Kan redde jernbanen. Natur &jpiljø. Samarbeid med private. innhold

Transkript

1 Natur &jpiljø II NATUR & MILJØ BULLETIN Nr. 17 I 23 I 15. ÅRGANG I UTGITT AV NORGES NATURVERNFORBUND innhold Gass-rør i Stavanger Stavanger kommune har ved tatt det å oke utsfippene av CO med inntil 85 prosent er helt i trad med kommunens plan om å redusere de samme utstippene med 3 prosent... Side 3 Samarbeid med private Kan redde jernbanen.? Presser dyrelivet Ismaken blir sbter, mens is bjornen gjor det bedre, viser ny rapport om miljotilstanden pa Svalbard. side 4 Lokker med penger Fattige kommuner i Nordland Lokkees med arbeidsplasser og millioner for utbygging av Vefsria vassdraget. Side 5 G) > Unngar ikke GMO EU fremmer forslag om nye re gler for innholdet av genmodi fiserte elementer i fro. Forbru kerorganisasjonene mener det ikke finnes noen fremtid uten genmodifiserte organismer i mat. side 6 Ekstremvær Hittil har vi svakt grlinnlag for a hevde at hyppigheten av ekstremvær.illerede har okt, skriver PaL Prestrud, direktor ved Cicero. Samarbeid mellom offentlige og private kan sikre milliardinvesteringer i norsk jernbane. Jernbane verket vil ha private med for å bygge dobbeltspor mellom Sandnes og Stavanger. Gir regjeringen klarsignal den 8 oktober, kan flere andre jernbane prosjekter følge etter. Disse planene har blitt lagt til side fordi Stortinget ikke har fulgt opp egne vedtak om å satse på jernbanen. Side 7 Side 12 og 13

2 beskjedne i - ( tid dr (SFT) behandler ni utslipps søknatlemi fra 1_yse energi. De har NATUR & MIUO BULLETIN NR. 17 I 23 NATUR & MIUØ BULLE1N NR leder Toget taper I denne utgaven av Natur & niiljo BulLetin har vi en tema-del om jernbane. Ikke alt er Like lystig le sing. Fra artusenskiftet og rein til i dag har NSB mistet rogpa,sasji ii i hvert ar. Utviklingen er like sei liij ovetraskende, Pa side 15 (in dii Lese om hvordan buss og bil vinner kampen om passasjerene, selv ein toget star for den minst onunjikit vende transporten av mennesker og gods. En viktig arsak til at tocjet taper i konkurransen er manglende inves teringer. Stortinget har ikke fulgt opp sine egne Lofter, men holdt in vesteringene pä - denne sammenheng oil liarder kroner arlig. I motsetitilig til dette blir det i ar investert 4,7 mil Liarder statlige kroner i riksveiene i ti Llegg til bompenger. Svenskene har bestemt seg for a gi jernbanen et Loft ved ä investere 1 milliarder svenske kroner frem til 215. Vare naboer i ost har da ogsa sett at slike investeringer gir avkastning i form av flere passa sjerer og kortere reisetid. I Norge er passasjerene blitt snytt for nod vendig oppussing av gamle spor. Samarbeid mellom offentlige og private kan bidra til å oke investe ringene i jernbane, men som Trans portokonomisk institutt papeker, er binder det staten til utbetalinger i mange ar fremover. Dermed er det til syvende og sist politisk vilje til ä satse pa jernbane som trengs. Samferdselsminister ToriLd Skogsholm ma sorge for at Jern banen far et Loft i budsjettene fremover, slik at den blir bade billi gere og bedre. For a dekke inn økte utgifter kan regjeringen begynne med a legge bensinavgiften pa nivant den var for Stoltenberg-regje ringen senket den. I tillegg bor regjeringen snarest sorgo for a fjerne den urimelige forskjellsbehandlingen av investe ringer i vei og jernbane, der jernba nen er ilagt full moms, mens veg bygging slipper moms pa store deler av investenngen. I Ivis IL apner ler to itve g n iii sliliserie inasii1er, vil amerik inske hender dyrke disse i sier skilt, iltilge en ameriknisk,ni;ilvt Ler ved det privateirle I rskimnimg,senieret Tlie National.etitei ler Eood and Agrien I t m oml l elic). vi kan [orvente en ukning Den okencle cruiseturismen lurer i il at i ti rister mi gar i land over hele Svalbard. I lei le bekrefter en rapport Ira NI il ooverviikingen av Svalbard og Jan Mayen. Det er allerede re gisi rett betydelig slitasje pa en kelte av sv,mlhai cls kulturminner, itoe som vil kreve tiltak ved de nie,i utsatte lokaliteiene fra for i irletu )ve rv3 ki ngen viser at lei d»i I, sal lig r-rniseturismen. her olgi noye opp. Dessuten ei det klare sigi taler om klima entlrimigm r. noe som etter hvert vil seile okosvsiemmiene barle pa land og til havs under ire sier nlillovl Fi mii iii sier llotge Brende l en ii ( S.Cnil ldiii Land lirmik.mi ii il ei i N-lonsanto har herli ein m, slkjemumiing av en modilisr ri livl li arl som er mot standsdl\ Li Hint ni iessin,dler Selskapet ii il yder at det vil La om lag to ar ler slik liveie kan ure klar lei niarkedei. men i Japan er uroe i vekket Japanske hx etcoppkjopeis,idlv;muer iia om at gen modl iii ser i li veie kan ocle legge [SAs lit ved tima rked for I is ei eekspt ti l-lvis dei konmnuer gen inodifiseri hveie, er det sann synlig at det ainerik,iiuske hvemiv antall akre med biotekne gi sk nia is h5i St) titt 1 rosent sier lorsker Leenard t3:anessi iloly Reitiet s ilyllelsijeneste. I I -koimiimmusboimeii ritarheider ni det konm iii isjemieim heiegnei som ei aii etigi repelverk ler d sikre trygg handt e ring av bio teknolgisk prodliksjon av avlm Ogsa prosjektieder Cunnar Sander ved Norsk Polarinstituti er kritisk til cruiseturismen. Bater setter na i land tu rister over hele Svalbard. Utvik lingen ma følges nøye ler a kunne ut dere effektene av ege uasjon og dyrelis sier Sander. markedet i Japan kolhipse r, sier leder Tsutomu Slngeta i Japans kornniolleorgainsasj on. Japanerne kjøper.irhg om lag 2,5 milioner tonn hvete fra USA. noe som ilolge keuters ny Ileisijeileste dekker om lag halv pirten av det japanske import lit-hevet. USA produserte i 2 om lag 1 prosent av verdens to i.tle hveteavlinger en andel som iden har sunket noe. Noi ge irn porierer arlig om lag 2 tonn hvem fra blant annet Ca nada og USA. ger. Kritiske roster framhever at intet regelverk kan vure strengt nok for a sikre seg mot spred ning av gener. I U-kommisjonr-n har likevel antydet at den km komme til a lit medleinssi ti er om i oppgm det fem ar lange moratoriet mot genmodil iserte organismer (GMO) neste år. SoLceLIe suksess i nord Produksjonen ved solcelle fabrikkene ScanWafer i Glomfjord og ScanCeLt i Nar vik skal utvides. Dette er klart etter at sto re internasjonale aktører har investert i eierselskapet REC. Renewable Energy Corporation. Suksessen gir teknologiselskapet grunn til å utvide virksomheten i Glomfjord og Narvik, administrerende direktør i REC, A[f Bjorseth til NRK Nordland. ScanWafer har produ sert silisiumplater til solcellepaneler siden Og ScanCell i Narvik, som startet opp i ar, produserer solceller med utgangs punkt i produktet fra Glom fjord. Bjorseth sier det er stor etterspørsel etter prod uktene pa verdens markedet. Bedriftene vil trenge flere ansatte, men hvor mange er foreløpig uklart. Ap-politiker Lars A. Myhre sto 1)1k Iorslaget om n at gassrørletl ruingen i Rogaland ikke bryter Stavanger kommunes mal om å kutte utslippene av klimagassen CO ned 3 prosent innen 2 LO. I )ei te pa tross av at rør letlni ngen vil øke uislippene i regionen med mellom 3 og 85 prosent. I tillegg til sitt vet v sorri med leni av Stavanger by styre og I or mannsk.tp, er Myhre ogsa si) re leder i Lyse I nergi 1V5 seilt skal by gge rerledningen. Til daglig jobber h.mn i NOPFF fagfor bundet for ansatte i petreleums \ irksonihr-ten. HAR INGEN HAU Siyi-elederen, by styrerepri sent intet! og l.igiorenmngsrnannen Myhre har imidlertid ingen probletter med a holde smr pa ille tallene Nei, jeg bruker kke hatt, le i tel ler han. Myhre ptpeker ii ettersom Lyse Energi AS er et kommunalt selskap - av lii kon itnuner i Rogaland han ilulge leve mi ikke mnhahil. Selskapet ijener bai-e eier ties interesser og det er konun unen, hes der Myhre - Marit l lepso i Natur og Ung dom er av en unneti opplaining: At Lyse I nei gi får diktere klimaplanen ia dlerltte mateti er oppsiktsvekkende og toiali uaksepi abelt, sier 1 Lepsø. HEMMELIGHETSKREMMERI Statens forurensningstilsyn bedt Stavanger kommune utta le seg i saken. Det,gorde lominanmtsskipet torsdag 25. sep i etnher, metl et vedtak som er sva ri positivt til planene. Ja, langt mer positist enn livu rad A. L liom bjorrisen, yetrsi res nied lent ts loritiannskapet. i-km rea gerer ogsa pa at ei neitt skrevet is Lyse energi sirkulerte i gass tilhengernes pirtigrupper. Uryddig og unødvendig hr rnmnelighetskt emmeri. Koruse sjonssiikeren blander seg direk Le inn i komnnirtnens behandling av saken, mener Thorhjturnsen. Lars A. Myhre avviser kritik ken. 1-lun lorteller ut I rps leder kontaktet Lyse og ba om nota Jusprofessor: Forvaltningsloven bør endres, mener jusprofessor Eivind Smith. Styremedlemmer i aksjesel skap eid av stat eller kommune er ikke inhabile nar kommunen behandler saker som angar sel skapet. Dermed kan styreformann Lars A. Myhre i Lyse Energi AS delta i behandlingen saker som angar selskapet i Stavanger for mannskap og bystyre. Det burde etter mitt skjønn ikke vært slik, sier Eivind Smith, professor i offentlig rett ved Uni versitetet i Oslo. Bakgrunnen for lovens regler pa dette omradet er ønsket om a tel. Det kart jo hsem sofll

3 NATUR & MIU BULLETIN NR. 17 I 23 Mellom 2 og 5 isbjorner finnes pa Svalbard. Neste høst skal Norsk Polarinstitutt gjennomføre tettinger i norsk og russisk sone for a ta et nytt inntrykk av stammen. Press på SvaLbards dyreliv Mens isbjørnstammen på Svalbard er på bedringens vei, har både pol.armåke og ismåke store utford ringer er i vente, viser ny rapport. TONE MIKALSEN Natur & milio Bulletin For f rste gang foreligger det na en samlet tolkning av klimaut viklingen og miljøtilstanden på Svalbard inkludert havomradene rundt. Miljoovervaking av Sval bard og Jan Maycn (MOSj) sam munstiller data fra all norsk mil jøovervaking for Svalbard. I len sikten er blant annet a vurdere rikrts miljotilstand. FLERE ISBJØRNER Ifølge rapporten antas isbj ørn stamnien mi å være i i ekst I olarnistituttet tror at bestanden ligger mellom 2 og 5 is hj orner. Inntrykket folk og forsk ere har latt i det siste, er at is bjørnstammen synesavære i vekst, men vi mangler harde fakta, sier prosjektleder Gunnar Sander ved Norsk Polarinstitutt. Neste høst skal Norsk Polar institutt gjennomføre tellinge r i norsk og russisk sone for a få et nytt inntrykk av ishj rostam mcii. Mcmi det har blitt utført hi tellinger pa deler av Svalbard og siden 1995 oga pa I Jopen. An tall hi synes å ha sammenheng med nar isen ankonimer l-lopen om høsten. Korn ner isen seint, er det færre hi enn nar den kom mer tidlig. I)et er usikkert om det le pai irker mshjørnstarnmen. fordi man ikke vet om binnene går i hi pa andre omrader som for eksempel Kong Karls land pa Svalbard. GIFTIG POLARMÅKE I-li airosshestanden synes ogsa være i vekst. I dag ligger hest an den Pa 14. Men det er ingen oi er vimking av hvalrossen som vil gi signaler dersom den positive ut viklingen stopper, sier Sander. Av ressursmessige arsaker er det heller ikke startet overvaking pa polimrmake og ismake. Ifølge rapporten er det grunn til be kymring for begge art ene. Stu dier pa Iijornoya viser at polar maken er sterkt eksponert for lettløselige miljogift er. \Srrdiene som ble funnet der er de høyes te som er malt i Arktis hos denne arten. Sjofuglovervimkin gen pa Bjørnøya viser en drama tisk nedgang i hekkebestanden, men grundigere analyse av data ene er nødvendig for å fastslå mer sikker status. NEDGANG FOR ISMAKEN Ismaken er en høyarktisk art som er knyttet til isfylte farvann hele aret, bortsett fra i hekke tiden. Arten hekker i arktiske om rader av Canada, (rønlanci Si dbard og Russland. lotalbe stimnden er anslatt til 14 par, men pa Svalbard er bestanden anslatt å være mellom 2 og 75 par. Fra hele hekkeomnradet er det rapportert om nedgang i bestanden uten at noen kjenner årsaken. Rapporten et terlyse r overvaking som vil kunne gi tid lig varsling lor en rekke arter. Det ma iverkseites tiltak lor overvåking av bade bestands utvikling og miljogil ter hos så kalte ikke-kommersielle høy arktiske arter. Arter som star høyt i nieringskjeden og er eks ponert for miljøgilter, eksempel vis polarrnike og isbjorn, hval ross, ringsel og storkobbe, sier San der. NATUR & MIUO BUEEETIN NR. 17 I 23 NæringsutvikLing kan felle Vefsna Dersom vassdraget Vefsna vernes, kan Hel.ge[and gå glipp av opptil. 29 nye arbeidspl.asser og et næringstond til, de berørte kommunene på minst 1 millioner kroner, mener utbyggerne. TONE MIKALSEN Natur & miljø Buttetin l or cii tid tilbake ba Nordland fylkeskommune og Fylkesman nen i Nordland konsulenti irma et Civitas AS om å utrede konse ki ensene av vern eller ikke vern a v vassdraget Cfsna. Planprog rammiiet ble fremlagt i slutten av september. Jan Olav Ny bo i Saniarbeids radet for naturvernsaker er meget kritisk til planprogram met. Selv om det ikke ble frem lagt noen konklusj on, reagerte han pa at utbyggingsalmernativet fikk 41 sider, mens vernealter nativet bare ble tilgodesett med 11 sider. MILLION BELØP Slunkne kommnunekasser kan ga glipp av store summer dersom Stortinget sier nei til å bygge ut MJsna. En utbygging vil ikke bare gi 1,4 TVvh, men eiendom skatt, naturressursskatt og kan sesjonsavgift kan fort komme opp i over 4 millioner kroner i aret. I tillegg er det snakk om en avtale med utbyggerne der kom munene har forventninger om minst 1 millioner kroner i et narringsfond. Utbyggingsprosjektene vil resultere i mellom 1 og 29 arbeidsplasser lokalt per år. Utbyggingsperioden vil trolig paga i en tidsperiode pa mellom I løpet av denne måneden skal Bellona avgjøre om de støtter vern av Vefsna. Bellona har hatt møte både med organisasjonen Vern Vefs na og Statkraft, men vil per dato ikke spå utfallet. Statkraft er for Ole Falk Frederiksen i Civitas AS 7 og 1 ar, sier Ole Falk Frede riksen i Civi tas AS. MIDLERTIDIGE ARBEIDSPLASSER Leif Llsvatn i organisasjonen Vern Vefsna minner om at det ikke bare er kraftutbygging som kan skape arbeidsplasser i kom munene. Statkraft samarbeider med BeLlona Laksforsen i Vefsna er truet dersom næringslivet tar det som de vil. Vi bør satse pa en allsidig øvrig en av Bellonas samarb eidspartnere, men Rune Frøy land i Bellona påstår at det ikke vil påvirke Vefsnas skjebne. Vi har flere ganger tidlig ere vært oppe i samme prob lematikk, blant annet når det næringsutvikling. Kraftutbyg ging gir bare midlertidige ar beidsplasser og forringer naturverdien av vassdraget, noe turist næringen bør tenke over, sier Elsvatn. 1Jan viste også til Natur og Ungdoms argumenter om at kriftutbygging ikke er den rette lokkematen for å fa ungdom til bake til Helgeland. Ogsa de ønsker bevare urort natur, sier Flsvatn. NHO HAR ENGASJERT SEG NI-lO og Fellesforbundet har også kastet seg inn i kanmpen og var helt klar på at Vefsna ikke gjelder Statoil, sier han. Bellona har tidligere vært en gasjert i kraftulbyggingsaker og gikk blant annet imot utbygging av vassdragene i øvre Otta og Beiarn. burde vernes. De vil legge til rette for neringsutvikling og vil trolig få støtte fra kommunene Hattfjelldal, 1-lemnes og Grane nar planprogrammet skal be handles i komrnunesty rene sen ere i høst. I \éfsn kommune er imidlertid vernemotstanclen større, og det er usikkert hva ut fallet i kommunesty ret vil bli. 1januar ble Vefsna tatt ut av Norges vassdrags- og energidirektorats forslag til supplering av Verneplanen for vassdrag. I løpet av høsten og vin teren skal Olje- og energidepartementet (OED) legge fram et endelig for slag som skal behandles i Stortinget våren

4 NATUR & MIUO BULLETIN NR. 17 I 23 NATUR & MILJø BULLETIN NR. 17 I 23 EU la forrige uke fram et ldrslag til greil verdier lor genniocli[i sene elementer i Iru. lorbniker radet mener det na er viktig a soige for at terski lverdiene er så la e smii mulig, og at de f rt - setter med å ære lax e. Vi ønsker at lorbrukerne skal Ila muligheten til å velge proc 1okt er som ikke er genmocli I serie i franitiden. Men noen null grense for andelen av gen modil isen e elementer er en hu is vi ser ti år framover i tid, sier seksjonssjel tine Vuohl Sern ved I o rb rukerrad et s av - deling for mat og miljø. GMO INN I EU I ororukermyndighetene stror de rrned Land i et bittelite hajlets snili)royd i den europeiske GMO groteri. I U har siden 1 han en i e4riktiu holdning overfor GMO Men etter at amerikanske gig.intprocluseiihr av genniodifi serte fru har gatt via WTO for a komme det de kaller handels hindringer til livs, er det lite sannsynlig at hus muratoniurn min ge nrnoddiserte fru særlig lenge. Noe som kan gjøre den enkelte bonden til en viktig varer ed lirikke i ( NR ikkemi, i tter at LO-kommisjonen nylig av v;ste Ostenikes ønske om a opp rette onirader der det er lorbudt a dyrke ce nniodi fisert e organ isnier, har grupper av bønder i I ingland, Italia, 1 ranknike, Oster rike og 3sklind ifulgs ava The (uard ian sagt at de vurde ren å styre unna genniochfiserte I nu og mnarkeds[ure seg under lo goen OMO-fri. ItaLia fikk si nei Hvis Italia for tre àr siden hadde grunn til a mistenke at genmodi fisert mais fra Monsanto og andre leverandorer kunne innebære hel serisiko, hadde landet i 2 lov til a forby maisen, slar EU5 høy este domstol fast. Dermed skyves soksmalet som GMO-leverando rene iverksatte, tilbake til itali enske domstoler. Maisen det her er snakk om. var i utgangspunktet godkfent av britiske myndigheter Ogsa represen tant er for norsk landbruk titta ler at det kan bli Cml manke ds fordel å være (MO fri. MÅ KREVE ANSVARLIGHET Sant idig som noen bønder vil a avstand fra genniodil iserte fru, uttaler lederen i det franske for bundet :or :iiaiscivrkure NI P ROMA at bruken av geninodllli seile I ro ki minier til å vokse raskt så snart I iu lovgivmvngen tillater det. ku utarbeicfen na sakalte guidelines for h\ ordan genrnodi I iserte og konvensjonelle fru skal kunne eksistere sammen. Den europeiske [orbrukerorganisa sjonen kl iuc er bedt om a vur dere retningslinjene. De europeiske forbruker organisasjonene ønsker at in brukerne også om.5 eller 1 år skal kunne velge oielloin gen pa vegne av hele EU. Men na blir det opp til de nasjonale juristene a vurdere om italienernes skep sis til GMO-maisen var velbe grunnet, melder Reuters nyhets tjeneste. De store leverandorene av genmodifiserte produkter fryk ter na at nasjonale regjeringer innenfor EU vil bruke tvilsomme begrunnelser for a forby produk ter som EU sentralt allerede har godkjent. nlodifisent og vanlig mat, selv om helt ( Vl( ) fri mat ikke 1311 realistisk, sier Stine Vubhl Sem. I )et blir viktig it bøndene krei er a la vite hva (le putten i jord.i, og vil renger lovgivning pa ansvarlighet, fordi det ma være klart hvem som er ansvar lig for bacle økonomiske folger og skade pa miljø eller helse. NORGE PÅ GJERDET Norge har i en arrekke hatt en avventende holdning til gen mi difiserte organismer. Men 2 til 2 5 produkter venter flfl pa miljøgodkjenning i ku. Og hvis EU nå luft er sitt sakalte mora torium i forhold til GMO, kan dette [li konsekvenser også for norsk matproduksjon. Likevel litt ner Norges lt( mdelag at nor ske bønder hade vil ønske og klare i unnga genmocli isente fru. Vi er negative til bide ut sc tting og bruk av ggnmodo: serte (irgimusnier, sier leder Bjorn Iversemi i liondelaget s mil j il og kvahitetsutvalg. Iversen har tid ligere vart medlem i hiiomek 111 oginemnda. Nar det gjelcfen den s kalte sameksistensen nielloni genmilod i [isen i og ikke- mod i - liserte fru, er vi kritiske til uni dynkningsopplegg og metoder for begrensning av spredning vil fungere, og vi mener at dette ikke kan løses gjennom retnings linjer og forskrtfter, sier han. Iversen understreker at vi enna ikke kan si noe om hvilket omfang gen modif isert landbruk kan f;i hvis hus moratorium blir ALDRI MER ØKOLOGISK? Da I.t,J-komlm een som anbeider med grenseverd ier for genuiochi I sent materiale i frø uiimttes 22. september, foreslo de terskel verd len mellom,3 og,7 pro sent, avhengig av type fru, og en ulaksimumsgremlse p11,9 llm O seilt. ISLU C er bekymret for disse grenseverdtene. Lovgivning omkring fru er selve basisen for sameksistensen nielloin ulike metoder Jon i13it pnudluks)on. Vi er redd for at det å sette grenseverdien til.9 prosent i den en cfelige niatvanemi vil føre til meget høye greniseverdien for for urensrung av fru, og dette vil ikke oppmnunt re procluseut ene til å finne gode 1usnnger ion a unngå forurensnoig, ut taler lil.t;(. etter at hiu-komumeen la I nani forslaget til grenseve md ie r. Stadig ser man at nat urkotast - no!er som skyldes ekstmvmne vær hendelser sum timrke, vanmuebol ger, store nedbimrniengder eller kraltige stormen hnyttes til men neskeskapte kliniaendringer. Forskningen har iuiidlertmdl ikke kunnet pavise med statistisk sik kerhet at det har vært en økning i verken hvppighet, intensitet ( 11cr varighet av slike vænhend elser. ekstreme flotniner slik v i hadde i fjor forekom i ner normalt med litt over i OO drs lncllofllroifl. Kjemnpeflonunen i Sentral-i ur 1)11 Ijor. soi i i kmrlirsliket skader for mdliardfer av kroner, ble av bade medier og mange forskere satt i sammemilieng med men neskeskipte khimaendninger. I in historisk studie iv flommene i elvene Llhen og Oder i dette oniradet er nettopp pullisert i Natctre, og den fllust rerer hvor vanskelig det kan være å ivgjø re om hyppigheten av ekstreme vlerhendelser uker eller ikke, Sin ekstrern arbendelse er per delinisjon noe som skjer sjelden, og malingene mo derfor forega over lang tid I ri Oder cg I ilben har man gjennom historiske opptegnelser klart å konstruere en tidssenie over I lomnier som glir 1 ar tilbake itid. Studi en viser it ekst eme kommer slik vi hadde i fjor forekommer nøm mnalt med litt over 1 -ars mellomroni I ksempel\1s uil en 4 gangers o1 ning i hyppighet li slike Iloinnmer het komme i g)ennonmsmiitt ca. hvert 3. ar. Det er innlysendfe at re gistrenimigene 112 poga i mange tiar densonl en slik økning skal 5 at de vil fore kunne dlokurnentercs stlitistisk. Men alle kommer er ikke eks treme. Studien ro Elhen og Oder konkluderer overraskende mccl at det har vært en nedgang i intlill flommer om vinteren siden 17 tallet, egat det ikke er noen endring i antall kommer ini sommeren. Nedgangen om vinteren skr 1des at det er min dre is i elvene som følge av var mere klima. Mindre is reduserer sjansen for kraftig lsgang som kan danne is-cieminger med på fimlgendfe Ilommer. Mindre is rcduserer sjan sen for kraftig isgcmg som kan (lanne is detninger med I7åfØl gende flonnnei: (ene relt sett m namlgler ui system atiske ug grund:ge registreninu er over lamig tid av ekstreme vær hendelser som n kan gi oss et til strekkelig grum inlltg til a fastslå om det er en økning i slike hen delser eller ikke. Mange av un dersøkelsene konklucferer mcdl at dem ikke er mulig i pavise en dningen verken i den ene eller atldfi e retming. og noen under søkelser en iuoist ridlenidle. Dli FN s klimal ilimlel (IPCC) ut arbeidet sin siste ripport i 21 skapte dette store problemer mcdl a inne formuleninger

5 NATUR & MIUØ BULLETIN NR. 17 I 23 NATUR & MIUO BULLETIN NR. 17 I 23 Siden sist I I I Hav og vann Kongekrabben er pa vei fra kysten av nord- Norge til Danmark. men danske Forskere pøpeker at krabben er pa jakt etter klipi ktige kvs ter. Derfor vil den ikke etablere seg p vestky len av Danmark, skri er Berlinske Ldende. Det er utenkelig å stoi)pe fisket pa kyst torsk For dem som er avliungigeav dette fis ket, sier fiskerimimster Svein Luclvigsen (Fl) til Fiskaren. Havforskern e har Foreslatt a stanse fis ket neste ar. Naturvern Fem nye omrader pa Svalbard er vedtatt ver net av regjeringen. Om radene har et areal pa til sammen 4449 km2, til svarende 8 prosent av øy gruppen Energi Store deler av Sverige og Danmark var uten stroi:i tirsdag 23sep tember pa grunn av et uhell ved atomkralt verket Oskarshamn øst i Sverige. Verket matte nød stoppes. men det skjed de i løpet av et minutt, så det var aldri n:oen fare for radioaktivt ut slipp, sier sjefen for den danske at omherecl skapen. Jørgen l-lolst I lansen, til avisen Inf or mation. Ved atomreaktoreii i Halden er tre nye sprek ker lutinet. Den største er pa 4 millirneter, melder NRK Østfold. Reaktoren har vært stengt siden i sommer (la det ble funnet sprekk i kjolesysteinet. lit gasskraft erk pa Karstø kan stø klart i 27, mener direktøren Naturkralt. lit vilkar er at. selskapet far solgt store deler av spi 11s ar men, skriver Stavanger Aftenblad. Naturkrafts konsesjon til by ggrng og drift av gassl<rabverk går ut i 27. Det er orsatt. uklart hi or idt et e entuclt.gasskraft verk vil bli bygd med C 2-rensing. Nordmenn bør få - \ arniepumper for en krone stykket med fast bindingstid. Slik vil Sin tef Fnergidrskni ng ii] ge Aftenposten kopiere mobiltelefonbransjen for å utbre alternative ene rgiki Ide r. Norconsuli før hard kritikk for a anbefale ut bygging av et darn-an legg i mnilitæ rdiktaturet Burma. Norge bar spyt tel inn 5 millioner bi standskroner i Norcon sult.s studie, avslorer Norwach. Regjeringen er splittet om oljeboring i Barents havet.. Mens 1-løyre pres ser pa for å apne omradene så raskt som mulig, gjør Venstre (fet klart at de motsetter seg oljeboring. Om en ma neds tid skal regjeringen komme frem til sitt standpunkt. KLima Russiands president Vladirnir Putin vil fore løpig ikke ratifisere Kyoto-avtalen. Ved apn ingen av en internasjo nal klimakonteranse i Moskva sa Putin at lan det fortsatt studemer pr okollen. Statsminister Kjell Magne Bondevik tør ikke garantere at Norge opplyller Kyøto-avtalen, skriver Dagsavisen. Pa sporsmal fra Naturvern forbundets Erik Sol heini svarte Bonde ik at han ikke ville garantere at Norge oppfy Her for pliktefsenu i Ky ot o avta len, selv om det fremde les er regjeringens mai. Prognoser viser at nor ske utslipp kan øke nied opptil 27 prosent i perioden 199 til kubikk-kilmneter is smelter årlig i rand sonen av inmislandsisen på Hronhum1d. Smel tingen skjer i et stadig større omrade, skriver Aften post en. OzonLaget Oaonhullet o er Antarktis ar 11 sep tember 28,2 millioner kvadratkilometer, noe som nesten tilsvarer størrelsen pa hele Nord- Amerika, forteller forsk erne NASA. Dette er det nest største hullet som er malt. Årets sommer var den varmeste i Europa pa 5 ar hevder sveitsiske forskere i Aftenposten. Verdemishavene blir surere pa grunn av høy ere konsentrasjon av CO2 i lufta. Hvis utvik lingen skyter fart kan den bli en alvorlig Lire for livet i havet, skriver to forskere fra USA i tidsskriftet Nature. Samferdsel. Kollekt ivrabatten f nr studenter reduseres fra 4 til 2 prosent i Akershus. Arsaken er ifulge Roinerikes Blad lave tilskudd fra staten Mitjogifter Mottikssystemmiet for gamle vinder som inne holder miljøgiften PC1i i lister og lirn brøt sam men 24. september, nien etter at miljovern ministeren grep inn lover bransjen at syste met skal ære operativt igjen innen 1 oktober, skri\ er Adresseavisen. N liljovernminfsteren ber Statens forurens ningstilsyn om a sende pa boring et. forslag som vil forby all bruk og omsetning de to farlig ste bromerte flamme hemmerne, penta-bdi og okta-bdi.. De brukes for a gjøre produkter mindre brannfarlige, men kan gi alvorlige, langsiktige helse- og milj i nkade r. Navn Havard I lolin får en ny periode på b ar i direktorstolen til Statens forurensningst ilsyn der han har vært sjel siden 199. Det ble besremt i statsrad 19 september. PPPPs Forrige nummer omtalte planene om a hygge fem nye gassferger til rederiene Sta vangerske AS og 1151). Riktig pris pa oppdraget er 1,3 milliarder - ikke 1,3 millioner som vi kom i skade for å skri ve. Tema: jernbane ALLtid et tog? Tog fra Giavik til Oslo ved Bteiken i Oppland. Togtitbudet pa denne banestrekningen blir lagt ut ga anbud i 24. (Foto: Hotger Schtaupitz) Jernbanen er vårt mest miljøvenn[ige transportmiddel., men sliter med synkende passasjertal.[ og lave investering er. Er jernbanen inne i en ond sirkel.? På de følgende sidene tar vi en titt på noen av proble mene jernbanen sliter med, fra lave bevilgninger til, kon kurransen med buss og bil. I tillegg ser vi på noen av løs ningene for fremtidens drift på skinner. Si sidene 1, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 1$ og

6 C Sikkerhet og MiIio vil fritatt departementet, som nekter å NATUR & MIUØ BULLETIN NR. 17 I 23 1( iget har st ne ni il 1 o- g areal messige lortrinn i forhold til i i idre niotorise e i ta nnp( irt for mer. Beregninger fra Statistisk sent ralbyra viser at i rarisport ned privati il bruker om lag tre og en halv gang mer energi enn Ho ni ni is )( irt i ned e le kt i i sk drei ne too. For godstraftkken er (i rho idet mc llo ni veg og bane en da st one. J)CrSOfltlaJikI? mcd fly bmukci ju tcmnçcm mci (ncigi. enn clcktuisk drev ne iøg. Fnergimessig er jernbanen suve ren i forhold til Ilyt rafikken. Be regningene fra Statistisk sentral by ni viser at persontrahkk med fly bruker sju ganger mer ener gi enn eieii inne (Irevile tog. Kliinaniessig er flyet enda verre. Utslipp i høyere lultltg piivnker <li alaet i stoite grad enn utslipp nede ved lan dj (mel Mesteparten av togt rafikken i Norge er elektrisk drevet. Dette bidrar til lavt eitergiforbruk lorch elektromot orer har høy virk ningsgrad. Moderne togniateri cli kan ogsa produsere st rom nar toget bremser - niite denne og ut i jernbanens stroninett slik at andre tog kan nyttiggjore seg denne. Elektrisk drevne inoto rer gir heller ingen d;rekte ut slipp til luft og er ølgelig en stor fordel, spesielt i hyornrnder med darlig luitkx ilitet. En tosj7ors jci nbciic til s1. alrr i kapasitet en citufeks mnotorvct. jernbanen bruker lite areal. En tospors jemhane tilsvarer i lipa sitet cii at tefelts iiiotoi eg. Satsing pa jernbane istedeiior ut bygging av i egnettet kan derfor spire store inngrep i natur og kulturliindskap. I 1 Jernbanens miljøfortrinn Sikkerhet brukes ofte som et argument for i bygge ut vegnet_ tet Det er derfor relevant se litt pa dette ogsa nar vi diskute ier jernbanens miljø i( irt ii iii Be regninger fra frinsportokoito nusk inntitutt i ser at dodsrisi koen for en blpassasjer er om lag fem ganger større enn for en togpassasjer. Risikoen for per sonskader for cmi bilpassasjer er om lag 42 ganger større enn for en togpassasjer. Beregmngen tar utgangspunkt i periodeii i )S5 194 for jernb;oie og perioden i 99 i C)LJ 3 for vcgtrafikk. Tran sjim tøkoi ionosk institutt har ogsa Nett pa tralikksikkerhets effektene av å flytte transport over til jembane. (rreier vi å lyt te go prosent av godstrifikken og I prosent av persontra fikken ove: pa jernbanen, kan trafikkulykkene arlig reduseres med 4 drepte og l,5 skadde. Skal jernbanen bidra j)()sitivi I l(li1(icts 1111 ljø UCtIlSl?(L1), L1Iå I agt t OSU bli I)flil?1. Nrir vi dhkutere r jernbanens niloidrt rinn, er det avgjørende å samtidig ta hensyn til trans pomtniidlenes konktirransekrall Skal jernbanen bidra posli ii t i landets nuljøregnskap, mii toget ogsa liii brukt. Dersom jern banen ikke ejøres konkurranse dyktig - med attraktii e reise tilbttcf og reisetider det hel ler ikke være mulig å ny i t iggjo re seg jembanens noljoloriri iii. Linig- enkelte toust rekmnger vil sikkert en buss kunne kjøres med mindre drivstoffiirhruk enn hva et diesel tog bruker, for eks empel langs Nordlandsbanen og Rorosbanen. Men har bussen like stor mulighet som toget i få folk til a reise kolfektivt, for ek sempel over lange avstander som Mosj øen-trondheim? Din tog tilbudet erstattes med buss og folk isteden velger bil eller fly så hjelper det lite om bussen bru ker nuridre drivstoff enn toget. Direkte energibruk og C 2-utsLipp for innenlands transporter i 1998 Personbil (i husholdn.) Rutebil iernbane (el.) Jern bane (diesel) Fly Energibruk (kwh per person-km),42,24,12,25,83 C2-utstipp (Kg C2 per person-km),11,6,7,22 Vare- og kombinerte biler Lastebiler Jernbane (el.) iernbane (diesel) Skip Fly Energibruk (kwh per tonnkm) 3,,6,1,2,3 9,6 2-uts[ipp (Kg CO2 per tonnkm),79,16,6,7 2,54 Indirekte energibruk og 2-utsiipp, C bl.a. energibruk og 2-utslipp C som folge av produksjon av drivstoff/energi, transportmidler og infrastruktur, er ikke tatt med. KILDE STATISTISK SENTRALBYRÅ. RAPPORT 21/iE. Toget forurenser minst AUDUN GARBERG Natur & mitjo Buttetin \ed i eiby gging er tjenestedelen selve arbeidet for moms. Hvis vegveseilet skal byg ge en vei, setter (le for eksempel selskapet NCC til å gjøre tje:ies.ifl ten. deres arbeidsinnsats er fritatt for moms. For i ire r - for eksempel pukk og betong - be taler de moms. \egpmosjekter be tder dermed 6 til 8 prosent moms i gj ennoinsni t t. fort eller Frode Rosemikilde, kontriktssjel I om utbyggi nger i j ernbanever ket lievilger politikerne 1 nullioner kroner til vegbygging. ma de betale 6 til 8 fl 111 ioner i moms, mens renteit blir igjen til vei. Bygger man jernbane x ecl siden av veien slik vi for eksem pel gjør i Qstfold, mi man beta le 24 prosent moms av alt, sier Rosenkilde. TRIKK ER FRITA1T I loven om merverdiavgift er det imidlertid ei skille mellom baner som brukes til bide gods og per sontrifikk pa dcii ene siden, og de som utelttkkende brukes til persontralikk pa den indre. Sisi nevnte er fritatt for moms. Det betyr at utbygging av trkk og i bane pa smi:ne flate som vei, bare er ilagt moms pa nnikjop Mens veibygging slipper moms, må man punge ut med 24 pro får bevilgninger fra Samferdsels sent for å bygge jern bane. Begge Moms-systemet: besvare spørsmål om ordningen. ForskjeLLsbehandLer vei og bane av i mci, ikke på seli e by ggnl gen. Per Oskar Ibliiissen leder av avgi li Navde i olge fl i jr nst S onng, presberer at deler av en jernbaneuiby ggiog ofte har for biiidclse nied i ei. og derned far fritak 6r moms. I forbindelse med byrging av jernbine kan man la noe moms [ru ak. for ekse rnpel hvis min bygger en bro for sy kli ter eller en undergang, sier lbbi,is sen, mcmi presiserer somit idig at det i de fleste t ilhller blir full inonis. NEKTER Å SVARE Son ferdselsdepartementet vil ikke svare pa sporsin.ii om hi nrvidt dagens momsregler gir uliel dige titslag. Pa tross av at dette cfirek:e herorer Samnh rdsels departeniemitets bevilgninger til i ei og bane vil de heller ikke si are pi hi orvidt (le er fornoyd med dagens ordning eller mener (li n bør endres. Men som en kilde i departementet papeker. hvis ii hadde ment at dette burck endres, ville vi lagt frem et forslag om å endre det. samferdselsdepartementet sender ballen til lininsdepir telieni et, men heller ikke her var det i fagene for N&M Puljemin gikk i t rykkemi mulig å f i cii kommentar til ordningen. EI] Frank Mohn AS er vår Verden NATUR & MIU BULLETIN NR. 17 I 23 Nar staten bevitger penger tit jernbaneutbygging, gar om lag en femtedet rett tilbake i statskassa i form av moms. Foto: Jernbaneverket) Konseptet med én pumpe i hver lastetank har hatt stor betydning både For konstruksjon av moderne tankskip og måten de blir operert på. Med FRAMO pumpesystemer oppnåes: Full segregering av alle lastetanker At le lasteførende rør lokalisert på dekk. Ingen rør eller ventiler inne i tankene Hurti og effektiv tømming av (astetankene gir minimalt med lasterester og redusert slopmengde RO. Box 98 Slåtthaug, N-5851 Bergen, Norway Telefon Fax marine@framo.no i 11

7 MER FORUTSIGBAR Oppen asviser atlv finan siering vil gjøre p n sf ekt ei dy i ere, sel\ om invesi mene skal ha avkastning for pengene. I andre land som har kutter Nykirke. NATUR & MIUO RULLETIN NR NATUR & MIUØ BULLETIN NR Struper jernbane investeringer Bevilgningene til investeringer i jernbane ligger langt under hva Stortinget harvedtatt. Dermed blir en rekke viktige prosjekter lagt på is. AUDUN GARBERG Natu & film Builetin Sniferdselsmi iiistc r Iorild Skogsholm (V) har med Stor tinget s velsignelse sulteloret norsk jern1ane. I Nasjonal tron spi )i t plan \ cdi ok Stortinget i fe bruar 21 at j cml an en skulle få om lag 1, milliarder kroner artig til investeringer i blant annet si i ekmnger med dobbelt spor, fjeming av p1ino ergiing er og stityreduserende tiltak. Men under behandlingen av stitsbuclsjettet for 22 ble be vilgningen kuttet med o er 5 n 11 mer kri s rei, et ni i de fort satt ligger pa. Det betyr at en rekke viktige proslekter er P kert pa ubestemt tid. DISSE ER UTSA1T: Om tre ar 5kulle et (lohfwltspor pa \ estfoldbanen mdli m I iiirk aker og Tonsberg sto ferdig. Dobbeltsporet skulle gi bade bedre kapasitet og kortere reise tid. Na er prosjektet til mil lioner kroner lagt pa is inntil dere og vil ikke bli pabegynt for en gang etter 25. NSII 5 store suksess-prosjekt. J;erbanen, k;m se langt etter dobbeltspormello:n Sandnes og Sta anger. Sporet skulle tas i bruk i 27 og ille gitt en be tydelig kapasitetsokning pa dcii populære strekningen. Na vurd ererjerith;ine erket.i innga sant arbeid med j3ri\ ate for a få by g get banen. Det skulle ogsa bygges en ny godsterminal pa Canddal ved Staanger for a gi bedre elfek tivitet og tilbud til godsniarke det pa Nord jæren. li rnu nalen til 274 tii;llioner skulle stå klar i 25/. men er forelopig lagt pa is. I Bergen skulle det bygges to nye spol til I liten, men ogsa dette prosjektet til 13 millio ner kroner, er ria utsatt. MAGRE UTSIKTER FREMOVER Samferdselsdepartementet har ogsa gitt beskjed oni at man i ar heidet med N;iston,ml trans portplan for perioden 2 til 215 skal regne med at jern b,ineitir esteringcne vil ligge pa dagens niva, med andre ord rundt i 3 milliarder kroner. Blir dette vedtatt a Stortinget betyr det at blant annet at det ikke blir bygd ny jernbanestrckning mel lom Larriseidet og Porsgrunn til 2 milliarder kroner. De nye bane strekningen ville redusert kjøretiden mellom Larvik og Oslo-området prio riteres En god nyhet til togpendlere OsLo-omradet er at det nye dob beltsporet mellom Sandvika og Asker er fremskyndet og skal sta ferdig i 25. to ar tidligere enn opprinnelig planlagt. Utbygging en er første det av et nytt dobbeitspor mellom Skoyen og Asker som skal sta ferdig for 212. Dette vil øke kapasiteten pa strekningen, slik at man kan kjøre flere tog og unnga at for sinkelser pa ett tog forplanter seg til andre. En ny jernbaneparsell til erstatning for denne strekningen mellom Farriseidet og Porsgrunn vtlte redusert kioretiden med 22 minutter. Na er planene lagt pa is. ifoto: Roy Olsen) Porsgrunn med 22 minutter, I Nasjonal transportplan for peri oden 22 til 211 vedtok Stor tinget at man skulle starte ar beidet med denne strekningen mot slutten av perioden. Private kan bli redningen Samarbeid med private kan redde jernbaneinvesteringene. Dobbeltspor på Jærbanen er aktuelt prøveprosjekt. AUDUN GARBERG Natur & miljø Bultetin I t offentlig-privat sa nia rbe id (OPS) kan innebære at et helt eller delvis privat eid selskap får ansvar I or a bygge en best emt jernbanest rekning, og eventuelt vedldeholde den i et visst antall ar. Det pri\ ate selskapet finan sierer utbyggingen, mens det of le nt hge garanterer tilbakebe tiding i lopet av en fastsatt peri ode. Det ofientlige fører ogsi til syn med utbygging og ed likehold DOBBELTSPOR J emnhanex erket ønsker samarb eid med private for å anlegge dobbeltspor mellom St a ange r og Sandnes. samt hygge ny gol fste nu nal for Stavanger i on radet pa (anddal. Utbyggings sjef i ruls Oppen i Jemnbanever ket forteller ti de har vært i kon takt med private sum er inter essert i ;t samarbeide om utbyg ging. Sannsytikgvis vil det bli opprettet et eget selskap med flere aksjonærer som skal ta seg av den private delen av inves teringelie. Dermed kan det bli hyjgestart pa dobbeltsporet mel lom Sandnes og Stavanger i Forsker: Koster tikere gjøre in ester:ngcr. men det hit rde ikke ej øre det, sier Minken. Ved offet1tlig privat samar 25. I sa fall il b,inen til millioner kroner sta ferdig tre år senere. i slikt sama Imeid aktt cli po and e st okt i t,gc Vi er blitt bedt av cfeparte mentet om a se pa dette proslek tet først, men vi ser at det er multgheter for å gjennomføre andre prosjekter pa denne ni.it - en ogsa, sier Oppen og nevner Gjevingasen pa ironde banen, samt tre ulike pi osjekter pa \ est foldbanen (se egen sak). gj ciii mon il øl slike pl osj ekter har vi sett at de far 11) til is prosent mer igjen for pengene, sier Oppen. En arsak er hecfre ko ordmenng en annen er fomlitsig ba het, nar min ikke er. o li en - gig Stortingets hesteb;mndef om st; its blid lsj ett et fra ar ti I ar. STATSBUDSJETTET FOR 24 I statsbudsjettet for 23 lo et Samferdselsdepartementet i vur dere OPS for utby øging av vik tige jemnbanestrekninger. Storslike projekter under bebancf lingen av statsbudsjettet. OPS kan være en vei a omga hudsjet tskrankene. Ters kefen blir la ere, men det l<os ter ikke staten noe mindre, pa pekt r Minken Risikoen aller i det stor grad pa det offentlige. De far en fast forpliktelse pa utgiftssiden og en usikker mate a dekke den tinget senere sluttet seg til øn sket om a se nærmere pa denne løsningen. Vi vil koinnie tilbake til saken i si.itsbtidsjettet for 24 som blir presentert 8 oktober, sier informasjot1ssjef Ivar Tor ik i Samle rdselsdepartetnentet. PRIVAT VEIBYGGING Landets første OPS-prosjekt for iin esteringer i s;imferdsel, er E3d3 l rmellon1 Klett og lkirdshaug i Sor- frmmncfelag. Bygging i\ strekningen st;u tet 3 mai i ar. Samferdselsntinister lonll Skogs holm sa i den fdt bindelse at hun ser p;i OPS som et tillegg til tra cfisjonell gjennomføring av vegprosjekter. Samtidig presisi: rte hun at Ol S ikke er noen sesam-sesam-losning. ikke mindre Forskningsleder Harad Minken ved Transportokonomisk institutt er skeptisk til a bruke samarbeid med private for a fremskynde prosjekter. I praksms kan det hende at Eiere skrinlagte iernbaneprosiekter kan bi) reatisert i samarbeid med private. Biant annet pa Jærbanen og Vestoidbanen. ifoto: iernbaneverketi men nedbetalingeri vil vare i llere ar. \ Imken mener den eneste store ge\ instl m] ed offentlig-pri v;mt samarbeid er at man sikrer fremdrmft i by gguperioden. Kanskje får det ogsa flere til å by pa et anbud, men jeg tviler pa det. Dessuten har de som byr kanskje snakket seg inmellom. Bruk av OPS endrer ikke vare hovedutforcf ringer, nem lig behovet for økte samferd selsinvesteringer og behovet for a [i mer ut iv hver krone vi bru ker pa alle typer prosjekter AktueLLe prosjekter Disse prosjektene er aktuelle å bygge ut gjennom sam arbeid mellom offentlige og private: VestfoLdbanen Krysningsspor pa strek ningen HoLm - Kost nad: 121 millioner kroner. Dobbeltspor mellom Barkå ker og Tonsberg stå ferdig. Dobbeltsporet skulle gi både bedre kapasitet og kortere rei setid. Kostnad: 8 millioner kroner Farriseidet- Porsgrunn 2 mil [iarder - kjoretid mellom Larvik og Porgrunn med 22 minutter I tillegg er det aktuelt å in kludere vedlikehold i avtalene. Trønderbanen: TunneL gjennom Gjevingåsen. Kostnad 418 millioner kroner. Jærbanen: DobbeLtspor Stavanger Sandnes. Kostnad: 8 millio ner kroner. Ny godsterminal Ganddal ved Stavanger. Kostnad: 274 millioner kroner. Kilde: Jernbaneverket

8 r V IV Bergen Trondheim StockhoLm(t/r) Københavnlt/r) I neppe merke noen forskjell. Tog på anbud NATUR & MIU BULLETIN NR I 24 blir det konkurranse på norske jernbaner. Men passasjerne vil Passasjerene vil trolig ikke merke noen forskjell flat persontrafikken havner pa anbud, tror forskningsteder Harald Minken ved Transportokonomisk Institutt. tfoto: Mick Tully) NSIts monopol er snart cii saga blott. s mferclselsminister Torild kogsholm lar NSB konkurrere ned andre toselskaper om det som i dao er NSBs personiralikk. I torst e rekke legge togtr,fik ken pa Gjov ikliiieti og Vosse I,aiie n Ut p anbud i 24. \ndre strekninger følger etter fra 2ø. Jeg TONE MIKALSEN Natur & miljø Bulletin tror det må ære mulig å drive bedre enn NSB gjør i dag, sier Ii)rsk iingleder I lodd Minken ved 1ransport - økonomisk Inst :iuit I lan tenker da pa at NN1i ikke er særlig Ilink til å overholde rutetabellen. noe som bar irritert mang en ptssisjer. POLITISK STRATEGI Men er Ike det pø grunn Liv (kirlig njriut ruktui ie Det har vel haiv ned inlrastwl<turen å gjøre. Nar NSB skt Ider pa inirastrukturen, er det dels is en politisk strategi lo få mer penger til jernbanen, sied l:nken. Sarnlcrdselsdeparienientei be ilger arlig 1,4 milliarder kroner til NSB og il sjekke ut om de kan 13 mer for pengene. Depar e ment et legger st reke foringer og bestemmer bade rutet ilbudet og bdlei t pris. I assasj e le fl e PL1 toget v il trolig :kle merke noen orskiell nar persontralkkei havner pa afll3ud, sier Mmken. I )et europeiske transport sel skapet Connex vil konkurrere med NSB om a kjøre tog i Norge. JLerbanen og strekning en Stavanger-Oslo stir høyt pa onskelisten. FORRETNINGSMULIGHETER Konsernet har ned sine 35 tog in)parbei det seg betydelig kompetanse pa sportrai kk, og regnes før a være dcii fremste ut ordreren til NSB hvis kon kurransen innføres [ni 25 slik politikerne legger opp til. (.on nex kjører egne tog i land son I t1gl aud, Frankrike. Tyskland og Sverige. I Storbritarinia har selskapet fatt hard kritibk. blant annet for o ikke overliolde rutet ider o vogner i darlig teknisk stand. Connex vil ikke kommentere dette til Natur & miljø Bulletin. Men det er ikke bare kritikk som rettes mot selskapet. Con I 14 Du vil neppe merke forskjell Kommunika. sten sd rektor i NSB,Airrtijn Tiomstand. pastar at ingen er bedre kjøre tog enn NSB. riex kjører blant annet strek ningeri Kiruna-Stockholm og kan tilby passasje rene rest aur antvi gn med høy si a ida ni sann kino, noe mange passasjerer er svært I on ioyd med. I forbindelse med konkurransen pa skinnene har NSB kuttet kostnader pa 3 milliotter tor effektis isere driften. l<oiti inunikasjcinscl rektor i NSB, Auclun Tjomsiand, mener like vel at ingen jernbanestrekning i Norge klarer seg uten subsidiet. I Ho rditn skal de re mi, le Lyn k ti tro nsen p skinrw ni? Vi er inne i en stor for bedringsprosess for å dekke lundenes behov og kjøre tog billigere. Dessuten har vi kjørt tog i Norge i hundre ar. Det er et godt utgangspunkt for å kon kurrere. \ i kjenner de lokale miljoene og ingen er bedre til o klore tog i Norge enn NSB, sier Tjomsland. Han mener den hundre ar gamle infrastrukturen er en vik tig arsak til at punkthgheten er vanskelig a overholde for NSB. VedI ikeholdsarbeid pa ski on ene og bare ett spor resul terer ofte i forsinkelser, sier Tjoinslancl som etterlyser sterk ere satsing p jernbanen. I, NATUR & MIUØ BULLETIN NR I løpet av tre år har NS B mistet fire millioner pas NOEN PRISEKSEMPLER Tog Oslo - Bergen (t/r) 136 kr Oslo - Trondheim( t/r) 146 kr Oslo- Stockholm (t/r) 22 kr Oslo - København (Ur) 25 kr Dagtogpriser, uten student rabatt Oslo - Oslo - Oslo - Oslo - Buss (t/r) 59 kr (t/r)128 kr 53 kr 53 kr Dagbuss-priser. uten student rabatt Eva Schou Hansen velger buss fremfor tog nar hun skal reise mellom Oslo og Kristiansand. Og hun er ikke den eneste. TONE MIKALSEN Natur & Miljo Butietin NSII hadde en s. ak økning i passasjerer hele QO-tallet, men da vi begytite å skrive år 2 fikk økningen en bra stopp. I lere ulykker med i og. deriblant Åsta-ulykken. sir nok en av arsakene til il p;issasjerne begynte å svikte 5s. I tillegg Isidde vi loklore rniingel, noe som førte til et redusert rutetilbud, sier in ionn.isjonssjef Pre hen Colsirup i NSB. Vi skal bli fl. G mer punkttige, sier informas sjonsjef Preben Colstrup i NSB. septen er punktl iglset og ii det skal vare enkelt i kjøpe togbil lett. NSB skal ogsa ta ett nær mere titt pa billettprisemme site. For det er ingen hetsimmtelsjset at tn an kan sf31 re lil.ti1(l re liller. dersom en velger bil eller buss som transport nm id de I I ni 1 til li. BILEN HOVEDKONKURRENT Nor way Busseksi )ress bekrefter at de har hatt en svart positiv utvikling i passasjertillet de siste tre irene. Mens nartnere 2,7 millioner passasjerer valgte å reise med bus for tre ar siden. er tallet nå 3,2 millioner. I Ivomjor velger folk føis frem[imr jratii? \:f er mer fleksihte og har blant iii net plissgirin ti. olk slipper å bestille hillett, det er bare å mote opp, og er bussen full setter Si en ny bttss. I tillegg kjører vi (lit folk bor og markedsundersokelser viser at Folk bor i giivstand til bussen, sier mnirkedssjef Sissel Istid i Nor \V.iy liussekspress. De inset først og fremst bilen som en hoedkom ikurrent til bussen. A11RAKTIV STUDENTRABA1T Si.udenten I va Schou 1-lansen er en as dem som v Iger å reise med buss Fremfor tog. Jeg velger buss fordi dem er billige re og fordi en kan fa si utl ent r,ilsitt pa ille ruter, sier httn imietis hun venter pi a ga om bord i SorlandsukSpresse n som skal t i henne til Kristiansand. NSB SKAL SKJERPE SEG Colstrup mener ogsa at noen av irsakene til pissasiersvikien er utbedring av veittetlet. deriblant GiS, som gjør at folk foretrek ker å kjøre bil til Gøteborg frem for å ta i oget, samt I rislepp a busskonsesji mer. I tillegg har den imkte tr.insporikomikurransemi tørt til lave re flypriser, sier Colsi rop. Han sier at (IL na er nødt to a la toget pa.skituieite igjen. Re- Etter at metroen er tatt i bruk i København er kollektivtrafikken gått markant tilbake. Iross ni lli,ird nyeste rit iger i bur ig i r iii rrt un (ler jorden i ser nye tall at vesentlig larre bruker buss, tog og met ro sammen lignet med tallene for første halv ar i ar, skriver lierlingske l i (lende. Ivletroeii har nmist et 1 passasjerer i rrianeden. DSBs re gioniltog st,ir P stedet lis il i an t:ill pissi3( er, mcii tlimlne DSI skyldes (lette at p.issasjerene ikke har sent tolrtle etter at om t.ittende sporirheid er avsluttet. I los edstidens Udvikli ngsr.id er d pt hek} moret over ur iføni - gen og vil ha større samspill niulloni bil, buss og tog. I 15 Men danskene flykter fra både toget og bussen sasjerer. Buss og bil stjeler stadig reisende. Tog taper mot buss og bil

9 og NATUR & MIUØ BULLETIN NR Det er altfor få som vil frakte sitt gods på jernbane her til. [ands. Og ØYSTEIN BERNTZEN Natur & miljø Bulietin Jernbanen kjempe r med i i bil en o ni passisg e ene og med slnhitriiie: e n oni godset Den siste kampen taper den, og det atier ogsa indjoet. pa Arsaken øl iernhane nssvai.e posl- on pa dette niirkedt er sanmiensatt luneererde ksjons jef for narlçec[s- og luntle eiiisjoner i le nnbaiiei erket Kartin Kvern sieen legger i ekt pa den skjev het en som eksistere mellom tog- og hdtransport i forhold til konkurransevdkar. Det er svært høye mskaf Ielseskostnader I orhundei med a il la ei tog skinnene Mens nemn litt enkelt sagt ilare kan ga inn cr1 butikk og kjøpe en sennirailer. Så er (fet å bestille ei togsett og fa det godkjent kr bruk en i som kan ta ar. I tillegg kommer krav til tings skade orsikrieg som bokstave lig talt er ubegrenset. Per dags dato finnes heller ingen offent lig utdanning av lorere for disse enorme maskinene, lii ilket o imsilorer at selskapet selv nia ta kostnadene med opplering. Bikrp b a er Ogk i 1W Lmstin iv semihenger p1 tog AndiOms. (Fots: Rune Fossum) GODS OG GULL De samlede kostnadene i ed a tilby brukerne et godt produkt er alt sa st ore Og det er ria en gang slik at det er tilbud og et terspimrsel som er de sty rencle niekanismer pa markedet. Da er det sa enkelt som at riar semi - trailereii er et nedre tilbud, blir det ogsi mer elterspurt. Det virker som tlei fra po litisk hold en liten vilje til a legge Iorhofdeiie til rette for a la stør re in (le av gi )( Ist ri I ikkemi over pa je mnbane, sier administ rerende direktør i Cargo Nei AS Kjell lro sli Andre europeiske lmmnil har for eksempel innført hø i emavgifter. Slike i im kein idler vir ker f1 e mnt for m irke politi ke re. Det er Irenideles ogsa slik at vi het aler el-avgift pim kj orestrom TOGET STÅR Samnienhengen ei klar nok. Si lenge transport pa vei er billigere enn pa jernhane, kan man van skelig tenke seg at brukeren xci ger det clyresie ahernmitii et fordi cfet er mer miljoi ennlig. Det blir :kke bedre ai at jernbanen att mml kommer til kort nmir det gjelder kjoreticl (odstogene har nemlig ogsi vart (len ndirekte Imiperen i kampen oni pissa sjerene. Det er ni slik at passa sjertogefle, for p miii or ml kunne konkurrere med fly - bdtrmi fikk,l1ar forkjørsrett i forhold til godstogerie. Mens godstoget stir pa et kry ssimigsspor og i eriter, riser passasjertogei forbi pa den ene siden og se mi tra il e ren pa (len andre. \i ønsker ml t:lby kjøperen et godt totalj)rodukl. Da er pris den avgjørende faktoren. sier I rovsli. Pris og tid. Det produktet jernbanen har mi tilby er rett og slett ikke attraktix t nok for kjo permle 1-iveni vil vel kjøpe et produkt fra en lei erandor som er tly rere og har lenger leverings tid enn konkurrentcn Langt under FinLand Norsk jernbane makter ikke a vinne terreng i konkurransen om frakt av gods. Hvis man sammenligner med Finland, et land som ikke er veldig ulikt nar det gjel der areal, befolkning og befolk ningstetthet, sa var det, ifølge Jernbaneverkets tall for 22, 5,6 millioner passasjerreiser i Norge mot Finlands 57,7 millio ner. Ser man derimot pa gods er forholdet et ganske annet: 2,2 millioner tonn gods pa norske jernbaner mot 41,7 millioner pa de finske. det er ikke bare synd for jernbanen. Godstog i bratt motbakke NATUR & MILJØ RULL.EtIN NR, Det er tryggest på toget. Hvis man har kontroll over mengde, tids JORUNN GRAN Natur & miljø Bulietmn jernbanen t ransporterer nesten halvparten ax alt gods som frak tes lengre enn ho mil her i lan det. Likevel frakier toget ifølge NOt bare om lag ein prosent av alt farlig gods. pa tross av at Norge ikke har hatt virkelig fa tale Lilykker iiied Lirlig gods pa tog i etterkrigstiden. 3 TANKBILER ELLER ETT TOG Transporten av flydnivstofi til Cardenlloen er ett mlx unntakene Ira tminkbil trencfen. Valget av tog Ille begrunnet med sikkerhet, dc vel min mmllion I iterne med fly I april 2 braste et godstog lastet antent, men ingen ble skadd under ulykken. (Foto: Tore Kristiansen, Scanpix) Vi har gjennomført øvel ser med tanke pi uhell med 11v cfriv,toff. og har for så idt en viss spesialberedskap i og med at vi er brannvesen for onirad ene Romerike og Kongsvinger, sier varabrannsjel Fred (ystein Andersen ved Nedre Romerike brann og redningsvesen. KUNNE GAlT ILLE I april 2 braste et godstog lastet med bnannfmmrlig, kom primert gass inn i et stillestaende tog pa 1_illesi rom stasjon. Kollm sjonen resulterte i lekkasje av propan og antenning av gassen, men ingen ble skadcl under ulykken. Jernhanetilsynet opp summen e i ettertid ulykken si i Is: Ulykken pa Lillestnmmm hadde pot ensimil til mi bli en uly kke med tap av mange menneskeliv og store nl,it erielle odeleggelser. Men i miii to tusen mennesker ble evakuert de leiri dagene bran VESENTLIGE TILTAK MANGLET Âret fdr ulykken hadde en sy temrevisjon a\ NSB Cod avslørt. at bedriften ikke hadde tilfreds stmllende internkontroll Kom misjoneit som grmmnsket ulykken konkluderte imidlertid mccl mml disse tiltakene, som ikke var gjennomført pa uly kkestidspun ktet, ikke i ille hatt betydning for ulykken. Likei el onde rst reket koimniisjoiieii mit mmi: ige ti til tmilsene er mmv veentlk bety dning for en smkkei transport mmi farlig gods generelt og ettenlyste i til legg rismkonmmilvser Cango Nei h min min si ar li ir godstrmmnsporten pmm norske jern b:ineskinner. Ifølge trmmf ikk sikkerbetssjef Knut Mo i C:trgo. Nei AS er det blitt gjort en del endringer etter ulykkene pml og 1_illestnom i 2. \i følger 111) med tiltak etter cm lykke ne, og blir fort smil tilgi opp av Jernhmmnetilsi lmeø 1 ide tekniske ting og i.iten vi gjør ting er blitt endret de siste imren e, sier Knut Mo. Bedre brenisesyst etmier er ett miv tiltakene orn er gjort som følge miv tify kkene, og rmsikominmi ly sene som kot omisjonen etterlyste i 2, blir ifølge Knut Nlo gjort fortlopencle ved ig:mngset ting av nye opermisjoner. KAPPLØP MED FARLIG GODS? Ivlminge vil fly ti i, endmi 111cr gods til togskmnnene. I\Ien togtrmmn sport i nmm sle i ort og billig. Iføl ge (le fire trmnsportetatene s ilmisj onmile transj li) rt plan 2-21 ) mmm systemet for ix gmiter endres slik at transport pa sjø og jernbmmne blir bade billigere og enklere enn veitrminsport. l<nmii (t om høyt tempo og Imiv pris ble ogsmi pmipekt av det smikmilte Smmrbarhetsutvmilget i 2. Ut valget frmmmhevet risikoen knyt tet til transport mmx fmmrlig gods ikke minst i fortmolcl til presset om å redusere kostnmider smmfl]t i dig soill de skmml bruke ny tek nologi og kortere tid. Likevel mener ikke genermil sekretær Tore Killingimmnd i Nmi lur e rn forbundet mit det er snakk om et kmippføp nted fmirl:g gods. Sikkerheten er sa mingt bedre pmm bmtne enn pmt vei, sier Killinglmmnd. Og jeg skulle pmi en male ønske det var et kapplop, som resulterte i en rmtsk overging fra i ei til bmne. All statistikk i iser at bane er sikrere enn vei. Jern birmen bruker en kjorei ei som er dognkontinuenlig oi en mket mlv Jemnliineverkei. Det vil i eiene mildri bli sme r han. punkt og hastighet. Nye tiltak for sikkerhets- og bremsesystemer er gjennomført etter u[ykkesåret 2. FarLig gods trygt på skinner

10 men NATUR & MIUO BULLEJIN NR NATUR & MIU BL1LLETIN NR. 17 I 23 Reisetid Oslo-Trondheim: 2.3 Hvordan skal en få flere mennesker til å velge tog framfor fly, bil, og trailer? Ved å bygge høyhastighetsbane, mener Norsk Bane AS. TONE MIKALSEN Natur & Miljø Buttetin Tenk deg at du setter deg p toget på Oslo S. Etter 35 min utter er du p (jiivil. Femten ni inut ter se nere er du pa lå lie - h:niuiier. Og i det dii forlater OL-by en er det mindre enn to i itu er til du kan sle it re ru mli i Irondheinis gate]. Slik blir virls eligheten dersom selskipet får det sunt de il. Norsk Bane AS har planer om et nasjonalt liøyhastigliets nettei som strekker 2 1 km gjeilfloni Sør-Norge. By ggelsost. ande ne vii trolig ha i ie pa on i lag 1.2 ntiliiarder kroner, men kan finansierse uten ofientlige bevilgninger, ifølge (Liglig leder av \orsk Bane IS, jørg \\ester mann. Il rankrike kjører en høyhast igheistog og det bar vist seg å være god butikk. H\ ert ar øverlø re r t ogselskapet et over skudd p 2,5 milliarder kroner til den franske staten. Ved å kjøre hurtigt vil kunne kjore flere avganger med samme innsats av t ognimte ri e il og personale. Det vil gi mye stør re inntekt er Men da trengs (lei ogsa et helt. nytt banenett. I dag fr jern h,uien 1,3 milfi:irde r ariig. Det holder bare til mindre utbed ringer. Nork Bane AS har (less uten tenkt å finansiere sine pro sjekter ved lån. N:ir togrlrili gir overskudd, ma ikke staten dekke alle vesterigemie. Norsk liane AS mener sam funnet vil spare flere hundre tu sen liter fossdt brensel hver dag, dersom prosjektet blir realisert i forum for I2t5IERNFORBUND uasg$ frituftstiv FRIENOS OF THE EARTH NORWAY %,,,9 Vesi-Agdur Ko ordiriator/fylkessekretær 5 % sti11int nr i orum for Natur og I rilufi.shv (t Nl ) og Norges N,miui vern lorbund (NNV) i.\ust- og \kst Agder. Vi soker en mmii ur- og miljoverni nieressirt mnemi:irheids r, Arbe i l5opk. ti Lili i il 1)1 ii v:e re: * }.o irdii i.itor/sclsreia r for Iå,ti og NN\ * Akmii dclt:ikcl s i dcii olfumitlige n:imu!-og iuiljøvermfebaiiumi * Skrive lu mo ugsut I deler * Inimiere k:mnipamijer i sarn;irlvid med 1N1 -om ginisasjoiiur * Verve lirri orgmmnstsjoncr til LNI lii ;illfiklis)imnsi.: * t hmyem e utdanning eller rclii HO prt1is/eri.irng * (;ode s,immi,ii btidsci iii m * (jerrie erfaring lvi joiiririlislkk, offenilig sakslieli.imicfhimg * Kjennskap iii olleutlig Iorv:ilimnrig * i iri aring fra frivillig om gaiiis.isjonsirlv kl * lmiitiai rik Kommtoi pl:iss er ikke is kl.u t Lonmi etter avtale. Les mer tiiii si illingen: eller mer om t orum for Naur og trilufishv: w sv Irifo.no Toppfarta pa hurtlgtoget ligger opp mot 3 km/t. Foreslår ny Sørlandsbane Naturvernforbundet foreslår å bygge en ny jernbane langs sørlandskysten, i ste det for å bygge ut E18 til fire felt. AUDUN GARBERG Natur & Miljø Bultetin lorslaget innebærer nyjeriibane fra Skorstol, via byene Ti ( de strand, Arendal, ( rnmstad og Lii lesancl til Kristiansand. i dag gar jernbaiielinjen i innlandet ned til Kristiansand og bonitner (ler med pa belolkningssentremie langs kyltert. Naturvernforbundet frykt er at. utbygging av LiS og L3) vil si ekke banen ytterligere. Naturvernforbundet leg ger vekt pa at jernbanen ma av laste vegnettet for trahkk. Der for ma jernbanen pa 5 ritt mci et brukes ikke bare til trafikk til og fra Oslo omridet. ogsa til lokaltr:tlikk ntellotn byene. Den lokale trafikken utgjør et stort olum som det er umulig :i over fore til dagens bane i mnnlandet, sier generalsekretær Tore Kuling land i N:iturvernforbundet. Ky stko nimu nene den fore slatte nye linjen vil passere har til sammen 15 innbyggere, hvorav om lag 54 i dag pen dler mellom forskjellige kom murier pa strekningen mellom Kristiansand og Arendal. i tillegg kan man ei entuelt bygge en ny jernbanelinje fra Skorstol via Kragerø til Pors grunn. Dernieci ville Vest -fold banen bli knyttet sammen med Søriandsbanen. N at urvernforb undet anslar byggekostnadene for dcii nye banen til 7,5 tniiliarder kroner kalenderen OKTOBER Internasjonal miljøjournalist konferanse Sted: St. Petersburg, Russland Arr: International Federation of Environmental Journalists OKTOBER Naturgasskonferansen Sted: Oslo, Holmenkollen Arr: Norsk petroleumsforening elisabeth.holter@npf.no Faks: OKTOBER Norges Energidager Sted: Holmenkollen, Oslo Arr: Norges vassdrags- og ener gidirektorat Faks: NOVEMBER Biobrenseldagene Sted: Grand Hotel Terminus, Bergen Arr: Norsk Bioenergiforening TIf: Trykksaker red a k si o n REDAKTØR: Audun Garberg I Til REDAKSJON: iens Petter Totdnæs I Tif Tone Mikalsen Tif ADRESSE: Pb 342 Sentrum. 11 Oslo Til I laks Maii. redaksjonen@naturvern.no ABONNEMENT: 28 pr. ar Iprvail 6 pr. Or Ibedrifteri ANNONSER: HS Partner, til laks UTGIVER: Norges Naturvernforbund TRYKK: Gan Grafisk as NESTE UTGAVE: 17. oktober Look to Sweden Mens norske jernbaner avspises med 1,3 milliarder til, investe ringer, skal svenskene bruke om lag 7,5 milliarder årlig frem til 215. PiUDUN GARBERG Natur & miljo Buttetin Sverige planlegger en storsult in vestering i jernbane. I alt 1 milliarder svenske kroner skal irivest eres i perioden Det tilsvarer om lag 7.5 milliar der norske kroner årlig. I tillegg kommer 38 milliarder svenske kroner til drift og vedlikehold i perioden. Til sammenligning skal det investeres 86 milliarder svenske kroner i veier, samt brukes 87 milliarder på vedlikehold av eksisterende veinett. 19 MIL NY BANE Nord i Sverige er arbeidet med å bygge Botniabanan godt igang. Banen skal gå fra Nyland, noen mil nord for Sundsvall, langs kysten nord til Ume. Arbeidet startet i 1999 og i 28 skal Sve rige ha fatt 19 mil ny jennbane. Da vil reisen fra Nyland til Umea med tog ta en time og femten minutter. Bide persontrafil<k og goclstralikk kltn gå i opptil 25 kilotneter i timen. Det svenske haneverket regner med at banen vil redusere utslippene av klima gassen CO2 med 54 tonn arlig som lølge av at gods og persont ransport blir flyttet over på jernhane. Bygging av banen er kostnadsheregnet til 1,9 mil liarder svenske kroner. GODE ERFARINGER Svenskene har sett at investe ringer i jernbane gir avkastnitig. Svealandsbanen mellom lunskikfstuna og Stockholm er delvis nybygd og delvis oppus set. I dag er trafikken syv gang er større enn i 1993, før banen ble opprustet. I r:i hovedstaden til Gøteborg og Malmø går høyhastighet stog et X2. ibget bruker tre timer pa (len 455 kilometer lange strekningen fra Stockhoi ris til Gøteborg. mens det til bakeleg ger de 597 kilometerene fra Stockholm til Malmø på og fire og en halv time. Nord Sverige er arbeidet med a bygge Botniabanan godt igang. Den 19 mil lange banestrekningen skal sta ferdig I 28. 1,3 MILLIARDER i arbeidet med Norges nasjona le transportplan for perioden 26 til 215 har jernbanen fatt klar beskjed om å holde seg innenlor dagens niva på inves teringer. Det betyr at investe ringene blir pa 1,.3 milliarder kroner arlig i overskuelig frem tid - 17 prosent av nivaet i vart naboland. Vi sliter mccl å holde fødselstallene oppe, og jeg tror det har sett bra mye dårligcre ut i Hemnes kommune uten Stat kraft EX-ORDFORER PER JOMAR HOE I TIL HELGELAND ARBEIDERBLAD OM HVORFOR HAN IKKE VIL VERNE VEF5NA I 18 I 19

11 A-BLAD ETTERSENDES IKKE VED VARIG ADRESSEENDRING RETURADRESSE: NATUR & MIUD BULLETIN, BOKS 342 SENTRUM. 11 OSLO NATUR & MIUG BIJLLETIN NR. 17 I 23 I 2