Forslag til forbedringer av. Fram-gründerlab

Transkript

1 Prosjektrapport nr. 1/2006 Forslag til forbedringer av Fram-gründerlab James Karlsen, Agderforskning

2 Tittel Forfatter Forslag til forbedringer av Fram-gründerlab James Karlsen Rapport Prosjektrapport 1/2006 ISSN-nummer Bestillingsinformasjon: Utgiver Agderforskning Serviceboks 415, N-4604 Kristiansand Telefon Telefaks E-post Hjemmeside 2

3 Forord Formålet med denne rapporten er å presentere forbedringer av Fram-gründerlab, som ble arrangert høsten 2005 av Senter for entreprenørskap ved Høgskolen i Agder (HiA). Rapporten er ikke en klassisk evaluering av programmet med vekt på å vurdere formål i forhold til resultatene av programmet. Rapporten er bestilt av Fram-programmet ved programleder Erik Helstad og finansiert av Innovasjon Norge. Rapporten er skrevet kort og konsis. Først beskrives organisering, formål og innhold i programmet. Deretter presenteres begrepene kunnskap, kunnskapelse og metode for innhenting av data. Til slutt presenteres forslagene om forbedringer. Fram-gründerlab er et av casene som vil inngå i dr. avhandlingen min ved NTNU om kunnskapelse mellom universitet og næringsliv. Jeg takker for at jeg fikk delta som aksjonsforsker under programmet og håper at rapporten kan bidra til å utvikle programmet videre. Kristiansand, januar 2006 James Karlsen 3

4 Innhold Forord... 3 Innhold... 4 Tabeller... 5 Sammendrag... 6 Sammendrag... 6 Beskrivelse av Fram-gründerlab... 9 Organisering og deltakelse... 9 Formål... 9 Nærmere beskrivelse av programmet Kunnskap og kunnskapelse Metode Forslag om forbedringer av Fram-gründerlab Organisering av kunnskapelsesprosessen Introduksjonsdagen Gründerne Studentene Fram-rådgiverne Kunnskapelsesprosessen i samlingene Arbeid mellom samlingene Besøk hos gründer HiA representasjon Presentasjon av arbeidet Prosjektledelse og prosjektteam Oppsummering Kompleksitet eller kaos

5 Tabeller Tabell 1: Gründer: Ville du ha foretrukket å bli bedre kjent med de andre gründerne før du startet samarbeidet med studentene? (N=12) Tabell 2: Gründer: Føler du at det er du som har lært opp studentene? (N=12) Tabell 3: Studenter: Hvordan samsvarer informasjonen om kurset du fikk på forhånd i forhold til det du har lært på kurset? (N=41) Tabell 4: Gründer: Hvordan har kommunikasjonen med studentene og Fram-rådgiver vært? (N=12) Tabell 5: Studenter: Hvordan har kommunikasjonen med gründer og rådgiver vært? (N=41)19 Tabell 6: Gründer: Hvordan har kommunikasjonen utviklet seg fra første til andre samling med studentene? (N=12) Tabell 7: Studenter: Hvordan har kommunikasjonen utviklet seg fra første til andre samling med gründeren? (N=41) Tabell 8: Gründer: Kommer du til å bruke det produktet som studentene lager? (N=12) Tabell 9: Studenter: Har kurset vært mer spennende enn vanlige kurs med forelesninger? (N=41) Tabell 10: Studenter: Ville du ha valgt dette kurset på nytt med all den informasjon du nå har om kurset? (N=41) Tabell 11: Gründer: Ville du ha valgt studentdelen med Fram-Gründerlab på nytt etter å ha gjennomført de to første samlingene? (N=12)

6 Sammendrag Formål og organisering Formålet med denne rapporten er å presentere kort de viktigste forbedringsområdene for Fram-gründerlab som ble arrangert ved Høgskolen i Agder (HiA) høsten Rapporten er ikke en evaluering av programmet. I programmet deltok 9 gründerbedrifter fra Agderregionen, 43 studenter fra HiA og 7 prosjektmedarbeidere (Fram-rådgivere og personell fra HiA, inkludert undertegnede, som hadde en rolle som aksjonsforsker i forbindelse med programmet). Formålene med Fram-gründerlab er å fremme nyskapning og innovasjon i Agder regionen, gi studenter solid faglig og praktisk innsikt i utfordringer knyttet til nyetableringer og å utvikle en ny modell for entreprenørskapsutdanning 1 Samarbeid mellom universitet og næringsliv er komplekst I mye av litteraturen som omhandler samarbeid mellom næringsliv og universitet, er verken kunnskapsbegrepet eller forskjeller i kontekst drøftet spesielt inngående. Denne litteraturen antar at hovedutfordringen er å etablere møteplasser mellom universitet og næringsliv. Når dette er gjort, vil kunnskapen enkelt strømme fra universitet til næringsliv. Erfaringene fra Fram-gründerlab viser at samarbeid mellom næringsliv og universitet er en kompleks kunnskapelsesprosess som trenger tid for å komme i gang. I forbindelse med planleggingen av programmet var ikke denne kompleksiteten tatt tilstrekkelig hensyn til. I tillegg ble flere av gründerne rekruttert relativt sent inn i programmet, slik at de ikke fikk forberedt seg til programmet. Det var også en forskjell mellom studentenes og gründernes forventninger til programmet. Disse faktorene preget oppstarten av programmet og det tok derfor tid før kunnskapelsesprosessen kom i gang. På tross av dette svarte flertallet av studentene at de vil anbefale programmet for andre studenter. Flertallet av dem synes også at programmet var mer spennende enn et tradisjonelt kurs ved HiA. Også flertallet av gründerne var fornøyd med programmet. 1 Fra søknaden om støtte til gjennomføring av programmet. 6

7 For å høste mer erfaringer av samarbeid mellom næringsliv og høgskole bør Fram-gründerlab arrangeres flere ganger. Forslag på forbedringer Før et eventuelt neste Fram-gründerlab arrangeres bør prosjektteamet forbederede både seg selv, gründerne og studentene på kompleksiteten i kunnskapelsesprosessen. Prosjektteamet bør ha et dags møte der erfaringene fra dette programmet gjennomgås i forbindelse med planlegging av neste program. Jeg vil foreslå at både Fram-rådgiverne og de andre medlemmene av prosjektteamet bør ha en mer aktiv rolle i forbindelse med etablering av gruppeprosessene. De bør fungere som katalysator for å få i gang dialogen i gruppene i løpet av introduksjonsdagen. De må også være forberedt på at de kanskje også må ha denne rolle på første samling. Det tar som regel tid å få til gode dialoger og kunnskapelse. En god dialog er ikke nødvendigvis preget av enighet, men av krangling i positiv betydning der ulike synspunkter kan krysses med hverandre. Gjennom dialog kan svarene på gründernes utfordringer bli tilpasset deres kontekst, slik at svarene blir nyttige for dem. Utvelgelse av gründere bør skje tidlig, slik at de får forberedt seg på programmet. Et spørsmål som bør drøftes er hvilke kriterier som skal gjelde. Skal gründerne være heterogene eller homogene når det gjelder utvikling? Eller sagt på en annen måte skal de være kommet omtrent like langt i etableringsfasen? Gründerne bør også ha møtt hverandre før introduksjonsdagen, slik at de får anledning til drøfte forventinger til programmet og presentere sin ide og virksomhet for hverandre. Studentene bør forberedes på at programmet kan fortone seg kaotisk og at de må yte mye i løpet av samlingene med å fremskaffe data og analysere dem sammen med gründer og rådgiver. Det bør også drøftes om studiet skal lukkes eller ikke. 3-4 studenter per gründer er et passende tall. Introduksjonsdagen bør utvides til en hel dag. Informasjonen i plenum bør reduseres og mer tid bør brukes på gruppearbeid. Resultatet av gruppeprosessen kan presenteres for plenum 7

8 eller at plenum deles i tre. Hovedintensjonen med presentasjonen er både å fortelle til de andre hva en har gjort, hva en skal gjøre videre og skape dialog på tvers av gruppene. Tiden mellom samlingene bør brukes til datainnsamling og analyse. Er grep som fungerte godt var møte i gründerens lokaler før første samling. I dette møtet fikk studentene se gründeren og produktet i vedkommendes kontekst. Det var planlagt forelesninger på samlingene. Disse ble kuttet ut fordi de ikke fungerte verken i forhold til studentene eller gründerne. Forelesningene bør tas for studentene i den ordinære kursdelen av ORG 105. Samlingene er hektiske nok og det viktige på samlingene bør være fokus på kunnskapelsesprosessen mellom studenter, gründere og rådgivere. De to samlingene gikk over tre dager hver. Dette bør opprettholdes. Det bør vurderes om studentene og gründerne skal starte dagen med å jobbe sammen, slik at de får diskutert funnene fra dataanalysen. Deretter kan de jobbe hver for seg og så kan de eventuelt møtes på kvelden igjen for mer diskusjon. Det er viktig at samlingene brukes til analyse av data og ikke bare til innsamling av dem. Presentasjonen for et eksternt panel den siste dagen var vellykket og bør gjentas. Det samme gjelder avslutningen. Det er viktig med en formel og sosial ramme rundt avslutningen av programmet. Infrastrukturen (rom, telefoner og PCer var ikke tilpasset så mange studenter). Det bør vurderes om det er mulig å finne andre, mer egnede lokaliteter, dersom antallet studenter blir like stort ved neste program. 8

9 Beskrivelse av Fram-gründerlab Organisering og deltakelse 9 gründerbedrifter fra Agderregionen og 43 studenter fra kurset ORG 105 Gründer - grunnkurs i etablering av egen bedrift ved HiA deltok i programmet. Ansvarlig for programmet var Senter for entreprenørskap ved Høgskolen i Agder. Programmet var organisert med et prosjektteam på 7 personer. Vår Støle fra Able AS var prosjektleder. Prosjektteamet bestod av Fram-rådgivere Kai Sødal og Frode Mindrebø, professor Jan Inge Jenssen fra HiA, seniorrådgiver Erik Arntsen fra Senter for entreprenørskap ved HiA og programleder for Fram-programmet Erik Helstad, samt undertegnede. Vår Støle fra Able AS har sammen med Jan Inge Jenssen fra HiA utarbeid programmet. Frode Mindrebø deltok bare på første samling. Formål Målsettinger for programmet har vært: - å fremme nyskapning og innovasjon i Agder regionen, - gi studenter solid faglig og praktisk innsikt i utfordringer knyttet til nyetableringer - utvikle en ny modell for entreprenørskapsutdanning 2 Programmet er innenfor målsettingen til Innovasjon Norge om å utvikle samarbeid mellom høyskole og næringsliv med tanke på stimulering av entreprenørskap og nyskapning. Programmet er beskrevet som en trippel win-situasjon: Da deltagerbedriftene i FRAM-E har stort behov for hjelp innen flere fagområder der studenter vil kunne bidra, vil det kunne være interessant for bedriftene å få tilgang til studenters tid og kompetanse. Studentene vil, på sin side, kunne lære mye av å arbeide direkte med gründere. Dette vil kunne gi et 3 x win-forhold 2 Fra søknaden om støtte til gjennomføring av programmet. 9

10 ( win-win-win ) som er interessant for alle parter: høyskolen vil få inn erfaring fra praksis, studentene vil få jobbe med interessante, reelle casebedrifter, og bedriftene kan få hjelp med konkrete oppgaver de ønsker utført. 3 Nærmere beskrivelse av programmet Planen for programmet var slik: - introduksjonsdag: studenter og etablerere møtes/introduksjonsforelesninger - Første samling: o dag 1: etablererne har en egen samling (forelesninger, samtale etc) o dag 2: etablerere og studenter arbeider sammen (forelesninger, arbeid med forretningsplan etc) o dag 3: studenter arbeider med informasjonsinnhenting og utvikling av forretningsplan mv. samt noen forelesninger - Andre samling o dag 1: etablerere og studenter arbeider sammen (forelesninger, arbeid med forretningsplan etc) o dag 2: studenter arbeider med informasjonsinnhenting og utvikling av forretningsplan mv. samt noen forelesninger. Etablererne har sin egen samling o dag 3: etablerere og studenter arbeider sammen. Siste halvdel av dagen brukes til presentasjon av forretningsplan/prospekt for et panel 4. 3 Pilotprosjekt FRAM-E i samarbeid med Høyskolen i Agder 4 Fra søknaden om støtte til gjennomføring av programmet. 10

11 Kunnskap og kunnskapelse Formålet med drøftingen om kunnskap og kunnskapelse er å introdusere de viktigste begrepene som blir brukt i rapporten i forbindelse med forslag på forbedringer av programmet. Kunnskap er et av de begrepene som anvendes mye i samfunnet i dag. 5 Begrepet er ikke et presist begrep, snarere tvert i mot. Noen bruker begrepet om den teoretiske eller eksplisitte kunnskapen som finnes i lærebøker eller vitenskapelige artikler. Andre sier at dette bare er informasjon fordi den er generelt tilgjengelig. Kunnskap er knyttet til enkelt individet, dvs. at kunnskapen er det vi har inne i hodet vårt. Det er dette som gjør kunnskapsbegrepet komplekst. I tillegg til at vi har tilegnet oss teoretisk kunnskap, har vi også tilegnet oss masse erfaring gjennom livet. Denne kunnskapen kalles for erfaringsbasert kunnskap og er ikke alltid like enkel å uttrykke med ord, verken muntlig eller skriftlig. Vi kan gjøre mer enn vi kan fortelle. Siden vi alle har litt forskjellig erfaring, blir også kunnskapen eller erfaringen forskjellig mellom oss. Den erfaringen jeg har, er forskjellig fra mine brødre eller mine barn eller mine arbeidskollegaer. Vi skaper kunnskap både som enkelt individer og i prosesser eller møter med andre mennesker. Kunnskapelse kan defineres som den kunnskapen som skapes i møtet mellom flere mennesker. Kunnskapelse er derfor en sosial prosess. Kunnskapen som skapes sammen med andre er en annen type kunnskap enn den eksplisitte kunnskapen som finnes i lærebøker og den erfaringsbaserte kunnskapen vi har. En del av den kunnskapen som skapes kan gjøres eksplisitt for andre ved at den skrives ned i et dokument, mens en annen del av denne kunnskapen er vanskeligere å beskrive med ord fordi den er så tett knyttet til den spesifikke konteksten eller omgivelsene den skapes i at den vanskelig kan beskrives på en god måte uten at den mister sin mening. Denne delen av kunnskapelsesprosessen går over i den erfaringsbaserte kunnskapen og anvendes ved neste kunnskapelsesprosess dersom det er likhetstrekk mellom de to kontekstene. Konteksten kunnskapen skapes i har mao. betydning. 5 Denne drøftingen er basert på mitt pågående dr. gradsarbeid om kunnskapelsesprosesser mellom universitet og næringsliv ved NTNU. 11

12 Kunnskapelsesprosesser kan være komplekse prosesser dersom det er mange mennesker som deltar i prosessen og kompleksiteten øker, jo større forskjellen er i erfaringsbasert kunnskap. Vi vet at kunnskapelsesprosesser mellom mennesker med omtrent samme kunnskap og kontekst, går raskere å få etablert enn mellom mennesker med ulik erfaring og kontekst. Enkelt sagt kan en si at jo større forskjell i kunnskap og kontekst, jo mer tid trenger en for å få etablert en god kunnskapelsesprosess. Denne korte gjennomgangen viser at kunnskap kan være noe generelt eller noe veldig unikt avhengig av en mener med begrepet. En bør derfor være presis når en bruker begrepet så en unngår misforståelser. 12

13 Metode Vurderingen er basert på en kombinasjon av flere forskjellige metoder som deltakende observasjon, fokusgruppe intervju, spørreskjema og individuelle intervju. Jeg har ikke hatt noen rolle i forbindelse med utarbeidingen av programmet, men ble trukket inn i forbindelse med gjennomføringen av programmet. I denne forbindelse har jeg hatt tett kontakt med prosjektleder og prosjektteamet i forbindelse med gjennomføringen av programmet. Jeg har deltatt på introduksjonsdagen, begge samlingene og har også deltatt i møter mellom studenter, gründer og rådgiver mellom samlingene. Min rolle under samlingene kan best beskrives som aksjonsforsker, dvs. å delta, observere og drøfte fortløpende mine funn og vurderinger med de andre i prosjektteamet. I rapporten har jeg ikke lagt vekt på å dokumentere min rolle eksplisitt. Gjennom denne kunnskapelsesprosessen ble programmet endret en del i forhold til den opprinnelige planen. En slik endring var avlysning av fellesforelesningene for studentene og gründerne. Disse fungerte ikke i forhold til intensjonen. Gründerne mente at de var beregnet på studentene og studentene mente at de var beregnet på gründerne. Det er 9 gründerbedrifter. Siden noen av dem hadde flere deltakere på samlingene er det 12 respondenter som har besvart spørreskjemaet. Et så lite utvalg kan gi store relative utslag siden et svar teller 1/12. Jeg har lagt vekt på tendensen i svarene i tillegg til at jeg har hatt fokus gruppe intervjuer med gründerne å støtte meg på. Av 43 studenter er det 41 som har besvart spørreskjemaet, noe som gir en større robusthet ved avvik fra hovedtendensen. I forbindelse med utarbeiding av rapporten har jeg tatt på meg den klassiske hatten som den distanserte forsker i forbindelse med forslagene om endringer i programmet. 13

14 Forslag om forbedringer av Fram-gründerlab Organisering av kunnskapelsesprosessen I Fram-gründerlab deltok 9 gründere, 43 studenter og et prosjektteam på 7 personer inkludert undertegnede. Noen av gründerbedriftene hadde flere ansatte, og noen av disse deltok også på samlingene. Prosessen ble organisert rundt den enkelte gründerbedrift. Studentene ble delt inn i grupper fra 4 til 6 studenter per gründer. Begrepene gründer og gründerbedrift, vil bli brukt om hverandre i rapporten. Fram-rådgiverne og Vår Støle, som også er Fram-rådgiver, delte de 9 gruppene mellom seg. Introduksjonsdagen Gründerne og studentene møtte hverandre for første gang på Gimlemoen under introduksjonsdagen. Gründerne hadde heller ikke møtt hverandre tidligere som gruppe. Kunnskapelsesprosessen mellom studenter og gründere startet mao. på introduksjonsdagen. Denne dagen gikk fra kl til kl og ble avsluttet med lunsj. Introduksjonsdagen var ment å skulle fungere som en introduksjon til Fram-gründerlab med foredrag først og deretter samling mellom studenter gründere. Hvert enkelt foredrag var i og for seg bra, men summen av dem gjorde at informasjonsstrømmen ble vel intens. For mye tid ble brukt på informasjon og for liten tid til dialog. Det ble derfor ikke tid nok til å få satt gruppeprosessene. En halv dag er for kort tid til å bli kjent med hverandre og finne ut hva som skal gjøres. Introduksjonsdagen bør utvides fra en halv til en hel dag og det bør brukes mindre tid på informasjon og mer tid på å få etablert kunnskapelsesprosessen i gruppene. Istedenfor at dagen starter med at gründerne presenterer seg kan dagen avsluttes med en presentasjon av gründer og hva som skal gjøres til neste gang. 14

15 Gründerne Det er ikke alltid like enkelt for en gründer å uttrykke i klartekst hva ideen og det bærende elementet for etableringen er. Flere av gründerne var uklare på hva de egentlig skulle gjøre. Et av prosjektteamets medlemmer formulerte seg på denne måten: Det å komme inn i tankegangen og utfordringene til en gründer tar utrolig mer tid enn jeg hadde trudd. Gründerne har ikke klart å fortelle hva ideen og produktet er i klartekst for studentene. Et forhold er å ha en ide i sitt hode. Det er noe helt annet å skulle uttrykke ideen med noen få ord for andre slik at de forstår den. Ideen er forankret i en kontekst, dvs. i gründerens hverdag og den erfaring vedkommende gründer har. Gründeren må mao. ikke bare forklare ideen, men også bakgrunnen for ideen. Rådgivning om fiskeoppdrett eller fiskefôr er en annerledes bransje enn rådgivning for en IKT-bedrift eller en regnskapsbedrift. Gründerne som gruppe burde møtt hverandre tidligere, jfr. tabell 1. Årsaken til at de ikke fikk møtt hverandre tidligere var at flere av gründerne var rekruttert inn forholdsvis sent i programmet. De hadde derfor ikke fått tid til å tenke igjennom hva de skulle være med på og hvilke problemstillinger de ønsket å få drøftet i møte med studentene. Heller ikke hadde de gjort situasjonsanalysen før de møtte Fram-rådgiver og studenter. Sen beskjed om finansiering av programmet oppgis som årsak til at flere ble plukket ut så sent. Tabell 1: Gründer: Ville du ha foretrukket å bli bedre kjent med de andre gründerne før du startet samarbeidet med studentene? (N=12) Prosent ja 75,0 nei 16,7 vet ikke 8,3 Total 100,0 Dersom gründerne hadde møtt hverandre tidligere hadde de hatt en mulighet for å presentere ideen sin for de andre gründerne og få tilbakemelding på den. De ville også hatt anledning til å drøfte i fellesskap hva de ville ha ut av møtet med studentene. Og sist, men ikke minst, de ville også hatt en mulighet for å drøfte hva de forventet seg av Fram-gründerlab. Manglende dialog om disse temaene gjorde en kompleks situasjon vanskeligere enn nødvendig og bør unngås ved neste Fram-gründerlab. Grepene som bør gjøres er for det første å ha 15

16 deltakerlisten klar på et tidlig tidspunkt. For det andre bør det som et minimum arrangeres minst en samling der gründerne drøfter igjennom hva de skal delta i, hva som er deres rolle i møtet med studentene og at gründerne klarer å formulere eksplisitt hva de ønsker at studentene skal bidra med. Mange av gründerne følte det som om de hadde lært opp studentene, jfr. tabell 2. Gründerne må forberedes på at de må svare på mange spørsmål. De må også forberedes på at noen av spørsmålene kan oppleves som ubehagelige og kritiske i forhold til gründerens ide og hvordan den kan realiseres. Tabell 2: Gründer: Føler du at det er du som har lært opp studentene? (N=12) Prosent ja 72,7 nei 27,3 Total 100,0 Det bør også drøftes nærmere om kriteriene for utplukking av gründere. Skal gruppen være så heterogen som ved dette programmet eller skal en rekruttere mer klassiske gründere som bare er ferdig med idefasen? Flere av gründerne var kommet lang med sin etablering og hadde allerede utarbeid forretningsplaner, og andre igjen hadde drevet i flere år allerede. Noen av disse gründerne ønsket ikke forretningsplaner, men å få bistand til markedsvurderinger, Websider og hjelp til å finne investorer. Et så vidt spisst kurs som forretningsplan tilsier en mer homogen gruppe, mens en heterogen gruppe tilsier en større faglig bredde i kurset enn bare forretningsplan. Studentene Flere av studentene ga uttrykk for at de hadde forberedt seg på å treffe klassiske gründere på idestadiet. Det var imidlertid, som nevnt, få av gründerne som var i denne fasen. Denne forskjellen mellom studentenes forventinger og gründernes ønsker skapte en viss skuffelse hos flere av studentene. De hadde skapt seg et bilde av en situasjon der de kunne bruke det de hadde lært tidligere i kurset som en mal og fylle den med innhold i møtet med gründerne. Dette ble uttrykt både gjennom intervjuene jeg hadde med studentene og vises også gjennom svaret på spørsmålet i tabell 3. Nærmere 32 % av studentene mener at det var lite samsvar og nærmere 15 % at det ikke var samsvar i det hele tatt mellom den informasjonen de fikk om kurset og det de opplevde på kurset. Studentene hadde nok forventninger om et mer strømlinjeformet skoleopplegg og var ikke forberedt på at møtet med gründerne kunne bli 16

17 kompleks og fortone seg kaotisk og at den eksplisitte kunnskapen (teoretiske kunnskapen) ikke nødvendigvis var enkel å tilpasse til gründernes virkelighet. Tabell 3: Studenter: Hvordan samsvarer informasjonen om kurset du fikk på forhånd i forhold til det du har lært på kurset? (N=41) Prosent Stort samsvar 7,3 Noe samsvar 46,3 Lite samsvar 31,7 Ikke samsvar i det hele tatt 14,6 Total 100,0 43 studenter deltok i programmet. I forhold til antallet bedrifter og tilgjengelig infrastruktur på Gimlemoen med lokaler, PC og telefoner ble antallet studenter for stort. Dersom det samme antallet studenter skal delta ved neste program, bør mer egnede lokaler brukes. 3-4 studenter per bedrift er et passende antall. Siden kurset er åpent er det vanskelig å begrense antallet studenter. En variant er å lukke kurset og la studentene søke om å få være med. Det bør vurderes om studentene bør få velge bedrift eller om de skal bli tildelt en bedrift. Førstnevnte metode kan føre til en skjev fordeling. En mellomting kan være at studentene oppgir flere ønsker og at prosjektleder deretter fordeler studentene på bedriftene. Ansvaret for kontakt med bedriften bør avklares blant studentene og det må være avklart hvem av studentene som er kontaktperson etter introduksjonsdagen. Ansvaret for kontakten kan rullere blant studentene. På samme måte som gründerne bør forberedes på møtet med studentene bør studentene forberedes på møtet med gründerne. For det første bør studentene gis informasjon om at de skal løse utfordringer som er komplekse og som kan fortone seg som kaotiske ved første øyekast. For det andre bør de få noe bakgrunnsinformasjon om gründeren og vedkommendes bransje. For det tredje at de må jobbe med å skaffe inn data ved å bruke telefon, Internet eller spørreskjema. Det å ta telefonen fatt og begynne å ringe rundt etter informasjon var for enkelte av studentene til å begynne med en stor barriere, mens det for andre fungerte helt greit. De studentene som hadde erfaring som telefonselgere skaffet raskt inn mye informasjon. 17

18 Noen av studentene hentet inn informasjon dagen før presentasjonen og fikk dermed ikke tid til å reflektere over den, noe som også viste seg i presentasjonen dagen etter. Fram-rådgiverne Den klassiske rollen til Fram-rådgiverne er å være diskusjonspartner for gründerne. De fleste av gründerne mener at kommunikasjonen har vært bra med rådgiverne, jfr. tabell 4. Svarene fra gründerne når det gjelder kommunikasjonen med studentene viser større spredning. Hovedinntrykket er at flertallet mener at kommunikasjonen har vært bra, men i noen av gruppene har ikke kommunikasjonen vært bra. Det kan skyldes at det har vært liten kommunikasjon mellom studentene og gründerne, men kan også skyldes at de har hatt vansker med å få etablert en konstruktiv dialog om hva som skulle gjøres. Forskjellene i kunnskap og kontekst har blitt for stor mellom gründer og studenter. Tabell 4: Gründer: Hvordan har kommunikasjonen med studentene og Fram-rådgiver vært? (N=12) Studenter Rådgiver svært bra 16,7 8,3 bra 58,3 75,0 mindre bra 16,7 16,7 dårlig 8,3 0,0 Total 100,0 100,0 Studentene er mer fornøyd med kommunikasjonen med gründerne enn med rådgiverne, jfr. tabell 5. Svarene fra studentene viser en større spredning når det gjelder kommunikasjonen med rådgiverne enn med gründerne og det er også flere som synes at kommunikasjonen var mindre bra og dårlig. Dette tyder på at Fram-rådgivernes rolle har vært utydelig i forhold til studentene og den oppgaven de skulle løse. Jeg mener at den viktigste grunnen til denne utydeligheten var at enkelte av rådgiverne ikke var forberedt på å ha en aktiv rolle overfor studentene og å fungere som en katalysator i kunnskapelsesprosessen mellom studentene og gründerne. Spesielt viktig er det å få etablert en god prosess i starten. Fram-rådgiverne bør brukes mer målrettet for å få i gang gruppeprosssen på introduksjonsdagen, slik at studentene og gründerne blir enige om hva som skal gjøres, hvordan det skal gjøres og hvem som har ansvar for de enkelte tingene som skal gjøres. 18

19 Tabell 5: Studenter: Hvordan har kommunikasjonen med gründer og rådgiver vært? (N=41) Gründer (%) Rådgiver (%) svært bra 24,4 2,4 bra 58,5 53,7 mindre bra 14,6 34,1 dårlig 2,4 9,8 Total 100,0 100,0 Kunnskapelsesprosessen i samlingene Det ble arrangert to samlinger og i tillegg ble det forutsatt at studentene jobbet mellom samlingene med oppgaven. Kunnskapelsesprosessen i de forskjellige gruppene kom ulikt i gang og i enkelte av gruppene kom den aldri skikkelig i gang. Generelt sett var kunnskapelsesprosessen bedre på den andre samlingen enn den første. En indikator for hvordan kunnskapelsesprosessen utvikler seg er hvordan deltakeren mener at kommunikasjonen dem imellom har utviklet seg, jfr. tabell 6 og 7. Et klart flertall av gründerne mente at den var blitt bedre, mens et mindretall mente at det var ingen endring. Den samme tendensen vises også for studentene, selv om den ikke er like sterk blant dem, jfr. tabell 7. Tabell 6: Gründer: Hvordan har kommunikasjonen utviklet seg fra første til andre samling med studentene? (N=12) Prosent bedre 83,3 dårligere 0,0 ingen endring 16,7 Total 100,0 Tabell 7: Studenter: Hvordan har kommunikasjonen utviklet seg fra første til andre samling med gründeren? (N=41) Prosent bedre 61,0 dårligere 9,8 ingen endring 29,3 Total 100,0 19

20 Tabell 8: Gründer: Hvordan har kommunikasjonen utviklet seg fra første til andre samling med studentene? (N=12) Prosent bedre 83,3 dårligere 0,0 ingen endring 16,7 Total 100,0 Tabell 9: Studenter: Hvordan har kommunikasjonen utviklet seg fra første til andre samling med gründeren? (N=41) Prosent bedre 61,0 dårligere 9,8 ingen endring 29,3 Total 100,0 En kunnskapelsesprosess må være preget av en viss enighet, men det er ikke det samme som total harmoni. Det må være takhøyde for faglig uenighet og rom for å stille kritiske spørsmål. En av prosjektteamets medarbeidere kalte det for å krangle. Det er ikke en krangel i negativ betydning, men i positiv betydning. Gjennom argumentasjon kan ideer testes ut og nye løsninger skapes. I en kunnskapelsesprosess der en jobber med real-life case finnes det ikke fasiter på de spørsmålene og problemstillingene som det jobbes med. Svarene skapes gjennom kunnskapelsesprosessen. I en av gruppene den siste dagen, i møtet mellom studenter og rådgivere, ble denne kranglingen til en positiv prosess der studentene begynte å utfordre gründerens ideer og forslag til løsninger. Gründeren hadde låst seg i forhold til en løsning, mens studentene pekte på at det var alternative løsninger som kunne være like bra og kanskje bedre. Gründeren var dessverre forhindret fra å delta den første halvdelen av dagen og gikk dermed glipp av denne prosessen og eierforhold til den. Sluttresultatet som studentene presenterte ble godt mottatt av det eksterne panelet nettopp fordi studentene hadde trengt inn i bedriften og kunne gi presentasjonen innhold og innlevelse. De reproduserte ikke gründerens tanker, men skapte nye tanker. Etablering av denne typen prosesser bør være målet ved neste Fram-gründerlab. For at gründerne skal få et eierforhold til prosessen bør de delta mer i prosessen og ikke overlate prosessen til studentene og rådgiverne. På spørsmål til gründerne om det produktet som studentene skapte kom til å bli brukt av dem svarte de fleste av dem at 20

21 de kom til å bruke deler av det, jfr. tabell 8. Det var imidlertid ingen av gründerne som mente at de kom til å bruke store deler av arbeidet til studentene. I en av gruppene kom aldri kunnskapelsesprosessen skikkelig i gang. Avstanden mellom studentene og gründeren ble for stor. Det kan skyldes at gründer hadde låst seg i forhold til sin ide og ikke klarte å åpne seg opp for alternative måter å vurdere ideen eller at studentene ikke klarte å forstå gründerens ide eller at rådgiveren ikke fungerte godt nok i forhold til å åpne opp kunnskapelsesprosessen i gruppen. Tabell 10: Gründer: Kommer du til å bruke det produktet som studentene lager? (N=12) Prosent ja, mye av det 0,0 ja, noen deler av det 66,7 nei 25,0 vet ikke 8,3 Total 100,0 Selv om studentene hadde andre forventninger til programmet enn de som ble realisert er et flertall av dem positive til gjennomføringen av programmet. De fleste av studentene mener at kurset har vært mer spennende enn vanlige kurs med forelesninger, jfr. tabell 9. Tabell 11: Studenter: Har kurset vært mer spennende enn vanlige kurs med forelesninger? (N=41) Prosent ja, mye mer spennende 37,5 ja, litt mer spennende 47,5 nei 15,0 Total 100,0 På spørsmål om studentene ville ha valgt kurset på nytt med den informasjonen de nå har om kurset er det et flertall som svarer ja, mens et mindretall svarer nei, jfr. tabell 10. Den viktigste grunnen til at så vidt mange er negative er nok forskjellen mellom det de forventet og det de opplevde på kurset, jfr. kommentarene til tabell 3. 21

22 Tabell 12: Studenter: Ville du ha valgt dette kurset på nytt med all den informasjon du nå har om kurset? (N=41) Prosent ja 62,5 nei 37,5 Total 100,0 På spørsmål til gründerne om de vil anbefale andre å delta i samarbeid med Høgskolen i Agder i lignende samarbeidsprosjekter, svarte alle ja på spørsmålet. Samarbeid mellom universitet og næringsliv er mao. noe som alle mener er viktig og som det bør jobbes mer med. På spørsmål om de ville ha valgt studentdelen med Fram-E på nytt etter å ha gjennomført de to første samlingene var det fortsatt et flertall som svarte ja, jfr. tabell 11. Dette betyr at selv om noen av dem var misfornøyde med utbyttet av prosessen innså de at de hadde vært med på et pilotprosjekt, og at det måtte være rom for prøving og feiling når det er første gang en ide testes ut i praksis. Tabell 13: Gründer: Ville du ha valgt studentdelen med Fram-Gründerlab på nytt etter å ha gjennomført de to første samlingene? (N=12) Prosent ja 58,3 nei 41,7 Total 100,0 Det var planlagt forelesninger på samlingene, men de ble kuttet. Studentene trudde at forelesningen var beregnet på gründerne og gründerne at den var beregnet på studentene. Grepet med å kutte forelesningene ga mer ro til gruppearbeidet. Studentene hadde en del presentasjoner i plenum. Disse presentasjonene fungerte mer som aktivitetsbeskrivelser, enn som presentasjon av analyse og innspill til en diskusjon i plenum. Studentene følte det også mer som kontroll, dvs. en sjekk om de hadde jobbet mellom samlingene og på samlingen. De mente at det måtte være nok når de sendte inn rapport hver fredag om hva de hadde gjort. Det bør mer legges opp til at studentene presentere analysen framfor en aktivitetsbeskrivelse. Presentasjonen kan med fordel gjøres i grupper av 2 eller 3 framfor i plenum. 22

23 Jeg vil foreslå at dagene startes med presentasjon og deretter diskusjon mellom studenter og gründer. Deretter kan gründer og studenter jobbe hver for seg, dvs. at gründerne kan delta på de ordinære Fram-samlingene. På kvelden kan de igjen møtes og rapportere i mindre fora hva de har gjort og hva som er deres vurdering av de data de har fremskaffet i løpet av dagen. Dette krever en god prosess mellom student og gründer og driv fra rådgiverne. Arbeid mellom samlingene De ulike gruppene jobbet ulikt mellom samlingene. Erfaring med studentarbeider generelt er at de jobber lite til å begynne med det haster ikke sånn også begynner de å jobbe mer etter som deadline nærmer seg. For bedriftene og for det endelige resultatet er det en fordel med mer jobbing til å begynne med. Det er en del data som skal genereres og vurderes før rapporten skrives. Desto mer data som kan være klart til første samling jo bedre blir analysen og omvent jo mindre data til første samling, desto mindre nyttig blir analysen for bedriften. Tiden mellom samlingene bør brukes til å hente inn mest mulig informasjon, slik at samlingene kan brukes til analyse. Vektingen mellom den skriftlige rapporten og presentasjon i forhold til individuell eksamen gjorde at mange av studentene mente at arbeidsinnsatsen var for stor i forhold til det de fikk uttelling for. Det kan være en tilleggsforklaring til at noen jobbet lite mellom samlingene. Besøk hos gründer Studentene hadde møte med gründeren i vedkommendes lokaler. De fikk dermed innsyn i bedriftens omgivelser og fikk se hvordan bedriften jobbet med produktene sine. Flere av studentene ga uttrykk for at det var viktig for dem å se produktet og bedriftens omgivelser og ikke bare høre om dem. Dette grepet anbefales også for neste program. HiA representasjon Flere av gründerne etterlyste rektor eller andre representanter for HiA siden samarbeidet mellom HiA og næringslivet ble flagget. Det bør vurderes om rektor, forskningsdirektør eller dekanus skal åpne programmet. 23

24 Presentasjon av arbeidet Programmet ble avsluttet med en presentasjon fra studentenes side om resultatene av arbeidet for et eksternt panel med representanter fra blant annet finansmiljøet i Agder, teknologmiljøet og Innovasjon Norge. Panelet ble til tider oppslukt av studentenes presentasjoner. Noe som tyder på at presentasjonene var gode. Tidsrammen de fikk til rådighet var en realistisk ramme for presentasjoner for et investorpanel ifølge en av investorene som deltok i panelet. Studentene hadde en prøvepresentasjon dagen før der de fikk tilbakemelding på presentasjonen og fikk anledning til å justere den til hovedpresentasjonen dagen etter. Presentasjonen for panelet var en god ide som også fungerte godt i praksis. Studentene skjerper seg og de får trening i å fremlegge resultatene av det de har jobbet med. Spørsmålet er om alle trenger å være tilstede ved presentasjonen. Kan to og to eller tre og tre av gruppene være inne samtidig? Felles bespisning, presentasjonen og premiering av de beste presentasjonene skapte en fin ramme rundt avslutningen av programmet og bør gjentas. Prosjektledelse og prosjektteam Vår Støle har vært faglig ansvarlig for kurset. Prosjektteamet, inkludert undertegnede møttes kvelden før introduksjonsdagen og samlingene til en gjennomgang av kursprogrammet. Denne gjennomgangen var nyttig. Det er imidlertid behov for å utvikle en bedre forståelse for hva som er intensjonen med programmet blant prosjektteamet og avklare rollen til de ulike deltakerne i teamet. Fram-rådgiverne var som tidligere nevnt usikre på deres rolle i samlingene. Frode Mindrebø deltok bare på første samling. En erstatter for han bør søkes dersom programmet blir arrangert en gang til. Det er viktig at denne eller de nye rådgiverne blir trukket tidlig med i prosessen, slik at de får en forståelse av hva som skal skje. 24

25 Før neste program arrangeres bør det derfor avholdes et dagsmøte der prosjektteamet diskuterer kunnskapelsesprosessen, går gjennom formålet med samlingen, rollene til de forskjellige deltakerne, hvordan det skal jobbes i samlingene og mellom samlingene, samt programmet for de enkelte samlingene. Vår Støle var prosjektleder for det første kurset. I tillegg er hun Fram-rådgiver, samt foreleser på kurset for studentene og deltar også på kursdelen som retter seg mot gründerne. I sum blir dette vel mange funksjoner å ivareta samtidig, noe som kan gå utover rådgivningen i gruppene. Dette bør unngås ved neste program. Det er viktig med tilstedeværelse når studentene og gründerne møtes de første gangene, dvs. til gruppeprosessen er kommet i gang og gruppen er blitt selvgående. Fram-rådgiverne bør være tilstede for å sørge for at kunnskapelsesprosessen kommer i gang. Når den er kommet i gang kan de gå over i en mer tilbaketrukket rolle. Et praktisk problem er at det sannsynligvis er flere grupper enn det er rådgivere. Det ideelle er en rådgiver per gruppe, men er sannsynligvis vanskelig å få til i praksis. Spørsmålet er om de andre medlemmene av prosjektteamet også kan brukes som katalysator i gruppene. Oppsummering Kompleksitet eller kaos I en konkret prosess kan det være vanskelig å skille mellom det som er komplekst og det som er kaotisk. Kaos kan skyldes dårlig organisering eller inkompetanse blant deltakerne, mens kompleksitet er en funksjon av problemets art. Det som gjorde programmet kaos preget var at noen av deltakerne ble plukket ut relativt seint og at disse ikke fikk tid til å forberede seg på programmet, verken individuelt eller i diskusjon med de andre gründerne. En annen årsak er forskjell i forventning til programmet mellom studentene og gründerne. En kompleks situasjon oppstår når mange mennesker med ulik type kunnskap utviklet i forskjellige kontekster i løpet av relativt kort tid skal samhandle og finne nye løsninger. Fram-gründerlab er en oppskrift på en kompleks kunnskapelsesprosess. Komplekse 25

26 kunnskapelsesprosesser kan fortone seg kaotiske dersom en har forventinger om et mer tradisjonelt skoleopplegg med klare og entydige svar. Denne kompleksiteten blir sjelden nevnt i litteratur som omhandler samarbeid mellom universitet og næringsliv. Tanken ser ut til å være at bare en kan få samlet aktører, så vil kunnskapen flyte lett og uanstrengt mellom aktørene. Det er derfor ikke så underlig at den heller ikke er nevnt i bakgrunnsdokumentasjonen til Fram-gründerlab. I forbindelse med gjennomføringen av programmet viste denne kompleksiteten seg tydelig. Fram-gründerlab var et møte mellom over 60 personer som i løpet av en halv introduksjonsdag, samt to samlinger hver på tre dager og noen møter mellom samlingene sammen skulle skape kunnskap. Det er kort tid til å bli kjent med hverandre. Kjennskap er grunnlag for å etablere tillit og trygghet, som er en av hjørnesteinene i en kunnskapelsesprosess. Uten at disse er på plass, er det vanskelig å utfordre hverandres erfaringsbaserte kunnskap, teste den teoretiske kunnskapen ut i praksis og skape kunnskap tilpasset den enkelte gründers kontekst. I en slik kontekst finnes det ikke forhåndsdefinerte og riktige svar. Det finnes mange svar og gründer, student og rådgiver må sammen vurdere svarene for å finne ut hva som kan passe for gründeren. Kunnskap oppstår ikke automatisk i møtet mellom universitet og næringsliv, men utvikles, noen ganger spontant og andre ganger etter lang tids diskusjon og jobbing. I dette møtet blir den kunnskapen den enkelte har utfordret. Noen av gründerne ble irriterte når studentene eller rådgiverne begynte å stille kritiske spørsmål, og noen av studentene ble irriterte når rådgiverne utfordret studentene. I ettertid viste det seg at i de gruppene der det ble mye diskusjon, ble også de beste besvarelsene laget. I andre grupper klarte en aldri å få til kunnskapelsesprosessen. Besvarelsen fra studentene i disse gruppene ble en reproduksjon av kjent kunnskap for gründer med det resultat at både studenter og gründere ble skuffet. Mellom disse to ytterpunktene ligger mange av de andre besvarelsene. Utfordringen til neste Fram-gründerlab er å klare å håndtere denne kompleksiteten i kunnskapelsesprosessen. Det viktigste er å erkjenne at møtet mellom studenter og gründere er en kompleks kunnskapelsesprosess. I dette møtet er det ikke studentene som skal skape kunnskapen for gründeren, eller gründerne som skal lære opp studentene, den skal skapes sammen. Den eksplisitte kunnskapen må tilpasses konteksten til gründeren. Rådgivernes rolle er bl.a. å legge forholdene til rette for en slik prosess. Neste steg i prosessen er å sette av tilstrekkelig med tid til å få prosessen i gang. I korthet betyr det at det må settes av mer tid til 26

27 planlegging av prosessen og forberedelse av studenter og gründere, samt at det må settes av mer tid til møte i begynnelsen mellom studenter, gründere og rådgivere, slik at kunnskapelsesprosessen får satt seg. Ut fra en total vurdering, vil jeg anbefale at Fram-gründerlab arrangeres en gang til. Anbefalingen gjelder under den forutsetningen at programmet tar de nevnte forbedringene til følge. 27