EMNEOVERSIKT - LAVERE GRAD Kode Tittel Sp Und. Adgangsbegrensning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "EMNEOVERSIKT - LAVERE GRAD Kode Tittel Sp Und. Adgangsbegrensning"

Transkript

1 SIDE 451 Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse BACHELOR I SAMFUNNSVITENSKAP MED FORDYPNING I ÅRSSTUDIUM I EMNER I MASTER I INNLEDNING Sosiologi er vitenskapen om mønstrene og prosessene i samfunnslivet. Den handler om hvordan mennesker påvirker hverandre og dermed er med og former de små og store fellesskapene de tilhører. Sosiologiens første lærdom er at ting ikke er slik de synes å være. Det særegne ved sosiologien er at den lar oss se den sosiale verden vi lever i, i et nytt lys. Sosiologer studerer den enkeltes situasjon og utvikling under forskjellige sosiale vilkår, og forholdene innenfor og mellom grupper, organisasjoner, institusjoner og samfunn. Sosiologien undersøker hvordan samfunnet endrer seg i takt med utviklingen i produksjonsliv, teknologi, politikk, og innen en global kultur der mennesker i økende grad krysser kulturelle og geografiske grenser. Formålet med sosiologistudiet er å gjøre studentene kjent med hvordan slike sosiale relasjoner og endringer kan analyseres og undersøkes, og med den kunnskapen om samfunnsforholdene som allerede eksisterer. Det gir en innføring i fellesemner som omfatter sosiologiske teorier og metoder, og det tilbyr spesialisering om viktige forhold i samfunnslivet, f.eks. familie og samliv, produksjon og fordeling av goder og byrder, organisering i et komplekst og teknologisk avansert samfunn, kultur og medier, makt og påvirkning. Studiet består av emneeksamener som kan kombineres til bachelorgrad med fordypning i sosiologi, årsstudium i sosiologi eller emnene kan studeres enkeltvis eller brukes i andre bachelorgrader eller utdanninger. EMNEOVERSIKT - LAVERE GRAD Kode Tittel Sp Und. Adgangsbegrensning SOS1000 Innføring i sosiologi 15 H/V Nei SOS1001 Samfunnsutvikling og samfunnsstruktur 15 V Nei SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode 15 H/V Nei SOS1003 Organisasjon og arbeidsliv 15 H Nei SOS1004 Familie- og barndomssosiologi 15 V Nei SOS1005 Sosial ulikhet og velferd 15 H Nei SOS1006 Mediesosiologi 15 H/V Nei SOS2001 Sosiologisk prosjektoppgave 15 H/V Nei POL2010 Nyheter, samfunn og politikk: 15 H Nei prosjektoppgave SOS1007 Dagsaktuelle tema i sosiologisk lys 7,5 H/V Nei SOS1008 Digital kommunikasjon og organisatoriske 7,5 H Nei utfordringer SOS1009 Organisasjonsutforming og informasjonsteknologi 7,5 H Nei SOS1010 Samarbeid og samarbeidsteknologi 7,5 V Nei SOS1011 Teknologi, kommunikasjon, organisasjon og 7,5 V Nei

2 SIDE 452 Kode Tittel Sp Und. Adgangsbegrensning samfunn SOS1012 Gruppeprosesser, organisasjon og ledelse 7,5 H Nei SOS1013 IT-basert organisasjonsforandring 7,5 H Nei SOS3050 Empirisk forskningsmetode 7,5 H Nei BACHELOR I SAMFUNNSVITENSKAP MED FORDYPNING I Bachelorgraden i samfunnsvitenskap med fordypning i sosiologi er normert til 6 semester og består av emner i sosiologi (82,5 studiepoeng inkludert Ex.fac), frie emner (82,5 studiepoeng)samt Ex.phil og perspektivemnet (15 studiepoeng). Fordypningskravet i en bachelorgrad er 82,5 studiepoeng, de resterende studiepoengene kan bestå av enten fritt valgte emner eller en fordypning i et annet fag. Velger man to fordypninger, er man kvalifisert til å søke opptak på to mastergrader. For en student som starter en bachelorgrad med fordypning i sosiologi om høsten kan studieprogrammet se slik ut. (NB! Modellen er kun et eksempel, det finnes flere ulike kombinasjoner med hensyn til rekkefølge av emnesammensetning): Modell av fordypning i bachelorgraden kan se slik ut: Semester Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) SOS1004 eller SOS1006 eller semester/vår SOS 2001 eller 2. fordypning fordypning SOS1003 eller SOS1005 eller semester/høst SOS 2001 (evt. POL2010) fordypning 4. semester/vår 2. fordypning 2. fordypning 2. fordypning 2. fordypning 3. semester/høst Perspektivemne 2. fordypning 2. fordypning 2. fordypning 2. semester/vår SOS1001 SOS semester/høst Ex.phil Valgemne i rekken SOS , SOS1012, SOS1013, POL 1004-POL1007 og POL1011 SOS1000 (inkl.ex.fac) Studieopplegg Denne tabellen viser anbefalt studieplan/utdanningsplan for en student som følger studieprogrammet bachelor i samfunnsvitenskapelige fag og som har startet med sosiologi som første fordypning. Senere i studieløpet kan studenten velge mellom å avlegge siste del av fordypningen enten høst eller vår. Studenten kan velge om hun vil gjøre ferdig fordypningen i sosiologi før eller etter hun har begynt på 2. fordypning. Bachelor i samfunnsvitenskap med fordypning i sosiologi må inneholde følgende emner: SOS1000, SOS1001, SOS1002, SOS2001 (eller POL2010), ett av emnene SOS1003, - SOS1006, samt et valgfritt emne i sosiologi på enten 7,5 eller 15 studiepoeng. Det er også mulig å velge et av emnene POL samt POL1011, og ST0202 som et valgfritt emne i fordypningen. Studenter som ønsker å gå videre på mastergrad i sosiologi, bør velge emnet ST0202 Statistikk for samfunnsvitere som perspektivemne. Emnene kan taes i vilkårlig rekkefølge, men SOS1000 må tas først ettersom emnet presenterer en rekke begreper som vil bli brukt i det øvrige studiet og inkluderer Ex.fac. Videre anbefaler

3 SIDE 453 vi at SOS 2001 (evt. POL2010) tas etter de andre emnene dersom dette er praktisk mulig for studenten. Studiet kan tas som deltidsstudium etter avtale med fakultetet. Studier i utlandet Det er mulig for studenten å ta et utenlandsopphold i ett til to semester, fortrinnsvis i siste del av studiet. Det er viktig at de emnene studenten tar i utlandet er forhåndsgodkjent av instituttet og fakultetet og passer inn i de øvrige utdanningsplanene til studenten. Fordypning i sosiologi og statsvitenskap Sosiologi og statsvitenskap utfyller hverandre, og er en god kombinasjon for studenter som ønsker to fordypninger i bachelorgraden. Fordi emnet SOS1002 inngår i begge fordypningene, får studenter som velger denne kombinasjonen mulighet til å ta et valgfritt emne på 15 studiepoeng innen enten sosiologi eller statsvitenskap. Videre kan emnene ST0202, SOS1008-SOS1013, POL1003-POL1006 og POL1011 benyttes som valgfrie emner á 7,5 sp i begge fordypningene. Studenter som benytter POL2010 i stedet for SOS2001 som del av fordypningen i sosiologi, må velge et annet emne i POL2000-rekken som del av fordypningen i statsvitenskap så fremt disse to fordypningene skal kombineres. Endring i vurderingsform og i beregning av delkarakterer Vær oppmerksom på at enkelte emner kan ha endret vurderingsform og/eller endret beregning av delkarakterer. Ved evt. gjentak av eksamen må du rette deg etter gjeldende studieplan. ÅRSSTUDIUM I Årsstudium i sosiologi består av emnene SOS1000, SOS1001, SOS1002 og ett av emnene SOS1003-SOS1006. EMNEBESKRIVELSER SOS1000 Innføring i sosiologi Introduction to Sociology Faglærer: Professor Per Morten Schiefloe Obl. aktiviteter: Godkjent øving Anbefalte forkunnskaper: Ingen Forkunnskapskrav: Ingen Læringsmål: Formålet med emnet er å gi studenten en oversikt over sosiologiske begreper og en grunnleggende forståelse av samspillet mellom individ og samfunn. Faglig innhold: Dette emnet skal gi en sosiologisk forståelse av samspillet mellom individ og samfunn. Det omfatter også innsikt i sosialt liv og forholdet mellom mennesker, i uformelle og formelle sammenhenger. Det blir også lagt vekt på å belyse kulturens betydning, både for individer og grupper og på samfunnsnivå. Blant de temaene som tas opp er sosialisering og identitetsdanning, handling og forklaringer av sosial atferd, avvik og sosial kontroll, grupper og gruppeprosesser, familie, sosiale nettverk og sosial ulikhet, sosial endring og stabilitet. Det blir gitt en innføring i aktuell sosiologisk teori innenfor de hovedområdene som tas opp.

4 SIDE 454 Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke i 14 uker i henhold til forelesningsplan. Enkelte uker er avsatt til skrivearbeid. Gruppeundervisning 2 timer pr. uke med veiledning. I emnet skal det leveres en øving og en semesteroppgave. Øvingen kan utføres som gruppearbeid av inntil 4 studenter. Semesteroppgaven er en individuell oppgave. Det vil bli presentert en liste over temaer for øvingen, men den enkelt student kan også forslå tema selv. Forslaget skal godkjennes av emneansvarlig. For semesteroppgaven vil det presenteres en liste over problemstillinger minst tre uker før innleveringsfrist. Det er ikke anledning til selv å foreslå problemstilling. Lengde på semesteroppgaven: 4500 ord (12 sider tekst) Vurderingsform: 4 timers skriftlig prøve og semesteroppgave. Det gis én samlet karakter der de to delene teller likt i vurderingen. Ved stryk eller gjentak av eksamen må begge delvurderinger tas opp. SKRIFTLIG EKSAMEN 4 timer 1/2 OPPGAVE 1/2 Innleveringsfrister: 30. september og 24. februar for øving, 18. november og 5. mai for semesteroppave. SOS1001 Samfunnsutvikling og samfunnsstruktur Social Change and Social Structure Faglærer: NN Obl. aktiviteter: Godkjent øving Anbefalte forkunnskaper: Ingen Forkunnskapskrav: Ingen Læringsmål: Hovedmålsettingen med emnet er å gi studenten en sosiologisk forståelse av det moderne samfunnet, hvordan det er bygget opp og fungerer og hvilke utviklingstendenser vi kan observere. Faglig innhold: Ulike teorier om samfunnsutviklingen blir presentert og forklart. I emnet inngår særtrekk ved dagens norske samfunn, spesielt utviklingstendensene innen familie, yrkesmønster, lagdeling og sosialpolitikk. Dessuten behandles økonomiske og kulturelle globaliseringsprosesser. Temaene sees i lys av aktuell sosiologisk teori. Semesteroppgaver organiseres, veiledes og godkjennes bare i vårsemesteret. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke i 14 uker i henhold til forelesningsplan. Enkelte uker er avsatt til skrivearbeid. Gruppeundervisning 2 timer pr. uke med veiledning. I emnet skal det leveres en øving og en semesteroppgave. Øvingen kan utføres som gruppearbeid av inntil 4 studenter. Semesteroppgaven er en individuell oppgave. Det vil bli presentert en liste over temaer for øvingen, men den enkelt student kan også forslå tema selv. Forslaget skal godkjennes av emneansvarlig. For semesteroppgaven vil det presenteres en liste over problemstillinger minst tre uker før innlvereringsfrist. Det er ikke anledning til selv å foreslå problemstilling. Lengde på semesteroppgaven: 4500 ord (12 sider tekst)

5 SIDE 455 Vurderingsform: 4 timers skriftlig prøve og semesteroppgave. Det gis én samlet karakter der de to delene teller likt i vurderingen. Ved stryk eller gjentak av eksamen må begge delvurderinger tas opp. SKRIFTLIG EKSAMEN 4 timer 1/2 OPPGAVE 1/2 Innleveringsfrister: 24. februar for øving, 5. mai for semesteroppave. SOS1002 Samfunnsvitenskapelig forskningsmetode Research Methods in the Social Sciences Faglærer: Professor Kristen Ringdal Obl. aktiviteter: Godkjent øving Anbefalte forkunnskaper: Ingen Forkunnskapskrav: Ingen Læringsmål: Formålet med emnet er å gi studenten en grunnleggende innsikt i anvendelse av ulike samfunnsvitenskapelige forskningsmetoder. Faglig innhold: Dette emnet gir en innføring i den grunnleggende metodelæren for samfunnsvitenskap. De viktigste framgangsmåter for innsamling (f.eks survey, intervjuing, observasjon, offentlig tilgjengelig kilder) og analyse (f.eks tabeller, korrelasjon, regresjon og kvalitativ beskrivelse) av forskningsmateriale, blir gjennomgått. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke i 14 uker, gruppeundervisning 2 timer pr. uke, øvinger i datalab, veiledning av semesteroppgaver. I emnet skal det leveres en øving og en semesteroppgave. Øvingen bør være på inntil 25 sider, Times Roman 12. Den kan leveres som en gruppebesvarelse av inntil 4 studenter. Semesteroppgaven bør være på inntil 12 sider, Times Roman 12, linjeavstand 1,5. Semesteroppgaven er en individuell oppgave. Studentene kan selv foreslå tema for øvingen (forslaget må godkjennes av emneansvarlig), mens temaene for semesteroppgaven blir bestemt av faglærer. Læringsformer og aktiviteter: Vurderingsform: 4 timers skriftlig prøve og semesteroppgave. Det gis én samlet karakter der de to delene teller likt i vurderingen. Ved stryk eller gjentak av eksamen må begge delvurderinger tas opp. Vurderingsform: SKRIFTLIG EKSAMEN 4 timer 1/2 OPPGAVE 1/2 Innleveringsfrister: 30. september og 24. februar for øving, 18. november og 5. mai for semesteroppave.

6 SIDE 456 SOS1003 Organisasjon og arbeidsliv Organisation and Working Life Faglærer: Professor Per Morten Schiefloe Obl. aktiviteter: Godkjent øving Anbefalte forkunnskaper: Ingen Forkunnskapskrav: Ingen Læringsmål: Formålet med dette emnet er å gi en grunnleggende innføring i arbeids- og organisasjonssosiologi, gjennom presentasjon og gjennomgang av sentrale teorier og tilnærmingsmåter. Faglig innhold: Emnet gir en innføring i sosiologiske teorier om organisasjon, arbeid, arbeidsmiljø og arbeidsmarkedsforhold. Fagstoffet blir drøftet og illustrert gjennom eksempler både fra privat og offentlig virksomhet, med særlig vekt på tidsaktuelle endringer og utviklingstrekk. Semesteroppgaver organiseres, veiledes og godkjennes bare i høstsemesteret. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke i 14 uker i henhold til forelesningsplan. Enkelte uker er avsatt til skrivearbeid. Gruppeundervisning 2 timer pr. uke med veiledning. I emnet skal det leveres en øving og en semesteroppgave. Øvingen kan utføres som gruppearbeid av inntil 4 studenter. Semesteroppgaven er en individuell oppgave. Det vil bli presentert en liste over temaer for øvingen, men den enkelt student kan også forslå tema selv. Forslaget skal godkjennes av emneansvarlig. For semesteroppgaven vil det presenteres en liste over problemstillinger minst tre uker før innlvereringsfrist. Det er ikke anledning til selv å foreslå problemstilling. Lengde på semesteroppgaven: 4500 ord (12 sider tekst) Vurderingsform: 4 timers skriftlig prøve og semesteroppgave. Det gis én samlet karakter der de to delene teller likt i vurderingen. Ved stryk eller gjentak av eksamen må begge delvurderinger tas opp. SKRIFTLIG EKSAMEN 4 timer 1/2 OPPGAVE 1/2 Innleveringsfrister: 30. september for øving, 18. november for semesteroppgave. SOS1004 Familie- og barndomssosologi Sociology of Family and Childhood Faglærer: Professor Kari Moxnes Karakter: Bokstavkarakterr Obl. aktiviteter: Godkjent øving Anbefalte forkunnskaper: Ingen Forkunnskapskrav: Ingen

7 SIDE 457 Læringsmål: Gi studenten oversikt over sentrale sosiologiske perspektiver og begreper på området familie; barn og foreldreskap og erfaring med å bruke disse i behandlingen av aktuelle empiriske spørsmål innen området. Faglig innhold: Emnet gir en innføring i sosiologiske teorier og familiers utvikling og virkemåte. Forståelsen av barndom er sentralt. Det vil bli lagt vekt på å beskrive sammensetning, funksjoner og relasjoner i familier, og samspillet mellom familier og barns levevilkår. Endringer i forholdet mellom familier, barn og det øvrige samfunnet vil belyses med utgangspunkt i nyere norsk og internasjonal forskning. Semesteroppgaver veiledes og godkjennes bare i vårsemesteret. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke i 14 uker i henhold til forelesningsplan. Enkelte uker er avsatt til skrivearbeid. Gruppeundervisning 2 timer pr. uke med veiledning. I emnet skal det leveres en øving og en semesteroppgave. Øvingen kan utføres som gruppearbeid av inntil 4 studenter. Semesteroppgaven er en individuell oppgave. Det vil bli presentert en liste over temaer for øvingen, men den enkelt student kan også forslå tema selv. Forslaget skal godkjennes av emneansvarlig. For semesteroppgaven vil det presenteres en liste over problemstillinger minst tre uker før innlvereringsfrist. Det er ikke anledning til selv å foreslå problemstilling. Lengde på semesteroppgaven: 4500 ord (12 sider tekst) Vurderingsform: 4 timers skriftlig prøve og semesteroppgave. Det gis én samlet karakter der de to delene teller likt i vurderingen. Ved stryk eller gjentak av eksamen må begge delvurderinger tas opp. SKRIFTLIG EKSAMEN 4 timer 1/2 OPPGAVE 1/2 Innleveringsfrister: 24. februar for øving, 5. mai for semesteroppave. SOS1005 Sosial ulikhet og velferd Social Inequality and Welfare Faglærer: Professor Bjørn Hvinden Obl. aktiviteter: Godkjent øving Anbefalte forkunnskaper: Ingen Forkunnskapskrav: Ingen Læringsmål: Gi deltakeren oversikt over sentrale sosiologiske perspektiver og begreper på området sosial ulikhet og velferd, og erfaring med å bruke disse i behandling av aktuelle empiriske spørsmål innen området. Faglig innhold: Emnet gir en innføring i sosiologiske teorier om sosial ulikhet og lagdeling, herunder fordelingen av levekår, sosial mobilitet, sosial marginalisering og hvordan offentlig politikk påvirker disse forholdene. Utdanningsinstitusjonen har en nøkkelrolle i denne sammenhengen. Semesteroppgaver vurderes og godkjennes bare i høstsemestret.

8 SIDE 458 Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke i 14 uker i henhold til forelesningsplan. Enkelte uker er avsatt til skrivearbeid. Gruppeundervisning 2 timer pr. uke med veiledning. I emnet skal det leveres en øving og en semesteroppgave. Øvingen kan utføres som gruppearbeid av inntil 4 studenter. Semesteroppgaven er en individuell oppgave. Det vil bli presentert en liste over temaer for øvingen, men den enkelt student kan også forslå tema selv. Forslaget skal godkjennes av emneansvarlig. For semesteroppgaven vil det presenteres en liste over problemstillinger minst tre uker før innlvereringsfrist. Det er ikke anledning til selv å foreslå problemstilling. Lengde på semesteroppgaven: 4500 ord (12 sider tekst) Vurderingsform: 4 timers skriftlig prøve og semesteroppgave. Det gis én samlet karakter der de to delene teller likt i vurderingen. Ved stryk eller gjentak av eksamen må begge delvurderinger tas opp. SKRIFTLIG EKSAMEN 4 timer 1/2 OPPGAVE 1/2 Innleveringsfrister: 30. september for øving, 18. november for semesteroppave. SOS1006 Mediesosiologi Media Sociology Faglærer: Stipendiat Hanne Merete Hestvik Obl. aktiviteter: Godkjent øving Anbefalte forkunnskaper: Ingen Forkunnskapskrav: Ingen Læringsmål: Formålet med dette emnet er å gi en grunnleggende innføring i og en forståelse av sentrale teorier innenfor mediesosiologien. Emnet skal gi kjennskap til ulike sosiologiske tilnærmingsmåter for å studere medienes rolle i samfunnet, blant annet gjennom å knytte aktuelle mediehendelser til teorier. Faglig innhold: Emnet gir en innføring i studiet av medier og massekommunikasjon fra en sosiologisk synsvinkel, med særlig vekt på medienes organisering/struktur og samspillet mellom medier og samfunn. Presse og kringkasting er medier som står sentralt i denne sammenhengen. Semesteroppgaver organiseres, veiledes og godkjennes bare i vårsemesteret. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 4 timer pr. uke i 14 uker i henhold til forelesningsplan. Enkelte uker er avsatt til skrivearbeid. Gruppeundervisning 2 timer pr. uke med veiledning. I emnet skal det leveres en øving og en semesteroppgave. Øvingen kan utføres som gruppearbeid av inntil 4 studenter. Semesteroppgaven er en individuell oppgave. Det vil bli presentert en liste over temaer for øvingen, men den enkelt student kan også forslå tema selv. Forslaget skal godkjennes av emneansvarlig. For semesteroppgaven vil det presenteres en liste over problemstillinger minst tre uker før innlvereringsfrist. Det er ikke anledning til selv å foreslå problemstilling. Lengde på semesteroppgaven: 4500 ord (12 sider tekst)

9 SIDE 459 Vurderingsform: 4 timers skriftlig prøve og semesteroppgave. Det gis én samlet karakter der de to delene teller likt i vurderingen. Ved stryk eller gjentak av eksamen må begge delvurderinger tas opp. SKRIFTLIG EKSAMEN 4 timer 1/2 OPPGAVE 1/2 Innleveringsfrister: 24. februar for øving, 5. mai for semesteroppave. SOS1007 Dagsaktuelle tema i sosiologisk lys Current Issues in a Sociological Perspective Faglærer: Professor Kari Moxnes Undervisning: 7.50 SP Obl. aktiviteter: Godkjent øving Anbefalte forkunnskaper: Ingen Forkunnskapskrav: Ingen Læringsmål: Formålet med emnet er å lære studenten å tenke sosiologisk. Med utgangspunkt i ulike aktuelle tema trenes studenten i å skille mellom hverdagsforståelse og sosiologisk forståelse og gis en grunnleggende forståelse av samspillet mellom individ og samfunn. Faglig innhold: Emnet tar opp aktuelle hendinger og utviklingslinjer i politikk og samfunnsliv og belyser det som skjer med grunnlag i forskning og faglitteratur. Både norske og internasjonale forhold vil bli tatt opp. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 2 timer pr. uke i 14 uker, gruppeøvinger 2 timer pr. uke. I emnet skal det leveres en øving og en semesteroppgave. Format og lengde på disse vil opplyses av emneansvarlig. Vurderingsform: OPPGAVE 1/1 Innleveringsfrister: 7. oktober og 3. mars for øving, 25. november og 12. mai for semesteroppgave. SOS1008 Digital kommunikasjon og organisatoriske utfordringer Digital Communication and Organizational Challenges Faglærer: Førsteamanuensis II Per R Stokke Undervisning: 7.50 SP Obl. aktiviteter: Øving Anbefalte forkunnskaper: Ingen. Læringsmål: Emnet skal gi forståelse for muligheter og begrensninger som komplekse organisasjoner står overfor når de skal ta i bruk og forholde seg til digitalt baserte kommunika-

10 SIDE 460 sjonsmedier, internt i organisasjoner, så vel som i forhold til partnere, leverandører, kunder og konkurrenter. Faglig innhold: Den stadig akselererende utviklingen innen vitenskap og teknologi, spesielt innen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT), er en konstant utfordring for tradisjonell industri og næringsliv, og betinger nye og fremtidige organisasjonsformer som kan være svært forskjellige fra de vi kjenner i dag. Målet er å bidra til en større bevissthet om de organisatoriske konsekvensene av denne utviklingen, og å eksponere studentene for slike organisatoriske utfordringer i praksis. Det fokuserer samtidig på potensialet for nyskapning, innovasjon og verdiskaping i forlengelsen av denne utviklingen. Det blir lagt vekt på utstrakt anvendelse av IKT i undervisningen. Kurset blir dermed i seg selv et eksempel på den utviklingen som beskrives. Kurset er utformet slik at det kan følges online som fjernundervisning samtidig med at det undervises på NTNU. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 2 timer hver uke. Øving og semesteroppgave. Øvingen må bestås for å kunne ta eksamensoppgave. Undervisningen er felles for studenter fra siv.ing.- og samfunnsvitenskap. Kurset tar utgangspunkt i tradisjonell klasseromsundervisning, men er bygd opp omkring en serie nasjonale og internasjonale gjesteforelesere som deltar via "live" videokonferanse til klasserommet med samtidig direkte "Web Cast" over Internet via kursweben. Kurset er, som et suplement til klasseromsundervisningen, fullstendig webbasert og anvender IKT i utstrakt grad. Alt studiemateriale, inklusive litteratur og videoopptak av alle forelesninger er tilgjengelige på kursweben enten som digitale nedlastbare filer, eller som "streaming" video og inngår dermed i pensum. Deler av kurset kan følges som fjernundervisning, etter behov og ønske. Kursdeltakelse betinger hardware/software for streaming video, og tilgang til LAN/WAN og/eller eksternt bredbånd som kan streame video. Vurderingsform: Semesteroppgave OPPGAVE 100/100 Innleveringsfrist 23. september for øving, 25. november for semesteroppgave. SOS1009 Organisasjonsutforming og informasjonsteknologi Organizational Design and Information Technology Faglærer: Professor II Lars Groth Koordinator: Professor II Lars Groth Undervisning: 7.50 SP Obl. aktiviteter: Semesteroppgave eller øvinger Anbefalte forkunnskaper: Kurset vil passe for siv.ing-studenter med interesse for organisasjonsspørsmål, studenter i informatikk og samfunnsfaglige studenter. Anbefalt forkunnskapskrav for siv.ing-studenter: Elementær kunnskap om hovedretningene i organisasjonsteorien (minimum Teknologiledelse 1). Læringsmål: Formålet med kurset er å gi en grunnleggende forståelse av de muligheter og begrensninger informasjonsteknologien gir når det gjelder design (utforming og tilrettelegging) av ulike typer organisasjoner innenfor industri, tjenesteproduksjon og forvaltning.

11 SIDE 461 Faglig innhold: 1) Kritiske faktorer og valg i design av organisasjoner, 2) Menneskelige begrensninger i organisering av arbeid, 3) Organisasjonsdesign og teknologi i historisk perspektiv, 4) Nye retninger i organisasjonsutvikling og organisasjonsutforming, og 5) Informasjonsteknologiens bidrag - sterke og svake sider. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger og øvinger. Semesteroppgave eller øvinger er obligatorisk. Vurderingsform: SKRIFTLIG EKSAMEN 4 timer 100/100 SOS1010 Samarbeid og samarbeidsteknologi Cooperation and Cooperation Technologies Faglærer: Forsker Sjur Larsen Koordinator: Førsteamanuensis Per Einar Weiseth Undervisning: 7.50 SP Obl. aktiviteter: Øving Anbefalte forkunnskaper: Ingen. Læringsmål: Formålet med emnet er å gi innsikt i muligheter, suksessfaktorer og begrensninger ved bruk av ulike former for samarbeidsteknologier i organisasjoner. Faglig innhold: Emnet gir en oversikt over ulike typer samarbeid og samarbeidssituasjoner, typer samarbeidsteknologier og eksempler på bruk fra industrien, samt en innføring i teorier om hvordan man bør gå fram for å lykkes med samarbeidsteknologi i samlokaliserte og virtuelle team. Samarbeidsteknologi er IKT som støtter samarbeid, for eksempel digitale prosjektrom, instant messaging og nettmøter. Emnet gir trening i bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologier som kan brukes til å understøtte ulike oppgaver, som prosjektarbeid, generell koordinering, planlegging, beslutninger, konseptutvikling og brainstorming. Kursmateriell: Bok og kompendium. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, øvingsoppgave med rapportering og karaktertellende semesteroppgave. Innleveringsfrister opplyses ved semesterstart. Vurderingsform: 4 timers skriftlig prøve og semesteroppgave. Det gis én samlet karakter der de to delene teller likt i vurderingen. Ved stryk eller gjentak av eksamen må begge delvurderinger tas opp. SKRIFTLIG EKSAMEN 4 timer 50/100 OPPGAVE 50/100 Opplyses ved semesterstart

12 SIDE 462 SOS1011 Teknologi, kommunikasjon, organisasjon og samfunn Technology, Communication, Organization and Society Faglærer: Professor Per Morten Schiefloe Koordinator: Professor Per Morten Schiefloe Undervisning: 7.50 SP Obl. aktiviteter: Semesteroppgave eller øvinger Anbefalte forkunnskaper: Ingen. Læringsmål: Emnet skal gi en grunnleggende innsikt i samspillet mellom informasjons- og kommunikasjonsteknologi, samfunnsendring, økonomi og organisasjonsutvikling. Faglig innhold: Emnet tar for seg sentrale trekk ved den kommunikasjons- og informasjonsteknologiske utviklingen og sammenhengen mellom dette og forandringer i betingelsene for økonomisk aktivitet, slik som globalisering og nye distribusjonsformer. Det drøftes videre hvordan denne utviklingen virker inn når det gjelder organisasjon og arbeid, både på organisasjonsnivå og for de enkelte arbeidstakere. I tillegg drøftes mulige samfunnsmessige konsekvenser. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, øvinger, obligatorisk semesteroppgave eller øvinger. I undervisningen blir det lagt vekt på tett samspill mellom teoretisk forståelse og praktisk anvendelse. Vurderingsform: 4 timers skriftlig eksamen. SKRIFTLIG EKSAMEN 4 timer 100/100 SOS1012 Gruppeprosesser, organisasjon og ledelse Group Processes, Organization and Leadership Faglærer: Professor Morten Levin Koordinator: Professor Morten Levin Undervisning: 7.50 SP Obl. aktiviteter: Øvinger Anbefalte forkunnskaper: Ingen Forkunnskapskrav: Ingen Læringsmål: Emnet skal gi teoretisk innsikt i organisasjon og ledelse samt praktisk erfaring og innsikt i gruppedynamiske forhold med sikte på å gi studenten en faglig basis for å jobbe effektivt i grupper. Faglig innhold: Emnet vil gi en grunnleggende innsikt i gruppeprosesser og organisasjonsteori med vekt på flerperspektivanalyse. Den siste delen av emnet skal formidle innsikt i sentrale sider ved ledelse i moderne virksomheter.

13 SIDE 463 Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger, 3 timer pr. uke, øvinger 2 timer pr. uke. Vurderingsform: OPPGAVE 1/1 SOS1013 IT-basert organisasjonsforandring IT-based Organizational Development Faglærer: Professor II Nils Arne Bakke Koordinator: Professor II Nils Arne Bakke Undervisning: 7.50 SP Obl. aktiviteter: Prosjektoppgave Anbefalte forkunnskaper: Emnet anbefales for studenter som er i ferd med å velge spesialiseringsretning og/eller tema for masteroppgave. Emnet er ikke egnet for første eller andre års studenter. Det er en fordel men ingen forutsetning om studentene har visse forkunnskaper innenfor IT-systemutvikling og prosjektstyring. Læringsmål: Studentene skal utvikle en grunnleggende innsikt i kritiske suksessfaktorer ved innføring av store IT-systemer. Studentene skal tilegne seg hovedelementene i moderne planleggingsteori og hvordan disse kan anvendes i IT-prosjektstyring og som hjelpemiddel for ITbasert organisasjonsutvikling. Studentene vil også bli gjort kjent med et utvalg av moderne planleggingsteorier og verktøy med særlig relevans for IT-prosjekter. Undervisningen vil i stor grad være basert på case-studier. Øvingene tar sikte på å lære studentene å analysere og veie fordeler og ulemper ved ulike planleggingsmetoder i ulike kontekster. Faglig innhold: Utvikling og innføring av store IT-løsninger har økende betydning for kvaliteten på organisasjoners produkter og tjenester og kan ha stor innvirkning på deres konkurransekraft i markedet. Gjennomføringen av slike prosjekter er ofte komplisert og innebærer stor risiko teknisk, økonomisk og kommersielt. Slike prosjekter har også potensielt stor innvirkning på organisatoriske endringsprosesser og bidrar til å endre interne og eksterne samarbeids- og kommunikasjonsmønstre. Kurset belyser - analytisk og empirisk - en rekke tema knyttet til slike omstillingsprosesser inkludert: Metoder for prosjektstyring og prosjektledelse i slike prosjekter, resultater av slike prosjekter i forhold til ansvars- og maktforskyvninger, brukermedvirkning og sentralisering/ desentralisering. Kursmateriell: Bestemmes ved semesterstart. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger og seminarer. Obligatorisk prosjektoppgave, som må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen. Også eksamen er prosjektbasert og strekker seg over 2 uker, med mulighet for gruppebesvarelser. Vurderingsform: OPPGAVE 100/100 Opplyses av emneansvarlig.

14 SIDE 464 SOS2001 Sosiologisk prosjektoppgave Sociological Project Paper Faglærer: Professor Bjørn Hvinden Obl. aktiviteter: Alle kurs som organiseres i forbindelse med emnet er obligatoriske. Anbefalte forkunnskaper: Det er ønskelig med en viss kjennskap til sosiologisk teori og metode. Hvis det er praktisk mulig, bør SOS 2001 tas etter SOS1000, SOS1001, SOS1002 og ett av emnene blant SOS1003-SOS1006. Forkunnskapskrav: Ingen Læringsmål: Formålet med emnet er å gi studenten en forståelse av hvordan teori og empiri knyttes sammen i sosiologiske forskningsarbeider. Faglig innhold: Det organiseres et felles opplegg for arbeidet med prosjektoppgavene, hvor studentene får velge et sosiologisk tema eller spørsmål som skal presiseres, drøftes og belyses i den enkeltes oppgave. Det blir gitt veiledning i forbindelse med arbeidet med prosjektoppgavene. Valg av tema eller spørsmål skal godkjennes av veileder. Litteraturen for dette emnet består av et obligatorisk pensum på ca. 300 sider og et selvvalgt pensum på ca. 400 sider innen et bestemt temaområde i sosiologien. Forslaget til selvvalgt pensum skal godkjennes av veileder, og leveres til instituttet sammen med prosjektoppgaven. Prosjektoppgaven bør være av størrelsesorden maskinskrevne sider (ca ord). Oppgaven kan etter avtale med veileder utføres som et gruppearbeid av to eller tre studenter, men det skal da være mulig å skille ut de delene som den enkelte er ansvarlig for. Ved gruppearbeid må omfanget av oppgaven være noe større. Læringsformer og aktiviteter: Gruppeundervisning 2 timer pr. uke i 14 uker. Intensivkurs i intervjuteknikk, 1 uke. Intensivkurs i litteratursøking, 2 dager, SPSS (1 dag) og NESSTAR (1 dag). Veiledning. Vurderingsform: Prosjektoppgave og muntlig eksamen. Muntlig eksamen kan brukes til å justere karakteren med inntil ett trinn. Den muntlige eksamen omfatter både prosjektoppgaven, det selvvalgte pensum og fellespensum. OPPGAVE 1/1 Prosjektoppgaven skal leveres 25. november/ 12. mai. OVERGANGSORDNINGER FOR FORDYPNING I Du har allerede tatt Du må ta SVSOS105 SOS1001, SOS1002, ett av emnene SOS , SOS 2001 (eller POL 2010), og ett valgfritt emne i sosiologi på 7,5 eller 15 sp (eller ett av POL 1003-POL1007, POL 1011, ST0202)

15 SIDE 465 Du har allerede tatt Du må ta SVSOS106 SOS1000, SOS1002, ett av emnene SOS , SOS 2001 (eller POL 2010), og ett valgfritt emne i sosiologi på 7,5 eller 15 sp (eller ett av POL 1003-POL1007, POL 1011, ST0202) SVSOS107 SOS1000, SOS1001, ett av emnene SOS , SOS2001 (eller POL 2010), og ett valgfritt emne i sosiologi på 7,5 eller 15 sp (eller ett av POL 1003-POL1007, POL 1011, ST0202) Ett av emnene SOS1000, SOS1001, SOS1002, SOS2001 (eller POL SVSOS 120,121, 122, ), og ett valgfritt emne i sosiologi på 7,5 eller 15 sp (eller ett av POL 1003-POL1007, POL 1011, ST0202). SVSOS105, SVSOS106 SOS1002, ett av emnene SOS , SOS2001 (eller POL 2010), og ett valgfritt emne i sosiologi på 7,5 eller 15 sp (eller ett av POL 1003-POL1007, POL 1011, ST0202) SVSOS105, SVSOS107 SOS1001, ett av emnene SOS , SOS2001 (eller POL 2010), og ett valgfritt emne i sosiologi på 7,5 eller 15 sp (eller ett av POL 1003-POL1007, POL 1011, ST0202) SVSOS105 og ett av emnene SOS1001, SOS1002, SOS2001 (eller POL 2010), og ett SVSOS120, 121, 122, 123 valgfritt emne i sosiologi på 7,5 eller 15 sp (eller ett av POL 1003-POL1007, POL 1011, ST0202) SVSOS106, SVSOS107 SOS1000, ett av emnene SOS , SOS2001 (eller POL 2010), og ett valgfritt emne i sosiologi på 7,5 eller 15 sp (eller ett av POL 1003-POL1007, POL 1011, ST0202). SV SOS 106 og ett av emnene SOS1000, SOS1002, SOS2001, og ett valgfritt emne i SV SOS 120, 121, 122, 123 sosiologi på 7,5 eller 15 sp. SV SOS 107 og ett av emnene SOS1000, SOS1001, SOS2001 (eller POL 2010), og ett SV SOS 120, 121, 122, 123 valgfritt emne i sosiologi på 7,5 eller 15 sp (eller ett av POL 1003-POL1007, POL 1011, ST0202) SVSOS105, SVSOS106, Ett av emnene SOS , SOS2001, og ett valgfritt SVSOS107 emne i sosiologi på 7,5 eller 15 sp. SVSOS105, SVSOS106, SOS1002, SOS2001 (eller POL 2010), og ett valgfritt Ett av emnene SVSOS120, emne i sosiologi på 7,5 eller 15 sp (eller ett av POL , 122, 123 POL1007, POL 1011, ST0202) SVSOS105, SVSOS107, SOS1001, SOS2001 (POL 2010), og ett valgfritt emne i Ett av emnene SVSOS120, sosiologi på 7,5 eller 15 sp (eller ett av POL , 122, 123 POL1007, POL 1011, ST0202) SVSOS106, SVSOS107, SOS1000, SOS2001 (POL 2010), og ett valgfritt emne i Ett av emnene SV SOS 120, sosiologi på 7,5 eller 15 sp (eller ett av POL , 122, 123 POL1007, POL 1011, ST0202) SV SOS 105, SV SOS 106, SOS2001 (eller POL 2010), og ett valgfritt emne i sosiologi på 7,5 eller 15 sp (eller ett av POL 1003-POL1007, POL SV SOS 107, ett av emnene SV SOS 120, 121, 122, , ST0202) SVSOS105, SVSOS106, Ett av emnene SOS , ett valgfritt emne i sosiologi på 7,5 eller 15 sp (eller ett av POL 1003-POL1007, SVSOS107, SVSOS203 POL 1011, ST0202) S SOS105, SVSOS106, Ett av emnene SOS , SOS2001 (eller Pol 2010). SVSOS107, SVSOS202 SVSOS105, SVSOS106, SOS2001 eller POL 2010

16 SIDE 466 Du har allerede tatt SVSOS107, ett av emnene SVSOS120, 121, 122, 123 og SV SOS 202 SVSOS105-SV SOS107, ett av emnene SVSOS og SVSOS203 Du må ta Ett valgfritt emne i sosiologi på 7,5 eller 15 sp (eller ett av POL 1003-POL1007, POL 1011, ST0202) OVERLAPP SVSOS 105 SOS studiepoeng SVSOS106 SOS studiepoeng SVSOS107 SOS studiepoeng SVSOS107 SOS6003 7,5 studiepoeng SVSOS120 SOS studiepoeng SVSOS121 SOS studiepoeng SVSOS122 SOS studiepoeng SVSOS123 SOS studiepoeng SVSOS150 SOS1008 7,5 studiepoeng SVSOS151 SOS1009 7,5 studiepoeng SVSOS152 SOS1010 7,5 studiepoeng SVSOS153 SOS1011 7,5 studiepoeng SVSOS203 SOS studiepoeng SOS3050 SOS1002 7,5 studiepoeng SOS3280 SOS1002 7,5 studiepoeng SOS3050 SOS3280 7,5 studiepoeng TIØ4310 SOS1012 7,5 studiepoeng SOS6003 SOS studiepoeng MASTER I INNLEDNING Mastergradsstudiet tar sikte på å gi en videregående utdannelse innenfor sosiologien som kunnskapsområde og i samfunnsvitenskapelig arbeidsmåte. Det skal gi studentene en allsidig innføring i ulike sosiologiske tilnærmingsmåter, teorier, emner og metoder. Det skal oppøve studentene til å utføre vitenskapelig utrednings- og forskningsarbeid og gi studentene innsikt og trening i anvendelse av sosiologisk kunnskap i praktiske sosiale problemer og arbeidsoppgaver. Studiet utvikler yrkeskompetanser som blant annet er innrettet mot: planleggings- og utredningsarbeid innen den offentlige forvaltning og det private næringsliv formidlingsoppgaver i massemedia og andre informasjonsorganer forskningsarbeid arbeid i internasjonale organisasjoner arbeid i interesseorganisasjoner undervisningsoppgaver i videregående skole, høgskoler og universitet. ledelse i offentlig og privat sektor OPPTAKSKRAV Opptak til master i sosiologi ved NTNU forutsetter bachelor med fordypning i sosiologi, eller tilsvarende eller bachelor i samfunnskunnskap med fordypning i sosiologi. Det er ikke krav til

17 SIDE 467 avlagt eksamen i ST0202 Statistikk for samfunnsvitere, men studenter anbefales å ta dette emnet. STUDIETS OPPBYGGING Master i sosiologi består av: En felles del som omfatter de tre obligatoriske emnene SOS3001, SOS3002 og SOS3003. En spesialiseringsdel som består av: to eller tre valgfrie emner på til sammen 30/45 studiepoeng fra serien SOS3501 SOS3509 eller evt. ett emne fra senter for barneforskning (gitt at det ikke overlapper med emne i sosiologi). Emnene i rekken SOS1008-SOS1013 kan benyttes som erstatning for valgfrie spesialområdeemner i mastergraden. Hvert av emnene er på 7,5 sp, to av emnene vil derfor kunne erstatte ett spesialområdeemne, fire av emnene vil kunne erstatte to spesialområdeemner, seks av emnene vil kunne erstatte tre spesialområdeemner. SOS3900 Masteroppgave i sosiologi eller SOS3901 Masteroppgave i sosiologi, som begge består av masteroppgaven og obligatorisk deltakelse i et masteroppgaveseminar. Masteroppgaven SOS3900 har et omfang på 45 poeng. Masteroppgave SOS3901 er på 30 poeng og innleveres med tidsfrist i siste semester. Alle andre eksamener i mastergraden må være avlagt før en starter på oppgaven. Mastergraden utgjør i alt 120 studiepoeng som tilsvarer to års normert studietid. Modell av mastergraden kan se slik ut: Semester Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5 sp) Emne (7,5) 4. semester/vår SOS3900 el. SOS semester/høst SOS3503, SOS3505, SOS3507, SOS3508 e. SOS3509 SOS3503, SOS3505, SOS3507, SOS 3508, SOS3509 el. SOS semester/vår SOS3001 SOS3003 el. SOS3501, SOS3502, SOS3504, SOS semester/høst SOS3002 SOS3003 el. SOS3503,SOS3505, SOS3507, SOS3508, SOS3509 Studier i utlandet Det er mulig for studenten å ta et utenlandsopphold i ett til to semester, fortrinnsvis i forbindelse med de valgfrie spesialområdeemnene. Det er viktig at de emnene studenten tar i utlandet er forhåndsgodkjent og passer inn i de øvrige utdanningsplanene til studenten.

18 SIDE 468 Endring i vurderingsform og i beregning av delkarakterer Vær oppmerksom på at enkelte emner kan ha endret vurderingsform og/eller endret beregning av delkarakterer. Ved evt. gjentak av eksamen må du rette deg etter gjeldende studieplan. EMNEOVERSIKT Obligatoriske emner: Kode Tittel Sp Und. Adgangsbegrensning SOS3001 Sosiologisk teori I 15 V Nei SOS3002 Sosiologisk analyse 15 H Nei SOS3003 Anvendt statistisk dataanalyse i 15 H/V Nei samfunnsvitenskap SOS3900 Masteroppgave i sosiologi 45 H/V Ja SOS3901 Masteroppgave i sosiologi 30 H/V Ja Valgfrie spesialområder: Kode Tittel Sp Und. Adgangsbegrensning SOS3501* Arbeid og organisasjon 15 H/V Nei SOS3502* Bygdesosiologi og regionalpolitikk 15 V Nei SOS3503* Kultur og mediesosiologi 15 H Nei SOS3504* Velferd, ulikhet og integrering 15 H/V Nei SOS3505* Familie- og barndomssosiologi 15 H Nei SOS3506* Sosiologisk teori II** 15 V Nei SOS3507* Avansert samfunnsvitenskapelig 15 H Nei forskningsmetode SOS3508* Ressursforvaltning: Institusjoner og 15 H Nei institusjonelt design SOS3509 Etikk, samfunn og medisinsk teknologi 15 H Nei SOS1008*** Digital kommunikasjon og 7,5 H Nei organisatoriske utfordringer SOS1009*** Organisasjonsutforming og informasjonsteknologi 7,5 H Nei SOS1010*** Samarbeid og samarbeidsteknologi 7,5 V Nei SOS1011*** Teknologi, kommunikasjon, 7,5 V Nei organisasjon og samfunn SOS1012*** Gruppeprosesser, organisasjon og 7,5 H Nei ledelse SOS1013*** IT-basert organisasjonsforandring 7,5 H Nei * Dersom det melder seg færre enn 4 studenter til et planlagt emne i serien SOS3501 SOS3509 eller SOS1008-SOS1013 kan emnet bli avlyst. Eksamen vil normalt bare bli avholdt i de semestre det undervises i de enkelte emner. ** Sosiologisk teori II gis som et kompletterende tilbud til sosiologisk teori I. Emnene anbefales avlagt i samme semester. ***Det garanteres ikke for kollisjonsfrihet i timeplanleggingen mellom emnegruppen SOS1008-SOS1013 og ordinære emner på masterstudiet.

19 SIDE 469 OPPTAKSKRAV TIL DE ENKELTE EMNER Alle studenter som tilfredsstiller forkunnskapskravene til de enkelte emner kan avlegge eksamen i disse selv om de ikke er mastergradsstudenter i sosiologi, med unntak av emnene SOS3900 og SOS3901 som er forbeholdt mastergradsstudenter i sosiologi. I kursbeskrivelsen nedenfor er forkunnskapskravene spesifisert som avlagte emneeksamener i sosiologi. Opptak på grunnlag av grunnfag, mellomfag, fordypning, bachelorgrad og emner fra andre fag, som gir tilsvarende faglige forutsetninger, vil bli vurdert i hvert enkelt tilfelle. Det må da i god tid søkes om dette til fakultetet. I tillegg er følgende emner fra master i statsvitenskap godkjent som valgfrie spesialområdeemner i sosiologi: POL 3501: Politisk adferd og offentlig opinion. POL 3503: Internasjonal politisk økonomi POL 3509: Medie- og symbolmakt i opinionsformingen EMNEBESKRIVELSER SOS3001 Sosiologisk teori I Sociological Theory I Faglærer: Førsteamanuensis Peter Sohlberg Obl. aktiviteter: En obligatorisk gruppeøving Anbefalte forkunnskaper: Se forkunsskapskrav Forkunnskapskrav: 82,5 poengs fordypning i sosiologi eller tilsvarende. Læringsmål: Har som mål å gi studentene en oversikt over, fordypning i og eksemplifisering i bruk av klassiske og moderne teoretikere, samt å presentere en vitenskapsteoretisk referanseramme for sosiologisk teori. Faglig innhold: Emnet behandler hovedretninger innen nyere sosiologisk teori, og emner fra klassisk teori som den nyere teorien særlig refererer til. I nær tilknytning til dette drøftes nyere teoretiske diskusjoner/debatter og spørsmål som disse teoriene aktualiserer. Semesteroppgaven skal være en selvstendig behandling av et tema som tas opp i undervisningen i emnet, og kan ha et omfang på 10 til 15 sider, eller ord. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger og seminarer 4 timer pr. uke i 14 uker. Vurderingsform: 6 timers skriftlig prøve og semesteroppgave. Det gis én samlet karakter der de to delene teller likt i vurderingen. Ved stryk eller gjentak av eksamen må begge delvurderinger tas opp. SKRIFTLIG EKSAMEN 6 timer 1/2 OPPGAVE 1/2 Semesteroppgaven skal leveres 5. mai.

20 SIDE 470 SOS3002 Sosiologisk analyse Sociological Analysis Faglærer: Professor Bjørn Hvinden, Professor Kari Moxnes, Professor Ann Rudinow Sætnan Koordinator: Professor Willy Martin Martinussen Karakter: Bestått/Ikke bestått Obl. aktiviteter: Obligatorisk deltakelse i undervisning Anbefalte forkunnskaper: Se forkunnskapskrav Forkunnskapskrav: SOS1002 (eller tilsvarende). Masterstudenter i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi får fritak fra forkunnskapskravene Læringsmål: Emnet har som målsetting å gi innsikt i prinsipper for kvalitativ analyse og problemer med disse. Faglig innhold: Kurset har et verkstedpreg der studentene arbeider i grupper med analyse av kvalitativt materiale og skriving av semesteroppgave. Gjennom drøftinger av forholdet mellom teori, grunnlagsspørsmål og konkrete forskningsopplegg belyses mulighetene for koplinger av sosiologiske teorier og metoder. Øvingsmaterialet varierer fra gang til gang og kan være intervjuer, film, tekster. Det legges vekt på en reflektert holdning til egen og andres analyse, og dette er utgangspunkt for eksamensseminaret der studentene vurderer hverandres oppgaver. I forbindelse med kurset vil det bli gitt opplæring i tekstanalyse eller observasjonsstudier. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger og seminarer tilsvarende 6 timer pr. uke i 14 uker. Vurderingsform: Gruppevis semesteroppgave og individuell muntlig eksamen. OPPGAVE MUNTLIG EKSAMEN SOS3003 Anvendt statistisk dataanalyse i samfunnsvitenskap Applied Social Statistics Faglærer: Professor Erling Berge Obl. aktiviteter: Ingen Anbefalte forkunnskaper: Eksamen i ST0202 eller tilsvarende kunnskaper i statistikk. Forkunnskapskrav: SOS1002 Læringsmål: Emnet har som målsetting at samfunnsvitenskapelig faglitteratur der regresjonsmodeller benyttes skal kunne leses med kritisk innsikt i sammenhengen mellom modellforutsetninger og analyseresultater. Emnet skal også gi ferdigheter til å gjennomføre enkle analyser ved hjelp av de analysemodellene det undervises i.

21 SIDE 471 Faglig innhold: Emnet omfatter anvendt statistisk dataanalyse med både kontinuerlige variabler og kategorivariabler. Hovedvekten legges på hvordan vanlig (OLS) regresjon kan brukes til å analysere både lineære og kurvelineære sammenhenger mellom en eller flere kontinuerlige avhengige variabler (Y) og et sett forklaringsvariabler (X). Det vil også bli gitt innføring i logistisk regresjon og andre teknikker beregnet på analyser der Y er en kategorivariabel. Det blir lagt vekt på metoder for å teste om modellforutsetningene er troverdige. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger/seminar 4 timer pr. uke i 14 uker, øvinger 2 timer pr. uke. Vurderingsform: 6 timers skriftlig prøve og semesteroppgave(maks. 20 sider eksklusive teknisk dokumentasjon). Det gis én samlet karakter der de to delene teller likt i vurderingen. Ved stryk eller gjentak av eksamen må begge delvurderinger tas opp. OPPGAVE 1/2 Semesteroppgaven skal leveres 18. november/ 5. mai. SKRIFTLIG EKSAMEN 6 timer 1/2 SOS3050 Empirisk forskningsmetode i humaniora og samfunnsfag Empirical Research Methods in tne Humanities and Social Sciences Faglærer: Stipendiat Zan Strabac Koordinator: Stipendiat Zan Strabac Undervisning: 7.50 SP Obl. aktiviteter: Godkjent semesteroppgave Anbefalte forkunnskaper: Ingen Forkunnskapskrav: Ingen. Læringsmål: Formålet med emnet er å gi studenten en grunnleggende innsikt i anvendelse av ulike forskningsmetoder i samfunnsvitenskapen og humaniora. Faglig innhold: Emnet gir en innføring i de viktigste empiriske forskningsmetoder som er relevante for humaniora og samfunnsfag. Teknikker for innsamling av data omfatter intervjuing, observasjon og bruk av skriftlige kilder og offentlige dokumenter. Det vil også bli gitt en enkel innføring i analyse av data med vekt på tabeller, korrelasjon og grafiske presentasjonsformer. Kursmateriell: Oppgis ved semesterstart Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 2 timer pr. uke i 14 uker, gruppeundervisning 2 timer pr. uke, øvinger i datalab, veiledning av semesteroppgave. Semesteroppgaven bør være på inntil 25 sider, Times Roman 12. Oppgaven kan leveres som en gruppeoppgave av inntil 4 studenter. I emnet blir det presentert en liste over temaer for oppgaven, men den enkelte student kan også foreslå tema selv. Vurderingsform:

22 SIDE 472 SKRIFTLIG EKSAMEN 4 timer 1/1 SOS3501 Arbeid og organisasjon Work and Organization Faglærer: Professor Ann Rudinow Sætnan Obl. aktiviteter: Ingen Anbefalte forkunnskaper: Se forkunnskapskrav Forkunnskapskrav: SOS1000, SOS1001, SOS1002 eller tilsvarende. Masterstudenter i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi får fritak fra forkunnskapskravene Læringsmål: Formålet med emnet er å gi studenten oversikt og evne til kritisk refleksjon over sentrale diskusjoner og nyere forskning i norsk og internasjonal arbeids- og organisasjonssosiologi. Faglig innhold: Emnet gir en oversikt over sentrale diskusjoner og nyere forskning i norsk og internasjonal arbeids- og organisasjonssosiologi, nye organisasjonsformer, ny teknologi, og kjønn og organisasjoner. Kurset vil også ta opp aktuelle tema som vil variere fra gang til gang. Emnet bygger på SOS1003. Pensum er ca sider. Semesteroppgaven skal være en selvstendig behandling av et tema som tas opp i undervisningen i emnet, og kan ha et omfang på 15 til 20 sider, eller ord. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger og seminarer tilsvarende 4 timer pr. uke i 14 uker. Vurderingsform: Individuell semesteroppgave og muntlig eksamen. Muntlig eksamen kan brukes til å justere karakteren med inntil ett trinn. Den muntlige eksamen omfatter både semesteroppgaven, det selvvalgte pensum og fellespensum. Dersom det melder seg færre enn 4 studenter til et planlagt emne i serien SOS SOS3509 kan emnet bli avlyst. Eksamen vil normalt bare bli avholdt i de semestre det undervises i de enkelte emner. OPPGAVE Semesteroppgaven skal leveres 12. mai. SOS3502 Bygdesosiologi og regionalpolitikk Rural Sociology Faglærer: Professor Reidar Almås Obl. aktiviteter: Ingen Anbefalte forkunnskaper: Se forkunnskapskrav Forkunnskapskrav: SOS1000, SOS1001, SOS1002 eller tilsvarende

23 SIDE 473 Læringsmål: Gi deltakeren en dypere og mer inngående forståelse av sosiologiske teorier og begreper innen utvalgte deler av området bygdesosiologi og regionalpolitikk. Faglig innhold: Emnet tar utgangspunkt i det næringsmessige grunnlaget for bygdesamfunnet og søker å vise hvordan utviklingen i primærnæringer, industri og offentlig sektor har betydning for levekårene i distriktene. Regionalpolitikkens betydning og tiltak innen bygdeutvikling drøftes. Kurset vil også ta opp aktuelle tema som vil variere fra gang til gang. Pensum er på ca sider. Semesteroppgaven skal være en selvstendig behandling av et tema som tas opp i undervisningen i emnet, og kan ha et omfang på 15 til 20 sider, eller ord. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 2 timer pr. uke, seminarer 2 timer pr. uke i 14 uker. Vurderingsform: Individuell semesteroppgave og muntlig eksamen. Muntlig eksamen kan brukes til å justere karakteren med inntil ett trinn. Den muntlige eksamen omfatter både semesteroppgaven, det selvvalgte pensum og fellespensum. Dersom det melder seg færre enn 4 studenter til et planlagt emne i serien SOS SOS3509 kan emnet bli avlyst. Eksamen vil normalt bare bli avholdt i de semestre det undervises i de enkelte emner. OPPGAVE Semesteroppgaven skal leveres 12. mai. SOS3503 Kultur og mediesosiologi Culture and Media Sociology Faglærer: Professor Willy Martin Martinussen Koordinator: Professor Willy Martin Martinussen Obl. aktiviteter: Ingen Anbefalte forkunnskaper: Se forkunnskapskrav Forkunnskapskrav: SOS1000, SOS1001, SOS1002 eller tilsvarende. Masterstudenter i medier, kommunikasjon og informasjonsteknologi får fritak fra forkunnskapskravene Læringsmål: Formålet med emnet er å gi studenten oversikt og evne til kritisk refleksjon over sentrale teorier og nyere forskning innenfor feltet kultur- og mediesosiologi. Faglig innhold: Emnet gir en oversikt over sentrale teorier og begreper knyttet til forståelsen av kultur og livsstil. Det legges vekt på å forstå utvikling av konsum, kroppsdyrking, ungdomskultur, og ikke minst massemedias plass i kulturen. Kurset vil også ta opp aktuelle tema som vil variere fra gang til gang. Pensum er på ca sider. Semesteroppgaven skal være en selvstendig behandling av et tema som tas opp i undervisningen i emnet, og kan ha et omfang på 15 til 20 sider, eller ord. Læringsformer og aktiviteter: Forelesninger 2 timer pr. uke, seminarer 2 timer pr. uke i 14 uker.

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse SIDE 326 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 22.03.04. BACHELORGRAD I SAMFUNNSVITENSKAP MED FORDYPNING I ÅRSSTUDIUM I EMNER

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse SIDE 232 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 15.03.04. BACHELORGRAD I INNLEDNING Bachelorgraden i samfunnskunnskap tar sikte

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse SIDE 313 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 15.02.06. BACHELOR I INNLEDNING Bachelor i samfunnskunnskap tar sikte på (1) å

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest SIDE 305 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 15.01.09. ÅRSSTUDIUM I EMNER I INNLEDNING Årsstudiet i samfunnskunnskap

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse SIDE 403 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 15.02.06. BACHELOR I SAMFUNNSVITENSKAP MED FORDYPNING I EMNESAMLING (60 STUDIEPOENG)

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse SIDE 243 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 12.03.03. EMNER I BACHELORGRAD I SAMFUNNSVITENSKAP MED FORDYPNING I MASTERGRAD

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012.

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. SIDE 326 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 17.2.2012. Studietilbud ÅRSSTUDIUM I EMNER I Kort om samfunnskunnskap

Detaljer

EMNEOVERSIKT Emne Tittel Stp Semester Adgangsbegrensning

EMNEOVERSIKT Emne Tittel Stp Semester Adgangsbegrensning SIDE 279 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 12.01.07. BACHELOR I ÅRSSTUDIUM I EMNER I INNLEDNING Bachelor i samfunnskunnskap

Detaljer

Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 5. mai 1972, med endringer vedtatt av Det samfunnsvitenskapelige fakultet, senest 28. april 1999.

Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 5. mai 1972, med endringer vedtatt av Det samfunnsvitenskapelige fakultet, senest 28. april 1999. SIDE 166 EMNEEKSAMENER GRUNNFAG MELLOMFAG Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 5. mai 1972, med endringer vedtatt av Det samfunnsvitenskapelige fakultet, senest 28. april 1999. INNLEDNING Studiet tar sikte på

Detaljer

SAMFUNNSKUNNSKAP BACHELORGRAD I SAMFUNNSKUNNSKAP

SAMFUNNSKUNNSKAP BACHELORGRAD I SAMFUNNSKUNNSKAP SIDE 171 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 29.04.03. BACHELORGRAD I INNLEDNING Studiet tar sikte på å utdanne lærere i samfunnskunnskap,

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse SIDE 318 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 25.03.03 BACHELORGRAD I INNLEDNING Politisk økonomi er studiet av samspillet mellom

Detaljer

Studiet består av emneeksamener som kan kombineres til grunnfag, mellomfag og hovedfag eller som kan brukes som frie vekttall i en cand.mag.-grad.

Studiet består av emneeksamener som kan kombineres til grunnfag, mellomfag og hovedfag eller som kan brukes som frie vekttall i en cand.mag.-grad. SIDE 194 Vedtatt av NLHTs råd 06.03.70, med endringer vedtatt av fakultetet senest 23. januar 2001. EMNEEKSAMENER GRUNNFAG MELLOMFAG HOVEDFAG INNLEDNING Sosiologi er vitenskapen om mønstrene og prosessene

Detaljer

SOSIOLOGI INNLEDNING EMNEOVERSIKT EMNEEKSAMENER GRUNNFAG MELLOMFAG HOVEDFAG

SOSIOLOGI INNLEDNING EMNEOVERSIKT EMNEEKSAMENER GRUNNFAG MELLOMFAG HOVEDFAG SIDE 215 EMNEEKSAMENER GRUNNFAG MELLOMFAG HOVEDFAG Vedtatt av NLHTs råd 06.03.70, med endringer vedtatt av fakultetet senest 23. mars 1999. INNLEDNING Sosiologi er vitenskapen om mønstrene og prosessene

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse SIDE 421 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 25.03.03 BACHELORGRAD I INNLEDNING Politisk økonomi er studiet av samspillet mellom

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 21.2.2011.

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 21.2.2011. SIDE 378 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 21.2.2011. BACHELOR I ÅRSSTUDIUM I MASTER I INNLEDNING Hva er sosiologi?

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse SIDE 259 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 06.02.2006. BACHELORGRAD I INNLEDNING Politisk økonomi er studiet av samspillet

Detaljer

Mastergradsprogram i sosiologi

Mastergradsprogram i sosiologi STUDIEPLAN Mastergradsprogram i sosiologi 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av programstyret i sosiologi ved Institutt for samfunnsvitenskap den 5. februar 2019 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI

MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI SIDE 98 MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI MEDIER, KOMMUNIKASJON OG INFORMASJONSTEKNOLOGI Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Detaljer

Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 5. mai 1972, med endringer vedtatt av fakultet senest 28. mars 1999.

Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 5. mai 1972, med endringer vedtatt av fakultet senest 28. mars 1999. SIDE 156 SAMFUNNSKUNNSKAP 6$0)8116.8116.$3 Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 5. mai 1972, med endringer vedtatt av fakultet senest 28. mars 1999. *5811)$* 0(//20)$*,11/('1,1* Studiet tar sikte på å utdanne

Detaljer

Studieplan 2008/ Årsstudium i sosiologi ( ) Faglig innhold

Studieplan 2008/ Årsstudium i sosiologi ( ) Faglig innhold Studieplan 2008/2009 210240 Årsstudium i sosiologi (2008-09) Faglig innhold Studiet består av 4 emner på 15 studiepoeng hver. Alle emnene er organisert som kurs som går parallelt gjennom semesteret. For

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Vedtatt av Styret ved NTNU med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse SIDE 262 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02 med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 12.03.03. BACHELORGRAD I SAMFUNNSVITENSKAP MED FORDYPNING I EMNER I MASTERGRAD I

Detaljer

SAMFUNNSKUNNSKAP EMNEEKSAMENER FAGEKSAMEN PÅ 20 VEKTTALL FAGEKSAMEN PÅ 30 VEKTTALL

SAMFUNNSKUNNSKAP EMNEEKSAMENER FAGEKSAMEN PÅ 20 VEKTTALL FAGEKSAMEN PÅ 30 VEKTTALL SIDE 175 EMNEEKSAMENER FAGEKSAMEN PÅ 20 VEKTTALL FAGEKSAMEN PÅ 30 VEKTTALL Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 5. mai 1972, med endringer vedtatt av Det samfunnsvitenskapelige fakultet, senest 25. januar 1993.

Detaljer

SOS 2001 Bacheloroppgave i sosiologi, våren 2007

SOS 2001 Bacheloroppgave i sosiologi, våren 2007 SOS 2001 Bacheloroppgave i sosiologi, våren 2007 Kursansvarlig: Berit Skog Innleveringsfrist for prosjektoppgaven: 11. mai NB! Alle kurs som arrangeres i forbindelse med SOS2001, er obligatoriske. Fellesundervisning:

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 20.01.2011.

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 20.01.2011. SIDE 238 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 20.01.2011. BACHELOR I INNLEDNING Politisk økonomi er studiet av samspillet

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 24. januar 2008.

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 24. januar 2008. SIDE 408 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 24. januar 2008. BACHELOR I SAMFUNNSVITENSKAP MED FORDYPNING I EMNER I MASTER

Detaljer

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse SIDE 97 Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 06.02.2006 MASTERGRAD I INNLEDNING Finansiell økonomi er studiet av kapitalmarkedenes

Detaljer

INTEGRERT FEMÅRIG MASTER I SAMFUNNSØKONOMI

INTEGRERT FEMÅRIG MASTER I SAMFUNNSØKONOMI SAMFUNNSØKONOMI SIDE 337 INTEGRERT FEMÅRIG MASTER I SAMFUNNSØKONOMI Vedtatt i Styret 9.11.2004, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 20.01.2011. INNLEDNING

Detaljer

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap SIDE 75 Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 8.3.2005 MASTERGRAD I INNLEDNING Finansiell økonomi er studiet av kapitalmarkedenes

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest SIDE 370 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 14.01.2010. BACHELOR I SAMFUNNSVITENSKAP MED FORDYPNING I EMNER I MASTER

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING SIDE 66 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING LÆRERPROFESJON, UTVIKLINGSARBEID OG VEILEDNING Kort om studieretningen Studiet tilbyr forskningsbasert kvalifisering

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Vedtatt av Styret ved NTNU med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest STATSVITENSKAP SIDE 447 STATSVITENSKAP Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02 med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 15.01.09 BACHELOR I SAMFUNNSVITENSKAP MED FORDYPNING

Detaljer

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) 305 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) Hvorfor blir samfunn, kulturer og teknologier som de blir? Hvordan blir de slik, og ikke helt annerledes?

Detaljer

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) 304 Studiehåndboka for humanistiske fag 2012-2013 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG Hvorfor blir samfunn, kulturer og teknologier som de blir? Og hvordan blir det slik, og ikke helt annerledes? På hvilken

Detaljer

Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 5. mai 1972, med endringer vedtatt av fakultet senest 20. mars 2001.

Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 5. mai 1972, med endringer vedtatt av fakultet senest 20. mars 2001. SIDE 147 Vedtatt av Lærerhøgskolens råd 5. mai 1972, med endringer vedtatt av fakultet senest 20. mars 2001. GRUNNFAG MELLOMFAG INNLEDNING Studiet tar sikte på å utdanne lærere i samfunnskunnskap, og å

Detaljer

Studieplan 2009/ Årsstudium i sosiologi ( )

Studieplan 2009/ Årsstudium i sosiologi ( ) Studieplan 2009/2010 210240 Årsstudium i sosiologi (2009-10) Årsstudiet i sosiologi tilsvarer første studieår på Bachelor i sosiologi, og kan også inngå som et supplement i en annen samfunnsfaglig bachelorgrad.

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PH.D.-PROGRAMMET I TVERRFAGLIG BARNEFORSKNING 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 08.05.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d.-programmet i tverrfaglig barneforskning

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG SPANSK 307 SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG Kort om tilbudet i spansk Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til mer enn 400 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2011/2012 Studieplan 2011/2012 Påbyggingsstudium i nordisk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 30 studiepoeng og går over ett semester. Studiet kan også fordeles over 2 semestre. Innledning

Detaljer

Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse

Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse Les mer om personvern ved Nord universitet og bruk av informasjonskapsler på dette nettstedet. NO EN Påbygging i samfunnsvitenskapelig forskningsdesign, metode og analyse Dette studiet vil kunne gjøre

Detaljer

MASTER I EUROPASTUDIER

MASTER I EUROPASTUDIER 96 Studiehåndboka for humanistiske fag 2011-2012 MASTER I EUROPASTUDIER EMNER MASTER - STUDIERETNING MASTER I EUROPASTUDIER - STUDIERETNING MASTER I EUROPASTUDIER MED PROSJEKTORIENTERING Mål og innhold

Detaljer

VOKSNE I LIVSLANG LÆRING

VOKSNE I LIVSLANG LÆRING SIDE 457 Vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 3. januar 2007, med endring 20. januar 2008. BACHELOREMNE I VOKSNES LÆRING MASTER I VOKSNES LÆRING INNLEDNING Forskningsenheten Voksne

Detaljer

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR

KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Klassisk språk og litteratur 157 KLASSISK SPRÅK OG LITTERATUR Studieretningen i klassisk språk og litteratur gir grunnleggende kunnskaper i latin og/eller gresk språk, og gir dessuten en bred innføring

Detaljer

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK (MMA) SIDE 201 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10.1. INNLEDNING Masterprogrammet i matematikk strekker seg over to år, og bygger på et treårig bachelorstudium. Målet med

Detaljer

Studieplan 2011/ Årsstudium i sosiologi ( )

Studieplan 2011/ Årsstudium i sosiologi ( ) Studieplan 2011/2012 210240 Årsstudium i sosiologi (2011-2012) Årsstudiet i sosiologi kan også inngå som et supplement i en annen samfunnsfaglig bachelorgrad. Studiet passer for deg som ønsker en grunnleggende

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Studieplan. Bachelorgradsprogram i russlandsstudier. Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet

Studieplan. Bachelorgradsprogram i russlandsstudier. Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Studieplan Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Gjelder fra og med høsten 2009 1 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Vedtatt i Styret , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Vedtatt i Styret , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest SIDE 180 SOSIALT ARBEID SOSIALT ARBEID Vedtatt i Styret 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 10.02.2015. Studietilbud i sosialt arbeid MASTERPROGRAM

Detaljer

Studieplan 2019/2020

Studieplan 2019/2020 Studieplan 2019/2020 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det stilles stadig

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG FAG- OG YRKESDIDAKTIKK YRKESFAG SIDE 61 MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING YRKESFAG Kort om studieretningen Master i yrkesdidaktikk er særlig rettet mot yrkesfaglærere, instruktører,

Detaljer

SOSIOLOGI EMNEEKSAMENER GRUNNFAG MELLOMFAG HOVEDFAG

SOSIOLOGI EMNEEKSAMENER GRUNNFAG MELLOMFAG HOVEDFAG SIDE 195 Vedtatt av NLHTs råd 06.03.70, med endringer vedtatt av fakultetet senest 23. januar 2001. EMNEEKSAMENER GRUNNFAG MELLOMFAG HOVEDFAG INNLEDNING Sosiologi er vitenskapen om mønstrene og prosessene

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

EMNEBESKRIVELSER FOR BACHELOR I RÅDGIVNING OG VOKSNES LÆRING, STUDIEÅRET

EMNEBESKRIVELSER FOR BACHELOR I RÅDGIVNING OG VOKSNES LÆRING, STUDIEÅRET EMNEBESKRIVELSER FOR BACHELOR I RÅDGIVNING OG VOKSNES LÆRING, STUDIEÅRET 2011-2012 VLR1000 Læring, kunnskap og valg Learning, Knowledge and Choice Undervisning: Høst: 7,5 SP Læringsmål: Målet med studiet

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2018-2020) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det

Detaljer

STV-3017 Ny offentlig styring og reformer i kommunal sektor

STV-3017 Ny offentlig styring og reformer i kommunal sektor For opptak til mastergradsprogram i sosiologi kreves avlagt bachelorgrad hvor det inngår en fordypning på minimum 80 studiepoeng sosiologi, eller tilsvarende. Fordypningen skal ha en progresjon der minimum

Detaljer

Sosiologi - bachelorstudium

Sosiologi - bachelorstudium Sosiologi - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for medie-, kultur- og samfunnsfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh. www.dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Videreutdanning master nivå Kan inngå som emne i graden master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30 studiepoeng

Detaljer

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012

Studieplan. Master i ledelse, innovasjon og marked. Gjelder fra og med høsten 2012 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Handelshøgskolen i Tromsø Studieplan Master i ledelse, innovasjon og marked Gjelder fra og med høsten 2012 Programmets navn Bokmål: Master i ledelse, innovasjon

Detaljer

POL1001 Politisk teori og politisk atferd 1. semester/høst SØK1000 (inkl. Ex.fac.) Innføring i SØK1010 Matematikk og mikroøkonomi

POL1001 Politisk teori og politisk atferd 1. semester/høst SØK1000 (inkl. Ex.fac.) Innføring i SØK1010 Matematikk og mikroøkonomi SIDE 275 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 20.01.2012. BACHELOR I Kort om politisk økonomi Politisk økonomi er studiet

Detaljer

Internasjonale relasjoner

Internasjonale relasjoner NO EN Internasjonale relasjoner Vil du studere internasjonale forhold? Ønsker du å lære mer om globale utfordringer eller få innsikt i internasjonale konflikter, terrorisme og sikkerhetspolitikk? Da er

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) 276 Studiehåndboka for humanistiske fag 2016 2017 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) Hvorfor blir samfunn, kulturer og teknologier som de blir? Hvordan blir de slik, og ikke helt annerledes?

Detaljer

Studieplan. Mastergradsprogram i russlandsstudier

Studieplan. Mastergradsprogram i russlandsstudier 1 Studieplan Mastergradsprogram i russlandsstudier Universitetet i Tromsø Det samfunnsvitenskapelig fakultetet Det humanistiske fakultet Gjelder fra og med høsten 2009 2 Tittel bokmål: Mastergradsprogram

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap. 120 studiepoeng. Tromsø

STUDIEPLAN. Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap. 120 studiepoeng. Tromsø STUDIEPLAN Mastergradsprogrammet i organisasjon- og ledelsesvitenskap 120 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved tidligere Samfunnsvitenskapelig fakultet den 09.12.2002 Studieplanen

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (2017-2019) Studiepoeng: 60 Bakgrunn for studiet Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning har som mål å utdanne gode kommunikasjonsrådgivere. Det

Detaljer

Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet

Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet [Godkjent SU-fakultetet, dato] NTNU KOMPiS Studieplan for Norsk 2 (8-13) Norsk i mediesamfunnet Studieåret 2017/2018 Mediesamfunnet stiller nye krav til norsklærerens kompetanse. Studiet gir oppdatert

Detaljer

STUDIET OG GRADER SIDE 15 STUDIET OG GRADER

STUDIET OG GRADER SIDE 15 STUDIET OG GRADER SIDE 15 ÅRSSTUDIER Årsstudier er et eget studieprogram på ett år (60 studiepoeng) fra ett eller flere fagområder. I noen årsenheter er alle emnene obligatoriske, mens du i andre kan velge mellom flere

Detaljer

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse SIDE 36 Mastergrad vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse 18.02.2004. MASTERGRAD I INNLEDNING Finansiell økonomi er studiet av

Detaljer

Studieplan. Mastergradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse

Studieplan. Mastergradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse Studieplan Mastergradsprogram i samfunnsplanlegging og kulturforståelse Institutt for sosiologi, statsvitenskap og samfunnsplanlegging Gjelder fra og med høsten 2013 Oppnådd grad ved fullført studium Master

Detaljer

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller

Opptakskrav Bachelorgrad eller tilsvarende fra grunnskolelærerutdanning med fordypning tilsvarende 60 sp i naturfaglige emner, eller SIDE 50 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK NATURFAG MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG Kort om studieretningenmed naturfagdidaktikk menes alle de overveielser som er knyttet til

Detaljer

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014

Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan. Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Studieplan Gjelder fra og med høsten 2009 Oppdatert 22. september 2014 Tittel: Bokmål: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier Nynorsk: Bachelorgradsprogram i russlandsstudier

Detaljer

SOSIOLOGI. Studietilbud i sosiologi ÅRSSTUDIUM I SOSIOLOGI BACHELORPROGRAM I SOSIOLOGI MASTERPROGRAM I SOSIOLOGI EMNER I SOSIOLOGI

SOSIOLOGI. Studietilbud i sosiologi ÅRSSTUDIUM I SOSIOLOGI BACHELORPROGRAM I SOSIOLOGI MASTERPROGRAM I SOSIOLOGI EMNER I SOSIOLOGI SIDE 206 SOSIOLOGI SOSIOLOGI Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 10.02.2015. Studietilbud i sosiologi ÅRSSTUDIUM I

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Studieplan 2010/2011 210262 Årsstudium i film- og fjernsynsvitenskap (2010-2011) Dette er studiet for deg som ønsker å få grunnleggende teoretisk innsikt i film- og fjernsynsvitenskap. I løpet av året

Detaljer

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid www.dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage 30 studiepoeng Obligatorisk del av master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk Studieåret 2014-2015 Godkjent av styret ved DMMH og NTNUs fagråd

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Påbyggingsstudium i nordisk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 30 studiepoeng og går over ett semester. Studiet kan også fordeles over 2 semestre. Innledning

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002 med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 21.2.2011.

Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002 med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 21.2.2011. SIDE 404 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002 med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 21.2.2011. BACHELOR I ÅRSSTUDIUM I EMNER I MASTER I INNLEDNING Hva er statsvitenskap?

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Studieplan 2013/2014 Påbyggingsstudium i nordisk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er på 30 studiepoeng og går over ett semester. Studiet kan også fordeles over 2 semestre. Innledning

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING SAMFUNNSFAG

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING SAMFUNNSFAG SIDE 52 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK SAMFUNNSFAG MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING SAMFUNNSFAG Kort om studieretningen Å studere samfunnsfagdidaktikk innebærer å analysere faglige

Detaljer

Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk.

Tysk er organisert som en studieretning under bachelorprogrammet i fremmedspråk. Tysk 325 TYSK Tysk som universitetsfag omfatter studier av tysk språk og tyskspråklig litteratur og kultur. Studiet setter fokus på et mangfoldig og spennende språk- og kulturområde bestående av Tyskland,

Detaljer

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS)

STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) Studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) 1 STUDIER AV KUNNSKAP, TEKNOLOGI OG SAMFUNN (STS) Studieplaner for studieåret 2018 19: Årsstudium i studier av kunnskap, teknologi og samfunn (STS) Master

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i kulturprosjektledelse (2017-2018) Studiepoeng: 60 Læringsutbytte Studiet gir studentene grunnleggende teoretisk ballast for og praktisk erfaring med organisering og gjennomføring

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Sosialpedagogikk 1 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt til

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK Spansk 295 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til rundt 500 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania og store deler av USA. Det fungerer

Detaljer

Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret

Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret www.dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret 2014-2015 Godkjent av styret ved DMMH og NTNUs fagråd vår 2012 Sist revidert av fagansvarlig 01.03.2014 1 Studieprogrammets

Detaljer

SOSIOLOGI. Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

SOSIOLOGI. Vedtatt av Styret ved NTNU , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest SIDE 444 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 30.01.2014. Studietilbud i sosiologi ÅRSSTUDIUM I BACHELORPROGRAM I MASTERPROGRAM

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK SIDE 40 FAG- OG YRKESDIDAKTIKK ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING ENGELSK OG FREMMEDSPRÅK Kort om studieretningen Studiet skal gi lærerstudenter og

Detaljer

Sosiologi - bachelorstudium

Sosiologi - bachelorstudium Studieprogram B-SOSIOL, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Sosiologi - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Vedtatt av Styret ved NTNU med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 24. januar 2008.

Vedtatt av Styret ved NTNU med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 24. januar 2008. SIDE 430 Vedtatt av Styret ved NTNU 16.12.02 med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 24. januar 2008. BACHELOR I SAMFUNNSVITENSKAP MED FORDYPNING I EMNER I MASTER

Detaljer

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap

STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap STUDIEPLAN FOR PHD-PROGRAMMET I GEOGRAFI 2017/2018 Vedtatt av Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap 21.04.2017 Opptakskrav Opptakskravet til ph.d. programmet i geografi er mastergrad/hovedfag i

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Studieplan 2018/2019

Studieplan 2018/2019 Studieplan 2018/2019 Norsk fordypning Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester (høstsemesteret) og inneholder tre fordypningsemner på 10 studiepoeng, til sammen 30 studiepoeng.

Detaljer

Studieplan 2007/2008

Studieplan 2007/2008 Studieplan 2007/2008 210925 Årsstudium i kommunikasjonsrådgivning (kull 2007-2009) Kommunikasjonsrådgiverstudiet har som mål å gi studentene forståelse av hvordan systemperspektivet kan benyttes i bygging

Detaljer

Endringsledelse - masterstudium

Endringsledelse - masterstudium Studieprogram M-ENDLED, BOKMÅL, 2007 HØST, versjon 08.aug.2013 11:10:52 Endringsledelse - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i endringsledelse Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

STUDIEPLAN. Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap

STUDIEPLAN. Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap STUDIEPLAN Årsstudium i bibliotek- og dokumentasjonsvitenskap 60 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning 24.september 2015.

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 November 2012 NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 Lese for å lære er et videreutdanningstilbud (30 sp) for lærere som underviser i ungdomsskolen. Hovedmålet med kurset er å utvikle en

Detaljer

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG

MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG FAG- OG YRKESDIDAKTIKK NATURFAG SIDE 47 MASTER I FAG- OG YRKESDIDAKTIKK OG LÆRERPROFESJON STUDIERETNING NATURFAG Kort om studieretningen Med naturfagdidaktikk menes alle de overveielser som er knyttet

Detaljer

Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017

Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017 NTNU KOMPiS Studieplan for Relasjonsbasert klasseledelse Studieåret 2016/2017 Profesjons- og yrkesmål Formålet med utdanningen er å gjøre studentene i stand til å utøve relasjonsbasert klasseledelse på

Detaljer

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid

PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid PED1002/1 Kunnskap, læring og pedagogisk arbeid Emnekode: PED1002/1 Studiepoeng: 30 Språk Norsk (engelsk ved behov) Krav til forkunnskaper Ingen Læringsutbytte Problemområde 1: Pedagogiske grunnbegreper

Detaljer