L approsen. MedlemsbLAd for Den norske Rhododendronforening. Nr. 1 - Februar 2009 Årgang 12

Transkript

1 L approsen MedlemsbLAd for Den norske Rhododendronforening Nr. 1 - Februar 2009 Årgang 12

2 Kjære Rhodovenner Godt Nyttår. Når dette leses er vi kommet til februar måned. Selv om det er kaldt og surt ute lysner det for hver dag. De første vårtegn viser seg i hagen vår. Blant annet vårlyng, snøklokkene og klosterklokkene dukker opp på forskjellige steder, og den gamle primulaen vulgaris blomstrer. Det ser ut som det blir en flott og rik rhododendronblomstring til våren. Dette er vel på grunn av den flotte og milde høsten vi hadde i Bergen i Blomsterknoppene er store og godt utviklet, dette ser jeg både i vår hage og i Det norske arboret der jeg arbeider dugnad hver mandag. I januar gjennomførte vi et felles styremøte i Bergen der lokallagene og hovedstyret var samlet til felles diskusjon og utveksling av erfaringer. Vår leder Harald Kårtveit var også til stede på møtet, og det går stadig fremover med ham. Forhåpentligvis har vi ham tilbake i styret for fullt om kort tid. Diskusjonen gikk livlig blant deltakerne med mange ulike synspunkter. Styret ser det som svært nyttig å ha dette fellesmøtet der alle lokallagene får luftet sine synspunkter. Aktiviteter og medlemsmøter for lokallagene for 2009 ble fremlagt på møtet. Alle lokallagene har satt opp et spennende og innholdsrikt program. Gled dokker. Programmene finner du andre steder i dette nummeret av Lapprosen. Lapprosen er nå kommet ut med 3 nummer i det nye formatet. Styret har fått mange positive tilbakemeldinger om både layout, format og innhold. Interessen for hage er større enn noen gang. Alle ønsker å ha det frodig og grønt rundt seg. Med økende bruk av rhododendron i private hager, øker også behovet for kunnskap. Derfor er det viktig at vårt medlemsblad inneholder lokale kunnskaper om rhododendronplantens egenskaper og evner til overlevelse. Lapprosen er derfor vårt viktigste medium til å informere om dette, samtidig som Lapprosen er vårt viktigste medlemstilbud. Medlemsutviklingen er fortsatt positiv med en økning på 33 nye medlemmer i Totalt har vi nå 330 betalende medlemmer. Den årlige hagemessen i Bergen går av stabelen i Arenum april. Temaet i år er Grønne eller grå byrom? Den norske Rhododendronforening avd. Vest vil delta her for første gang. Rhodo-Vest skal ha en egen stand med informasjon, foredrag m.m. Det er planlagt tur til Syd-Sverige mai 2009, se egen annonse og program annet sted i bladet. Etter turen blir vårt årsmøte avholdt lørdag 9. mai d.å. Denne gang er det Rhodo-Øst som står for arrangementet. Se egen annonse. Vi gleder oss! Når jeg skriver dette er det surt ute og minus 2 kuldegrader i vår hage, alle rhodoene henger litt med bladene sine, men bare midlertidig. Bare noen få plussgrader og de tidligblomstrende er på hugget. Jeg ønsker dere alle en fin og blomstrende vår! Olaf Hammersland Lapprosen utgis av Den norske Rhododendronforening Postboks 1325, 5811 BERGEN Redaksjon Redaktør Jan Rune Hesjedal jan.rune.hesjedal@online.no tlf Bente Borghild Hauge blomsterbente@broadpark.no tlf Sekretær Kirsten Marie Storheim kimasto@online.no tlf Neste nummer av Lapprosen kommer i mai/juni Stoff til bladet må være redaksjonen i hende innen 1. mai, og kan sendes til Jan Rune Hesjedal, Lepsøyneset 106, 5216 Lepsøy. Bruk gjerne e-post til redaksjonen, se adresser til venstre. Bilder sendes i høyeste oppløsning, og helst på CD, eller etter avtale 2 - Lapprosen

3 INNHOLD Skjønnhetene fra Littleworth - Per M. Jørgensen om to sjeldne rhododendron Rhododendronarter introdusert siden Av Peter Cox. Oversatt og bearbeidet av Ole Jonny Larsen Finnmarkspors i indre Østfold - sett og fortalt av Janette Winnem Kina Yunnan - Salween Del 2, sett og fortalt av Torstein Borg.12 Funnet til Reidar har fått navn Førjulsarrangement i avd. Øst av Turid H. Bergerøy Bokmeldinger - Ole Jonny Larsens nye bok: De store plantejegerne av Gunnar Gilberg av Per M. Jørgensen Besøkshager Informasjon fra DnR (hovedforeningen) Medlemstur til Sør-Sverige mai Innkalling til årsmøte 9. mai Program, 9. og 10. mai, i forbindelse med årsmøtet Nye medlemmer Kjære medlem! Diverse info Salg av frø - Frøliste fra DnR Informasjon fra DnR avd. Øst Innkalling til årsmøte 25. april Årsberetning Årsprogram Informasjon fra DnR avd. Sør Innkalling til årsmøte 12. mars Årsprogram Årsberetning Informasjon fra DnR avd. Vest Innkalling til årsmøte 17. mars Årsprogram Årsmelding FORSIDEFOTO: R. flinckii. Foto: Cox BAKSIDEFOTO: R. luciferum. Foto: Cox Styrets sammensetning Leder: Harald Kårtveit, Kårtveit, 5363 Ågotnes tlf / randikaartveit@hotmail.com Nestleder: Olaf Hammersland, Hammerslandgrenda 62, 5252 Søreidgrend tlf / olafham@bluezone.no Sekretær: Terhi Pousi, Mildev. 116, 5259 Hjellestad tlf terhi.pousi@sah.uib.no Kasserer og medlemsregister: Bjørg S. Rasmussen, Storhilderen 42, Postboks 35, 5341 Straume tlf / bjorgvar@online.no Styremedlem: Betsy Søfteland, Vindalsvegen Søfteland tlf larsogbetsy@c2i.net Varamedlemmer: Rhododendron Øst: Øyvind S. Aasheim, Maridalsveien Oslo tlf oyvind7aasheim@gmail.com Leder Rhododendron Sør: Audun Arne, Eikevn.3, 4824 Bjorbekk auduarne@frisurf.no tlf / Leder Rhododendron Vest: Torstein Borg, Tveit, 5694 Onarheim tlf / torstein@rhodomania.no Frøforvaltere: Torstein Borg, Tveit, 5694 Onarheim tlf / torstein@rhodomania.no Jan Valle, Espeland, 5912 Seim tlf jankvalle@yahoo.no Internettredaktør: Vidar Winsnes, e-post : viwins@online.no - Lapprosen

4 Skjønnhetene fra Littleworth. Tekst av Per M. Jørgensen Våren 2008 blomstret både Beauty of Littleworth (fig. 1) og Glory of Littleworth (fig. 2) i rhododendronkultivarsamlingen på Milde. Hva er det med dette Littleworth? Det er naturligvis et sted i England, men et merkelig navn som faktisk betyr at der ikke finnes/ kan dyrkes noe verdifullt der - hvilket er helt feil sett med en rhodoholikers øyne, men ikke med en bondes. Stedet er nær knyttet til den britiske rhododendronhistorien, i dette tilfellet til familien Mangles som spilte en betydelig rolle i å utvikle uvanlige kultivarer, og som eide dette stedet som ligger nær Guildford i Surrey. Det var egentlig den eldste broren, James Mangles ( ), som aldri bodde der, som startet det hele. Han hadde blant annet fått for seg at det måtte kunne gå an å forbedre den meget storblomstrete Rh. griffithianum, som er lite hardfør og ikke enkel å dyrke. Dette er en av de mest majestetiske artene, som i naturen blir trær opptil meter, med kjempestore (opptil 15 cm diam.), hvite, duftende blomster. Han laget en hel serie med krysninger av denne omkring 1880, men ettersom det tar mange år før disse blomstrer skikkelig, rakk han på grunn av sin tidlige død bare å se et par av dem i full blomst. De resterende ble overtatt av hans søsken Fig. 1: Beauty of Littleworth på Milde. Foto: Terhi Pousi. som bodde på Littleworth som ligger plassert på en sur morenerygg som nok opprinnelig var en hede og er perfekt for rhododendron! Eiendommens sentrale deler (omkring huset) er utskilt og omdøpt til Hetherset, og der har Lady Pamela Gordon restaurert hagen og tatt vare på dens skatter. Jeg har selv hatt gleden av å være gjest der. Det var James Mangles søster Clara (som døde så sent som i 1931 og også drev med krysninger) som stilte ut Beauty of Littleworth i 1904 og fikk en pris for den Fig. 2: Glory of Littleworth på Milde. Foto: Terhi Pousi. 4 - Lapprosen

5 Fig. 3. Det vakre bladverket på Glory of Littleworth. Foto: Gerd Jørgensen (FCC), men man har kunnet fastslå at dette var en av hennes brors krysninger. Hva han hadde krysset med er usikkert. Resultatet er i alle fall en hardfør, majestetisk plante med kjempestore, hvite blomster (fig. 4) med noen svakt rosa flekker. Den er ikke spesielt vanskelig i dyrkning, og har klart seg godt på Milde hittil, etter at Millais Nursery (som ligger like i nærheten av Hetherset ) hadde laget et eksemplar for oss engang på 1980-tallet med stiklinger fra originaleksemplaret hos Lady Gordon. Det er det som nå har vokst seg til og blomstrer, og forhåpentlig vil danne en treklynge på den haugen der det står på toppen av Kjempedalen ved Nydalen. Som hos alle hvit- og storblomstrete sorter skader regn blomstene, og i dette tilfellet tynges de store blomsterstandene ned av vekten, ofte så langt at grenene tar nedi bakken og roter seg. Derfor danner den lett store buskaser og er gått av moten. Men en praktfull plante er det, om man har plass, og et levende minnesmerke over en av pionerene i rhododendronforedlingen. Glory of Littleworth oppstod derimot på stedet, og var et resultat av broren Henrys virksomhet. Den er en såkalt Azaleodendron. Denne gruppen oppstod i et forsøk på å bringe blomsterduften fra de løvfellende artene (tidligere regnet til Azalea) inn i de eviggrønnes rekker. Dette var ikke lett å få til, og heldigvis kan man si, fremkom det få slike. Heldigvis fordi selve plantene ikke blir trivelige, da de har vanskelig for å bestemme seg for når, og om, de skal kaste bladene. Dette siste går utover veksten og knoppsettingen. Det gjelder også denne sorten som er en av de få det kan lønne seg å dyrke pga de vakre blomstene (fig.2), og det nydelige, blågrønne bladverket (fig.3). Man vet ikke hva Henry Mangles anvendte for foreldre, men det har vært gjettet på at den ene må ha vært en amerikansk azalea på grunn av den store oransje ganeflekken og den kraftige duften, som begge er unike blant alle frembrakte sortene. Jeg synes at det er den eneste det er verd å ha av denne gruppen, men enkel er den ikke, og nesten umulig å få tak på fordi den er så vanskelig å formere. Heldigvis klarte Ted Millais også denne, så den kan vise sin prakt i Nydalen på Milde. Fig. 4 En av de store blomstene på Beauty of Littleworth. Foto: Terhi Pousi. - Lapprosen

6 Rhododendronarter introdusert siden Del 1 Tekst av Peter Cox. Oversatt og bearbeidet av Ole Jonny Larsen med forfatterens tillatelse. Ole Jonny har satt inn kommentarer i teksten om sine og andres erfaringer med noen av artene som er nevnt. (NB! Jeg i hovedteksten er Peter Cox, mens jeg i kommentarene er Ole Jonny Larsen.) Peter Cox og Kari Wiik med R. sinofalconeri i bakgrunnen. Foto: OJL Stadig nye områder der Rhododendron vokser vilt er nå tilgjengelig for plantejegere, noe som har resultert i stadig nye og tidligere ikke introduserte arter i kultur. For Indias og Kinas vedkommende er det bare konfliktområder langs grensene som ennå er stengt, men her ser det også ut til at ting kan løse seg i nær fremtid som følge av bedre forhold mellom de to landa, og dessuten på grunn av nye og bedre veier inn mot grensene. Kun Burma med sitt strenge militærregime er fremdeles helt stengt for plantejakt. TIBET / ARUNACHAL PRADESH (INDIA) Fra Sør-Tibet kommer Rhododendron circinnatum/luciferum. Denne arten representerer et problem. R. circinnatum ble beskrevet fra materiale funnet av Frank Kingdon-Ward på Bambi La og bare der. Planten har et relativt tynt indumentum mens R. luciferum, som vokser både øst og vest for Bambi La, har et tykt indumentum og lengre blad. I Glendoick har vi erfart at arten er seintvoksende, men vi antar at den kan bli over sju meter høy og ha lyst gule blomster. Mange arter er i dag truet av menneskelig aktivitet og økende befolkningspress, noen er sågar nær utryddelse. Innsamling av plantemateriale som blir tatt vare på andre steder på kloden, kan i fremtiden være med på å hindre total utryddelse. Fram til 1981 var jeg sikker på at Kina aldri ville åpne grensene for plantejegere i min levetid, men her tok jeg heldigvis feil. Men viktige områder som Arunachal Pradesh i nordøst India ble først åpnet opp etter 2000, deler av området faktisk for første gang noen sinne. Mesteparten av nyere introduserte planter kommer fra områder som ikke ble undersøkt av de store plantejegerne, for eksempel sentrale deler av Arunachal Pradesh, Nord-Vietnam, Guizhow- og Guangxi-provinsene i Kina pluss sentrale og sydlige deler av Sichuan. Likevel er det overraskende hvor mange nye arter og førstegangsintroduksjoner som kommer fra godt undersøkte områder, for eksempel det nordvestre Yunnan, deler av Sichuan og det sørlige Tibet. Der er blant annet mange arter vintergrønne azalea (subseksjon Tsutsusi), som riktignok ikke er aktuelle å dyrke i vårt klima, men som kan være verdifulle i hybridiseringsarbeid eller som potteplanter. Mange av de nye introduksjonene skal beskrives og eventuelt få navn. I flere tilfeller må en vente med dette til de blomstrer i kultur, men andre vil forhåpentligvis ganske snart få sitt endelige navn. R. luciferum. Foto: Cox 6 - Lapprosen

7 (Kommentar: Jeg har R. luciferum (fra Cox) i Ålesund. Den er ganske lik R. lanatum, men skiller seg på lengre blad og kanelgult indumentum. Den er helt hardfør og veldig fin. Det er mye strid om systematikken blant disse artene. Hans Eiberg i Danmark har dessuten foreslått å kalle R. luciferum for R. hobbiense, så her er ikke siste ord sagt.) Fra samme område i Tsari-dalen kommer den rødblomstrende Rhododendron miniatum. Arten ble funnet av Ludlow & Sherriff, men aldri introdusert. Den ble av dem regnet for å være i nær slekt med Rhododendron sherriffii, men det ser mer ut som om den tilhører subseksjon Neriiflora. (Kommentar: Rhododendron miniatum er en helt hardfør, men langsomt voksende art. Den har ennå ikke blomstret hos meg. Planten kan se ut til å ha en tendens til å være klorotisk, men det kan også skyldes tørt voksested.) En annen spennende plante som ble funnet, men ikke introdusert av Ludlow & Sherriff, er en gulblomstrende slektning av R. phaeochrysum. Vi så mange av disse i full blomstring med flotte svakt gule, spettede blomster. Den har vist seg langsom og vanskelig i kultur, særlig på egen rot. Tilsvarende vanskelig å dyrke er Rhododendron dignabile, den nære slektningen til R. beesianum og også R. lacteum og R. wightii som alle er utsatt for rotråte. R. dignabile skiller seg fra de andre med et svært tynt, nesten usynlig, indumentum. Blomstene er hvite til rosa, men vil den noen gang blomstre i kultur? Etter mitt syn kun som podet plante. (Kommentar: Rhododendron dignabile trives godt i min hage i Ålesund. Den vokser langsomt men jevnt, og er trivelig med god bladfarge. Det samme gjelder for beesianum, lacteum og wightii. Jeg har ved noen anledninger sett at planter som Cox beskriver som vanskelige, for eksempel R. lanatum, og R. collettianum, trives godt hos oss på Nordvestlandet uten at jeg kan forklare dette. Sykdommen root rot som ofte beskrives hos Cox, er heller ikke et problem vi plages med.) Den nylig beskrevne Rhododendron heatherae med svakt flattrykt bladstilk er kanskje så nær i slekt med R. arizelum at den bare skal beskrives som en variant. Den vokser i sørøstlige Tibet og i det nærliggende Arunachal Pradesh. (Kommentar: Arten er av Kenneth Cox og andre omtalt som en hybrid. Den er oppkalt etter Steve Hootmans kone, Heather, en tradisjon som de fleste plantejegere har gått bort ifra). En av de mest utbredte dvergartene i Sør- og Sørøst- Tibet er Rhododendron laudandum-komplekset. Den formen som heter var. temoense, burde egentlig ha artsstatus. Var. laudandum står egentlig mye nærmere Rhododendron primuliflorum. Var. temoense er en svært attraktiv plante med små mørkt grønne blad med sjokoladefarget underside og hvite til svakt rosa blomster. Dessverre har den vist seg svært vanskelig å kultivere, den lever kort, trives dårlig og er omtrent R. circinnatum. Foto: Cox umulig å formere. Var. laudandum er mer opprettvoksende, og ikke spesielt spennende. (Kommentar: En plante som har vært i kultur i flere år under navnet Rhododendron laudandum var. temoense, er helt klart en hybrid. Den har altfor store blad til å stemme med beskrivelsen. Den klonen som dyrkes på Milde, er visst en også hybrid.) BHUTAN / ARUNACHAL PRADESH Da vi var i Bhutan i 1988, gjorde vi et viktig funn på østsiden av Rudong La, nemlig noe som så ut som en mørkbladet Rhododendron hodgsonii, men med et mørkt sjokoladebrunt indumentum. Det var en isolert bestand, og alle plantene var like. Den kan ha oppstått som en hybrid mellom R. hodgsonii og R. kesangiae, men alle karaktertrekk er nærmere til R. hodgsonii, inkludert blomstene. Vi kaller den fortsatt Rhododendron hodgsonii aff. (Kommentar: Rhododendron hodgsonii er av de mest hardføre av de storbladete artene. R. hodgsonii aff. virker like hardfør som arten. Den er veldig flott med det mørke indumentumet.) Rhododendron bhutanense ble beskrevet som egen art så sent som i Inntil da ble den kalt R. phaeochrysum var. agglutinatum, som den er i slekt med. En trodde tidligere at arten var endemisk i Bhutan, men den har etter hvert vist seg å være vanlig også i det vestre Arunachal Pradesh. Dessverre er arten utsatt for rotråte, noe R. bhutanense Fotos: Hans Eiberg - Lapprosen

8 som er et vanlig problem i subseksjon Taliensia. I naturen kan den dekke hele fjellsider med røde, rosa og også noen hvite blomster og er et flott syn i full blomstring. Fra stort sett samme område kommer Rhododendron kesangiae var. album. Blomstene åpner som svakt rosa men blekner til hvitt. Denne planten må ha en lun plassering for å beskytte de store blada mot å bli blåst i stykker. Arunachal Pradesh ble som nevnt først åpnet for turister fra Vesten etter Det er et vilt fjellområde som tidligere var befolket med såkalte ville stammer. Klimaet og terrenget synes perfekt for et stort utvalg av rhododendronarter. Vårt første besøk var i 1965, den gangen fant vi tre nye arter. Det tok 36 år før vi igjen fikk sjansen til å besøke området. Høstturer dit er interessante, men nye taxa innsamlet uten blomster krever år med dyrking og stell før de kan beskrives. En plante vi fant i 2001, åpenbart i subseksjon Thomsonia, kanskje nær til R. viscidifolium, har så langt nektet å blomstre og lider dessuten dessverre av powdery mildew (rhododendronmeldugg). En storbladet plante fra lavereliggende områder ser veldig annerledes ut med runde vekstknopper og tynt brunt indumentum. Dessverre kommer den svært tidlig i vekst, så det er ikke en art vi kan regne med å dyrke utendørs i Glendoick. Vi har også funnet en Maddeniaart som ser ny ut, men også der venter vi på blomster. Rhododendron boothii er en epifyttisk og lite hardfør art i subseksjon Boothia med gule blomster. De tidligere introduksjonene var gått ut av kultur, men vi fant den på en skarp egg i Arunachal i Plantene var rundt to meter høye. Den bør kunne dyrkes i de mildeste strøk på de britiske øyer, men arten må ha perfekt drenering for å lykkes. En art som vokser i samme R. flinckii. Foto: Cox området, men høyere oppe, er mer interessant. Vi var overlykkelige da vi fant Rhododendron trilectorum, en slektning av R. forrestii som først ble funnet av Ludlow & Sherriff på grensa til Tibet, men aldri introdusert. Arten har blomstret hos oss i Glendoick med en lys rosa-hvit farge. L&S-beskrivelsen gikk ut på at den skulle være gul eller rosa. (Kommentar: Jeg har ikke prøvd denne sistnevnte arten, men den skal ha god herdighet og bør prøves i Skandinavia.) En ny storbladet art er også funnet i lavere deler av Arunachal Pradesh. Den har fått et foreløpig navn: Rhododendron titapuriense. Herdighet er så langt usikker, men den vokser i Glendoick på et skjermet sted. Rhododendron flinckii, feilaktig introdusert som R. lanatum, ble beskrevet så sent som i Siden da har den blitt funnet flere ganger. De fleste planter i kultur er introdusert etter En god rosablomstret klon som ble funnet i 2003 på Se La, vil kanskje ende opp som Rhododendron tsariense Magnum Group (Davidian skrev var. magnum). Den har tykkere indumentum enn R. flinckii, og den har kremgule til gule blomster. (Kommentar: Jeg har to kloner av Rhododendron flinckii, som for øvrig har fått navn etter den 93 år gamle svenske botanikeren Carl Evert Flinck. Det er en nydelig art som i likhet med alle artene i subseksjon Lanata vokser seint og tar mange år før den begynner å blomstre. Alle artene i denne subseksjonen er vakre og spesielle, men de er variable og systematikken er vanskelig og omstridt. R. flinckii var inntil for få år siden synonym med R. lanatum. Spesielt vanskelig er det å skille alle undergruppene av R. tsariense. I naturen krysser artene seg der de vokser nær hverandre og det gjør bildet ennå mer uoversiktlig. Uansett er disse artene blant mine favoritter og alle anbefales.) I de senere år har arter i den spesielle underseksjonen Monantha blitt introdusert. Dette er høstblomstrende epifyttiske arter. En er den gule Rhododendron kasoense, en annen den burgunderrøde R. concinnoides. Blomstene er små, og det er kanskje grunnen til at Kingdon Ward ikke brydde seg med å introdusere dem, men jeg tror de har en framtid, for eksempel som utgangspunkt for hybrider, kanskje endog som remonterende? Så langt har de vært motvillige til å krysse med arter utenfor subseksjon Monantha. Arten Rhododendron monanthum, som har gitt subseksjonen navn, har stor utbredelse. Vi så den første gang i blomst i 1997 i Pianma-passet og senere nord for Nam La. Jeg er sikker på at de store innsamlerne hadde mange anledninger til å introdusere den, men anså den vel så småblomstret at det ikke var verdt bryet. Hos oss blomstrer den innendørs fra august til januar. Knoppene åpner seg like etter at de er dannet. Utendørs er blomstringstiden langt kortere. (Kommentar: Rhododendron monanthum vokser og blomstrer i hagen til Egil Valderhaug på ei øy vest for Ålesund. Blomstringen kommer i oktober! Han har også fått blomster på R. kasoense høsten 2008.) 8 - Lapprosen

9 DET NORDLIGE OG VESTLIGE YUNNAN (KINA) Endog det nordvestlige Yunnan, grundig undersøkt av George Forrest og Joseph Rock, byr på nye planter. Først en ny hvitblomstret art i subseksjon Monantha som ser ut til å være vanskelig å dyrke. Svært avvikende er Rhododendron gongshanense i subseksjon Irrorata, nylig beskrevet av kinesiske botanikere. Igjen trolig altfor svak til å dyrkes annet enn i helt spesielle områder, men en storvokst art med både nydelige blad og røde blomster. Mye mindre er Pseudovireya-arten Rhododendron emarginatum, en art med stor utbredelse i naturen. Vi dyrker den i potte, og blomstene er små, men de har til gjengjeld den klareste gule farge en kan tenke seg. Jeg anser den som verdt å dyrke, men lite hardfør. (Kommentar: Skal vi noe sted langs kysten kunne dyrke Vireya-arter, må det være i gruppa Pseudovireya. Her finner en foruten emarginatum arter som rushforthii, kawakamii og sororium. Noen av disse kan i alle fall dyrkes i det vestlige Skottland. Egil Valderhaug, som er nevnt ovenfor, har hatt R. rushforthii ute i to vintrer.) R. kasoense. Foto: Cox Helt annerledes er den nylig beskrevne Rhododendron arunachalense. Den tilhører subseksjon Tsutsusi og er funnet i lavereliggende områder, men jeg ble meget imponert da jeg så den i full blomst i 2006 nær Apa Tani-dalen. Den har relativt store blomster med en tydelig rød ganeplett. Trolig lite herdig og bare aktuell for de mildeste områder, men igjen en mulig god potteplante eller hybridiseringspartner. Arunachal Pradesh er altså et meget spennende område for å lete etter nye arter, men det konstant våte klimaet der er kanskje en negativ faktor med tanke på hageverdien av de nye funna. Jeg har lenge tenkt at den 3700 meter høye toppen på Saramati på grensa mellom Burma og delstaten Nagaland i det nordøstlige India ville være et skattkammer for nye arter. Det ble undersøkt av vestlige plantejegere for første gang i 2003, men viste seg dessverre å være en skuffelse, bortsett fra at der vokste Rhododendron macabeanum helt opp til toppen. Denne klonen ser ut til å vokse seint og ha tykkere indumentum enn den typiske forma fra Japvo som vokser 600 meter lavere. Om den skal få egen status som variant eller underart, gjenstår å se, men mye tyder på at den er mer herdig enn den vanlige klonen i kultur. En Maddenia-art fra Vest-Yunnan, ikke tidligere introdusert, er Rhododendron pseudocilipes. Den har små blad og forholdsvis store, hvite eller rosahvite blomster. På vestsiden av Nam La fant vi en Triflora-art som heter Rhododendron laterifolium. Den er i slekt med R. zaleucum, men med en mindre gråaktig underside på blada. Blomsten er hvit til rosa. Rhododendron cephalanthum var. platyphyllum var mistet i kultur etter tidligere introduksjoner, men ble reintrodusert i 1992 fra Cangshan. VIETNAM / SØR-YUNNAN Vi flytter oss så inn i Vietnam og det tilstøtende Sør- Yunnan. Dette området er spesielt på to måter, det store artsantallet av Rhododendron og den tilsynelatende herdigheten på mange av dem. Og dette selv om de høyeste fjella er bare 3000 meter. Det vokser planter der som ennå ikke har fått noen vitenskapelig navn, og mange av dem synes å ha stort potensiale som hageplanter. Rhododendron rushforthii er en Pseudovireya-art som finnes der. Den er meget karakteristisk med sine gråblå og skinnende, glatte blad. Arten har opp til åtte små gule blomster i hver klase. Den regnes av mange som en av de absolutt mest hardføre av Vireya-artene. Rhododendron valentinianum var. oblongilobatum må få nytt navn, på grunn av en botanisk detalj. Jeg fant denne i det sørvestre Yunnan på Lao Jing Shan hvor den så ut til å være krypende, men i kultur vokser den opprett, i kontrast til Rhododendron valentinianum var. valentinianum som er kompakt med mye mindre blad og blomstrer i mars-april. Var. oblongilobatum har så langt klart seg ute både i Glendoick og i Baravella (på den skotske vestkysten), og den blomstrer i juni-juli med eksepsjonelt mørkt gule blomster. (Kommentar: Rhododendron valentinianum var. oblongilobatum er en av de flotteste lepidote artene jeg vet om, og ingen andre - Lapprosen

10 R. sinofalconeri. Foto: Warren Berg Rhododendron jeg kjenner har så skarpt gule blomster. Den er dessverre lite herdig, men jeg har hatt den ute et par sesonger på et veldig beskyttet sted i hagen. Den vokser greit ute hos Egil Valderhaug. Arten bør absolutt brukes i hybridiseringsarbeid.) På den samme toppen fant jeg Rhododendron sinofalconeri som er i slekt med, men ikke har like fint bladverk som R. falconeri. I kultur har den vist seg å være rasktvoksende og den blomstret allerede etter 11 år. De kremgule blomstene var vel verdt å vente på, nesten på høyde med R. macabeanum. Arten vokser over grensa til Vietnam hvor der er en annen storbladet art som snart vil få navn. Den ble først kalt R. protistum aff., men dette gikk en bort fra da de kremhvite blomstene viste seg for første gang. En annen viktig forskjell er nyveksten som ikke kommer før midt på sommeren, noe som gjør at den unngår vårfrostskader slik R. protistum får. Begge disse sørlige storbladete artene har vært herdige så langt. (Kommentar: Rhododendron sinofalconeri kan vise seg å være en av de viktigste introduksjonene de senere år for de som er interessert i storbladete arter. Herdigheten er tilsynelatende langt bedre enn først antatt. Arten har vokst på Milde i flere år, og vi prøver den nå ut på Sunnmøre. Glendoick leverer frø til frølistene hvert år. Personlig tror jeg denne arten kan bli en slager, i alle fall hos samlere på vestkysten. R. protistum aff. har jeg nettopp sådd, så her må jeg vente med å uttale meg.) R. Serotinum. Foto: Paul Stangerup En tredje art innsamlet på Lao Jing Shan har fått flere ulike navn, for øyeblikket heter den Rhododendron serotinum, men den stemmer ikke helt med beskrivelsen til denne sjeldne planten. Kanskje den er nærmere til R. hemsleyanum. Dette er en av de raskest voksende av alle Rhododendron, her i Glendoick har den nådd fire meter etter bare 12 år. Uansett navn, det er i alle fall helt sikkert en art i subseksjon Fortunea, og den har hvite, duftende blomster i juli-august. (Kommentar: Rhododendron serotinum er trolig ikke veldig herdig, men den har for eks. klart seg fint i hagen til Trond Jordal i Ålesund. Arten er påfallende rasktvoksende også her hos oss.) Fra det sørlige Yunnan kommer den uvanlige Rhododendron vialii som har skarpt røde blomster. Den vokser godt i Rhododendron Species Botanical Garden ved Seattle på den amerikanske vestkysten. Vi skal også prøve den ut her i Glendoick. Muligens krever den mer varme enn vi kan gi den i Skottland. Det kommer definitivt flere spennende nye arter fra Vietnam, for eks. en slektning av R. arboreum og noen Maddenia-arter som ikke tidligere har vært dyrket. En klar vinner er Rhododendron leptocladon med rikelig blomstring av fine grønngule blomster. Den virker herdigere enn først antatt. (Kommentar: Rhododendron leptocladon klarer seg godt utendørs på Sunnmøre, men det gjenstår å se hvordan den vil utvikle seg mht blomstring.) Fra begge sider av grensa mellom Yunnan og Vietnam kommer Maddenia-arten Rhododendron excellens, en slektning av lindleyi og nuttallii. Det er litt forvirring rundt bestemmelsen av denne arten, muligens er det snakk om to arter. R. excellens har blomstret utendørs i Glendoick, men det var etter en meget mild vinter, så det er litt tidlig å mene noe om verdien av arten. Del 2 kommer i neste nummer av Lapprosen Lapprosen

11 Finnmarkspors i Indre Østfold Tekst og foto: Janette Winnem En mild, delvis skyet ettermiddag, 11. juni 2008, utstyrt med gode terrengsko og nistepakke, kjørte Michael og jeg fra Fredrikstad mot Askim. Så ivrige var vi at vi var der tidlig. Turleder Bård Ranheim ankom punktlig etter en mange timers kjøretur fra Kviteseid, Telemark. Forventningsfulle ventet vi på alle de andre. De kom ikke. Hadde vi bommet på dato? Klokkeslett? Møtested? Forvirring ble erstattet av glede. Vi kunne stille så mange spørsmål som vi ville til Bård, uten å vise de andre medlemmene hvor lite vi kan om rhododendron! Flott! Selv om jeg kommer fra de store kultiverte og de ville rhodoskoger (Rh. ponticum) i Swansea, syd-wales, har interessen for rhodos først angrepet meg i godt voksen alder. Tidligere klassifisert som Ledum palustre, er finnmarkspors nå reklassifisert som Rh. tomentosum, og er den største planten i lyngfamilien. Den andre viltvoksende arten er lapprose (Rh. lapponicum). Men, tilbake til Østfold! Bård orienterte om utbredelsen av Rh. tomentosum i Norge. Den er sjelden på myrer langs svenskegrensen fra Halden til Trysil, men svært vanlig på myrer i Finnmark. Vi lærte også om artskart som god kilde ( Etter ca. 9 km kjøring, og langt mindre enn 1 km gange, hovedsakelig rundt en kultivert åker, kom vi til Ekebergmosen og en svært liten, men blomsterrik bestand. Som følge av mange ukers tørke, var myrene relativt tørre. Flere steder på toppen av gamle torvtekter fra 1940-tallet, mellom småvokste bjørketrær og rikelig omringet av myrull (Eriophorum), så vi det vi lette etter. På litt avstand lignet finnmarkspors-blomster på myrull. På nærmere hold ble forskjellene avdekket, og bare fotografering problematisk. Buskene var cm høye, sparsomt forgrenede med rustfargede korte bladskaft og smale grønne blader med nedbøyde kanter. Undersiden av bladene var rustfargede. Blomstene var små og hvite med fem frie kronblad festet under fruktknuten. Kjærlig omsorg Stolte og fornøyde, kjørte vi 5 mil sørøst til Abbortjern i Marker. Vi gikk litt under 2 km langs en skogsbilvei, i det som nå var blitt en idyllisk sommerkveld, og deretter ca. 1 km gjennom et hogstfelt med småkratt. Et vidunderlig syn åpnet seg mellom oss og tjernet - nok til å øke pulsen på de mest blaserte rhodo-medlemmer. Og i vårt fylke! Vi konsentrerte oss om den delen av bestanden som var nærmest oss. Nesten 1 m høy og like bred, store livskraftige forekomster og mange var fremdeles i blomst. Fotoapparat klikket, og Bård svarte på alle spørsmål på en fremragende måte. Rh. tomentosum har gjennom tidene hatt en bred anvendelse innen folkemedisin på hele Nordkalotten. Urbefolkningen har brukt den mot en lang liste av sykdommer og besvær. Kalt vill rosmarin på dansk, tysk og engelsk. Det samiske navnet betyr gress med dårlig lukt. Hele planten lukter sterkt aromatisk og er giftig. Turen var en uforglemmelig opplevelse som skal gjentas, kanskje noen få uker tidligere neste år for å få med mer blomstring. Tusen takk Bård! Litteratur: Orderud, N. & Hardeng, G. 2000: Nytt om finnmarkspors Ledum palustre i Østfold. Natur i Østfold 19 (2): Bård Ranheim (til høyre) og Michael Winnem ved Abbortjern - Lapprosen

12 Kina Yunnan Salween 2008 del 2 Tekst og foto av Torstein Borg Utsikt over Dali 12 - Lapprosen

13 Vi skal ha en rein dildredag og besøke en tibetansk landsby nær grensen til Tibet, men det går ikke helt slik vi har tenkt. Vi kjører med de tre bilene med morgenbønn, og blir stoppet en gang på en kontrollpost for å vise passet. Det var mye å se på denne turen. Blant annet var der en kraftig sving på elva slik at det dannet seg et nes og på dette neset bodde folk som drev sitt jordbruk. Dette naturfenomenet var avfotografert i alle bøker vi kikket i. Vi reiste gjennom nok en landsby. Ikke lenge etter kom vi til en ny kontrollpost, og her ble vi stoppet av væpnet politi. Vi fikk ikke reise videre, og slett ikke besøke den tibetanske landsbyen. Vi måtte returnere med uforrettet sak. Lunsjen inntok vi da vi kom tilbake til landsbyen vi nettopp hadde kjørt i gjennom. Men dagen hadde ikke vært bortkastet, vi lærte noe denne dagen òg, selv om det ble lite planter. Neste dag kjører vi tilbake til Liuku for å overnatte på hotellet vi bodde på tidligere. Dette hotellet har restaurant, og vi inntar middagen på hotellet. Om morningen er det søndag, og etter frokost er vi på vei mot Dali. På veien skal vi opp i høyden igjen. De tre bilene kjører oss opp Zhibenshan. På vei opp ser vi R. faucium, men på toppen åpner det seg en hel verden av rhododendron. Vi finner trolig en R. rex med frøkapsler. Jeg konfererer med Ruddi og han bekrefter mine antagelser. Vi fikk en del frø, men det er bare ett frø som har spirt hos meg. Videre fant vi R. arboreum ssp. delavayi. Vi gjorde òg et nytt bekjentskap her oppe, nemlig R. balangense som jeg ikke har sett før. Blomsten hadde en antydning av gult, men den som står avbildet i The Encyclopedia of Rhododendron Species er en anelse rosa. Vi samlet frø for at vi skulle være sikre på å få denne planten med hjem, men det er bare to frø som har spirt. Så kommer Bent. Han har funnet R. saluenense, og når vi får se hva han funnet blir vi overveldet, slikt ser vi bare i bøker. Vi høster frø fra planten, og det frøet har spirt over all forventning. På vei ned igjen finner vi flere R. faucium som vi høster frø fra. Vi overnatter på et hotell mellom Liuku og Dali, i en liten landsby ved navn Caojian. Neste dag spiser vi frokost i landsbyen før vi reiser til Dali. I Dali skal vi bo på et flott hotell midt i byen. Hotellet er bygget som et atrium med en fin hage omkring. I atriet står det potter med Camellia. Neste dag gjør vi byen, og vi handler grønn te. Dali er en turistby med mye fin arkitektur, og der er rennende vann i gateløpet. De eldste husene har trolig stått her siden George Forrest sin tid. Vi besøker de tre pagodene i byen, de er svært gamle og tilhørte Ming-dynastiet. Dagen etter skal vi opp på Cang Shan, et fjell som er 4100 m over havet. Vi blir kjørt opp på 3000 m, resten Fra venstre: R. faucium, øverst til høyre: R. saluenense (Zibensha), nederst: Utsikt mot Dali - Lapprosen

14 R. lacteum må vi gå. På vei opp finner vi R. trichocladum i full blomst. Vi finner flere av denne arten, men det er store forskjeller på de. Etter hvert finner vi R. neriiflorum. Hele fjellsiden er full av R. selense ssp. jucundum, det var så mye av denne planten at den ble oversett. Litt overfor finner vi R. cyanocarpum, den har frø i mengder. Vi strever oss oppover, det blir tungt å puste. Vi går ikke så fort lenger, det blir 10 skritt om gangen, men da er det lett å observere når en må ta det med ro allikevel. Så finner vi R. lacteum, med høye stammer fordi de vokser i skogen, sammen med R. taliense som er like høye som R. lacteum. Jeg var alene her, det var to andre bak meg, alle danskene var foran. Det kom en kineser ned fra toppen, jeg hilser, det gjør man når man treffer folk i skogen. Han forteller ikke noe til meg, men de to som kom bak meg fikk vite at han hadde sett en bjørn i skogen. Jeg var lykkelig uvitende om dette, hørte bare at det knakk og brakk i skogen, men trodde det var dansker. Etter hvert ble det litt lettere å gå. Så kom vi over R. haematodes, vi høster frø, her var det rikelig. Litt lengre oppe finner vi R. taliense og R. lacteum. Her er de bare en meter høye. Frøkapslene er svarte her oppe, så det er lite frø i de. Mo er med, og han serverer oss lunsj. Han må springe mellom oss der hvor vi er, og vi er spredd for alle vinder. Ruddi har passert toppen og gått litt ned i lia på andre siden av fjellet. Her lever R. roxieanum var. cucullatum og Ruddi er i sitt ess. Ruddi har sans for subseksjon Taliensia. Dali het Tali tidligere og det er dette som har gitt navnet til R. taliense. Dette er den av turene mine som har gitt det beste møtet med Rhododendron. R. taliense R. roxieanum var. cucullatum 14 - Lapprosen

15 Det vi fant i Yunnan: Pianma-passet R. mallotum Gongshan R. gongshanense R. edgeworthii R. rubiginosum R. mekongense R. stewartianum R. fulgens R. neriiflorum R. dichroanthum R. sinogrande R. forrestii R. nuttallii R. haematodes ssp. chaetomallum R. keleticum En storbladet art vanskelig å bestemme Zibenshan R. rex R. arboreum ssp. delavayi R. balangense R. faucium R. saluenense Cang Shan R. trichocladum R. neriiflorum R. cyanocarpum R. selense ssp. jucundum R. impeditum R. haematodes R. lacteum R. taliense R. roxieanum var. cucullatum R. lacteum - Lapprosen

16 Funnet til Reidar har fått navn Tekst og foto av Torstein Borg R. anthosphaerum Reidar fant en meget vakker blomst oppe i Heipopoluo passet, denne blomsten ble behørig fotografert og finnes på alles minnebrikker. (Dette er omtalt i Lapprosen nr 3/2008, siste avsnitt på side 13) Vi kunne ikke glemme denne blomsten. Konklusjonen ble at dette var en naturhybrid. Men var det det? Vi fikk Åse til å samle det som var av frø fra flere planter. Frøet hadde en utrolig spireevne, og vi har en del planter av dette slaget. Men Bent, vår eminente reiseleder, kunne ikke slå seg til tåls med at dette skulle være en naturhybrid, så han sendte bildet til Steve Hootman. Steve Hootman er direktør for Rhododendron Species Foundation / Rhododendron Species Botanical Garden i Seattle. Les hva Hootman skriver som svar: (oversatt av redaksjonen) Blomsten du spør om er R. anthosphaerum som er veldig vanlig i den regionen og i den høyden. Jeg har sett den i blomst langs den samme veien - blomstene og bladverket står perfekt til hverandre. Denne arten har ofte disse tofargede eller picotee formene og er veldig fin. Vi har en lignende form samlet av George Forrest, sannsynligvis i samme region. Den du viser på bildet er definitivt en av de fineste jeg har sett! 16 - Lapprosen

17 Førjulsarrangement i avd. Øst 1. november 2008 Tekst Turid H. Bergerøy Førjulsarrangement i avd. Øst 1. november 2008 Sted: Familien Nypans hage og bolig i Fredrikstad. Arrangementet samlet drøyt 20 deltagere. Denne gangen var vi ekstra glade for å se at medlemmer fra steder utenfor Østfold / Oslo / Akershusregionen møtte. Vi hadde deltagere fra Vestfold, Telemark og Hedmark i tillegg. Et førjulsmøte har blitt tradisjon i avdeling Øst. Vi hadde ikke regnet med strålende sol og behagelig temperatur, men det fikk vi! Vertskapet Berit og Arnfinn Nypan kunne således innlede møtet med en befaring i egen hage, som er en liten, men meget godt utnyttet byhage i Fredrikstad. Arnfinn fortalte om ideologien bak de mange små rommene/oppholdsplassene i hagen. Utepeisen var i bruk i svært mange av årets måneder. Vi beundret knoppsettingen på rhododendronene og ikke minst flere flotte magnolier. Det ble vist til markdekkerplanter som Pachysandra (vinterglans) m.v. Det ble også vist til stauder som hadde lang høstblomstring, slik at hagesesongen fortsatt var til stede. Deretter fulgte Janette Winnems kåseri og billedkavalkade hva gjaldt foreningens tur til Indre Østfold i vår. Her var vårt medlem Baard Ranheim en utmerket guide og fant fram til godt bortgjemte vokseplasser for den viltvoksende pors. En stor opplevelse! Det ble øyeblikkelig bestemt at lokalbefolkningen skal gjenta turen, slik at flest mulig får ta del i denne enestående opplevelsen. Øyvind Aasheim kåserte deretter, samt viste bilder fra sin Skottlandstur i mai. Han og hans Kari deltok på flere dagers rundreise i England og Skottland før verdenskongressen. De deltok ellers i deler av kongressarrangementet. Dette delte de med oss på en utmerket måte. Øyvind er en super fotograf. Han var opptatt av at vi ikke bare skulle dvele ved den enkelte rhododendron, men se plantene i en god setting, enten i utmark eller i park/hage. Etter en herlig bespisning, hvor deltagerne bidro til felles matbord, holdt familien Aandstad en billedframvisning fra sin forholdsvis nye kårbolighage på Arneberg, og ønsket lokalforeningen velkommen dit på et vårbesøk Disse førjulsmøtene, med både gode, faglige program, god mat og tid til hyggelig, sosialt samvær, viser seg å gi vår lokalforening en god gevinst. Vi er stolte over en økt medlemsmasse, og meget godt frammøte på de fleste av årets arrangementer. Bilder fra Øyvind Aasheims tur til England og Skottland: Oppe til venstre: Graythwaite Hall, Cumbria, under: Holker Hall Gardens, Cumbria, oppe til høyre: Muncaster Castle, Cumbria, under: Rh. augustinii - Lapprosen

18 Bokmelding 1 Ved Gunnar Gilberg Viktig ny bok. Ole Jonny Larsen: De store plantejegerne Historien om hvor hageplantene kommer fra Licentia forlag 2008, 268 sider. Pris: Kr 250. Med denne boken har Ole Jonny Larsen gitt alle som er interessert i planter en storartet gave. Den holder mer enn tittelen lover - for den forteller ikke bare om de store, men også om mange av de mindre kjente plantejegerne som har bidratt til mangfoldet i våre hager. Og forfatteren har tatt med et eget kapittel om vår tids plantejegere samt et tillegg om nordiske og et tankevekkende tillegg om kvinnelige plantejegere. Kapitlene har lokkende overskrifter som: Grønt gull fra en ny verden, Sarte skjønnheter under Sydkorset, Botaniske hemmeligheter i morgenrødens land og Fra små drypp til en gul flod. Nysgjerrigheten blir pirret og vi blir ikke skuffet. Ellers kan vi ane at forfatteren er spesielt glad i rhododendron. Her er spennende beretninger om mot og innsats. Ikke sjelden går det på livet løs. På ny ser vi at virkeligheten mange ganger overstiger fantasien. Og det er nesten ikke mulig for oss som lever i dag å forestille oss hvordan disse uforferdede plantepionerene kunne overleve i områder med ekstremt farlig natur og svært fiendtlige innfødte - og samtidig utføre et viktig arbeid. Flere av plantejegerne kunne være ute i årevis. Noen av dem skrev bøker selv. Hos dem ligger et stort materiale, og det finnes mange andre rike kilder som Larsen gjør greit rede for i litteraturlisten. Det foreligger noen bøker om plantejegerhistorie, for det meste på engelsk. Men dette er den første boken på et nordisk språk som utelukkende konsentrerer seg om emnet. Larsen har gjort et grundig arbeid og det er tydelig at det ligger masse god research bakom - ikke rart at han har arbeidet tre år med stoffet. Bokens mange bilder er ikke store, skarpe og glinsende, slik som vi etter hvert er blitt forvent med, men er for det meste kopier av gamle fotografier og tegninger som gir en stemning som passer godt til stoffet. Det er gitt plass til noen fargefotos som forfatteren har tatt selv. en lettfattelig, men systematisk måte, godt egnet for en stor leserkrets. Det er tydelig at han har ekte fortellerglede. Språket glir fint så det er en fornøyelse å lese. Jeg tror at dette også vil gjelde danske og svenske lesere, selv om noen særnorske former kunne vært unngått med tanke på dem. Boken har soft innbinding. Formatet og skrifttypen som til å begynne med virket uvant, synes jeg etter hvert er behagelig. Boken ligger godt i hånden og skriften er lett å lese. Bemerkninger om trykkfeil og andre pirkerier er det ikke aktuelt å trekke frem, for inntrykket er så overveiende positivt at man i stedet føler trang til å takke Ole Jonny Larsen for arbeidet han har utført. Denne boken fortjener en plass i hyllene til alle planteelskere. Her er masse kunnskap og dermed planteglede å hente. Ny bok! Ole Jonny Larsen Historien om de store plantejegerne For første gang samlet i en bok på et nordisk språk. Innsamling og systematisering av Rhododendronarter har fått særlig stor plass. 280 sider, illustrert. Pris: 250 kr Bestilling: eller Det forekommer meg at Larsen har gjort et nennsomt utvalg av det store materialet som han presenterer på 18 - Lapprosen

19 Bokmelding 2 Ved Per M. Jørgensen Ole Jonny Larsen: De store plantejegerne. Historien om hvor hageplantene kommer fra. Licentia forlag 2008, 268 s. Pris: Kr 250. Så har vi endelig fått en bok på norsk om plantejegerne. Det er jo forståelig at vi ikke har hatt en slik, siden dette egentlig er et engelsk fenomen, liksom uttrykket planthunters. Fenomenet oppstod som et biprodukt av den engelske kolonialismen og som resultat av et behov for nye hageplanter, noe forfatteren også vektlegger. Men for meg blir det helt galt å inkludere Linné og hans elever under den tittelen. De var riktignok på jakt etter planter- men av en helt annen grunn: for å dokumentere Vår Herres skaperverk. Likeledes er der få norske som kvalifiserer til å være plantejegere i opprinnelig mening, og forfatteren har måttet strekke begrepet meget vidt og langt bort fra opprinnelsen for å få med en del nordmenn og en kvinne. Etter min mening har vi bare hatt tre som kan kalles plantejegere: Christen Smith, Per Wendelbo og Poul Søndergaard (som jo egentlig er dansk). For en plantejeger er en person som legger ut på ekspedisjoner for å finne planter til våre hager og parker. Selv om vi har hatt mange plantesamlere, oftest botanikere - noen som dro langveis også, så var deres mål et annet: å utforske naturen og belegge eksemplar i herbariet. Iblant kom noen av disse også til å innføre dyrkningsverde planter, nærmest som et biprodukt av sin virksomhet. Det er bare da det etter min mening kan oppstå tvil om de var plantejegere eller ikke. Ole Jonny har latt denne tvil komme de fleste til gode, og hvorfor forklarer han i forordet, så dette er blitt en innholdsrik bok om mange personer som har samlet planter, også de typiske plantejegerne som for det meste var engelskmenn. Min favoritt blant disse er Frank Kingdon Ward ( ), som naturligvis får en grundig behandling. Til tross for at han hadde høydeskrekk, besteg han de vanskeligst tilgjengelige fjell i Himalaya og tilstøtende områder, for å finne vakre planter. Dersom han ikke fant frø da han så dem, merket han eksemplarene og returnerte om høsten, ofte i høy snø for å høste frøene! Dette er det nok svært få som tenker på og vet om når de nyter en av hans mange introduksjoner, eksempelvis i Rhododendron som han var spesielt opptatt av! Helt uventet skriver også forfatteren om uenigheten av systematikken i slekten, noe som knappest hører hjemme i denne boken. Det tjener ham imidlertid til ære at han har fått med de franske jesuittmisjonærene, også med bilder som det ellers er vanskelig å finne. For øvrig er det sparsomt med franskmenn i boken, men de fleste som samlet planter av disse holdt til på sydligere breddegrader (franskmennene arrangerte også flere jordomseilinger!) og de plantene de innførte har liten interesse for våre hager. Verre er det at kinesere og japanere, som har sikret materiale til våre hager fra sine hjemland, er glemt. Selv om boken først og fremst handler om personene, får vi også vite litt om de plantene de oppdaget og som ble oppkalt etter dem. Denne delen kunne godt ha vært rikholdigere med flere illustrasjoner. Boken hadde dessuten vunnet på et strammere opplegg, men den er innholdsrik og lærerik, spesielt for oss rhodoholikere. Men jeg savner en indeks over navn, både på personer og planter, for da hadde det vært letter å orientere seg i stoffet. Rhododendronarter for salg 2009 R. pachysanthum Årets liste er lengre enn noen gang. Av innholdet kan nevnes: aberconwayi, arboreum, bureavii, catacosmum, cerasinum, floribundum, mallotum, grande, molle, mucronulatum var. chejuense, rigidum, telmateium Salgsliste kan bestilles pr e-post eller vanlig post. Kan også leses på Ole Jonny Larsen, Bergeplass 12, 6010 Ålesund Tlf: olejonnylarsen@hotmail.com - Lapprosen

20 Besøkshager Ta denne listen med når dere tar sommerturer i år! Det vi er glade i, det liker vi også å vise fram! Og felles interesser gir grunnlag for god prat - så ikke nøl med å ta kontakt med hageeierne under, det setter de pris på! Jo flere som stikker innom og rusler rundt, jo hyggeligere, for å sitere en av dem. Og så håper vi at dere som ikke står på listen, men som kan tenke dere å få besøk, gir oss et ord. Vi henstiller også til dere som står på listen, å skrive litt utfyllende om hagen deres, og/eller melde inn endringer. Oversikt over besøkshager finner du også på NB! Kontakt alltid hageeieren på forhånd om det passer med besøk. Olderviks Rododendronhage, Magnar Oldervik, 6693 Mjosundet, Aure Tlf: / Hagen ligger i en bratt skråning vendt mot sydøst/øst i ei lita bygd med navnet Mjosundet i Aure kommune på Nordmøre. Eiendommen på ca. 2,5 mål naturtomt, har naturlig furu og lauvtreskog med blåbær, tyttebær, blakkbær og røsslyng, men også noe plen innimellom. Det er også brukt en del naturstein og tømmerstokker for å bygge opp bed. Hagen inneholder i dag ca. 250 forskjellige Rhododendron. I tillegg er det innslag av stauder hovedsaklig av primula, men også noen prydtrær og busker. Salg av planter. Ole Jonny Larsen, Bergeplass 12, 6010 Ålesund (Bydel: Spjelkavik, 12 km. fra sentrum) Tlf: mål stor hage i Ålesund. Stor samling av rhododendronarter, nåletrær, vintergrønne bladplanter og stauder. Har alltid mange rhododendronarter for salg. Besøk etter avtale, også grupper. Annfrid og Sigvald Vårdal, Holmedal, 6982 Holmedal. Tlf da med lang strandlinje, påbegynt i Ca 125 ulike rhododendron og bartrær, heber, lyng, stauder med mer (se Lapprosen 2/05). Ingvald Austrheim, Kyrkjebø, Sogn. Tlf Stor samling rhododendron i skog (4-5 mål) og mark. Flott hage på ca 1 mål i tilknytning til huset med vårstauder, trær og busker. Stor samling rhodoer, arter og hybrider (Se Lapprosen 3/05). Britt Godske Bjørklund, Birkelundsbakken 56, 5231 Paradis. Tlf ,3 mål økologisk drevet hage med ca 1500 ulike sorter av stauder, løk, busker og trær, lyng, rhododendron, grønnsaker og bær. Det er brukt mye stein i hagen, med vekt på estetikk og miljø. Britt og Olaf Hammersland, Hammerslandgrenda 62, 5251 Søreidgrend. Tlf Hagen er ca 2mål og utviklet og endret gjennom 25 år. Den inneholder et variert utvalg av til dels sjeldne busker, trær og stauder, med mange sorter rhododendron. Brit og Pål A. Skagseth, Snekkevikv. 82, 5046 Rådal. Tlf Besøk fortrinnsvis i mai-juni, men gjerne hele året, etter telefonisk avtale. 10 mål stor eiendom ved Grimseidpollen, flere hundre Rhododendronplanter, vesentlig villarter utplantet i blåbærlyng mellom furutrær. Randi og Harald Kårtveit, Kårtveit, 5363 Ågotnes. Tlf Lite gårdsbruk med ca 5 mål hageanlegg på kultivert naturtomt. Påbegynt Nye anlegg Flere rom i hagen, høydenivåer, trapper, sitteplasser, 3 naturlige dammer m.m.. Planter, mye rhododendron ca 500 stk., forskjellige typer bar- og lauvtre, vintergrønt, busker, stauder, lyng, fuksia m.m., drivhus og økologisk grønnsaksdyrking. Utkanten av gårdens innmark er plantet til med rhododendron og trær av forskjellige salg. Vi har også juletreproduksjon. Enkel servering kan ordnes etter avtale. God parkering. Du er hjertelig velkommen. Inger og Lars Sebjørnsen, Ø. Kleppevei 150, 5300 Kleppestø. Tlf Hagen er på 2,5 mål naturtomt, med allsidig beplanting. Bl.a damanlegg, fjellhageplater og rhododendron. Anna Karin og Gunnar Breivik, Davanger, 5310 Hauglandshella. Tlf Hagen ble påbegynt våren 1975, og er ca. 2 mål. Opprinnelsen var furuskog og myr. Her er også fjellknauser opp i dagen. Med surt jordsmonn som utgangspunkt, ble rhododendron et naturlig valg. I dag har vi ca. 200 arter og sorter. Blomstring fra februar - mars til ut i juni juli, med topp i mai juni. Vi har 20 - Lapprosen