Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver."

Transkript

1 Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM1 høst 2007 Mandag 14. januar 2008 kl. 09:00-15:00 Bokmål Oppgavesettet består av 5 sider Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver. NB: Skriv helst med kulepenn, eventuelt med blyant. Rettinger i teksten gjøres med overstrykninger, ikke med viskelær eller retteblekk. Trykk så hardt at du får leselige kopier. Husk at du ikke legger ark for innføring ovenpå hverandre, da vil gjennomslaget gå gjennom flere ark, og det blir vanskelig å lese kopien. Hjelpemidler: Formelsamling, norsk rettskrivingsordbok og kalkulator. Oddvar Oddvar Hansen (38) bor et par mil utenfor en stor by i Sør-Norge. Han avbrøt videregående skole fordi han var skoletrett, men klarte ganske snart å få seg jobb som hjelpemann i et transportfirma. Senere fikk han seg opplæring som sjåfør og deretter jobbet han i mange år som trailersjåfør, med mye kjøring nedover på kontinentet. Det var et oppstykket og slitsom liv, med mye uregelmessighet og lite søvn når han var ute på oppdrag. I de periodene han var hjemme og ventet på neste jobb, ble det mest til at han tok det med ro, slappet av og så på TV. I alderen levde han i et par samboerforhold, men begge gikk i oppløsning etter kort tid. I det ene tilfellet var det problematisk å forholde seg til to mindreårige barn som samboeren hadde fra før, i det andre tilfellet ble det for mye mas om å vise seg hjemme og stille opp. Han måtte ha en viss frihet til å ordne seg slik han selv hadde behov for, syntes han. Kosthold og matlaging hadde Oddvar aldri interessert seg synderlig for. Da han hadde en samboer, var det hun som sto for matlaging, men når han bodde alene, ble det mest ferdigmat eller spising på en kiosk like ved. Når han var ute på oppdrag ble det utelukkende mat i gatekjøkken, og med mye Cola og potetgull mens han satt bak rattet. Røyken var også god å ha for å holde seg våken. Foran TV en ble det mye søtsaker utover kvelden. Og selv når han var hjemme, gikk det gjerne et par liter Cola om dagen. Fra 18-års alder til i dag har Oddvar som er 184 cm høy hatt en ganske betydelig vektøkning, fra 75 til 96 kg. I dag driver Oddvar sin egen lille transportforretning. Med en stor varebil tar han alle slags oppdrag, inkludert kjøring til andre steder i Sør-Norge, men først og fremst innen lokalregionen. Han har giftet seg med Maren (27) som jobber som kassadame i det lokale supermarkedet. De har et to år gammelt barn sammen, og har nettopp bygd seg en liten enebolig på tomta til Marens foreldre. Jobben krever mye av Oddvar. Det er mange transportfirmaer og stor konkurranse, så han sier nødig nei til et oppdrag, selv om dagene blir lange og han må være borte fra hjemmet i perioder. Oddvar og Maren måtte låne mye mer enn de hadde regnet med for å bygge huset, og det kan være vanskelig med de månedlige avdragene. Det hender ofte Oddvar blir liggende våken og funderer på hvorledes han skal klare å øke inntektene, men det å for eksempel utvide forretningen, kjøpe flere biler og ansette sjåfører, virker avskrekkende. Oddvar har problemer med å ha ansvar for andre enn seg selv. Han kan det med biler og vedlikehold, men regnskap og den slags er i alle fall ikke noe han verken har utdanning til eller anlegg for. For å roe ned alle bekymringene, tyr han til røyken og det blir som regel sigaretter om dagen. De beste stundene er når han kan sette seg ned foran TV og se på sport med noen halvlitere øl ved siden av. De siste par årene har Oddvar vært ganske mye plaget av smerter i brystet, også når han sitter stille. Noen ganger slår hjertet så raskt og voldsomt at han blir helt skremt det virker som han kan dø når som helst. I forbindelse med slike anfall hender det at Oddvar blir kvalm og svimmel, og dersom Side1 av 11

2 han er ute og kjører når anfallet kommer, må han kjøre til siden og vente en stund før han kjører videre. I de siste ukene har Oddvar også vært veldig plaget av tørste, han har drukket mer Cola enn vanlig, og måttet stoppe bilen ofte for å late vannet. I tillegg har han følt seg slapp og uopplagt, og han har irritert seg mye over små ting som kona har sagt og gjort. Ja, til og med gamle kunder har han følt har vært vrange og oppført seg på en lite hyggelig måte. Selv tenker Oddvar at han må være stressa, men han nevner ingenting om plagene, verken til kona eller til andre. Det beste må være å tenke og fundere minst mulig på disse tingene, det blir han sikkert bare verre av. Dessuten er det vel slik at de aller fleste har noen kroppslige problemer og vansker som de må stri med? Oddvars mor hadde vært plaget av angst som hun kalte nervøst hjerte, men det var vel noe som var forbeholdt kvinnfolk først og fremst? Dessuten var det visst ikke så farlig, men mest ubehagelig? Bortsett fra en poliklinisk behandling av et armbrudd for seks år siden, har Oddvar så å si ikke vært i kontakt med helsevesenet siden han gikk i videregående. Legebesøk tar veldig mye tid, og uansett kan han jo ikke sykemelde seg. Det har han ikke råd til. Ved vanlig influensa og omgangssyke skal det svært mye til før Oddvar holder seg hjemme og i ro. Han kutter heller litt ned på oppdragene og hviler når han kommer hjem. Heller ikke tannlege har Oddvar funnet noen grunn til å oppsøke, selv om han blør ganske mye fra tannkjøttet når han tar en rask tannpuss om kvelden. Det med blod i spyttet betyr vel bare at han pusser skikkelig godt? Han jo alltid hatt sterke tenner, det har i alle fall moren hans sagt. Kona har merket at ikke alt er i orden med Oddvar, og hun presser ham til å oppsøke lege. Her finner legen et blodtrykk på 170/105 og sukker i urinen. I - Humanbiologi Oppgave 1 Oddvar har et kosthold rikt på karbohydrater. a) Hvilke typer karbohydrater finnes det i kostholdet, og hva bruker vi det til i kroppen? b) Hvordan reguleres kroppens sukkernivåer? c) Noen personer kan ikke regulere blodsukkeret. Hvilke tilstander er det som kan oppstå? Oppgave 2 Oddvar hadde ved besøk hos lege et blodtrykk på 170/105. a) Hva heter sifrene over og under streken, og hva sier de om hjertets arbeid? b) Hvordan reguleres det arterielle blodtrykket? II - Statistikk Universitetet i Oslo har i løpet av de siste tretti årene gjennomført en stor undersøkelse i Oslo (Kjenn din kropp-undersøkelsen). 202 menn og 197 kvinner var med i undersøkelsen. I tabellen finner du gjennomsnittlig BMI for de ulike årene. (BMI er vekt i kg dividert med kvadratet av kroppshøyden i meter.) År Menn Kvinner Side2 av 11

3 Oppgave 3 Regn ut økning av gjennomsnittlige BMI per år i periodene og for menn og kvinner. (Det gikk syv år mellom målingene.) Hvis økningen forsetter som fra 1992 til 2006, kan du predikere forventet gjennomsnittlig BMI for menn i 2013? Oppgave 4 Er det signifikant forskjell mellom BMI for menn og kvinner i 2006? For å konstruere testen trenger du å vite at standardavvik dette året for menn var 7.1 og for kvinner 2.1. Hva kan du konkludere fra testen? Oppgave 5 En BMI høyere enn 25 kg/m 2 defineres som overvekt. Hva er sannsynligheten for at en tilfeldig valgt mann i Oslo var overvektig i 2006? Du kan anta at BMI er normalfordelt i befolkningen. Oppgave 6 Vi har også informasjon om hvor mye brus disse mennene drakk pr dag, i gjennomsnitt. Her er et plott av brusinntak (i liter) mot BMI (i kg/m 2 ) med regresjonslinje. Forklare hva dette er og hva du kan konkludere fra regresjonsplottet. III - Atferdsfag Oppgave 7 Hva menes med stressor, stressreaksjon og stress? Ta gjerne utgangspunkt i Oddvars situasjon. Oppgave 8 Beskriv noen ulike typer mestringsstrategier. Side3 av 11

4 Oppgave 9 Hvilke(n) type(r) mestringsstrategi(er) bruker Oddvar? Oppgave 10 Hva mener vi med helseatferd? Oppgave 11 Hvilken form for helseatferd viser Oddvar? IV Samfunnsmedisin/forskningsmetode Oppgave 12 Tannhelsen er klart dårligst i lave sosioøkonomiske grupper. Nevn tre mulige årsaker til dette. Oppgave 13 Det blir flere og flere overvektige i Norge. Nevn fire sykdommer som forekommer med økt hyppighet blant overvektige. Oppgave 14 Oddvar har mange risikofaktorer i sin livsstil. Men det er ikke bare individuell livsstil som påvirker helsen. Beskriv fire fysiske miljøfarer i samfunnet som påvirker folkehelsen i Norge i dag. Oppgave 15 a) Hva mener vi med begrepet primærforebygging? b) Beskriv tre måter samfunnet/helsemyndighetene kan drive primærforebygging av kostholdsrelaterte sykdommer på. Oppgave 16 Begreper som pasientautonomi og beslutningskompetanse brukes mye i medisinsk etikk. Kan du gjøre rede for hva som ligger i begrepet pasientautonomi? Hva karakteriserer en pasient som er beslutningskompetent? En forutsetning for medvirkning og selvbestemmelse med hensyn til helsehjelp er å gi god og forståelig informasjon til pasient og familie. Hva anser du som særlig viktige komponenter i informasjon til Oddvar og hans pårørende og hvorfor er pasientinformasjon så viktig? Oppgave 17 I Danmark ble et tilfeldig utvalg på personer trukket fra Folkeregisteret. Målpopulasjonen var alle danske statsborgere over 15 år med bopel i Danmark. Av de inviterte, deltok personer. Frafallet fordelte seg ulikt med hensyn til alder, kjønn og bosted. Det var høyere blant eldre kvinner, blant enslige og blant bosatte i København. Ved intervjuet ble deltakerne spurt: "Har du nå, eller har du tidligere hatt noen av disse sykdommene?" Deretter fikk deltakerne se en liste med 22 diagnoser. Figuren viser svarene for diagnosen diabetes. Side4 av 11

5 a. Hvilken type design ble brukt? b. Hvilket sykdomsmål er brukt i figuren? c. Gjør rede for mulige systematiske feil i denne studien. d. Hvorfor ønsker myndighetene at det utføres epidemiologiske studier over forekomst av sykdom og risikofaktorer for sykdom? Side5 av 11

6 SENSORVEILEDNING MEDSEM/ODSEM/ERNSEM1 HØST 2007 Humanbiologi Oppgave 1 a) Karbohydrater finnes i form av monosakkarider (eks glukose), disakkarider (eks sukrose og laktose), polysakkarider (eks stivelse og fiber). Glukose er et energisubstrat som inngår i Krebs syklus i mitokondrier. Særlig hjernens celler er avhenging av glukose som energisubstrat. Fiber er definert som noe vi ikke kan fordøye. b) Et overskudd av glukose lagres i kroppens fettceller, og noe kan omdannes til glykogen i leveren. Når sirkulerende glukosenivå øker som ved et måltid, vil insulin frisettes fra beta-celler i pankreas/bukspyttkjertelen og øke cellens opptak av glukose. Hvis sirkulerende glukosenivåer blir lave, vil alfa-celler i pankreas produsere glukagon, som konverterer glykogen til glukose. I tillegg har vi binyrebarkhormonene glukokortikoider, som ved stress situasjoner kan øke blodsukkernivået ved å bryte ned muskelceller til aminosyrer, og lage sukker av det via glukoneogenese. c) Type 1 diabetes: autoimmun sykdom med ødeleggelse av beta-celler. Tilførsel av insulin nødvendig. Type 2 diabetes: Normal eller nær-normal insulin produksjon, men perifere celler kan ikke nyttegjøre seg det. Oppgave 2 a) Overtrykket (170 mmhg) er det systoliske trykket, og reflekterer trykket i de store arterier når hjertet kontraherer seg. Undertrykket er det diastoliske trykket, som reflekterer trykket i de store arterier når hjertet fylles. Rettet av Guro Valen b) Blodtrykket påvirkes av hjertets minuttvolum og total perifer motstand, som påvirkes av hormoner og nerver. Minuttvolumet: Slagvolum bestemmes av venøs tilbakestrømming og hjertemuskelens evne til å trekke seg sammen (kontraktilitet). Kontraktiliteten påvirkes av hormoner (adrenalin) og nerver (sympaticus, noradrenalin), og øker ved eks fysisk arbeid. Minuttvolum bestemmes også av hjertefrekvens. Hjertets frekvens bremses av det parasympatiske nervesystemet, økes av det sympatiske, og økes av hormonet adrenalin. Total perifer motstand: bestemmes særlig av arteriolenes diameter, som forandres under kontroll av hormoner (kontraksjon av glatt muskulatur ved adrenalin påvirkning) og det sympatiske nervesystemet (kontraksjon fra noradrenalin) som øker perifer motstand. Dessuten vil lokale metabolske forandringer påvirke kartonus (den reduseres av for eksempel nitrogen oksid og prostacyclin, og øker av endotelin). Langsiktige forandringer i blodtrykket er under regulering av nyrene, via deres regulering av væske og elektrolytter. Statistikk Oppgave 3 Økning per år: Side6 av 11

7 menn: = / 7 år = kg/m 2 per år i periode = / 7 år = kg/m 2 per år i periode kvinner: = / 7 år = kg/m 2 per år i periode = / 7 år = kg/m 2 per år i periode Hvis økning forsetter som fra 1991 til 2006, dvs ( )/2 = 1.15 kg/m 2 gjennomsnittlig per 7 år, så forventer jeg at BMI for menn i 2013 er = kg/m 2. Oppgave 4 Sammenlikning av to gjennomsnitt, ikke paret. 2 utvalg t-test. Ho: μ 1 = μ 2 Ho: μ 1 μ 2, hvor μ 1 er forventet BMI for menn i 2006, μ 2 er forventet BMI for kvinner i 2006, Signifikansnivå= 0.05 Vi bruker: s f = sqrt ( (201 * * 4.4) /397 ) = 5.26 t = 2.3 / {5.26 * sqrt(0.01) } = 4.37 Teststørrelsen er Studentfordelt med n1 + n2 2 = 397 frihetsgrader når Ho gjelder. t er veldig stor, og er ut av tabellen, for både t-fordeling og normalfordeling. Vi kan dermed fastslå at p-verdien er veldig liten.. 2-sidig test, p-verdien er mindre enn 0.01 Forkaster Ho: det er en signifikant forskjell i BMI mellom menn og kvinner i Oppgave 5 Side7 av 11

8 μ = 26.5, s = 7.1 Med n=202 har vi et stort utvalg, 201 frihetsgrader i en t-fordeling: vi kan bruke normalfordelingen. Anta: X er normalfordelt med forventing 26.5 og standardavvik P(X > 25) = = P( (X-26.5)/7.1 > ( )/7.1 ) = P(Z> ) = P(Z < 0.21) = Sannsynligheten for at en mann i Oslo har BMI større enn 25 kg/m 2 (overvekt) er Oppgave 6 Dette er et spredningsplott med en estimert lineær regresjonsmodell: BMI = a + b*brus. Regresjonslinja BMI = a + b*brus viser at b er positiv, dvs. en viss økning av BMI når brusinntaket øker. Men det er stor spredning av data. Det er ikke klart om regresjonslinja er signifikant, men den kan være det, fordi det er mye data (høy N). Høyt brusinntak kan forklare deler av høy BMI (overvekt) hos menn. Sannsynligvis står økt brusinntak også generelt for en mindre sunn og mer kaloririk ernæring. Side8 av 11

9 Atferdsfag Oppgave 7 Stress er en prosess som innebærer at en stressor (en belastende påvirkning) utløser en stressreaksjon (psykologisk og fysiologisk respons på denne belastningen). Det er viktig å skille mellom disse tre begrepene: stressoren (belastningen), stressreaksjonen og stress (prosessen). En stressor kan være akutt, uforutsigbar eller en kronisk belastende tilstand. En psykologisk stressreaksjon er pasientens opplevelse av påkjenningen. Fysiologiske stressreaksjoner handler om aktivering av sympatikus, HPA-aksen (hypothalamus-hypofyse-binyrebark) etc. Dette er nærmere omtalt i Kap. 8 i læreboka i medisinske atferdsfag. Kandidaten bør drøfte om det er rimelig å forstå pasientens plager (søvnproblemer, smerter i brystet, svimmelhet og kvalme samt tørste og hyppig vannlating) som reaksjoner på stressorene i form av press i jobben og økonomiske bekymringer. I den nye læreboka: Helse, sykdom og atferd er disse problemstillingene beskrevet i Kap. 4. Oppgave 8 Stressmestring er beskrevet i Innføring i medisinske atferdsfag - kap 8, spesielt i underkap. Hva slags mestringsstrategier har pasienten din? s. 123 der Tilnærmingsmestring og Unngåelsesmestring er beskrevet, bl.a. i Fig. 11 innenfor forskjellige strategimønstre som handlingsorientert, sosial, emosjonell og kognitiv strategi. Oppgave 9 Kandidaten bør kunne resonnere seg fram til at Oddvar har en unnvikende stressmestring som særlig gir seg uttrykk i fravær av emosjonelle og kognitive strategier. Oppgave 10 Helseatferd kan defineres som:..betegnelsen på atferd som har positive eller negative konsekvenser for helse (kommer før symptomer/plager), eks. er røyking, kosthold, fysisk aktivitet og lignende. En annen definisjon er (Kasl & Kobb, 1966): enhver medisinsk anbefalelsesverdig handling som utføres frivillig av et individ som anser seg frisk, hvor handlingen vanligvis vil motvirke sykdom eller funksjonsnedsettelse og/eller føre til tidlig diagnose hos individer uten symptomer. Mangel på positiv helseatferd eller negativ helseatferd, også kalt risikoatferd kan gjenkjennes hos Oddvar ved bortfall av tidligere helsebringende aktiviteter og forfall til usunne vaner. Helseatferd er beskrevet i Vaglum et. al.: Innføring i medisinske atferdsfag kap. 7, underkap. Sykdomsatferd og helseatferd s. 104, og i kap. 11. s , spesielt underkap.: Helse og risikoatferd s I den nye læreboka Helse, sykdom og atferd er helseatferd beskrevet i kap. 10, s. 209 ff. Oppgave 11 Oddvar viser en negativ, risikopreget helseatferd i form av mye jobbing, usunn kost, røyking, lite mosjon. Samfunnsmedisin/forskningsmetode Oppgave 12 Ugunstige levekår i fosterperioden og tidlige barneår. Livsstil som skader tennene, røyking, usunt kosthold (sukker). Dårlig råd, kostnader ved tannlegebehandling. Mangelfull kunnskap om tannhygiene. Seleksjon. Mennesker med dårlig tannhelse tenderer til nedadgående sosial mobilitet. Oppgave 13 Koronar hjertesykdom Side9 av 11

10 Diabetes type II Høyt blodtrykk Visse muskel-skjelett sykdommer Gallestein Oppgave 14 Trafikk Inneklima Fysisk/kjemisk arbeidsmiljø Luftforurensning Støy Klimaendringer? Oppgave 15 a. Primærforebygging er tiltak som sikter mot å forhindre sykdom hos de friske. b. Helseopplysning, avgift/pris, reklameforbud, begrense tilgjengelighet (f. eks. brusautomater på skoler). Oppgave 16 Autonomi kommer fra det greske begrepet, autos som betyr selv og nomos som betyr lov. Autonomi betyr således selvlovgivning eller i moderne ordbruk, selvbestemmelse. Autonomi er både en egenskap ved personer til å ta selvstendige og rasjonelle beslutninger og i medisinsk etikk et prinsipp om å respektere pasientens ønsker og behov, samt en rettighet pasienter har til å bestemme over den helsehjelp som gis dem eller tilbys. En beslutningskompetent pasient karakteriseres særlig ved kjennetegn som 1. at pasient er informert 2. kan forstå bearbeide informasjon, 3. har innsikt i konsekvenser av informasjon og beslutninger om helsehjelp og 4. at pasienten kan formulere egne ønsker og kan kommunisere. Generelt har pasienten rett til informasjon som er relevant for den behandling og helsehjelp som er aktuell. Informasjon skal gis på en forståelig måte og tilpasses situasjonen og pasientens evne til å motta informasjon, samt å bearbeide den. Generelt skal pasienten ha informasjon også om prognose, mulig effekt av behandling, risiko og bivirkninger ved behandling osv. I Oddvars tilfelle blir det viktig å tilpasse informasjonen til Oddvars aktuelle situasjon. Han er engstelig og stresset og har ikke tid til å være syk. Helseinformasjonen må gis på en slik måte at Oddvar kan forstå den, og på en måte som ikke gjør ham ekstra engstelig eller som gjør at han fortrenger informasjonen. Det er viktig å gi informasjon i riktige mengder, dvs. ikke alt på en gang, men heller følge ham opp med reglemessige intervall. Informasjon er viktig fordi den er grunnleggende for muligheten til å foreta autonome valg og for at pasienten skal kunne ha kunnskap om sine rettigheter. Ikke minst er informasjon viktig for tillit i lege/helsearbeider pasientforholdet. Det gir pasienten forutsigbarhet og trygghet og gir pasienten reell medbestemmelse over helsehjelpen.. (Ruyter, Førde og Solbakk, 2007, Medisinsk etikk, kap 3). Oppgave 17 Side10 av 11

11 a. Tverrsnittsdesign b. Prevalens (livstidsprevalens) c. Seleksjonsproblemer: Har trolig underestimert totalprevalensen av diabetes for 16+ åringer fordi frafallet var størst hos eldre kvinner, blant enslige og blant bosatte i København. Diabetesprevalens øker med økende alder og er trolig høyere i by-befolkninger (større andel med høy BMI, kostholdsforskjeller, forskjeller i fysisk aktivitet), og det er vanligvis mer sykelighet blant enslige. I og med at resultatene er presentert separat for kjønn og aldersgrupper i Figuren, vil det være størst feil i prevalensestimatet for eldre kvinner (80+ og år). Informasjonsproblemer: Trolig ingen systematisk feilklassifikasjon av sykdom noen vil feilaktig rapportere diabetes og andre vil feilaktig rapportere at de ikke har sykdommen. Selvrapportering av diabetes vil også bidra til usikkerhet uansett om det i seg selv bidrar til over- eller underestimering av sykdom. d. Forekomst: Finne omfanget av helseproblemet og hvor mange tilfeller som opptrer for å planlegge helsetjenesten (kan også gi ideer om risikofaktorer/årsaker til sykdom). Grunnlagsdata vil kunne benyttes som basismateriale for å vurdere endringer i forekomst f. eks. etter at tiltak har blitt satt i verk. Assosiasjoner / risikofaktorer for sykdommer: finne årsaker til sykdom og finne faktorer som kan testes ut i forebyggende strategier. Side11 av 11

Medsem/Odsem/Ernsem1 Kontinuasjonseksamen, 1. semester Kull H-06 Onsdag 21. februar 2007

Medsem/Odsem/Ernsem1 Kontinuasjonseksamen, 1. semester Kull H-06 Onsdag 21. februar 2007 Medsem/Odsem/Ernsem1 Kontinuasjonseksamen, 1. semester Kull H-06 Onsdag 21. februar 2007 Oppgavesettet er på 4 sider. Leif Anders Leif Anders (26) jobber på en bensinstasjon i hjembygda. Bortsett fra en

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

Medsem/Odsem/Ernsem1 Kontinuasjonseksamen, 1. semester Kull V-06 Onsdag 16. august 2006

Medsem/Odsem/Ernsem1 Kontinuasjonseksamen, 1. semester Kull V-06 Onsdag 16. august 2006 Medsem/Odsem/Ernsem1 Kontinuasjonseksamen, 1. semester Kull V-06 Onsdag 16. august 006 Oppgavesettet er på 4 sider. Jens Jens Karlsen (53) hadde jobbet som daglig leder av en liten industribedrift i nesten

Detaljer

Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver.

Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver. Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM1 høst 2009 Mandag 11. januar 2010 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 5 sider Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må

Detaljer

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003

BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 2001-2003 BAKGRUNN OG RESULTATER FRA HELSEUNDERSØKELSEN I FINNMARK OG TROMS 21-23 Innhold 1. Bakgrunn og frammøte... 2 2. Generell vurdering av helsa, risiko for hjerte-karsykdom og livsstil... 3 2.1 Generell vurdering

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Medsem/Odsem/Ernsem1 Ordinær eksamen, 1. semester Kull V-06 Mandag 12. juni, 2006 Bokmål

Medsem/Odsem/Ernsem1 Ordinær eksamen, 1. semester Kull V-06 Mandag 12. juni, 2006 Bokmål Medsem/Odsem/Ernsem1 Ordinær eksamen, 1. semester Kull V-06 Mandag 12. juni, 2006 Bokmål Katrine Du er fastlege for Katrine Haug (32) som kommer til deg ca. 4 måneder etter at hun fødte sitt andre barn.

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen

STUDIEÅRET 2010/2011. Individuell skriftlig eksamen. IBI 210- Humanfysiologi. Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00. Hjelpemidler: ingen STUDIEÅRET 2010/2011 Individuell skriftlig eksamen IBI 210- Humanfysiologi i Torsdag 8. desember 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:

Detaljer

Mestring og egenomsorg

Mestring og egenomsorg Mestring og egenomsorg Pårørendeseminar rendeseminar 16.11.12 Irene Kråkenes Tyssen Stiftelsen Bergensklinikkene De fysiologiske, psykologiske og sosiale stressorene som følger av å ha et rusproblem i

Detaljer

NB: Oppgavene i hvert fag begynner på ny side. Start også besvarelsen av hvert fag på nytt ark, slik at besvarelsen kan deles i 4 deler, etter fag.

NB: Oppgavene i hvert fag begynner på ny side. Start også besvarelsen av hvert fag på nytt ark, slik at besvarelsen kan deles i 4 deler, etter fag. 1 Ordinær eksamen, MED1100/OD1100 Høsten 2015 Torsdag 15. oktober 2015 kl. 09:00-14:00 Bokmål Oppgavesettet består av 5 sider Viktige opplysninger: Oppgavene vurderes under ett og teller omtrent like mye

Detaljer

Hedmark fylke Helseundersøkelsen 2000-01

Hedmark fylke Helseundersøkelsen 2000-01 Hedmark fylke Helseundersøkelsen 2000-01 Inviterte/deltakelse Antall inviterte 1203 2560 986 771 1258 2589 956 903 Antall deltatt 408 1367 659 487 582 1666 673 520 Antall deltatt, i prosent av inviterte

Detaljer

Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver.

Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver. Kontinuasjonseksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM1 høst 2008 Onsdag 18. februar 2009 kl. 09:00-15:00 Bokmål Oppgavesettet består av 4 sider Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Hormoner Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om hva hormoner er hvor i kroppen hormoner blir produsert hvordan hormoner virker på prosesser i kroppen 2 Cellene

Detaljer

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang

Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke

Detaljer

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag!

Gruppesamling 3. Hovedfokus: Fysisk aktivitet. Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Gruppesamling 3 Hovedfokus: Fysisk aktivitet Menneskekroppen er skapt til å gå minst fem kilometer hver dag! Blir vi sittende, vil det føre til sykdom Forrige samling Har dere hatt nytte av de forrige

Detaljer

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT. AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap THE WORLD IS BEAUTIFUL > TO LOOK AT AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap Det er viktig at vi passer på øynene for å beskytte synet, særlig fordi synet kan bli

Detaljer

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det?

NORGES FIBROMYALGI FORBUND. Fibromyalgi, hva er det? NORGES FIBROMYALGI FORBUND Fibromyalgi, hva er det? En orientering om fibromyalgi Utgitt av Norges Fibromyalgi Forbund Utarbeidet av Jorun Lægraid september 2004 Revidert 2008 HVA ER DET? når du får snikende,

Detaljer

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter

Gruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare

Detaljer

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no

Tips og råd om overaktiv blære. Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no Tips og råd om overaktiv blære Du bestämmer över ditt liv. Inte din blåsa. Blæren.no VES-110038-1 02.2011 Relevans.net Man regner med at omtrent 200 millioner mennesker i verden har problemer med blæren.

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Deleksamen i: UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet STK1000 Innføring i anvendt statistikk. Eksamensdag: Onsdag 12. oktober 2011. Tid for eksamen: 15:00 17:00. Oppgavesettet

Detaljer

Primær biliær cirrhose årsak og behandling

Primær biliær cirrhose årsak og behandling Pasientbrosjyre Primær biliær cirrhose årsak og behandling 7056_Ursofalk Pasientbrosjyre-opptr.indd 1 10.03.11 14.13 Denne brosjyren er utarbeidet av: May-Bente Bengtson Spesialist i fordøyelsessykdommer

Detaljer

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap

AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 1 AMD (Aldersrelatert Makula Degenerasjon) En brosjyre om aldersrelatert synstap NO Leaflet 176x250 AMD ptt 25/01/08 14:39 Side 2 For mange mennesker er synet

Detaljer

Medsem/Odsem/Ernsem1 Kontinuasjonseksamen, 1. semester Kull H-05 Onsdag 15. februar 2006

Medsem/Odsem/Ernsem1 Kontinuasjonseksamen, 1. semester Kull H-05 Onsdag 15. februar 2006 Medsem/Odsem/Ernsem Kontinuasjonseksamen,. semester Kull H-05 Onsdag 5. februar 006 Oppgavesettet er på 4 sider. Ingrid Jensen er 49 år og arbeider som ekspeditør i skoforretning i en småby på Sørlandet.

Detaljer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer

SKOLEEKSAMEN I. SOS4010 Kvalitativ metode. 20. oktober, 2014 4 timer SKOLEEKSAMEN I SOS4010 Kvalitativ metode 20. oktober, 2014 4 timer Ingen hjelpemidler er tillatt under eksamen. Sensur for eksamen faller 17. november kl. 14.00. Sensuren publiseres i Studentweb ca kl.

Detaljer

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?

Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på

Detaljer

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt.

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt. Eksamen i: MET040 Statistikk for økonomer Eksamensdag: 4 november 2008 Tid for eksamen: 09.00-13.00 Oppgavesettet er på 4 sider. Tillatte hjelpemidler: Alle trykte eller egenskrevne hjelpemidler og kalkulator.

Detaljer

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011

Samtykkeprosessen. Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen Reidar Pedersen Senter for medisinsk etikk Universitetet i Oslo Helse Møre og Romsdal 8. nov. 2011 Samtykkeprosessen hva er det? Pasienten sier ja eller nei en beslutning Informasjon/Kommunikasjon

Detaljer

Menn Kvinner. Generell helse (%) Helsa er god eller svært god 87 81 68 55 83 77 54 49

Menn Kvinner. Generell helse (%) Helsa er god eller svært god 87 81 68 55 83 77 54 49 Troms fylke Helseundersøkelsen 2001-2003 Inviterte/deltakelse Antall inviterte 1283 2227 777 436 1223 2164 784 547 Antall deltatt 392 1187 545 273 574 1447 590 339 Antall deltatt, i prosent av inviterte

Detaljer

Stressmestring for person og organisasjon

Stressmestring for person og organisasjon Stressmestring for person og organisasjon Erik Møller Pepp Norge AS Tema i dag: Hvorfor stressmestring nå? Stress er langt bedre enn sitt rykte - hva er stress? Den overtenkende hjernen ta kontrollen!

Detaljer

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre.

Det er svært viktig at du er klar over når du har høyere risiko for blodpropp, hvilke tegn og symptomer du må se etter og hva du må gjøre. Informasjonskort til pasienten: Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se pakningsvedlegget

Detaljer

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke

Influensasymptomene 1. Har du hatt influensalignende sykdom før denne siste episoden, men etter juni 2009? Nei Ja Vet ikke Appendix I IV Institutt for samfunnsmedisinske fag Allmennmedisinsk forskningsenhet Unifob Helse Svarskjema Studie etter influensasykdom 2009/2010 Vennligst svar på alle spørsmålene. På enkelte av spørsmålene

Detaljer

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk. Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00

STUDIEÅRET 2014/2015. Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk. Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00 STUDIEÅRET 2014/2015 Individuell skriftlig eksamen i STA 200- Statistikk Torsdag 16. april 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator. Formelsamling blir delt ut på eksamen Eksamensoppgaven består av

Detaljer

Blodsukkersenkende legemidler. Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka

Blodsukkersenkende legemidler. Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka Blodsukkersenkende legemidler Vegar Lindland Nordeng Apoteker Boots apotek Grünerløkka Hvorfor skal apotekansatte kunne noe om legemidler? Hvordan overføre kunnskap til Hvordan finne ut om kunden opplever

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro

www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal

Detaljer

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi

Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSYPRO4084 Klinisk psykologi og nevropsykologi Faglig kontakt under eksamen: Knut Hestad Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 03.12.2013 Eksamenstid (fra-til): 09:00

Detaljer

KLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012

KLH3002 Epidemiologi. Eksamen høsten 2012 KLH3002 Epidemiologi Eksamen høsten 2012 1. Insidens andel (Eng. Incidence proportion)avhenger av A. oppfølgingstiden i studien (= follow up time) B. bortfall fra studien (= loss to follow up) C. Både

Detaljer

Fotterapi og kreftbehandling

Fotterapi og kreftbehandling Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse

Detaljer

Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver.

Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver. Kontinuasjonseksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM1 vår 2009 Onsdag 12. august 2009 kl. 09:00-15:00 Bokmål Oppgavesettet består av 4 sider Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene

Detaljer

Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009. Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg,

Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009. Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg, Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009 Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg, Medvirkende: Jørgen Meisfjord og Liv Grøtvedt (alle Nasjonalt folkehelseinstitutt) Om presentasjonen Kommer ikke til å

Detaljer

Leve med kroniske smerter

Leve med kroniske smerter Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt

Detaljer

Minoritetshelse Tilbudt til innvandrerkvinner i Stavanger kommune. Renata Alves-Syre, klinisk ernæringsfysiolog Juni 2016

Minoritetshelse Tilbudt til innvandrerkvinner i Stavanger kommune. Renata Alves-Syre, klinisk ernæringsfysiolog Juni 2016 Minoritetshelse Tilbudt til innvandrerkvinner i Stavanger kommune Renata Alves-Syre, klinisk ernæringsfysiolog Juni 2016 Innvandring i Stavanger kommune Per 01.01.2015 hadde Stavanger 5049 innbyggere med

Detaljer

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt.

Kontroller at oppgavesettet er komplett før du begynner å besvare spørsmålene. Ved sensuren teller alle delspørsmål likt. Eksamen i: MET040 Statistikk for økonomer Eksamensdag: 4. juni 2008 Tid for eksamen: 09.00-13.00 Oppgavesettet er på 5 sider. Tillatte hjelpemidler: Alle trykte eller egenskrevne hjelpemidler og kalkulator.

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket

Detaljer

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?

Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv

Detaljer

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS

Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS Cornelia Ruland Forskningssjef, Professor Senter for pasientmedvirking OUS ¾ deler av helseutgifter relatert til kroniske sykdommer kronisk syke utgjør ca 70% av polikliniske besøk Helsetjenester i hovedsak

Detaljer

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre

Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Godt liv i eldre år hva kan eldre selv og helsevesenet gjøre Anette Hylen Ranhoff Kavlis forskningssenter for aldring og demens, Universitetet i Bergen og Diakonhjemmet sykehus, Oslo Disposisjon Godt liv

Detaljer

Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver.

Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver. Kontinuasjonseksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM1 høst 2007 Onsdag 20. februar 2008 kl. 09:00-15:00 Oppgavesettet består av 3 sider Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV)

Detaljer

Fatigue Kreftrelatert fatigue, tretthet/utmattelse Randi Dulin 2010

Fatigue Kreftrelatert fatigue, tretthet/utmattelse Randi Dulin 2010 Fatigue Kreftrelatert fatigue, tretthet/utmattelse Randi Dulin 2010 Kreftforeningen seksjon Midt-Norge Befolkningstall: 673 364 Antall kommuner: 85 Antall sykehus: 7 Antall nye forekomster i 2008: 3 671

Detaljer

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus

Spiseforstyrrelser ved diabetes. Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Spiseforstyrrelser ved diabetes Hans-Jacob Bangstad Barnemedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Min bakgrunn ungdom unge voksne utarbeidelse av veileder for helsepersonell Bodø 2006 2 Bodø 2006

Detaljer

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang Vinterbro Ernæringsfysiologi ligger i 3. etasje over Sportsenter 1. Ernæringsfysiolog Silje Golberg Brenno har bachelor i ernæring fra Bjørknes Høyskole. Ernæringsfysiologi er læren om sammenhengen mellom

Detaljer

Når hjertet brister Sammenhenger mellom depresjon og hjertesykdom

Når hjertet brister Sammenhenger mellom depresjon og hjertesykdom Når hjertet brister Sammenhenger mellom depresjon og hjertesykdom Gunnar Einvik, Stipendiat/lege i spesialisering, lungeavdelingen, AHUS Oversikt Epidemiologi Patofysiologiske mekanismer Kliniske og kritiske

Detaljer

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene?

HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? HbA1c og glukosebelastning: Hvem og hva fanges opp med de ulike diagnostiske metodene? Data fra Tromsøundersøkelsen og Tromsø OGTT Studien Moira Strand Hutchinson 12. november 2012 Universitetet i Tromsø.

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Løsningsforlag statistikk, FO242N, AMMT, HiST 2.årskurs, 7. desember 2006 side 1 ( av 8) LØSNINGSFORSLAG

Løsningsforlag statistikk, FO242N, AMMT, HiST 2.årskurs, 7. desember 2006 side 1 ( av 8) LØSNINGSFORSLAG Løsningsforlag statistikk, FO4N, AMMT, HiST.årskurs, 7. desember 006 side 1 ( av 8) LØSNINGSFORSLAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR MAT- OG MEDISINSK TEKNOLOGI Matteknologisk utdanning Kandidatnr:

Detaljer

Fokus p å overvekt og fedme:

Fokus p å overvekt og fedme: Fokus p å overvekt og fedme: Hva er god tiln ærming til enkeltpersoner og familier med overvekt og fedme? Hva kan vi som fagfolk gj øre som monner? Praktiske erfaringer med kostholdsregulering i boliger

Detaljer

Definisjon på sykefravær. Hva nytter i sykefraværsarbeidet? Sykefravær er (ikke forhåndsmeldt) fravær fra arbeidet som skyldes sykdom (Torvatn, 2003)

Definisjon på sykefravær. Hva nytter i sykefraværsarbeidet? Sykefravær er (ikke forhåndsmeldt) fravær fra arbeidet som skyldes sykdom (Torvatn, 2003) Hva nytter i sykefraværsarbeidet? Stig Berge Matthiesen professor Universitetet i Bergen E-mail: stig@uib.no Web: organisasjonspsykologi.no Kvalitetskommuneprogrammet Leangkollen, Asker 17-4-2007 Definisjon

Detaljer

Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver.

Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver. Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM1 vår 2008 Mandag 16. juni 2008 kl. 09:00-15:00 Bokmål Oppgavesettet består av 4 sider Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV)

Detaljer

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening

Sirkulasjonssystemet. v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU. Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Sirkulasjonssystemet v/ Stig A. Slørdahl ISB, Medisinsk Teknisk Forskningssenter NTNU Anestesi-simulator - virkelighetsnær ferdighetstrening Blodet Celler (99% ery) og væske (plasma) Plasma- organiske

Detaljer

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes

05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin Diabetesklinikken Lillestrøm Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Hjerte- og karsykdom Risikoen

Detaljer

Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver.

Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV) må bestås og teller omtrent like mye hver. Medsem/Odsem/Ernsem Kontinuasjonseksamen,. semester Kull V-05 Onsdag, 7. august, 005 Oppgavesettet er på 4 sider. Katrine Hansen Du er fastlege for Katrine Hansen (66) som for syv år siden ble førtidspensjonert

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? +

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer? + Kodebok 10399 Instrumentelle og affektive holdninger til testing for ulike typer arvelige sykdommer Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjekt Hva er din holdning til testing for arvelige sykdommer?

Detaljer

7.2 Sammenligning av to forventinger

7.2 Sammenligning av to forventinger 7.2 Sammenligning av to forventinger To-utvalgs z-observator To-utvalgs t-prosedyrer To-utvalgs t-tester To-utvalgs t-konfidensintervall Robusthet To-utvalgs t-prosedyrerår variansene er like Sammenlikning

Detaljer

Figurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen

Figurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen Side 203 Spyttkjertler Spiserøret Magesekken Leveren Galleblæra Bukspyttkjertelen Tolvfingertarmen Tynntarmen Tykktarmen Endetarmen Oversikt over fordøyelseskanalen med kjertler. Galleblæra er ingen kjertel,

Detaljer

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst

Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Kognitiv terapi og veiledet selvhjelp ved depresjon og angst Torkil Berge og Jan Fredrik Andresen Kveldspoliklinikken Raskere tilbake, Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Diakonhjemmet Sykehus, Oslo Kostnader

Detaljer

Pasientveiledning Lemtrada

Pasientveiledning Lemtrada Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt

Detaljer

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager.

Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Stressmedisinsk forståelse for sjukdomsutvikling, symptomutforming og subjektive helseplager. Bjarte Stubhaug, dr. med. Klinikk for stressmedisin/ Psyk. klinikk, Helse Fonna Førsteamanuensis, Universitetet

Detaljer

Statistikk, FO242N, AMMT, HiST 2. årskurs, 30. mai 2007 side 1 ( av 8) LØSNINGSFORSLAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG

Statistikk, FO242N, AMMT, HiST 2. årskurs, 30. mai 2007 side 1 ( av 8) LØSNINGSFORSLAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Statistikk, FO242N, AMMT, HiST 2. årskurs, 30. mai 2007 side 1 ( av 8) LØSNINGSFORSLAG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR MAT- OG MEDISINSK TEKNOLOGI Matteknologisk utdanning Kandidatnr: Eksamensdato:

Detaljer

Sykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg

Sykelig overvekt. Diagnostikk og utredning. Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Sykelig overvekt Diagnostikk og utredning Overlege Randi Størdal Lund Senter for Sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, SiV HF Tønsberg Hva er fedme? Overvekt (2 av 3 nordmenn over 20 år iflg HUNT) Kroppsmasseindeks

Detaljer

Hva kan Vitaminer og Mineraler

Hva kan Vitaminer og Mineraler Hva kan Vitaminer og Mineraler gjøre for meg? Hvor kommer vitaminer/mineraler fra? Vitaminer er naturlige substanser som du finner i levende planter. Vitaminer må taes opp i kroppen gjennom maten eller

Detaljer

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse»

Meningokokksykdom. «Smittsom hjernehinnebetennelse» Meningokokksykdom «Smittsom hjernehinnebetennelse» Denne brosjyren er skrevet for å opplyse om meningokokksykdom og gi enkle praktiske råd om hva foreldre og andre skal gjøre når barn eller unge er syke

Detaljer

Hva er klasehodepine?

Hva er klasehodepine? noen ord om KLASEHODEPINE (CLUSTER HEADACHE, HORTONS HODEPINE) NORSK NEVROLOGISK FORENING www.nevrologi.no Hva er klasehodepine? Klasehodepine er en anfallsvis og svært kraftig hodepine som har typiske

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2013/2015 MASTER I IDRETTSFYSIOTERAPI 2013/2015. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2013/2015 MASTER I IDRETTSFYSIOTERAPI 2013/2015. Individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk MASTER I IDRETTSVITENSKAP 013/015 MASTER I IDRETTSFYSIOTERAPI 013/015 Individuell skriftlig eksamen i STA 400- Statistikk Mandag 10. mars 014 kl. 10.00-1.00 Hjelpemidler: kalkulator Eksamensoppgaven består

Detaljer

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008

Blodukkermåling. Mona Torsteinsen Diabetessykepleier. Diabetesforum 2008 Blodukkermåling Mona Torsteinsen Diabetessykepleier Diabetesforum 2008 Hva er blodsukker? Betegnelse for mengde glukose i blodet Hos ikke-diabetikere ligger blodsukker mellom 3 og 7 Blodsukkerverdier Her

Detaljer

Matteknologisk utdanning

Matteknologisk utdanning Statistikk, FO242N, AMMT, HiST 2. årskurs, 30. mai 2007 side 1 ( av 5) HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR MAT- OG MEDISINSK TEKNOLOGI Matteknologisk utdanning Kandidatnr: Eksamensdato: 30. mai 2007

Detaljer

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø

Trening øker gjenvinning i celler Natur og miljø Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det

Detaljer

Individual written reexam. IBI 217- Nutrition and Physical Activity. Allowed supplementary equipment during the exam: none

Individual written reexam. IBI 217- Nutrition and Physical Activity. Allowed supplementary equipment during the exam: none BACHELOR I IDRETTSVITENSKAP MED SPESIALISERING I FYSISK AKTIVITET OG HELSE 2014/2016 Individual written reexam in IBI 217- Nutrition and Physical Activity Wednesday the 25 th of February 2015 10 am-14

Detaljer

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol)

Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Din veileder til Lemilvo (Aripiprazol) Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende 2 Informasjonsbrosjyre for pasient/pårørende - Aripiprazole Innledning Du har fått diagnosen bipolar I lidelse av legen

Detaljer

Jan Jacobsen, Yrkestrafikkforbundet (YTF)

Jan Jacobsen, Yrkestrafikkforbundet (YTF) Sluttrapport Sjåførsjekken Forebyggende helsearbeid blant yrkessjåfører Prosjektnr Helse og Rehabilitering: 2007/1/0035 Prosjektnavn: Prosjektleder: Prosjekteier: Prosjektgruppe: Sjåførsjekken Jan Jacobsen,

Detaljer

I - Humanbiologi. II Statistikk

I - Humanbiologi. II Statistikk Ordinær eksamen, MEDSEM/ODSEM/ERNSEM1 høst 2008 Mandag 12. januar 2009 kl. 09:00-15:00 Bokmål Oppgavesettet består av 4 sider Viktige opplysninger: Alle oppgaver skal besvares. Hver av de fire delene (I-IV)

Detaljer

Fysisk aktivitet og psykisk helse

Fysisk aktivitet og psykisk helse Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre

Detaljer

Løsningsforslag Til Statlab 5

Løsningsforslag Til Statlab 5 Løsningsforslag Til Statlab 5 Jimmy Paul September 6, 007 Oppgave 8.1 Vi skal se på ukentlige forbruk av søtsaker blant barn i et visst område. En pilotstudie gir at standardavviket til det ukentige forbruket

Detaljer

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016. Utsatt individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Mandag 24. august 2015 kl. 10.00-12.

MASTER I IDRETTSVITENSKAP 2014/2016. Utsatt individuell skriftlig eksamen. STA 400- Statistikk. Mandag 24. august 2015 kl. 10.00-12. MASTR I IDRTTSVITNSKAP 2014/2016 Utsatt individuell skriftlig eksamen i STA 400- Statistikk Mandag 24. august 2015 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: kalkulator ksamensoppgaven består av 10 sider inkludert

Detaljer

Klinisk ernæring 06 Diabetes

Klinisk ernæring 06 Diabetes Definisjoner/kategorier Diabetes Diabetes type I (T1DM): Insulinmangel insulinavhengig Diabetes type II(T2DM): relativ insulinmangel aldersdiabetes Insulinets virkemåte og effekter Insulinets rolle Skilles

Detaljer

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner 6. Levekårsundersøkelsen om helse, omsorg og sosial kontakt 28 Mosjon. De siste tolv månedene: Hvor ofte trener eller mosjonerer du vanligvis på fritiden? Regn også med arbeidsreiser. Aldri, sjeldnere

Detaljer

SPISS. Hvordan påvirker energibomba? Vol.8, 2016. Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole 13 SPISS. Ingress.

SPISS. Hvordan påvirker energibomba? Vol.8, 2016. Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole 13 SPISS. Ingress. . SPISS Tidsskrift for elever med teknologi og forsknings-lære i videregående skole Forfattere: Carsten Mannes og Jørgen Åsbu Jacobsen, Skeisvang vgs Ingress Vi valgte å forske på forskjellene i blodsukkerkonsentrasjonen

Detaljer

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo

Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Tungpust dyspné hva er nå det? Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Noen definisjoner: Dyspné: Subjektiv følelse av å få for lite luft. Takypné: Rask pust (fra 30-40 første leveår

Detaljer

Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog

Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle. v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog Kognitive symptomer -Usynlige, men betydningsfulle v/kjersti Træland Hanssen, nevropsykolog Bakteppe: Har kravene til å håndtere informasjon noen sinne vært høyere? Symptomutfordringer kommer i tillegg

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

Folkehelse - Folkehelsearbeid

Folkehelse - Folkehelsearbeid Folkehelseperspektiv på arbeidshelse Rådgiver Geir Lærum 19.03.2010 Bodø 07.04.2010 1 Folkehelse - Folkehelsearbeid Lav forekomst av sykdom, gode leveutsikter Befolkningen har høy livskvalitet Samfunnets

Detaljer

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon

Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver

Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt. Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Nasjonale retningslinjer for kosthold generelt og kosthold ved ADHD spesielt Guro Berge Smedshaug, seniorrådgiver Lab 1 Symposium 2016, Sandvika 9.juni 2016 Disposisjon Generelt om helsedirektoratet Anbefalinger

Detaljer

Praktisk folkehelse profil ved HiNT. Hanne Solheim Hansen prorektor

Praktisk folkehelse profil ved HiNT. Hanne Solheim Hansen prorektor Praktisk folkehelse profil ved HiNT Hanne Solheim Hansen prorektor Kjerneverdier Nærhet HiNT skal være preget av nærhet til studenten og samfunnet. Studentene skal tilbys tett og god oppfølging gjennom

Detaljer

6.2 Signifikanstester

6.2 Signifikanstester 6.2 Signifikanstester Konfidensintervaller er nyttige når vi ønsker å estimere en populasjonsparameter Signifikanstester er nyttige dersom vi ønsker å teste en hypotese om en parameter i en populasjon

Detaljer

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet

Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Effekten av karbohydrat og protein på utholdenhetsprestasjon ~18 timer etter en hard treningsøkt Bakgrunn og hensikt Dette er et spørsmål til deg om å delta

Detaljer

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som

Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra

Detaljer