FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert:

Transkript

1 FORSLAGSTILLERS PLANBESKRIVELSE Datert: BERGEN KOMMUNE Ytrebygda, Lønningen, gnr 110 bnr5 m.fl Kvernhusbakken næringsområde, Plannr Side 1 av 15

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. SAMMENDRAG NØKKELOPPLYSNINGER BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET PLANPROSESSEN GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) UTREDNINGER IHT. FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET MEDVIRKNING FORSLAGSTILLERS AVSLUTTENDE KOMMENTAR Side 2 av 15

3 1. SAMMENDRAG Planområdet ligger på Lønningen i Ytrebygda bydel i Bergen kommune, og omfatter gnr 110 bnr 5 m.fl. Planarbeidet ble startet opp i 2005 av Bjørg Sletten og Rolf Løvøy i samarbeid med Halvorsen Grave & Transportservice AS med formål å omregulere til industri. Senere er BIR kommet inn som forslagstiller for deler av området, og en del av området søkes regulert til renovasjonsanlegg. Planen regulerer for renovasjonsanlegg, kontor, industri og lager med tilhørende infrastruktur. Eksisterende bolig og våningshus tillates nyttet til bolig. % BRA varierer fra 50 % til 200 % for de ulike delområdene. Planen ble frem til offentlig ettersyn utarbeidet av Siv. ing. Vidar Mjøs. Selberg arkitektkontor AS har også vært engasjert. OPUS Bergen har etter offentlig ettersyn tatt over som utførende konsulent. Planarbeidet ble startet i juni Planforslaget lå ute til offentlig høring i perioden Planforslaget er senere justert i henhold til merknadene som kom inn under høringsperioden i tillegg til å være oppgradert til ny plan- og bygningslov. Side 3 av 15

4 2. NØKKELOPPLYSNINGER Bydel Gårdsnavn (adresse i sentrum) Gårdsnr./bruksnr. Gjeldende planstatus (regulerings-/kommune(del)pl.) Forslagstiller Grunneiere (sentrale) Plankonsulent Ytrebygda Lønningen 110/5 m.fl. Bjørg Sletten og Rolf Løvøy (grunneiere), Halvorsen Grave- og Transportservice AS og BIR Bjørg Sletten og Rolf Løvøy Opus Bergen AS Ny plans hovedformål Kontor/industri/lager, Kontor/industri og Renovasjonsanlegg Planområdets areal i daa Ca 94 daa Grad av utnytting BRA-% fra % Ant. nye boenheter/ nytt næringsareal (BRA) Aktuelle problemstillinger (støy, byggehøyder, o. l.) Nærhet til flyplass Foreligger det varsel om innsigelse (j/n) N Konsekvensutredningsplikt (j/n) N Kunngjøring oppstart, dato Juni 2005 Fullstendig planforslag mottatt, dato Informasjonsmøte avholdt.(j/n) N 3. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Bakgrunn Planarbeidet ble startet opp i 2005 av Bjørg Sletten og Rolf Løvøy i samarbeid med Halvorsen Grave & Transportservice AS med formål å omregulere til industri. Senere er BIR kommet inn som forslagstiller for deler av området, og en del av området søkes regulert til renovasjonsanlegg. Intensjonen med planforslaget Planområdet søkes regulert til kontor-, industri-, lagerformål og renovasjonsanlegg. 4. PLANPROSESSEN Planarbeidet ble startet i juni Planforslaget lå ute til offentlig høring i perioden Planforslaget som lå ute til høring la til rette for fem utbyggingsområder med formål industri, håndverk og kontor. Tilkomst til planområdet var utelukkende håndtert via avkjørsel fra Fleslandvegen. For å sikre grønnstruktur og turveiforbindelse, var det regulert for parkbelter i industriområdene. Disse skulle fungere som bufferareal rundt de planlagte industritomtene. Videre ble det lagt til rette for et friluftsområde i den vestlige delen av planområdet. Grønnstruktur både for å sikre en buffer langs Lønningsbekken som renner gjennom planområdet, samt som en buffer for eksisterende turveg. Se vedlagt plankart datert (vedlegg 1). Side 4 av 15

5 Figur 4.1 plankart ved offentlig ettersyn Hovedendringene i revidert prosjekt innebærer en revisjon av planforslag i henhold til ny plan og bygningslov. Videre en reduksjon av flere byggeområder, samt en omfordeling av utnyttelsesgrad i planområdet, se plankart datert (vedlegg 2). Side 5 av 15

6 Figur 4.2 Revidert plankart 5. GJELDENDE PLANSTATUS OG OVERORDNEDE RETNINGSLINJER Planområdet er uregulert. Tilgrensende planer er: Lønningen industriområde Espehaugen industriområde Lønningen II industriområde Bergen lufthavn Flesland Bergen lufthavn Flesland FV 177 Fleslandsvegen, gang- og sykkelveg Området er del av planområdet for Kommunedelplan for Liland, Ådland og Espeland. I kommuneplanens arealdel er området vist som byggeområde. Side 6 av 15

7 6. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET (DAGENS SITUASJON) Beliggenhet Området ligger mellom Fleslandsvegen og Flesland flyplass og grenser til Lønningen næringspark. Avgrensning Planområdet er avgrenset mot Fleslandsvegen, Flesland flyplass og mot industriområde. Eksisterende bebyggelse Med unntak av gården Solbakken er planområdet ubebygd. Topografi/landskapstrekk I forbindelse med reguleringsplanen utarbeidet Selberg arkitektkontor AS i 2010 et notat over landskapsforhold i planområdet. Nedenstående er direkte sitat fra notatet, og beskriver landskapet i og ved planområdet. Terrenget stiger jevnt fra havet i vest på kote 0 og kommer opp til cirka kote nordøst i planområdet. Innenfor planområdet er terrenget kjennetegnet av et høydedrag med mindre koller samt et bekkeløp. Topografien preges av bekkefaret som løper dypt i terrenget mellom en bratt skråning mot lufthavnen i nordøst og kollene mot Fleslandsvegen i sørvest. Det mest karakteristiske landskapselementet i planområdet er imidlertid Kvernhushaugen mot nordøst. Dette høydedraget består av 3-4 koller med kotehøyder opp mot snaue 60 meter. Videre mot nordøst faller terrenget noe mot Lønningshaugen næringsområde og Lønningstjern før det igjen stiger mot kollene Kongshaugen, Lilandshaugen og Ljosarhaugene [ ]. I en større landskapsmessig sammenheng utgjør disse kollene sammen med blant annet Storahorga og Litlahorga i nordøst en naturlig innramming av dalbunnen der Flyplassvegen har sin trasé. Denne dalformasjonen er særlig gjenkjennelig langs Flyplassvegen fra lufthavnen i vest, gjennom Ytrebygda og til krysset med Fanavegen i øst. Fra dalbunnen har bekkeløp gjennom årenes løp gravd ut små sidedaler mot kysten. Lønningsdalen fra Lønningstjern til Slettepollen/Lønningshavn er eksempel på slik landskapsformasjon. I denne forbindelsen er Kvernhushaugen det siste høydedraget før terrenget faller nærmest uavbrutt mot fjorden. Kollen er også et viktig landskapselement ettersom dalsiden langs Kvernhusbekken her er omtrent intakt. Nærområdet sør og vest for Kvernhushaugen består i hovedsak av lavereliggende områder og kollen har dermed forholdsvis stor nær- og fjernvirkning mot omgivelsene. Virkningen som naturelement forsterkes av at de tilstøtende områdene i stor grad er utnyttet som lufthavn, industri- og næringsareal med store planerte flater. Solforhold Planområdet har gode solforhold. Vegetasjon, dyreliv og andre naturforhold Planområdet består av mye skog, både løvskog og blandingsskog. Kollene er i stor grad skogkledde. Åpne gressflater finnes fortsatt i søndre del av planområdet, men inn mot skogsområdene er vegetasjonen tett. Bekk fra Lønningstjern renner gjennom planområdet. Side 7 av 15

8 Grønne interesser Grøntfaglig temakart fra Kommuneplanens arealdel viser ingen grøntfaglige interesser innenfor planområdet. Kulturminneverdier Gårdstunet Solbakken har kulturminneverdi. Det er også automatisk fredete kulturminner i planområdet. En kokegrop (id ) og et ildsted (id ). Dette er nærmere beskrevet i Samlet planbeskrivelse fra Vei og trafikkforhold Planområdets atkomst er i dag fra Fleslandsvegen. Støy Planområdet er utsatt for flystøy fra den nærliggende rullebanen ved Flesland flyplass. Offentlig kommunikasjon/ kollektivdekning Det går rutebuss til Flesland, i tillegg til flybuss til Flesland flyplass. Det planlegges Bybane til Flesland flyplass. Vann og avløp Det er flere vann- og avløpsledninger i området. Energi Planområdet er del av konsesjonsområdet for fjernvarme. Privat og offentlig servicetilbud Planområdet ligger nær Flesland flyplass og tilhørende servicetilbud. Risiko og sårbarhet ROS-analyse Analysen er basert på sjekkliste i Bergen kommunes mal for planfremstilling. Vurdering av sannsynlighet for uønsket hendelse er delt i: Svært kontinuerlig (5): Skjer ukentlig/ forhold som er kontinuerlig tilstede i området Meget periodevis, lengre varighet (4): Skjer månedlig/ forhold som opptrer i lengre perioder, flere måneder Sannsynlig/ flere enkelttilfeller (3): Skjer årlig/ kjenner til tilfeller med kortere varighet kjenner tilfeller (2): Kjenner 1 tilfelle i løpet av en 10-års periode Lite ingen tilfeller (1): Kjenner ingen tilfeller, men kan ha hørt om tilsvarende i andre områder Vurdering av konsekvenser av uønskede hendelser er delt i: 1. Ubetydelig/ ufarlig: Ingen person eller miljøskader/ enkelte tilfeller av misnøye. 2. alvorlig/ en viss fare: Få/små person- eller miljøskader/ belastende forhold for enkeltpersoner. Side 8 av 15

9 3. Betydelig/ kritisk: Kan føre til alvorlige personskader/ belastende forhold for en gruppe personer. 4. Alvorlig/ farlig (behandlingskrevende) person- eller miljøskader og kritiske situasjoner 5. Svært alvorlig/ katastrofalt: Personskade som medfører død eller varig men; mange skadd; langvarige miljøskader. Risikomatrise: a. Rødt indikerer uakseptabel risiko. Tiltak må iverksettes for å redusere denne til gul eller grønn. b. Gult indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduser risikoen. c. Grønt indikerer akseptabel risiko. Konsekvens: Sannsynlighet: 5. Svært sannsynlig /kontinuerlig 4. Meget periodevis, lengre varighet 3. Sannsynlig /flere enkelttilfeller 2. kjenner tilfeller 1. Lite ingen tilfeller Betydelig/ 4 Alvorlig/ 5. Svært Ubetydelig alvorlig/ en kritisk farlig alvorlig/ viss fare katastrofalt Hendelser i røde felt: Tiltak nødvendig, i utgangspunktet ikke akseptabelt Hendelser i gule felt: Tiltak må vurderes. Hendelser i grønne felt: Ikke signifikant risiko, men risikoreduserende tiltak kan vurderes Tiltak som reduserer sannsynlighet vurderes først. Hvis dette ikke gir effekt eller er mulig, vurderes tiltak som begrenser konsekvensene Temaene som er risikovurdert i tabellen under er basert på Bergen kommunes mal for planarbeid. I tillegg har en vurdert om andre ROS temaer kunne være aktuelle. Tabellen under viser en oppstilling av risiko og sannsynlighet for planområdet. Hendelse/ situasjon Grunnforhold og risiko for ras Aktuelt? Sannsynlig Konsekvens Risiko Kommentar/ Tiltak Ja Lite Svært alvorlig/ ingen katastrofalt tilfeller 5 1 planområdet Flom Nei Lite ingen alvorlig/ viss fare 2 Side 9 av 15 en 5 Slik planområdet ligger i dag er det liten sannsynlighet for ras. Det er enkelte områder i med skjæringer eller skrenter som er brattere enn 27 grader. 2 Planområdet ligger ikke nær vassdrag med flomfare. Bekk fra

10 Inversjon/ kuldedrag Luftforurensing Grunnforure nsing Nei Ja Ja tilfeller 1 Lite Ingen tilfeller 1 kjenner tilfeller 2 Lite ingen tilfeller 1 Radon Ja kjenner tilfeller 2 Kraftledninger Nær lager av farlige stoff Ja Ja Lite ingen tilfeller 1 kjenner tilfeller 2 Bombemål Ja kjenner tilfeller 2 Støy Ja Svært Sannsynlig/ kontinuerlig 5 Privatrettslige bindinger Ikke aktuelt. alvorlig/ viss fare 2 alvorlig/ viss fare 2 alvorlig/ viss fare 2 alvorlig/ viss fare 2 alvorlig/ viss fare 2 en en en en en Svært alvorlig/katast rofalt 5 Svært alvorlig/katast rofalt 5 alvorlig en viss fare 2 Lønningstjern renner gjennom planområdet. 2 Planområdet er ikke i et kjent inversjonsområde 4 Kilder til luftforurensning i planområdet vil være vegtrafikk og utslipp fra fly. På grunn av planområdets lokalisering er det lite utsatt for utslipp fra fly. 2 Planområdet har vært jordbruksland. Historisk aktivitet i området tilsier ingen spesiell risiko for forurensning i grunnen. 4 Området er ikke kjent som radonutsatt. Bergen kommune anbefaler radonmålinger i alle boliger. 1 Det er ingen høyspentledninger i umiddelbar nærhet til planområdet. 10 På Bergen lufthavn oppbevares og brukes flybensin. Det er kjente hendelser i Norge i forbindelse med transport av flybensin som har ført til evakuering av nærområdet. 10 Ligger ved lufthavnen, som antas å være et bombemål, og ha en økt risiko for terrorhandlinger. 10 Planområdet befinner seg i nærhet til lufthavnen, flystøysone 2. Støybildet i planområdet vil være sammensatt av flere ulike støykilder. Flystøy vil være den dimensjonerende støykilden. Side 10 av 15

11 7. UTREDNINGER IHT. FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNINGER Ikke aktuelt. 8. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET Innledning Reguleringsplansforslaget var på offentlig høring For en nærmere beskrivelse av planforslaget som ble lagt ut til offentlig ettersyn vises til Samlet planbeskrivelse datert 22. desember 2006, utarbeidet av Siv. Ing. Vidar Mjøs. Her gjengis sammendrag av merknadene til oppstart, beskrivelse av Solbakken og planområdet samt planforslaget. Reguleringsformål Reguleringsformål Bebyggelse og anlegg: Renovasjonanlegg m 2 Kontor/Industri 4671 m 2 Kontor/Industri/Lager m 2 Samferdselsanlegg og teknisk infratruktur: Kjøreveg 4619 m 2 Fortau 278 m 2 Gangvei/-sykkelveg 1432 m 2 Annen veggrunn grøntanlegg 905 m 2 Kollektivholdeplass 254 m 2 Grønnstruktur: Grønnstruktur 3001 m 2 Turveg 921 m 2 Vegetasjonsskjerm m 2 Hovedendringene i revidert prosjekt innebærer en revisjon av planforslag i henhold til ny plan og bygningslov. Videre en reduksjon av flere byggeområder, samt en omfordeling av utnyttelsesgrad i planområdet, se plankart datert (vedlegg 2). Utbyggingsområdet nord i planområdet ved Kvernhushaugen er redusert i størrelse, dette innebærer mindre terrenginngrep enn tidligere. Videre vil RA delvis bygges inn i terreng, og etableres med grønt tak, se vedlagte illustrasjoner. Dette vil gi langt mindre terrenginngrep og sikre at Kvernhushaugen fremdeles fremstår som et grønn fra sør og vest. Størrelsen på vegetasjonsskjerm mot gårdstunet på Solbakken (K/I) er økt betydelig. Nordre del av planområdet RA som tidligere hadde tilkomst fra Fleslandvegen, vil i revidert forslag ha tilkomst fra Lønningshaugen. Dette innebærer en betydelig reduksjon i veiareal planen tilrettelegger for. Byggeområdet mot øst (K/I/L2), (tidligere kalt I1), er i revidert utkast betydelig redusert. Samlet sett innebærer disse endingene er langt mindre terrenginngrep og mer luft rundt eksisterende bebyggelse i planområdet. Side 11 av 15

12 De sørlige utbyggingsfeltene mot Fleslandvegen K/I/L1 og K/I/L2) er regulert med en økning i utnyttelsesgraden fra TU= 100 %, til % BRA= 200 % BRA. K/I/L3 er økt fra TU= 100 % til % BRA = 150 % BRA. Utnyttingsgraden er beregnet på grunnlag av utbyggingsfeltets nettostørrelse. Utnyttingsgraden for delfelt K/I er redusert fra TU= 100 % til % BRA= 50 % BRA. Dette er endret etter tilbakemelding fra fagetaten. I planbeskrivelse datert 22. desember 2006 kan man lese om utnyttelsesgrad; Med en utnyttelsesgrad på 100% vil området kunne gi rom for m2 gulvflate. Dette kan synes urealistisk høyt. Det er sannsynligvis mer realistisk å anta at området ferdig utbygget vil kunne resultere i m2 ny golvflate tilsvarende en gjennomsnittlig utnyttingsgrad lik 50%. I bearbeidet planforslag med differensiert % BRA for de ulike byggeområdene utgjør det samlede maks BRA m2. I henhold til tilbakemelding fra fagetaten er følgende endringer gjort: Plankart: Plankart er oppdatert i henhold til revidert planlov. Tilkomst til RA1 (tidligere I2a-c) er endret. Dette området har ikke lenger tilkomst fra Fleslandsvegen, men i stedet fra Lønningshaugen via eiendommene 110/63 og 110/55. Dette innebærer en betydelig reduksjon av veg 2 og mindre inngripen i skråning mot Kvernhushaugen. Formål er endret fra industri- lager til renovasjonsanlegg. Byggeområde mot Fleslandsvegen K/I/L2 (tidligere I1) er redusert i størrelse, denne endringen reduserer terrenginngrep mot øst. Videre er formål endret fra industri- lager til kontor/industri/lager. I byggeområdet K/I/L1 (tidligere I3a-c) er i er utvidet noe mot vest, og innbefatter delvis fyllingskråninger som var illustrert på plankart tidligere. I byggeområdene I/K/L1 og I/K/L2 har en økt utnyttelsesgraden i henhold til Fleslandvegen er regulert i henhold til eksisterende situasjon. I forrige planutkast var det vist to innkjørsler til eiendommen 107/243. Planforslaget er nå vist med en innkjørsel til denne eiendommen. Interne vegsystemer er endret til fra offentlige veg til fellesveg, foruten hovedadkomst veg til Fleslandvegen, som er regulert til offentlig. Planbestemmelsene: Planbestemmelsene er oppdatert i henhold til ny planlov og de endringer som er gjort i plankart. Rekkefølgekrav knyttet til utføring av grunnarbeid og utføring av sikringstiltak, samt plan for rense- og felledammer mellom byggeområder og Kvernhusbekken er sikret i bestemmelsene. Automatisk fredete kulturminner er vist med hensynssone c, og sikret med bestemmelser i henhold til merknad fra Hordaland fylkeskommune. De eldre bygningene på gårdstunet Solbakken er sikret med hensynssone bevaring av kulturmiljø og sikret med bestemmelser i henhold til merknad fra Hordaland fylkeskommune Byggeformål Gårdstunet på Solbakken reguleres til Kontor/industri. Områdene mot Fleslandsvegen (K/I/L1-3) reguleres til Kontor/Industri/Lager. Området i nordøst reguleres til renovasjonsanlegg og får atkomst fra Lønningen industriområde. Eksisterende bolig og våningshus tillates nyttet til bolig. Side 12 av 15

13 Lek/uteoppholdsareal Ikke aktuelt Parkering/garasje(r) Parkering er tillatt løst på bakkeplan og løse innen byggeformålene. Trafikkareal Det reguleres offentlig veg inn i planområdet fra Fleslandsvegen og felles veg frem til utbyggingsområdene. Renovasjonsanlegget har atkomst fra Lønningshaugen. Støytiltak Byggeforskriftene stiller krav om håndtering av støy i utbyggingen. Avfallshåndtering/miljøstasjon Areal til avfallshåndtering løses innen byggeområdene. Risiko og sårbarhet Bestemmelsene stiller krav om detaljerte planer for grunnarbeid og sikringstiltak. 9. KONSEKVENSER AV PLANFORSLAGET Overordnede planer og vedtak Formålene er i tråd med overordnet plan, der området er avsatt til byggeområde. Eksisterende reguleringsplaner Området er uregulert. Estetikk Justeringene etter offentlig ettersyn ivaretar hensynet til eksisterende gårdstun bedre, ved at bredden på vegetasjonsskjermene er økt. Konsekvenser for naboer Reguleringsplanen vil kunne føre til økt biltrafikk i området i forhold til dagens situasjon. Naboområdene er regulert til industri og flyplassformål. Nye områder som reguleres til næringsformål vurderes ikke å ha negative konsekvenser for disse. Trafikk- og parkeringsforhold Trafikk til området løses på eksisterende vegnett. Kulturminner I revidert planforslag er det lagt inn hensynssone som omfatter det eldre gårdstunet på Solbakken. Forslagstiller har vært i dialog med Hordaland fylkeskommune. Hordaland fylkeskommune skiver i sin tilbakemelding; På plankart revidert og i bestemmelsene revidert er gårdsanlegget Solbakken lagt i hensynssone 570 med tilhørende bestemmelser. Hensynnsonen som er satt i planen bør, sammen med tilstøtende grønnstruktur, kunne ivareta kulturminnet. Hordaland fylkeskommune ser det som positivt at søknadspliktige Side 13 av 15

14 tiltak i hensynssonen skal forelegges kulturminnemyndighetene. se vedlagte e-post datert (vedlegg 3). Friluftsaktivitet, naturområder, barn og unges interesser i nærmiljøet Områdene som kan ha friluftsverdi reguleres i hovedsak til grønn struktur. Privat og offentlige servicetilbud Utbygging i henhold til reguleringsplanen kan styrke grunnlaget for kollektivtrafikk og annen service i området. Planen legger til rette for sorteringsanlegg for avfall, som er en del av viktig offentlig infrastruktur. Risiko og sårbarhet Planen forventes ikke å føre til endringer i områdets risiko og sårbarhet. Infrastruktur (vei/vann/avløp, el-anlegg etc) Det er stilt krav om VA-rammeplan før byggetiltak kan godkjennes. Dersom det blir nødvendig med ny trafo/nettstasjon kan denne plasseres i felt avsatt til kontor/industri/lager. Konsekvenser for næringsinteresser Planen regulerer næringsarealer og vil ha positiv virkning for næringsinteresser. Juridiske/ økonomiske konsekvenser for kommunen Planen forventes ikke å ha økonomiske eller juridiske konsekvenser for kommunen. 10. MEDVIRKNING Planforslaget var på offentlig ettersyn i perioden Det kom inn 12 merknader til offentlig ettersyn. Merknadene er oppsummert i notat datert FORSLAGSTILLERS AVSLUTTENDE KOMMENTAR Planforslaget legger til rette for renovasjonsanlegg, kontor, industri og lager med tilhørende infrastruktur. I løpet av planprosessen er det gjort en rekke endringer for å imøtekomme innspill fra kommune og naboer. Utbyggingsområdet nord i planområdet ved Kvernhushaugen er redusert i størrelse, dette innebærer mindre terrenginngrep enn tidligere. Videre vil RA delvis bygges inn i terreng, og etableres med grønt tak, se vedlagte illustrasjoner. Dette vil gi langt mindre terrenginngrep og sikre at Kvernhushaugen fremdeles fremstår som et grønn fra sør og vest. Størrelsen på vegetasjonsskjerm mot gårdstunet på Solbakken (K/I) er økt betydelig. Nordre del av planområdet RA som tidligere hadde tilkomst fra Fleslandvegen, vil i revidert forslag ha tilkomst fra Lønningshaugen. Dette innebærer en betydelig reduksjon i veiareal planen tilrettelegger for. Byggeområdet mot øst (K/I/L2), (tidligere kalt I1), er i revidert utkast betydelig redusert. Samlet sett innebærer disse endingene er langt mindre terrenginngrep og mer luft rundt eksisterende bebyggelse i planområdet. Side 14 av 15

15 De sørlige utbyggingsfeltene mot Fleslandvegen (K/I/L1 og K/I/L2) er regulert med en økning i utnyttelsesgraden fra TU= 100 %, til % BRA= 200 % BRA. K/I/L3 er økt fra TU= 100 % til % BRA = 150 % BRA. Utnyttingsgraden er beregnet på grunnlag av utbyggingsfeltets nettostørrelse. Utnyttingsgraden for delfelt K/I er redusert fra TU= 100 % til % BRA= 50% BRA. Det har i løpet av planprosessen blitt gjort en rekke endringer som følge av krav og føringer gitt av ulike merknadsstillere og tilbakemelding fra kommunen. Planområdet fremstår nå som mer i tråd med disse føringene. I perioden mellom oppstart av planarbeid og innlevering av planforslag til sluttbehandling er det kommet en ny plan- og bygningslov. Planmaterialet er oppdatert og tilpasset denne loven. Side 15 av 15