Fylkesmannen viser til kommunens oversendelse, mottatt her

Transkript

1 Saksbehandler, innvalgstelefon Wilhelm Holst Skar, Vår dato Deres dato Vår referanse 2013/ Deres referanse 04/3558 Bergen kommune Postboks Bergen Bergen - gnr 166 bnr Cappes vei 30 - reguleringsplan Fylkesmannen viser til kommunens oversendelse, mottatt her Vedtak: Fylkesmannen stadfester Bergen kommune ved Etat for byggesak og private planer sitt vedtak av , sak 9-13, om godkjenning av detaljregulering for Bergenhus, gnr. 166, bnr. 808, Cappes vei 30, planid Reguleringsbestemmelse siste avsnitt om at "Mindre justeringer av formålsgrensen kan tillates i forbindelse med byggesøknad" oppheves. Bakgrunn for saken Vi forutsetter at partene er kjent med saksdokumentene og de faktiske forhold i saken. Fullstendig saksreferat vil derfor ikke bli gitt. Vi vil likevel kort nevne følgende forhold fra sakens tidligere behandling: Planoppstart ble kunngjort og lagt ut til offentlig ettersyn Bergen bystyre godkjente den , sak 9-13, detaljregulering for Bergenhus, gnr. 166, bnr. 808, Cappes vei 30. Melding om vedtaket ble sendt ut i brev av Vedtaket er påklaget av Knut Krzywinski i brev datert og og Bjørn Kaland v/olea Smith-Kaland i brev datert Krzywinski har etter kommunens vurdering av klagen, sendt inn tilsvar til denne vurderingen datert Klagene ble ikke tatt til følge av Etat for byggesak og private planer, seksjon for private planer i brev datert Saken ble oversendt Fylkesmannen for klagebehandling ved brev datert Fylkesmannen sitt syn på saken Forvaltningsloven gjelder for Fylkesmannens saksbehandling. Det følger av rundskrivene T- 8/86 og T-2/09 fra Miljøverndepartementet at Fylkesmannen som klageinstans kan prøve alle sider av vedtaket som er påklaget. Det følger likevel av forvaltningsloven (fvl.) 34 andre ledd at Fylkesmannen som klageinstans skal ta hensyn til det kommunale selvstyret ved prøving av det frie skjønn. Fylkesmannen legger stor vekt på de vurderingene som kommunen har tatt så lenge disse er saklig begrunnet. Vi nevner at når det ikke foreligger innsigelser fra Statens hus Kaigaten 9, 5020 Bergen Telefon: Telefaks: Kommunal- og samfunnsplanavdelinga Postboks 7310, 5020 Bergen Org.nr: E-post: postmottak@fmho.no Internett:

2 offentlige fagmyndigheter, er kommunens fastlegging av arealbruken i reguleringsplaner en avgjørelse som er underlagt fritt skjønn. I denne saken foreligger det ingen innsigelser fra offentlige fagmyndigheter mot planen slik den er vedtatt av byrådet , sak Det innebærer at vilkårene i loven for egengodkjenning er til stede, jf. plan- og bygningsloven (pbl.) Området er i kommuneplanen avsatt til senterområde, S1. Knut Krzywinski skriver blant annet at: "Vesentlig i klagen står "Utvalgt naturtype" som vokser sentralt i den del av planområdet regulert til boligebebyggelse". Det vises til "forskrift om utvalgte naturtyper: Eiketrær med en stammediameter i brysthøyde på minimum 63 cm tilsvarende en omkrets på 200 cm eller være synlig hule med en diameter på 30 cm". Videre følger det at "Av vernehensyn er eiken nå oppmålt v Uni miljø, (Uni research AS) 18. Februar 2013: Den har i brysthøyden en omkrets på 250 cm og en stammediameter på 83 cm d.v.s. uomtvistelig større enn naturmangfoldlovens minstekrav". Klager skriver videre at forslagsstiller avviser faglige merknader "uten dokumentasjon" og at kommunen følger opp med å avvise merknadene, samt de som er kommet inn fra kommunens egne faglige etater. Det vises blant annet til naturmiljørapport hvor kartleggingen av rødlistede arter foregikk Klager er kritisk til hvordan rapporten er utarbeidet og grunnlaget for den. Det vises til at rapporten legger "vekt på at det ikke finner registreringer av rødlistede kritiske arter i "Artskart" eller "Naturbase". Fagetatens notat konkluderer til og med uten reservasjoner at: "ingen rødlistede arter er registrert i området.". Det følger videre av klagen at "Næringsrikt jordsmonn og edelløvtrærne ask, vintereik, lind, hassel og spisslønn indikerer at naturtypen kan kategoriseres som Rik Edelløvskog (F01). Rapporten henviser til at vegetasjonstypen i planområdet (D2) anses som noe truet (VU), men avskriver planområdet som uten enhver betydning for det biologiske mangfold fordi det er lite Fagetatens notat bringer således feile opplysninger til beslutningsorganene når det sier: "Planområdet består ikke av en viktig naturtype"". Klager anfører at det foreligger saksbehandlingsfeil da "fagetaten aksepterer et så elendig felt- og utredningsarbeid med bevist manglende og feile opplysninger ". Forslagsstiller viser i sitt tilsvar til at forskrift om utvalgte naturtyper etter naturmangfoldloven (nfl.) ble vedtatt i mai 2011 og at denne ikke gjaldt på tidspunktet for rapporten. Det følger videre at spørsmålet om eiken var å definere som hul eik ble vurdert, "da huleiker på befaringstidspunktet hørte inn under kategorien utvalgte naturtyper". Det vises videre til merknad fra Grønn etat datert Grønn etat uttaler i intern korrespondanse av at: "Planforslaget vil også medføre at en stor eik må felles. Selv om denne eiken ikke har registrerte hulheter, er den av en slik størrelse at den potensielt faller inn under definisjonen "hule eiker". Dette er en utvalgt naturtype som har lovpålagte hensynskrav med betydning for igangsetting og lokalisering av et eventuelt tiltak. De miljørettslige prinsippene i Naturmangfoldlovens 8-12 skal legges til grunn der et tiltak berører natur. På bakgrunn av disse 2

3 prinsippene mener Grønn etat at hensynet til biologisk mangfold og landskapsestetikk bør veie tyngst i dette tilfellet. Vi vil derfor fraråde en boligutbygging og mener at hele planområdet, med unntak av allerede opparbeidete arealer, bør få reguleringsstatus som grønnstruktur (kode 3000)". Forslagsstiller skriver i notat fra merknadsmøte at "Grønn etat påpeker i sin merknad at det er et gammelt eiketre midt i det området der det foreslåtte bygget i planen ligger. For at eiketrær skal kunne defineres som verneverdige må de være minimum 200 cm i omkrets + uthulet. Dette er ikke tilfelle for det aktuelle treet, og det ligger langt nok under vernekravet". Kommunen skriver i klagebehandlingen at: "Det er korrekt at det er lagt til grunn feil mål på eiketreet, men dette kan ikke få avgjørende betydning for saken. Her er uansett foretatt en interesseavveining og det er lagt til grunn at det ikke foreligger så vidt sterke hensyn knyttet til eiketreet at det er grunnlag for bevaring av dette". Fylkesmannen viser til forskrift om utvalgte naturtyper 3 nr. 3 at hule eiker er en utvalgt naturtype. Det følger av denne bestemmelsen at: "Med hule eiker menes eiketrær som har en diameter på minst 63 cm, tilsvarende omkrets på 200 cm, samt eiketrær som er synlig hule og med en diamater på minst 30 cm, tilsvarende omkrets på minst 95 cm. Diameter og omkrets måles i brysthøyde (1,3 m) over bakken. Synlig hule defineres til å være eiketrær med et indre hulrom som er større enn åpningen der åpningen er større enn 5 cm. Unntatt er hule eiker i produktiv skog". Dette innebærer at det ikke er krav om hulrom der diameteren er over 63 cm, tilsvarende omkrets på 200 cm. Fylkesmannen har i denne saken besiktiget og målt eiketreet og fant en omkrets mellom 245 cm og 250 cm. Omkretsen innebærer altså at treet faller inn under bestemmelsen om utvalgte naturtyper. Etter en gjennomgang av saken finner Fylkesmannen at de vurderinger som skal gjøres i forbindelse med utvalgte naturtyper ikke er gjennomført i henhold til naturmangforldloven (nfl.) Spørsmålet blir om det at nfl ikke er fulgt kan ha virket inn på resultatet i saken, jf. prinsippet i fvl. 41. Etter naturmangfoldloven skal det ved utvalgte naturtyper gjennomføres en nærmere vurdering, jf. lovens Det følger av lovens 7 annet punktum at "Vurderingen etter første punktum skal fremgå av beslutningen". Dette synes utelatt i saken. Det følger av naturmangfoldloven 8 første ledd første punktum at: "Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger". Fylkesmannen har gått igjennom naturrapporten og ser blant annet at eika "ble nærmere undersøkt for rødlistede lav- og sopparter som vokser på eiketrær. Det ble også lagt vekt på registrering av nøkkelelementer og signalarter av sopp og lav som har habitat i edelløvskog". 3

4 Det følger videre av rapporten at: "De rødlistede eikeepifyttene oksetungesopp eller knappenålslav ble ikke funnet på det undersøkte eiketreet. Det er verken i Artskart eller Naturbase registrert noen rødlistede arter i planområdet". Det følger videre av bestemmelsen andre punktum at: "Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet". Dette innebærer at "jo mer truet og verdifullt naturmangfold som berøres, eller jo mer tiltaket vil påvirke forvaltningsmålene for naturtyper, økosystemer og arter, desto grundigere må saken dokumenteres og vurderes etter" naturmangfoldloven, jf. veileder til naturmangfoldloven kapittel II. Det følger videre at "det er opp til den myndighet som skal fatte beslutningen i saken å avgjøre hvor grundig forholdet til naturmangfoldet skal behandles i slike tilfeller. Dette må også ses i sammenheng med hvilke andre samfunnsinteresser som er tema i den enkelte sak". Kommunen skriver i sin behandling av klagen at "Her er uansett foretatt en interesseavveining og det er lagt til grunn at det ikke foreligger så vidt sterke hensyn knyttet til eiketreet at det er grunnlag for bevaring av dette". Kommunen ønsker bevaring og utbygging i planområdet. På bakgrunn av sakens karakter og liten risiko for skade på naturmangfoldet anser Fylkesmannen de vurderinger som er gjort for tilfredsstillende i henhold til naturmangfoldloven Det vises i den sammenheng til at det ikke er ofte i bergensområdet at eiketrær inneholder rødlistearter. Fylkesmannen kan således ikke se at feilen kan ha virket inn på vedtaket. Det klages videre på manglende gjennomgang av kulturminner, særlig hva gjelder «steingarden" og "gamle hager". Klager skriver blant annet "At det benektes at slike hageanlegg finnes på tross av merknader kan tolkes som at forslagsstiller og fagetat ikke ønsker at anleggene skal nevnes i plansaken". Det vises også til "Middelalderskogen" i klagen. Forslagsstiller viser til høringsuttalelse fra Hordaland fylkeskommune. Fylkeskommunen skriver blant annet i sitt brev datert at: "Vi har ingen informasjon om funn eller kulturminne i våre arkiv. Hordaland fylkeskommune har òg gjort ei vurdering og finn at potensialet for funn av automatisk freda kulturminne er "lite" og har slik ikkje andre merknader enn å minne om meldingsplikta, jf. Kulturminneloven 8, 2. ledd". Fylkeskommunen skriver imidlertid også at: "I eldre kart er det mellom anna vist ein mur som går gjennom området, som ikkje er nemnt i kulturminnedokumentasjonen. Denne muren er den einaste kulturminnestrukturen som finns på gamle kart og som ligg i området som er foreslått regulert til bustad, jf. fråsegn frå Byantikvaren". Fylkeskommunen ber derfor om at denne kulturminnestrukturen blir bedre dokumentert. 4

5 Forslagsstiller skriver i sitt tilsvar til klagene: "Vi ser, som klager, på kart at der har vært en steingard innenfor planområdet. Denne kan tydelig sees på kart fra 1880, mens den på kart fra 1913 er redusert i forbindelse med bygging av Brattlien 28 og etablering av veien Brattlien. Dersom det fortsatt finnes rester etter omtalte steingard, er disse fragmenter av den opprinnelige, som er redusert av bebyggelse og vei. Ved neste gårdsskille ser det ut som at steingjerdet fortsatt står helt opp til Brattlien". Når det gjelder kulturminneverdier, viser kommunen til fagnotat datert , hvor det bl.a. fremkommer: "Kulturminnemyndighetene har ment at det forelagte kulturminnedokumentasjonen ikke er tilfredsstillende. Etter en befaring forslagsstiller har gjort viser det seg at en tidligere benevnt steingardstruktur ikke lenger er intakt, og heller ikke synlig. Et kart fra 1957 viser heller ingen steingard slik de eldre kartene gjør. Det må derfor antas at denne steingarden er borte for godt". Fylkesmannen har besiktiget området avsatt til byggeområde uten å se tydelige tegn på steingard eller hageanlegg. Kommunen har gjort en vurdering i forhold til området som byggeområde og fylkesmannen har ingen merknader til dette. Fylkesmannen vil kun minne om kulturminneloven 8 2. ledd for tilfellet at arbeidene "kan virke inn på et automatisk fredet kulturminne" ved å "skade, ødelegge, grave ut, flytte, forandre, tildekke, skjule eller på annen måte utilbørlig skjemme" disse, jf. 3. Det klages i tillegg på at "planen overhode ikke har reguleringsbestemmelser for natur- eller bevaringsområder og derved heller ikke kan gi et reelt vern for disse formål". Det følger av reguleringsbestemmelsene 5.2 at "Det tillates ikke virksomhet som kan virke skjemmende for Domkirken". Fylkesmannen anser bestemmelsen som tilstrekkelig for å bevare det kulturmiljøet middelalderskogen er en del av. Olea Smith-Kaland klager blant annet på manglende varsel og endret utsikt "utover byen fra Brattlien 26". Det anføres også at tidligere eier av både Cappes vei 30 og Brattlien 26 ble "forsikret om at kommune ville aldri bruke tomten til utbygging". Det anføres videre at "Byggetomten er et rasfarlig område. Det er ikke mange år siden det gikk ras/store steinblokk ved Brattlien 30 og 32. Rasfaren er ikke tatt hensyn til". Kommunen skriver at: "Forholdet til Brattlien 26 er særskilt vurdert ved planbehandlingen. Det visse til fagnotat datert Her er foretatte en interesseavveining og det er lagt til grunn at det ikke foreligger så vidt vesentlige ulemper at det er grunnlag for å kreve ytterligere endringer av planen. Utfra sakens dokumenter skal eier for øvrig være varslet om planforslaget". Fylkesmannen har ingen vesentlige merknader til kommunens vurdering. Det ble gjennomført en ROS-analyse i 2009, som ligger til grunn for planen. 5

6 Normalt går Fylkesmannens vurderinger ikke ut over de påklagede forhold, men vi har i denne saken merket oss reguleringsbestemmelse siste avsnitt hvor det følger at "Mindre justeringer av formålsgrensen kan tillates i forbindelse med byggesøknad". Dette er en bestemmelse som pbl ikke åpner for. Skal formålsgrensene justeres, krever det reguleringsendring. Bestemmelsen er dermed ugyldig. Fylkesmannen har med dette vurdert forholdene i saken og klagerne sine merknader. Det er opp til forslagsstiller og kommunen å avklare ønsket bebyggelse, infrastruktur og lignende, så lenge disse ikke går ut over lov, forskrift eller statlige retningslinjer. Forholdene klagene omfatter er en del av kommunens frie skjønn. De vurderingene kommunen har gjort fremstår som saklig begrunnet. Fylkesmannen kan heller ikke se at saksbehandlingen er i strid med plan- og bygningsloven. De faktiske og rettslige sidene av saken gir ikke grunnlag for å endre vedtaket av , sak Fylkesmannen sitt vedtak på side én er endelig og kan ikke påklages videre, jf. fvl. 28 tredje ledd. Med hilsen Rune Fjeld assisterende fylkesmann Brevet er godkjent elektronisk og har derfor ingen underskrift. Kopi til: Olea Kaland Brattlien BERGEN Knut Krzywinski Cappes vei BERGEN 6