ÅRSBERETNING 2011 Hålogaland Ressursselskap IKS

Transkript

1 ÅRSBERETNING 2011

2 ÅRSBERETNING 2011 Virksomhetens art Innhold Årsberetning Resultatregnskap - HRS IKS 9 Balanse - HRS IKS 10 Kontantstrømoppstilling - HRS IKS 12 Noter - HRS IKS 14 Resultatregnskap - HRS IKS konsern 22 Balanse - HRS IKS konsern 23 Kontantstrømoppstilling - HRS IKS konsern 25 Noter - HRS IKS konsern 27 Revisjonsberetning 34 Halogaland Ressursselskap IKS er et interkommunalt selskap som eies av 12 kommuner i nordre Nordland og søndre Troms. Administrasjonen ligger i Narvik. Gjennom datterselskap driver selskapet avfallsanlegg for husholdnings-, nærings- og farlig avfall. Produksjonen omfatter mottak, sortering og prosessering av avfall. I dette inngår også mottak og behandling av skrapjern/metaller og EE-avfall. I tillegg driver selskapet med innsamling av husholdningsavfall i enkelte kommuner samt innsamling av næringsavfall. Konsernet handterte i underkant av tonn avfall i Andelen til deponi har vært lav det siste tiåret og etter nye deponiforskrifter fra er andelen til deponi minimal. Produksjonen i 2011 gikk etter oppsatte planer og forutsetninger ved hovedanleggene i Narvik og Harstad. I Narvik ligger Djupvik Miljøpark hvor det er kildesortering og prosessanlegg for produksjon av avfallsbrensel. Her ligger selskapets eneste deponi. Stangnes Miljøpark i Harstad er et sorteringsanlegg. Her blir avfall fra husholdning og næringsvirksomhet mottatt, sortert og sendt til gjenvinning eller energiutnyttelse. HRS driver miljøstasjonene Fornes i Ballangen kommune, Moan i Evenes kommune for Evenes, Tjeldsund og Skånland samt miljøstasjonene i Gratangen, Lavangen og lbestad. Selskapet har 3

3 også ansvar for miljøstasjonen Kvæfjord, men selve driften utføres lokalt. I Tysfjord har det vært mobil grovavfallsinnsamlig i Fortsatt drift I samsvar med regnskapsloven 3-3 bekreftes det at forutsetningene om fortsatt drift er til stede. Til grunn for antagelsen ligger resultatet for 2011, budsjett for 2012, resultat- og strategiprognoser for år Gjennomførte og planlagte driftstiltak og handlingsplaner forventes å gi fortsatt positiv effekt. Konsernforhold HRS IKS HRS IKS er morselskap i konsernet og eier alle produksjonsanleggene, men har ingen produksjonsvirksomhet. Selskapet er et holdingsselskap med ansvar for konsernledelse, forvaltningsoppgaver, drift og utvikling av eiendommer. Selskapets kontor er på Djupvik i Narvik kommune. HRS Produksjon AS Selskapets virksomhet er drift av mottaks- og behandlingsanleggene på Djupvik (Narvik) og Stangnes (Harstad) samt miljøstasjonene i eierkommunene til HRS IKS. Selskapets forretningsadresse er Djupvik i Narvik kommune. HRS Miljø AS Virksomheten til HRS Miljø er rådgivning, avfallsinnsamling, avfallsavsetning, konteinerutleie og transport. Selskapet har virksomhet i Harstad og Narvik. Forretningsadressen er Djupvik i Narvik kommune. HRS Metallco AS Selskapets forretningsområde er kjøp og salg av skrapjern, riving og behandling av metall og skrapjernskonstruksjoner samt sortering og behandling av metaller. Selskapets behandlingsanlegg og metallsenter ligger på Stangnes i Harstad kommune. HRS Elektroretur AS Selskapets virksomhet er behandling og miljøsanering av EE-avfall. Forretningsadressen og hovedanlegget er på Stangnes i Harstad kommune med avdelinger i Tromsø, Hammerfest og Tana. Harstad Gjenvinning AS Virksomheten er avfallsinnsamling og konteinerutleie. Selskapets forretningsadresse og anlegg er på Stangnes i Harstad kommune. HRS Metallco Eiendom Tromsø AS Selskapet driver utleie av anlegg til virksomhet innenfor avtallsbehandling og miljøsanering. Anlegget ligger i Tromsø med forretningsadresse Ringveien i Tromsø. Organisasjon og arbeidsmiljø Ved utgangen av 2011 hadde HRS konsernet 89 ansatte, mot 86 i Antall årsverk i 2011 var 104. Morselskapet, HRS IKS, hadde 8 faste stillinger ved utgangen av 2011, 4 i administrasjonen og 4 stillinger utleid til datterselskap. Det var 8 faste stillinger i 2010 For bedre ivaretakelse av verne- og miljøarbeidet ble AMU omorganisert i Ledelsen ønsket å styrke AMUs rolle ved at øverste ledelse deltar i AMU. HRS konsernet er tilknyttet Narvik Bedriftshelsetjeneste og Sør- Troms HMS-Tjeneste. Alle selskapene i HRS har tegnet avtale om lnkluderende Arbeidsliv. Sykefravær, skader og ulykker HRS konsemet har relativt sett hatt et middels sykefravær som i stor grad kan sies å være preget av langtidssykemeldte, både med og uten arbeidsmiljørelatert bakgrunn. I 2011 har flere av selskapene hatt en gledelig utvikling med markant nedgang i sykefraværet. Sykefraværet til HRS IKS var i 2011 på 3 % og er en liten økning fra Korttidsfraværet (1-3 dager) var på 1,5 %, fraværet 4-16 dager på 0,5 % og fraværet over 16 dager 1 %. Sykefraværet totalt i 2011 var på 6,1 %, redusert fra 9,6 % i Langtidsfraværet (over 16 dager) utgjorde 4,1% i 2011 og 7,9% i Konsernet er oppmerksom på at langtidssykefraværet er høyt og har igangsatt flere tiltak for å bedre på dette. Langtidssykefraværet ble redusert med 3,8 % -poeng fra 2010 til Det er i 2011 registrert 7 ulykker med personskade. Alle tilfeller er rapportert til trygdeetaten, ingen av personskadene er av alvorlig art. Likestilling Kvinneandelen i konsernet som helhet var i 2011 på 17,4 %. Grunnen til dette er at det tradisjonelt er få, om noen, kvinnelige søkere til stillingene i produksjonen. I ledende stillinger er kvinneandelen 18,2 %. Ledelsen medregnet administrative stillinger, har en kvinneandel på 44,8 %. Kvinneandelen i selskapets hovedstyre er 37,5 %. HRS-gruppens retningslinjer og policy legger vekt på å likebehandle ansatte uavhengig av kjønn med hensyn til lønn, avansement, utdanning og arbeidsforhold for øvrig. Det er et mål for styret å øke kvinneandelen både i virksomheten og i styrende organer ved rekruttering til ledige stillinger og verv. Påvirkning på ytre miljø HRS skal jobbe for at konsernets aktiviteter bidrar til minst mulig forurensning av jord, luft og vann. I tillegg skal de ressursene som er i avfall utnyttes på en samfunnsøkonomisk forsvarlig måte. Aktivitetene er regulert av tillatelser fra Fylkesmannen, samt lover og forskrifter. Ved avfallshandteringen i HRS kommer utslippene til luft hovedsakelig fra følgende kilder: Eksos fra transport, utslipp fra deponi (særlig metan) og C0 2. Deponering av avfall gir størst klimagassbelastning, mens transportrelaterte utslipp er av relativt liten betydning i forhold til miljønytten som oppstår ved materialgjenvinning og energiutnyttelse. Deponering av avfall gir utslipp til både luft og vann. For å redusere påvirkningen av metangassen som avgis fra deponiet, er det etablert et gassoppsamlingsanlegg med avbrenning av metangassen. Anlegget har slitt med driftsproblemer i forhold til ustabil og lav mengde gass. Ca 50 % av gassen er metangass. Anlegget hadde driftstid på ca 2500 timer. Deter på ca samme nivå som tidligere år. Deponering av avfall gir også utslipp av sigevann. HRS reduserer stadig avfallet til deponi og mer går til energiutnyttelse og materialgjenvinning. Det ble nesten ikke deponert avfall på Djupvik i 2011 og avfallet som deponeres er inert og avgir ikke forurensning. Selskapet har kontroll på sigevannet fra deponiet. Deponiet er godkjent av Fylkesmannen for videre drift og det betales lav deponiskatt til staten. Sigevannet samles opp og føres ut i Rombaksfjorden på to steder. Den har stor tidevannsbetinget vannutskifting. Det ble tatt 4 prøver av sigevannet fra deponiet 4 5

4 som er i drift. Disse ble tatt etter en ny og bedre metode som skal gi et bedre bilde av hva sigevannet inneholder. Dette for å overvåke utslippene. Sigevannet som slippes ut er et resultat av det avfallet som er deponert over levetiden til deponiet. Endringen med strengere krav til hva som kan deponeres har hatt positiv påvirkning. Resultatene av prøvene som tas, viser at forurensningskonsentrasjonen i sigevannet er lave. Det inneholder likevel en del farlige stoffer som tas opp i næringskjeden. Det slippes blant annet ut tungmetall, organiske stoffer og miljøgifter. HRS har krav fra Fylkesmannen at det skal være igangsatt rensing innen Alt matavfall HRS mottar videresendes til og behandles av IRIS i Bodø. Det kommer imidlertid fortsatt av og til lukt fra vårt anlegg på Djupvik, men det er hovedsakelig i tilknytning til omlasting og vending av slam som rankekomposteres i storranker. Flygeavfall fra deponiet har erfaringsmessig vært et problem, men også dette er redusert med den reduserte aktiviteten på deponiet. Skadedyr er under kontroll med systematisk utlegging av rottegift. Forskning og utvikling (FoU) HRS deltar med personell og finansiering i flere bransjerelevante FoU-prosjekt. Av disse nevnes spesielt: Utredning felles deponi: HRS har deltatt sammen med Reno-Vest, IRIS og Lofoten Avfallselskap om å utrede muligheten for et felles regionalt deponi på Bremnes i Sortland. Alle deltagerne har i dag egne deponi, men unntatt Reno-Vest er det ingen som er hensiktsmessig å utvikle og drive videre på lang sikt. Prosjektet avsluttes i Samarbeidsprosjekt sigevann: Avfallsselskapene i vår region blir stilt overfor de samme kravene fra Fylkesmannen til overvåking av resipienten og vurdering av rensing av sigevannet. I stedet for at hvert selskap Ieier inn konsulent ble HRS sammen med IRIS, LAS og Reno-Vest enige om å gjennomføre et felles prosjekt. Det ble ansatt en sivilingeniør innen Environmental engineering and Science som prosjektleder for fellesprosjektet og lønnes av de fire selskapene. Det skal gjennomføres grundig miljørisikovurdering av sigevannsutslipp ved alle de 4 deponiene. Det ble kjøpt inn likt utstyr for prøvetaking som ble igangsatt i Det skal også gjøres en BAT vurdering (Best Available Technique) av renseteknologi og renseløsninger tilpasset lokale forhold, med adre ord vurdere hva som er beste tilgjengelig teknikk for a minimere miljøbelastningen. Biomasse fra Nord-Vest Russland: HRS deltok i 2011 i et forprosjekt i regi av Barentssekretariatet for å vurdere mulighetene for import av biomasse via Murmansk Oblast. Fremtidig utvikling HRS har siden 2001 deponert lite gjenvinnbart materiale og i stedet satset på energigjenvinning blant annet gjennom avtaler som utløp i Selskapet har derfor i 2011 arbeidet kontinuerlig med nye avtaler for fremtidige nedstrømsløsninger. Alle slike avtaler som inngås av selskapet skal være både miljømessig og økonomisk lønnsomme. Avfallsmengden ble redusert under finanskrisen, men vi ser nå at avfallsmengden er stabil og at mengden næringsavfall er økende. Dette skyldes stor byggeaktivitet i HRS-regionen. lnnen næringsavfall forventes det på landsbasis endringer de kommende år. Vi ser allerede at større nasjonale og internasjonale selskap øker virksomheten sin gjennom oppkjøp og økt regionalt/lokalt engasjement. HRS har et godt samarbeid med sine 12 eierkommuner og søker stadig forbedringer og utvikling av sine tilbud overfor regionens innbyggere. HRS vil ivareta sine interesser og forpliktelser gjennom forretningsmessige avtaler. Resultat, investeringer, finansiering og likviditet HRS IKS HRS (morselskapet) hadde en omsetning i 2011 på kr ,- og et resultat på kr mot hhv kr og kr ,- i Utviklingen i rentenivået i 2011 har øket finanskostnadene i forhold til Deter ikke budsjettert med økning i rentenivået i Selskapets totale eiendeler utgjorde pr kr ,-, mot kr ,- i år Bokført egenkapital i morselskapet er på kr ,-. Ut fra budsjett og forventet drift fremover, vil egenkapitalen ytterligere styrkes i HRS IKS konsern HRS (konsern) oppnådde i år 2011 en omsetning på kr ,- og et resultat på kr ,- mot hhv kr ,- og kr ,- i år Totale eiendeler utgjorde ved årsskiftet kr ,- mot kr ,- i år Kontantstrømmen fra operasjonelle aktiviteter var på kr 33,5 mill. Driftsresultatet var kr. 20,7 mill. Differansen skyldes i hovedsak renter, avskrivninger og endringer i kortsiktige fordringer/gjeld. Konsernets samlede investeringer i 2011 var kr. 16,7 mill. lnvesteringene omfatter fornyelse og oppgradering av anlegg og utstyr for øket kapasitet og effektivitet. Likviditetsbeholdningen i konsernet var kr. 54,0 mill. ved utgangen av Ut fra forventet utviklingen fremover er konsernets evne til egenfinansiering av investeringer brukbar. Konsernets kortsiktige gjeld utgjorde pr ,4 % av samlet gjeld mot 33,6 % pr Konsernets mest likvide omløpsmidler (med fradrag av innskudd for nedbetaling langsiktig gjeld) dekker kortsiktig gjeld. Konsernets resultat er påvirket av den markedsbetingede situasjon, særlig innen transport og metallvirksomheten. Egenkapitalandelen pr var 35,5 % mot 29,1 % pr Finansiell risiko Markedsrisiko Selskapet er eksponert for endringer i rentenivå da deler av langsiktig gjeld har flytende rente. Kredittrisiko Risiko for at motparter ikke har økonomisk evne til å oppfylle sine forpliktelser, er moderat. Selskapet har vurdert dette og foretatt nedskrivninger/avsetninger for mulige tap. Brutto kredittrisiko på balansedagen utgjorde totalt kr. 0,1 mill. og kr. 23,8 mill for konsernet. Tilsvarende tall pr var henholdsvis kr. 0,5 mill og kr. 28,6 mill. Tallene for selskapet er eksklusive konsernfordringer. 6 7

5 Likviditetsrisiko Likviditeten i selskapet er god og det er ikke besluttet tiltak som endrer likviditetsrisikoen. Resultatregnskap Årsresultat og disponeringer Styret foreslår at årets overskudd på kr ,- overføres til annen egenkapital inkludert selvkostfond. Narvik

6 Balanse Balanse 10 11

7 Kontantstrømoppstilling 12 13

8 Noter til regnskapet for 2012 Noter til regnskapet for

9 Noter til regnskapet for 2012 Noter til regnskapet for

10 Noter til regnskapet for 2012 Noter til regnskapet for

11 REGNSKAP KONSERN

12 Resultatregnskap - konsern Balanse - konsern 22 23

13 Balanse - konsern Kontantstrømoppstilling - konsern 24 25

14 Noter til regnskapet for konsern 27

15 Noter til regnskapet for konsern Noter til regnskapet for konsern 28 29

16 Noter til regnskapet for konsern Noter til regnskapet for konsern 30 31

17 Noter til regnskapet for konsern Noter til regnskapet for konsern 32 33

18 34 35

19 Djupvikveien 21 Boks Narvik Tlf: E-post: