Kan alt som teller måles og måler vi det som teller?

Transkript

1 NVL 2013 Sluttrapport fra NVLs arbeidsgruppe om monitoring og indikatorer for voksnes læring Kan alt som teller måles og måler vi det som teller?

2 Sluttrapport fra NVLs arbeidsgruppe monitorering og indikatorer for voksnes læring Innhold 1. Behov for sammenlignbar statistikk Formål med prosjektet Arbeidsgruppen Indikatorer for voksnes læring Systematisk oversikt Utvikling av indikatorer Forslag på presentasjon av statistikk til faktaark Voksnes deltakelse i grunnskoleopplæring Voksenes deltakelse i videregående utdanning Formidlingsseminar Evaluering av seminaret Anbefalinger om veien videre

3 1. Behov for sammenlignbar statistikk Det er en politisk målsetning 1 i de nordiske landene om å øke andelen voksne som tar formell utdanning. For å kunne si noe om utviklingen i voksnes deltakelse i utdanning og effekter av tiltak på feltet trenger vi sammenlignbar statistikk for hvert land. De nordiske landene har i flere år fokusert på å øke kompetansen i den voksne delen av befolkningen. Det er flere grunner til dette. En felles utfordring er at det fremdeles er en for stor del av befolkningen som kun har grunnskole som høyeste fullførte utdanning. OECDs publikasjon Education at a Glance presenterer blant annet indikatorer over utdanningsnivået i OECDlandene. I Norden varierer andelen av den voksne befolkning i alderen 25 til 64 år, som ikke har fullført en videregående utdanning (ISCED 3 3 ) fra 13 % i Sverige til 29 % på Island. Mens det i den ordinære skolepolitikken er en selvfølge å måle, telle og rapportere deltakelse og utvikling, har det innenfor voksenopplæringsfeltet vært varierende omfang av rapportering og måling, og datagrunnlag og tilgjengelig statistikk har varierende kvalitet. Direkte sammenlignbar statistikk mellom de nordiske landene på feltet voksnes læring, består i dag av surveydata og ikke registerdata. Eurostat 4 publiserer regelmessig indikatorer for voksnes deltakelse i utdanning og opplæring. Data er hentet fra de europeiske utvalgsundersøkelsene om voksnes læring, Adult Education Survey (AES) og The Labour Force Survey (LFS). I den sistnevnte undersøkelsen er samtlige av de nordiske landene involvert 5. Denne undersøkelsen gir et overblikk over hvor stor andel av voksne personer i alderen 25 til 64 år, som har deltatt i en eller annen form for formell utdanning eller ikke-formell opplæring. Et viktig tillegg til denne typen undersøkelser er PIAAC 6 også kalt Survey of adult skills. Hensikten med PIAAC er å kunne beskrive og sammenligne kunnskaper og grunnleggende ferdigheter hos voksne mellom 16 og 65 år i ulike land. En annen relevant undersøkelse er Danmarks Evalueringsinstitut (EVA) sin kartlegging av videregående utdanning for voksne 7, der de kartlegger likheter for forskjeller i utdanning på ISCED-3 (ISCED 1997) nivå for voksne i de nordiske landene, inkl. Grønland, Åland og Færøerne. I undersøkelsen inngår også en kort beskrivelse av hvordan utdanning på dette nivået er strukturert i resten av europa. Dataene fra denne typen undersøkelser, gir innsikt i voksenbefolkningens deltakelse i opplæring, men undersøkelsene sier lite om type opplæring, eller nivå på opplæringen eller omfanget av opplæringen. Det er derfor vanskelig å bruke tallene som et instrument i politikkutforming eller til å vurdere effekter av tiltak. Gjennom å sammenligne registerdata over deltakelse i opplæring og benytte registerdata til effektstudier, kan landene også lære av hverandres tiltak for økt deltakelse. Voksenopplæring omfatter både formell utdanning og ikke-formell opplæring i og utenfor arbeidslivet. Både enkeltpersoner, virksomheter og offentlige instanser bruker store ressurser på 1 Se blant annet: og ISCED er den internasjonale standarden for klassifisering av utdanning. 4 Eurostat er EUs statistikkontor og publiserer tall for EU- og EFTA-land 5 Av de nordiske landene var det Norge, Sverige og Danmark som deltok AES Programme for the International Assessment of Adult Competencies

4 opplæring. Det er derfor viktig at man har gode indikatorer for å følge utviklingen på feltet. Indikatorer er måltall, det vil si størrelser som gir viktig informasjon om for eksempel antall voksne personer i videregående opplæring. For at indikatorer skal ha en verdi er det viktig at de er klart formulert og definert og at denne definisjonen er lik for alle landene som data samles inn for. 1.2 Formål med prosjektet Hensikten med prosjektet er å samle inn eksisterende data og sammenstille statistikk for de nordiske landene på feltet voksnes læring. Som på de fleste områder, hvor forvaltningen skal implementere politiske målsettinger, er også voksenopplæringsfeltet basert på mål- og resultatstyring. Det er først og fremst et ønske om kunnskap for å kunne ta resultatbaserte beslutninger, som har økt behovet for måltall og statistikk på voksenopplæringsfeltet. Oppgaven kan også sees i lys av EU 2020` fokusområder og viktigheten av utdanning og sosial inkludering. Dette kan belyses gjennom mer kunnskap om voksnes deltakelse i utdanning, spesielt voksne med kort utdanning, og hva som kan virke fremmende og hemmende for voksnes deltakelse i livslang læring. Gjennom en nordisk sammenligning av deltakelse, åpnes det for muligheten til å formidle hva som er gode og effektive tiltak for å heve kompetansenivået i befolkningen. Arbeidsgruppens mål har vært: 1) Å utvikle statistiske indikatorer for to områder; voksnes deltakelse i grunn- og videregående skole(lower and upper secondary education (ISCED 2+3)). Herunder vil vi også se på andelen innvandrere blant deltakerne. Vi tar da for oss deltakelse i opplæring for voksne med kort utdanning og for voksne innvandrere. 2) Å lage en enkel og sammenlignbar oversikt over ulike forhold som kan påvirke statistikken og voksnes deltakelse i utdanning, herunder hvordan den formelle voksenopplæringen organiseres i de nordiske landene. 3) Å gjennomføre et faglig formidlingsseminar med inviterte deltakere fra det aktuelle fagfeltet, representanter fra arbeidsgruppens institusjoner og Styringsgruppen for voksnes læring (SVL). 4) Å levere en rapport med resultater fra formidlingsseminaret og anbefalinger for det videre arbeidet. 5) Å legge grunnlaget til etablering av et nordisk nettverk for statistikk og analyse for voksnes læring. Denne rapporten oppsummerer arbeidet gruppen har gjennomført og arbeidsgruppens anbefalinger for arbeidet videre. Rapporten beskriver de utvalgte indikatorene med fokus på definisjoner, datagrunnlaget og resultat. Arbeidsgruppen har også laget en systematisk oversikt 3

5 over forhold i de nordiske landene som kan påvirke deltakerstatistikken (punkt 2). Oversikten vedlegges rapporten. Sluttrapporten vil også oppsummere evalueringen fra formidlingsseminaret som arbeidsgruppen arrangerte. 1.3 Arbeidsgruppen Arbeidsgruppen for Monitoring og indikatorer består av følgende representanter: Lene Guthu (Vox, Norge) Tobias Engberg (Skolverket, Sverige) Jens Andersen (Ministeriet for Børn og Undervisning/ Undervisningsministeriet fra 08.13, Danmark) Matti Kyrö (Utbildningsstyrelsen, Finland) Björgvin Þór Björgvinsson (Arbeidslivets Opplæringssenter, Island) Terji á Lakjuni (Studni, Færøyene) Albert Einarsson (Nordisk Nätverk for Vuxnas Lärande (NVL)/Vox, Norge) Arbeidet har vært ledet av Lene Guthu. Våren 2013 sluttet Björgvin Þór Björgvinsson i Arbeidslivets Opplæringssenter på Island og gikk også ut av arbeidsgruppen. Til tross for anstrengelser har vi ikke hatt lykke med å få med representanter fra Åland og Grønland. På formidlingsseminaret som arbeidsgruppen arrangerte våren 2013 deltok to representanter fra Grønland. 2. Indikatorer for voksnes læring I arbeidet med å utvikle indikatorer for voksnes læring har vi også forsøkt å kartlegge enkelte organisatoriske og strukturelle forhold som kan påvirke deltakelsen i hvert land. Før vi presenterer tallmaterialet gir vi en kort beskrivelse av den systematiske oversikten, samt en beskrivelse av hvordan de ulike indikatorene er definert. 2.1 Systematisk oversikt Arbeidsgruppen har sammenstilt en enkel og sammenlignbar oversikt over ulike forhold som kan påvirke statistikken og voksnes deltakelse i utdanning, herunder hvordan den formelle voksenopplæringen organiseres i de nordiske landene. Som et viktig redskap i arbeidet med å utvikle og publisere indikatorer for voksnes læring, har arbeidsgruppen lagd en enkel skjematisk oversikt over bestemmelser, lover og organisering av voksnes læring, som kan påvirke deltakertallene i de nordiske landene. Eksempler på elementer i en slik kartlegging er forskjeller i lov og rettigheter til opplæring, og hvordan de ulike opplæringstilbudene organiseres og tilpasses voksne. Informasjon er hentet fra eksisterende nordiske og nasjonale rapporter. Arbeidsgruppen har drøftet og jobbet ut en mal om hvilke opplysninger som bør kartlegges og representantene har fylt ut oversikten med informasjon for sitt land. En viktig avveining i dette arbeidet har vært hvilket detaljeringsnivå slik oversikt bør ha. Det er et ønske om at en slik 4

6 oversikt skal kunne gjelde for en lengre tidsperiode, noe som medfører en fortløpende oppdateringsjobb av informasjon som kan endre seg. Fordi arbeidsgruppen har begrensede ressurser til å utføre et slikt arbeid har vi bestemt at førsteutkast på en slik oversikt skal være mer overordnet. Oversikten legges som et vedlegg til rapporten. Til bruk for arbeidsgruppen har vi anvendt et foreløpig utkast til en oversikt. En offentliggjørelse vil forutsette en fornyet gjennomgang av dokumentet for å kvalitetssikre innholdet. 2.2 Utvikling av indikatorer Arbeidsgruppen har utviklet statistiske indikatorer for to områder; voksnes deltakelse i grunnskole og videregående skole (lower and upper secondary education). Arbeidsgruppen har også innhentet tall for innvandrere 8, slik at indikatorene også viser andelen innvandrere blant deltakerne. Vi tar for oss deltakelse i opplæring for voksne med kort utdanning og for voksne innvandrere. Arbeidsgruppen har definert innholdet for indikatorene. Det er utarbeidet en data/statistikkbestilling som skal brukes for å innhente data fra hvert lands statistikkbyrå eller internt i egen organisasjon, hvis datagrunnlaget finnes tilgjengelig. Definisjon av indikatorer Indikatorene gjelder antall deltakere/elever (unike individer) som har deltatt i grunnskoleopplæring for voksne eller opplæring på videregående skoles nivå/gymnasial i løpet av året. Med grunnskoleopplæring menes opplæring på ISCED-nivå 2. Med videregående/gymnasial menes opplæring på ISCED-nivå 3. Opplysningen gjelder deltakelse i formell voksenopplæring. Statistikken omfatter alle deltakerne og: -om de har tatt ett enkelt fag/kurs eller deltar i et lengre utdanningsforløp 9 -om de har deltatt i flere år eller om de er nye av året -om de har bestått eller avbrutt sin opplæring inneværende år Telleperioden er skoleår/læsår om dette er mulig, ellers benyttes kalenderår. Der dette ikke er tilgjengelig benyttes et telletidspunkt. Informasjon skilles på deltakere som er født i landet og innvandrere/utlandsfødte. Deltakere i spesialundervisningen inngår ikke i tallmaterialet. Definisjon på hvem som regnes som voksne er her satt til deltakere som er 25 år og eldre (ved utgangen av gjeldene skoleår). 8 Med innvandrere menes utenlandsfødte personer med to utenlandsfødte foreldre. 9 I Danmark gis det ofte svært korte kurser innenfor voksenopplæringen. For at tallene skal være mer sammenlignbare med opplæring som gis i de andre nordiske landene, er kun voksne som får opplæring i ett eller flere kurs med en total varighet på minst 6 mnd inkludert i datamaterielt. 5

7 Tabell 1. Oversikt over indikatorer 1. Grunnskole / Lower secondary (ISCED 2) 2. Videregående / Upper secondary (ISCED 3) Deltakelse, totalt 1a) Antall voksne i ordinær grunnskoleopplæring 2a) Antall voksne i videregående utdanning Deltakelse, innvandrere 1b) Antall av disse som er minoritetsspråklige 2b) Antall av disse som er minoritetsspråklig Andre relevante indikatorer Arbeidsgruppen mener at på sikt bør også indikatorer for voksnes deltakelse på videregående skoles nivå utdanning skille mellom deltakelse på yrkesfaglig og studieforberedende utdanning. Arbeidsgruppen ønsket å inkludere en indikator som sier noe om resultat av opplæringen. Gjennom å se på resultat i hvilken grad voksne som tar videregående opplæring får studiekompetanse eller fag-/svennebrev (bestått ISCED 3) ble det svært tydelig at videregående opplæring for voksne blir benyttet svært forskjellig i de nordiske landene. For eksempel er det slik at i Sverige er det svært mange voksne som kun leser ett fag / kurs på dette nivået (f.eks språk) og i Danmark kan deltakelse i opplæring på dette nivået dreie seg om kurs over få dager ved at AMU-kurs 10 plasseres på dette nivået. I Norge er det imidlertid slik at nærmere halvparten av voksne som tar videregående opplæring får en sluttkompetanse og bestått videregående opplæring. Men på grunn av mangelfulle data ønsker ikke arbeidsgruppen å publisere tall på dette på dette tidspunktet. Norge har i flere år publisert tall for voksne som har bestått videregående opplæring og oppnådd sluttkompetanse 11. Sverige publiserte for første gang i 2012 tall på bestått videregående utdanning og Skolverket jobber med å forbedre datagrunnlaget på dette området. Data for bestått videregående utdanning for voksnes var på tidspunktet data ble samlet inn ikke tilgjengelig for de andre nordiske landene, men dette vil være en viktig indikator å inkludere straks datagrunnlaget blir bedre. 2.3 Forslag: Presentasjon av statistikk som faktaark Arbeidsgruppen har vurdert det som mest hensiktsmessig at det data publiseres i form av et faktaark som presenterer tallmaterialet. Faktaarket kan oppdateres og publiseres årlig på NVL sine nettsider. Det er viktig å påpeke at data presentert i denne rapporten gjelder for årene 2009 til 2011 og at nyere data er tilgjengelig. Hensikten med å presentere data i denne rapporten er for å vise hva slags data som er mulig å sammenstille samt forslag på hvordan dette kan publiseres. 10 AMU er korte utdannelser, som har til formål at dekke ufaglærtes og faglærtes behov for yrkesretta kvalifikasjoner og kompetanse som er etterspurt på arbeidsmarkedet. Les mer om AMU her:

8 2.3.1Voksnes deltakelse i grunnskoleopplæring Tabell 2: Deltakelse i grunnskoleopplæring 12 (ISCED 2) for voksne, 25 år og eldre 2011 Antall deltakere 13 Andel innvandrere 14 Andel innvandrere i befolkningen (25 til 67 år) Deltakere per 1000 innbygger Island % 11 % Sverige % 19 % Danmark* % 10 % Norge % 15 % Færøyene** 0,6 16 x 3 % Finland 0, % 4 % *I Danmark gis det ofte svært korte kurser innenfor voksenopplæringen. For at tallene skal være mer sammenlignbare med opplæring som gis i de andre nordiske landene, er kun voksne som får opplæring i ett eller flere kurs med en total varighet på minst 6 mnd inkludert i datamaterielt. Hadde voksne på alle kurs på dette nivået, inkludert dags- og ukeskurs, vært inkludert i tallmateriale ville antall voksne som får opplæring på dette nivået i Danmark vært i overkant av ** For Færøyene mangler informasjon om innvandreres deltakelse Sverige og Island skiller seg fra de andre nordiske landene med en betydelig høyere andel av den voksne befolkningen som får grunnskoleopplæring. I forhold til innbyggertall er det flest som deltar i voksenopplæring på grunnskolenivå på Island sammenlignet med de andre nordiske landene. Per 1000 innbygger deltar 7 voksne i opplæring på dette nivået på Island. Island skiller seg fra de nordiske landene ved at opplæring på dette nivået ikke defineres innenfor det formelle opplæringssystemet, men at det tilbys kurs særlig tilrettelagt for voksne som har til hensikt å gi samme grunnleggende kunnskap. Antall voksne som får opplæring på dette nivået er vesentlig større i Sverige enn i de andre nordiske landene. Sett i forhold til innbyggertall rangeres de som nr 2 etter Island, med voksne i opplæring. 12 Inkluderer kun voksne i ordinær grunnskoleopplæring for voksne som ikke voksne som mottar spesialundervisning (oftest personer med funksjonshemning som får opptrening ol). 13 Statistikken er basert antall voksne som har deltatt i opplæring innenfor skoleåret, uavhengig av om de har tatt ett fag eller flere. For Norge registerer kun data en gang i året, med telletidspunkt 1. Oktober. Det vil si at for Norge beskriver deltakertallet antall voksne som var i opplæring på dette tidspunktet hvert år. 14 Med innvandrere menes utenlandsfødte personer med to utenlandsfødte foreldre. 7

9 Figur 1: Utvikling i antall voksne i grunnskolen (ISCED 2) 25 år og eldre per 1000 innbygger, for de nordiske landene 2009 til ,0 7,0 6,0 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 Norge Sverige Danmark Finland Island Færøyene 0, Det har vært relativ lite utvikling i voksnes deltakelse i grunnskoleopplæring fra 2009 til Med relativt beskjedent antall voksne i opplæring, har endringen vært størst på Island, fra 708 deltakere i 2009 til deltakere i I Danmark var det også en økning i deltakere i

10 Figur 2: Andel innvandrere blant deltakere i grunnskoleopplæring (ISCED 2) for voksne i de nordiske landene Norge Sverige Danmark Finland Island Færøyene Med unntak av på Island utgjør innvandrere en stor majoritet av voksne deltakere i grunnskoleopplæring. Særlig gjelder dette i Sverige, Norge og Danmark der mellom 80 og 90 % av deltakerne er innvandrere Voksenes deltakelse i videregående utdanning. Tabell 3: Deltakelse i videregående opplæring (ICED 3) for voksne, 25 år og eldre 2011 Deltakere per 1000 innbygger Antall deltakere Andel innvandrere Andel innvandrere i befolkningen (25 til 67 år) Finland* % 4 % Island %** 11 % Færøyene X**** 3 % Sverige % 19 % Danmark*** % 10 % Norge % 15 % * For Finland gjelder tall for 2010 da data ikke var klart på innsamlingstidspunktet for denne rapporten ** Andel deltakere med innvandrerbakgrunn gjelder 2010 da data ikke var klart på innsamlingstidspunktet for denne rapporten. *** Danmark gis det ofte svært korte kurser innenfor voksenopplæringen. For at tallene skal være mer sammenlignbare med opplæring som gis i de andre nordiske landene, er kun voksne som får opplæring i ett eller flere kurs med en total varighet på minst 6 mnd inkludert i datamaterielt. Hadde voksne på alle kurs på dette nivået, inkludert dags- og ukeskurs, vært inkludert i tallmateriale ville antall voksne som får opplæring på dette nivået i Danmark vært nærmere **** For Færøyene mangler informasjon om innvandreres deltakelse 9

11 Med flere enn voksne deltakere i året deltar flest voksne i videregående opplæring i Finland. Lavest liggernorge, hvor hver 1000 innbygger deltar 7 i videregående opplæring. Figur 3: Antall voksne i videregående opplæring (ISCED 3) 25 år og eldre per 1000 innbygger, for de nordiske landene 2009 til ,0 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 Norge Sverige Danmark Finland Island Færøyene 5,0 0, Det har vært liten utvikling i deltakertallene for voksne i videregående utdanning fra 2009 til Figur 4: Andel innvandrere blant deltakere i videregående opplæring (ISCED 3) for voksne i de nordiske landene Norge Sverige Danmark Finland Island Færøyene

12 Sverige skiller seg fra de andre nordiske landene ved å ha en svært høy innvandrerandel blant voksne i videregående opplæring. I Sverige er omkring 40 % av voksne deltakere innvandrere. Svært lav innvandrerandel blant deltakerne i Finland må sees i sammenheng med at innvandrere utgjør en svært liten andel av befolkningen som hele (4 % i 2011). I Norge og Danmark var henholdsvis 25 og 17 prosent av deltakerne i 2011 innvandrere. Innvandrerandelen er gjennomgående vesentlig høyere blant voksne innenfor grunnskoleopplæring enn i videregående opplæring. Datakilder: Norge Sverige Danmark Island Finland Færøyene Statistisk Sentralbyrå Skolverket UNI C Hagstofa Íslands Statistikcentralen Hagstova Føroya (Færøernes statistisk) / Studni (studiestøttemyndigheden), Mentamálaráðið (Undervisningsministeriet) og aftenskoler. 3. Formidlingsseminar 10.april 2013 arrangerte arbeidsgruppen et formidlingsseminar på Thon hotell Opera i Oslo. Seminarets overordnede tema var kunnskapsbehov på feltet voksnes læring i Norden. Seminaret samlet nordiske eksperter på fagområdet, representanter for nasjonale institusjoner, medlemmer i SVL (2012) og andre representanter fra de nasjonale utdanningsmyndighetene. Totalt deltok 37 personer på seminaret. Samtlige Nordiske land var representert i tillegg til representanter fra Grønland og Færøyene. Blant annet deltok representanter fra: Nordisk Ministerråd, Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet (Norge), Utbildningsdepartementet og Skolverket (Sverige), Ministeriet for Børn og Undervisning (Danmark), Utbildningsstyrelsen (Finland), Departement for Uddannelse og Forskning (Grønland), Undervisnings-, forsknings- og kulturministeriet (Island). Av andre organisasjoner deltok blant annet Danmarks Evalueringsinstitut (EVA), Arbeidslivets opplæringssenter på Island, Grønlands Statistik, Statistisk Sentralbyrå, Lesesenteret, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU), Forskningsstiftelsen Fafo og Forskningsrådet. Seminaret ble gjennomført med følgende innlegg: Presentasjon av NVLs indikatorprosjekt Lene Guthu (Vox, Norge) og Tobias Engberg (Skolverket, Sverige) presenterte materialet arbeidsgruppen har samlet og framstilt. Hvor er kunnskapshullene? erfaringer fra Norge 11

13 En presentasjon fra forskningsinstituttet Fafo i Norge. På oppdrag fra det norske Kunnskapsdepartementet har Fafo nylig publisert en litteraturgjennomgang om forskning på feltet. De etterlyser bl.a. mer komparative analyser og bruk av registerdata. Den nordiske PIAAC-databasen innhold og tilgang En præsentation fra Statistisk Sentralbyrå, der presenterer PIAAC i et nordisk perspektiv Likheter og forskjeller i nordiske ordninger for voksne på upper secondary level Danmarks Evalueringsinstitutt (EVA) har fått i oppdrag fra Nordisk Ministerråd å kartlegge likheter og forskjeller mellom de nordiske landene når det gjelder tilbud om videregående/gymnasial opplæring for voksne. EVA presentetre sitt arbeid og hva de mener er viktige kriterier for godt fungerende systemer. Evidencebased policymaking Viktigheten av evidencebased policymaking - hvorfor det er viktig med registerdata og kunnskap i beslutningsprosesser. Matti Kyrö (Utbildningsstyrelsen, Finland) 3.1 Evaluering av seminaret Evalueringen ble sendt ut til samtlige 37 deltakere og totalt 17 personer svarte på evalueringen. I tillegg til at deltakerne ble bedt om å gi tilbakemelding på hvordan de opplevde seminaret, ble de bedt om å gi sin faglige vurdering på nytten av arbeidet med å jobbe videre med nordiske indikatorer på feltet, behovet for andre indikatorer, behovet for å følge opp og diskutere trender om voksnes læring på nordisk nivå, og om de opplever et behov for økt nordiske samarbeid, eventuelt etablering av et nettverk som jobber med analyse og statistikk på feltet voksnes læring. Figur 5: Hvor fornøyd var du med seminaret med tanke på (1 = svært lite fornøyd og 5= svært fornøyd): Programmet 4,5 Bevertningen 4,5 Den tekniske gjennomføringen 4,3 Lokalene Informasjon i forkant av seminaret 4,0 4,2 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 12

14 Figur 6: Vi ønsker din tilbakemelding på hvordan du vurderer seminaret. Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander (1 = helt uenig og 5 = helt enig): Seminaret ga meg faglig inspirasjon 4,1 Seminaret svarte til mine forventninger 4,1 Seminaret var nyttig for mitt daglige arbeid 4,1 1,0 2,0 3,0 4,0 5,0 Seminaret fikk svært god tilbakemelding fra deltakerne. Spesielt var deltakerne fornøyd med innholdet og programmet for dagen, og det ble gitt svært gode tilbakemeldinger om at seminaret både ga faglig inspirasjon, at det svarte til forventningene og at det opplevdes som nyttig i forhold til det daglige arbeidet. Det ble også påpekt at seminaret la til rette for og inspirerte til livlig diskusjon. Seminardeltakerne fremhever også behovet for denne typen arbeid og at gjennom å kunne sammenligne nordiske data for voksnes læring så kan vi også lettere lære av hverandre og finne frem til de gode eksemplene/tiltakene/løsningene. Men det er viktig å ha fokus på hvordan tallene kan og skal brukes og hva som ligger i de ulike indikatorene. Det påpekes også at det er viktig at det ikke bare reproduseres indikatorer som allerede foreligger i EU eller OECD-statistikk. Når det gjelder andre indikatorer som vi på sikt bør se nærmere på, fremhever flere deltakere viktigheten av også å inkludere indikatorer innen ikke-formell læring og også for lærerutdanning og kompetanseutvikling for lærerne. 4. Anbefalinger om veien videre Arbeidsgruppen foreslår at det arbeids videre med å etablere permanent nordisk samarbeid om bl.a. følgende oppgaver: 1) årlig publikasjon av sentrale nordiske tall på feltet voksnes læring 2) utvikling av flere felles nordiske indikatorer på feltet voksnes læring 3) etablering av et nordisk nettverk om «Statistikk og analyse for feltet voksnes læring» Oppgaver for et nordisk nettverk 13

15 Arbeidsgruppen anbefaler at NVL etablerer et fast nordisk nettverk for statistikk og analyse for feltet voksens læring. Vi anbefaler at NVL bruker 2014 til å etablere et slikt nettverk og at nettverket kan begynne sitt arbeid i Nettverket bør ha ansvar for å sammenstille og publisere indikatorer for voksnes læring samt å jobbe videre med å utvikle flere indikatorer for voksnes læring, også innenfor ikkeformell opplæring. Nettverket bør være en arena for å dele kunnskap og erfaring om undersøkelser og analyser på feltet voksnes læring. 14