Nok for de fleste, men for lite for noen Evaluering av Innovasjon Norges Mentortjeneste for gründere

Transkript

1 Nok for de fleste, men for lite for noen Evaluering av Innovasjon Norges Mentortjeneste for gründere

2 Oxford Research er et nordisk analyseselskap. Vi dokumenterer og utvikler kunnskap gjennom analyser, evalueringer og utredninger slik at politiske og strategiske aktører kan få et bedre grunnlag for sine beslutninger. Vi kombinerer vitenskapelige arbeidsmetoder med kreativ idéutvikling for å tilføre våre kunder ny kunnskap. Vårt spesialfelt er analyser og evalueringer innen nærings- og regionalutvikling, forskning og utdanning samt velferds- og utdanningspolitikk. Oxford Research har kontorer i Kristiansand, Stockholm, København, Kotka og Brussel og retter sitt arbeid mot det nordiske og det europeiske markedet. Se for mer informasjon om selskapet For- og baksidebilde: Shutterstock Oxford Research: SVERIGE Oxford Research AB Box 7578 Norrlandsgatan Stockholm Telefon: (+46) office@oxfordresearch.se DANMARK Oxford Research A/S Falkoner Allé 20, 4. sal 2000 Frederiksberg C Danmark Telefon: (+45) Fax: (+45) office@oxfordresearch.dk NORGE Oxford Research AS Østre Strandgate Kristiansand Norge Telefon: (+47) post@oxford.no FINLAND Oxford Research OY Heikinkatu 7, 48100, Kotka Finland GSM: jouni.eho@oxfordresearch.fi BELGIA Oxford Research c/o ENSR 5, Rue Archimède, Box Brussels Phone Fax secretariat@ensr.eu 2 Oxford Research AS

3 Tittel: Undertittel: Oppdragsgiver: Nok for de fleste, men for lite for noen Evaluering av Innovasjon Norges Mentortjeneste for gründere Innovasjon Norge Prosjektperiode: Juni 2014 november 2014 Prosjektleder: Forfattere: Kort sammendrag: Rune Stiberg-Jamt Rune Stiberg-Jamt, Bjørn Brastad og Ann Sherin Skollevold På oppdrag fra Innovasjon Norge har Oxford Research evaluert Mentortjenesten for gründere i perioden fra Evalueringen viser at Mentortjenesten funger relativt godt. Rasjonale for tjenesten er til stede, og gründerne får tilført kompetanse som er i tråd med deres behov og som gir dem et godt utbytte. 5 av 10 gründere/bedrifter mener at deltagelsen i Mentortjenesten har hatt positiv effekt for dem, mens ytterligere 3 av 10 mener den har hatt veldig stor positiv effekt. Selv om Mentortjenesten fungerer relativt godt, er det mulig å ta noen grep som kan bidra til videreutvikling av den. Det mest sentrale er å bidra til en nærmere spissing av Mentortjenesten. Oxford Research anbefaler at en bruker noe mindre ressurser på flertallet og mer ressurser på de som har høyest ambisjoner og størst behov for langsiktig utviklingshjelp. Dette innebærer at det vil være fornuftig med en fasedelt tilnærming. Basert på fase 1, foretas det en vurdering av hvem en bør gi ekstra ressurser i fase 2. Oxford Research AS 3

4 Forord Oxford Research (OR) har gleden av å presentere evalueringen av Innovasjon Norges Mentortjeneste for gründere. Vi har konsentrert oss om tjenestens relevans, effektivitet og gjennomføring, men også sett litt på effekter i den grad tids- og ressursrammene har tillatt det. Evalueringsteamet har bestått av prosjektleder og assisterende direktør Rune Stiberg-Jamt, senioranalytiker Bjørn Brastad og researcher Ann Sherin Skollevold, mens senioranalytikerne Stine Meltevik og Tor Borgar Hansen har fungert som drøftingspartnere og kvalitetssikrere underveis i prosjektet. I tillegg har vi samarbeidet med Jennybeth Ekeland ved AFF. Hun har bistått med forankring av evalueringen i teori omkring mentorering og refleksjoner rundt tjenestens innretning og relevans sett opp mot mentorering som virkemiddel. Prosjektet er veiledet av en referansegruppe bestående av Tove Forså, Innovasjon Norge, Helene Edwardsen, KMD, Jeanett Sandmo, Innovasjon Norge, Anne Mette Hoel, Innovasjon Norge, Per Arve Frøyen, Innovasjon Norge, Øystein Jørgensen, NFD og Ketil Lundgaard, Innovasjon Norge. Takk for gode innspill! I tillegg må både tjenesteansvarlig Tom Falk Hald og evalueringsansvarlig Gry Elisabeth Monsen ved Innovasjon Norge takkes for et godt og konstruktivt samarbeid. Men den største takken går som alltid til alle de gründere og mentorene som har tatt seg tid til å svare på våre spørsmål og som har gjort denne evalueringen mulig! Spennende lesing! Harald Furre Adm. dir. Oxford Research AS 4 Oxford Research AS

5 Innhold Kapittel 1. Konklusjoner og anbefalinger Konklusjoner... 8 Mentortjenestens rasjonale...8 Mentortjenestens innretning, organisering og effektivitet...9 Resultater og effekter Forslag til videreutvikling Seleksjon av mentorer...12 Andre måter å organisere seleksjonen av mentorer på...12 Behov for spissing...12 Mer opplæring og oppfølging av mentorene...13 Innovasjon Norges saksbehandling...13 Mentortjenestens forhold til andre virkemidler fra Innovasjon Norge...14 Mentortjeneste for etablerte bedrifter...14 Bredere tilnærming for de med vekstintensjoner...15 Kapittel 2. Bakgrunn, formål og problemstillinger Mentortjenesten for gründere Målgruppe...16 Innhold...16 Leveranse av tjenesten...17 Omfanget av Mentortjenesten Formål og problemstillinger De involverte aktørene og de sentrale problemstillingene Videre innhold og leserveiledning Leserveiledning...20 Kapittel 3. Metodisk opplegg Dokumentstudier Eksplorative intervjuer Dybdeintervjuer Survey blant gründerbedrifter og mentorer Survey til gründerbedriftene...22 Survey til mentorene Registerdata Samlet vurdering av datamaterialet Kapittel 4. Mentortjenestens rasjonale Vurdering ut fra samfunnsøkonomisk teori Vurdering ut fra det empiriske materialet Oxford Research AS 5

6 Addisjonalitet Betalingsevne og vilje Bruk i ettertid Samlet vurdering av rasjonale Kapittel 5. Mentortjenestens innretning, organisering og effektivitet Hvordan selekteres gründerne og mentorene? Seleksjon av gründerne Seleksjon av mentorene Hvem er gründerne og mentorene? Hvem er gründerne/bedriftene? Hvem er mentorene? Gründerne/bedriftenes begrunnelse for deltakelse Mentorenes begrunnelse for deltakelse Koplingen av gründer/bedrift og mentor Sammenheng mellom hva en jobber med og nytten av rådgivningen? Gjennomføringskvalitet Betalingsvilje og fortsatt bruk av mentor Deltakelse og tilfredshet med fellessamlingene Opplæring og oppfølging av mentorene Innovasjon Norges arbeid med Mentortjensten Saksbehandling Erfaringsutveksling Oppfølging fra Innovasjon Norges hovedkontor Forholdet mellom Innovasjon Norge og Connect Oppsummering av funn Seleksjon av gründere og mentorer Grad av match mellom gründernes behov og innholdet i rådgivningen Tilfredshet med mentor og rådgivningen Gjennomføringskvalitet Hvordan fungerer fellessamlingene? Opplæring og oppfølging av mentorene Hvordan fungerer Innovasjon Norges arbeid med Mentortjenesten? Kapittel 6. Resultater og effekter Bedre forståelse og økt kunnskap om sentrale områder knyttet til bedriftsutviklingsprosessen Samlet bidrag til kunnskapsøkning Adferdsendringer hos gründer/bedrift Samlet bidrag til adferdsendring Den økonomiske utviklingen Samlet bidrag til økonomisk utvikling Oxford Research AS

7 6.4 Samlet betydning for gründeren/bedriften Oppsummering av funn Bedre forståelse og økt kunnskap om sentrale områder knyttet til bedriftsutviklingsprosessen...50 Adferdsendringer hos gründer/bedrift...50 Den økonomiske utviklingen...51 Samlet betydning for gründeren/bedriften...51 Tabelliste Tabell 1 Kostnader til gjennomføring av Mentortjenesten i perioden Tall i NOK Tabell 2 Antall kunder i Mentortjenesten i perioden Tabell 3 Populasjon, antall svar og svarprosent i undersøkelsen til gründerbedriftene Tabell 4 Populasjon, antall svar og svarprosent i undersøkelsen til mentorene Tabell 5 Forskjeller i adferdsendringer etter Connect-region. Andel i stor grad. Prosent Figurliste Figur 1: Overordnet evalueringsmodell Figur 2 Sammenhengen mellom økonomiske rammer, aktører og prosesser og sentrale problemstillinger Figur 3 Hvordan ble gründerne/bedriftene rekruttert til å delta i Mentortjenesten. Prosent Figur 4 Forhold som ble vektlagt ved kobling av mentor og gründer/bedrift. Prosent Figur 5 Hvor langt har gründerne/bedriftene kommet i etableringsprosessen? Prosent Figur 6 Mentorenes kjernekompetanse. Prosent Figur 7 Gründernes begrunnelse for deltakelse Figur 8 Mentorenes begrunnelse for deltakelse Figur 9 Tematiske fokusområder som det ble jobbet med i Mentortjenesten. Prosent Figur 10 Gründernes tilfredshet med mentorene. Prosent Figur 11 Gründernes tilfredshet med rådgivningen. Prosent Figur 12 Involvering av mentoren i bedriften etter mentorperioden Figur 13 Gründernes tilfredshet med fellessamlingene Figur 14 Rådgivningens bidrag til kunnskapsøkning Figur 15 Samlet bidrag til kunnskapsøkning Figur 16 Rådgivingens bidrag til adferdsendring Figur 17 Samlet bidrag til adferdsendring Figur 18 Rådgivningens bidrag til økonomisk utvikling Figur 19 Overordnet bidrag til økonomisk utvikling Figur 20 Samlet vurdering av effekter av Mentortjeneste Oxford Research AS 7

8 Kapittel 1. Konklusjoner og anbefalinger På oppdrag fra Innovasjon Norge har Oxford Research evaluert Mentortjenesten for gründere i perioden fra Mentortjenesten for gründere er en rådgivningstjeneste som har gründere/gründerbedrifter i en tidlig fase (unntaksvis eldre bedrifter med «gründerutfordringer») som målgruppe. Mentortjenesten tilbys og leveres gjennom et samarbeid mellom Innovasjon Norge og organisasjonen Connect 1. Gjennom Mentortjenesten ønsker en å bidra til daglig leder i gründerbedriften får et bredere beslutningsgrunnlag når selskapet skal ta sine strategiske valg. Gjennom Mentortjenesten får gründerne tilbud om: Én-til-én-samtaler med en mentor over en periode på seks til 12 måneder. Dekning av opptil kr (inkl. mva.) av kostnadene til gründerne. Det tilsvarer rundt 40 timer med mentorveiledning. Tilbud om deltagelse på opptil to nettverkssamlinger. Her deler gründerne sine erfaringer og høster lærdom fra andre i samme situasjon. Videre i dette kapittelet presenter vi evalueringens hovedkonklusjoner og gir anbefalinger til videreutvikling. Dette inkluderer først og fremst anbefalinger som er knyttet til Mentortjenesten, men også noen som har videre perspektiv og tar utgangspunkt i utvikling av et helhetlig tilbud over for gründere. 1.1 Konklusjoner Evalueringen viser at Mentortjenesten funger relativt godt. Rasjonale for tjenesten er til stede, og gründerne får tilført kompetanse som er i tråd med deres behov og som gir dem et godt utbytte. 5 av 10 gründere/bedrifter mener at deltagelsen i Mentortjenesten har hatt positiv effekt for dem, mens ytterligere 3 av 10 mener den har hatt veldig stor positiv effekt. I det videre ser vi nærmere på våre konklusjoner når det gjelder evalueringens tre hovedproblemstillinger: Mentortjenestens rasjonale Mentortjenestens innretning, organisering og effektivitet Resultater og effekter Mentortjenestens rasjonale Basert på en samlet vurdering av de teoretiske argumentene og det empiriske materialet, er det samfunnsøkonomiske rasjonale for Mentortjenesten til stede. Argumentene for tjenesten er både knyttet til markedssvikt, systemsvikt og andre grunner for å regulere. Følgende teoretiske hovedargumenter taler for å ha en Mentortjeneste: Bedriftene underinvesterer i forretningsutvikling som følge av imperfekt informasjon. De har enten ikke full oversikt over de utfordringene som de har eller vet de har noen utfordringer, men ikke hva de kan gjøre for å møte dem. For gründerbedriftene vil det være usikkert knyttet til hva de får igjen for betalt rådgivning, noe som gjør at de kan begrense eller avstå fra investeringen. Det kan være vanskeligere å få finansiering til forretnings- og kompetanseutvikling i gründerbedrifter. Gründerbedriftene har en begrenset egenkapital, og de har ikke noe «track record» som viser hva de kan. Det kan være markedssvikt på tilbudssiden i kompetansemarkedet. Det er mer kostnadskrevende å utvikle et tilbud til små gründerbedrifter som er geografisk spredt. Som følge av at en har en portefølje av gründere, blir den samfunnsmessige risikoen mindre enn ved enkeltinvesteringer. I tillegg til de teoretiske argumentene, er det også flere empiriske funn som taler for å ha en Mentortjeneste: Addisjonaliteten er høy, det vil si at aktiviteten ikke ville blitt gjennomført uten offentlig finansiering. Utbyttet av rådgivningen er høyt, og det er kun 19 prosent av gründerne som heller ville brukt de tilgjengelige midlene på noe annet enn rådgiving. 1 Connect er en organisasjon som skal bidra til samfunnsnyttig verdiskaping gjennom å tilby sine medlemmer fra næringslivet, akademia og det offentlige en felles plattform for utvikling av levedyktige vekstselskaper. Se for mer informasjon om organisasjonen. 8 Oxford Research AS

9 En tredjedel av gründerne er villig til å betale en liten egenandel for rådgivingen, men betalingsvilligheten ikke er høy. Dette skyldes at gründerne har begrenset evne til å betale for den. De aller fleste befinner seg i en fase der de utvikler et produkt eller en tjeneste eller er i en vekstfase. Det gjør at de har begrenset med kapital til investeringer samt betydelige likviditetsutfordringer. Så mange som halvparten av mentorene har fortsatt et profesjonelt forhold til gründerne etter at mentoroppdraget er avsluttet. Det er imidlertid kun 19 prosentpoeng som får betalt for denne rådgivningen, mens 31 prosentpoeng ikke gjør det. Dette gir støtte til argumentet om at gründerne synes rådgivningen er nyttig, men at de har begrenset evne til å betale for den. Mentortjenestens innretning, organisering og effektivitet I dette delkapittelet presenterer vi evalueringens hovedfunn når det når det gjelder Mentortjenestens innretning, organisering og effektivitet. Dette er knyttet til: Seleksjon av gründere og mentorer Grad av match mellom gründernes behov og innholdet i rådgivningen Tilfredsheten med mentor og rådgivningen Gjennomføringskvalitet Hvordan fellessamlingene fungerer Opplæring og oppfølging av mentorene Hvordan Innovasjon Norges arbeid med Mentortjenesten fungerer Seleksjon av gründere og mentorer Ansvaret for seleksjon er delt mellom Innovasjon Norge og Connect. Innovasjon Norge har ansvaret for å velge ut hvilke gründere som får delta i Mentor-tjenesten, mens Connect selekterer mentorene. Evalueringen viser at Innovasjon Norge først og fremst velger ut gründere med utgangspunkt i de som har fått tilsagn fra organisasjonen tidligere. Blant denne gruppen, benytter en de generelle prinsippene som Innovasjon Norge legger til grunn for valg av gründere. Blant annet vurderer en verdiskapingspotensial, vekstpotensial, innovasjonshøyde, type marked, vilje til å lære og utvikle seg samt grad av utløsende effekt. For å finne fram til relevante mentorer, ser Connect først og fremst i sin egen database. Dersom en ikke finner en god match her, går en utenom denne. En bruker da først og fremst det nettverket en har som utgangspunkt for å finne andre personer som kan være relevante. Connect anslår at andelen mentorer som selekteres fra egen database ligger på prosent. I gjennomsnitt bruker Connect timer på koblingsjobben per gründer, men det er stor variasjon her. Surveyen til mentorene viser at i 40 prosent av tilfellene blir mentorene ikke rekruttert av Connect. Grad av match mellom gründernes behov og innholdet i rådgivningen De fleste gründerne deltar i Mentortjenesten som følge av at de ønsker bistand/hjelp innen kompetanseutvikling, markedsutvikling, salg og markedsføring samt utvikling av samarbeid og nettverk. Dette er i samsvar med den kjernekompetansen som mentorene besitter, og hva en har fokusert på i rådgivningen. En har jobbet mest med bedriftens strategi, salg og markedsføring, utvikling av nettverk og utvikling og forbedring av produkter og tjenester. Dette innebærer at det i stor grad er sammenfall mellom hva som var det opplevde behovet hos gründerne og hva man faktisk har arbeidet med. Tilfredshet med mentor og rådgivningen Gründerne er gjennomgående svært godt fornøyde med mentoren og rådgivningen. 78 % påpeker at rådgivningen har vært svært nyttig for seg og sin bedrift, mens kun 9 % er uenig i dette. Det er ingen forskjeller i vurderingen her ut fra bedriftenes alder eller størrelse. De 9 prosent av gründerne som opplever at rådgivning ikke har vært nyttig for dem, er mye mer misfornøyde med alle forhold knyttet til hvordan mentor har fungert. De framhever blant annet at mentoren ikke forsto deres særskilte behov, ikke hadde en kompetanse som var tilpasset deres behov og ikke gav dem motivasjon for å stå på videre. Ut fra en samlet vurdering, innebærer det at disse 9 prosent av koblingene kan karakteriseres som mislykkede. Evalueringen viser at det er en sammenheng mellom hva en jobber med jobber med i rådgivningen og vurderingen av nytten. De som har fokusert på følgende områder er mer tilfredse: Lederutvikling Organisasjonsutvikling Utvikling og forbedring av produkter varer, varer og tjenester Oxford Research AS 9

10 Dette innebærer at det er fornuftig å ha et fokus på de mer strategiske og utviklingsorienterte sidene i en bedriftsutviklingsprosess i rådgivningen. Gjennomføringskvalitet Gründerne er rimelig godt fornøyde med gjennomføringskvaliteten. 65 % av dem framhevet at rådgivningen skjedde over en passe tidsperiode, mens 53 % synes omfanget var passe. 24 prosent av gründerne er ikke tilfredse med omfanget på rådgivningen. Dersom en tolker svarene knyttet til omfanget av rådgivningen, er det imidlertid noen varselklokker som ringer. Når 53 % av gründerne påpeker at de får et passe omfang av en tjeneste som er gratis, indikerer dette at de får mer enn de har behov for. Dette betyr at en kan flytte ressurser over til de som synes omfanget er for lite. For å identifisere hva som kjennetegner de gründerne som faktisk bør prioriteres når det gjelder mer rådgiving, har vi sett nærmere på om det er noe særskilte karakteristika ved dem som ikke er tilfredse med rådgivningsomfanget. Våre analyser viser at de som ikke er tilfredse kjennetegnes ved at de: I større grad er klassifisert av Innovasjon Norge som Innovasjon på internasjonalt nivå og i større grad har en innovasjonstype som er klassifisert som organisatorisk innovasjon. Er mye mer misfornøyde med hvordan forholdet til mentor har vært og hvordan mentor har bidratt. Dette aktualiser behovet for tettere oppfølging underveis fra Connect sin side. Hvordan fungerer fellessamlingene? Evalueringen viser at det er nødvendig å gjøre noen grep i forhold til fellessamlingene. Kvaliteten på samlingene må enten forbedres vesentlig eller så bør de avskaffes og ressursene brukes på individuell oppfølging i stedet. Slik det har fungert fram til nå, anbefaler Oxford Research at fellessamlingene avskaffes. Opplæring og oppfølging av mentorene Mentorene får i svært liten grad opplæring og oppfølging fra Connect, men de ser selv heller ikke et behov for det. Selv om det er få mentorer som signaliserer et behov for opplæring og oppfølging, viser våre analyser likevel at det er et visst behov for å gjøre noe med opplæringen og oppfølgingen. De som er minst tilfredse med rådgivingen, er de gründerne som har vært misfornøyd med mentor og mentors bidrag. Hvordan fungerer Innovasjon Norges arbeid med Mentortjenesten? Det finnes ikke finnes noe felles system for søknader og saksbehandling mellom de ulike distriktskontorene. Hvert distriktskontor står fritt når det gjelder å bestemme hvilke systemer de skal ha. En konsekvens av dette er at det er store variasjoner mellom distriktskontorene når det gjelder hvilke rutiner de har og hvor mye tid de bruker på saksbehandlingen. Så langt har det liten grad vært noen systematisk erfaringsutveksling mellom distriktskontorene innad i en Connect-region og mellom distriktskontorer som befinner seg i ulike Connect-regioner. Resultater og effekter I dette delkapittelet belyser vi resultatene og effektene av Mentortjenesten samt vurderer i hvilken grad resultatene står i forhold til ressursene som settes inn. Bedre forståelse og økt kunnskap om sentrale områder knyttet til bedriftsutviklingsprosessen Når det kommer til Mentortjenestens effekt på forståelse og kunnskap hos gründer, oppgir tre av fire virksomheter at de i stor grad har fått økt kompetanse på ett eller flere områder. Flest oppgir dette angående muligheter for samarbeid og nettverk og markedet, potensielle kundesegmenter og kunder. Færrest har i stor grad økt kunnskapen om rekrutering og opplæring av ansatte. Dette innebærer at det er godt samsvar mellom gründernes behov for kunnskap og hvor de faktisk har fått kunnskapspåfyll. Adferdsendringer hos gründer/bedrift Deltagelsen i Mentortjenesten har ført til adferdsendringer i betydelig grad. 65 prosent av virksomhetene har oppnådd adferdsendringer i stor grad på ett eller flere områder. Flest opplever stort utbytte når det gjelder utvikling og forbedring av produkter, varer eller tjenester samt utforming av ny strategi (hhv 36 og 29%). Færrest opplever stort ut bytte når det kommer til tilgang på mer kapital og styredeltagelse fra mentor (kun 10%). 10 Oxford Research AS

11 Når man gjør en slik vurdering er det viktig å ta hensyn til tidsperspektivet og dermed hvor langt de ulike gründerne/bedriftene er kommet i prosessen. Generelt sett befinner de fleste av gründerne/bedriftene seg i en tidlig fase. Det påvirker resultatene knyttet til både kompetanseheving og adferdsendring. Generelt sett tar det lengre tid å gjennomføre en adferdsendring, enn det gjør å heve kompetansen for gründer og bedrift. På bakgrunn av det kan man forvente at prosentandelen som har gjennomført en adferdsendring, vil være noe lavere enn for kompetanseheving. Dette gjenspeiler også resultatene. Det er generelt sett en større andel som oppgir at deltakelsen i Mentortjenesten i stor grad har ført til kompetanseheving på en rekke områder, enn som oppgir det samme for adferdsendring. Ettersom de fleste gründerne/bedriftene fremdeles befinner seg på et tidlig stadium i prosessen, vil de ikke ha kommet langt nok til å skulle ha gjennomført adferdsendringer. Dette er helt som forventet, og virksomhetene er derfor er de mer tilbakeholdne på resultatene og effektene deltakelsen har hatt på de områdene. Det bør også nevnes at det er de samme momentene som skårer høyest for både kompetanseheving og adferdsendring. Dette gjelder strategi, produkt- /vare- og tjenesteutvikling og utvikling av nettverk. Disse momentene er de som det i størst grad fokuseres på i mentoreringen. Således kan man si at innsatsen og fokuset på utvalgte områder også gir tilsvarende resultater på de samme områdene. Den økonomiske utviklingen 39 prosent av virksomhetene har svart at de har fått bidrag til deres økonomiske utvikling i stor grad på ett eller flere områder. Når en tar hensyn til omfanget på Mentortjenesten, innebærer det at deltagelsen i den har hatt en viss innvirkning på bedriftenes økonomiske utvikling. Stadiet som gründerne/bedriftene befinner seg på, påvirker resultatene knyttet til markedsintroduksjon, overlevelsesmulighet, omsetning og lønnsomhet. Et tidlig stadium gjør at omsetning og lønnsomhet ikke er like relevante momenter, som eksempelvis overlevelse. Funnene gjenspeiler dette, hvor bedret overlevelsesmulighet er det alternativet med den største andelen gründere/bedrifter som har svart «i stor grad» (36 prosent). Samlet betydning for gründeren/bedriften Totalt sett viser funnene at gründerne har fått økt kunnskap, de har gjennomført noen adferdsendringer og de har fått en bedre sjanse til overlevelse. Det taler for at de i stor grad skulle være fornøyd med Mentortjenesten og dens effekter. Dette bekreftes også gjennom spørreundersøkelsen, hvor hele 82 % oppgir at deltakelsen har hatt positiv eller veldig stor positiv effekt. En slik oppsummering må også ta hensyn til de økonomiske rammene for Mentortjenesten og hva man ut fra det kan forvente av resultater. For denne ordningen er rammene på kroner for hver gründer. Det tilsvarer rundt 45 rådgivningstimer. Dette er et begrenset antall timer, noe som gjør at forventede resultater og effekter må forstås i samsvar med dette. Ettersom funnene stort sett er positive både for kompetanseheving, adferdsendring, overlevelse og totalt sett, kan man si at resultatene og effektene man oppnår innenfor ordningens økonomiske rammer således er gode. På flere områder, da særlig på bedriftenes samlede effekt og til en viss grad innen kompetanseheving, er utbyttet til virksomhetene som deltar på nivå med det som er rapportert for FRAM-virksomheter. FRAM er et program med langt mer ressurser til rådighet enn Mentortjenesten. Mentortjenestens resultater er derfor, ressursbruken tatt i betraktning, gode på disse områdene. 1.2 Forslag til videreutvikling Selv om Mentortjenesten fungerer relativt godt, er det mulig å ta noen grep som kan bidra til videreutvikling av tjenesten. I tillegg til dette er det også noen mer overordnede forhold som bør vurderes med tanke på å lage et best mulig tilbud til gründere samt å bidra til bedriftsutvikling i mer bred forstand. Når det gjelder hva en kan gjøre for å videreutvikle Mentortjenesten, er det mest sentrale å bidra til en nærmere spissing av den. Oxford Research anbefaler at en bruker noe mindre ressurser på flertallet og mer ressurser på de som har høyest ambisjoner og størst behov for langsiktig utviklingshjelp. Dette innebærer at det vil være fornuftig med en fasedelt tilnærming. Basert på fase 1, foretas det en vurdering av hvem en bør gi ekstra ressurser i fase 2. Dette er i tråd med Innovasjon Norges tilnærming når det gjelder Etablererstilskudd. Oxford Research AS 11

12 I det videre går vi nærmere inn på våre forslag til videreutvikling av Mentortjenenesten og noen mer overordnede forhold. Vi går inn på: Seleksjon av mentorer Andre måter å organisere seleksjonen av mentorer på Behov for spissing Opplæring og oppfølging av mentorene Innovasjon Norges saksbehandling Mentortjenestens forhold til andre virkemidler fra Innovasjon Norge Mentortjeneste for etablerte bedrifter Bredere tilnærming for de med vekstintensjoner Seleksjon av mentorer Med tanke på å få en best mulig Mentortjenesten, bør Innovasjon Norge vurdere forholdet mellom de ressursene som Connect bruker på seleksjonsjobben og de ressursene som er tilgjengelig for rådgiving for gründerne. Dersom en velger å fortsette med å benytte Connect, anbefaler Oxford Research at Connect får mindre ressurser til koblingsjobben og at disse overføres til gründerne. Det er flere forhold som taler for en slik reallokering: Connect har en stadig mer omfattende database å plukke fra. Det gjør det lettere å finne en god match nå enn det var tidligere. En god del av gründerne har behov som ikke er svært spissede, noe som gjør at mer generisk bedriftsutviklingskompetanse blir det mest sentrale. Innovasjon Norges egen klassifisering av innovasjonsnivå, viser at halvparten av prosjektene ligger på regionalt nivå eller lavere. Surveyen til mentorene viser at i 40 prosent av tilfellene blir mentorene ikke rekruttert av Connect. Det er behov for en nærmere diskusjon av hvor mye beløpet som går til Connect bør reduseres, men slik Oxford Research ser det bør beløpet til kobling ligge i intervallet fra kroner per kobling. Andre måter å organisere seleksjonen av mentorer på Per dags dato er det Connect som står for utvelgelsen og koblingen av mentorene. For å få en mest mulig effektiv bruk av de tilgjengelige ressursene, anbefaler Oxford Research at Innovasjon Norge setter gjennomføringen av Mentortjenesten ut på anbud. Da vil en få en reel test av hvilket beløp som er nødvendig for å gjøre utvelgelsen og koblingen av mentorene. I tillegg til dagens modell, bør det også vurderes om det er alternative modeller som er mer hensiktsmessige. Det finnes da flere muligheter. For eksempel kan en lage et opplegg der det blir mulig å legge inn anbud på gjennomføringen av Mentortjenesten i en kun region og ikke i hele landet. Da vil en trolig få flere aktører som vil være interesserte i en region, noe som potensielt vil kunne gi gründerne et bedre tilbud. En ulempe med en slik måte å organisere Mentortjenesten på, er at det vil være vanskeligere å få til rekruttering av mentorer som befinner seg utenfor den regionen som aktørene er ansvarlig for. I tillegg vil det også være mer utfordrende å få til erfaringsutveksling på tvers mellom de ulike aktørene. Et helt annen måte å gjennomføre utvelgelsen av mentorer på, er at Innovasjon Norge selv tar oppgaven. Det kan da tenkes at Innovasjon Norge selv bygger en opp en landsdekkende mentorpool av kvalifiserte mentorer som de ulike distriktskontorene kan trekke på i arbeidet. Da vil en i større grad ha kontroll på kvaliteten av mentorene selv, kunne følge dem opp etter ønske samt kunne bruke dem i forbindelse med andre tjenester. Etablering av en slik mentorpool bør innebære: En kvalitetssikret utvelgelse av mentorer At mentorene får opplæring og trening i mentorrollen Oppfølgingssamlinger for mentorer som gir erfaringsutveksling, nettverksbygging og økt kompetanse i mentorering, strategi, innovasjon og entreprenørskap osv. Gitt de ressursene som går til Connect i dag, er også dette en modell som Oxford Research anbefaler at Innovasjon Norge vurderer. Dersom en tar utgangspunkt i et omfang på koblinger per år og dagens godtgjørelse til Connect, vil Innovasjon Norge kunne bruke 5 til 6,25 millioner kroner på dette i året. Behov for spissing Vår analyser viser at de som har fokusert på følgende områder i rådgivningen er mer tilfredse med utbytte av den: 12 Oxford Research AS

13 Lederutvikling Organisasjonsutvikling Utvikling og forbedring av produkter varer, varer og tjenester Dette betyr at det er fornuftig å legge vekt på å dekke disse elementene i rådgivningen. Dette innebærer et fokus på de mer strategiske og utviklingsorienterte sidene i en bedriftsutviklingsprosess. Skal en gå inn i aspektene på en grundig måte, kreves det langsiktig jobbing. Dette aktualiserer et spørsmål om hvordan ressursene som brukes på Mentortjenesten bør allokeres. Oxford Research anbefaler at en bruker noe mindre ressurser på flertallet og mer ressurser på de som har høyest ambisjoner og størst behov for langsiktig utviklingshjelp. Et annet moment som også gjør seg gjeldende ved en diskusjon om mer «spissing» av tilbudet, er knyttet til kompetanseprofilen til mentorene. Dersom en satser på å gå mer i dybden på noen områder, blir det viktig å se nærmere på hvilke krav dette stiller til mentorens kompetanse. En mulighet vil være å ha en todeling der en skiller mellom de som kan brukes i en tidlig og senere fase: For mentorer som skal benyttes i en tidlig fase, vil mer generisk bedriftsutviklingskompetanse være tilstrekkelig. For mentorer som skal bidra i en senere fase i gründernes/bedriftenes utviklingsprosess, vil det være behov for mer spesialisert kompetanse. Dette vil kreve en strengere seleksjonsprosess av mentorene, en nærmere beskrivelse av hva en forventer av mentorene og hva som er deres rolle samt en tettere oppfølging av dem. Det vil være viktig at disse mentorene er oppdatert på nyere tilnærminger innen etablererrådgiving, for eksempel «lean startup»-tilnærmingen. Mer opplæring og oppfølging av mentorene Selv om det er få mentorer som signaliserer et behov for opplæring og oppfølging fra Connect, viser våre analyser likevel at det er et visst behov for å gjøre noe her. Vi finner vi at de gründerne som ikke er tilfredse med rådgivningen, er mye mer misfornøyde med hvordan forholdet til mentor har vært og hvordan mentor har bidratt. Slik Oxford Research vurderer det, innebærer dette at det bør innføres et enkelt system for opplæring og oppfølging fra Connect sin side. For at ordningen fortsatt skal forbli enkel og ubyråkratisk, foreslår vi at: Det lages et enkelt hefte som gir mentorene en enkel innføring i Mentortjenesten og hva en ønsker at de skal bidra med. En følger opp underveis gjennom en kort telefon til mentor og gründer for å avklare hvordan forholdet fungerer. Da vil en få muligheter til foreta bytte av mentor i de tilfellene der forholdet ikke fungerer. Dette vil trolig bidra til en bedre resultatoppnåelse for Mentortjenesten samlet sett. Dersom en lager et system for opplæring og oppfølging som er så enkelt som Oxford Research foreslår, vil en fortsatt beholde et ubyråkratisk system som gjør at en får utnyttet kompetansen til mentorene på en fleksibel måte. Dersom en innfører for omfattende krav, står en i fare for at en del av de som er mentorer i dag vil si nei til å være det videre. Dette gjelder særlig personer som er daglig ledere av ulike bedrifter og som har omfattende erfaring når det gjelder etablering av bedrifter selv. Innovasjon Norges saksbehandling Det er behov for å ta noen interne grep i Innovasjon Norge når det gjelder oppfølgingen av ordningen. Som påpekt tidligere er det store variasjoner mellom Innovasjon Norges distriktskontorene når det gjelder hvilke rutiner de har og hvor mye tid de bruker på saksbehandlingen. For å gjøre noe med variasjonen mellom fylkene, anbefaler Oxford Research at det utformes et felles system for saksbehandlingen som sikrer like rutiner mellom de ulike distriktskontorene. Dette vil sørge for en mer effektiv utnyttelse av organisasjonens saksbehandlingsressurser. For å styrke arbeidet med utviklingen av Mentortjenesten, er det slik Oxford Research vurderer det også behov for mer systematisk erfaringsutveksling. For at ordningen skal forbli enkel, er det ikke behov for å innføre et omfattende opplegg. Vi forslår at en: Gjennomfører en fellessamling for distriktskontorene per år Gjennomfører en regionsamling per år for de distriktskontorene som befinner seg i samme CONNECT-region. Oxford Research AS 13

14 Mentortjenestens forhold til andre virkemidler fra Innovasjon Norge Innovasjon Norge selekterer gründere til Mentortjenesten med utgangspunkt i dem som har fått virkemidler fra Innovasjon Norge tidligere. Særlig gjelder dette mottakere av Etablerertilskudd. For å få et best mulig samlet tilbud til etablere, er det grunn til å se nærmere på i hvilken grad det vil være hensiktsmessig med en nærmere samordning mellom Etablerertilskudd og Mentortjenesten. Etablerertilskudd gis til 2 faser; markedsavklaring (tilsagn på kroner) og kommersialisering (tilsagn på inntil kroner). Det er i kommersialiseringsfasen det ligger størst muligheter for samkjøring. I kommersialiseringsfasen skal Etablerertilskudd gis til gründere som har 2 : Fått avklart realismen i din forretningsidé og løsning gjennom en første anerkjennelse hos potensielle kunder Behov for å avklare om forretningsmodellen er riktig innrettet for det markedet du skal inn i Behov for å gjennomføre aktiviteter knyttet til videre kommersialisering Innovasjon Norge påpeker at testing og videreutvikling her vil være knyttet til aktiviteter som hjelper gründerne å vokse raskt. I den sammenhengen kan aktuelle aktiviteter i kommersialiseringsfasen være 3 : Produkt-/tjenesteutvikling (herunder designprosjekter og/eller samarbeid med pilotkunder) Beskyttelse av immaterielle rettigheter Utvikling av merkevarestrategi, visuell identitet, nettsider, profilmateriell og andre aktiviteter som sikrer en helhetlig og best mulig markedsintroduksjon Sammenholder en dette med Mentortjenestens innretning og fokus, ser en at det er stor grad av likhet. Som beskrevet i kapittel 2.1.1, er målgruppen for Mentortjenesten daglige ledere av registrerte gründerbedrifter i bedriftsutviklings- og markedsintroduksjonsfasen. Dette tilsvarer i stor grad fase 2 hos Etablerertilskudd. Det ligger dermed god til rette for en samordning av de to virkemidlene. Gjennom en slik kobling av fysisk og kompetent kapital, vil en sannsynligvis være i stand til å dekke de behovene som gründerne har på en mer helhetlig måte samt i større grad bidra til utvikling av mer komplekse ressurser blant dem. Per dags dato er det beløpet som brukes på Mentortjenesten ikke tilstrekkelig til at alle som får Etablerertilskudd også kan få tilbud om rådgiving. Dette innebærer at en må vurdere balansen mellom Mentortjenesten og Etablerertilskudd. Her er det flere alternativer: Å holde seg på dagens nivå på rådgiving og prioritere hardt i forhold til hvem som bør få det. Å holde seg på dagens nivå på rådgiving og foreta en omprioritering knyttet til hvordan midlene brukes. Det gis et mindre beløp til ganske mange og et større beløp til noen. En kan reallokere midler fra Etablerertilskudd til rådgiving. Flere vil da kunne få rådgiving, men den gjennomsnittlige størrelsen på etablerertilskuddene vil bli mindre. Det er behov for en nærmere diskusjon av disse alternativene med tanke på å utvikle et best mulig tilbud over for gründere. Slik Oxford Research vurderer det, vil to sistnevnte alternativene være de mest hensiktsmessige. Mentortjeneste for etablerte bedrifter Basert på erfaringene fra Mentortjenesten, anbefaler Oxford Research at en bør vurdere å innføre en tilsvarende ordning for mer etablerte bedrifter, men med en egenandel. Det finnes en del bedrifter som har en omsetning på millioner kroner og som opplever at veksten stopper opp. Slike bedrifter kan ha stor nytte av mentorering, men i en travel hverdag kan det være vanskelig å få dem til å delta i et program som er så omfattende som FRAM. Det kan dermed være fornuftig teste ut en Mentortjeneste for etablerte bedrifter. Gjennom tilførsel av kompetent kapital til bedrifter som både ønsker og har potensial for vekst, kan en bidra til at de får nye impulser som kan bidra til å utløse den. Dette vil kunne ha stor betydning for de samlede verdiskapingsutviklingen. Dersom en velger å ha en mentortjeneste for etablerte bedrifter, vil dette stille større krav til mentorenes kompetanse. Dette vil kreve en strengere seleksjonsprosess av mentorene samt stille krav til mer opplæring og oppfølging av dem. En måte å Op.cit. 14 Oxford Research AS

15 løse dette på kan være at Innovasjon Norge selv oppretter en egen mentorpool eller at en stiller strengere krav til leverandøren av tjenesten knyttet til opplæring og oppfølging. Bredere tilnærming for de med vekstintensjoner Å sikre vekst i en gründerbedrift med mer enn fire ansatte krever kunnskap i ledelses-, organisasjons og forretningsutvikling. Dette er meget komplekse prosesser og utfordringer som ikke løses med enkle virkemidler. Det krever andre og mer langsiktige tilnærminger som strekker seg ut over rammen av Mentortjenesten. Aktuelle tiltak her kan blant annet være: En tett og fasedelt kobling til Innovasjon Norges etableretilskudd (se kapittel for en utdyping). Skape bedre forståelse av ledelse, organisasjons- og forretningsutvikling. Dette kan blant annet sikres gjennom ledeleseutvikling med mentorordning, slik som for eksempel Innovasjon Norges program Ledermentor. Deltakelse i Innovasjon Norges FRAM-program for å få kompetansepåfyll innen bedriftsutvikling, ledelse og strategi. Det finnes tre FRAM programmer som kan benyttes; FRAM Strategisk ledelse, FRAM Innovasjon og FRAM Marked. Oxford Research AS 15

16 Kapittel 2. Bakgrunn, formål og problemstillinger Tidligere utredninger viser at gründere generelt og unge spesielt har stort behov for en strategisk mentor for å redusere risikoen i bedriftsutviklings- og markedsintroduksjonsfasen (Rambøll management, 2007). Unge mangler erfaring og føler seg usikre, og har behov for en som de kan diskutere ulike veivalg med. Dette er relatert til alt fra overordnede bedriftstragiske spørsmål til ulike forhold knyttet til driften (f.eks. økonomistyring og budsjettering). Som et svar på det behovet som gründere har for strategisk rådgivning, har Innovasjon Norge opprettet en egen Mentortjeneste for gründere. I 2008 og 2009 startet Innovasjon Norge piloter med mentortjeneste for unge gründere i Hordaland, Sogn og Fjordane og Troms. Følgevalueringen av pilotene anbefalte at ordningen burde videreføres, og i 2010 ga Kommunal- og regionaldepartementet Innovasjon Norge i oppdrag i å gjøre mentorordningen for unge landsdekkende. Den landsdekkende Mentortjenesten for gründere 4 ble opprettet i 2011, og Innovasjon Norge har nå ønsket å få den evaluert. Den foreliggende evalueringen omfatter perioden Mentortjenesten for gründere Mentortjenesten for gründere er en rådgivningstjeneste som har gründere/gründerbedrifter i en tidlig fase (unntaksvis eldre bedrifter med «gründerutfordringer») som målgruppe. Mentortjenesten tilbys og leveres gjennom et samarbeid mellom Innovasjon Norge og organisasjonen Connect 5. Gjennom Mentortjenesten ønsker en å bidra til daglig leder i gründerbedriften får et bredere beslutningsgrunnlag når selskapet skal ta sine strategiske valg. Under gis det kortfattet beskrivelse av tjenestens målgruppe, innhold, tjenesteleveranse 6 og omfang i perioden Målgruppe Målgruppen for Mentortjenesten er daglige ledere av registrerte gründerbedrifter i bedriftsutviklingsog markedsintroduksjonsfasen. For å delta i ordningen, må gründerbedriftene ha mål om vekst og langsiktig lønnsomhet. Det stilles ikke krav til bransjetilhørighet, men innovasjonshøye. Tjenesten prioriterer gründere som er under 35 år, men den er utformet på en slik måte at den kan tilbys alle gründere som tilfredsstiller de øvrige kravene. Innhold Mentortjenesten er et tilbud om strategisk mentor til daglige ledere av gründerbedrifter. Tjenesten skal være fleksibel og tilpasset gründernes behov. Tjenesten består av tre hovedelementer: Samtale mellom daglig leder og organisasjonen Connect med mål å avdekke gründernes behov. Som en oppfølging av denne samtalen, kobler Connect daglig leder med en mentor som er i tråd med bedriftens behov. Daglig leder får tilbud om «en til en»-samtaler med den strategiske mentoren over en periode på seks til tolv måneder. Innholdet i disse samtalene varierer ut fra hva som er det konkrete behovet i hver bedrift. Samtalene skal imidlertid brukes til rådgivning og ikke til bistand for å utføre konkrete oppgaver som markedsundersøkelse, budsjett, regnskap, design, IPR mv. Kostandene på om lag 40 timer med mentorering dekkes av Innovasjon Norge innenfor en ramme på inntil kroner inkludert mva 7. Deltakelse på inntil to nettverkssamlinger. På disse samlingene vil både andre gründere og mentorer være til stede. Formålet med samlingene er at gründerne skal dele sine erfaringer og høste lærdom fra andre i samme situasjon. Connect er ansvarlig for innhold og gjennomføring av nettverkssamlingene. 4 I det videre bruker vi Mentortjenesten som betegnelse på tjenesten. 5 Connect er en organisasjon som skal bidra til samfunnsnyttig verdiskaping gjennom å tilby sine medlemmer fra næringslivet, akademia og det offentlige en felles plattform for utvikling av levedyktige vekstselskaper. Se for mer informasjon om organisasjonen. 6 Beskrivelsen er basert på konkurransegrunnlaget fra Innovasjon Norge. 7 Innen for Energi og miljø kan en få 100 timer med mentorering. 16 Oxford Research AS

17 Leveranse av tjenesten Rekruttering av de riktige gründerne (som har behov) og koblingen mellom gründerbedrift og mentor er kritiske suksessfaktorer for tjenesten. Innovasjon Norges Distriktskontorer (kundeansvarlig) har ansvaret for rekruttering av gründerbedriften, mens koblingen mellom mentor og gründerbedrift gjøres av Connect (leveranseansvarlig). Under gis det en nærmere prosessbeskrivelse av de ulike aktivitetene tilknyttet Mentortjenesten og hvem som har ansvaret for dem: Rekrutteringsansvaret ligger hos Innovasjon Norges distriktskontorer. I den første tiden hvor tjenesten skal lanseres, rekrutteres gründerbedriftene fra Innovasjon Norges allerede eksisterende portefølje. Aktuelle kandidater finnes innen tidligere mottakere av etablererstipend/etablerertilskudd, OFU/IFU-kontrakter, risikolån, Høyvekst og ulike kompetanseprogram. Senere kan det være aktuelt å profilere tjenesten eksternt. I noen få tilfeller rekrutteres gründerne direkte gjennom Connect. Søknadsbehandling skjer løpende ved Distriktskontorene. I «normalsaker» skal saksbehandlingstiden være maksimalt to uker. Kundeansvarlig skal gi foreløpig tilbake-melding til søker etter tre dager på e-post. Søknaden/søker registreres i Innovasjon Norges internsystem Siebel, og behandles i Sopp. Deretter skrives tilskuddsbrev med innlagte særvilkår. Innvilgede søknader sendes til gründerbedriften med kopi til Connect (vedlegg på e-post). Connect kontakter gründerbedriften umiddelbart. Det avtales et møte mellom Connect og gründer for å diskutere forretningsstrategi status og mål. Dersom gründeren ikke oppleves som motivert for tjenesten, kontaktes Innovasjon Norge. Deretter vurderer Connect behovet og finner passende mentor i sitt nettverk. Connect får kr fra Innovasjon Norge til å finne en mentor. Mentor skal normalt være på plass etter en uke. Connect setter opp og deltar på første møte mellom mentor og grunder. Gründer og mentor avtaler rolle, forventninger og fremdriftsplan, og det legges opp til samtaler på rundt 40 timer over en periode på 2 til 12 måneder. Connect er ansvarlig for kvaliteten på og kontakten med mentoren, mens Innovasjon Norge er ansvarlig overfor gründerbedriften. Dersom relasjonen mellom mentor og gründer blir problematisk kontaktes Innovasjon Norge og Connect. Mentor kan skiftes en gang. Connect er ansvarlig for innhold og gjennomføring av nettverkssamlingene. Minimum en kundeansvarlig fra Innovasjon Norge skal delta og hver nettverkssamling evalueres av i etterkant. Connect får kroner per samling fra Innovasjon Norge til planlegging og gjennomføring. Etter gjennomført mentorering sendes kopi av utbetalingsanmodning og sluttrapport til det aktuelle Distriktskontoret. Dette godkjenner og betaler ut. Tilskuddet til gründeren betales ut etterskuddsvis. Connect sender ut evalueringsskjema til gründerne og mentor etter 14 dager. Omfanget av Mentortjenesten Den økonomiske rammen for Mentortjenesten bevilges fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Dette innebærer at det er et trangere nåløye for å motta tjenesten utenfor enn innenfor det distriktspolitiske virkemiddelområdet. I perioden fra 2011 til 2013 har Innovasjon Norge totalt brukt 49 millioner kroner på Mentortjenesten. Dette tallet inkluderer ikke Innovasjon Norges egne kostnader ved å administrere ordningen. I tabellen under er Innovasjon Norges kostnader fordelt på hovedelementene som inngår i tjenesten. Tabell 1 Kostnader til gjennomføring av Mentortjenesten i perioden Tall i NOK. Kostnadselement Beløp i NOK Timer til mentorering Koblingsfee til Connect Nettverkssamlinger Markedsføring og reisekostnader Sum Kilde: Innovasjon Norge, I tabellen under vises det hvor mange gründere som har fått rådgivning gjennom Mentortjenesten i perioden fra 2011 til Totalt har 620 gründerbedrifter deltatt i Mentortjenesten. Både i 2012 og 2013 har antall kunder ligget på rundt 260. Oxford Research AS 17

18 Tabell 2 Antall kunder i Mentortjenesten i perioden Årstall Antall kunder Sum 620 Kilde: Innovasjon Norge, Formål og problemstillinger Formålet med evalueringen er å undersøke hvordan Mentortjenesten for gründere fungerer, og gjennom det gi forslag til forbedringer og tiltak for en eventuell videreføring og utvikling. I utlysningen fra Innovasjon Norge er det spesifisert ett sett av problemstillinger som evalueringen skal belyse: Evalueringens problemstillinger 1. Vurdere bakgrunnen og rasjonalet for tjenesten (ref. kriterier for god virkemiddelbruk, Heum SNF, 2012). Er det behov for tjenesten? Er den basert på en markedseller systemsvikt? 2. Treffer man ønsket målgruppe med tjenesten? 3. Vurdere tjenestens utforming og innretning i forhold til gründernes behov. Leverer mentorene på de behovene gründerne faktisk har, og når det trengs? 4. I hvilken grad utløses aktiviteter som de ellers ville ha igangsatt (addisjonalitet)? 5. Dokumentere resultatene og effektene av tjenesten: a) Endringer i adferd som økt forretningsforståelse, styrket kompetanse om markedsorientering, økt innovasjonsevne, satsing på FoU etc. b) Økonomiske resultater som vekst på topp- og bunnlinje, økt resultatgrad, overlevelse etc. c) Markedsmessige resultater som økt markedsandel, økt eksportandel, bedre distribusjon, tydeligere posisjon, styrket omdømme etc. 6. Utføre en samfunnsøkonomisk lønnsomhetsanalyse av tjenesten (ref. Finansdepartementets Veileder i samfunnsøkonomiske analyser ). 7. Vurdere leveransen av tjenesten, herunder INs samarbeid internt og med Connect-systemet. 8. Vurdere organisering og administrasjon av tjenesten totalt sett, herunder effektiviteten av dette arbeidet. 9. Hva slags ambisjonsnivå bør en slik tjeneste ha i forhold til etterspørsel, antatt behov og potensial? 10. Basert på nevnte punkter gi forslag til forbedringer og tiltak Evalueringsmodell for en eventuell videreføring og utvikling. For å være i stand til å se de ulike problemstillingene i forhold til hverandre og gjennomføre en helhetlig analyse, har vi satt evalueringen inn i et mer helhetlig rammverk. Vi har benyttet en evalueringsmodell som baserer seg på en modifisert versjon av OECD tilnærming til hvordan evalueringer bør gjennomføres. Figur 1 viser at en evaluering forholder seg til en sosial virkelighet og en faktisk kontekst. Evalueringer bør både vurdere relevans, effektivitet, resultater og effekt samt bærekraft. Spørsmålet om relevans er et spørsmål om man gjør det rette. Spørsmålet om effektivitet dreier seg om den offentlige intervensjonen, her Mentortjenesten, på en effektiv måte oppnår de ønskede resultatene. Den fullstendige evalueringsmodellen illustreres nærmere i figur 1. Gjennom å anvende den skisserte evalueringsmodellen, vil vi få et informasjonsgrunnlag som dekker OECDs krav til god evalueringspraksis (OECD 2008:13). Vi vil få belyst følgende dimensjoner/kriterier: 1. Relevans og rasjonale. I hvilken grad er målsetningene til Mentortjenesten fortsatt relevante? Er aktivitetene og tiltakene i konsistente med hva en ønsker å oppnå av resultater og effekter? 2. Innretning, organisering og effektivitet. I hvilken grad er Mentortjenesten innrettet på en hensiktsmessig måte sett i forhold til gründerbedriftens behov. Kunne en ha oppnådd bedre resultater gjennom å ha jobbet på en annen måte eller anvendt ressursene annerledes? I hvilken grad er Mentortjenesten organisert på en hensiktsmessig måte sett i forhold til mulige alternativer? 3. Resultater og effekt. I hvilken grad nås Mentortjenestens målsetninger og hvilke hovedfaktorer påvirker måloppnåelsen? I hvor stor grad skyldes de oppnådde resultatene Mentortjenesten og ville ikke ha blitt oppnådd uten tjenesten (effekt). 4. Nytteverdi og bærekraft. Hvilke resultater vil oppnås som følge av Mentortjenesten på et overordnet nivå. I hvilken grad fører Mentortjenesten til adferdsendringer som bidrar til kontinuerlig utvikling over tid? 18 Oxford Research AS

19 Figur 1: Overordnet evalueringsmodell Samfunn Økonomi Miljø Rammer Behov Utfordringer Effekt Virkninger Offentlig intervensjon Organisatoriske forhold Mål Aktivitet Resultat Relevans Effektivitet Evaluering Måloppnåelse og effekter Bærekraft og nytteverdi Tid Kilde: Oxford Research AS Dekningen av disse dimensjonene/kriteriene gir oss et velfundert grunnlag for å gi innspill til ulike strategiske og administrative grep som kan tas for å skape en enda bedre måloppnåelse. I tillegg er anvendelsen med på å sikre at evalueringen blir gjennomført i tråd med god evalueringspraksis og NFDs krav til god virkemiddelbruk spesifisert i stortingsmeldingen om Innovasjon Norge og SIVA. For å koble sammen problemstillingene og evalueringsmodellen, har vi systematisert de 10 problemstillingene i fire arbeidspakker/kategorier som tilsvarer dimensjonene i den skisserte evalueringsmodellen: Arbeidspakke 1: Relevans og rasjonale for tjenesten (problemstilling 1, 6) Arbeidspakke 2: Tjenestens innretning, organisering og effektivitet (problemstilling 2, 3, 7, 8, 9) Arbeidspakke 3: Resultater og effekter av tjenesten (problemstilling 4, 5) Arbeidspakke 4: Nytteverdi og bærekraft veien videre (problemstilling 10) Gitt at Mentortjenesten først ble etablert i 2011, har vi i evalueringen lagt mest vekt på arbeidspakke 1 og 2. Mentortjenestens resultater og effekter blir behandlet, men dette handler mest om hva en kan forvente seg. 2.3 De involverte aktørene og de sentrale problemstillingene For å se Mentortjenestens innretning i relasjon til evalueringen problemstillinger, har vi laget en konseptuell modell som kobler dem sammen. Denne vises i figur 2 under. Modellen viser hvilke økonomiske rammer som gjelder for tjenesten, hvilke aktører og prosesser som inngår (se kapittel og for en utdyping) samt hvilke sentrale problemstillinger som gjelder for de ulike aktørene og for tjenesten samlet (problemstillingene er vist med grønt i figuren). Dette vil blir brukt som utgangspunkt for å strukturere framstillingen av det empiriske materialet samt diskusjon og anbefalinger. Oxford Research AS 19

20 Figur 2 Sammenhengen mellom økonomiske rammer, aktører og prosesser og sentrale problemstillinger 2.4 Videre innhold og leserveiledning I det videre beskriver vi først det metodiske opplegget for evalueringen. Deretter går vi inn på hver av de ulike hovedproblemstillingene. Vi belyser først Mentortjenestens rasjonale, deretter dens innretning, organisering og effektivitet samt hvilke resultater og effekter den har ført til. Avslutningsvis i evalueringen presenterer vi våre konklusjoner og anbefalinger for videreutvikling av Mentortjenesten. Leserveiledning Evalueringen belyser en rekke spørsmål og inneholder relativt mye informasjon. For de leserne som har dårlig tid, anbefaler vi at en konsentrerer seg om det første kapittelet. Her summerer vi opp våre hovedfunn samt gir våre anbefalinger for videreutvikling av Mentortjenesten. I forbindelse med surveyen til mentorer og gründere, har vi testet om det er statistisk signifikante forskjeller i svargivningen på alle spørsmål ut fra hvilken Connect-region de tilhører. For å ikke gjøre rapporten unødvendig omfangsrik, kommenterer vi videre i rapporten kun der hvor det er signifikante forskjeller ut fra Connect region. Hvis vi ikke kommenterer resultatene ut fra denne dimensjonen, er det ikke noen forskjeller i vurderingen ut fra hvilken Connect-region de tilhører. I surveyen til gründerne og mentorene har vi benyttet en femdelt skala på mange av spørsmålene. For å gjøre framstillingen mer oversiktlig, har vi i rapporten slått disse sammen til tre kategorier. 1 og 2 tilsvarer uenig eller i liten grad, 3 svarer til hverken uenig eller enig eller i noen grad og 4 og 5 tilsvarer enig eller i stor grad. 20 Oxford Research AS