Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver.

Transkript

1 Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM1 høst 2007 Mandag 14. januar 2008 kl. 09:00-15:00 Bokmål Oppgavesettet består av 5 sider Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver. NB: Skriv helst med kulepenn, eventuelt med blyant. Rettinger i teksten gjøres med overstrykninger, ikke med viskelær eller retteblekk. Trykk så hardt at du får leselige kopier. Husk at du ikke legger ark for innføring ovenpå hverandre, da vil gjennomslaget gå gjennom flere ark, og det blir vanskelig å lese kopien. Hjelpemidler: Formelsamling, norsk rettskrivingsordbok og kalkulator. Oddvar Oddvar Hansen (38) bor et par mil utenfor en stor by i Sør-Norge. Han avbrøt videregående skole fordi han var skoletrett, men klarte ganske snart å få seg jobb som hjelpemann i et transportfirma. Senere fikk han seg opplæring som sjåfør og deretter jobbet han i mange år som trailersjåfør, med mye kjøring nedover på kontinentet. Det var et oppstykket og slitsom liv, med mye uregelmessighet og lite søvn når han var ute på oppdrag. I de periodene han var hjemme og ventet på neste jobb, ble det mest til at han tok det med ro, slappet av og så på TV. I alderen levde han i et par samboerforhold, men begge gikk i oppløsning etter kort tid. I det ene tilfellet var det problematisk å forholde seg til to mindreårige barn som samboeren hadde fra før, i det andre tilfellet ble det for mye mas om å vise seg hjemme og stille opp. Han måtte ha en viss frihet til å ordne seg slik han selv hadde behov for, syntes han. Kosthold og matlaging hadde Oddvar aldri interessert seg synderlig for. Da han hadde en samboer, var det hun som sto for matlaging, men når han bodde alene, ble det mest ferdigmat eller spising på en kiosk like ved. Når han var ute på oppdrag ble det utelukkende mat i gatekjøkken, og med mye Cola og potetgull mens han satt bak rattet. Røyken var også god å ha for å holde seg våken. Foran TV en ble det mye søtsaker utover kvelden. Og selv når han var hjemme, gikk det gjerne et par liter Cola om dagen. Fra 18-års alder til i dag har Oddvar som er 184 cm høy hatt en ganske betydelig vektøkning, fra 75 til 96 kg. I dag driver Oddvar sin egen lille transportforretning. Med en stor varebil tar han alle slags oppdrag, inkludert kjøring til andre steder i Sør-Norge, men først og fremst innen lokalregionen. Han har giftet seg med Maren (27) som jobber som kassadame i det lokale supermarkedet. De har et to år gammelt barn sammen, og har nettopp bygd seg en liten enebolig på tomta til Marens foreldre. Jobben krever mye av Oddvar. Det er mange transportfirmaer og stor konkurranse, så han sier nødig nei til et oppdrag, selv om dagene blir lange og han må være borte fra hjemmet i perioder. Oddvar og Maren måtte låne mye mer enn de hadde regnet med for å bygge huset, og det kan være vanskelig med de månedlige avdragene. Det hender ofte Oddvar blir liggende våken og funderer på hvorledes han skal klare å øke inntektene, men det å for eksempel utvide forretningen, kjøpe flere biler og ansette sjåfører, virker avskrekkende. Oddvar har problemer med å ha ansvar for andre enn seg selv. Han kan det med biler og vedlikehold, men regnskap og den slags er i alle fall ikke noe han verken har utdanning til eller anlegg for. For å roe ned alle bekymringene, tyr han til røyken og det blir som regel sigaretter om dagen. De beste stundene er når han kan sette seg ned foran TV og se på sport med noen halvlitere øl ved siden av. De siste par årene har Oddvar vært ganske mye plaget av smerter i brystet, også når han sitter stille. Noen ganger slår hjertet så raskt og voldsomt at han blir helt skremt det virker som han kan dø når som helst. I forbindelse med slike anfall hender det at Oddvar blir kvalm og svimmel, og dersom Side1 av 11

2 han er ute og kjører når anfallet kommer, må han kjøre til siden og vente en stund før han kjører videre. I de siste ukene har Oddvar også vært veldig plaget av tørste, han har drukket mer Cola enn vanlig, og måttet stoppe bilen ofte for å late vannet. I tillegg har han følt seg slapp og uopplagt, og han har irritert seg mye over små ting som kona har sagt og gjort. Ja, til og med gamle kunder har han følt har vært vrange og oppført seg på en lite hyggelig måte. Selv tenker Oddvar at han må være stressa, men han nevner ingenting om plagene, verken til kona eller til andre. Det beste må være å tenke og fundere minst mulig på disse tingene, det blir han sikkert bare verre av. Dessuten er det vel slik at de aller fleste har noen kroppslige problemer og vansker som de må stri med? Oddvars mor hadde vært plaget av angst som hun kalte nervøst hjerte, men det var vel noe som var forbeholdt kvinnfolk først og fremst? Dessuten var det visst ikke så farlig, men mest ubehagelig? Bortsett fra en poliklinisk behandling av et armbrudd for seks år siden, har Oddvar så å si ikke vært i kontakt med helsevesenet siden han gikk i videregående. Legebesøk tar veldig mye tid, og uansett kan han jo ikke sykemelde seg. Det har han ikke råd til. Ved vanlig influensa og omgangssyke skal det svært mye til før Oddvar holder seg hjemme og i ro. Han kutter heller litt ned på oppdragene og hviler når han kommer hjem. Heller ikke tannlege har Oddvar funnet noen grunn til å oppsøke, selv om han blør ganske mye fra tannkjøttet når han tar en rask tannpuss om kvelden. Det med blod i spyttet betyr vel bare at han pusser skikkelig godt? Han jo alltid hatt sterke tenner, det har i alle fall moren hans sagt. Kona har merket at ikke alt er i orden med Oddvar, og hun presser ham til å oppsøke lege. Her finner legen et blodtrykk på 170/105 og sukker i urinen. I - Humanbiologi Oppgave 1 Oddvar har et kosthold rikt på karbohydrater. a) Hvilke typer karbohydrater finnes det i kostholdet, og hva bruker vi det til i kroppen? b) Hvordan reguleres kroppens sukkernivåer? c) Noen personer kan ikke regulere blodsukkeret. Hvilke tilstander er det som kan oppstå? Oppgave 2 Oddvar hadde ved besøk hos lege et blodtrykk på 170/105. a) Hva heter sifrene over og under streken, og hva sier de om hjertets arbeid? b) Hvordan reguleres det arterielle blodtrykket? II - Statistikk Universitetet i Oslo har i løpet av de siste tretti årene gjennomført en stor undersøkelse i Oslo (Kjenn din kropp-undersøkelsen). 202 menn og 197 kvinner var med i undersøkelsen. I tabellen finner du gjennomsnittlig BMI for de ulike årene. (BMI er vekt i kg dividert med kvadratet av kroppshøyden i meter.) År Menn Kvinner Side2 av 11

3 Oppgave 3 Regn ut økning av gjennomsnittlige BMI per år i periodene og for menn og kvinner. (Det gikk syv år mellom målingene.) Hvis økningen forsetter som fra 1992 til 2006, kan du predikere forventet gjennomsnittlig BMI for menn i 2013? Oppgave 4 Er det signifikant forskjell mellom BMI for menn og kvinner i 2006? For å konstruere testen trenger du å vite at standardavvik dette året for menn var 7.1 og for kvinner 2.1. Hva kan du konkludere fra testen? Oppgave 5 En BMI høyere enn 25 kg/m 2 defineres som overvekt. Hva er sannsynligheten for at en tilfeldig valgt mann i Oslo var overvektig i 2006? Du kan anta at BMI er normalfordelt i befolkningen. Oppgave 6 Vi har også informasjon om hvor mye brus disse mennene drakk pr dag, i gjennomsnitt. Her er et plott av brusinntak (i liter) mot BMI (i kg/m 2 ) med regresjonslinje. Forklare hva dette er og hva du kan konkludere fra regresjonsplottet. III - Atferdsfag Oppgave 7 Hva menes med stressor, stressreaksjon og stress? Ta gjerne utgangspunkt i Oddvars situasjon. Oppgave 8 Beskriv noen ulike typer mestringsstrategier. Side3 av 11

4 Oppgave 9 Hvilke(n) type(r) mestringsstrategi(er) bruker Oddvar? Oppgave 10 Hva mener vi med helseatferd? Oppgave 11 Hvilken form for helseatferd viser Oddvar? IV Samfunnsmedisin/forskningsmetode Oppgave 12 Tannhelsen er klart dårligst i lave sosioøkonomiske grupper. Nevn tre mulige årsaker til dette. Oppgave 13 Det blir flere og flere overvektige i Norge. Nevn fire sykdommer som forekommer med økt hyppighet blant overvektige. Oppgave 14 Oddvar har mange risikofaktorer i sin livsstil. Men det er ikke bare individuell livsstil som påvirker helsen. Beskriv fire fysiske miljøfarer i samfunnet som påvirker folkehelsen i Norge i dag. Oppgave 15 a) Hva mener vi med begrepet primærforebygging? b) Beskriv tre måter samfunnet/helsemyndighetene kan drive primærforebygging av kostholdsrelaterte sykdommer på. Oppgave 16 Begreper som pasientautonomi og beslutningskompetanse brukes mye i medisinsk etikk. Kan du gjøre rede for hva som ligger i begrepet pasientautonomi? Hva karakteriserer en pasient som er beslutningskompetent? En forutsetning for medvirkning og selvbestemmelse med hensyn til helsehjelp er å gi god og forståelig informasjon til pasient og familie. Hva anser du som særlig viktige komponenter i informasjon til Oddvar og hans pårørende og hvorfor er pasientinformasjon så viktig? Oppgave 17 I Danmark ble et tilfeldig utvalg på personer trukket fra Folkeregisteret. Målpopulasjonen var alle danske statsborgere over 15 år med bopel i Danmark. Av de inviterte, deltok personer. Frafallet fordelte seg ulikt med hensyn til alder, kjønn og bosted. Det var høyere blant eldre kvinner, blant enslige og blant bosatte i København. Ved intervjuet ble deltakerne spurt: "Har du nå, eller har du tidligere hatt noen av disse sykdommene?" Deretter fikk deltakerne se en liste med 22 diagnoser. Figuren viser svarene for diagnosen diabetes. Side4 av 11

5 a. Hvilken type design ble brukt? b. Hvilket sykdomsmål er brukt i figuren? c. Gjør rede for mulige systematiske feil i denne studien. d. Hvorfor ønsker myndighetene at det utføres epidemiologiske studier over forekomst av sykdom og risikofaktorer for sykdom? Side5 av 11

6 SENSORVEILEDNING MEDSEM/ODSEM/ERNSEM1 HØST 2007 Humanbiologi Oppgave 1 a) Karbohydrater finnes i form av monosakkarider (eks glukose), disakkarider (eks sukrose og laktose), polysakkarider (eks stivelse og fiber). Glukose er et energisubstrat som inngår i Krebs syklus i mitokondrier. Særlig hjernens celler er avhenging av glukose som energisubstrat. Fiber er definert som noe vi ikke kan fordøye. b) Et overskudd av glukose lagres i kroppens fettceller, og noe kan omdannes til glykogen i leveren. Når sirkulerende glukosenivå øker som ved et måltid, vil insulin frisettes fra beta-celler i pankreas/bukspyttkjertelen og øke cellens opptak av glukose. Hvis sirkulerende glukosenivåer blir lave, vil alfa-celler i pankreas produsere glukagon, som konverterer glykogen til glukose. I tillegg har vi binyrebarkhormonene glukokortikoider, som ved stress situasjoner kan øke blodsukkernivået ved å bryte ned muskelceller til aminosyrer, og lage sukker av det via glukoneogenese. c) Type 1 diabetes: autoimmun sykdom med ødeleggelse av beta-celler. Tilførsel av insulin nødvendig. Type 2 diabetes: Normal eller nær-normal insulin produksjon, men perifere celler kan ikke nyttegjøre seg det. Oppgave 2 a) Overtrykket (170 mmhg) er det systoliske trykket, og reflekterer trykket i de store arterier når hjertet kontraherer seg. Undertrykket er det diastoliske trykket, som reflekterer trykket i de store arterier når hjertet fylles. Rettet av Guro Valen b) Blodtrykket påvirkes av hjertets minuttvolum og total perifer motstand, som påvirkes av hormoner og nerver. Minuttvolumet: Slagvolum bestemmes av venøs tilbakestrømming og hjertemuskelens evne til å trekke seg sammen (kontraktilitet). Kontraktiliteten påvirkes av hormoner (adrenalin) og nerver (sympaticus, noradrenalin), og øker ved eks fysisk arbeid. Minuttvolum bestemmes også av hjertefrekvens. Hjertets frekvens bremses av det parasympatiske nervesystemet, økes av det sympatiske, og økes av hormonet adrenalin. Total perifer motstand: bestemmes særlig av arteriolenes diameter, som forandres under kontroll av hormoner (kontraksjon av glatt muskulatur ved adrenalin påvirkning) og det sympatiske nervesystemet (kontraksjon fra noradrenalin) som øker perifer motstand. Dessuten vil lokale metabolske forandringer påvirke kartonus (den reduseres av for eksempel nitrogen oksid og prostacyclin, og øker av endotelin). Langsiktige forandringer i blodtrykket er under regulering av nyrene, via deres regulering av væske og elektrolytter. Statistikk Oppgave 3 Økning per år: Side6 av 11

7 menn: = / 7 år = kg/m 2 per år i periode = / 7 år = kg/m 2 per år i periode kvinner: = / 7 år = kg/m 2 per år i periode = / 7 år = kg/m 2 per år i periode Hvis økning forsetter som fra 1991 til 2006, dvs ( )/2 = 1.15 kg/m 2 gjennomsnittlig per 7 år, så forventer jeg at BMI for menn i 2013 er = kg/m 2. Oppgave 4 Sammenlikning av to gjennomsnitt, ikke paret. 2 utvalg t-test. Ho: μ 1 = μ 2 Ho: μ 1 μ 2, hvor μ 1 er forventet BMI for menn i 2006, μ 2 er forventet BMI for kvinner i 2006, Signifikansnivå= 0.05 Vi bruker: s f = sqrt ( (201 * * 4.4) /397 ) = 5.26 t = 2.3 / {5.26 * sqrt(0.01) } = 4.37 Teststørrelsen er Studentfordelt med n1 + n2 2 = 397 frihetsgrader når Ho gjelder. t er veldig stor, og er ut av tabellen, for både t-fordeling og normalfordeling. Vi kan dermed fastslå at p-verdien er veldig liten.. 2-sidig test, p-verdien er mindre enn 0.01 Forkaster Ho: det er en signifikant forskjell i BMI mellom menn og kvinner i Oppgave 5 Side7 av 11

8 μ = 26.5, s = 7.1 Med n=202 har vi et stort utvalg, 201 frihetsgrader i en t-fordeling: vi kan bruke normalfordelingen. Anta: X er normalfordelt med forventing 26.5 og standardavvik P(X > 25) = = P( (X-26.5)/7.1 > ( )/7.1 ) = P(Z> ) = P(Z < 0.21) = Sannsynligheten for at en mann i Oslo har BMI større enn 25 kg/m 2 (overvekt) er Oppgave 6 Dette er et spredningsplott med en estimert lineær regresjonsmodell: BMI = a + b*brus. Regresjonslinja BMI = a + b*brus viser at b er positiv, dvs. en viss økning av BMI når brusinntaket øker. Men det er stor spredning av data. Det er ikke klart om regresjonslinja er signifikant, men den kan være det, fordi det er mye data (høy N). Høyt brusinntak kan forklare deler av høy BMI (overvekt) hos menn. Sannsynligvis står økt brusinntak også generelt for en mindre sunn og mer kaloririk ernæring. Side8 av 11

9 Atferdsfag Oppgave 7 Stress er en prosess som innebærer at en stressor (en belastende påvirkning) utløser en stressreaksjon (psykologisk og fysiologisk respons på denne belastningen). Det er viktig å skille mellom disse tre begrepene: stressoren (belastningen), stressreaksjonen og stress (prosessen). En stressor kan være akutt, uforutsigbar eller en kronisk belastende tilstand. En psykologisk stressreaksjon er pasientens opplevelse av påkjenningen. Fysiologiske stressreaksjoner handler om aktivering av sympatikus, HPA-aksen (hypothalamus-hypofyse-binyrebark) etc. Dette er nærmere omtalt i Kap. 8 i læreboka i medisinske atferdsfag. Kandidaten bør drøfte om det er rimelig å forstå pasientens plager (søvnproblemer, smerter i brystet, svimmelhet og kvalme samt tørste og hyppig vannlating) som reaksjoner på stressorene i form av press i jobben og økonomiske bekymringer. I den nye læreboka: Helse, sykdom og atferd er disse problemstillingene beskrevet i Kap. 4. Oppgave 8 Stressmestring er beskrevet i Innføring i medisinske atferdsfag - kap 8, spesielt i underkap. Hva slags mestringsstrategier har pasienten din? s. 123 der Tilnærmingsmestring og Unngåelsesmestring er beskrevet, bl.a. i Fig. 11 innenfor forskjellige strategimønstre som handlingsorientert, sosial, emosjonell og kognitiv strategi. Oppgave 9 Kandidaten bør kunne resonnere seg fram til at Oddvar har en unnvikende stressmestring som særlig gir seg uttrykk i fravær av emosjonelle og kognitive strategier. Oppgave 10 Helseatferd kan defineres som:..betegnelsen på atferd som har positive eller negative konsekvenser for helse (kommer før symptomer/plager), eks. er røyking, kosthold, fysisk aktivitet og lignende. En annen definisjon er (Kasl & Kobb, 1966): enhver medisinsk anbefalelsesverdig handling som utføres frivillig av et individ som anser seg frisk, hvor handlingen vanligvis vil motvirke sykdom eller funksjonsnedsettelse og/eller føre til tidlig diagnose hos individer uten symptomer. Mangel på positiv helseatferd eller negativ helseatferd, også kalt risikoatferd kan gjenkjennes hos Oddvar ved bortfall av tidligere helsebringende aktiviteter og forfall til usunne vaner. Helseatferd er beskrevet i Vaglum et. al.: Innføring i medisinske atferdsfag kap. 7, underkap. Sykdomsatferd og helseatferd s. 104, og i kap. 11. s , spesielt underkap.: Helse og risikoatferd s I den nye læreboka Helse, sykdom og atferd er helseatferd beskrevet i kap. 10, s. 209 ff. Oppgave 11 Oddvar viser en negativ, risikopreget helseatferd i form av mye jobbing, usunn kost, røyking, lite mosjon. Samfunnsmedisin/forskningsmetode Oppgave 12 Ugunstige levekår i fosterperioden og tidlige barneår. Livsstil som skader tennene, røyking, usunt kosthold (sukker). Dårlig råd, kostnader ved tannlegebehandling. Mangelfull kunnskap om tannhygiene. Seleksjon. Mennesker med dårlig tannhelse tenderer til nedadgående sosial mobilitet. Oppgave 13 Koronar hjertesykdom Side9 av 11

10 Diabetes type II Høyt blodtrykk Visse muskel-skjelett sykdommer Gallestein Oppgave 14 Trafikk Inneklima Fysisk/kjemisk arbeidsmiljø Luftforurensning Støy Klimaendringer? Oppgave 15 a. Primærforebygging er tiltak som sikter mot å forhindre sykdom hos de friske. b. Helseopplysning, avgift/pris, reklameforbud, begrense tilgjengelighet (f. eks. brusautomater på skoler). Oppgave 16 Autonomi kommer fra det greske begrepet, autos som betyr selv og nomos som betyr lov. Autonomi betyr således selvlovgivning eller i moderne ordbruk, selvbestemmelse. Autonomi er både en egenskap ved personer til å ta selvstendige og rasjonelle beslutninger og i medisinsk etikk et prinsipp om å respektere pasientens ønsker og behov, samt en rettighet pasienter har til å bestemme over den helsehjelp som gis dem eller tilbys. En beslutningskompetent pasient karakteriseres særlig ved kjennetegn som 1. at pasient er informert 2. kan forstå bearbeide informasjon, 3. har innsikt i konsekvenser av informasjon og beslutninger om helsehjelp og 4. at pasienten kan formulere egne ønsker og kan kommunisere. Generelt har pasienten rett til informasjon som er relevant for den behandling og helsehjelp som er aktuell. Informasjon skal gis på en forståelig måte og tilpasses situasjonen og pasientens evne til å motta informasjon, samt å bearbeide den. Generelt skal pasienten ha informasjon også om prognose, mulig effekt av behandling, risiko og bivirkninger ved behandling osv. I Oddvars tilfelle blir det viktig å tilpasse informasjonen til Oddvars aktuelle situasjon. Han er engstelig og stresset og har ikke tid til å være syk. Helseinformasjonen må gis på en slik måte at Oddvar kan forstå den, og på en måte som ikke gjør ham ekstra engstelig eller som gjør at han fortrenger informasjonen. Det er viktig å gi informasjon i riktige mengder, dvs. ikke alt på en gang, men heller følge ham opp med reglemessige intervall. Informasjon er viktig fordi den er grunnleggende for muligheten til å foreta autonome valg og for at pasienten skal kunne ha kunnskap om sine rettigheter. Ikke minst er informasjon viktig for tillit i lege/helsearbeider pasientforholdet. Det gir pasienten forutsigbarhet og trygghet og gir pasienten reell medbestemmelse over helsehjelpen.. (Ruyter, Førde og Solbakk, 2007, Medisinsk etikk, kap 3). Oppgave 17 Side10 av 11

11 a. Tverrsnittsdesign b. Prevalens (livstidsprevalens) c. Seleksjonsproblemer: Har trolig underestimert totalprevalensen av diabetes for 16+ åringer fordi frafallet var størst hos eldre kvinner, blant enslige og blant bosatte i København. Diabetesprevalens øker med økende alder og er trolig høyere i by-befolkninger (større andel med høy BMI, kostholdsforskjeller, forskjeller i fysisk aktivitet), og det er vanligvis mer sykelighet blant enslige. I og med at resultatene er presentert separat for kjønn og aldersgrupper i Figuren, vil det være størst feil i prevalensestimatet for eldre kvinner (80+ og år). Informasjonsproblemer: Trolig ingen systematisk feilklassifikasjon av sykdom noen vil feilaktig rapportere diabetes og andre vil feilaktig rapportere at de ikke har sykdommen. Selvrapportering av diabetes vil også bidra til usikkerhet uansett om det i seg selv bidrar til over- eller underestimering av sykdom. d. Forekomst: Finne omfanget av helseproblemet og hvor mange tilfeller som opptrer for å planlegge helsetjenesten (kan også gi ideer om risikofaktorer/årsaker til sykdom). Grunnlagsdata vil kunne benyttes som basismateriale for å vurdere endringer i forekomst f. eks. etter at tiltak har blitt satt i verk. Assosiasjoner / risikofaktorer for sykdommer: finne årsaker til sykdom og finne faktorer som kan testes ut i forebyggende strategier. Side11 av 11