Prosjektrapport fra delprosjekt: Vurdering for læring
|
|
- Asbjørn Andresen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 OMSTILLING VI SKAPER FRAMTIDENS TJENESTER Prosjektrapport fra delprosjekt: Vurdering for læring
2 Innhold Hvorfor Omstilling 2012?...3 Mål for prosjektområdet...3 Mandat for delprosjektet...3 Prosjektgruppe...3 Kort beskrivelse av delprosjektets arbeidsmetodikk...3 Interessenter - involvering og dialog...3 Oppsummering anbefalinger...4 Dagens situasjon...4 Anbefalinger...4 Bidrag til måloppnåelse...4 Konsekvenser av anbefalingene...5 Kvalitet i tjenestene?...5 Konsekvenser for brukerne?...5 Konsekvenser for prosjektområdet?...5 Konsekvenser for medarbeiderne?...5 Konsekvenser for andre prosjektområder / enheter / tjenester?...5 Effekt av anbefalingene i Effekt av anbefalingene i Konkretisering av tiltak med økonomisk effekt...5 Risiko...6 Hvorfor Omstilling 2012? Vi skal utvikle en fremtidsrettet og effektiv organisasjon med tydelig avklart
3 kvalitetsnivå på tjenestene Vi skal ha innbyggervekst for å bedre kommunens alderssammensetning, skaffe nødvendig kompetanse og arbeidskraft og øke kommunens inntekter Vi skal sørge for optimalt læringsutbytte hver dag. Vi skal sørge for å gi våre barn og unge nødvendig kompetanse og motivasjon til å gjennomføre hele opplæringsløpet (fra 0 år) Vi skal bidra til at brukerne er aktive deltakere i alle livsfaser, ved å etablere helse- og omsorgstjenester som hindrer og utsetter hjelpebehov Vi skal utvikle Kongsvinger kommune til en helsefremmende organisasjon som utvikler potensialet hos alle medarbeidere Vi skal redusere kommunens driftsutgifter med ca 35 millioner, slik at vi får en sunn økonomi med nødvendig handlingsrom Mål for prosjektområdet Oppvekst skal sørge for optimalt læringsutbytte hver dag. Vi skal sørge for å gi våre barn og unge kompetanse og motivasjon for å lykkes med hele opplæringsløpet (fra 0 år). Mandat for delprosjektet Vi ønsker å holde fokus på vurdering for læring. Lovverket. Hva er målet for vurdering av ulike aldersgrupper? Vi ønsker å se på vurdering for læring i et utvidet perspektiv. a) fra 0 år b) Hva skal vurderes innen oppvekst? Diskutere begrepssettet: vurdering for læring - for hele oppvekst og hjelpetjenestene. Risikoutsatte barn påpeke det viktige at alle enheter jobber sammen. Vedrørende punktet om standardiserte rutinesett/vurderingskriterier: c) Lage et rutinesett fra 0 år og oppover, som er preget av et overordnet
4 likt menneskesyn - den røde tråden. d) Fokus på framovermeldinger e) Oversikt over kartlegginger f) Lage systemer og metoder som er enkle og rasjonelle g) Se på IKT-løsninger h) Overføringsmøter/rutiner ved overganger mellom barnehage - skole og barneskole ungdomsskole og ungdomsskole videregående skole Lage implementeringsplan Innsparing/rasjonalisering Prosjektgruppe Delprosjektleder Mari Anne Rapstad Prosjektmedlem Berit Johnsrud Prosjektmedlem Anne Brænden Prosjektmedlem Knut Olav Nordseth Prosjektmedlem Mona Kvale Prosjektmedlem Anne Marit Woll Prosjektmedlem Anne Kjersti Digerud Kort beskrivelse av delprosjektets arbeidsmetodikk Det er blitt avholdt en rekke møter med meget godt oppmøte av prosjektmedlemmene. Mellom møtene har medlemmene jobbet både enkeltvis eller noen sammen. Det har vært samarbeid og samhandling med andre delprosjekter. Interessenter - involvering og dialog Hvordan har ulike interessenter blitt involvert i prosjektprosessen? Delprosjektets interessenter Dialog / involvering? Informasjon?
5 Foresatte Spørreskjema Kommunens hjemmeside Ansatte i oppvekstsektoren Elever Rådmannsteam, prosjektleder og andre interesserte Dialog og informasjon underveis Elevrådet ved Tråstad ungdomsskole Ved behov underveis Underveis Synspunkter fra foresatte Det ble enighet om å sende ut et spørreskjema til foresatte i noen grunnskoler for å høre hvordan de var fornøyd med nåværende vurderingsordning. Spørsmålene er foreslått av et veilederkorps som hadde et samarbeid med Tråstad ungdomsskole. 25 hjem ved hver skole fikk spørreskjema tilsendt i papirversjon. Svarene vises på følgende samleskjema: TRÅSTAD UNGDOMSSKOLE
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
16
17 Synspunkter fra elever: Tegn på god praksis 1. Elevene får tydelige og konkrete læringsmål for perioder og timer ( dette skal du kunne -mål. Ikke dette skal du gjøre -mål). Dette sa elevene 1 Vi mener vi får konkrete læringsmål for perioden/uken/timen det står på planen. 2. Ved avslutning av perioder og timer legger lærerne til rette for oppsummering og refleksjon rundt måloppnåelse. 3. Elevene får begrunnet og konkret tilbakemelding om hvordan de ligger an i forhold til kompetansemålene. 4. Elevene får konkret og spesifikk informasjon om hva de skal gjøre for å nå høyere måloppnåelse. 2.Vi mener at lærerne kan bli bedre på å legge til rette for oppsummering og refleksjon rundt måloppnåelse ved avslutning av perioder og timer. 3. Noen lærere er flinke på å begrunne og gi konkret tilbakemelding på hvordan man ligger an i forhold til kompetansemålene, men dette kan det jobbes med. XX er spesielt flink! 4. Ja, vi får konkret informasjon om hva vi kan gjøre for å få høyere grad av måloppnåelse. 5. Elevene vet hvilke mål de jobber mot (periode/uke/time) 5. Vi mener det kan forklares bedre hvilke læringsmål vi jobber mot (periode/uke/time), og gå mer gjennom det.
18 6. Elevene vet hva de skal gjøre for å nå målene. 6. For å nå læringsmålene må man jobbe. 7. Elevene vurderer jevnlig egne arbeider. 7. Nei, vi får ikke trening i å vurdere egne arbeider sett i forhold til læringsmålene 8. Elevene opplever vurderingen som motiverende for videre læring 8. Det spørs hvordan vurderingene er, positivt/negativt om vi blir motiverte for videre arbeid etter at vi har fått vurdering fra lærerne. Oppsummering anbefalinger Tidlig innsats fra 0 år. (pkt.a.1.1, B 4.1, C 6.1, D 5.1 i temaplanen)
19 Sped- og småbarnsteam 0 6 år. Tverrfaglig tilnærming og innsats Vi kan bare endre fortiden til dem som ennå ikke født. Derfor er forebygging så viktig! Bakgrunn Små barn er totalt avhengige av sine omsorgsgivere for sin psykiske og fysiske utvikling. Hjelp til barnet må i det alt vesentlige skje gjennom og i samarbeid med de primære omsorgsgivere. Dette krever en tverrfaglig og helhetlig innsats og tilnærming. For sårbare barn vil selv små mangler i responderende atferd og bekreftelse, eller andre forstyrrelser i samspillet som varer over tid, kunne føre til mer eller mindre alvorlige psykiske og utviklingsmessige forstyrrelser dersom de ikke får andre korrigerende relasjonserfaringer. Der hvor både omsorgsperson og barn er sårbare, er risikoen størst for en uheldig utvikling. Tidlig innsats overfor små barn i familier med flere utfordringer, handler om et bredt utvalg av tilnærminger og metoder. Disse har som mål å fremme barns utvikling gjennom å styrke omsorgspersonens sensitivitet overfor barnet og forståelse av barnets behov. Forankring: Helsestasjonen.
20 Barn og unge enheten Helsestasjonen Barnevernstjenesten Tiltakstjeneste for pedagogikk og psykologi Sped- og småbarnsteam Mandat : Oppdage tidlig nok Gi hjelp og støtte tidlig Forbygge tidlig gjennom tiltak som fremmer sped- og småbarns psykiske helse Mottaksteam/drøftingsteam: Enhetsleder Barn og Unge enheten Fagleder Helsesøstertjenesten Fagleder Barneverstjenesten Fagleder Tiltakstjeneste for ped.spyk Nye saker drøftes på fagledermøte hver tirsdag fra kl Tverrfaglig tilnærming i forhold til tidlig innsats drøftes. Tilbud - tiltak: Støttesamtaler med forelde/foresatte Fokus på samspill og tilknytning Individuelt tilpasset støtte og veiledning Samspillsveiledning, direkte og/eller videobasert Familiesamtaler Hjemmebesøk Veiledning til barnehagen Samarbeid med andre COS Circle of Security - tilknytningsbasert behandlingsmetode. Logoped; kan for eksempel være med i foreldresamtaler på helsestasjonen. PMT-O
21 Med mer Fagpersoner/kompetanse: Psykolog Helsesøster/Marte Meo-terapeut Familieterapeut, Barnevernspedagog Spesialpedag/Marte Meo-terapeut Spesialpedagog/ Marte Meo-supervisor. Logoped Spesialpedagog med viderutdanning i sped- og småbarns psykiske helse. Målgruppe: Barnet 0 6 år Mistrivsel Søvnvansker Grensesetting Tilbaketrukkethet Sinne/raseri Spesifikke vansker/funksjonshemninger Forsinket språkutvikling Traumer/kriser Familier som opplever vansker i samspill mellom barnet og de voksne Psykisk syke foreldre/foresatte Opplevelse av utslitthet/utilstrekkelighet Belastning i barnets miljø Belastende livshistorie Tidligere psykiske problemer Rusproblemer Ung alder Konfliktfull/vanskelig relasjon til egen mor/foreldre Konfliktfylt forhold til barnefar/ konflikter i par-relasjonen Sosioøkonomiske vansker Lite nettverk Alene med omsorgen for barnet
22 Ammer ikke barnet Anbefalinger fortsetter: Flere helsesøstre (Løser utfordringer på et lavt nivå) Flere helsesøstre i skolen (Uansett utfordringer raskt på plass) En utvidet og framtidsrettet helsestasjon Utvikle samhandlingsrutinene. Konkretisering (i enkeltsaker og i overganger) Rolleavklaringer. Klare beslutninger på alle nivåer. Forventningsavklaringer. Et felles system for vurdering i grunnskolene i Kongsvinger må på plass. Vår gruppe har sett på IKT-løsninger i denne sammenheng. Det må arbeides videre med den saken. System for kompetanseheving av pedagoger. (kursing og veiledning). Mye av det vi anbefaler, må utredes videre.
23 Dagens situasjon Ulik praksis Det er tidligere gjort en god del arbeid knyttet opp mot vurdering i skolen. Noen skoler har arbeidet med dette i ulike nettverk. Sju av Kongsvingerskolene har arbeidet i et nettverk med temaet Vurdering i ett år. Der ble man blant annet enige om begrepene som skulle brukes i forhold til måloppnåelse. Fagnettverkene skulle arbeide videre med dette temaet. Det er for tiden ulik praksis ved skolene. Noen har utarbeidet gode rutiner etter det vi ble enige om og har gode erfaringer med det. (Se synspunkter fra foresatte) Andre synes egen praksis fungerer bra. Oppad brukes som et verktøy av flere skoler. Noen få bruker egne skjema. Uklare forventninger For dårlige samhandlingsrutiner Beslutningsvegring (?) Man kan for lite om hverandre
24 Anbefalinger
25
26 Punktene i temaplanen om foreldresamarbeid blir ivaretatt av gruppe 2. Punktet i temaplanen om forsterket skole blir ivaretatt av gruppe 4.
27 Overganger Overgang barneskole ungdomsskole Dagens situasjon preges av mange tilfeldigheter når det gjelder overlevering av informasjon. Vi ønsker en profesjonalisering av overgangsrutiner. Følgende informasjon om enkeltelever bør etter vår mening overføres. - Informasjonen bør være klar til møtet med representanter fra ungdomstrinnet. - Det bør lages et enkelt overføringsskjema som fylles ut av avleverende skole - Foreldre bør ha godkjent denne informasjonen og ha mulighet til å komme med tilleggsopplysninger. Faglig ståsted Faglig ståsted som læringshistorikk i Vokal. Det forutsetter at vi har en minstestandard for hvilke tester som legges inn i Vokal. Har eleven spesielle tilretteleggingsbehov? (fysisk, faglig, sosialt) Sykdommer eller funksjonshemminger skolen må kjenne til. Kontakt med hjelpeapparatet Er eleven meldt PPT. Hvorfor ble barnet meldt? Hva ble resultatet? Har eleven/skolen på hjelp av BUE? (saksbehandler) Har eleven tiltak gjennom BUP? Barn med behov for spesialpedagogiske tiltak Hvilke avvik fra læreplanen er blitt gjort? innhold metoder annen tilrettelegging Behov for egne overføringsmøter? Minoritetsspråklige barn Morsmål? Hvor lenge har barnet gått i norsk skole? Behov for morsmålsopplæring/ to-språklig fagopplæring? Har foreldrene behov for tolketjester? Undervises eleven etter Læreplan i norsk for språklige minoriteter? I tilfelle, hvilket nivå er eleven på? (jfr kartleggingsverktøyet til læreplanen) Annet Her kan skole/foreldre komme med tilleggsopplysninger.
28 Overgang ungdomsskole videregående skole. Utdanningsvalg alle elever Faget utdanningsvalg som elevene har alle tre årene på ungdomstrinnet har som formål å knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen. Slik at arbeidet med å få elevene til å velge rett slik at man unngår; Omvalg i videregående skole Drop-outs i videregående skole begynner allerede på 8.trinn Vi har Lokal læreplan for utdanningsvalg (regionalt samarbeid). Planen beskriver alle rutiner i forbindelse med overgang grunnskole videregående skole. Tiltak: Denne planen er foreslått revidert i det regionale rektornettverket. Møte er planlagt allerede. Arbeidslivsfag kan velges Faget arbeidslivsfag tilbys som alternativ til annet fremmedspråk og språklig fordyping. Her får elever som er interessert i det mulighet til å fordype seg i yrkesfaglige utdanningsprogrammer i videregående skole. I dag er det bare Tråstad som har dette tilbudet. Tiltak: Arbeidslivsfag innføres i alle ungdomsskolene NY GIV de 10% svakeste. NY GIV er et prosjekt som går ut Her får de 10 % svakeste elevene i 10.trinn et intensivkurs i lesing, skriving og regning den andre terminen av skoleåret. Denne satsningen er ikke evaluert godt nok ennå. Tiltak: Det bør tas stilling til om dette tilbudet skal gis også etter Innsøking til videregående skole. Innsøkingen styres av fylkeskommunen. Elevene søkes inn; særskilt, ordinært m/spes. ped, ordinært som meldingselev, ordinært. Tiltak: Redusere antall elever som søkes inn på videregående skole med karakterfritak. (Ønske fra de videregående skolene).
29 Kartleggingsverktøy: 1.trinn : Bokstavtesten av G.S Ofteland (tidlig høst og januar) Carlsten SOL Karlegging av leseferdighet (utdanningsdir.) Kartlegging av tallforståelse og refgneferdighet (utdanningsdir.) 2.-3.trinn Carlsten Kartlegging av leseferdighet (utdanningsdir.) SOL M2, M3- Vår Kartlegging av tallforståelse og refgneferdighet (utdanningsdir.) (obligatorisk for 2.trinn, frivillig for 3.trinn). Som tillegg kan en benytte disse testene : Alle teller OL 64, OL 120 Mini SL 1 og Mini SL trinn SOL Carlsten M-prøvene Nasjonaleprøver ( for 5.trinn) Ordkjedetesten For elever med norsk som andre språk: TOSP ( tospråklig prøve) Som tillegg kan benyttes: Setningsleserprøven Alle teller
30 For å teste mer: Språk 6-16, Arbeidsprøven ( enkelte deler). Dette er en oversikt over det som kan benyttes. Gruppa vår synes det er i meste laget. Vi anbefaler derfor at det arbeides videre med å finne en felles oversikt med de testene man virkelig trenger. Fagnettverkene for basisfagene i grunnskolen kan ta seg av noe av dette. Vokal vil være et godt hjelpemiddel for registrering av resultatene. Bidrag til måloppnåelse Hvordan / på hvilke måte vil delprosjektets anbefalinger kunne bidra til effektmålet for prosjektområdet? Viktig å ha et sterkt fokus på beredskap for læring, vurdering for læring og et optimalt læringsutbytte. Barn må gis beredskap for læring. Viktig med rask og profesjonell hjelp. Avklaringer Hvilke avklaringer må gjøres for å kunne gjennomføre anbefalingene? Avklare hvem som skal jobbe videre med punktene i temaplanen. Må bli gitt/avsatt tid til det. Få på plass avklaringer med andre grupper og med andre forslag. Forventningsavklaringer i forhold til våre ønsker og behov. Vedtak må gjøres.
31 Konsekvenser av anbefalingene Kvalitet i tjenestene? Ved å gjennomføre delprosjektets anbefalinger, hva vil dette ha å si for kvalitet på tjenestene innen prosjektområdet? Økt læringsutbyttet Kvalitetsøkning på tjenestene Konsekvenser for brukerne? Hvilke konsekvenser vil delprosjektets anbefalinger ha for brukerne av tjenestene innen prosjektområdet (oppvekst, helse/omsorg, samfunn eller administrasjon/stab/støtte/ledelse)? Tydelighet Avklaring av forventninger Systemet er gjenkjennbart Konsekvenser for prosjektområdet? Hvilke konsekvenser vil delprosjektets anbefalinger ha for prosjektområdet? Organisatorisk, bemanningsmessig m.v Bedrer samhandlingsrutinene. Mer effektivt. Besparende på sikt. Konsekvenser for medarbeiderne? Hvilke konsekvenser vil delprosjektets anbefalinger ha for medarbeiderne innen prosjektområdet? Gode rutiner Forutsigbarhet Tydelige og avklarte forventninger
32 Konsekvenser for andre prosjektområder / enheter / tjenester? Hvilke konsekvenser vil delprosjektets anbefalinger ha for andre prosjektområder? Oppvekst: se overnevnte punkter Vil bli konsekvenser for B&U-enheten Skoler og barnehager: flytte fokus over til læring Effekt av anbefalingene i 2013 Hvilken økonomisk effekt vil delprosjektets anbefaling kunne få i 2013? Vi ser ingen økonomisk effekt på kort tid. Effekt av anbefalingene i 2014 Hvilken økonomisk effekt vil delprosjektets anbefaling kunne få i 2014/på lengre sikt? Viser til punktene i temaplanen Konkretisering av tiltak med økonomisk effekt Beskrivelse tiltak Vurdering av effekt Se skjema Risiko Hvilke risikoer kan oppstå ved gjennomføring av tiltakene og hvordan anbefaler delprosjektet minimere risikoene? Risikoområder Sannsynlighet (høy/middel/lav) Konsekvens (stor/middels/liten) Hvordan minimere risikoen? Ledelse Høy Stor Skape felles forståelse.
33 Ta tydelige og gode beslutninger Implementering Stor Avhengig av godt forarbeid Forskjellige lokale kulturer (fag, enhetsvise, og i møtet mellom disse) Høy Stor Informasjon, deltagelse og lojalitet Implementering Viser til implementeringsplanen i Gruppe 2 : Foreldresamarbeid der Britt-Marie Paulsson er gruppeleder. «INGEN KOMMER TIL FJELLS PÅ FLAT VEG»
PLAN FOR OVERGANGER for barn og unge
PLAN FOR OVERGANGER for barn og unge (oppdatert 21.05.13) KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01 A: Postmottak, 2226 Kongsvinger E: postmottak@kongsvinger.kommune.no
Detaljer;-) PLAN FOR OVERGANGER. for barn og unge. KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no. (pr. 26.03.14) T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01
PLAN FOR OVERGANGER ;-) for barn og unge (pr. 26.03.14) KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01 A: Postmottak, 2226 Kongsvinger E: postmottak@kongsvinger.kommune.no
DetaljerOMSTILLING 2012 - VI SKAPER FRAMTIDENS TJENESTER. Prosjektrapport for delprosjekt: Standardisering versus handlingsrom
OMSTILLING 2012 - VI SKAPER FRAMTIDENS TJENESTER Prosjektrapport for delprosjekt: Standardisering versus handlingsrom KONGSVINGER KOMMUNE http://www.kongsvinger.kommune.no/ Innhold Hvorfor Omstilling 2012?...
DetaljerAvklaring av vurderingsgrunnlaget: Generelt om elevens læring og utvikling Elevens grunnleggende ferdigheter Elevens kompetanse i fagene
BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Notat Saksnr.: 201419666-10 Saksbehandler: LIGA Emnekode: ESARK-20 Til: Fra: Strategi og utredning Fagavdeling barnehage og skole Dato: 12. mai 2015
DetaljerMØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID
Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR OPPVEKST, KULTUR, IDRETT OG FRITID Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen Møtedato: 07.03.2012 Tid: 16:30 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse,
DetaljerRutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO)
Rutiner for skolens arbeid med Tilpassa opplæring (TPO) Mål TPO-team skal bidra til å sikre skolens tilpassa opplæring jfr. 1-3 opplæringsloven Grunnlag for instruks Arbeidsoppgaver og rutiner i forhold
DetaljerSKRIFTLIG VURDERING PÅ BARNETRINNET
Skolens navn: Adresse: Telefon/faks: SKRIFTLIG VURDERING PÅ BARNETRINNET Elevens navn Gruppe og skoleår _ Vurderingen er gjennomgått i samtale: (dato) Underskrift elev Underskrift foresatt Underskrift
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerByrådssak 185/15. Skriftlig vurdering på mellomtrinnet i grunnskolen ESARK
Byrådssak 185/15 Skriftlig vurdering på mellomtrinnet i grunnskolen LIGA ESARK-20-201419666-7 Hva saken gjelder: Byrådet har i sin politiske plattform fra 2011 uttrykt at det vil «innføre skriftlig vurdering
DetaljerDen gode skole i Kongsvinger
Den gode skole i Kongsvinger Prosjekt 2009-2010 Tyvstart for alle Et prosjekt for tidlig innsats i basisfagene på 1. og 2.trinn 29. juni 2009 1 INNHOLD 1 TYVSTART FOR ALLE!...3 1.1 Hovedmål...3 1.2 Organisering
DetaljerPrinsipper for organisering og opplæring av flerspråklige elever i grunnskolen i Sarpsborg kommune
Prinsipper for organisering og opplæring av flerspråklige elever i grunnskolen i Sarpsborg kommune På bakgrunn av bestilling i HP 2013-2016 ble en arbeidsgruppe oppnevnt av kommunesjefen for å vurdere
DetaljerSamarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli
Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever Fauske mars 2009 Hanne Haugli Strategiplanen sier: Med utgangspunkt i helhetlig planlegging skal det utvikles og utprøves gode samarbeidsmodeller mellom etatene
DetaljerUnntatt offentlighet, jf. offvl 13, jf. fvl 13
TILMELDINGSSKJEMA TIL PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Gjelder fra 01.12.17 FOR BARN/ UNGDOM I SKOLENE I SKJERVØY KOMMUNE Unntatt offentlighet, jf. offvl 13, jf. fvl 13 Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT)
DetaljerSTRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE
STRATEGISK PLAN SMØRÅS SKOLE 2012-16 1 2 Visjon Smørås skole Et godt sted å være Et godt sted å lære Smørås skole skal gi elevene inspirasjon, motivasjon og tilbakemeldinger som gjør at de får lyst til
DetaljerAnalyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen
Analyseverktøy for status for språk, lesing og/eller skriving i kommunen Navn på kommune: Ørland kommune Innledning Språkkommuner er en del av Språkløyper, den nye nasjonale strategien språk, lesing og
DetaljerHøring om Østberg-utvalgets innstilling
Høringsuttalelse NOU 2010:7 Høring om Østberg-utvalgets innstilling NOU 2010:7 Mangfold og mestring Randaberg kommune Følgende kapitler blir kommentert: Kap 1 Generelle kommentarer Kap 4 Minoritetsspråklige
DetaljerMidtun skoles. Plan for helhetlig vurdering
Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.
DetaljerHadsel kommune Rutine for overgang barnehage-skole
Hadsel kommune Rutine for overgang barnehage-skole Revidert høst 2014 Innledning. Hensikten med denne rutinebeskrivelsen er å sikre at overgangen fra barnehage til skole blir så god som mulig. Å styrke
DetaljerFormålet er å gi informasjon om elevens kompetanse i norsk, matematikk og engelsk som bakgrunn for videre læring.
BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Rundskriv Rundskriv nr.: 24/2015 Dato: 21. oktober 2015 Saksnr.: 201500011-24 Saksbehandler: LASA Emnekode: ESARK-20 Til skoler med mellomtrinn Skriftlig
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN
STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012-2016 DEL B INNLEDNING Bakgrunn Strategiplan for Lillehammerskolen er et plan- og styringsverktøy for skolene i Lillehammer. Her tydeliggjøres visjonene og strategiene
DetaljerAlvorlig skolefravær i Nittedal kommune. Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe
Alvorlig skolefravær i Nittedal kommune Nittedal PPT v/marie Gran Aspunvik og Andrea Kanavin Grythe Agenda O Utviklingen av en felles kommunal praksis O Prosessen O Resultater O Alvorlig skolefravær veileder
DetaljerDatainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:
Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den
DetaljerDen gode gjennomføringen
Den gode gjennomføringen Prosjektgruppa består av: Tove Karin Lein 30% stilling 010814-300615 Tor Johansen Marit Jansen Bjarnhild Holden Bente Butli Solveig Brørs Bente Berget Leder elevtjenesten Rissa
DetaljerKONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Samarbeid
KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Samarbeid Veiledning til PPT en Denne PPT en er ment som et hjelpemiddel / verktøy i forbindelse med presentasjon den 17. september. Presentasjonen den 17.september
DetaljerUtdanningsvalg Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet
Utdanningsvalg 2014 Utdanningsvalg kan ses i sammenheng med den helhetlige satsningen på ungdomstrinnet Utdanningsvalg Fagplaner kom i 2008 Ny giv i 2010 - Intensivopplæringen startet 2011 Valgfag oppstart
DetaljerHENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET
HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET HENVISNINGEN GJELDER Navn: Klassetrinn: Skole: Kontaktlærer Foresatte: Foresattes adresse: Land: Født: HENVISNINGSGRUNN Gi
DetaljerHenvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4
ULLENSAKER kommune Unntatt offentlighet Jf. Offentleglova 13 Henvisning til PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Jf. Opplæringslovens 5-4 Henvisningen gjelder: Navn: Født: Kjønn: Skoleår: Adresse: Postnr og
DetaljerRutine for overgang barnehage-skole
Rutine for overgang barnehage-skole Revidert mai 2016 Innledning. Hensikten med denne rutinebeskrivelsen er å sikre at overgangen fra barnehage til skole blir så god som mulig. Å styrke sammenhengen mellom
DetaljerTIPS OG RÅD I STRATEGIARBEIDET FRA SØKNAD TIL STRATEGI
TIPS OG RÅD I STRATEGIARBEIDET FRA SØKNAD TIL STRATEGI OPPSTARTSAMLING FOR SPRÅKKOMMUNER, GARDERMOEN 11.05.16 MARIT C. SYNNEVÅG, MCS:CONSULT FØRINGER UDIRs RAMMEVERK 6 Lokal strategi for språk, lesing
DetaljerPå vei til ungdomsskolen
Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye
DetaljerMeld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen
Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer
DetaljerOvergangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner
Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5
DetaljerÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE
ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE Ved å ha en plan for overgang barnehage- skole/sfo, ønsker Ås kommune
DetaljerTiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009
6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet
DetaljerVi skal bli flinke i matte!
VERDAL KOMMUNE i samarbeid med Verdal videregående skole Vi skal bli flinke i matte! TILTAKSPLAN FOR MATEMATIKKFAGET 2008-2010 Forord Denne tiltaksplanen er en oppfølging av den tidligere Strategisk satsingsplan
DetaljerHelhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09
Helhetlig arbeid med barn, unge og voksne. Orientering til driftskomiteen 14.01.09 1 Verdal kommune Kommunens over ordnede mål og visjon er: Livskvalitet og vekst. I vår kommunale strategiplan for oppvekst
DetaljerMNS PPT. Henvisning til pedagogisk-psykologisk tjeneste individrettede saker barn
Bedriftsnavn: Midtre Namdal Samkommune tjeneste Individrettede saker barn Personalia Fornavn, mellomnavn Postnr/sted Søsken navn og fødselsår Opprinnelsesland Morsmål Skole Barnehage Er det behov for tolk,
DetaljerTIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere
TIDSBRUKUTVALGETS RAPPORT Dokument til lærere, tillitsvalgte og skoleledere Innledning: Tidsbrukutvalgets rapport er et konkret og godt dokument. Her er det forslag til tiltak som alle kan ta tak i. Nå
DetaljerMinoritetsspråklige elever
Skoleeiernettverk Larvik 12. mai 2014 Minoritetsspråklige elever Foto: Carl-Erik Eriksson 1 Oppvekstkontoret Hvem er vi? Oppvekstkontoret er et drifts- og forvaltningskontor innenfor avdeling Oppvekst
DetaljerOppdatert utgave: Skolens verdigrunnlag. Visjon for vår skole: Vår skoles læringssyn: Vårt læringsmiljø:
Strategisk plan for Hordvik skole 2012-2016. 1. Skolens verdigrunnlag Visjon for vår skole: En inkluderende skole med vekt på faglig og personlig utvikling, hvor trygghet, tillit og trivsel er sentralt.
DetaljerOVERGANGER OG GODE SAMMENHENGER I SARPSBORG KOMMUNE. - Rutine for overgang og sammenheng mellom barnehage, skole og skolefritidsordning
OVERGANGER OG GODE SAMMENHENGER I SARPSBORG KOMMUNE - Rutine for overgang og sammenheng mellom barnehage, skole og skolefritidsordning 2019-2021 SIDE 2 AV 6 Innledning Formål Formålet med rutinen er å
DetaljerPerson som henvises: Fødselsnummer (11 siffer): Jente Gutt. Adresse: Postnr: Poststed: Botid i Norge:
Person som henvises: Etternavn: HENVISNING TIL Pedagogisk-Psykologisk Tjeneste Birkenes Kommune Postboks 115, 4795 Birkeland Telefon: 37 28 15 00 Unntatt offentlighet: Offl. 13 jfr. fvl. 13 (Henvisningsskjema
DetaljerFase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule
Fase 2: Egenvurdering av skolens praksis Rennesøy skule Ståstedsanalysen er et refleksjons- og prosessverktøy og et hjelpemiddel til bruk ved gjennomføring av skolebasert vurdering (jf. 2-1 i forskriften
DetaljerAnne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013
Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering
DetaljerPlan for overgang fra:
Plan for overgang fra: Barnehage barnetrinn Barnetrinn ungdomstrinn Ungdomstrinn videregående opplæring 1 Formål: Alle barn i Sør-Odal skal få en god og oppleve overgangen mellom barnehage og skole som
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR SPRÅKKOMMUNEPROSJEKTET
STRATEGIPLAN FOR SPRÅKKOMMUNEPROSJEKTET DESEMBER 2017 Innhold 1. INNLEDNING 3 2. FORMÅL 3 3. SITUASJONSBESKRIVELSE/NÅ-SITUASJONEN 3 4. HOVEDMÅL 4 5. MÅLGRUPPER 4 6. ORGANISERING OG ROLLEBESKRIVELSE 5 7.
DetaljerPPTs rolle i skolen. KUO plan
PPTs rolle i skolen KUO plan Om PPT Ansatte pr 11.01.17: 3 ped. Psyk. Rådgivere Konsulent 40 % vikar frem til juni 2017. 1 konstituert fagleder 2 støttepedagoger som jobber ut i barnehagene. Lovverk Opplæringsloven
DetaljerErfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.
Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete
DetaljerDato. Sigdal kommune. Den gode skole. Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal. Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal
Sigdal kommune Dato Den gode skole Utviklingsmål for grunnskolen i Sigdal 2012 2016 Vedtatt av Kommunestyret i Sigdal 22.03.2012 Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette
DetaljerOVERGANGSPROSESSEN FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I MALVIK KOMMUNE
OVERGANGSPROSESSEN FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I MALVIK KOMMUNE Målgruppen for denne folderen er foresatte i Malvik kommune og alle som jobber med barn i overgangen mellom barnehage og barneskole i Malvik
DetaljerHENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET
HENVISNING TIL PEDAGOGISK-PSYKOLOGISK TJENESTE PPT FOR NORSKE SKOLER I UTLANDET ELEVSAK Samtale, observasjon, utredning, tilrettelegging, etc. ) SYSTEMSAK Veiledning, observasjon, kurs, foredrag/informasjon
Detaljer«Læring for livet» i Drammen kommune
1 «Læring for livet» i Drammen kommune - et treningsprogram for livsmestring i ungdomsskolene i Drammen Agenda: Starten; konteksten på en av ungdomsskolene i Drammen Verdigrunnlaget De tre hovedområdene
DetaljerHandlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»
Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen
DetaljerRUTINEBESKRIVELSE FOR GODE OVERGANGER MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE I SARPSBORG KOMMUNE
RUTINEBESKRIVELSE FOR GODE OVERGANGER MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE I SARPSBORG KOMMUNE Revidert utgave Sommeren - 2013 1 Sarpsborg Der barn og unge lykkes BAKGRUNN: Både i rammeplan for barnehagens innhold
DetaljerPresentasjon fra Hop og Slåtthaug
FORELDRE MØTE Midtun skole 24.04.12 Overgang barnetrinn ungdomstrinn Presentasjon fra Hop og Slåtthaug Hop oppveksttun Slåtthaug ungdomsskole En skole på høyden Organisering - Hop 476 elever 3 trinn/baser
DetaljerOvergangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner
Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...
DetaljerFRA ORD TIL HANDLING. Læringsløftet ved Innlandet skole
FRA ORD TIL HANDLING Læringsløftet ved Innlandet skole OVERORDNET MÅL Å gi barn gode forutsetninger for læring tidlig i opplæringen Å sikre tidlig kunnskap om barns ståsted og læringsutbytte Å gi tilpasset
DetaljerPLAN FOR OVERGANG BARNEHAGENE - SKOLE
PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGENE - SKOLE 1. Hovedmål: Å skape samarbeid mellom barnehagen og skolen for å gi barna en god overgang til skolen. - Skape trygghet for barn og foresatte. - Gjøre barna klare til
DetaljerSTRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse
STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for
DetaljerSTRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING
STRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING Malvik kommune, 12.12.2016 Å gi tilgang til språket Det er lett å ta noe for gitt Du tenker kanskje ikke alltid over det, men språk betyr mye Språk kan være begynnelsen
DetaljerPLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE
PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE STJØRDAL KOMMUNE 2010 INNHOLD Innledning.s.3 Mål for mottaksfasen s.4 Begrepsavklaringer...s.4 Rutiner ved mottak
DetaljerSentrale funn fra kunnskapsoversikten
Språk, stimulans og læringslyst Tidlig innsats og tiltak mot frafall i videregående opplæring gjennom hele oppveksten Sentrale funn fra kunnskapsoversikten Disposisjon Utgangspunkt og målsetning for kunnskapsoversikten
DetaljerÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE
ÅS KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR OPPVEKST- OG KULTURETATEN PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE PLAN FOR OVERGANG BARNEHAGE- SFO/ SKOLE Ved å ha en plan for overgang barnehage- skole/sfo, ønsker Ås kommune
DetaljerTilpasset opplæring og spesialpedagogikk
Tilpasset opplæring og spesialpedagogikk Barnehager og skoler i Iveland 2016 0 Innhold INNLEDNING... 2 Planen omhandler:... 2 OVERORDNET MÅLSETTING... 3 Tidlig innsats:... 3 Spesialpedagogisk saksgang
DetaljerFor mange elever går hvert år ut av grunnskolen uten et godt grunnlag for videre utdanning og arbeidsliv
TIDLIG INNSATS TIMSS 2015 Internasjonal undersøkelse i naturfag og matematikk For mange elever går hvert år ut av grunnskolen uten et godt grunnlag for videre utdanning og arbeidsliv 10 000 Vi må sikre
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie
Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter
DetaljerPPT. Visjon. Presentasjon. Hvem er vi?
PPT Visjon PPT skal medvirke til at alle får mulighet til å utvikle sitt læringspotensiale gjennom et tilrettelagt barnehage- og skoletilbud. PPT jobber for mangfold og for å sikre likeverdige tjenester
DetaljerVelkommen til Galterud skole. 44 ansatte 292 elever fordelt på tre trinn 64 % av elevgruppa har annet morsmål enn norsk
Velkommen til Galterud skole 44 ansatte 292 elever fordelt på tre trinn 64 % av elevgruppa har annet morsmål enn norsk Hvem jobber på Galterud skole? Lederteam: Rektor Avdlingsleder 8. trinn Avdelingsleder
DetaljerInformasjon til seksjonsleder Anne, september UNN 5 mars Fagkoordinator for skolehelsetjenesten/helsesøster Lisbeth Karlsen
Informasjon til seksjonsleder Anne, september 2017 BARN Britt Margareth SOM Simonsen, PÅRØRENDE enhetsleder UNN 5 mars 2018 Fagkoordinator for skolehelsetjenesten/helsesøster Lisbeth Karlsen Lovverk Lov
DetaljerUtvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Beh.status Beslut. organ Skole, oppvekst og kulturutvalget /09 PS
Moss kommune Saksutredning Høring - NOU 2009:18: Rett til læring Saksbehandler: Tore Hangerhagen Dato: 04.11.2009 Arkivref.: 09/32169/FA-A20, TI-&13 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Beh.status Beslut. organ
DetaljerTILMELDINGSKJEMA TIL PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE For barn /ungdom i grunnskolen
TILMELDINGSKJEMA TIL PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE For barn /ungdom i grunnskolen Fylles ut av PPT Mottatt: Saksnr: Unntatt offentlighet Jfr. Off.l 13 Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) er en lovpålagt
DetaljerStrategisk plan Sektorplan for Kultur, utdanning og oppvekst (KUO-plan)
Strategisk plan 2018-2025 Sektorplan for Kultur, utdanning og oppvekst (KUO-plan) 1 Forord 2 Innholdsfortegnelse Forord..2 1. Formål..4 2. Gyldighet.4 3. Mandat og prosess..4 4. Planstruktur..4 5. Hovedmål
DetaljerSærskilt norsk, morsmål og tospråklig fagopplæring i Fjell kommune
Særskilt norsk, morsmål og tospråklig fagopplæring i Fjell kommune Særskilt språkopplæring morsmål og tospråklig fagopplæring i Fjell kommune Begynneropplæring for nyankomne elever i innføringsklasser
DetaljerMÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser
UTVIKLINGSPLAN HAGEN SKOLE 2017 MÅL 1: elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser Effektmålkommune Ingen elever opplever å bli krenket
DetaljerUtvalg Utvalgssak Møtedato. Inderøy kommune stiller seg positiv til at skolene i Inderøy søker om å bli dysleksivennlige skoler fra høsten 2017.
Arkivsak. Nr.: 2016/956-2 Saksbehandler: Randi Tessem Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Folk Formannskapet Dysleksivennlig kommune Rådmannens forslag til vedtak Inderøy kommune stiller
DetaljerUnntatt offentlighet, jf. offvl 13, jf. fvl 13
TILMELDINGSSKJEMA TIL PEDAGOGISK PSYKOLOGISK TJENESTE Gjelder fra 01.12.17. FOR BARN I BARNEHAGENE I SKJERVØY KOMMUNE Unntatt offentlighet, jf. offvl 13, jf. fvl 13 Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT)
DetaljerOrganisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging
Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet
DetaljerVIRKSOMHETSPLAN 2011 (-2014) FOR LYNGSTAD SKOLE OG BARNEHAGE
VIRKSOMHETSPLAN 2011 (-2014) FOR LYNGSTAD SKOLE OG BARNEHAGE INDERØY KOMMUNE 1. Om resultatenheten 414 Lyngstad skole og barnehage Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Kåre
DetaljerGrethe Rønning kommunalsjef oppvekst og utdanning
1 Det gjennomføres hvert år mange store og små kompetansetiltak i sektor for oppvekst og utdanning i Aurskog-Høland. Noen er individrettet og noen retter seg mot grupper. Enkelte tiltak er klart fagrettede
DetaljerSaksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite oppvekst
STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: A20 Arkivsaksnr: 2010/5948-6 Saksbehandler: Anne-Trine Hagfors Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunalt trafikksikkerhetsutvalg Komite oppvekst Trafikkopplæring ved ungdomsskolene
DetaljerRelasjonen er i sentrum «det dobbelte blikk» Hva kan være årsaken?
Læringsmiljøteamet ved PPT Rana ønsker å bistå skoler og klasser med å skape gode og inkluderende læringsmiljø der elevene har forsvarlig og tilfredsstillende læringsutbytte. I arbeidet legger vi vekt
DetaljerRutiner i Sandnes kommune, fra barnehage til skole. Fokus på foreldre som ressurs.
Rutiner i Sandnes kommune, fra barnehage til skole. Fokus på foreldre som ressurs. Kristi Finnbakk og Gunhild Vesterdal Tjessem ved FBU deler erfaringer fra arbeidet. Rammeplanen. 2017:29: Samarbeid mellom
DetaljerA Faktaopplysninger om skolen
Ståstedsanalyse barne- og ungdomsskoler, 1-10 skoler Innledning Ståstedsanalysen er et prosessverktøy som kan benyttes ved gjennomføring av skolebasert vurdering innenfor Kunnskapsløftet. Hele personalet
DetaljerMÅL 1: Alle elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser
UTVIKLINGSPLAN HAGEN SKOLE 2017 MÅL 1: elever utvikler sosiale ferdigheter og opplever et godt psykososialt læringsmiljø fritt for mobbing og krenkelser Effektmålkommune Ingen elever opplever å bli krenket
DetaljerPEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN
PEDAGOGISK UTVIKLINGSPLAN 2017 2018 SAMARBEID OMSORG LÆRING VERDIER ANSVAR NYTENKNING GLEDE Innledning På Solvang skole skal alle elever oppleve et godt og inkluderende læringsmiljø. Dette sikres gjennom
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015
Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra
DetaljerUtvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett
DetaljerSTRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER
2012-2016 STRATEGISK PLAN FOR CHRISTI KRYBBE SKOLER Christi Krybbe skoler 2012-2016 Strategisk plan Christi Krybbe skoler 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag Visjon: En levende skole i sentrum av Bergen!
DetaljerVELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE. Tromsø, 25. November 2009. 07.12.2009 UiT, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, RBUP Nord
VELKOMMEN! SAMHANDLING OM DE MINSTE Tromsø, 25. November 2009 1 09.00 Velkommen ved Anette Moltu Thyrhaug, RBUP Nord 09.15 Familieråd ved regional koordinator Per Aandahl, Bufetat 10.15 Pause med kaffe
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/ Dato: FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Håvard Ulfsnes Arkiv: 14/6366-1 Dato: 06.11.2014 FAGLIGE UTFORDRINGER FOR HØYT PRESTERENDE ELEVER I LILLEHAMMERSKOLEN Vedlegg: Kommunestyresak 0073/14 - Interpellasjon
DetaljerRAPPORT DEL 2 OVERGANGER
RAPPORT DEL 2 OVERGANGER PORSGRUNN KOMMUNE OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike
DetaljerDen gode overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn
Den gode overgangen fra barnetrinn til ungdomstrinn VÅREN 2019 Bård Vinje MATEMATIKKSENTERET, NTNU Innholdsfortegnelse OVERGANGER... 3 UTFORDRINGER VED OVERGANGEN BARNETRINN UNGDOMSTRINN... 3 HVORDAN JOBBE
DetaljerTrafikksikkerhetsarbeid i skolen
Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon
DetaljerResultatmål - Overganger
Resultatmål - Overganger Resultatmål - Overganger Kommunene i Grenland/fylkeskommunen skal ha gode overganger i oppvekstløpet - fra helsestasjonen, barnehage, grunnskole til videregående opplæring, for
DetaljerTrafikksikkerhetsarbeid i skolen
Trafikksikkerhetsarbeid i skolen. resultater av kartlegging og anbefalinger trafikk som valgfag i ungdomsskolen Kristin Eli Strømme Trygg Trafikk Disposisjon Trafikk som tema i Kunnskapsløftet Progresjon
DetaljerVELKOMMEN TIL GRUNNSKOLEN I SANDNES KOMMUNE
VELKOMMEN TIL GRUNNSKOLEN I SANDNES KOMMUNE Barnehage Barneskole Ungdomsskole Videregående skole 0-6 år Frivillig Egenbetaling Noen familier innfrir kriterier for gratis kjernetid 1.-7.klasse 6-13 år Muntlig
DetaljerDysleksiplan. Skolene i Oppegård kommune
2018 2020 Dysleksiplan Skolene i Oppegård kommune Slik jobber vi med dysleksi i skolen I Oppegårdskolen kartlegger og registrerer vi alle elevers leseferdigheter systematisk. Vi følger opp leseutviklingen
DetaljerStrategisk plan for Melvold ungdomsskole 2010
plan for Melvold ungdomsskole 2010 Tema: Styrke brukerkapitalen ved å gjennomføre tiltak som legger vekt på tillit hos og samspill med foresatte og andre instanser for å bedre elevresultatene : Bedre elevresultater
DetaljerPlan for samarbeid og sammenheng barnehage - skole
Plan for samarbeid og sammenheng barnehage - skole Mål: Barn og foreldre opplever en god overgang mellom barnehage og skole. Barnet gleder seg til. Ivareta barns og foreldres behov i forhold til Skape
DetaljerMINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER En oversikt over søknadsskjema, rapportskjema, tidsfrister, etc.
MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER En oversikt over søknadsskjema, rapportskjema, tidsfrister, etc. FRISTER: Informasjon: Hvem har rett til særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring.
Detaljer