Tilbud. Forskningsprosjekt: utprøving av innsats -belønningsmodellen blant ansatte i Den norske kirke. Tilbud fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI)
|
|
- Halvard Henriksen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tilbud Forskningsprosjekt: utprøving av innsats -belønningsmodellen blant ansatte i Den norske kirke. Tilbud fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) 1. august 2011 Kontaktopplysninger: Arbeidsforskningsinstituttet AS Bjørn Lau Tlf: E-post: bjorn.lau@afi.no 1
2 1. Prosjektets målsetninger Hensikten med dette prosjektet vil være å gjennomføre en empirisk uttesting av Siegrists innsats-belønningsmodell blant kirkelig tilsatte. Studiens resultater vil bli relatert til funn fra tilsvarende studier i andre deler av norsk arbeidsliv, samt internasjonale studier. Undersøkelsen vil bli gjennomført ved hjelp av et elektronisk spørreskjema (quest-back), samt en pilotundersøkelse i forkant for å tilpasse denne modellen arbeidshverdagen til kirkelige ansatte. Sistnevnte vil gjennomføres ved kvalitative intervjuer i fokusgrupper. Det vil bli utarbeidet en forskningsrapport som inneholder en kort teoretisk gjennomgang av innsatsbelønningsmodellen, samt de kvalitative og kvantitative resultatene fra denne undersøkelsen. Det vil bli utviklet et valid spørreskjema som måler ulike aspekter ved innsatsbelønningsmodellen som er tilpasset ansatte i Den norske kirke. Eiendomsretten til spørreskjemaet som utvikles vil være offentlig, mens AFI vil ha eiendomsrett til de innsamlede data. Dette begrunnet i anonymitetshensyn for deltagerne i undersøkelsen. Det vil være ønskelig å kunne søke om eksterne midler for videre forskning på et slikt datamateriale. En slik søknad forutsettes å være et samarbeid mellom AFI og oppdragsgiver 2. Innledning Vi vil med dette søke på det utlyste forskningsprosjektet hvor hensikten er å belyse arbeidsmiljømessige forhold i Den norske kirke, gjennom en empirisk uttesting av Siegrists innsats-belønningsmodell på kirkelig tilsatte. Prosjektet vil utfylle allerede utførte arbeidsmiljøkartlegginger utført på oppdrag fra bispedømmeråd/kirkelig fellesråd og tidligere gjennomført forskning på feltet. Resultatene vil belyse forhold som kan bidra til forebygging av psykososialt stress blant kirkelige tilsatte og dermed bidra til en positiv arbeidsplassutvikling i Den norske kirke. Studiens resultater vil bli relatert til funn fra tilsvarende studier i andre deler av norsk arbeidsliv, samt internasjonale studier. Denne søknaden inneholder en gjennomgang av hvordan vi ser for oss at det utlyste prosjektet kan gjennomføreres. Vi ønsker å gjennomføre en uttesting av innsats-belønningsmodellen blant ansatte i den norske kirke ved hjelp av et elektronisk spørreskjema (quest-back), samt en pilotundersøkelse i forkant for å tilpasse denne modellen arbeidshverdagen til kirkelige ansatte. Sistnevnte vil gjennomføres ved kvalitative intervjuer i fokusgrupper samt intervjuer av enkeltindivider. 3. Teoretisk bakgrunn for prosjektet I bestrebelsene på å skape et godt arbeidsmiljø som både er helsefremmende og inkluderende, samt motiverende og engasjerende, fokuseres det ofte på det som går under betegnelsen psykososialt arbeidsmiljø. Men begrepet psykososialt arbeidsmiljø byr på utfordringer. Hva ligger i et slikt begrep? Dreier det seg om subjektive oppfatningene av arbeidsmiljøet, eller er det objektive størrelser? Westlander (1979) henviste til Erikson s bruk av begrepet psykososial og mente at dette kunne brukes parallelt i arbeidslivet. Det vil si at begrepet psykososialt arbeidsmiljø skulle vise til en totalitet av organisatoriske og sosiale betingelser i arbeidsmiljøet sett gjennom enkeltindividenes øyne. Helseskadelig og helsefremmende psykososialt arbeidsmiljø kan da ses på som en interaksjon mellom ansattes kognisjoner, emosjoner og atferd og deres faktiske organisatoriske og sosiale arbeidsmiljø. Ved hjelp av observasjon av det objektive arbeidsmiljøet kan man kartlegge forhold ved arbeidsplassen som kan være helsefremmende eller helseskadelig. Men om dette arbeidsmiljøet oppleves som belastende eller berikende får man best innsikt i gjennom selvrapporterte data målt ved intervjuer og spørreskjema. 2
3 Fordi arbeidsrelaterte psykososiale faktorer omfatter et enormt og komplekst felt, er det en fordel at målinger av dette er teoribasert. Ved å benytte teoretiske modeller blir det lettere å fokusere på faktorer i det psykososiale arbeidsmiljøet som kan forklare dette komplekse landskapets direkte eller indirekte effekter på helse, trivsel og motivasjon. En helt klar forutsetning for å benytte en modell er at den har vist god evne til å forklare utvikling av slike forhold. Det er med andre ord ikke nok at vi tror på en modell, eller av ulike personlige grunner skulle foretrekke en teori framfor en annen. Den eller de modellene man benytter må ha vist sin eksistensberettigelse gjennom adekvat forskning. Flere slike modeller har blitt utviklet og testet, hvorav to har mottatt særlig oppmerksomhet de siste årene. Den første av disse er krav-kontroll modellen (the demand-control modell) (Karasek, 1979; Karasek & Theorell, 1990), mens den andre er innsats-belønning modellen (the model of effort reward imbalance) (Siegrist, 1996). De to modellene er for tiden de rådende modellene innenfor forskning som undersøker ulike effekter av psykososialt arbeidsmiljø. Krav-kontroll-støtte modellen har blitt utforsket i flere år, mens innsatsbelønningsmodellen kom til på et senere tidspunkt (Siegrist, 1996). Forskning har også vist at modellene i liten grad overlapper hverandre. Det vil si at ansatte som har et gunstig arbeidsmiljø sett gjennom for eksempel krav-kontroll-støtte modellen, men som har et ugunstig arbeidsmiljø slik det måles gjennom innsats-belønningsmodellen, likevel har en forhøyet risiko for arbeidsrelatert stress og utvikling av dårlig helse. Innsats-belønningsmodellen Det var den tyske sosiologen Johannes Siegrist som utviklet innsats-belønningsmodellen. Modellen baserer seg på at innsatsen man utfører i arbeidslivet delvis blir utført som en del av en sosial kontrakt basert på en norm om sosial gjensidighet. Denne sosiale kontrakten innebærer at man som motytelse til egne anstrengelser i arbeidet forventer å motta belønning i form av penger, verdsettelse og karrieremuligheter, samt jobbtrygghet (Siegrist, 1996, 2001). Denne modellen fremmer tre hypoteser. For det første at ansatte som opplever at arbeidet krever store anstrengelser, men mottar liten belønning, løper en større risiko for stressrelaterte lidelser utover det hver av disse faktorene gir alene. For det andre at de som skårer høyt på en dimensjon som betegnes som overengasjement har høyere risiko for å utvikle stressrelaterte lidelser (Lau, 2007; Lau, 2008). Den tredje hypotesen er at den høyeste risikoen for utvikling av stressrelaterte lidelser vil oppstå blant ansatte som tilfredsstiller kriteriene i begge de to første hypotesene. Det har vist seg at en vedvarende spenningsreaksjon i det autonome nervesystemet oppstår hos personer som opplever en ubalanse mellom innsatsen de yter i jobben, og belønningen de mottar (Siegrist, Klein, & Voight, 1997). En permanent opplevelse av utilstrekkelig belønning og verdsettelse i en så viktig sosial rolle som arbeidsrollen kan dermed føre til en vedvarende påkjenningsreaksjon (Siegrist, 2001), som på sin side kan føre til økt risiko for ulike sykdommer. Antagelsen om at arbeidstakere som er overengasjerte i forhold til jobben løper en høyere risiko enn andre for å bli overbelastet i arbeidssituasjoner hvor belønningen ikke står i forhold til innsatsen man legger inn i arbeidet, baserer seg på at disse personene har et særlig behov for anerkjennelse og belønning. Overengasjement er definert som et sett av holdninger, atferd og emosjoner som reflekterer overdrevne forsøk på å lykkes i jobben, kombinert med et sterkt ønske om anerkjennelse og verdsettelse. Personer som er overengasjerte utsetter seg derfor oftere enn andre for høye krav i arbeidet, eller de anstrenger seg utover det som er forventet. Dette gjør at de vil ha behov for mer belønning enn andre for å oppleve en balanse mellom 3
4 innsatsen de yter og belønningen de mottar. Det er reist en hypotese om at de overdrevne anstrengelsene kan være et resultat av en feilpersepsjon som innebærer en undervurdering av utfordringene man står overfor, og en overvurdering av mestringsressursene man har tilgjengelig (Siegrist, 1996). Siegrists modell har fått sterk støtte i en rekke empiriske studier. Siegrist oppsummerte i 2005 (Siegrist, 2005) 11 prospektive epidemiologiske studier som hadde benyttet innsatsbelønnings modellen til å forklare utviklingen av en rekke sykdommer hos arbeidstakere i England, Finland, Tyskland og Frankrike. I disse studiene fulgte man de samme personene over tid, og i flere av dem koblet man svarene fra spørreskjemaene til registerdata om sykdomsforløp. Undersøkelsene ble gjennomført i forskjellige typer virksomheter som administrasjon, produksjon og service i både offentlig og privat sektor. De 11 studiene som det ble referert til undersøkte utviklingen av sykdommer som hjerte/kar sykdommer, milde og moderate psykiske lidelser (hovedsakelig depresjon), utvikling av dårlig funksjonsevne og alkoholisme. Arbeidstakere som opplevde en ubalanse mellom anstrengelser og belønningen hadde i gjennomsnitt dobbelt så høy risiko for å utvikle slike lidelser, sammenlignet med arbeidstakere som ikke opplevde en slik ubalanse. Disse resultatene var kontrollert for andre faktorer som også kunne ha ført til lidelsene man studerte. I de senere årene har det kommet noen flere prospektive studier som støtter disse funnene. Oppsummerende kan man derfor si at det er solid dokumentasjon på at opplevd ubalanse mellom innsatsen man yter i arbeidet og belønningen man opplever å motta representerer en uavhengig risikofaktor for utvikling av dårlig helse. En begrensning med mye av forskningen som har blitt gjennomført på innsatsbelønningsmodellen er at den primært fokuserer på effekter en slik ubalanse har på jobbstress, utbrenthet, dårlig helse, muskel skjelett problemer og sykefravær. Dermed neglisjeres ofte potensielt positive effekter ved arbeidsmiljøet. Det vil si at man i mindre grad har fokusert på mulige positive effekter av opplevd god balanse mellom innsatsen man yter og ulike belønningsforhold. Etter vår mening vil det derfor være viktig i prosjektet det søkes om midler for her også inkluderer mål på positive effekter som jobbengasjement, jobbtilfredshet og jobbmotivasjon i tillegg til ulike helsemål, sykefravær og intensjon om å slutte i jobben. På den måten vil vi også kunne undersøke positive effekter av god balanse mellom innsatsen man yter og belønningen man mottar. Etter vår kjennskap er det ikke gjennomført undersøkelser av innsats-belønningsmodellen blant et bredt spekter av kirkelig ansatte. Dette gjør at vi ikke kan være sikre på hvordan de ulike aspektene som inngår i innsats-belønningsmodellen best kan måles blant ansatte i Den norske kirke. Det er riktignok utviklet et standardisert instrument (The Effort Reward Imbalance Questionnaire; ERI-Q) som måler disse forholdene (Siegriest, 1996). Dette instrumentet har blitt oversatt til norsk og utprøvd på en norsk yrkespopulasjon av Bjørn Lau (Lau, 2007). Lau vil være AFI s prosjektleder i et eventuelt samarbeidsprosjekt med KA. ERI-Q inneholder egne skalaer på følgende forhold: belastende innsats, anerkjennelse, karrieremuligheter og jobbsikkerhet. I tillegg måles overengasjement. Men fordi mange av spørsmålene som inngår i dette spørreskjemaet er ganske generelle, er det etter vår mening viktig også å finne fram til mer spesifikke forhold som enten oppleves som belastende eller belønnende blant de ulike yrkesgruppene som er ansatt i Den norske kirke. På den måten vil vi kunne utvikle et bedre instrument som vil være mer brukervennlig for denne sektoren. For å finne fram til slike forhold blir man nødt til å gjennomføre kvalitative intervjuer blant ulike yrkesgrupper i den norske kirke. Dette kan gjennomføres som fokusgrupper og intervjuer av enkeltindivider. 4
5 5. Metode Nærmere rammer for studien vil bli utviklet i samarbeid med KAs arbeidsgiveravdeling, men vi ønsker her å skissere hvordan vi tenker oss at et slikt forskningsprosjekt kan gjennomføres. Kvalitativ datainnsamling; Fokusgrupper For å kunne avdekke ulike former for belastende innsats, samt mulige belønningssystemer som de ansatte i Den norske kirke opplever, og som ikke allerede er inkludert i det standardiserte spørreskjemaet ERI-Q (Siegrist, 1996, Lau, 2007), vil vi gjennomføre opp til fem fokusgrupper blant ulike yrkesgrupper i Den norske kirke. Et fokusgruppeintervju er et gruppeintervju med en mindre gruppe mennesker om et avgrenset (fokusert) tema. Slike grupper pleier å bestå av seks til åtte personer som deltar i et intervju som har en varighet fra en halv til en og en halv time. Fokusgrupper kan med fordel benyttes når man skal orientere seg innenfor et nytt felt, ønsker å danne seg hypoteser basert på informantenes innsikt, samt når man skal utvikle spørreskjema. I en fokusgruppe benytter man seg av gruppeinteraksjonen til å skaffe data og innsikt som man kanskje ikke ville klart å skaffe i individuelle intervjuer. For å få til dette er det gruppelederens oppgave å skape en uformell tone som tillater at deltagerne bidrar med sine erfaringer og meninger. Samtidig er det viktig at deltagerne ikke prater seg bort eller fokuserer på anekdoter uten relevans for temaet. Lederen for gruppen har også ansvar for at ingen enkeltperson dominerer gruppen, samt sørge for at de mer beskjedne deltagerne også bidrar til gruppediskusjonen. Lederen må benytte teknikker som gjør at han eller hun kan veksle mellom direkte å styre gruppen og å virke modererende på en ikke dirigerende måte. Intervjuene vil med fordel tas opp på video, for å gjøre analysene i etterkant lettere. Materialet vil bli analysert med henblikk på å avdekke ulike former for belastende innsats, samt ulike forhold som deltagerne opplever som belønnende ved sitt yrke. Belønning vil i denne sammenheng bli tolket bredt, og kan være forhold som opptrer både på individ, gruppe og samfunnsnivå. Ulike forhold som avdekkes på denne måten vil bli omgjort til spørsmål som kan inngå i spørreskjemaundersøkelsen. Kvantitativ datainnsamling Utvikling av spørreskjema Som tidligere nevnt vil det være en viktig del av dette prosjektet å utvikle et valid instrument som måler belastende innsats, ulike belønningsparametre, samt overengasjement blant ansatte i Den norske kirke. Dette arbeidet vil basere seg på resultatene fra gjennomførte fokusgrupper, samt på det standardiserte spørreskjemaet som er utviklet for dette (Siegrist, 1996, Lau, 2007). Men for å komme fram til et slikt instrument er det også viktig at man måler andre forhold som man vil forvente at en eventuell ubalanse mellom innsatsen man yter og belønningen man motter er assosiert med. Derfor må et slikt spørreskjema også inneholde valide mål på ulike helsemessige forhold (utbrenthet, mental helse, muskel/skjelett problemer, sykefravær, intensjon om å slutte i jobben, etc.). Det vil også være viktig at man i slike analyser kan kontrollere for andre belastninger og ressurser i arbeidsmiljøet. Dette kan gjøres ved å inkludere forhold som inngår i den allerede nevnte krav/kontroll/støtte modellen til Karasek. Det vil også være viktig at man inkluderer andre forhold som kan ha betydning for helse og trivsel som helseatferd (bruk av tobakk, alkoholforbruk, fysisk trening og kosthold), samt samspillet mellom arbeid og hjem/fritid. Videre vil det etter vår mening være av 5
6 interesse og inkludere positive effekter av et godt arbeidsmiljø som jobbmotivasjon, jobbtilfredshet og jobbengasjement. Et slikt spørreskjema vil med fordel kunne utvikles i samarbeid med en referansegruppe, i tillegg til nært samarbeid med oppdragsgiver. Vi vil derfor anbefale at det opprettes en slik referansegruppe med deltagere fra arbeidsgiver, arbeidstagerorganisasjoner og fra myndighetene. Innsamling av data Innsamling av kvantitative data vil bli gjort med programvaren quest-back. Med utgangspunkt i denne programvaren vil vi utvikle et web-basert system for sikker innsamling og administrasjon av spørreskjema. Systemet vil innhente konsesjon fra regional etisk komité (REK) og være bemannet med praktisk erfarne medarbeidere fra AFI. Vi vil sterkt anbefale at man utvikler dette systemet slik at det vil være mulig å spore individer over tid, og for å kunne koble til data fra registre (f.eks FD-trygd) på en måte som tilfredsstiller krav til anonymitet og sikkerhet. Dette for å kunne klargjøre for en videre innsamling fra den samme populasjonen i framtiden. Hvis man har lagt til rette for det, kan AFI i nært samarbeid med oppdragsgiver søke om eksterne midler for gjennomføring av en framtidig oppfølgingsstudie av utvalget som inngår i denne undersøkelsen. Utvalget Hvem som skal inngå i utvalget vil bli diskutert med oppdragsgiver. Her kan man tenke seg ulike innfalsvinkler, som å trekke et representativt utvalg som inkluderer alle stillingskategorier, eller at man velger ut noen større kommuner. Vi vil likevel tillate oss å anbefale at man inkluderer alle som er ansatt i Den norske kirke. Dette vil innebære at man bør utarbeide en liste over alle som har en slik ansettelse og sende en skriftlig redegjørelse for prosjektet til den enkelte, samt en invitasjon som inneholder en beskrivelse for hva man må gjøre for å kunne delta i web-undersøkelsen. Vi er klar over at det vil medføre en del arbeid å skaffe til veie slike lister, og vil for ordens skyld påpeke at et slikt arbeid ikke inngår som en del av denne søknaden. Uansett hvilken metode man benytter for å finne fram til utvalget som skal undersøkes, vil det være viktig at alle ansattgrupper i Den norske kirke blir inkludert. En slik inndeling må gjøres i samarbeid med oppdragsgiver og eventuelt referansegruppe. Det vil være en fordel om de som skal inngå i undersøkelsen blir invitert gjennom sin . Utarbeidelse av rapport Resultatene fra undersøkelsen vil bli framstilt i en egen rapport. Denne rapporten vil både inneholde en oppsummering av resultatene fra de gjennomførte fokusgruppene, men særlig vil de kvantitative analysene som baserer seg på spørreskjemaundersøkelsen bli tillagt vekt. I tillegg vil den inneholde en oppdatering av den internasjonale forskningslitteraturen knyttet til uttesting av innsats - belønningsmodellen. Rapporten vil presentere de empiriske resultatene på en grundig måte, slik at det framgår hvordan de ulike forholdene man har målt i tilknytning til opplevd belastende innsats og ulike belønningsparametre eventuelt oppleves forskjellig blant de ulike yrkesgrupper i Den norske kirke, men også om det er kjønnsforskjeller eller forskjeller i forhold til alder på disse områdene. Videre vil disse resultatene bli sammenlignet med andre norske yrkesgrupper (der det er mulig), samt med internasjonale studier. Vel så viktig vil det være å undersøke hvordan disse forholdene (belastende innsats og belønning) er 6
7 assosiert med ulike mål på stress, utbrenthet, mental helse, muskel-skjelettplager og sykefravær, samt med jobbengasjement, motivasjon og jobbtrivsel. I disse analysene vil vi også kunne kontrollere for andre psykososiale forhold som er kjent for å kunne predikere slike forhold (jobbkrav-kontroll-støtte modellen), samt helseatferd. 6. Personell Bjørn Lau vil være prosjektleder fra AFI. Lau har tidligere publisert vitenskapelige artikler med utgangspunkt i innsats-belønningsmodellen og har utviklet en norsk versjon av ERI-Q (Lau, 2007, Lau, 2008). Lau har i sin tidligere stilling ved Statens arbeidsmiljøinstitutt vært prosjektleder for en større prospektiv undersøkelse av denne modellen. Se vedlagt CV for Bjørn Lau. Seniorforsker Migle Gamperiene vil også delta fra AFI (se vedlagt CV). Det vil også være en mulighet for at Lau, som også er ansatt i en professor-ii stilling ved psykologisk institutt ved NTNU, kan involvere en masterstudent i dette prosjektet. Dette vil i så fall bli diskutert med oppdragsgiver. 7. Eiendomsrett til resultater og rådata Rapporten som publiseres og spørreskjemaet som utvikles vil være offentlig, mens AFI vil ha eiendomsrett til de innsamlede data. Dette begrunnet i anonymitetshensyn for deltagerne i undersøkelsen. Det vil være ønskelig å kunne søke om eksterne midler for videre forskning på et slikt datamateriale. En slik søknad forutsettes å være et samarbeid mellom AFI og oppdragsgiver. 8. Videre samarbeid mellom AFI og KA Vi har flere steder i denne søknaden antydet et mulig videre samarbeid mellom AFI og KA. Dette har vi gjort da vi ser en unik mulighet for å gjennomføre et godt forskningsprosjekt med utgangspunkt i data som samles inn i denne undersøkelsen, og ikke minst hvis man legger til rette for en ny datainnsamling i framtiden av det samme utvalget. En slik framtidig undersøkelse vil man måtte søke om ekstern finansiering for å gjennomføre. I så måte kan man tenke seg flere finansieringskilder, hvor Norges Forskningsråd kanskje er den mest relevante. Ved å samle i prospektive data vil man virkelig han mulighet for å undersøke viktigheten av de ulike formene for belastende innsats og belønningsparametre. Hvis man også har mulighet for å koble slike data til ulike former for registerdata (f.eks Forløpsdatabase Trygd; FD-Trygd), vil man kunne utvikle et svært godt design for framtidige studier. En slik framgangsmåte vil selvsagt måtte diskuteres med oppdragsgiver, og forutsetter godkjent samtykke fra deltagerne. 9. Tidsplan Forskningsarbeidet vil bli påbegynt med pilotstudie høsten Gjennomføring av spørreskjemaundersøkelsen senest 1. halvår Rapport vil bli levert innen 1. august
8 9. Budsjett og prismodell Nærmer rammer for gjennomføringen av undersøkelsen vil bli utarbeidet i nærmere detalj med oppdragsgiver. Under følger et tentativt budsjett for ulike faser i prosjektet. Arbeidsforskningsinstituttets timepris i 2011 er NOK 1.200,- ekskl. mva Timer Pris Oppgave 1 Møtevirksomhet i forkant av undersøkelsen ,- Oppgave 2 Gjennomføring av opp til fem fokusgrupper* ,- Oppgave 3 Forberedelser og analyser av resultater fra ,- fokusgruppene Oppgave 4 Utarbeidelse av spørreskjema, samt søknad til REK ,- Oppgave 5 Tilrettelegging av spørreskjemaet til Questback** ,- Oppgave 6 Analyser av resultatene fra spørreundersøkelsen ,- Oppgave 7 Rapportskriving ,- Sum forskertid ,- Driftskostnader Administrasjonsutgifter 6.000,- Økonomisk ramme Sum alle kostnader, ekskl. mva ,- *Det forutsetter at innkalling til disse gjøres av oppdragsgiver/referansegruppe ** Det forutsettes at oppdragsgiver utarbeider lister til de som skal inkluderes i undersøkelsen, og at deltagerne inviteres via . 8
Arbeid, helse og engasjement blant ansatte i Den norske kirke
AFI-rapport 17/2012 Bjørn Lau Arbeid, helse og engasjement blant ansatte i Den norske kirke Arbeidsforskningsinstituttet, r2012:10 1 ARBEIDSFORSKNINGSINSTITUTTETS RAPPORTSERIE THE WORK RESEARCH INSTITUTE'S
DetaljerHvordan utvikle et spørreskjema, gjennomføre undersøkelsen og bruke resultatene
Hvordan utvikle et spørreskjema, gjennomføre undersøkelsen og bruke resultatene Bjørn Lau, Dr. philos / organisasjonspsykolog Avdelingsdirektør, STAMI Professor II, NTNU & Cecilie Aagestad, Msc organisasjonspsykologi
DetaljerArbeidsmiljøkartlegging -Bør vi gjøre det?
Arbeidsmiljøkartlegging -Bør vi gjøre det? Bjørn Lau, Dr. philos Statens Arbeidsmiljøinstitutt Arbeidsmiljøkartlegging. Bør vi gjøre det? Arbeidsmiljølovens 3-1, punkt c Om arbeidsgivers plikter: kartlegge
DetaljerArbeidsmiljøkartlegginger Kan det virke helsefremmende?
Arbeidsmiljøkartlegginger Kan det virke helsefremmende? Bjørn Lau, Dr. philos Statens Arbeidsmiljøinstitutt Oppgave Tenk på en situasjon som har ført til trivsel på jobben for deg Tenk på en situasjon
Detaljer0-punktsundersøkelse: Kjøtt- og fjørfeindustrien Sammen for et godt arbeidsmiljø, 3 parter - 2 bransjer - 1 mål
0-punktsundersøkelse: Kjøtt- og fjørfeindustrien Sammen for et godt arbeidsmiljø, 3 parter - 2 bransjer - 1 mål Serie: STAMI-rapport Nr. 24, Årgang 9, 2008 ISSN nr.15-02-0932 Forfatter: Bjørn Lau Statens
DetaljerHCI, Interaksjon, grensesnitt og kontekst. Intervju, spørsmålstyper og observasjon
VELKOMMEN REPETISJON HCI, Interaksjon, grensesnitt og kontekst UCD og livssyklusmodell Kognisjon og mentale modeller Intervju, spørsmålstyper og observasjon Behov, krav, personas og scenario DEL 1 HCI,
DetaljerArbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte
Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte Sluttrapport En undersøkelse av arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte sammenlignet med de døve arbeidstakernes oppfatninger, som grunnlag for tiltak for
DetaljerDirektørsamling i København 18.-19. februar 2013. ARK Arbeids- og Klimaundersøkelse for UH-sektoren
Direktørsamling i København 18.-19. februar 2013 ARK Arbeids- og Klimaundersøkelse for UH-sektoren Kartlegginger hvorfor? Ledere skal ha kunnskap om virksomhetens fysiske, psykososiale og organisatoriske
DetaljerHvordan kan psykososialt arbeidsmiljø påvirke psykisk helse?
Hvordan kan psykososialt arbeidsmiljø påvirke psykisk helse? Live Bakke Finne Forsker/gruppeleder Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) Arbeidsmiljøkonferansen 2018 24.10.18, Bergen Hvorfor skal vi være
Detaljerviews personlig overblikk over preferanser
views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no
DetaljerTransformasjonsledelse. Kan det virke helsefremmende?
Transformasjonsledelse Kan det virke helsefremmende? Hva skaper helsefremmende arbeidsplasser? Krav Krav Krav / kontroll /støtte modellen (Karasek) Hva skaper helsefremmende arbeidsplasser? Effort reward
DetaljerProsjektbeskrivelsen består av
Kvantitative hovedoppgaver: prosjektbeskrivelsen og litt om metode og utforming Knut Inge Fostervold Prosjektbeskrivelsen består av Vitenskapelig bakgrunn og problemformulering (ca 2 sider) Design og metode
DetaljerSamfunnsvitenskapelig metode. SOS1120 Kvantitativ metode. Teori data - virkelighet. Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005
SOS1120 Kvantitativ metode Forelesningsnotater 1. forelesning høsten 2005 Per Arne Tufte Samfunnsvitenskapelig metode Introduksjon (Ringdal kap. 1, 3 og 4) Samfunnsvitenskapelig metode Forskningsspørsmål
DetaljerHvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon?
kunnskap gir vekst Hvilke positive og negative innvirkninger har det på de ansatte når to forskjellige organisasjonskulturer skal smelte sammen til en ved fusjon? Monica Martinussen Leder FF ved UiT Oversikt
DetaljerForespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager
Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Skiftarbeid og helseplager Bakgrunn og hensikt Hvilke konsekvenser kan skiftarbeid ha for helsa? Dette spørsmålet forsøker Statens Arbeidsmiljøinstitutt
DetaljerRapport: Lidenskap for jobben. En spørreundersøkelse blant ansatte ved UMB (Universitet for Miljø og Biovitenskap)
Rapport: Lidenskap for jobben En spørreundersøkelse blant ansatte ved UMB (Universitet for Miljø og Biovitenskap) Innhold Innledning... 1 Lidenskap... 1 Konsekvenser av harmonisk og tvangspreget lidenskap...
DetaljerFaktaboka Arbeidsmiljø og helse i Norge
Faktaboka 2018 - Arbeidsmiljø og helse i Norge Hvordan står det til på norske arbeidsplasser i dag? Hvordan kan dere som verneombud bruke Faktaboka og NOAs nettside i det forebyggende arbeidet? Berit Bakke
DetaljerStudieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse
Studieplan for videreutdanning i Arbeidsdeltakelse Helsefremmende og forebyggende strategier med hovedfokus på organisatoriske og psykososiale forhold i arbeidsmiljøet. 15 studiepoeng Godkjent med endringer
DetaljerTrivsel, tydelighet og tålmodighet
Trivsel, tydelighet og tålmodighet Lederens rolle i arbeidet med å redusere og forebygge høyt sykefravær Tjøme, 8. Juni 2017 SSHF Norge og resten av verden Helsetilstanden til den norske befolkningen er
DetaljerInnhold i dagens tale! Utfordringer i dagens og fremtidens arbeidsmiljø knytt til det psykososiale arbeidsmiljøet
U N I V E R S I T Y O F B E R G E N Utfordringer i dagens og fremtidens arbeidsmiljø knytt til det psykososiale arbeidsmiljøet Professor Ståle Einarsen Innhold i dagens tale! Hva er de viktige faktorene
DetaljerArbeidsmiljø- og klimaundersøkelsen ARK. USIT informasjonsmøte 10. september 2015
Arbeidsmiljø- og klimaundersøkelsen ARK USIT informasjonsmøte 10. september 2015 Hvordan har du det på jobb? Svar på undersøkelsen Delta aktivt i prosessen Anonymitet og databehandling i ARK Det er frivillig
DetaljerJan Norman Bjørkmo prosjektleder Arbeidstilsynet
Jan Norman Bjørkmo prosjektleder Arbeidstilsynet 1 Høstkonferanse HMS - faglig forum 23.September 2011 Prosjekt Arbeid for helse v/ Jan Norman Bjørkmo, seniorinspektør/ prosjektleder, psykolog Jan Norman
DetaljerUKE 2 Forstå bruk/ datainnsamling. Plenum IN1050 Julie og Maria
UKE 2 Forstå bruk/ datainnsamling Plenum IN1050 Julie og Maria Hva skjer i dag? FORSTÅ BRUKER - Kognisjon - Mentale modeller DATAINNSAMLING - 5 key issues - Utvalg og populasjon - Typer data - Metoder
DetaljerKartlegging av arbeidsmiljø. Professor Aslaug Mikkelsen Rektor
Kartlegging av arbeidsmiljø Professor Aslaug Mikkelsen Rektor Gardemoen 11.mars 2011 Historie Arbeidsmiljøkartlegging l 2006 Konflikter Metodikk Fokusgrupper blant ansatte (kafeoppsett) Fokusgruppene uppe
DetaljerINF1500 Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 10 Identifisere behov og etablere krav
INF1500 Introduksjon til design, bruk, interaksjon Kapittel 10 Identifisere behov og etablere krav 19. September 2016 Institutt for Informatikk, Universitetet i Oslo johe@ifi.uio.no Behov? Krav? 3 Krav
DetaljerEksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: 73 59 19 60 Eksamensdato: 28.05.2015 Eksamenstid (fra-til): 09.00-13.00
DetaljerForebygging av helseplager og sykefravær (i arbeidslivet generelt og i gjenvinningsbransjen spesielt):
Forebygging av helseplager og sykefravær (i arbeidslivet generelt og i gjenvinningsbransjen spesielt): hvorfor skal vi bry oss om arbeidsforhold? Live Bakke Finne, forsker Avdeling for arbeidspsykologi
DetaljerPositive faktorer i arbeidslivet -nytt fokus gir nye perspektiv
1 Positive faktorer i arbeidslivet -nytt fokus gir nye perspektiv Marit Christensen Psykologisk institutt NTNU NSH-konferanse om arbeidsnærvær og sykefravær i helsesektoren, 14.februar, 2011 2 Agenda Hva
DetaljerArbeidsmiljøtilstanden i Norge
Arbeidsmiljøtilstanden i Norge Hvordan står det til? Hvordan bruke Faktaboka og NOAs nettside i det forebyggende arbeidet? Berit Bakke Avdelingsdirektør Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse STAMI
DetaljerFornyings- og administrasjonsdepartementet. Medarbeiderundersøkelsen 2007
Fornyings- og administrasjonsdepartementet Medarbeiderundersøkelsen 2007 Sammendrag av Medarbeiderundersøkelsen 2007 Spørreundersøkelsen er gjennomført på oppdrag for Fornyings- og administrasjonsdepartementet
DetaljerDRI 3001 Litteratur og metode Arild Jansen AFIN
Temaer DRI 3001 2.forelesning Prosjektplan, litteratur og metode Litt Praktisk prosjektplanlegging Bruk av litteratur Undersøkelsesopplegg (enkel metodebruk) Mål for forelesningen: - Eksemplifisere prosjektplanlegging
DetaljerPOLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT
POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT 1 OPPSUMMERING - 9.995 av 14.089 medarbeidere valgte å delta i undersøkelsen og gir en svarprosent på 71%. Høyeste svarprosent ved Salten pd og Søndre
DetaljerSTUDIEÅRET 2012/2013. Individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Onsdag 24. april 2013 kl
STUDIEÅRET 2012/2013 Individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Onsdag 24. april 2013 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden Sensurfrist:
DetaljerUttalelse om randomisert felteksperiment
Bjørn Hvinden OsloMet storbyuniversitetet bhvind@oslomet.no NESH Den nasjonale forskningsetiske komité for samfunnsvitenskap og humaniora Kongens gate 14 0153 Oslo Telefon 23 31 83 00 post@etikkom.no www.etikkom.no
DetaljerArbeidsmiljøtilstanden i Norge
Arbeidsmiljøtilstanden i Norge Hvordan står det til? Hvordan bruke Faktaboka og NOAs nettside i det forebyggende arbeidet? Berit Bakke Avdelingsdirektør Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse STAMI
DetaljerSENSURGUIDE MEVIT2800 Metoder i medievitenskap
SENSURGUIDE MEVIT2800 Metoder i medievitenskap Ordinær eksamen, 4. mai kl. 09:00-13:00 Om undervisningen på emnet: Kvantitativ del Studentene har hatt tre forelesninger i kvantitativ metode. Tema for forelesningene
DetaljerDefinisjon på sykefravær. Hva nytter i sykefraværsarbeidet? Sykefravær er (ikke forhåndsmeldt) fravær fra arbeidet som skyldes sykdom (Torvatn, 2003)
Hva nytter i sykefraværsarbeidet? Stig Berge Matthiesen professor Universitetet i Bergen E-mail: stig@uib.no Web: organisasjonspsykologi.no Kvalitetskommuneprogrammet Leangkollen, Asker 17-4-2007 Definisjon
DetaljerVeiledning Tittel: Veiledning for utarbeiding av økonomiske analyser Dok.nr: RL065
Veiledning Tittel: Dok.nr: RL065 Rev.nr: 02 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5 INNHOLD 1 Bakgrunn og formål... 2 2 Generelle prinsipper... 2 2.1 Klarhet og transparens... 2 2.2 Kompletthet...
DetaljerMedarbeiderundersøkelser: The good, the bad and the ugly
Medarbeiderundersøkelser: The good, the bad and the ugly Professor Thomas Hoff, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Doktorgradsstipendiat Jon Anders Lone, Psykologisk institutt, Universitetet i
DetaljerKOMMENTERT HOVEDRAPPORT
MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN 2015 HØGSKOLEN I HEDMARK KOMMENTERT HOVEDRAPPORT OM UNDERSØKELSEN Undersøkelsesperiode: 13. mars til og med 27. mars Metode: Elektronisk web-undersøkelse (CAWI) Samlet svarprosent:
DetaljerSykefraværsprosjektet ved Sørlandet Sykehus Målrettet Systematisk Langsiktig
Sykefraværsprosjektet ved Sørlandet Sykehus Målrettet Systematisk Langsiktig 20. April 2016 Elin M. Fjeldbraaten Sykefraværsprosjektet ved Sørlandet Sykehus Hensikten med prosjektet: 1. Finne spesifikke
DetaljerForsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging
Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging Informasjonsskriv til interesserte virksomheter Innhold 1. Generell informasjon... 1 1.1 Hvilke og hvor mange virksomheter skal delta i forsøket?... 2
DetaljerEksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2019 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Fay Giæver Tlf.: Psykologisk institutt 73598253 Eksamensdato: 03.12.2014 Eksamenstid (fra-til):
DetaljerSTUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. VTM 200- Vitenskapsteori og metode. Tirsdag 27. august 2013 kl
STUDIEÅRET 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen i VTM 200- Vitenskapsteori og metode Tirsdag 27. august 2013 kl. 10.00-12.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden
DetaljerAndreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær
Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Formålet med presentasjonen Vise hvordan NAV kan være en betydelig
DetaljerForord Kapittel 1 Teori og empiri spørsmål og fakta Kapittel 2 Metode en pragmatisk tilnærming Kapittel 3 Etiske og praktiske avveininger
Innhold Forord... 5 Kapittel 1 Teori og empiri spørsmål og fakta... 13 1.1 Beskrivelse, forklaring og prediksjon... 14 1.2 Hvorfor metode?... 15 1.3 Gyldighet og troverdighet... 16 1.4 Bokens oppbygging...
DetaljerHistorien bak prosjektet: 3 år på 3 minutter!
Historien bak prosjektet: 3 år på 3 minutter! 1. Fragmentert etterspørsel ved UiO og et gjennomarbeidet og ambisiøst AMU-mandat for 2009 2. Definert og likartet - behov ved øvrige største universiteter
DetaljerProfessor, Dr. Thomas Hoff
Måling av arbeidsmiljø i U&H sektoren Professor, Dr. Thomas Hoff Psykologisk institutt, UIO FORMÅL Alle metoder for måling av arbeidsmiljø har sine unike styrker og svakheter Formålet med arbeidsnotatet
DetaljerProsjekt Helse i arbeid. Nils Fleten Førsteamanuensis Uit Norges arktiske universitet, rådgivende overlege NAV Troms og Finnmark
Prosjekt Helse i arbeid Nils Fleten Førsteamanuensis Uit Norges arktiske universitet, rådgivende overlege NAV Troms og Finnmark Ntmf.21.mars 2019 2 Ntmf.21.mars 2019 3 Målsetting HelseIArbeid Trygghet
DetaljerKartlegging av arbeidsmiljørisiko
Kartlegging av arbeidsmiljørisiko med hovedvekt på ergonomi og psykososiale forhold 2. Forekomst etter plager og bakgrunnsvariabler - arbeidsområde Jobbrelaterte plager - område Nakke Rygg Hofte-kne Hvite
DetaljerOrganisasjonskultur og det psykososiale arbeidsmiljøet. Reidun Midtun
Organisasjonskultur og det psykososiale arbeidsmiljøet Reidun Midtun 2017 kilder Arbeidsmiljøloven m/forskrifter Organisasjonskultur (Henning Bang) Det gode arbeidsmiljø (Ståle Einarsen og Anders Skogstad)
DetaljerUlike metoder for bruketesting
Ulike metoder for bruketesting Brukertesting: Kvalitative og kvantitative metoder Difi-seminar 10. desember 2015 Henrik Høidahl hh@opinion.no Ulike metoder for bruketesting 30 minutter om brukertesting
DetaljerSeniorer og seniorpolitikk i statlige virksomheter IA-frokostseminar i regi av KMD og hovedsammenslutningene i staten 8. juni 2017
Seniorer og seniorpolitikk i statlige virksomheter IA-frokostseminar i regi av KMD og hovedsammenslutningene i staten 8. juni 2017 Seniorforsker Tove Midtsundstad Fafo Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning
DetaljerALLE HF (ALLE) UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE(TOP)
Medarbeiderundersøkelsen 2014 Rapport ALLE HF (ALLE) UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE(TOP) Svarprosent: 69% Utsendt: 5965 Svar: 4131 Introduksjon Medarbeiderundersøkelsen (MU) kartlegger trivsel, motivasjon
DetaljerTeori og forskning. Marit Christensen, PhD Førsteamanuensis Psykologisk institutt, NTNU
Teori og forskning Marit Christensen, PhD Førsteamanuensis Psykologisk institutt, NTNU ARK læring og erfaringskonferanse, 2015 Agenda Teori Historikk - psykososialt arbeidsmiljø Jobbengasjement - hva er
DetaljerForskningsopplegg og metoder. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124.
Forskningsopplegg og metoder Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon
DetaljerUndersøkelse av stipendiatenes psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljø ved ett institutt BHTs egne erfaringer
Undersøkelse av stipendiatenes psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljø ved ett institutt BHTs egne erfaringer Presentasjon for AMU 24.09.18 Faglige ansvarlige ved BHT: Inger Kristine Mollø- Christensen
DetaljerSUBJEKTIV HELSE OG PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ I NORSK SIVIL LUFTFART
SUBJEKTIV HELSE OG PSYKOSOSIALT ARBEIDSMILJØ I NORSK SIVIL LUFTFART Mastergradsoppgave ved Universitetet i miljø- og biovitenskap - Mona Linge Tønnessen Veileder: Camilla Martha Ihlebæk Formålet med studien
DetaljerARBEIDSGLEDE, STOLTHET OG MULIGHETER
ARBEIDSGLEDE, STOLTHET OG MULIGHETER ARBEIDSGIVERPOLITISK PLATTFORM 2012 2020 VISJON: Grønne Lier Arbeidsgiverpolitisk plattform 2012-2020 Side 1 Kommunens overordnede målsetting: En åpen, verdidrevet
DetaljerRisør Frisklivssentral
Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter
DetaljerRisikoNivå Norsk Petroleumsvirksomhet
RisikoNivå Norsk Petroleumsvirksomhet RNNP RNNP - målsetning Ptil skal gjennom RNNP utvikle og anvende måleverktøy som viser utviklingen av risikonivået i petroleumsindustrien innen sitt forvaltningsområde.
DetaljerArbeidsmiljøtilstanden i Norge
Arbeidsmiljøtilstanden i Norge Hvordan står det til? Hvordan bruke Faktaboka og NOAs nettside i det forebyggende arbeidet? Berit Bakke Avdelingsdirektør Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø og helse STAMI
DetaljerFoU-prosjekt : sammendrag og konklusjoner
FoU-prosjekt 164023: sammendrag og konklusjoner Resymé Sykefraværet er høyere i kommunesektoren enn i privat sektor. Det er godt dokumentert at det er store forskjeller i fraværet mellom kjønn, aldersgrupper,
DetaljerFem råd til deg som vil bli personlig trener.
Fem råd til deg som vil bli personlig trener. 1 Så bra at du vil bli PT- du trengs! Etterspørselen etter personlige trenere har økt eksplosivt de siste ti årene og markedet for personlig trening vokser
DetaljerForskningsopplegg. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s
Forskningsopplegg Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk: Vitenskap og metode Problemstilling Ulike typer forskningsopplegg (design) Metodekombinasjon
DetaljerSymposium 1C: Måling av arbeidsmiljø
Symposium 1C: Måling av arbeidsmiljø Førsteamenuensis Cato A Bjørkli, PSI, UIO Cato.bjorkli@psykologi.uio.no PhD Jon Anders Lone, PSI, UiO j.a.lone@psykologi.uio.no SESJON 1C: TIDSPLAN 15:05-15:30 Mål
DetaljerHelsepedagogiske utfordringer i møt e me mennes er me kronisk sykdom ssykdom
Helsepedagogiske utfordringer i møte med mennesker med kronisk sykdom Førsteamanuensis, dr.polit Eva Langeland Høgskolen i Bergen Eva Langeland 1 Disposisjon Introdukjon. Utfordringer relatert til: Holisme
DetaljerArbeidsinkludering for personer med utviklingshemming
Arbeidsinkludering for personer med utviklingshemming InnArbeid-konferansen 22-23.mai 2019 Kristiansand Hege Gjertsen, UiT Norges Arktiske Universitet Om forskningsprosjektet Forskningsrådet lyste via
Detaljer3-2-1 Sammen for et godt arbeidsmiljø
3-2-1 Sammen for et godt arbeidsmiljø 3 Parter 2 Bransjer 1 Mål Oppfølgningsundersøkelse: Kjøttindustrien Årgang 11 Nr. 10, 2010 ISSN nr. 1502-0932 Lars Johan Hauge Monica Haune Skorstad Bjørn Lau INNHOLD
DetaljerLederopplæring MTM Resultatrapportene
Lederopplæring MTM Resultatrapportene EN VEILEDER TIL TOLKNING AV RESULTATER INKL RAPPORTFORMATET 2017.11.23 / STAMINA GROUP AVD. CENSUS / SIDE 1 Psykososiale faktorer i lys av JD-R modellen Stressperspektivet
DetaljerPSYKISK HELSE PÅ BYGDA
PSYKISK HELSE PÅ BYGDA 2 INNHOLD 02 04 05 05 06 07 FORORD FORBEREDELSE OG PLANLEGGING DEL 1. Foredrag (ca. 20 minutter) TEMA 1: Hva er psykisk helse (10 minutter)? TEMA 2: Hvordan tar vi vare på den psykiske
DetaljerHjemmeeksamen Gruppe. Formelle krav. Vedlegg 1: Tabell beskrivelse for del 2-4. Side 1 av 5
Hjemmeeksamen Gruppe Studium: MAM1 Master i Markedsføring og markedskunnskap Emnekode/navn: FOR4100 Forbrukermarkedsføring Emneansvarlig: Adrian Peretz Utleveringsdato/tid: 22.08.13 klokken 09:00 Innleveringsdato/tid:
DetaljerDokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231.
Dokumentstudier, innholdsanalyse og narrativ analyse. Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser, s. 163-231. Tematikk: Oppsummere hovedpunktene fra sist forelesning. Dokumentstudier
DetaljerProfesjonsetiske utfordringer ved barns deltakelse i familieterapi
Anne Helgeland Dr.gradsavhandling Profesjonsetiske utfordringer ved barns deltakelse i familieterapi Et kvalitativt forskningsprosjekt Profesjonsetisk perspektiv fordi: Profesjoner/institusjoner er tillagt
Detaljer4 Resultatrapportene - en veileder til tolkning av resultater
4 Resultatrapportene - en veileder til tolkning av resultater Revisjon: 01-2014 1 Hovedlinjer i modellen Krav og ressurser påvirker hverandre både positivt og negativt Høye krav og lite ressurser kan gi
DetaljerSykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser?
Sykenærvær: et alternativ til sykefravær ved alminnelige psykiske lidelser? Bjørn Lau, dr.philos Lovisenberg Diakonale Sykehus, psykolog/forskningsrådgiver Universitetet i Oslo, professor II Gammelt perspektiv
DetaljerKRAVSPESIFIKASJON. Alstahaug kommune
KRAVSPESIFIKASJON Alstahaug kommune Åpen anbudskonkurranse om levering av bedriftshelsetjeneste til Alstahaug kommune Rammeavtale Avtaleperiode 01.01.11 31.12.2012 + opsjoner INNHOLDSLISTE 1.1 Generelt
DetaljerKVANTITATIV METODE. Marit Schmid Psykologspesialist, PhD HVL
KVANTITATIV METODE Marit Schmid Psykologspesialist, PhD HVL 29.10.18 PLAN FOR DISSE TIMENE Generelt om kvantitativ og kvalitativ metode en oversikt Kausalitet Bruk av spørreskjema ved innhenting av kvantitative
DetaljerICDP et kompetansehevende og helsefremmende verktøy for de ansatte i barnehagene?
November 2018 ICDP et kompetansehevende og helsefremmende verktøy for de ansatte i barnehagene? En evalueringsstudie av Helseetatens prosjekt Barns trivsel de voksnes ansvar Studentoppgave gjennomført
Detaljerestudie.no Norges ledende e-læringsportal - presenterer: Sykefravær Skrevet av: Kjetil Sander Januar 2018
estudie.no Norges ledende e-læringsportal - presenterer: Sykefravær Skrevet av: Kjetil Sander Januar 2018 1 Innholdsfortegnelse 1 Innholdsfortegnelse...2 2 Sykefravær...6 2.1 Definisjon av sykefravær og
DetaljerMøre og Romsdal Fylkeskommune Medarbeiderundersøkelse i ny innpakning 2015
Møre og Romsdal Fylkeskommune Medarbeiderundersøkelse i ny innpakning 2015 Tore Hegstad Molde 05.11.15 MRFKs medarbeiderundersøkelse i ny innpakning Om medarbeiderundersøkelsen endringer siden 2012 Engasjement
DetaljerProsjektbeskrivelsen består av
Kvantitative hovedoppgaver: prosjektbeskrivelsen og litt om metode Knut Inge Fostervold Prosjektbeskrivelsen består av Vitenskapelig bakgrunn og problemformulering (ca 2 sider) Design og metode (ca 2-3
DetaljerMedarbeiderundersøkelser en praktisk håndbok
Medarbeiderundersøkelser en praktisk håndbok Professor Thomas Hoff, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Doktorgradsstipendiat Jon Anders Lone, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Påstand:
DetaljerProsjektplan Bacheloroppgave 2014
HØGSKOLEN I GJØVIK Prosjektplan Bacheloroppgave 2014 Motivasjon MARI HELEN TEIGHAGEN, STUDENTNUMMER 100400, HANNE SAGSTUEN, STUDENTNUMMER 100403 VERA ADOLFSEN, STUDENTNUMMER 101051 DATO: 27.01.14 Innhold
DetaljerNAV Arbeidslivssenter Rogaland
NAV Arbeidslivssenter Rogaland Å sette psykisk helse på dagsorden, bidrar til økt trygghet hos alle i virksomheten Psykisk sykdom er årsak til Hver 5. fraværsdag Hver 4. nye uføretrygdet Hver 3. som er
DetaljerForskningsopplegg og metoder. Tematikk. Vitenskap og metode Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s
Forskningsopplegg og metoder Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, s. 13-124. Tematikk Vitenskap og metode Problemstilling Forskningsopplegg/design og metodekombinasjon (teori)
DetaljerArbeidstilsynet som samarbeidspartner 9/11 2006 2. Er det mulig?
som samarbeidspartner. Er det mulig? HMS-konferansen 2006 "Den viktigste møteplassen for HMS- og HR - engasjerte ledere og medarbeidere på Sør - Vestlandet" Direktør Ingrid Finboe Svendsen som samarbeidspartner
DetaljerThermometer. Utvalg 1: (Respondenter i utvalget: 28st) Kjønn Mann Utvalg 2: (Respondenter i utvalget: 8st) Kjønn Kvinne
Thermometer Utvalg 1: (Respondenter i utvalget: 28st) Kjønn Mann Utvalg 2: (Respondenter i utvalget: 8st) Kjønn Kvinne Totalt har 36 av 44 gjennomført analysen (82 %)_ Analysedato: 11.10.2011 Utskriftsdato:
DetaljerEksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi
Psykologisk institutt Eksamensoppgave i PSY2010 Arbeids- og organisasjonspsykologi Faglig kontakt under eksamen: Ingrid Steen Rostad Tlf.: Psykologisk institutt 73591960 Eksamensdato: 29.5.2013 Eksamenstid
DetaljerHva skal til for å lykkes?
Hva skal til for å lykkes? Nasjonal IA-konferanse 3. desember 2010, Oslo Plaza SINTEF Gruppe for arbeid og helse www.sintef.no/arbeidoghelse dr.polit/seniorforsker Solveig Osborg Ose (forskningsleder)
DetaljerRigorøs evaluering EVALUERINGSPLAN KAN INNEHOLDE ROLLER I EVALUERINGEN FORBEREDELSE
Notat til IMT 1431 Designmetoder. Anders Fagerjord, tirsdag 25. november 2014 Rigorøs evaluering EVALUERINGSPLAN KAN INNEHOLDE 1: Målsetninger og formål for evalueringen overblikk over planen Hva som skal
DetaljerKvalitativ metode. Karin Torvik. Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag
Kvalitativ metode Karin Torvik Rådgiver Senter for omsorgsforskning, Midt Norge Høgskolen i Nord Trøndelag Kvalitativ metode En sosialt konstruert verden Oppdage begrep, lage teori (induktiv) Formålsforklaringer
DetaljerMedarbeidertilfredshetsundersøkelse MTM 2013. Ein tydeleg medspelar
Medarbeidertilfredshetsundersøkelse MTM 2013 Ein tydeleg medspelar Hvorfor gjør vi dette? Inngår i en totalkartlegging av arbeidsmiljøet i MRFK Å måle temperaturen på arbeidsmiljøet i MRFK Få tak i ståsted
DetaljerVeiledning for utarbeidelsen av økonomiske analyser som fremlegges for Konkurransetilsynet
Rev.dato: 16.12.2009 Utarbeidet av: Konkurransetilsynet Side: 1 av 5 Innhold 1 BAKGRUNN OG FORMÅL... 2 2 GENERELLE PRINSIPPER... 2 2.1 KLARHET OG TRANSPARENS... 2 2.2 KOMPLETTHET... 2 2.3 ETTERPRØVING
DetaljerVed Nina Thunold Reime, koordinerende rådgivende overlege NAV i Telemark. Oppfølging og forebygging av sykefravær økt fokus på aktivitetskravet
Ved Nina Thunold Reime, koordinerende rådgivende overlege NAV i Telemark Oppfølging og forebygging av sykefravær økt fokus på aktivitetskravet Bakteppet - sykefravær Norge har det høyeste sykefraværet
DetaljerHva vet vi om arbeidsliv og helse?
Hva vet vi om arbeidsliv og helse? Utdanningsforbundets arbeidsmiljøkonferanse 1. november 2011 Steinar Aasnæss, NOA Statens arbeidsmiljøinstitutt Arbeidsmiljø og helse i Norge 2011 De fleste arbeider
DetaljerDefinisjon på sykefravær. Hva nytter i sykefraværsarbeidet? Sykefravær er (ikke forhåndsmeldt) fravær fra arbeidet som skyldes sykdom (Torvatn, 2003)
Hva nytter i sykefraværsarbeidet? Stig Berge Matthiesen professor Universitetet i Bergen E-mail: stig@uib.no Web: organisasjonspsykologi.no Kvalitetskommuneprogrammet Leangkollen, Asker 17-4-2007 Definisjon
DetaljerHva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk?
Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk? - eller hva skal til for at gravide og seniorer blir i jobben? Åsbjørn Vetti, rådgiver, Hva har KS gjort? - eller hva skal til
DetaljerOverordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo
Overordnede kommentarer til resultatene fra organisasjonskulturundersøkelse (arbeidsmiljøundersøkelse) ved Kunsthøgskolen i Oslo Prof. Dr Thomas Hoff, 11.06.12 2 Innholdsfortegnelse 1 Innledning...4 2
DetaljerKommunal- og regionaldepartementet
Nærvær og sykefravær Hva virker? Kristen Dalby, ressursgruppa Løten 23.04.13 Kort status på hva vi vet noe om Den foreliggende kunnskapsstatusen k t viser at man vet; Mye om risikofaktorer, altså hvilke
Detaljer