Fylkesmannen i Møre og Romsdal

Transkript

1 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Saksbehandlar, Vår dato Vår ref /5615/ASBU/ Dykkar dato innyalstelefon Dykkar ref Rådgivar Astrid Buset, Halsa kommune 6683 Vågland NUL., I Hb4.11 Løyve til felling av skadegjerande gaupe i del av Halsa kommune Vi viser til søknad frå Irene Røe Vaagan send over pr. e-post 12. september og telefonsamtale med Halsa kommune v/ Ingebrigt Henden samme dag. Med heimel i Naturmangfaldloven 18 første ledd b) og 77; jf. 1, 4, 9 og 13 i rovviltforskrifta av og vedtak fatta av Rovviltnemnda for region 6 den 23. mai 2014, gir Fylkesmannen løyve til felling av ei (1) skadegjerande gaupe avgrensa til den delen av Halsa kommune som ligg nord for Hamnesfjorden og Bøvra i Stor Bøverdalen i perioden frå 12. september til og med 5. oktober Løyvet vert gitt til Halsa kommune. Juridisk grunnlag for avgjerda Fellingsløyve kan gjevast for å hindre at rovvilt gjer skade på bufe og tamrein. Ved vurdering av om det skal gjevast løyve til skadefelling av gaupe, skal det leggjast vekt på føringane i den regionale forvaltningsplanen. I 18 i naturmangfaldlova står det mellom anna følgjande om anna uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk etter vurdering av myndigheitene: "Kongen kan vedforskrift eller enkeltvedtak tillate uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk b) for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog,fisk, vann eller annen eiendom, (...) Vedtak etterførste ledd bokstav a tilf kan bare treffes hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse ogformålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte." I 8 og 9 i Forskrift om forvaltning av rovvilt fastsatt ved kglres står det følgjande om kvote for og iverksetting av betinga skadefelling: 8. Kvote for betinget skadefelling av gaupe, jerv, bjorn og ulv Dersom vilkårene iforskrfien 7 er oppffit, kan en rovviltnemnd tildele kvotefor betinget skadefelling på gaupe, jerv, bjorn og ulv tilftlkesmannen for åforhindre at disse artene gjør skade på bufe eller tamrein. Kvotefor betinget skadefelling gjelder fra 1.juni til og med 15. februar. Postadresse: Fylkeshuset 6404 Molde Telefon: Telefax: E-post: postmottak(dfmmr.no Web:

2 side 2 av 5 9. Fylkesmannens myndighet til iverksetting av betinget skadefelling Fylkesmannen kan av eget tiltak eller etter søknadfatte vedtak om iverksetting avfelling for åforhindre fremtidig skade innenfor rammen av kvotefor betinget skadefelling gitt av rovviltnemnden,jf forskriften 8, eller Direktoratetfor naturforvaltning,if 13. Fylkesmannen kan delegere sin myndighet til iverksetting av slikfelling til kommunen i særskilte tilfeller. Ved vurderingen av om det skal gis tillatelse til skadefelling skal det legges vektpå foringene i regionalforvaltningsplan, jf forskriften 6. Felling kan bare gjennomfores dersom det ikkefinnes annen tilfredsstillende losning utfra prinsippet om geografisk differensiert forvaltning. Det skal særlig tas hensyn til: områdets betydning som beitemark skadenes omfang og utvikling potensialet for fremtidige skader mulighetenfor å gjennomføre forebyggende tiltak Etter naturmangfaldlova 5 er det eit mål at artane og deira genetiske mangfald skal bli ivaretatt på lang sikt og at artane skal kunne forekome i levedyktige bestandar i sine naturlege utbreiingsområde. Tiltak etter naturmangfaldlova skal likevel vegast opp mot andre viktige samfunnsinteresser, jf. 14. Naturmangfaldlova 5 og prinsippet om geografisk differensiert forvaltning er konkretisert gjennom 3 og 4 i rovviltforskrifta og gjennom den regionale forvaltningsplanen for rovvilt i region 6. Rovviltnemnda region 6 Midt-Norge har i vedtak 23. mai 2014 sak 12/14 fatta vedtak om kvote for betinga skadefellingsløyve for gaupe. Fastsatt kvote er tre (3) dyr i perioden 1. juni februar Klima- og miljødepartementet har ved klagesakshandsaming stadfesta rovviltnemnda sitt vedtak. Det er per 12. september felt ei gaupe (i Agdenes kommune, Sør-Trøndelag) på skadefellingskvota. Den aktuelle situasjonen Irene Røe Vaagan har i beiteseongen 2014 sleppt 63 sauer og 83 lam på utmarksbeite ved Saksa i Halsa kommune. Den 5. september dokumenterte Statens naturoppsyn (SNO) at to lam i besetninga var tatt av gaupe ved Innreitsetra. I søknaden er det opplyst at det etter hovudsanking manglar det per 11. september 6 sauer og 41 lam. Forebyggande tiltak Det vart iverksett nedsanking av buskapen helga 6. og 7. september. Fylkesmannen sine vurderingar Etter naturmangfaldlova 7 skal prinsippa i 8 til 12 leggast til grunn som retningsliner ved offentleg myndigheitsutøving. Offentlige vedtak som kan påverke naturmangfaldet skal så langt det er rimeleg vere tufta på vitskapleg kunnskap om artar sin bestandssituasjon samt effekt av påverknad, jf 8. Gaupa er klassifisert som sårbar (VU) på Norsk rødliste for arter Gjennom det nasjonale overvakingsprogrammet for rovvilt (Rovdata), jfr NINA Rapport 1049, har vi god kunnskap om bestandssituasjonen for gaupe. I region 6 blei det i 2014 registrert 12,5

3 side 3 av 5 familiegrupper før jakta. Det regionale bestandsmålet i region 6 på 12 gaupeynglingar blei dermed nådd i Dette er meir enn i 2013 då 8 ynglingar blei registrert, men ein nedgang samanlikna med 2012 då det blei registrert 14 ynglingar. I forvaltningsplanen for rovviltregion 6, er det vedtatt eit mål om 2 ynglingar av gaupe innanfor yngleområdet på Nordmøre. Bestandsmålet er nådd for 2014 då det er registrert 2 ynglingar. Det er god kunnskap om gaupa sin bestandssituasjon i Noreg, jfr naturmangfaldlova 8. Føre-var-prinsippet i 9 blir difor tillagt lita vekt i saka. Skadefelling er eit verkemiddel for å avhjelpe akutte skadesituasjonar som kan oppstå i beiteseongen, medan regulering av bestandsstorleiken for gaupe skal skje gjennom kvotejakt. I følgje NINA Rapport 1049 er ein vesentleg del av familiegruppene i rovviltregion 6 å finne i dei sørlege delane av Sør-Trøndelag og på Nordmøre. Målet om to gaupeynglingar er nådd i yngleområdet i Møre og Romsdal. Vi legg difor til grunn at det kan fellast gaupe utan at det verkar inn på overlevinga for gaupebestanden i Norge. Gaupa tek dyr på innmark. Fylkesmannen legg til grunn at det framleis er eit skadepotensiale til stades sjølv etter nedsanking av buskapen på innmarksbeite. Det er også framleis dyr i utmarka. Vi kan ikkje sjå at det er andre aktuelle førebyggjande tiltak mot gaupeskade i denne besetninga som kan gi tilsvarande god effekt som om det lukkast med å felle gaupe, jfr naturmangfaldlova 12. Konklusjon Med bakgrunn i ei heilskapleg vurdering av situasjonen, vurderer Fylkesmannen i Møre og Romsdal at det ikkje ligg føre anna tilfredsstillande løysing i det aktuelle området enn å opne for felling av ei gaupe. Eit slikt uttak er vurdert til ikkje å vere til skade for gaupebestanden si overleving, eller å kome i konflikt med det nasjonale bestandsmålet for gaupe, jf. Innst. S. nr. 174 ( ), naturmangfaldlova 5 og 4 i rovviltforskrifta. Ut frå vurderinganeovanforog medheimeli Naturmangfaldlovensin 18 førsteledd b) og 77;jf. 1,3, 9 og 13 i rovviltforskriftaav ogvedtakfattaav Rovviltnemndafor region6 den23. mai 2014gir fylkesmannenløyvetil fellingav ei (1) gaupei Halsakommune. Følgjandevilkårer knytttil iverksettingav fellingsløyvet: Fellingsområdet Hamnesfjorden er avgrensa til den delen av Halsa kommune som ligg nord for og Bøvra i Stor-Bøverdalen. Skadefellingsløyvet gjeld i perioden frå fredag 12. september til og med 5. oktober Halsa kommune oppnemner fellingslag og fellingsleiar, og skal ha oversikt over alle som deltek i fellingsforsøket. Liste over fellingslag skal sendast Fylkesmannen. Alle i fellingslaget skal vere kjent med innhaldet i dette brevet og dei generelle reglane som er gitt i rovviltforskrifta og i forskrift om utøving av jakt, felling og fangst. Fellingsløyvet gjeld gaupe som går aleine.

4 side 4 av 5 - Ved felling skal det nyttast våpen og ammunisjon godkjent for jakt på gaupe, jf. forskrift om utøving av jakt, felling og fangst, fastsatt av direktoratet den 22. mars 2002, jf. 15 og 16. Gaupe felt i medhald av dette løyvet er Viltfondet sin eigedom. Ingen kan difor på nokon måte gjere seg nytte av felt dyr utan etter nærare samtykke frå Miljødirektoratet. Felt dyr skal så raskt som råd takast til Norsk institutt for naturforsking i Trondheim. Felling eller forsøk på felling skal straks meldast til Fylkesmannen naturoppsyn (SNO). og Statens Den som feller dyr skal vise fram felt dyr for SNO for umiddelbar kontroll, merking og prøvetaking av biologisk materiale. Skyttar skal kunne påvise fellingsstaden dersom Statens naturoppsyn, politiet eller Fylkesmatmen krev det. Dersom gaupe vert skadekoten pliktar dei ansvarlege å gjere det dei kan for å avlive dyret snarast mogeleg. Skyttar pliktar å å forvisse seg om påskote dyr er truffe eller ikkje. Ved skadeskyting skal skyttar utan opphald underrette Fylkesmannen og næraste politimynde. Fylkesmannen avgjer vidare gjennomføring og avslutting av ettersøk. Dei som har deltatt i fellingsforsøket skal utan godtgjering bistå forvaltningsmynde eller politimynde i det vidare ettersøket. Fellingsforsøk og felling i medhald av dette løyvet kan skje utan omsyn til grunneigarretten; jf. lov om jakt og fangst av vilt 35. Fylkesmannen kan til ei kvar tid trekke tilbake fellingsløyvet. Dette vedtaket kan påklagast innan tre -3- vekerfrå den dagen dette brevet komfram; jf forvaltningslova kap. IV, 28 og 29. Ei eventuell klage bor grunngivast og skal stilast til Miljodirektoratet, Postboks 5672 Sluppen, 7485 Trondheim, men sendast til Fylkesmannen i More og Romsdal, Fylkeshuset, 6404 Molde. Vedtaket blei formidla til Halsa kommune ved Ingebrigt Henden per telefon og epost den 12. september Med helsing Ulf Lucasen (e.f.) ass. miljøverndirektør Astrid Buset Dokumentet er elektronisk godkjent og har ingen signatur.

5 kopi: Irene Røe Vaagan Lensmannen i Halsa Statens naturoppsyn Miljødirektoratet Rovviltnemnda region 6 side 5 av 5