Innholdsfortegnelse Bedriften... 2 Historie... 4 Dannelse og intellektuell beredskap... 6 Hvor kommer bedriften fra?... 9 Hva er en bedrift...

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innholdsfortegnelse Bedriften... 2 Historie... 4 Dannelse og intellektuell beredskap... 6 Hvor kommer bedriften fra?... 9 Hva er en bedrift..."

Transkript

1 Sverre A. Christensen Innledning Bedriften Innholdsfortegnelse Bedriften... 2 Historie... 4 Dannelse og intellektuell beredskap... 6 Hvor kommer bedriften fra?... 9 Hva er en bedrift Bedriften, foretaket, selskapet, virksomheten, firmaet eller konsernet, kjært barn har mange navn. Bedriften er den viktigste institusjonen i markedsøkonomien og danner et naturlig utgangspunkt for et introduksjonskurs på en handelshøyskole. Mange av vår tids store spørsmål og utfordringer involverer bedrifter. Bedrifter forårsaker miljøødeleggelser og driver moderne slavedrift, og multinasjonale selskapers fremferd i fattige land er i mange tilfeller kritikkverdig. Så sent som i 2013 døde om lag tusen mennesker i en tekstilfabrikk i Bangladesh. Samtidig har multinasjonale selskaper bidratt til at millioner er løftet ut av fattigdom i Asia. På samme tid har imidlertid de økonomiske ulikhetene i den vestlige verden økt dramatisk, ikke minst på grunn av astronomiske lederlønninger. I bank og finans høster profilerte ledere store lønninger og bonuser, samtidig som den samme bransjen i høy grad bidro til en omfattende finanskrise i Den etterfølgende gjeldskrisen i Syd- Europa kastet millioner av unge ut i arbeidsledighet, og eldre frykter for sine pensjonspenger. Mens historien har vist oss at markedsøkonomi og demokrati henger sammen, så venter vi i spenning på om markedsøkonomien i Kina vil bidra til en demokratisk utvikling i landet. Dette er noen av de store spørsmål i vår tid - og de står sentralt i dette kurset. Et viktig mål er at studentene - dere - skal være beredt til å forholde dere til denne type utfordringer og spørsmål etter å ha gjennomført kurset. Ambisjonen er at dere skal være beredt til å artikulere og forsvare standpunktene på en akademisk måte. Og videre at dere skal se sammenhenger mellom bedrifters adferd og de store utfordringene vi alle står overfor. Vi vil forsøke å vekke engasjementet deres, med Bjørnstjerne Bjørnssons ord som inspirasjon: De gode gjerninger redder verden. Det var kanskje ikke derfor dere begynte på BI - for å redde verden? Å redde verden er kanskje litt ambisiøst, men å gjøre verden bedre kan vi alle strekke oss mot. Og det er særlig viktig at studenter ved en handelshøyskole, også BI-studenter, har evnen til reflektere over store spørsmål knyttet til bedrifter, økonomi og næringsliv. Det er mange som mener noe om bedrifter og næringsliv, men ikke alle har forutsetninger for å forstå hvordan bedrifter og næringslivet fungerer. Derfor blir slike synspunkter og analyser ofte utvendige og preget av at man står utenfor og ser inn. Det er annerledes med studenter ved en handelshøyskole. Dere har og får en særskilt interesse og innsikt i bedrifter og næringslivet, som gjør dere særlig egnet til å ta det samfunnsansvaret det er å være engasjerte samfunnsborgere. 5

2 Innledning til Bedriften Kurset kommer til kreve en betydelig innsats fra dere, at dere stiller godt forberedt til forelesninger og er konsentrerte. Samtidig vil det kreve av oss forelesere at vi gir inspirerende og god undervisning. Det har vi ord på oss for å gjøre, og vi lover å legge oss i selen for å holde på det ryktet. Bedriften Bedriften er en arena for mange aktiviteter: Produksjon, salg, kjøp, investeringer og markedsføring. I tillegg legges det planer og strategier. De fleste menneskelige egenskaper, gode som dårlige, kommer til uttrykk i bedrifter. Noen opptrer godt og tillitsfullt, andre kynisk og beregnende. For mange er bedriften, som arbeidsplass, den viktigste arenaen i livet og det stedet vi tilbringer mesteparten av våre våkne timer. På den måten er bedriften viktig for ansattes identitet - den former deres liv. Samtidig forsøker mange bedrifter å skape en identitet knyttet til seg og sine produkter, som skal appellere til kundene. Bedriften er også et sted hvor etiske utfordringer og dilemmaer oppstår. Som at den bidrar til overforbruk og kjøpepress. I aksjemarkedet blir bedriftene spekulert på, som finansielle objekter og er således en del av den frykt og grådighet som utspiller seg i det markedet. Bedriften er en arena hvor det utøves makt og maktmisbruk. I likhet med andre arenaer i samfunnet ser vi utslag av sexpress, rasisme, homofobi og mobbing i bedrifter. I flere bedrifter stilles man overfor fristelser og krav om å kutte svinger i forhold til lover og regler. Ens egne moralske standarder kan settes på prøve. Endelig befinner mange bedrifter seg i krevende dilemmaer, hvor de på den ene siden skaper arbeidsplasser og verdifull vekst for samfunnet de inngår i, samtidig som deres virksomhet bidrar til å presse naturens tålegrense og kanskje ødelegge vårt livsgrunnlag. Det er imidlertid viktig å huske at det følger mye positivt med bedrifter. De kan skape gode arbeidsplasser, verdifulle produkter, gode opplevelser, og de kan påta seg ekstra samfunnsansvar. Bedrifter betaler skatter og avgifter som bidrar til velferdsstaten og felleskapet. De som jobber i bedrifter får utløp for virketrang, kreativitet, læring og mestring. Dette kan være berikende og bidrar til at vi vokser som mennesker. Bedriftenes utvikling er en viktig del av årsaken til den fantastiske økonomiske veksten man har opplevd i den vestlige verden de siste hundre årene. Det samme gjelder de millioner av mennesker som har blitt løftet ut av fattigdom de senere tiår i Asia. Selv om man kan gjøre mye godt gjennom veldedighet og bistandsarbeid, kan det sjelden måle seg med den positive effekten velfungerende bedrifter har på et samfunn. Derfor blir da også bedriften eller aksjeselskapet verdsatt av flere. Forfatterne av boken The company: a short history of a revolutionary idea, som vi bruker på dette kurset, sier at "The most important organization in the world is the company: the basis for prosperity of the West and the best hope for the future of the rest of the world." 1 1 John Micklethwait and Adrian Wooldridge: The Company: a short history of a revolutionary idea, New York : Modern Library, 2005, s. xv. 6 2

3 Innledning til Bedriften Kurset gir en innføring i hvordan og hvorfor bedrifter har utviklet seg, hvorfor og hvordan bedrifter varierer med tid og sted, med størrelse og med hensyn til bransje. Ambisjonen er at dette skal gi dere en god ballast for resten av studiene i økonomisk-administrative fag. Dere skal lære om aksjeselskapet, lederskap, eierskap, multinasjonale selskaper, innovasjon og statens rolle i forhold til bedriften. Det historiske perspektivet er ment å gi dere en dypere forståelse av hvert av disse emnene. Samtidig vil dere bli utfordret på deres egen etikk, moral og deres ansvar. Hvordan skal vi og dere forholde oss til grådighet og egoisme? Hvordan løser vi etiske dilemmaer? Hvordan oppdager vi at vi flytter moralske grenser? Og hvorfor har ulike mennesker ulike meninger om hva som er rett og galt? om etikk og moral? En viktig målsetning er å gjøre dere i stand til å reflektere. Refleksjon betyr å tenke over, abstrahere, forklare og analysere, samt se og artikulere sammenhenger. Et viktig mål ved kurset er å trene opp evnen til refleksjon over spørsmål knyttet til for eksempel globalisering, etikk og samfunnsansvar, både muntlig og skriftlig. Dette innebærer at man klarer å verdsette argumenter som støtter noe man egentlig ikke er enig i. At man vurderer argumenter mer utifra deres kvalitet og soliditet og mindre utifra om argumentene støtter ens eget synspunkt. Nedenfor ser dere et oppsett med argumenter som henholdsvis støtter og kritiserer den kapitalistiske markedsøkonomi. Dere kan først se på argumentene på venstre side, reflektere over dem, og så se på argumentene på høyre side. Dere vil se at hvert av argumentene i den ene kolonnen korresponderer med et tilsvarende argument i den andre. Oppsettet er skjematisk og forenklet. Poenget er at ved slutten av kurset bør dere kunne se at alle argumentene har noe for seg, enten man er tilhenger, motstander eller tvilende til verdien av en kapitalistiske markedsøkonomi. 3 7

4 Innledning til Bedriften Kurset skal bidra til at dere kan mene noe om de store spørsmålene i vår tid. Vårt viktigste middel for å klare dette er å se på fortiden og bruke historien. Ikke minst fordi historie er særlig egnet for å skape refleksjon. Historie Vi skal nærme oss de fleste spørsmål knyttet til bedriften med et historisk perspektiv. Vi skal se på den historiske utviklingen til bedrifter i seg selv, men også den historiske utviklingen til bedriftenes samfunnsansvar, lederskap, eierskap, utenlandske operasjoner, innovasjon og forhold til staten. Dette er en god måte å forstå hvorfor bedrifter er som de er i dag, og hvorfor næringslivet fungerer som det gjør. Dere vil for eksempel få historiske forklaringer på hvorfor ulike organiseringsmodeller, ledelsestradisjoner og former for eierskap dominerer i ulike land i dag. Hvorfor økonomisk ulikhet er mer akseptert i USA enn i Norge. Hvorfor det er så mange multinasjonale selskaper fra Storbritannia osv. I så måte er den historiske kunnskapen nyttig. Men like viktig er det at historisk forståelse og kunnskap er avgjørende for å kunne reflektere over viktige spørsmål. For det første er historie avgjørende for å skjønne hvem vi selv er. Hvis noen spør hvem du er, kan du være helt sikker på at svaret ditt inneholder mye historie. Historier om hvor du vokste opp, om hva moren og faren din har drevet med, om familiens tradisjoner, om hvilket land du kommer fra, eller hvilken etnisk og kulturell opprinnelse du har. For mange er det viktig hvilken del av landet man kommer fra, eller til og med hvilken del av Oslo. Noen vil til og med legge vekt på hvilket fotballag de heier på, hvilken artist som har preget dem, eller hvilken blogger de har lest mest i oppveksten. Kanskje du er stolt av bakgrunnen din, eller kanskje ikke. Kanskje din identitet er knyttet til protest og opposisjon mot familien og bakgrunnen din. Kanskje du har vokst opp på Oslo vest eller i østre Bærum, og kanskje du synes oppveksten din har vært for sterkt preget av penger og statussymboler. Opposisjon til egen bakgrunn gjør ikke historien mindre relevant for å forstå hvem du er, snarere tvert imot. På samme måte er våre samfunn produkt av historien. Ulike samfunn har ulike institusjoner, i betydningen ulike normer og sosial praksis som påvirker innbyggernes og bedriftenes adferd. 2 Institusjoner er først og fremst historiske produkter. Historien former altså vår identitet som personer og samfunn. Av dette følger det at historien er avgjørende for vår moral og etikk. Historien kan forklare hvorfor moral og etikk varierer mellom samfunn, men også mellom innbyggere i et samfunn. Gjennom institusjoner påvirker historien våre handlingsrom. Derfor er historisk kunnskap og forståelse viktig for å håndtere de store spørsmål i vår tid. I et fugleperspektiv er det nærmest absurd at vi er vitne til at livskvaliteten på jorda etter alt å dømme forverres av klimautslipp, uten at vi klarer å gjøre noe med det. Eller at vi i nesten https://snl.no/institusjon. 8 4

5 Innledning til Bedriften år har snakket om hvor forferdelig slavedrift er, mens store deler av den maten vi spiser i dag er basert på moderne slavedrift. 3 De aller fleste unge mennesker vet hvor vanskelig det kan være å være homofil, ikke desto mindre er homo et av de vanligste skjellsordene blant unge. Og selv om alle norske ungdom har lært om jødeforfølgelsene under andre verdenskrig, så opplever flere jøder sjikane i dagens Norge. Listen av saker som det bør være lett å gjøre noe med kan gjøres mye lengre. Poenget er at historiske føringer påvirker hvem vi er, vårt handlingsrom og våre handlingsvalg - derfor er historisk kunnskap og forståelse viktig for at vi skal kunne endre adferd og bidra til å gjøre verden bedre. For noen hundre år siden var det en selvfølgelighet at historien var viktig. Det sier seg selv, ettersom de fleste menneskers liv lignet til forveksling på deres foreldres liv. I de siste hundre år, ikke minst etter vitenskapens og industriens gjennombrudd, opplever mennesker at de er mindre bundet av fortiden. Selv om dette på mange måter er riktig, at fortiden legger mindre føringer, så er historien fortsatt viktig. For det første brukes og misbrukes historien ofte i politiske sammenhenger og har således stor betydning, og noen ganger er den dødsens alvor. Det finnes et utall eksempler på at ulike oppfatninger om historien nærmest har ledet til krig. Et eksempel i dag er at Kinas selvforståelse som en historisk stormakt i Sør-Øst Asia bidrar til stor ustabilitet i Sør-Kina-havet. 4 Mindre dramatisk, men viktig nok, så brukes historien hyppig i politiske diskusjoner om hvilket politisk og/eller økonomisk system som er best. Noen vil hevde at historien lærer oss at USA er verdens mektigste land på grunn av en fri markedsøkonomi og privat initiativ. Andre vil hevde at historien viser oss at USA er verdens mektigste land fordi deres myndigheter finansierer det meste av forskningen som ligger til grunn for deres politiske og økonomiske makt. Noen vil si at historien viser at vesten har opplevd økonomisk velstand som følge av internasjonal frihandel. Andre vil si at historien viser at nesten alle vestlige land har blitt rike fordi de har brukt tollmurer til å beskytte sin industri. Slik kunne vi fortsatt. Dere kommer ikke til å lære alle de rette svarene i dette kurset, men forhåpentligvis sitte igjen med en noenlunde balansert fremstilling av en del forhold, som gjør dere i stand til å møte historiske argumenter med en porsjon sunn skepsis. Ny historisk kunnskap og forståelse kan virke både befestende og frigjørende, og de fleste samfunn har et aktivt forhold til nettopp dette. Det ser vi også i vår egen tid. La oss forsøke å illustrere dette med to eksempler. I 2014 feiret Norge 200-årsjubileum for grunnloven av I forbindelse med dette ble det brukt store midler på å øke og utdype vår kunnskap og forståelse av hva som skjedde rundt 1814 og følgene av det. En viktig målsetning ved alt dette var å styrke Norges tradisjoner knyttet til demokrati og menneskerettigheter. Det skulle virke befestende på det vi oppfattet som verdifulle og positive verdier. 3 "Brutte løfter for Italias tomatslaver" i Aftenposten https://snl.no/sør-kina-havet. 5 9

6 Innledning til Bedriften Historien kan også være tyngende, slik Tyskland har vært tynget og preget av andre verdenskrig. Ikke minst det faktum at Adolf Hitler og naziregimet hadde stor oppslutning i befolkningen, og at Hitler faktisk ble valgt til rikskansler i 1933 gjennom en demokratisk prosess. Det er ikke vanskelig å forstå at dette er en tung historisk bør. Et grep for å håndtere dette har vært å ta et oppgjør med fortiden, et oppgjør basert på grundige historiske studier, som skal bidra til forståelse og kunnskap om hva som gikk galt. 5 I tillegg har man valgt å løfte frem dem som tross alt kjempet imot Hitler og Naziregimet. Hvert år markeres datoen for attentatforsøket på Adolf Hitler 20. juli Det ble forøvrig filmatisert i 2008, med Tom Cruise i hovedrollen. 6 På 70-årsmarkeringen for attentatforsøket hyllet forbundskansler Angela Merkel dem som kjempet mot Hitler, de som ikke forble stille, men som ytet motstand og risikerte sine liv. 7 Gjennom å vektlegge dette forsøker tyskerne å få frem at det finnes en annen tradisjon som kan løftes frem, og som har mer positive verdier, og som kan tjene som forankring og inspirasjon for fremtidige utfordringer. Dette nye historiske perspektivet skal virke befriende. Som vi ser, forsøker politiske myndigheter å påvirke samfunnets syn og forhold til konkrete historiske hendelser og fenomener med stor betydning. I tillegg spiller skole og utdanning en viktig rolle i å påvirke vår historiske bevissthet. Utdannelse er ment å bidra til dannelse - og kurset Bedriften er et dannelseskurs. Dannelse og intellektuell beredskap På de fleste universiteter og høyskoler i Norge må man ta det som heter forberedende prøver eller examen philosophicum (ex. Phil.) for å kunne starte på studiene. Bedriften er på mange måter Handelshøyskolen BIs svar på ex. Phil. - det er et dannelsesfag innrettet mot og tilpasset studiene på en handelshøyskole. I mange andre kurs og fag på BI vil dere lære ferdigheter som å regne, markedsføre, analysere regnskaper, tolke en hendelse juridisk osv. Det samme gjelder i kurset Bedriften. Her vil dere lære å håndtere etiske dilemmaer, vurdere ulike former for eierskap og lederskap, samt vurdere hvorfor noen bedrifter investerer utenfor eget land. Likevel er det ikke ferdigheter som står i sentrum i et dannelseskurs, men nettopp dannelse. I dagligspråket forbinder vi gjerne dannelse med manerer - at vi vet hvordan vi skal spise med kniv og gaffel, hvordan vi skal hilse på fremmede og så videre. I forlengelsen av denne betydningen, at man kan opptre dannet og med manerer, vil mange mene at man trenger en del kunnskap om kunst, kultur og historie. Det knytter seg gjerne til begrepet allmenndannelse, som brukes om et minstemål av kunnskap og dannelse som bør være felles for innbyggerne i 5 Nynazismens fremvekst i deler av Øst-Europa forklares nettopp med et manglende historisk oppgjør og forståelse om dette. 6 https://no.wikipedia.org/wiki/valkyrie_(film) 7 "July 20: Commemorating Resistance Against Hitler" i 10 6

7 Innledning til Bedriften et samfunn. 8 Da knyttes dannelsesbegrepet ofte til en nasjons kultur. Fra 1800-tallet skulle utdannelse bidra til å danne unge mennesker i nasjonens bilde. Dette er ikke helt uproblematisk. Først fordi dette har bidratt til nasjonalisme og nasjonal sjåvinisme. Dernest vil mange mene at vi trenger en dannelse knyttet til en av vår tids store tendenser, nemlig globalisering. På den annen side blir det meningsløst å bedrive en form for nøytral dannelse, uten noe spesifikt historisk opphav, det blir fort kjønnsløst. Derfor vil dannelsen i dette kurset ta utgangspunkt i vestens historie og idéhistorie, hvor idealene fra opplysningstiden vil være viktige ankerfester. Da tenker vi på demokrati, menneskerettigheter, frihet, toleranse, tro på fornuften, og ikke minst betydningen av kritikk. Kritikk av alle typer makthavere, økonomiske, politiske og religiøse. Dere kommer til å bli kjent med flere av de fremste tenkerne de siste årene. Folk som på avgjørende vis har formet dagens kapitalisme og vår forståelse av den. Dette er personer som Adam Smith, Karl Marx, Joseph Schumpeter og John Maynard Keynes. En ting er at disse er avgjørende for å forstå den historiske utviklingen, men de er fortsatt viktige for å forstå dagens samfunn. I forbindelse med finanskrisen i 2008 ble de fire nevnte trukket frem, og man drøftet hvem av dem som best kunne forklare hva som hadde skjedd, og ikke minst hvem som kunne gi råd om hva man burde gjøre. De fire store, Adam Smith ( ), Karl Marx ( ), Joseph A. Schumpeter ( ) og John Maynard Keynes ( ) "diskuterer" hvordan man best skal komme seg ut av finanskrisen i Tegningen illustrerte en kommentar i avisen Financial Times i , med tittelen "Read the big four to know capital s fate". I tillegg kommer vi til å møte den tyske sosiologen Max Weber ( ) flere ganger. Først og fremst i forbindelse med hans teori om en særegen protestantisk arbeidsmoral, det vil si at man arbeidet for å prise Gud, og at dette la grunnlaget for kapitalismen. Men også fordi han er viktig for å forstå utviklingen av kapitalismen og ledelse i bedrifter og organisasjoner. Vi vil møte Alfred D. Chandler ( ), som har påvirket en rekke fag og disipliner 8 https://snl.no/dannel 7 11

8 Innledning til Bedriften gjennom sine historiske studier av bedrifter, ikke minst utviklingen av de store bedriftene på 1900-tallet. Vi kommer til å møte Milton Friedman ( ), en av de fremste fanebærerne for en markedsvennlig og liberalistisk politikk på 1980-tallet, en politikk som fortsatt preger de fleste vestlige land. Han er ikke minst kjent for sin påstand om at bedriftenes fremste samfunnsansvar er å tjene penger. Dere kommer til å bli kjent med den norske historikeren Francis Sejersted og hans teori om en særegne norsk demokratisk kapitalisme. Fordi kurset handler mye om etikk, skal dere også stifte bekjentskap med flere kjente filosofer som Aristoteles ( f.kr.) og Immanuel Kant ( ). Vi skal ikke trenge veldig dypt ned hos disse tenkerne, men gi en presentasjon av deres tanker og ideer, så dere får innblikk i hvordan de har preget, og preger, vår verden i dag. Dannelse betyr noe mer enn å besitte mye kunnskap. Det er for eksempel mange i Norge som kan alt om teaterstykkene til Henrik Ibsen, men som har skjønt lite av budskapet i de samme skuespillene. Om det var noe Ibsen ikke likte, så var det pedanten, en som visste alt om prosedyrer, vaner og manerer og hadde en masse faktakunnskap, men så stoppet det der. Kunnskap er mindre verdt uten dybde, klokskap og forståelse. Det var derfor vi brukte begrepet ballast i starten. Det betyr at man legger ekstra vekt i skipet for å gi det mer tyngde og stabilitet, så skipet ikke blir kaset fra side til side i uvær. Dannelse og refleksjon gir mennesker større tyngde og stabilitet. I dette kurset er vi ute etter at studentene skal tilegne seg en forståelse, fremfor en masse detaljkunnskap. For all del, dere skal tilegne dere mye kunnskap, men vi er ikke så opptatt av årstall og detaljer. På samme måte er dannelse noe mer enn kunnskap og ferdigheter. Å danne er jo et verb, som betyr å skape og å lage noe. Det samme gjelder på tysk og svensk hvor man bruker begrepene Bildung og bildning, som også betyr å skape og bygge noe. Den betydningen vi legger til grunn her er at (ut)dannelsen dreier seg om forming av vår personlighet, identitet og våre holdninger. Vi kan gjerne snakke om å danne eller bygge karakter. Da skjønner dere at om dere tar dette kurset på alvor, så kan det være viktig for dere personlig. Dannelse tar altså utgangspunkt i historie. Det er gjennom å lære om vår egen og andres fortid at vi danner og styrker vår identitet og karakter. Vi bruker historien til å trene oss på å bli oppmerksom på farer. En feil som for eksempel gjentas til stadighet er at aksjemarkedet blir kraftig overpriset, for å så falle dramatisk. Det fører med seg store kostnader for samfunnet, og som regel rammer det de svakeste hardest. Hver gang begrunnes de høye aksjekursene med at denne gangen er alt annerledes, denne gangen gjelder ikke de økonomiske tyngdelovene. Historien lærer oss imidlertid at hvis noe virker for godt til å være sant, så er det som regel det. Noe annet historien lærer oss er at mennesker nesten alltid har valg. Flere på politikkens ytterfløyer, på venstresiden og høyresiden, hevder ofte at utviklingen forklares av teknologi 12 8

9 Innledning til Bedriften og/eller økonomiske krefter mennesker ikke rår over, altså at vi ikke har valg. Slike forklaringer kalles deterministiske, som betyr at de er determinert, altså forutbestemt. Men som sagt viser historien at mennesker nesten alltid har valg. Vi kan ikke velge alt, alle må forholde seg til sterke samfunnskrefter. I dette kurset snakker vi for eksempel mye om digitalisering (informasjons- og kommunikasjonsteknologi), liberalisering og globalisering som sterke og formende samfunnskrefter. Alle må forholde seg til dette, men vi velger hvordan vi forholder oss til det. På samme måte kan vi ikke velge bort etiske utfordringer, men vi kan velge hvordan vi forholder oss til dem. Dette er viktig, for uten frihet til velge kan vi heller ikke ha eller ta moralsk ansvar. Det er et kjernepunkt ved dette kurset at aktører i næringslivet og studenter ved en handelshøyskole har valg, samt at vi har og bør ta moralsk ansvar. Vi har allerede snakket om refleksjon og dannelse et annet viktig begrep er etisk og moralsk bevissthet. Det betyr at vi er bevisste og således forberedt på etiske og moralske utfordringer. Et annet lignende begrep er intellektuell beredskap. Med intellektuell sikter vi her til vår mentale kapasitet. Med beredskap sikter vi til at vi er beredt og forberedt til å møte nye og gamle utfordringer. Ambisjonen er at kurset skal bidra til intellektuell beredskap og etisk bevissthet i forhold til økonomi, næringsliv og ikke minst bedrifter. I det neste avsnittet skal vi se litt på det historiske opphavet til bedriften, altså hvor den kommer fra. Hvor kommer bedriften fra? I riktig gamle dager, før det industrielle gjennombruddet, var de fleste bønder som produserte det meste av det de konsumerte. De produserte sin egen mat, bolig og klær. De kjøpte enkelte ting av andre, som redskaper og smykker. Det eksisterte med andre ord markeder, men selvforsyning var det dominerende i økonomien. Under middelalderen kan vi anta - som et grovt overslag - at selvforsyning sto for 90 % av eget forbruk, og at de resterende 10 % kom fra markedet. I konkret forstand kunne markedet være et torg i byen, eller en kramkar som reiste rundt med varer i en hestekjerre. Likevel var markedet beskjedent, det var lite penger i omløp, så det var i hovedsak et naturalhushold. Dette lå også til grunn for middelalderens føydalsamfunn. Kongen kunne ikke lønne soldater med penger, og måtte i stedet lage avtaler med adelen, som styrte økonomisk selvforsynte enheter. Disse ble kalt vasaller. Avtalene gikk ut på at kongen beskyttet dem og ga dem makt, mot at de støttet kongen i krig. Det økonomiske fundamentet i dette systemet var bøndenes produksjon av mat, det gjorde sitt til at middelalderen ikke var preget av økonomisk dynamikk. Etterhvert ble imidlertid markedet viktigere, og avgjørende for utviklingen av bedrifter. Fremveksten av markeder henger sammen med utbredelse av pengeøkonomi og urbanisering. Byene baserte seg på offentlig administrasjon, men også på spesialisert produksjon, altså bedrifter. De viktigste bedriftene på denne tiden var laug. Det var sammenslutninger av håndverkere og kjøpmenn, som produserte og solgte varer. Dette kunne være ulike former for verktøy, men også luksusgoder. Laugene fungerte som selvstendige organisasjoner, eller som 9 13

10 Innledning til Bedriften juridiske personer. De døde altså ikke ut med sine grunnleggere og medarbeidere. Dette er et trekk som fortsatt gjelder for moderne aksjeselskaper, at de er juridiske eller kunstige personer. Laugene forble som regel små, men noen steder, som i Nord-Italia, vokste de og produserte for store deler av Vest-Europa. Firenze spesialiserte seg innenfor tekstiler, og Milano innenfor metall og våpen. Fra rundt år 1000 begynner europeiske byer å ekspandere, og fra 1300-tallet er det en tiltagende urbanisering og utvikling av markeder i Nord-Italia. Byer som Firenze, Genova, Milano og Venezia hadde ca innbyggere. Det var her man fikk de første Compagnia, som ordet Company kom fra, og det moderne bankvesen har sin opprinnelse i disse byene. Et vitnesbyrd om dette er at mange ord knyttet til bankvirksomhet er italienske, som konto, agio og nettopp bank, som stammer fra banco. Michelangelos David fra 1504 Sammen med utbredelsen av bedrifter og markeder fikk man en kulturell oppblomstring, som blir kalt renessansen, først og fremst forbundet med Firenze. Renessanse betyr gjenfødelse, hvilket betyr at tanker, ideer og kunst fra antikken ble "gjenfødt", og at man la den mørke middelalderen bak seg, og frigjorde seg fra religiøse dogmer. Gjennom kunst og filosofi ble fornuft, vitenskap, kreativitet og humanisme fremelsket. Leonardo Da Vinci ( ) regnes som det fremste renessansemennesket. Han var et universalgeni som var like engasjert i kunst som vitenskap. Michelangelo ( ) var en annen viktig skikkelse, som står bak flere av verdens viktigste kunstverk, deriblant Davidstatuen til venstre. Nico Machiavelli ( ) markerte et oppbrudd i det hans skrev om statsteori, politisk strategi og diplomati, uten å basere seg på religion. Det var to hovedgrunner til at Nord-Italia ledet an. For det første ble enorme pengesummer sendt til paven i Roma. Personer og kirker fra hele Europa sendte penger til paven, som i sin tur brukte store deler av disse i Italia. Dernest var handelen med Midtøsten og Asia viktig for disse byene, og særlig for Venezia. Nord-Italia fungerte som et knutepunkt for denne handelen. Fra rundt 1500 ble imidlertid Italias rolle svekket, og tyngdepunktet for utviklingen flyttet seg til nord-vest i Europa. En vesentlig årsak var reformasjonen, som svekket pavekirken, og dermed tynnet ut de finansielle strømmene som gikk gjennom Italia og til Roma. Enda viktigere var det at man fant sjøveien til både Asia og Amerika, hvilket gjorde at land og byer langs Europas atlanterhavskyst overtok Nord-Italias rolle. Oppdagelsen av Amerika gjorde Spania til Europas mektigste nasjon på 1500-tallet, først og fremst på grunn av gull- og sølvimport. Dette førte imidlertid til høy inflasjon, og tilgangen på rikdom gjorde at den spanske overklassen så ned på arbeid, begge deler førte til Spanias fall. Etter dette flyttet Europas dynamiske sentrum nordover

11 Innledning til Bedriften 1600-tallet var preget av grusomme religionskriger, og da særlig Tredveårskrigen ( ). I utgangspunktet var dette en krig mellom katolikker og protestanter, men i like stor grad var det en krig om herredømme over de tyske områdene som led forferdelig i de tredve årene krigen varte. Ved fredsslutningen i Westfalen i 1648 fikk man etablert prinsippet om suverene nasjonalstater. I kjølvannet av dette overtok Frankrike posisjonen som Europas mektigste land. Deres makt var knyttet til en modernisering av statsapparatet gjennom enevelde. Særlig kjent var Ludvig den 14, Solkongen, som personifiserte eneveldet gjennom utsagnet: "Staten det er meg". Her er det verdt å minne om betydningen av Gutenbergs trykkekunst fra Det betød at man kunne reprodusere tekster langt mer effektivt. Dette hadde stor betydning for kunnskapsproduksjon og -formidling - og ikke minst for utvikling av statsapparatet. Sammen med en mer utstrakt pengeøkonomi styrket dette kongemakten flere steder. Med mindre naturhushold og mer pengeøkonomi kunne kongemakten operere med leiesoldater og var derfor mindre avhengig av sine føydale vasaller. I økonomisk forstand omtales denne perioden som merkantilisme. Den er preget av fremveksten av nasjonalstater, en sterk statsmakt gjennom enevelde og økt handel. Den økonomiske politikken var motivert utfra å sikre inntekter for kongemakten. For første gang så man en aktiv økonomisk politikk, det innebar at kongen igangsatte flere økonomiske prosjekter. I Norge tenker vi ofte på sølvgruvene i Kongsberg som et eksempel på et merkantilistisk prosjekt. I tillegg måtte alle som drev næringsvirksomhet ha godkjennelse - privilegiet - fra kongen. Dette var knyttet opp mot skatteinntekter og var altså en måte sikre kongen inntekter på. Dessuten beskyttet det de næringsdrivende mot konkurranse. Det var med andre ord en form for planøkonomi. Rikdom ble forstått som mengde gull, derav fulgte det at handel var et nullsumspill. Hvis én tjente på handel, måtte en annen tape. En stor del av den økonomiske politikken dreide seg om å begrense importen og stimulerer eksporten, for å sikre et handelsoverskudd, som måtte betales i gull. Det var altså land med betydelig handel og handelsoverskudd som var økonomisk sterke. Nærmest i skyggen av Europas øvrige stormakter ble Nederland en økonomisk stormakt på 1600-tallet. Det var et lite land og måtte derfor livnære seg på andre ting en jordbruk. Det kom til å dominere verdenshavene i dette århundret, og Amsterdam var i en periode verdens viktigste havneby. Nederlenderne nådde Japan i år 1600, og etablerte New Amsterdam i Amerika i 1624, navnet Manhattan er nederlandsk. En vesentlig årsak til Nederlands vekst var deres tolerante holdning overfor religiøse minoriteter. Det sparte dem for religiøse konflikter, men like viktig var det at mange religiøst forfulgte ellers i Europa flyktet til Nederland, som jøder og protestanter fra Portugal, Spania og Frankrike. Dessuten var det borgerskapet med næringsinteresser som hadde den politiske makten, i motsetning til i de fleste andre europeiske land, hvor kongemakten og adelen til dels sto i motsetning til næringsinteressene. Nederland ble også et senter for vitenskap og kunst på 1600-tallet. Et annet land som nøt godt av 11 15

12 Innledning til Bedriften innvandring fra forfulgte minoriteter var Preussen, som utgjorde kjernene i det senere Tyskland. Det var et mønster at tolerante protestantiske land ledet an i utviklingen av nye næringer og vitenskap. Storbritannia hadde sine egne religionskriger, deriblant en lang borgerkrig som ble avsluttet med den såkalte Glorious revolution i 1688, hvor kongemakten ble bundet av The Bill of Rights og parlamentet. Kongen ble hentet fra Nederland, og landene hadde en periode felles konge. Etter dette stagnerte Nederland, og Storbritannia vokste frem som en ledende makt på 1700-tallet. En årsak var unionen mellom England og Skottland, som skapte et stort hjemmemarked. Dernest var de mange kanalene gode transportårer, som fremmet handel. Videre var overklassen mer rettet inn mot næringsvirksomhet og handel enn sine standsfrender på kontinentet. Landets makt var i stor grad basert på sjømakt og etter hvert kolonier. Det var fra Nederland og Storbritannia at verdens to første multinasjonale selskaper kom, nemlig de Øst- Indiske kompanier. Disse dannet også utgangspunktet for aksjeselskapet ved at kompaniene hadde omsettelige aksjer, og begrenset ansvar. Dette skal vi se mer på i emnet om Aksjeselskapet. Fra disse selskapene og senere koloniene fikk man varer som endret Europas forbruk og kultur for alltid, som bomull, silke, sukker, pepper, te, kaffe, tobakk osv. Særlig bomull var viktig, da den dannet utgangspunktet for den industrielle revolusjon. Et særtrekk i Storbritannia, og senere USA, var at eiendomsretten ble grunnfestet, hvilket var viktig for etableringer av næringsvirksomhet og bedrifter. En sentral tenker på denne tiden var britiske John Locke ( ), som la grunnlaget for liberalismen og opplysningsfilosofien. Han la vekt på at statens makt måtte begrenses, og at mennesker hadde medfødte rettigheter. En av disse rettighetene var eiendomsrett, og statens viktigste oppgave var å beskytte denne: Government has no other end but the preservation of property. Opplysningstiden fostret enn rekke store tenkere. En var den britiske vitenskapsmannen Isaac Newton ( ). Mange av filosofene preger fortsatt våre samfunn, som for eksempel den skotske filosofen David Hume ( ) og nevnte Immanuel Kant. Det var opplysningsfilosofenes ideer som lå til grunn for de såkalte borgerlige revolusjoner. Den amerikanske revolusjonen i 1776 (uavhengighetskrigen), den franske revolusjonen i 1789, og vi tar med Norges 17. mai i Disse var blant annet drevet frem av borgere som ønsket beskyttelse av sine næringsinteresser, altså beskyttelse av eiendomsretten. Dette førte til krav om en forutsigbar rettsstat, og som vi skal se, var det en nær sammenheng mellom utviklingen av bedrifter, markedsøkonomi på den ene siden og demokrati og menneskerettigheter på den andre gjennom 1800-tallet. Vi må vende tilbake til en av 1700-tallets opplysningsfilosofer, til den aller viktigste i vårt kurs, nemlig Adam Smith ( ). Han var moralfilosof, men er mest kjent som grunnleggeren av økonomifaget

13 Innledning til Bedriften Smiths økonomiske teorier tok form av et oppgjør med merkantilismen, som han mente hadde en gal forståelse av økonomisk velstand og vekst. Derfor het hans økonomiske mesterverk fra 1776: En undersøkelse av årsakene til nasjonenes velstand. For det første mente han at planøkonomi hemmer den økonomiske veksten, han ønsket å erstatte statens styrende hånd, med den usynlige hånd. Dette er kanskje verdens mest berømte metafor: at en usynlig hånd styrer økonomien. Smith ønsket fri etableringsrett for alle som ønsket å drive næring, og at de ikke skulle være avhengig av privilegiet fra staten. Han mente at markedet ville regulerer seg selv, til det beste for alle. Hvis en for eksempel mente han kunne selge hestevogner, så skulle han få produsere det. Om ingen vil kjøpe, så tapte vedkommende sine egne penger. Hvis han fikk solgt, var alle fornøyd. Om hestevognprodusenten tjente gode penger, så ville andre se det, bli misunnelige og starte sin egen produksjon av hestevogner, får å få sin del av rikdommen. Konkurransen vil føre til at hestevognprodusentene vil anstrenge seg for å produsere billigere og bedre hestevogner. Uten statlig medvirkning - styrt som av en usynlig hånd - har markedet fått billige og gode hestevogner. Drivkraften bak de som lager og selge hestevogner og andre ting, er egeninteressen, ønsket om å gjøre en god handel, om å tjene penger. Vi skal trenge dypere inn i dette under emnet Egeninteressens problem. Med utgangspunkt i Smiths teorier fikk man en forståelse av at nasjoners vekst og velstand ikke dreide seg om hvor mye gull man hadde, men hvor mye som ble produsert. Dette ligger til grunn for dagens mål av økonomisk velstand, nemlig brutto nasjonalprodukt (BNP), som er summen av alle varer og tjenester som produseres. Derfor mente Smith at handel ikke var et nullsumspill, spørsmålet var om handelen bidro til å øke produksjonen, og spesialiseringen. Fordelen med handel var at de økonomiske aktørene, det være seg land eller bedrifter, kunne konsentrere seg om å produserer det de var gode til. De kunne utnytte sine komparative fortrinn. Hvis alle spesialiserte seg, og utnyttet sine komparative fortrinn, ville dette gi økt produksjon, og vekst. For Smith dreide det seg med andre ord om å legge mest mulig til rette for spesialisering, og dette kunne bare skje ved at mest mulig produksjon skjedde for et marked. Et av hans berømte sitater er: "That the division of labour is limited by the extent of the market. Altså at graden av arbeidsdeling (spesialisering) begrenses av markedet. Markedets utbredelse står altså i et gjensidig avhengighetsforhold til spesialisering, eller etablering av bedrifter. Det er nemlig i bedriften spesialiseringen finner sted. Vi definerer bedriften som en (kollektiv) enhet for spesialisert produksjon. Kollektiv betyr at det er flere mennesker som samarbeider. Nå finnes det enmannsbedrifter, men stort sett er det flere som samarbeider og spesialiserer seg innenfor bedriften også. Spesialisering kan bety at bedrifter representerer en spesialisering av produksjon, for eksempel ved at en bedrift produserer t-skjorter. I tillegg kan det være spesialisering innenfor bedriften. Her mente Smith at det lå et enormt potensial for vekst. Han bruker et berømt eksempel fra en nålfabrikk for å illustrere dette. Han sier at hvis én mann lagde hele nålen på egen hånd ville han kunne lage 20 nåler per dag, det betød at 10 mann kunne lage 200 nåler per dag

14 Innledning til Bedriften Men, sier Smith, hvis de 10 spesialiserte sine arbeidsoppgaver så hver mann gjorde bare én arbeidsoperasjon, ville effektiviteten øke dramatisk. Da ville man kunne produsere nåler per dag. Effektiviteten øker gjennom tre mekanismer ifølge Smith. Først fordi arbeiderne blir flinkere ved å spesialisere seg, dernest ved at man sparer tid ved ikke å bytte oppgaver, og endelig blir det lettere å lage verktøy og spesialutstyr til hver av operasjonene. Det siste så man særlig gjennom den første industrielle revolusjon. I det hele tatt har bedriftene endret seg som følge av disse og andre mekanismer i de 250 årene siden Adam Smith, og det er denne utviklingen dette kurset dreier seg om. Vi skal se på bedriftens utvikling gjennom de tre industrielle revolusjoner. Her skal vi nøye oss med noen få ord om hva sikter til med de tre industrielle revolusjoner. Den første industrielle revolusjon startet midt på 1700-tallet i Storbritannia, og det er denne de fleste forbinder med begrepet den industrielle revolusjon. Det var da oppfinnelser av ulike maskiner til tekstilindustrien ble gjort, samt store oppfinnelser knyttet til dampmaskinen og jernbane. Et vesentlig trekk var etableringen av fabrikken. Etterhvert kunne fabrikken oppvise en effektivitet mennesket aldri hadde sett maken til. Fra slutten av 1800-tallet ser man en ny type industrialisering, med større bedrifter som krever mer kunnskap og kapital. Dette kalles for den andre industrielle revolusjon. Da var det USA og Tyskland som var de ledende landene. Et sentralt kjennetegn var masseproduksjon av varer, ofte gjennom samlebånd. Det er grunnet denne prosessen at de fleste vestlige land går gjennom de store endringer mot et moderne samfunn, hvor flertallet av befolkningen overføres fra landbruket til byer og industrien. Og om dere studenter tror dere lever i en tid med store endringer, så kan det ikke sammenlignes endringene i menneskers liv i årene rundt 1900 i den vestlige verden. Vi kaller dette for revolusjoner fordi disse prosessene endret samfunnene radikalt. Samtidig var det prosesser som strakte seg over lange perioder. Vi sier at den andre industrielle revolusjon starter om lag Det er vanskeligere å si når den slutter. På den ene siden er utbruddet av første verdenskrig, altså 1914, et naturlig skille. På den andre siden utgjør børskrakket i USA i 1929 et viktig skille. En kan også argumentere for at midten av 1930-tallet er riktig, hvor Norge og flere andre land fikk på plass viktige reformer knyttet til arbeidslivet og velferdsstaten. Dessuten er det litt upresist når vi snakker om industrielle revolusjoner, for vi er like opptatt av industrielle epoker. I så måte sier vi at den andre industrielle revolusjon, som epoke, varte frem til om lag 1980, hvor den blir avløst av den tredje industrielle revolusjon. De vesentligste driverne bak det vi kaller den tredje industrielle revolusjon er digitalisering, liberalisering og globalisering. Digitalisering i betydningen informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). I utgangspunktet var dette essensielt for å automatisere produksjonen. Senere ble ulike IKT-komponenter viktige deler av produkter. Fra 1990-tallet ble mobiltelefoni og internett vesentlig, og bedrifter er fortsatt i stadig endring som følge av ny bruk av IKT. Med liberalisering sikter vi særlig til politikk, og da særlig en økt bruk av markeder på 18 14

15 Innledning til Bedriften ulike måter. Et sentralt trekk er at børsen ble viktigere, og man fikk det vi kaller aksjonærkapitalismen. Med globalisering sikter vi til økning i internasjonal handel, men særlig til at bedrifter etablerer datterselskaper i andre land. I dagens Norge er det aller meste av de vi forbruker produsert i utlandet, og vi selger det meste av det vi produserer. Et vesentlig trekk ved globaliseringen var at asiatiske land ble sterkere. Først utfordret Japan USAs hegemoni på 1970-tallet, i dag er det Kina som utfordrer vesten. Vi skal se mer på dette i emnet om Globalisering og multinasjonale selskaper. Prosessene knyttet til digitalisering, liberalisering og globalisering er på langt nær avsluttet, derfor vet vi ikke når den den tredje industrielle revolusjon slutter. Til slutt skal vi se litt på ulike perspektiver på bedriften. Hva er en bedrift Vanligvis ser vi på bedriften som en enhet i økonomien skapt av aktører i markedet. Da er det personer som ser muligheter til å tjene penger fordi de har et eller flere fortrinn de mener bedriften kan leve av. Dette fortrinnet kan dreie seg om alt fra teknologi til design, markedsadgang eller simpelthen en god idé. Da er bedriften et resultat av det vi kaller entreprenørskap. Samtidig kan vi se bedriften i et juridisk og politisk perspektiv. Da legger vi vekt på at den er underlagt spesifikke lover og reguleringer og således er skapt av politikere. Et eksempel på dette er aksjeselskapet, som er en juridisk og politisk konstruksjon. På samme måte er eiendomsretten resultat av politiske valg, og ikke minst statens evne og vilje til forsvare denne. På samme måte er bedrifter og markedsøkonomien som helhet avhengig av lover og regler som gjør det mulig å inngå avanserte avtaler, uten stor frykt for at man blir lurt. Vi skal se mer på dette i emnet om Bedriften og staten. Det er altså flere måter å se en bedrift på, og det er ikke minst stor variasjon med hensyn til oppgaver og gjøremål innad i bedrifter. I store bedrifter finner man folk som styrer med alt fra økonomi, markedsføring, teknologi, produksjon, design, merkevarebygging, ledelse, personalhåndtering, juss, renhold, kantine, sjåfører og så videre. I tillegg har ulike aktører i bedriftens omgivelser interesser av ulike sider ved bedriften. Derfor kalles disse for interessenter. 9 Interessentene vil som regel ha interesse av ulike funksjoner og effekter av bedriften. I listen nedenfor ser man i den ene kolonnen hvem som er interessenter, i den andre ser vi hvilke funksjoner og effekter de stort sett har mest interesse av. Vi skal se nærmere på dette i emnet om Bedriftenes samfunnsansvar. 9 Det kalles stakeholder på engelsk, og ofte på norsk også, men vi bruker interessent

16 Innledning til Bedriften Interessenter funksjoner/effekter - aksjonærer - produsere overskudd - ansatte og arbeidere - arbeidsplasser og HMS (helse, miljø og sikkerhet) - kunder - produkter og tjenester - leverandører - være et stabilt marked - lokalsamfunn - velferd, vekst og arbeidsplasser - storsamfunn/nasjon og myndigheter - skatteinntekter, vekst og teknologisk utvikling - andre berørte - eksternaliteter: miljø, død Først og fremst er bedriften en enhet for produksjon av varer og tjenester - dette er det viktigste for kundene. Videre er bedriften en eiendom, eller et investeringsobjekt, som gir avkastning. Dette er det viktigste for eierne, som øver makt og innflytelse over bedriftene. Det siste skal vi se på i emnet som tar for seg Eierskap. Til grunn for disse to funksjonene til bedriften, evnen til å produsere varer noen vil ha, samt å gjøre det med et overskudd, ligger det to avgjørende egenskaper. For det første at bedriften er effektiv og produktiv. Det vil si at den klarer å produsere mest mulig, med minst mulig kostnader. Det sentrale er å bedrive effektiv ressursallokering, som innebærer at man fordeler de ressursene bedriften har på en mest mulig effektiv måte. Et sentralt element i dette er å ha god oversikt over kostnader og inntekter, hvilket er noe av det viktigste man lærer på en handelshøyskole. Bedriftene endres og omorganiseres kontinuerlig. Dette skal vi se i emnet om De tre industrielle revolusjoner. For det andre må mange bedrifter være kreative for å kunne produsere varer og tjenester kundene vil ha, og for å overleve i konkurransen. Effektivitet og kreativitet vil ofte oppleves om motsetninger innad i bedrifter, og ha ulike talsmenn. En evig utfordring for bedrifter er å klare å balansere disse to hensynene. Samtidig må man ikke overdrive motsetningen, mange bedrifter utviser stor kreativitet for å være mere effektive. Uansett, bedriften kan og bør også sees i et lærings- og ressursperspektiv hvor vi vektlegger bedriftens kunnskaper og ferdigheter - dens kompetanse. Et viktig begrep i denne forbindelse er innovasjon, altså bedriftens evne til nyskapning, både i bedriften, men like betydningsfullt i dens omgivelser. Statens rolle er svært sentralt i forhold til innovasjon. Det er for eksempel påvist at alle de viktigste teknologiene som ligger til grunn for Apples iphone stammer fra offentlig finansiert forskning. 10 Dette skal vi se mer på i emnene Innovasjon og entreprenørskap, samt Innovasjon og samfunnet. Endelig er det viktig å huske at bedriften er en administrativ enhet hvor det tas beslutninger og utøves makt. Det utøves ledelse, det planlegges, legges strategier, organiseres, bemannes, kontrolleres, og ikke minst det forsøkes å motivere og inspirere. Noen bedrifter er det vi kaller 10 Mariana Mazzucato: "Chapter 5: The State behind the iphone" i The Entrepreneurial State, Anthem

17 Innledning til Bedriften hierarkiske, det vil si at de ledes av en sentral autoritet med flere beslutningsnivåer under seg. Andre bedrifter har det vi kaller en flat struktur med utstrakt medbestemmelse, hvor lederskap gjerne går på rundgang. Hvordan bedriften administreres og organiseres varierer med hensyn til nasjonalitet, historiske føringer, bransjer og ikke minst størrelse. Et viktig trekk under den tredje industrielle revolusjon er at de ansatte har mer kompetanse og kunnskap, og at dette krever en helt annen type ledelse enn når man skulle instruere kunnskapsløse fabrikkarbeidere. Ledelse og lederskap er et eget emne i dette kurset. Til slutt må vi minne om at det finnes en rekke typer bedrifter, fra et lite enkeltmannsforetak til multinasjonale selskaper med millioner av ansatte. Det fines offentlige og private bedrifter, det finnes personlige selskaper og aksjeselskaper, noen av er eid av aksjefond, de fleste er eid av familier, noen av staten og mange har flere typer eiere. De aller fleste bedriftene i Norge er små. I henhold til Statistisk sentralbyrå (SSB) har mer enn halvparten under fem ansatte, og 87 prosent av bedriftene har færre enn 20 ansatte. Vi skal være litt forsiktig med disse tallene, fordi mange av selskapene som ligger til grunn ikke er operative selskaper. Det er mange enkeltmannsforetak og så mange som selskaper er uten ansatte. Antall bedrifter i Norge fordelt etter antall ansatte Norges ti største bedrifter11 Bedrift 1. Statoil 2. Telenor 3. Yara 4. DNB 5. ExxonMobil Norge 6. NorgesGruppen 7. Norsk Hydro 8. Reitangruppen 9. Storebrand 10. KLP Omsetning Ansatte (mill NOK) Selv om de fleste bedrifter er små, er de fleste ansatte i store bedrifter. Magasinet Kapital lager hvert år en oversikt over landets 500 største bedrifter. Bare i de 10 største bedriftene er det nesten ansatte. I tillegg kjøper disse bedriftene varer og tjenester for milliarder av kroner og utgjør således det det viktigste markedet for tusenvis av bedrifter. Det ble for eksempel anslått at Statoil gjennom innkjøp og annen aktivitet legger grunnlaget for rundt arbeidsplasser. I tillegg til at størrelsen varierer, finnes en rekke forskjellige typer bedrifter. Mange varierer med hensyn til eierskap. Innenfor Landbrukssektoren finnes det for eksempel en rekke sam11 "Kapital 500 største", i

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden

Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Økonomisk vekst November 2014, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Den amerikanske revolusjonen

Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den amerikanske revolusjonen Den franske revolusjonen: 1793 = den franske kongen ble halshugget Noen år tidligere i Amerika: Folket var misfornøyd med kongen og måten landet

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Konstitusjonen av 1789

Konstitusjonen av 1789 Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup Filosofiske spørsmål: Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 5. juni 2004 Konstitusjonen av 1789 Det første som måtte bestemmes når den franske nasjonalforsamling

Detaljer

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn

Årsplan Samfunnsfag 10.trinn Periode Hovedområde - uke (K-06) 34-35 Befolkningsutvik lingen i verden. Befolkningen har utviklet seg i faser. Folk flytter og flykter. 36 En bærekraftig befolkningsvekst. Verdenshandelen øker. Kompetansemål

Detaljer

Lokal læreplan i samfunnsfag 8

Lokal læreplan i samfunnsfag 8 Lokal læreplan i samfunnsfag 8 Tema: GEOGRAFI: kartet lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart, målestokk og kartteikn Vite forskjellen mellom globus og kart Kunne forklare hva nullmeridianen

Detaljer

Økonomi. mandag 29. april 13

Økonomi. mandag 29. april 13 Økonomi Penger erstatter tidligere byttehandel Skiller mellom privatøkonomi og offentlig økonomi Økonomi består av inntekter, utgifter og prioriteringer Inntekter I 2004 var 76% av arbeidsstokken ansatt

Detaljer

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging

HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging HI-129 1 Norge 1814. Selvstendighet, statsdannelse og nasjonsbygging Kandidat-ID: 2032 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 Generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 spørsmål om bruk

Detaljer

SAMFUNNSFAG kjennetegn på måloppnåelse

SAMFUNNSFAG kjennetegn på måloppnåelse SAMFUNNSFAG kjennetegn på måloppnåelse HOVEDOMRÅDE Utforskeren: Kompetansemål: eleven skal kunne grad Måloppnåelse / vurderingskriterier - eleven kan: karakter 1. formulere spørsmål om forhold i samfunnet,

Detaljer

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i historie, samisk plan, fellesfag i studieforberedende Gjelder fra 01.08.2007 Gjelder til 31.07.2009 http://www.udir.no/kl06/his2-01 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger

Detaljer

Samfunnsfag 2011-2012

Samfunnsfag 2011-2012 Lokal læreplan Sunnland skole Samfunnsfag 2011-2012 Arbeidsmåter: Samtale og diskusjon Individuelt arbeid ut fra selvvalgt læringsstrategi Par - og gruppearbeid Tema- og prosjektarbeid Storyline Bruk av

Detaljer

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika

- Du skal kunne forklare europeiske kolonisters historie i Amerika. - Du skal lære om indianere på 1700-tallet i Amerika FAGPLANER Breidablikk ungdomsskole FAG: Samfunnsfag TRINN: 8 Kompetansemål Historie: Drøfte ideer og krefter som førte til den amerikanske frihetskampen og den franske revolusjonen Operasjonaliserte læringsmål

Detaljer

Læreplan i historie og filosofi programfag

Læreplan i historie og filosofi programfag Læreplankode: xxxx- xx Læreplan i historie og filosofi programfag Fastsatt som forskrift: Gjelder fra:.. Side 1 av 10 Formål Mennesker er historieskapte og historieskapende. Dette preger menneskers tenkning,

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013

Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Kyrkjekrinsen skole Plan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 8abc Lærer: Perdy Røed, Andreas Reksten, Sveinung Røed Medbøen Uke Hovedtema Kompetansemål Delmål Metode

Detaljer

Obligatorisk oppgave FI1105

Obligatorisk oppgave FI1105 Obligatorisk oppgave FI1105 Atle Frenvik Sveen Høsten 2008 Innledning I forkant av OL i Kina raste det en debatt mellom norske psykologi- og filosofiprofessorer i avisenes debattspalter. Temaet var menneskerettighetene

Detaljer

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden

Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Økonomisk vekst April 2012, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon førte

Detaljer

Økonomisk vekst - oktober 2008, Steinar Holden

Økonomisk vekst - oktober 2008, Steinar Holden Økonomisk vekst - oktober 2008, Steinar Holden Noen grove trekk: Enorme forskjeller i materiell velstand mellom land og innad i land Svært liten vekst i materiell velstand frem til 1500 økt produksjon

Detaljer

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt

Skolens oppgave er å støtte hver elev slik at den enkelte opplever livet som trygt og meningsfylt Vedlegg 1 Elevsynet i høringsutkastet Eksempler hentet fra kap 1 Gjennom opplæringen skal elevene tilegne seg verdier som gir retning for deres livsutfoldelse, og de skal forberedes til å bli kloke og

Detaljer

Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø

Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Professor Ove Jakobsen Senter for økologisk økonomi og etikk Handelshøgskolen i Bodø Etikk og ledelse Negativt syn: Etikk og økonomi o må ikke blandes sammen (Milton Friedman 1970) Positivt syn: Etikk

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

India juvelen i kronen. Matrix s 107-112

India juvelen i kronen. Matrix s 107-112 India juvelen i kronen Matrix s 107-112 Solen går aldri ned i det britiske imperiet Britenes viktigste koloni India ble britisk koloni i 1858 Juvelen i kronen viktigste og mest verdifulle koloni Dagens

Detaljer

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5. Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet Index Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5 Introduksjon Selskaper produserer varer og tjenester, skaper arbeidsplasser,

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Publisering #3 i Finansiell endring

Publisering #3 i Finansiell endring Publisering #3 i Finansiell endring Oppgave 1: Hva var årsakene til den norske bankkrisen i 1920-årene? Innledning Hovedårsakene til den norske bankkrisen på 1920-tallet var blant annet den voldsomme kredittdrevne

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014

MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 MÅLDOKUMENT FOR GRUNNLOVSJUBILEET 2014 Den norske Grunnloven av 17. mai 1814 har dannet selve fundamentet for utviklingen av folkestyret i Norge. Den har vist seg å være mer levedyktig enn andre konstitusjoner

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

5 Nederland Amsterdam

5 Nederland Amsterdam Europa Europa er den nest minste verdensdelen. Europa har hav i nord, vest og sør. Uralfjellene i Russland er grensa mot øst. Det bor mer enn 700 millioner mennesker i Europa. Mer enn halvparten av innbyggerne

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

BNP per innbygger 1960

BNP per innbygger 1960 Forelesningsnotat nr 12, oktober 2005, Steinar Holden Økonomisk vekst Noen grove trekk:... 1 Måling av økonomisk vekst... 2 Faktorer bak økonomisk vekst... 2 Teorier for økonomisk vekst... 3 Klassisk (malthusiansk)

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

Europa. Vest-Europa. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Europa. Vest-Europa. Tekst 2. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Europa Vest-Europa. Tekst 2 Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Europa den nest minste verdensdelen 2 Europa har hav i nord, vest og sør. Uralfjellene i Russland er grensa mot øst. Mer enn 700 millioner

Detaljer

Frankrike sliter med krigsgjeld

Frankrike sliter med krigsgjeld Side 1 av 5 Finanskrise og aristokratiets opprør Adelens kamp mot kongen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert: 15.

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn. Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

Detaljer

Tenkeskriving fra et bilde

Tenkeskriving fra et bilde Tenkeskriving fra et bilde Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna

KUNSTEN Å LÆRE. P. Krishna KUNSTEN Å LÆRE P. Krishna Dialog som en måte å lære En må skille mellom to slags læring. Det finnes læringen som er akkumulering av kunnskap, som trenger tid og anstrengelse. Dette er hovedsaklig dyrkingen

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

Internasjonal engelsk. Samfunnsfaglig engelsk

Internasjonal engelsk. Samfunnsfaglig engelsk Internasjonal engelsk Internasjonal engelsk er et programfag som hører til vg2. Ved Røros videregående skole alternerer man dette faget med samfunnsfaglig engelsk, slik at kurset tilbys annethvert år.

Detaljer

Enron og Arthur Andersen

Enron og Arthur Andersen Etisk forretning Enron og Arthur Andersen Børs eller katedral? Interessentene til bedriften Bedriften som borger Bedriftens samfunnsansvar Etisk forretning og tillit John-Erik Andreassen 1 Høgskolen i

Detaljer

Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er.

Delmål/læringsmål (settes på ukeplan) Du vet hva den norske skolens viktigste oppgaver er. Periode - uke Hovedområde (K-06) Kompetansemål (K-06) 34-35 SAMFUNN Elevene skal gje døme på kva samarbeid, medverknad og demokrati inneber nasjonalt, lokalt, i organisasjonar og i skolen Delmål/læringsmål

Detaljer

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen.

Kjære alle sammen! Kjære venner, gratulerer med dagen. Kjære alle sammen! Så utrolig flott å være her i Drammen og feire denne store dagen sammen med dere. 1. mai er vår dag. Vår kampdag. Jeg vil begynne med et ønske jeg har. Et ønske som jeg vil dele med

Detaljer

Globalisering og konflikt

Globalisering og konflikt Globalisering og konflikt SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 23 oktober-2003 Tanja Ellingsen Globalisering En historisk prosess der verden knyttes tettere sammen

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 HØST 10.TRINN Periode 1: 34 39 Valg Kompetansemål - Gjøre rede for hvordan ulike politiske partier fremmer ulike

Detaljer

Innhold. Forord... 11. Frustrasjonens røtter... 13 Noter... 24

Innhold. Forord... 11. Frustrasjonens røtter... 13 Noter... 24 Innhold Forord.............................................. 11 Frustrasjonens røtter................................. 13 Noter................................................ 24 Kapittel 1 Hva det hele

Detaljer

Krisepolitikk og endringsmakt. Ustabilitet som orden?

Krisepolitikk og endringsmakt. Ustabilitet som orden? Krisepolitikk og endringsmakt. Ustabilitet som orden? Norges forskningsråds konferanse Globalisering en ny verdensorden? Holmen Fjordhotell 3.- 4.6.2009 Helge Hveem, Fire spirer i 1970-årene (og nå) Ny

Detaljer

Etisk standard i Bergen kommune

Etisk standard i Bergen kommune Etisk standard i Bergen kommune Ved Anne Sofie Paulsen 12.Mai 2014 Byrådssak 142/08 Etisk standard Antikorrupsjonsarbeid Opplæring Arena for etisk refleksjon Faglig etisk forum Informasjon Økonomiske og

Detaljer

Nordmøre i verden Ulf Sverdrup

Nordmøre i verden Ulf Sverdrup Nordmøre i verden Ulf Sverdrup Verden har alltid formet Nordmøre. Det vil den fortsatt gjøre Se litt i glass kulen. Noen trender. Hva kan dette bety for Nordmøre Det internasjonale og Nordmøre Har preget

Detaljer

Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond

Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond Høring i Stortingets finanskomité 2. mai 2017 om Statens pensjonsfond Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud og administrerende direktør Olaug Svarva Innledning ved Erik Keiserud På

Detaljer

Effektivitet og etikk

Effektivitet og etikk Norges Handelshøyskole http://www.nhh.no/sam/debatt/ Institutt for samfunnsøkonomi SAMFUNNSØKONOMISK DEBATT SØD- 09/01 Helleveien 30 ISSN: 1502-5683 5045 Bergen 2001 Effektivitet og etikk av Alexander

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid?

Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid? En presentasjon fra NOVA Direktør Kåre Hagen Den norske velferdsstaten Stolt fortid usikker framtid? Innlegg på VOX Norskkonferansen 2015, Oslo kongressenter 28. April PAGE 1 En presentasjon fra NOVA Aldri

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Religionen innenfor fornuftens grenser

Religionen innenfor fornuftens grenser IMMANUEL KANT Religionen innenfor fornuftens grenser Oversatt av Øystein Skar Innledning av Trond Berg Eriksen Religionen innenfor fornuftens grenser Humanist forlag 2004 OMSLAG: Valiant, Asbjørn Jensen

Detaljer

Kommunikasjon og Etikk

Kommunikasjon og Etikk Kommunikasjon og Etikk Med en dose selvinnsikt God kommunikasjon handler om å se den andre. At vi bryr oss om hva den andre sier og mener, og at vi forstår hva den andre sier, Være aktive lyttere, trenger

Detaljer

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring

Språkrådet. Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring Språkrådet Undersøkelse blant næringslivsledere om bruk av engelsk språk i reklame og markedsføring TNS Gallup desember 200 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE

INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE INTERNASJONAL KVINNEBEVEGELSE FORNUFT OPPLYSNINGSTID FRIHET FORANDRING NYTT VERDENSBILDE-HELIOSENTRISK HUMANISME NATURVITENSKAP DEN AMERIKANSKE UAVHENGIGHETSERKLÆRINGEN (1776) ERKLÆRER RETTEN TIL LIV,

Detaljer

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom

Detaljer

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik

Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Taking Preferences Seriously: A liberal Theory of international politics Andrew Moravcsik Oppsummert av Birger Laugsand, vår 2005 Liberal International Relations (IR) teori bygger på innsikten om staters

Detaljer

Et nasjonalregnskap må alltid gå i balanse, og vi benytter gjerne følgende formel/likning når sammenhengen skal vises:

Et nasjonalregnskap må alltid gå i balanse, og vi benytter gjerne følgende formel/likning når sammenhengen skal vises: Oppgave uke 46 Nasjonalregnskap Innledning Nasjonalregnskapet er en oversikt over hovedstørrelsene i norsk økonomi som legges fram av regjeringen hver vår. Det tallfester blant annet privat og offentlig

Detaljer

Samarbeidskonferanse NAV universitet og høgskolene. Gardermoen,

Samarbeidskonferanse NAV universitet og høgskolene. Gardermoen, Samarbeidskonferanse NAV universitet og høgskolene Gardermoen, 01.04 2014 14.04.2014 Det humboldske dannelsesideal Universitets formål ikke primært vitenskapelig framskritt, men menneskets dannelse til

Detaljer

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i

KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i KRLE Religiøse tekster Kompetansemål Kompetansenivå Kjennetegn på måloppnåelse Karakter Finne fram til sentrale skrifter i Høy Finner fram til sentrale skrifter i Bibelen om en gitt person eller hendelse.

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Samfunnsfag År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 7.trinn Lærer: Per Magne Kjøde Uke Årshjul Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering 34-37

Detaljer

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune

Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett i Fredrikstad kommune Deltakende budsjett er et samlebegrep for metoder som brukes for å involvere innbyggere i beslutningsprosesser. Deltakende budsjett, eller Participatory Budgeting,

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SAMFUNNSFAG 8. TRINN SKOLEÅR 2014 2015 Periode 1: 34-37 lese, tolke og bruke papirbaserte og digitale kart og kunne bruke målestokk og kartteikn lokalisere

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

Torgeir Høien Deflasjonsrenter

Torgeir Høien Deflasjonsrenter Torgeir Høien Deflasjonsrenter Deflasjonsrenter Oslo, 7. januar 2015 Porteføljeforvalter Torgeir Høien Vi trodde på lave renter i 2014 og fikk rett 4 Skal rentene opp fra disse nivåene? Markedet tror det

Detaljer

Medier og kommunikasjon

Medier og kommunikasjon Medier og kommunikasjon Gausdal videregående skole Trenger Oppland 80 nye journalister hvert år? Trenger Oppland 80 nye filmfolk hvert år? Oppland trenger: «Fremtidens samfunn vil ha behov for arbeidskraft

Detaljer

KONFLIKT OG SAMARBEID

KONFLIKT OG SAMARBEID KONFLIKT OG SAMARBEID UNDER OG ETTER KALD KRIG SVPOL 200: MODELLER OG TEORIER I STATSVITENSKAP 20 September 2001 Tanja Ellingsen ANALYSENIVÅ I INTERNASJONAL POLITIKK SYSTEMNIVÅ OPPTATT AV KARAKTERISTIKA

Detaljer

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN BA-Kompetanse 2010 Son, juni 2010 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN 1. NOEN FAKTA 2. KINA I FARTA 3. INDIA KOMMER ETTER 4. HVA SKJER I HELLAS?

Detaljer

2012 Den europeiske union EU

2012 Den europeiske union EU 1 2012 Den europeiske union EU Dersom det blir en oppløsning av EU vil ekstremistiske og nasjonalistiske krefter få større spillerom. Derfor vil vi minne folk i Europa på hva som kan gå tapt hvis prosjektet

Detaljer

Om muntlig eksamen i historie

Om muntlig eksamen i historie Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen

Detaljer

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV

FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV FRA STYKKEVIS OG DELT SKOLEN I ET SYSTEMPERSPEKTIV SKOLEN SOM SYSTEM SKOLEN SOM SOSIO-TEKNISK SYSTEM SKOLEN SOM PRODUKSJONSSYSTEM BESTÅENDE AV DELER SOM ER GJENSIDIG AVHENGIGE DELENE UTGJØR EN HELHET SKOLEN

Detaljer

MUNTLIG EKSAMEN HISTORIE (Opplegget er basert på kriterier fra Akershus fylke) Informasjon om eksamen:

MUNTLIG EKSAMEN HISTORIE (Opplegget er basert på kriterier fra Akershus fylke) Informasjon om eksamen: MUNTLIG EKSAMEN HISTORIE (Opplegget er basert på kriterier fra Akershus fylke) Informasjon om eksamen: Forberedelsestid Tillatte hjelpemidler Veiledning Tid og sted for veiledning Eksamenstid Du har 24

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Grønt Flagg. Miljøvennlig og rettferdig forbruk

Grønt Flagg. Miljøvennlig og rettferdig forbruk Miljøvennlig og rettferdig forbruk Tidligere miljøprosjekter: o Resirkulering av plast, glass, metall, papir og restavfall. o Kunstprosjekter av resirkuleringsmateriale. o Kunnskap om miljøstasjoner og

Detaljer

Er det lagt til rette for eierskifter i Norge? Seminar om eierskifte Bodø 13. januar 2007 Inger Aarvig, NHO

Er det lagt til rette for eierskifter i Norge? Seminar om eierskifte Bodø 13. januar 2007 Inger Aarvig, NHO Er det lagt til rette for eierskifter i Norge? Seminar om eierskifte Bodø 13. januar 2007 Inger Aarvig, NHO NHO Norges største nærings- og arbeidsgiverorganisasjon 17.100 medlemsbedrifter med 450.000 årsverk

Detaljer

Etiske retningslinjer. Have a safe journey

Etiske retningslinjer. Have a safe journey Etiske retningslinjer Have a safe journey Nøkkelprinsipper Saferoad skal drive sin virksomhet etter sunne og etiske forretningsprinsipper. Vi skal sette høye krav til oss selv og være bevisst innflytelsen

Detaljer

Samfunnsfag 8. trinn 2011-2012

Samfunnsfag 8. trinn 2011-2012 Samfunnsfag 8. trinn 2011-2012 LÆRERVERK: Damm Undervisning Makt og menneske : Samfunnskunnskap 8, Geografi 8 og Historie 8 MÅL FOR FAGET: I henhold til Læreplanverket for kunnskapsløftet side 50-51 (Pedlex

Detaljer

CC BY: Prinsipprogram for. Meløy Venstre

CC BY:  Prinsipprogram for. Meløy Venstre CC BY: http://i1.no/0h2m/ Prinsipprogram for Meløy Venstre BSD: htp://i.no/ h p/ Et liberalt Meløy Et liberalt samfunnssystem består av fire bærebjelker: Demokratiet, rettsstaten, det sivile samfunn og

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Utdanningsavdelingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: Deres dato: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 07.03.2006 2006/4806 FM-UA Monica Elin Lillebø

Detaljer

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere Skritt 5 i målseningsprosessen: Mindset Nå har du satt mål, funnet ut av en handlingsplan og laget en tidslinje, du har funnet ut hva du trenger å lære deg for å få det til, og at du skal optimere miljøet

Detaljer

Næringslivets velferdspolitiske rolle

Næringslivets velferdspolitiske rolle Trygve Gulbrandsen, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Næringslivets velferdspolitiske rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat. 3. juni 2008, Institutt for samfunnsforskning.

Detaljer

Oppgaver knyttet til filmen

Oppgaver knyttet til filmen Mål Barnehage Gjennom arbeid med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen bidra til at barna - lytter, observerer og gir respons i gjensidig samhandling med barn og voksne - videreutvikler sin begrepsforståelse

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert KR-104 1 Etikk Kandidat-ID: 5434 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 KR-104 - generell informasjon Dokument Automatisk poengsum Levert 2 KR-104 V-15 Flervalg Automatisk poengsum Levert 3 KR 104 Skriveoppgave

Detaljer

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015

SENSORVEILEDNING INNLEDNING OPPGAVE 1 (A RETTSFILOSOFI) EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 SENSORVEILEDNING EXAMEN FACUTATUM, RETTSVITENSKAPELIG VARIANT HØST 2015 INNLEDNING Eksamensoppgaven består av tre deler, og det fremgår av oppgaveteksten at alle spørsmål skal besvares. Nedenfor følger

Detaljer

Impact Investing Gudleik Njå, Formål & Effekt, 14. april 2016

Impact Investing Gudleik Njå, Formål & Effekt, 14. april 2016 Impact Investing Gudleik Njå, Formål & Effekt, 14. april 2016 Agenda Hvordan har verden utviklet seg de siste årene? Mitt store forbilde Hans Røsling og the GapMinder Fra negativ screening til impact investing

Detaljer

Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av?

Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av? Makt Hva slags typer makt står bak mediene og hvilke konsekvenser har dette for hva slags innhold media preges av? Mediene er et dominerende og viktig medium i vårt moderne samfunn. Vi bruker forskjellige

Detaljer