig for alle som ønsker å bevege seg utendørs på vinteren; eldre, de som reiser kollektivt, de som ønsker å gå og de som ønsker å sykle osv. Barveg-strategi skal evalueres i planperioden. Frisikt God sikt i kryss og avkjørsler er et viktig bidrag til trafikksikkerheten langs fylkesvegene. Det er utarbeidet en informasjonsbrosjyre som er delt ut til utvalgte husstander der det er dårlig sikt i avkjørsel. Brosjyren vil bli delt ut hvert år etter behov. Sykkelveginspeksjon Sykkelvegnettet i byer og tettsteder har stedvis mangler i sammenheng, struktur og detaljutforming. Sykkelveginspeksjoner kartlegger feil og mangler som grunnlag for å gjennomføre strakstiltak langs sykkelvegnettet. Tiltakene skal rette seg mot trafikksikkerhet og fremkommelighet. Nødvendige tiltak kan være: økt belysning av krysningspunkt, opphøyet gangfelt, etablering av trafikkøy, utbedring av siktforhold etc. Sykkelparkering Sykkelparkeringsløsninger bør etableres i tilknytning til hovednett for sykkeltrafikk og andre naturlige reisemål for sykkel. Kollektivknutepunkter som jernbanestasjoner og bussholdeplasser er sentrale steder for etablering av sykkelparkeringer. Det samme er sentrumstorg, servicefunksjoner, rekreasjonsområder, skoler og offentlige institusjoner. Det er etablert sykkelparkering i byene Fredrikstad, Sarpsborg, Askim og Moss, og prosjektene er finansiert over kommunale, fylkeskommunale og statlige budsjetter. Det er sikker sykkelparkering (sykkelparkeringshus/låsbar overvåket løsning) på Fredrikstad stasjon og på Moss stasjon. SVV og ØFK samarbeider med ROM eiendom og JBV om sikker sykkelparkering på godshuset på Sarpsborg stasjon og dette må komme på plass i løpet av Det må etableres sikker sykkelparkering også på bussterminalene og jobbes videre med å få til gode sykkelparkeringsløsninger på viktige bussholdeplasser. I Nedre Glomma ser man på muligheten for å etablere sykkelparkering på bussterminalene i Sarpsborg og Fredrikstad. Bypakke Nedre Glomma planlegger også en tilrettelegging for sykkelparkering langs fv 116/rv 110 for å gi et tilbud til trafikanter fra ytre deler av Fredrikstad. Behovet for sykkelparkering på sentrale knutepunkter langs de primære kollektivrutene vil bli utredet. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 17

44 Sykkeltiltak i by Regional transportplan for Østfold mot 2050 Det er behov for å gjennomføre mindre tiltak i tråd med vedtatte planer for hovednett for sykkeltrafikk i byene Sarpsborg, Fredrikstad, Moss, Halden, Askim og Mysen. Det er tiltak som kan gjennomføres uten reguleringsplan og innenfor eksisterende vegareal. Eksempler på slike tiltak er: nedsenking av kantstein, sikre krysningspunkt, oppstramming av kryss, sykkelfelt, skilting, flytte gang- og sykkelveger til baksiden av lehus ved bussholdeplasser, skifte ut slukrister, heve/senke kumlokk. Det vil jobbes videre med utvikling av ruteplanlegger for syklistene i Østfold Tursykling/nasjonale sykkelruter I Østfold er det tre nasjonal sykkelruter: - Nasjonal sykkelrute nr. 1, Nordsjøruta (The North Sea Cycle Route) mellom Svinesund og Moss. - Nasjonal sykkelrute nr. 7, Pilgrimsruta mellom Halden og Akershus grense nord for Kambo. - Nasjonal sykkelrute nr. 9, Villmarksruta mellom Halden og Akershus grense i Rømskog. Villmarksruta ble skiltet i Det er behov for å oppgradere og supplere Nordsjøruta og Pilgrimsruta, og det pågår arbeid med å lage skiltplaner for rutene Sikre skoleveger - bedre helse blant barn og unge At barn og unge beveger seg for lite har blitt en stor utfordring, og man ser en tydelig økning i overvekt og fedme blant denne aldersgruppen. Alle gang- og sykkelveger i nærheten av skoler skal bygges og oppgraderes til trafikksikre og attraktive skoleveger som innbyr til lek og opplevelse. Et virkemiddel for å påvirke reisevaner er å gjennomføre holdningsskapende tiltak som henvender seg til elever i grunnskole og videregående skole og deres foreldre. Det er gjennomført en kartlegging av skoleveger i Østfold. Det skal i løpet av 2015 jobbes med å produsere skolevegskart som viser hvor det er manglende tilrettelegging for sikker skoleveg Samarbeidsavtale om formidlings- og undervisningsopplegg for samferdsel i Østfold Høsten 2014 ble det inngått en langsiktig samarbeidsavtale mellom Østfold fylkeskommune og Inspiria science center som skal bidra til økt kunnskap og bedre holdninger om transportsystemer, miljø, energi og klima hos barn og unge i Østfold. I tillegg skal avtalen bidra til å skape en supplerende arena for å bedre kunnskap og holdninger rundt trafikksikkerhetsarbeidet i Østfold. Det er utarbeidet en foreløpig tiltaksplan innenfor 6 hovedområder med utgangspunkt i aktiviteter som er godt egnet for gjennomføring på et vitensenter, som supplerer det som ellers skjer på skoler og på annen måte i kommunene, appellerer til brukere på forskjellig vis og som forsterker hverandre. 1. Undervisningsprogrammer for skoler og barnehager forankret i læreplan og kompetansemål. 2. Science show med fokus på temaene som beskrevet i skoleprogrammene 3. Sykkelløype hvor målet er å øve til sykkelknappen. Uteområdet etableres også med en «miljøby» med kunnskapsløype om trafikkregler og spørsmål rundt temaene miljø, energi og klima. 4. Temahelg med utvidet program og med aktiviteter og arrangement knyttet til det aktuelle temaet. 5. Faktabasert og interaktiv kunnskapskonkurranse for ungdommer 6. Miljøtog og -buss med undervisning for skoleklasser på vei til vitensenteret Samarbeidsavtalen er foreløpig inngått for 3 år med mulighet for forlengelse vil brukes til planlegging, utvikling og uttesting av undervisningsprogrammer, etablering av sykkelløype, planlegging av konkurranser mv. slik at alle aktivitetene kan gjennomføres fra 1. januar Høsten 2017 vil det foretas en evaluering og en vurdering av om prosjektet skal videreføres og eventuelt justeres. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 18

45 7 Kollektivtrafikk Regional transportplan for Østfold mot 2050 Handlingsprogrammet er begrenset til å omfatte fylkeskommunens ansvar for kollektivtrafikken, samt berøringspunkter mot togtilbudet og ekspressbusser gjennom Østfold, herunder knutepunktutvikling og korrespondanse. I byområdene Moss og Nedre Glomma pågår det nå omfattende planleggingsarbeid knyttet til blant annet Bypakker, arealdisponering, Belønningsordningen og utbygging av dobbeltspor for jernbane. Samlet vil dette påvirke den fremtidige situasjonen for kollektivtrafikken i regionen i stor grad, og vil derfor likevel omtales her. Prioriterte oppfølgingsområder i RTP er blant annet å bedre fremkommeligheten for kollektivtrafikken og legge forholdene til rette for gående og syklende, samt å øke andelen av kollektivreisende ved å legge til rette for et bedre kollektivtilbud. Som overordnet føring for kollektivtrafikken, skal busskapasiteten utnyttes på en måte som gir flest mulig kollektivreisende, kombinert med en fortsatt satsing på bestillingsreiser. Prioriterte oppfølgingsområder i fylkeskommunens økonomiplan for er blant annet kollektivtilbud til nytt sykehus på Kalnes, bypakker/bymiljøavtaler og differensiering av kollektivtilbudet. Politiske forventninger i økonomiplanen er blant annet samferdselstiltak som binder Østfold sterkere sammen, økt kollektivandel og gang/sykkelbruk, samt å se resultater av arbeidet tidlig i perioden. Det legges for øvrig til grunn at trafikktilbudet utvikles i samsvar med økonomiske rammer det enkelte år. Totalt 7,7 millioner passasjerer reiste med lokalbussene i Østfold i Dette er omtrent på samme nivå som året før. Glommaringen mellom Sarpsborg og Fredrikstad hadde en passasjervekst på nærmere 13 % i 2014 som følge av økt tilbudt i rushtrafikken. Øvrige tilbud hadde en reduksjon på om lag 2,2 %, hovedsakelig knyttet til reduserte tilbud på flere strekninger. 2,3 millioner reiser ble foretatt av skoleelever med rett til fri skyss. 7.1 Overordnede planer og føringer I byene Moss, Sarpsborg og Fredrikstad har kollektivtransporten betydelig større potensial dersom fremkommeligheten bedres. Det er gjennomført en lang rekke registreringer og vurderinger av ulike tiltak i disse byene. Bypakke Nedre Glomma fase 1 er vedtatt i Stortinget mars Vedtaket innebærer at den planlagte bypakken er delt i faser, og prosjektene i fase én av Bypakke Nedre Glomma har en økonomisk ramme på 1,2 milliarder 2014 kr. Pengene går til tiltak for gående og syklende i begge kommuner, til infrastrukturtiltak for kollektivtrafikk, planlegging samt utbygging av riksvei 110 på strekningen Ørebekk Simo. Fase 1 finansieres med kr 536 mill i statlige midler, kr 109 mill i fylkeskommunale midler og med kr 555 mill i bompenger. Det er inngått kontrakter for reguleringsplanlegging og byggeplanlegging for FV 109 Råbekken Torsbekkdalen. For å opprettholde fremdriften har Østfold fylkeskommune påtatt seg nødvendig forskuttering begrenset til kr. 116 millioner inntil øvrige bypakkemidler er på plass. Videre ble Nedre Glomma i 2013 tildelt 215 mill. kr fra Belønningsordningen fordelt over fireårsperioden Avtalepartene har forpliktet seg til en 0- vekst i personbiltrafikken i avtaleperioden, samt at antall kollektivreiser og gang-/ sykkelreise skal øke på bekostning av reiser med privatbil. Trafikktall for 2014 viser en positiv utvikling ut fra at den årlige veksten i biltrafikken er redusert fra 2-4% til 1,1%, samt at antall reisende med buss, byferger og sykkel er økende. Tallene kan imidlertid svinge fra år til år, og det er nødvendig å iverksette flere større tiltak for å nå målene som er satt. For Mosseregionen er det utarbeidet KVU samt ekstern kvalitetssikring (KS1) for transportsystemet i Moss og Rygge i 2012/13. 5-årig samarbeidsavtale om areal- og transportutvikling i Mosseregionen ble inngått i Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 19

46 Regional transportplan for Østfold mot mellom Rygge kommune, Moss kommune, Østfold fylkeskommune, Statens vegvesen og jernbaneverket. Samferdselsdepartementet har bedt Vegdirektoratet om å arbeide videre med planlegging av hovedvegsystemet i Moss og Rygge med utgangspunkt i KVUens konsept 5 og vegtiltakene i konsept 6 m.m. Samarbeidsavtalen for Mosseregionen vil følge opp dette arbeidet ved å utvikle en bypakke. Målet er en omforent bypakke som avklarer prioritering av tiltak og finansiering. I handlingsplanperioden er det aktuelt å starte opp arbeid med kollektivstrategier for alle de store byområdene i Østfold Planleggingsaktivitet i Nedre Glomma På bakgrunn av KVU og Bypakke Nedre Glomma er det satt i gang flere andre store planprosjekter som i ulik grad vil påvirke situasjonen for kollektivtransporten i Nedre Glomma, bla.: - Planavklaring knyttet til fremtidig løsning for fv.109 på strekningen Råbekken Alvim, samt trase for sykkelekspressveg. - Indre sentrumsring i Fredrikstad - Ny Glommakrysning både i Fredrikstad og Sarpsborg - Ny Sarpebru - Planer for utbygging av dobbeltspor for jernbane med nytt kollektivknutepunkt på Grønli. Prosjektenes samlete effekt for kollektivtransporten er noe usikker. Som del av det forberedende arbeidet er det derfor utarbeidet en kollektivstrategi som vurderer tiltak for best mulig utnyttelse av tilgjengelig veikapasitet. Her er det lagt opp til å foreta viktige strategiske avklaringer knyttet til bruk av kollektivfelt/sambruksfelt/tungtrafikkfelt, kantstopp/busslomme og signalregulering med kollektivprioritering. I tillegg inneholder strategien forslag til flere konkrete tiltak som må avklares i det videre planarbeidet Sømløst i sør For å gjøre det enklere å reise kollektivt i områdene langs Østfoldbanen i Østfold og Akershus, inngikk Østfold kollektivtrafikk, NSB og Ruter en samarbeidsavtale i april Målet er at planleggingen av kollektivtrafikk skal imøtekomme kundenes behov, uavhengig av transportmidler og fylkesgrenser. Prosjektet har fått navnet «Sømløst i sør» og har som målsetting å få til konkrete tilbudsforbedringer og integrerte løsninger mellom buss og tog når Follobanen er ferdig utbygd, etter planen i En prosjektrapport ble ferdigstilt i desember 2014 og presentert på en pressekonferanse i januar Partene vil jobbe videre med oppfølging av anbefalingene i rapporten både på kort og lengre sikt. Østfold er allerede godt i gang med tilpasning av prisstruktur og tilbringertilbud gjennom en større omlegging av prisene fra februar 2015 og planlagte tilbudsendringer utover i 2015 knyttet til åpning av Sykehuset Østfold Kalnes. 7.2 Økt fremkommelighet for kollektivtrafikken og næringstransporter Økt fremkommelighet er viktig for et mer pålitelig kollektivtilbud og er en forutsetning for bedre busstilbud og flere passasjerer. Det er mange virkemidler og tiltak som kan bidra til å bedre forholdene for kollektivtrafikken, fra større ombygninger av fylkesvegene til mindre tiltak som signalprioritering av buss i lyskryss. Kollektivstrategien for Nedre Glomma inneholder anbefalinger når det gjelder utnyttelse av tilgjengelig veikapasitet for å sikre fremkommelighet både for kollektiv- og tungtransport. Den politiske behandlingen vil gi viktige avklaringer som vil ligge til grunn for videre oppfølging. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 20

47 Regional transportplan for Østfold mot 2050 På fylkesvegnettet vil det bli prioritert å gjennomføre fremkommelighetsprosjekter i tilknytning til hovedtraseene for de viktigste bussrutene. Særlig prioritert er Glommaringen i Nedre Glomma, metrobuss i Moss og busslinjene som skal betjene nytt sykehus på Kalnes. 7.3 Et mer tilgjengelig kollektivsystem Det arbeides med å gjøre kollektivsystemet mer tilgjengelig, blant annet gjennom oppgradering av holdeplasser til universell standard. Universelt utformete holdeplasser vil kunne bidra til raskere av- og påstigning for de reisende, og dermed redusere kjøretiden til bussene på strekninger med mange passasjerer. Det vil bli satset på en strekningsvis oppgradering for å gi et godt tilbud på de mest benyttete linjene. Det oppgraderes i tillegg en del holdeplasser årlig som følge av ulike arbeider i tilknytning til stoppestedene. Dette er blant annet gjort på Hafslundsøy og i forbindelse med ny Kråkerøyforbindelse. Det er igangsatt og vil videreføres et arbeid for å få planreserver for oppgradering av holdeplasser til universell standard. På fylkesveg er det foreløpig prosjektert holdeplasser på fv. 109, fv. 311, fv. 312, fv.118 og fv Det er svært varierende standard på bussholdeplasser. Samtidig er det ofte avsatt for lite areal til nødvendige oppgraderinger, og det må derfor normalt beregnes minst ett år fra oppstart av prosjektering, gjennomføring av reguleringsprosessen til ferdigstillelse av holdeplassen. I planperioden vil det utarbeides tiltakspakker for fylkesveger i byene samt kollektivforbindelsene til nytt sykehus på Kalnes. Oppgraderinger av holdeplasser på fylkesveg vil bli gjennomført fortløpende i hele planperioden. 7.4 Gjennomføring av fremkommelighetstiltak Kollektivtiltak prioriteres på strekninger hvor det er store fremkommelighetsutfordringer for bussene. Mye av aktiviteten i den kommende planperioden vil være knyttet til planlegging av prosjekter i Nedre Glomma som har planlagt oppstart etter Følgende fremkommelighetstiltak planlegges for oppstart/ ferdigstillelse i planperioden Nedre Glomma Vegnr. Prosjekt Fase Tilhørighet Fv. 109 Kollektivfelt Alvim Torsbekkdalen, Sarpsborg : Reguleringsplan 2016: Byggeplan og grunnerverv Bypakke Nedre Glomma Flere Tiltak for prioritering av buss på fylkesveg i Nedre Glomma 2015: Planlegging : Bygging Belønningsordningen Fv. 118 Signalprioritering i kryss på fv. 118, Sarpsborg : Oppstart bygging og ferdigstillelse Belønningsordningen Rv. 110 Simo - Ørebekk, Fredrikstad : Byggeplan 2015: Oppstart bygging Bypakke Nedre Glomma Rv. 111 Kollektivfelt Årum (Sundløkka), Fredrikstad 2014: Planlegging 2015: Bygging Nasjonal transportplan Rv. 111 Kollektivfelt Fjellstad - Rakkestadsvingen 2015: Planlegging Bygging: Ikke endelig avklart Må avklares Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 21

48 Moss Regional transportplan for Østfold mot 2050 Vegnr. Prosjekt Fase Tilhørighet Fv. 118 Bedret fremkommelighet i Fjordveien x Nyquist gate 2015: Planlegging 2015: Bygging Metrobuss Flere Signalprioritering for bedret fremkommelighet i Moss 2015: Vurdering av kryss for fremtidig signalprioritering. Metrobuss Rv.19 Bedret fremkommelighet i krysset rv.19 x Høyenhaldgata 2015: Oppstart bygging og ferdigstillelse Metrobuss Andre tiltak i Østfold Vegnr. Prosjekt Fase Tilhørighet Fv. 22 Signalprioritering Haakon 7. gate, Halden. Erstattes av fartshumper og nedsatt fartsgrense. 2014: Planlegging. 2015: Ferdigstillelse Fylkesvegbudsjett E18/ fv.22 Terminalutvikling ved Mysen stasjon : Planlegging Nasjonal Transportplan Gjennomføring av kollektivtiltak langs fv.109 i planperioden må ses i sammenheng med pågående planavklaringer, samt planlegging og utbygging av prosjekter som inngår i Bypakka. Det er vedtatt nye busslinjer i Nedre Glomma og Moss i 2015, og nødvendige fremkommelighetstiltak på enkelte strekninger vil bli sett i sammenheng med dette. I planperioden vil det arbeides med å etablere en ytterligere planreserve for fremkommelighetsprosjekter på fylkesveg og riksveg også utenfor Moss og Nedre Glomma. Tiltak som ikke krever regulering eller annen form for formell planlegging vil prioriteres. Ved økt ramme vil denne typen prosjekter kunne realiseres i løpet av planperioden. 7.5 Andre prosjekter og mindre tiltak Det er igangsatt et arbeid med å gjennomgå holdeplasstrukturen i Østfold for å vurdere antall, plassering og utforming. Antall holdeplasser bør reduseres for å øke fremkommeligheten. Samtidig vil dette bety at flatedekningen kan bli noe dårligere enn i dag, men eventuelle økte gangavstander for noen kan oppveies av kortere ventetid og høyere framføringshastighet. Det er også et pågående arbeid med en større oppgradering av bussterminalen i Sarpsborg i 2015/2016. Det bør samtidig foretas en gjennomgang av og vedta formelle og oppdaterte holdeplassnavn i hele Østfold. Ut fra kollektivstrategien og den politiske behandlingen av denne, prioriteres Nedre Glomma i dette arbeidet. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 22

49 Regional transportplan for Østfold mot Markedstilpasning av kollektivtilbudet Nye busstilbud i Nedre Glomma Nytt sykehus på Kalnes i Sarpsborg vil stå ferdig i 2015 og vil ha omlag ansatte og nærmere innleggelser og behandlinger pr dag i tillegg til besøkende. I henhold til reguleringsplan for området, vil sykehuset anlegge totalt 1400 parkeringsplasser, og det er forutsatt at andelen som benytter egen bil ikke skal overstige 60 %. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 23

50 Regional transportplan for Østfold mot 2050 Tilbudet med Linje 200 Glommaringen mellom Sarpsborg og Fredrikstad er betydelig utvidet i 2014 til åtte avganger pr time i rushtiden på hverdager i begge retninger, både på øst- og vestsiden av Glomma. Målet om minst 10 prosent passasjervekst pr år ble nådd i 2014, og målet i 2015 er nærmere 1,5 mill passasjerer. Utvidelse av tilbudet finansieres med 10 mill kr fra belønningsordningen og om lag 4 mill kr fra Østfold fylkeskommune Metrobuss i Moss Bybussene i Moss omfatter 7 linjer med 20 og 30 min frekvens på dagtid. Det er i løpet av de siste ti årene prøvd en rekke kombinasjoner av disse linjene både med utgangspunkt i sentrum og som gjennomgående pendelruter. Oppstart for metrobuss-prosjektet er planlagt til Dette forutsetter rask gjennomføring av enkelte mindre fremkommelighetstiltak. I tillegg til økte driftsmidler på om lag kr 3,5 mill pr år, anslås et samlet investeringsbehov på omlag 11 mill kr, hovedsakelig på kommunal vei. Avsatte midler på 2 mill kr i Økonomiplanen for perioden kan inngå som delbetaling for nødvendige investeringer eller til å dekke økte kostnader første driftsår. Finansiering av driften inngår i årsbudsjettet til Østfold fylkeskommune. Det er foretatt en gjennomgang av foreslått tilbud mht drift og infrastruktur, herunder kritiske punkter ift fremkommelighet. Fremdrift for etablering av nye tilbud må avklares nærmere med Moss kommune og Statens vegvesen, men målet er driftsstart fra høsten Regionale busstilbud Nettbuss Øst AS har etablert et omfattende ekspressbusstilbud med TIMEkspressen mellom Østfoldbyene og Oslo. Ekspressbussene utgjør en vesentlig del av det lokale busstilbudet mellom Østfoldbyene og bidrar til å nå viktige samferdselspolitiske mål. Tilbudet omfatter tre linjer gjennom Østfold til Oslo med Linje 3 fra Sarpsborg og Moss, Linje 6 fra Hvaler og Fredrikstad og Linje 9 fra Mysen og Askim. Nettbuss Øst AS har gjennomført en omfattende ruteomlegging og effektivisering fra sommeren Tilbudet med Linje 9 mellom Mysen-Askim-Oslo og Linje 3 mellom Halden og Sarpsborg er avviklet. Østfold fylkeskommune har sammen med flere av Indre Østfold kommunene midlertidig videreført tilbudet mellom Mysen-Askim-Oslo med 6 avganger i hver retning på hverdager. Videre drift vil avklares i løpet av våren Det er også gjennomført en omlegging av tilbudet mellom Indre og Ytre Østfold ved å etablere en ringrute mellom Sarpsborg Rakkestad Mysen Askim Skiptvet Sarpsborg fra sommeren Tilbudet har erstattet Linje 206 Sarpsborg-Mysen og Linje 465 Sarpsborg-Askim men er begrenset til 7 avganger i hver retning på hverdager. Det bør vurderes om tilbudet skal utvides med noen avganger i helgene. Østfold fylkeskommune har gjennomført et forprosjekt i samarbeid med Region Värmland for å vurdere kollektivtilbudet på hele strekningen Karlstad-Årjäng-Töcksfors-Mysen-Askim- Oslo. Målet med forprosjektet har vært å avklare tilbud, kostnader, avtaleforhold og konsesjonsbestemmelser slik at et hovedprosjekt med prøvedrift kan starte i Samarbeidspartene ønsker å gå videre med en søknad til Interreg om et hovedprosjekt forutsatt at tilbudet og kostnadsberegninger er avklart og godkjent i løpet av våren Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 24

51 Regional transportplan for Østfold mot Videreføre satsing på Flexx FLEXX ble etablert i juni 2012 som et overordnet konsept for bestillingstrafikk utenfor byområdene i Østfold. Tilbudene inngår som en del av det ordinære kollektivtilbudet i Østfold, men betjenes av taxi eller minibuss og kjører fra adresse til adresse. Flexx forutsetter bestilling slik at turene kan planlegges med mest mulig samordning. Det er et mål å videreføre og videreutvikle Flexx- tilbudet med fokus på markedstilpasning og effektive driftsopplegg. Samtidig har en betydelig del av Flexx- tilbudet blitt finansiert gjennom den statlige tilskuddsordningen «Kollektivtrafikk i distriktene» som er avviklet fra En videreføring og videreutvikling av tilbudet forutsetter derfor en omprioritering av midler fra andre tilbud og tjenester. I henhold til økonomiplanen for perioden , er det etablert flere Flexx tilbud i Østfold i og 15, også som nattilbud for ungdom Trafikksikker skoleskyss Skoleelevene utgjør en vesentlig del av markedsgrunnlaget for kollektivtrafikk i Østfold. Krav til sikkerhetsbelter i hele Østfold samt alkolås og ryggekamera i Nedre Glomma og deler av Indre Østfold bidrar til økt trafikksikkerhet. Alle busser i Østfold er universelt utformet. Det vil jobbes videre med å redusere antall ståplasser på skolebussene gjennom økt setekapasitet og/eller bedre organisering av skysses. Skolevegen er en viktig arena for bevegelse og sosialt fellesskap, men har etter hvert blitt en passiv transportetappe for mange skolebarn. Utgangspunktet for læring blir også dårligere, siden barna er mindre opplagt etter å ha blitt kjørt helt frem til skolen. "Aksjon skolestart" for 6-åringene har vært en svært vellykket satsning og har blitt en godt innarbeidet kampanje hvor både foreldre, barn og skolene deltar aktivt. Med utgangspunkt i erfaringene fra aksjon skolestart, bør det prøves ut transportfrie skolevegsoner ved noen skoler i Østfold i løpet av planperioden, der målet er å få alle barn til å gå i hvert fall et stykke av skoleveien. Det skal ikke være tillatt å kjøre nærmere skolen enn det som er angitt som skolevegsone, og det må etableres hensiktsmessige stoppesteder eller «droppsoner» for skolebussene og for foreldre som kjører barna til skolen. Fra disse stoppestedene skal alle barna gå den siste biten frem til skolen. På denne måten får alle en tilnærmet lik skolevei å gå, både de som bor i nærmiljøet, de som kjøres av foreldrene og de som må ta buss Redusert kontanthåndtering i bussene Det er et overordnet mål å redusere bruken av kontanter ved betaling om bord i bussene. Billettsalg i bussene har lenge vært begrenset til enkeltbilletter og fornyelse av periode- og verdikort. Det er i løpet av 2013 innført bankkortterminaler og åpnet for salg av nye periode- og verdikort i bussene. Ny nettbutikk for fornyelse av busskort ble tatt i bruk i desember 2013 og bidrar til at andelen av salget i bussene etter hvert er redusert. Kjøp av enkeltbilletter på mobiltelefon er mulig fra 1. februar 2015 og det er fra samme dato innført økte rabatter ved bruk av verdi- og periodekort mens prisen på enkeltbilletter har økt Bedre trafikantinformasjon Lett tilgjengelig og enkel reiseinformasjon er viktig for et tilgjengelig kollektivtilbud. Den teknologiske utviklingen åpner nye muligheter for å gi bedre, mer tilgjengelig og oppdatert reiseinformasjon. Samtidig vil det fortsatt være behov for skriftlig informasjon på holdeplassene. Det er i tillegg behov for flere holdeplasstavler langs mange av busstrasèene. Mulighet for personlig kontakt med et kundesenter ved oppmøte eller på telefon er også viktig for mange kunder. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 25

52 Regional transportplan for Østfold mot 2050 Sanntidsinformasjon og annen oppdatert informasjon om reisen blir viktige satsingsområder i årene fremover. Sanntidsinformasjon er foreslått finansiert gjennom belønningsordningen for Nedre Glomma med et samlet investeringsbehov på om lag kr 6 mill i perioden I tillegg kommer årlige utgifter til drift og vedlikehold. Tilbud om gratis bredbånd i lokalbusser innføres på utvalgte regionale busslinjer i Østfold i løpet av februar/mars Sosiale medier er også tatt i bruk i kontakt med kundene i 2014 og med gode erfaringer så langt. Det er satt i gang et arbeid med felles informasjonsknutepunkt for samferdsel i Østfold i samarbeid med Statens vegvesen. Det er i første omgang et behov for å kartlegge dagens informasjonstilbud og gjennomgå de ulike kommunale og statlige meldingstjenestene. Deretter må kundebehovet vurderes før forslag til nye tilbud kan behandles, forhåpentligvis før sommeren Forbedring av informasjonstilbudet kan omfatte alt fra enkel utveksling av kontaktinformasjon til etablering av nye, integrerte informasjonstjenester. 7.7 Bedre kollektivtransportens miljøstandard Østfold fylkeskommune har inngått langsiktige avtaler om drift av lokale busstilbud i Østfold. Tilsvarende gjelder for båt- og fergetilbudet til øyene utenfor Hvaler. Busstilbudet i Nedre Glomma betjenes av biogassbusser. Biogass produseres av organisk avfall, for eksempel avløpsslam, jordbruksavfall og matavfall, som brytes ned i et oksygenfritt miljø. Østfold har vært et pionerfylke for biogass til transportformål. Produksjonen er nesten 100 % klimanøytral, og representerer det mest miljøvennlige drivstoffet. Det gir også lave utslipp av svevestøv og nitrogenoksider og bidrar dermed til redusert lokal luftforurensning. Biogass er et lokalt produsert drivstoff basert på avfallsressurser. Biogjødsel er et restprodukt fra produksjonen, og kan erstatte kunstgjødsel i jordbruket. Dette bidrar til at næringsstoffene i avfallet beholdes i kretsløpet. Studier fra Østfoldforskning viser at det å produsere biogass av matavfall er den avfallsbehandlingsmetode som gir best klimaeffekt. Busstilbudet i Østfold har en gjennomført og helhetlig miljøprofil med en betydelig satsing på biogass i Nedre Glomma og miljøklasse EURO 5 og EURO 6 på materiellet for øvrig. I tillegg benytter en betydelig andel av bussene biodiesel. Tilsvarende miljøkrav er ikke innført i avtaler med drosjer og minibusser, og dette bør vurderes i forbindelse med inngåelse av nye avtaler, herunder i Nedre Glomma i Fylkestinget har bedt om at det etableres et prosjekt for å kunne bruke biogass som drivstoff til drosjer 7.8 Styrke knutepunktutviklingen I Sarpsborg, Fredrikstad og Moss er bussterminalene samlokalisert med større kjøpesenter i sentrum. I Halden er det foreløpig usikkerhet knyttet til fremtidige terminalforhold. For å oppnå korrespondansepunkter mot jernbanen, er det foreløpig valgt å legge enkelte bussavganger om jernbanestasjonen. Det har imidlertid så langt ikke vært tilfredsstillende korrespondanse mellom buss og tog spesielt i Fredrikstad og Sarpsborg. I forbindelse med oppstart av nye tilbud mot Grålum og Kalnes i Sarpsborg i 2015, vil det settes opp busstilbud til omtrent alle togavgangene på stasjonene i Råde, Fredrikstad og Sarpsborg. Ny bybuss i Moss vil gi tilsvarende korrespondanse der. Det er ikke etablert egne bussterminaler i Askim og Mysen, men det er tilrettelagt for bussoppstilling ved jernbanestasjonene. Det er startet et arbeid for å se på løsningen i Mysen med mulige tiltak i 2016, jamfør handlingsprogrammet for riksveger. Vurdering av øvrige knutepunkt og standard på disse bør vurderes som en del av den planlagte gjennomgangen av holdeplasstrukturen i Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 26

53 I NTP ligger følgende knutepunkt/pendlerparkering (park & ride) inne i handlingsprogrammet: - E6: Svingenskogen (knutepunkt og park & ride) E6: Utvidelse av pendlerparkering Grålum/Lekevollkrysset Rv. 110: Knutepunkt Karlshus Rv. 22: Kollektivterminal Askim stasjon Universell utforming Moss fergekai Regional transportplan for Østfold mot 2050 Det er igangsatt samarbeidsprosjekter for å få til felles kortordninger for buss og tog innenfor og på tvers av fylkene på Østlandet. Østfold vil etter planen være ett av de første fylkene med nye korttilbud ved fylkeskryssende reiser så snart de tekniske løsningene er på plass, etter planen i løpet av våren Dette vil forenkle kollektivtilbudet for kunder som reiser med ulike transportmidler og på tvers av fylkesgrensene. 8 Programforslag 8.1 Prosjektomtaler Til grunn for programforslaget ligger politisk vedtatte føringer som binder store deler av den totale budsjettrammen for investeringer i de nærmeste årene. De viktigste er: - Årlig avsetning til brufornyingsprogrammet på 40 mill.kr - Årlig fylkeskommunal andel til gang- og sykkelveger og kollektivtiltak på til sammen 20 mill.kr - Fylkeskommunalt bidrag til fv.109 på 100 mill.kr Når det gjelder bidraget til fv.109 var dette opprinnelig knyttet til kollektivområdet og prosjektet Alvim bru (Alvim Torsbekkdalen). Senere har dette vært splittet på kollektiv og mindre utbedringer (bruinvestering). I denne versjonen har vi foreslått å flytte dette bidraget til posten Strekningsvise investeringer, hvor også de øvrige prosjektene på fv.109 hører hjemme. Dette endrer ikke det faktum at det i prosjektet ligger betydelige føringer på virkninger for kollektivtrafikken. For å sikre fremdriften for utbyggingen av fv.109 har prosjektet, i tillegg til de garantiene som fylkestinget har stilt for planlegging/ byggeplanlegging, behov for midler til grunnerverv i perioden fram mot en vedtatt fase 2 av bypakke NG. Det foreslås derfor at fylkeskommunens deler av planlagte andel på 100 mill.kr benyttes til dette formålet for hele strekningen Råbekken Torsbekkdalen. Det totale behovet for grunnerverv på hele strekningen er anslått til ca. 160 mill.kr. Takten i dette grunnervervet er ennå noe usikkert. Etter hvert som det foreligger godkjente reguleringsplaner har berørte grunneiere krav på å få innløst sine eiendommer. Ellers vil det kunne være hensiktsmessig å foreta strategisk eiendomskjøp også før det foreligger godkjent reguleringsplan. Det er også ønskelig i en viss grad å ta hensyn til boligeiere eller næringsvirksomheter, som av ulike grunner ønsker å selge eiendommene sine før det er nødvendig ut fra prosjektets framdrift. I finansieringen av fase 1 av bypakka er det ikke forutsatt mere enn 109 mill.kr (inkl. planleggingsmidler) i fylkeskommunale midler frem til For å kunne møte et tilsvarende krav om fylkeskommunal finansiering i fase 2 foreslås at det fremdeles legges opp til en årlig andel til gang- og sykkelveger og kollektivtiltak på til sammen 20 mill.kr. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 27

54 Regional transportplan for Østfold mot 2050 Gjennom det videre arbeidet med bypakka i de nærmeste månedene kan endrede forutsetninger gjøre det nødvendig å revidere dette oppsettet i den endelige utgaven av handlingsprogrammet som legges frem i juni. Med de bindingene som ligger i brufornyingsprogrammet og fylkeskommunale bidrag til bypakka i Nedre Glomma gir dette begrensede muligheter til å gjennomføre prosjekter av noen størrelse i de øvrige programkategoriene. Dette gjelder så vel kollektivprosjekter og gang- og sykkelvegprosjekter som større kryssutbedringer eller strekningsvise trafikksikkerhets- og miljøtiltak innen TS-området. Etter hvert som de største bidragene til fv.109 antas innfridd i løpet av 2018 vil det igjen være rom for å prioritere prosjekter i disse programkategoriene. I denne perioden vil det allikevel være viktig å planlegge, prosjektere og sørge for grunnerverv for de høyest prioriterte prosjektene slik at man er i posisjon til å starte bygging når midler er tilgjengelig. Ved revisjon av handlingsprogrammet for er det ellers foretatt justeringer i forhold til nye rammer og de føringene som ble gitt av fylkestinget ved behandlingen av budsjettet for I vedlagte program for er det angitt hvor mye som foreslås anvendt i de enkelte programkategoriene. Samtidig er det angitt hvor mye som anses nødvendig å forskuttere for byggeplanlegging på fv.109. Likeledes er det i tilknytning til brufornyelsesprogrammet angitt en sannsynlig takt i låneopptakene. Det understrekes at planleggingen knyttet til brufornyingsprogrammet er i en tidlig fase. Det er derfor knyttet betydelig usikkerhet til de tallene som er presentert i det vedlagte programmet. Grunnlaget vil være sikrere når det endelige handlingsprogrammet skal legges frem for politisk behandling i juni, og programmet vil kunne bli revidert i den forbindelse. Enkeltprosjekter som foreslås prioritert i 2016 er vist i eget vedlegg. Prosjektomtalene fremgår nedenfor med kartreferanse i parentes Mindre utbedringer (1) Fv.209 Hobøl Pukkverk - Foss x E18 gjelder forsterkning og breddeutvidelse av en 2,8 km lang strekning mellom Hobøl pukkverk og E18. prosjektet startes opp i (2) Fv.21, Grislingås bru gjelder bygging av by bru over en arm av Øymarksjøen sør for Otteid i Marker kommune. Den gamle brua, som var fra 1948, er revet og det er bygget en ny interimsbru ved siden av. Det er inngått kontrakt på bygging av den nye brua, som vil bli liggende på samme sted som den gamle. I prosjektet inngår også istandsettelse av det arealet som den midlertidige tilførselsvegen beslaglegger, inkl. anleggelse av en enkel rasteplass. Prosjektet er forutsatt gjennomført i (3) Fv.108 Kjøkøysund bru, bygget i 1970 ligger på fv.108, Hvalerveien, i Fredrikstad kommune. Ved behandlingen av brufornyingsprogrammet i februar ble det besluttet å gå videre med alternativet som omfattet forsterkning av eksisterende bru kombinert med bygging av ny gang- og sykkelvegbru. I 2015 er det satt av midler til oppstart prosjektering av forsterkningsarbeidene. Det forutsettes utlysning og oppstart av arbeidet i 2016 som sluttføres med lånefinansiering i Gang- og sykkelvegbrua må først reguleres før en kan starte prosjektering og bygging tidligst i (4) Fv.120 Huls bru, bygget i 1938, krysser en mindre sideelv til Hobølelva 4,5 km sør for Elvestad i Hobøl kommune. Det skal bygges ny bru på samme sted som dagens. Prosjektet omfatter således også bygging av en parallell omkjøringsveg og interimsbru. Det er forutsatt oppstart i Prosjektet vil bli dyrere enn Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 28

55 Regional transportplan for Østfold mot 2050 angitt i brufornyingsprogrammet. Dette skyldes først og fremst at grunnforholdene har vist seg å være mer kompliserte enn antatt. (5) Fv.204 Bliksland Bru krysser jernbanen ved Tomter stoppested på Østre linje. Dagens bru er bygget i 1945 og er kun tillatt for bruksklasse Bk6, dvs 6 tonns aksellast. Ny bru bygges på samme sted som den gamle. Det vurderes ikke å bygge noen interimsbru siden det er omkjøringsmuligheter og relativ beskjeden trafikk. Det er forutsatt oppstart i (6) Fv.108 Sarpebruene omfatter de øvrige Sarpebruene. Tiltakene består i rehabilitering av stål- og betongkonstruksjoner samt utskifting av fuger. Arbeidet er planlagt utført i 2016/17 og forutsetter finansiert med låneopptak. (13) Fv.22 Vatvet bru omfatter utskifting av kantdrager og rekkverk samt forsterkning av søyler Tiltak for gående og syklende (7) Fv.314 Dyre N Ekholtveien består i bygging av gang- og sykkelveg på en 1250 meter lang strekning i Rygge kommune. På en mindre strekning forbi noen boligeiendommer bygges fortau. Prosjektet har blitt forsinket pga en hovedvannledning, som lå høyere enn forutsatt, noe som har ført til behov for omprosjektering på deler av strekningen. Prosjektet startes opp i (8) Fv.22/103 v/ Øberg består i bygging av i alt 1200 meter gang- og sykkelveg ved Øberg, i retning Halden langs fv.22 og i retning Øberg skole langs fv.123. Det foreligger godkjent reguleringsplan, og det forutsettes gjennomført grunnerverv og prosjektering i 2015 og oppstart av prosjektet høsten (9) Fv.455 Buskogen Alshus består i bygging av gang- og sykkelveg på en 1400 meter lang strekning. Med dette prosjektet blir det sammenhengende gang- og sykkelveg på hele vegruta mellom Fuglevik og Femdal. Prosjektet inngår i bypakka i Fredrikstad. Det foreligger godkjent reguleringsplan, og grunnerverv og prosjektering er i gang med tanke på oppstart etter sommerferien (10) Fv.410 Møklegård Øyenkilen består i bygging av gang- og sykkelveg på en 1700 meter lang strekning. Prosjektet inngår i bypakka i Fredrikstad. Det forventes å foreligge plangodkjenning i løpet av våren 2015 slik at grunnerverv og prosjektering vil starte om kort tid. Pga nødvendig erverv av en boligeiendom er grunnervervet relativt kostbart. Byggestart vil ikke kunne skje før i 2017 innenfor dagens rammer. (11) Fv.599 Tveterveien Sandbakken består i bygging av gang- og sykkelveg på en 1200 meter lang strekning. Prosjektet inngår i bypakka i Sarpsborg. Det foreligger godkjent reguleringsplan, men i påvente av en avklaring i forhold til de betenkelighetene som er fremkommet når det gjelder prioriteringen av prosjektet, er det foreløpig ikke satt av midler til grunnerverv og prosjektering. Prosjektet bør sees i sammenheng med bygging av gang- og sykkelveg på fv.118 Skjeberg Sandbakken (finansiert av riksvegmidler som GS-veg i E6 korridoren) på grunn av planlagt felles avløpssystem. Byggestart vil ikke kunne skje før i 2018 innenfor dagens rammer. Tilrettelegging for sykkel i by består av mindre tiltak langs fylkesvegnettet i bykommunen fremkommet som ønsker gjennom samarbeid med kommunen, som ikke krever formelle planer og som kan bestilles gjennom eksisterende kontrakter. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 29

56 Regional transportplan for Østfold mot Trafikksikkerhetstiltak (12) Fv.117 Storveien, Gressvik. Prosjektet består av en rekke tiltak som inngår i en trafikksikkerhets- og miljømessig opprustning av fv.117 gjennom Gressvik. Prosjektet ble startet opp i 2014, hvor det basert på forprosjektet ble gjennomført tiltak hvor det ikke var nødvendig å gjennomføre reguleringsplan. I 2015 er det forutsatt å gjennomføre kryssombygginger som er nødvendige for å kunne skilte strekningen som forkjørsveg. Det angitte restbehovet omfatter resterende tiltak fra forprosjektet. Det lar seg imidlertid ikke gjennomføres de nærmeste årene innenfor dagens rammer. Diverse TS-tiltak vil i 2016 i hovedsak omfatte skilting av forkjørsveg på utvalgte strekninger. Det forberedes en ny kontrakt for øvrige TS-tiltak Miljø- og servicetiltak Støyisolering av boliger over 42 dba. De boligene langs fylkesveger som pr er registrert med behov for tiltak vil bli utbedret i løpet av Det foreslås å avsette 1 mill.kr til tiltak på boliger som kan forventes å overskride den lovfestede tiltaksgrensen Kollektivtiltak Det pågår et arbeid for å klarlegge hvilke prosjekter som skal gjennomføres innenfor den foreslåtte rammen i Økonomiske rammer og innhold knyttet til planleggingsaktivitetene er i stor grad innrettet mot forestående/forventede transportpakker og andre samarbeidsarenaer. Igangværende formelle prosesser vil bli sluttført, og det skal ytterligere etableres en relevant planreserve innenfor gang/sykkel og kollektiv. Et eventuelt behov for formelle avklaringer av prosjekter i brufornyingsprogrammet vil også bli prioritert. Innenfor bypakke Nedre Glomma er utvikling av fv. 109 til 4-feltsveg mellom Råbekken i Fredrikstad og Torsbekkdalen i Sarpsborg, samt to nye bruforbindelser over Glomma, de viktigste og mest ressurskrevende enkeltoppgavene. Det understrekes at foreliggende investeringsprogram for 2016 må anses som et foreløpig utkast, som vil kunne bli gjenstand for justeringer i løpet av Kostnadsanslagene som er basert på ferdig reguleringsplaner anses å ha en usikkerhet på ± 10 %. For bruprosjektene er usikkerheten, slik det fremgår av brufornyingsprogrammet betydelig større. Planlegging og tilrettelegging av tiltak på tverrforbindelsene ble startet opp høsten Det er ennå noe tidlig å kunne presentere et spesifisert program for perioden. Planleggingen rettes i første omgang inn på å erverve tilstrekkelige sidearealer på deler av strekningene med tanke på å gjennomføre vegetasjonsrydding, utjevning av sidearealer, etablere tilfredsstillende grøfteprofiler og forsterke vegkantene. I neste omgang er det aktuelt å utbedre konkrete delparseller til fremtidig definert standard. Omfanget av tiltak de første to årene vil ikke «fylle opp» den årlige rammen som er forutsatt avsatt til tverrforbindelsene. Det er foreløpig vanskelig å anslå noe eksakt omfang på tiltakene i Omfanget vil etter hvert som det foreligger godkjente planer kunne øke raskt slik at de avsatte midlene kommer til anvendelse. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 30

57 Regional transportplan for Østfold mot Virkningsvurderinger Måleindikatorer fremgår av vedlagt tabell. Ulykkesstatistikken, og i hvilken grad vi nærmer oss 0-visjonen, fremstår som et avgjørende suksesskriterium. Programmets investeringsprofil, i kombinasjon med virkninger som forventes fra bypakkene, utgjør i Østfold en samlet strategi for trafikksikkerhet, miljø og klima. For parametere knyttet til disse områdene må virkninger vurderes over tid (reisevaneundersøkelser, data fra målestasjoner). De «harde» parameterne (km, antall, %) beskriver i større grad hvorvidt planlagte tiltak kommer til utførelse. Dokumentasjon forutsettes gitt i årsrapport. 8.3 Marginalvurderinger Vedtatte mål og strategier er utgangspunktet for marginalvurderingene. Det legges til grunn at trafikksikkerhet, reisemiddelfordeling og kapitalbevaring blir naturlige stikkord og derved førende for prioriteringene. En 20 % økning av investeringsrammene (inkl. avsatt beløp til tverrforbindelser) utgjør i 4-årsperioden ca. 125 mill. kr. Dette vil gi rom for å øke takten i bygging av nye GS-veger samt å kunne foreta flere kryssutbedringer og T/M-tiltak (ref. fv.117 gjennom Gressvik). Likeledes vil fremkommelighetstiltak for kollektivtrafikken og programmet for universell utforming naturlig tilgodeses ved økte rammer, sammen med andre tiltak som planlegges innenfor belønningsordningen. Det vil videre være ønskelig å øke omfanget av tiltak som kan bidra til å hindre ytterligere forfall på vegnettet (ut over brutiltakene). En eventuell tilsvarende reduksjon av investeringsrammene vil måtte tas av de tyngste postene. Summen utgjør eksempelvis halvparten av posten for mindre utbedringer. I praksis vil eventuelle kutt også kunne tillempes innenfor poster der det på det aktuelle tidspunkt råder størst usikkerhet omkring prosjektforberedelser eller samordning med andre aktører. 9 Gjennomføring 9.1 Usikkerhetsvurdering «Historisk» er det i prosjektgjennomføringen registrert en del avvik i fremdrift og kostnader i forhold til oppsatte program. Ofte skyldes dette mangelfull kunnskap om prosjektinnhold på programmeringstidspunktet (tidlig planstadium). Kapasitetsbegrensninger innen visse fagdisipliner, eksempelvis geoteknikk og byggeledelse, har også medvirket og byr stadig på utfordringer. Spesielt vil gjennomføringen av bypakka i Nedre Glomma og brufornyelsesprogrammet nødvendiggjøre en styrking av byggherrekapasiteten i Statens vegvesen både gjennom tilsetting av egne medarbeidere og engasjering av konsulenter. Kapasiteten innen planlegging og prosjektledelse søkes i tillegg forbedret gjennom personellutvikling og organisatoriske grep. Stimulering og realisering av bypakker vil være avgjørende for å lykkes i forhold til klimamål og endret reisemiddelfordeling. Innhold/omfang og fremdrift er delvis avhengig av prosesser og beslutninger som ligger utenfor fylkeskommunens direkte myndighetsområde. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 31

58 Regional transportplan for Østfold mot Planlegging planreserve I løpet av de siste årene er det etablert en reserve av godkjente reguleringsplaner for gang- og sykkelveger. Også for trafikksikkerhets- og kollektivprosjekter arbeides det med planlegging og prosjektering med tanke på opparbeiding av planreserver. Det avsettes årlige beløp til prosjektering og grunnerverv slik at utvalgte objekter fremstår som reelle reserveprosjekter. 9.3 Kostnadsberegninger finansiering Kostnadsberegninger foregår gjennom de ulike planstadiene etter en normert prosess kalt «Anslagsmetoden». Dette skal på reguleringsplannivå gi overslag med nøyaktighet innenfor +/- 10 %. Prosjektering og grunnerverv året før anleggsstart gir ytterligere trygghet for korrekte anslag på budsjetteringstidspunktet. Økonomiplanen, som rulleres årlig, gir rammene for investeringsaktivitetene. Når bypakkene aktiveres, vil disse, via en omfattende lokal finansieringsordning, ventelig bli de dominerende arenaene for utvikling av transportnettet i Østfold. Andre typer «samordning og spleis» kan være aktuelle utenfor virkeområdene for transportpakkene, eksempelvis koordinering mot kommunale budsjetter og aktiviteter. Der slike aktiviteter berører registrerte, men ikke prioriterte behov, bør lånefinansiering av fylkeskommunal andel kunne vurderes. Kommunal forskuttering som finansieringsløsning kan, med utgangspunkt i avtalte rammer og premisser, være aktuelt for prosjekter utenfor 4-årsprogrammet. Videre vil fra tid til annen private utbyggere, via utbyggingsavtaler basert i reguleringsbestemmelser, finansiere konkrete elementer i transportsystemet. 9.4 Samordning Område samferdsel omfatter mange aktører og arenaer, jf. bl.a. kap Fylkeskommunen har et samordningsansvar i kraft av sin posisjon som regional planmyndighet. RTP omhandler følgelig strategier og oppgaver knyttet til alle transportformer. I perioden vil samhandling med vertskommunene for bypakkene («fødselshjelp» / porteføljestyring), og med Jernbaneverket (prosjektutvikling og gjennomføring) kreve særlig oppmerksomhet. Innenfor eget myndighetsområde vil delmålet knyttet til kostnadseffektivitet kreve at de ulike budsjettområder og enheter fokuserer på samordning av virksomheten mot en enhetlig gjennomføringsstrategi der investering og drift «spiller på lag», og der vedlikehold og ivaretagelse av eksisterende infrastruktur vies fornøden oppmerksomhet. Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 32

59 Regional transportplan for Østfold mot 2050 Vedlegg: Handlingsprogram , Investeringsprogram 2016, indikatorer og kart - Handlingsprogram sammendrag (investeringsprofil) - Investeringsprogram Kartoversikt for investeringstiltak i Måleindikatorer status 2014 Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 33

60 Regional transportplan for Østfold mot 2050 RTP - Handlingsprogram fylkesveginvesteringer Bevilgningskode/ post Handlingssprogram Sum %-ford. Merknad A310 Strekningsvise investeringer 24,5 44,5 44,5 29,5 29,5 148,0 24,3 % Avsetting til Tverrforbindelser 24,5 24,5 24,5 14,5 14,5 78,0 Bypakke Nedre Glomma (fv 109) 20,0 20,0 15,0 15,0 70,0 Forutsettes anvendt til grunnerverv før godkjent fase 2 foreligger A320 Mindre utbedringer 55,0 53,0 49,0 49,0 49,0 200,0 32,8 % a Forarbeider til dekkefornyelser, andre utbedringer inkl. grusveger og veglys 9,5 9,0 9,0 9,0 9,0 36,0 b Br.utv./ forsterkn./mindre vegoml. 10,5 4,0 0,0 0,0 0,0 4,0 c Fast dekke på grusveg 0,0 d Bru- og tunnelutbedringer 35,0 40,0 40,0 40,0 40,0 160,0 A330 Tiltak for gående og syklende 42,0 28,5 32,0 33,0 33,0 126,5 20,7 % a G/s-veger og fortau 24,5 11,0 15,0 16,0 16,0 58,0 b Sykkelvegnett og tiltak i byer 0,5 0,5 0,0 0,0 0,0 0,5 c Bypakke Nedre Glomma (årlig bidrag) 17,0 17,0 17,0 17,0 17,0 68,0 A340 Trafikksikkerhetstiltak 16,5 8,0 11,0 15,0 15,0 49,0 8,0 % Kryssutbedringer, T/M-prosjekter og a mindre TS-tiltak 16,5 8,0 11,0 15,0 15,0 49,0 A350 Miljø- og servicetiltak 3,0 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 0,7 % a Støytiltak eller andre miljøtiltak 3,0 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 b Raste-/ hvile- og kontrollplasser 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 A360 Kollektivtiltak 6,0 7,0 7,0 7,0 7,0 28,0 4,6 % b Holdeplasser og fremkommelighetstiltak 3,0 4,0 4,0 4,0 4,0 16,0 c Bypakke Nedre Glomma (årlig bidrag) 3,0 3,0 3,0 3,0 3,0 12,0 A370 Planlegging 18,0 14,5 12,0 12,0 12,0 50,5 8,3 % a Planlegging for bypakker 15,0 12,5 10,0 10,0 10,0 42,5 b Øvrig planlegging fylkesveger 3,0 2,0 2,0 2,0 2,0 8,0 A380 Grunnerverv 1,5 1,0 1,0 1,0 1,0 4,0 0,7 % Sum fylkesinvesteringer 166,5 157,5 157,5 147,5 147,5 610,0 100,0 % Ekskl. tverrforbindelsen 142,0 133,0 133,0 133,0 133,0 Øvrig finansiering Fylkeskommunal forskuttering til byggeplanlegging Bypakke fase 2 - fv ,0 30,0 26,0 14,0 85,0 Antatt brutto lånebehov til bru utbedringer 0,0 10,0 70,0 95,0 105,0 280,0 Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 34

61 Regional transportplan for Østfold mot 2050 Forslag til investeringsprogram for mars 2016 (Anslag ± 10 %) Kostnader i 1000 kr kroneverdi Prosjekt/ beskrivelse Behov pr Budsjett 2016 Binding Merknad Kartref. A310 Strekningsvise investeringer Fv.108 Kråkerøyforbindelsen Rep.kostnader på Værstebua. Ansvar uavklart. Satt Fv.108 Havariutbedring Værstebrua av 2,5 mill.kr i 2014, utbetalt 861'kr Fv.115 Vamma - Ringnesdalen Ikke inkl.i bud.ramme for 2015, se fondsavsetn. Tverrforbindelse fv 120, fv 114/115 Ikke inkl.i bud.ramme for 2015, se fondsavsetn. Fv.109 Råbekken - Torsbekkdalen ØFK's andel. Flyttet fra bev A320/ A360 Sum A A320 Mindre utbedringer Fv.209 Hobøl Pukkverk - Foss x E Oppstart i 2015 (bev.10,5 mill.kr) 1 Forsterkning/ tyngre forarbeid for dekkelegging/ oppgradering av veglys Fv.21, Grislingås bru Oppstart i Fv.22 Vatvet bru Fv.108 Kjøkøysund bru Ukjent Prosjektering i Oppstart i Forutsetter låneopptak i Fv.120 Huls bru Oppstart i 2015/2016 (bev.6 mill.kr i 2015) 4 Fv.204 Bliksland Bru Oppstart i 2015 (bev.5 mill.kr) 5 Fv.118 Sarpebruene Oppstart i Forutsetter låneopptak, hvorav 10 mill.kr i Fv.118 St.Mariegate bru, rehabilitering Oppstart i Fv.118 St.Mariegate bru, ny bru Oppstart prosjektering. Lånefinansieres etter Prosjektering nye prosjekter Sum A A330 Tiltak for gående og syklende Fv.314 Dyre N - Ekholtveien Oppstart i Fv.22/103 v/ Øberg Oppstart. Sluttføres i Fv.455 Buskogen - Alshus Oppstart i Bypakkeprosjekt fase 1 9 Fv.410 Møklegård - Øyenkilen Grunnerverv og prosjektering i 2015/2016. Bygging i 2017/2018. Bypakkeprosjekt fase 1 10 Fv.599 Tveterveien - Sandbakken Grunnerverv og prosjektering i 2015/2016. Bygging i 2018/2019. Mulig bypakkeprosjekt i fase 2 11 Prosjektering og grunnerverv nye prosjekter Tilrettelegging for sykkel i by 500 Tilskudd til kommunen dekkes på driftsbudsjettet Sum A A340 Trafikksikkerhetstiltak Fv.117 Storveien, Gressvik, rest Resterende tiltak 12 Prosjektering av nye prosjekter Kryssutb. fv.114 v/ Grålum og fv.110 v/borge Skole Diverse TS-tiltak Fartshumper, mindre kryssutbedring etc. inkl.skilting for forkjørsveg Sum A A350 Miljø- og servicetiltak Støyisoleringring av boliger over 42 dba Sum A A360 Kollektivtiltak Bypakke NG Aktuelle tiltak er ikke fastsatt Busslommer og leskur, universell utforming Sum A A370 Planlegging Planlegging ordinære fv-prosjekter Planlegging for bypakke/belønningsmidler Sum A A380 Grunnerverv Sum Fylkesveginvesteringer Planleggingsramme Fondsavsetninger Fra før Avsatt 2016 Totalt Merknad Vamma - Ringnesdalen Tverrforbindelser Sum Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 35

62 Regional transportplan for Østfold mot 2050 Kartreferanse til prosjekter i investeringsprogram Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 36

63 Måleindikatorer for fylkesvegnettet spesifisert på funksjonsklasser - status 2013 Pr Regionale Lokale Lokale hovedveger hovedveger samleveger Regional transportplan for Østfold mot 2050 Lokale adkomstveger Sum fylkesveger Nasjonale hovedveger (Alle Rv) Vegnett og trafikk: Veglengde, km Gjennomsnittlig ÅDT Trafikkarbeid (1000 kjt.km/døgn) Andel av trafikkarbeid på fv 62,4 % 27,7 % 9,7 % 0,7 % 100,0 % Andel av trafikkarbeid på rv+fv 29,8 % 13,3 % 4,6 % 0,3 % 47,8 % 52,2 % Gs-veger og fortau: Gs-veger tilhørende vegholder Gs-veger tilhørende kommunen , Fortau , Tillatt aksellast: Andel Bk10, meter Andel Bk10, % 100,0 % 96,5 % 53,6 % 17,2 % 78,3 % 100,0 % Bruer: Samlet brulengde, vegbru (meter) *) Antall bruer*) herav ikke Bk Samlet brulengde, gs-vegbru( meter) Antall Gs-bruer (over og langs) *)inkl. overgangsbruer som tilhører vegholder Dekkestandard: Lengde grusveg Lengde fast dekke , %-andel fast dekke 100,0 % 100,0 % 76,3 % 39,5 % 88,4 % 100,0 % Jevnhetsindikator (90% IRI) (mm/m) 4,5 4,9 5,6 5,7 5,1 3,2 Sporindikator (90% spor) (cm) 18,9 15,7 17,0 23,1 17,6 11,7 Ulykker: (2012-tall) Antall ulykker Antall drepte Antall hardt skadde Antall drepte og skadde totalt Andel av drepte og skadde rv+fv 64,4 % 11,1 % 4,4 % 0,0 % 80,0 % 20,0 % Handlingsprogram for fylkesveier og kollektivtransport Side 37

64 Sak 9/15 KJØP AV NÆRINGSTOMTER PÅ SOMMERO INDUSTRIOMRÅDE ARA EIENDOMSDRIFT AS Styre/råd/utvalg Arkivsak nr. Arkiv Kommunestyret 15/116 /L83/ Sektor: RÅDMANN Saksbehandler: JFO Sak nr.: Utvalg Møtedato 4/15 Formannskapet /15 Kommunestyret Formannskapets innstilling: 1. Ara Eiendomsdrift tilbys å kjøpe tomtene 53/28, 53/25 og 53/26 på Sommero industriområde. 2. Tomteprisen fastsettes til kr. 10,- pr. m2 inkl. vei, vann og kloakk til tomtegrensen; kr ,-. 3. Tilknytningsavgifter kommer i tillegg og bekostes av kjøperen. Kjøper forutsettes å dekke alle øvrige omkostninger i forbindelse med en tomteovertakelse. 4. Rådmannen gis fullmakt til å utarbeide kjøpekontrakt. 5. Det settes en frist på 3 år for iverksetting av byggearbeid på tomten. Dersom det ikke iverksettes bygging innen nevnte frist, vil i tilfelle tomten tilfalle kommunen som i så fall betaler tilbake kjøpesummen eksklusiv omkostningene. 6. Det vil ikke være tillatt med et eventuelt videresalg av tomten før den er bebygd. Formannskapet behandlet saken den , sak nr. 4/15 Behandling i utvalget: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. Vedtak: 1. Ara Eiendomsdrift tilbys å kjøpe tomtene 53/28, 53/25 og 53/26 på Sommero industriområde. 2. Tomteprisen fastsettes til kr. 10,- pr. m2 inkl. vei, vann og kloakk til tomtegrensen; kr ,-. 3. Tilknytningsavgifter kommer i tillegg og bekostes av kjøperen. Kjøper forutsettes å dekke alle øvrige omkostninger i forbindelse med en tomteovertakelse. 4. Rådmannen gis fullmakt til å utarbeide kjøpekontrakt. 5. Det settes en frist på 3 år for iverksetting av byggearbeid på tomten. Dersom det ikke iverksettes bygging innen nevnte frist, vil i tilfelle tomten tilfalle kommunen som i så fall betaler tilbake kjøpesummen eksklusiv omkostningene. 6. Det vil ikke være tillatt med et eventuelt videresalg av tomten før den er bebygd.

65 Sak 9/15 Vedlegg: Søknad om kjøp av tomter på Sommero industriområde; brev fra Ara Eiendomsdrift av Saksopplysninger: Viser til vedlagt søknad. Tomtene som søkes kjøpt er: 53/28 på 4.675,4 kvm 53/25 på 2.485,5 kvm 53/26 på 2.894,5 kvm Til sammen utgjør dette ,4 kvm. Vurdering: Rådmannen foreslår at Ara Eiendomsdrift tilbys å kjøpe de omsøkte tomter. Det foreslås videre at rådmannen gis fullmakt til å utarbeide kjøpekontrakt og at det settes en frist på 3 år for iverksetting av byggearbeid på tomten. Dersom det ikke iverksettes bygging innen nevnte frist, vil i tilfelle tomten tilfalle kommunen som i så fall betaler tilbake kjøpesummen eksklusiv omkostningene. Det vil ikke være tillatt med et eventuelt videresalg av tomten før den er bebygd. Rådmannen foreslår videre at tomteprisen settes lik den pris som ble vedtatt av kommunestyret i tilsvarende sak i 2013; kr. 10,- pr. kvm.

66

67