Lederveiledning: Planlegging
|
|
- Atle Kristensen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Lederveiledning: Planlegging
2 PLANLEGGING I SPEIDEREN Du som leder kan ikke alltid ha full kontroll. Du må være i stand til å tilpasse deg situasjonen og gjøre det beste ut av den. Likevel er det viktig å ha en plan. Uten den er du og speiderne dine overlatt til tilfeldighetene. Når du planlegger på forhånd, bruker du tiden din og kreftene dine på den beste måten, og unngår mange av de typiske fellene du kan gå i som leder. Et godt sted å begynne er å sette opp en terminliste (en langsiktig plan), og så er du klar til å gå videre til planlegging av møter og aktiviteter. Dette preger planlegging i speideren I speideren planlegger vi både langsiktig en terminliste for et halvår eller et år og kortsiktig en detaljert møteplan. Se innhold i terminliste og møteplan på neste side. Vi ønsker å jobbe målstyrt, og tar derfor utgangspunkt i målene når vi planlegger. For å nå det overordnede målet med speidingen, som du finner i formålsparagrafen, må vi sette opp en rekke mindre og mer konkrete mål. Din oppgave som leder er å sette noen felles mål for arbeidet i enheten, og knytte sammen og justere de enkeltes forventninger, slik at de passer med enhetens mål. Siden mange speidere fortsetter i samme enhet lenger enn ett år, samtidig som det stadig kommer nye speidere til, må programmet i enheten fra år til år gi plass til nye utfordringer og aktiviteter for begge disse gruppene. Derfor er det lurt å ha et grovt bilde av hva man ønsker å jobbe med i enheten over en 2-3-årsperiode. Planlegging har flere formål, og skal sikre: sammenheng og balanse i speiderarbeidet/programmet nødvendig koordinering mellom egne arrangementer og andres (gruppe, krets, forbund, nærmiljø, skole, skolemusikken osv.) ledernes trygghet foran møter og arrangementer at speiderne og foresatte er informert i tide om arrangementer og enhetens program at speiderne får innflytelse på programmet 2
3 PLANLEGGING AV EN TERMINLISTE - EKSEMPEL Terminlista lages i forkant av hvert speiderår, og dere kan velge å planlegge for et halvt år eller et år av gangen. Terminlista er en viktig informasjonskilde for både speidere og ledere, så prøv å ha den klar før oppstart etter sommerferien og etter juleferien hvis terminlista gjelder for et halvt år ad gangen og gjør den så nøyaktig som mulig. Speiderprogrammet er et godt planleggingsverktøy, og dere kan bruke det som hjelp til målsetting, valg av emner, aktiviteter og arbeidsmetoder. En godt planlagt terminliste gir et helhetlig bilde av hva enheten skal jobbe med, og danner et godt grunnlag for videre detaljplanlegging av møter. På neste side finner dere en trinnvis forklaring av planleggingsprosessen. Denne måten å planlegge på er veldig grundig og kan kanskje virke for omfattende for dem som ikke er vant til å jobbe på denne måten. Vi har bevisst valgt en ganske detaljert oppskrift på hvordan planleggingen kan gjøres, for å vise hvordan man kan ha nytte av alle mulighetene i speiderprogrammet. Mange mer erfarne ledere tar noen av disse vurderingene nesten ubevisst. Dette fungerer greit for dem, men med en gang man skal ha med noen flere, og gjerne mindre erfarne, på planleggingen, kan det være lurt å ta en grundigere runde på hvorfor og hvordan man skal gjøre eller lære noe. OBS! Husk å sette av møter ikke bare til planlagte turer, leire og aktiviteter, men også til forberedelser i forkant. 3
4 Obs! Husk å spørre speiderne på våren for terminlista for høsten, og på høsten for terminlista for våren! Steg 1: Grunnlaget Spør speiderne om hva de vil lære/prøve ut: temaer/områder aktiviteter/rammer ferdigheter/kunnskaper Trekk inn speiderprogrammet og vis mulighetene som ligger i dette. Sett opp datoer: møter/turer gruppas og kretsens arrangementer eventuelle andre arrangementer Tips: Velg gjerne flere enn ett hovedtema for å gi variasjon, og helst noe annet enn det dere har jobbet med i det siste! Reflekter: Fordypningsmerker egner seg best som opplegg på patruljemøter, og programmerker - som mål for troppsmøtene. Steg 2: Mål og mening Velg et par hovedområder som skal gå gjennom som rød tråd for halvåret/året: friluftsliv samfunnsengasjement vennskap kreativitet livskvalitet eller definer egne Steg 3: Sist, men ikke minst Vurder metoder: faste seremonier rammer (fantasi/historiske) bruk av uteområder involvering av speidere Sett opp mål for møtene og turene: 1-3 mål per møte/tur ta utgangspunkt i temaene for halvåret bruk gjerne mål i programområdene - de gir en god bredde eller definer egne Velg hvilke aktiviteter og programelementer dere vil bruke: Velg hovedaktivitet for hvert møte utifra møtets mål - finn for eksempel aktiviteter i Speiderbasen. Sett av et par møter til Utfordringen. Finn fordypningsmerker som passer til de valgte målene for møtene. Planlegg store oppgaver, leirforberedelser o.l. som speiderprosjekter. Jeg er beredt passer å ta på tur. Fordel ansvar: én møteansvarlig per møte eller ett ansvarsområde per leder (seremonier, utstyr, leker osv.) 4
5 SPEIDERPROGRAMMET SOM PLANLEGGINGSVERKTØY Speiderprogrammet skal danne en generell ramme for arbeidet, og de forskjellige programelementene er med å å gi variasjon i aktiviteter, temaer og arbeidsmetoder. Når man planlegger langsiktig, er det viktig å holde de overordnede målene i bakhode. Terminlista/møteplanen for året bør inneholde en god blanding av aktiviteter innen flere av programområdene og speidere bør jobbe med flere av programelementene, siden de alle har en unik rolle i utviklingen av selsstendige og ansvarsbevisste mennesker. Speiderprogrammet som et planleggingsverktøy Både aldersgruppenes utviklingsmål og de fem programområdene med sin bredde av målpunkter og alderseksempler er viktige styringsverktøy for å vite i hvilken retnig og på hvilket nivå arbeidet i enheten skal gjennomføres. Programmålene fungerer i praksis som et planleggingsverktøy som bør danne skjelett for enhetens terminliste/arbeidsplan. Alt dere trenger å gjøre er å velge 1-2 mål per møte, og så fylle hvert møte med konkrete aktiviteter som passer til målene). Ønsker dere å jobbe mer konsentrert med et programområde, kan dere angi ett av dem, for eksempel Livskvalitet, som månedens/årstidens tema og dedikere en passe stor andel av møtene/turene til dette temaet. Så bytter dere til et annet programområde i neste periode. Det er mulig å prioritere noen programelementer når du jobber med én aldersgruppe, og noen andre i en annen aldersgruppe. Det samme gjelder for de fem programområdene. Speidernes interesser varierer også, så ta dem med på råd når dere skal legge en langtidsplan. Sammenhengen mellom mål og aktivitet fungerer begge veier. Det er lurt å begynne med å sette mål for møtet/turen, og så finne aktiviteter som hjelper dere å nå disse målene. Men har speiderne eller lederne noen konkrete aktivitetsønsker, kan dere like gjerne ta utgangspunkt i denne aktiviteten og finne ut hvor den passer inn i speiderprogrammet (altså hvilke punkter speiderne kan krysse av for i loggboka). Speidermetoden bør være ledernes sjekkliste for å se om man gjennomfører aktiviteter på en måte som gir speiderne gode utviklingsmuligheter. Dere bør ha brukt alle de 8 delene av speidermetoden i løpet av et halvår/år. Learning by doing, progresjon, friluftsliv, patruljesystemet og symbolikk, rammer og lek kan uten problemer brukes på hvert møte. FAKTA: Speiderprogrammet er først og fremst et planleggings- og styringsverktøy som skal hjelpe deg å se framover og å "styre skuta" i riktig retning. OBS! Siden alle aktivitetene er koblet til speiderprogrammet, vil det å bruke Speiderbasen i planleggingen hjelpe deg å forstå programmet bedre. Les også lederveiledningene om speiderprogrammet og speidermetoden for flere forklaringer på hvordan speiderprogrammet kan brukes i speiderarbeidet. 5
6 PLANLEGGING AV ET SPEIDERMØTE - EKSEMPEL Planlegging er mer enn å sette opp terminliste med møter og turdatoer. Det er også å bestemme hva som skal skje og hvordan det skal gjennomføres. Hvis dere bruker litt tid på å detaljplanlegge i forkant, vil dere ha lagt et godt grunnlag for forberedelse av møtet, og selve møtet vil være lettere å gjennomføre. Dessuten vil speidernes utbytte fra møtet sannsynligvis bli større. Det er masse forskjellig dere kan gjøre på møter eller turer! Men for å gi møtet både bedre variasjon, struktur og flyt, bør dere ha med noen hovedelementer som går igjen. Se eksempel på neste side. TIPS: Siden ting ikke alltid går som planlagt, vær forberedt på å måtte gjøre noen endringer i programmet. OBS! Ikke undervurder speidernes evne til å finne på egne aktiviteter - ofte er alt de trenger et lite dytt i riktig retning! Møteforberedelser: Lag en møteplan basert på stikkord fra terminlista. Fordel oppgaver. Avtal med eventuelle eksterne hjelpere. Forbered utstyr, fagstoff, programmateriell, utskrifter, eksempler osv. Informer speiderne om forberedelser/klær/utstyr/oppmøtested- og -tidspunkt. Etter møtet: Ros speiderne for god innsats. Hør med speiderne om hva som var bra på møtet. Diskuter med dine medledere hvordan møtet gikk og hva dere bør endre neste gang. Send eventuelt ut en oppsummering til enheten om hva dere har gjort/lært. Noter i din egen oversikt hvilke punkter i speiderprogrammet hver enkelt speider har fullført. Husk å tenke på følgende: Er møtets innhold relevant (gi speiderne utvikling og nyttig kunnskap/ferdigheter)? Bidrar møtet til å oppfylle målene dere har satt for speidere i enheten? Bruker dere speidermetoden som verktøy (for eksempel er mest mulig ute, bruker praktiske oppgaver, involverer speiderne)? Er møteinnholdet tilpasset speidernes forutsetninger (alder, kunnskap og ferdigheter, motivasjon osv.)? Vil det være morsomt/engasjerende (for er det ikke moro, er det ikke speiding!)? 6 Turer planlegges etter samme prinsipp, men her har dere som regel mye mer tid til disposisjon, og det er viktig å ta stilling til hva denne tiden skal brukes til. Det er kanskje ikke lurt å sette opp så tett turprogram at speiderne ikke får tid til hvile, til bare å være sammen og til fri utfoldelse. Samtidig er det greit å ha noen aktiviteter i reserve, slik at dere har noe å gjøre hvis det blir kjedelig.
7 7
8 MAL FOR MØTEPLAN Når du skal lage en detaljplan for et møte eller en tur, kan det være lurt å følge en mal. Da blir det lettere å lage nye møteplaner basert på gamle. En møteplan bør inneholde informasjonen du og dine medledere vil trenge for å forberede og gjennomføre møtet, og den må være fleksibel nok til at dere kan gjøre justeringer underveis. Som en del av møteforberedelsene vil du kanskje ha behov for flere andre hjelpemidler, men selve møteplanen er det lurt å ha med seg på møtet for å bruke den som kjøreplan. TIPS: Selve detaljplanleggingen av et møte gjennomføres av den som er hovedansvarlig for møtet, eventuelt i samarbeid med andre. Er dere flere ledere, er det lurt å skrive ut og dele ut en kopi av møteplanen til hver av dere. Her er en mal for møteplan som du kan bruke når du setter opp detaljplan for møter. Les om hvordan du kan ta hensyn til forhold og deltakernes forutsetninger på side 10. Enhet/patrulje: Dato for møtet: Sted: Ansvarlig leder/peff: Mobil/e-post: Tema/mål for møtet: Punkter i speiderprogrammet: Varighet/ klokkeslett Aktiviteter, beskrivelse av gjennomføringen, hva vi vil oppnå Ansvarlig Utstyr/ materiell Sikkerhet/ forberedelser/ forutsetninger 8
9 TURPLANLEGGING Når du legger en plan for en tur, kan du ta utgangspunkt i samme oppsett som i møtemalen, men husk også å få med en mer omfattende risikovurdering. Begynn med å finne ut hva slags tur dere ønsker dere: Deltakernes forutsetninger Turens mål/formål Tursted og turtype Planlegg så rammene for turen: Reise Aktiviteter Overnatting Felles og personlig utstyr Ansvarsfordeling. Risikoanalyse Det er viktig at man ikke bare vurderer sikkerheten i forkant av turen, men også fortløpende. Bruk 3x3-modellen for å vurdere turplanen deres underveis. Det er tre faktorer dere alltid må ta hensyn til, da disse vil variere fra tur til tur.: vær og føre terreng mennesker Øverste rad beskriver forhold man bør vurdere på forhånd, i god tid før turen. Andre rad inneholder eksempler på vurderinger som er viktig å gjøre ved turstart. Her kan dere på forhånd notere noen stikkord rundt hva dere skal sjekke før dere setter i gang. Den nederste raden inneholder eksempler på risikomomenter som det er viktig å være obs på underveis. Her skal dere fylle inn risikomomentene dere klarer å identifisere i planleggingen av turen deres. OBS! For korte og enkle turer er det færre ting å ta hensyn til, og denne tabellen vil være for omfattende. Det er likevel en nyttig øvelse å fylle den ut for å venne seg til tankegangen. Jo mer erfarne dere blir, desto enklere vil det bli å ta disse vurderingene. TIPS: Prøv 3x3-modellen til å sette i gang tankeprosessen rundt hvordan man kan få til trygge og gode aktiviteter og ta hensyn til deltakernes behov og forutsetninger. VÆR OG FØRE TERRENG MENNESKE Planlegg før turen Ta hensyn til værforhold. Vurder utstyrslista. Legg gjerne alternative planer som gjør at dere kan gjennomføre selv om forholdene endrer seg. Vurder terrenget ved å se på kartet, snakke med kjentfolk. Hvilke spesielle hensyn må dere ta? Juster ruta hvis nødvendig. Hvor og når kan dere velge å følge en avviksplan? Vurder deltakerne: antall motivasjon ansvarsfordeling utfordringer ifm helse, alder, erfaringsnivå evt. konflikter Vurder ved turens start Har det oppstått vanskelige/uforutsette værforhold? Er dere forberedt på dem? Må turplanen justeres? Er terrengforholdene som ventet? Sammenlikn med kartet, bruk gjerne kikkert. Vurder dagsform, situasjonen og stemningen. Juster ned ambisjonene og omfordel ansvaret hvis nødvendig. Vurder underveis Fare på ferde? Er forholdene mer utsatt enn ventet? Følg eventuelt plan B. Er terrenget mer utfordrende enn forutsett? Følg eventuelt plan B. Observer deltakerne og stemningen. Vurder hva som kan gjøres for å få opp stemningen. Følg eventuelt plan B. 9
10 SLIK SKAPER DU GODE OPPLEVELSER I speideren ønsker vi å skape trygge arenaer, hvor både speidere, ledere og foreldre føler seg inkludert og sett. Med noen enkle grep kan et greit speidermøte bli til et flott møte. Alt du trenger å gjøre er å bruke noen minutter når du planlegger møtene/ aktivitetene, til å tenke over hva som kan påvirke gjennomføringen, både positivt og negativt. Dette kan være værforhold, valg av sted, informasjon til foreldre, motivasjon, forkunnskaper, forberedelser eller fysiske forutsetninger hos deltakerne med mer. HUSK: Hvis det ikke er gøy, er det ikke speiding! Dette betyr ikke at alt skal være fest og moro hele tiden, men heller at du som speiderleder skal ta hensyn til hvordan speiderne har det: Er alle inkludert i aktiviteten, engasjerer den kreativiteten og utforskertrangen hos speiderne, er alle ved godt mot? Hvilke faktorer som påvirker gjennomføringen av en planlagt aktivitet er forskjellig fra gang til gang, avhengig av aktivitetens mål, type og framgangsmåte. For kanomøte i flokken mai er det for eksempel viktig å tenke på hvor mange og hvor erfarne speidere dere har, hvor mange kanoer, årer og vester dere må ta med, hvor kaldt vannet er, hvor mange ledere/rovere/foreldre dere trenger, eventuelt klarer å få tak i, hvor mye erfaring lederne har med kanopadling og så videre. Det vil være viktig å gi god informasjon om oppmøtested, påkledning og utstyr, og gjerne sende ut en påminnelse på selve møtedagen. Kanskje må møteplanen justeres når du kommer på møtet og oppdager at noen av forholdene har endret seg. Underveis må du følge med på hvordan speiderne har det, om alle har det godt og deltar aktivt, eller om noen ser ut til å mistrives. For et innemøte om Speideraksjonen er det litt andre ting som vil avgjøre hvorvidt møtet blir vellykket. Da er det viktig å ta hensyn til forhold som tilgang på lys/strøm/pc eller aktivitetsmateriell. Hva kan du gjøre hvis det tekniske ikke fungerer? Hvordan kan du motivere/ involvere speiderne i forkant? Hva gjør du hvis de begynner å miste konsentrasjonen? Sett i gang tankeprosessen ved hjelp av denne varianten av 3x3 tilpasset møte/aktivitet. FYSISKE FORHOLD AKTIVITETEN DELTAKERE, LEDERE, FORELDRE Planlegg i forkant Ta hensyn til forholdene som vær, sted osv. Behov for utstyr, forberedelser og informasjon? Hvilke muligheter gir stedet? Hvordan kan dere gjennomføre hvis forholdene endrer seg? Vurder framgangsmåten, snakk med noen som har gjort dette før. Hva skal til for å lykkes med aktiviteten? Juster framgangsmåten hvis nødvendig. Hvor og når kan dere være fleksible? Vurder deltakerne/lederne/foreldre: antall, alder/erfaringsnivå motivasjon/ grad av medbestemmelse informasjonsbehov ansvarsfordeling og kompetanse utfordringer ifm helse, alder, konflikter Hvordan kan dere: ta hensyn til deltakernes behov og forutsetninger? sørge for god ansvarsfordeling, og for å skaffe nødvendig kompetanse? gi alle informasjonen de trenger i forkant? Vurder ved oppstart Har det oppstått vanskelige forhold? Er dere forberedt på dem? Må noe gjøres annerledes? Er det mulig å gjennomføre som planlagt? Vurder oppmøtet, situasjonen og stemningen. Juster ned ambisjonene og omfordel oppgavene hvis nødvendig (for eksempel hvor mange kan gjennomføre aktiviteten samtidig, hva de andre skal gjøre mens de venter osv). Vurder underveis Er forholdene mer vanskelige enn ventet? Må dere gjøre noe annet/ annerledes? Går ikke ting etter planen? Må dere eventuelt gjøre noe annet/ annerledes? Observer deltakerne og stemningen. Vurder hva som kan gjøres for å få opp stemningen/aktivitetsnivået. Må dere eventuelt gjøre noe annet? 10
11 HJELPEMIDLER FOR PLANLEGGING OG LÆRING Når vi snakker om hjelpemidler for ledere, mener vi både hjelpemidler som kan brukes i planleggingen, som bøker og sjekklister, og hjelpemidler som kan brukes under gjennomføringen av aktiviteter for å gi speiderne bedre læringsmuligheter. Litteratur og planleggingshjelpemidler Forskjellige hjelpemidler som hjelper å holde oversikt over speidernes utvikling er ikke bare nyttige, men fungerer også som en tydelig og synlig motivasjonsfaktor for speiderne. Dere kan velge mellom følgende planleggingshjelpemidler: Min speiderlogg er en loggbok hvor speidere selv, eller med lederens hjelp, kan registrere hva de har jobbet med i speiderprogrammet. De finnes for alle aldersgrupper med unntak av bevere og rovere. Boka Fordypningsmerker for flokk og tropp inneholder oversikt over fordypningsmerker som kan tas av speidere i disse enhetene. Programplakatene i A2 hjelper lederen å holde oversikt over oppmøte og hvilke merker og andre programelementer speiderne i enheten har tatt. Det er selvfølgelig også mulig å føre en tilsvarende oversikt digitalt. "Sikkerhet på tur" er et hefte med sjekklister som hjelper å forberede og gjennomføre turer på en trygg måte. Finnes i to varianter - for speidere og for ledere. Speiderbasen og speiding.no inneholder enhetsbestemt informasjon, aktiviteter og fagstoff, ledelsestips, prinsipper for og oversikt over programmet. Speiderbasen gir forslag til konkrete aktiviteter dere kan gjennomføre på møter og turer. Aktivitetene stammer fra hele speider-norge. Alle aktiviteter og alt fagstoff i Speiderbasen er knyttet til målene i de fem programområdene. Hvis dere planlegger møtene basert på programmålene, kan Speiderbasen hjelpe dere å finne aktiviteter som passer til målene dere har satt opp. Speiderboka er speidernes egne tur- og naturhåndbok som samler over hundre år med friluftskompetanse. Gjennomføringshjelpemidler En god læringsprosess er blant annet avhengig av at speiderne får mulighet til å delta aktivt i det som skjer. Derfor trekker vi fram prinsippet «learning by doing» når vi snakker om den riktige måten i å drive speiding på. Men det er ikke alltid det er så lett å omsette dette i praksis. Her kommer noen tips: Visualiseringshjelpemidler: Engasjer flere forskjellige sanser hos speiderne, la dem få bruke kroppen. Bruk sammenligninger for å sette ting i perspektiv, eller finn noen gjenstander som kan hjelpe deg å tydeliggjøre budskapet. Ta med deg eksempler, illustrasjoner eller annet som speiderne kan se og ta på. Du finner en del illustrasjoner i de hjelpemidlene som er nevnt lengre opp. TIPS: Det finnes uendelig mange kilder til informasjon om alt du kan finne på å lure på, og de fleste har tilgang til dem både via nett, aviser, bøker, TV og andre kilder. Men for å være sikker på at den informasjonen du bruker er til å stole på og relevant for speidere, anbefaler vi at du først og fremst bruker de hjelpemidlene som er blitt utviklet av speidere og for speidere eller som i det minste kommer fra pålitelige kilder. TIPS: Det finnes også mye bra utenlandsk speiderlitteratur og kilder, for eksempel fra de to verdensspeiderforbundene. Involveringshjelpemidler: Skap felles mål gjennom å forklare på forhånd hva dere skal lære og hvorfor. Still speiderne spørsmål heller enn å fortelle alt selv. Ikke bare vis, men la speiderne få prøve seg - gjennom øvelse, lek eller lagkonkurranse. Gi speiderne ansvar for å finne ut hva de skal gjøre og hvordan - da er de mye mer engasjert i oppgaven. Husk alltid å gi hjelp, støtte og ros. Det finnes også en del andre hjelpemidler for speiderledere, som ofte er tilgjengelige i en begrenset periode. Dette kan være spill dere kan bestille eller utstyr dere kan låne. Alt som finnes av hjelpemidler i Norges speiderforbund, kan fås/lånes enten ved henvendelse til forbundskontoret eller i speiderbutikken speider-sport.no. 11
12 DIN ROLLE SOM LEDER I denne lederveiledningen har du fått mange verktøy og oppskrifter som kan hjelpe deg i din rolle som leder. Når det er sagt, er det ikke meningen at du bruker masse tid på å fylle ut maler og skjemaer. Dette er en balansegang mellom det å ha arbeide langsiktig, ha oversikt og noenlunde kontroll og det å la speiderne og lederne få lov til å forme aktivitetene i møte med hverandre. Du trenger ikke å ha en detaljert oppskrift på hva hver enkelt speider og leder skal gjøre. Det beste du kan gjøre som leder, er å tilrettelegge for læring og utvikling ved å skape et felles mål, ved å gi speiderne en motiverende og interessant oppgave å jobbe med - en oppgave de kan løse på sin egen måte og i samarbeid med hverandre. Dette krever at du har et bevisst forhold til speidingens mål og metoder. Du må dessuten være veileder for speiderne ved å av og til motivere, av og til gi råd og av og til forklare - alt ettersom hva speiderne trenger der og da. VISSTE DU AT? Grunnleggeren av speiderbevegelsen, Robert Baden-Powell, sa at nøkkelen til suksess var å gi speidere mål som de selv kunne nå. Dette blir spesielt viktig jo eldre speiderne blir. I de yngste speidergruppene er lederen mer proaktiv, mens i troppen vil det være viktig å gi speiderne frihet til å være med på å bestemme, velge egne løsninger og delta i selvvalgte aktiviteter. I roverlaget er det roverne selv som har det fulle og hele ansvaret for aktivitetene sine. Den viktigste læringen i speideren skjer faktisk i dette selvstendige arbeidet. Det er ikke dermed sagt at du ikke trenger å involvere deg i hva speiderne driver med. I tillegg til veiledning og motivering trenger speiderne dine også stabilitet og kvalitet, variasjon og progresjon fra møte til møte og fra enhet til enhet. Din oppgave som leder er derfor å hjelpe speiderne dine å benytte seg av utviklingsmulighetene som finnes i speiderprogrammet. Med et så stort mangfold av mål, aktiviteter og metoder kan dere skreddersy et programopplegg som passer for nettopp dere. Vi ønsker at alle speiderledere som et minimum skal: Være bevisste på utviklingsmålene som er definert for hver aldersgruppe. Med utgangspunkt i programmålene gi speiderne et allsidig og balansert aktivitetstilbud med muligheter til å utvikle seg selv utfra egne interesser og forutsetninger. Forstå og bruke speidermetoden. Sørge for at speiderne får tilstrekkelig motivasjon, progresjon og utfordringer fra møte til møte og fra aldersgruppe til aldersgruppe. Disse oppgavene kan illustreres ved hjelp av et bål: Det første man trenger, er å vite hva vi trenger bålet til. Dette symboliserer målene våre. Det neste man trenger er nok ved av god kvalitet og forskjellig form og størrelse. Veden symboliserer aktivitetene vi velger. Vi må bygge bålet slik at det passer hensikten. Dette symboliserer speidermetoden. Vi får ikke fyr på bålet hvis vi ikke har en gnist eller en flamme som kan tenne det. Og vi må huske å fylle på med mer ved når det blir behov for det. Dette symboliserer motivasjon og progresjon. 12
Lederveiledning: Planlegging
Lederveiledning: Planlegging PLANLEGGING Du som leder kan ikke alltid ha full kontroll. Du må være i stand til å tilpasse deg situasjonen og gjøre det beste ut av den. Likevel er det viktig å ha en plan.
DetaljerLederveiledning: Planlegging. Versjon Forberedelse. Analyse. Refleksjon. Kunnskap
Lederveiledning: Planlegging Forberedelse Anvendelse Gjennomføring Refleksjon Analyse Kunnskap SLIK BRUKER DU LEDERVEILEDNINGEN Denne lederveiledningen er en del av en serie med veiledninger beregnet på
DetaljerVi skal på tur! Basisoppdrag. Tema: Planlegging av førerpatruljetur. Formål: Lære seg å planlegge tur.
Vi skal på tur! Tema: Planlegging av førerpatruljetur. Formål: Lære seg å planlegge tur. Beskrivelse: For at en førerpatrulje skal fungere bra, er det viktig å skape et trygt og inkluderende miljø hvor
DetaljerTrinn 2: Treningsprogrammet
Trinn 2: Treningsprogrammet Overordnet mål: Kursets mål er å gjøre deltakerne i stand til å bruke treningsprogrammet, herunder speidermetoden, veiledning og andre tilgjengelige verktøy og hjelpemidler
DetaljerSak R05/17 Referat møte mars (Hele KS; 5 min; V) Grunnet for kort tid mellom møtene vil referatet godkjennes på neste møte.
REFERAT På Skype: Forfall: Dag Erling Austvik (leder), Bjørn Erik Hjellset, Roald Amundsen, Martin Olaisen, Andreas E. Bjørndalen, Cecilie F. Bjørnstad (sekretær/fk) og Ksenia Sazonova (sak 25/17 og 27/17)
DetaljerTrinn 1: Jeg er beredt
Trinn 1: Jeg er beredt Overordnet mål: Deltakerne skal etter endt kurs ha grunnleggende kompetanse, kunnskap og ferdigheter for å kunne planlegge og gjennomføre gode speidermøter- og turer for speidere.
DetaljerPRAKTISK FRILUFTSLIV SIKKER SPEIDING FØRSTEHJELPSTRENING SPEIDERMETODEN VEILEDNING SOM METODE PROGRAMPLANLEGGING
PRAKTISK FRILUFTSLIV SIKKER SPEIDING Lage bål, koke suppe, sette opp tarp (pressening), holde varmen og ha det gøy. Det er viktig at lederne er trygge i å ha samlinger ute, også når det regner og blåser.
DetaljerVersjon: TRINN 2 vedlegg 1. Speidermetoden består av åtte elementer:
Trinn 2- vedlegg 1: Speidermetoden 2 Speiderbevegelsen har som mål å utvikle mennesker til å bli ansvarlige samfunnsborgere. For å få dette til brukes en egen arbeidsmetode, speidermetoden, som forklarer
DetaljerLederveiledning: Speiderprogrammet
ENGASJEMENT 7 ALLTID BEREDT Lederveiledning: Speiderprogrammet Innføring i speiderprogrammet Praktisk bruk Programelementer Versjon - 01.03.18 1 RDRINGEN PROSJEKTER nt med seg selv Leirkjøkken og -hygiene
DetaljerLederveiledning: Speiderprogrammet
Lederveiledning: Speiderprogrammet (Del 1: Innføring i speiderprogrammet Del 2: Programelementer) Versjon - 26.04.17 SLIK BRUKER DU LEDERVEILEDNINGEN Denne lederveiledningen er en del av en serie med veiledninger
DetaljerLederveiledning: Speiderprogrammet
Lederveiledning: Speiderprogrammet (Del 1: Innføring i speiderprogrammet Del 2: Programelementer) Lederveiledning: Speiderprogrammet (versjon - Mar 2017) 1 SLIK BRUKER DU LEDERVEILEDNINGEN Denne lederveiledningen
DetaljerPRAKTISK FRILUFTSLIV SPEIDERMETODEN FØRSTEHJELPSTRENING PROGRAMPLANLEGGING SIKKER SPEIDING VEILEDNING SOM METODE
PRAKTISK FRILUFTSLIV Lage bål, koke suppe, sette opp tarp (pressening), holde varmen og ha det gøy. Det er viktig at lederne er trygge i å ha samlinger ute, også når det regner og blåser. Speidermetoden
DetaljerLearning by doing. Versjon: Ledertrenersamling 2018 TRINN 1 vedlegg 5. Speidermetoden består av åtte elementer:
Trinn 1- vedlegg 5: Speidermetoden 1 Speiderbevegelsen har som mål å utvikle mennesker til å bli ansvarlige samfunnsborgere. For å få dette til brukes en egen arbeidsmetode, speidermetoden, som forklarer
Detaljer411.1 Funksjonsbeskrivelser for lederoppgaver i gruppen
Bruk funksjonsbeskrivelsene nedenfor som: * hjelp til å finne ut hva du sier ja til * huskeliste når du har holdt på en stund * utgangspunkt for diskusjoner i lederpatruljen * sjekkliste for hva du selv
DetaljerTrinn 2: Speiderprogrammet i egen enhet
Trinn 2: Speiderprogrammet i egen enhet Overordnet mål: Deltakerne skal etter endt kurs være i stand til å bruke metoder, verktøy og hjelpemidler til langtidsplanlegging av speideraktiviteter for egen
DetaljerForslag til gjennomføring av ledersamtalen
Forslag til gjennomføring av ledersamtalen Dette dokumentet inneholder refleksjonspunkter, ressurser og tips for deg som skal holde ledersamtalen. Forslaget til gjennomføring er basert på kursplanen for
DetaljerTrinn 1 Jeg er beredt Forslag til gjennomføring med tidsplan
Trinn 1 Jeg er beredt Forslag til gjennomføring med tidsplan Dette kurset består av fire moduler: Speiding og ledelse, speiderprogram og speiderfriluftsliv, planlegging av speideraktiviteter og trygge
DetaljerLANGTIDSMÅL ARBEIDSPLAN
LANGTIDSMÅL 2015-2024 ARBEIDSPLAN 2017-2018 Visjon 2024 - Speidere vil ut, patruljen tar ansvar, speiding når flere I 2024 er Norges speiderforbund den mest attraktive organisasjonen for barn og unge som
DetaljerLederveiledning: Treningsprogrammet
Lederveiledning: Treningsprogrammet HVORFOR BRUKER VI TRENINGSPROGRAMMET? Speidernes aktiviteter, hva de trenger å vite og hvordan de lærer det, kalles treningsprogrammet, eller forkortet: programmet.
Detaljer» VISJON 2024, LANGTIDSMÅL OG ARBEIDSPLAN
» VISJON 2024» LANGTIDSMÅL 2015-2024» ARBEIDSPLAN 2017-2018 » VISJON 2024, LANGTIDSMÅL 2015-2024 OG ARBEIDSPLAN 2015-2016 SPEIDERE VIL UT PATRULJEN TAR ANSVAR SPEIDING NÅR FLERE ARBEIDSPLAN 2015 ARBEIDSPLAN
DetaljerRundt våre leirbål er det plass til alle!
VISJON Rundt våre leirbål er det plass til alle! Alle er velkomne som medlemmer hos oss, uavhengig av tro, etnisk eller kulturell tilhørighet, legning, identitet eller funksjonsevne. har vi nådd nye målgrupper
DetaljerSPEIDERHATTEN. Vesterlen Speidermuseums merke. Vi ser for oss et merke som er likt for alle enheter i gruppene innen for NSF og KFUK-KFUM speiderne.
SPEIDERHATTEN Vesterlen Speidermuseums merke Mål for merket er todelt: se lederveiledning. Med et museums besøk ønsker vi å gjøre speiderne bevist på at speider arbeidet har eksistert i en annen utforming
DetaljerVelkommen til: www.speiderbasen.no
Velkommen til: www.speiderbasen.no Speidernes treningsprogram har vært gjennom mange endringer gjennom de 100 år vi har eksistert. Begge de Norske speiderforbundene har nå treningsprogrammet i en database
DetaljerDette kan variere avhengig av gjennomføringsformen, men det bør settes av 3 timer til hver av kursdelene.
Kursplan Lederstart Dette dokumentet inneholder kursplanen for introkurset og kursplanen for ledersamtalen. Deltakerne skal ha gjennomført introkurset før de kommer til ledersamtalen. Overordnet mål: Å
DetaljerTrinn 2 Treningsprogrammet Forslag til gjennomføring med tidsplan
Trinn 2 Treningsprogrammet Forslag til gjennomføring med tidsplan Kurset kan gjennomføres modulvis eller som en helgekurs. Å kjøre kurset som et helgekurs gir best disponering av tid og størst utbytte
DetaljerForeldremøte 11 sep 2013 Norges speiderforbund Agenda > Hvem er vi? > Hva forventer dere og speiderne deres? > Økonomi > Foreldrelaget > Kirken! > Møte med enhetsledere! 2 Kjølberg speidergruppe 3 Kjølberg
DetaljerSPEIDERHATTEN. Vesterlen Speidermuseums merke. Vi ser for oss et merke som er likt for alle enheter i gruppene innen for NSF og KFUK-KFUM speiderne.
SPEIDERHATTEN Vesterlen Speidermuseums merke Mål for merket er todelt: se lederveiledning. Med et museums besøk ønsker vi å gjøre speiderne bevist på at speider arbeidet har eksistert i en annen utforming
DetaljerLeder i Frikirkens Speiderkorps
Leder i Frikirkens Speiderkorps 2 Leder i Frikirkens Speiderkorps Denne utgaven ble trykket i januar 2015. Heftet er også tilgjengelig på våre nettsider fribu.no 3 Innhold Innledning 3 Dette er speiding..
DetaljerBAKGRUNN VEDLEGG FORSLAGSSTILLER: Landsstyret VEDTAKSKATEGORI: Vedtak. FORSLAG TIL VEDTAK: Landsting godkjenner strategi for perioden
FORSLAGSSTILLER: VEDTAKSKATEGORI: Landsstyret Vedtak FORSLAG TIL VEDTAK: Landsting godkjenner strategi for perioden 2020-2025 BAKGRUNN Siden landstinget i 2017 har arbeidet med ny strategi for perioden
DetaljerEn viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte.
Innkalling til et møte En viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte. Doodle Dersom dato ikke er avtalt på forrige møte, så er et tips å sende ut en Doodle med alternative datoer, vertskap
DetaljerSPEIDERIDEEN GRUNNLAG OG METODE I KFUK-KFUM-SPEIDERNE
SPEIDERIDEEN GRUNNLAG OG METODE I KFUK-KFUM-SPEIDERNE SPEIDERIDEEN grunnlag og metode i KFUK-KFUM-speiderne Norges KFUK-KFUM-speidere Postboks 6810 St. Olavs plass 0130 OSLO Tlf: 22 99 15 50 post@kmspeider.no
DetaljerArne Nørstebø (leder), Ingeborg Engh, Kathrine Myhre Nordby, Raymond Homme, Solveig Ugelstad Rivelsrud og Jens Morsø (sekretær)
REFERAT FRA MØTE I KOMITÉ SPEIDING 16. NOVEMBER 2011 Til stede: Arne Nørstebø (leder), Ingeborg Engh, Kathrine Myhre Nordby, Raymond Homme, Solveig Ugelstad Rivelsrud og Jens Morsø (sekretær) Morten Qvenild
DetaljerProgram Det skal legges vekt på patruljeliv, og tema for en stor del av leiren er Patruljen på haik.
REFERAT FRA MØTE I KOMITÉ SPEIDING 30. OKTOBER 2011 Til stede: Arne Nørstebø (leder), Elin Vannes, Ingeborg Engh, Kathrine Myhre Nordby, Morten Qvenild Andersen, Raymond Homme, Solveig Ugelstad Rivelsrud
DetaljerMotivasjon og Målsetting Veilederkompendium
Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium Overordnet modell for kommunikasjon Indre representasjon Filter: Indre tilstand (følelse) Fysiologi Sansene Slette Forvrenge Generalisere Språk Minner Holdninger
DetaljerTrinn 2 Speiderprogrammet i egen enhet Forslag til gjennomføring med tidsplan
Trinn 2 Speiderprogrammet i egen enhet Forslag til gjennomføring med tidsplan Dette kurset består av fire moduler: enhetsarbeid, situasjonsorientert ledelse, planlegging i egen enhet og planlegging i praksis.
DetaljerSPØRREUNDERSØKELSE TIL KRETSENE I NORGES SPEIDERFORBUND
SPØRREUNDERSØKELSE TIL KRETSENE I NORGES SPEIDERFORBUND KORT ORIENTERING: OBS! Undersøkelsen har 31 spørsmål og må besvares i sin helhet. Dere kan ikke lagre og gå tilbake til undersøkelsen senere. Bruk
DetaljerBØNES SPEIDERGRUPPE NORGES SPEIDERFORBUND
BØNES SPEIDERGRUPPE NORGES SPEIDERFORBUND VELKOMMEN 2008/2009 VELKOMMEN SOM SPEIDER I BØNES SPEIDERGRUPPE I denne trykksaken vil dere finne en del opplysninger om vårt arbeid samt diverse praktiske detaljer.
DetaljerSTIFINNERPROGRAM TIDSTURISME. Stifinner. Tidsreisen. I dette heftet fi nner du merkeprogrammet
STIFINNERPROGRAM TIDSTURISME Velkommen som tidsturist med den fantastiske tidsmaskinen! Tidsmaskinen tar oss med på sjørøvertokt, til cowboyer og indianere i det ville vesten, til romerriket og til vikingtiden.
DetaljerNorges speiderforbund. Kurskatalog. - Komplett presentasjon av struktur og innhold i ledertreningen.
Norges speiderforbund Kurskatalog - Komplett presentasjon av struktur og innhold i ledertreningen. Velkommen «Ingen kan gå gjennom livet eller passere et stykke land uten å sette spor, og disse sporene
DetaljerTrinn 1: Jeg er beredt
Trinn 1: Jeg er beredt Overordnet mål: Deltakerne skal etter endt kurs ha kompetanse, kunnskap og ferdigheter innen friluftsliv, sikkerhet på tur og førstehjelp. Struktur Jeg er beredt kurset består av
DetaljerNyhetsbrev - grupper. Nyheter. NYHETER [følg med] ARRANGEMENT [bli med] TEMA Vi søker inspiratorer. ORGANISASJONSINFO [vit om]
Nyhetsbrev - grupper - nyhetsbrev fra Norges speiderforbund utgave #2.11. I denne utgaven av nyhetsbrevet kan du lese om følgende: NYHETER [følg med] Nytt peffkurs er her Spillekroner å hente Skal dere
DetaljerTren deg til: Jobbintervju
Tren deg til: Jobbintervju Ditt første jobbintervju Skal du på ditt første jobbintervju? Da er det bare å glede seg! Et jobbintervju gir deg mulighet til å bli bedre kjent med en potensiell arbeidsgiver,
DetaljerKURSHELG FOR LEDERE PÅ SØRMARKA 15.-17. november
Region 7 og 8 gjentar fjorårets suksess og inviterer til: KURSHELG FOR LEDERE PÅ SØRMARKA 15.-17. november 5 hovedlinjer: Trinn 1 Norsk grunnkurs i 1.hjelp Sikkerhet på tur Praktisk speiderledelse Trinn
DetaljerSpeidermetoden. Oppskriften på god speiding
Norges speiderforbund Speidermetoden Oppskriften på god speiding Hvorfor speidermetoden? Heftet du holder i hånden beskriver elementene i Speidermetoden og hvordan du kan bruke disse elementene i det daglige
DetaljerFerdig opplegg for motivasjonssamlinger med gruppeledere i kretser. Kretsstyret er representert på gruppeting
STRATEGISK PLAN LEDERKVALITET Visjon 2016: Norges speiderforbund har dyktige, motiverte og kvalitetsbevisste ledere. Speidingen og lederutviklingen foregår i hovedsak gjennom praktisk erfaring på gruppeplan.
DetaljerNorges speiderforbund: Sikkerhet på tur. > sjekkliste for speidere på tur. Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund
Norges speiderforbund: Sikkerhet på tur > sjekkliste for speidere på tur Sikkerhetsrutiner i Norges speiderforbund Planlegging Hovedplan (planlegging) Deltakernes forutsetning Turens mål Program Reiserute
DetaljerSPAR TID OG PENGER. med en bedre og mer effektiv KUNDEBEHANDLING.
SPAR TID OG PENGER med en bedre og mer effektiv KUNDEBEHANDLING 1 Jobb med meg skjema Leksjon 1 av 4 Første kontakt med potensiell kunde I denne leksjonen skal du lære hvordan du effektivt får de svar
DetaljerRegion 7 og 8 gjentar fjorårets suksess og inviterer til: KURSHELG FOR LEDERE PÅ SØRMARKA 15.-17. november. 5 hovedlinjer:
Region 7 og 8 gjentar fjorårets suksess og inviterer til: KURSHELG FOR LEDERE PÅ SØRMARKA 15.-17. november 5 hovedlinjer: Trinn 1 - Norsk grunnkurs i 1.hjelp - Sikkerhet på tur -Praktisk speiderledelse
DetaljerVISJON 2024, LANGTIDSMÅL OG ARBEIDSPLAN Visjon Speidere vil ut, patruljen tar ansvar, speiding når flere.
VISJON 2024, LANGTIDSMÅL 2015-2024 OG ARBEIDSPLAN 2015-2016 Visjon 2024 - Speidere vil ut, patruljen tar ansvar, speiding når flere I 2024 er Norges speiderforbund den mest attraktive organisasjonen for
DetaljerREFERAT juni 2017 Møte i komité speiding. Fredag-søndag. Sakslisten er satt opp i samråd med leder av komité speiding, Dag Erling Austvik.
REFERAT Til stede: Skype Forfall: Dato: Tema: Sted: Tid: Dag Erling Austvik (leder), Susanne Grønner, Martin Olaisen, Andreas E. Bjørndalen, Roald Amundsen, Cecilie F. Bjørnstad (sekretær/fk) Ksenia Sazonova
DetaljerStrategiplan 2010-2019
Strategiplan 2010-2019 Måldokument Visjonen vår Vi er i 2019 en organisasjon som kjennetegnes av unge, engasjerte og inkluderende ledere for stolte og aktive KFUK-KFUM-speidere Fire satsningsområder VEKST
DetaljerINTROKURSET Tekster og oppgaver for egenlæring. Norges speiderforbund, 2016
INTROKURSET Tekster og oppgaver for egenlæring Norges speiderforbund, 2016 INNLEDNING For en leder i Norges speiderforbund er det viktig å kjenne til sentrale prinsipper for speiding og speiderledelse.
DetaljerBakgrunn for Speidermetoden
SPEIDERMETODEN Bakgrunn for Speidermetoden Heftet du holder i hånden beskriver elementene i Speidermetoden og hvordan du kan bruke disse elementene i det daglige speiderarbeidet. Speidermetoden baserer
DetaljerFørste kontakt med god potensiell kunde
Jobb med meg skjema Steg 1 av 4 Første kontakt med god potensiell kunde I denne leksjonen skal du lære hvordan du effektivt får de svar du trenger fra en potensiell kunde, slik at du kan vurdere om dere
DetaljerProgramfornyelse 2013-2016. Programrådgiver Martin Enstad Norges KFUK-KFUM-speidere
Programfornyelse 2013-2016 Programrådgiver Martin Enstad Norges KFUK-KFUM-speidere Bakgrunn Nytt program ble lansert høsten 2008. KFUK- og KFUMprogram ble til KFUK- KFUM-speidernes program Det er på tide
DetaljerBeredskapsplan for fysisk sikkerhet 05.05.14 arkiv 111 Vedtatt av landsstyret 06.01.09, revidert 05.04.14
Beredskapsplan for fysisk sikkerhet 05.05.14 arkiv 111 Vedtatt av landsstyret 06.01.09, revidert 05.04.14 Beredskapsplanen skal brukes dersom det oppstår en ikke planlagt hendelse som kan kreve hjelp fra
DetaljerSKEDSMO SPEIDERGRUPPE STRATEGIPLAN Utarbeidet av lederpatruljen 10. mai 2014
Visjon: «Skedsmo speidergruppe skal være en aktiv og religionsnøytral speidergruppe, hvor både speidere, foreldre og ledere trives og utvikles». Hovedmål for gruppa: «I 2019 har Skedsmo speidergruppe en
DetaljerIntroduksjon til Matjungelen
Introduksjon til Matjungelen I Matjungelen får barna rom til å utforske en jungel av mat og smak, og oppleve matglede i fellesskap. Gjennom lekbaserte aktiviteter på den enkelte SFO/AKS skal barna lære
DetaljerMøte i Speiderstyret Speiderstyret har møte i helgen 13.-15. januar 2012. Leder av Komité speiding har ikke anledning til å delta i dette møte.
REFERAT FRA MØTE I KOMITÉ SPEIDING 10. JANUAR 2012 Til stede: Arne Nørstebø (leder), Elin Vannes, Ingeborg Engh, Kathrine Myhre Nordby, Raymond Homme og Jens Morsø (sekretær) Solveig Ugelstad Rivelsrud
DetaljerDette dokumentet gir en kort innføring i hva det vil si å være leder i Riska speidergruppe.
Å være leder i Riska speidergruppe Dette dokumentet gir en kort innføring i hva det vil si å være leder i Riska speidergruppe. Kapittel 1: Hva er speiding? Formål Norges speiderforbund sin formålsparagraf
DetaljerSpeiderdemokrati for
Speiderdemokrati for DUMMIES Introduksjon Når du skal delta i demokratiske arenaer i Norges speiderforbund kan det være mye å holde styr på. Prosjektgruppen for Speider- og Roverforum 2014 lagde derfor
DetaljerHvorfor har du da aldri tid til å ta vare på deg selv? Forandringsprosessen. Forandringsprosessen. Hvem er den viktigste personen i ditt liv?
Forandringsprosessen Hvordan kan du hjelpe deg selv og dine klienter til et bedre liv Nhh 10.05.07 Hvem er den viktigste personen i ditt liv? Hvorfor har du da aldri tid til å ta vare på deg selv? 20.09.03
DetaljerHva skal til for å lykkes med 10-FAKTOR? Rådgiver Lisbeth Frydenlund, KS Trondheim
Hva skal til for å lykkes med 10-FAKTOR? Rådgiver Lisbeth Frydenlund, KS Trondheim 30.03.2016 Prosessen med å gjennomføre medarbeiderundersøkelse Evaluering av prosessen Forberedelser Felles handling og
DetaljerErfaringer fra organisert speiderarbeid:
Erfaringer fra organisert speiderarbeid: A. System Skal komme speiderne tilgode i form av: - forberedte ledere - bedre planlagte aktiviteter - mindre stress - god oppfølging av hver enkelt speider (og
DetaljerFORELDREMØTE. Tranby Speidergruppe 27. oktober 2015
FORELDREMØTE Tranby Speidergruppe 27. oktober 2015 Agenda Litt om speideren Speiderutrykk Speiderskjorta Godt og varmt Web og facebook Terminliste Pakking Nytt speidersted Mandagsmøtene Bjønnehytta Utstyr
DetaljerLederveiledning: Speidermetoden
Lederveiledning: Speidermetoden Lederveiledning: Speidermetoden hva er speidermetoden? Speiderbevegelsen har som mål å utvikle mennesker til å bli ansvarlige samfunnsborgere. For å få dette til bruker
DetaljerHva skal til for å lykkes med 10-FAKTOR? Rådgiver Lisbeth Frydenlund, KS Molde
Hva skal til for å lykkes med 10-FAKTOR? Rådgiver Lisbeth Frydenlund, KS Molde 16.06.2016 Prosessen med å gjennomføre medarbeiderundersøkelse Evaluering av prosessen Forberedelser Felles handling og oppfølging
DetaljerMandag - nyhetsbrev fra Norges speiderforbund utgave #9.06
Mandag - nyhetsbrev fra Norges speiderforbund utgave #9.06 Speidertinget nærmer seg med stormskritt. Helgen 3.-5. november skal ny speidersjef og nytt speiderstyre velges, nye lover skal vedtas eller forkastes,
DetaljerAgenda. 1. Fjøsanger. 1. Fjøsanger
Agenda Flokken mål og organisering Program og møtegjennomføring Speiderskjorte og annet utstyr Foreldredeltakelse Ledersituasjonen Spørsmål og diskusjon Etablert 1921 Tilsluttet Norges Speiderforbund Hvorfor
DetaljerBryne Speidergruppe. Årsrapport 2015
Bryne Speidergruppe Årsrapport 2015 Årsrapport for Bryne speidergruppe 2015 Gruppestyret: Bryne Speidergruppe har hatt et aktivt år i løpet av 2015. Vi har et jevnt medlemstall på ca 50 medlemmer. Siden
DetaljerUNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE
UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker
DetaljerKALENDER- SALG 2012. Årets hefte inneholder en presentasjon og brevmal til bruk for økt foreldreinvolvering
KALENDER- SALG 2012 Årets hefte inneholder en presentasjon og brevmal til bruk for økt foreldreinvolvering ved kalendersalget 1 Innhold Hilsen fra generalsekretær 3 Om kalenderheftet 4 Salgstips for speiderkalenderen
Detaljerspeidermetoden Foto: Ole Harald Flåten
speidermetoden Foto: : Ole Harald Flåten Bakgrunn for Speidermetoden Heftet du holder i hånden beskriver elementene i Speidermetoden og hvordan du kan bruke disse elementene i det daglige speiderarbeidet.
DetaljerSpeidermetoden. Oppskriften på god speiding
Norges speiderforbund Speidermetoden Oppskriften på god speiding Hvorfor speidermetoden? Heftet du holder i hånden beskriver elementene i Speidermetoden og hvordan du kan bruke disse elementene i det daglige
Detaljersjekklister for speidere på tur
sjekklister for speidere på tur hovedplan (planlegging) Deltakernes forutsetning. Turens mål. Program. Reiserute. Overnattingssted. Utstyr og transport. hva kan gå galt? (risikoanalyse) Hva kan skje? Hvor
DetaljerHvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty?
Hvordan gjennomføre et Sjarmtrollparty? TIPS! Lever ut kataloger med din kontaktinformasjon. Gi alltid minst to alternativer på dager og klokkeslett. Husk at det er viktig å fastsette dato og klokkeslett
DetaljerPÅ DEN GODE ANSKAFFELSEN
PÅ DEN GODE ANSKAFFELSEN LA JAKTEN BEGYNNE! Jakten på den gode anskaffelsen er et e-læringskurs i fem korte episoder om strategisk bruk av offentlige anskaffelser, og om planlegging, gjennomføring og oppfølging
DetaljerPÅ DEN GODE ANSKAFFELSEN
PÅ DEN GODE ANSKAFFELSEN HVEM KAN TA KURSET? LA JAKTEN BEGYNNE! Jakten på den gode anskaffelsen er et e-læringskurs i fem korte episoder om strategisk bruk av offentlige anskaffelser, og om planlegging,
DetaljerFORSLAG TIL STRATEGIPLAN 2007-2010
Vestoppland krets av Norges Speiderforbund FORSLAG TIL STRATEGIPLAN 2007-2010 Forslag til strategiplan for kretsen bygger på strategiplan for Norges Speiderforbund Forslag til strategiplan for kretsen
DetaljerNyhetsbrev. - nyhetsbrev fra Norges speiderforbund utgave #09.10. I denne utgaven av nyhetsbrevet kan du lese om følgende:
Nyhetsbrev - nyhetsbrev fra Norges speiderforbund utgave #09.10. I denne utgaven av nyhetsbrevet kan du lese om følgende: NYHETER [følg med] Kjempemulighet: Opplev Liberia i to måneder Speiderkalenderen
DetaljerSPØRREUNDERSØKELSE TIL KORPSENE I NORGES SPEIDERFORBUND
SPØRREUNDERSØKELSE TIL KORPSENE I NORGES SPEIDERFORBUND KORT ORIENTERING: OBS! Undersøkelsen har 30 spørsmål og må besvares i sin helhet. Dere kan ikke lagre og gå tilbake til undersøkelsen senere. Bruk
DetaljerMennesker er nysgjerrige
Mennesker er nysgjerrige Vi mennesker har alltid vært nysgjerrige og undret oss over det som er rundt oss. Kanskje det er noe av det som gjør oss til mennesker? Hva hvis? Tenk om Så rart! Hvorfor er det
DetaljerHannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende.
Hannametoden en finfin nybegynnermetode for å løse Rubik's kube, en såkalt "layer-by-layer" metode og deretter en metode for viderekommende. Olve Maudal (oma@pvv.org) Februar, 2012 Her er notasjonen som
DetaljerVedlegg 2 Barnehagens forarbeid til kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager
Vedlegg 2 Barnehagens forarbeid til kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager - 2018 Innledning Denne veilederen er utarbeidet for å kunne gi tips og ideer til personalets arbeid i
DetaljerSett speiding på kartet. Strategiarbeidet Kretslederkorpssjefsseminaret. Svarfrist 10.04.06
Sett speiding på kartet sett speiding på kartet spørsmål til grupper, krets og korps Norges speiderforbund februar 2006 N S V Svarfrist 10.04.06 Ø Strategiarbeidet Kretslederkorpssjefsseminaret Innhold
DetaljerInformasjons- og foreldremøte
Godeset Speidergruppe Vesterlen krets av Norges Speiderforbund (NSF) Informasjons- og foreldremøte 16.09.2014 Arne Sørbø, Gruppeleder Side - 1 Agenda Side - 2 Hva er speiding Speideridealene Ord og uttrykk
DetaljerRikets tilstand. KL/KS seminaret mai 2006 Carsten Henrik Pihl Speidersjef
Rikets tilstand KL/KS seminaret mai 2006 Carsten Henrik Pihl Speidersjef Medlemstall 2005 20 138 reg / 19 540 bet Nedgang på ca 830 Trend: Færre begynner! 614 færre innmeldt i 05 som i 04 Flesteparten:
DetaljerKlubbens styrearbeid i praksis VEILEDNING TIL KURSLÆRER Pr august 2015
Klubbens styrearbeid i praksis VEILEDNING TIL KURSLÆRER Pr august 2015 Velkommen som kurslærer for kurset «Klubbens styrearbeid i praksis»! På dette kurset skal du som kurslærer gi deltakerne en god innsikt
DetaljerINFORMASJON SANDNES SPEIDERGRUPPE
INFORMASJON 2016-17 1. SANDNES SPEIDERGRUPPE www.1sandnes.no 1. Sandnes speidergruppe ble stiftet 14. november 1914 og er den eldste speidergruppa i Sandnes. Vårt mål er å utvikle barn og unge til gode,
DetaljerBeskrivelse av avdelingen
Beskrivelse av avdelingen Dråpene 2015/2016 På Dråpene er vi 15 barn som alle er født i 2013. Vi er fire voksne hvorav en barnehagelærer som er pedagogisk leder, to assistenter som deler en stilling og
DetaljerPÅ DEN GODE ANSKAFFELSEN
E-LÆRINGSKURS Læringsplattformen.difi.no LA JAKTEN BEGYNNE! Jakten på den gode anskaffelsen er et e-læringskurs i fem korte episoder om strategisk bruk av offentlige anskaffelser, og om planlegging, gjennomføring
DetaljerINFORMASJON 2015. 1. SANDNES SPEIDERGRUPPE www.1sandnes.no
INFORMASJON 2015 1. SANDNES SPEIDERGRUPPE www.1sandnes.no DETTE ER 1. SANDNES SPEIDERGRUPPE 1. Sandnes speidergruppe ble stiftet 14. november 1914 og er den eldste speidergruppa i Sandnes. Vårt mål er
DetaljerMerke: Veiviser. Møte: Kart og kompass. EGNE NOTATER Her kan lederen eller patruljeføreren legge inn egne notater.
Merke: Veiviser Møte: Kart og kompass Utstyr og materiell som står i rød kursiv følger ikke med i boksen. Dette møtet dekker et obligatorisk emne: Kart og kompass, og et valgfritt emne: Lek og konkurranse.
DetaljerÅRSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE
ÅRSPLAN FOR BRÅTEN BARNEHAGE 2017-2018 Gjelder fra november 2017 til november 2018 Innholdsfortegnelse Vårt planverk... 3 Satsningsområde 2017 2018: Barndommens egenverdi... 3 Tema for barnehageåret 2017
DetaljerInformasjon om Norges speiderforbunds landsleir Utopia 4. 11.juli 2009, Åndalsnes Bønes speidertropp på landsleir 3. 11. juli Utopia Norges speiderforbunds landsleir 2009, Åndalsnes 2 Landsleir 2009 >
DetaljerGJENNOMFØRING AV. Dette er Walter...
GJENNOMFØRING AV Dette er Walter... 1 Dette er også Walter......og dette er Walter Får Walter lov? er et e-læringskurs i forvaltningsloven. Opplæringsperioden for dette kurset går over 16 arbeidsdager.
DetaljerFred. http://www.speiderbasen.no/vis/?id=569. Hva: Fordypningsmerke for tropp, "Fred" - speidermerke. Hvorfor: Lær om og reflekter over fred
Fred http://www.speiderbasen.no/vis/?id=569 Fordypningsmerke for tropp, "Fred" - speidermerke Lær om og reflekter over fred S-12 Sett deg inn i en pågående konflikt i samfunnet lokalt, nasjonalt eller
DetaljerSpeideruttrykk. Forbundet Norges speiderforbund - NSF. Vi har to speiderforbund i Norge, - vårt NSF og Norges KFUK-KFUM-speidere.
Akela Lederulven i Rudyard Kiplings bok "Jungelboken", som mange grupper bruker som ramme rundt småspeiderarbeidet. Akela er flokklederen, og lederne og medlemmene i flokken får alle jungelnavn. Aspirant
DetaljerIALOG DIALO. Lærerveiledning. Snakke. speaking. for BuildToExpress. Lytte. Dialogue Dialogue. Reflektere. Reflection. Reflection
rereflektere rereflektere IALOG GING speaking Dialogue Dialogue Snakke Reflektere Lytte Reflektere Reflection Reflection DIALO Lytte Lærerveiledning for BuildToExpress LEGOeducation.com LEGO and the LEGO
DetaljerSTRATEGISK PLAN OG ARBEIDSMÅL FOR
STRATEGISK PLAN OG ARBEIDSMÅL FOR 2005 2006 A) Tropp - Opplevelser - Førerpatrulje / patruljearbeidet - Attraktivt for ledere - Medvirkning - Kvalitet Sørger for at kretsen har en stab superbrukere Holder
Detaljer