Grant Thornton. informerer. Nr. 4/2009

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Grant Thornton. informerer. Nr. 4/2009"

Transkript

1 Grant Thornton informerer Nr. 4/2009

2 Din samarbeidspartner innen revisjon, skatt og rådgivning - et kunnskapshus i vekst. Grant Thornton Informerer Kjære leser Da har vi snart lagt et nytt år bak oss, og hvilket år! Fra likviditets- /finanskrise ved inngangen av året til resesjon og så til gryende optimisme ved utgangen av året. Ved gjennomgang av artiklene i denne utgaven synes det ikke å være foretatt store regelendringer fra foregående år. Noen satser er justert og noen innskjerpinger er foretatt, men ingen store omveltninger. De største endringene har antagelig skjedd rundt beskatning av formue og da spesielt formue knyttet til eiendom. Endringene synes i tråd med god sosialistisk tankegang; de som har mye må betale mer, mens de som har lite slipper billigere unna. Kommende år blir trolig også et spennende år. Her hjemme har vi sett rentebunnen for denne konjunktursyklusen, Oslo børs stiger, boligprisene stiger og oljeprisen synes å svinge på, for oljeeksportører, hyggelige nivåer. Ute i Europa og verden for øvrig er imidlertid ikke signalene like entydig positive. Vi går utvilsomt inn i et nytt spennende år! God lesning! Frede Baumann Partner Grant Thornton informerer Utgitt i samarbeid med DnR Kompetanse AS Kontaktinformasjon Grant Thornton Grant Thornton AS Hans Christian Axelsen Bogstadveien 30 N-0355 Oslo Tlf Faks e-post: Kontaktinformasjon DnR Kompetanse DnR Kompetanse AS Postboks 5864 Majorstuen N-0308 Oslo Tlf Faks revisorforeningen.no Redaksjon Redaktør Alf Asklund, tlf Redaksjonsutvalg Advokat Tom Larsen Registrert revisor Rune Tystad Rådgiver Børge Busvold Rådgiver merverdiavgift Margit Kjetsaa Utgivelsesplan 2010 Nr. 1 - Tirsdag 16. februar Nr. 2 - Torsdag 3. juni Nr. 3 - Fredag 1. oktober Nr. 4 - Mandag 29. november Opplag Desember 2009: 1000 Produksjon 07 Gruppen a.s.

3 AKTUELLE DATOER 10. desember Terminoppgave og betaling av moms Levering av kompensasjonsoppgave for moms 16. desember Frist for betaling av restskatt 2. termin (høstutlegget) 15. januar Terminoppgave arbeidsgiveravgift og skattetrekk Betaling arbeidsgiveravgift og skattetrekk Levering av oppgjørsliste og betaling av påleggstrekk 20. januar Levering av årsoppgave for arbeidsgiveravgift ved levering av lønns- og trekkoppgaver på papir Levering av lønns- og trekkoppgave på papir Levering av likningsoppgaver fra bl.a. bank og forsikring 31. januar Du skal ha mottatt oppgavene du trenger til selvangivelsen Levering av lønns- og trekkoppgave på diskett, CD Levering av lønns- og trekkoppgave via Altinn Levering av likningsoppgaver fra bl.a. boligsameie, boligselskap Frist for levering av aksjonæroppgaven (på papir) INNHOLD>04>2009 Forberedelser til årsavslutningen Side 4 Gaver det årlige fribeløpet Side 10 Oppsigelsesvern ved svangerskap, og etter fødsel eller adopsjon Side 11 Endringer i formuesbeskatningen av eiendom Side 12 Aktuelle satser Side 14 Merverdiavgift på kulturog idrettsområdet Side 16 Nye retningslinjer for mobile innholds tjenester Side 17 Valgte feil regnskapsprinsipp: Fisjon ble skattepliktig realisasjon Side 18 Innvandrere, arbeids miljø og arbeidshelse Side 20 NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak Side 22 Dommer om salgsvederlag og arbeidsavtale Side 24 04:2009 > Side 3

4 Registrert revisor Rune Tystad, Revisorforeningen Forberedelser til Det nærmer seg tidspunkt for årsavslutningen og det er mange forhold som de regnskapspliktige må forholde seg til. Artikkelen tar opp enkelte av disse forholdene og påpeker viktige vurderinger som det må tas stilling til ved utarbeidelsen av årsregnskapet. Vurderingene knytter seg til klassifisering og verdsettelse av inntekter/kostnader og eiendeler/gjeld. Anleggsmidler Anskaffelseskost Etter regnskapsloven 5-3 skal anleggsmidler vurderes til anskaffelseskost. Hva som skal regnes som anskaffelseskost, er regulert i 5-4. Ved kjøp er anskaffelseskost kjøpspris med tillegg av kjøpsutgifter. Ved egen tilvirkning av et anleggsmiddel omfatter anskaffelseskost både variable og faste tilvirkningskostnader. Finansieringsutgifter regnes som en del av de faste tilvirkningskostnadene. Finansieringsutgifter knyttet til tilvirkningen, kan kostnadsføres når de påløper. Disse utgiftene vil da ikke bli en del av anskaffelseskost som balanseføres. Små foretak kan velge å balanseføre bare variable tilvirkningskostnader. Som en forberedelse til årsoppgjøret må virksomheten ta stilling til hvilket prinsipp som skal brukes for balanseføring av anskaffelseskost ved egen tilvirking av anleggsmidler. Forsknings- og utviklingskostnader kan balanseføres som et anleggsmiddel når kriteriene for balanseføring i henhold til NRS(F) Immaterielle eiendeler er tilfredsstilt. Etter regnskapsloven 5-6 kan utgifter til egen forskning og utvikling kostnadsføres. Forskning er grunnleggende, planmessige undersøkelser som utføres med håp om å finne frem til tekniske eller vitenskapelige nyvinninger med mulig økonomisk anvendelse. Utvikling er bearbeidelse og videreføring av teknisk, vitenskapelig eller annen kunnskap med mulig økonomisk anvendelse med sikte på å frembringe nye eller vesentlig forbedrede produkter, prosesser, metoder, systemer eller tjenester, frem til oppstart av kommersiell produksjon eller bruk. Forskningsaktiviteter vil normalt være på et så tidlig stadium at foretaket ikke vil kunne identifisere en immateriell eiendel som innebærer en sannsynlig økonomisk fordel for foretaket. I tillegg vil det være knyttet høy usikkerhet til resultatet av forskningen. Det vil først være på utviklingsstadiet at kriteriene for balanseføring av utgifter til egen tilvirkning kan bli oppfylt. Utgifter knyttet til egen tilvirkning kan balanseføres kun hvis det er sannsynlig at utviklingsaktiviteten resulterer i en immateriell eiendel. Avskrivning Dersom anleggsmidlet har en begrenset økonomisk levetid, skal det avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Avskrivningsplanen bør bygge på et estimat over fremtidig økonomisk inntjening. Avskrivningsgrunnlaget er anskaffelseskost med tillegg av eventuelle senere aktiverte påkostninger. Regnskapsmessig er lineær avskrivning mest brukt. Lineære avskrivninger vil si at avskrivningene utgjør en fast prosent av anskaffelseskost, slik at avskrivningene blir like store hvert år. Et driftsmiddel kan bestå av flere komponenter som har ulik økonomisk levetid. Ved valg av avskrivningsplan bør derfor komponenter med kortere økonomisk levetid enn resten av driftsmidlet avskrives separat. Fra og med 2009 skal faste tekniske installasjoner i bygg skattemessig skilles ut på egen saldogruppe. Selv om det nødvendigvis ikke er noen sammenheng mellom skattemessig og regnskapsmessig dekomponering, kan det som et minimum være hensiktsmessig å opprette egen konto for faste tekniske installasjoner pr. næringsbygg. God regnskapsskikk tillater også at tidligere anskaffelser dekomponeres. En overgang til dekomponering skal behandles som en estimatendring og den regnskapsmessige virkningen kan enten resultatføres i den perioden endringen gjøres, eller estimatendrin- Side 4 > 04:2009

5 årsavslutningen gen fordeles over gjenværende levetid. Vedlikehold eller utskifting av komponenter som det er tatt hensyn til ved slik avskrivning, skal balanseføres som investering. Eventuell resterende balanseført verdi på den gamle komponenten skal kostnadsføres på utskiftningstidspunktet gjennom en gevinst- og tapsberegning. Avskrivningsplan for tidligere anskaffede anleggsmidler bør vurderes årlig. Det kan være at anleggsmidlets levetid er lengre eller kortere enn det som var lagt til grunn ved opprinnelig avskrivningsplan. Et driftsmiddels levetid kan for eksempel være vurdert til femten år. Etter ti år vurderes levetiden å være ytterligere ti år. Når avskrivningstiden revurderes, kan det gjøres på to måter. Enten kan gjenværende balanseførte verdi fordeles over gjenværende levetid, eller for mye avskrevet de første årene kan tilbakeføres, dvs. føres som negativ avskrivning. Det siste alternativet vil gi en høyere avskrivning i resten av avskrivningsperioden enn det første alternativet. Skattemessig skal avskrivbare anleggsmidler føres inn på saldo og avskrives etter saldoens avskrivningsprosent. Boligeiendommer som ikke kan avskrives skattemessig, må likevel avskrives regnskapsmessig dersom eiendommen har en begrenset økonomisk levetid. Vedlikehold eller påkostning Når et driftsmiddel skal vedlikeholdes, må det vurderes om utgiftene skal kostnadsføres eller om de skal legges til anskaffelseskosten for driftsmidlet. Regnskapsmessige påkostninger vil være varige forbedringer av eksisterende driftsmidler, som setter driftsmidlet i en bedre stand enn det var da det var nytt for nåværende eier eller utgifter som endrer den gjenstående kontantstrømmen for eiendelen positivt i forhold til det som ble lagt til grunn ved anskaffelsen. Nedskrivning Dersom et anleggsmiddel har vært utsatt for et verdifall, skal anleggsmidlet nedskrives til virkelig verdi. De generelle reglene for nedskrivning gjelder også for immaterielle eiendeler. Ved hver regnskapsavleggelse må foretaket ta stilling til om det er indikasjoner på verdifall. At dette er gjort, bør dokumenteres. Etter NRS(F) Nedskrivning av anleggsmidler skal nedskrivningsbehovet vurderes ved ethvert verdifall som oppdages. Det er imidlertid bare forventet at foretaket skal oppdage verdifallet dersom det kan knyttes til utslag på noen av indikatorene som er beskrevet i standarden. Disse er: Indikatorer basert på ekstern informasjon: 1. Anleggsmidlets markedsverdi har i perioden falt vesentlig mer enn det som kunne forventes som følge av elde eller slit ved normal bruk. 2. En vesentlig negativ endring i teknologiske, markedsmessige, økonomiske og juridiske rammebetingelser. 3. Markedsrenter eller andre markedsbaserte avkastningskrav har økt i perioden, og økningen antas å påvirke diskonteringsrenten som anvendes til å beregne anleggsmidlets bruksverdi, og vesentlig redusere anleggsmidlets gjenvinnbare beløp. 4. Markedsverdien av egenkapitalen er mindre enn foretakets balanseførte egenkapital. Foretak som ikke har egenkapitalinstrumenter omsatt på børs eller en lignende markedsplass, vil imidlertid normalt ikke kjenne til markedsverdien av egenkapitalen. Denne indikatoren er derfor bare relevant i de tilfeller markedsverdien er kjent. Indikatorer basert på intern informasjon: 1. Observert ukurans eller fysisk skade av anleggsmidlet. 2. Vesentlige endringer i perioden som har negative konsekvenser for bruk eller forventet bruk av anleggsmidlet. Slike endringer inkluderer planer om avvikling og restrukturering. 3. Intern rapportering som tilsier at avkastningen fra anleggsmidlet blir dårligere enn forventet. Dette kan omfatte forhold som vesentlig overskridelse av investeringsutgift i forhold til opprinnelig budsjett, eller en vesentlig nedjustering av forventede fremtidige kontantstrømmer eller resultater. I den foreløpige standarden trenger ikke vurderingsenheten for nedskrivning å være hele foretaket. Vurderingsenheten bestemmes av det laveste nivå hvor det er mulig å identifisere kontantstrømmer som er uavhengig av kontantstrømmene fra andre grupperinger av anleggsmidler. Standarden definerer virkelig verdi som gjenvinnbart beløp. Med gjenvinnbart beløp menes det høyeste av netto salgsverdi og bruksverdi. Netto salgsverdi er det beløp som vurderingsenheten kan selges for i en transaksjon mellom 04:2009 > Side 5

6 KOSTNADSFØRES? Når et drifts middel skal vedlikeholdes, må det vurderes om utgiftene skal kostnads føres eller om de skal legges til anskaffelseskosten for driftsmidlet. uavhengige parter, fratrukket eventuelle kostnader ved salget. Bruksverdi beregnes ut ifra estimerte fremtidige kontantstrømmer. En nedskrivning skal reverseres når grunnlaget for nedskrivning ikke lenger er til stede. De samme indikatorene som brukes for å vurdere nedskrivningsbehov, brukes også ved denne vurderingen. Varelager Kontroll med og riktig verdsettelse av varelager er helt vesentlig i en handelsog produksjonsbedrift. Hvordan varetellingen og verdivurderingen foretas, vil variere fra virksomhet til virksomhet, men det er likevel en del generelle forhold alle må ta hensyn til. Verdien av varelageret fremkommer som produkt av kvantum og pris. Kontroll med verdsettelse av varelageret for å komme frem til riktig regnskap må derfor omfatte: kontroll med antall varer pr kontroll med verdien av varene som inngår i beholdningen Kontroll med antall varer Hovedregelen er at varelager skal være dokumentert ved fysisk opptelling ved regnskapsårets slutt, jf. bokføringsforskriften 6-1. Virksomheter som har et betryggende lagerregnskap, kan foreta denne kontrollen løpende gjennom året i stedet for på balansedagen. Stemmer faktisk beholdning med teoretisk beholdning, betyr det at internkontrollen i bedriften er god og opptelling av de forskjellige varegruppene kan skje i løpet av året. Det forutsetter at tilgang og avgang innen hver gruppe fra opptellingstidspunktet til datoen for årsoppgjøret kan dokumenteres på tilfredsstillende måte. Dokumentasjonen skal inneholde en spesifisert oppstilling over Varens art Kvantum Verdi for hver enkelt vare Summeringskolonne for de spesifiserte verdiene Verdien kan enten beregnes til anskaffelseskost eller varens kalkulerte utsalgsverdi dersom varelagerets anskaffelseskost på tilfredsstillende måte kan beregnes på grunnlag av denne verdien. Når varens kalkulerte utsalgsverdi brukes ved opptellingen, skal varelagerlistene deles inn etter varer med forskjellig bruttofortjeneste. Varer som er fritatt for merverdiavgift ved salg eller som avgiftsberegnes med forskjellige satser, skal skilles ut og vises som egne grupper. Både den regnskapsmessige og den skattemessige verdien av varelageret skal fremgå av dokumentasjonen. Varer som regnskapsmessig er verdsatt til virkelig verdi, skal vises som egen gruppe. Feil i opptellingen kan lett føre til vesentlige regnskapsmessige feil, og det må derfor legges vekt på å sikre korrekt opptelling. Følgende må tas hensyn til når telling planlegges og utføres: Varetellingen kan kreve innsats fra mange personer. De som deltar, vil ofte ikke være regnskapskyndige. Det er derfor viktig at det utarbeides telleinstruks, og at denne gjennomgås med de som skal telle, slik at de forstår hensikten med tellingen. Telling er en fysisk kontroll av varelageret. Ansatte som lett kan tilegne seg en vare løpende gjennom året, bør helst holdes borte fra varetellingen. En ansatt som har tilegnet seg gjenstander tidligere, og som blir satt til å telle samme varetype, kan lett føre opp en for høy beholdning for å skjule tyveriet. Man bør selvfølgelig stole på sine ansatte, men bedriften bør også ha et forhold til risikoen. Før lageret telles, bør det ryddes slik at tellingen blir enkel å gjennomføre. Det er en fordel om alle varer av samme slag ligger samlet et sted. Telleinstruksen bør omfatte: tidspunkt og varighet for tellingen hva som skal telles, det vil si en opplisting av alle de lagre foretaket har inndeling i tellelag og eventuelt hvem som teller hvor hvordan tellingen skal foregå, for eksempel «hylle for hylle» med merking av de hyller som er talt hvordan tellelistene skal fylles ut hvordan ukurante varer skal merkes Telleinstruksen bør være klar og tydelig og sikre at alle varer blir talt og at varene telles kun en gang. Dersom varer går ut fra lager eller kommer inn til lager i løpet av tellingen, må det fremgå av instruksen hvordan en skal forholde seg til slike varer. Det kan være en fordel at bedriften er stengt under tellingen. Hvis det ikke er praktisk mulig, må instruksen ha rutiner slik at alle varer som foretaket har risikoen for på balansedagen blir medtatt i tellingen. Dokumentasjonen skal være ordentlig og oversiktlig, dateres og det skal fremgå hvem som har foretatt opptellingen. Dersom manuelle lister benyttes, skal de være nummerert før tellingen foretas. Kontroll mellom opptalt og registrert kvantum i lagerregnskapet foretas ved sammenligning etter at tellingen har skjedd. Alle som deltar i tellingen signerer sine tellelister før de leveres inn for kontroll mot registrert kvantum. Side 6 > 04:2009

7 Differanser kan skyldes enten feil i opptellingen eller i lagerstyringssystemet. Dersom opptellingen er riktig, må lagerstyringssystemet oppdateres med riktig kvantum. Bedriften må dessuten finne forklaringer til differansen, enten dette skyldes ubevisste (feilregistreringer mv.) eller bevisste feil, f.eks. tyveri fra lageret. Kontroll med verdien av varene Etter regnskapsloven 5-2 skal varelageret (omløpsmidler) vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. For kurante varer vil anskaffelseskosten som oftest være lavest. Beregning av virkelig verdi er mest aktuelt ved vurdering av ukurante varer. Virkelig verdi er definert som salgspris minus salgskostnader. Etter NRS 1 Varelager omfatter salgskostnader i denne sammenheng også lagrings- og administrasjonskostnader. Dette innebærer at salgskostnader inkluderer en andel av faste kostnader. Det betyr at svært mange varer som er ukurante, må nedskrives. NRS 1 er endret med virkning for regnskapsår som starter 1. januar 2010 (med oppfordring om å ta endringene i bruk fra et tidligere tidspunkt). Etter endret NRS 1 Varer er virkelig verdi definert som estimert salgsverdi etter fradrag for beregnede nødvendige utgifter for gjennomføring av salget. Faste kostnader, som for eksempel faste lagrings og administrasjonsutgifter, anses ikke som nødvendige utgifter for gjennomføring av salget. Skattemessig skal varene verdsettes til anskaffelseskost selv om virkelig verdi er lavere. Først når varene er realisert, vil en få skattemessig fradrag for tapet. I utgangspunktet skal det foretas en individuell verdsettelse av hver enkelt vare, jf. regnskapsloven 5-5. I enkelte tilfeller vil det være umulig å identifisere den enkelte vare og fastsette kostprisen på denne. Forutsatt at det er en ensartet gruppe av varer hvor prisforskyvningene ofte er små og individuell vurdering vil være upraktisk, tillater regnskapsloven at varene kan vurderes under ett. Det må da foretas en vurdering av hele varegruppen samlet. FIFO-prinsippet (først inn først ut) skal da legges til grunn. Dette betyr at en forutsetter at de eldste varene på lageret selges først og at det er de sist anskaffede varene i gruppen som befinner seg på lageret. Alternativt tillater regnskapsloven at gjennomsnittlig anskaffelseskost legges til grunn. Dette kan gi den beste vurderingen av varelageret dersom det har vært store svingninger i anskaffelsesprisen. Kundefordringer Før årsregnskapet utarbeides, er det viktig at virksomheten foretar en gjennomgang av fordringene for å vurdere om de er reelle og om de er mulige å inndrive. Særlig er dette aktuelt for kundefordringer. Kundespesifikasjonen må avstemmes mot kontospesifikasjonen og mot eventuelt kontoutdrag fra kunden. Eventuelle differanser eller uklarheter må avklares. For å få en oversikt over hvilke fordringer som bør avskrives, kan det kjøres ut en aldersfordelt saldoliste. Eldre fordringer kan forklares med kredittsalg med lang kredittid. Andre eldre fordringer som er forfalt til betaling, spesifiseres med hensyn til hvilken handling som er foretatt for inndriving, eventuelt hvilke avtaler om nedbetaling som er inngått. Kundefordringer som etter denne vurderingen anses tapt, avskrives på den enkelte kundes konto. Utgående merverdiavgift knyttet til disse fordringene kan trekkes fra på avgiftsoppgaven. I tillegg bør det foretas en tapsavsetning på bakgrunn av tidligere erfaringstall. Det er gitt egne skatteregler for nedskrivning av kundefordringer. Etter skattelovgivningen er tap på fordring endelig konstatert når: a. foretatt tvangsinndriving eller inkasso har vært forgjeves, eller b. fordringen er en kundefordring som ikke er innfridd seks måneder etter forfall, til tross for minst tre purringskrav med normale purringsintervaller og slik aktivitet fra kreditors side som forholdene tilsier, eller c. offentlig gjeldsmegling, konkurs-, likvidasjons- eller avviklingsbehandling i skyldnerens bo gjør det klart at bomidlene ikke gir eller ikke vil gi fordringen dekning, eller d. fordringen ellers ut fra en samlet vur - dering må anses klart uerholdelig. Virksomheter som har hatt tap i fordringsmassen i løpet av de to siste år, kan skattemessig nedskrive de totale utestående kundefordringer ved inntektsårets utgang sjablonmessig etter følgende formel: Tap på utestående kundefordringer de to siste år (eks. MVA) x fordringer ved årets slutt (inkl. MVA) x 4 Kredittsalg de to siste år (eks. MVA) Ved «tap på utestående kundefordringer» menes endelig konstatert tap etter kriteriene som er nevnt ovenfor i pkt. a-d. Det skal tas hensyn til det som er inngått på fordringene senere, med andre ord en nettoberegning. INDIVIDUELL VERDSETTELSE: I utgangspunktet skal det foretas en individuell verdsettelse av hver enkelt vare. 04:2009 > Side 7

8 Verdsetting av aksjer omløpsmidler Aksjer som ikke er bestemt til varig eie eller bruk, skal oppføres som et omløpsmiddel i balansen. Det samme gjelder for aksjer som virksomheten har bestemt seg for å selge innen ett år (omklassifisering). Aksjer som skal vurderes til markedsverdi Finansielle instrumenter og varederivater (herunder aksjer) skal etter regnskapsloven 5-8 første ledd vurderes til virkelig verdi dersom de: 1. er klassifisert som omløpsmiddel, 2. inngår i en handelsportefølje med henblikk på videresalg, 3. omsettes på børs, autorisert markedsplass eller tilsvarende regulert marked i utlandet, og 4. har god eierspredning og likviditet. Det er foretakets intensjon på anskaffelsestidspunktet som er avgjørende for om det finansielle instrumentet skal klassifiseres som tilhørende en handelsportefølje. Investeringen må ha som generelt motiv å realisere gevinster på kortsiktige kurssvingninger, noe som innebærer aktivt kjøp og salg. Intensjonen om at instrumentet er anskaffet med henblikk på videresalg vil gradvis miste troverdighet jo lenger instrumentet er i selskapets eie. Ikke alle børsnoterte verdipapirer kan vurderes til markedsverdi. Kravene til eierspredning og likviditet må være tilfredsstilt. Store enkeltposter vil enkelte ganger ikke kunne omsettes uten at det påvirker markedsprisen. Slike poster bør ikke vurderes til markedsverdi. Små foretak kan velge å vurdere markedsbaserte finansielle omløpsmidler til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Laveste verdis prinsipp kan i så fall anvendes for porteføljen samlet. I denne porteføljen kan små foretak ta med alle aksjer oppført som omløpsmidler selv om de ikke oppfyller kravet til markedsbaserte finansielle omløpsmidler. Dersom noen av aksjene har steget i verdi etter anskaffelsen mens andre aksjer har gått ned i verdi, vil en porteføljevurdering alltid gi høyere verdi enn om aksjene blir vurdert enkeltvis. Andre aksjer og varederivater Finansielle omløpsmidler (herunder aksjer) som ikke tilfredsstiller kravene til vurdering i henhold til regnskapsloven 5-8 første ledd, skal vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi. Anskaffelseskost skal tilordnes spesifikt. Ombyttbare finansielle omløpsmidler (f.eks. aksjer kjøpt til ulik kurs) skal tilordnes gjennomsnittlig anskaffelseskost. Små foretak kan likevel velge å benytte FIFO-metoden (først inn, først ut) ved tilordning av anskaffelseskost for ombyttbare finansielle omløpsmidler. Denne forenklingsreglen er tillatt for små foretak fordi skattereglene krever skattemessig verdsettelse etter FIFO-metoden. Resultatføring av inntekt (opptjeningsprinsippet) I forbindelse med årsavslutningen er det viktig at den regnskapspliktige vurderer de bokførte inntektene for å avdekke: om alle virksomhetens inntekter er kommet med, og om alle bokførte inntekter er opptjent. Etter regnskapsloven 4-1 første ledd nr. 2 skal inntekter resultatføres når de er opptjent. I NRS(HU) Regnskapsføring av inntekt er det drøftet når forskjellige inntekter anses å være opptjent. Salg av varer og tjenester skal normalt inntektsføres når risiko og kontroll er overført til selger, dvs. på leveringstidspunktet. Opptjeningsprinsippet kan imidlertid medføre at et salg må resultatføres på et tidligere tidspunkt. Prinsippet kan også tilsi at vi får en utsatt inntektsføring. Avsetninger En virksomhet kan ha pådratt seg forpliktelser som ikke er regnskapsført. Dette kan være reklamasjoner, erstatningskrav, miljøkrav (opprydding av miljøgifter), tapskontrakter, restruktureringsutgifter, sluttvederlag, mv. Det er også andre forhold som kan inntreffe, som medfører at foretaket har en plikt til å avsette for fremtidig tap. Som en forberedelse til årsoppgjøret, bør virksomheten tenke igjennom om de har forpliktelser som det må foretas en avsetning for. Avsetninger for usikre forpliktelser er nærmere omtalt i NRS 13 Usikre forpliktelser og betingede eiendeler. Forutsetninger for beregninger av pensjonsforpliktelser Foretaket må vurdere forutsetningene for aktuarberegningen hvert regnskapsår. For at regnskapet skal kunne gi et mest mulig korrekt utrykk for periodens kostnader ved en pensjonsordning, er det viktig at forutsetningene er realistiske. De enkelte forutsetningene må være konsistente i den forstand at de gir utrykk for den samme antagelsen om fremtidig økonomisk utvikling. Det skal legges en langsiktig vurdering til grunn for beregningen. De langsiktige forutsetningene kan imidlertid endres fra år til år. Det er derfor viktig at de benyttede forutsetningene vurderes for hvert år. I NRS(V) Pensjonsforutsetninger er det gitt veiledning til fastsettelse av forutsetninger for ytelsesbaserte pensjonsordninger etter IAS 19 og NRS 6. Veiledningen gir rettledning for fastsetting av diskonteringsrente, avkastning av pensjonsmidler, lønnsvekst, regulering av pensjon under opptjening i folketrygden og pensjonsregulering, samt demografiske forutsetninger som levealder og uførhet, uttakstilbøyelighet AFP og frivillig avgang. Pensjonsforutsetningene er oppdatert pr. 31. august 2009, men NRS vil komme med en ny oppdatering pr. 31. desember Alle forutsetninger og beregninger skal gjøres på balansedagen. Av praktiske årsaker er det tillatt å gjøre beregninger av pensjonsforpliktelsen basert på grunnlagsdata og forutsetninger på et tidligere tidspunkt enn balansedagen. Endringer i underliggende grunnlagsdata eller forutsetninger (for eksempel diskonteringsrenten) frem til balansedagen som påvirker den beregnede forpliktelsen betydelig, medfører behov for en oppdatert beregning. Side 8 > 04:2009

9 Ny AFP-ordning Det er foreslått en ny AFP-tilskotts lov som vil medføre at foretak som har regnskapsført forpliktelse til å betale egenandel som en foretaksspesifikk ytelsesordning, må inntektsføre store deler av denne. NY ORDNING: Den nye AFP-ordningen fremstår som en ny ordning, ikke som en endring av den eksisterende ordningen. Avtalefestet pensjon regnskapsføres i dag på to ulike måter: som en innskuddsordning, der det gis noteinformasjon om forholdet og AFP-forpliktelse, regnskapsføres kun for personer som har tatt ut AFP, eller forpliktelsen til å betale egenandel ses på som en foretaksspesifikk ytelsesordning som det avsettes for. Endret regnskapsføring av AFP-forpliktelsen er bare aktuelt for foretak som har valgt å behandle forpliktelsen til å betale egenandel som en foretaksspesifikk ytelsesordning. Den nye AFP-ordningen er en ytelsesbasert flerforetaksordning slik som den gamle AFP-ordningen i LO/ NHO-området. Det forventes ikke at det er mulig å foreta de nødvendige beregningene for at den nye ordningen kan regnskapsføres som en ytelsesbasert flerforetaksordning. Inntil disse beregningene foreligger, må ordningen regnskapsmessig behandles som en innskuddsordning med noteinformasjon. Den nye AFP-ordningen fremstår som en ny ordning, ikke som en endring av den eksisterende ordningen. Regnskapsmessig er det derfor lagt til grunn at overgangen skal behandles etter reglene om avkorting og oppgjør. Avviklingen av den gamle ordningen skjer i flere etapper, noe som medfører at regnskapsvirkningen av avkortingen og oppgjøret vil måtte regnskapsføres over flere år. Basert på det regelverk som foreligger og som forventes vedtatt innen utgangen av 2009, er regnskapsmessige konsekvenser for inneværende regnskapsår ulike for ansatte født etter 1949 (går over til ny ordning 1. januar 2011), ansatte født fra og med 1944 til og med 1948 (kan velge ny ordning selv om de fyller 62 år før 1. januar 2011 eller gammel ordning) og ansatte født før 1944 (fortsetter på gammel ordning). Den regnskapsmessige behandlingen av overgangen til den nye AFP-ordningen kan oppsummeres slik: Lovendringen må vedtas før virkningen av overgang til ny AFPordning kan regnskapsføres. Pensjonsforpliktelsen måles på nytt på tidspunktet for vedtak av lovendringen for de ansatte (født etter 31. desember 1948) som ikke lenger vil kunne ta ut AFP etter eksisterende ordning og gevinst eller tap resultatføres. Ny måling av pensjonsforpliktelsen gjennomføres for å kunne gi korrekt noteinformasjon. Foretakets forpliktelser til å betale egenandelen til ansatte som tar ut AFP-pensjon etter den eksisterende ordningen, følger normal oppfyllelse av pensjonsløftet og vil være oppgjort innen 1. januar Ved utgangen av 2009 må foretaket vurdere uttakstilbøyeligheten for ansatte som er født i perioden fra og med 1944 til og med Ved utgangen av 2010 skjer det en avkorting/oppgjør av forpliktelsen knyttet til ansatte som er født i perioden fra og med 1944 til og med 1948 og som velger å gå over til den nye AFP-ordningen. Hendelser etter balansedagen Dersom det er usikkerhet knyttet til verdsettelse av en eiendel eller gjeld, skal det etter regnskapsloven 4-2 brukes beste estimat, på bakgrunn av den informasjonen som er tilgjengelig når årsregnskapet avlegges. Mellom balansedagen og tidspunktet for avleggelse av årsregnskapet kan det være mange forhold som oppstår som kan påvirke verdsettelsen av en eiendel eller gjeld. Det er ikke alle disse som skal tas hensyn til når regnskapet utarbeides. Det er bare hendelsene som gjelder forhold som var til stede på balansedagen, det skal tas hensyn til. Dersom hendelsen er knyttet til et tidspunkt etter balansedagen, skal det gis noteopplysninger om forholdet. I NRS 3 Hendelser etter balansedagen er det gitt følgende eksempler på hendelser etter balansedagen med regnskapsmessig konsekvens, som kan medføre at foretaket må korrigere regnskapsførte beløp eller regnskapsføre poster som tidligere ikke var regnskapsført: a. Det faller dom eller kjennelse i en rettssak etter balansedagen, hvor det stadfestes at foretaket hadde en forpliktelse på balansedagen. Dette medfører at foretaket må justere en regnskapsført avsetning eller regnskapsføre en forpliktelse i stedet for å opplyse om en usikker forpliktelse. b. Det mottas informasjon etter balansedagen som indikerer at en eiendel har vært overvurdert på balansedagen, eller at beregnet nedskrivning er utilstrekkelig. Eksempel på slike situasjoner kan være: I. En kundes konkurs etter balansedagen kommer vanligvis som en bekreftelse på at et tap på fordring allerede var inntrådt på balansedagen, og at foretaket må nedskrive fordringen. 04:2009 > Side 9

10 II. Salg av lagervarer etter balansedagen kan synliggjøre virkelig verdi på balansedagen. c. Endelig beregning av anskaffelseskost for eiendeler som er kjøpt før balansedagen eller salgspris for eiendeler solgt før balansedagen. d. Endelig beregning av resultatavhengig lønn eller bonus som foretaket er forpliktet til på balansedagen og på grunnlag av forhold som har funnet sted på balansedagen, men som fastsettes etter balansedagen. e. Det oppdages misligheter eller feil som viser at regnskapet ikke var riktig. Konsernregnskap Formålet med konsernregnskapet er å vise alle selskapene i konsernet som en enhet. Ved utarbeidelse av konsernregnskapet skal alt kjøp/salg og mellomværender mellom konsernselskapene elimineres. For konsernet har det ikke funnet sted noe salg før eiendelen er solgt til utenforstående. Det er først på dette tidspunktet at salget har medført en transaksjon for konsernet og at en eventuell gevinst kan rapporteres. For varer som ikke er solgt videre fra det kjøpende selskapet og ut av selskapet på balansedagen, må det foretas eliminering av eventuelle interne gevinster. Det er kun fortjenesten i det selgende foretaket som skal elimineres. Ordinære kostnader som påløper i forbindelse med overføringen fra det ene foretaket til det andre, skal legges til varens anskaffelseskost. Slike kostnader kan for eksempel være frakt og toll. Ved salg av driftsmidler må interngevinst elimineres slik at kostpris og avskrivning i konsernregnskapet blir det samme som om driftsmidlet ikke var solgt. Interne fordringer og gjeld mellom foretak i samme konsern er svært vanlig. Et slikt mellomværende kan ha oppstått på grunnlag av en ordinær forretningstransaksjon, lån som ytes for å finansiere virksomheten i ett av konsernselskapene eller fordring i forbindelse med konsernbidrag som ikke er oppgjort på balansedagen. Alle slike mellomværender skal elimineres i konsernregnskapet. Det er en fordel at selskapene på et tidlig tidspunkt i forbindelse med etablering av konsernsituasjoner sørger for å opprette egne konti som gjør en konsolidering i forbindelse med årsregnskapet enklere og mer oversiktlig. Små foretak er fritatt fra plikten til å utarbeide konsernregnskap. Definisjonen av små foretak er knyttet til størrelsen på konsernet. Gaver det årlige fribeløpet Gaver det årlige avgiftsfrie beløpet Før lovendringen var såkalte leilighetsgaver gitt til fødselsdager, jul, bryllup og lignende til en viss grad fritatt for arveavgift. Det var ingen lovbestemt beløpsgrense for slike gaver, og om gaven var avgiftsfri eller ikke, måtte vurderes skjønnsmessig, dels ut fra FRA 1. JANUAR 2008 ble gaver givers økonomi. Ved at det nå er fastsatt et årlig fribeløp, er dette en betydelig forenkling for både giver, innenfor et årlig fribeløp tilsvarende halvparten av folketrygdens grunnbeløp ved mottaker og avgiftsmyndighetene. inngangen av kalenderåret fritatt for avgiftsplikt. Overstiger Fribeløpet gjelder for gaver som ellers gaven fribeløpet, som ved inngangen av 2009 var i overkant Fribeløpet gjelder pr. år mellom den ville vært avgiftspliktig for mottakeren. av kroner, vil det overskytende «spise» av fribeløpet enkelte giver og den enkelte mottaker. for arveavgift som fra 1. januar Dette innebærer for eksempel at et 2009 er kr barn pr. år kan motta en halv G fra både mor, far, bestemor, bestefar eller fra andre uten at det skal beregnes arveavgift. Det kan derfor overføres betydelige beløp på denne måten. Er Side 18 > 02:2009 Rådgiver skatt Paal Braanaas, Revisorforeningen Hva og hvem gjelder fribeløpet for? beløpet fullt utnyttet ved en kontantoverføring, vil selv julegaver mv. i prinsippet være meldepliktige. Det er videre et vilkår at gaven er gitt før giverens død. Utdelinger fra uskiftet bo anses å komme fra lengstlevende som gave, men fra avdøde som arv. Fribeløpet gjelder med andre ord for gaver og ikke for arv. Grunnbeløpet skal beregnes ut fra hva dette utgjorde ved årets inngang. Justeringen av grunnbeløpet skjer 1. mai hvert år. Gjelder ikke alle gaver Gaver i form av ikke-børsnoterte verdi papirer, andeler i ansvarlige selskaper eller kommandittselskaper og andre typer verdipapirer som ikke er notert på børs, samt overføring av fast eiendom, faller utenfor fritaket. Finansdepartementet har i uttalelser av 23. januar og 13. oktober 2009 presisert at gjeld kan ettergis innenfor det årlige fribeløpet (1/2 G), men det understrekes at gjelden må være reell. Hva som kjennetegner et reelt gjeldsforhold, er ikke presisert i uttalelsen, men må vurderes ut i fra låneavtalen. Er en fordring etablert mot barna i forbindelse med en eiendomsoverføring og foreldrene samtidig har forpliktet seg til å ettergi fordringen med det årlige fribeløpet, er det tvilsomt om gjelden er reell. I en tidligere artikkel (02:2009 side 18) er det laget et eksempel på overdragelse av en hytte fra foreldre til barn. Hytta har en verdi på tre millioner kroner og den overdras til to barn. Barna mottar hver en gave på kr avgiftsfritt (kr fra hver giver). Det resterende (kr ) avtales å være et lån fra foreldrene til barna. Av låneavtalen fremgår at lånet skal ettergis med renter og avdrag opp til 1 G hvert år. Dette var etter vårt syn i samsvar med Skattedirektoratets arveavgiftshåndbok s. 12 pkt hvor det fremgår at en årlig ettergivelse av gjeld innenfor det årlige fribeløpet må kunne avtales ved inngåelsen av låneavtalen. Finansdepartementet viser nå til at Avgiftshåndboka på dette punktet ikke kan forstås slik at den omfatter tilfeller hvor det årlige gavebeløp benyttes til ettergivelse av foreldrenes fordring når fordringen er oppstått ved barnas erverv av foreldrenes eiendom. Uttalelsene synes å skape noen vanskelige grensedragninger i forhold til om gjelden er reell eller ikke. Er det imidlertid klart at gjelden er reell, kan den ettergis etter bestemmelsen selv når gjelden er etablert i forbindelse med overføring av fast eiendom. Side 10 > 04:2009

11 Oppsigelsesvern ved svangerskap, og etter fødsel eller adopsjon Advokat Kristin Tingberg Sandvik, advokatfirmaet Haavind AS. Arbeidsmiljøloven etablerer et særskilt vern mot oppsigelse for gravide og for arbeidstakere som har fravær i forbindelse med fødsel og adopsjon. Sistnevnte gruppe vil omfatte både kvinner og menn i den grad de benytter seg av lovfestede permisjonsrettigheter. I denne artikkelen redegjøres for hva som ligger i dette særskilte oppsigelsesvernet. Arbeidsmiljøloven oppstiller for det første et særskilt vern mot oppsigelse av gravide. En gravid arbeidstaker kan ikke sies opp fordi hun er gravid, dvs. med begrunnelse i graviditeten. Gravide arbeidstakere er imidlertid ikke «fredet» i den forstand at de ikke kan sies opp med grunnlag i noe annet enn graviditeten. Tilsvarende vern gjelder for øvrig for arbeidstakere ved sykefravær. Det er arbeidsgiver som har bevisbyrden for at en oppsigelse er begrunnet i noe annet enn graviditeten. Bevisbyrden er streng. En oppsigelse på grunn av driftsinnskrenkning eller rasjonalisering kan være mulige lovlige oppsigelsesgrunner. En oppsigelse kan imidlertid ramme en gravid arbeidstaker hardt. Arbeidstakers graviditet vil derfor normalt være et særlig forhold som arbeidsgiver uansett må tillegge vekt i saklighetsvurderingen. Dette kan særlig være aktuelt i en nedbemanningssituasjon hvor valget om oppsigelse står mellom flere arbeidstakere. Arbeidstaker er vernet mot oppsigelse, selv om arbeidsgiver ikke er klar over at hun er gravid. Arbeidstaker har derfor ingen plikt til å opplyse om graviditeten på forhånd for å ha et oppsigelsesvern. Arbeidstaker har heller ingen plikt til å dokumentere svangerskapet før arbeidsgiver krever det. Det er imidlertid en forutsetning at graviditeten kan dokumenteres dersom arbeidsgiver krever det. Det avgjørende er om arbeidstaker er gravid på tidspunktet oppsigelsen finner sted. Blir arbeidstaker gravid i løpet av oppsigelsesfristen, nyter hun ikke godt av det særskilte oppsigelsesvernet. Arbeidsmiljøloven oppstiller videre et vern mot at lovlige oppsigelser får virkning i permisjonstiden. En arbeidstaker som har svangerskaps-, omsorgs-, fødsels- eller foreldrepermisjon i inntil ett år i henhold til arbeidsmiljølovens regler, kan ikke sies opp med virkning i fraværsperioden. Dersom en oppsigelse av arbeidstakeren i permisjonstiden er gyldig og fratredelsestidspunktet faller innenfor permisjonstiden, forlenges oppsigelsestiden med den gjenværende delen av permisjonstiden. Med andre ord avbrytes oppsigelsesfristen under hele fraværsperioden. I tillegg avbrytes også lovens prosessuelle fristregler i fraværsperioden slik at arbeidstaker heller ikke trenger å ta stilling til om hun/han vil bestride oppsigelsen i permisjonstiden. For eksempel: A) Kari er gravid og skal ut i foreldrepermisjon 1. januar Hun skal ha foreldrepermisjon frem til og med juli Hun blir lovlig sagt opp på grunn av driftsinnskrenkninger i desember Kari har tre måneders oppsigelsestid som løper fra 1. desember Fratredelsestidspunktet faller innenfor permisjonstiden, og oppsigelsestiden forlenges derfor med permisjonstiden frem til og med juli B) Lars er i foreldrepermisjon frem til 20. april Han blir lovlig sagt opp på grunn av driftsinnskrenkninger i desember. Lars har tre måneders oppsigelsestid som løper fra 1. desember Lars oppsigelsestid forlenges fra mars frem til og med 20. april C) Liv er gravid og skal ut i foreldrepermisjon i mai Hun blir lovlig sagt opp på grunn av driftsinnskrenkninger i desember Liv har tre måneders oppsigelsestid som løper fra 1. desember Oppsigelsesfristen avbrytes ikke og Liv må fratre selv om hun er gravid ved utløpet av februar :2009 > Side 11

12 Endringer i formues Rådgiver skatt Paal Braanaas, Revisorforeningen Det er foreslått et nytt system for å fastsette ligningsverdien på bolig. Utgangspunktet er at det beregnes en kvadratmeterpris ut i fra boligtype, areal, byggeår og beliggenhet. Av kvadratmeterprisen fastsettes 25 % som en såkalt kvadratmetersats. Ved å multipliseres denne satsen med boligens areal, fremkommer grunnlaget for beskatningen. Høy gjeld fortsatt null i formuesskatt Det skal kort bemerkes at forslaget kun får betydning for formuesbeskatningen. Det er altså ikke en innføring av inntektsskatt på bolig. For de med høy belåning på boligen eller annen gjeld, vil forslaget derfor i første omgang ikke gi økt formuesskatt. Fortsatt betydelig rabatt I dagens system varierer forholdet mellom omsetningsverdi og ligningsverdi betydelig. Det foreslåtte verdsettelsessystemet skal gi bedre sammenheng i verdiene. Formue plassert i bolig vil selv etter endringene fremstå som gunstig. Kvadratmeterprisen Det er Statistisk sentralbyrå som skal beregne kvadratmeterprisen. Grunnlaget vil være opplysninger om omsatte boliger supplert med opplysninger fra eiendomsregisteret. Boligene er delt inn i tre: enebolig, småhus og leilighet. De skal videre differensieres ut i fra byggeår (fire aldersgrupper), areal og geografisk beliggenhet. Skatteetaten har i de senere år utviklet et sentralt register (SERG). Registeret mangler noen opplysninger, men disse vil bli hentet inn fra skattyterne i løpet av 2010 og lagt inn i registeret. Siden SSB bygger sine beregninger på P-ROM (primærrom), vil dette være grunnlaget for fastsetting av ligningsverdien. Departementet viser til at frem til 1. januar 2008 var BOA (boligareal) den mest brukte arealmålingen ved boligsalg. Mange vil derfor ha dette tilgjengelig. P-ROM kan gi noe mind re areal en BOA, men vanligvis er ikke forskjellen betydelig. Departementet vil derfor i en overgangsfase godta at skattyter rapporterer BOA. Siden BOA gir høyere ligningsverdi, er det imidlertid i skattyteres egen interesse å rapportere P-ROM. Når det gjelder tomteareal, viser departementet til at individuelle tomtestørrelser for hver bolig ikke vil bli tatt hensyn til i det nye systemet. Kvadratmetersatsen for primærog sekundærbolig Systemet skal i utgangspunktet gjelde alle typer boligeiendommer. Det innføres imidlertid et skille mellom primærbolig og sekundærbolig. Skattyter kan bare ha en primærbolig. Dette er i utgangspunktet der skattyter har folkeregistrert adresse ved årets utgang. Sekundærbolig er all annen boligeiendom som omfattes av metoden. Primærboligen får en mer gunstig verdsettelse fordi kun 25 % av beregnet kvadratmeterpris skal medregnes i satsen. For sekundærboliger medregnes 40 %. Dagens system med sikkerhetsventil, det vil si at ligningsverdi ikke skal overstige 30 % av eiendommens omsetningsverdi, foreslås videreført uendret for primærboliger. For sekundærboliger er satsen 60 %. Dersom SSBs beregninger gir et godt estimat for markedsverdi, vil det stort sett ikke være behov for å bruke sikkerhetsventilen på 30 % av omsetningsverdi av eiendommen, siden systemet tar utgangspunkt i 25 % eller 40 % av kvadratmeterprisen. Det nye systemet må sees i sammenheng med forslaget om å øke bunnfradraget fra kr til kr (1,4 millioner for ektepar). Dette betyr at et ektepar kan ha en gjeldfri primærbolig med en markedsverdi på 5,6 millioner kroner uten å måtte betale formuesskatt (1,4 millioner/0,25). Dette under forutsetning av at ligningsverdien av ev. andre eiendeler ikke overstiger størrelsen på ev. annen gjeld. GRUNNLAGET: Ved å multiplisere boligens areal med en kvadratmetersats på 25 % av en markedsverdi beregnet av Statistisk sentralbyrå, fremkommer grunnlaget for beskatning. Side 12 > 04:2009

13 beskatningen av eiendom Metoden for å regne ut ligningsverdi med nytt verdsettingssystem er lagt ut på Regjeringens internettsider: statsbudsjettet.no/statsbudsjettet-2010/ Nytt-verdsettingssystem. Der ligger blant annet eksempler på hvordan det nye verdsettingssystemet slår ut i forhold til dagens regler og en kalkulator som gir et anslag på hva ny ligningsverdi på din bolig kan bli. Ut fra dette vil en enebolig (eldre enn 34 år) på 250 kvm på Ullern i Oslo gi en ligningsverdi på kr Tilsvarende bolig på Lillehammer får en ligningsverdi på kr Er boligene primærboliger for ektepar uten annen formue eller gjeld, vil beregnet formuesskatt bli kr for ekteparet på Ullern, men null for ekteparet på Lillehammer. Hvis boligen på Ullern leies ut av ekteparet, altså er en sekundærbolig, blir ligningsverdien kr (multiplisert med 1,6) og beregnet formuesskatt blir da kr Ekteparet på Ullern kan påberope seg bestemmelsen om at ligningsverdien ikke kan fastsettes til mer enn henholdsvis 30 % eller 60 % av omsetningsverdi (sikkerhetsventilen). For å nå frem må de da i tilfellet med primærbolig dokumentere at omsetningsverdien er lavere enn kr Er det en sekundærbolig, må de påvise at verdien er lavere enn kr Unntak fritidsbolig og bolig i utlandet mv. Det nye systemet skal ikke gjelde for fritidseiendommer. Her vil dagens system bli videreført og for inntektsåret 2010 foreslås ligningsverdiene økt med 10 %. Skillet mellom hva som er fritidseiendom og boligeiendom skal fastsettes ut i fra særtrekk ved eiendommen og ikke bruk. Typisk vil hytter, sommerhus og leilighetskompleks bygget utelukkende til fritidsformål, anses som fritidseiendom. Bolig i utlandet, våningshus og tomter skal heller ikke omfattes av de nye reglene. Kalkulatoren på Finansdepartements sider gir anslag over hva ligningsverdien på primærboliger vil bli. For å finne tilsvarende verdi på sekundærbolig er det opplyst at beregnet ligningsverdien i kalkulatoren må multipliseres med 1,6. Særlig om ikke-utleid næringseiendom I 2009 ble det innført nye regler for formuesverdsettelse av næringseiendom. Samtidig ble det for ikke-utleid næringseiendom foreslått å øke ligningsverdien med 60 %. Departementet foreslår nå et nytt system for ikke-utleid næringseiendom. Etter forslaget skal det utarbeides sjablonfastsatte kvadratmetersatser også her. Satsene skal bygge på informasjon om utleieinntekter, eiendomstype, areal og beliggenhet mv. Grunnlaget for beregning av formuesskatt skal være eiendommens areal multiplisert med kvadratmetersatsen. Formuesverdien settes til 40 % av grunnlaget. Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret Sentralt i verdsettelsen vil være observerte leieverdier som skattemyndig hetene mottar i forbindelse med verdsettelsen av utleid næringseiendom. Også her vil det være en sikkerhetsventil i forhold til at fastsatt formuesverdi maksimalt kan være 60 % av eiendommens verdi. Dette er tilsvarende begrensing som gjelder for utleid næringseiendom. Forslaget vil gjelde alle typer næringseiendom som kontorlokaler, fabrikker, parkeringshus, butikker, verksteder og tomter mv. 04:2009 > Side 13

14 Aktuelle satser > A jour pr. > AVGIFTSSATSER Arbeidsgiveravgift Ordinære næringer Landbruk og fiske Sone 1 14,1 % 14,1 % Sone 1a 10,6 % / 14,1 % * 10,6 % Sone 2 10,6 % 10,6 % Sone 3 6,4 % 6,4 % Sone 4 5,1 % 5,1 % Sone 4a 7,9 % 5,1 % Sone 5 0 % 0 % * Inntil differansen mellom den arbeidsgiveravgiften som ville følge av en sats på 14,1 % og den arbeidsgiveravgiften som ville følge av en sats på 10,6 % overstiger for foretaket (kr for foretak som driver veitransport), er satsen 10,6 %. Etter det er satsen 14,1 %. Sone for arbeidsgiveravgift fastsettes etter hvilken kommune selskapet driver virksomheten, dvs. hvor foretaket, ev. underenheter av foretaket er registrert. Det er særregler for foretak som driver med bygging og reparasjoner av skip og produksjon av stålprodukter. Merverdiavgift Ordinært 25 %, matvarer 14 %, persontransport, kino, romutleie 8 % Avgift på arv og gaver Av netto formuesoverføring ved arv eller gave svares avgift til staten etter følgende satser: Barn, fosterbarn, stebarn, foreldre Andre Av de første % 0 % Av de neste % 8 % Av overskytende beløp 10 % 15 % BETALINGSTERMINER VIKTIGE DATOER TA = Terminoppgave skattetrekk og arbeidsgiveravgift Altinn BA = Betaling av arbeidsgiveravgift og skattetrekk M = Terminoppgave og betaling av MVA F = Forskuddsskatt næringsdrivende E = Forhåndsskatt etterskuddspliktige TA BA M F E 1. termin termin termin termin termin termin Gebyrer til Brønnøysundregistrene mv. Forsinkelsesgebyrer ved innsending av årsregnskap Første 8 uker 1R kr 860 pr. uke Neste 10 uker 2R kr 1720 pr. uke Neste 8 uker 3R kr 2580 pr. uke Forsinkelsesgebyr beregnes når regnskapet leveres etter 31. juli. Ved elektronisk innsending via Altinn er fristen 31. august. RENTESATSER Forsinkelsesrente (morarente) fra ,25 % p.a. I forbindelse med skatt og avgift: Etterskuddspliktige: Rente på resterende skatt 2,4 % (Rente unngås ved betaling innen ) Rentegodtgjørelse 1,8 % Personlige skattytere som omfattes av juniutlegget: Rente på restskatt 3,9 % Rentegodtgjørelse 3,6 % Rentegodtgjørelse på tilleggsforskudd 0,5 % Personlige skattytere som ikke omfattes av juniutlegget: Rente på restskatt 4,8 % Rentegodtgjørelse 4,5 % Rentegodtgjørelse på tilleggsforskudd 1,5 % Rentesatser ved forsinket betaling av skatt og avgift: Ved forsinket innbetaling av skatter og avgifter svares forsinkelses - renter etter den ordinære satsen for forsinkelsesrenter. Fra 1. januar 2009 gjelder dette også ved for sen betaling av forskuddstrekk (skattetrekk). Utgiftsgodtgjørelser Godtgjørelse til kost og overnatting Innland Dagsreiser uten overnatting: Fra 5 til 9 timer: kr 170 Fra 9 til 12 timer: kr 260 Over 12 timer: kr 425 Reiser med overnatting: Over 12 timer: kr 560 For reiser som varer mer enn ett døgn, regnes 6 timer eller mer inn i det nye døgnet som et helt nytt døgn. Måltidstrekk i godtgjørelsen: Frokost: kr 56 (10 %), lunsj kr 224 (40 %), middag kr 280 (50 %). Nattillegg Ulegitimert nattillegg ved overnatting: kr 400 Utland I utlandet gjelder det egne satser for hvert land, se odin.dep.no/fad/ norsk/dok/regelverk/reglement/ /dok-bn.html Skattedirektoratets forskuddssatser for trekkfri kostgodtgjørelse For arbeidstaker som bor på pensjonat eller hybel/brakke uten mulighet for å koke mat: kr 281 For arbeidstaker som bor på hybel/brakke der det er mulighet for å koke mat eller har overnattet privat: kr 182 Matpenger (fravær fra hjemmet minst 12 timer) kr 78 Bilgodtgjørelse Generelt Tromsø km kr 3,50 pr. km kr 3,55 pr. km 9001 km og mer kr 2,90 pr. km kr 2,95 pr. km Bruk av El-bil kr 4,00 pr. km Tillegg pr. passasjer pr. km kr 0,75 Tillegg for tilhenger pr. km kr 0,60 Satsene gjelder for kjøring både innenlands og utenlands. Bilgodtgjørelse etter disse satser vil ikke gi skattepliktig overskudd. Naturalytelser Bilbeskatning 2008 og 2009 Fordelen ved privat bruk av firmabil skal med i grunnlaget for beregning av forskuddstrekk og arbeidsgiveravgift. Fordelen fastsettes til 30 % av bilens listepris inntil kr (kr i 2008) og 20 % av overskytende listepris. For: biler eldre enn tre år pr. 1. januar i inntektsåret, eller skattytere som godtgjør at yrkeskjøringen overstiger km i inntektsåret, beregnes fordelen av 75 % av bilens listepris som ny. Ved kombinasjon av eldre bil enn tre år og yrkeskjøring over km beregnes fordelen av 56,25 % av bilens listepris som ny. For el-biler skal det tas utgangspunkt i 50 % av bilens listepris som ny. Dette gjelder også dersom yrkeskjøringen overstiger km i inntektsåret. Ved kombinasjon av bil eldre enn tre år og el-bil skal det tas utgangspunkt i 37,5 % av bilens listepris som ny. Ved firmabilordning i deler av inntektsåret fastsettes fordelen forholdsmessig for antall hele og påbegynte måneder bilen har stått til disposisjon. Side 14 > 04:2009

15 Rentefordel ved rimelig lån hos arbeidsgiver Rentefordelen settes til differansen mellom normrentesatsen og den faktisk betalte renten. Normrentesatsen følger den alminnelige rente utviklingen og kan endres av Finansdepartementet inntil seks ganger i året. Normrente satsen offentliggjøres på Skattedirektoratets hjemmeside, Mindre, kortsiktige lån beskattes ikke (lånebeløp på inntil 3/5 G = kr med til bakebetalingstid høyst ett år). Normrentesatser i Januar og februar 5,25 % 6,00 % Mars og april 5,50 % 5,25 % Mai og juni 5,75 % 3,25 % Juli og august 5,75 % 2,75 % September og oktober 6,25 % 2,25 % November og desember 6,25 % 2,00 % Skjermingsrente Skjermingsrente på lån til selskaper Optimal rente Januar februar 3,7 % 2,5 % 3,4 % Mars april 3,7 % 1,7 % 2,3 % Mai juni 4,0 % 1,4 % 1,9 % Juli august 4,0 % 1,4 % 1,9 % September oktober 4,3 % 1,0 % 1,3 % November desember 3,1 % 1,3 % 1,8 % Det er de faktiske renteinntektene minus 28 % skatt (24,5 % i Nord- Troms og Finnmark) som skal sammenholdes med skjermingsrenten ved beregningen av eventuell ekstraskatt. Skjermingsrente/0,72 = optimal rente (skjermingsrente/0,755 i Nord-Troms og Finnmark). Elektronisk kommunikasjon Skattepliktig fordel ved arbeidsgivers dekning av kostnader til telefon og Internett mv. settes til opptil kr 4000/6000 ved dekning av henholdsvis en og dekning av flere kommunikasjonstjenester. Dekning inntil kr 1000 er skattefri. Dekker arbeidstakeren selv kostnader, skal fordelen reduseres tilsvarende. FERIEPENGER (opptjeningsåret er fra ) Etter ferieloven: Personer under 60 år 10,2 % Personer over 60 år m/inntekt inntil 6 G 12,5 % For inntekt utover 6 G 10,2 % Med 5 uker ferie: Personer under 60 år 12,0 % Personer over 60 år m/inntekt inntil 6 G 14,3 % For inntekt utover 6 G 12,0 % GRUNNBELØP I FOLKETRYGDEN Grunnbeløpet (1 G) pr = kr Gjennomsnittlig grunnbeløp for 2009 er kr GAVER I OG UTENFOR ANSETTELSESFORHOLD Skattefrihet for mottaker Verdi Fradrag for giver Ansettelsestid 25, 40, 50 og 60 år kr 8000 ja Gullklokke m/innskrip. kr ja Bedriften har bestått i 25 år eller antall år delelig med 25 kr 3000 ja Bedriften har bestått i 50 år eller antall år delelig med 50 kr 4500 ja Arb.taker gifter seg, går av med pensjon, slutter etter min. 10 år, eller fyller 50, 60, 70, 75 eller 80 år kr 3000 ja Premie for forbedringsforslag kr 2500 ja Andre gaver i arbeidsforhold kr ) nei Erkjentlighetsgave utenfor arbeidsforhold kr 500 ja Ovennevnte gjelder kun for gaver i form av naturalia. 1) Beløpet er foreslått forhøyet fra kr 600 til kr 1000 med virkning fra SKATTESATSER 2008 OG Aksjeselskaper Inntektsskatt 28,0 % 28,0 % Personer Alminnelig inntekt (Nord-Troms og Finnmark 24,5 %) 28,0 % 28,0 % Trygdeavgift lønnstakere og næringsinntekt jordbruk, skogbruk og fiske 7,8 % 7,8 % Trygdeavgift næringsinntekt 11,0 % 11,0 % Trygdeavgift pensjons- og lønns- og næringsinntekt for personer under 17 år eller over 69 år 3,0 % 3,0 % Toppskatt Sats 2008 Sats 2009 Klasse 1 0 % % % 1) % 1) % over % over ) For Nord-Troms og Finnmark er satsen 7 % i dette intervallet. Personfradrag Klasse Klasse Formuesskatt % ,9 % ,1 % over over Minstefradrag i lønn Sats 36 % 36 % Minimum kr kr Maksimum kr kr Minstefradrag i pensjonsinntekt Sats 26 % 26 % Nedre grense kr 4000 kr 4000 Øvre grense kr kr Gaver til frivillige organisasjoner kr AVSKRIVNINGER DRIFTSMIDLER Grp. Gjenstand A: Kontormaskiner 30 % 30 % B: Ervervet goodwill 20 % 20 % C: Vogntog, varebiler, lastebiler, busser, drosjebiler og kjøretøy for transport av funksjonshemmede 20 % 20 % D: Personbiler, traktorer, annet rullende maskineri og materiell, andre maskiner, redskap, instrumenter, inventar m.m. 20 % 20 % 1) E: Skip, fartøyer, rigger m.m. 14 % 14 % F: Fly og helikopter 12 % 12 % G: Anlegg for overføring og distribusjon av elkraft og elektronisk utrustning i kraftforetak 5 % 5 % H: Bygg og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder m.m. 4 (8) % 2) 4 (8) % 2) I: Forretningsbygg 2 % 2 % J: fast teknisk installasjon i bygninger, herunder varmeanlegg, kjøle- og fryseanlegg, elektrisk anlegg, sanitæranlegg, heisanlegg o.l. 10 % Grensen for aktiveringsplikt og utgiftsføring av restsaldo er kr Saldogruppene A D representerer samlesaldoer. Alle driftsmidler innenfor samme næring som tilhører gruppen, skal føres på samme saldo. Drifts midler i gruppene E I skal føres på egne saldoer. Ervervede immaterielle eiendeler (eksklusive goodwill) kan bare avskrives dersom verdifallet er åpenbart. Skattemessig gevinst ved salg av driftsmidler kan ikke reinvesteres, men skal inntektsføres etter spesielle regler. Tilsvarende gjelder for kostnads føring ved tap. 1) Driftsmidler i denne gruppe som er anskaffet eller påkostet i 2009 kan startavskrives med 10 % i 2009 i tillegg til ordinær avskrivning for gruppen. 2) Bygg med kort levetid kan avskrives med inntil 8 %. 04:2009 > Side 15

16 Merverdiavgift på kultur- og idrettsområdet Juridisk rådgiver, Margit Kjetsaa, Revisorforeningen Regjeringen vil utvide merverdiavgiftsgrunnlaget på kultur- og idrettsområdet, slik at disse tjenestene blir avgiftspliktige med en lav sats på 8 prosent. Virksomheter som blir avgiftspliktige, vil samtidig få fullt fradrag for inngående merverdiavgift. Det anslås, på usikkert grunnlag, at det skisserte lovforslaget kan gi en årlig gevinst for kultur- og idrettsektoren i størrelsesorden 500 millioner kroner. Denne gevinsten skyldes at verdien av fradragsretten for kultur og idrett er mye større enn verdien av avgift på 8 prosent som vil bli ilagt på billetter til arrangementer og treningssentre mv. Det såkalte Kulturmomsutvalget har tidligere anbefalt en bred merverdiavgiftsplikt for kultur og idrett. I høringsrunden var flere høringsinstanser positive til utvalgets anbefalinger, men flere var også negative. Særlig aktører innenfor musikkbransjen og treningssentrene var kritiske til forslaget. På bakgrunn av de mange innspillene foreslås det nå en mer begrenset reform på kultur- og idrettsområdet. Tidligere finansminister Halvorsen uttalte at hun ønsket god dialog med idretten og at det legges opp til en høring før lovforslaget fremmes for Stortinget. Målet er at utvidelsen av avgiftsområdet kan innføres fra 1. juli Kulturområdet Finansdepartementet arbeider således med å legge frem en mer begrenset reform på kulturområdet der det tas sikte på å innføre merverdiavgiftsplikt med lav sats 8 % på blant annet adgang til: Museer Gallerier Fornøyelsesparker Opplevelsessentre Finansdepartementet mener at forholdene ligger til rette for å utvide merverdiavgiftsgrunnlaget til også å omfatte adgang til fornøyelsesparker og opplevelsessentra og at museene vil få et enklere regelverk å forholde seg til ved at det innføres merverdiavgift på inngangsbilletter til utstillinger i museer. Det foreslås ikke at billetter til musikkfestivaler, konserter, stand-up, og fri scenekunst skal omfattes av merverdiavgiftsplikten. Virksomheter som omfattes av lovendringene, vil få full fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser til virksomheten som blir avgiftspliktig. Idrettsområdet Det foreslås å innføre merverdiavgift med lav sats 8 % for profesjonelle aktører innen idretten. Dette vil blant annet omfatte Arrangører av idrettsarrangementer med stor publikumstilstrømming og store billettinntekter (f.eks. fotballog håndballklubber på høyt nivå) Treningssentre Svømmehaller Startkontingenter til skirenn og lignende Spillerbetaling for å benytte g ol f a n le g g Gokart Bowling Biljard Virksomheter som omfattes av lovendringene, vil få full fradragsrett for inngående merverdiavgift på anskaffelser til virksomheten som blir avgiftspliktig. Idrettsområdet kjennetegnes ved at tilbudene er basert på en stor grad av BEGRENSET REFORM: Finansdepartementet arbeider med å legge frem en mer begrenset reform på kulturområdet der det tas sikte på å innføre merverdiavgiftsplikt med lav sats 8 % på bl.a. adgang til fornøyelsesparker og opplevelsessentre. Side 16 > 04 :2009

17 frivillig innsats. Blant annet på grunn av innspill i den tidligere høringen av Kulturmomsutvalgets rapport har Finansdepartementet kommet til at idrettslag som i hovedsak er basert på frivillige/ulønnede aktiviteter, fortsatt bør unntas fra avgiftsplikt. Det legges opp til å skjerme den frivillige delen av idretten ved å sette registreringsgrensen til kr slik også Kulturmomsutvalget foreslo. Dette skal sikre at kun den mest profesjonelle delen av idretten, som har stor publikumstilstrømming og store billettinntekter samt treningssentre, blir omfattet av avgiftsplikten. Idrettslag kan ha store anleggskostnader i forbindelse med oppføring av idrettsanlegg. Det arbeides med en fleksibel løsning for idrettslag som ønsker å bli omfattet av avgiftsplikt med tilhørende fradragsrett for inngående merverdiavgift. En mulig løsning kan være å tillate en frivillig registreringsordning som innebærer merverdiavgiftsplikt på 8 % for de nye tjenestene og tilhørende fradragsrett for inngående merverdiavgift. Det må imidlertid stilles krav til en eventuell frivillig registreringsordning for å unngå at idrettslag går ut og inn av merverdiavgiftsregisteret fra et år til et annet avhengig av hva som til enhver tid er lønnsomt. En forutsetning for merverdiavgiftsplikt er at de generelle vilkårene for at det drives næringsvirksomhet og at omsetningen overstiger registreringsgrensen er oppfylt. Siden idrettsområdet i stor grad består av små idrettslag mv., som har omsetning som vil være under registreringsgrensen, vil et stort antall etter en slik omlegging fortsatt ikke være omfattet av merverdiavgiftsloven. Videre antas det at kravet til næringsvirksomhet kan gjøre at flere aktører innen idretten ikke blir omfattet av merverdiavgiftsplikten. Spørsmålet om dette vilkåret er oppfylt, må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. For idrettslag som ikke blir omfattet av merverdiavgiftsloven, vises det til den rammestyrte kompensasjonsordningen for frivillig sektor. Nye retningslinjer for mobile innholds tjenester Fristende ringetoner, musikk, spill, og andre morsomheter tilbys i reklamer både på TV og Internett. Med liten skrift står det gjerne at det dreier seg om en kostbar abonnementstjeneste. Nå har heldigvis Forbrukerombudet i samarbeid med mobiloperatørene Telenor, NetCom, Tele2 og Network Norway foretatt en revidering av retnings linjene for mobile innholdstjenester. Endringene trer i kraft fra 1. april De viktigste endringene i de nye retningslinjene er: Krav til innholdsleverandører: Tjenesten skal ikke markedsføres som en enkelttjeneste, dersom det i realiteten er en abonnementstjeneste. Pris- og abonnementsbetingelser skal komme tydeligere frem i markedsføringen. Disse betingelsene skal alltid opplyses med lik eller tilnærmet lik meddelelseseffekt som kortnummer eller bestillingsfelt. Informasjonsmeldingen som forbrukeren får etter å ha bestilt en abonnementstjeneste skal starte med ordet: «Abonnement». Innholdstjenester skal klassifiseres med minimumsalder. Det skal foretas alderskontroll ved bestilling av innholdstjenester. Dersom alderskontrollen viser at bruker er under minimumsalder, skal bestillingen stanses og innholdet skal ikke leveres til brukeren. Innholdsleverandøren plikter for øvrig å ha en tilfredsstillende behandling av klager, blant annet kreves det at kundeservice skal kommunisere på norsk. Krav til mobiloperatører: Skal vederlagsfritt og på en enkel måte tilby forbrukere å sperre for all eller delvis tilgang til mobile innholdstjenester. Skal tilby abonnenten å registrere fødselsdato på bruker av mobiltelefon, slik at innholdsleverandøren kan sjekke alder ved bestilling av tjeneste. Har ansvar for kundebehandling i de tilfeller hvor sluttbruker ikke får tilfredsstillende behandling hos innholdsleverandør. Dersom klagen ikke tas til følge eller operatøren ikke behandler denne på en tilfredsstillende måte, kan forbrukeren klage til Brukerklagenemnda. Se: Kilde: forbrukerombudet.no 04:2009 > Side 17

18 Valgte feil regnskapsprinsipp: Fisjon ble skattepliktig realisasjon Rådgiver skatt Trine Husaas, Revisorforeningen Borgarting lagmannsrett har i en dom slått fast at valg av feil regnskapsprinsipp innebærer at vilkårene for skattefri fisjon ikke er oppfylt. Det var kun fisjonert ut kontanter, så feilen hadde ingen betydning for verdsettelse av aktiva i regnskapet. Feilen førte imidlertid til at et beløp som skulle vært ført som bundet kapital, ble ført som fri egenkapital. Dette økte selskapets utbyttegrunnlag. Feilen var derfor ikke uvesentlig. Personlig skattyter A eide 1352 aksjer tilsvarende en eierandel på 9,4 prosent i AS Y. Gjennom en aksjonæravtale hadde han forpliktet seg til å tre ut som aksjonær ved oppnådd pensjonsalder. Fisjon, det vil si deling av selskapet, var ett av tre mulige alternativer for oppgjør i forbindelse med As pliktige uttreden. Fisjonen ble gjennomført ved at kontanter tilsvarende As eierandel, ca. 13 millioner kroner ble overført til hans nystiftede og heleide selskap, X AS. I selvangivelsen til X AS for 2003, ble det opplyst at det var nystiftet ved fisjon. I forbindelse med ligningsmyndighetenes undersøkelser, ble det oppdaget at det var benyttet feil regnskapsprinsipp. Siden eierforholdene i X AS og AS Y var ulike, var det snakk om en skjevdelingsfisjon. Ved skjevdelingsfisjoner skal man regnskapsmessig benytte transaksjonsprinsippet, hvilket innebærer at de eiendeler som overføres ved fisjonen skal verdsettes til virkelig verdi i det overtakende selskapet. All egenkapital utover aksjekapital skal føres på overkursfondet. Fisjonsplanen viste imidlertid at fisjonen var gjennomført med regnskapsmessig kontinuitet med virkning fra og med 1. januar Regnskapsmessig kontinuitet innebærer at de overførte eiendelene videreføres til bokført verdi i det overtakende selskap. Ved å benytte kontinuitetsprinsippet oppnådde man at kroner ble ført som annen egenkapital i det nystiftede X AS. Av regnskapet fremgikk at 12 millioner kroner var avsatt i utbytte. A hadde tatt det avsatte utbyttet ut av X AS og hadde lagt til grunn at utbyttet var skattefritt (godtgjørelsesmetoden). Dersom selskapet hadde benyttet transaksjonsprinsippet, skulle beløpet på annen egenkapital havnet på selskapets overkursfond, som en del av den bundne kapitalen. I så fall måtte man gått veien om en kapitalnedsettelse for å få beløpet ut av selskapet. Ligningskontoret varslet både A og X AS om endringssak. Som en konsekvens av dette endret X AS regnskapene sine i tråd med transaksjonsprinsippet, og A tilbakeførte hele det utbetalte utbyttet. Nye ligningspapirer hvor kapitalen var ført som overkursfond i stedet for annen egenkapital ble levert, og man anmodet om at de nye ligningsoppgavene ble lagt til grunn. Ligningskontoret kom imidlertid til at det var skjedd en skattepliktig fisjon. Kapitalen som ble skutt inn i X AS, måtte anses som skattlagt kapital og det avsatte utbyttet medførte derfor ingen korreksjonsinntekt. Ligningskontoret godtok likevel å reversere utbyttet, for å unngå at aksjonæren ble skattlagt både for aksjerealisasjon og utbytte. Realisasjonen av aksjene medførte en merskatt på cirka 3 millioner kroner for A. Ligningskontorets vedtak om endring av ligningen for A, ble brakt inn for overligningsnemnda som fastholdt ligningskontorets vedtak. Saken havnet så i rettssystemet. Follo tingrett ga skattemyndighetene fullt medhold. 1 Saken ble anket til Borgarting lagmannsrett, som avsa dom 3. april Utv s Utv s Side 18 > 04:2009

19 Ifølge skatteloven 11-1 annet ledd kan en fisjon bare gjennomføres skattefritt dersom den gjennomføres på lovlig måte etter selskapsrettslige- og regnskapsrettslige regler. Lagmannsretten vurderte først om feilen som var begått kunne være så uvesentlig at fisjonen likevel kunne være skattefri. Det ble vist til at Finansdepartementet i en uttalelse fra 2003, har gitt uttrykk for at man ikke har noen innvendinger mot at det praktiseres et vesentlighetskriterium. 3 Av uttalelsen fremgår det imidlertid at mens brudd på selskapsrettslige saksbehandlingsregler kan fremstå som mindre vesentlige ut fra en skatterettslig synsvinkel, vil brudd på vilkår om regnskapsmessig korrekt behandling normalt anses som brudd på grunnlaget for å godta skattefri fisjon. resultat og at skattyter i sin tid hadde anledning til å velge denne, ikke er avgjørende. Forgjeves ble det også anført at det var inkonsekvent av ligningsmyndighetene å akseptere reversering av utbyttet med skattemessige konsekvenser for A og selskapet, men ikke endring av selskapets ligning i samsvar med det nye regnskapet som var utarbeidet i henhold til korrekt regnskapsprinsipp. Lagmannsretten la til grunn at ligningskontoret ikke hadde plikt til å endre ligningen. Lagmannsretten kom etter dette til at det ikke forelå grunnlag for å oppheve ligningsmyndighetenes vedtak. Saken ble anket til Høyesterett, men ble avvist av et enstemmig ankeutvalg som slo fast at: «verken avgjørelsens betydning utenfor den foreliggende sak eller andre forhold tilsier at saken blir fremmet for Høyesterett». 3 Utv s Fra statens side ble det stilt spørsmål ved om departementet gjennom denne uttalelsen hadde gått utover det som følger av ordlyd og forarbeider. Lagmannsretten fant det ikke nødvendig å ta stilling til dette, siden feilen det her var snakk om etter rettens mening uansett ikke kunne anses som en mindre vesentlig feil. Det var snakk om en regnskapsrettslig feil med materielle konsekvenser. Selskapet ble som følge av feilen i stand til å avsette og utdele utbytte, noe det ikke ville vært dersom beløpet på cirka 13 millioner kroner hadde blitt ført som overskuddsfond. SKATTEPLIKTIG: I stedet for en skattefri fisjon endte det opp med en skattepliktig realisasjon. Fra As side ble det anført at man ville oppnådd akkurat samme resultat, skattefri utdeling til aksjonær, ved å gå frem på en alternativ lovlig måte. Lagmannsretten mente imidlertid at skattyter er bundet av det valg som er gjort og det at det finnes en annen løsning som ville ført til et annet skattemessig 04:2009 > Side 19

20 Innvandrere, arbeids miljø Seniorrådgiver Bjørn Tore-Langeland, Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø og -helse (NOA) Innvandrere i yrkeslivet er utsatt for flere arbeidsulykker, og de opplever gjennomgående dårligere psykososialt arbeidsmiljø og mer plaging og erting enn yrkesbefolkningen som helhet. Et økende antall av arbeidsstokken i Norge er innvandrere. I begynnelsen av 2008 representerte denne gruppen ni prosent av de yrkesaktive. Innvandrerbefolkningen i Norge slik Statistisk sentralbyrå definerer den, omfatter personer født i utlandet eller født i Norge med to utenlandsfødte foreldre. Innvandrere i yrkeslivet Yrkesfordelingen blant innvandrere er forskjellig fra den vi finner i hele yrkesbefolkningen. Innvandrere jobber i større grad som operatører og sjåfører, og i salgs- og serviceyrker. Det er nær seks ganger så sannsynlig at en innvandrer har et yrke uten krav til utdanning sammenliknet med hele yrkesbefolkningen. Samtidig er innvandrerne underrepresentert i høyskoleyrker, akademiske yrker og lederyrker. I en ny rapport fra NOA (Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø og -helse) ser man nærmere på innvandreres situasjon i arbeidslivet sammenliknet med hele yrkesbefolkningen. Det er til dels store forskjeller i hvordan innvandrerne og yrkesbefolkningen som helhet opplever arbeidsmiljøet, selv innenfor samme yrkesgruppe. Mobbing og lav selvbestemmelse Innvandrere opplever gjennomgående dårligere psykososialt arbeidsmiljø, og opplever i langt større grad arbeidet som en psykisk påkjenning enn andre yrkesaktive. Opplevelsen av i høy grad å bli styrt av maskiner, teknisk utstyr eller samlebånd, er dobbelt så utbredt blant innvandrerne som blant yrkesbefolkningen som helhet. Det er også en utbredt opplevelse av aldri å bestemme selv når man skal ta pause. Dette gjelder generelt i alle yrkesgrupper, men det er særlig store forskjeller i håndverkergrupper, hvor 27 prosent av innvandrerne opplever dette, mot bare sju prosent når vi ser på alle yrkesaktive. En av ti innvandrere opplever plaging eller ubehagelig erting fra arbeidskollegaer en gang i måneden eller oftere. Dette er hele fem ganger flere enn i den totale yrkesbefolkningen. Høyere ulykkesrate Når det gjelder selvrapportering av fysisk og kjemisk arbeidsmiljø, er ikke forskjellene så store mellom innvandrere og yrkesbefolkningen som helhet. Risikofaktorer som høy lyd og lav temperatur var for eksempel rapportert av en av fem i begge grupper. Det var tilsvarende liten forskjell for rapporteringen av hudkontakt med rengjørings- eller desinfeksjonsmidler. To av fem opplever stor risiko for å få en belastningsskade både blant innvandrerne og i hele yrkesbefolkningen. Når det gjelder stadig gjentatte arbeidsoppgaver, er imidlertid forekomsten dobbelt så høy blant innvandrerne som resten av yrkesbefolkningen innenfor alle yrkesgrupper. Andelen som rapporterer å ha vært utsatt for en eller flere ulykker i arbeidstiden det siste året, var nær tre ganger høyere blant innvandrerne sammenlignet med øvrige yrkesaktive. Forskjellene i rapportert ulykkesforekomst synes ikke å kunne forklares av at innvandrere tar andre yrker. Det er behov for større innsats for å sikre akseptable arbeidsforhold for innvandrere i det norske yrkeslivet. Forhold som kan være av betydning for de observerte forskjellene er språkbarrierer og kulturforskjeller. Manglende nettverk på jobb kan også medvirke til en mer problemfylt arbeidshverdag for innvandrere sammenliknet med andre arbeidstakere. Alle disse faktorene kan tenkes å bidra til at innvandrerne rapporterer mer problemer enn de øvrige i arbeidslivet. Dataene må derfor fortolkes med forsiktighet. Side 20 > 04:2009

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478

Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Resultatregnskap Driftsinntekter Annen driftsinntekt 6 671 330 7 274 478 Driftskostnader Lønnskostnad 2 1 145 859 820 020 Annen driftskostnad 6 021 961 7 011 190 Sum driftskostnader 7 167 820 7 831 210

Detaljer

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld

Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld DRAMMEN HAVN NOTER TIL REGNSKAPET 2014 Note 1 Regnskapsprinsipper Hovedregel for vurdering og klassifisering av eiendeler og gjeld Regnskapet for Drammen Havn for 2014 er utarbeidet i henhold til regnskapslovens

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen

Norsk RegnskapsStandard 3. Hendelser etter balansedagen Norsk RegnskapsStandard 3 (Oktober 1992, revidert november 2000, november 2003, august 2007, juni 2008 1 og januar 2014) Virkeområde 1. Denne standarden beskriver hvordan hendelser etter balansedagen skal

Detaljer

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764

Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Årsregnskap for 2012 1368 STABEKK Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Utarbeidet

Detaljer

Trond Kristoffersen. Varekretsløpet. Generelt. Finansregnskap. Balansen. Egenkapital og gjeld. Kundefordringer

Trond Kristoffersen. Varekretsløpet. Generelt. Finansregnskap. Balansen. Egenkapital og gjeld. Kundefordringer Trond Kristoffersen Finansregnskap Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd n Egenkapital og

Detaljer

SANDNES TOMTESELSKAP KF

SANDNES TOMTESELSKAP KF SANDNES TOMTESELSKAP KF RESULTATREGNSKAP 31.12.2014 Regnskap Budsjett Regnskap Noter 31.12.2014 Driftsinntekt Salgsinntekter 3 198 708 213 218 070 000 292 170 850 Annen driftsinntekt 3 3 608 840 2 300

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 12. Avvikling og avhendelse (November 2001. Endelig oktober 2002, revidert oktober 2009)

Norsk RegnskapsStandard 12. Avvikling og avhendelse (November 2001. Endelig oktober 2002, revidert oktober 2009) Norsk RegnskapsStandard 12 Avvikling og avhendelse (November 2001. Endelig oktober 2002, revidert oktober 2009) Virkeområde 1. Denne standarden regulerer i hvilke tilfeller det skal gis særskilte opplysninger

Detaljer

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2014. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2014 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekter Salgsinntekt 5 330 506 5 968 939 Annen driftsinntekt

Detaljer

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap

Kristent Fellesskap i Bergen. Resultatregnskap Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader NOTER 2014 2013 Menighetsinntekter 6 356 498 6 227 379 Stats-/kommunetilskudd 854 865 790 822 Leieinntekter 434 124 169 079 Sum driftsinntekter 7 645

Detaljer

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692

Landslaget For Lokal Og Privatarkiv Org.nr. 978 610 692 ÅRSREGNSKAP 2014 Org.nr. 978 610 692 Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Utarbeidet av Visma Services Norge AS Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note

Detaljer

Trond Kristoffersen. Regnskapsmodellen. Varige driftsmidler. Finansregnskap. Varige driftsmidler 4. Balansen. Egenkapital og gjeld.

Trond Kristoffersen. Regnskapsmodellen. Varige driftsmidler. Finansregnskap. Varige driftsmidler 4. Balansen. Egenkapital og gjeld. Trond Kristoffersen Finansregnskap Varige driftsmidler Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd

Detaljer

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

ÅRSBERETNING OG REGNSKAP ESAVE AS ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2013 Rognan Osveien 10A - 8250 Rognan Tlf. 756 00 200 e-post : firmapost@esave.no org.nr NO971231769MVA Foretaksregisteret Nittende driftsår 2013 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP

Detaljer

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG

Resultatregnskap for 2012 MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG Resultatregnskap for 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad Annen driftskostnad Sum driftskostnader Driftsresultat Annen renteinntekt Sum finansinntekter Annen rentekostnad Sum finanskostnader

Detaljer

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF

RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF RESULTATREGNSKAP ETTER REGNSKAPSLOVEN 2014 SANDNES EIENDOMSSELSKAP KF Noter 2014 Inntekter Leieinntekter 12 893 864 Andre driftsinntekter 186 968 177 Gevinst ved avgang driftsmidler 7 917 811 Offentlige

Detaljer

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE

SÆTRE IDRÆTSFORENING GRAABEIN EIENDOM AS 3475 SÆTRE Årsregnskap for 2014 3475 SÆTRE Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: Økonomisenteret AS Spikkestadveien 90 3440 RØYKEN Org.nr. 979850212 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

Nesodden Tennisklubb

Nesodden Tennisklubb Årsregnskap for 2014 Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: OpusCapita Regnskap AS Rosenkrantzgt. 16-18, Postboks 1095 Sentrum 0104 OSLO Org.nr. 879906792 Utarbeidet med: Total

Detaljer

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER

MENTAL HELSE NORD TRØNDELAG 7713 STEINKJER Årsregnskap for 2013 7713 STEINKJER Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad

Detaljer

Tromsø kunstforening. Org.nr: 970424067. Årsrapport for 2014. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter

Tromsø kunstforening. Org.nr: 970424067. Årsrapport for 2014. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Årsrapport for 2014 Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Resultatregnskap Note 2014 2013 Driftsinntekter Salgsinntekt 6 3 727 442 3 511 056 Annen driftsinntekt 398 595 489 225 Sum driftsinntekter

Detaljer

Årsregnskap 2014 for Leksvik Bygdeallmenning

Årsregnskap 2014 for Leksvik Bygdeallmenning Årsregnskap 2014 for Leksvik Bygdeallmenning Organisasjonsnr. 939745084 Utarbeidet av: Leksvik Regnskapskontor AS Autorisert regnskapsførerselskap Postboks 23 7121 LEKSVIK Organisasjonsnr. 980491064 Resultatregnskap

Detaljer

Grant Thornton. informerer. Nr. 4/2010

Grant Thornton. informerer. Nr. 4/2010 Grant Thornton informerer Nr. 4/2010 Din samarbeidspartner innen revisjon, skatt og rådgivning - et kunnskapshus i vekst. Grant Thornton Informerer Det nærmer seg raskt tiden for et nytt årsoppgjør, med

Detaljer

Oppgave 1) a) Vi må beregne skattekostnaden i henhold til NRS resultatskatt og skattelovens samt regnskapslovens regler.

Oppgave 1) a) Vi må beregne skattekostnaden i henhold til NRS resultatskatt og skattelovens samt regnskapslovens regler. Oppgave 1) a) Vi må beregne skattekostnaden i henhold til NRS resultatskatt og skattelovens samt regnskapslovens regler. Vimå her ta utgangspunkt i midlertidlige forskjeller pr inngående balanse og midlertidlige

Detaljer

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS

Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Utbyttegrunnlaget når selskapsregnskapet avlegges etter IFRS Forfattere: Anne-Cathrine Bernhoft, Anfinn Fardal Publisert: 2/2007 - Høringsutkast til veiledning for fond for urealiserte gevinster Norsk

Detaljer

Stiftelsen Festspillene i Bergen Noter til regnskap 2009 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk i Norge. Hovedregel for vurdering og klassifisering

Detaljer

RISK-regulering. informerer. Aktuelle satser. Fradrag for tap. Endringer i arveavgiftsloven. Neste trend: Folkeskikk? Forslagene i statsbudsjettet

RISK-regulering. informerer. Aktuelle satser. Fradrag for tap. Endringer i arveavgiftsloven. Neste trend: Folkeskikk? Forslagene i statsbudsjettet Grant Thornton informerer Nr. 4/2007 RISK-regulering Forberedelser til årsavslutningen MVA ved utleie av fritidseiendom Endringer i arveavgiftsloven Aktuelle satser Neste trend: Folkeskikk? Uttaksmerverdiavgift

Detaljer

Ny Norsk Bokføringsstandard NBS 5 Dokumentasjon av balansen (05.2013)

Ny Norsk Bokføringsstandard NBS 5 Dokumentasjon av balansen (05.2013) Ny Norsk Bokføringsstandard NBS 5 Dokumentasjon av balansen (05.2013) Innhold 1. Innledning og virkeområde 2. Lov og forskrift 3. Formål 4. Balanseposter og verdier 5. Ubetydelige balanseposter 6. Typer

Detaljer

Dokumentasjon av balansen

Dokumentasjon av balansen Norsk bokføringsstandard NBS 5 (Mai 2013) Innhold 1. Innledning og virkeområde... 2 2. Lov og forskrift... 2 3. Formål... 4 4. Balanseposter og verdier... 4 5. Ubetydelige balanseposter... 5 6. Typer dokumentasjon...

Detaljer

BAPTISTENES TEOLOGISKE SEMINAR 1368 STABEKK

BAPTISTENES TEOLOGISKE SEMINAR 1368 STABEKK Årsregnskap for 2013 1368 STABEKK Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Fremmegård Regnskap DA Sætreskogveien 4 1415 OPPEGÅRD Org.nr. 993508764 Utarbeidet

Detaljer

Resultatregnskap. BSK skiskyting. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. BSK skiskyting. Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note 2013 2012 Aktivitetsinntekt 293 969 175 191 Annen driftsinntekt 0 22 200 Offentlig tilskudd 5 55 577 38 418 Sum driftsinntekter 349 546 235 809

Detaljer

Årsregnskap for 2014 VINDHARPEN BARNEHAGE SA 5237 RÅDAL

Årsregnskap for 2014 VINDHARPEN BARNEHAGE SA 5237 RÅDAL Årsregnskap for 2014 5237 RÅDAL Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Utarbeidet av: Paradis Regnskap AS Sandbrekkeveien 18 5231 PARADIS Utarbeidet med: Org.nr. 999054463 Total Arsoppgjør Resultatregnskap

Detaljer

Trond Kristoffersen. Klassifikasjon. Finansregnskap. Balansen. Aksjer 4. Egenkapital og gjeld. Aksje. Klassifikasjon, jf. rskl.

Trond Kristoffersen. Klassifikasjon. Finansregnskap. Balansen. Aksjer 4. Egenkapital og gjeld. Aksje. Klassifikasjon, jf. rskl. Trond Kristoffersen Finansregnskap Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd Balansen Egenkapital

Detaljer

Årsregnskap 2012 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2012 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2012 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2012 2011 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 11 543 745 9 367 350 Annen driftsinntekt

Detaljer

Kunde: Gj.gått dato/sign: Side: Side 1 av 7

Kunde: Gj.gått dato/sign: Side: Side 1 av 7 Side 1 av 7 1 Generelt opplysningsplikt Denne sjekklisten dekker minimumskrav for små foretak (jfr. definisjon i RL 1-6). Det er utarbeidet en egen sjekkliste for mellomstore og store foretak. Obligatoriske

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 29. regnskapsår 2012 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive-/trykkfeil i rapporten. ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården

Detaljer

FINANSINNTEKTER OG KOSTNADER

FINANSINNTEKTER OG KOSTNADER Årsregnskap 2014 RESULTATREGNSKAP Note 2014 2013 DRIFTSINNTEKTER Prosjektinntekter 29 048 893 28 557 743 Grunnbevilgning fra Norges Forskningsråd 4 056 735 4 371 581 Egne kompetansemidler 12 810 409 498

Detaljer

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986

Årsregnskap 2011 for. Studentkulturhuset i Bergen AS. Foretaksnr. 973199986 Årsregnskap 2011 for Studentkulturhuset i Bergen AS Foretaksnr. 973199986 Resultatregnskap Note 2011 2010 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 9 367 350 12 580 840 Annen driftsinntekt

Detaljer

Norsk RegnskapsStandard 1. Varer

Norsk RegnskapsStandard 1. Varer Norsk RegnskapsStandard 1 (Oktober 1992, revidert september 1998 og september 2009) 1. Innledning formål og virkeområde Denne standarden omhandler regnskapsmessig vurdering og spesifikasjon av varer. Hovedformålet

Detaljer

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2004

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2004 Note 1 - Regnskapsprinsipper SU Soft ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 31. regnskapsår 2014 ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i

Detaljer

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2003

SU Soft ASA - Noter til regnskap pr. 30.06.2003 Note 1 - Regnskapsprinsipper ASA utarbeider regnskapet i samsvar med regnskapsloven av 1998. Hovedregel for vurdering og klassifisering av gjeld. Eiendeler bestemt til varig eie eller bruk er klassifisert

Detaljer

Verdi og resultat. Metode for analyse av regnskapet. Vurderingsfeil Klassifiseringsfeil Periodiseringsfeil Kreativ regnskapsføring

Verdi og resultat. Metode for analyse av regnskapet. Vurderingsfeil Klassifiseringsfeil Periodiseringsfeil Kreativ regnskapsføring Metode for analyse av regnskapet Tilgjengelig informasjon Redigering, gruppering og korrigering Beregning av nøkkeltall og kontantstrømanalyser Analyse av Rentabilitet Likviditet Finansiering Soliditet

Detaljer

Foreløpig Norsk RegnskapsStandard. Nedskrivning av anleggsmidler. (Oktober 2002, revidert august 2007 og september 2009)

Foreløpig Norsk RegnskapsStandard. Nedskrivning av anleggsmidler. (Oktober 2002, revidert august 2007 og september 2009) Foreløpig Norsk RegnskapsStandard (Oktober 2002, revidert august 2007 og september 2009) 1. Innledning Denne standarden omhandler nedskrivning av anleggsmidler. Alle varige driftsmidler og immaterielle

Detaljer

! t. Årsregnskap. Finnbergåsen. Eiendom AS

! t. Årsregnskap. Finnbergåsen. Eiendom AS ! t j t Årsregnskap I 2010 Finnbergåsen Eiendom AS \ .,.... I;:.r,ll'",,:.r!...:.:r.rr.r..ti:tlt#tt::il:\: a: l r a. rt,,:t l!11!r::::: i1:::;:1::lirilil '.:, 1 Finnbergåsen Eiendom AS Eiendeler Note 2010

Detaljer

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM Årsregnskap for 2013 1712 GRÅLUM Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2013 Note 2013 2012 Salgsinntekt Sum driftsinntekter Lønnskostnad Avskrivning

Detaljer

Skatten kan skrives ut med en skattesats mellom 2 og 7 promille av skattegrunnlaget.

Skatten kan skrives ut med en skattesats mellom 2 og 7 promille av skattegrunnlaget. Eiendomsskatt Kommunestyret avgjør etter lov om eiendomsskatt til kommunene av 6.juni 1975 nr. 29 om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen. Vedtak om innkreving av eiendomsskatt skal fattes hvert

Detaljer

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår

ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår ÅRSRAPPORT AS Landkredittgården 30. regnskapsår 2013 Foto: Bjørn H. Stuedal (der ikke annet er angitt) Konsernet Landkreditt tar forbehold om mulige skrive /trykkfeil i rapporten. AS Landkredittgården

Detaljer

SANDNES TOMTESELSKAP KF

SANDNES TOMTESELSKAP KF SANDNES TOMTESELSKAP KF RESULTATREGNSKAP 31.12.2015 Regnskap Budsjett Regnskap Noter 31.12.2015 Driftsinntekt Salgsinntekter 3 256 333 192 264 006 289 198 708 213 Annen driftsinntekt 3 7 202 516 3 000

Detaljer

Trond Kristoffersen. Varelager. Varelager. Finansregnskap. Balansen. Egenkapital og gjeld. Varelager og anleggskontrakter 4.

Trond Kristoffersen. Varelager. Varelager. Finansregnskap. Balansen. Egenkapital og gjeld. Varelager og anleggskontrakter 4. Trond Kristoffersen Finansregnskap og anleggskontrakter Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd

Detaljer

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932

Årsregnskap. Årbogen Barnehage. Org.nr.:971 496 932 Årsregnskap 2013 Org.nr.:971 496 932 Resultatregnskap Note Driftsinntekter 2013 og driftskostnader 2012 Salgsinntekt 8 652 895 8 289 731 Sum driftsinntekter 8 652 895 8 289 731 Lønnskostnad 5, 6 7 006

Detaljer

Årsregnskap for 2013

Årsregnskap for 2013 Årsregnskap for 2013 Skjeberg Golfklubb Hevingen 1740 Borgenhaugen Org. nr. 863 937 922 mva. Innhold: - Resultatregnskap - Balanse - Noter - Årsberetning - Revisjonsberetning Produsent: Medlemsinntekter

Detaljer

Trond Kristoffersen. Oversikt. Aksjeselskap. Finansregnskap. Balansen. Egenkapitalen, jf rskl. 6-2. Egenkapital og gjeld. Regnskapsføring av skatt 4

Trond Kristoffersen. Oversikt. Aksjeselskap. Finansregnskap. Balansen. Egenkapitalen, jf rskl. 6-2. Egenkapital og gjeld. Regnskapsføring av skatt 4 Trond Kristoffersen Finansregnskap Regnskapsføring av skatt Eiendeler Anleggsmidler Immaterielle eiendeler Varige driftsmidler Finansielle anleggsmidler Omløpsmidler Varer Fordringer Investeringer Bankinnskudd

Detaljer

Resultatregnskap. BSK skiskyting. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. BSK skiskyting. Driftsinntekter og driftskostnader Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Note 2014 2013 Aktivitetsinntekt 343 694 293 969 Offentlig tilskudd 5 65 089 55 577 Sum driftsinntekter 408 783 349 546 Aktivitetskostnad 243 902 148

Detaljer

Årsregnskap 2013 for Reisa Elvelag

Årsregnskap 2013 for Reisa Elvelag Årsregnskap 2013 for Reisa Elvelag Foretaksnr. 974235919 Utarbeidet av: Halti Regnskap AS Autorisert regnskapsførerselskap Postboks 41 9156 STORSLETT Regnskapsførernummer Resultatregnskap Note 2013 2012

Detaljer

OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS 0581 OSLO

OPPLÆRINGSKONTORET I BILFAG OSLO OG AKERSHUS AS 0581 OSLO 0581 OSLO Innhold: Årsberetning Resultatregnskap Balanse Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2010 Årets basistilskudd Annen driftsinntekt Sum driftsinntekter Varekjøp Lønnskostnad Avskrivning

Detaljer

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 12

ANBEFALT STANDARD. Statlig RegnskapsStandard 12 ANBEFALT STANDARD Statlig RegnskapsStandard 12 Varebeholdninger Innholdsfortegnelse Innledning...2 Mål...2 Virkeområde...2 Definisjoner...3 Konkrete problemstillinger...3 Overordnede retningslinjer for

Detaljer

Årsregnskap 2010. for BRANN BATALJONEN BERGEN

Årsregnskap 2010. for BRANN BATALJONEN BERGEN Årsregnskap 2010 for BRANN BATALJONEN BERGEN Foretaksnr. 985 813 841 Resultatregnskap Note 2010 2009 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTNADER Driftsinntekter Salgsinntekt 938 795 1 219 163 Annen driftsinntekt

Detaljer

Årsregnskap. Association du Lycée Francais René Cassin d'oslo. Organisasjonsnummer: 976 837 622

Årsregnskap. Association du Lycée Francais René Cassin d'oslo. Organisasjonsnummer: 976 837 622 Årsregnskap 2014 Association du Lycée Francais René Cassin d'oslo Organisasjonsnummer: 976 837 622 Association du Lycée Francais René Cassin Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note Foreldrebetaling

Detaljer

Note 2014 2013 2012. Medlemsinntekter 1.054 1.088 1.128

Note 2014 2013 2012. Medlemsinntekter 1.054 1.088 1.128 Aktivitetsregnskap 2014 Resultatregnskap for perioden 01.01.-31.12. (NOK 1.000) Note 2014 2013 2012 Anskaffede midler Medlemsinntekter 1.054 1.088 1.128 Inntekter fra aktiviteter som oppfyller foreningens

Detaljer

Norges KFUK-KFUM - Speidere

Norges KFUK-KFUM - Speidere Norges KFUK-KFUM - Speidere REGNSKAPSPRINSIPPER Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk. Unntaksreglene for små foretak er brukt for alle poster hvor det foreligger

Detaljer

Årsregnskap. Landbrukstjenester Solør Odal

Årsregnskap. Landbrukstjenester Solør Odal Årsregnskap 2011 Landbrukstjenester Solør Odal Resultatregnskap Landbrukstjenester Solør Odal Driftsinntekter og driftskostnader Note 2011 2010 Salgsinntekter 1 728 285 1 351 005 Lønn og påslag 15 293

Detaljer

Resultatregnskap. BSK Freeski. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. BSK Freeski. Driftsinntekter og driftskostnader Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Note 2014 2013 Aktivitetsinntekter 376 920 466 137 Annen driftsinntekt 0 1 500 Offentlig tilskudd 5 50 525 37 663 Sum driftsinntekter 427 445 505 300

Detaljer

Innhold: Sendes til klienter og forretningsforbindelser hos. Årsoppgjør 2012: Forberedelser til årsavslutningen 2012

Innhold: Sendes til klienter og forretningsforbindelser hos. Årsoppgjør 2012: Forberedelser til årsavslutningen 2012 Informasjon fra Revisor nr 1/2012 Sendes til klienter og forretningsforbindelser hos Revisorkompaniet Tromsø AS Innhold: Årsoppgjør 2012: Forberedelser til årsavslutningen 2012 Regnskap: Endringer i Bokføringsloven

Detaljer

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM

HØYSAND VANN OG AVLØPSLAG SA 1712 GRÅLUM Årsregnskap for 2014 1712 GRÅLUM Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Resultatregnskap for 2014 Note 2014 2013 Serviceavgift Andre inntekter Sum driftsinntekter Lønnskostnad

Detaljer

VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD IKAS KREDITTSYSTEMER AS

VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD IKAS KREDITTSYSTEMER AS VI LEVER OG ÅNDER FOR Å GI VÅRE KUNDER BEDRE RÅD HOKKSUND INNHOLDSFORTEGNELSE Daglig leder 3 Styrets beretning 4 Resultatregnskap 6 Balanse 7 Noter 9 Revisors beretning 13 Ikas Kredittsystemer AS Stasjonsgate

Detaljer

SAMEIENE SKEIBO VELFORENING. Årsrapport for Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

SAMEIENE SKEIBO VELFORENING. Årsrapport for Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2013 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2013 2012 Driftsinntekter Salgsinntekt 2 322 959 307 264 Driftskostnader Lønnskostnad

Detaljer

Side 1 av 4 Storsalen Menighet NOTER TIL ÅRSREGNSKAPET FOR 213 Note 1 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og norsk regnskapsstandard for små foretak. Følgende regnskapsprinsipper

Detaljer

SKJEBERG GOLFKLUBB ÅRSBERETNING & REVIDERT REGNSKAP 2011 Del 2

SKJEBERG GOLFKLUBB ÅRSBERETNING & REVIDERT REGNSKAP 2011 Del 2 SKJEBERG GOLFKLUBB ÅRSBERETNING & REVIDERT REGNSKAP 2011 Del 2 1 INNKALLING TIL ÅRSMØTE DEL 2 Medlemmene i Skjeberg Golfklubb innkalles herved til årsmøte del 2 Torsdag 29 mars 2012 kl. 19:00 på klubbhuset,

Detaljer

Innhold. Grunnleggende regnskapsforståelse

Innhold. Grunnleggende regnskapsforståelse Innhold Del I Grunnleggende regnskapsforståelse 1 Innledning... 11 1.1 Hva er et regnskap?...12 1.2 Oversikt over boka...14 2 Regnskap som et informasjonssystem... 17 2.1 Innledning...18 2.2 Økonomisk

Detaljer

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk Klassifisering og vurdering av balanseposter

Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk Klassifisering og vurdering av balanseposter WarrenWicklund Multi Strategy ASA Noter til regnskapet for 2003 Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven av 1998 og god regnskapsskikk Klassifisering og vurdering av balanseposter

Detaljer

Sykehuset Telemark HF Revisjon av årsregnskapet for 2012

Sykehuset Telemark HF Revisjon av årsregnskapet for 2012 www.pwc.no Sjekkliste for dokumentasjon av regnskapsposter Sykehuset Telemark HF Revisjon av årsregnskapet for 2012 Dette dokument angir den regnskapsdokumentasjon vi ber dere fremlegge til vår revisjon

Detaljer

Note 2010 2009 2008. Medlemsinntekter 1.130 1.172 1.212

Note 2010 2009 2008. Medlemsinntekter 1.130 1.172 1.212 Aktivitetsregnskap 2010 Resultatregnskap for perioden 01.01.-31.12. (NOK 1.000) Note 2010 2009 2008 Anskaffede midler Medlemsinntekter 1.130 1.172 1.212 Inntekter fra aktiviteter som oppfyller foreningens

Detaljer

STORSALEN MENIGHET. Resultatregnskap DRIFTSINNTEKTER OG -KOSTNADER

STORSALEN MENIGHET. Resultatregnskap DRIFTSINNTEKTER OG -KOSTNADER STORSALEN MENIGHET Resultatregnskap DRIFTSINNTEKTER OG -KOSTNADER Note 214 213 Salgsinntekt 4 755 364 4 887 162 Annen driftsinntekt 2 469 38 2 658 34 Sum driftsinntekter 1, 7, 11 7 224 673 7 545 195 Varekostnad

Detaljer

LØVLIA BOLIGSAMEIE 2008 FJERDINGBY

LØVLIA BOLIGSAMEIE 2008 FJERDINGBY Årsregnskap for 2014 2008 FJERDINGBY Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Revisjonsberetning Utarbeidet av: Aconte Økonomi Sundgata 1 2080 Eidsvoll Org.nr. 986998055 Utarbeidet med: Total

Detaljer

2014 Deliveien 4 Holding AS Årsberetning

2014 Deliveien 4 Holding AS Årsberetning 2014 Årsberetning Virksomhetens art og lokalisering Selskapet ble stiftet 25.07.2011. Selskapet holder til i lokaler i Beddingen 10 i Trondheim Kommune. Selskapets virksomhet består av å investere i, eie,

Detaljer

Årsregnskap. Sørumsand ASVO AS

Årsregnskap. Sørumsand ASVO AS Årsregnskap 2009 Resultatregnskap Drifts inntekte r og driftskostnade r Note 2009 2008 Salgsinnækter Tilskudd Sum driftsinntekter Varekostnader Lønnskostnader m.m Avskrivning på driflsmidbr Annen driftskostrad

Detaljer

Regnskapsprinsipper. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter

Regnskapsprinsipper. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester

Detaljer

Den norske Revisorforening / Den norske Revisorforenings Servicekontor

Den norske Revisorforening / Den norske Revisorforenings Servicekontor Den norske Revisorforening / Den norske Revisorforenings Servicekontor RESULTATREGNSKAP DnR DnRS Noter 2004 2003 2004 2003 Medlemskontingent/Serviceavgift 4 813 283 4 678 486 13 938 519 13 611 895 Salgsinntekt

Detaljer

RESULTAT. Normisjon Region Østfold. Note 2014 2013 Driftsinntekter og driftskostnader SUM DRIFTSINNTEKTER 8 699 271 8 416 952

RESULTAT. Normisjon Region Østfold. Note 2014 2013 Driftsinntekter og driftskostnader SUM DRIFTSINNTEKTER 8 699 271 8 416 952 RESULTAT Normisjon Region Østfold Note 2014 2013 Driftsinntekter og driftskostnader Salgsinntekter 3 579 640 2 855 594 Gaver 3 918 794 4 712 576 Messer, basarer og lotteri 44 360 59 423 Tilskudd 548 798

Detaljer

463 Jardin Foya Blanca BA

463 Jardin Foya Blanca BA 463 Jardin Foya Blanca BA Årsregn skap 463 Jardin Foya Blanca BA Inntekter Note Budsjett 2012 Innbetalt fellesutgifter 3 545 950 4 539 569 3 807 400 Tillegg fellesutgifter 462 461 529 700 540 000 Innbetalt

Detaljer

FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER 937 968 1 994 060 2 Finansposter 2-216 571 1 293 321

FINANSINNTEKTER OG -KOSTNADER 937 968 1 994 060 2 Finansposter 2-216 571 1 293 321 Resultatregnskap Mor Konsern 2004 2003 Note Note 2004 2003 DRIFTSINNTEKTER OG DRIFTSKOSTN. 81 468 833 72 447 588 11 Medlemskontingent 11 81 468 833 72 447 588 7 766 472 6 982 418 OU-midler 7 766 472 6

Detaljer

SUNNE KOMMUNER - WHOS NORSKE NETTVERK 0185 OSLO

SUNNE KOMMUNER - WHOS NORSKE NETTVERK 0185 OSLO Årsregnskap for 2014 0185 OSLO Innhold Resultatregnskap Balanse Noter Årsberetning Utarbeidet av: Christiania Regnskapskontor AS Postboks 375 0102 OSLO Org.nr. 984868650 Utarbeidet med: Total Årsoppgjør

Detaljer

1. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Finansiell utvikling pr. 1. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 25.04.

1. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT. Om Komplett Bank ASA. Finansiell utvikling pr. 1. kvartal 2014. Øvrige opplysninger. Oslo, 25.04. Oslo, 25.04.2014 1. KVARTAL 2014 DELÅRSRAPPORT Om Komplett Bank ASA Komplett Bank ASA startet opp bankvirksomhet den 21. mars 2014, samme dag som selskapet mottok endelig tillatelse av offentlige myndigheter

Detaljer

ÅRSRAPPORT 01.01. 31.12 2013 STYRETS ÅRSRAPPORT. RESULTATREGNSKAP, BALANSE, KONTANTSTRØMANALYSE OG NOTER. AVDELINGSREGNSKAP. REVISJONSBERETNING.

ÅRSRAPPORT 01.01. 31.12 2013 STYRETS ÅRSRAPPORT. RESULTATREGNSKAP, BALANSE, KONTANTSTRØMANALYSE OG NOTER. AVDELINGSREGNSKAP. REVISJONSBERETNING. ÅRSRAPPORT 01.01. 31.12 2013 STYRETS ÅRSRAPPORT. RESULTATREGNSKAP, BALANSE, KONTANTSTRØMANALYSE OG NOTER. AVDELINGSREGNSKAP. REVISJONSBERETNING. STIFTELSEN STEINERSKOLEN I LILLEHAMMER Org.nr. 971 534 818

Detaljer

Årsregnskap 2014 for Orkanger Idrettsforening

Årsregnskap 2014 for Orkanger Idrettsforening Årsregnskap 2014 for Orkanger Idrettsforening Foretaksnr. 976431618 Utarbeidet av: Optimal Regnskap AS Autorisert regnskapsførerselskap Orkdalsveien 67 7300 ORKANGER Regnskapsførernummer 986464492 Årsberetning

Detaljer

(org. nr. 971 339 993)

(org. nr. 971 339 993) Årsregnskap 2014 Naturvernforbundet I Rogaland (org. nr. 971 339 993) Organisasjonsnr.: 971 339 993 RESULTATREGNSKAP Note 2014 2013 Salgsinntekt 145 455 131 364 Offentlig støtte 1 194 521 1 008 085 Utleieinntekter

Detaljer

Resultatregnskap. Bærum Skiklubb Alpin. Driftsinntekter og driftskostnader

Resultatregnskap. Bærum Skiklubb Alpin. Driftsinntekter og driftskostnader Resultatregnskap Driftsinntekter og driftskostnader Note Salgsinntekt 2 813 304 2 818 853 Annen driftsinntekt 5 548 588 Offentlig tilskudd 5 187 475 52 121 Sum driftsinntekter 3 006 328 2 871 561 Varekostnad

Detaljer

Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet i året, 19 500 x 0,30 = 5 850,- 13 650,- Gruppe b, Goodwill 100 000 x 0,20 = 20 000,- 80 000,-

Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet i året, 19 500 x 0,30 = 5 850,- 13 650,- Gruppe b, Goodwill 100 000 x 0,20 = 20 000,- 80 000,- 1 Oppgavesett 19 (R. h 01) LØSNINGSFORSLAG OPPGAVE 1 (osl19.doc) ajour v15 Spørsmål 1, Saldoavskriving og restsaldo, sktl. 14-40 til 14-47. Avskrivning Saldo 31.12.X2. Gruppe a, Kontormaskiner, anskaffet

Detaljer

Årsregnskap. Tromsø ryttersportsklubb

Årsregnskap. Tromsø ryttersportsklubb Årsregnskap 2014 Tromsø ryttersportsklubb org nr 971 578 289 Utarbeidet av: Økonor Tromsø, Account-IT AS Pb 2034 9265 TROMSØ autorisert regnskapsførerselskap Resultatregnskap Tromsø Ryttersportsklubb Driftsinntekter

Detaljer

RESULTAT. Normisjon region Agder. Salgsinntekter 1 152 753 110 905

RESULTAT. Normisjon region Agder. Salgsinntekter 1 152 753 110 905 RESULTAT Normisjon region Agder Driftsinntekter og driftskostnader Note 2013 2012 Salgsinntekter 1 152 753 110 905 Gaver 1 3 174 540 2 942 761 Regioninntekter 1 1 651 550 1 697 253 Testamentariske gaver

Detaljer

SENIORNETT NORGE Regnskap Regnskap Regnskap Resultatregnskap Note 31.12.2014 31.12.2013 31.12.2012

SENIORNETT NORGE Regnskap Regnskap Regnskap Resultatregnskap Note 31.12.2014 31.12.2013 31.12.2012 Årsregnskap 2014 SENIORNETT NORGE Regnskap Regnskap Regnskap Resultatregnskap Note 31.12.2014 31.12.2013 31.12.2012 INNTEKTER Salgsinntekter Annen driftsinntekt Salgsinntekter med mva 0 5 050 0 Salgsinntekter

Detaljer

Byen Vår Gjøvik Org.nr: 994918125. Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger

Byen Vår Gjøvik Org.nr: 994918125. Årsrapport for 2010. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Årsrapport for 2010 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noteopplysninger Årsberetning 2010 Byen Vår Gjøvik Adresse: Postboks 25, 2801 GJØVIK MVA Virksomhetens art Byen Vår Gjøvik er

Detaljer

Noter til regnskapet for 2015 Fosen Folkehøgskole

Noter til regnskapet for 2015 Fosen Folkehøgskole Noter til regnskapet for 2015 Fosen Folkehøgskole Note 1 - Regnskapsprinsipper Generelt Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. Fram til 2004 har særbestemmelser

Detaljer

Årsavslutningen Regnskapsavslutninger. Oppgaver og bokføring ved årsslutt. Oppgaver. Oppgaver og planlegning Hjelpemidler.

Årsavslutningen Regnskapsavslutninger. Oppgaver og bokføring ved årsslutt. Oppgaver. Oppgaver og planlegning Hjelpemidler. Årsavslutningen Regnskapsavslutninger g Oppgaver og planlegning Hjelpemidler Oppgaver og bokføring ved årsslutt Arbeidsoppgaver Vurderinger og estimater Bokføring av tilleggs- og avslutnings- posteringer

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Årsregnskap 2013. Naturvernforbundet i Rogaland (org. nr. 971 339 993)

Årsregnskap 2013. Naturvernforbundet i Rogaland (org. nr. 971 339 993) Årsregnskap 2013 Naturvernforbundet i Rogaland (org. nr. 971 339 993) Naturvernforbundet i Rogaland Organisasjonsnr.: 971 339 993 RESULTATREGNSKAP Note 2013 2012 Salgsinntekt 131 364 133 052 Offentlig

Detaljer

Regnskapsprinsipper. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter

Regnskapsprinsipper. Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter Regnskapsprinsipper Årsregnskapet er satt opp i samsvar med regnskapsloven og god regnskapsskikk for små foretak. a) Driftsinntekter Inntektsføring ved salg av varer skjer på leveringstidspunktet. Tjenester

Detaljer

Aktuele SATSER 1. januar 10

Aktuele SATSER 1. januar 10 Aktuelle SATSER 1. januar 10 AVGIFTSSATSER 2010 Arbeidsgiveravgift Sone Ordinære næringer Landbruk og fiske I 14,1 % 14,1 % I a 10,6 % / 14,1 % 1) 10,6 % II 10,6 % 10,6 % III 6,4 % 6,4 % IV 5,1 % 5,1 %

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GOL07 (v15) OPPGAVE A 1) Leieinntekter tomannsbolig: Forutsatt lik leieverdi pr. kvm så blir leieinntekten skattepliktig når eier benytter mindre enn halve leieverdien selv

Detaljer

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2015. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning

Oslo Fallskjermklubb. Årsrapport for 2015. Årsberetning. Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter. Revisjonsberetning Årsrapport for 2015 Årsberetning Årsregnskap - Resultatregnskap - Balanse - Noter Revisjonsberetning Resultatregnskap Note 2015 2014 Driftsinntekter Salgsinntekt 6 210 528 5 796 681 Annen driftsinntekt

Detaljer

Lov om regnskapsplikt. Ny regnskapslov

Lov om regnskapsplikt. Ny regnskapslov Lov om regnskapsplikt Ny regnskapslov Målsettinger med lovendring Gjennomføre EUs regnskapsdirektiv Tilpasning til internasjonale regnskapsregler (IFRS) Noen forenklinger for de minste selskapene, men

Detaljer

ÅRSBERETNING 2013 NÆRINGSBYGG HOLDING I AS

ÅRSBERETNING 2013 NÆRINGSBYGG HOLDING I AS ÅRSBERETNING 2013 NÆRINGSBYGG HOLDING I AS Virksomhetens art har som formål å eie og drive eiendommer, enten direkte eller indirekte gjennom andre selskaper. Selskapet har forretningsadresse i Trondheim.

Detaljer