Tittel: Prioritering av PEK-søknader

Transkript

1 side 1 av 18 Styre: Studiestyret ved Det humanistiske fakultet Sak: 17/15 Møte: Tittel: Prioritering av PEK-søknader Dokumenter i saken: Utlysningsbrev fra Studieadministrativ avdeling av Utlysningsbrev fra Det humanistiske fakultet av Søknadene o Vedlegg 1: søknad fra kunsthistorie (vedlagt) o Vedlegg 2: Søknad fra allmenn litteraturvitenskap (vedlagt) o Vedlegg 3: Søknad fra PUHF (vedlagt) o Vedlegg 4: Søknad fra Nettspansk (eget vedlegg) Av vedlagte utlysninger fremgår det at PEK-programmet har ca. 1,3 million kroner til fordeling for 2016, og at Studiestyret skal foreta en prioritering før innsending av søknadene til fristen I brevet fra Studieadministrativ avdeling redegjøres det for at følgende områder vil bli prioritert ved tildelingen i 2016: Rekruttering Studiegjennomføring og tiltak for å få studentene til å lykkes Samarbeid med videregående skoler Internasjonalisering Videreutvikling av undervisnings- og vurderingsformer Kvalifikasjonsrammeverket Etter- og videreutdanning Innen fakultetets frist var det kommet inn fire søknader: "Sted og identitet tegnmediets analytiske egenskaper" May Elin Bjerck og Siri Skjold Lexau, kunsthistorie LLE søker om kr "Nye veier for nettspansk" IF søker om kr "Hospitantordning ved universitetsskolar/partnarskolar for tilsette ved HF" PUHF søker om kr for 2016 og kr for 2017 "Mentorordning" LLE søker om kr til mentorordning ved litteraturvitenskap.

2 side 2 av 18 Forslag til vedtak er basert på en gjennomgang av søknadene vurdert i forhold til Studieadministrativ avdelings prioriteringer. Forslag til vedtak: Søknader om PEK-midler prioriteres som følger: 1. "Nye veier for nettspansk" 2. "Hospitantordning ved universitetsskolar/partnarskolar for tilsette ved HF" 3. "Mentorordning", litteraturvitenskap 4. "Sted og identitet tegnmediets analytiske egenskaper" Claus Huitfeldt prodekan Ranveig Lote studiesjef

3 side 3 av 18 Dokument i saken: Utlysningsbrev fra Studieadministrativ avdeling av Fakultetene Universitetsbiblioteket Referanse Dato 2014/4985-TOVST Utlysing av PEK-midler og Uglepris Vi viser til UU-sak 21/14 i utdanningsutvalgsmøtet den , vedrørende årets tildeling av PEKmidler. Vi legger til grunn at Universitetsstyret vil videreføre den årlige tildelingen for 2015 på samme nivå som i Dette innebærer at programmet vil ha ca. 1,3 million kroner til fordeling. Programmet er todelt, og består av en prosjektdel (minst 70%) og en belønningsdel, Ugleprisen for god studiekvalitet (inntil 30%). Som tidligere kan det være aktuelt å gi støtte ut over ett budsjettår. Utdanningsutvalget har tidligere understreket at flerårige prosjekt ikke automatisk blir gitt tilsagn om videre støtte, men det må søkes på nytt hvert år, og at all tildeling skjer etter en samlet vurdering. Rapporteringen fra prosjektene vil være en del av den samlede vurderingen. Det gis uansett ikke støtte til prosjekter utover tre år. For å gjøre programmet mer fleksibelt og sikre større medvirkning fra studentene, vedtok Utdanningsutvalget i møtet at utvalget fritt skal bestemme hvilke områder som vil bli prioritert i den kommende tildelingen. Prosjektene skal generelt fremme studiekvaliteten og kvaliteten på de studentrettede tjenestene ved universitetet, og ha overføringsverdi til andre fagmiljø. Følgende områder vil bli prioriterte i tildelingen for 2015 (i ikke-prioritert rekkefølge): Rekruttering Tiltak for å styrke forholdstallet mellom søkertall og opptakstall er ett av de prioriterte områdene for Evaluering av utdanningsvirksomheten og rekruttering av gode studenter til studiene våre er viktige sider ved kvalitetsutvikling av utdanningene. Tiltak som kan bidra til å styrke rekruttering til utdanningene og blir derfor videreført som prioritert område. Studiegjennomføring og frafall Det blir også for 2015 særlig lagt vekt på prosjekt og tiltak som styrker studiemiljøet gjennom en styrking av den faglig-sosiale integreringen, med særlig fokus på lavere grad.

4 side 4 av 18 Samarbeid med videregående skoler Utdanningsmeldingen peker på samarbeid med videregående skoler som et viktig satsingsområde fremover, og flere fakulteter har arbeid på gang for å styrke ulike former for samarbeid. Tiltak som kan bidra til styrking av samarbeidet med videregående skoler blir derfor et prioritert område. Internasjonalisering Andelen av studenter på bachelor- og masternivå som er utenlands varierer med ulike fag. Det er viktig at studieløpene ved UiB er godt tilpasset for å kunne tilrettelegge for avtaler med ulike typer av universiteter. Innsats for å bedre vilkårene for studenter som reiser ut er også en viktig del av internasjonaliseringsarbeidet. Digitale støttesystemer for undervisnings- og læringsformål Det vises til arbeidet innen DigUiB, og tiltak som bidrar til videreutvikling av undervisnings- og vurderingsformer i samarbeid mellom fagmiljøene og de ulike fagavdelingene, vil fortsatt prioriteres. Viktig i denne sammenhengen er også styrking av den pedagogiske dimensjonen i digitaliseringsarbeidet. Kvalitetssikringssystemet og kvalifikasjonsrammeverket UiBs system for kvalitetssikring av utdanningene ble godkjent i NOKUTs styre i februar Selv om systemet ble godkjent, gir evalueringskomiteen likevel en rekke anbefalinger som vil kunne bidra til styrking av kvaliteten i utdanningene. Tiltak for å følge opp NOKUTs anbefalinger er derfor et satsingsområde for Videre er tiltak som har som mål å styrke forholdet mellom læringsutbytte, samfunnsrelevans og undervisnings og vurderingsformer et satsingsområde. Det samme gjelder videreutvikling av studentevalueringer av læringsutbyttebeskrivelser på emnenivå. Etter- og videreutdanning I utdanningsmeldingen er et av de prioriterte tiltakene at EVU- virksomheten skal styrkes. Et av tiltakene er at den skal forankres sterkere til fakultetene. Tiltak for å styrke EVUtilbud ved fakultetene er derfor et av de prioriterte områdene for Didaktikk og pedagogikk Prosjekter som har som målsetting å prøve ut nye undervisningsformer prioriteres også. Herunder tiltak som har til hensikt å styrke lektorutdanningen. Andre prosjekt med klar overføringsverdi Andre prosjekt/ eller nye ideer som ikke er omtalt i denne oversikten, men som har som målsetting å styrke studiekvaliteten, vil også kunne prioriteres. En forutsetning for dette er at prosjektene har klar overføringsverdi. Når det gjelder kandidater til Prisen for godt studiekvalitetsarbeid Ugleprisen, kan disse fremmes av fagmiljøene selv, og av Utdanningsutvalget. Dersom det kommer flere søknader via ett fakultet, må fakultetet prioritere disse. Vi tar sikte på å kunne fordele midlene i november, etter behandling i Utdanningsutvalget. Søknadsfristen er 16. september 2014.

5 side 5 av 18 Både søknad og rapporter skal leveres via ephorte. Opplysninger om programmet og Ugleprisen, med mal for søknad og rapport, er å finne på Prosjektleder skal rapportere om bruken av midlene. Fristen for innsending av rapport for prosjekt som fikk tildelt midler for 2014 er 30. januar Rapportene skal leveres gjennom kvalitetsbasen, Vennlig hilsen Oddrun Samdal viserektor for utdanning Christen Soleim avdelingsdirektør

6 side 6 av 18 Dokument i saken: Utlysningsbrev fra Det humanistiske fakultet av Institutt for lingvistiske, litterære og estetiske studier Institutt for fremmedspråk Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap Griegakademiet - Institutt for musikk Institutt for filosofi og førstesemesterstudier SKOK SVT Referanse Dato 2015/5279-TOI Utlysning av PEK-midler og Uglepris for 2016 Vi viser til brev fra Studieadministrativ avdeling til fakultetene om årets tildeling av PEK-midler. Programmet vil ha ca 1.3 million kroner til fordeling. Programmet er todelt, og består av en prosjektdel (minst 70%) og en belønningsdel, Ugleprisen for god studiekvalitet (inntil 30%). Som tidligere kan det være aktuelt å gi støtte ut over ett budsjettår. Utdanningsutvalget har tidligere understreket at flerårige prosjekt ikke automatisk blir gitt tilsagn om videre støtte, men det må søkes på nytt hvert år, og at all tildeling skjer etter en samlet vurdering. Det gis ikke støtte til prosjekter utover 3 år. Rapportering vil være del av denne samlede vurderingen. Følgende områder vil bli prioriterte for tildelingen for 2016 (i ikke-prioritert rekkefølge): Rekruttering Studiegjennomføring og tiltak for å få studentene til å lykkes Samarbeid med videregående skoler Internasjonalisering Videreutvikling av undervisnings- og vurderingsformer Kvalifikasjonsrammeverket Etter- og videreutdanning Se brev fra Studieadministrativ avdeling (j.post 2 i denne saken) for mer informasjon om prioriterte satsningsområder og for kriterier for tildeling av PEK-midler. Når det gjelder kandidater til Prisen for godt studiekvalitetsarbeid Ugleprisen, kan disse fremmes av fagmiljøene selv og av Utdanningsutvalget.

7 side 7 av 18 Fakultetet vil prioritere mellom innkomne søknader fra instituttene: Ugleprisen: Fakultetet viser til utlysning av Spurvugleprisen i fakultetets brev til instituttene 11. juni i år (2015/6757). Vinneren av Spurvugleprisen blir nominert til Ugleprisen. Instituttene har fått frist til å sende inn forslag innen 1. september. Prosjektdelen av PEK-midlene: Fakultetet vil prioritere mellom innkomne søknader fra instituttene og ber derfor om at søknader om nye tiltak blir sendt til fakultetet innen 15. september. Søknadene for både Ugleprisen og prosjektdelen av PEK-midlene vil bli behandlet og prioritert i studiestyret ved fakultetet og oversendt UiB sentralt 30. september. Midlene blir fordelt i november, etter behandling i Utdanningsutvalget. Både søknad og rapport skal leveres via ephorte. Opplysninger om programmet og Ugleprisen, med mal for søknad og rapport, er å finne på Prosjektleder skal rapportere om bruken av midlene. Fristen for innsending av rapport for prosjekt som fikk tildelt midler for 2015 er 30. januar Rapportene skal leveres gjennom kvalitetsbasen, Vennlig hilsen Trine Moe fakultetsdirektør Toril Ivarsøy rådgiver Vedlegg 1 Mal for Rapport fra PEK-prosjekt 2 Mal Søknadsskjema PEK-midler

8 side 8 av 18

9 side 9 av 18 Dokument i saken: Søknadene Vedlegg 1: Søknad fra kunsthistorie Fakultet: HF Dato: : Om prosjektet: SØKNADSSKJEMA - PEK Program for evaluering og kvalitetsutvikling 2016 Tittel og kort omtale: Om prosjektet: Sted og identitet - tegnemediets analytiske egenskaper May Elin Eikaas Bjerck og Siri Skjold Lexau 2: Målsetting, forankring og relevans: Målsetting: Forankring og relevans i forhold til strategisk plan og Utdanningsmeldinga: Målsetting, forankring og relevans: I samsvar med Universitetet i Bergens planer om å drive utvikling og nyskaping av studietilbud, ønsker vi å videreutvikle et allerede eksisterende undervisningstilbud. I dette tilfellet skal det gjøres gjennom samarbeid med førsteamanuensis i visuell kunst May Elin Eikaas Bjerck og hennes undervisningstilbud ved Bergen Arkitektskole. Det vil være et tverrdisiplinært samarbeid i skjæringspunktet mellom forskningsbasert, teoretisk undervisning og kunstnerisk utviklingsarbeid. Den digitaliserte verden utvikles og skaper uttallige nye muligheter for studenter. Samtidig finnes det analytiske kvaliteter ved hånden og øyets arbeid som ikke bør gå tapt. I dette undervisningstilbudet ønsker vi å utforske forholdet mellom individ, objekt, tid og rom sammen med studentene, men gjennom en mer kunstnerisk-analytisk praksis. Kurset KUN259 som resulterer i en bachelorgrad med spesialisering i kunsthistorie utforsker høsten 2015 forholdet mellom individ, arkitektur, visuell kunst og design. Dette er tema som ligger tett på utøvende disipliner som arkitektur, visuell kunst og design, men vi skal ikke undersøke bare kunstgjenstandene i seg selv. Med utgangspunkt i studentenes igangværende arbeid skal forholdet kunstner/verk, betrakter/bruker/samfunnsutvikling, samt kunsthistorikerens rolle analyseres. Nettopp på dette og lignende kurs som vi ønsker å knytte dette tilbudet til, vil det være svært fruktbart med fleksible, dialogbaserte og varierte læringsformer. Mange av studentene vil arbeide som pedagoger i sin framtidige karriere. HF er opptatt av de humanistiske fagenes samfunnsbidrag til allmenn kunnskap, kulturforsta else, kommunikasjonsferdigheter, tolkningskompetanse og kulturarvforvaltning. Derfor ønsker vi, i tillegg til at det legges til rette for bruk av digitale læringsformer og vurderingsforme, å utvikle studentenes kompetanse i å utforske persepsjon og registrering gjennom gammeldags, ikke-digitalt, manuelt arbeid. Det er imidlertid ingenting i veien for å kombinere manuelle og digitale metoder. Det er også en måte å arbeide på som kan gi

10 side 10 av 18 studentenes fremtidige elever et pusterom fra digitale skjermer, i retning en mer kroppslig erfaring og registrering. Undervisningsopplegget kan formidles og omarbeides for barneskoler, folkehøyskoler og ungdomsskoler. 3. Kostnadsoverslag: Budsjett pr. semester: Lønn til foreleser/kursleder: Arbeidsgiveravgift 14,1%: Materialer: Totalt: Har tatt utgangspunkt i en timelønn på 600 kr x 32,5 timer. Kostnadsoverslag for vår+høstsemester 2016 blir da : Prosjektets framdriftsplan med ev. milepælar, ansvars- og ressursfordeling: Høsten 2015: Utprøving av et undervisningsopplegg I tre trinn integrert i ordinær undervisning på BA-kurset KUN259. De tre trinnene er 1) En veiledet introduksjonsforelesning, 2) en workshop på Bergen Arkitektskole og 3) en presentasjon/utstilling i slutten av semesteret. Våren 2015: Implementering av undervisningsopplegget på BA-kurset KUN255, forutsatt tildeling av PEK-midler. Mål: Et undervisningsopplegg som kan implementeres på utvalgte emner på 200-nivå i kunsthistorie, og som kan gi studentene utvidet kompetanse i å registrere forholdet mellom seg selv som individ og de kunstverkene de skal studere. Ansvar: Emneansvarlig i samarbeid med ekstern underviser på minimum førsteamanuensis-nivå 5. Plan for evaluering og rapportering av resultat: Evalueringsopplegg: I samsvar med gjeldende regelverk, første gang høsten 2015

11 side 11 av Overføringsverdi til andre fagmiljø: Overføringsverdi: Egner seg for andre estetiske fag som arbeider med fysiske objekter/rom 7: Eventuelle tilleggsopplysningar: Tilleggsopplysningar: Se vedlegg Vedlegg til søknad fra kunsthistorie: Kompleks tegning // 1000 forsvinningspunkter May Elin Eikaas Bjerck, førsteamanuensis i visuell kunst Hensikten med undervisningstilbudet er å øke forståelsen av relasjoner i tid og rom mellom kunst, arkitektur, design og individ. Studentene følger i utgangspunktet ordinær undervisning ved UiB som skal resultere i en skriftlig spesialisering på bachelor-nivå. I tillegg skal de foreta en konkret tilnærming til rom og volumer gjennom tegning og observasjon. Dette siste undervisningsopplegget er delt i tre samlinger. På den første får studentene en veiledet introduksjon til arbeidet. Deretter følger en heldags workshop hvor studentens oppgave/tema er benyttet i en ny og eksperimentell kontekst. De kunsthistoriske verkene skal undersøkes tredimensjonalt, og analysen skal registrere hvilke romlige sammenhenger de står i og hvordan dette kan skape nye kontekst. Til slutt skal arbeidene stilles ut, presenteres og diskuteres i gruppen. I inneværende semester (H15) er det 12 studenter som er aktuelle for dette tilleggstilbudet. Workshopen tilbyr enkle tilnærminger til tegning og billedteori. Hvor stort er et

12 side 12 av 18 objekt, hvor langt borte er det, hva er det laget av, hvor høyt er det, hvor lang tid tar det å komme rundt det og hvilken sammenheng står det i? Slike analyser skal registreres og dokumenteres gjennom tegning, som ikke nødvendigvis skal gjengi virkeligheten på en optisk-korrekt måte. Allerede Platon advarte mot mot å ta i bruk perspektivet. I antikken hadde kunsten stor verdi som stimulans for fantasien, og en mente at de beste fortellingene og lærdommen fanst i mytene. Den gryende vitenskapen gjorde noe med denne billedforståelsen, for eksempel ble fornemmelsen for tid borte i bildet. Bildene begynte å ligne på øyets observasjoner. De ble etterprøvbare. Kunst- og kulturhistorien inneholder ulike tilnærminger til tid og rom. Vestlig og østlig kultur skiller lag, i øst har en beholdt et sterkere forhold til romlig abstraksjon. I denne work-shopen åpner vi for søk i nye møter mellom vestlige og østlige tilnærminger, med mål om å fange noe uidentifiserbart mellom de kjente strukturene. Vedlegg 2: Søknad fra allmenn litteraturvitenskap Fakultet: HF Dato: : Om prosjektet: Tittel og kort omtale: MENTORORDNING SØKNADSSKJEMA - PEK Program for evaluering og kvalitetsutvikling 2016

13 side 13 av 18 Vi innledet i høstsemesteret 2015 en prøveordning med å la masterstudenter være mentorer for ferske studenter på grunnleggende nivå (høsten 2015 ALLV 103 og 104) Siktemålet er at faglig-sosial utveksling på tvers av bachelor- og masterstudieløpet kan forhindre frafall (som var høyt i 2015) og skape økt grunnlag for rekruttering på masterstudiet. Vi ser at masterstudentene liker å bli vist denne tilliten og at de har utarbeidet gode forslag til hva de skal fylle møtene med. Dette er delvis honorert arbeid. Hver student får kroner hver i semesteret. Hver gruppe består av fem-seks studenter. Vi har forpliktet mentorene til minst fire møter i semesteret ved siden av at de er kontaktpersoner. Basert på at vi har 57 oppmeldte studenter på vårt førstesemesteremne (ALLV 100) høsten 2015, kan vi vente ca studenter på emnene ALLV 111 og 112 i vårsemesteret Regnestykket blir som følger: 60 studenter delt på 6 = 10 grupper. I utgangspunktet trenger vi da ti mentorer som betales 3000 kr. hver. Følgelig søker vi om kroner. 2: Målsetting, forankring og relevans: Målsetting: 1) Forhindre frafall fra bachelorløpet; 2) Øke rekruttering til masterprogrammet 3) Gi masterstudenter mulighet til å engasjere seg faglig-sosialt til fremme for faget. Forankring og relevans i forhold til strategisk plan og Utdanningsmeldinga: Det er et uttrykkelig ønske fra sentralt hold at grunnenhetene skal jobbe med å forhindre frafall fra bachelorløpet og styrke rekruttering til masterløpet. Denne mentorordningen er følgelig et meget relevant tiltak. 3. Kostnadsoverslag: Eigne midlar (unnateke løn): Løyving frå PEK: Totalt: : Prosjektets framdriftsplan med ev. milepælar, ansvars- og ressursfordeling: Framdrift: I inneværende semester har vi satt i gang prosjektet. Vi har gitt mentoroppdraget til tre masterstudenter etter søknad fra disse. De er i ferd med å gå i gang med selve mentoreringen. Ansvarsfordeling: Fagkoordinator leder en komité bestående av en representant fra fagets midlertidige ansatte (PhD-stip.), en annen fast ansatt og en studentrepresentant. For tiden: Førsteamanuensis Anders Kristian Strand (fagkoordinator), Phd. stip. Synne Ytre-Arne, prof. Lars Sætre, og studentrepr. Lise Dalby Pederssen.

14 side 14 av Plan for evaluering og rapportering av resultat: Evalueringsopplegg: Evaluering vil skje i slutten av dette semesteret, hvor både mentorerte og mentorer vil bli bedt om å evaluere ordningen. 6. Overføringsverdi til andre fagmiljø: Overføringsverdi: Overføringsverdien er betydelig. Mange fag vil med letthet kunne sette i gang en tilsvarende ordning. 7: Eventuelle tilleggsopplysningar: Tilleggsopplysningar: Kan innhentes hos undertegnede Vedlegg 3: Søknad fra PUHF SØKNADSSKJEMA - PEK Program for evaluering og kvalitetsutvikling 2016 Fakultet: Det humanistiske fakultet Dato: : Om prosjektet: Hospitantordning ved universitetsskolar/partnarskolar for tilsette ved HF Ordninga skal gjere det mogleg for tilsette ved HF å hospitere i skolen, og på den måten få oppdatere kunnskapen sin om skolen både i eit lærar- og eit organisasjonsperspektiv. Primært rettar ordninga seg mot fagdidaktikarane ved fakultetet, men representantar frå disiplinfaga skal òg ha høve til å nytte seg av ho. Ordninga skal styrke kontakten mellom universitetsskolar, partnarskolar

15 side 15 av 18 og UiB, og auke kvaliteten på lærarutdanninga ved fakultetet. Vi ønskjer at prosjektet skal gå over to år ( ). Dette for å kunne gjere tilstrekkelege erfaringar med ordninga, og kunne vurdere om ho bør bli permanent og dessutan om ho kan tilrådast som eit tilbod for alle tilsette knytte til lærarutdanninga ved UiB. 2: Målsetting, forankring og relevans: Målet er først og fremst å auke kvaliteten på lærarutdanninga ved HF, ved å styrke kontakten med samarbeidsskolar og knyte teori og praksis nærare saman. Hospitering i skolen vil gi dei tilsette ved UiB oppdatert kunnskap på fagfeltet, og kome studentane til gode ved styrkt moglegheit for å skape praksisnære undervisningsaktivitetar på campus. Ordninga vil legge til rette for praksisnær FOUverksemd, og kan danne grunnlag for forskingsprosjekt ved universitetsskolar/partnarskolar. Godt samarbeid og utveksling av kunnskap mellom lærarar i skolen og tilsette ved UiB er viktig for å sikre kvalitet og heilskap i lærarutdanninga. Både i utkastet til UiBs strategi , i UiBs utdanningsmelding for 2014 og i utlysinga av PEKmidlar for 2016, er styrkt samarbeid med vidaregåande skolar, og spesielt universitetsskolane, nemnt som satsingsområde. UiB utdannar lærarar både for ungdomstrinnet og den vidaregåande skolen, og dessutan både for studiespesialiserande program og for yrkesfag. Hospitantordninga må derfor femne om alle desse skoleslaga. På vidaregåande nivå er det naturleg at ordninga blir implementert på universitetsskolane, som ei konkret samarbeidsavtale, og på yrkesfaglege partnarskolar. På ungdomstrinnet må partnarskolane nyttast. Ei ordning som gjer det mogleg ikkje berre for fagdidaktikarar, men òg for tilsette i disiplinfaga å hospitere i skolen, vil slik styrke kontakten med mellom UiB og universitetsskolane Amalie Skram vgs. og St. Paul gymnas, og mellom UiB og partnarskolar, på generell basis. For at ordninga skal kunne gjelde både fagdidaktikarar og tilsette i disiplinfaga, må ho vere fleksibel og kunne spenne over ein skala frå ulike grader av observasjon til reell funksjon som medlærar i kollegiet på universitetsskolen/partnarskolen. Den konkrete samarbeidsavtalen med universitetsskolane må inkludere døme på ulike hospitantformer og ressursbruk knytt til desse. Det at ordninga både vil knyte seg til universitetsskolar og partnarskolar, gjer at ho møter satsinga på fagleg oppdatering av lærarar i grunnskolen og i vidaregåande skole, som er nemnt spesielt under

16 side 16 av 18 «Synliggjøring av kunnskap» i del 2 i utkastet til UiBs strategi Involverte skolar vil få styrkt kontakten med UiB som kompetansemiljø, og ved å få forskarar knytte til lærarkollegiet, vil dei òg få direkte tilgang til fagkompetansen ved UiB. 3. Kostnadsoverslag: Eigne midlar (unnateke løn): 0 kr Løyving frå PEK: kr - Frikjøp av fagdidaktikar i 1 år, 20% - stilling kr - Vikar for 1 vitskapeleg tilsett (førstestilling) i 2 mnd kr - Vikar for 12 vitskapeleg tilsette (førstestillingar) à 4 timar kr - Møteverksemd med universitetsskolane/partnarskolane Totalt: kr Budsjett 2016: Oppstartsmøte med universitetsskolane/partnarskolar: 5 000,- Frikjøp av fagdidaktikar, 20%-stilling: ,- Vikar for 6 vitskapeleg tilsette (førstestillingar) à 4 timar: ,- Budsjett 2017: Vikar for 1 vitskapeleg tilsett (førstestilling) i 2 mnd.: ,- Vikar for 6 vitskapeleg tilsette (førstestillingar) à 4 timar: ,- Evalueringsmøte med universitetsskolane/partnarskolar: 5 000,- NB: Dersom det er ein fagdidaktikar ved HF som ønskjer ei 20%-stilling som medlærar i skolen, må dette koordinerast med skoleåret. Det vil seie at vedkomande må hospitere i skolen haust 2016 og vår For å sikre fullfinanisering av den aktuelle stillinga, er derfor utgiftene for frikjøp av fagdidaktikar i 1 år (20%-stilling) i heilskap ført opp på budsjettet for : Prosjektets framdriftsplan med ev. milepælar, ansvars- og ressursfordeling: 15. januar 2016: Søknadsfrist for tilsette som er knytte til lærarutdanninga ved HF, om frikjøp til hospitering i skolen. Februar 2016: Oppstartsmøte med universitetsskolane/partnarskolar (sondering av moglegheiter og ønske med omsyn til former for hospitering + inngåing av konkrete avtalar) PUHF behandlar søknadene som har kome inn på bakgrunn av det som kom fram i møta med

17 side 17 av 18 skolane September 2016: PUHF utarbeider undervegsvurdering og ny søknad om PEK-midlar for Dersom det ikkje kom inn nokon søknad om frikjøp av fagdidaktikar (20%-stilling) innan fristen 15. januar 2016, vil ein i søknaden for 2017 gjere greie for ei eventuell omdisponering av ressursane knytt til denne budsjettposten. Haust 2017: Evalueringsmøte med universitetsskolar/partnarskolar (Korleis har ordninga fungert? Bør ordninga vidareførast? Korleis skal ho i så fall finansierast (deling av kostnader mellom UiB og universitetsskolane/partnarskolane)) Utarbeiding og innsending av rapport Ansvarleg: Programutvalet for lærarutdanning ved HF (PUHF) i samarbeid med administrativ koordinator for lærarutdanninga ved HF. 5. Plan for evaluering og rapportering av resultat: Programutvalet for lærarutdanning ved HF har ansvar for evaluering av prosjektet. I og med at prosjektet går over to år, vil ein legge til rette for at både skolane og dei tilsette som hospiterer, kan kome med innspel undervegs. Ved ny søknad i 2016, skal det leggast ved ei skriftleg undervegsvurdering, som tek utgangspunkt i denne typen innspel, og dessutan i ein rapport frå fagdidaktikar Ragnhild Lie Anderson, som hospiterer i 20 %- stilling ved Rå skole i 2015/2016. Undervegsvurderingane vil danne grunnlaget for ein meir omfattande sluttrapport i Overføringsverdi til andre fagmiljø: Prosjektet vil kunne ha overføringsverdi til andre utdanningar som inneheld praksis. Først og fremst kan det fungere som ein pilot for ei meir omfattande hospitantordning i skolen, som inkluderer alle tilsette knytte til lærarutdanninga ved UiB (fagleg tilsette ved PS, MN og SV), men prosjektet kan òg ha overføringsverdi til andre utdanningsinstitusjonar som tilbyr lærarutdanning og til andre profesjonsutdanningar ved UiB.

18 side 18 av 18 7: Eventuelle tilleggsopplysningar: I skoleåret 2015/2016 hospiterer fagdidaktikar i norsk, Ragnhild Lie Anderson (LLE), ved Rå skole, éin av partnarskolane knytte til lærarutdanninga ved UiB. Utifrå eit ønske frå Anderson om fagleg oppdatering, fekk HF i stand ei avtale med Rå skole om hospitering. Avtala inneber at Anderson i skoleåret 2015/2016 har ei 20 % - stilling som norsklærar ved nemnde partnarskole. HF finansierer stillinga i form av løna permisjon. Den individuelle avtala til Anderson er utgangspunktet for at ein ønsker å få i stand ei formalisert prøveordning, og kanskje på sikt ei permanent ordning, for hospitering i skolen.